Årsrapport Krisesenter for: Hamar, Ringsaker, Stange, Løten, Åmot, Våler, Elverum Trysil og Engerdal. Stiftelsen Hamar Krisesenter

Transkript

1 Årsrapport 2008 Stiftelsen Hamar Krisesenter Krisesenter for: Hamar, Ringsaker, Stange, Løten, Åmot, Våler, Elverum Trysil og Engerdal Stiftelsen Hamar Krisesenter er medlem av Norsk Krisesenterforbund

2

3 Forord Forord Styret for Stiftelsen Hamar Krisesenter kan med stolthet legge fram årsrapporten etter 27 års drift av krisesenteret Styret for Stiftelsen i Hamar. Hamar Styret Krisesenter ønsker at denne kan med årsrapporten stolthet legge skal fram kunne årsrapporten brukes som etter informasjonsskriv 27 års drift av om krisesenteret hva et moderne i Hamar. krisesenter Styret ønsker tilbyr at og denne hva Stiftelsen årsrapporten Hamar skal Krisesenter kunne brukes står som for. et I tillegg informasjonsskriv til politikere, om hva et moderne administrative krisesenter ledere tilbyr og fagpersoner og hva Stiftelsen i kommunene, Hamar Krisesenter ønsker vi at står årsrapporten for. I tillegg skal til kunne brukes politikere, overfor administrative studenter som ledere hospiterer og fagpersoner hos oss i og kommunene, øvrige studenter ønsker ved vi Politihøgskolen at årsrapporten skal og studenter kunne innen brukes helse- overfor og studenter sosialfag. som Årsrapporten hospiterer er hos derfor oss og mer øvrige fyldig studenter enn vanlig ved Politihøgskolen årsrapport. Vi og håper studenter at innen blir flittig helse- brukt. og sosialfag. Årsrapporten er derfor mer fyldig enn en vanlig årsrapport. Vi håper at den blir flittig brukt. Stiftelsen Hamar Krisesenter er ansvarlig for driften av et oppdatert og moderne krisesenter for Stiftelsen kommunene Hamar Hamar, Krisesenter Ringsaker, ansvarlig Stange, Løten, for driften Åmot, av Våler, et oppdatert Trysil og Elverum. moderne krisesenter Mottoet for for Stiftelsen Hamar kommunene Krisesenter Hamar, er: Ringsaker, Omsorg, når Stange, omsorg Løten, trengs. Åmot, Styret Våler, opplever Trysil og at samtlige Elverum. av Mottoet de ansatte for Stiftelsen lever opp til Hamar dette Krisesenter mottoet. er: Omsorg, når omsorg trengs. Styret opplever at samtlige av de ansatte lever opp til dette mottoet. Hamar Krisesenter oppfyller de aller fleste krav som Barne- og likestillingsdepartementet foreslår i sitt lovutkast Hamar Krisesenter om at alle oppfyller kommuner de skal aller kunne fleste gi krav sine som innbyggere Barne- og et likestillingsdepartementet krisesentertilbud, når har foreslår behov i sitt for lovutkast det. Forslaget om at om alle at kommuner krisesentertilbudet skal kunne skal gi være sine kjønnsnøytralt innbyggere et og krisesentertilbud, likeverdig både når for de kvinner har behov og for menn, det. Forslaget er foreløpig om at ikke krisesentertilbudet innfridd. Dersom skal denne være delen kjønnsnøytralt av lovforslaget og likeverdig blir vedtatt, både må for det kvinner etableres og tilfredsstillende menn, er foreløpig bygningsmessige ikke innfridd. Dersom løsninger denne for dette. delen Allerede av lovforslaget i dag åpner blir vedtatt, imidlertid må krisesenteret det etableresvårt for tilfredsstillende at også menn bygningsmessige som utsettes for vold løsninger og overgrep for dette. i nære Allerede relasjoner, i dag åpner kan gis imidlertid samtalestøtte krisesenteret og vårt veiledning. for at også menn som utsettes for vold og overgrep i nære relasjoner, kan gis samtalestøtte og veiledning. Som det går fram av årsrapporten, er det totalt 118 personer som har bodd på krisesenteret i til sammen Som det nær går fram 3000 av liggedøgn årsrapporten, i løpet er av det totalt Av 118 disse personer det som mange har barn bodd og på unge. krisesenteret Halvparten i til av de som sammen har søkt nær 3000 tilflukt liggedøgn i krisesenteret i løpet har av minoritetsbakgrunn Av disse er det Hver mange og barn en av og dem unge. som Halvparten oppsøker av de som krisesenteret, har søkt tilflukt har sin i individuelle krisesenteret historie har minoritetsbakgrunn. og samtlige av dem Hver har og behov en av for dem aksept, som solidaritet oppsøker og hjelp krisesenteret, til å slippe unna har videre sin individuelle overgrep og historie fornedrelse. og samtlige Samlet av sett, dem representerer har behov for disse aksept, individuelle solidaritet historiene og hjelp et til alvorlig å slippe samfunnsproblem. unna videre overgrep Lokalsamfunnet og fornedrelse. har Samlet stort sett, ansvar representerer for å forebygge disse individuelle og bekjempe historiene vold og overgrep et alvorlig i nære samfunnsproblem. relasjoner. Styret Lokalsamfunnet for Stiftelsen har Hamar et stort Krisesenter ansvar for støtter å forebygge Regjeringens og bekjempe handlingsplan vold og Vendepunkt, overgrep i nære som relasjoner. ble lagt Styret fram i for januar Stiftelsen 2008 Hamar og oppfordrer Krisesenter alle samarbeidskommunene støtter Regjeringens handlingsplan til å ta fatt i Vendepunkt, tiltakene som som listes ble opp lagt der. fram i januar 2008 og oppfordrer alle samarbeidskommunene til å ta fatt i de tiltakene som listes opp der. Stiftelsen Hamar Krisesenter er medlem av Norsk Krisesenterforbund, NOK og har sluttet seg til det etiske Stiftelsen verdigrunnlaget Hamar Krisesenter for medlemssentrene. er av Norsk Her heter Krisesenterforbund, det bla: NOK og har sluttet seg til det etiske verdigrunnlaget for medlemssentrene. Her heter det bla: Organisasjonen har fokus på hva som forårsaker volden, hva som skal til for å redusere, synliggjøre Organisasjonen og forebygge har fokus den. på hva Organisasjonen som forårsaker skal volden, til enhver hva tid som ha skal fokus til for på hvordan å redusere, den voldsutsatte synliggjøre og får forebygge faglig forsvarlig den. Organisasjonen hjelp. Medlemssentrene skal til enhver skal tid være ha et fokus tilbud på for hvordan kvinner den og barn, voldsutsatte og også får være faglig en forsvarlig pådriver til hjelp. at voldsutøvere Medlemssentrene får et forsvarlig skal være tilbud et tilbud om for hjelp kvinner til endring. og barn, og også være en pådriver til at voldsutøvere får et forsvarlig tilbud om hjelp til endring. Vi minner om at ansatte ved krisesenteret vårt driver et omfattende informasjonsarbeid og at de gjerne stiller Vi minner opp for om politiske at ansatte organer ved krisesenteret og for faggrupper vårt driver for et å formidle omfattende innblikk informasjonsarbeid i arbeidet som og drives at de ved gjerne Hamar stiller opp Krisesenter for politiske og for organer å drøfte og et for enda faggrupper bedre samarbeid for å formidle i arbeidet innblikk for å i forebygge arbeidet som vold drives og for ved å tilby Hamar dem Krisesenter som utsettes og for å vold drøfte og et overgrep enda bedre et helhetlig samarbeid hjelpetilbud. i arbeidet for å forebygge vold og for å tilby dem som utsettes for vold og overgrep et helhetlig hjelpetilbud. Styret ønsker å takke samtlige ansatte for en flott innsats, også i 2008! Styret ønsker å takke samtlige ansatte for en flott innsats, også i 2008! Stiftelsen Hamar Krisesenter februar Stiftelsen 2009 Hamar Krisesenter februar 2009 Roy Heine Olsen Roy Heine Olsen

4 INNHOLDSFORTEGNELSE ÅRSRAPPORT 2008 Forord 1. Innledning 1.1 Kort historikk gjennom 27 års drift 2. Formål og målsetting 2.1 Formål 2.2 Mål 2.3 Definisjon av vold 3. Stiftelsen Hamar krisesenter 3.1 Stiftelse 3.2 Krisesenteret 3.3 Tilrettelagt for brukere med funksjonshemming 3.4 Besøkshus 4. Organisasjonsoversikt 4.1 Stiftelsens styre 4.2 Bevilgende myndigheter/økonomi 5 Organisering/drift 5.1 Organisering/tiltaksplan Internkontroll (HMS)/forebyggende brannvern/sykefravær 6 Personalet 6.1 Stillingsoversikt 6.2 Personalutvikling 6.3 Kompetansetiltak 7. Norsk Krisesenterforbund NOK! 8. Informasjon/markedsføring 8.1 Markedsføring 8.2 Utadrettet informasjonsvirksomhet 9. Statistikk Kvinnene på krisesenteret/beboere 9.2 Dagbrukere/Råd og krisetelefon 9.3 Nettverksbrukere 10 Tilbud 10.1 Hva kan vi tilby 11. Barna på krisesenteret 11.1 Tilbud/tilrettelegging for barna 12. Tverrfaglig samarbeid 12.1 Voldtektsmottaket i Hedmark 12.2 Røde Kors Barnehjelpen 12.3 Oppdragsgivere for kriminalomsorg i frihet (KIF) 12.4 Krisesenteret praksissted for høgkolestudenter 12.5 Interkommunal psykososial krisegruppe (PS-gruppe) 12.6 Tverrfaglige frokostmøter Hamar Familiekontor 13. Prosjekt 13.1 Gratis juridisk bistand (midler fra justisdepartementet) 13.1 Tiltak mot vold i nære relasjoner Helse & Rehabilitering 13.2 Ut på tur - et folkehelseprosjekt med Hamar og Hedemarken Turistforening (HHT) 14. Avslutning Vedlegg: Vedtekter 1

5 1. INNLEDNING Stiftelsen Hamar Krisesenter er et døgnåpent krisesentertilbud til innbyggerne i kommunene: Hamar, Ringsaker, Stange, Løten, Elverum, Trysil, Engerdal, Våler og Åmot. 1.1 KORT HISTORIKK GJENNOM 27 ÅRS DRIFT 1981 Krisesenteret Hamar ble etablert. Økonomisk støttet av fem Hedmarkskommuner vakter arbeidet frivillig. Økonomisk støttet av åtte Hedmarkskommuner Krisesenteret organisert med eget styre bestående av frivillige vakter Ansatte daglig leder Krisesenteret Hamar ble medlem av Norsk Krisesenterforbund NOK! Medlemskapet har vært til stor nytte i utvikling av samarbeid, kompetanseheving av personalet, ledersamarbeid, utveksling av erfaringer og holdningsarbeid Alle fast ansatt i deltidsstillinger med ordnede arbeids- og lønnsforhold. Totalt 13 ansatte med leder. Senteret vedtok å ha åpen adresse. Senteret organisert med styre bestående av tre eksterne representanter og to fra ansatte. Generalforsamlingen øverste organ bestående av ansatte og styret Krisesenteret har 11 fast ansatte med leder. Organisert med styre bestående av fire eksterne representanter og en fra ansatte. Internkontroll utarbeidet og godkjent av arbeidstilsynet. Medlemskap i Kommunenes Sentralforbund (KS) ble tegnet Krisesenterets nye vedtekter som stiftelse ble godkjent av Fylkesmannen. Vedtektene ble også godkjent av KS. Styret ble stiftelsens øverste organ. Omorganisering avsluttet. Fireårig handlingsplan ble utarbeidet Kommunenes representanter på budsjettmøte ble enige om at Krisesenteret bør sikres mer forutsigbar drift. Krisesenteret utarbeidet forslag til interkommunal økonomisk avtale med ett års oppsigelsestid. Hamar kommune sendte avtalen til samarbeidskommunene for godkjenning. Noen av kommunene vedtok avtalen dette året. Stiftelsen Hamar Krisesenter fikk ny logo og profil Samarbeidskommunene vedtok interkommunal økonomisk avtale med ett års oppsigelsestid. Stillingsbenevnelsene endret. Stilling som barneansvarlig tilrettelagt for arbeid med barna. Yrkesetiske retningslinjer for ansatte ble utarbeidet. Regjeringen la frem Handlingsplan - vold mot kvinner. Ny finansieringsordning som sikrer mer forutsigbar drift av krisesentrene igangsettes fra Engerdal kommune ble samarbeidskommune. Krisesenteret støttes av ni kommuner og dekker innbyggere i Hedmark. Krisesenteret markerte 20-årsjubileum den 2. oktober. Rapport om forslag til kostnadsmodell for drift av krisesentrene ble lagt fram av Barne- og familiedepartementet. Krisesenteret fikk hjemmeside: w.w.w.hamar-krisesenter.no. Leder ble med i Hamar kommunes psykososiale krisegruppe Krisesenteret mottok kr fra Hamar og Storhamar Lions Club s kalenderaksjon. Midlene skulle benyttes til leie av hytte eller til et langsiktig aktivitetstilbud. 2-årig samtaleprosjekt for barn med familievoldtraumer startet. Midler fra Helse- og rehabilitering, prosjektleder Georg Morland. Krisesenteret fikk konsesjon fra Datatilsynet. Leder av Hamar Krisesenter ble valgt til leder av Norsk Krisesenterforbund. Samarbeid med Hamar Røde Kors eiendomsselskap om leie av Røde Kors-klinikken ble inngått. Flytting planlagt første halvår av Planlegging og arbeid for økt budsjett for 2003 til leie av nye lokaler ble prioritert. 2

6 2003 Etter 22 års krisesenterdrift i Folkestadgt. 23 flyttet krisesenteret til Kronborgveien 23 den 15.august. Senteret ble offisielt åpnet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen den 3. oktober. Økonomisk støtte fra kommunene, fylkeskommunen og gaver fra lag og foreninger bidro til et flott tilrettelagt krisesenter for barn, ungdom, eldre og kvinner og barn med funksjonshemning. Prosjekt barn med familievoldtraumer ble avsluttet. Samtaler med barna ble et ordinært tilbud. Psykososial gruppe for Hamar fikk base ved krisesenteret. Første års drift i nye lokaler var en positiv erfaring for brukerne og medførte gode rammebetingelser for drift. Et høyt aktivitetsnivå medførte økt behov for ekstra personalressurser og en stram økonomi. Kompetanseheving, kvalitetssikring av rutiner og prosedyrer for journalføring ble prioritert Stortinget vedtok ny finansieringsmodell for krisesentrene fra Usikkerhet om endelige retningslinjer medførte ekstraarbeid og endrede styrevedtak for å sikre budsjettet for Hamar og Løten kommune inngikk samarbeid om psykososial kriseberedskap i helgene. Krisesenteret ble base for psykososialt kriseteam ved at telefonen viderekobles til krisesenteret på hverdager. Gruppemøter og samtaler avholdes i senterets lokaler. Krisesenteret mottok positivt svar fra Helse & Rehabilitering på prosjektsøknad til 2-årig prosjekt : Hjelp til innvandrerkvinner med krigstraumer og vold i nære relasjoner Ny finansieringsordning fra Forvaltning av den statlige tilskuddsordningen til krisesentrene i Norge ble overført fra Fylkesmannen til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (BUFDIR). Krisesentrene finansieres 100% offentlig ved at staten dekker 80% og kommunene 20%. Gaver og andre inntekter utløser ikke statstilskudd. Prosjekt hjelp til innvandrerkvinner med krigstraumer og vold i nære relasjoner ble igangsatt. Ny turnus igangsatt med særlig styrking av brukertilbudet. Nyopprettet miljøterapeutstilling ble besatt. Voldtektsmottaket mottok kr i midler fra Sosial- og helsedirektoratet for å etablere et mer fullverdig voldtektsmottak i fylket. Tverrfaglig samarbeidstiltak for å møte negativ voldsutvikling ble etablert med krisesenteret, Hamar politistasjon og helsesjef i Hamar kommune Krisesenteret markerte 25 års drift. Statistikken viser stor øking i antall døgn og økning av beboere med annen kulturell og etnisk bakgrunn. Krisesentrene i Norge fikk lovpålagt opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Prosjekt hjelp til innvandrerkvinner med krigstraumer og vold i nære relasjoner ble avsluttet.. Arbeidsgruppa i voldtektsmottaket la ned stor innsats for å bygge ut et fullverdig voldtektsmottak i hele fylket. Norsk krisesenterforbund (NOK) omorganisert. Wenche Karlsen ble ansatt som daglig leder og NOK åpnet nye lokaler i Kongensgt. 9 i Oslo. Åpningen ble markert den 5. desember Reviderte vedtekter ble godkjent av Stiftelsestilsynet. Styret vedtok retningslinjer for drift. Statistikken viste fordobling av antall overnattingsdøgn og at ca. 50 % av beboerne er kvinner og barn hadde minoritetsbakgrunn. Stillingsøkning fra 2008 medførte arbeid med ny turnus og planlegging av et mer målrettet miljøarbeid Regjeringen la fram høringsnotat/forslag om lovfesting av krisesentertilbudet i oktober Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utarbeidet veileder om arbeid med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn. Stiftelsen Hamar krisesenter mottok kr fra Justisdepartementet til gratis juridisk bistand til personer som utsettes for vold i nære relasjoner. Rutiner for advokatbistand er etablert. Startet forebyggende helsetiltak UT PÅ TUR sammen med Hamar og Hedmarken turistforening Miljøterapeut med sosialfaglig bakgrunn ble ansatt i nyopprettet 100 % stilling. Etter 26 år sluttet to ansatte i deltidsstillinger. Miljøterapeut med barnefaglig bakgrunn ble ansatt i ledig 70 % stilling. To miljøarbeidere ble samtidig engasjert i ett års vikariater i deltidsstillinger. Det ble lagt ned mye administrativt arbeid i turnus og personaloppfølging pga. personalendringer og økt sykefravær. Opplæring og tid til å klarere roller og funksjoner har vært viktig. Personalendringene skjedde før og under ferieavvikingen. Samtidige ble Hamar krisesenter forespurt om å påta seg beredskapsansvar og oppfølging av brukere fra kommunene i nord-fylket da krisesenteret for Nord- Østerdal på Tynset midlertidig ble stengt i sommer. Nytt år med arbeidskrevende saker. Flere av sakene har vært henvisning fra barnvernstjenestene i kommunene, og sakene har krevd mye arbeid, tett samarbeid og oppfølging. 3

7 2. FORMÅL OG MÅLSETTING 2.1 FORMÅL Krisesenteret skal tilby hjelp primært til kvinner og barn som har vært utsatt for overgrep og vold i nære relasjoner. Krisesenteret skal forebygge, synliggjøre og bekjempe vold i nære relasjoner 2.2 MÅL Krisesenteret skal: drives som et døgnåpent lavterskeltiltak og være et supplement til offentlige hjelpeinstanser og tiltak i samarbeidskommunene drive forebyggende holdningsskapende informasjonsarbeid om vold i nære relasjoner basert på likestilling og likeverd være drivkraft og medvirke til et positivt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid med kommunene arbeide ut fra prinsippet hjelp til selvhjelp med fokus på selvbestemmelse og hjelp til å ta tilbake kontroll over eget liv, likeverd, respekt og personvern. Det skal med dette: utøves et målrettet arbeid i forhold til de som til en hver tid benytter senterets tilbud slik at den enkelte opplever mestring og positive endringer til å fatte egne avgjørelser og valg tilbys prosess- og traumesamtaler, veiledning, et beskyttet botilbud i en overgangsperiode og oppfølging etter utflytting arbeides forebyggende og gi et tilrettelagt tilbud til barn og unge ut i fra deres egne premisser og behov VIRKEMIDLER: Stiftelsens formål, målsetting og etiske retningslinjer samt Norsk krisesenterforbund NOK s verdidokument ligger til grunn for driften og ansattes daglige arbeid. Stiftelsen skal gjennom medlemskap i Norsk Krisesenterforbund NOK påvirke myndigheter til å ta ansvar for lovverk, planer og økonomiske rammer sentralt og lokalt. 2.3 DEFINISJON AV VOLD Krisesenteret har gjennom 27 år arbeidet aktivt for å forebygge og hjelpe kvinner og barn som lever i vold i familien. Vold i nære relasjoner er et sammensatt og vanskelig begrep. Vår forståelse av vold bygger på psykolog Per Isdals definisjon. Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil. Per Isdal Alternativ til vold ATV 4

8 3. STIFTELSEN HAMAR KRISESENTER 3.1 STIFTELSE Stiftelsen Hamar Krisesenter er en egen juridisk enhet, underlagt bestemmelsene i Stiftelsesloven av 15. juni 2001 (Vedtekter vedlegg) Kronborgveien KRISESENTERET Krisesenteret flyttet inn i nye lokaler i Kronborgveien 23 (gamle Hamar Røde Kors klinikken) den 15. august Lokalene leies av Hamar Røde Kors eiendomsselskap og er godt tilrettelagt for krisesenterdrift. Senteret har sentral beliggenhet i et hyggelig villastrøk i Hamar med nærhet til post, bank, sykehus, politi, forretninger og off. kommunikasjon. Som en del av sikkerhetsarbeidet er det installert kamera for bedre kontroll over dører og et eget kontrollpanel som viser at dører er lukket og låst. Dørene kan åpnes med bærbar telefon. Utearealet består av en stor skjermet terrasse og en stor inngjerdet naturtomt tilrettelagt med sklie, dukkehus og andre lekemuligheter for barna. Eget besøkshus på skjermet plass i hagen gjør det mulig å tilby barn samvær med far og besøk av familiemedlemmer og venner under oppholdet. Huset har 3 etasjer: 1. etasje består av kontorer som også gjør det mulig å skjerme dagbrukere fra beboere. Fløyen har egen inngang med mottaksrom og vaktrom, nattevaktrom, grupperom, samtalerom, to kontorer, barnearbeiderrom og et nettverksrom med egen inngang. Videre en fløy med beboerenheter for funksjonshemmede bestående av to tilrettelagte rom og ett felles bad, en felles stue med vinterhage, en stor hall med egen beboerinngang. 2. etasje består av en felles stue, sju beboerrom, ett felles kjøkken, matlager med kjølerom, vaskerom, bøttekott, lagerrom, telefonrom, to bad og lekerom til de minste barna. 3. etasje består av eget ungdomsrom, lekserom, aktivitetsrom med bordtennisbord, trimrom og lagerrom til utstyr. Vi disponerer også en utebod for lagring av sykler og annet utstyr. 3.3 TILRETTELAGT FOR BRUKERE MED FUNKSJONSHEMMING Ifølge undersøkelser opplever kvinner og barn med funksjonshemning overgrep like ofte som andre uten funksjonshemning. Vi vet at avhengighet til andre mennesker øker sårbarheten for vold og overgrep. Behovet for hjelp og grad av funksjonshemning kan øke risikoen. Noen har et dårligere sosialt nettverk, og er redde for å miste det de har. Terskelen for å bryte et forhold er ofte høy pga. lav inntekt eller uføretrygd, og avhengingighet av hjelp fra overgriper gjør at det kan være vanskeligere å velge å anmelde volden. (Barn med funksjonshemning er omtalt under kapitel om barn på krisesenteret) Senteret er tilgjengelig og tilrettelagt slik at kvinner og barn med funksjonshemming kan gis botilbud og samtaleoppfølging. For å tilrettelegge senteret for synshemmede er dører og trapp 5

9 markert med felt, samt at wc og bad er markert med egne skilt. Hørselsslynge kan enkelt installeres ved behov. Senteret har to tilrettelagte boenheter for bevegelseshemmede med varslingsklokke til personalet. Boenhetene har felles bad og er tilrettelagt i 1. etasje, på samme plan som personalfløy og felles stue. Det har dessverre ikke vært mulig å installere heis til 2. og 3. etasje. Den ene boenheten er derfor tilrettelagt med tekjøkken. Rommene er innredet som familierom og kan benyttes av andre ved behov. Tilrettelagt boenhet for bevegelseshemmede er også godt egnet når vi har eldre boende over tid. I 2008 ble utarealet tilrettelagt slik at bevegelseshemmede har fått bedret tilgangen til utefellesskapet. Det er også tilrettelagt og skiltet egen parkeringsplass for bevegeleshemmede. Kompetanse/utfordringer: Leder og en ansatt har fagbakgrunn og lang erfaring i å bistå mennesker med ulike funksjonshemninger og bistandsbehov. Hamar krisesenteret er i dag det eneste senteret i Hedmark som er tilrettelagt for målgruppen, men vi har ikke erfart mange henvendelser fra målgruppen siden vi flyttet inn i tilrettelagt senter. Pga. generell stor pågang i perioder har rommene vært tatt i bruk til andre. Vi ser utfordring i å nå fram til de som trenger dette tilrettelagte krisesentertilbudet og vil prioritere informasjon til ulike interesseorganisasjoner og omsorgtjenestene i kommunene i Beboerrom Uteplass Besøkshus 3.4 BESØKSHUS Besøksordninger er vanskelig på krisesenteret. Det har alltid vært viktig for oss at brukernes behov og ønske om skjerming blir ivaretatt, og for barna kan dette være problematisk. De har vanskelig for å forstå at besøk må begrenses etter hvem som bor på senteret. De forstår ikke mors problemer med å møte kjente i døra. For oss er problemet med besøk en hindring i arbeidet med å normalisere hverdagen for barna under oppholdet. Barna har behov for samvær med far, familie og venner. I 1997 mottok krisesenteret et besøkshus i gave fra Junior Chamber Hamar. Besøkshuset ble offisielt åpnet av politisk rådgiver, Elisabeth Angel, Barne- og familiedepartementet (BFD) 11. februar I 2003 ble huset flyttet med til nye lokaler i Kronborgveien 23. Huset har fått en skjermet plass i hagen og er mye benyttet. Besøkshuset som samværssted for barneverntjenestene Huset har også i 2008 blitt benyttet av barneverntjenester i andre kommuner enn samarbeidskommunene. Dette har vært i saker hvor Hamar har vært aktuelt som møtested for mødre eller fedre som har hatt samvær med barna sine under tilsyn. 6

10 4. ORGANISASJONSOVERSIKT Stiftelsen Hamar Krisesenter Styret Bevilgende myndigheter: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) Leder 3 miljøterapeuter 8 miljøarbeidere Budsjett- og samarbeidsmøte kommunene: Hamar Løten Stange Våler Trysil Elverum Åmot Ringsaker Engerdal Medlem av: Norsk Krisesenterforbund NOK Medlem av: KS- Bedrift 4.1 STIFTELSENS STYRE Styret har arbeidsgiveransvaret og er stiftelsens øverste organ. Styret består av fem styrerepresentanter som velges for to år av gangen. Fire styremedlemmer og to varamedlemmer velges eksternt Styreleder og nestleder velges blant de eksterne styremedlemmene Et styremedlem med personlig varamedlem velges av og fra ansatte Leder er styrets sekretær Vedtekter ble revidert og vedtatt av Stiftelsestilsynet i 2007, og egne retningslinjer for drift er utarbeidet. Budsjettmøte/samarbeidsmøte Styreleder og leder avholder budsjett- og samarbeidsmøte med representanter fra samarbeidskommunene hvert år. Styrets sammensetning 2008: Styreleder: Roy Heine Olsen fagsjef helse og familie, Elverum kommune Nestleder: Carl Gustav Follestad rektor, Løten ungdomsskole Styremedlem: Rigmor Måntrøen avdelingssjef for barn og familie, Hamar kommune Styremedlem: Gunvor Stormoen virksomhetsleder pleie og omsorg, Åmot kommune Styremedlem: Lillian Skaar ansattes representant Styrets sekretær: Synnøve A. Kjelsrud leder, Stiftelsen Hamar Krisesenter 7

11 Styresaker i 2008: Det er avholdt 5 styremøter med 39 saker til dagsorden Styret vedtok personalpolitiske retningslinjer Ansettelsesutvalget gjennomførte intervjurunder og ansatte miljøterapeut i nyopprettet 100 % stilling og miljøterapeut med barnefaglig bakgrunn i ledig 70 % stilling. Lokale lønnsforhandlinger for ansatte ble avholdt. Styreansvarsforsikring ble tegnet i KLP, og fri juridisk bistand til leder ble vedtatt. Styreleder og leder deltok på Norsk Krisesenterforbund (NOK s) landsmøte og fagdager. Styreleder og leder deltok på NOK s ledersamling hvor temaet i hovedsak var kommende lovfesting av krisesentertilbudet. Styret sendte skriv til en av samarbeidskommune vedr. driftsstøtte for 2009 Styret sendte brev til samarbeidskommunene i forbindelse med Barne- og likestillingsdepartementets (BL) høringsforslag om lovfesting av krisesentertilbudet. 4.2 BEVILGENDE MYNDIGHETER/ØKONOMI Stortinget vedtok i juni 2004 ny finansieringsmodell for krisesentrene fra Fra 1. januar 2005 ble forvaltningen av krisesentrene overført fra fylkesmannen til Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (BUFDIR). Ordningen ble endret slik at statlige tilskudd økte til 80%. Kommunenes andel av finansieringen ble 20%. Gaver og andre inntekter utløste ikke lenger statstilskudd. Denne finansieringsordningen har vært en forutsigbar og god ordning for krisesentrene. Gjennom år har vi gjennom Norsk krisesenterforbund NOK jobbet for at krisesentrene i Norge bør bli lovfestet. Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen lovfesting av krisesentertilbudet og å intensivere arbeidet mot vold mot kvinner og barn, styrke tilbudet til incestofre og etablere et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Forslag om lovfesting av krisesentertilbudet I oktober 2008 la Barne- og likestillingsdepartementet(bl) fram høringsforslag om lovfesting av krisesentertilbudet med høringsfrist 15. januar 09. Lovfestingen er en milepæl i krisesentrenes historie. Styret har vedtatt å støtte Norsk Krisesenterforbunds (NOK) høringssvar, og er fornøyd med at flere av NOK s innspill under planarbeidet er tatt med i forslaget. Vi håper derfor at en lovfesting vil sikre at krisesentertilbudet får en forutsigbar finansieringsmodell også i framtiden og bidrar til å kvalitetssikre et helhetlig og faglig innhold på tjenesten. Økonomisk avtale: For å sikre en mer forutsigbar drift vedtok samarbeidskommunene i 2000 en økonomisk avtale med ett års oppsigelsestid. Uten denne avtalen ville målstyring, planarbeid og drift av krisesenteret vært vanskelig gjennom årene. Styret har vedtatt å utsette revidering av avtalen til lovfesting av krisesentertiltak avklart. Vertskommunen: Hamar kommune har vært vertskommune for krisesenteret fra det ble etablert i Gjennom årene har det vært et meget godt samarbeid og krisesenteret har opplevd at kommunen har tatt ansvaret på en god måte. Vertskommunen har et særlig ansvar for å følge opp krisesenteret når det gjelder senterets økonomi og drift. Krisesenteret er kjent med at vertskommunen også kan bistå i krevende og vanskelige saker, men det har ikke vært behov for slik bistand i løpet av

12 BUDSJETT 2008 Totalbudsjett Tilskudd fra staten Tilskudd fra kommunene Innbyggertall pr i kommunene: innbyggere I 2008 har drift av krisesenteret kostet: kr 8,88 pr. innbygger i kommunene REGNSKAPSRESULTAT 2008 Regnskapsresultatet(offentlig versjon) for 2008 viser et overskudd på kr Styret har vedtatt at årsregnskap og revisjonsrapport årlig skal tilsendes kommunene og BUFDIR som vedlegg til årsrapporten Beredskapsansvar for krisesenteret for Nord-Østerdal pga. midlertidig stengning Krisesenteret for Nord- Østerdal ble midlertidig stengt i juli og august 08. I denne forbindelsen ble Hamar krisesenter forespurt om å overta beredskapsansvar og oppfølging til innbyggerne i deres samarbeidskommuner. I tillegg til stor pågang ved Hamar krisesenter medførte dette meransvar og ekstraarbeid i egen ferieavvikling. Krisesentre i fylket; Tynset, Kongsvinger og Hamar har et tett og godt samarbeid og avhjelper hverandre i enkeltsaker når det er behov. Vi er glad for at krisesenteret for Nord- Østerdal igjen er i drift da vi tror at nærhet til tilbudet er viktig for de som trenger et krisesentertilbud. Styret for Hamar krisesenter vedtok i forbindelse med beredskapsansvaret å be Tynset kommune om refusjon på kr og at midlene skulle benyttes til kompetansetiltak til ansatte. 5. ORGANISERING/DRIFT 5.1 ORGANISERING Etter omorganiseringen i 1998 har organisasjonsform og struktur ved krisesenteret vært god. Vedtekter ble samme år godkjent av fylkesmannen og Kommunenes Sentralforbund (KS). Pga. endringer i Stiftelsesloven og ny finansieringsordning for krisesentrene, arbeidet styret i 2006 med revidering/omdanning av stiftelsen og registrering i Lotteri- og Stiftelsestilsynet. I 2007 ble reviderte vedtekter godkjent av Stiftelsestilsynet og egne retningslinjer for drift ble vedtatt. TILTAKSPLAN 2008: Det er utarbeidet tiltaksplan for Til tross for store personalmessige utfordringer dette året har vi fått til måloppnåelse på de fleste områder. Pga. fremlagt høringsforslag om lovfesting av krisesentertilbudet er målet om økt informasjon til kommunene utsatt. Dette vil bli prioritert i INTERNKONTROLL (HMS) Krisesenterets internkontroll ble godkjent av Arbeidstilsynet i Som en del av kvalitetssikringen er det utarbeidet fremgangsmåter/prosedyrer for spesielle og akutte situasjoner for ansatte. 9

13 Egne prosedyrer for psykososialt arbeidsmiljø, spesielle trusselsituasjoner og gisseltaking er utarbeidet i Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig. FOKUS PÅ FOREBYGGENDE BRANNVERN 2008: I 2008 har vi hatt et særlig fokus på forebyggende brannvern. Leder ba om branntilsyn hvor brannrutiner og varslingsanlegg ble gjennomgått, og etter tilsynet ble det foretatt små justeringer. Pga. bra brannvarslingsanlegg og gode rutiner anser ikke brannvesenet behov for faste tilsynsoppdrag ved krisesenteret. Det er gjort avtale med Hedmark interkommunale brann- og feievesen om faste årlige brannøvelser for ansatte. SYKEFRAVÆR 2008: Registrering av sykefravær er et tiltak i internkontrollen. Krisesenteret har registrert et svært lavt sykefravær siden personalet ble fast ansatt i Fram til 2007 var det ikke registrert langtids sykefravær har vært et spesielt år. For første gang er det registrert langtidssykemeldinger og høyt sykefravær. Det har vært flere langtidssykemeldte i høye stillinger, og pga. dette har det i perioder vært en stor utfordring å dekke opp sykevikarvakter i tillegg til ferievikarer. Dette og perioder med stort arbeidspress har medført belastning på andre ansatte. I lange perioder har det vært viktig å hindre nye sykemeldinger. Økningen i sykefraværet har vært betinget av kronisk sykdom, registrert skade etter ulykke, utredninger og behandling, fravær pga. sykt barn og enkelte egenmeldinger. Økt sykefravær kan også sees i sammenheng med at flere ansatte har lagt ned mange arbeidsår uten sykefravær og at terskelen for fravær er høy for enkelte. Første halvår 2008 var to ansatte innvilget dekning fra første fraværsdag fra NAV. Fraværstallet er beregnet ut i fra totale timer med sykemeldinger, egenmeldinger og fravær pga. sykt barn. Av årlig totalt lønnet timer i 2008 er sykefravær på 12 ansatte og vikarer i hel- og deltidsstillinger: 14, 06 % Ingen av sykemeldingene er psykososialt betinget. Prosedyrer for sykefraværsoppfølging er gjennomført og tilretteleggingstiltak er satt inn der det har vært mulig. Krisesenteret forholder seg til KS Hovedtariffavtale. Som medlem av KS er ansatte registrert i Pai-registeret. Krisesenterets ansatte har taushetsplikt jfr. Personregisterloven. Fra 2006 fikk krisesentrene lovhjemlet opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Yrkesetiske retningslinjer er utarbeidet og nedfelt i stillingsbenevnelsene til ansatte. Disse er utformet i tråd med etiske retningslinjer for Norsk Krisesenterforbund NOK! Forsikringsordninger KLP: Alle forsikringsordninger og avtaler i KLP ble gjennomgått og justert i Det er tegnet yrkesskadeforsikring og utvidet ulykkeforsikring på fritiden for ansatte, gruppelivsforsikring, styreansvarsforsikring, forsikring for fortsatt drift ved avbrudd og tjenestepensjonsordning for ansatte. 10

14 Konsesjon fra datatilsynet Krisesenteret fikk i 2002 konsesjon fra Datatilsynet for registrering og lagring av personopplysninger. 6. PERSONALET 6.1 STILLINGSOVERSIKT Krisesenteret har i fast ansatte inkl. leder. En ansatt er innvilget ett års permisjon for å være fostermor. 3 ansatte er engasjert i ett års vikariat på tidsbegrenset arbeidsavtale. De siste årene har krisesenteret fått økt stillingsandel samtidig som det har skjedd utskiftinger i personalgruppa. Dette har medført en bredere alderssammensetning. I 2008 sluttet to ansatte i deltidsstilling og personalgruppa er nå sammensatt av leder, miljøterapeuter med ulik faglig bakgrunn og miljøarbeidere/assistenter med lang realkompetanse. Turnuspersonalet arbeider seks ukers turnus med passive (hvilende) nattevakter. Ansettelsesprosenten er beregnet ut i fra den tiden arbeidstaker er disponibel for arbeidsgiver. STILLINGSOVERSIKT 2008 Faste ansatte pr Ansettelsesprosen Lønnsprosent t 37,5 timer pr. uke Leder ,00 Miljøterapeut/spl./psykotraumatolog 85 85,00 Miljøarbeider 80 80,00 35,5 timer pr. uke Miljøterapeut/sosionom/lærer ,00 Miljøterapeut/barnevernspedagog 70 69,71 Miljøarbeider 70 65,96 Miljøarbeider 100 (20 % renhold) 82,40 Miljøarbeider 88 53,99 Miljøarbeider 75 63,14 Miljøarbeider 38 22,07 Miljøarbeider/legesekretær 60(20 % sekretær) 47,65 (permisjon) Miljøarbeider vakant stilling 36 27,59 Totale stillingshjemler 2008: ,51 I 2008 har tre miljøarbeidere jobbet i engasjement i ledig 36 % og i 60 % permisjonsvakter. Faste vikarer tilkalles til ekstra, syke- og ferievakter 6.2 PERSONALUTVIKLING Krisesenteret arbeider etter prinsippet hjelp til selvhjelp, og i dette legger vi at ansatte skal arbeide målrettet og være pådrivere slik at brukeren finner fram til og tar i bruk egne ressurser, opplever mestring og kan ta egne valg. Den enkelte brukers behov varierer og problemene er ofte sammensatte. Forebyggende arbeid og sikkerhetsarbeidet i ulike saker er varierende og krever mye av ansatte. 11

15 Arbeidet med å møte mennesker i vanskelige livssituasjoner innebærer at ansatte daglig bruker seg selv som redskap". For å kunne være gode pådrivere og gi riktig hjelp, kreves det bevissthet av den enkeltes rolle. Faglig kompetanse og kunnskap om ulike hjelpetiltak og faginstanser i samarbeidskommunene er nødvendig for å kunne gi god hjelp. Personal- og brukermøter avholdes hver 14. dag. Møtene er lønnet og lagt inn i turnusplanen som en del av stillingen til hver ansatt. Enkelte personalmøtene avsettes til interne tema dager. 6.3 KOMPETANSETILTAK Personalutvikling og kompetanseheving er et prioritert mål i personalpolitiske retningslinjer Intern opplæring/besøk for ansatte: besøk og omvisning Krisesenteret i Follo fagdag om rus v/politiet i Hamar Kompetanseheving i regi av Norsk Krisesenterforbund NOK! styreleder, leder og en ansatt deltok på NOK s landsmøte fem ansatte deltok på to temadager i forbindelse med NOK s landsmøte leder og fem ansatte besøkte NOK s lokaler i Oslo for orientering styreleder og leder deltok på NOK s ledersamling Utdanning ansatte to ansatte har gjennomført grunnutdanning (trinn 1,2,3,4) i krise- og stressbearbeidelse RITS - Soscon en ansatt har gjennomført C- veiledningskurs i regi av Høgskolen på Lillehammer Andre kompetansehevingstiltak: en ansatt deltok på konferanse om kvinnelig omskjæring/kjønnslemlestelse, RVTS-Ø Fylkesmannen i Oppland og Hedmark fire ansatte deltok på åpent møte i Folkets hus, v/ justisminister Knut Storberget leder og verneombud deltok på brannforebyggende seminar, KLP- skadeforsikring leder og fem ansatte deltok på BUFDIR konferansen om flerkulturelt arbeid 7. Norsk Krisesenterforbund NOK - stiftet 15. mars 1991 Kompetanse Åpenhet Samarbeid Tilpasningsevne Handlekraft Norsk Krisesenterforbund er en sammenslutning av 15 krisesentre over hele landet. Forbundet ble stiftet i mars 1991 av krisesentrene i Telemark, Follo og Fredrikstad. I dag er krisesentrene i Follo, Asker og Bærum, Fredrikstad, Halden, Hamar, Gudbrandsdal, Glåmdal, Nord-Østerdal, Telemark, Hønefoss, Hallingdal, Nordmøre, Molde, Mo i Rana og Kirkenes 12

16 medlemmer. Fra 1. november 2006 ble Wenche Holmberg Nielsen ansatt som daglig leder i Norsk Krisesenterforbund. Administrasjonen har lokaler i Karl Johans gate 8 i Oslo. Stiftelsen Hamar krisesenter har vært medlem i NOK fra Norsk Krisesenterforbund er en interesseorganisasjon hvis overordnede formål er å synliggjøre og styrke arbeidet for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Organisasjonen har fokus på hva som forårsaker volden samt hva som skal til for å redusere, synliggjøre og forebygge den. I dette arbeidet har organisasjonen et familieperspektiv som betyr at vi er opptatt av at alle parter i en voldsrelasjon skal få relevant hjelp. Norsk Krisesenterforbund ønsker å fokusere på barn som vokser opp med vold og som er vitne til vold i nære relasjoner, og ønsker å bidra til at det spres kunnskap om barns spesielle utsatthet i forhold til dette. Organisasjonen har en sentral rolle som samarbeidspartner for sentrale myndigheter, politikere og ulke fagmiljøer i deres arbeid med vold i nære relasjoner. Norsk Krisesenterforbund er opptatt av kvalitetssikring av tilbudet på medlemssentrene. Kompetanseheving for ledere og ansatte på sentrene har derfor vært vektlagt. Organisasjonen har også gjennom årene tatt ansvar når det gjelder å skolere krisesentrenes samarbeidspartnere gjennom å arrangere årlige fagdager. Norsk Krisesenterforbund kan nå se tilbake på det andre året med en fulltidsansatt person i administrasjonen. Generelt kan man si at det er en stor utfordring å bli synlige i den offentlige debatten. Media henvender seg oftest til den organisasjonen som er mest kjent og best profilert fra før. I et forsøk på å nå ut i viktige riksmedia, er en rekke artikler og innlegg sendt ulike debattsider; bare et fåtall er tatt inn. Dette er noe vi fortsatt må jobbe med i Profilering Den viktigste profileringen av Norsk Krisesenterforbund skjer via vår webside Gjennom 2008 hadde vi ca treff på siden vår. Webstedet er alltid oppdatert og skal bringe de viktigste nyhetene omkring krisesentervirksomhet og fagfeltet vold i nære relasjoner. Lovfesting av krisesentertilbudet I oktober 2008 sendte Barne- og likestillingsdepartementet sitt forslag til lovfesting av krisesentertilbudet ut på høring, med høringsfrist 15. januar Samtidig varslet de at finansieringsordningen for krisesentertilbudet ville bli endret fra øremerkede midler til å legges inn i rammetilskuddet til kommunene. Endringen er tenkt å tre i kraft fra 1. januar Norsk Krisesenterforbund har i et høringssvar til departementet uttrykt sterkt bekymring for den varslede omleggingen av finansieringen. Vi frykter at ordningen vil virke negativt for krisesentrene. Norsk Krisesenterforbund støtter lovens intensjon om å skape et godt og helhetlig krisesentertilbud over hele landet. Vi har imidlertid uttrykt i vårt høringssvar at de gode intensjonene må følges opp og realiseres ved hjelp av en finansieringsordning som sikrer gode rammevilkår for krisesentrene. Norsk Krisesenterforbund er blitt orientert om at lovforslaget vil bli fremmet for Stortinget innen sommerferien. Vi har derfor allerede etablert kontakt med viktige personer som skal være med å behandle forslaget på Stortinget. Særlig har vi konsentrert oss om 13

17 fraksjonsledere i Familie- og kulturkomitéen, den komitéen som får oversendt saken til behandling først. For fullstendig tekst av vårt høringssvar, se Vendepunkt Regjeringens handlingsplan Vendepunkt ble lagt fram i januar Av handlingsplanens 50 tiltak var det flere som berørte krisesentrene. Som en av to interesseorganisasjoner for krisesentre i Norge, har Norsk Krisesenterforbund deltatt i en rekke referansegrupper knyttet til prosjekter med bakgrunn i handlingsplanen: Ved planleggingen av ordningen med advokatvakt ved krisesentrene, i referansegruppen for prosjektene Undersøkelse om årsakene til endringer i brukersammensetningen ved krisesentrene herunder spørsmål om brukeres og ansattes syn på menn som ansatt ved krisesentrene Kartlegging av kompetansebehovet og tilgjengeligheten ved krisesentrene RVTS Øst har fått i oppdrag å utarbeide et kompetansehevingsprogram for krisesentermedarbeidere RVTS-ene skal utvikle rutiner for hvordan krisesentrene skal forholde seg til voldsutsatte kvinner med alvorlige rusproblemer eller omfattende psykiske problemer. Utredning for å kartlegge tilbudet til barn på krisesenteret I tillegg sitter Norsk Krisesenterforbund i en referansegruppe for et prosjekt som skal se på arbeidsmiljøet på krisesentrene. Kompetanseheving Som en del av temadagene i 2008 arrangerte Norsk Krisesenterforbund seminarer med temaer knyttet til det praktiske arbeidet på krisesentrene. Psykolog Birgit Valla foreleste om Brukermedvirkning på individnivå. Når brukerens stemme blir styrende og psykolog Mette Skålholt og psykologspesialist Bente Lømo fra Alternativ til vold snakket om Trygghet, stabilisering, bearbeiding og fremtid arbeid med mennesker i krise Internasjonalt samarbeid Norsk Krisesenterforbund er tilknyttet den europeiske organisasjonen WAVE, Women against violence Europe, der vi er såkalt focal point ; det vil si at vi fungerer som ett av organisasjonens kontaktpunkter i Norge. Sammen med 51land fra hele verden deltok Norsk Krisesenterforbund som den eneste interesseorganisasjon for krisesentre i Norge på den første verdenskongressen for krisesentre i historien. Den fant sted i Alberta, Canada, i tidsrommet september. Øvrige norske deltagere var representanter fra Norasenteret i Kirkenes samt Kjersti Morvik fra BUFDIR, og Wenche Jonassen og Elin Skogøy fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. 14

18 Seminar i Murmansk Som et resultat av et samarbeid innledet med det helse- og sosialfaglige miljøet i Murmansk i 2007, arrangerte Norsk Krisesenterforbund og Norasenteret en fagkonferanse i Murmansk i februar Psykologene Ragnar Kverness og Mette Skålholt fra Alternativ til vold hadde det faglige ansvaret for konferansen der tema var "Vold og barn - vitner til vold" og "Vold og den utsatte voksne. Konferansen ble støttet av Barentssekretariatet. Norsk Krisesenterforbund hadde i siste halvdel av 2007 en kronerulling gående til inntekt for et akuttmottak for barn i Murmansk. Resultatet av innsamlingen, ca norske kroner ble brukt til innkjøp av 10 nye computere til bruk for barna i mottaket. Det var akuttmottaket selv som bestemte hvordan midlene skulle benyttes. Gaven ble overrakt pedagog ved akuttmottaket under konferansen i februar. Utfordringer i 2009 De viktigste utfordringene i året som vi nå er inne i er knyttet til spørsmålene omkring lovfesting og finansiering av krisesentertilbudet. Det blir også nødvendig å drøfte Norsk Krisesenterforbunds rolle etter at loven trer i kraft. Oslo, 19. januar 2009 Wenche Holmberg Nielsen Daglig leder, Norsk Krisesenterforbund 8. INFORMASJON/MARKEDSFØRING 8.1 MARKEDSFØRING Brosjyrer og plakater er lagt ut på off. kontorer i kommunene. Hjemmeside med bildepresentasjon er under revidering. Arbeidet med ny hjemmeside ble igangsatt i Vi ønsker en levende side som vi selv kan administrere, og ny hjemmeside blir ferdig i løpet av januar/februar Oppdraget er gitt til React Solution og Rim Ide. Vi har valgt å la den gamle siden være oppe til ny blir ferdig. Hjemmesiden har link til samarbeidskommunene. Trysil kommune laget i 2008 egen side på hjemmesiden hvor Hamar krisesenters tilbud er godt presentert. Takk til Trysil for dette. Vi håper de andre samarbeidskommunene kan gjøre det samme. Det er fortsatt vanskelig å se direkte sammenheng mellom markedsføringen på nettet og bedre tilgjengelighet da vi får få tilbakemelding på at dette var brukernes måte å finne oss på, men vi er ikke i tvil om at dette er viktig i framtiden. Reportasjer i lokalaviser, magasiner, TV og radio har gitt god dekning om senteret og satt fokus på vold i nære relasjoner.

19 8.2 UTADRETTET INFORMASJONSVIRKSOMHET Undervising, veiledning og omvisning på senteret Studentveiledning/undervisning om vold i nære relasjoner Undervisning og omvisning på senteret til 14 fremmedspråklige voksne elever i voksenopplæringsklasse Undervisning til 5 elever Storhamar v. g. skole prosjekt om vold i nære relasjoner Veileding/omvisning på sentret til 4 elever fagskole v. utd. i psykisk helsearbeid og eldre omsorg Foredrag/veileding og omvisning til 2 sosionomstudenter Veiledning til sykepleierstudent prosjektoppgave Undervising, film og veileding til 14 elever hjelpepleierklasse, Storhamar v. g skole Undervisning, film og veileding til 2 barne- og ungdomsarbeiderklasser, Storhamar v.g. skole Veiledning omvisning på senteret til 6 sosionom og barnevernspedagogstudenter (praksis i Ringsaker kommune) Undervisning og omvisning på senteret til hjelpleierklasse, Elverum v. g. skole Undervisning/omvisning til 2 barne- og ungdomsarbeiderklasser, Storhamar v. g. skole Informasjon/omvising til 2 sosialarbeidere fra Namibia med lærer fra Høgskolen i Lillehammer Foredragsvirksomhet Foredrag om vold til 15 frivillige telefonvakter, Kirkens SOS, Storhamar kirke Informasjon/omvisning på senteret til forebyggende team, Hamar kommune Foredrag for Civitan Hamar Erfaringsutveksling og omvisning til 3 ansatte ved Barnehuset Erfaringsutveksling/idedugnad, Løten omsorg Foredrag om vold i komitemøte for oppvekst, Ringsaker kommunestyre Informasjon til ansatte ved Ormseter, Hamar Statlige asylmottak Informasjon/ gruppeveiledning om vold til 2 kvinnegrupper ved Drevsjø asylmottak Erfaringsutveksling og omvisning til leder for Amatea, Hamar Erfaringsutveksling med familievoldskoordinator, Politiet Informasjon og omvising til Litauenkomite, Hedmark Bygdekvinnelag Foredrag i forbindelse med teaterforstillingen SINNA MANN, Elverum kommune Informasjon i forbindelse med gaveoverrekkelse fra Civitan, Hamar Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress NKVTS- studier og forskning 2008 Hamar krisesenter har deltatt i NKVTS prosjekter i Bla. i deres studier om barn på krisesenter. Prosjektet er knyttet til Wencke Jonassen s studier om bemanning og kompetanse på krisesentrene. Vi har deltatt i intervju og har hatt besøk av forsker Marit Jacobsen som har intervjuet barn på senteret. Barnefaglig ansatt var kontaktperson under intervjuene/besøket. Foredrag og besøk hos fylkesmannen i Utena i Litauen sammen med Hedmark Bygdekvinnelag Hamar krisesenter v/leder ble forespurt av Hedemark Bygdekvinnelag om å delta i deres utviklingssamarbeid for kvinner i Litauen. Leder og advokat Liv Randi Doblaug reiste sammen med to representanter fra Hedmark Bygdekvinnelag og Berit Solvang som har jobbet mot landet i flere prosjekter som høgskolelærer siden Det er etablert Evas hus i byene 16

20 Utena og Anyksicia og igangsatt flere kurs for kvinner om organisasjoner, demokrati, sjøltillit og selvstendighet. Målet med besøket var foredrag m/tolk for kvinnene fra begge sentrene hos fylkesmannen i Utena. Vi opplevde god mottakelse. 15 kvinner deltok under foredraget hvor temaet var: Kvinner underveis, utfordringer og rettigheter. Leder presenterte krisesentertilbudet i Norge og formidlet kunnskap om vold i nære relasjoner. Det ble et vellykket dialogmøte hvor målet var å igangsette en bevisstgjøringsprosess. Kvinnene uttrykte at behovet for et krisesentertilbud også var stort i deres land og stilte gode reflekterende spørsmål. Litauen er et flott land i utvikling. Det er et imponerende engasjement Hedmark Bygdekvinnelag har lagt ned for kvinnene i denne landkommunen i Litauen gjennom år. 9. STATISTIKK 2008 Statistisk sentralbyrå (SSB) har samlet inn statistikken for krisesentrene i Norge de siste årene. Fra 2009 overtar Sentio Reserch ansvaret for innsamling av skjemaer i januar og utgir deretter kommentert statistikk i februar/mars. Årsrapporten skrives før kommentert statistikk er utgitt. Det tas derfor forbehold om enkelte små justeringer. Tallene i rapporten omfatter antall beboere og døgn, antall dagbrukere og samtaleoppfølginger, antall krisetelefoner og nettverksbrukere. For å se utviklingen har vi de siste årene også registrert antall brukere med minoritetsbakgrunn. Frihet fra vold er en menneskerettighet 9.1 Kvinnene på krisesenteret - BEBOERE Kvinner som utsettes for vold er ikke en ensartet gruppe. De er forskjellige på samme måte som behovet for hjelp er det. Vi vektlegger å kartlegge de ressursene den enkelt har og at disse aktivt tas i bruk slik at de skal oppleve vekst og mestring. Vi opplever ofte at flere har en dårlig selvfølelse etter mange år med psykiske og fysiske overgrep og at de har liten tro på egen verdi og ressurser. Noen kvinner trenger å bo på senteret i en periode, andre kan hjelpes ved å komme til samtaler på dagtid. Statistikken viser at antall personer gjennom årene har vært ganske stabil, antall døgn har variert noe fra år til år. I 2007 viste tallene en fordobling av antall overnattingsdøgn gjennom to år og at ca. 50% av beboerne (kvinner og barn) hadde minoritetsbakgrunn tallene viser en liten nedgang fra 2007 på beboere med minoritetsbakgrunn, men øking fra tidligere år. Vi må forvente at dersom denne tendensen fortsetter vil antall barn også øke framover fordi flere av disse kvinnene ofte har flere barn. Arbeidet med voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn krever kompetanse og ekstra innsats. Når disse kvinnene oppsøker krisesenteret viser det seg at de ofte har komplekse problemer og et stort bistandsbehov. Flere kan svært lite norsk, og det medfører store utfordringer både for kvinnen og for oss som skal gi hjelp på best mulig måte. De trenger ofte ekstra hjelp til å orientere seg i det norske systemet. Bruk av gode nøytrale tolketjenester er derfor svært viktig. Vi ser at det ofte er vanskelig å finne ny bolig til disse familiene slik at botiden ved senteret kan bli lang. 17