Tema: Hjelpekorpset. Pluss: Klimaendringer 10 år med landminekonvensjonen Ferie for alle Røde Kors Ungdom: Colombia-aksjonen

Transkript

1 Nummer Tema: Hjelpekorpset Pluss: 75 Klimaendringer 10 år med landminekonvensjonen Ferie for alle Røde Kors Ungdom: Colombia-aksjonen år

2 Rapp Collins Kristofer «Doffen» Hæstad Liten av vekst Alle har slitt med noe Kristofer «Doffen» Hæstad er en av våre beste fotballspillere, både i Start og på landslaget. Som liten fikk han ofte sleng-bemerkninger fordi han var så lav. Selv om dette gikk inn på han, ga han ikke opp. Doffen er beviset på at man ikke behøver å være stor for å bli størst! Nesten alle mennesker har opplevd vanskelige ting også våre forbilder. Føler du deg usikker, redd eller ensom kan det være godt å snakke med en voksen. På Røde Kors-telefonen er ingen tema for store eller for små. Du kan prate om det du har på hjertet, uten å fortelle hvem du er eller hvor du bor. Livet er lettere når du har noen å snakke med. Hva har du på? livet er lettere når du har noen å snakke med. / (GRATIS Å RINGE!) Marian Saastad Ottesen Følte seg alenee Aksel Lund Svindal Hadde overbitt tbertine Zetlitz Veldig følsom Se etter kjendiskort. Deles ut på Norway Cup og andre arrangementer. Telefonen I samarbeid med

3 I dette nummeret setter vi søkelyset på at Hjelpekorpset er 75 år. Det er en imponerende innsats titusener av frivillige har bidratt med i årenes løp. Vi har besøkt landsrådsleder Ole Gladsø og hans familie hjemme i Lundamo i Sør-Trøndelag. Alle er med i Røde Kors, og antall timer de har stilt opp på vakter og leteaksjoner i tillegg til reising til og fra samlinger, kurs og møter er det umulig å fatte. Det er bare å ta av seg hatten for en slik familie, som det helt sikkert finnes mange flere steder i landet. Det tradisjonsrike Momarkedet ble for 58. år arrangert på Mysen av Mysen og Omegn Røde Kors. Årets merkesak var Hjelpekorpset, og under NRK-sendingen ble det fokusert på betydningen av denne frivillige innsats. Publikum og seerne fikk ta del i både rørende og gripende historier. Når katastrofen rammer er en helt ny satsning for Røde Kors Ungdom. Det er mange humanitære katastrofer som ikke får den oppmerksomheten de trenger. Først ut er situasjonen i Colombia der Røde Kors Ungdom i Norge og Colombia jobber sammen om et nytt prosjekt som skal hjelpe internt fordrevne til å starte et nytt liv. Røde Kors hjemme og ute Innspill Tema Hjelpekorps: Momarkedet NM i Hjelpekorps Intervju med Familien Gladsø Holdt i gang jernlunge Intervju med Iver Wasserfall Dresser opp Hjelpekorpset Klimaendringer Røde Kors Ungdom Sommerminner Innhold Til Topps Etter Tsunamien Landminekonvensjonen Delegatbrevet Mangfold og dialog Røde Kors hjemme og ute Game over Tankekors Medlemsfordeler Kryssord Kryssordløsning Klimaforandringene rammer spesielt hardt de fattigste i de fattigste landene. Både i Europa, Amerika, Afrika og Asia har det vært ekstremvær med nedbør, flom, tørke og orkaner. Røde Kors står stadig foran store og krevende utfordringer. Frivillighet preger alt arbeidet til Røde Kors. Når noe skjer er det frivillige som står i første rekke og hjelper til. Med over 100 millioner frivillige verden over er Røde Kors verdens største humanitære organisasjon. Blir du med? God lesning! PS! Har du en god Røde Korshistorie? Send den til historier@redcross.no Marianne Wellén Redaktør 9 NM i hjelpekorps hadde 18 påmeldte lag som konkurrerte i ulike hjelpekorpsdisipliner. Utgiver: Norges Røde Kors Redaksjonens adresse: President: Thorvald Stoltenberg Pb. 1, Grønland, 0133 Oslo Generalsekretær: Trygve G. Nordby Tlf: Fax: Ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland e-post: marianne.wellen@redcross.no Redaktør: Marianne Wellén Design & layout: Papaya design & I redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Elisabeth Breien Ellingsen, Annonser: Ole Jørgen Strømberg, marketing as, Morten Tønnessen-Krokan, Anne- tlf: Merethe Pedersen, Therese Koppang. Trykkeri: Artko as 32 Landminekonvensjonen har satt en effektiv stopper for landminer verden over. Tusenvis av minerammede samfunn og enkeltmennesker har fått hjelp. Røde Kors-magasinet nr 3/2007, årgang 86, går til medlemmer i Norges Røde Kors. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket, har adresseforandring eller annet, meld fra til medlemsservice tlf.: , eller send e-post til medlem@redcross.no Besøk oss gjerne på ISSN Røde Kors-magasinet 5

4 RØDE KORS HJEMME OG UTE TIPS OSS Røde Kors-magasinet Norges Røde Kors PB 1, Grønland, 0133 Oslo e-post: KJENDISKORT Dette er et flott initiativ, og det er gøy å få være med når prosjektet er noe som jeg så absolutt kan stå inne for, sier alpinist Aksel Lund Svindal, som under årets Norway Cup delte ut Røde Kors-telefonens nysatsing, kjendiskort. Kjendiskort er et informasjonsprosjekt fra Røde Kors i tett samarbeid med Telenor. Flere norske kjendiser har stilt opp med bilde av seg selv og en historie om hvordan de selv opplevde å føle seg unormal eller mobbet i tenårene. Forhåpentligvis skal det hjelpe barn til å forstå at de aller fleste av oss en gang har følt seg ensomme og redde også dagens ungdomsidoler. Kortene består av et barndomsbilde av kjendisen, en liten historie og litt informasjon om Røde Kors barne- og ungdomstelefon, og intensjonen er at enda flere barn og unge får vite om Røde Kors-telefonen og benytter seg av tilbudet. Svindal var med Røde Kors på Ekebergsletta og fikk delt ut og signert mange kort. Folk går ofte og skjuler ting, og da er det fint å kunne ringe noen for å snakke ut. Det er viktig å forstå at ingen er perfekte, sier den doble verdensmesteren. Barndomsbildet på kortet er det han selv som har funnet frem. Det er hentet fra fotoalbumet hjemme. Jeg tror det var på Geilo en gang, og jeg kan ikke ha vært mer enn år den gangen, forteller Aksel Lund Svindal. Bjørn Egge er død Tidligere president i Norges Røde Kors, generalmajor Bjørn Egge, døde 25. juli 2007, 88 år gammel. Bjørn Egge var president i Norges Røde Kors fra 1981 til I 1996 ble han utnevnt til æresmedlem i Norges Røde Kors, og i 2006 fikk han Henry Dunant-medaljen for sin innsats i organisasjonen. Under andre verdenskrig deltok Bjørn Egge i kampene i Sør-Norge før han flyktet til Sverige. På vei til England ble han i 1942 tatt til fange av tyskerne. Etter tre brutale år som tukthusfange i Natt og Tåke -leiren ble han berget og fraktet hjem av de svenske hvite bussene til Folke Bernadotte. Etter å ha blitt reddet fra fangenskap begynte han en lang karriere i det norske forsvaret og etter hvert også som sikkerhetspolitisk debattant. Blant annet var han nestkommanderende ved NATO Defence College i Roma og kommandant på Akershus Festning i Oslo. Da den militære karrieren var slutt, fortsatte Egge sin travle tilværelse som samfunnsbygger. Han ble president i Norges Røde Kors i I tillegg var han president i Verdens Krigsveteranforening, med 27 millioner medlemmer fra 72 land. I de senere år har han gjort en betydelig innsats som sannhetsvitne fra konsentrasjonsleirene og beskytter av stiftelsen Hvite Busser. Krigsfangenes skjebne under Den andre verdenskrig lever allerede videre i bevisstheten til titusenvis av norske skoleungdommer. Han kjempet i alle år for å virkeliggjøre visjonen fra 1945 aldri mer krig og ble populært kalt en kriger for fred. Vi i Norges Røde Kors er fulle av takknemlighet for den utrettelige innsatsen han la ned i vår bevegelse. 2 Røde Kors-magasinet

5 RØDE KORS HJEMME OG UTE Årets Røde Kors-konferanse: Sammen for humanitet Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen består av 186 nasjonalforeninger, Den internasjonale Røde Korskomiteen og Forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger. Vårt oppdrag er å hindre og lindre lidelse. Dette krever en mobilisering for å kunne yte hjelp til sårbare mennesker verden over. Samtidig må nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger ivareta et tett forhold til sine myndigheter for å sikre at sistnevnte gir Røde Kors det humanitære handlingsrommet som er nødvendig for at vi skal kunne utføre våre humanitære tjenester. Dette forklarer behovet for Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-konferansen som skal finne sted i november. Den er den største humanitære konferansen som finner sted på regulær basis i verden. Der møter representanter fra de 194 statspartene til Genèvekonvensjonene, samt alle komponentene i Røde Kors-bevegelsen. Konferansen er et ikke-politisk forum for dialog om utfordringer av felles interesser. Konferansen har tradisjonelt håndtert spørsmål om internasjonal humanitær rett (IHR) og generelle humanitære utfordringer. Derfor er konferansen en av de viktigste humanitære fora i verden som binder statspartene til Genèvekonvensjonene og alle komponentene av Røde Kors-bevegelsen sammen. Det overordnede tema for årets konferanse er sammen for humanitet. Konferansen vil diskutere hvordan Røde Kors og statene sammen kan løse humanitære utfordringer forårsaket av klimaendringer, migrasjon, urban vold og globale helseutfordringer i form av epidemier og pandemier. I tillegg vil konferansen fokusere på rollen nasjonalforeninger har som hjelpeforening til sine myndigheter, samt retningslinjer for hvordan stater kan forbedre sin lovgivning innenfor respons til humanitære katastrofer. NORSK HYTTETUR I samarbeid med flyktningkontoret i Rana dro Rana Røde Kors Hjelpekorps på hyttetur med 10 flyktninger. Helgen bød på alle aktiviteter som vi nordmenn vanligvis gjør på en hyttetur om høsten. Vi lagde god mat, bål, grilling av (kalkun)pølser, lagde pinnebrød, kokte te og kaffe på primus, fisket og gikk tur i terrenget for å se etter bær. I tillegg koste vi oss innendørs med kortspill og selskapsleker, forteller Øystein Mathisen i Rana Røde Kors. Vi hadde det riktig så trivelig, og det ble seint. De siste satt oppe og prata og spilte kort, til klokka var fem om morgenen, legger han til. Fra Rana Røde Kors deltok Yngve Johansen og Øystein Mathisen, og fra Rana Kommune var flyktningkonsulent Jan Olav Pedersen og Habib Hissaoui med. Røde Kors-magasinet 3

6 6 Røde Kors-magasinet

7 INNSPILL President Thorvald Stoltenberg Hjelpekorpset en klippe i frivillighets-norge Da Røde Kors Hjelpekorps ble stiftet i 1932 sa grunnleggeren Kaptein August Tobiessen at unge mennesker som kom inn i Røde Kors og fikk følelse av å utrette noe ville være den beste støtte for organisasjonen. I jubileumsåret 2007 ser vi at Tobiessen fikk rett. Hjelpekorpset har utviklet seg til å bli en grunnpilar i Røde Kors arbeid i Norge og en sentral del av den norske redningstjenesten. Hemmeligheten ligger nok i Tobiessens ord: Mennesker ønsker å være til nytte for andre mennesker. Det er fellesskap. Dette går også igjen når jeg snakker med folk som er og har vært med i Hjelpekorpset: Deres viktigste motivasjon er å føle seg nyttig. I boka som gis ut i jubileumsåret Ute en vinternatt beskrives det hvordan det var frykten for krig som førte til opprettelsen av en frivillig redningstjeneste i Røde Kors regi. I dag er det klimaendringer, et nytt terrorbilde og det moderne menneskets behov fra sosiale nettverk som er bakgrunnsteppet. Mange hjelpekorps har opp gjennom årene gitt ut jubileumsbøker, og i flere av dem fortelles det om illegalt arbeid som ble utført under krigen, både av enkeltmedlemmer og av ledelsen. Skillet mellom hjelpekorpsarbeidet og det illegale arbeidet var for mange av de unge guttene og jentene et dilemma. Dilemmaet er tydelig også i dag: Røde Kors virksomhet skal komme alle parter i en konflikt til gode. Likevel unngikk hjelpekorpsene så langt det var mulig å handle slik at okkupasjonsmyndighetene kunne dra fordel av det, så fremt det ikke var snakk om å redde liv. Jeg er stolt av hjelpekorpsenes innsats under krigen. Men strengt nøytrale og upartiske var de ikke. Det sier litt om hvor vanskelig Norges Røde Kors rolle var i en situasjon hvor landet vårt var under okkupasjon og størstedelen av det norske folk deltok i en eller annen form for motstand mot angriperen. Et annet valg av våre Røde Kors-folk på den tiden ville neppe blitt forstått. Dette dilemmaet er innebygget i vårt arbeid. Vår egen erfaring kan være nyttig også i vår vurdering av dagens ofre for okkupasjon. Tidligere denne høsten la regjeringen fram Frivillighetsmeldingen. Her beskrives de frivillige organisasjonene som et sentralt element i redningstjenesten. Dette får vi høre av politiet og de to hovedredningssentralene som kaller ut de frivillige når det er behov for dem. Norges Røde Kors har 322 hjelpekorps rundt om i landet med over 7000 aktive medlemmer. Deres innsats har vært og vil fortsette å være avgjørende for mennesker som rammes av store og små kriser. Vi ser det i påsken, vi så det da snøen lavet ned over Sørlandet rett etter jul, og vi har sett det når regnvannet har skylt bort store deler av veinettet i Midt-Norge denne sommeren. Vi vet at lokal kunnskap og lokalt ansvar redder liv. Morgendagens beredskap i Norge avhenger av at vi kan holde liv i slik lokal kapasitet. Hjelpekorpsene kan rykke ut hele døgnet, hele året, og dekker så å si hele landet vårt. De er veltrente med erfaren ledelse. Og de gjør det gratis. Dette er ikke bare rimelig for samfunnet det ville vært nærmest umulig i vårt langstrakte og grisgrendte land å ha en stående betalt redningstjeneste. Det er viktig for lokalsamfunnet fordi hjelpekorpsene har kort utrykningstid til skadestedet, de har god kjennskap til terrenget og til nærmiljøet. I tillegg kommer den samfunnsmessige verdien av å tilby viktige og meningsfylte oppgaver som styrker samhold, samarbeid og ansvarsbevissthet og ikke minst mulighet for hver og en til å utvikle lederegenskaper. Jeg takker hver enkelt i Røde Kors Hjelpekorps som gjennom 75 år og fortsatt i dag gjør en stor innsats for en tryggere hverdag for oss andre. Til lykke med jubileet. Thorvald Stoltenberg Røde Kors-magasinet 7

8 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Momarkedet Bandet Chic, med legenden Nile Rogers, fikk i gang dansefoten. Danset for Hjelpekorpset på Momarkedet Under tittelen "Everybody dance" var Røde Kors Hjelpekorps merkesaken på årets Momarkedshow. Programleder Jan Erik Larssens oppfordring var klar: Meld dere inn i Røde Kors! Tekst: Morten Tønnessen-Krokan Foto: Olav A. Saltbones Hjelpekorpser Jan Petter Berentsen og generalsekretær Trygve G. Nordby ble intervjuet av Jan Erik Larssen under NRK's direktesending. 8 Røde Kors-magasinet Årets show var en hyllest til disko-, funk- og soul-musikken som lå på toppen av hitlistene på 70-tallet. Det var også en hyllest til 75-års jubilanten Hjelpekorpset og de frivilliges innsats i generasjoner. Iført Hjelpekorps-uniform ankom Jan Erik Larssen scenen med terrengkjøretøy. I 75 år har Røde Kors Hjelpekorps vært overalt for å passe på oss. I påskefjellet, på konserter og fotballarrangementer, når noen har gått seg bort, når noen er i fare på havet, you name it, sa han under åpningen. Ubeskrivelig følelse Frivillig Jan Petter Berentsen fortalte under showet om sin motivasjon for å bli med i Hjelpekorpset. Vi hadde blant annet en leteaksjon etter en 6 år gammel gutt som vi fant i live etter et døgns leteaksjon. Følelsen da vi fant ham er ubeskrivelig. Jeg har sett situasjoner rundt om i mange hjem der mennesker ikke kan elementær førstehjelp, og hvilke dramatiske konsekvenser det har fått. Derfor håper Berentsen at flere nå bestemmer seg for å lære førstehjelp. Trenger flere Over hele landet står frivillige hjelpekorpsere klare til å lete etter savnede og redde liv hele døgnet, hele året. Du vet aldri når du eller dine nærmeste vil trenge hjelp og når hjelpen kommer er det kanskje naboen din som kommer. Skal Hjelpekorpset kunne hjelpe i store og små kriser må vi rekruttere flere, så meld deg inn, oppfordret Generalsekretær i Røde Kors, Trygve G. Nordby.

9 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR NM i Hjelpekorps Foto: Eli Merethe Hageberg/Røde Kors For 5. gang har Oslo Røde Kors vunnet Norgesmesterskapet i Hjelpekorps, med god backing fra sine trofaste supportere. 18 lag konkurrerte i ulike hjelpekorpsdisipliner. NORGESMESTER IGJEN Med lag fra samtlige fylker, unntatt Finnmark, kan vinnerne trygt kalle seg norgesmestere. Mesterskapet ble første gang holdt i Etter et krevende mesterskap i Fredrikstad helgen august med nattorientering og en 19 posters lang ringløype påfølgende dag, viste laget fra Oslo igjen at de mestrer livredning i ulike situasjoner. Lagene ble blant annet prøvd i søk etter savnet person, vannredning, behandling av slagpasient og skade etter sykkelulykke. Energiske supportere Foruten imponerende laginnsats fikk Oslolaget solid backing fra sine trofaste supportere. Jeg har vært med i 11 år, både som frivillig, lagleder og i år som supporter for Oslolaget, sier Christin Konstad. Som profesjonell helsearbeider får ikke operasjonssykepleieren lov til å delta, men hun var ikke i tvil om at de frivillige kunne sine saker. De har vært dyktige på alle postene, forsikret hun. Natt og dag Konkurransen startet fredag kveld med nattorientering. Med GPSer i sekken kunne man følge lagenes posisjoner på en lystavle gjennom hele løpet. Lørdag morgen gikk lagene til start for å kappes i livredningskunnskaper gjennom ringløypa i Gamlebyen i Fredrikstad. På vinnerlaget fra Oslo var Arne Fure, Jørgen Haagenrud, Thomas Hermansen, Knut Wedde, Jon Kåre Solås, Camilla Dalaker og Ingvild Bakerli. Storberget lover mer til Hjelpekorpset Leder i Hjelpekorpset Ole Gladsø og generalsekretær i Røde Kors Trygve G. Nordby takker for den økte bevilgningen fra justisminister Knut Storberget. Etter flere år med manglende dekning av kostnader for redningsaksjoner, øker nå justisministeren denne satsen med 35 prosent. Dette er vi veldig glade for, sier landsrådsleder i Hjelpekorpset, Ole Gladsø. Det var under NM i Hjelpekorps i Fredrikstad at justisministeren kom med den gode nyheten. Satsene for refusjon fra myndighetene har ikke vært justert på 8-9 år, så her har det vært et etterslep, sier Gladsø. Vil doble støtten Justisministeren gikk også langt i å love en dobling av støtten til den frivillige redningstjenesten fra 6 til 12 millioner kroner årlig. Jeg håper fremtidige budsjett vil vise en slik økning, sa han. Vi har store forventninger til at denne økningen kommer, sier Gladsø, som minner om at også frivillig arbeid koster penger. Vi trenger utstyr og kompetanseutvikling for å kunne levere den tjenesten vi skal, påpeker han. Imponert justisminister Det er all grunn til å være imponert over det Hjelpekorpset gjør, sa Storberget da han fulgte mesterskapet. Jeg blir glad når jeg går rundt her. Glad og stolt. Det er en nerve i det Hjelpekorpset gjør som vi politikere ikke kan vedta, sa han. Røde Kors-magasinet 9

10 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Intervju RØDE KORS SOM LIVSSTIL Det var en tilsynelatende vanlig helg i På Oppdal var hjelpekorpsere fra hele Trøndelag samlet til kurs. Denne helgen skulle imidlertid vise seg å være starten på et langt og godt samliv med Røde Kors som et alltid tilstedeværende femtehjul på vogna. Tekst: Marianne Wellén Foto: Olav A. Saltbones/privat En glad Røde Kors-familie: Fra venstre Stian, Ole, Marit, Odd Peder og Roar (eget bilde). 10 Røde Kors-magasinet

11 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Intervju Etter det skjebnesvangre Røde Kors-kurset på Oppdal for 30 år siden har det gått slag i slag: Marit og Ole ble et par, tomt ble anskaffet ved Marits barndomsgård på Lundamo i Melhus kommune, bryllupet sto i -78, og sønnene Roar, Stian og Odd Peder kom på rekke og rad. Røde Kors-familien var etablert. Ungene satt ringside på Røde Korsmøter og instruktørkurs. Det gikk mye i Lego-bygging, og de ble veldig gode på å bygge utrykningskjøretøyer, forteller Marit. Når vi skulle demonstrere noe kunne vi lage et scenario av guttenes Lego-modeller; ressursene lå jo klare, legger Ole smilende til. De kunne leke et situasjonsspill om et skadested i timevis, mens andre unger ikke skjønte denne rare Røde Korsterminologien. Det er nok heller ikke mange som har hatt med to småbarn på påskevakt i lekegrind, ler de. Ingen påske uten vakt Vi var jo litt spent på om vi hadde gitt guttene en overdose; hadde de fått avsmak eller ville de bli med i Røde Kors? forteller Ole. Men de er i høyeste grad med! Alle tre er aktive hjelpekorpsere i dag. Vi syntes nok vi dro med ungene litt tidlig, men det er kjempegøy at de fortsatt er med og at de ikke har sluttet, legger Marit til. Både Stian (23) og Odd Peder (18) nikker. Odd Peder bor fortsatt hjemme hos foreldrene på Lundamo, mens Stian studerer sykepleie i Levanger. Eldstebroren Roar (25) bor for tiden i Sverige, der han jobber som kokk. Hver påske har det vært helt naturlig å ha påskevakt på Røde Kors-hytta, forteller Stian. Det blir liksom ikke påske uten vakt, legger han til. Alle tre guttene er fortsatt aktive i Melhus Røde Kors Hjelpekorps. Vi var jo litt spent på om guttene hadde fått avsmak eller om de ville bli med i Røde Kors? Først og fremst er vi med på grunn av det gode miljøet i Hjelpekorpset, vi har mange av vennene våre der, og når vi drar på gutteturer er det med den samme gjengen, forteller de. Stian har også funnet kjæresten sin i Røde Kors, og hvem vet, kanskje videreføres en ny generasjon Gladsø tuftet på Røde Kors? Med i styre og stell Mange unge som begynner i Røde Kors Hjelpekorps blir med på grunn av friluftsliv, litt action og ikke minst det gode samholdet. De som fortsetter, blir etter hvert viktige ressurser i styre og stell. Slik ble det også for Marit og Ole. Marit Sognli Gladsø er i dag distriktsleder i Sør-Trøndelag Røde Kors, mens ektemannen Ole Gladsø ivaretar det øverste tillitsvervet som landsrådsleder for Hjelpekorpset, og er sjef for nesten hjelpekorpsere over hele landet. Etter noen år med kun lokalt Røde Kors-arbeid, begynte jeg å engasjere meg sentralt med diverse tillitsverv. Da det ble spørsmål om jeg ville stå på valg som Landsrådsleder var jeg litt betenkt. Men du var jo også den eneste som var negativ, skyter yngstemann Odd Peder inn, og vi fikk da overtalt deg! Har kostet Oles karriere begynte for ca. 40 år siden da han var med å starte en undergruppe i hjelpekorpset på hjemstedet Grong i Nord-Trøndelag. Egentlig var jeg ikke så interessert i sanitetstjeneste på Befalsskolen, men da jeg ble aktiv i Hjelpekorpset fikk dette en annen betydning. Ikke minst når en kunne kombinere fag og instruksjon, sier Ole. Omtrent samtidig ble Marit med i Melhus Røde Kors Hjelpekorps, som ble stiftet etter at et lokalt snøskred gikk i bygda, og som gjorde at mange frivillige mobiliserte. Hva er det som har motivert dere til å holde på i alle disse årene? Belønningen er at det blir et resultat av det vi gjør, at det er bruk for oss i en situasjon og at vi kan være med å hjelpe, sier de begge. Men de legger ikke skjul på at det også har kostet. Felles familieferier er det blitt få av og det meste av fritiden har gått med til Røde Kors. Marit har full jobb i bank der hun jobber som personalkonsulent, mens Ole er fungerende distriktssjef i Sivilforsvaret. Vi får ikke alltid nok tid til å ta vare på oss selv, det merket jeg da jeg gikk i fjellet nylig. Det var tungt etter mange og lange stillesittende møter, sier Ole. I år feirer hjelpekorpsene 75 år. Vil de være like aktive de neste 75 årene? Hadde du spurt meg for år siden hadde jeg vært skeptisk, sier Ole. Men nå føler jeg at vi er på riktig vei. I de siste årene har politikerne og fagmyndighetene fått øynene opp for hva frivillighet er verdt. Det er en ny type beredskap nå. Vi har en annen type hendelser, som flom og andre uønskede hendelser, ikke nødvendigvis som før, da fokus var på førstehjelp og redning, noe som krever enda flere frivillige. Derfor er det viktig å opprettholde og øke kompetansen blant våre frivillige. Et grep er å legge til rette for at man får fri med lønn fra arbeidsgiver når man deltar i frivillig arbeid, men også her er det en balansegang. Hele kjernen til Røde Kors er jo bygget på frivillighet, og beredskapen i Norge fungerer, mener Ole. Samarbeidet med redningssentralene og andre beredskapsorganisasjoner er veldig bra. Vi blir hørt og vi får være med på utviklingen, legger han til. Fra action og friluftsliv har vi fått mulighet til å være med på å påvirke og utvikle organisasjonen. Det har vært spennende, og vi angrer ikke! sier ekteparet Gladsø unisont. Røde Kors-magasinet 11

12 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Intervju Hjalmar Munthe-Kaas fikk et helt spesielt oppdrag som ung hjelpekorpser under krigen: Å holde i gang en jernlunge med en poliosyk kvinne inni. Tekst: Elisabeth Breien Ellingsen Foto: Olav A. Saltbones Jernlungen står nå på Teknisk museum i Oslo. Den var et stort monster av en sylinder hvor hele mennesket ble lagt inne i. Bare hodet stakk utenfor sylinderen. Pustingen foregikk ved at en stor belg med håndtak var koblet til sylinderen, demonstrerer Hjalmar Munthe-Kaas. Dramatisk hjelpekorpsoppdrag: Holdt i gang jernlunge Det var en herlig følelse å høre pasienten si at: Dette er fantastisk, jeg puster fortsatt, minnes Hjalmar Munthe-Kaas. Oppdraget kom i 1942 og var ett av de mindre farefulle oppdragene under krigen. Likevel er oppdraget det mest dramatiske den tidligere landsrådslederen opplevde i løpet av sine 35 år i Hjelpekorpset. Sent på høsten det året var det en poliomyelittepidemi, og mange mennesker ble angrepet, forteller Hjalmar Munthe-Kaas. Noen få ble så syke at de måtte ligge i jernlunge for å overleve. Jernlungen den gang var et stort monster av en sylinder hvor hele mennesket ble lagt inni. Bare hodet stakk utenfor sylinderen. Pustingen foregikk ved at en stor belg med håndtak var koblet til sylinderen. Den ble trukket av en elektrisk motor. Som nærmeste nabo til Bærum sykehus var han en av de første som ble kalt ut til tjeneste da sykehuset tok kontakt med Hjelpekorpset. Det var strømrasjonering som gjorde at strømmen skulle kobles ut i hele området hver natt. Sykehuset fikk beskjed om at det området hvor poliopasientene var plassert ville bli rammet av strømutkobling hver natt i lengre tid. For pasientene i jernlungene var det kritisk, sier han. Polio-pasientene var smittefarlige og kunne ikke flyttes til de delene av sykehuset som fortsatt hadde strøm. Hjelpekorpset ble derfor bedt om å holde jernlungene i gang manuelt. Det hadde ikke vært prøvd før, og både hjelpekorpsmannskapene og pasientene var spente. Hvis det ikke fungerte, ville ikke pasientene overleve. Uhyggelig skrik Den første kvelden da strømmen ble koblet ut hadde jeg mitt mest dramatiske øyeblikk som hjelpekorpser. Strømmen skulle kobles ut nøyaktig klokken 24, så på forhånd måtte vi innarbeide oss rytmen som maskinen jobbet i. Det var to jernlunger der, og i den som jeg skulle operere lå det en ung dame, forteller Munthe-Kaas om den dramatiske natten. Personalet på sykehuset hadde informert godt så pasienten var forberedt på det som skulle skje, men hun var veldig nervøs for hvordan dette skulle gå. Hun kunne jo ikke puste uten maskinen. Jeg må innrømme at jeg også var forferdelig nervøs da jeg skulle begynne å dra. Da lyset gikk, satte pasienten i et uhyggelig skrik. Hun var sikker på at hennes siste time hadde kommet. Heldigvis hadde jeg fått innarbeidet pustetakten slik at det hele fungerte med en gang, forteller han. Det var en herlig følelse å høre pasienten si at: Dette er fantastisk, jeg puster fortsatt. Den nærmeste tiden før jeg ble avløst hadde jeg en følelse at jeg svevde på en sky. Så lettet var jeg over at alt fungerte som det skulle, at jeg kunne slappe helt av og gjør den jobben jeg skulle. De var to som jobbet på hver jernlunge, og de avløste hverandre hvert kvarter slik at de fikk hvile. Strømmen var borte i to timer hver natt i fjorten dager, før linjene ble koblet om slik at sykehusavdelingen fikk strøm. Motstandsarbeid I 1940 var det et engelsk fly som styrtet ved Saraholmen i Sandviksbukta. De to flygerne kom seg ut, og Hjelpekorpset rykket ut og hentet dem. Han bekrefter at de fleste hjelpekorpserne også var aktive i motstandsbevegelsen, men sier at de to rollene ikke ble blandet. Likevel var ikke samarbeidsviljen med tyskerne stor. Da et annet fly med to briter styrtet i 1943, ville tyskerne ta kommandoen da Hjelpekorpset skulle hente de to omkomne. Men da var det ingen av oss som forsto et ord tysk, sier han med et lurt smil. 12 Røde Kors-magasinet

13 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Intervju Iver Wasserfall var blant hjelpekorpsmannskapene som bar 61 døde barn ut av ruinene av Holen skole etter bombeangrepet i Han kunne selv ha jobbet på skolen, men ga jobben videre til en venn. Vennen ble drept av bombene. Tekst: Elisabeth Breien Ellingsen Foto: Arkiv/privat Bar ut døde barn etter bombeangrep I jubileumsboka Ute en vinternatt forteller Iver Wasserfall om den fatale dagen. Vi krøp mellom ruinene av skolen, ga morfinsprøyter til de overlevende som satt fast og bar de omkomne barna ut til foreldrene slik at de kunne identifisere dem. Det var forferdelig. Det allierte bombeangrepet 4. oktober 1944 var rettet mot tyskernes ubåtbunkers i Laksevåg i Bergen. Mange av bombene traff bebyggelsen rundt. Holen skole lå bare et par hundre meter unna bunkersen. Skolen var ikke evakuert og 61 barn ble drept. Til sammen omkom 193 mennesker i Laksevåg denne dagen. 60 hus ble ødelagt. 700 ble husløse. Iver Wasserfall hadde vært medlem i Bergen Røde Kors Hjelpekorps siden Denne dagen var han på jobb som ambulansesjåfør. Flyalarmen gikk litt over klokka 9, og elevene og lærerne på skolen gikk ned i tilfluktsrommet. Skolen ble truffet av tre bomber, og halvparten av bygningen ble rasert. Vi visste ikke hva som var skjedd, men rykket ut til Laksevåg mens angrepet pågikk, og var klare til innsats med det samme det var over, sier han. Vi bar ut overlevende og døde, og utenfor sto foreldrene og ventet. Ga jobben til vennen Han var også sterkt personlig berørt av katastrofen. Wasserfall hadde selv fått tilbud om en jobb som førstehjelper i Det Civile Luftvern ved skolen. Vi var ute etter jobber hvor vi kunne bruke kunnskapen fra Hjelpekorpset. Jobben på skolen var som profesjonell førstehjelper, men siden jeg allerede hadde jobb ved legevakten, og dessuten var bundet opp en del med illegal virksomhet, tok jeg den ikke. I stedet ga jeg jobben ved skolen videre til min hjelpekorpsvenn Per Swan. Han ble drept i angrepet, sier Wasserfall. Hjelpekorpset arbeidet i over fire døgn med å hjelpe ofrene og identifisere de døde. Når man er i en sånn situasjon, så jobber man bare. Det tragiske og alle tankene kom i ettertid. Men vi hadde et godt kameratskap i Hjelpekorpset, og pratet ut etterpå. Vi gjorde det uten at vi visste at vi dermed gjorde akkurat det riktige, sier Wasserfall. Aktiv i Milorg Wasserfall var blant hjelpekorpserne som var med i aktivt motstandsarbeid. Han tilhørte Milorgs import-eksportgruppe, som samarbeidet med Shetlands-Larsen om å frakte folk som var ettersøkt av tyskerne ut av landet. Motsatt vei fikk de våpen, uniformer og ammunisjon inn i landet. Vi trodde det skulle bli kamper når freden kom, og trengte utstyr, sier han. Wasserfall sier at det var vanskelig å skille mellom hjelpekorpsarbeidet og det illegale arbeidet. Det gikk på mange måter i ett. Vi drev humanitært arbeid på den ene siden og illegal virksomhet på den andre siden. Det var vanskelig å si når vi gjorde det ene eller det andre. Det er 68 år siden Iver Wasserfall ble med i Røde Kors Hjelpekorps, og han føler seg som en hjelpekorpser ennå. Jeg tror det kan sammenlignes med en gang en speider, alltid en speider. Hvis man blir med i Hjelpekorpset, så er man for alltid en hjelpekorpser, sier han. Les mer i jubileumsboka "Ute en vinternatt" som kan bestilles på: Røde Kors-magasinet 13

14 TEMA: HJELPEKORPSET 75 ÅR Nye uniformer I forbindelse med Norges Røde Kors 75-årsjubileum har organisasjonen inngått en femårskontrakt med en annen tradisjonsrik norsk aktør; Norrøna. Bakgrunnen for samarbeidet er behovet for oppgradering av uniformene til hjelpekorpsmedlemmene som årlig er involvert i redningsaksjoner og henteoppdrag, ofte under ekstreme værforhold. DRESSER OPP HJELPEKORPSET 14 Røde Kors-magasinet Krevende redningsaksjoner krever godt utstyr. Som en hjelp til våre medlemmer, som bruker mye av sin privatøkonomi på bekledning, vil Norges Røde Kors landsstyre være med på å delfinansiere en Gore-Tex skallbekledning utviklet for røffe norske værforhold. Ut året tilbyr vi hjelpekorpsmedlemmene våre ny uniform til sterkt redusert pris, forteller leder av Norges Røde Kors Hjelpekorps Ole Gladsø. Topp kvalitet Det lukter tradisjon og erfaring når to ærverdige aktører som Norrøna og Røde Kors samarbeider om å ruste opp organisasjonens frivillige hjelpekorpsmedlemmer. Allerede i 1929 startet Jørgen Jørgensen Norrøna Sportsartikler, og siden har Norrøna jobbet hardt for alltid å utnytte det siste av tekniske fremskritt i arbeidet med å utvikle topp brukervennlige produkter. Skallbekledningen, bestående av Gore-Tex bukse og jakke, er allerede ferdig utviklet og har fått gode testkarakterer. Vi mener å ha valgt det beste for våre medlemmer, som ikke bare må være i stand til å ta vare på seg selv, men også ha overskudd til å bistå andre under svært krevende værforhold, sier Gladsø. Produksjonen i gang Produksjonen av Gore-Tex dressen, som har fått navnet Falketind, er allerede i full gang. I første omgang skal det produseres dresser, men Røde Kors håper og ha solgt langt flere eksemplarer når tilbudet opphører ved nyttår. Vi er glade for å kunne tilby våre frivillige en dress som er ekstremt lett samtidig som den oppfyller våre krav til funksjon og bevegelighet. Dette er en dress som både kan brukes under redningsaksjoner i Røde Kors regi og til privat bruk, forteller Gladsø. Med Røde Kors logo Den lette skallbekledningen sørger for bedre bevegelighet under de mange redningsaksjonene. I tillegg kan den nye dressen merkes med en Røde Kors logo. Merkingen skal identifisere og synliggjøre det gode arbeidet som Røde Kors gjør med en enhetlig bekledning. FAKTA Norges Røde Kors har i dag om lag medlemmer. Hjelpekorpset er med sine vel medlemmer, fordelt på 320 hjelpekorps, den desidert største redningsorganisasjonen i Norge. Av disse er det over aktive medlemmer som er godkjent for å delta på redningsaksjoner. Hjelpekorpsene, som er i kontinuerlig beredskap, er årlig involvert i ca aksjoner. Av disse er bortimot 400 redningsaksjoner, mens resterende er såkalte henteoppdrag med AMK (Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral) som oppdragsgiver. BESTILL UNIFORMEN DIN HER: eller: Norges Røde Kors Postboks 1 Grønland, Servicetorget 0133 Oslo Telefon:

15 Selvfølgelig Ingen Koding -teknologien fra Bayer gir deg blodsukkerresultater du kan stole på. En undersøkelse viser at 16% ikke koder blodsukkerapparatene sine riktig 1. Denne vanlige feilkilden kan enkelt elimineres ved å velge et Bayer apparat med Ingen Koding -teknologi. Samtidig reduserer du risikoen for å sette feil insulindose som følge av feil måleresultat. 1) Kristensen GB, et al. Standardized evaluation of instruments for self-monitoring of blood glucose by patients and a technologist. Clin Chem 2004;50: GRØSET A.NO diabetes@bayer.no Enklere, raskere og tryggere for deg JA takk, jeg vil gjerne motta nye Ascensia CONTOUR B-post JA takk, jeg ønsker gratis medlemsskap i Ascensia Club Navn Fødselsdato Tlf.nr Adresse Postnr Poststed Røde kors Bayer AS- DC Svarsending Oslo Røde Kors-magasinet 15

16 KLIMAFORANDRINGER Flom Storbritannia Fra midten av juni rammet en rekordstor flom store deler av England og Wales. Tusenvis måtte flykte fra sine hjem. Norge Det våte været hjemme i Norge har ført til enorme materielle skader. 130 millioner kroner er i følge NTB prislappen på storflommen som rammet Østlandet denne sommeren. Foto : IFRC Foto: Bjørn Sigurdson / Scanpix Afrika Den verste flommen på to tiår har truffet Sudan. Minst hjem er skylt vekk av vannmassene. Også i Vest-Afrika har store nedbørsmengder ført til en uforutsett flom. Tusenvis av mennesker har rømt fra sine hjem. Foto: REUTERS / George Esiri. Med tillatelse fra Alertnet Pakistan Syklonen Yemin, som herjet i slutten av juni, og den påfølgende flommen har ført til omfattende ødeleggelser i det sørlige Pakistan. Foto: REUTERS / Stringer Pakistan. Med tillatelse fra Alertnet 16 Røde Kors-magasinet

17 KLIMAFORANDRINGER Flom Amerika I Nord-, Sør- og i Mellom-Amerika har kraftig regn og tropiske stormer skapt store ødeleggelser og flom. Frivillige og ansatte i Røde Kors er tungt inne i både rednings- og nødhjelpsarbeidet i de ulike landene. Foto: Kjell Einar Vestli / IFRC Klima i endring Hvert år rammes fattige land på den sørlige halvkule av tørke, flom og kraftig regn. I år har også vi i Europa fått føle ekstremværet på kroppen. Er det alvor nå? Bangladesh Monsunregnet startet 8. juli og har ført med seg flom og jordras. Kraftige tornadoer har herjet det hardt rammede området sør i Bangladesh. Foto : REUTERS/ Rafiquar Rahman. Med tillatelse fra Alertnet Røde Kors-magasinet 17

18 KLIMAFORANDRINGER Flom Rasert av flom Vi i Norge er ikke alene om å oppleve fuktig vær denne sommeren. Fra England i vest til Nord-Korea i øst er millioner av mennesker blitt rammet av kraftige regnskyll, oversvømmelser og flom. Tekst: Ståle Wig Foto: Terje Lysholm Den årlige regntiden, monsunen, har skylt inn over Asia med stor kraft denne sommeren og millioner av mennesker er blitt hjemløse. Bare i Kina er ufattelige 200 millioner mennesker berørt av flommen, et antall som tilsvarer 44 ganger Norges befolkning. Likevel er antallet omkomne de fleste steder oppsiktsvekkende lavt. Det er et resultat av god katastrofeberedskap, etter mange års trening, hevder leder for nødhjelpsseksjonen i Norges Røde Kors Erling Kvernevik. Nord-Korea Nord-Korea er blant landene som har fått merke ekstremværet hardest. De voldsomme nedbørsmengdene som falt Minutter senere brast demningen og vannet rev med seg 68 hus, men ikke en person kom til skade. i midten av august førte til flom og fatale jordskred. Nordmannen Terje Lysholm har jobbet med nødhjelp i Røde Kors i flere år, og nå koordinerer han Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeningers (IFRC) hjelpearbeid i Nord-Korea. På en dårlig telefonlinje fra sin leilighet i Pyongyang forteller Lysholm om de store ødeleggelsene flommen har skapt og berømmer samtidig lokalsamfunnene for god beredskap. Fra 7. til 14. august falt det mm nedbør. Dette har vært det kraftigste regnfallet på over 40 år, og landet hadde ingen muligheter til å ta unna så store mengder vann. Det førte til oversvømmelser og store jordskred. Nå har vi i Røde Kors fokus på å dele ut medisiner og mat til de rammede, forteller Lysholm. Flommen i Nord-Korea har gått hardt utover ris- og maismarkene i landet, men likevel frykter ikke Lysholm langvarig hungersnød. Vi regner med at det akutte behovet for mat imøtekommes i løpet av kort tid. Sammen med Nord-Korea Røde Kors distribuerer vi familiepakker med mat, kjøkkensett og ulltepper. I andre rekke ser vi nå en utbredelse av sykdom og et økende behov for medisiner. IFRC jobber på spreng med å få medisiner fløyet inn i landet så fort som mulig. Spesielt diaré, men også andre smittbare sykdommer, sprer seg fort etter slike flomkatastrofer, forteller Lysholm hjem er ødelagt av vannmassene og folk flytter ofte inn hos naboer eller slektninger. Det at de bor tett sammen øker faren for smitte dramatisk, forklarer han. Organisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch anklager myndighetene i Nord- Korea for å ha en av de verste menneskerettighetssituasjonene i verden. Hvordan er det å koordinere hjelpearbeid i et slikt land? En naturkatastrofe er en naturkatastrofe nesten uansett hvor den rammer, sier Terje Lysholm. Vi holder god dialog med myndighetene og samarbeider blant annet tett med Nord-Korea Røde Kors. Man må huske på at i Asia er flom noe som skjer hver eneste sommer, år etter år, og dette er med på å utarbeide katastrofeberedskapen i alle ledd. For eksempel regner vi med at mennesker er berørt av flommen, mens bare noen hundre er omkommet, forteller han. God beredskap Flere steder i Asia har Røde Kors, sam- 18 Røde Kors-magasinet

19 KLIMAFORANDRINGER Flom men med lokale myndigheter og lokalbefolkningen utarbeidet omfattende varslingssystemer. Noen steder foregår det teknisk, andre steder som i Nord-Korea, går varselet fra nabo til nabo. Jeg besøkte i går en fjellandsby mot grensen til Sør-Korea, i området der flommen har truffet aller hardest. Demningsvokteren i landsbyen fortalte meg at han midt på natten så at vannet steg unormalt raskt oppover demningsveggen. Øyeblikkelig reagerte han med å vekke alle i landsbyen og i løpet av kort tid flyktet innbyggerne samlet opp i høyden, til tryggere grunn. Minutter senere brast demningen og vannet rev med seg 68 hus, men ikke én person kom til skade, forteller Lysholm. Terje Lysholm Isolert i sine hjem Her i Europa, mens monsunen herjet i øst, har England fått merke hva store mengder regn kan utrette. Flere tusen briter flyktet i juni og juli fra vannmassene, mens de uheldigste ble sperret inne i flere dager uten tilgang på mat og rent vann. Pensjonistene Brian (73), som er i ferd med å miste synet, og Glenda Meadwell (72), som har leddbetennelse i ryggraden, var innestengt i over en uke i sitt hjem i den lille landsbyen Deerhurst. Når frivillige fra Røde Kors ankom så kunne vi bare ikke tro det, sier Brian til Britisk Røde Kors. Paret hadde overlevd flere dager med sult og usikkerhet, og plutselig befant de seg i trygge omgivelser, med tilgang på mat, rent vann og nødvendig helsestell. Det kommer til å ta oss lang tid før det de frivillige har gjort for oss synker inn, sier en takknemmelig Brian. Flommen etterlot mennesker uten tilgang på rent drikkevann og Britisk Røde Kors satte i gang et omfattende arbeid med å dele ut tusenvis av vannflasker. Afrika Store deler av Afrika er også rammet av flom. I Sudan kalles oversvømmelsene de verste på over to tiår. Også i Vest-Afrika er tusenvis blitt hjemløse i sommer. En representant fra IFRC i Sudan, John English, forteller om flommens enorme krefter. Hele samfunn ligger øde; gårder, besetning, veier, broer, latriner, sykehus og skoler har blitt skadet eller er skylt bort, sier han. Røde Halvmåne har sendt mobile helsestasjoner og deler ut vannrensetabletter og myggnett for å få bukt med de smittsomme sykdommene i Sudan. Amerika Både i Nord-, Sør- og Mellom- Amerika har kraftig regn og tropiske stormer skapt store ødeleggelser for befolkningen. I midtvesten i USA har regn, sammen med etterlevninger av den tropiske stormen Erin, skapt vedvarende flom. I delstatene Texas og Oklahoma og flere steder langs Mississippi-elva driver Amerikansk Røde Kors rednings og hjelpearbeid. Blant annet er det blitt delt ut flere tusen måltider med mat, og man har satt opp tilfluktsrom for de flomrammede. Siden orkanen Katrina traff New Orléans i 2005 har det over hele landet vært fokus på katastrofeberedskap. Vi vet at nøkkelen til at vi skal få gjort vår jobb for den amerikanske allmennheten ligger i å være forberedt sier Joe Becker, senior vice president of preparedness and responce for the American Red Cross. Også lenger sør i Amerika, i Mexico og Belize, har de opplevd oversvømmelser. Etter at den tropiske stormen Dean feiet innover den karibiske kysten i slutten av august har vannmengdene skapt vanskeligheter. I tillegg til utdeling av nødhjelpsartikler og medisiner har Røde Kors nå satt i gang dreneringsprosjekter for å få fraktet bort de store vannmengdene. Ødeleggelser i Norge Den våte sommeren hjemme i Norge har ført til store materielle skader. I følge NTB anslås skadene etter storflommen til å beløpe seg til 130 millioner kroner. På grunn av flommen på Østlandet har noen hjelpekorps i de flomrammede områdene vært i høyere beredskap enn vanlig, sier Erling Kvernevik. Vi kan ikke si om flommen kommer som følge av klimaendringer og om de er menneskeskapt. Men de passer godt inn i trendene, og forskerne tror det vil bli mer av dette i årene fremover. Spørsmålet nå er om alt denne nedbøren og flommen skyldes menneskeskapte klimaendringer eller naturlige svingninger. Et spørsmål det er vanskelig å svare på. Klimatrussel? Flommen i Sørøst-Asia kommer som følge av den årlige monsunen. Denne varierer fra år til år. Selv om årets flom er stor så har vi sett like store flommer tidligere sier Pål Presterud, direktør for Cicero senter for klimaforskning. Han bekrefter Kverneviks inntrykk og kommer med dystre spådommer. De våte og fuktige områdene på kloden får nå mer nedbør og flere flommer, og det har vært mye ekstremvær denne sommeren, det er det ingen tvil om. Dette er klare tendenser som er godt dokumentert blant annet av FNs klimapanel, slår han fast. Hva skyldes dette? Vi kan ikke si om flommen kommer som følge av klimaendringer og om de er menneskeskapt. Men de passer godt inn i trendene, og forskerne tror det vil bli mer av dette i årene fremover, konkluderer Presterud. Røde Kors-magasinet 19

20 RØDE KORS UNGDOM Når katastrofen rammer Den væpnede konflikten i Colombia har vart i over 40 år, og mer enn 3 millioner mennesker er drevet på flukt i sitt eget land. Sivilbefolkningen i Colombia lider. Det er vår plikt å hjelpe, sier Ingrid B. Kristiansen i Røde Kors Ungdom. Tekst: Anja Lyngsmark Foto: Olav A. Saltbones Ingrid og Camilo fikk mange til å engasjere seg da Røde Kors Ungdom lanserte Colombia-aksjonen i Horten. Tema: Når katastrofen rammer Aksjon for Colombia Colombia er et land fylt av kontraster. Noen få har mye, svært mange har lite, og de store forskjellene har resultert i en sosial, politisk og væpnet konflikt. Partene i konflikten har mange motiver. Noen vil oppnå politisk makt. Andre vil tjene penger på narkotikahandel eller våpensmugling. Det finnes også de som bare vil overleve og skaffe familien sin en trygg hverdag og retten til å eie en jordflekk de kan dyrke mat på. Overgrep på sivile Det er ingen enkel konflikt å forholde seg til, forteller Ingrid, som har vært Røde Kors Ungdomsdelegat i Colombia. Årsakene er mange og det er vanskelig å finne en løsning. Det hjelper ikke at konflikten blir ignorert i andre deler av verden. I Norge fokuserer mediene mest på narkotikahandel og kriminalitet når det er snakk om Colombia. Vi hører lite om de enorme lidelsene sivilbefolkningen utsettes for. Hver dag skjer det brudd på krigens regler i Colombia. Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) rapporterer at familier blir jaget fra hjemmene sine; at sivile blir drept og torturert; at det blir brukt barnesoldater, og at kvinner blir tvunget ut i prostitusjon. Dette er bare noen få av overgrepene som skjer hver eneste dag. 20 Røde Kors-magasinet