Tema: Hjelpekorpset. Pluss: Klimaendringer 10 år med landminekonvensjonen Ferie for alle Røde Kors Ungdom: Colombia-aksjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tema: Hjelpekorpset. Pluss: Klimaendringer 10 år med landminekonvensjonen Ferie for alle Røde Kors Ungdom: Colombia-aksjonen"

Transkript

1 Nummer Tema: Hjelpekorpset Pluss: 75 Klimaendringer 10 år med landminekonvensjonen Ferie for alle Røde Kors Ungdom: Colombia-aksjonen år

2 Rapp Collins Kristofer «Doffen» Hæstad Liten av vekst Alle har slitt med noe Kristofer «Doffen» Hæstad er en av våre beste fotballspillere, både i Start og på landslaget. Som liten fikk han ofte sleng-bemerkninger fordi han var så lav. Selv om dette gikk inn på han, ga han ikke opp. Doffen er beviset på at man ikke behøver å være stor for å bli størst! Nesten alle mennesker har opplevd vanskelige ting også våre forbilder. Føler du deg usikker, redd eller ensom kan det være godt å snakke med en voksen. På Røde Kors-telefonen er ingen tema for store eller for små. Du kan prate om det du har på hjertet, uten å fortelle hvem du er eller hvor du bor. Livet er lettere når du har noen å snakke med. Hva har du på? livet er lettere når du har noen å snakke med. / (GRATIS Å RINGE!) Marian Saastad Ottesen Følte seg alenee Aksel Lund Svindal Hadde overbitt tbertine Zetlitz Veldig følsom Se etter kjendiskort. Deles ut på Norway Cup og andre arrangementer. Telefonen I samarbeid med

3 I dette nummeret setter vi søkelyset på at Hjelpekorpset er 75 år. Det er en imponerende innsats titusener av frivillige har bidratt med i årenes løp. Vi har besøkt landsrådsleder Ole Gladsø og hans familie hjemme i Lundamo i Sør-Trøndelag. Alle er med i Røde Kors, og antall timer de har stilt opp på vakter og leteaksjoner i tillegg til reising til og fra samlinger, kurs og møter er det umulig å fatte. Det er bare å ta av seg hatten for en slik familie, som det helt sikkert finnes mange flere steder i landet. Det tradisjonsrike Momarkedet ble for 58. år arrangert på Mysen av Mysen og Omegn Røde Kors. Årets merkesak var Hjelpekorpset, og under NRK-sendingen ble det fokusert på betydningen av denne frivillige innsats. Publikum og seerne fikk ta del i både rørende og gripende historier. Når katastrofen rammer er en helt ny satsning for Røde Kors Ungdom. Det er mange humanitære katastrofer som ikke får den oppmerksomheten de trenger. Først ut er situasjonen i Colombia der Røde Kors Ungdom i Norge og Colombia jobber sammen om et nytt prosjekt som skal hjelpe internt fordrevne til å starte et nytt liv. Røde Kors hjemme og ute Innspill Tema Hjelpekorps: Momarkedet NM i Hjelpekorps Intervju med Familien Gladsø Holdt i gang jernlunge Intervju med Iver Wasserfall Dresser opp Hjelpekorpset Klimaendringer Røde Kors Ungdom Sommerminner Innhold Til Topps Etter Tsunamien Landminekonvensjonen Delegatbrevet Mangfold og dialog Røde Kors hjemme og ute Game over Tankekors Medlemsfordeler Kryssord Kryssordløsning Klimaforandringene rammer spesielt hardt de fattigste i de fattigste landene. Både i Europa, Amerika, Afrika og Asia har det vært ekstremvær med nedbør, flom, tørke og orkaner. Røde Kors står stadig foran store og krevende utfordringer. Frivillighet preger alt arbeidet til Røde Kors. Når noe skjer er det frivillige som står i første rekke og hjelper til. Med over 100 millioner frivillige verden over er Røde Kors verdens største humanitære organisasjon. Blir du med? God lesning! PS! Har du en god Røde Korshistorie? Send den til Marianne Wellén Redaktør 9 NM i hjelpekorps hadde 18 påmeldte lag som konkurrerte i ulike hjelpekorpsdisipliner. Utgiver: Norges Røde Kors Redaksjonens adresse: President: Thorvald Stoltenberg Pb. 1, Grønland, 0133 Oslo Generalsekretær: Trygve G. Nordby Tlf: Fax: Ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland e-post: Redaktør: Marianne Wellén Design & layout: Papaya design & I redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Elisabeth Breien Ellingsen, Annonser: Ole Jørgen Strømberg, marketing as, Morten Tønnessen-Krokan, Anne- tlf: Merethe Pedersen, Therese Koppang. Trykkeri: Artko as 32 Landminekonvensjonen har satt en effektiv stopper for landminer verden over. Tusenvis av minerammede samfunn og enkeltmennesker har fått hjelp. Røde Kors-magasinet nr 3/2007, årgang 86, går til medlemmer i Norges Røde Kors. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket, har adresseforandring eller annet, meld fra til medlemsservice tlf.: , eller send e-post til Besøk oss gjerne på ISSN Røde Kors-magasinet 5

4 RØDE KORS HJEMME OG UTE TIPS OSS Røde Kors-magasinet Norges Røde Kors PB 1, Grønland, 0133 Oslo e-post: KJENDISKORT Dette er et flott initiativ, og det er gøy å få være med når prosjektet er noe som jeg så absolutt kan stå inne for, sier alpinist Aksel Lund Svindal, som under årets Norway Cup delte ut Røde Kors-telefonens nysatsing, kjendiskort. Kjendiskort er et informasjonsprosjekt fra Røde Kors i tett samarbeid med Telenor. Flere norske kjendiser har stilt opp med bilde av seg selv og en historie om hvordan de selv opplevde å føle seg unormal eller mobbet i tenårene. Forhåpentligvis skal det hjelpe barn til å forstå at de aller fleste av oss en gang har følt seg ensomme og redde også dagens ungdomsidoler. Kortene består av et barndomsbilde av kjendisen, en liten historie og litt informasjon om Røde Kors barne- og ungdomstelefon, og intensjonen er at enda flere barn og unge får vite om Røde Kors-telefonen og benytter seg av tilbudet. Svindal var med Røde Kors på Ekebergsletta og fikk delt ut og signert mange kort. Folk går ofte og skjuler ting, og da er det fint å kunne ringe noen for å snakke ut. Det er viktig å forstå at ingen er perfekte, sier den doble verdensmesteren. Barndomsbildet på kortet er det han selv som har funnet frem. Det er hentet fra fotoalbumet hjemme. Jeg tror det var på Geilo en gang, og jeg kan ikke ha vært mer enn år den gangen, forteller Aksel Lund Svindal. Bjørn Egge er død Tidligere president i Norges Røde Kors, generalmajor Bjørn Egge, døde 25. juli 2007, 88 år gammel. Bjørn Egge var president i Norges Røde Kors fra 1981 til I 1996 ble han utnevnt til æresmedlem i Norges Røde Kors, og i 2006 fikk han Henry Dunant-medaljen for sin innsats i organisasjonen. Under andre verdenskrig deltok Bjørn Egge i kampene i Sør-Norge før han flyktet til Sverige. På vei til England ble han i 1942 tatt til fange av tyskerne. Etter tre brutale år som tukthusfange i Natt og Tåke -leiren ble han berget og fraktet hjem av de svenske hvite bussene til Folke Bernadotte. Etter å ha blitt reddet fra fangenskap begynte han en lang karriere i det norske forsvaret og etter hvert også som sikkerhetspolitisk debattant. Blant annet var han nestkommanderende ved NATO Defence College i Roma og kommandant på Akershus Festning i Oslo. Da den militære karrieren var slutt, fortsatte Egge sin travle tilværelse som samfunnsbygger. Han ble president i Norges Røde Kors i I tillegg var han president i Verdens Krigsveteranforening, med 27 millioner medlemmer fra 72 land. I de senere år har han gjort en betydelig innsats som sannhetsvitne fra konsentrasjonsleirene og beskytter av stiftelsen Hvite Busser. Krigsfangenes skjebne under Den andre verdenskrig lever allerede videre i bevisstheten til titusenvis av norske skoleungdommer. Han kjempet i alle år for å virkeliggjøre visjonen fra 1945 aldri mer krig og ble populært kalt en kriger for fred. Vi i Norges Røde Kors er fulle av takknemlighet for den utrettelige innsatsen han la ned i vår bevegelse. 2 Røde Kors-magasinet

5 RØDE KORS HJEMME OG UTE Årets Røde Kors-konferanse: Sammen for humanitet Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen består av 186 nasjonalforeninger, Den internasjonale Røde Korskomiteen og Forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger. Vårt oppdrag er å hindre og lindre lidelse. Dette krever en mobilisering for å kunne yte hjelp til sårbare mennesker verden over. Samtidig må nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger ivareta et tett forhold til sine myndigheter for å sikre at sistnevnte gir Røde Kors det humanitære handlingsrommet som er nødvendig for at vi skal kunne utføre våre humanitære tjenester. Dette forklarer behovet for Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-konferansen som skal finne sted i november. Den er den største humanitære konferansen som finner sted på regulær basis i verden. Der møter representanter fra de 194 statspartene til Genèvekonvensjonene, samt alle komponentene i Røde Kors-bevegelsen. Konferansen er et ikke-politisk forum for dialog om utfordringer av felles interesser. Konferansen har tradisjonelt håndtert spørsmål om internasjonal humanitær rett (IHR) og generelle humanitære utfordringer. Derfor er konferansen en av de viktigste humanitære fora i verden som binder statspartene til Genèvekonvensjonene og alle komponentene av Røde Kors-bevegelsen sammen. Det overordnede tema for årets konferanse er sammen for humanitet. Konferansen vil diskutere hvordan Røde Kors og statene sammen kan løse humanitære utfordringer forårsaket av klimaendringer, migrasjon, urban vold og globale helseutfordringer i form av epidemier og pandemier. I tillegg vil konferansen fokusere på rollen nasjonalforeninger har som hjelpeforening til sine myndigheter, samt retningslinjer for hvordan stater kan forbedre sin lovgivning innenfor respons til humanitære katastrofer. NORSK HYTTETUR I samarbeid med flyktningkontoret i Rana dro Rana Røde Kors Hjelpekorps på hyttetur med 10 flyktninger. Helgen bød på alle aktiviteter som vi nordmenn vanligvis gjør på en hyttetur om høsten. Vi lagde god mat, bål, grilling av (kalkun)pølser, lagde pinnebrød, kokte te og kaffe på primus, fisket og gikk tur i terrenget for å se etter bær. I tillegg koste vi oss innendørs med kortspill og selskapsleker, forteller Øystein Mathisen i Rana Røde Kors. Vi hadde det riktig så trivelig, og det ble seint. De siste satt oppe og prata og spilte kort, til klokka var fem om morgenen, legger han til. Fra Rana Røde Kors deltok Yngve Johansen og Øystein Mathisen, og fra Rana Kommune var flyktningkonsulent Jan Olav Pedersen og Habib Hissaoui med. Røde Kors-magasinet 3

6 6 Røde Kors-magasinet

7 INNSPILL President Thorvald Stoltenberg Hjelpekorpset en klippe i frivillighets-norge Da Røde Kors Hjelpekorps ble stiftet i 1932 sa grunnleggeren Kaptein August Tobiessen at unge mennesker som kom inn i Røde Kors og fikk følelse av å utrette noe ville være den beste støtte for organisasjonen. I jubileumsåret 2007 ser vi at Tobiessen fikk rett. Hjelpekorpset har utviklet seg til å bli en grunnpilar i Røde Kors arbeid i Norge og en sentral del av den norske redningstjenesten. Hemmeligheten ligger nok i Tobiessens ord: Mennesker ønsker å være til nytte for andre mennesker. Det er fellesskap. Dette går også igjen når jeg snakker med folk som er og har vært med i Hjelpekorpset: Deres viktigste motivasjon er å føle seg nyttig. I boka som gis ut i jubileumsåret Ute en vinternatt beskrives det hvordan det var frykten for krig som førte til opprettelsen av en frivillig redningstjeneste i Røde Kors regi. I dag er det klimaendringer, et nytt terrorbilde og det moderne menneskets behov fra sosiale nettverk som er bakgrunnsteppet. Mange hjelpekorps har opp gjennom årene gitt ut jubileumsbøker, og i flere av dem fortelles det om illegalt arbeid som ble utført under krigen, både av enkeltmedlemmer og av ledelsen. Skillet mellom hjelpekorpsarbeidet og det illegale arbeidet var for mange av de unge guttene og jentene et dilemma. Dilemmaet er tydelig også i dag: Røde Kors virksomhet skal komme alle parter i en konflikt til gode. Likevel unngikk hjelpekorpsene så langt det var mulig å handle slik at okkupasjonsmyndighetene kunne dra fordel av det, så fremt det ikke var snakk om å redde liv. Jeg er stolt av hjelpekorpsenes innsats under krigen. Men strengt nøytrale og upartiske var de ikke. Det sier litt om hvor vanskelig Norges Røde Kors rolle var i en situasjon hvor landet vårt var under okkupasjon og størstedelen av det norske folk deltok i en eller annen form for motstand mot angriperen. Et annet valg av våre Røde Kors-folk på den tiden ville neppe blitt forstått. Dette dilemmaet er innebygget i vårt arbeid. Vår egen erfaring kan være nyttig også i vår vurdering av dagens ofre for okkupasjon. Tidligere denne høsten la regjeringen fram Frivillighetsmeldingen. Her beskrives de frivillige organisasjonene som et sentralt element i redningstjenesten. Dette får vi høre av politiet og de to hovedredningssentralene som kaller ut de frivillige når det er behov for dem. Norges Røde Kors har 322 hjelpekorps rundt om i landet med over 7000 aktive medlemmer. Deres innsats har vært og vil fortsette å være avgjørende for mennesker som rammes av store og små kriser. Vi ser det i påsken, vi så det da snøen lavet ned over Sørlandet rett etter jul, og vi har sett det når regnvannet har skylt bort store deler av veinettet i Midt-Norge denne sommeren. Vi vet at lokal kunnskap og lokalt ansvar redder liv. Morgendagens beredskap i Norge avhenger av at vi kan holde liv i slik lokal kapasitet. Hjelpekorpsene kan rykke ut hele døgnet, hele året, og dekker så å si hele landet vårt. De er veltrente med erfaren ledelse. Og de gjør det gratis. Dette er ikke bare rimelig for samfunnet det ville vært nærmest umulig i vårt langstrakte og grisgrendte land å ha en stående betalt redningstjeneste. Det er viktig for lokalsamfunnet fordi hjelpekorpsene har kort utrykningstid til skadestedet, de har god kjennskap til terrenget og til nærmiljøet. I tillegg kommer den samfunnsmessige verdien av å tilby viktige og meningsfylte oppgaver som styrker samhold, samarbeid og ansvarsbevissthet og ikke minst mulighet for hver og en til å utvikle lederegenskaper. Jeg takker hver enkelt i Røde Kors Hjelpekorps som gjennom 75 år og fortsatt i dag gjør en stor innsats for en tryggere hverdag for oss andre. Til lykke med jubileet. Thorvald Stoltenberg Røde Kors-magasinet 7

8 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Momarkedet Bandet Chic, med legenden Nile Rogers, fikk i gang dansefoten. Danset for Hjelpekorpset på Momarkedet Under tittelen "Everybody dance" var Røde Kors Hjelpekorps merkesaken på årets Momarkedshow. Programleder Jan Erik Larssens oppfordring var klar: Meld dere inn i Røde Kors! Tekst: Morten Tønnessen-Krokan Foto: Olav A. Saltbones Hjelpekorpser Jan Petter Berentsen og generalsekretær Trygve G. Nordby ble intervjuet av Jan Erik Larssen under NRK's direktesending. 8 Røde Kors-magasinet Årets show var en hyllest til disko-, funk- og soul-musikken som lå på toppen av hitlistene på 70-tallet. Det var også en hyllest til 75-års jubilanten Hjelpekorpset og de frivilliges innsats i generasjoner. Iført Hjelpekorps-uniform ankom Jan Erik Larssen scenen med terrengkjøretøy. I 75 år har Røde Kors Hjelpekorps vært overalt for å passe på oss. I påskefjellet, på konserter og fotballarrangementer, når noen har gått seg bort, når noen er i fare på havet, you name it, sa han under åpningen. Ubeskrivelig følelse Frivillig Jan Petter Berentsen fortalte under showet om sin motivasjon for å bli med i Hjelpekorpset. Vi hadde blant annet en leteaksjon etter en 6 år gammel gutt som vi fant i live etter et døgns leteaksjon. Følelsen da vi fant ham er ubeskrivelig. Jeg har sett situasjoner rundt om i mange hjem der mennesker ikke kan elementær førstehjelp, og hvilke dramatiske konsekvenser det har fått. Derfor håper Berentsen at flere nå bestemmer seg for å lære førstehjelp. Trenger flere Over hele landet står frivillige hjelpekorpsere klare til å lete etter savnede og redde liv hele døgnet, hele året. Du vet aldri når du eller dine nærmeste vil trenge hjelp og når hjelpen kommer er det kanskje naboen din som kommer. Skal Hjelpekorpset kunne hjelpe i store og små kriser må vi rekruttere flere, så meld deg inn, oppfordret Generalsekretær i Røde Kors, Trygve G. Nordby.

9 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR NM i Hjelpekorps Foto: Eli Merethe Hageberg/Røde Kors For 5. gang har Oslo Røde Kors vunnet Norgesmesterskapet i Hjelpekorps, med god backing fra sine trofaste supportere. 18 lag konkurrerte i ulike hjelpekorpsdisipliner. NORGESMESTER IGJEN Med lag fra samtlige fylker, unntatt Finnmark, kan vinnerne trygt kalle seg norgesmestere. Mesterskapet ble første gang holdt i Etter et krevende mesterskap i Fredrikstad helgen august med nattorientering og en 19 posters lang ringløype påfølgende dag, viste laget fra Oslo igjen at de mestrer livredning i ulike situasjoner. Lagene ble blant annet prøvd i søk etter savnet person, vannredning, behandling av slagpasient og skade etter sykkelulykke. Energiske supportere Foruten imponerende laginnsats fikk Oslolaget solid backing fra sine trofaste supportere. Jeg har vært med i 11 år, både som frivillig, lagleder og i år som supporter for Oslolaget, sier Christin Konstad. Som profesjonell helsearbeider får ikke operasjonssykepleieren lov til å delta, men hun var ikke i tvil om at de frivillige kunne sine saker. De har vært dyktige på alle postene, forsikret hun. Natt og dag Konkurransen startet fredag kveld med nattorientering. Med GPSer i sekken kunne man følge lagenes posisjoner på en lystavle gjennom hele løpet. Lørdag morgen gikk lagene til start for å kappes i livredningskunnskaper gjennom ringløypa i Gamlebyen i Fredrikstad. På vinnerlaget fra Oslo var Arne Fure, Jørgen Haagenrud, Thomas Hermansen, Knut Wedde, Jon Kåre Solås, Camilla Dalaker og Ingvild Bakerli. Storberget lover mer til Hjelpekorpset Leder i Hjelpekorpset Ole Gladsø og generalsekretær i Røde Kors Trygve G. Nordby takker for den økte bevilgningen fra justisminister Knut Storberget. Etter flere år med manglende dekning av kostnader for redningsaksjoner, øker nå justisministeren denne satsen med 35 prosent. Dette er vi veldig glade for, sier landsrådsleder i Hjelpekorpset, Ole Gladsø. Det var under NM i Hjelpekorps i Fredrikstad at justisministeren kom med den gode nyheten. Satsene for refusjon fra myndighetene har ikke vært justert på 8-9 år, så her har det vært et etterslep, sier Gladsø. Vil doble støtten Justisministeren gikk også langt i å love en dobling av støtten til den frivillige redningstjenesten fra 6 til 12 millioner kroner årlig. Jeg håper fremtidige budsjett vil vise en slik økning, sa han. Vi har store forventninger til at denne økningen kommer, sier Gladsø, som minner om at også frivillig arbeid koster penger. Vi trenger utstyr og kompetanseutvikling for å kunne levere den tjenesten vi skal, påpeker han. Imponert justisminister Det er all grunn til å være imponert over det Hjelpekorpset gjør, sa Storberget da han fulgte mesterskapet. Jeg blir glad når jeg går rundt her. Glad og stolt. Det er en nerve i det Hjelpekorpset gjør som vi politikere ikke kan vedta, sa han. Røde Kors-magasinet 9

10 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Intervju RØDE KORS SOM LIVSSTIL Det var en tilsynelatende vanlig helg i På Oppdal var hjelpekorpsere fra hele Trøndelag samlet til kurs. Denne helgen skulle imidlertid vise seg å være starten på et langt og godt samliv med Røde Kors som et alltid tilstedeværende femtehjul på vogna. Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones/privat En glad Røde Kors-familie: Fra venstre Stian, Ole, Marit, Odd Peder og Roar (eget bilde). 10 Røde Kors-magasinet

11 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Intervju Etter det skjebnesvangre Røde Kors-kurset på Oppdal for 30 år siden har det gått slag i slag: Marit og Ole ble et par, tomt ble anskaffet ved Marits barndomsgård på Lundamo i Melhus kommune, bryllupet sto i -78, og sønnene Roar, Stian og Odd Peder kom på rekke og rad. Røde Kors-familien var etablert. Ungene satt ringside på Røde Korsmøter og instruktørkurs. Det gikk mye i Lego-bygging, og de ble veldig gode på å bygge utrykningskjøretøyer, forteller Marit. Når vi skulle demonstrere noe kunne vi lage et scenario av guttenes Lego-modeller; ressursene lå jo klare, legger Ole smilende til. De kunne leke et situasjonsspill om et skadested i timevis, mens andre unger ikke skjønte denne rare Røde Korsterminologien. Det er nok heller ikke mange som har hatt med to småbarn på påskevakt i lekegrind, ler de. Ingen påske uten vakt Vi var jo litt spent på om vi hadde gitt guttene en overdose; hadde de fått avsmak eller ville de bli med i Røde Kors? forteller Ole. Men de er i høyeste grad med! Alle tre er aktive hjelpekorpsere i dag. Vi syntes nok vi dro med ungene litt tidlig, men det er kjempegøy at de fortsatt er med og at de ikke har sluttet, legger Marit til. Både Stian (23) og Odd Peder (18) nikker. Odd Peder bor fortsatt hjemme hos foreldrene på Lundamo, mens Stian studerer sykepleie i Levanger. Eldstebroren Roar (25) bor for tiden i Sverige, der han jobber som kokk. Hver påske har det vært helt naturlig å ha påskevakt på Røde Kors-hytta, forteller Stian. Det blir liksom ikke påske uten vakt, legger han til. Alle tre guttene er fortsatt aktive i Melhus Røde Kors Hjelpekorps. Vi var jo litt spent på om guttene hadde fått avsmak eller om de ville bli med i Røde Kors? Først og fremst er vi med på grunn av det gode miljøet i Hjelpekorpset, vi har mange av vennene våre der, og når vi drar på gutteturer er det med den samme gjengen, forteller de. Stian har også funnet kjæresten sin i Røde Kors, og hvem vet, kanskje videreføres en ny generasjon Gladsø tuftet på Røde Kors? Med i styre og stell Mange unge som begynner i Røde Kors Hjelpekorps blir med på grunn av friluftsliv, litt action og ikke minst det gode samholdet. De som fortsetter, blir etter hvert viktige ressurser i styre og stell. Slik ble det også for Marit og Ole. Marit Sognli Gladsø er i dag distriktsleder i Sør-Trøndelag Røde Kors, mens ektemannen Ole Gladsø ivaretar det øverste tillitsvervet som landsrådsleder for Hjelpekorpset, og er sjef for nesten hjelpekorpsere over hele landet. Etter noen år med kun lokalt Røde Kors-arbeid, begynte jeg å engasjere meg sentralt med diverse tillitsverv. Da det ble spørsmål om jeg ville stå på valg som Landsrådsleder var jeg litt betenkt. Men du var jo også den eneste som var negativ, skyter yngstemann Odd Peder inn, og vi fikk da overtalt deg! Har kostet Oles karriere begynte for ca. 40 år siden da han var med å starte en undergruppe i hjelpekorpset på hjemstedet Grong i Nord-Trøndelag. Egentlig var jeg ikke så interessert i sanitetstjeneste på Befalsskolen, men da jeg ble aktiv i Hjelpekorpset fikk dette en annen betydning. Ikke minst når en kunne kombinere fag og instruksjon, sier Ole. Omtrent samtidig ble Marit med i Melhus Røde Kors Hjelpekorps, som ble stiftet etter at et lokalt snøskred gikk i bygda, og som gjorde at mange frivillige mobiliserte. Hva er det som har motivert dere til å holde på i alle disse årene? Belønningen er at det blir et resultat av det vi gjør, at det er bruk for oss i en situasjon og at vi kan være med å hjelpe, sier de begge. Men de legger ikke skjul på at det også har kostet. Felles familieferier er det blitt få av og det meste av fritiden har gått med til Røde Kors. Marit har full jobb i bank der hun jobber som personalkonsulent, mens Ole er fungerende distriktssjef i Sivilforsvaret. Vi får ikke alltid nok tid til å ta vare på oss selv, det merket jeg da jeg gikk i fjellet nylig. Det var tungt etter mange og lange stillesittende møter, sier Ole. I år feirer hjelpekorpsene 75 år. Vil de være like aktive de neste 75 årene? Hadde du spurt meg for år siden hadde jeg vært skeptisk, sier Ole. Men nå føler jeg at vi er på riktig vei. I de siste årene har politikerne og fagmyndighetene fått øynene opp for hva frivillighet er verdt. Det er en ny type beredskap nå. Vi har en annen type hendelser, som flom og andre uønskede hendelser, ikke nødvendigvis som før, da fokus var på førstehjelp og redning, noe som krever enda flere frivillige. Derfor er det viktig å opprettholde og øke kompetansen blant våre frivillige. Et grep er å legge til rette for at man får fri med lønn fra arbeidsgiver når man deltar i frivillig arbeid, men også her er det en balansegang. Hele kjernen til Røde Kors er jo bygget på frivillighet, og beredskapen i Norge fungerer, mener Ole. Samarbeidet med redningssentralene og andre beredskapsorganisasjoner er veldig bra. Vi blir hørt og vi får være med på utviklingen, legger han til. Fra action og friluftsliv har vi fått mulighet til å være med på å påvirke og utvikle organisasjonen. Det har vært spennende, og vi angrer ikke! sier ekteparet Gladsø unisont. Røde Kors-magasinet 11

12 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Intervju Hjalmar Munthe-Kaas fikk et helt spesielt oppdrag som ung hjelpekorpser under krigen: Å holde i gang en jernlunge med en poliosyk kvinne inni. Tekst: Elisabeth Breien Ellingsen Foto: Olav A. Saltbones Jernlungen står nå på Teknisk museum i Oslo. Den var et stort monster av en sylinder hvor hele mennesket ble lagt inne i. Bare hodet stakk utenfor sylinderen. Pustingen foregikk ved at en stor belg med håndtak var koblet til sylinderen, demonstrerer Hjalmar Munthe-Kaas. Dramatisk hjelpekorpsoppdrag: Holdt i gang jernlunge Det var en herlig følelse å høre pasienten si at: Dette er fantastisk, jeg puster fortsatt, minnes Hjalmar Munthe-Kaas. Oppdraget kom i 1942 og var ett av de mindre farefulle oppdragene under krigen. Likevel er oppdraget det mest dramatiske den tidligere landsrådslederen opplevde i løpet av sine 35 år i Hjelpekorpset. Sent på høsten det året var det en poliomyelittepidemi, og mange mennesker ble angrepet, forteller Hjalmar Munthe-Kaas. Noen få ble så syke at de måtte ligge i jernlunge for å overleve. Jernlungen den gang var et stort monster av en sylinder hvor hele mennesket ble lagt inni. Bare hodet stakk utenfor sylinderen. Pustingen foregikk ved at en stor belg med håndtak var koblet til sylinderen. Den ble trukket av en elektrisk motor. Som nærmeste nabo til Bærum sykehus var han en av de første som ble kalt ut til tjeneste da sykehuset tok kontakt med Hjelpekorpset. Det var strømrasjonering som gjorde at strømmen skulle kobles ut i hele området hver natt. Sykehuset fikk beskjed om at det området hvor poliopasientene var plassert ville bli rammet av strømutkobling hver natt i lengre tid. For pasientene i jernlungene var det kritisk, sier han. Polio-pasientene var smittefarlige og kunne ikke flyttes til de delene av sykehuset som fortsatt hadde strøm. Hjelpekorpset ble derfor bedt om å holde jernlungene i gang manuelt. Det hadde ikke vært prøvd før, og både hjelpekorpsmannskapene og pasientene var spente. Hvis det ikke fungerte, ville ikke pasientene overleve. Uhyggelig skrik Den første kvelden da strømmen ble koblet ut hadde jeg mitt mest dramatiske øyeblikk som hjelpekorpser. Strømmen skulle kobles ut nøyaktig klokken 24, så på forhånd måtte vi innarbeide oss rytmen som maskinen jobbet i. Det var to jernlunger der, og i den som jeg skulle operere lå det en ung dame, forteller Munthe-Kaas om den dramatiske natten. Personalet på sykehuset hadde informert godt så pasienten var forberedt på det som skulle skje, men hun var veldig nervøs for hvordan dette skulle gå. Hun kunne jo ikke puste uten maskinen. Jeg må innrømme at jeg også var forferdelig nervøs da jeg skulle begynne å dra. Da lyset gikk, satte pasienten i et uhyggelig skrik. Hun var sikker på at hennes siste time hadde kommet. Heldigvis hadde jeg fått innarbeidet pustetakten slik at det hele fungerte med en gang, forteller han. Det var en herlig følelse å høre pasienten si at: Dette er fantastisk, jeg puster fortsatt. Den nærmeste tiden før jeg ble avløst hadde jeg en følelse at jeg svevde på en sky. Så lettet var jeg over at alt fungerte som det skulle, at jeg kunne slappe helt av og gjør den jobben jeg skulle. De var to som jobbet på hver jernlunge, og de avløste hverandre hvert kvarter slik at de fikk hvile. Strømmen var borte i to timer hver natt i fjorten dager, før linjene ble koblet om slik at sykehusavdelingen fikk strøm. Motstandsarbeid I 1940 var det et engelsk fly som styrtet ved Saraholmen i Sandviksbukta. De to flygerne kom seg ut, og Hjelpekorpset rykket ut og hentet dem. Han bekrefter at de fleste hjelpekorpserne også var aktive i motstandsbevegelsen, men sier at de to rollene ikke ble blandet. Likevel var ikke samarbeidsviljen med tyskerne stor. Da et annet fly med to briter styrtet i 1943, ville tyskerne ta kommandoen da Hjelpekorpset skulle hente de to omkomne. Men da var det ingen av oss som forsto et ord tysk, sier han med et lurt smil. 12 Røde Kors-magasinet

13 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Intervju Iver Wasserfall var blant hjelpekorpsmannskapene som bar 61 døde barn ut av ruinene av Holen skole etter bombeangrepet i Han kunne selv ha jobbet på skolen, men ga jobben videre til en venn. Vennen ble drept av bombene. Tekst: Elisabeth Breien Ellingsen Foto: Arkiv/privat Bar ut døde barn etter bombeangrep I jubileumsboka Ute en vinternatt forteller Iver Wasserfall om den fatale dagen. Vi krøp mellom ruinene av skolen, ga morfinsprøyter til de overlevende som satt fast og bar de omkomne barna ut til foreldrene slik at de kunne identifisere dem. Det var forferdelig. Det allierte bombeangrepet 4. oktober 1944 var rettet mot tyskernes ubåtbunkers i Laksevåg i Bergen. Mange av bombene traff bebyggelsen rundt. Holen skole lå bare et par hundre meter unna bunkersen. Skolen var ikke evakuert og 61 barn ble drept. Til sammen omkom 193 mennesker i Laksevåg denne dagen. 60 hus ble ødelagt. 700 ble husløse. Iver Wasserfall hadde vært medlem i Bergen Røde Kors Hjelpekorps siden Denne dagen var han på jobb som ambulansesjåfør. Flyalarmen gikk litt over klokka 9, og elevene og lærerne på skolen gikk ned i tilfluktsrommet. Skolen ble truffet av tre bomber, og halvparten av bygningen ble rasert. Vi visste ikke hva som var skjedd, men rykket ut til Laksevåg mens angrepet pågikk, og var klare til innsats med det samme det var over, sier han. Vi bar ut overlevende og døde, og utenfor sto foreldrene og ventet. Ga jobben til vennen Han var også sterkt personlig berørt av katastrofen. Wasserfall hadde selv fått tilbud om en jobb som førstehjelper i Det Civile Luftvern ved skolen. Vi var ute etter jobber hvor vi kunne bruke kunnskapen fra Hjelpekorpset. Jobben på skolen var som profesjonell førstehjelper, men siden jeg allerede hadde jobb ved legevakten, og dessuten var bundet opp en del med illegal virksomhet, tok jeg den ikke. I stedet ga jeg jobben ved skolen videre til min hjelpekorpsvenn Per Swan. Han ble drept i angrepet, sier Wasserfall. Hjelpekorpset arbeidet i over fire døgn med å hjelpe ofrene og identifisere de døde. Når man er i en sånn situasjon, så jobber man bare. Det tragiske og alle tankene kom i ettertid. Men vi hadde et godt kameratskap i Hjelpekorpset, og pratet ut etterpå. Vi gjorde det uten at vi visste at vi dermed gjorde akkurat det riktige, sier Wasserfall. Aktiv i Milorg Wasserfall var blant hjelpekorpserne som var med i aktivt motstandsarbeid. Han tilhørte Milorgs import-eksportgruppe, som samarbeidet med Shetlands-Larsen om å frakte folk som var ettersøkt av tyskerne ut av landet. Motsatt vei fikk de våpen, uniformer og ammunisjon inn i landet. Vi trodde det skulle bli kamper når freden kom, og trengte utstyr, sier han. Wasserfall sier at det var vanskelig å skille mellom hjelpekorpsarbeidet og det illegale arbeidet. Det gikk på mange måter i ett. Vi drev humanitært arbeid på den ene siden og illegal virksomhet på den andre siden. Det var vanskelig å si når vi gjorde det ene eller det andre. Det er 68 år siden Iver Wasserfall ble med i Røde Kors Hjelpekorps, og han føler seg som en hjelpekorpser ennå. Jeg tror det kan sammenlignes med en gang en speider, alltid en speider. Hvis man blir med i Hjelpekorpset, så er man for alltid en hjelpekorpser, sier han. Les mer i jubileumsboka "Ute en vinternatt" som kan bestilles på: Røde Kors-magasinet 13

14 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Nye uniformer I forbindelse med Norges Røde Kors 75-årsjubileum har organisasjonen inngått en femårskontrakt med en annen tradisjonsrik norsk aktør; Norrøna. Bakgrunnen for samarbeidet er behovet for oppgradering av uniformene til hjelpekorpsmedlemmene som årlig er involvert i redningsaksjoner og henteoppdrag, ofte under ekstreme værforhold. DRESSER OPP HJELPEKORPSET 14 Røde Kors-magasinet Krevende redningsaksjoner krever godt utstyr. Som en hjelp til våre medlemmer, som bruker mye av sin privatøkonomi på bekledning, vil Norges Røde Kors landsstyre være med på å delfinansiere en Gore-Tex skallbekledning utviklet for røffe norske værforhold. Ut året tilbyr vi hjelpekorpsmedlemmene våre ny uniform til sterkt redusert pris, forteller leder av Norges Røde Kors Hjelpekorps Ole Gladsø. Topp kvalitet Det lukter tradisjon og erfaring når to ærverdige aktører som Norrøna og Røde Kors samarbeider om å ruste opp organisasjonens frivillige hjelpekorpsmedlemmer. Allerede i 1929 startet Jørgen Jørgensen Norrøna Sportsartikler, og siden har Norrøna jobbet hardt for alltid å utnytte det siste av tekniske fremskritt i arbeidet med å utvikle topp brukervennlige produkter. Skallbekledningen, bestående av Gore-Tex bukse og jakke, er allerede ferdig utviklet og har fått gode testkarakterer. Vi mener å ha valgt det beste for våre medlemmer, som ikke bare må være i stand til å ta vare på seg selv, men også ha overskudd til å bistå andre under svært krevende værforhold, sier Gladsø. Produksjonen i gang Produksjonen av Gore-Tex dressen, som har fått navnet Falketind, er allerede i full gang. I første omgang skal det produseres dresser, men Røde Kors håper og ha solgt langt flere eksemplarer når tilbudet opphører ved nyttår. Vi er glade for å kunne tilby våre frivillige en dress som er ekstremt lett samtidig som den oppfyller våre krav til funksjon og bevegelighet. Dette er en dress som både kan brukes under redningsaksjoner i Røde Kors regi og til privat bruk, forteller Gladsø. Med Røde Kors logo Den lette skallbekledningen sørger for bedre bevegelighet under de mange redningsaksjonene. I tillegg kan den nye dressen merkes med en Røde Kors logo. Merkingen skal identifisere og synliggjøre det gode arbeidet som Røde Kors gjør med en enhetlig bekledning. FAKTA Norges Røde Kors har i dag om lag medlemmer. Hjelpekorpset er med sine vel medlemmer, fordelt på 320 hjelpekorps, den desidert største redningsorganisasjonen i Norge. Av disse er det over aktive medlemmer som er godkjent for å delta på redningsaksjoner. Hjelpekorpsene, som er i kontinuerlig beredskap, er årlig involvert i ca aksjoner. Av disse er bortimot 400 redningsaksjoner, mens resterende er såkalte henteoppdrag med AMK (Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral) som oppdragsgiver. BESTILL UNIFORMEN DIN HER: eller: Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland, Servicetorget 0133 Oslo Telefon:

15 Selvfølgelig Ingen Koding -teknologien fra Bayer gir deg blodsukkerresultater du kan stole på. En undersøkelse viser at 16% ikke koder blodsukkerapparatene sine riktig 1. Denne vanlige feilkilden kan enkelt elimineres ved å velge et Bayer apparat med Ingen Koding -teknologi. Samtidig reduserer du risikoen for å sette feil insulindose som følge av feil måleresultat. 1) Kristensen GB, et al. Standardized evaluation of instruments for self-monitoring of blood glucose by patients and a technologist. Clin Chem 2004;50: GRØSET A.NO Enklere, raskere og tryggere for deg JA takk, jeg vil gjerne motta nye Ascensia CONTOUR B-post JA takk, jeg ønsker gratis medlemsskap i Ascensia Club Navn Fødselsdato Tlf.nr Adresse Postnr Poststed Røde kors Bayer AS- DC Svarsending Oslo Røde Kors-magasinet 15

16 KLIMAFORANDRINGER Flom Storbritannia Fra midten av juni rammet en rekordstor flom store deler av England og Wales. Tusenvis måtte flykte fra sine hjem. Norge Det våte været hjemme i Norge har ført til enorme materielle skader. 130 millioner kroner er i følge NTB prislappen på storflommen som rammet Østlandet denne sommeren. Foto : IFRC Foto: Bjørn Sigurdson / Scanpix Afrika Den verste flommen på to tiår har truffet Sudan. Minst hjem er skylt vekk av vannmassene. Også i Vest-Afrika har store nedbørsmengder ført til en uforutsett flom. Tusenvis av mennesker har rømt fra sine hjem. Foto: REUTERS / George Esiri. Med tillatelse fra Alertnet Pakistan Syklonen Yemin, som herjet i slutten av juni, og den påfølgende flommen har ført til omfattende ødeleggelser i det sørlige Pakistan. Foto: REUTERS / Stringer Pakistan. Med tillatelse fra Alertnet 16 Røde Kors-magasinet

17 KLIMAFORANDRINGER Flom Amerika I Nord-, Sør- og i Mellom-Amerika har kraftig regn og tropiske stormer skapt store ødeleggelser og flom. Frivillige og ansatte i Røde Kors er tungt inne i både rednings- og nødhjelpsarbeidet i de ulike landene. Foto: Kjell Einar Vestli / IFRC Klima i endring Hvert år rammes fattige land på den sørlige halvkule av tørke, flom og kraftig regn. I år har også vi i Europa fått føle ekstremværet på kroppen. Er det alvor nå? Bangladesh Monsunregnet startet 8. juli og har ført med seg flom og jordras. Kraftige tornadoer har herjet det hardt rammede området sør i Bangladesh. Foto : REUTERS/ Rafiquar Rahman. Med tillatelse fra Alertnet Røde Kors-magasinet 17

18 KLIMAFORANDRINGER Flom Rasert av flom Vi i Norge er ikke alene om å oppleve fuktig vær denne sommeren. Fra England i vest til Nord-Korea i øst er millioner av mennesker blitt rammet av kraftige regnskyll, oversvømmelser og flom. Tekst: Ståle Wig Foto: Terje Lysholm Den årlige regntiden, monsunen, har skylt inn over Asia med stor kraft denne sommeren og millioner av mennesker er blitt hjemløse. Bare i Kina er ufattelige 200 millioner mennesker berørt av flommen, et antall som tilsvarer 44 ganger Norges befolkning. Likevel er antallet omkomne de fleste steder oppsiktsvekkende lavt. Det er et resultat av god katastrofeberedskap, etter mange års trening, hevder leder for nødhjelpsseksjonen i Norges Røde Kors Erling Kvernevik. Nord-Korea Nord-Korea er blant landene som har fått merke ekstremværet hardest. De voldsomme nedbørsmengdene som falt Minutter senere brast demningen og vannet rev med seg 68 hus, men ikke en person kom til skade. i midten av august førte til flom og fatale jordskred. Nordmannen Terje Lysholm har jobbet med nødhjelp i Røde Kors i flere år, og nå koordinerer han Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeningers (IFRC) hjelpearbeid i Nord-Korea. På en dårlig telefonlinje fra sin leilighet i Pyongyang forteller Lysholm om de store ødeleggelsene flommen har skapt og berømmer samtidig lokalsamfunnene for god beredskap. Fra 7. til 14. august falt det mm nedbør. Dette har vært det kraftigste regnfallet på over 40 år, og landet hadde ingen muligheter til å ta unna så store mengder vann. Det førte til oversvømmelser og store jordskred. Nå har vi i Røde Kors fokus på å dele ut medisiner og mat til de rammede, forteller Lysholm. Flommen i Nord-Korea har gått hardt utover ris- og maismarkene i landet, men likevel frykter ikke Lysholm langvarig hungersnød. Vi regner med at det akutte behovet for mat imøtekommes i løpet av kort tid. Sammen med Nord-Korea Røde Kors distribuerer vi familiepakker med mat, kjøkkensett og ulltepper. I andre rekke ser vi nå en utbredelse av sykdom og et økende behov for medisiner. IFRC jobber på spreng med å få medisiner fløyet inn i landet så fort som mulig. Spesielt diaré, men også andre smittbare sykdommer, sprer seg fort etter slike flomkatastrofer, forteller Lysholm hjem er ødelagt av vannmassene og folk flytter ofte inn hos naboer eller slektninger. Det at de bor tett sammen øker faren for smitte dramatisk, forklarer han. Organisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch anklager myndighetene i Nord- Korea for å ha en av de verste menneskerettighetssituasjonene i verden. Hvordan er det å koordinere hjelpearbeid i et slikt land? En naturkatastrofe er en naturkatastrofe nesten uansett hvor den rammer, sier Terje Lysholm. Vi holder god dialog med myndighetene og samarbeider blant annet tett med Nord-Korea Røde Kors. Man må huske på at i Asia er flom noe som skjer hver eneste sommer, år etter år, og dette er med på å utarbeide katastrofeberedskapen i alle ledd. For eksempel regner vi med at mennesker er berørt av flommen, mens bare noen hundre er omkommet, forteller han. God beredskap Flere steder i Asia har Røde Kors, sam- 18 Røde Kors-magasinet

19 KLIMAFORANDRINGER Flom men med lokale myndigheter og lokalbefolkningen utarbeidet omfattende varslingssystemer. Noen steder foregår det teknisk, andre steder som i Nord-Korea, går varselet fra nabo til nabo. Jeg besøkte i går en fjellandsby mot grensen til Sør-Korea, i området der flommen har truffet aller hardest. Demningsvokteren i landsbyen fortalte meg at han midt på natten så at vannet steg unormalt raskt oppover demningsveggen. Øyeblikkelig reagerte han med å vekke alle i landsbyen og i løpet av kort tid flyktet innbyggerne samlet opp i høyden, til tryggere grunn. Minutter senere brast demningen og vannet rev med seg 68 hus, men ikke én person kom til skade, forteller Lysholm. Terje Lysholm Isolert i sine hjem Her i Europa, mens monsunen herjet i øst, har England fått merke hva store mengder regn kan utrette. Flere tusen briter flyktet i juni og juli fra vannmassene, mens de uheldigste ble sperret inne i flere dager uten tilgang på mat og rent vann. Pensjonistene Brian (73), som er i ferd med å miste synet, og Glenda Meadwell (72), som har leddbetennelse i ryggraden, var innestengt i over en uke i sitt hjem i den lille landsbyen Deerhurst. Når frivillige fra Røde Kors ankom så kunne vi bare ikke tro det, sier Brian til Britisk Røde Kors. Paret hadde overlevd flere dager med sult og usikkerhet, og plutselig befant de seg i trygge omgivelser, med tilgang på mat, rent vann og nødvendig helsestell. Det kommer til å ta oss lang tid før det de frivillige har gjort for oss synker inn, sier en takknemmelig Brian. Flommen etterlot mennesker uten tilgang på rent drikkevann og Britisk Røde Kors satte i gang et omfattende arbeid med å dele ut tusenvis av vannflasker. Afrika Store deler av Afrika er også rammet av flom. I Sudan kalles oversvømmelsene de verste på over to tiår. Også i Vest-Afrika er tusenvis blitt hjemløse i sommer. En representant fra IFRC i Sudan, John English, forteller om flommens enorme krefter. Hele samfunn ligger øde; gårder, besetning, veier, broer, latriner, sykehus og skoler har blitt skadet eller er skylt bort, sier han. Røde Halvmåne har sendt mobile helsestasjoner og deler ut vannrensetabletter og myggnett for å få bukt med de smittsomme sykdommene i Sudan. Amerika Både i Nord-, Sør- og Mellom- Amerika har kraftig regn og tropiske stormer skapt store ødeleggelser for befolkningen. I midtvesten i USA har regn, sammen med etterlevninger av den tropiske stormen Erin, skapt vedvarende flom. I delstatene Texas og Oklahoma og flere steder langs Mississippi-elva driver Amerikansk Røde Kors rednings og hjelpearbeid. Blant annet er det blitt delt ut flere tusen måltider med mat, og man har satt opp tilfluktsrom for de flomrammede. Siden orkanen Katrina traff New Orléans i 2005 har det over hele landet vært fokus på katastrofeberedskap. Vi vet at nøkkelen til at vi skal få gjort vår jobb for den amerikanske allmennheten ligger i å være forberedt sier Joe Becker, senior vice president of preparedness and responce for the American Red Cross. Også lenger sør i Amerika, i Mexico og Belize, har de opplevd oversvømmelser. Etter at den tropiske stormen Dean feiet innover den karibiske kysten i slutten av august har vannmengdene skapt vanskeligheter. I tillegg til utdeling av nødhjelpsartikler og medisiner har Røde Kors nå satt i gang dreneringsprosjekter for å få fraktet bort de store vannmengdene. Ødeleggelser i Norge Den våte sommeren hjemme i Norge har ført til store materielle skader. I følge NTB anslås skadene etter storflommen til å beløpe seg til 130 millioner kroner. På grunn av flommen på Østlandet har noen hjelpekorps i de flomrammede områdene vært i høyere beredskap enn vanlig, sier Erling Kvernevik. Vi kan ikke si om flommen kommer som følge av klimaendringer og om de er menneskeskapt. Men de passer godt inn i trendene, og forskerne tror det vil bli mer av dette i årene fremover. Spørsmålet nå er om alt denne nedbøren og flommen skyldes menneskeskapte klimaendringer eller naturlige svingninger. Et spørsmål det er vanskelig å svare på. Klimatrussel? Flommen i Sørøst-Asia kommer som følge av den årlige monsunen. Denne varierer fra år til år. Selv om årets flom er stor så har vi sett like store flommer tidligere sier Pål Presterud, direktør for Cicero senter for klimaforskning. Han bekrefter Kverneviks inntrykk og kommer med dystre spådommer. De våte og fuktige områdene på kloden får nå mer nedbør og flere flommer, og det har vært mye ekstremvær denne sommeren, det er det ingen tvil om. Dette er klare tendenser som er godt dokumentert blant annet av FNs klimapanel, slår han fast. Hva skyldes dette? Vi kan ikke si om flommen kommer som følge av klimaendringer og om de er menneskeskapt. Men de passer godt inn i trendene, og forskerne tror det vil bli mer av dette i årene fremover, konkluderer Presterud. Røde Kors-magasinet 19

20 RØDE KORS UNGDOM Når katastrofen rammer Den væpnede konflikten i Colombia har vart i over 40 år, og mer enn 3 millioner mennesker er drevet på flukt i sitt eget land. Sivilbefolkningen i Colombia lider. Det er vår plikt å hjelpe, sier Ingrid B. Kristiansen i Røde Kors Ungdom. Tekst: Anja Lyngsmark Foto: Olav A. Saltbones Ingrid og Camilo fikk mange til å engasjere seg da Røde Kors Ungdom lanserte Colombia-aksjonen i Horten. Tema: Når katastrofen rammer Aksjon for Colombia Colombia er et land fylt av kontraster. Noen få har mye, svært mange har lite, og de store forskjellene har resultert i en sosial, politisk og væpnet konflikt. Partene i konflikten har mange motiver. Noen vil oppnå politisk makt. Andre vil tjene penger på narkotikahandel eller våpensmugling. Det finnes også de som bare vil overleve og skaffe familien sin en trygg hverdag og retten til å eie en jordflekk de kan dyrke mat på. Overgrep på sivile Det er ingen enkel konflikt å forholde seg til, forteller Ingrid, som har vært Røde Kors Ungdomsdelegat i Colombia. Årsakene er mange og det er vanskelig å finne en løsning. Det hjelper ikke at konflikten blir ignorert i andre deler av verden. I Norge fokuserer mediene mest på narkotikahandel og kriminalitet når det er snakk om Colombia. Vi hører lite om de enorme lidelsene sivilbefolkningen utsettes for. Hver dag skjer det brudd på krigens regler i Colombia. Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) rapporterer at familier blir jaget fra hjemmene sine; at sivile blir drept og torturert; at det blir brukt barnesoldater, og at kvinner blir tvunget ut i prostitusjon. Dette er bare noen få av overgrepene som skjer hver eneste dag. 20 Røde Kors-magasinet

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hjelpekorpset RYKKER UT

Hjelpekorpset RYKKER UT Hjelpekorpset RYKKER UT Alltid beredt Mennesker skader seg. Mennesker forsvinner. Livet er sårbart. Derfor er Oslo Røde Kors Hjelpekorps på vakt ved større kultur- og sportsarrangementer. Hjelpekorpset

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle.

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli frivillig BLI FRIVILLIG RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle. Bli med i hjelpekorset og bidra til å redde liv. Sjekk ut RØFF

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)

Statistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar) Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Kjære venner Her i Nepal er livet svært preget av jordskjelvet, og vi vil gi en liten oppdatering til alle dere som følger med: Fremdeles pågår nødhjelpsarbeidet

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Okhaldhunga Times Februar 2011

Okhaldhunga Times Februar 2011 Okhaldhunga Times Februar 2011 Kjære venner Hvilken sesong er det i Norge nå? Nei, spørsmålet er ikke om det er ski-/ eller bade-sesong. Men hva er det dere sår og høster, og hvilken avling er moden til

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole

Innsendt uke 35. Hilsen 6B på Nedre Bekkelaget Skole Innsendt uke 35 Alle skal vi dø en gang, men ingen, absolutt ingen trenger å dø slik. Det er så trist at så mange liv er tapt, men vi må se fremover, holde sammen og bringe kjærligheten videre. De som

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2011 Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE ... er vi der Når naturen dramatisk rammer, når bomber sprenges, når ulykken skjer når vanskelige sitasjoner oppstår

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Prinsesser på søppeldynga

Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Denne boka er laget for at barn i skoleklasser og barnehagegrupper skal få en felles opplevelse av tekst og bilder, og for at de skal få et innblikk

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE

Oslo, 23. februar 2012. Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER HJELPEKORPSENES PÅSKETJENESTE HJELPEKORPSENE D-RÅDENE DISTRIKTSSENTRALENE Til Landsråd for hjelpekorps m/ varamedlemmer Alle Røde Kors Distriktskontor Alle Røde Kors Hjelpekorps D-råd Alle Røde Kors Hjelpekorps Medieseksjonen HK Oslo, 23. februar 2012 Innhold: PÅSKEN 2012 INTERNETTSIDER

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer