Overlege May Olofsson, en pionér innenfor perinatal rusmiddelomsorg, her fotografert under perinataldagene i Bodø i fjor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overlege May Olofsson, en pionér innenfor perinatal rusmiddelomsorg, her fotografert under perinataldagene i Bodø i fjor"

Transkript

1 Kontaktorgan for Norsk Perinatalmedisinsk Forening Vol 17 Nr NPF-posten Gravide rusmiddelbrugere og deres børn Overlæge May Olofsson, Familieambulatoriet, Hvidovre hospital og Rigshospitalet, København Overlege May Olofsson, en pionér innenfor perinatal rusmiddelomsorg, her fotografert under perinataldagene i Bodø i fjor Gravide med rusmiddelproblemer og deres børn er både en obstetrisk- og pædiatrisk højrisikogruppe. De forskellige rusmidler i kombination med de gravide kvinders helbredstilstand, livssituation og livsstil fører ofte til komplicerede graviditeter og fødsler med øget morbiditet og mortalitet for børnene til følge. Graviditeterne er ofte uplanlagte, opdages sent, og terminsberegningen er usikker. Der er en øget forekomst af både tidlige og sene spontane aborter, misdannelser, intrauterin vækstretardering, asfyksi, præmatur fødsel, placentaløsning, præeclampsi og dødfødsel. Fødslerne er ofte kompliceret af langvarigt fødselsforløb med hyppig forekomst af perinatal asfyksi og indgreb som sectio, vacuumextraction, vestimulation m. m. Neonatalperioden er præget af de her nævnte komplikationer foruden af abstinenssymptomer, infektioner, medfødte alkoholskader m. m. Børnene har behov for observation og behandling i neonatalafdeling og er ofte langtidsindlagte. Den tidlige mor-barn-kontakt kan være vanskelig at etablere, dels betinget af barnets dårlige tilstand, dels betinget af moderens tilstand og belastede baggrundsforhold. Ydermere vokser mange af børnene op under meget utrygge og ustabile forhold, hvor de ikke får den kontakt, stimulation og omsorg, som er nødvendig for en normal udvikling. De dårlige opvækstvilkår kan forstærke konsekvensen af de medfødte skader for barnets videre udvikling. Børnene er i risiko for alvorlig fejludvikling, omsorgssvigt og overgreb, inklusiv seksuelle overgreb. Børn af mødre med rusmiddelproblemer har som udgangspunkt potentiale for normal udvikling. Disse børn ville blive helt normale, sunde børn og velfungerende voksne, hvis de ikke fra den (fortsettes side ) NPF-posten 2/2007

2 NPF-posten. Kontaktorgan for Norsk Perinatalmedisinsk Forening (NPF). ISSN Utkommer to ganger årlig. Redaktør: Seksjonsoverlege dr med Alf Meberg, Barnesenteret, Sykehuset i Vestfold HF, 3103 Tønsberg Tlf Opplag: 1000 eksemplar Trykkeri: Cicero Grafisk AS, Tønsberg Web-side: Fra redaktøren! Kjære leser! For 20 år siden ble de første norske perinataldagene arrangert på SAS-hotellet i Oslo. Det var stor spenning knyttet til stiftelsen av foreningen. Et stort flertall gikk inn for lover som gav foreningen en tverrfaglig profil fristilt fra profesjonsforeningene. Etter 20 år kan vel NPF konkludere med at dette var et fornuftig veivalg. Jubileumsmøtet i Bergen kommer til å understreke dette, med mange og engasjerte deltakere. I dette nummeret er frontoppslaget perinatal rusmiddelomsorg, beskrevet av en av pinérene i feltet: overlege May Olofsson. May arbeider ved Hvidovre Hospital og Rigshospitalet i Danmark, og har gjort det til en lisvoppgave å bedre omsorgen for disse vanskeligstilte mødrene og barna deres. Hun har et stort forfatterskap bak seg, og er med sin lange erfaring vel verd å lytte til. Neonatalsykepleierne markerer omsorgsverdiene i sitt fagfelt, med artikler om neonatalavdelinger som mor-barn vennlige og NIDCAP. Neonatalavdelinger over hele landet vurders nå i relasjon til WHO/ UNICEF-kriteriene for morbarn vennlig sykehus. Mange er allerede akreditert. Dette viser at slike avdelinger legger ned et stort arbeid for å ivareta foreldre-barn kontakt og stimulere amming. Moderne høyteknologisk nyfødtmedisin trenger en slik ramme. Det samme gjelder NIDCAP (Neonatal Individualized Developmental Care and Assessment Programme), eller på godt norsk: individualisert nyfødtomsorg. Barnet biologiske rytmer og behov tas hensyn til i pleie og medisinsk behandling. Avdelingen i Ålesund har vært pionérer i Norge på dette feltet, og fortjener stor anerkjennelse for sitt arbeid. Et annet pionérarbeid gjøres i Vestfold, hvor det nye nasjonale CP-registeret er knyttet til Habiliteringstjenesten. For å få dette til har professor Torstein Vik (tidligere redaktør for NPFposten), NTNU, Trondheim, og professor Lorentz Irgens, Medisinsk Fødselsregister, Bergen gjort et flott arbeid, sammen med daglig leder av registeret, Guro Andersen, Tønsberg. Det er nå av vital betydning at fagmiljøene landet over regis- Tidenes værste CV-tabber Det kan være vanskelig å lage den perfekte CV. I fall du skal søke jobb har du her noen eksempler på hva du ikke bør anføre på din CV. Careerbuilders. com har benyttet seg av analyseselskapet Harris Interactive for å samle inn de sprøeste tingene personal- og toppsjefer har opplevd i søkerbunkene til jobber de har utlyst. Dette fant de: Kandidater som: la ved et brev fra sin mor skrev CV på lysblått papir med teddybjørn-bord rundt forklarte at han hadde vært arbeidsledig i tre måneder med en sorgreaksjon etter at katten hans døde spesifiserte at han ikke kunne jobbe fredag, lørdag og søndag ettersom helgen var hans mulighet til å drikke alkohol sendte bilde av seg selv i heiagjenlederkostyme tegnet en bil på en serviett, la den ved søknaden, og skrev at bilen var en presang til sjefen om han ble ansatt nevnte alligator-titting som en av sine hobbyer tok med at søsteren hennes hadde vunnet en jordbærspisekonkurranse skrev at han jobbet godt når han var naken som forklarte et fengselsopphold med setningen Vi stjal en gris, men det var en veldig liten gris. Kilde: article ece n trerer og rapporterer sine kasus til registeret. Først da blir den vitenskaplige verdien slik den skal være. Alf Meberg n 2 NPF-posten 2/2007

3 NPF-posten 2/2007

4 Brev fra lederen! Kjære perinatalere! Det er en utvikling i alt. I år fyller Medisinsk Fødselsregister (MFR) 40 år, og dette skal behørig markeres under perinataldagene til høsten. MFR har i disse årene sendt ut perinatale dataoversikter riktignok i ettertid av stor viktighet for vårt arbeid. Man trodde kanskje i starten etter thalidomid tragediene at miljøovervåking for tidlig alarm skulle bli det viktigste for registret, men slik gikk det ikke. Riktignok har overvåking med tanke på å oppdage økning i misdannelser vært viktig, men neppe det MFR vil bli husket for. For oss perinatalere har det vært viktigere at MFR kunne sammenstille perinatale data fra hele landet og koble dette til andre registre, f eks dødsårsaksregisteret. Det har derfor vært mulig å få ut skreddersydde data for forskning i MFR og for andre på utsiden av registret - av uvurderlig viktighet nasjonalt og internasjonalt. Jeg sitter her in the middle of nowhere og ser på data fra MFR for 1967 vedrørende fødsler og fødesteder i Nordland. Totalt ble det for 40 år siden født 4770 barn i Nordland. Den gang var det fødeavdelinger ved syv sykehus: Narvik (564 fødte), Stokmarknes (567), Gravdal (300), Bodø (1036), Mo i Rana (142), Vefsn (348) og Sandnessjøen (301). Spredt rundt i fylket fantes 16 fødestuer, størst var Mo fødehjem med 529 fødsler. I alt ble 182 født hjemme. Fødselstallet for hele landet var den gang I siste rapport fra MFR (2004) fremgår det at det da ble født barn i Norge, herav 2604 med bosted Nordland. Fødselstallet i Nordland ble redusert til vel 3000 pr år mot slutten av 70-årene. I de senere årene har det skjedd en ytterligere nedgang. Vi tror imidlertid at den økonomiske oppgang og optimisme vi nå ser i befolkningen vil øke barnetallet annet kan man vanskelig tro. I Nordland er det i dag to fødestuer tilbake som ønskes nedlagt og to fødeavdelinger er i ferd med å få status som fødestuer. For hele landet var perinatal død 1967: 20.7/1000 fødte. I 2004 er denne raten redusert til 4.5 således en betydelig reduksjon i mortalitet over 40 år. Ser vi derimot på antall fødte med fødselsvekt g, fødes det i dag relativt sett like mange barn med veldig lav fødselsvekt: 1967: 705 (1.0%), 2004: 611 (1.0%). Det er mange forklaringer på at perinatal død er betydelig redusert. Svangerskapsomsorg og fødselshjelp er forbedret med spesielt søkelys på seleksjon og risiko. I de siste årene er elektronisk fosterovervåking under fødsel kommet i miskreditt fordi den er med på å øke antall operative forløsninger. Fødsel har vært satt i fokus, og de gravide er i dag langt bedre informert og forberedt på fødsel og hva dette medfører takket være omsorg fra jordmor i svangerskapsomsorgen. Ultralydundersøkelse er kommet til og sikrer terminbestemmelse bedre enn den gamle Negels metode. I 40-årsperioden er det vokst frem en ny spesialitet nyfødtmedisin. Intensiv behandling av for tidlig fødte og syke nyfødte var omtrent non existent for 40 år siden. I dag reddes langt de fleste. For prematurt fødte har økt bruk av antenatale steroider til mor, surfaktant, bedre monitorerings- og behandlingsutstyr, bedre neonatalsykepleie og en rekke andre tiltak ført til at langt flere av de aller minste overlever. (fortsettes side 18) NPF-posten 2/2007

