a k t ua l i t e t s m a g a s i n f o r d o m s t o l e n e n r Portrett: Ingrid Røstad Fløtten side Tema: Sikkerhet side 22 24

Transkript

1 a k t ua l i t e t s m a g a s i n f o r d o m s t o l e n e n r Portrett: Ingrid Røstad Fløtten side Tema: Sikkerhet side 22 24

2 leder Erling Moe Lekdommerne Nå har justisministeren sluppet katta ut av sekken: Han foreslår å begrense juryens rolle. Men behandlingen i Stortinget gjenstår. I Stortinget har juryordningen stått fjellstøtt siden Forslaget fra justisministeren er i tråd med det vi antydet i Rett på Sak nr. 1/06: I stedet for strafferamme skal pådømt straff være kriteriet for jurybehandling, og grensen settes ved fire år. Dette vil kunne halvere antall jurysaker. Domstollederne ved de største tingrettene uttalte til Rett på Sak tidligere i år at dette ville være en halvveis reform, det beste ville være å avvikle hele juryordningen. Avvikling av ordningen vil det mest sannsynlig ikke være politisk flertall for. Gro Harlem Brundtlands regjering frontkolliderte med Stortinget da et slikt forslag ble fremmet i forbindelse med toinstansreformen for over ti år siden. Storbergets forslag er derfor sannsynligvis det eneste politisk mulige til ytterligere innskrenking av juryordningen. s tat i s t i k k Utviklingen for meddomsrettsaker i førsteinstansdomstolene Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for straffesaker i meddomsrett har gått kraftig ned. For fire år siden tok det i gjennomsnitt ca. 114 dager før domstolene hadde ferdigbehandlet en slik sak. 1. halvår 2006 var tilsvarende tall 75 dager Rett på Sak har hatt flere artikler om juryordningen. Vi driver ingen kampanje mot ordningen, men det er ikke tvil om at juryordningen står svakt blant norske dommere. Det er det vår oppgave å fortelle om. Deler av pressen mener at dommerne er arrogante i forhold til juryordningen. Det er de ikke. Det er tvert imot dommernes plikt til å vurdere juryens rolle ut i fra sine faglige vurderinger. Det skrives også i pressen at dommerne bør være mer ydmyke i forhold til lekdommernes posisjon i rettsvesenet. Det er derfor viktig å slå fast at dommerne ikke vil ikke fjerne det sterke lekmannsinnslaget vi har i norske domstoler. Dommerne bistår hver dag meddommere og jurymedlemmer slik at de kan gjøre sin samfunnsplikt på beste måte. Lekdommerordningen er en rotfestet del av det norske demokratiet. Det er imidlertid ikke tvil om at Fritz Moensaken igjen har satt søkelyset på at personer kan dømmes for alvorlige forbrytelser uten begrunnelse. Derfor blir det også et tankekors at aviser nå kontakter jurymedlemmer i Moen-saken for å høre hvordan juryen tenkte og stemte. Det tjener jurymedlemmene til ære at de avviser slike spørsmål. Men at spørsmålene blir stilt viser at det er behov for en endring. Det er umulig å tenke seg en jury med begrunnelsesplikt. I så fall er meddomsrett alternativet. Det blir spennende å se hvordan Stortinget går inn i denne problemstillingen. Det er umulig å gi garantier mot at det begås feil, også i domstolene. Det er imidlertid verdt å merke seg at de to mest omtalte justismordsakene i Norge, Liland-saken og Moen-saken, ble avgjort av jury før to-instansordningen ble innført. Utviklingen for meddomsrettssaker i 1. instansdomstolene 1. halvår halvår halvår halvår halvår årgang Gis ut fire ganger i året av Domstoladministrasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmannsretter, tingretter, jordskifterettene og Domstoladministrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer. Rett på sak er et bransjemagasin for domstolene som skal: Sette dagsorden i domstolfaglige spørsmål. Gi faglig utvikling for alle ansatte i domstolene. Være identitetsbyggende for de som arbeider i og med domstolene. Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag. Kontaktinformasjon: e-post: redaksjonen@domstol.no Telefon: Telefaks: Adresse: Dronningens gt. 2, 7485 Trondheim Ansvarlig redaktør: Erling Moe erling.moe@domstoladministrasjonen.no Redaksjonsmedlemmer: Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstoladministrasjonen.no Tage Borøchstein tage.borochstein@domstoladministrasjonen.no Åste R. Ruud aaste.ruud@domstoladministrasjonen.no Layout: Bennett markedsrådgivning og kommunikasjon Trykk: Grytting Manusstopp neste nummer: Forsidebilde: Ingrid Røstad Fløtten portrettert av Stein Brimi Direktørens spalte Knut Sæther Sikkerhet og åpenhet Med jevne mellomrom blir det satt søkelys på sikkerheten i norske tinghus. I sommer var det medieoppslag om at sikkerheten i Bergen tinghus er mangelfull. Jeg er enig i at sikkerhet er viktig. Men sikkerhetstiltak må også balanseres mot åpenhet og service i domstolene. Mange norske domstoler har bygg som er lite tilpasset vår tid. Strukturendringene gjør det nødvendig med bygging av nye tinghus, og Domstoladministrasjonen har utformet en rekke krav til de nye tinghusene. Sonedeling er ett av disse, med skille mellom kontordel og publikumsdel. Enkelte domstoler har fått spesielle sikkerhetstiltak, som for eksempel den nye sikkerhetssalen i Borgarting lagmannsrett. DA er innstilt på at en må vurdere sikkerhetsbehovet ut i fra hvilke saker som behandles ved den enkelte domstol. Alle domstoler kan i prinsippet få saker med stort sikkerhetsbehov. I ekstreme tilfeller, som NOKAS-saken, må en derfor velge uortodokse løsninger. Jeg vil likevel understreke at det normalt ikke er ønskelig å flytte saker ut av vanlige tinghus til slike spesialbygg. Det sivile preget ved domstolene må bevares. I Norge har vi heldigvis få eksempler på farlige situasjoner i tilknytning til tinghus. Det har vært begått alvorlige kriminelle handlinger til og fra rettsmøter, men vi har vært forskånet fra dette i selve tinghusene. Kriminalitetsbildet er endret, og både organisert internasjonal kriminalitet og gjengkriminalitet kan utgjøre en trussel også mot domstolene og deres ansatte. Rett på Sak publiserer i dette nummeret en undersøkelse som viser at mange dommere har vært truet. Dette er ikke minst et signal til bevilgende myndigheter om at prosessen med strukturendringer og nye domstolsbygg ikke må stoppe opp. For eksempel kan sikkerheten i nåværende Bergen tinghus aldri bli slik som vi ønsker det. En realisering av det nye bygget til Gulating lagmannsrett er en forutsetning for å nå den sikkerheten som er nødvendig for domstolene i vår nest største by. Samtidig som vi fokuserer på sikkerhet i nye tinghus, er det også viktig at domstolene signaliserer åpenhet og er serviceorienterte. Sterk vekt på sikkerhetstiltak kan dessuten bidra til å skjerpe konfliktnivået. Dette er blant annet en årsak til at Norge er ett av få land uten bevæpnet politi. I Danmark er det få fysiske sikkerhetstiltak ved domstolene. Målet er at domstolene skal bidra til å dempe konfliktnivået. Vi må heller ikke dramatisere risikobildet i Norge. Vi skal være forberedt på at trusler mot sikkerheten, og det gjør vi gjennom nye og mer tidsmessige domstolbygg. Sikkerhet må likevel ikke fortrenge åpenhet og tilgjengelighet. Innhold Leder 2 Direktørens spalte 3 Etter Fritz Moen-saken 4-5 Saksbehandlingstiden går ned 6-7 Domstolene og konkurranserett 8-9 Kompetanseutvikling i jordskifterettene 9 Videokonferanser 10 Vitnestøtteprosjektet 11 Vindkraft til jordskifterettene Ønsker færre domstoler 14 Finnmarkskommisjonen 14 Samhandling mellom domstoler 15 Barnas hus Portrettet: Ingrid Røstad Fløtten Fra dommermøtet i Tromsø Tema: Sikkerhet i domstolene Styrking av dommarkompetansen i DA 25 Konfliktråd bruker forsoningsjustis Utsyn: Kvinnelig dommer i Afghanistan Rask domstolreform i Danmark 30 HMS-pris til Follo tingrett 31 Kronikk: Ny IKT-strategi Med lov skal landet Rett på: Ivar Oftedahl Tinghusåpninger 37 Nytt fra Tilsynsutvalget 38 Anbefalingen 39 Til ettertanke 40 Behandlet Innkommet Restanser

3 Rekordhøy tiltro til domstolene Karl-Arne Utgård om Moen-saken: Reiser viktige spørsmål Aldri har tiltroen til norske domstoler vært større. 79 prosent av befolkningen har svært stor eller ganske stor tiltro til domstolene. Dette er en økning på åtte prosent fra høsten Dette viser en undersøkelse om tiltro til norske samfunnsinstitusjoner som MMI gjennomførte for Rett på sak i september. Undersøkelsen er gjennomført etter debatten i kjølvannet av Fritz Moen-saken. Av Erling Moe Dette viser at domstolene har en sterk posisjon i samfunnet, som selv en så alvorlig sak som Fritz Moen-saken ikke rokker ved. Dette sier direktør Knut Sæther i Domstoladministrasjonen (DA) i en kommentar til undersøkelsen. Han viser til at i løpet av de siste ti årene har tiltroen til domstolene aldri vært så høy. Dette kommer i tillegg til en omdømmeundersøkelse blant domstolenes brukere og ansatte som DA gjennomførte i vår, og som viste at 91 prosent av disse har stor tillit til domstolene. Det er svært gledelig at domstolene står så sterkt, både blant brukerne og i befolkningen som helhet, sier Sæther. Sæther sier at Fritz Moen-saken er svært alvorlig, og at rettsvesen, politi og påtalemyndighet må lære av denne saken. Samfunnet må gjøre alt for å unngå at uskyldige blir dømt, og alle deler av justissektoren som har behandlet denne saken har et ansvar for å forsøke å finne ut hva som gikk galt, sier han. Gode domstoler Knut Sæther sier at selv om Moen-saken viser at det kan begås alvorlige feil også i det norske rettsvesenet, gjøres det hver dag et solid og skikkelig arbeid i norske domstoler. Jeg tror dette er årsaken til den høye tiltroen som domstolene har. Den mest medieomtalte saken i nyere tid er jo NOKAS-saken, som nå er inne i sin andre runde. Den massive mediedekningen, både av tingretts- og lagmannsrettsbehandlingen, viser at norske domstoler klarer å avvikle vanskelige saker på en ryddig og ordentlig måte. Dette skaper tillit, sier Knut Sæther. Første og andre statsmakt Den første og andre statsmakt har betydelig lavere tiltro i befolkningen enn domstolene. Ifølge undersøkelsen er det 60 prosent av befolkningen som har svært stor/ganske stor tiltro til Stortinget, mens tilsvarende tall for Regjeringen er 47 prosent. Siden forrige undersøkelse har spesielt tiltroen til Regjeringen blitt klart redusert. Tiltroen til domstolene øker med stigende inntekt og utdanningsnivå. Undersøkelsen viser at 88 prosent av de spurte med universitetsutdanning har svært stor eller ganske stor tiltro til domstolene. På samme nivå ligger de med en husstandsinntekt på over Det er ikke store variasjoner i tiltroen til domstolene på bakgrunn av politisk preferanse. Unntaket er Fremskrittspartiets velgere. Av disse er det 9 prosent som har ingen tiltro til domstolene, mens 21 prosent har liten tiltro. Videre viser undersøkelsen at menn i større grad enn kvinner ja på spørsmålet om de har svært stor tiltro til domstolene. fa k ta Undersøkelsen ble gjennomført av MMI i perioden september 2006 på oppdrag fra Rett på sak personer over 15 år ble telefonintervjuet. Totaltall fra undersøkelsen er beheftet med feilmarginer på +/- 1,4 3,2 prosentpoeng. Feilmarginer for resultater brutt ned på undergrupper er noe større. I sammenligningen med tidligere undersøkelser må det tas hensyn til at det i denne undersøkelsen er blitt spurt om tiltroen til kun fire samfunnsinstitusjoner. Fritz Moen-saken reiser viktige spørsmål. Er det for eksempel tilfredsstillende at de alvorligste straffesakene blir avgjort av at ja eller nei fra en jury? Det er også uheldig at vi ikke har en ordning som sikrer lydopptak av alt som blir sagt i straffesaker. Av Erling Moe Dette sier styreleder i Domstoladministrasjonen, høyesterettsdommer Karl-Arne Utgård, i en kommentar til at det nå settes i verk granskning av saken mot Fritz Moen. Utgård viser til at styret i DA på prinsipielt grunnlag har gått imot full gransking av domstolene. Vi er enig i at rent administrative deler av arbeidet i domstolene, for eksempel tolking, kan granskes. Det må også vurderes om kompetansen i domstolene er god nok, blant annet til å vurdere tekniske bevis og erklæringer fra sakkyndige, sier Utgård. Styreleder Karl-Arne Utgård Han viser til at uavhengige domstoler blant annet skal gi rettssikkerhet i forhold til vedtak gjort av statlige organ. Domstolene må derfor stå fritt i konkrete straffesaker i forhold til politiske organ. Ut ifra dette må det settes grenser for når regjeringen kan granske arbeidet i domstolene, da dette er en form for etterfølgende overprøving, sier Utgård. Styrelederen mener at det vil bli vanskelig å opprettholde systemet med jury dersom drøftingene der skal granskes. Etter loven kan ikke et jurymedlem opplyse om hva han svarte på spørsmålet om skyld. Hvis juryavgjørelser skal granskes må konsekvensen bli at det for framtida blir stilt krav om begrunnelse. Etter mitt syn betyr dette i praksis at juryen blir erstattet fullt ut av en meddomsrett i lagmannsretten, sier Utgård. Han sier også at det er mulig at formen på behandlingen i lagmannsretten ikke gir nok kvalitetssikring. I dag behandles straffesaker i lagmannsretten i stor grad uavhengig av behandlingen i tingretten. Vi bør se på om dette er tilfredsstillende med tanke på best mulig kvalitet. Vi bør kanskje se litt mer på behandlingen av de alvorligste straffesakene med hensyn til i hvilken grad vi kan trekke nytte av behandlingen i tingretten. Bruk av lydopptak fra tingretten er ett tiltak som bør vurderes. Er det justismordere som begår justismord? Tiltroen til domstolene MMI-undersøkelse oktober 2006 Tiltroen til domstolene MMI-undersøkelse oktober Andel av innbyggerne som har svært stor, eller 3 8 ganske stor, tiltro til følgende samfunnsinstitusjoner Svært stor tiltro 80 Ganske stor tiltro Liten tiltro Ingen tiltro Vet ikke/ubesvart Svært stor tiltro Ganske stor tiltro Liten tiltro Ingen tiltro Vet ikke/ubesvart Andel av innbyggerne som har svært stor, eller ganske stor, tiltro til følgende samfunnsinstitusjoner Regjeringen Stortinget Domstolene Politiet Ganske stor tiltro Svært stor tiltro Begrepet justismord har hatt en utvikling fra å bety at noen bevisst dømmer feil person til døden, til å generelt omfatte at en uskyldig blir dømt. I forbindelse med at Borgarting lagmannsrett frifant Fritz Moen ble også begrepet justismordere brukt. Det gir betydelig sterkere assosiasjoner. Av Iwar Arnstad Med tittelen Justismorderne blant oss skrev Harald Stanghelle i Aftenposten en kommentar 27. august der han tok et oppgjør med involverte i Fritz Moen-saken. Kan vi uten å løfte et indignert øyenbryn akseptere at Fritz Moens justismordere går fri? spurte ham blant annet. Begrepet justismordere er siden blitt brukt av andre, ikke minst i blogger på internett. Jeg har ikke sett at noen har brukt begrepet justismordere før denne artikkelen kom på trykk, og det står heller ikke i ordbøkene, sier redaktør Per Egil Hegge som daglig svarer på språkspørsmål i Aftenposten. Jeg har fått inn en del spørsmål om ordet justismord, der folk lurer på om man kan bruke sammensetninger med mord når menneskeliv ikke er gått tapt. Justismord er definert som en feilaktig 4 5 rettsavgjørelse, og uttrykket innebærer ikke at noen er blitt drept. Tilsvarende bruker juristene og lovgivningen uttrykket mordbrann om en anstiftet brann som setter mennesker i fare, og ordet brukes også om menneskeliv ikke er gått tapt. Jeg mener at vi skal være litt på vakt mot å bruke ordet morder i en slik sammenheng, for da går vi over til en svært sterk og brennemerkende personifisering. Selv tror jeg ikke jeg ville ha gjort det, sier Per Egil Hegge.

4 d o m s t o l e n e s s a k s b e h a n d l i n g s t i d Domstolene når målene I mål sommeren 2007 Statistikken over domstolenes saksbehandling i første halvår 2006 viser at domstolene når Stortingets mål for saksbehandlingstid. Nå er det færre saker som venter på behandling og saksbehandlingstiden er betydelig redusert. Det er svært gledelig at domstolene nå ligger an til å bli à jour i år, sier direktør Knut Sæther i domstoladministrasjonen. 3,8 Av Erling Moe Resultatene første halvår er et resultat av en målbevisst satsing som har pågått over flere år. Spesielt har prosjektene for å nedarbeide restanser ved Gulating lagmannsrett, Oslo tingrett og Bergen tingrett vært en suksess, sier Knut Sæther. Sæther viser til at Stortinget har gitt ressurser til restansenedarbeiding ved de største domstolene. Satsingen har vært vellykket, sier han. 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i måneder for straffesaker i meddomsrett (tingrettene) Sivile ankesaker i lagmannsrettene per ,5 1. halvår halvår halvår halvår halvår 2006 Den gjennomsnittlige behandlingstiden for meddomsrettsaker i tingrettene har gått stadig ned siden halvår 2006 var den godt innenfor målet om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre måneder. Mer om halvårsstatistikken kan du lese på sidene ,3 Større effektivitet Sæther sier at domstolene samlet sett er innenfor målet om at straffesaker i meddomsrett skal være behandlet innen tre måneder, og sivile saker innen seks måneder. Enedommersaker er ferdigbehandlet etter få uker. Domstolene har også vist stor endringsvilje de senere år. God ledelse er viktig i domstolene, og i de domstoler som nå har fått tatt unna mange gamle saker har ledelsen tatt gode initiativ for å få en bedre drift av domstolen. Både dommere og saksbehandlere har spilt godt på lag for å gjennomgå rutiner og effektivisere saksbehandlingen, sier Knut Sæther. Førsteinstans Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for straffesaker i meddomsrett er betydelig redusert. På ett år har den gått ned fra 2,9 til 2,5 måneder, og er klart innenfor målet på 3 måneder. Fra første halvår 2005 til første halvår 2006 er restansene når det gjelder sivile tvistemål redusert med omtrent 1000 saker, til ,9 2, saker. Dette er en reduksjon på 12.9 prosent. Gjennomsnittelig saksbehandlingstid for sivile tvister er redusert fra 6,5 måneder til 5,5 måneder. Dermed er førsteinstansdomstolene innenfor målet om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 6 måneder. Når det gjelder straffesaker med meddomsrett har restansene i første halvår gått ned med 21,6 prosent i forhold til første halvår Tusen færre saker venter på avgjørelse enn for ett år siden, på tross av at antall innkommende saker har økt. Saksbehandlingen er med andre ord blitt mer effektiv. Dette vises også ved at restansene for enedommersaker er redusert med over 23 prosent sammenlignet med første halvår Lagmannsrettene I lagrettesaker stiger restansene noe, og det samme gjør saksbehandlingstiden, fra 5,1 til 5,3 måneder. Restansene har også økt når det gjelder meddomsrettssaker på grunn av økt saksmengde, men saksbehandlingstiden i slike saker har gått ned fra 4,8 til 4,4 måneder. 1. halvår halvår halvår halvår halvår 2006 Innkommet Behandlet Restanse Førstelagmann Rune Fjeld ved gulating lagmannsrett sier at restansene skal være borte til sommeren neste år. Gulating er blitt tildelt ekstraressurser i en treårsperiode med fire dommere og to saksbehandlere, som et ledd i restansenedarbeidingsprosjektet. Førstelagmannen sier at dette har vært viktig og raskt ga resultat. Av Erling Moe Rune Fjeld Slik det ser ut i dag, og under forutsetning av at antallet innkomne saker ikke øker vesentlig, skal vi være i mål til rettsferien neste år. Det betyr at vi er i rute, sier Rune Fjeld. Fjeld viser til at det er flere tiltak som har bidratt til å redusere restansene ved domstolen. Vi har gjennomført en rekke interne tiltak, der blant annet en intensiv og systematisk rettsmekling har vært viktig. Dessuten startet vi høsten 2004 et tilskjæringsprosjekt, hvor vi garanterte å behandle endagssakene og todagerssakene som kunne tilskjæres til en dag, innen en frist på seks måneder, sier Rune Fjeld. Han sier at Gulating har fått på plass retningslinjer for behandling av sivile ankesaker og gjennomført interne rutineendringer. Våre dommere og saksbehandlere har gjort en formidabel innsats. Alle ser fordelen med å ikke ha restanser, og at vi har en fornuftig beholdning av saker som står i forhold til domstolens størrelse, sier Rune Fjeld. Egen berammingsenhet Vi har i første omgang prioritert å få ned straffesaksrestansene, sier Martin Tenold, sorenskriver ved Bergen tingrett. Han sier at det er etablert en egen berammingsenhet ved domstolen samt et straffesaksprosjekt. På berammingssiden har vi etablert et godt samarbeid med politiet for å sikre god saksflyt. Prosjektet er spisset mot straffesaker og er bemannet med to dommerfullmektiger og to saksbehandlere. Prosjektet avsluttes til sommeren og vi vil da være à jour med straffesakene, sier Martin Tenold. Han sier at Bergen tingrett har planer om et prosjekt for nedarbeidelsen av de sivile restansene for å være mest mulig forberedt til tvisteloven trer i kraft. På god vei Oslo tingrett er à jour med behandlingen av straffesakene, og innfrir for første gang på mange år Stortingets frist på 90 dager. I 2002 hadde domstolen en behandlingstid på hele 185 dager. Siden da har ventetiden gått gradvis nedover, og i første halvår 2006 var tallet 79 dager. Denne gledelige utviklingen har ikke kommet av seg selv, fastslår sorenskriver i Oslo tingrett, Geir Engebretsen. Oslo tingrett behandler hver femte straffesak på landsbasis. Vi er en stor domstol i en by med over innbyggere. Hvert år behandler vi rundt straffesaker, inkludert smått og stort. I hver femte straffesak brukes tolk. Det sier seg selv at dette er en krevende utfordring for domstolen. Men høy motivasjon blant de ansatte og langsiktig fokus på arbeidsrutiner har gitt gode resultater, konstaterer han. Et viktig hjelpemiddel har vært å øremerke faste tidsperioder for den enkelte dommer til arbeidet med straffesaker. Slike straffesaksturnuser, kombinert med sentral beramming av alle meddomsrettsaker, utført av dyktige medarbeidere, har vært nøkkelfaktorer, forteller Engebretsen. I år har Oslo tingrett også satt i gang et omfattende arbeid for å redusere beholdningen av de sivile sakene, opplyser Engebretsen. Vi ønsker å gi brukerne våre et bedre tilbud og også forberede domstolen på den nye tvisteloven i Vi har derfor allerede startet opp en egen behandlingsmåte for småkravssaker. Dessuten har tingretten etablert en egen sivilsaksgruppe med fem erfarne dommerfullmektiger, som bare arbeider med sivile saker. I tillegg er det satt i gang tiltak for å redusere antallet eldre saker, øke rettsmeklingene og styrke samarbeidet i de ti avdelingene, sier Geir Engebretsen. Seksukersfristen overholdes Stadig færre overskridelser Tingrettene blir stadig raskere i sin behandling av saker hvor unge lovbrytere er involvert. Seks-ukersfristen blir nå overholdt i to av tre saker, en solid framgang fra foregående år. I saker hvor tiltalte var under 18 år på gjerningstidspunktet, skal rettssaken starte senest seks uker etter at tingretten har mottatt saken. Siden fristen ble innført i 2002 har domstolene stadig i stadig større grad maktet overholde fristen. I 2002 gikk man over tiden i 78 prosent av sakene i 2002, men resultatene har blitt bedre år for år. I samme type saker har lagmannsrettene en frist på åtte uker fra henvisning til ankeforhandling og til ankesaken skal være påbegynt. Tallene viser en samlet overskridelse på 55,5 % i Statistikk fra foregående år er ikke utarbeidet for lagmannsrettens del. 6 7

5 d o m s t o l e n e o g k o n k u r r a n s e r e t t Krevende konkurransesaker Ny type sakkyndige I sommer dømte Oslo tingrett i favør av SAS Braathens i en sak mot Konkurransetilsynet. Flere mener dette kan innebære at domstolene vil oppleve en økning i antall kompliserte konkurransesaker i framtiden og at sakstypen representerer en tung utfordring for norske dommere. Av Tage Borøchstein I et innlegg i Dagens Næringsliv 8. august hevder advokat Jon Øyvind Eide Midthjell at utfallet i SAS Braathens-saken vil medføre at flere kan tenkes å utfordre Konkurransetilsynet i retten. Dette vil medføre at domstolkontrollen med tilsynet vil bli større, da antall saker fram til i dag har vært få. Midthjell spår at man da vil stille spørsmål ved denne utviklingen, siden norske dommere ikke har trening i konkurranserett. Midthjell på sin side mener økt domstolskontroll er positivt. Så lenge dommerne setter seg inn i fagområdet, er deres trening i å vurdere bevis og deres bakgrunn fra strafferett og straffeprosess bare en styrke for utviklingen av konkurranseretten, skriver Eide Midthjell i sitt innlegg. Enig med Midthjell Jusprofessor Hans Petter Graver ledet utvalget som utredet den nye konkurranseloven fra Han er enig i at SAS Braathens` seier kan bane veien for flere lignende saker. Jeg tror det riktig å anta at domstolene får økt sin rolle i denne type saker i tiden som kommer. Den nye konkurranseloven fra 2004 legger i mindre grad enn den gamle til rette for en forvaltningspreget saksgang. Dermed kan domstolene i større grad gjøre en rettslig vurdering av sakene, sier han. Usikkerhet om fusjonssakene Graver tror domstolene vil få en rolle overfor tilsynet hovedsakelig i kartell- og monopolsaker. Midthjell viser i sin artikkel til at førsteinstansretten i EU-domstolen stadig får en sterkere rolle også i fusjonssaker. Det skyldes at EUkommisjonens behandling av slike saker har fått flere riper i lakken. Graver mener det er Jon Øyvind Eide Midthjell sier domstolene kan få flere konkurransesaker på bordet. for tidlig å si om Norge vil følge utviklingen i EU akkurat på dette området. Det er ikke løst direkte i loven om domstolene kan overprøve tilsynets vedtak på dette området, sier Graver. Ingen uavhengig klagenemd Både forarbeidene til konkurranseloven av 1992 og 2004 foreslo at en uavhengig nemd skulle være ankeinstans. Under lovbehandlingen gikk man imidlertid i begge tilfeller bort fra dette. Dette var nok et kompromiss i forhold til frislipp av Konkurransetilsynet. En flytting av tilsynet fra Oslo til Bergen er i seg selv et steg vekk i fra departementets og regjeringens kontroll. En uavhengig nemd ville forsterket dette ytterligere og det var ulike meninger om dette var riktig, sier Graver. En nemd ville gitt saksbehandlingen mer forvaltningspreg og bygget et sterkere fagmiljø enn hva man kan finne i domstolene. Å jobbe med konkurranserettslige spørsmål til daglig gir en annen kompetanse enn å dømme i slike saker med ujevne mellomrom. Konkurranserett krever innsikt i juss og nokså tung økonomisk forståelse, og det er nok en utfordring, påpeker jusprofessoren. Tillit til dommerne Selv om jeg gikk inn for en uavhengig nemd, mener jeg at også dommerne kan utøve kontroll med tilsynets virksomhet på en utmerket måte. Det handler om å bruke mer tid på å sette seg inn i slike saker enn de fleste andre sakstyper. Jeg har full tillit til at norske dommere vil takle dette på en betryggende måte, avslutter Graver. Ikke så unike Sorenskriver Geir Engebretsen i Oslo tingrett mener at konkurransesakene ikke er så unike at de krever spesialbehandling. Domstolene behandler stadig omfattende og svært komplekse saker som stiller dommerne overfor store faglige og personlige utfordringer. Nettopp slike saker gjør dommeryrket interessant og holder følelsen av rutinearbeid på god avstand også etter mange år i domstolen. Det gjenstår dessuten å se hvor stort antall slike konkurransesaker domstolene i praksis vil få til behandling. Jeg blir overrasket om tallet blir særlig høyt, sier Engebretsen. Interessant dom Han påpeker imidlertid at SAS Braathensdommen er interessant av flere grunner. For det første kan den sees som et eksempel på en generell samfunnsutvikling der flere vurderinger og avgjørelser som tidligere ble truffet av politikere, i dag behandles ved domstolene. Som verneting for svært mange institusjoner, organisasjoner og bedrifter merker Oslo tingrett godt denne utviklingen. Dernest er denne saken interessant som eksempel på en krevende sakstype for domstolen, både på grunn av sitt omfang og sin kompleksitet: Hovedforhandlingen varte i 17 dager og dommen var på 100 sider. Dokumenttilfanget var så stort at dommeren fant det mest hensiktsmessig å skrive dommen i rettssalen, som var ledig på grunn av sommerferien. Spesialisering må prøves Innspillene fra Graver og Midthjell gir imidlertid et signal om at tiden er inne til å ta på alvor den generelle debatten i domstolene om behovet for en viss spesialisering. For å opprettholde tilliten til at domstolen til enhver tid leverer kvalitativt godt arbeid, må vi se på vår egen organisering. LOKprosjektet foreslår konkret utprøving av ulike modeller for en begrenset spesialisering. Flere sakstyper kan være aktuelle, og her bør debatten i utgangspunktet være helt åpen. Forsøkene bør igangsettes raskt. Først da kan diskusjonen omkring spesialisering bli brukerorientert og knyttet til vår praktiske arbeidsvirkelighet, avslutter sorenskriver Geir Engebretsen. Fra sitt ståsted i Brussel ser advokat Jon Øivind Eide Midthjell at bruken av sakkyndige vitner øker. Han tror utviklingen med såkalte rettsøkonomer også vil komme til Norge. I Brussel og London har det vokst opp en liten skog av rettsøkonomer som regelmessig opptrer som sakkyndige. Vi ser at rollen som sakkyndig blir profesjonalisert innenfor firmaer på størrelse med mellomstore norske advokatkontorer. Disse selger tjenestene sine til advokatfirmaene og konkurransemyndighetene. Rettsøkonomene er gjerne sosialøkonomer med spesialisering i økonometri og mikro-økonomi og har ofte bakgrunn fra konkurransemyndighetene. I Norge finnes det få økonomer med samme kompetanse og erfaring fordi etterspørselen etter slike tjenester har vært liten. For de internasjonale advokatfirmaene i Brussel er det vanlig å koble på egne sakkyndige med en gang en sak starter. I Norge er utgangspunktet som regel det motsatte og de fleste konkurranseadvokatene har begrenset erfaring med å bruke rettsøkonomer, sier Midthjell. Han viser til at SAS Braathens-saken ble kjørt med sakkyndige som bistod partene, men begge partene motsatte seg at retten skulle settes med fagkyndige meddommere. Det er imponerende å se hvor godt Oslo tingrett kom ut av det. Som rettens administrator er det viktig at man avklarer de sakkyndiges kompetanse og erfaring. Det er ikke slik at alle leger er kirurger, minner Midthjell om. Deretter må det avklares i hvilke rettslige sammenhenger uttalelsene vil ha verdi for bevisføringen. Når sakkyndige står mot hverandre, kan det være nyttig å fokusere på hvilke fakta eller forutsetninger de har lagt til grunn og hvilke metoder de har benyttet for å analysere fakta. Man må bringe på det rene Ko m p e ta n s e u t v i k l i n g v e d j o r d s k i f t e r e t ta n e Jordskifterettane har sidan 1997 hatt eit felles kompetanseutval for konsulentar, saksbehandlarar, ingeniørar, dommarar og leiarar. Domstoladministrasjonen (DA) skal frå ha ansvaret for kursutvikling innan leiing, medan kompetanseheving innan jordskiftefag/jus, saksbehandling og teknikk skal ligge hos kompetanseutvalet som tidligare. Jordskifterettsleiar og sekretær i Kompetanseutvalet Ivar Øygard fortel at kompetanseplanen for jordskifterettane legg opp til at minimum fem prosent av årleg budsjett skal nyttast til kompetanseutvikling (tre prosent sentralt og to prosent lokalt), men at trange budsjett har ført til at dette målet ikkje er nådd. Kompetansegivande tiltak Av større sentrale tiltak kan nemnast at alle jordskiftedommarane dei seinare åra har gjennomgått prosesskurs (sivil-, skjønnsog jordskifteprosess). Kompetanseutvalet legg også stor vekt på opplæring i rettsadministrasjon, rettsbokskriving og språkbruk for denne stillingsgruppa. Nå gjennomfører vi eit omfattande kurs i Ivar Øygard jordskiftefaget, og frå seinhausten av etablerer vi eit nytt omfattande kurstilbod i urbant jordskifte, fortel Øygard og legg til at utvalet dei siste åra har lagt stor vekt på opplæringstiltak som legg til rette for delegering av arbeidsoppgåver frå leiar/dommar til ingeniør/saksbehandlar/konsulent. Ingeniørane har fått tilbod om kurs i tingsrett og konsulentane har fått tilbod om saksbehandlarkurs. Begge kursa blir arrangert av Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), det siste i samarbeid med kompetanseutvalet. Felles for desse kursa er at dei gir studiepoeng (15-30) og at dei blir kombinerte med heimeoppgåver som blir utførte mellom samlingane. om det foreligger uenighet om fakta, forutsetninger og metodebruk. Hemmeligheten ligger nok i en grundig saksforberedelse, så slipper man å sitte med sot i ansiktet når man skal skrive dom, sier Midthjell. Fagpersoner kan nok fra tid til annen forveksle sin egen rolle og dommerrollen ved å sette likhetstegn mellom fagkunnskap og riktige resultater. Da risikerer man å overse at overgangen fra teori til praksis, fra lovtolkning til bevisvurdering og subsumsjon, er en egen profesjon nettopp fordi den er gitt uavhengighet. Den danske presidenten Bo Vesterdorf i Førsteinstansretten i EU, er av mange regnet som den fremste dommeren på konkurransesaker i Europa. Han har fylt dommerrollen utover det vanlige ved å stille spørsmål ved etablerte sannheter. Det har bare styrket utviklingen av dette rettsområdet, sier Midthjell. Vi har også ei hospiteringsordning alle stillingsgrupper kan nytte seg av, og det blir tidvis arrangert landssamlingar for dei ulike stillingsgruppene. Det blir også arrangert kurs og seminar både ved dei einskilde jordskifterettane, fylkesvis og dømmevis. Mange jordskifterettar har få tilsette, så slike møteplassar er viktige både sosialt, arbeidsmiljømessig og med tanke på nettverksbygging i tillegg til den faglege kompetansehevinga, avsluttar Ivar Øygard. Jordskifterettens kompetanseutval : Jordskifterettsleiar Harald S. Haraldstad, Lillestrøm, leiar Jordskiftedommar Tore Bjørnbet, Trondheim Førstekonsulent Anne Lise Ikdal, Stavanger Overingeniør Karl Skålbones, Bodø Avdelingsingeniør Bjørgulf Ruud, Kviteseid Jordskifterettsleiar Ivar Øygard, Lillehammer 8 9

6 Videokonferanser i justissektoren: Brukes på stadig flere områder Vitnestøtteprosjektet: Anbefaler ny organisering I januar 2006 åpnet lovverket for at videokonferanser som et prøveprosjekt kan erstatte fysisk fremmøte på en rekke områder. Snart trekvart år etter har utstyret blitt brukt på samtlige områder. Av Tage Borøchstein Til sammen 14 politidistrikt, 6 domstoler og 2 fengsler er pilotenheter i prosjektet som skal levere sin rapport sommeren Det er åpnet for både at pilotene kan bli flere og at regelverket kan endres underveis. Både brukshyppigheten og variasjonen av sakstypene pilotenhetene bruker utstyret i, blir stadig mer omfattende. Fengslingsforlengelse per video I Trondheim tingrett ble det på sensommeren avviklet en fengslingsforlengelse per videokonferanse. Den fengslede hadde fått dom i første instans. Vedkommende var fengslet da denne dommen falt og satt i varetekt. Dommen var påanket og saken sendt statsadvokaten, men ennå ikke til lagmannsretten. Man ønsket en varetektsforlengelse slik at den fengslede ikke slapp ut før anken var behandlet. Den fengslede satt på Tunga, sakens dokumenter var hos Statsadvokaten i Trondheim og aktor og forsvarer var på Steinkjer. Da tok jeg initiativ til fremstilling i Trondheim tingrett, mens forsvareren og jeg møtte per video fra politikammeret på Steinkjer. Saksdokumentene ble brakt fra statsadvokaten til retten. Det sier politifullmektig Nina Bratberg i Nord-Trøndelag politidistrikt. Sparte merarbeid Tingrettsdommer Hilda Gerd Kolbjørnsen i Trondheim tingrett syntes det fungerte helt utmerket med videooverføring. På denne måten ble man spart for både reisetid og kostnader. Dessuten sparte både retten og forsvarer en del papirarbeid, da vi ellers måtte tatt stilling til opphevelse av bostedsforbeholdet for forsvarer. Uten videokonferanse kunne dessuten et alternativ vært at aktor fra Nord-Trøndelag politidistrikt hadde overlatt saken til en politijurist ved Sør- Trøndelag politidistrikt i Trondheim. Dette ville ha belastet sistnevnte politidistrikt og ny aktor måtte ha brukt tid for å sette seg inn i saken. Sakens opplysning ble derfor bedre ivaretatt ved at de aktører som kjente saken på en lettvint og rimelig måte kunne delta i rettsmøtet, sier Kolbjørnsen. Anbefaler bruk av videokonferanse Jeg kunne se alle aktørene hele tiden, både siktede i salen og aktor og forsvarer på videoskjermen. Det jeg måtte være oppmerksom på var å skifte fokus på kamera i rettssalen. Advokat og aktor i Steinkjer kunne dermed se siktede når han forklarte seg, og se meg når jeg hadde ordet og under prosedyrene. Den tekniske kvaliteten på bilde og lyd var veldig bra, sier Kolbjørnsen. Advokaten i saken, Rolf Christensen, enig i at konferansen fungerte godt. Fordelen ligger åpenbart i besparelse av tid og ressurser. Ulempen ligger i at man ikke har umiddelbar kontakt med klienten og ikke kan konferere direkte med vedkommende før, under og etter rettsmøtet. Videorettsmøter er etter min mening vel egnet for forberedende rettsmøter, fengslingsforlengelser og eventuelt andre rettsmøter av mer summarisk karakter. Med det mener jeg saker hvor forklaring og bevisføring av omtvistede faktiske forhold ikke er sentrale og hvor jeg som forsvarer vurderer det slik at direkte kontakt med klient ikke er påkrevd. Slik sett fremstår det for meg i flere sammenhenger som et praktisk alternativ jeg ikke har betenkeligheter meg å samtykke i eller anbefale andre, sier Christensen. Fullgod erstatning Aktor Bratberg vil også absolutt anbefale andre å bruke videokonferanse. Fengslingsforlengelsen ble løst like godt, rettsmøtet ble avviklet teknisk og praktisk helt knirkefritt. Et slikt rettsmøte tar ikke særlig lang tid. Det er kun snakk om korte innlegg fra aktor og forsvarer, så videokonferanse var veldig greit. Jeg sparte til sammen fire timer på tog tur og retur Steinkjer-Trondheim. I tillegg tok politiet i Trondheim arbeidet med å frakte den fengslede, dermed sparte vi bruk av tjenestemenn og bil herifra. Internasjonale inntrykk via skjermen I Oslo Tinghus har tingrettdommer Knut Petterson i flere ganger de siste årene deltatt i meklinger med dommerkolleger fra Singapore. Jeg kom i kontakt med domstolen i Singapore da en delegasjon derifra var på besøk i Norge på slutten av nittitallet. Siden har vi holdt kontakten og jeg er blitt invitert til å være med i en rekke meklinger for at dommerne der borte skal få inntrykk av tenkemåten hos dommere fra andre land. Det er spennende å arbeide sammen med kolleger fra et helt annet rettssystem, og oppdage at vi likevel tenker og arbeider ganske likt. I Singapore er man veldig innstilt på forbedringer av både straffe- og sivilprosessen, sier Petterson. Derfor har han i tillegg til de konkrete meklingene også hatt videokonferanser hvor han sammen med dommerkolleger fra Oslo tingrett har informert dommere fra Singapore om forskjellige forhold ved norsk rettsliv. Dette arbeidet ville ikke vært mulig uten bruk av videokonferanse, avslutter tingrettsdommer Knut Petterson. Domstoladministrasjonen (DA) foreslår at den daglige driften av vitnestøttevirksomheten legges til Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK). Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø (KfV) får etter forslaget ansvar for den overordnete organiseringen. Av Tage Borøchstein Domstolenes partsuavhengighet er en av faktorene som gjør det naturlig at eksterne krefter overtar den rollen som DA har hatt i prosjektfasen av virksomheten. Med en permanent organisering av tilbudet er det viktig at eksterne krefter overtar ansvaret, sier prosjektleder i DA, Pål Moxnes. Han er trygg på at RKK er rett organisasjon for jobben. En lokal tilknytning er viktig, sier prosjektlederen. RKK har allerede god erfaring i veiledning av aktører i retten. Det er videre et viktig bakteppe for DAs anbefaling at antall rådgivningskontor skal utvides. Status per i dag er at det finnes totalt tolv rådgivningskontorer, mens det nå er foreslått å opprette ett kontor i hvert politidistrikt. Det er også sett hen til at den nye organiseringen av rådgivingskontorene, der disse fra 1. januar 2006 faglig og administrativt ble underlagt Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø. Flere domstoler får tilbudet Foreløpig er det bare tingrettene i Oslo og Trondheim som tilbyr vitnestøtte. Ordningen har eksistert i vel et halvt år og tilbakemeldingen fra både, politi, påtalemyndighet, domstolene, publikum og vitner har vært gode, sier Pål Moxnes. DA foreslår derfor vitnestøttevirksomheten utvides til flere domstoler allerede i 2007, sier Moxnes. Vitnestøtter fra Røde Kors Røde Kors er en av samarbeidspartene i prosjektet og deres kompetanse og erfaringer Arnfinn Skinderhaug i Trondheim tingrett er blant vitnestøttene som berøres av nytt forslag. med frivillig arbeid har vært av avgjørende betydning. Dette samarbeidet er i anbefalingen foreslått videreført, slik at de frivillige vitnestøttene vil være registrert som frivillige for Røde Kors, med tilhørende forsikringsordninger og kurstilbud. DA ser for seg at RKK viderefører det eksisterende samarbeidet med hjelpeorganisasjonen. Vi ser for oss at Røde Kors` distriktskontor og det lokale RKK i fellesskap står for rekruttering, opplæring og oppfølging av frivillige, avslutter Pål Moxnes. Har absolutt sin misjon Vitnestøtte Arnfinn Skinderhaug i Trondheim tingrett opplever at tilbudet blir godt mottatt av vitnene. Det er for de aller fleste spesielt å delta i en rettssak. Den formelle rammen er uvant. Vår rolle er å forklare hva som skal skje i salen og hvordan det hele foregår. Jeg opplever at særlig svært mange unge får giret seg ned noen hakk. De får en ro over seg som jeg tror er viktig for sakens opplysning, sier Skinderhaug. Vitnestøtter i England England er av mange regnet som det landet som er lengst framme på vitnestøttevirksomhet. Der får hvert enkelt vitne individuelt tilpasset informasjon helt fra politiets kontakt på åstedet og til saken er ferdig behandlet. En rekke lokale kontorer veileder vitnene vedrørende deres egen rolle eller status i saken de er involvert i. fa k ta Vitnestøtteprosjektet ble etablert i april Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo tingrett, Trondheim tingrett, Domstoladministrasjonen (DA), Justisdepartementet, Rådgivingskontorene for kriminalitetsofre (RKK) i Trondheim og Oslo, samt Røde Kors. Målsettingen har vært å hjelpe vitner til å bli trygge og sikre i sin rolle. Nå foreslår DA at Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø (Kfv), som har det administrative og faglige ansvaret for RKK, bør ha det overordnede ansvaret for vitnestøttevirksomheten i Norge

7 Luftig jordskifte i Kvitfjell: Vindkraft til jordskifterettene Politikere, interesseorganisasjoner og lokalbefolkning har ulike syn på vindkraft. Nord-Troms jordskifterett har hatt fokus på oppdraget; å fastslå hvor grensene skulle gå i den nye vindturbinparken i Kvitfjell. Av Åste R. Ruud En vindmøllesak skiller seg ikke så mye ut fra andre saker jordskifte involverer seg i. En grense er en grense, og det er om å gjøre å bestemme grensene for området der vindmøllene skal stå. Så enkelt er det allikevel ikke. For å få til et godt resultat handler det blant annet om å ha menneskekunnskap, om forhandling og om å kunne utøve godt lederskap. Den som eier grunnen der vindturbinene står får utbytte fra kraftprodusenten. Dermed blir både utmåling av grensene og plassering av vindturbinene avgjørende for fremtidig inntekt. Slikt kan det bli diskusjoner av. Jordskifterettsleder Liv Nergaard forteller Grunneieren får en engangssum og deretter en viss andel/prosent av hva hver enkelt vindturbin kaster av seg. Det som var spesielt for Kvitfjellsaken, og som kan bli spesielt for kommende vindturbinsaker, er at den rettslig situasjon ofte er uavklart. Vindturbiner plasseres ofte på fjelltopper eller holmer og skjær i områder som fra gammelt av ofte har uklare rettsforhold og ikke klart beskrevne grenser. Politikk og jordskifte Jordskifteretten legger seg ikke opp i vindturbinproblematikken. Det er avgjørende at vi har fokus på eiendomsforholdene og ikke det politiske i sakene. Partene blir derfor orientert om hvilken rolle vi har. Mange av sakene har allikevel politiske sider som må avklares med kommunen. På Kvitfjell, som ligger på Kvaløya i Tromsø kommune, er det gitt konsesjon. Anleggsarbeidet er ikke startet opp ennå. Kvitfjell er et attraktivt og vakkert fjellområde med utsikt mot Senja og Storhavet. Folket her har ett fokus; å få nye arbeidsplasser. Bygdene som ligger 6 mil fra Tromsø, vokser. Fiskebruket har redusert aktivitet og de har behov for andre Begrepet vindmølle kommer fra Danmark og beskriver en mølle som ved hjelp av vinden får malt melet sitt. Fagbegrepet er vindturbin. Fra venstre, med PC og ryggsekk overingeniør Line Baasland, sittende målehjelper fra Norsk Miljøkraft Tromsø, Liv Oddveig Nergaard holder antenne og overingeniør Arnulf Sørum med ryggen til. arbeidsplasser. Nå satser de på turisme og har forhåpninger til at vindturbinene fører mer aktivitet med seg, forteller Nergaard. Nergaard forteller at jordskiftemeddommere må være spreke og at i slike saker varer befaringene over flere dager. Dermed var det også praktisk med enedommersak. På Kvitfell viste det seg at partene var enige i at fjellet var delt til full eiendom og ikke lå i felleskap. Grensene var imidlertid uklare. De eksisterende grensene var dårlig beskrevet, dårlig merket, og kartet hadde store feil og mangler. Dette ble nå rettet opp. Jordskiftefaglige utfordringer Grensene i fjellet er ofte mangelfullt beskrevet, eller ikke beskrevet i det hele tatt. Her må vi bruke rettspraksis for å se hvordan tilsvarende saker har vært løst tidligere. Vi måtte ta utgangspunkt i eldre skylddelingsforretninger der grensebeskrivelsene starter ved sjøen og innmarka og gjerne avsluttes ved skoggrensen. I tilfellet hvor vindmøller skal plasseres på toppen av fjellet, har vi behov for eksakt grensefastsettelse helt opp. Eksempler på andre dommerfaglige utfordringer er at eiendommer kan ha grense opp til høieste fjell eller at beskrivelsen stanser før den er oppe ved for eksempel et vann. Hvor går vannskillet? På Kvitfjell viste det seg at dette gikk flere hundre meter unna det som var avlagt på økonomisk kartverk. Det kan også være kolliderende grenser, to grenselinjer som støter mot hverandre og der begge ikke kan nå til toppen av fjellet, slik partene har antatt. Andre eksempler er grenser i elver som forgrener seg i flere løp. Meglerrollen blir viktig, sier Nergaard. Ingeniørene i jordskifteretten deltar i rettsmøtene og under befaringen. De har med bærbar PC, og vi kan forhandle om løsninger ved å kombinere det vi ser i terrenget med grenselinjer og løsninger vist på kartet. Har vi behov for å beregne areal og avstander, får vi dette umiddelbart. GIS-teknologi og GPSutstyr gjør denne delen av jobben svært mye lettere enn bare for få år siden. I grensegangssakene benytter vi også partene til frakt av utstyr, de borer hull for og slår ned grensemerker og bygger varder langs grensene. I Kvitfjellprosjektet ble det satt 351 grensemerker. Overingeniør Arnulf Sørensen hadde hovedhovedansvaret det tekniske arbeidet. Oppgavene var mange og krevende; planlegging av målearbeidene, forhåndsbefaringer med grunneiere, deltagelse i rettsmøter og til slutt merking av klarlagt grense, resulterte i mange turer opp og ned i terrenget. Denne jobben ble svært godt ivaretatt, konstaterer Liv Nergaard. En dose klokskap Både dommere og ingeniører tar i bruk pedagogikk når de ferdes med grunneiere i arbeidet med grensefastsetting. Det ligger en viktig jobb i å mekle med partene når vi ferdes i landskapet. Man blir stort sett enige ute i felten og sluttfører arbeidet i møter inne, sier Nergaard. Hun mener konflikter kan løses gjennom diskusjon og mekling av partene selv. De fleste partene her var selvprosederende. I en av tvistene om en større del av fjellet, hadde imidlertid begge parter advokat. Tvistesaken ble isolert og behandlet i et eget møte. I prosjektet som er avsluttet på Kvitfjell var det hele 23 parter. Èn eiendom er èn part, men mange eiendommer har ofte flere eiere; både andre og tredje generasjons grunneiere. I Kvitfjell var det ca. 60 grunneiere og dermed svært mange å forholde seg til. Vi forsøkte å få så mange fullmakter som mulig og sørget på denne måten for at det ble færre å forholde seg til. De aktive eierne måtte også kunne være med i arbeidet og dermed ha helse til å ta turen i fjellet, sier Nergaard. Rasjonell jobbing Kommunen kunne gjort deler av jobben med en kartforretning, men om grunneierne hadde blitt uenige ville saken allikevel havnet hos jordskifteretten. Nord-Troms jordskifterett tok alt i en runde; forhandlet løsninger, avsa dom der det var uenighet, gikk opp grenser og laget grensebeskrivelser og kart for festetomtene. Tromsø kommune ønsket at vi skulle gjøre jobben og det har nok vært mer effektivt enn om vi skulle kommet først når det ble uoverensstemmelser, sier Nergaard. Kvitfjellprosjektet var stort og tok mye ressurser. For oss var det trolig en fordel å behandle saken før plasseringen av vindturbinene var endelig fastsatt. Vi visste ikke hvor mye tid vi ville bruke. Slike saker er svært væravhengig, og med mulige tvister som ekstra usikkerhetsmoment, besluttet vi at vi ville kjøre dette løpet konsentrert. Dermed ble det også svært intensivt. Vi kunne holdt på lenge og tatt andre saker underveis, men vi så at vår konsentrerte jobbing var både rasjonell og effektiv. Liv Nergaard sier seg svært fornøyd med prosjekt Kvitfjell. Prosjekt Kvitfjell startet med informasjonsmøte for partene sommeren Tolv møter senere med temaene saksforberedelse, fremming av saken, vannskillet som gårdsgrenser og andre gårdsgrenser og fastsetting av bruksgrenser internt på den enkelte gård ble avslutningsmøtet gjennomført 10. januar Prosjekt Kvitfjell var ferdig behandlet. S i karakter for vel utført arbeid Grunneierne skal ha utbytte av at vi bruker deres eiendom til å produsere strøm, og dette med eiendom og inntekter kan være vanskelige saker. Vi opplevde at det var godt å bruke en nøytral rettsinstans, forteller administrerende direktør i Norsk Miljøkraft Tromsø (NMT), Jonny Sørensen. Siden grensene ikke var satt på fjellet der vindkraftområdet skulle være, ønsket NMT at jordskifte skulle ta saken med grunneierne. Dette var også grunneierne helt enige i. Sørensen startet med kartlegging av vindkraft i 1994 og etablerte Norsk Miljøkraft i Jordskifte startet opp prosessen med informasjonsmøter. Da det var tid å dra ut i felten kunne vi hjelpe til med bl.a. bruk av helikopter når jordskifte skulle ha spesielt tungt utstyr. Dette fungerte veldig bra. Det er mange gamle uttalelser og vanskelige håndteringer som gjør at det var svært viktig å koble jordskifteretten til arbeidet allerede fra starten. Alternativ til jordskifte Alternativ til å bruke jordskifte er å bruke kommunen, men jordskifte måtte inn dersom det hadde blitt uenighet. Antakeligvis hadde det også blitt mer uenighet dersom jordskifte ikke hadde tatt saken fra starten av. Det er lettere for alle parter å ha en upartisk mekler i så store prosjekt som dette, sier Jonny Sørensen. Positiv sak for kommende utbygginger Sørensen tror at Kvitfjell vil ha en positiv innvirkning på håndteringen av andre mulige utbygginger. Mange har fulgt med og sett hvordan denne saken har blitt løst. Jordskifteretten har vært svært god til å kommunisere med partene. Håndteringen av dette prosjektet har gått smertefritt, er jeg sikker på at dette har stor betydning for kommende saker. Nord-Troms jordskifterett har utført Kvitfjellprosjektet til S i karakter, avslutter Jonny Sørensen. ko m p e n s a s j o n Det er flere måter å kompensere grunneiere på: Gjennom plassering av tårnet. Dersom en turbin tårnet blir plassert hhv. 40 % på en eiendom og 60 % på en annen eiendom, blir prosentandelen i kompensasjon deretter. Tårnet står fast og prosentandelen skal dermed ikke bli noe diskusjonstema. Denne metoden er brukt på Kvitfjell. Gjennom bestrøkne areal Utregning av kompensasjon gjennom hva vingene (70 meter i diameter) fanger opp av kraft er en tung og komplisert måte å kalkulere kompensasjon etter. Turbinen er automatisk og vingene styres etter vinden. Utregning skjer etter hvor stor del av tiden vingene er innenfor hver grense og hvor mye kraft den lager i øyeblikket. Denne måten å kompensere på har lett for å starte diskusjon mellom grunneierne. fa k ta Nøkkeltall for jordskiftesaken i Kvitfjell 23 parter 77 tvister (9 rettsforlik og 1 dom) 2 rettsfastsettende vedtak 96 km grenser 351 innmålte grensepunkt 21 målebrev (rettsgyldige dokumentet som beskriver eiendommen med grenser, gårds-, bruks- og festenummer, areal osv.). Området er 10,2 kvadratkilometer stort Jordskiftekostnader kr Gebyr kr GIS: Geografisk Informasjons System. Programvare som kombinerer ulike typer statistiske data med deres geografiske posisjon. Programvaren kan brukes til å registrere, modellere, lagre, hente, manipulere og analysere forskjellig type data, som deretter kan presenteres på kart, eller i tabellform. GPS: Global Positioning System. Et globalt satellittbasert navigasjonssystem utviklet av det amerikanske forsvaret. Opprinnelig laget for militært bruk, men det ble i 1980-årene stilt til disposisjon for sivilt bruk

8 Dommerne ønsker: Færre domstoler I stedet for sammenslåing: Samhandling på Helgeland Justisminister Knut Storberget har nylig foreslått at Heggen og Frøland tingrett og Kongsberg tingrett skal bestå. Dommerne i Norge ønsker på sin side færre domstoler i første instans. I en spørreundersøkelse blant dommere sier 61 prosent at de går for færre enn 65 domstoler. Kun 11 prosent ønsker flere domstoler enn de 65 som gjeldende stortingsvedtak skal lede til. Av Iwar Arnstad Domstoladministrasjonen (DA) har ansvaret for å gjennomføre de strukturendringer som Stortinget har vedtatt. DA hadde foreslått at man ut over tidligere stortingsvedtak også skulle dele opp Heggen og Frølands domsogn til nærliggende tingretter. Det har justisministeren nå sagt nei til. I tillegg har han bestemt at Kongsberg tingrett skal bestå. I forkant av vedtaket har DA argumentert med domstolfaglige hensyn for større enheter. I en statusrapport fra DA (mai 06) hevdes det blant annet at den dømmende arbeidskraften ved de små embetene er ustabil. Dommerfullmektiger slutter ved embetene etter relativt kort tid, mange pendler, domstolledere gir uttrykk for at fagmiljøet er for lite og det er for lite tilgang på saker til at arbeidet er interessant. Det er videre vanskelig å få godt kvalifiserte søkere til de minste embetene, sies det i rapporten. Også administrative og økonomiske hensyn trekkes fram. DA konkluderer med at det er uheldig med en kapasitet på mindre enn fem dømmende årsverk per domstol. Inkludert saksbehandlere vil det bety ca. 10 som laveste antall årsverk per domstol. Før justisministeren konkluderte med å opprettholde disse tingrettene spurte Rett på sak dommerstanden om hvordan man ser på strukturspørsmålet. Av 83 dommere som svarte på spørsmålet i en spørreundersøkelse svarer 61 prosent at det bør bli færre førsteinstansdomstoler enn Stortinget har vedtatt. 28 prosent svarer at det bør være på det nivå som Stortinget har vedtatt. 11 prosent svarer at det bør være flere enn hva Stortinget vedtok. Det er interessant å se at mange dommere faktisk ønsker seg færre domstoler. Men vi tar justisministerens vedtak til etterretning, og fortsetter arbeidet for 28 å gjennomføre strukturendringene i tråd med dette og Stortingets tidligere vedtak, sier direktør Knut Sæther i Domstoladministrasjonen. Som jeg ser det vil det nå først etter at disse endringene er gjennomførte være aktuelt å diskutere framtidige strukturendringer. På sikt er jeg derimot overbevist om at vi kommer til å ha færre domstoler enn 65, sier han. Hva mener dommerne om antall førsteinstansdomstoler i Norge? (prosent) Andel som ønsker 65 førsteinstansdomstoler, færre eller flere. 11 Færre Som stortingsvedtak Flere 61 Fra venstre: Merete Iversen og Roald Tørrissen (Brønnøy tingrett) Brit Halsen og Bjørn Haaland (Alstadhaug tingrett), Birgit Kristensen og Fredrik Meyer (Rana tingrett). FINNMARKSKOMMISJONEN OG UTMARKSDOMSTOLEN Domstoladministrasjonen bør tillegges det administrative ansvaret for Finnmarks-kommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark. Det slår styret i DA fast i en høringsuttalelse til Justisdepartementet. Av Erling Moe Justisdepartementet har sendt ut på høring forslag til forskrift til Finnmarksloven. Forskriften skal gi nærmere regler om virksomheten til Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen. Departementet har spesielt bedt om kommentarer til hvilken administrativ tilknytning kommisjonen og utmarksdomstolen bør ha, og i hvilken grad kommisjonen skal kartlegge, og utmarksdomstolen eventuelt pådømme, interne rettighetsspørsmål innen reindriften. Under forutsetning av at de nødvendige økonomiske midler stilles til disposisjon, vil slike nye oppgaver passe godt inn i DAs øvrige gjøremål. Dette sier direktør Knut Sæther i en kommentar til høringssvaret. Han sier også at de interne rettighetsforholdene innen reindriften bør være blant kommisjonen og utmarksdomstolens oppgaver. Hensynet til en mest mulig fullstendig utredning av rettighetssituasjonen i Finnmark trekke i den retning. Et slikt syn finnes å ha støtte i Finnmarklovens forarbeider, sier Knut Sæther. Utmarksdomstolen for Finnmark skal gis status som særdomstol. Knut Sæther sier at hensynet til den nye særdomstolens uavhengighet tilsier at det overordnede, administrative ansvaret legges til DA og ikke til departementet. Det er en forutsetning for at DA tar på seg dette administrative ansvaret at de merutgifter dette medfører, blir kompensert. Nå er det ikke mulig å foreta en konkret vurdering av nødvendige utgifter til etablering og drift av de to organene. Det samme gjelder for den merbelastning som kan påregnes på jordskifterettene, sier han. Sæther viser til at når det gjelder spørsmålet om kommisjonen og utmarksdomstolen skal kartlegge og eventuelt pådømme interne rettighetsforhold innen reindriften, har uklare rettsforhold preget reindriften som næring i flere tiår. -Svært få slike saker bringes inn for de ordinære domstolene, slik at det synes å vær behov for en alternativ prosedyre frem til avklaring av rettsforholdene, sier han. Knut Sæther sier at en avklaring av rettighetsforholdene må antas også å ha miljømessig betydning. Manglende fastsetting av grenser for beiterett åpner for overbeiting og forringing av beiteressursene. De interne rettighetsforhold innen reindriften bør derfor høre med til oppgavene for kommisjonen og utmarksdomstolen. Etter initiativ fra de tre tingrettene Alstahaug tingrett, Brønnøy tingrett og Rana tingrett ble det høsten 2005 startet et prøveprosjekt med tema samhandling mellom domstolene på Helgeland. Av Åste R. Ruud Bakgrunnen for initiativet var at de tre domstolene har ulike utfordringer og ulike ressurser til rådighet. Gjennom å prøve ut en alternativ organisering ønsker de å redusere egen sårbarhet, samt å bedre utnyttelsen av ressursene de har. I dette ligger blant annet å samarbeide tettere om kompetanseoppbygging, om saksavvikling og berammelser, om saksbehandlingsressurser og arbeidsoppgaver, samt om bedre utnyttelse av dommerressurser. Domstoladministrasjonen (DA) stiller seg svært positiv til å prøve ut alternative samarbeids- og organisasjonsformer for mindre domstoler, samtidig som DA er interessert i å bidra til bedre ressursutnyttelse på Helgeland. Overordnet mål Prosjektets hovedmålsetting er å vise at samhandling mellom selvstendige enheter er et godt og langsiktig alternativ til sammenslåing og sentralisering av mindre domstoler. I styringsgruppen for prøveprosjektet sitter sorenskriverne og ansatterepresentanter fra hver av de tre domstolene, samt en avdelingsdirektør og en saksbehandler fra Domstoladministrasjonen. Samhandlingsprosjektet skal evalueres etter to år. Da vil man få prøveprosjektets totalresultatet av de tiltakene som er gjennomført. Styringsgruppen skal også vurdere prøveprosjektets overføringsverdi for andre domstoler. Samhandling mellom små domstoler på denne måten er en samarbeidsform som ikke er prøvd ut tidligere i Norge, sier avdelingsdirektør i DA, Willy Nesset. Han sier at samhandlingsprosjektet på Helgeland blir det første i sitt slag og det blir både interessant og spennende å få erfaring med hvordan dette fungerer

9 fa k ta Dette er Barnas hus Føremålet med Barnas hus er at barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og/eller vold skal møte alle dei nødvendige instansane på ein stad, og at dei skal få den nødvendige hjelpa under same tak. De skal sleppe å reise frå ein instans til ein annen for å få hjelp. Bakgrunnen for prosjektet FNs barnekonvensjon artikkel 3 Til barnets beste St. meld. nr. 40 ( ) Om barneog ungdomsvernet Rapporten Barnas Hus et helhetlig og barnevennlig tilbud til barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep (2004) frå Redd Barna. Dokument nr. 8:86 ( ) med privat forslag frå stortingsrepresentantane Hansen og Thorkildsen om å innføre ein ny modell for avhøyr av barn. Den islandske modellen Barnahus har gitt verdifull kunnskap og inspirasjon til utforminga av det norske forslaget. Prosjektgruppa Prosjektet har vore leia av Politiavdelinga i Justisdepartementet. Prosjektgruppa har vore samansett av representantar frå følgjande departement og instansar: Justisdepartementet ved Sivilavdelinga og Politiavdelinga Barne- og likestillingsdepartementet ved Barne- og ungdomsavdelinga Helse- og omsorgsdepartementet v/ Sosial- og helsedirektoratet Domstoladministrasjonen Riksadvokatembetet Politidirektoratet USA, Sverige, Island Ordninga er prøvd ut i USA (Children s Advocacy Center), på Island (Barnahus) og i Sverige (Barnas Hus). Organiseringa av arbeidet er forskjellig, men viktige fellestrekk er følgjande: det er etablert fasilitetar med sikte på å ivareta barns interesser og velferd forsøk på å hindre at barn/pårørande må gå frå instans til instans, fokus på samarbeide mellom instansane samlokalisering med sikte på å ivareta interessene til barn som blir utsette for seksuelle overgrep og/eller vold, gjennom samhandling og koordinering av tenestene Ei dør trygge omgivnader I Barnas hus er det ei dør. Bak denne døra finst det både hjelp og kunnskap. I trygge og barnevennlege omgivnader skal barn fortelje si historie, møte helsepersonell og oppleve å få hjelp i ein vanskeleg situasjon. Av Åste R. Ruud Prosjektleiar Lars Meling i Politiavdelinga i Justisdepartementet fortel at i Barnas hus skal alle nødvendige instansar være til stades når barna treng dei. Det kan vere barnevernet, helsestellet, politiet, påtalemakta eller domstolane. Barnas hus er ein stad der vi samlar alle dei tenestene vi alt har. Her skal barnet vere i sentrum, kome i Lars Meling dommaravhøyr ein dag og eventuelt til medisinsk undersøking neste dag. Føremonene for barnet er å sleppe å dra frå ein stad til ein annan for å få hjelp, det blir ein fast, trygg og barnevennleg møteplass der alle instansar er samla på ein stad. Vi er ganske sikre på at vi får betre kompetanse, noe vi trur kjem både barn, familie og hjelpeinstansane sjølve til gode. Huset, som prosjektgruppa ser for seg skal være eit heilt vanleg bolighus eller leilegheitskompleks og det skal ikkje være et veldig synleg hus. Vi vil bidra til at brukarane blir anonyme. Plasseringa bør derfor være i nøytrale omgivnader. Riktig utstyrte barneavhøyrsrom Prosjektgruppa foreslår i rapporten at huset skal romme kontor som høver til terapi, minst eitt gruppe/familierom, avhøyrs- og observasjonsrom og undersøkingsrom. Alle romma skal vere barnevenlege og utstyrt slik at barn trivst der. Romma skal brukast av barn med ulik alder og bør vere tilpassa dette. Vi har og beskrive i rapporten kva vi meiner er nødvendig utstyr i de ulike romma. Somme barneavhøyrsrom er ikkje bra nok utstyrt i dag og resultatet av avhøyra blir derfor ikkje godt nok. Prosjektgruppa foreslår i utgangspunktet inga endring i etterforskingsmetode, avhøyrsteknikk eller medisinske undersøkingar. Føremålet med å samle funksjonane er å gjere det lettare for barnet ved at hjelpen kjem til barna og ikkje omvendt, seier Lars Meling. Sjølve reglene for barneavhøyr skal likevel vurderast. Dette er eit prosjekt som skal gå parallelt med pilotprosjektet og etableringa av vårt første Barnas Hus. 16 Huset skal også ha rom for samtalegrupper, terapi i første-omgangs-terapi (hva betyr dette); den umiddelbare behandlinga, slik at ein kan vurdere å gå vidare med ytterlegare terapi. Vi må også ha noen fast tilsette som administrerer huset, som er tilgjengelige og som legg til rette for barn og foreldre. Mye kompetanse i Barnas hus Barn får mye god hjelp i dag, men vi meiner også at vi kjem til å styrke både den generelle og den spesielle kompetansen ein treng for å jobbe med barn i Barnas hus. Her vil de ulike instansane komme nærare kvarandre på ein helt annan måte enn dei gjer i dag. Senteret skal også kunne tilby kompetansen sin til andre delar av landet. Når familiemedlem er overgripar Prosjektgruppa meiner også at Barnas hus må ha kompetanse til, og ta ansvar for, å hjelpe til i dei tilfella der eit familiemedlem er overgripar. De fast tilsette på huset bør ha kompetanse til å handtere barn, og kanskje også drive terapi og omsorgsarbeid for dei som kjem. Dei vil også få ein viktig koordineringsjobb ved mellom anna å systematisere arbeidet, bestille tid med lege og eventuelt å foreta umiddelbar terapi. Bergen, Oslo eller Trondheim Prosjektgruppa rår til at eit pilotprosjekt startar der grunnlaget for å opparbeide erfaring og kompetanse er størst. Det vil seie at domstolane i Bergen, Oslo eller Trondheim kan bli involvert. Der det bur få menneske, vil det truleg også bli så få saker at ein dermed får eit dårlegare grunnlag for å gjennomføre eit godt pilotprosjekt. Eit anna viktig kriterium er at partane har eit ønskje om å delta. Evaluering Barnas hus skal evaluerast fortløpande og det er fleire sider som må vurderast. Etter prøveperioden vil ein på sikt kunne få fleire hus slik at kvar helseregion blir dekt. Alle (barn, politi, helse osv.), må da reise litt. Evalueringa må seie noko om dette er hensiktsmessig. Det er vanskeleg å seie om det blir mange Barnas hus før ein har evaluert pilotprosjektet, men erfaringa er til no at dei landa som har starta opp, ser på dette som et særs bra tiltak. Det er også eit kostnadsspørsmål knytt til dette. Gruppa har vore samansett av ulike fagfolk som har møttest og hatt ulike synspunkt på dei ulike punkta. Vi har fått mange innspel frå ressursgrupper og personar utanom gruppa. No står det att å gå gjennom høyringsutsegnene. Dersom prosjektet skal gjennomførast som det er langt opp til i planen, må vi sjå om det er punkt i rapporten vi skal forandre på. Dersom det er noe som hindrar at vi skal gjere som føreslått i rapporten, må vi få dette avklart. Mange partar er involvert og det er viktig at vi har med oss alle. Vi prøver å få dette til i løpet av eit par månaders tid. 17 En bedre ordning Sorenskriver Inger Myhr har tro på at Barnas hus vil bli en ordning som er bedre enn dagens. Myhr er til daglig i Follo tingrett og ledet prosjektgruppen som i 2004 utarbeidet rapport om Dommeravhør og observasjoner av barn. Prosjektgruppen pekte på Barnas hus på Island som en mulighet som burde undersøkes nærmere. Inger Myhr Hensikten med Barnas hus er å skape en god situasjon for barnet og for pårørende som er i en vanskelig situasjon. Et sted hvor både opptak av forklaringer, samtale med terapeuter og undersøkelser kan finne sted, sier Myhr. Hun viser til at i dag kommer barna til avhør i tinghus og til rådgivning, eventuell medisinsk undersøkelse med mer andre steder. Det kan være vanskelig å orientere seg både for barn og pårørende. Det vil være tryggere å være i samme omgivelser, i stedet for hele tiden å oppsøke nye kontor. Hensynet til siktedes rettssikkerhet og en objektiv etterforskning av saken vil etter min mening også kunne ivaretas innenfor disse rammene, sier hun. Barnas hus løser ikke alle problemer Myhr mener at flere problemer likevel ikke blir løst ved Barnas hus. Avhør av de minste, språkløse barna har vi fremdeles ikke noen løsning på. Kommunikasjon med de minste barna er svært vanskelig. Vi står også fortsatt igjen med observasjonsordningen, som går ut på at barna blir observert av psykolog under lek med mer. Observasjonsordningen er tenkt som en måte å kommunisere med de minste barna på. Ordningen ser imidlertid ikke ut å ha fungert etter sin hensikt. Utvalget av 2004 har derfor foreslått denne ordningen opphevet, sier hun.

10 Med hele Norge som domssogn Ingrid Røstad Fløtten er en av de sorenskriverne som ble uten domstol etter strukturreformen. Nå reiser hun land og strand rundt som ressursdommer. Hun kommer snart til en domstol nær deg. Av Iwar Arnstad Hvis du er utnevnt til sorenskriver av Kongen i statsråd mister du ikke tittelen selv om domstolen din ikke lenger finnes. Det gjelder nå for 15 sorenskrivere i Norge, og en av dem heter Ingrid Røstad Fløtten. 1. januar 2004 gikk Vardø tingrett til de evige jaktmarker. Øst-Finnmark tingrett oppsto og Røstad Fløtten ble ressursdommer. Hun står nå til disposisjon for Domstoladministrasjonen (DA) og domstolene over hele landet. Det var en sorgens dag da tingretten ble nedlagt. Det var mest trist for Vardø. En rekke statlige institusjoner har flyttet fra Nord- Norges eldste by. Samtidig gjaldt det å se det positive. Jeg ble veldig glad for å få et tilbud som betydde at jeg ikke behøvde å flytte. Pendler mellom nord og sør I perioden september desember i år er hun i Nedre Romerike tingrett. Annenhver uke arbeider hun i Lillestrøm. Annenhver uke arbeider hun på hjemmekontoret i Vardø med domskriving og forberedelser. De som har behov for en ekstra innsats bør ta kontakt med DA eller oss ressursdommere. Det kan gjelde alt fra å ta en sak til å fungere som dommer i en lengre periode. Ressursdommerne kan si nei til oppdrag. Det er positivt i et arbeid som ellers er betydelig mindre forutsigbart enn å være fast ved en domstol. Sett utenfra kan det virke som en svært god ordning. Men jeg tror alle ville ha foretrukket å være sorenskriver. Det er, slik jeg ser det, en av de mest interessante jobbene i staten. Å være dommer i ressursgruppen gjør at man mister sin faste tilhørighet og et stabilt arbeidsmiljø. Samtidig er det å sitte i retten likt over hele landet og med saksbehandlingssystemet Lovisa er det blitt enklere å gjennomføre saker i forskjellige p o r t r e t t e t domstoler. Det er også spennende å oppleve andre miljøer og bli litt kjent på nye steder. Jeg synes det er fint å kunne være til nytte der det av ulike grunner er behov for en ekstra dommer. En fordel med å være ressursdommer er at du slipper å dømme folk i nærmiljøet. Det var det eneste positive med at embetet i Vardø ble lagt ned. Glad i Finnmark Røstad Fløtten var i flere år konstituert som fylkesmann og fikk et svært godt overblikk over hva som rørte seg i Finnmark. Hun hadde kontakt med samtlige kommuner, men savnet de juridiske utfordringene. Det var spennende å komme tilbake til dommeryrket og jussen. Jeg er interessert i mennesker og de møter vi i mange varianter i retten. Du behøver ikke snakke lenge med Røstad Fløtten før du førstår at hun setter umåtelig stor pris på Vardø og Finnmark. Hun vokste opp forskjellige steder, men Vardø var stedet som satte mest spor. Vi var heldig som fikk være barn før TV n kom. Vi klatret i fiskehjellene, lekte i fjæra og når det var skikkelig snøvær klatret vi opp på brøytekantene og ventet på brøytebilen. Det var herlig spenning når vi ble dusjet i snø, og noen ganger isklomper. Vardø har bytradisjoner siden 1300-tallet. Med festning, politi, domstol og andre statlige institusjoner har byen vært svært sentral i Nord-Norge. Langt øst ligger den, øst for Istanbul og Odessa og på samme linje som Keopspyramiden. Finnmark har et stadig viktigere samarbeid med Russland på mange områder. Domstolene i Finnmark har hatt en del kontakt med domstolene i Petchanga og Murmansk. Ny kjøpekraft til Finnmark kommer fra Kola. Gjennom den økende handelen med Russland og petroleumsvirksomheten er det stadig flere som ser mot nord. Kartet er snudd. Vi er privilegert som får bo i Finnmark, sier Røstad Fløtten. Samfunnsengasjert Ingrid Røstad Fløtten sitter i flere utvalg. Hun var med i Domstolkommisjonen. Nå sitter hun i et annet utvalg som ledes av Carsten Smith. De skal se på samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. På fritiden har hun vært aktiv i Folkeakademiet og engasjert seg for å holde liv i fyret på Hornøya, Norges østligste punkt. Det er ingen tvil om at hun er samfunnsengasjert. Vi er ikke så mange folk i Finnmark, så her blir en trukket inn i det meste. Nå er hun også blitt innvalgt i bispedømmerådet i Nord-Hålogaland, og er også engasjert i Vardø menighet. Hun foretrekker en form av statskirke der folk kan ha forskjellige meninger. Hun er usikker på om hennes tro påvirker den dømmende virksomheten. Tilståelsesrabatten ligner på en kirkelig tradisjon om at en angrende synder skal få legge ting bak seg og begynne på nytt. Men uansett er det lovverket som utgjør rammen for dommere ikke religionen. Hekseprosesser På 1600-tallet var det omfattende hekseprosesser i Vardø. Det er et tankekors at det trolig ingen steder i Norge har skjedd så mange justismord. Heksekonferansen som har funnet sted i Vardø de siste tre årene har tatt opp både historiske og mer dagsaktuelle temaer, for eksempel om moderne heksejakt. Hva skal vi si mer? At hun er glad i dans og isbading? At hun etter hvert har blitt avholdsmenneske, og at hun liker det godt? Jo, for det er lov å være sprø, selv om man er avholds, sier hun. Hun peker også på at uten alkohol hadde domstolene hatt betydelig færre saker, og færre tragedier i samfunnet. Vardø ligger ikke på vei til de vanligste reisemålene, men kommunikasjonene gjennom fly og hurtigrute er gode. Når man bor utenfor allfarvei setter man stor pris på besøk utenfra. Derfor inviterer hun nærmest hele domstol-norge til å besøke henne i Vardø. Selv om byen ikke lengre har en domstol så finner du sorenskriveren i den gamle sorenskriverboligen. Hvis hun ikke er på reise til en ny domstol. Navn: Ingrid Røstad Fløtten Yrke: Sorenskriver Alder: 52 år Bor: Vardø Aktuell: En av de dommere som inngår i en ressursgruppe for domstolene og gjennom det arbeider i en rekke domstoler. Foruten Nedre Romerike tingrett har hun også vært konstituert dommer i Indre Finnmark tingrett, Øst-Finnmark tingrett, Hammerfest tingrett, Frostating lagmannsrett, Alstadhaug tingrett, Sogn tingrett, Sandefjord tingrett og Fosen tingrett, samt tilkalt dommer i Gulating lagmannsrett. Foto: Svein Brimi 18 19

11 Frå dommarmøtet og domstolleiarmøtet i Tromsø juni Møtet samla omlag 400 deltakarar, og mange var til stades då biletet blei tatt utanfor Rica Ishavshotel. Foto: Torgrim Rath Olsen 20 21

12 t e m a : s i k k e r h e t Sikkerhet og beredskap på dagsorden Undersøkelser viser: Rett på sak setter i dette nummeret søkelys på sikkerhet i domstolene. Årsaken er at det de siste årene har skjedd flere dramatiske episoder i tilknytning til tinghus, og at det både ved større saker i Oslo-området og ved NOKAS-saken har vært debatt om sikkerheten. Domstoladministrasjonen (DA) arbeider for økt sikkerhet ved domstolene, blant annet gjennom sonedeling i nye domstolsbygg. I Danmark og Sverige legges det økt vekt på sikkerhet ved domstoler, både gjennom bevisstgjøring og skolering av ansatte og utarbeidelsen av fysiske sikkerhetstiltak. Også norske dommere er blitt truet, og det har vært oppslag i mediene om at sikkerheten ved tinghus er mangelfull. Gjennom målrettet arbeid ønsker vi å styrke domstolenes generelle sikkerhet og evne til å håndtere uforutsette hendelser og krisesituasjoner, sier avdelingsdirektør Olav Berg Aasen i DA. Utreder sikkerhetspolitikk 40 prosent av dommerne er blitt utsatt for trusler i dommerollen. Halvparten av disse opplevde truslene som alvorlige. 10 prosent har anmeldt noen for trusler mot seg eller sin familie. Disse tallene kommer fram i en undersøkelse Rett på sak gjennomførte blant dommerne på årets dommermøte. ¼ av deltakerne besvarte spørreskjemaet. Mange dommere truet Truslene oppleves i større grad som psykiske enn fysiske. Men mer en tredjedel av dommerne som har svart på spørreskjemaet sier at de er blitt kontaktet og oppsøkt privat i forbindelse med rettssaker. Mens 42 prosent av de som svarte på undersøkelsen mente at det er arbeides godt/meget godt med personlig sikkerhet ved domstolene, mente 47 prosent at det arbeides dårlig/meget dårlig med personlig sikkerhet. 11 prosent svarte vet ikke. Dette viser at sikkerhets- og beredskapsarbeidet som nå er satt i gang nok har støtte blant de som arbeider i domstolene. Jeg vil tro at arbeidet som spesielt er blitt gjort ved bygging av nye tinghus slår positivt ut. Likevel er det mye å ta tak i, det skal ikke være slik at domstolansatte har frykt knyttet til utøvelsen av sitt arbeid, sier avdelingsdirektør Olav BergAasen i DA. Han sier at DA tar på alvor at en relativt høy andel av dommerne har opplevd trusler i sin rolle som dommer, og at mange mener det må gjøres mer med personlig sikkerhet. En prosjektgruppe for sikkerhet og beredskap er opprettet i DA, og med leder Olav Berg Aasen i spissen skal de samarbeide med domstolene om hvordan sikkerhets- og beredskapsarbeidet best kan tilrettelegges. Hovedmålet med arbeidet er å bidra til å forebygge alvorlige hendelser, begrense skadevirkningene når en hendelse først har oppstått, samt å bidra til å bringe domstolene, jordskifterettene og DA raskest mulig tilbake til normal drift etter en eventuell hendelse. Analyse av dagens situasjon Vi ser at det er en økende voldstendens i samfunnet og vi ser et mønster i samfunnsutviklingen som tilsier at vi skal gi sikkerhet økt oppmerksomhet. For å gjøre en grundig analyse av hvordan vi opplever sikkerheten i domstolene, velger prosjektgruppen å starte arbeidet med en ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse). Olav Berg Aasen Av Åste R. Ruud Formålet med ROS-analysen er å avdekke og veie risikoområder og mulige trusler, og å identifisere nødvendige tiltak. Tiltakene kan være av forebyggende art eller de skal sikre at hendelser og kriser håndteres på en god måte. På denne måten skal ROSanalysene danne grunnlaget for det videre arbeidet med sikkerhet og beredskap. Dette er et nytt felt for oss og vi har valgt å bruke DA som prøveklut i høst. Domstolene skal vi gå i gang med i 2007, så snart denne første prøveanalysen er ferdig, sier Aasen. I arbeidet innenfor sikkerhet og beredskap har vi i DA et administrativt ansvar. Vi skal støtte og tilrettelegge for domstolene. Det er naturlig at vi koordinerer denne virksomheten og at oppmerksomheten vår ligger hos domstolene, sier Aasen. Vi skal derfor bistå domstolene med både retningslinjer og metoder i arbeidet med sikkerhet og beredskap og ikke minst skal vi bidra med å utvikle en sikkerhetskultur. Sikkerhet versus tilgjengelighet Ikke alle, blant ansatte og besøkende i domstolene, er bekvemme med store sikkerhetstiltak. Enkelte kan oppleve sikkerhetstiltak som f.eks. væpnede vakter som stressende. Vi må kunne finne balansegangen mellom det å ha god sikkerhet, og det å være åpne og tilgjengelige for både aktører og publikum. Dette er et viktig aspekt, siden både vi i DA og domstolene ønsker å være tilgjengelige for alle aktører. Vi ønsker også at ansatte ved domstolene skal være bekvemme med de sikkerhetstiltakene som gjøres. Olav Berg Aasen sier at det ennå er litt for tidlig å si noe om hva slags sikkerhetspolitikk domstolene skal ha. Hvordan vi ønsker at vår sikkerhetspolitikk skal være, vil vi nok se etter hver som prosjektgruppens arbeid går framover. Dette arbeidet vil også domstolene bli trukket inn i når vi har jobbet oss noe nærmere et forslag til sikkerhetspolitikk. Akkurat nå er arbeidet i støpeskjeen og vi må finne en samarbeidsform etter hvert. Der er imidlertid viktig at sikkerhetspolitikken vår blir enkel å forstå og at det vi foretar oss på sikkerhetsfronten ikke går ut over den åpenheten som vi ønsker skal kjennetegne domstolene, avslutter Olav Berg Aasen. Domstoladministrasjonens prosjektgruppen for sikkerhet og beredskap skal jobbe med sikkerhet på tre nivåer; 1. Fysisk sikkerhet (bygg, objekter) 2. Personellsikkerhet. Trygghet i forhold aktører i domstolene (advokater, ansatte, tiltalte) og publikum 3. Informasjonssikkerhet (IKT, dokumentsbehandling, skriftlig og muntlig informasjon). Sikkerhet sitter ikke bare i bygg Selv om sikkerhetstenkingen i våre nordiske naboland handler mye om fysiske tiltak i byggene er det tydelig at også andre tiltak er viktige. Det gjelder blant annet opplæring, veiledninger og avtaler om øyeblikkelig hjelp. Av Åste R. Ruud og Iwar Arnstad Sikkerhet i domstolene har siden noen år fått økt oppmerksomhet i danske og svenske domstoler. I Danmark er det utarbeidet en veiledning for å forebygge og håndtere trusler og vold. Ved at de ansatte ikke er i tvil om hvem som skal gjøre hva hvis trusler eller vold oppstår får de ansatte, i følge Domstolsstyrelsen, større trygghet. Hvis noe skulle skje har de dessuten inngått en avtale med Rigshospitalet om øyeblikkelig profesjonell hjelp og støtte. Flere retter har også utarbeidet en egen voldspolitikk, sier Inge de Neergaard i Domstolsstyrelsen. Opplæring for nyansatte I Sverige skal alle nyansatte gjennom en opplæring der sikkerhet er et av momentene. Normalt vil de bruke en halv arbeidsdag på å drøfte dette tema. Vi arbeider også med at alle parter har sikkerhetsspørsmål på dagsorden. Vi har også årlige møter med politiet, påtalemyndighet og kriminalomsorg rundt sikkerhet. I tilegg har vi en ulykkesrapportering dit folk kan sende inn små og store henvendelser. Det sier Mats Malmsjö, som er ansvarlig for sikkerhet hos Domstolsverket. Arbeidet bygger på retningslinjer om sikkerhet i domstolene som ble tatt fram i Der beskrives hva vi skal arbeide med og hvilke verktøy vi skal benytte for å sikre personlig sikkerhet. Malmsjö opplever det som at sikkerhetsarbeidet i de senere år er blitt bedre og at bevisstheten er større. Sikkerhetssoner I utformingen av domstolsbygg blir sikkerhetsarbeid påtagelig. Her er det mye fra Danmark og Sverige som er i gjenkjennelig for oss i Norge. Det handler om ytre og indre soner i domstolbygg, der besøkende kun skal kunne røre seg i den ytre sonen. Akkurat som i Norge er denne sikkerhetsproblematikken noe det er vanskelig å få gjort noe med i eksisterende bygg, men som er viktig når det skal bygges nytt. Våre lokaler er offentlige og hvem som helst kan gå inn. Slik ønsker vi å ha det. Resepsjonistene holder oppsyn over venterom og der vi ikke har resepsjon benytter vi kamera. Vi bygger også egne sikkerhetssaler i Stockholm og i tre andre byer. Dette er rettssaler som får svært høy sikkerhet, sier Mats Malmsjö. I tillegg brukes direktealarmer til politiet og, etter risikobedømming, vakter. Egne ansatte utdannes også til ordningsvakter. I rapporten Framtida riktlinjer for säkerhetsarbete i domstolsväsendet beskrives hvordan bygningene bør utformes ut fra sikkerhetshensyn. Blant annet om spesielle venterom for lekdommere, advokater, aktor, vitner, parter og fengslede. Det skal også være to utganger av rettssalene slik at ansatte raskt kan forlate lokalet hvis sikkerheten er truet. Lignende krav stilles i rapporten Lokalebehovet ved fremtidens byret som danske Domstolsstyrelsen ga ut i

13 t e m a : s i k k e r h e t Gisseltaking i rettssal 1 Styrking av dommarkompetansen i DA Dagen er 2. januar og det står en tilståelsessak på planen i Sandefjord tingrett med sorenskriver Knut rønning som dommer. Uten at det reageres går to ungdommer inn i salen. Det ingen vet er at begge bærer våpen; den ene pistol og den andre kniv. Av Arvid Rosseland Saken går som normalt inntil dommeren forteller den ene tiltalte at han trolig ikke får tatt utdannelsen sin i USA med denne dommen på rullebladet. Det sprekker for den tiltalte. Han bykser opp og truer dommeren til å legge seg på gulvet mens han holder kniven mot strupen hans. Kameraten retter pistolen mot rettsvitnet. De to har alt under kontroll. Alt har skjedd fryktelig fort. Knut Rønning rekker ikke å trykke på alarmknappen og resepsjonisten fikk heller ikke varslet noen. Tingrettsdommer Jan Heljesen får etter hvert beskjed, og går inn i rettssalen. Der møter han en pistolmunning, og med den rettet mot seg får han beskjed om å komme seg ut igjen! Han rakk aldri å sette på videokameraet før han gikk inn. Politiet kjenner til den arrangerte situasjonen Hva er nummeret til politiet er det 110 eller 113? Etter hvert finner de ut at det er 112, og politiet blir varslet. Politiet er orientert om at overfallet er arrangert. Flere besøkende har kommet til resepsjonen, men har forlatt tinghuset i hui og hast når det går opp for dem at det bråker fra rettssalen. I rettssalen er gjerningsmannen blitt ganske så rabiat. Sorenskriverens redsel har vært økende for hva de der ute vil komme til å gjøre. Gjerningsmannen har truet til seg bilnøkler og penger. Når politiet tar over etter ca. 10 minutter, settes videoen på og det opprettes forbindelse med rettssal 1. Det svært så realistiske rollespillet kan avsløres for alle. Sorenskriveren hadde valgt ikke å varsle noen utenfor rettssalen, da han mente læringseffekten ville bli størst da. For ikke å bli avslørt var det til og med lagt ut fingerte saksdokumenter. Det var ikke forutsatt at det skulle gå så lang tid før noen fikk alarmert politiet, og aggresjonsnivået var høyt blant de andre ansatte da det etterpå kom for en dag at de var blitt lurt. Det hadde vært en sterk opplevelse for enkelte, og enkelte valgte å ta i mot profesjonell debriefing noen dager senere. Hensikten med denne første delen var å få erfaring med varslingen til politiet. Etter en tid gjennomføres alt sammen en gang til for å gjennomgå de interne rutinene. Til slutt kjøres øvelsen for siste gang for at alle skal få forberede seg godt og følge rutinene til punkt og prikke. Erfaringene fra Sandefjord viser at det er behov for slike øvelser. De bør varsles alle i tinghuset på forhånd. Øvelsen viser at det er nødvendig med vakt i hovedinngangen for å varsle besøkende så lenge tjenestene i tinghuset er ute av funksjon. Videre kan det være fornuftig med debriefing av de ansatte etter en slik krise, og krisevern bør inngå i avtalen med bedriftshelsetjenesten. Håndtering av media og presse kan også inngå i øvelsen. To dommarar er no tilsette i Domstoladministrasjonen (DA) for eitt år, og ein sakshandsamar i DA er konstituert i Frostating lagmannsrett. I tillegg kjem ein sakshandsamar tilbake frå ei dommarfullmektigstilling. Dette er med på å byggje opp dommarkompetansen ved DA, seier Willy Nesset, avdelingsdirektør ved DA. Av Erling Moe Tingrettsdommar og nestleiar ved Trondheim tingrett, Tor Langbach, er engasjert som hospiteringsdommar ved DA i eitt år frå september. Hospiteringsordninga er etablert av styret i DA som ei moglegheit for dommarar til å bruke den juridiske kompetansen sin til mellom anna utgreiingsarbeid i regi av DA. Tor Langbach er den fyrste som blir ein del av denne ordninga. Vi reknar med at fleire dommarar vil ta del i denne ordninga etter kvart, seier Willy Nesset. Tingrettsdommar Øyvind Hoel, Trondheim tingrett, er tilsett i DA i eitt år for å revidere malane i saksbehandlingssystemet Lovisa. Målet er at alle malar skal vere einskaplege og brukarvenlege. Dette arbeidet er sentralt i det utviklings- og førebuingsarbeidet som Lovisa no går igjennom. Øyvind Hoel har også tidlegare medverka til utviklinga av Lovisa, samt vore mykje brukt som føredragshaldar på Lovisa-kurs. Seniorrådgjevar i DA, Kristin Storvik, er konstituert som lagdommar i Frostating lagmannsrett i tre månader frå 1. september. Ho har mellom anna vore dommarfullmektig og konstituert tingrettsdommar ved Nordmøre tingrett. Rådgjevar i DA, Christofer Eriksen, er tilbake i DA 1. november etter å ha vore dommarfullmektig ved Fosen tingrett og Sør- Trøndelag tingrett i halvanna år. Eriksen blir prosjektkoordinator for DA sine førebuingar til ny tvistelov når han er tilbake. Både dommarhospitering i DA og konstitusjon av sakshandsamarar som dommarar er med på å heve dommarkompetansen i vår organisasjon. Vi arbeider så tett på domstolane at det er nødvendig å sikre at vi internt har tilsette med god kjennskap til domstolane, seier Willy Nesset. Angriperen Daniel Jensen er til daglig elev ved Sandefjord videregående skole, men ble leid inn som skuespiller til øvelsen. Frå venstre: Kristin Storvik, Øyvind Hoel, Tor Langbach og Christofer Eriksen

14 konfliktrådet: Med forsoningsjustis som tiltak Vårt rettsystem har alt for lenge levd med holdningen om at offeret ikke har noe med saken å gjøre. Forsoningsjustis innebærer et mer reelt oppgjør slik at både offer, tiltalte og nettverket rundt kan gjøre seg ferdig med saken. Av Tage Borøchstein Det sier konfliktrådsleder i Sør-Trøndelag, Iren Sørfjordmo. Hun mener at et helt avgjørende poeng med forsoningsjustis er dialogen mellom gjerningsmann og offer. Gjennom mekling får offeret selv stille spørsmålene og gjerningsmannen får sjansen til å si unnskyld. All erfaring og forskning rundt tilsier at nettopp dette er hva ofrene savner mest, sier Sørfjordmo. Mekling kombinert med betinget straff Sørfjordmo etterlyser at domstolene i større grad bruker konfliktrådsmegling som særvilkår for betinget dom. Også påtalemyndigheten har et ansvar her gjennom sin straffepåstand. Det er ikke en forutsetning at man i konfliktrådet kommer fram til en avtale, men uansett vil møtet i de fleste tilfeller gjøre begge parter godt. Som i all mekling gjelder dette ikke minst hvis partene tilhører samme miljø og vil omgås i framtiden. Enten som alternativ eller tillegg til andre straffereaksjoner, kan mekling være vel så viktig for gjerningsmannen som offeret i forhold til å bli ferdig med det som skjedde. Mange som i dag sitter i fengsler opplever at skyldfølelsen både gjør soningen tung og veien videre etterpå vanskelig. Ser vi bort fra de med åpenbare empatiske problemer, er en form for gjenoppretting sentralt også for domfelte. For å unngå gjentagelse av kriminelle handlinger er det da avgjørende at den domfelte får snakket ut med offeret, sier hun. Mekling også i forkant Sørfjordmo ønsker at mekling i langt større grad brukes også forkant i straffesaker. For det første bringer det stemmen til offeret inn i møtet med gjerningsmannen. I dagens system er den fornærmede henvist til sidelinjen i sin egen sak. Man får blant annet ikke høre tiltaltes forklaring og ikke selv stille spørsmål, heller ikke gjennom bistandsadvokaten. Vi må få fram hva handlingen har medført for offeret uten å bruke en tredjeperson som talsrør. For det andre gir meklingen gjerningspersonen en mulighet til å ta ansvar og bearbeide sine egne følelser i møte med offeret, sier hun. Hun legger til at man samtidig i mange tilfeller bringer de involverte nærmere hverandre og at dette virker oppklarende for saken. Utvidet område Sørfjordmo er misfornøyd med lovreglene om mekling i konfliktrådet som tiltak i samfunnsstraffen. Målgruppen er domfelte som viser anger og ønsker forsoning, men det anbefalte timetallet for meklinger er tre til fem timer. For snevert etter min oppfatning, sier Sørfjordmo. Konfliktrådenes virksomhet drives ut i fra et rundskriv fra Riksadvokaten fra Tanken var at politiet kunne overføre de enkleste sakene som trusler, naskeri og hærverk til en ytre etat. Sørfjordmo mener denne begrensningen ikke lenger er relevant. For det første har den generelle kriminalitetsutviklingen ført til at vi får stadig mer kompliserte saker på bordet. Samtidig har vårt eget erfaringsgrunnlag og et mer profesjonelt apparat rundt konfliktrådene gjort oss kapable til å ta tak i mer kompliserte saker. Kan man tenke seg at i saker som kvalifiserer til ubetinget fengselsstraff at megling kan være supplement, kan det tilbys megling i fengsel i løpet av soningstiden? Dette er selvsagt frivillig for offer og den straffedømte, sier hun. Stormøter bringer forsoning Konfliktrådet i Sør-Trøndelag er med i et prosjekt som bruker såkalte stormøter som middel for å skape forsoning. Målgruppen er personer under 18 år som har begått alvorlige lovbrudd. Stormøter er et sentralt virkemiddel innen forsoningsjustis og kjennetegnes ved at konfliktens rette eiere møtes. Med det menes et nettverk av mennesker som har reagert følelsemessig en forbrytelse. Det sier prosjektleder Ketil Leth-Olsen ved Konfliktrådet i Sør-Trøndelag. Utfordringen er å bringe sammen det nettverket av parter som er nødvendig for at deltagerne selv klarer å ta ansvar for konflikten. Da trengs det formøter med de enkelte partene, sier han. Han legger til at man selvsagt er varsom i forhold til å ikke kjøre over de som står bak ugjerningen. Dermed skjer utvelgelsen av deltagere i dialog mellom tilrettelegger, som er konfliktrådet, og de konflikten i størst grad involverer. I selve møtet har tilretteleggeren regien. Deltagerne snakker om hendelsen, hvordan det har påvirket dem og hvordan skaden kan gjenopprettes. Målet er at man går fra harde negative følelser knyttet til konflikt, til erkjennelse av kollektiv sårbarhet i gruppen og positive følelser knyttet til samarbeid og felles interesse for framtiden. Skal bli landsomfattende Målet er å skreddersy en landsomfattende modell for alternativ til straff. Den røde tråden er at hjelpeapparatet møtes i rettshåndhevelsen for å finne en kombinasjon av tiltak som vil fungere for den enkelte. Dermed unngår man det som ofte er situasjonen i dag, at den domfelte blir en kasteball ulike etater og tiltak, sier prosjektlederen. Seks departementer er involvert i prosjektet, men på lokalplan skjer tiltakene gjennom en tverrfaglig innsats fra politi, kommune, konfliktråd og barne- og familietjenesten. Prosjektet pågår i en rekke store norske byer. Vi legger opp til at opplegget skal bli en gulrot for ungdom som alternativ til de vanlige straffereaksjonene. Et tilpasset sett av tiltak skal hindre at man i ung alder blir en gjenganger hos politi og domstoler, sier Leth-Olsen. Domstolene bør i større grad bruke konfliktrådenes tilbud. Det mener Ketil Leth-Olsen og Iren Sørfjordmo ved Konfliktrådet i Sør-Trøndelag. Hærverk berørte mange Prosjektlederen nevner som eksempel et nylig avholdt stormøte etter at noen ungdommer begikk hærverk i lokalene til en skole- og fritidsordning (SFO). Ugjerningen berørte en hel del personer: Arbeidsmiljøet på SFO hadde blitt dårlig. Dette fordi man mistenkte at enkelte hadde vært slepphendt med nøklene som ga pøblene fritt leide. I tillegg var SFO-barna skremt av hendelsen, og dette påvirket igjen deres foreldre. Ungdommene møtte disse partene i et tre timer langt møte med tårer i øynene på begge sider av bordet. Ungdommene ble sjokkert over hvor stor rekkevidde hærverket hadde og erkjente at de aldri hadde gjort dette om de hadde fattet konsekvensene. Løsningen ble at de deltok i oppussingen av SFO-lokalene, slik fikk de vist for sitt eget nærmiljø at de er ok mennesker og hindret stigmatisering i framtiden, sier Leth-Olsen. Han legger til at det er ubeskrivelig å oppleve at partene vil være med å bygge opp og gå videre som før hendelsen inntraff. Sørfjordmo og Leth-Olsen eksemplifiserer også tankegangen bak forsoningsjustis ved en annen sak. Dette var en voldshandling hvor en bestefar var blitt slått ned. Det kom imidlertid fram at hans egne barn og barnebarn var langt mer preget og berørt av hendelsen og helseplagene i etterkant enn ham selv. Nettopp slike ting synliggjøres gjennom stormøter, men ikke gjennom en tradisjonell rettssak, framholder lederen og prosjektlederen ved Konfliktrådet i Sør-Trøndelag. Forbrytelsen rammer personer De nevnte eksemplene bringer oss tilbake til at forsoningsjustis har mange aspekter som mangler i dagens rettssystem, sier Sørfjordmo. Blant annet erfarer jeg stadig at rettssakene har en ramme og et språk som ikke kommuniserer med folk flest, særlig ikke ungdom. De ser ikke en betinget dom som noen straff, fordi de forholder seg praktisk til hvilke sanksjoner de opplever her og nå. Spaserer de fritt ut av rettssalen, opplever de seg også som frikjente. En annen ting er at språket kommuniserer at man forgriper seg overfor paragrafer og ikke andre individer. Bøter fungerer på samme måte, man betaler ofte til tredjepart og ikke den som berøres, sier Sørfjordmo. Hun håper derfor at forsoningsjustis i større grad tas i bruk i Norge, i tråd med utviklingen i blant annet Irland og Belgia. Vi må gjøre mer av det som fungerer, oppsummerer konfliktrådslederen i Sør- Trøndelag. forsoningsjustis En reaksjon på et lovbrudd kan involvere offeret, gjerningspersonen, lokalmiljøet og nettverket. Reaksjonen tar sikte på å gjenopprette skadene lovbruddet har medført. Forsoningsjustis kan brukes både som alternativ og som en del av innholdet i en straff. I tillegg kan det brukes som gjenopprettende, forsonende og rehabiliterende tiltak etter domfellelse enten parallelt med gjennomføringen av straffen eller etter avsluttet soning. Forsoningsjustis har røtter tilbake til flere tidlige kulturer, og kom forut for vår nåværende rettspleie som i hovedsak bygger på en gjengjeldende tankegang. I stammen eller småsamfunnet samlet ofre, skadelidte, gjerningspersoner, venner, familie og andre samfunnsmedlemmer seg for å løse konflikter som hadde oppstått på en slik måte at relasjonen til de skadelidte kunne gjenopprettes, og den tidligere balansen i de mellommenneskelige relasjonene gjenvinnes. Flere av straffereaksjonene og støtteordningene som anvendes i dag, har elementer av gjenoppretting i seg, for eksempel ordningen med ungdomskontrakter, samfunnsstraff og voldsoffererstatning

15 u t s y n Kvinne fra vesten og dommer i et muslimsk land Tine Odland, sorenskriver i haugesund, har akkurat kommet hjem til Norge etter ett års opphold i Afghanistan. De siste ti månedene har Spesialdomstolen for narkotika i Kabul vært hennes arbeidsplass. Av Åste R. Ruud Det er mye man kan spørre om når en norsk, kvinnelig dommer drar til et muslimsk land for å bidra i arbeidet med å bygge opp og dyktiggjøre den afghanske spesialdomstolen for narkotika. Er det annerledes når en kvinne drar? Hva vet vi og hvordan tror vi det er? Tine Odland sin rolle i Spesialdomstolen i Kabul har vært å være rådgiver for dommerne i Counter Narcotic Tribunal CNT, fortrinnsvis i primary court. Det norske prosjektet består av to dommere, to påtalejurister, og en forsvarsadvokat. Tine Odland har vært til stede under hovedforhandlinger og andre rettsmøter og hun har gitt juridiske råd, men som hun sier har hun vært veldig tydelig på at hun ikke skulle gi konkrete råd når det gjaldt skyldspørsmålet. Dette kan være en vanskelig balansegang. Hvorfor Styrkebrønnen og Afghanistan? Å være medlem i Styrkebrønnen gir mulighet til å jobbe i utlandet, noe som alltid har tiltalt meg, sier Tine Odland. Motivasjonen min er en kombinasjon av eventyrlyst, ønske om en interessant jobb og et ønske om å gjøre en innsats for å bygge rettsstaten i samfunn som har behov for det. Å være kvinne fra vesten. Og dommer. Odland opplever at afghanere er vennlige og gjestfrie mennesker. Jeg har blitt godt mottatt. Afghanerne er kjent for sin gjestfrihet, og de jeg har jobbet med er vant til å jobbe med vestlige. Dessverre snakker få engelsk, så vi må bruke tolk. Jeg har ikke kledd meg tradisjonelt, men tatt noe hensyn. Korte skjørt er uaktuelt. Vi har vært på besøk i Høyesterett. Det er en konservativ institusjon. Der var det nesten bare menn, og nesten samtlige var tradisjonelt kledd. Skulle jeg jobbet der, måtte jeg nok funnet frem sjal og lange skjørt. Ute på gaten derimot får man mye oppmerksomhet av lokalbefolkningen. De er ikke vant med vestlige. I jobbsammenheng føler jeg at jeg blir respektert. Jeg prøver å få i gang en diskusjon om problemstillingen og høre deres mening før jeg presenterer min oppfatning. Noen ganger får jeg gehør, andre ganger ikke. Det hender vi snakker forbi hverandre, kanskje for at vi tenker for ulikt. Det kan også ha sammenheng med at vi bruker tolk som kan ha problemer med å formidle budskapet fra begge parter på en forståelig måte. En mannlig norsk/vestlig dommer ville nok opplevd arbeidssituasjonen på samme måte som meg, mener hun. Et land med helt andre normer Hvordan er det å være norsk jurist i et rettssystem som bygger på helt andre normer enn våre? Dommerne i spesialdomstolen bygger sitt arbeid i det vesentlige på vestlig inspirerte lover. Den midlertidige straffeprosessloven er ført i pennen av italienere, den nye narkotikaloven er ført i pennen av amerikanere. Disse knyttes opp mot den afghanske straffeloven, som er fra 1976, og som heller ikke er så ulik vestlige straffelover. Dommerne fikk opplæring fra det internasjonale samfunn før de tiltrådte stillingene sine. De har også senere fått opplæring fra de internasjonale rådgiverne, bl.a. de norske. Jeg opplever at dommerne på noen områder er opptatt av fair trial, eksempelvis er de veldig opptatt av at tiltalte skal være representert ved forsvarer, selv om det dessverre er slik at kvaliteten på forsvarerarbeidet er dårlig. I Afghanistan er det ingen tradisjon for å bruke forsvarer, og de tiltalte er skeptiske. Når det gjelder hvilke krav som stilles til bevisene for domfellelse i straffesak kan det synes som om den ikke alltid er streng nok. Når det gjelder den konkrete påvirkningen vi som rådgivere har, må den sees i et langsiktig perspektiv, forteller Tine Odland. 8. mars i Afghanistan I Spesialdomstolen i Kabul blir kvinnene tatt godt vare på 8. mars. Overraskende fikk de gaver. I pakken til Tine Odland viste det seg å være den tradisjonelle kjolen med bukse, sjal og sko. Et av temaene som ble diskutert 8. mars var at islam ikke begrenser kvinnenes stilling, men heller de som tolker religionen. Jeg benyttet anledningen til å fremheve den viktige signaleffekten av at CNT primary court har en kvinnelig leder. Dette var de mannlige dommerne enige i og skrøt av hennes kvalifikasjoner både som dommer og leder. En annen sak er at kvinnenes stilling i Afghanistan generelt er deprimerende dårlig. De er utsatt for tvangsgifte, mye vold i familien, og blir gjerne puttet i fengsel dersom de rømmer fra en voldelig ektemann. Kvinne i internasjonalt prosjekt I dette prosjektet er det få internasjonale kvinner som jobber. Britene, som er lead nation i prosjektet, har gitt uttrykk for at de ønsker flere norske kvinnelige rådgivere, eksempelvis på påtalesiden. Jeg tror signaleffekten av at kvinner jobber i internasjonale prosjekter er viktig. I vårt prosjekt er det både kvinnelige afghanske dommere og påtalejurister, og det vil støtte dem å ha kvinnelige rådgivere, og sannsynligvis også lette kommunikasjonen. I andre prosjekter, for eksempel humanitære organisasjoner, er det flere kvinner. Dette er gjerne voksne kvinner som har voksne barn. Tine Odland tror at familiesituasjonen, og spesielt ansvaret for barn, er avgjørende for at kvinner ikke velger slike oppdrag. Hun tror også det samme til en viss grad gjelder menn. Noen som er i oppdrag, men ikke så mange, har mindreårige barn. Hun oppfordrer flere norske kvinnelige dommere til å melde seg for internasjonale oppdrag gjennom Styrkebrønnen og hun forteller at de kan forvente seg en spennende tid i møte med en fremmed kultur, og en utfordrende jobb i et internasjonalt miljø. Det er givende når en kan se resultater av innsatsen, men man må også ta innover seg at slikt arbeid kan være en tålmodighetsprøve fordi det er mye motstand mot endringer, samtidig som internasjonalt samarbeid er krevende å koordinere. Sikkerhet og trygge arbeidsforhold Tine Odland forteller at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan dessverre var vanskelig, og den har forverret seg i løpet det året hun har vært der. Antallet selvmordsbombere har økt, også i Kabul. Det er rakettangrep, og det har vært opptøyer. 29.mai i år var det store demonstrasjoner og opptøyer like i nærheten av der vi bor. Det var skyting i gatene og stor aggresjon mot internasjonale. Da måtte vi evakuere til afghanske naboer. Hun forteller at de ellers holdt seg inne når de hadde mottatt meldinger om at noe kan være noe på gang. Noen ganger må vi være inne noen dager, men så roer det seg igjen. Dette skjedde for eksempel når demonstrasjonene mot karikaturtegningene av profeten Muhammed raste som verst. Alt i alt synes jeg det har gått greit, men jeg skal gjerne innrømme at det er godt å reise hjem på friperiode og slappe av mellom slagene. Rekruttering og kompetanseoppbygging Hvordan foregår rekruttering i et land hvor i underkant av 6 % av dommerne er kvinner? Både CNT primary og appeal court har hver sju dommere, hvorav hver domstol har to kvinnelige dommere. Det er nå bestemt at CNT skal få sju nye dommere til sammen. Den kvinnelige lederen i primary court er opptatt av å rekruttere flere kvinner. Det er viktig å slippe kvinnene til, som et godt eksempel for andre kvinner. Som nevnt tidligere har dommerne i spesialdomstolen fått opplæring både før og etter at de tiltrådte sine embeter. I tillegg arrangeres det studieturer. Det har vært studietur både til Egypt og USA. Og vi håper å kunne arrangere en studietur til Norge til våren for både dommere og andre medlemmer av innsatsstyrken, sier Tine Odland. Domstolene administreres av Høyesterett. Dette gjelder også spesialdomstolen. Høyesterett utnevner og lønner både dommere og funksjonærer. Hvis vi får til en studietur til Norge ønsker vi å introdusere afghanerne til Domstoladministrasjonen, og kanskje så en spire Hva har dette engasjementet gjort med deg, Tine Odland? Hun forteller at når det gjelder det faglige har Tine Odland med noen av sine kolleger. hun erfart at spørsmål løses på en annen måte, for eksempel i det regelverket som gjelder for narkotikadomstolen. Nevnes kan de korte fristene for varetekt og for å avgjøre saken i domstolen. Som nevnt er regelverket til spesialdomstolen i det vesentlige vestlig inspirert. Vi jobber også tett med andre internasjonale rådgivere, så påvirkningen fra deres rettssystemer er kanskje den mest fremtredende. For meg personlig handler det om å få perspektiv på egen tilværelse. Langt fram Det er langt fram for Afghanistan. Landet har et narkotikaproblem som gjennomsyrer hele samfunnet. Det samme gjør korrupsjonen. Utdannelsesnivået er lavt. I deler av landet er det krig. Afghanistans narkotikaproblem angår også oss fordi ca. 90 prosent av heroinen som omsettes i Europa er produsert i Afghanistan. Vi har felles interesse i å bekjempe produksjon og omsetning av heroin. Det hadde vært spennende å komme tilbake etter noen år for å se hvilken vei utviklingen har gått. Men for at det skal skje vesentlige endringer må en ha et veldig langt tidsperspektiv. Og Spesialdomstolen i Kabul hva skal de sitte igjen med etter din innsats? Jeg mener at en må ha langsiktig perspektiv på engasjement i et utviklingsland, som Afghanistan tross alt er. Det kan være vanskelig å måle innsatsen. Men det er et faktum at spesialdomstolen er etablert. Det skjedde i desember Begge innstanser har behandlet mer enn hundre saker hver. Det har vært frifinnelser i saker som det har vært stort politisk press for domfellelse. Jeg håper jeg har klart å fokusere og bevisstgjøre på problemstillinger som uavhengige domstoler, korrupsjon, krav om bevisbyrde i straffesaker, kontradiksjon osv. Jeg tror kanskje også de har skjerpet seg generelt ved min daglige tilstedeværelse, og tilstedeværelse i rettsmøter. Jeg håper at jeg også har bidratt til å finne konstruktive løsninger på praktiske problemer sammen med de andre internasjonale som har lettet domstolens daglige arbeid. Og så håper jeg de har satt pris på alle diskusjonene vi har hatt, både de faglige og de som har vært om alle mulige andre tema, avslutter Tine Odland. fa k ta Det norske prosjektet heter NORLAAF (Norwegian Legal Advisors to Afghanistan) Domstolen er nå representert ved tingrettsdommer Elizabeth Baumann, Stavanger tingrett og lagmann Torolv Groseth, Eidsivating lagmannsrett. sorenskriver Tine Odland, Haugesund tingrett og tingrettsdommer Trond Gundersen, Moss tingrett, har hatt oppdrag i hhv. 10 og 3 måneder. Afghanistan har ca dommere og totalt skal det være ca. 115 kvinnelige dommere. Ca. 100 av dem er i Kabul. I Spesialdomstolen i Kabul er det to kvinnelige dommere i både i første og andre instans. 4 av 14 dommere er kvinner. Se også kronikk av lagmann Torolv Groseth i Rett på sak nr. 1/

16 Danmark med rask domstolsreform: Fra 82 til 24 byretter på et halvt år Folketinget vedtok i juni en domstolsreform for Danmark. Reformen innebærer en reduksjon av antall byretter fra 82 til 24. Sammenslåingene skal være gjennomført 1. januar En grunnleggende forandring av de danske rettskretser blir dermed gjennomført på et halvt år. Av Erling Moe Det blir nå minst 6-8 dommere i hver rettskrets i Danmark. Justitsministeriet hadde opprinnelig foreslått 22 rettskretser, men Folketinget utvidet med to kretser. En stor andel av de 2500 ansatte i danske domstoler må flytte arbeidsplass. Reformen blir gjennomført uten at nye lokaler står ferdige. Inntil de nye lokalene blir ferdige i løpet av tre-fire år vil domstolene være lokalisert på flere steder. Ledelse i fokus 20 av de nye domstolene ledes av nye domstolledere. Det er bare i København, Roskilde, Århus og Ålborg at tidligere domstolledere fortsetter i embedene. Alle nye embeder ble lyst ut, og nye ledere er på plass. Utlysingsteksten til de nye embedene fokuserte i all n y t t o m nav n Advokat Anne Margrethe Lund og konstituert lagdommer Per Fleisje er utnevnt til tingrettsdommere ved Oslo tingrett. Overingeniør Arnulf Oleif Prestbakmo er utnevnt til jordskiftedommer ved Ofoten og Sør-Troms jordskifterett. Konstituert lagdommer Per Fleisje er konstituert som lagdommer ved Borgarting lagmannsrett med tiltredelse fra 1. august 2006 til og med 31. desember Lagmann med avdelingslederansvar Ellen Midtgaard er utnevnt til lagdommer ved Gulating lagmansrett. Lagmann Ola Dahl er utnevnt til lagmann med avdelingsansvar og lagdommer Siri Berg Paulsen er utnevnt til lagmann ved Borgarting lagmannsrett. hovedsak på ledelse, og et eksternt konsulentfirma gjennomførte ledelsestester med de aktuelle søkere. I tillegg til dette var det intervjuer med Dommerutnevningsrådet, som har samme oppgaver i Danmark som Innstillingsrådet har i Norge. Innholdsreform Den danske domstolsreformen er ikke bare en strukturreform, men også en innholdsreform. I tillegg skjer det en sentralisering og digitalisering av tinglysingen. Innholdsreformen innebærer blant annet at rettsmegling skal være et tilbud ved alle domstoler, etter at det hittil har vært en forsøksordning ved noen domstoler. Dette blir først gjennomført mot slutten av Fra 1. januar 2008 innfører Danmark også en toinstansreform, ved at alle straffesaker begynner i første instans. Samtidig blir det også innført en småkravsprosess, som skal behandle saker oppad begrenset til kroner. Det blir innført regler som skal gjøre det enklere for selvprosederende parter. Overingeniør Anbjørn Næss er utnevnt til jordskiftedommer ved Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett. Dommer/avdelingsleder Yngve Svendsen er utnevnt til sorenskriver ved Kristiansand tingrett. Lagdommer Hilde Wiesener Haga er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Borgarting lagmannsrett fra 1. desember 2006 til og med 30. november Sorenskriver Lidvard Faaberg er konstituert som ekstraordinær lagdommer ved Gulating lagmannsrett fra 1. september 2006 til og med 31. august Professor dr. juris. Tone Sverdrup er konstituert som dommer i Høyesterett fra 10. august og så lenge Høyesterett bestemmer, dog ikke utover 31. desember Arbeidsgrupper I forbindelse med reformarbeidet har der vært etablert arbeidsgrupper med representanter for domstolene og Domstolsstyrelsen. Gruppene har vært organisert etter følgende tema: Opplegg til en idealmodell for organisasjonen ved de nye domstolene Opplegg til bemanning ved de nye domstolene Kommunikasjon i forbindelse med reformen Kompetanseutvikling Kultursammensmelting Praktiske råd og vink i forbindelse med flytting Reformkonsulenter I forbindelse med reformen har hver av dagens domstoler utpekt en reformkonsulent, som er valgt blant hele personalet ved domstolen. Reformkonsulenten skal bidra til at sammenslåingene fungerer så godt som mulig, og være et mellomledd både mellom ledelsen ved domstolen og personalet, og mellom den enkelte domstol og Domstolsstyrelsen. Reformkonsulenten skal ikke ivareta ledelsesoppgaver eller tillitsmannsoppgaver, men fange opp spørsmål blant personalet til reformen. Tidl. høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, Oslo, er oppnevnt til leder for et utvalg som skal utrede samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Sorenskriver Ingrid Røstad Fløtten, Vardø og høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy, Son, er oppnevnte som medlemmer av utvalget. Høyesterettsdommer dr. juris Magnus Aarbakke, Asker er oppnevnt som leder i en særskilt nemnd som skal håndtere erstatningsoppgjøret for etterlatte etter de som omkom under Mehamn-ulykken 11. mars Lagdommer Inger Marie Dons Jensen, Eidsivating lagmannsrett, er oppnevnt til medlem av et utvalg som skal granske straffesakene mot Fritz Moen. Follo tingrett fikk HMS-pris: Kontinuerlig fokus er viktig Vi er bevisste på at sammenslåingen i et HMS-perspektiv ennå ikke er over. Det å skape en ny domstolkultur krever arbeid i lang tid etter at selve domstolen er etablert. Av Tage Borøchstein Slik beskriver verneombud Anne-Lise Dahl i Follo tingrett domstolens utgangspunkt etter at de nylig ble hedret med ,- kroner for sitt HMS-arbeid. Prisutdelingen skjedde på åpningsarrangementet for Follo tingrett i 14. juni 2006, hvor man formelt markerte sammenslåingen av Indre og Ytre Follo tingrett. Arbeid over tid Nå er domstolen vel etablert i tinghuset på Ski. Planleggingen av sammenslåingen begynte imidlertid lang tid i forveien. Det første grepet man gjorde var å opprette et brukerutvalg i forbindelse med byggingen av tinghuset. Inger Myhr ble utnevnt til sorenskriver og gikk inn i denne gruppen som leder. Hun tiltrådte i god tid før sammenslåingen og fikk dermed anledning til å lede det forberedende arbeidet i brukerutvalget. Utvalget fikk et overordnet ansvar for det videre arbeidet med sammenslåingen. Samtidig ble alle ansatte dratt med i prosessen når det gjaldt utforming av kontor, utsmykning i bygget og sikkerhetstiltak. Jeg tror slike grep er avgjørende for å skape delaktighet og ansvarliggjøre hver enkelt, sier Dahl. Ny metode ut av to gamle En viktig del av det å tilrettelegge for arbeidet i en ny domstol var å bestemme seg for hvilke arbeidsrutiner man skulle følge. Dette ble løst ved at man tok for seg hvordan de to opprinnelige domstolene organiserte arbeidet på hvert enkelt område. Ved å gå gjennom rutinene på denne måten fikk vi det beste fra begge domstoler med oss videre. Samtidig førte det til at mye var gjenkjennelig for alle i de faste rutinene på den nye arbeidsplassen, forteller Dahl. I vårt tilfelle var både kulturen og arbeidsrutinene mellom Indre og Ytre Follo tingrett nokså forskjellige. Å analysere rutinene på begge sider av bordet for så å gå videre med den de beste variantene, var et smart trekk. Det er et godt tips også for andre domstoler som skal slås sammen, sier Dahl. Anne-Lise Dahl arbeider med HMS ved Follo tingrett, domstolen som ble tildelt HMS-prisen Omstilling skaper uvisshet Da strukturendringen for Indre og Ytre Follo tingrett ble vedtatt, var realiteten at man stod overfor et omstillingsarbeid med en gruppe ansatte som alle var godt voksne. Det gjaldt for både saksbehandlere og dommere. Nytt arbeidssted, selve sammenslåingen og overføring av tinglysing skapte en uvisshet som typisk kjennetegner alle omstillingsprosesser. Både tillitsvalgte og ansatte opplevde imidlertid omstillingsarbeidet som ryddig. Blant annet hadde samtlige en samtale med sorenskriver Myhr om hvilke arbeidsoppgaver de ønsket og hvilke forventninger de hadde til Follo tingrett som arbeidsplass. Sorenskriveren benyttet også anledningen til å bli bedre kjent med hver og en. Til slutt viste det seg heldigvis at alle faste ansatte, også tinglyserne, fikk tilbud om jobb i den nye domstolen, sier Dahl. Hun mener at den ryddige prosessen kombinert med aktiv deltakelse fra de ansatte, var avgjørende for at man klarte å unngå reelle problemer. Oppstartsseminar ga drahjelp Et annet vellykket grep var et oppstartseminar for begge tingrettene i forkant av arbeidet med sammenslåingen. Her var det teambygging og omstilling som var tema. Til tross for den geografiske nærheten mellom to domstoler plassert i Ski og Drøbak, kjente ikke man ikke særlig til de som jobbet i nabodomstolen. Derfor var en slik samling 31 veldig positivt, sier Dahl. I oktober planlegger domstolen å være med på en regional samling i Sarpsborg. Hun understreker at det å slå sammen to domstoler med hver sin kultur til en felles, velfungerende arbeidsplass er et arbeid som tar tid. Derfor er hun bevisst på at det å arrangere felles turer og samlinger er ett av mange tiltak som er nødvendig for å skape en egen kultur i Follo tingrett, både faglig og sosialt. Kulturen fra vår tidligere arbeidsplass henger i oss i lang tid, påpeker saksbehandleren. Pengene kommer godt med Arbeidet som verneombud i en norsk domstol kan til tider være en utfordring, medgir Dahl. Det er ikke alltid lett å finne tid til å arbeide planmessig med HMS innimellom alle de faste saksbehandleroppgavene. Vi prøver å gjøre en del tiltak som ikke nødvendigvis tynger domstolen med store utgifter. Pausetrim er innført og vi har også en del utflukter sammen. Eksterne HMS-kurs er viktig for å få faglig påfyll og inspirasjon, slike kunne det gjerne vært mer av, sier Dahl. Hvordan pengene som fulgte med prisen skal brukes er ennå ikke bestemt. Vi håper å få reist utenlands om ikke lenge, da vil pengene helt sikkert komme godt med, avslutter Dahl. For å sitere juryen for HMS-prisen 2006 vil en slik tur i så fall være nok et tiltak i det som i aller høyeste grad betegnes som en vellykket strukturendringsprosess. fa k ta Prisen på kr ,- er etablert av Hovedarbeidsmiljøutvalget i domstolene for å fremheve domstoler som tydelig prioriterer et godt arbeidsmiljø. Prisen ble delt ut for første gang i Juryen besto av hovedtillitsvalgt Gerd Hagen fra Parat, leder for Dommerforeningen, Bjørn Solbakken, hovedverneombud Anne Nordmo, leder for HAMU og avdelingsdirektør i DA, Anne Mari Borgersen.

17 Nå lager vi en ny IKT-strategi! Nå lager vi en ny IKT-strategi for domstolene. Jeg vil her presentere sentrale utviklingstrekk ved utnyttelse av IKT på justisområdet, og noen konkrete behov for utvikling i domstolene. Av Olav Berg Aasen Det arbeides med ny IKT-strategi for domstolene. Strategidokumentet vil foruten å omfatte satsingsområder og ambisjoner (strategiske mål), også omfatte konkrete planer for utvikling og finansiering. Som alltid er prosessen vel så viktig som dokumentet. Som grunnlag for arbeidet har vi sett på utviklingstrekk for bruk av IKT på justisområdet i Europa, og særlig merket oss to områder. Det ene er at elektronisk utveksling av strukturert og ustrukturert informasjon mellom aktørene blir stadig mer utbredt. Det andre er at rettsinformasjon og informasjonstjenester i økende grad gjøres tilgjengelig for profesjonelle aktører og publikum. Utviklingen innebærer en for mange ny og felles utfordring i å finne balansen mellom behovet for tilgjengelighet og åpenhet på den ene siden, og behovet for sikkerhet og integritet på den andre siden. Grunn til optimisme Vi finner de samme utviklingstrekkene her på berget. Kravene til kvalitet og effektivitet i saksgangen fører til sterkt økende behov for elektronisk utveksling av informasjon (også kalt elektronisk samhandling) mellom aktører på justisområdet. Det har allerede i noen år eksistert løsninger for utveksling av strukturert informasjon mellom domstolene og påtalemyndigheten. Imidlertid har vi kommet sørgelig kort i samhandlingen med advokatene. Utviklingen de siste årene gir imidlertid grunn til optimisme. Det felles planverket for utvikling og bruk av IKT på justisområdet identifiserer elektronisk samhandling som ett av to sentrale mål. Det andre målet er knyttet til å skaffe beslutningsinformasjon. (Kfr. IKTstrategi for justissektoren ). De grunnleggende mekanismene for å få dette til er i ferd med å falle på plass, og det er utarbeidet planer for realisering av konkrete løsninger på samhandlingsområdet. Vi kan k r o n i k k forvente at de nye løsningene vil få stor betydning også for saksgangen ved domstolene. Forhold til omverdenen Rettsinformasjon er godt stoff for media og publikum, og er gjenstand for økende interesse fra ulike profesjoner og forskningsmiljøer. I dag har Lovdata tilnærmet monopol på tilrettelegging av rettslige avgjørelser for publisering i Norge. Med EUs gjenbruksdirektiv og en ny offentlighetslov som er under forberedelse, vil denne eksklusiviteten opphøre. Det er et mål at rettsinformasjon skal legges til rette for gjenbruk og kommersiell utnyttelse. Vi kan forvente at det kommer flere tilbydere av rettslige informasjonstjenester og at det blir konkurranse i markedet. For domstolene vil en slik utvikling innebære krav til økt systematisering og tilrettelegging av informasjonen overfor tilbyderne av informasjonstjenestene. Disse utviklingstrekkene har en ting til felles, de omhandler i stor grad domstolenes forhold til omverden. Det kan tyde på at det skjer en dreining i utnyttelsen av IKT ved at oppmerksomheten flyttes fra intern effektivitet til effektiv tjenesteyting og samhandling med omverden. Domstolene har kommet langt i å få på plass hensiktsmessige IKT verktøy. God utnyttelse er viktig for det daglige arbeidet og et godt utgangspunkt for videre utvikling. Hvilke visjoner og mål for arbeidet med IKT skal vi så sette oss for de nærmeste årene? Er tiden inne for den virtuelle domstol? Vi skal neppe bruke ressurser på dette, men det er ikke lenger utenkelig. Forskning på organisasjoner i informasjonssamfunnet, som er et ofte brukt begrep, bekrefter dette. BI professorene Hennestad og Revang sier i boken Endringsledelse og ledelsesendring (2006) følgende om informasjonssamfunnet og konsekvenser for styring og ledelse: Informasjonsteknologien endrer mulighetene for inter- og intraorganisatorisk koordinering gjennom kommunikasjon og utveksling av informasjon. Bedrifter som tidligere var autonome enheter, koordinerer produksjon og leveranser via felles teknologisk infrastruktur. Informasjonsteknologien gir også muligheter 32 for nye og ukonvensjonelle organisasjonsutforminger. Vi ser at nye organisasjonsbegreper som den virtuelle organisasjon og organisasjoner i nettverk vinner frem. Ser vi dette utviklingstrekket i sammenheng med det strategiske målet om elektronisk samhandling, ser vi konturene av helt nye muligheter. Informasjonsteknologien åpner for koordinering og informasjonsflyt mellom virksomheter på justisområdet, og legger grunnlaget for en utvikling som kan betraktes som organisasjoner i nettverk. Betydelige gevinster Domstolene påvirkes sterkt av endringene i samfunnet, og det er en løpende utfordring å tilpasse virksomheten til omgivelsene. Det gjelder på mange områder. Utviklingen på teknologiområdet og generelt større krav til åpenhet og effektiv informasjonsflyt overfor omgivelsene, er bare en del av endringsrommet. Dette åpner definitivt for mange muligheter og spennende utfordringer i arbeidet med IKT i domstolene. Vi må imidlertid ikke bli så opptatt av utvikling at vi glemmer å høste av det vi sår. Det innebærer å sikre god utnyttelse av de verktøyene vi allerede har. Forarbeidet til ny IKT-strategi tyder på at det her ligger betydelige muligheter til gevinster i det daglige arbeidet. Det skal derfor fortsatt legges særlig vekt på god ytelse i IKT tjenestene samtidig som alle medarbeidere i domstolene skal stimuleres til å utnytte verktøyene godt. Kvalitet i tjenestene samt opplæring og oppfølging av bruken vil med andre ord stå sentralt. I arbeidet med ny IKT-strategi forsøker vi å summere opp endrings- og utviklingsbehovet, og utvikle ambisjoner for de nærmeste årene. Så langt har dette resultert i at det er identifisert fire satsingsområder områder som skal gis særlig oppmerksomhet i 2007 og Denne satsingen skal ivareta: I) Kvaliteten og kapasitetene i de grunnleggende IKT tjenestene møter behovene for en god arbeidssituasjon og effektive arbeidsprosesser. II) Kompetanseutviklingen sikrer god utnyttelse av IKT verktøyene. iii) Sikkerheten i behandlingen av informasjon tilfredsstiller kravene uten å vanskeliggjør brukernes hverdag. iv) Utviklingen på IKT området begrunnes i nytteverdi for domstolene og behovet for omforente løsninger på justisområdet. Synliggjøre nytten Det ligger betydelige utfordringer i å omsette ambisjonene til gjennomførbare tiltak og prosjekter. Som så ofte er det ressursene penger og kompetanse det står på. For å lykkes kan det være at det også på ressursområdet er behov for å tenke nytt. Som ledd i planarbeidet for IKT-strategi en vil det være naturlig å snu flere steiner hva gjelder mulighetene for finansiering. Et element i den forbindelse vil være at vi i sterkere grad må synliggjøre nytten knyttet til planer og enkelttiltak. Dette vil gjøre det enklere å kommunisere behov for finansiering og det vil legge til rette for å måle og realisere gevinster. På den måten kan vi få synliggjort både innsatsen og virkningene bedre. Jeg har særlig berørt to områder hvor domstolene har et tydelig utviklingsbehov. Det er innenfor elektronisk samhandling og det er i forhold til å utnytte IKT-verktøyene bedre. Mindre berørt, men ikke mindre viktig, er behovet for beslutningsinformasjon og statistikk, som nok kan sies å være et underutviklet felt i domstolene. Det siste området jeg vil ta opp her er behovet for å ta i bruk ny teknologi og hjelpemidler under saksforberedelse og i forhandlingene. Vi snakker om bruk av audiovisuelt utstyr til fjernmøter (videokonferanser) og opptak av video, og om utstyr til visning av lyd og bilder. Trådløse nett i rettssalene vil være et viktig element i å legge til rette for bruk av nye hjelpemidler. Dette er eksempler på områder som vil konkurrere om oppmerksomhet og ressurser i tiden som kommer. Behovene er mange og nytteverdien er lett å se. Utfordringen ligger i å prioritere. Fire av ti er usikker på om de vil vitne Fire av ti er ikke sikker på at de vil vitne i retten hvis det er behov for det. Av de som har vært vitner svarer halvparten at de har en positiv erfaring med dette. Det viser en undersøkelse som er bestilt av en arbeidsgruppe som har sett på hvordan vitner i straffesaker blir ivaretatt. Arbeidsgruppen foreslår flere praktiske, ikke-rettslige tiltak. Av Iwar Arnstad Undersøkelsen fra MMI viser at 60 prosent påstår at de helt sikkert ville ønske å stille opp som vitne i retten. Det er noe færre enn som sier at de ville varsle om lovbrudd eller som sier at de skulle stille som vitne hos politiet. Den yngste aldersgruppen, år, er mest usikker på om de ville vitne. Personer i Nord-Norge, og de med høy utdanning, er mer sikre enn andre på at de ville vitne i retten. Det er også flere menn enn kvinner som sier at de ville vitne. Undersøkelsen viser at 14 prosent av de som har vært vitner til kriminalitet har stilt som vitne i retten. Halvparten av de som har vitnet i retten har en positiv erfaring. En tredjedel har en nøytral erfaring, mens 16 prosent har en negativ erfaring. MMI konkluderer med at de som har innsyn i og erfaring med rettsvesenet fra før, har større vilje til å bidra som vitne i en rettssak. 33 Arbeidsgruppen har vært ledet av Justisdepartementet, og sammensatt med representanter fra domstolene, Den høyere påtalemyndigheten, politiet, Domstoladministrasjonen og Advokatforeningen. De foreslår blant annet rådgivningskontor i alle politidistrikt, støttetelefon for kriminalitetsofre, pårørende og vitner, styrket informasjon i alle ledd i strafferettspleien, individuell oppfølging, økt bruk av fjernmøteteknologi, påminnelse til stevnede vitner per sms eller e-post og en landsdekkende ordning for vitnestøtte før, under og etter en rettssak. Dette er noen av de totalt 27 tiltakene som foreslås. Arbeidsgruppens forslag er nå sendt ut på høring med frist 15. november.

18 Embetet som politimester i Bergen ble opprettet i 1692, og som første politimester ble utnevnt Henrich Blat. Hans bakgrunn er ukjent, men i Fossen/Ertresvaags bok om Bergen politikammer (Til Indwohnernes større Sicherhed) er opplyst at han kom til Bergen som apoteker og siden ble auditør på Bergenhus. Den militære stillingen var militærjuridisk, men Blat var antagelig ikke opprinnelig dansk eller norsk. Bakgrunnen for politimesterembetet var ønske om å sikre ro og orden i byen. Allikevel ble det ikke gitt klare instrukser om embetets ansvarsområde. Andre embetsmenn hadde oppgaver som gikk inn på de samme områder. Således hadde byfogden opprinnelig generelt ansvar for orden i byen, og magistrat og rådmenn hadde også ansvar på området, og også ansvar for næringsliv. Når man dertil ser hen til at mange embetsmenn ble lønnet ved å beholde andel av bøteinntekter og sportler, sier det seg selv at det måtte bli myndighetskonflikter. Slike oppsto også raskt i forhold til Henrich Blat. I Fossen/Ertresvaag er opplyst at Blat fikk klage mot seg fra magistraten for at han på egen hånd hadde innledet kontroll av handel i byen. Resultatet ble nedsettelse av en undersøkelseskommisjon og Blat reiste til København for å forsvare seg. Enden ble at Blat den 6. september 1701 søkte avskjed og viste til avtale om at Raadmand i Bergen Claus Fasting skulle overta som politimester nr. to i Bergen. Fasting hadde borgerskapsbakgrunn i byen, og var sikkert mer fordøyelig. Fasting, som ikke er den samme som forfatteren Fasting i siste halvdel av 1700-tallet, hadde fungert som politimester alt før utnevnelsen, og i dokument fra Blat ble oppgitt at vi Contraherede, saa rester hand mig for 950 Rdr.. Fasting skrev ut en obligasjon på gjeld til Blat med vilkår om terminbetaling. Begge var dessuten i København med lov skal landet To politimestre Arne Arvid Rasmussen samtidig høsten 1701, og det går frem av dokumenter fra Fasting at han gav pengelån til Blat på til sammen Rdr Oppgjøret mellom Fasting og Blat gikk ikke helt som avtalt. Kjemien var nok ikke god efter at Blat var skjøvet ut av politimesterembetet. Ihvertfall er i bytingssak nr. 9 for Bergen byting for 24. januar 1703 tatt inn sak Imellem Hr. Assessor Blat Contra Hr. Politimester Fasting og Hr. Politimester Fasting Contra Hr. Assessor Bladt. Man klarte den gangen å variere skrivemåte selv innen samme overskrift! Sakens bakgrunn er i Blats Kaldseddel av 17. januar 1703 oppgitt å være at han ligger paa min reise till den Kongl. Ober Hof Rett j Christiania og monsr. Fasting Poljtjmester og Raadmand her j Staden efter Puur obligation og termin brev, er schyldig, og resterer paa dens første Termin 20 Rdr. Fasting ble stevnet til rettsmøte med 6 dagers varsel til 24. januar Claus Fasting svarte ved contrastevning av samme dag, og erkjente stevningens innhold, hvilchet ieg iche har refuseret, men ichun indeholt dem for at derimod faae ligned og korted, det som monsr. Bladt til mig Retmessig er schyldig. Fasting krevet dom mot Blat for at han skulle betale tilbake de 23 Rdr. som Blat hadde lånt av ham i København, samtidig som Fasting deponerte de 20 Rdr. som Blat krevet, hos byfogden, åpenbart som rent spit mot Blat. I deponeringbrevet er anført: For at viise monsr. Henrich Blat Assessor, at mig iche er stort at giøre om een lumpen Snees daler som hand j dag har stevnet fore, saa till sendes Hr. Byfoget herhos samme Summa, hvilchen ieg begierer j Retten at maatte være deponeret, og blive in Seqvestro. Henrich Blat tok poenget med deponeringen, og han la frem innkalling til møte i Overhoffretten den 25. januar 1703 på Akershus, for å vise at han ikke hadde særlig tid til å være til stede i underretten i Bergen. Han likte heller ikke at Fasting trakk inn påstått motkrav mot Blats obligasjonskrav. Han kunde iche formode at Hr. Politimester Fasting skulde foraarsaget at stevne hannem til at efterkomme det, hvortill hand med sin Haand og Seigl hafde sig tillforbunden, langt mindre at giøre arrest og beslag paa arresterende 20 Rdr., der hand dog derforuden til hannem er schyldig een anseelig Summa, hvor om hand har udtaget Contrastevning til at opføre omtvistet gield, imod puur obligation, det hand meenes Hr. Raadmand som een Dommer burde forstaae, og derfor beder og forhaaber, denne Rett hannem derom underviiser. Til contrastevningen fra Fasting anførte Blat at skulde den og vilde betyde een stevning for gield, og da burde atter Hr. Politimester vide at hand burde give 8te dagers varsel, som loven ommelder, og derfor imod den protesteres. Blat nektet å diskutere motkravet i det hele tatt. Endelig oppfattet Blat at han ble utsatt for sjikane ved deponeringen. For retten reserverer hand sig sin tiltalle til Hr. Politimestr. og Raadmand Fasting for hannem formeente, ved hans arrest tilføyede Spott. Han anførte også at Hr. Politimester kunde Subprimeret sin vrede, og derfor iche siunes, at vilde giøre disputerlig udj een Publiqve stevning den Character og titul det allernaad. t behaget hans Kongl. Mai.tt hannem at tillegge. Bak fine ord var stemningen mellom partene ikke særlig god. Fasting tok igjen og ifølge rettsboken exciperede jmod Hr. Assessor Blattes u-beføyede expressioner, stillende til Dommeren, om hand enten vill paalegge hannem at moderere dem, eller og siden tildømme hannem at lide derfor efter Loven. Fasting viste til at han ikke ville ha latt protokollere tilsvarende mot Blat. Til motkravet anførte Fasting at hand søger igien at faae betalling for hvis Hr. Assessor er hannem schyldig. Hvad Assess. Blatt om hans Contrastevning melder, da formoder hand, at det iche er at afkorte een omtvisted gield imod puur obligation, naar hand stevner hannem til at betalle omtvisted gield. Til anførselen om 8 dagers frist for retten, viste han til at Blat selv gav inn stevning med 6 dagers varsel, og saaledes falder den underviisning som monsr. Bladt vil recommendere hand til, till Assessoren sielv. Dessuten viste Fasting til at hand haver indleveret hans stevning til Byfogden saa snart Citantens stevning blef hannem ankyndiget. Blat svarte til dette ved å vise til sine tidligere anførsler, og indstillede til Dommeren at igiennnemgaae alt dette, og vill da hans Domb udviise, enten Fasting, eller hand, har Rett at fare med, det hand exaggerer og vill agravere een formastelse, og fravige Hovedsagen, og begynde een biisag. Fasting viste til dette til at han forvented Dommerens bescheed. Dom ble avsagt av Marcus Hansen, som var underfogd i Bergen, det vi har kalt namsmann, i hans konstitusjon som byfogd i Bergen. Han begrunnet ikke sin avgjørelse utover å vise til at de af Politimester Fasting udj Retten deponerede og udj Seqvestration begierte 20 Rdr. som til Hr. Assessor Blat af Retten er leveret, imot Cordt von Lübechs Caution, bør efter Politimester Fastings obligation. følge Hr. Ass. Blat og samme paa obligationen, at afschrives efter Lovens 5te bogs 13 Capit. 54 art. Til motkravet viste Marcus Hansen til at Blat hadde nektet å inngi seg i diskusjon om dette på grunn av fristen på 8 dager. Derfor paalegges Hr. Assessor Bladt sig derpaa, saavelsom paa den i Retten indgivne Reigning till j dag 8te dage at erklare, saa schall derom dømmes hva Rett er. Fortsettelsessaken ble avsluttet ved dom den 23. februar Blat ble dømt til å betale tilbake ca. 11 Rdr. av lånet til tross for innsigelser om tap ved forsinket refundering av politimesterlønn for tiden da Fasting fungerte for Blat. Blat må ha fått problemer med å komme tidsnok til Overhoffretten. Utfra volum i saken skulle man anta at den gjaldt store verdier. Det gjorde den egentlig ikke. Årslønnen til politimesteren var på 300 Rdr. Byfogdens årslønn var på 200 Rdr. i året med tillegg av sportler, mens underfogdens lønn var på 60 Rdr. Som et sammenligningsgrunnlag kan nevnes at sak nr. 25 for 1702 gjaldt kjøp av 12 tønner engelsk øl for en samlet pris på 58 Rdr. Tvisten gjaldt med andre ord verdien av litt mer enn fire tønner øl. I Fossen/Ertresvaags bok om Bergen politikammer er opplyst at Henrich Blat efter sin fratreden forsvant ut av rampelyset og døde i København 15. oktober I saken fra 24. januar 1703 går frem at Blat ikke forsvant helt ut over sidelinjen. Han bodde fremdeles i Bergen, og han var dommer i Overhoffretten, som var tidens øverste norske domstol. Claus Fasting var politimester i Bergen frem til Også han kom i konflikt med andre myndigheter om sin myndighetsutøvelse, men i hans tid kom en klar instruks for politimesterens ansvarsområde

19 rett på Hvorfor fratrer du som sorenskriver, Ivar Oftedahl? I snart 36 år har Ivar Oftedahl arbeidet i justissektoren, som politimester, lagdommer, byrettsjustitiarius og de siste seks årene som sorenskriver i Kristiansand. 1. september 2006 ble han menig tingrettsdommer i kristiansand tingrett. Fritt fall, kaller han det. Av Åste R. Ruud Hvorfor velger du å dømme i hel stilling framfor å lede? Jeg har alltid dømt i tilnærmet hel stilling og tidvis vel så det, i tillegg til å lede. Min manglende evne til å prioritere rollene riktig har stjålet mye fritid. Derfor er jeg blitt en litt sliten matador. og rent umiddelbart kommer jeg ikke på noen lederarena eller lederutfordring jeg ikke kan være foruten. Abdikasjonen hindrer meg ikke i å komme med kreative innspill, og jeg kan jo fortsatt være en god støttespiller for den nye lederen. Hva gleder du deg mest til ved å gå over i ren dommerstilling? At jeg nå får kontroll over arbeidstiden og mer privat tid. At jeg ikke lenger skal være rette adressat for alle henvendelser utenfra og innefra som ikke gjelder et bestemt saksnummer. At det ikke lenger er min oppgave å planlegge, administrere og rapportere. Jeg har et rikt indre liv og mange forsømte interesser, sysler og relasjoner å gjenoppta kontakten med. eller som havarerte fullstendig, lever videre i noen få lunsjrom. Jeg ønsker slett ikke å bli husket for noe spesielt! En god lederegenskap du mener er viktig? Å innse når det av hensyn til laget er på tide å foreta en veksling. Ledelse er en stafett. Også noen av mine eldre sorenskriverkolleger bør overveie om domstolen er tjent med at de løper hele distansen med pinnen alene, og om de selv er tjent med å løpe til de kryper eller stuper. Er det vanskelig å finne balansegang mellom de to stillingene når tiden er knapp? I lederteori og i praksis for moderne ledere tinghusåpninger: ski, kongsvinger og sandnes Follo tingrett markerte onsdag 14. juni 2006 den offisielle åpningen av den nye domstolen og tinghuset på Ski. Av Mari-Ann Fremstad er det elementært og slett ikke vanskelig. En domstolleder skal primært være nettopp det; en moderne leder. Det å delta i saksproduksjonen er sekundært, spesielt i en domstol på vår størrelse. Jeg er blitt hengende fast i forestillingen om at saksavviklingen er viktigere enn alt annet i en domstol, og at jeg som leder best viser det ved forbilledlig og omfattende deltakelse i førstelinjen. Hva er en perfekt dag for deg? En sommerdag med sol og varme her nede i syden. Som arbeidsmessig ender med en kjennelse der retten tar til følge partenes inderlige ønske om et balansert forlik som dommeren på lempelig vis har hjulpet dem å komme frem til. Videre går dagen over til litt pusling i hagen og en bade- og fisketur i båten, for så å avsluttes med en eller flere gin-tonic i godt selskap på terrassen. Noe vi bør vite om deg som vi ikke vet? Det dere ikke vet vil jeg heller ikke at dere skal vite. Mine ekstreme tanker og fantasier, mine sære interesser, legninger og tilbøyeligheter, mine synder og andre mørke gjerninger holder jeg for meg selv. Det er jo bare slikt man blir husket for! Riktignok har jeg tidlig i livet valgt meg et selvbilde som går ut på at det ikke er noen over eller ved siden, og en forestilling om at tigergutter klarer alt. Det fortreffelige selvbildet har dessverre falmet noe med alderen. Jeg har også omsider innsett at jeg ikke lenger fremstår som en tigergutt, og at det finns yngre tigere som både kan bite, samle, motivere og styre med større energi. Da er det lett å velge det jeg er best på og som best tjener domstolen. Jeg er jo en helt fenomenal dommer! Hva startet prosessen om å fratre som leder? Det var ingen plutselig åpenbaring eller oppvåkning. Det handler mer om at jeg i forbindelse med DA s lederutviklingsprogram ransaket meg selv og mine gjenværende krefter og talenter. Det har skjedd mye i Kristiansand etter at jeg kom dit. Vi har bygget om og bygget ut, vi har utvidet og utfaset, vi har omorganisert og vi har gått fra å være en mellomstor til å bli en stor domstol for å nevne noe. Alt er gjennomført uten menneskeoffer, konflikter eller friksjoner. Det er jeg litt stolt av. Hvordan blir det å fratre som leder? Når alt er på stella og går på skinner som vi sier her sydpå, er det lett å fratre som leder. Sorenskriver Ivar Oftedahl LOVISA og diverse LOK-rapporter har blitt godt mottatt. Miljøet, kulturen, innsats- og endringsviljen har aldri vært bedre. Alle går for egen maskin. Saksavviklingen ligger godt under måltallene, og at kvaliteten på det vi produserer er høy viser seg blant annet i lagmannsrettens kvalitetssikring. Hva er det mest utfordrende ved å være leder? Dommere liker prinsipielt ikke å bli ledet, og ser ofte effektivisering som en trussel mot rettssikkerhet og kvalitet. Saksbehandlere kan gjerne fokusere på det kortsiktige merarbeid som følger ved delegasjons- og andre endringsprosjekter. Ett skritt frem kan fort bli to tilbake. Det handler om å skape god kommunikasjon, entusiasme, samhold, eierforhold og stolthet i organisasjonen. Utfordringen for en leder er å være både en visjonær og beslutningssterk veiviser i futurum og en omsorgsperson i presens. Hva vil du savne mest ved ikke lenger å være leder? Det har jeg ikke ofret en tanke, siden jeg fortsatt både skal bli og delta her. Nok er nok, Hva blir det godt å slippe når du ikke lenger er leder? Opplevelsen av ikke å strekke til. Jeg har til enhver tid hatt liggende en lang og stadig lengre liste over gjøremål som skal følges opp. Det er det ugjorte som sliter mest. Og så skal det bli deilig å stå opp om morgenen og vite at det heller ikke i dag forlanges at jeg skal være så fordømt sprudlende opplagt og energisk, empatisk, dynamisk, innovativ, kreativ, inspirerende, stimulerende, motiverende Har du likevel trivdes med dette? Å være den som skulle motivere? Selvfølgelig, ellers hadde jeg sluttet som leder for lengst. Jeg er blitt pent behandlet, og det har vært morsomt hele tiden. Og helt oppriktig er det fordi vi har lykkes i å skape en utrolig arbeidsglad, uformell, raus og robust, åpen og resultatorientert domstol at jeg ønsker å fortsette som dommer i Kristiansand. Noe spesielt du ønsker å bli husket for som leder? I denne bransjen kan ingen gjøre kvantesprang eller utføre revolusjonerende bragder. Ingen blir husket for sine gode dommer eller for god domstolledelse. Bare de som var utsøkt originale, som tabbet seg skikkelig ut Fra 1. januar 2006 ble Ytre Follo og Indre Follo tingrett slått sammen til Follo tingrett. Follo tingrett omfatter kommunene Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppgård, Ski, Vestby og Ås. Tingretten flyttet inn i det nye tinghuset 30. januar Follo tingrett har sorenskriver, 5 tingrettsdommere, 3 dommerfullmektiger og 12,5 saksbehandlerårsverk. Huset har et bruttoareal på m 2, huseier er Ski Eiendom AS og er tegnet av arkitekt Stein Halvorsen. Åpningsarrangementet startet med kunstnerisk innslag. Sorenskriver Inger Myhr ønsket gjestene velkommen og uttrykte sin begeistring over det nye bygget. Hun takket også Utsmykkingsfondet for offentlige bygg for den fine kunsten de har fått. Glåmdal tingrett ble offisielt åpnet 15. juni 2006 Glåmdal tingrett markerte torsdag 15. juni 2006 den offisielle åpningen av den nye domstolen og tinghuset på Kongsvinger. Tingretten flyttet inn i det nye tinghuset 1. april Glåmdal tingrett omfatter nå kommunene Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger, Grue og Eidskog. Strukturendringene ble gjennomført da tinghuset ble tatt i bruk 1. april Huset har et bruttoareal på 1438m 2, huseier er Tinghuset AS. Justisminister Knut Storberget gratulerte med nytt bygg, og sorenskriver Lars Mæhlumshagen ønsket gjestene velkommen. Huseier Tinghuset AS ved Karl Ragnar Rimfeldt overrakte bygget til direktør Knut Sæther, Domstoladministrasjonen. De hadde laget en flere kilo tung nøkkel som symbol på overleveringen. Etter sin tale overrakte Det nye bygget til Glåmdal tingrett direktør Knut Sæther bygget og nøkkel til sorenskriver Lars Mæhlumshagen. Han uttrykte sin begeistring over det nye bygget og den gode prosessen rundt byggingen. Åpning av Jæren tingrett 1. september 2006 flyttet nye Jæren tingrett inn i nytt tinghus i Sandnes. Offisiell markering av sammenslåingen av Jæren og Sandnes tingretter skjer torsdag 14. desember Den nye tingretten vil omfatte kommunene Sandnes, Gjesdal, Forsand, Klepp,Time og Hå

20 a n b e fa l i n g e n Hva ligger bak at en lagmannsrett i en avgjørelse uttaler at en advokat har en overdreven tro på egen fortreffelighet? Og hvorfor får en dommer kritikk for hvordan han formulerte en formildende omstendighet i straffeutmålingen? Det er spørsmålene i to saker som Tilsynsutvalget for dommere har behandlet. Sak 74/06 Uttalelser i kjennelsespremisser. På vegne av en klient fremsatte en advokat et kjæremål til en lagmannsrett over en tingretts beslutning om å nekte å oppheve bostedsforbeholdet ved oppnevnelse av forsvarer. I sin anførsel for hvorfor tingretten burde fragå bostedsforbeholdet skrev advokaten at det er få forsvarere, både med oppfølging og med resultater, i dette landet som jeg mener det er relevant å bli sammenlignet med. Advokaten har klaget på dommerne som i sin kjennelse uttalte følgende: Anførslene i kjæremålserklæringen og støtteskrivet om at advokat A står i en særstilling i forhold til de fleste andre advokater, må i beste fall skyldes en overdreven tro på egen fortreffelighet. Advokaten mener at uttalelsene både er krenkende og nedlatende, og er avgitt uten foranledning eller oppfordring. Han mener at han tillegges oppfatninger, holdninger og vurderinger som det ikke er grunnlag for og at tilsynsutvalgets vedtak Nytt fra Tilsynsutvalget Av Iwar Arnstad dette er grunnløse beskyldninger. Han mener at hans argumenter for det frie forsvarervalg blir møtt med sjikane. Uttalelsene anser han derfor som brudd på EMK artikkel 6 nr 3 bokstav c vedrørende fritt forsvarervalg. Tilsynsutvalget sier at: Det påklagete utsagn fra lagmannsretten kan ikke vurderes uavhengig av den sammenheng det er fremkommet i. Utsagnet knytter seg til advokat As egen uttalelse i støtteskrivet til lagmannsretten, om at det er få forsvarere, både med oppfølging og med resultater, i dette landet som jeg mener det er relevant å bli sammenlignet med. Utvalget kan ikke se at det er i strid med god dommerskikk, at lagmannsretten i sin avgjørelse knyttet en kommentar til dette utsagnet Sak 41/06 Uttalelser i domspremisser i tilståelsessak. Kritikk. Saksforholdet er i korthet følgende: I en tilståelsessak ble en sak om underslag på en arbeidsplass behandlet. Ved straffeutmålingen ble det i formildende retning lagt vekt på: at arbeidsgiver også selv har holdt deler av omsetningen utenfor regnskap og sagt til siktede at dette utgjør pensjonsfond. Dette satte siktede på ideen og ga siktede innsikt i metoder på hvordan dette kunne gjøres. Arbeidsgiver har ikke hatt interesse av adekvate kontrollrutiner for å forhindre underslag. Klageren mener at dommeren ikke var tilstrekkelig aktsom ved formuleringen, og uttalelsen i dommen er derfor i strid med god dommerskikk, uavhengig av om uttalelsen innebar en straffbar ærekrenkelse. Ko n g e n s f o rt j e n e s t e m e da l j e i g u l l Man har herved den ære å meddele at H. M. Kongen den 1. februar 2006 har tildelt tingrettsdommer Helge Olav Fugelsøy, Trondheim, Kongens fortjenestemedalje i gull. (Sitat i brev fra Det Kongelige Hoff til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag) Overrekkelsen fant sted under avskjedsmiddagen Trondheim tingrett hadde arrangert til Fugelsøy i mars. Kriteriene for tildeling av fortjenestemedaljen i gull er svært høye og sorenskriver Øyvind Smukkestad begrunner søknaden slik: Den innklagede dommeren mener at: Dette er et straffeutmålingsmoment som må vektlegges ved pådømmelse som tilståelsessak og som må fremgå av dommen. Det burde kanskje gå tydeligere frem av dommen at disse bemerkningene bygget på siktedes forklaringer. Det er imidlertid en nokså selvsagt forutsetning ved tilståelsespådømmelse. Tilsynsutvalget er enig med dommeren i at formuleringen i dommen kunne vært noe annerledes, ved at det burde vært presisert at gjengivelsen av klagers opptreden utelukkende bygget på siktedes forklaring. Slik premissene er formulert, fremstår det som bevist at klager og hans restaurant over tid har opptrådt i strid med loven ved å unndra midler fra driften. At siktede hadde gitt en full tilståelse i saken, og at domspremissene derfor kun bygget på en gjengivelse av det siktede forklarte, fremgår ikke av dommen. For den alminnelige leser er ikke dette et opplagt forhold. Når dommeren valgte å vektlegge dette som formildende omstendighet ved straffutmålingen, burde det i domspremissene vært presisert at det ikke var bevist at klager hadde opptrådt slik siktede forklarte, og at opplysningene om klagers forhold kun bygget på siktedes forklaring. Når dette ikke ble presisert i domspremissene, er Tilsynsutvalget av den oppfatning at uttalelsen er... egnet til å virke klart sårende eller infamerende overfor klager. Tilsynsutvalget ga tingrettsdommeren kritikk for å ha opptrådt i strid med god dommerskikk. Under vår hyggelige nesten helt til slutt samling i Tromsø kom jeg en sen kveld i skade for å berømme redaktør Moe for hans påfallende likhet med Hollywood-stjernen Alec Baldwin de som er i tvil kan jo google Baldwin. Av tingrettsdommer Harald Hjermann Dette gjorde et så dypt inntrykk at Moe følte seg forpliktet til å yte noe til gjengjeld jeg hadde håpet på en halv øl, men ble altså i stedet pålagt å bidra til denne spalte. Mye av min skjønnlitterære dannelse kan tilbakeføres til bøker jeg glemte å avbestille i Bokklubben Nye Bøker. Jeg skal derfor ikke trette leserne med å redegjøre for innholdet i produkter som Maken og Fra kakkerlakkenes liv en gang markedsført som storverk, nå nedstøvet i antikvariater. Da går det bedre når jeg leser bøker anbefalt av min datter eller min mor. Ellers hører jeg disse (fag)idiotene som må lese om jus og jurister også på fritiden og det finnes alternativer til Kamp i sort kappe og Rett på sak. Et av disse som du antagelig finner i en tilbudskasse nær deg er Arild Stubhaugs biografi om poeten og juristen Conrad Schwach. Ikke minst hans kamp for å komme seg fra advokattilværelsen i Arendal til en dommerstilling kan gi grunn til ettertanke. Det gis også en blomstrende og nærgående beskrivelse av vår første og i alle fall hittil mest hardtdrikkende, men ikke desto mindre briljante og velfungerende regjeringsadvokat Bredo Morgenstierne. s o r e n s k r i v e r e n Også alle romaner av Friedrich Dürrenmatt kan trygt anbefales til den som jobber i domstolen en typisk tittel fra ham er Dommeren og hans bøddel. Det er jo en form for krim, men definitivt ikke slik krim som skrives av norske krimdronninger. Og skulle man synes det blir for tungt å begynne med en bok, har vi en helt glimrende filmatisering av en hans bøker Mistanken hvor Jack Nicolson er den pensjonerte politimannen som nekter å gi seg. Det er adskillig mer originalt og spennende enn det høres ut som. Denne ligger nok og slenger i din lokale videohylle. Jeg har ellers godt nytt til alle dommere som irriterer seg grenseløst over at det alltid er advokatene som har hovedrollen i uttallige courtroom-dramas og TV-serier. Den ultimate dommerfilmen er nå kommet. Her er vår mann dyktig, anerkjent, sympatisk, velkledd og sjarmerende og han setter med særdeles åpne øyne hele sin karriere og sitt sosiale liv overstyr ved å frifinne 7 fargede gutter for voldtekt av to hvite piker. En dom som selvsagt prompte settes til side av høyere rett. Historien om The Scottsbury Seven som finner sted i sydstatene er en klassiker i amerikansk rettshistorie og er altså nå blitt til filmen Heavens fall. Problemet er bare at den er vanskelig å få tak DA bør etter mitt syn kjøpe inn et større antall for distribusjon til dommere som måtte ha behov inspirasjon til neste skiftesamling Det finnes ellers bemerkelesverdig mange også svært gode filmer hvor dommeren kommer heller dårlig ut. I Dommen med Paul Newman bringer dommeren en ny dimensjon til begrepet avskjæring av anførsler. I Sacco og Vanzetti en historisk drapssak som er blitt til i alle fall to filmer registrerer dommeren at en av forsvarerne stiller i sandaler og de tiltaltes skjebne er beseglet. Det burde kanskje holdt med en rettergangsbot. Som mange andre leser jeg antagelig for mye biografier og for lite lyrikk jeg var en av de mange som reagerte på at man tok livet av Ønskediktet. Noen likte ikke at altfor mange ønsket dikt med rim og rytme spesielt populære var to nydelige dikt av Hjalmar Gullberg Død amazon og En näktergal i Malmø de ble til og med lest av en svenske. De finnes vel på biblioteket, men da får du ikke med Lars Ekborgs stemme og dermed er en del av poenget borte. Men det er jo ikke så langt fra poesien til musikken spesielt ikke hvis musikeren heter Leonard Cohen. Jeg var den konserten han hadde på Chateu Neuf på 70-tallet hvor en bombetrussel førte til at salen måtte tømmes med det resultat at han fortsatte konserten ute med kassegitar fra taket av bussen til bandet jeg fikk litt sans for ham etter det. Og så var han jo så lett å spille selv hvorfor bruke tre grep når det holder med to. I marinen hadde vi en telegrafist som kontrollerte høytaleranlegget og elsket Buck Owens og etter 6 måneder ombord på MS Sira innså vi andre at vi ikke hadde annet valg enn å gjøre det samme. Om ikke annet så satte det oss på sporet av de to virkelig store i sjangeren Hank Williams og Jimmie Rodgers. I 1975 mente en yngre bror av meg at jeg burde høre på en viss Ry Cooder som da hadde gitt ut platen Chicken skin music og det har jeg gjort mye siden. Den beste sangen som inneholder ordet chicken er likevel Dixie Chicken fra Little Feat sitt absolutt udødelige album med samme navn. Siden vi er i dette tidsskrift, finner jeg også grunn til å advare om at at det er lett å få fartsbot dersom man kjører bil mens man spiller Working on the highway med Springsteen. Når det gjelder musikk som gjør at du kjører sakte(re), er jeg mer usikker kanskje Kari Bremnes? Mens jeg studerte i Bergen havnet jeg ved en misforståelse på en Bellmann-konsert og når man til hans helt geniale tekster legger Fred Åkerstrøms stemme, blir det ikke så aller verst. Når det gjelder jazz som jeg også lytter for lite på er min smak preget av to hovedkilder: det legendariske radioprogrammet Typer og toner fra gammeljazzen med Gunnar Bull Gundersen og den dels utskjelte dels bejublede Charlie Parker-biografien Bird lever. Jeg er ellers av mine nærmeste frarådet ytterligere å avsløre mine litterære og musikalske preferanser og håper at redaktør Baldwin tilgir meg det. Det var en veldig stor overraskelse å motta en slik utmerkelse, men først og fremst var det svært hyggelig. Følelsen var nok en blanding av overraskelse og glede, sier Helge Olav Fugelsøy på spørsmål om hvordan det føltes å motta Kongens fortjenestemedaljen i gull. Den særlig fortjenestefulle innsatsen Helge Olav har gjort som byretts- og tingrettsdommer i Trondheim i mer enn 20 år. I tillegg har han påtatt seg flere samfunnsnyttige oppgaver som han har utført på en utmerket måte. Å skrive en søknad for en slik kollega og dommer var derfor bare riktig og fint å kunne gjøre som leder. Helge Olav Fugelsøy 38 39