Hele dette bilaget er en annonse for FORF. Foto: Marius Hansen

Transkript

1 Hele dette bilaget er en annonse for FORF Foto: Marius Hansen Norske Alpine Redningsgrupper Norges Røde Kors Hjelpekorps Norske Redningshunder Norsk Radio Relæ Liga Norsk Grotteforbund NAKs Flytjeneste Norsk Folkehjelp NSSR Rovernes Beredskapsgruppe Et bilag fra FORF som distribueres sammen med Aftenposten og Nordlys

2 Foto: Pål Anders Hagen Frivillighet for deg Redningstjenesten i Norge er i utgangspunktet en videreføring av en gammel, veletablert norsk tradisjon nemlig dugnaden. Denne dugnaden har etter som årene har gått utviklet seg i retning av å bli mer strukturert og organisert. De som har hatt interesse av redningstjeneste har videre organisert seg i frivillige organisasjoner. Frem til 1994 var organisasjonene selvstendige. Da ble FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum) etablert. Paraplyorganisasjonens formål er å ivareta interessene til frivillige organisasjonene innen redningstjenesten. I dag er ni organisasjoner tilsluttet FORF, hvor medlemmene har kompetanse og redningsressurser til sjø og land, i grotter, alpine områder, samt innen småfly og samband. FORFs innsats regnes som selve ryggraden i den landbaserte norske redningstjenesten. Å måle samfunnsnytten av denne innsatsen er umulig. Det ble imidlertid for noen år siden foretatt en beregning av innsatsen til de frivillige organisasjonene. Gjennom kurs, utdanning og redningsaksjoner ble denne beregnet fra 2,5 til 3 millioner timer per år. Eller omregnet årsverk. Dette viser kun en liten del av den nytten samfunnet har av de frivilliges innsats. Alt som ubetalte tjenester til det norske samfunn. De frivillige organisasjonene er en unnværlig ressurs innen Den norske redningstjenesten. Gjennom dette bilaget, hvor FORFs organisasjoner presenteres, håper jeg at leserne vil lære mer om vår redningsfaglige kompetanse og hvilken nytte du og dine kan ha av oss hvis uhellet er ute. At et menneske blir funnet i tide, blir profesjonelt behandlet, for å så bli brakt tilbake til sine nærmeste, kan handle om liv og død, sorg og glede. Påsken nærmer seg. Vi vil i år, som tidligere år, være tilstede og klare til redningsinnsats for deg og dine. God lesing! Odd Kulø Styreleder i FORF Justisminister Knut Storberget er stolt av den innsats som legges ned av de frivillige. Her under en vinterøvelse. De frivilliges innsats Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad. Den grunnleggende idé er at alle ressurser i vårt land som er egnet for akuttinnsats for å redde liv, skal registreres, organiseres, trenes og mobiliseres for innsats i den offentlig koordinerte redningstjenesten. Redningstjenesten er således organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige, frivillige og private aktører, og det er dette som er grunnlaget for vår fantastiske redningstjeneste. Et meget viktig element er de frivillige redningsorganisasjonene, som hele året kan stille lokalkjente og trenede mannskaper til rådighet ved redningsoppdrag og leteaksjoner etter savnede. De frivillige legger ned et betydelig antall timeverk og øvelser i egen organisasjon for å være best mulig rustet til innsats for norsk redningstjeneste. For staten er den frivillige innsatsen svært viktig og det er et sentralt ønske om å opprettholde den dugnadsånd som råder blant de frivillige, motivere for videre rekruttering, og beholde den høye kompetanse og beredskap som de frivillige representerer. Staten søker å tilrettelegge for den frivillige innsatsen gjennom årlige tilskudd og dekning av faktiske utgifter. Yrkesskadeforsikringsordningen i Statens pensjonskasse gir de frivillige økt trygghet under organisert trening, øvelser og aksjoner, og gjør det enklere å beholde og rekruttere frivillige mannskaper i redningstjenesten. Redningsaksjoner kan inntreffe når som helst på døgnet, og beredskapen er ikke mulig uten at de frivillige redningsmannskapene kan påregne permisjon fra ordinært arbeid ved utrykning. Jeg vil derfor benytte anledningen til å understreke dette viktige fundament for en velfungerende redningstjeneste, slik at aktuelle aktører gjør grep som bidrar til aktiv tilrettelegging for dette formålet. I 2009 ble det, i dialog med de frivillige, opprettet et nasjonalt redningsfaglig råd, der sentrale aktører innen redningstjenesten deltar. Dette skal være en felles møteplass for å styrke og utvikle samvirket mellom de ulike aktørene i den norske redningstjenesten. Rådet skal bidra til faglig utvikling og kvalitet i redningstjenesten, og vil for meg være nyttig som kanal for innspill til drøfting og synliggjøring av muligheter og utfordringer i redningstjenesten. Jeg setter stor pris på den jevnlige kontakten og dialogen jeg har med de frivillige. Tilgjengelighet på godt trenet og motivert personell i de frivillige organisasjonene er av avgjørende betydning for at norsk redningstjeneste fortsatt skal fungere godt. Som ansvarlig statsråd vil jeg fortsatt arbeide for at denne viktige delen av redningstjenesten gis nødvendige rammebetingelser for ivaretakelse av samfunnsviktige oppgaver. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er stolt av den innsats som legges ned av de frivillige, en innsats som bidrar til trygghet for oss alle hver eneste dag uten at vi kanskje nødvendigvis reflekterer over dette i det daglige. Knut Storberget Justisminister Arnold Media Communication er et selskap med fokus på energi, klima og miljø, utover oppdrag for departement og direktorat. Kjernekompetanse er informasjons og mediekampanjer innen offentlig og privat sektor Erlend Aarsæther svarer på spørsmål om innholdet på telefon , e-post erlenda@npaid.org Prosjektleder: Terje Egil Nordbø Tekst: Skagerrak Media Design: Spring Media Foto: Lysbordet AS Repro: Renessanse Media Trykk: Media Norge Trykk (Aftenposten) / Polaris Trykk (Nordlys) For mer informasjon, kontakt Arnold Media Communication på telefon , eller e-post info@arnoldmedia.no. 241 MILJØMERKET Trykkeri Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum

3 Hele dette bilaget er en annonse for FORF Egen sikkerhet først Hovedmålet for de alpine redningsgruppene er å kunne bistå den offentlige redningstjenesten i bratt og utilgjengelig terreng. Foto: NARG Derfor stilles det omfattende krav til medlemmenes klatrekompetanse og erfaring, sier leder Bengt Flygel Nilsfors. Han forteller at i tillegg til spisskompetanse De alpine redningsgruppene setter strenge grenser for akseptabel risiko for egne mannskaper, sier leder og klatrer Bengt Flygel Nilsfors. på kombinasjonen av klatring og redning, har medlemmene kompetanse innen medisin, skred- og breredning. Flere fordeler Både planleggingen og gjennomføringen av alpine redningsaksjoner stiller krav til å kunne tenke både praktisk og strategisk. Alle øvelser og aksjoner innbefatter flere klatrere og ofte et helikoptermannskap. Derfor må den enkelte ha gode samarbeidsevner. Dette har stor betydning for et vellykket redningsarbeid, sier Nilsfors. De fleste av medlemmene får kunnskap og kompetanse gjennom god kommunikasjon og tilbakemeldinger på detaljnivå fra gruppen de opererer sammen med. Egensikkerheten til redningsmannskapene kommer alltid først under potensielt farlige operasjoner. Å løse problemer i et fellesskap under tidspress kan ofte gjenbrukes i andre sammenhenger i livet, sier Nilsfors. Samarbeid Landets åtte alpine redningsgrupper har vanligvis mellom 40 og 50 aksjoner i året. Medlemmene har i hovedsak klatring som hobby eller jobb, og ønsker å bruke fritiden til trening slik at de kan bidra til å hjelpe folk som har havnet i en uheldig situasjon. e Norske alpin pper ru sg g in n d re Har cirka 190 medlemmer i lokale grupper i Rogaland alpine redningsgruppe (Stavanger), Langfjella alpine redningsgruppe (Oslo-området, Rjukan og Hemsedal) NordGudbrandsdal alpine redningsgruppe (Gudbrandsdal, Oppdal og Jostedal), Sunnmøre alpine redningsgruppe, Romsdal alpine redningsgruppe, Bodø alpine redningsgruppe, Svolvær alpine redningsgruppe og Nilsfors forteller at ved oppdrag i fjellet har de et utmerket samarbeid med Hovedredningssentralen og Forsvarets 330-skvadron. Ved en redningsaksjon blir medlemmer varslet via sms fra Hovedredningssentralen. Deretter rykker Alpine redningsgrupper og 330-skvadronen ut og gjennomfører redningsoperasjonen. Det er en glede de gangene vi kan hjelpe noen levende ut av situasjonen, sier Nilsfors. Tromsø alpine redningsgruppe. Foto: Olav A. Saltbones/Røde Kors Leter etter ledere Etter mange års erfaring med redningstjeneste i Norges Røde Kors Hjelpekorps bestemte Kenneth Gulbrandsøy (35) seg for å ta en doktorgrad i modelldrevet beslutningsstøtte for søk og redning. I dag er han aktiv i Trondheim Røde Kors Hjelpekorps. Liten innsats stor forskjell Ønsker man en karriere innen ledelsesfag, kan Røde Kors Hjelpekorps være rette stedet for læring, sier Gulbrandsøy. Han forteller selv at hans tid i Hjelpekorpset har han gitt ham mye erfaring i lederskap av frivillige. Noe som stiller andre krav til ledelsesmetodikk, enn for eksempel innen næringslivsledelse. Gulbrandsøy mener Norges Røde Kors Hjelpekorps passer folk i alle aldre, som trives med friluftsliv og som ønsker å bidra til en forskjell i samfunnet. Noe han selv har fått erfare mange ganger. Senest for et par år siden da han bisto søksledelsen i en leteaksjon i Sør-Trøndelag. Etter flere timer fant de personen i god behold. Takket være et tett samarbeid med mellom Politiet, Norske Redningshunder, Roverne i Speiderforbundet, Sivilforsvaret og mange avdelinger i fra Norges Røde Kors Hjelpekorps, ble leteaksjonen vellykket. Det flott å erfare at all treningen fungerer i praksis, sier Gulbrandsøy. Foto: Cathrine Hellum I løpet av de årene Gulbrandsøy har vært aktiv i Norges Røde Kors Hjelpekorps, har han hatt oppgaver som spenner i fra instruksjon og veiledning til ledelse av søks- og redningsoppdrag. Tidlig fikk han lyst til å bygge videre på den fag- og lederkompetansen han hadde opparbeidet seg i Hjelpekorpset. Norges Røde orps Kors Hjelpek Er landsdekkende og delt inn i seks regioner og 19 distrikt. Har mer enn 320 lokalforeninger og cirka medlemmer. Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum 3

4 På oppdrag fra oven NAKs Flytjeneste ble etablert for å organisere den samfunnsnyttige aktiviteten som utføres i flyklubbene rundt omkring i landet. Hovedoppgavene er skogbrannovervåkning og søk- og redningstjeneste (SAR). Oppdragsgiver for SAR-oppdrag er normalt politiet eller Hovedredningssentralene. Fotomontasje: RS Erik Bye i patrulje med NAKs Flytjeneste. Foto: Ole Jørgen Kjellmark. Pilotene i NAKs Flytjeneste ønsker å bruke sin flyhobby og -kunnskap til mer enn bare å fly. Pilotene har lagt ned mange hundretalls timer og betydelige beløp for først å få flysertifikat og deretter nok kunnskap og erfaring for å bli godkjent for å fly oppdrag i Flytjenesten, sier Odd Stormorken, leder av NAKs Flytjeneste. Han forteller at i tillegg kreves det også kontinuerlig vedlikehold av kunnskapen, både den teoretiske og den flyoperative. Avansert utstyr Flyene er normalt bemannet med tre personer på oppdrag. Ofte er en av disse spesialtrent personell fra Røde Kors Hjelpekorps. Når Flytjenesten er på SAR-oppdrag brukes selvfølgelig GPS for å finne riktige posisjoner og for å forsikre seg om at det aktuelle søksområdet er dekket. Det er nå også mulig å ringe til og fra flyet via mobiltelefon med samme lydkvalitet som andre samtaler. Dette har revolusjonert kommunikasjonen med omverdenen. Det etableres også datanettverk i flyet, noe som gjør at sekunder etter at foto er tatt, har oppdragsgiver mottatt det på sin dataskjerm. Flytjenesten består av piloter som ønsker å bistå i redningsarbeidet der de kan være til hjelp, avslutter Stormorken. NAKs Flytjeneste q NAKs Flytjeneste er en del av motorflyseksjonen i Norges Luftsportforbund. q Har ca. 150 piloter fordelt på 16 aktive korps fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør som utfører SAR-oppdrag, og 10 korps på Øst- og Sørlandet som utfører skogbrannvakt. q I et normalår deltar Flytjenesten ved 10 til 50 SAR-oppdrag, og det flys mellom 300 og 1000 timer skogbrannvakt. Spennende Grotteland for grottere Medlemmer i Norsk Grotteforbund er nok av de få som fortsatt oppdager og utforsker steder ingen visste om, sier Torstein Finnesand, medlem av Norsk Grotteforbund gjennom 20 år. Finnesand forteller at utforsking av grotter er spennende og fascinerende, men heller ikke helt ufarlig. Ukjente farer finnes i grottene og derfor er det viktig for foreningen å ha en redningstjeneste som er spesialtrent for å finne frem og redde personer i grotter. Selv er han medlem av Norsk Grotteredningstjeneste og har gjennom europeiske grotteseminarer opparbeidet seg kompetanse til å organisere og gjennomføre redningsaksjoner i grotter. Dramatiske fall Dette har kommet til nytte. Blant annet under en dramatisk grotteulykke i Med få minutters mellomrom falt to personer ned hvert sitt stup i en grotte på Rana. Den første personen ble heldigvis berget ut etter en stund. Verre var det med den andre personen. Vedkommende hadde et fritt fall på åtte til ti meter, og fikk flere bruddskader. Finnestad forteller at hendelsen viste blant annet hvor viktig egeninnsats er når ulykken er ute. Temperaturen i norske grotter holder kun tre til fire grader, så man må være oppmerksom på nedkjøling. Heldigvis, i påvente av redningspersonell klarte den skadde å holde seg varm ved hjelp av en liten, tynn duk som lå innpakket i hans egen hjelm, forteller Finnesand. Grotten, som kalles Rolling Stones Cave, ligger langt til fjells. Redningspersonell fra Norsk Grotteredningstjeneste og Bodø Alpine Fjellredningsgruppe i tillegg til utstyr, måtte fraktes med et Sea King helikopter fra 330-skvadronen i Bodø. Redningsoperasjonen var også i samarbeid med Hovedredningssentralen og Politiet, og på alle måter vellykket, sier Finnesand. Norsk Grotteforbund Er en nasjonal forening med cirka 200 medlemmer, eller grottere som de også kalles. Forbundet ivrer blant annet for registrering av grotter, grottevern og sikker ferdsel i grotter, samt formidling av grotterelatert informasjon i Norsk Grotteblad. Heising av båre opp et stup under en norsksvensk redningsøvelse i Foto: Andreas Wikstrøm. 4 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum

5 Foto: Werner Anderson/Norsk Folkehjelp Hele dette bilaget er en annonse for FORF Norsk Folkehjelp har mange dyktige medlemmer som løser en rekke oppdrag over hele landet. Engasjerende frivillighet Ved å kunne bruke teknisk kunnskap og erfaring i kombinasjon med samfunnsbidrag finner Odd Halvard Bjørnstad (t.v.) glede ved å møte mennesker med ulik bakgrunn og roller i samfunnet. Lørdag 18. desember 2010 klokken gikk alarmen hos skredgruppa i Norsk Folkehjelp Tromsø. Én person var savnet etter et snøskred. Tung utgraving Den savnede var lokalisert ved hjelp av sender- og mottaker utstyr, men han lå dypt nede i snøen og det ble jobbet febrilsk for å få gravd han ut. Det ble raskt klart at man trengte flere til å bistå i utgravningen. Helikopteret returnerte til veien, og fire stykker fra skredgruppa til Norsk Folkehjelp ble løftet opp til skadestedet. Etter hvert fikk de gravd vedkommende ut av snøen. Dessverre var det for sent. For Morten og de andre i skredgruppa til Norsk Folkehjelp Tromsø er dette en del av fritiden. Det er klart vi reflekterer litt ekstra når de vi skal hjelpe ikke overlever. For å bli best mulig går vi igjennom alle redningsinnsatser vi deltar på, og vi strekker oss alltid mot at innsatsen skal være så bra som mulig, forteller Morten. Tidvis kan det jo være krevende, men det er også det som gjør det motiverende. Vi i skredgruppa bruker mye tid på øvelser, og jeg føler jeg utvikler meg hele tiden, forklarer Morten. Helse og friluftsliv Morten er utdannet sykepleier og har bakgrunn fra ambulansetjenesten. Det er han ikke alene om i skredgruppa. Veldig mange av våre medlemmer har bakgrunn fra helsevesenet, forteller Morten. Kombinasjonen av friluftsliv, akuttmedisin og kompetanse om både ledelse og innsats ved redningsaksjoner gjør at jeg fremdeles føler at det å være frivillig tilfører meg masse viktig læring, forklarer Morten. Foto: Erlend Aarsæther/Norsk Folkehjelp Morten Føyen og Arne Marius Pettersen satt i bilen da alarmen gikk. Vi var på vei hjem fra topptur og var derfor umiddelbart klare da alarmen gikk, forteller Morten. Etter 30 minutters kjøring var de på plass i området der ulykken hadde skjedd. Ambulansehelikopteret var allerede fremme og lege, redningsmann og fagleder skred var på skadestedet, forteller Morten. Morten Føyen måler hvor mange grader helling fjellsiden har. Det var sol og sommer i Tromsø. Den storslåtte naturen hadde lokket mange fotturister til fjellheimen denne dagen. Brått og uventet ble flere fotturister overrasket av tjukk tåke som kom sigende fra havet. Selv om turistene hadde GPS, visste de ikke hvor de var eller hvordan de skulle komme seg ned fra fjellet. Ved hjelp av mobiltelefon tok de kontakt med politiet, som ba Tromsø Røde Kors Hjelpekorps (TRKH) og en radioamatør fra Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) om assistanse i redningsarbeidet. Effektivt Ved hjelp av NRRLs sporingssendere kunne operativ leder veilede redningspatruljene i forhold til posisjonen og fjellets farer, som farlige skrenter og steiner, forteller Bjørnstad. Da patruljene nærmet seg turistene fikk de beskjed om å rope slik at hjelpen kom frem i tide og de ble reddet ned fra fjellet i det etter hvert kjølige været. Sporingstjenesten NRRL integrerer alt offentlig- og frivillig redningsmannskap i ett kartsystem som gjør samhandlingen naturlig, enkel og effektiv, forklarer Bjørnstad, stolt og glad over å kunne bidra i redningsarbeidet. Han sier at i svært mange tilfeller kan frivillige organisasjoner bidra til et bedre og mer effektivt redningsarbeid. Da er det også godt å få anerkjennelse fra pårørende, offentlige myndigheter og andre frivillige. Samband Bjørnstads interesse for elektronikk, radioteknikk, data og frivillig redningstjeneste førte ham inn i foreningen for fire år siden. Medlemskapet har gitt ham ny læring, spesielt innenfor samband, GPS-basert sporing og karttjeneste. Gjennom foreningen får jeg også stiftet bekjentskap og vennskap med radioamatører over hele kloden, avslutter Odd Halvard Bjørnstad. Norsk Radio Relè Liga Norsk Folkehjelp Norsk Folkehjelp er en stor og viktig aktør i den norske redningstjenesten. Med omkring 60 sanitetsgrupper og rundt operative mannskaper utgjør de en betydelig ressurs. Årlig deltar mannskaper fra Norsk Folkehjelp i over 100 Reddende radiosignaler redningsoppdrag over det hele land. q N orsk Radio Relæ Liga (NRRL) er radioamatørenes organisasjon i Norge. q H ar cirka medlemmer fordelt på 41 lokale grupper og klubber i Norge Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum 5

6 Beredskapsarbeid i Norges speiderforbund Roverne rykker raskt ut med livreddende førstehjelp når minuttene teller. Her fra en redningsaksjon på Ådneram. Speidere i Norges speiderforbund lærer førstehjelp fra de er små, og flere av speiderne i alderen år (rovere) er organisert i Rovernes Beredskapsgruppe (RBG). Foto: Rovernes Beredskapsgruppe Rogaland Det er etablert RBG-grupper flere steder i landet. Gruppene trenes i å drive beredskapsarbeid, og hjelper til ved ulykker, naturkatastrofer og i leteaksjoner. Hilde Steinnes Jensen er 22 år og studerer sykepleie ved Universitetet i Stavanger. Hun har vært speider i 12 år og aktiv i RBG Rogaland i syv år: Det gir meg mulighet til å drive med det jeg liker best, å dra på tur i fjellet og å drive førstehjelp. Gjennom RBG har jeg fått mye kunnskap og erfaring innen beredskap og redning, forklarer Hilde. Jeg synes det er spennende å lære nye ting og å utfordre meg selv. Jeg har tatt instruktørkurs i førstehjelp, slik at jeg kan gi kunnskapen videre. Jeg har også tatt flere vinterkurs som handler om å klare seg selv, ta vare på og lede andre i vinterfjellet. I vinter har jeg, sammen med andre, holdt slike kurs for nye medlemmer. Det gir meg erfaring og utvikler kunnskapen min. Redning RBG Rogaland samarbeider med Ådneram Skitrekk, og har opprettet en beredskapsstasjon på Ådneram. Hilde og de andre roverne får mye beredskapserfaring der, også livredning: På oppringing fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) rykket vi ut til en hjertestans for noen uker siden. Vi tok med oss pulk og akuttkoffert med oksygen og hjertestarter, og klarte å være hos pasienten i løpet av ti minutter, forteller Hilde. Været var dårlig, så luftambulansen kunne ikke lande. Vi fraktet pasienten ned til bilvei, hvor ambulansen tok ham med til luftambulansen. Rovernes Beredskapsgruppe q Er medlem av Norges Speiderforbund q Har beredskapsgrupper i Bergen, Kristiansand, Møre og Romsdal, Nedre Buskerud, Rogaland, Trondheim og Vestfold. q Målsettingen er etablering av beredskapsgrupper i alle politidistrikter q Er cirka 700 medlemmer Med godt samarbeid kan vi frivillige utføre livreddende førstehjelp mens vi venter på ambulansen. Det betyr mye at vi har gode rutiner og erfaring som gir oss mulighet til å hjelpe. Nese for deg! Da redningshunden Dino bare viste bakparten gikk det en enorm lettelse gjennom hundeier Knut Skår. Dino hadde gjort funn. Da Knut kunne ta tak i foten på snowboardkjøreren, var den i hvert fall ikke stiv. Da foten rykket til, gikk det kaldt nedover ryggen til Knut. Han følte en enorm lettelse. Jeg var den eneste av redningsmannskapet som hadde redningshund og valgte derfor å gjennomføre ett grovsøk i skredet, forteller Knut, mangeårig medlem i Norske Redningshunder. Han forteller at terrenget var veldig bratt. For å komme frem måtte Knut sparke trugene inn i snøen samtidig som han støttet seg med hendene. Svetten silte. Samtidig var han redd han hadde gått forbi den savnede snowboardkjøreren. Knut vet at det er flere faktorer som bidro til at den skredtatte fortsatt er i live: Knut kom selv fort frem til skredområdet, og på tross av at mørkes frembrudd ga været og vinden gode søksforhold. Skredet utgjorde et snøbelte som var 500 meter langt og opptil 150 meter bredt. Den tyske turisten ble funnet på halvannen meters snødybde, tett innpakket av snøskredet som hadde gått et par timer tidligere. Heldigvis hadde han ingen skader. Knut forteller at Dino gjorde en kjempejobb, og alt som han er opplært til. Vanket det noe premie på Dino? Jeg hadde en tennisball i lomma. For Dino kan livet ikke bli bedre, sier Knut. Norske Redningshunder Da snowboardkjøreren ble funnet, er slit og svette, samt spadd snø og drøssevis med trening i all slags vær, verdt slitet, sier lavinehundeeier Knut Skår. 6 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum q Landsdekkende organisasjon med 17 distriktsavdelinger. Hvert distrikt består av flere lag. q Norske Redningshunder har 182 godkjente ettersøkningsekvipasjer, 83 lavineekvipasjer og 20 ruinekvipasjer. q Norske Redningshunder deltok på 308 søk og redningsoppdrag (SAR - Search and rescue) i fjor. q Antall medlemmer:

7 Foto: Trond Øvstedal / Justis- og politidepartementet RS «Odin». Foto: Alfred Aastrøm. Redningsselskapets Sjøredningskorps John Arne Warholm er matros på RS «Uni Helgeland» i Brønnøysund. Han var en av initiativtakerne til sjøredningskorpset i kystkommunen, og har vært frivillig mannskap siden båten ble sjøsatt i Hver fjerde uke har han vakt og har da telefonen på 24 timer i døgnet. Jeg er stolt av å være med på redningsskøyta, sier Warholm, som synes han har fått utrolig mye igjen for å være frivillig for Redningsselskapet. Jeg har blitt kjent med folk jeg ellers ikke hadde kommet i kontakt med og fått mange nyttige kurs. Jeg har fått lov til å hjelpe andre folk og fått kjenne på følelsen det er å komme ut til en enmanns fiskebåt med brann om bord, 12 nautiske mil unna land. Da er det godt å kunne suse av gårde i 35 knop og ha en brannkanon på dekk. Kursing Det er om lag 50 frivillige på RS «Uni Helgeland» og personer på hvert vaktlag. Båten ligger 150 meter fra Warlholms hjem, og det er hans jobb å gjøre båten sjøklar når det er utrykning. For å være beredt til assistanse har han fått VHF-kurs, redningsmannkurs, kurs i hjerte- og lungeredning og brannslukking. Han har også fått tilbud om fritidsbåtskippersertifikat, men sier det er viktig med gode folk på dekk også, så han overlater til andre å være båtfører. Allsidighet Sjøredningskorpset samarbeider godt med andre redningsinstanser i området. Da en sjark havarerte i 2009 samarbeidet vi med luftambulansen, Røde Kors og politiet, sier Warholm. Interessen for å bli med som frivillig er stor. Her er både snekkere og brannfolk, fra 20 til 60 år, sier Warholm. Det eneste som mangler er at flere damer blir med på laget, sier han. Foreløpig er det to, og de er superflinke. Redningsselskapet Redningsselskapet har 41 redningsskøyter, hvorav 17 er bemannet med frivillig mannskap. Det er disse som utgjør Redningsselskapets Sjøredningskorps. Totalt er det 900 frivillige. Sjøredningskorpsene jobber sammen med de fast bemannede redningsskøytene for å bedre sikkerheten for alle som ferdes på sjøen. I løpet av de siste 10 årene har Redningsselskapet reddet 350 menneskeliv og berget mer enn båter fra forlis. Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum 7

8 Redningstjenestens hverdagshelter Sekretariatsleder og frivillig redningsmann Erlend Aarsæther mener at Norge hadde ikke vært det samme uten de frivillige i FORF. Foto: Morten Brakestad Sekretariatsleder i FORF, Erlend Aarsæther, har drevet frivillig redningsarbeid i mange år. Han finner det meningsfylt å yte en innsats for den norske redningstjenesten. Her på skredsøk. Hvorfor det, Erlend? Da hadde i hvert fall Norge vært et mindre trygt land å bo i. Det er ganske fantastisk å vite at det sitter tusenvis av frivillige redningsmannskaper rundt omkring som bruker masse tid på opplæring og trening og er klare til utrykning hvis noe skulle skje uansett dag eller tid. Hva betyr egentlig FORF? FORF står for Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum og er en paraplyorganisasjon for alle frivillige organisasjoner som jobber innenfor Den norske redningstjenesten. Hvordan ble egentlig FORF funnet opp? Med tiden har det blitt et behov for at frivillige organisasjoner som driver med redningsarbeid burde samarbeide mer, Erlend Aarsæther Alder: 29 år Bosatt: Oslo Aktuell: Daglig leder av FORF, paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner i redningstjenesten Utdanning og erfaring: Utdannet sykepleier, jobbet med redningstjeneste i ti år. Jobber også som vikar i ambulansetjenesten, har en rekke redningstjenesterelaterte kurs, har deltatt i mer enn 100 redningsaksjoner, både til sjøs, fjells og lands. 8 Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum slik at redningsarbeidet kunne effektiviseres. Initiativet om en paraplyorganisasjon kom blant annet fra Roald Seterdal i Røde Kors i To år senere ble FORF stiftet. Hva er oppgavene til FORF? Den norske redningstjenesten sorterer under Justis- og politidepartementet, så det blir mye kontakt med Rednings- og beredskapsavdelingen i departementet. I tillegg blir det en god del kontakt med andre myndigheter, som helsevesen, politi og Sivilforsvaret. For å nevne noen. FORF skal også bidra til å styrke den redningsfaglige kompetansen og samarbeidet mellom organisasjonene. Hva gjør en sekretariatsleder i FORF? Først og fremst den daglige driften med kontakt med samarbeidspartnere og medlemsorganisasjonene. I tillegg bidrar FORF med kurs- og undervisningsopplegg. Her har vi mange dyktige frivillige som er våre ambassadører. Hvor mange mennesker organiserer FORF? De frivillige redningsorganisasjonene som er medlem av FORF teller til sammen bortimot frivillige medlemmer som på en eller annen måte står i beredskap for samfunnet. Meningsfylt eller moro? Det å være med som frivillig i redningstjenesten oppleves først og fremst som veldig meningsfylt. Selv får jeg brukt min kompetanse fra utdanning og frivillig arbeid til å hjelpe andre mennesker i nød. Det føles utrolig godt når jeg opplever at innsatsen som legges ned er med på å redde menneskeliv. For mange blir det å være frivillig redningsmann eller -kvinne nærmest en livsstil og er et sted hvor man møter likesinnede, får mange venner og kanskje kjæreste. Jo, vi har mye moro, også. Jeg har fritid til overs, hvordan kan jeg bruke tiden til samfunnsnyttig innsats? Om du er fjellklatrer, turgåer, skikjører, flyr småfly eller er helsepersonell så er det anledning til å bidra. Med andre ord: medlemsorganisasjonene i FORF gir mulighet for frivillig innsats innen en rekke områder og er en fantastisk mulighet til å være med på noe meningsfylt og givende, og samtidig lære mye nyttig. Må jeg være sporty, tøff og sterk? Du trenger ikke å være en villmarkshelt for å delta i redningstjenesten, men det er helt klart en fordel om du trives ute i naturen. Vår oppgave er jo nettopp å rykke ut når andre har fått problemer, som eksempelvis at de har møtt dårlig vær. Men vi trenger også medlemmer som gjør andre oppgaver. Som å vedlikeholde utstyr eller samle inn penger ved å selge lodd eller vafler på butikken. På den måten bidrar alle til en best mulig redningstjeneste. Hvordan blir jeg medlem av en redningsorganisasjon? Du finner kontaktinformasjon til de frivillige redningsorganisasjonene enten her i dette bilaget, eller på hjemmesidene. Les mer om FORF på deres nettsider. Der kan du også finne nettadresse til alle organisasjonene.