5 Gravide rusmiddelbrugere (fortsatt fra side ) tidlige fosteralder og i alle udviklingsfaser blev udsat for en mængde forskellige faktorer, som skader deres sundhed og udvikling. Derfor kan samtlige af de her nævnte skader på børnene forebygges, hvis man fra helt tidligt i graviditeten får kontakt med gravide, som har forbrug af alkohol eller andre afhængighedsskabende stoffer og medikamenter og kan yde dem relevant behandling og støtte på tværfaglig basis. Børns trivsel og udvikling er multifaktorielt bestemt, men det er muligt at katagorisere risikofaktorerne, så det bliver muligt på en målrettet og systematisk måde at reducere risikofaktorerne i en grad, som kommer børnene til gode og bedrer deres prognose. Familieambulatoriet ved Hvidovre hospital og Rigshospitalet i København har udviklet en tværfaglig interventionsmodel med det formål at forebygge rusmiddelrelaterede skader hos børn. Visitationen til Familieambulatoriet er åben, således at gravide kan komme i behandling direkte fra gaden og uden ventetid. Lægehenvisning er ikke nødvendig. Den gravide tilbydes hospitalsindlæggelse og substitutionsbehandling med metadon og/eller fenemal. Hun kan være indlagt så længe, som hun ønsker det. Hvis hun afviser tilbud om indlæggelse. ses hun i Familieambulatoriet én gang om ugen og efter behov. Hun undersøges for infektionssygdomme og behandles ved behov. Hun sikres en god kost, jern - og vitamintilskud, og samtaler med socialrådgiver og psykolog foruden svangreundersøgelser hos læge eller jordemoder én gang ugentlig. Familieambulatoriet etablerer kontakt med socialforvaltningens familieafsnit og andre relevante instanser uden for hospitalet med henblik på at drøfte, hvilke hjælpeforanstaltninger, der skal etableres til familien, med fokus specielt på det ventede barns behov. Hermed sikres, at relevant og sufficient hjælp og støtte til barnet og familien står parat, så snart barnet er udskrivningsklar efter fødslen Barnet indlægges umiddelbart efter fødslen til observation og behandling i neonatalafdeling, såfremt barnet inden for de sidste 3 uger har været eksponeret for rusmidler og/ eller afhængighedsskabende medikamenter, eller barnets tilstand indikerer indlæggelse i neonatalafdeling. Indlæggelsestiden afhænger af barnets videre tilstand og hvilke rusmidler og medikamenter, barnet prænatalt har været eksponeret for. Moderen indlægges efter fødslen i barselsafdeling, hvor hun fortsætter sin egen behandling samt hjælpes og støttes i kontakten med og omsorgen for barnet. Moderen opfordres til at være indlagt, så længe barnet har et indlæggelsesbehov, uanset hvad de sociale planer i øvrigt er. Moderen må gerne amme, hvis hun er rusmiddel og medicinfri (hun kan dog ikke forhindres i at amme, hvis hun insisterer på at amme). Moderen tilbydes antikonception etableret, før hun udskrives fra hospitalet. Hvis barnet skal udskrives til en plejefamilie, tilbydes plejeforældrene at blive medindlagt sammen med barnet i børneafdeling med det formål at lære barnet at kende og give mulighed for tidlig tilknytning samt at få rådgivning og vejledning i, hvordan et barn med denne problematik bedst varetages. Når barnet er udskrevet fra hospitalet, følges barnets trivsel og udvikling i de 6 første leveår regelmæssigt hos læge og psykolog i Familieambulatoriet, uanset hvor barnet er udskrevet til. Undersøgelsernes formål er tidligst muligt at opdage begyndende fejludvikling og/ eller helbredsmæssige problemer og/eller omsorgssvigt tidligt nok til, at det er muligt at nå at intervenere i tide. Formålet med børneundersøgelserne er at sikre, at hjælpeforanstaltninger løbende er afpasset efter barnets helbredstilstand, udviklingsstatus og omsorgssituation. Børneundersøgelserne udgør således et væsentligt grundlag for socialforvaltningens vurdering af barnets og familiens behov. Familieambulatoriet afholder regelmæssigt tværfaglige konferencer med socialforvaltningens familieafsnit og andre instanser. Familieambulatoriet har med denne metode reduceret antallet af for tidligt fødte børn, børn med lav fødselsvægt, med asfyksi, misdannelser, infektioner og abstinenser. Derudover er børnene sikret opvækst i velordnede forhold uden rusmiddelproblemer foruden sikret et professionelt netværk, som forebygger fejludvikling, omsorgssvigt og overgreb. Børnenes prognose er således forbedret i betydelig (fortsettes side 8) NPF-posten 2/2007

6 Nasjonalt register for cerebral parese Overlege Guro Andersen ved Habiliteringstjenesten i Vestfold er daglig leder for det nyopprettede nasjonale registeret for cerebral parese I et pilotprosjekt ved Habiliteringssenteret i Vestfold registrerte man fra 2003 til 2006 barn i Norge med cerebral parese (CP) født i årene Helse- og omsorgsdepartementet påla i bestillerdokumentet for 2005 alle de regionale helseforetakene å etablere et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister. Evalueringen av pilotprosjektet lå til grunn for at Sosial og Helsedirektoratet i brev av 6. januar 2006 støttet etableringen av et Nasjonale medisinske kvalitetsregister for Cerebral parese i Norge (CPRN) i Helse Sør. Habiliteringssenteret i Vestfold fikk ansvaret for den daglige driften. Registeret skal være et helseregister i grenseland mellom kvalitetsregister og sykdomsregister. Det skal kunne overvåke forekomsten av CP, samt vise kvaliteten på perinatalmedisinen i Norge. Videre skal det kunne vise kvaliteten på omsorgen for og habiliteringstilbudet til barn med CP. Målet er å registrere alle barn i Norge med CP ved diagnosetidspunktet, ved 4-5 års alder og ved 1-2 tidspunkt senere i barnealderen. CPRN skjemaene er revidert fra pilotprosjektet, men er fortsatt basert på skjemaet til Surveillance of Cerebral Palsy in Europe (SCPE) slik at informasjonen blir sammenlignbar med andre europeiske land. CPRN er knyttet opp mot Medisinsk Fødselsregister. Det kreves fortsatt informert samtykke fra foreldrene. Skjemaene ble sendt ut til kontaktpersonene, etablert via pilotprosjektet, i hvert fylke, i mars Man startet den nye registreringen av barn født fra og med For de med nydiagnostisert CP fra og med mars 2007, skal skjemaet 1. gangsregistrering fylles ut, for de andre Registrering ved 5 år. Skjemaene og informasjon ligger i elektronisk versjon på og på CP foreningens hjemmesider De første resultatene fra pilotprosjektet er nå bearbeidet og akseptert for publikasjon i European Journal of Pediatric Neurology. Forekomsten av CP i Norge var 2,1 per 1000 levende fødte, i hovedsak lik den som er rapportert i andre studier NPF-posten 2/2007

7 Gode journalnotater Smerten i ryggen kommer når pasienten ligger utstrakt med begge ben på ryggen Pasienten har konstatert en betydelig bedring hvis han legger seg direkte over på magen Pasienten har det bra så lenge hun ikke har det dårlig Behandlende lege på kirurgisk avdeling har tatt hånd om knærne og sendt dem på røntgen Lymfekjertelen sendes samme dag som pasienten i taxi til Oslo Pasienten er informert om obduksjonsresultatet Pasienten er bevisstløs ved undersøkelsen, men sier at han har det bra Har fått kløe over hele kroppen, men ellers ingen steder For øvrig henvises til originaljournalen, som ikke lenger eksisterer I dag til frokost får pasienten akutt diaré Lungene høres rene ut, og kan sendes hjem Poengterer at det er viktig at pasienten holder seg ren mellom føttene For sikkerhets skyld fjerner man fingeren, for å kostatere at det ikke er noen benskade Pasienten er gravid i 19. måned 56-årig kvinne henvist fra skadestuen. Falt under kravletur og slo høyre 2. finger Kontakter kommunen med hensyn til tilskudd til nye gener Passer sitt arbeid som bestemor for Sandra på 8 mndr og 10 dager og 7 fortenner Henvisning til barnepoliklinikk fra allmenpraktiker: Nå har foreldrene blitt seponert. Det er derfor behov for inhalasjon hos begge foreldrene. Schmekkerscintigrafi: Svar foreligger ikke. (red: ny betegnelse for Meckel-scintigrafi?). Blodprøver med fredelig infeksjonsstatus med CRP på 900 og ikke forhøyede hvite blodlegemer Pasienten har problem med at hun hyppig tisser i busken når hun ler n (Surveillance of Cerebral Palsy in Europe (SCPE) Collaborative Group 2000, Normark E 2001, Meberg A 2004, Blair E 2006, Himmelmann K 2006). Fordelingen av undertyper var også svært lik det som er rapportert fra andre studier (Himmelmann K 2006, Chan H 2005, Watson L 1999) med 33% (96/294) spastisk unilateral (hemiplegi), 49% (143/294) spastisk bilateral (diplegi eller kvadriplegi), 6% (19/294) dyskinetisk CP og 5% ( 15/294) ataxi. Hos 7 % (21/294) var undertypen ukjent. Median alder ved diagnose var 15 måneder (0-100 måneder). Av 290 barn med registrert grovmotorisk funksjon kunne 211 (71%) gå med eller uten hjelpemidler. Syttito prosent hadde ett eller flere tilleggshandikap (alvorlig nedsatt syn, alvorlig nedsatt hørsel, psykisk utviklingshemming, epilepsi eller meget utydelig eller ingen tale). Den kliniske informasjonen ble koplet til medisinsk fødselsregister hos 265 barn. Vel halvparten (53 %) var født til eller over termin, mens 12 % var født før uke 28. Generelt i den norske befolkning er kun 0,9% født før uke 28 (Medical Birth Registry 1998). En lavere andel barn (38%) med spastisk bilateral CP var født til eller etter termin enn barn med andre undertyper (68 %). Videre fant vi at 53% av barna med CP hadde fødselsvekt 2500g sammenlignet med 95% i befolkningen generelt (Medical Birth Registry 1998). En høyere andel av barna med dyskinetisk CP hadde lav Apgar score (0-3) ved 1 og 5 min sammenlignet med alle andre undertyper. Alvorlighetsgraden av grovmotorisk funksjonshemming var ikke assosiert med fødselsvekt eller gestasjonsalder, men med fallende Apgar score ved 1 og 5 min. Alvorlighetsgraden av finmotorisk funksjonshemming økte derimot med økende gestasjonsalder, økende fødselsvekt og fallende Apgar score ved 1 og 5 minutter. Materialet burde gi et godt utgangspunkt for videre forskning i forhold til årsaker og årsakssammenhenger når det NPF-posten 2/2007 7

8 gjelder CP. Til tross for mangeårig forskning har man imidlertid svært begrenset kunnskap om årsaker og risikofaktorer for CP, og bare et fåtall av disse kan forebygges (Blair 2006, Nelson 2003, Odding 2006, Hagberg 2001, Himmelmann 2005). Nye hypoteser og mer omfattende studier er nødvendig om man skal komme videre på dette området (Nelson 2003). En slik ny hypotese er at man i stedet for å søke etter enkeltårsaker, bør studere CP som resultat av en kaskade av hendelser (Keogh 2006, Blair 2006). En typisk risikofaktor er lav Apgar score ved fødselen, en indikator på oksygenmangel under fødselen (fødselsasfyksi). Det kan imidlertid være flere årsaker til en slik fødselsasfyksi, f. eks. placentaløsning, komplisert fosterleie, intrauterin veksthemning, flerlinger, eller sykdom hos mor før eller under svangerskapet. En tilnærming som innebærer at årsakene til CP er en kaskade av uheldige hendelser, vil kunne påvise flere tidspunkt der man kan intervenere for å forhindre utviklingen av en permanent skade (Blair 2006). Dette er forhold vi ønsker å studere videre. Guro Andersen Himmelmann K, Bechung E, Hagberg G, Uvebrandt P. Gross and fine motor function and accompanying impairments in cerebral palsy. Dev Med Child Neurol 2006; 48: Himmelmann K, Hagberg G, Beckung E, Hagberg B, Uvebrandt P. The changing panorama of cerebral palsy in Sweden. IX. Prevalence and origin in the birth-year period Acta Paediatr 2005; 94: Keogh JM, Badawib N. The origins of cerebral palsy. Curr Opin Neurol 2006; 19: Meberg A, Broch H. Etiology of cerebral palsy. J Perinat Med 2004; 32: Medical Birth Registry of Norway, Annual Report 1997; Bergen 1998 Nelson KB. Can we prevent cerebral palsy? New Engl J Med. 2003; 349: Normark E, Hägglund G, Lagergren J. Cerebral palsy in Southern Sweden I. Prevalence and clinical features. Acta Paediatr 2001; 90: Odding E, Roebroeck ME, Stam HJ. The epidemiology of cerebral palsy: Incidence, impairments and risk factors. Disabil Rehabil 2006; 28: Surveillance of Cerebral Palsy in Europe (SCPE) Collaborative Group, Surveillance of cerebral palsy in Europe: a collaboration of cerebral palsy surveys and registers, Dev Med Child Neurol 2000; 42: n Gravide rusmiddelbrugere (fortsatt fra side 5) er således forbedret i betydelig grad, og den negative sociale arv er dermed brudt i denne risikogruppe. Familieambulatoriets model kan let etableres ved de store sygehuse og kan anvendes over for alle gravide med alvorlig psykosocial problematik og deres børn (psykisk syge, udviklingshæmmede, teenagers, voldsramte, alkohol- og stofafhængige m. fl.). Litteratur For supplerende læsning henvises til:kari Killen og May Olofsson: Sårbare Barn. Kommuneforlaget, Oslo, 2003 Sundhedsstyrelsen i Danmark 2005: Omsorg for gravide og småbørnsfamilier med rusmiddelproblemer. En metodebeskrivelse fra Familieambulatoriet ved Hvidovre hospital og Rigshospitalet. n Referanser 1. Andersen GL, Irgens LM, Haagaas I, Skranes JS, Meberg AE, Vik T. Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severity. Eur J Pediatr Neurol 2007 Jun 14; [Epub ahead of print] 2. Blair E, Watson L. Epidemiology of cerebral palsy. Semin Fetal Neonatal Med 2006; 11: Hagberg B, Hagberg G, Beckung E, Uvebrandt P. Changing panorama of cerebral palsy in Sweden. VIII. Prevalence and origin in the birth year period Acta Paediatr. 2001; 90: NPF-posten 2/2007

9 Inngifte og konsekvenser for barnas helse opprinnelse er inngifte sjeldent forekommende, men det var vanligere for noen tiår tilbake. Spesielt gjelder dette tremenningekteskap. Hos de med norsk opprinnelse er 0,1% av foreldreparene søskenbarn og 0,4% tremenninger (i tiden fra 1967 til 2005). Inngifteekteskap mellom personer som er tremenninger eller nærmere beslektet - er utbredt i store deler av verden, spesielt i Midt-Østen, Nord-Afrika og Sør-Asia. Det forekommer sjelden i Norge i dag, men var langt vanligere for noen generasjoner tilbake. Inngifte medfører økt risiko for sykdom og dødsfall hos barna. Folkehelseinstituttet publiserte i mars 2007 en forskningsrapport om inngifte i Norge. Rapporten kartlegger både utbredelsen av inngifte og de medisinske konsekvensene for barna. Analysene er gjort på grunnlag av data fra Medisinsk fødselsregister, Statistisk sentralbyrå, Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret. Vi har hatt tilgang til data for alle som er født i Norge fra 1967 og frem til Norge er det eneste land i verden som registrerer slektskap mellom foreldrene hos alle barn som fødes. Dette er hovedfunnene: Utbredelse av inngifte I Norge er inngifte mest utbredt blant personer av pakistansk opprinnelse. Hos førstegenerasjonsinnvandrere fra Pakistan er 43,9% av alle barn født av foreldre som er søskenbarn, og den totale inngifteandelen er på 54,4%. Blant etterkommere av førstegenerasjonsinnvandrere fra Pakistan er andelen søskenbarnpar 35,1%, og den totale inngifteandelen 46,5%. Inngifteandelene er altså noe lavere enn hos foreldregenerasjonen. Inngifte-andelene ser ut til å være på vei ned i den norsk-pakistanske befolkningen, både hos førstegenerasjonsinnvandrere og etterkommere. Inngifte er også forholdsvis vanlig blant personer med opprinnelse i Tyrkia, Irak, Iran, Sri Lanka, Marokko og Somalia. Hos personer med norsk Medisinsk risiko ved inngifte Inngifte medfører økt risiko for dødfødsel, spedbarnsdød og medfødte misdannelser. I tillegg er det en økt dødsrisiko helt opp til voksen alder hos barn av inngiftede foreldre. For barn i søskenbarnekteskap er risikoøkningen i følgende størrelsesorden: - Dødfødsel: 60% - Spedbarndsdød (dødsfall i første leveår): 150% - Medfødte misdannelser: 100% - Dødsfall fra fylte ett år og opp til voksen alder: 75% Disse funnene er statistisk sikre, og ikke resultat av tilfeldige variasjoner. Når det gjelder medfødte misdannelser, har vi bare data for de misdannelsene og sykdommene som er synlige ved fødselen. Vi mangler data for sykdommer som kommer til syne senere i livet. Betydningen av inngifte for folkehelsen Siden inngifte er sjelden i befolkningen som helhet, betyr inngifte lite for folkehelsen i Norge. Det er imidlertid en viktig årsak til sykdom og død (fortsettes side 12) NPF-posten 2/2007

10 Mor-barn-vennlig neonatalavdeling Undervisningssykepleier Elin Hjorth-Johansen Rikshospitalet I 1998 utarbeidet Verdens Helseorganisasjon og UNICEF ti krav og et evalueringsverktøy slik at føde- og barselavdelinger kunne godkjennes som Babyfriendly hospital i Norge heter dette Mor-barn-vennlig initiativ. Hensikten var å gjøre føde- og barselavdelingene mer tilpasset mors og barnets behov, og dermed også å gjøre avdelingene mer ammevennlige. De ti kravene er nå tilpasset til neonatalavdelinger av Nasjonalt kompetansesenter for amming og fra og med 2005 ble det mulig for neonatalavdelingene bli godkjent. Trinnene er gode rammer for å sette opp egne prosedyrer for amming i den enkelte neonatalavdeling. De følger ammeprosessen fra før barnet er født og til utskrivelse. I mai 2007 er det 12 av 21 neonatalavdelinger som er godkjent og 4 avdelinger jobber med implementeringen av de ti kravene. Rikshospitalets neonatalavdeling ble godkjent som mor-barn-vennlig avdeling i januar Implementeringen ble gjennomført som et prosjekt der en fagutviklingsstilling (30%) ble prioritert til formålet, og det ble nedsatt en prosjektgruppe i avdelingen. Jeg beskriver i denne artikkelen noen hovedtrekk i kravene som stilles, og litt om Rikshospitalets erfaringer med prosessen. I en neonatalavdeling er utfordringene i forhold til amming større enn i en barselavdeling. Det er dermed svært nyttig for neonatalavdelinger å ha kvalitetssikrede rutiner, plan for opplæring og praktiske prosedyrer for å hjelpe mor og barn til å mestre ammingen. Det første av de ti kravene er nettopp å ha en prosedyre med tiltak for hele prosessen fra før fødsel til utskrivelse. Figur 1 viser kortfattet hva de ti kravene inneholder. Hvert krav har Rikshospitalet beskrevet grundig og delt inn som kapitler i en ammeprosedyreperm. På denne måten kan sykepleieren slå opp og lett finne det området som er aktuelt. En viktig forutsetning for å hjelpe mødre og barn er god ammekunnskap hos personalet. I trinn 2 er det krav om at personalet har fått teoretisk og praktisk opplæring. Kunnskapen om amming var varierende i vår personalgruppe før godkjenningen. Vi arrangerte derfor en obligatorisk dag med kurs og opplæring i ammeveiledning, både teoretisk og med praktiske øvelser i små grupper. Dagen var lagt opp med tanke på at både intensivpasientene og de friskeste pasientenes behov skulle dekkes. For eksempel var ammefremmende tiltak for ekstremt premature og pumpeveiledning trukket inn i forhold til de sykeste, og praktiske tips om ammestillinger og sugetak trukket inn for barna som var i ammetreningsfasen. Tilbakemeldingen på dette var at alle opplevde å lære noe som var til nytte i sin situasjon. Vi hadde også som krav at personalet skulle lese Håndbog i vellykket amning fra Sundhedsstyrelsen i Danmark. Dette er en bok som anbefales fordi den gir en meget god bakgrunnsforståelse for hvorfor amming og morsmelk er viktig og den kan skape en positiv holdning hos personalet til å ammeveilede. En plan for opplæring av nyansatte er også påkrevet, 10 NPF-posten 2/2007

11 de blir derfor kurset og får i tillegg et eksemplar av ammeprosedyren. I avdelingen blir de fulgt opp av kontaktsykepleier som skal gå gjennom et skjema for å kvalitetssikre at nødvendig veiledning om amming finner sted. Informasjon til mødrene bør være både skriftlig og muntlig. Det må tas hensyn til at stress og ammehormoner kan påvirke morens evne til å oppfatte og huske informasjon. Vi har derfor utarbeidet mye skriftlig informasjonsmateriale. Den første brosjyren mor får, hvis hun ønsker å amme, omhandler hvorfor morsmelk er viktig, hvordan hun skal pumpe og hvordan hun kan starte ammingen av sitt syke barn. Hun får også en brosjyre om håndmelking der det står beskrevet hvordan og hvorfor dette gjøres. Noen mødre opplever problemer med melkeproduksjon eller brystproblemer. Disse mødrene får informasjonsskriv med tiltak som kan løse det aktuelle problemet. I tillegg til dette har vi laget foldere som beskriver amming av premature, bruk av brystskjold og tvillingamming. Ved å bruke mye skriftlig informasjon i tillegg til muntlig veiledning har vi klart å sikre kvaliteten på informasjonen sykepleieren gir og vi unngår at viktige tiltak kan bli glemt. Utarbeidelsen av prosedyrer i forhold til direkte ammeveiledning, som i hovedsak er beskrevet i krav 4 til 9, har gitt oss ny kunnskap og rutiner på enkelte områder. Prosedyrene er basert på litteratur anbefalt av Nasjonalt kompetansesenter for amming for å kvalitetssikre innholdet. Et eksempel på område vi har fått nye rutiner på er amming av premature. Vi har utarbeidet Det lille ammehjulet som fokuserer på ammefremmende tiltak til de ekstremt premature og de sykeste barna. Andre områder har vært selvregulering, pumpeveiledning og bruk av brystskjold. Dessverre er optimal praksis ikke oppnålig. Et eksempel er under punktet med hud mot hud kontakt. Her ville det vært ideelt med kangaroocare der mor er hos barnet hele døgnet. Dette har vi ikke lokaler til å gjennomføre. I stedet har vi måttet nøye oss med lenestoler i avdelingen for de som er avhengig av overvåkning, og tubetopp til bæring hud mot hud for de barna som er stabile. I tillegg finnes en mulighet for mor og barn å være sammen de siste dagene av oppholdet i et eventuelt ledig uterom. Å jobbe med implementeringen har lært oss at det hele tiden er viktig å tenke på hvilke muligheter som finnes i avdelingen. Vi gjør det beste ut av situasjonen og nærmer oss på den måten det optimale. Det er viktig å ha en kontinuerlig tiltakskjede fra før fødsel til utskrivelse. Dette innebærer et godt samarbeid med observasjonsposten, fødeavdelingen, barselavdelingen og helsestasjonene. I forbindelse med dette har Rikshospitalet derfor laget et informasjonsalbum med bilder til bruk ved samtaler med mor på observasjonsposten. I forhold til barselavdelingen jobber vi med å samkjøre informasjon og å bedre samarbeidet rundt permisjon av barn til deres avdeling. Når det gjelder helsestasjonene, inviteres disse med på utskrivningssamtale hvis barnet er prematurt, men også ved andre spesielle situasjoner. I tillegg har vi hvert halvår NPF-posten 2/

12 temadag med helsestasjonene i Asker og Bærum for å opprettholde et godt samarbeid. Gjennomføringen av prosjektet har vært lærerikt med gode tilbakemeldinger og økt interesse for amming. For øvrig har mye av informasjonsmateriellet vist seg å være til stor nytte, og kunnskapsnivået generelt er bedret. En utfordring på sikt blir å opprettholde interessen, og å holde kunnskapen ved like hos personalet som jobber mest med direkte ammeveiledning i siste fase av oppholdet. Det er ofte de minst erfarne sykepleierne som har de friskeste barna, og det blir dermed de som jobber med amming som er såpass erfaringskrevende. Etter ett og et halvt år som mor-barn-vennlig avdeling ser vi at det å holde kvaliteten oppe, er avhengig av at vår ressursgruppe for amming har et jevnlig fokus på amming. Derfor har vi møter der oppfølging av prosedyrens tiltak og eventuelle nye utfordringer og forbedringer blir tatt opp. Forhåpentligvis vil det å følge de ti mor-barn-vennlige kravene som neonatalavdeling gjøre ammeveiledningen bedre og øke ammefrekvensen. For å se den virkelige effekten må det gjennomføres et forskningsprosjekt. Mer informasjon om de 10 trinnenes originale form finnes på nettsiden til Nasjonalt kompetansesenter for amming: velg ammesenteret under rubrikken enhet/område. n Inngifte og konsekvenser... (fortsatt fra side ) hos barn i de landgruppene hvor inngifte er utbredt. I de landgruppene hvor inngifte er utbredt, gjør inngifte at den samlede sykeligheten og dødeligheten hos barna blir noe høyere enn gjennomsnittet. Barn av ubeslektede foreldre i disse landgruppene ser imidlertid ut til å ha like lav risiko som barn i andre landgrupper. Man må alltid ha klart for seg at de fleste barn i inngifteekteskap er friske og helt normale. Sykdom og død rammer kun et lite mindretall av dem. Fra Rapport 2007:2 Inngifte i Norge. Omfang og medisinske konsekvenser. Pål Surén, Andrej Grjibovski, Camilla Stoltenberg. Publisert , oppdatert: , 14:01. n Kommende perinataldager Neste år har NPF gått i samarbeid med den internasjonale foreningen mot dødfødsler (International Stillbirth Alliance) om et stort arrangement i Oslo. Dette vil markere foreningens internasjonale profil på en fin måte. I 2009 er det imidlertid igjen duket for tradisjonelle perinataldager, da i Tønsberg. Men deretter er ordreboken for perinataldagene åpen. NPF utfordrer de lokale perinatalmedisinske fagmiljøene, ikke minst perinatalkomiteene, om å søke å få perinataldagene til sitt miljø. Oppgaven er overkommelig: NPFs styre står for det faglige programmet, postutsendelser m m, foreningens kongressbyrå tar imot påmeldinger, hotell-reservasjoner etc, mens det sosiale programmet blir den viktigste oppgaven for den lokale arrangøren. Meld din interesse for NPFs styre! n Reisestipend 2007 Norsk Perinatalmedisinsk Forening avsetter årlig kr til reisestipender for jordmødre, neonatalsykepleiere, leger og andre som har vært medlem av foreningen i minst to år, og deltatt på minst ett årsmøte (Perinataldagene). Det deles ut maksimalt kr 6000 per stipend. Stipendiene utbetales etterskuddsvis mot regning og originalkvitteringer for utgifter forbundet med studieoppholdet/kurs etc. Reiser til internasjonale møter, kurs og kongresser eller studieopphold ved sykehus i utlandet prioriteres. Stipendmidlene forutsettes brukt til dekning av kursavgift, reise og oppholdsutgifter. Søknad sendes: Eva Tegnander, Nasjonalt Senter for Fostermedisin, Kvinne-barn-senteret, St Olavs Hospital, 7006 Trondheim innen 1. desember n 12 NPF-posten 2/2007

13 NIDCAP ved Neonatal Intensivseksjon, Barneavdelinga, Ålesund Sjukehus Neonatalsykepleier Unni Tomren Individualisert omsorg - pleie og medisinsk behandling tilpasses barnets behov, og påvirker holdningene til personalet NIDCAP (Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program) kan på norsk oversettes til utviklingstilpassa neonatalomsorg. Det er et omsorgsprogram basert på barnets utvikling og adferd. Programmet er spesielt beregnet på premature barn. Metoden er utvikla ved Children s Hospital, Harvard Medical School, Boston. Psykologen Heidelise Als står bak utviklinga av dette programmet. NIDCAPmetoden bygger på kunnskapen om hjernens suksessive modning og den synaktive modellen om barnets utvikling. Man ser at det premature barnet er kompetent i et tilpasset miljø, dvs. livmora. NIDCAP er både et instrument for å bedømme barnets modenhet og et omsorgsprogram for å tilpasse pleien og miljøet til barnet. Dette gjøres blant anna ved hjelp av adferdsobservasjoner, der man ser barnets reaksjoner på pleie, miljø og hvor barnet er i sin utvikling. Man finner barnets styrke og sårbarhet, og foreslår pleie og miljøtiltak ut fra dette. Tilknytnings prosessen starter tidlig og lettes ved at foreldra ses som barnets viktigste omsorgsgiver og deltar aktivt i omsorgen for barnet. Erfaringer med prematurfødte barn viser at de har en høyere andel nevrologiske skader enn andre barn. Til de større nevrologiske skadene hører cerebral parese, mental retardasjon, større syns- og hørselskader. Til de mindre nevrologiske skadene hører oppmerksomhets, konsentrasjons- og adferdsproblemer. Innenfor denne gruppen barn er det en større andel barn med ADHD enn i resten av befolkningen. Både nyere og eldre forskningsresultater innen NIDCAP-programmet er positiv. Forskningen viser at barna trenger kortere tid med pustestøttende tiltak, de vokser bedre og reiser fortere hjem. Det er mindre forekomst av hjerneblødning og kronisk lungesykdom. Barna har bedre motorisk utvikling. Samspillet mellom foreldre og barn er også bedre. Ved Neonatal Intensivseksjon, Ålesund Sjukehus ble vi kjent med NIDCAP metoden høsten Med en positiv ledelse i ryggen både medisinsk og pleiemessig, kom vi raskt i gang med miljøendringer for å lage et miljø som er mest mulig likt tilværelsen i livmora. Derfor begynte vi med demping av lys, kuvøsedekke, sengehimmel og reiring med mer. Videre satte vi fokus på blodprøvetakingsrutinene våre. I samarbeid med laboratoriet ble prosedyrer endra. Vi tar ingen rutineprøver lenger og det er selvsagt med smertelindring forut for smertefulle inngrep som for eksempel blodprøvetaking. Sykepleierne tar venøse prøver til tidspunkt som passer barnet. Dette har resultert i at vi tar 70-80% mindre prøver i dag enn tidligere, og vi tar bare arterielle eller venøse blodprøver. Vi er nå 5 NIDCAP-utdanna sykepleiere ved avdelinga. En NPF-posten 2/

14 neonatolog har nettopp som den første i Norge starta utdanninga. NIDCAP-observatørene har avsatt 1 dag per uke til å arbeide med NIDCAP-relatert arbeid. De foretar observasjoner av de minste barna(under uker ga) og prøver å følge disse gjennom oppholdet. Foreldra til de små premature(under 34 uker ga) får en NIDCAP samtale i starten av oppholdet. Videre har vi undervisning av alle ansatte, nyansatte får eget undervisningsopplegg, både teoretisk og praktisk. Og hospitanter/studenter får undervisning i den grad det er praktisk mulig. Interessen og kunnskapen i hele staben har vokst og vi ser en tydelig holdningsendring i hvordan vi forholder oss til barnet og familien. NIDCAPobservatørutdanning er krevende, veldig interessant og varer 1,5-2,5 år. Dessverre er det ingen automatikk i at vi får lønnskompensasjon for videreutdanninga, til tross for økt kompetanse og ansvar. Er dette noe NSF kan arbeide fram for godkjenning? Skal det være opp til hvert sykehus hvordan og om en skal gi økt lønn. Vi har tatt imot mange hospitanter for veiledning, mest innenfor NIDCAP og venøs blodprøvetaking. Dette ønsker vi å fortsette med. Vår videre målsetning er å danne et nasjonalt NIDCAP kunnskaps- og utdanningssenter. To av avdelingens NIDCAPobservatører er i gang med videreutdanning til trainere, dvs. instruktører/lærere, med veiledere fra USA, Heidelise Als og Karen Smith. Utdanninga starta høsten 2006 og påregnes å vare ut I den siste Høstens oppgave Hvilken hjernemisdannelse har dette barnet? Svar på side 19. fasen av utdanninga skal vi følge minimum to studenter gjennom NIDCAP-observatørutdanning. På denne måten vil vi ytterligere øke vår kompetanse og kunnskap om NIDCAP, og vi vil kunne utdanne norsk helsepersonell til NIDCAPobservatører. n Godt sagt om Norge og normenn Den største helsetrusselen i Norge i dag er frykten for å bli syk (Per Fugelli) Nordmannen har en klar tendens til å reagere negativt på alle lover og bestemmelser som er utstedt av andre enn hans kone (Odd Børretzen) Norske menn er kjempekjekke (Claudia Schiffer) Økningen i antall skilsmisser viser at norske kvinner er blitt lykkeligere (Berit Fougner) Ta ein nordmann og gå tur med han, så er han fornøgd (Kjartan Fløgstad) Hva jeg mener om Ozonlaget? De heier jeg på (Trond-Viggo Torgersen) Jeg er ikke så deprimert som morsomme mennesker har ord på seg for å være (Øystein Sunde) 14 NPF-posten 2/2007

15 Fra faglitteraturen Avnavling Hutton EK et at. Late vs early clamping of the umbilical cord in fullterm neonates. Systematic review and meta-analysis of controlled trials. JAMA 2007;297: Bakgrunn: Med få unntak blir nyfødte straks avnavlet ved fødselen. Det optimale tidspunkt for når dette bør skje er imidlertid kontroversielt. Hensikt: Å sammenligne potensielle fordeler og ulemper med sen vs tidlig avnavling av terminbarn. Datakilder: Søk i 6 elektroniske databaser (november 2006): Cochrane Pregnancy and Childbirth Groups register, Cochrane Neonatal Groups register, Cochranebiblioteket, MEDLINE, EMBAS, og CINHAL; manuell gjennomsøking av sekundære referanser i relevante studier, og kontakt med forskere om relevant publisert materiale. Utvalg: Kontrollerte studier som sammenlignet sen vs tidlig avnavling ved fødselen hos barn med gestasjonsalder 37 uker eller mer. Datauttak: To forskere vurderte uavhengig kvaliteten av undersøkelsene og parametere av betydning: jernstatus, risiko for uheldige effekter som ikterus, polycytemi og respiratorisk distress. Resultater: Meta-analysen inkluderte 15 kontrollerte studier (1912 nyfødte). Sen avnavling betød avklemming av navlesnoren minst 2 minutter etter fødsdelen (n = 1001 nyfødte), mens tidling avklemming i de fleste studier (n = 911 nyfødte) ble foretatt umiddelbart etter fødselen. Fordeler observert over 2-6 mndr assosiert med sen avnavling inkluderte bedre hematologisk status målt som hematokrit (gjennomsnittsverdi), 3,7%; 95% konfidensintervall (CI) 2,0%-5,4%); jernstatus målt som ferritinkonsentrasjonen (gjennomsnitt 17,89; 95%CI 16,58-19,21) og lagret jern (gjennomsnitt 19,90; 95%CI 7,67-32,13), og klinisk redusert risiko for anemi (relativ risiko (RR) 0,53; 95%CI 0,40-0,70). Nyfødte med sen avklemming hadde økt risiko for asymptomatisk polycytemi (7 studier (403 nyfødte); RR 3,82; 95%CI 1,11-13,21; i 2 høykvalitetsstudier (281 nyfødte) var RR 3,91; 95%CI 1,00-15,36). Konklusjoner: Å avvente avnavling av fullbårne nyfødte minst 2 minutter etter fødselen er en fordel for barnet, med betydning de første levemånedene. Selv om det var økt forerkomst av polycytemi ved sen avnavling, var denne tilstanden godartet. Baenziger O et al. The influence of the timing of cord clamping on postnatal cerebral oxygenation in preterm neonates: a randomized, controlled trial. Pediatrics 2007;119: Hensikt: Å undersøke effekten av placentoføtal transfusjon på cerebral oksygenering hos premature nyfødte med nearinfrared spektroskopi (NIRS). Pasienter: Totalt ble 39 premature med median gestasjonsalder 30,4 uker randomisert til en eksperimentell gruppe (n = 15) og en kontrollgruppe (n = 24). Intervensjoner: Fødselen at barna i eksperimentgruppen ble umiddelbart fulgt av administrasjon av syntocinon til mødrene, barnet ble plassert 15 cm under placentanivå, og avnavlingen utsatt sekunder. Barna i kontrollgruppen ble født på konvensjonell måte. Ved alder 4 og 24 timer ble cerebral hemoglobinkonsentrasjon, cerebralt blodvolum, og regional vevsoksygenering målt med NIRS. Resultater: Cerebralt blodvolum var ikke forskjellig mellom de to gruppene ved 4 timer (6,1 vs 5,8 ml/100 g vev) eller ved 24 timers aldser (6,2 vs 6,2 ml(100 g vev). Gjennomsnittlig regional vevsoksygenering var høyere i NPF-posten 2/

16 eksperimentelle gruppe ved 4 timers alder (69,9% vs 65,5%) og ved 24 timer (71,3% vs 68,1%). Konklusjon: Sen avnavling bedrer den cerebrale oksygeneringen hos premature barn de første 24 timer. Hyperton dehydrering Reilev M et al. Hypernatriæmisk dehydrering hos nyfødte hvorfor stigende incidens? Ugeskr Læger 2007;169: Bakgrunn: Neonatal dehydrering med hypernatremi er en alvorlig tilstand med risiko for cerebrale skader og død. Flere undersøkelser tyder på økende forekomst av tilstanden. Materiale og metoder: Alle barn innlagt melleom 3. og 14. levedag på Hvidovre Hospital, Danmark i perioden ble registrert. Totalt ble funnet 424 barn med en diagnosekode som kunne tyde på dehydrering. Ved gjennomgang av journalene ble barn inkludert etter følgende kriterier: gestasjonsalder > 35 uker, utskrevet fra barselavdelingen og gjeninnlagt med et vekttap > 10% av fødselsvekten. Resultater: Over femårsperioden ble 89 barn innlagt med dehydrering, hvorav 24 hadde S-natrium > 150 mmol/l. Frekvensen steg fra 2,1 til 4,9 per 1000 (relativ risiko 2,6; p = 0,0008). 40% av barna ble innlagt etter at mor hadde henvendt seg til sykehuset, mens de øvrige ble innlagt via helsesøster eller primærlege. Alle barna var ammet, og bare tre hadde fått tilskudd før innleggelsen. Vekttapet varierte fra 270 g til g, svarende til 10,1 til 29,7% av fødselsdvekten. De fleste var ikteriske og sløve, og åtte barn hadde cerebrale symptomer. Etter væskebehandling fikk to barn kompliserende sykdom med permanent hjerneskade. Konklusjoner: Morsmelk er den foretrukne ernæring til nyfødte, men tilskudd av vann eller morsmelkserstatning bør overveies ved begynnende dehydrering. Spesiell risiko har barn av førstegangsfødende, barn med høy fødselvekt, og barn som etter 4-5 dager ikke viser trivsel. Vurdering av trivsel og overveielse om tilskudd bør gis, må skje ved rutinemessig veiing levedag. Helsestasjonspersonalet må informere mødrene om symptomer på dehydrering og indikasjoner for tillegg. Ekstrem prematuritet Tommiska V et al. No improvement in outcome of nationwide extremely low birth weight infant populations between and Pediatrics 2007;119: Hensikt: Å undersøke om outcome hos ekstremt lavvektige barn endret seg over tid i Finland. Pasienter og metoder: Alle barn med fødselsvekt < 1000 g født i Finland og ble inkludert i studien. Perinatale data og oppfølgingsdata ble hentet fra et nasjonalt forskningsregister for ekstremt lavvektige barn. Data for cerebral parese og synsskader ble hentet fra sykehus og nasjonale utskrivingsregister og synshemningsregister. Resultater: Totalt ble 529 og 511 ekstremt lavvektige barn født i periodene og Ingen forandringer ble oppdaget i prenatal, perinatal, neonatal og postneonatal mortalitet mellom de to periodene. Overlevelsesratene inkludert dødfødte var 40% og 44%. Incidensen av respiratorisk distress syndrom og sepsis økte fra til (henholdsvis 75% vs 83%, og 23 vs 31%). Totalincidensen av intraventrikulære blødninger økte (29 vs 37%), mens incidensen av intraventriklulære blødninger grad 3 og 4 ikke endret seg (16% vs 17%). Ratene for oksygenavhengighet ved alder korresponderende med 36 ukers gestasjonsdalder, prematuritetsretinopati stadium 3-5, cerebral parese, og alvorlig synshemning endret seg ikke. Mortaliteten var høyere i en universitetssykehusregion i begge periodene sammenlignet med de 4 øvrige regionene, men uten forskjeller i de regionale morbiditetsparameterne. Konklusjoner: Ingen signifikante endringer ble funnet for mortalitetsrater hos ekstremt lavvektige barn født i Finland i siste halvdel av 1990-tallet. Noen neonatale sykdommer syntes å øke. Regionale forskjeller i mortalitet ble registrert i begge kohorter. Gjentatte oppfølgingsstudier i geografisk definerte kohorter av sterkt premature barn er nødvendig for å få pålitelige resultater for outcome for de perinatale helseprogrammene. Regionale forskjeller krever nøyaktige audits for å vurdere dødsfall. Wilson-Costello D et al. Improved neurodevelopmental outcome for extremely low birth weight infants in Pediatrics 2007;119: Bakgrunn: Nevrologiske handicap hos ekstremt lavvektige barn økte i årene. Nye behandlingsmetoder kan senere ha endret resultatene. Hensikt: Å sammenligne 16 NPF-posten 2/2007

17 perinatalmedisnske behandlingsprinsipper og resultatene hos alle ekstremt lavvektige barn født (periode III) med to tidligere perioder: (periode I) og (periode II). Metoder: Populasjonen inkluderte 496 ekstremt lavvektige barn født i det aktuelle perinatalsenteret i periode I, 749 i periode II, og 233 i periode III. Behandlingsprinsipper, dødelighetsrater, og overlevelse med og uten skader ved 20 måneders korrigert alder ble sammenlignet. Resultater: Mellom periode I og II økte overlevelsen fra 49% til 68%. Det samme gjorde neonatal morbiditet. Dette resulterte i økt overlevelse uten skader, men også økt overlevelse med skader. Forandringer i behandlingsprinsipper i periode III inkluderte økt bruk av prenatale steroider og redusert bruk av steroider postnatalt, selv om raten av kronisk lungesykdom ikke forandret seg. Forekomsten av sepsis falt, likeledes forekomsten av alvorlige intraventrikulære blødninger. Ved oppfølging var raten av cerebral parese falt fra 13% til 5%, og nevrologiske sekveler totalt falt fra 35% til 23%. Som resultat økte overlevelse uten skader i periode III samenlignet med periode II, mens overlevelse med skader ble redusert. Konklusjoner: Siden 2000 har nevrologiske følgetilstander falt blant barn født med ekstremt lav fødselsvekt. Ulike perinatale og neonatale faktorer var assosiert med de bedrete resultatene, inkludert økt bruk av prenatale steroider og keisersnittforløsning. Likeledes falt forekomsten av sepsis, alvorlige intrakraniale blødninger, og postnatal bruk av steroider, til tross for at forekomsten av kronisk lungesykdom ikke endret seg. Cerebral parese Himmelmann K et al. Dyskinetic cerebral palsy: a population-based study on children born between 1991 and 1998 Hensikt: Å beskrive epidemiologi, etiologi, og kliniske funn ved dyskinetisk cerebral parese (CP) i en populasjonsbasert oppfølgingsstudie av barn født Materiale: Alder ved undersøkelsen var 4-8 år, og prevalensen var 0,27 per 1000 levende fødte. 48 barn ble undersøkt (27 gutter og 21 piker; gjennosnittsalder 9 år; variasjon 5-13 år). Resultater: 39 hadde dystonisk CP og 9 en choreoatetotisk subtype. Primitive reflekser var til stede hos 43, og spastisitet hos 33. Et grovmotorisk klassifikasjonssystem viste at 10 var på nivå IV og 28 på nivå V. Forekomsten av lærevansker (n = 35) og epilepsi (n = 30) økte med økende grad av motorisk funksjonshemning. 38 barn hadde anartri. Peri- og neonatale kritiske hendelser hadde forekommet hos 34/42 barn med gestasjonsalder 34 uker. Motorisk funksjonshemning var mest alvorlig i denne gruppen. Placentaløsning og uterusruptur hadde forekommet hos 8 pasienter, og 19/42 barn født nær termin hadde behov for assistert ventilasjon, sammenlignet med 1% og 12% henholdsvis ved andre typer CP. Bildediagnostiske undersøkelser hos 39 barn født 34 ukers gestasjonsdalder viste isolerte, sene tredje-trimester lesjoner hos 24, og en kombinasjon av tidlige og sene tredje-trimester lesjoner hos 7. Konklusjoner: Dyskinetisk CP er den dominerende CPtypen hos barn født til termin. De er normalt store for gestasjonsalderen, med alvorlig funksjonshemning, og har hyppig vært utsatt for alvorlige perinatale hendelser. Cerebral MR Horsch S et al. Brain abnormalities in extremely low gestational age infants: a Swedish population based MRI study. Acta Pædiatr 2007;96: Hensikt: Hjernepatologi er vanlig hos premature barn og kan diagnostiseres ved magnetisk resonans bildeteknikk (MRI) ved terminekvivalent alder. Hensikten med den aktuelle studien var å kartlegge populasjonsbaserte data hos ekstremt premature barn (extremely low gestational age: ELGA) fra Stockholmsregionen og korrelere MRI-funnene med perinatale data, for å identifisere risikofaktorer. Metoder: Alle barn med gestasjonsalder < 27 uker, født i Stokholmsregionen mellom januar 2004 og august 2005 ble scannet ved termin (1,5 T MRsystem). Bildene ble analysert ved et etablert scoringssystem for patologi i grå og hvit substans. Resultater: Ingen eller bare lette skader i hvit substans ble observert hos 82%, og moderat til alvorlige skader i hvit substans hos 18% av barna. Clinical Risk Index for Babies (CRIB II) score, bruk av inotope stoffer, forekomst av større intraventrikulære NPF-posten 2/

18 blødninger og posthemorrhagisk ventrikkeldilatasjon var assosiert med skader i hvit substans. Konklusjon: Incidensen av moderat til alvorlig skade i en populasjonsbasert kohort av ELGA-barn i Stockholmsregionen var 18%. For å undersøke den kliniske relevansen av disse lovende resultatene, pågår en nevrologisk oppfølging ved 30 måneders korrigert alder Alf Meberg n God sagt om røyking Som kortpustet får man en intens følelse av å være i live En brun pekefinger kan lett miste sin moralske kraft Han rullet og rullet, men kom ikke av flekken Man er ikke noe dårlig menneske selv om man føler seg dårligere litt oftere enn andre Små svarte hull i klærne antyder at det fort kan komme til å koste skjorta Grunnen til at røykerne blir forfulgt er muligens at de er så lette å ta igjen Røyking er en privatsak som legene ikke hart noe med før det er for sent Enkelte røykere faller for fristelsen til å tåkelegge fakta også Om vinteren må mange utstøtte tåle frostrøyken i tillegg Tenk deg at askebegeret er en slags urne Geitene elsker tobakk, men mangler lighter Mange er avhengig av røyking, men røyking er avhengig av så mye Kilde: Fra askehaug til gylden dal. Nils-Fredrik Nielsen Forskningsmidler Reneé og Bredo Grimsgaard s Stiftelse har som formål å yte bidrag til vitenskaplig forskning på sykdommer som rammer barn og unge. Søknad om midler må inneholde: Prosjektbeskrivelse (max 2 sider) Finansieringsplan for prosjektet med spesifisering av hvordan midlene det søkes om skal disponeres CV for prosjektansvarlig Søknader om utstyr og driftsmidler vil bli prioritert. Lønnsmidler utbetales kun til svært gode prosjekter. Tildeling skjer vanligvis to ganger årlig. For aktuelle tidsperiode er søknadsfristen 1. oktober Søknaden sendes til: Reneé og Bredo Grimsgaard s Stiftelse v/lisbeth Rognstrand, Oslo Røde Kors Barnehjelp, Postboks 3 Grønland, 0133 Oslo Brev fra lederen (fortsatt fra side ) Utviklingen går også videre på dette området, I nær fremtid blir det vanlig at foreldrene kommer i en mer fremskutt posisjon i forhold til barnet en plass mellom barnet og behandlerne i mors armer. Dette er vanskelig å få til med de trangbodde nyfødtavdelingene som i dag finnes. Her må det nytenkning til. Vi perinatalerne må være pådrivere overfor økonomer og direktører. Det kan selvsagt være flere forklaringer på hvorfor andelen nyfødte med veldig lav fødselsvekt ikke er redusert. I en periode hvor man ved in vitro fertilisering satte inn flere befruktede egg, ble det en økning av flerlingesvangerskap og mange ekstremt for tidlig fødte. Bedre overvåking og tidligere forløsning av mødre med preeklampsi eller infeksjon gir også flere for tidlig fødte barn. Som nyfødtmedisiner gjennom mange år har det imidlertid slått meg at ingen i denne tiden har kommet opp med et program for forebygging av prematur fødsel som har vunnet utbredelse og aksept i Norge eller internasjonalt. Selv om det har vært en positiv utvikling for perinatalmedisinen de siste 40 årene, er det fortsatt forbedringspotensialer. Vi håper på et fortsatt godt samarbeid med MFR og ser frem til givende perinataldager i Bergen med feiring av 40 år for MFR og 20 år for NPF. n 18 NPF-posten 2/2007

19 NPF s medlemsregister er tilgjengelig på internett. Hvert enkelt medlem har fått sitt eget brukernavn og passord sammen med medlemsinnbetalingen for Du kan da logge deg på og endre din adresse direkte i registeret. Internett-adressen er:http://www.perinatalforeningen. no. Det er viktig å presisere at du kun har tilgang til dine egne opplysninger på nettet. Vi ber deg instendig om å logge deg på og endre adressen din hvis den ikke er korrekt. Husk at all informasjon fra NPF kommer raskere frem til deg hvis vi har korrekt adresse. Du velger selv om du vil bruke privatadressen eller arbeidsstedsadressen. Har du problemer med registeret kan du kontakte Guro J. Steine hos Thue & Selvaag Forum AS på telefon Epost: Innmelding i NPF Personer som ønsker å bli medlem av NPF melder seg inn via www. perinatalforeningen.no eller sender en e-post til no og oppgir navn, adresse og yrkestittel. Når innmeldingen er mottatt vil du få tilsendt giro for betaling av medlemsavgift. Verv et medlem til NPF Norsk Perinatalmedisinsk Forening (NPF) har i mange år hatt omkring betalende medlemmer. For at vi fortsatt skal være en slagkraftig forening er det viktig at så mange som mulig av profesjonelle helsearbeidere innenfor svangerskapsomsorg, fødselshjelp og nyfødtmedisin slutter opp om foreningen. NPF har de siste årene engasjert seg både faglig og fagpolitisk i viktige saker. Foreningen ønsker å bli hørt av politikere og helsemyndigheter, og delta aktivt i utviklingen av vårt fagfelt både nasjonalt og internasjonalt. Ta kontakt med kolleger på avdelingen hvor du arbeider, og verv som medlemmer de som ikke allerede er det! Perinataldagene i Bergen i november 2007 blir et spennende møte, vel verd å delta i for nye medlemmer. Svar på oppgaven side 14 Lissencefali ved Miller-Dieker syndrom. Glatt hjerneoverflate; 8- tallshjerne. Pasienten har en kromosomfeil (delesjon på kromosom nr 17). Bilde: Radiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg NPF s styre Leder: avdelingssjef Jan Holt Barneavdelingen, Nordlandsykehuset, 8092 Bodø Tlf arb E-post Nestleder: overlege Oddvar Sviggum Kvinneklinikken, Ålesund sjukehus, 6026 Ålesund Tlf arb Fax E-post Sunnmore.no Sekretær: Overlege Marianne Skreden Barneavdelingen, Sørlandet sykehus HF Arendal, 4809 Arendal Tlf arb E-post Vitenskaplig sekretær: Professor Guttorm Haugen Kvinneklinikken, Rikshospitalet, 0027 Oslo Tlf arb Fax E-post rikshospitalet.no Kasserer: Jordmor Eli Saastad Nasjonalt Folkehelseinstituttet, Pb 4404 Nydalen, 0403 Oslo Tlf arb Fax E-post Sykepleier Sissel Eike Pettersen Nyfødt-Intensiv Stavanger Universitetssjukehus, 4068 Stavanger Tlf arb Fax E-post Sykepleier Vibeke Karterud Lovisenberg Diakonale Høgskole, Lovisenberggt 15B, 0456 Oslo Tlf arb Fax E-post Jordmor Eva Tegnander Nasjonalt senter for fostermedisin, St Olavs Hospital, 7006 Trondheim Tlf arb NPF-posten 2/

20 20 NPF-posten 2/2007

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU NBF s vårmøte, Skien 4.-5.juni 2015 Har presentert på NBF Vårmøtet før! Hva er cerebral

Detaljer

Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31.10.13 Katrine Tyborg Leversen

Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31.10.13 Katrine Tyborg Leversen Neurodevelopmental outcome at two and five years of age, and prediction of outcome in children born extremely preterm: A Norwegian national cohort study Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31.10.13

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2014. Gratulerer med godkjenningen på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale

STUDIESPØRSMÅL TIL. AMNING- en håndbog for sundhedspersonale STUDIESPØRSMÅL TIL AMNING- en håndbog for sundhedspersonale NY utgave per oktober 2008 Sundhetsstyrelsen, Danmark Studiespørsmål til AMNING en håndbog for sundhedspersonale Sundhedsstyrelsen 2008. Enkelte

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Helsedirektoratet 15. desember 2014 v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU Hva er cerebral parese?

Detaljer

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013.

Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Rapport fra den elektroniske Mor-barn-vennlig reevalueringen og registrering av bruk av tillegg utført i oktober 2013. Gratulerer med godkjenning på alle punkter! Her følger evalueringsrapporten for føde-

Detaljer

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk

Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? v/guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU Leder Cerebral pareseregisteret i Norge RHABU konferanse, Tønsberg 15.-16.febuar

Detaljer

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram

Velkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Velkommen til CP fagdag 2015 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, leder av CPRN Antall registrerte barn i

Detaljer

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014 Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i

Detaljer

Ved overvåkning og systematisk analyse ønsker vi å oppnå bedre kunnskap om årsaker og behandling av barn og unge med CP.

Ved overvåkning og systematisk analyse ønsker vi å oppnå bedre kunnskap om årsaker og behandling av barn og unge med CP. Protokoll Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Guro L. Andersen, MD PhD Leder CPRN Sandra Julsen Hollung IKT-rådgiver/koordinator Sykehuset i Vestfold CPRN PB 2168 3103 Tønsberg telefon: 33 03 82 17

Detaljer

Velkommen til. CP fagdag 2013. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP)

Velkommen til. CP fagdag 2013. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP) Velkommen til CP fagdag 2013 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Cerebral Parese Oppfølgingsprogram (CPOP) Status: Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, Phd, seksjonsoverlege

Detaljer

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Norwegian Resource Centre for Women's Health Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING

STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL HÅNDBOG I VELLYKKET AMNING -en vejledning til sundhedspersonale. Sundhesstyrelsen 2003, Danmark Spørsmålene er utarbeidet av Tine Greve ved Nasjonalt ammesenter Kap. 1 Hvorfor

Detaljer

Preeklampsi når skal vi forløse?

Preeklampsi når skal vi forløse? Preeklampsi når skal vi forløse? NGF årsmøte Bergen 22.10.15 Liv Ellingsen Fødeavdelingen OUS RH Figure 4 Integrated model of the complex pathophysiology of pre-eclampsia Chaiworapongsa, T. et al. (2014)

Detaljer

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Stork Groruddalen Studien Kjersti Mørkrid Department of Endocrinology, Oslo University Hospital Institute of Clinical Medicine,

Detaljer

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd

Intrauterin veksthemming. Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Synnøve Lian Johnsen Seksjonsoverlege, dr.med. Seksjon for fostermedisin og ultralyd Risiko: 1. Økt perinatal morbiditet og mortalitet 2. Påvirker helsen senere i livet Kognitiv funksjon Diabetes mellitus

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin v3.1-16.05.2014 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 12/6746-24 Saksbehandler: Jens Grøgaard Dato: 10.12.2014 esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet

Detaljer

Årsrapport cerebral parese registeret i Norge (CPRN) 2008

Årsrapport cerebral parese registeret i Norge (CPRN) 2008 Årsrapport cerebral parese registeret i Norge (CPRN) 2008 Generelt I 2008 fortsatte man arbeidet med registrering av barn i Norge med CP født fra og med 1999-2003, det vil si alle som i løpet av 2008 har

Detaljer

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs. 4-5.000 barn/år

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs. 4-5.000 barn/år Hovedpoeng Flere premature barn er på vei inn i skolen Noen har spesifikke øye-/synsvansker Flere har lærevansker uten kjent årsak Synsvansker kan gi lærevansker! Stor fare for at vanskene ikke avdekkes

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til?

Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til? Hva kan dekningsgradsanalysene brukes til? Erfaringer fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU Hva er cerebral parese?

Detaljer

Helsegevinst ultralyd uke 12

Helsegevinst ultralyd uke 12 Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN

Når blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden

Detaljer

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012 A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology Tema: Forskning knyttet til tidlig intervensjon Deltagere var psykologer,

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord. anca.kriemhilde.heyd@helse-nord.no Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Disposisjon Bakgrunn Prosess i Helse Nord Seleksjon praktisk gjennomføring Kriteriene Diskusjon Bakgrunn En helhetlig svangerskapsomsorg Et trygt fødetilbud

Detaljer

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV

STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV VEDLEGG III STUDIESPØRSMÅL TIL VEILEDEREN: AMMING AV BARN MED SPESIELLE BEHOV av Anna-Pia Häggkvist Kap.1 Hvilke oppgaver og hvilket ansvar har vi som helsepersonell i forhold til amming av syke nyfødte

Detaljer

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus

Behandling og koding av nyfødte. Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Behandling og koding av nyfødte Årsmøte DRG- forum, 10. mars 2014 Hans Jørgen Guthe Nyfødtavd. Barneklinikken Haukeland Universitetssykehus Nyfødte, nasjonalt perspekgv 60 867 barn født i 2012 59 818 svangerskap

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Graviditet etter vektreduserende kirurgi. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet etter vektreduserende kirurgi Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Graviditet ved fedme (BMI >30) blodvolum HR slagvolum Maks yteevne pga

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Oppfølging i svangerskapet

Oppfølging i svangerskapet 10 oktober 2013 Antallet overvektige kvinner i fertil alder er nesten tredoblet siste 30 år 25 % er overvektig BMI > 27 Forekomst av BMI >30 hos gravide ca 10%, Heidi Overrein Seksjonsoverlege Fødeavdeling

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012

Seleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012 1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn

Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling

Detaljer

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet

Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet VEDLEGG III STUDIEOPPLEGG TIL VIDEOEN "BRYST ER BEST" Om morsmelk, amming og tidlig kontakt med spedbarnet Denne undervisningsvideoen fra Helsetilsynet(tidligere Statens helsetilsyn) er blitt svært positivt

Detaljer

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19

DEL 1 FORBEREDELSE TIL AMMING, TING DU BØR MEN IKKE MÅ VITE... 19 Amming.book Page 7 Thursday, March 6, 2008 4:51 PM Innhold Et bitte lite ammeleksikon med ord og begreper som brukes i boken............................... 13 Nyord og enkelte litt uklare begreper...................

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE

BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE NORSK BARNESMERTEFORENING 10 ÅR BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE TVERRFAGLIG KURS MANDAG 11.MAI 2015 LOVISENBERG DIAKONALE HØGSKOLE OVERLEGE TANJA PEDERSEN NYFØDT INTENSIV NEONATALT ABSTINENS SYNDROM

Detaljer

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus

Overvekt og fedme blant gravide og fødende. Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Overvekt og fedme blant gravide og fødende Marie Cecilie Paasche Roland Lege/postdok Avd for gynekologi og fødselshjelp, Drammen sykehus Disposisjon BMI Forekomst Patofysiologi Oppfølging av overvektige

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling

Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling Kvalitetsregister integrert i pasientbehandling April 2012 Perinatalmedisinsk nettverk????? Neonatalprogrammet Krise Stortinget Formål Strukturert, prospektiv innsamling av nasjonale data omkring nyfødte

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker Tuberkulose og BCG-vaksinasjon 600 500 400 300 200 100 0 Totalt Norskfødte Utenlandsfødte Fra sommeren 2009 ble BCG-vaksine

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015

Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove Elisabeth Svee, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 14-2015 Desentralisert fødselsomsorg i Helse Nord konsekvenser av seleksjonskriterier

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør

Sosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer

Detaljer

Alvorlige hendelser innen obstetrikk

Alvorlige hendelser innen obstetrikk Alvorlige hendelser innen obstetrikk Forelesning på Spesielle emner innen gynekologi og obstetrikk Universitetet i Tromsø 10. april 2014. Lars T. Johansen Seniorrådgiver Statens helsetilsyn Kan vi forhindre

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15*

Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Medisinsk fødselsregister institusjonsstatistikken 2014-15* Marta Ebbing Avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre Bergen, 29. oktober 2015 *Til og med 24. september 2015 Takk til Fødeinstitusjonene

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Til deg som venter barn

Til deg som venter barn Til deg som venter barn SØ-9002 Velkommen Velkommen til føde-barselenhetene i Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Å være gravid og føde barn er en stor opplevelse i livet. Kvinneklinikken vil være med og gjøre

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker # BCG-vaksinasjon i første leveår Mer enn 13 000 BCGvaksinasjoner i Norge hvert år Nesten 90 % vaksineres i 60 1. leveår 50

Detaljer

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus

Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner. Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bedre svangerskapsomsorg til innvandrerkvinner Innlegg på Ullevål sykehus 01.03.12 Eli Aaby, fagutviklingsjordmor, KK Ahus Bakgrunn for prosjektet Akershus sykehusomrde % innvandrere fra Asia, Afrika,

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Den norske mor og barnundersøkelsen

Den norske mor og barnundersøkelsen Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa): Bidrag til kunnskap om utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom Pål Surén, Folkehelseinstituttet Medisinsk forening for nevrohabilitering Tromsø, 15. oktober

Detaljer

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009

Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009 Akutt appendicitt i svangerskapet Kasuistikk Bjørg Lorentzen, Rikshospitalet 15. Oktober 2009 36 år - Tidligere frisk Grav 3, Para 2 Tidligere svangerskap og fødsler ukompliserte Dette svangerskapet normalt

Detaljer

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ

Detaljer

Forskning fra registre hvorfor er det viktig?

Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Kvalitetsregisterkonferansen 2012 Bergen 19 20. april Forskning fra registre hvorfor er det viktig? Stein Emil Vollset Folkehelseinstituttet Universitetet i Bergen vollset registerforskning kvalitetsregisterkonferansen

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015

Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Norsk akademi for habiliteringsforskning inviterer til 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering Bodø 29. oktober 2015 Velkommen til årets konferanse! 6. Nasjonale forskningskonferanse i habilitering

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister Skjemanummer Samtykke fra foreldre (kun hvis samtykke ikke foreligger fra enten 1.gangs eller 5 års skjema) Ungdommens (U) fødselsnummer

Detaljer

Lepraregisteret. Opprettelsen

Lepraregisteret. Opprettelsen Lepraregisteret Opprettelsen Tekst og illustrasjoner på denne og de følgende sidene er hentet fra en utstilling åpnet i oktober 1998 ved Locus for Registry- Based Epidemiology, Bergen. Overlege Ove Guldberg

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

... Spark er mer enn bare kos...

... Spark er mer enn bare kos... Teller du spark kan du bidra til forskningen Husk at barnet skal sparke hver dag! Bli kjent med barnet ditt! Kjenn etter hver dag!... Spark er mer enn bare kos... www.telltrivselen.no BLI KJENT MED BARNET

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer