Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Anne Cathrine Svenning / Sosial- og helseavdeling Deres dato Deres ref. Adresseliste Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen referat fra møte Status sentralt Helsedepartementet; o Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å få en søkbar database med gode eksempler på ting som skjer knyttet til samhandlingsreformen. Helsedirektoratet følger opp i dialog med Nasjonalt nettverk. o Kommunal medfinansiering rus/ psyk; i og med at dette ikke var omtalt i Kommuneøkonomiproposisjonen nå blir det ikke innfasingen i Men det tas sikte på innføring på sikt. I mellomtiden må det utvikles lavterskeltilbud i kommunene for oppfølging av disse pasientgruppene for eksempel frisklivssentraler. o Det er en utberedt oppfatning at kommunene fikk ett større ansvar for pasienter fra Det riktige er at kommunene fikk et nytt definert ansvar for kommunal medfinansiering og finansieringsansvar for utskrivingsklare pasienter fra dag 1. Det har ikke skjedd noen ny grenseoppgang mht faglig ansvar ennå selv om det er et langsiktig mål i reformen at kommunene skal kunne ta ansvar for en større del av de samlede helsetjenestene. o Helse- og omsorgsdepartementet presenterte veileder/ rundskriv for spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunene. Denne ble diskutert, se vedlagt notat fra møtet. o Departementet tar sikte på å presentere arbeidet som Helsedirektoratet har satt i gang med å evaluere modellen for kommunal medfinasiering for Koordineringsgruppa i møte Helsedirektoratet; o Status for etablering av ø-hjelp; utdelt relevant informasjon og oversikt over de kommunene som søkte i 2012 og fikk tilskudd i 2012/ de som søkte i 2012 og først fikk tilskudd i 2013/ de som søkte 2013 og fikk i 2013/ de som ikke fikk tilskudd o 203 kommuner har søkt og fått tilskudd. Erfaringsoppsummering fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet ble delt ut i møte. o Tviseløsningsnemda; 7 saker innmeldt. Mekling i 2 saker hvor partene har tatt tilbake saken for å prøve å finne lokal løsning. Konkrete pasientsaker. Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 KS; o o o o o o o o o o o o o Kommunene har kontinuerlig fokus på utvikling av egen rolle for å utvikle tjenester i trå med reformen og evt organisering. Dette er ett arbeid som det holdes trykk på framover. KS har etablert faste stedfortredere for sine faste representanter i nettverket. Erfaringer med utskrivingsklare pasienter i Sørlandet sykehus HF: Omtrent ikke fakturering for utskrivingsklare pasienter Utfordring knyttet til revisjon av delavtale 5 ift varslingstidspunkt for utskriving og mangelfull informasjon/ dokumentasjon ved utskriving. Hovedregel for varsling: Unntaksvis andre tidspunkt, men viss det blir mange unntak blir dette varslet fra kommunene. Den reviderte avtalen er også tydeligjort ift prosedyre for utskriving med sjekkliste for SSHF med krav til utskriving til kommunehelsetjenesten. Det utarbeides felles avviksskjema for kommunene og sykehuset for å sikre samkjørt registrering og oppfølging av avvik. Samtidig innfases PLO-meldinger i hele foretaket og alle 30 kommuner i Agder. KS opplever at kommunene har tatt fatt i reformen og i dette arbeidet står særlig rådmennene sentralt. Terskelen for utskriving av pasienter skal ikke være endret, men det er faktisk ett større volum pasienter som blir skrevet ut og da kan en mistenke at pasienter er blitt «sykere» uten at dette var tilsiktet effekt av tiltakene i reformen. Kommunal medfinansiering generelt; KS sin bestilte undersøkelse fra Sintefs blir presentert fredag slik at nødvendige endringer kan gjøres. Folkehelsemeldingen; 6 mill over flere år. Etablering av læringsnettverk. Fastlegeforskriften og fritak fra vakt for leger over 55 år; flere kommuner mister de mest kompetente legene fra vaktordningen. Investeringstilskudd i Husbanken; ikke dekkende for kommunenes ønsker og behov. KS har forfattet brev i sakens anledning. 2. Status regionalt Region Sør-Øst: Rundspørring om utskrivningsklare; kurven har flatet ut etter en økning tidligere i år. Likeverdighet mellom RHF og små kommuner i området er utfordrende. Rus-psyk, reinnleggelser generelt, rehabilitering; felles bekymring. Ny anskaffelse av rehabiliteringsplasser. Stort press på hjemmetjenesten i kommunene. Ønsker jo ikke å ha mange utskrivningsklare pasienter grunnet økonomi. Terskel for utskriving av pasienter fra spesialisthelsetjenesten; terskelen er kanskje den samme, men endringen fra at kommunen tidligere hadde 7 10 dager på å ta tilbake pasienten medførte selvsagt en endring av pasientens tilstand/ funksjonsnivå når de kommer ut.

3 3 Mer fokus på friskliv og folkehelse; aktiviteten økes. Temaet får mer plass også i de politiske prosessene. Lærings- og mestringssentraaktivet; hva kan kommunene gjøre på dette? Ø-hjelp døgnplasser har også mye fokus med tillit i befolkningen. Viktig å jobbe med likeverdighet mellom partene og god dialog. Styringsdata er en utfordring som er en premiss for å lykkes. Hvordan skal NAV inngå i dette? Retningsreform; kapasitet og kompetanseutfordringer i kommunehelsetjenesten som må ha fokus. Mange kommuner er bekymret for nedbygging av tjenestetilbudet ift pasienter innen rus/ psykiatri. Østfold; alle kommuner har etablert tilbud om ø-hjelp døgntilbud i kommunene og pasientene er fornøyd. Akershus; kun en kommune igjen som ikke har fått tilskudd til ø-hjelp døgntilbud. Rask psykisk helsehjelp; godt tiltak. Utskrivningsklare pasienter i Østfold: det er gjort avtale om betaling først dagen etter dersom meldingen er gitt etter kl 12. Region Nord: Diskusjon rundt sykestuene i Nord-Troms og mangelfull finansiering. Ønsker samme avtale som Finnmark. Nettverket har mottatt notat fra Helse Nord RHF om kommuner som de ikke har avtale med, men som mottar tjenester fra RHF/HF og hvordan RHF skal forholde seg til disse. Det ble ikke anledning til å ta opp saken i møtet og nettverket må finne andre løsninger for å få drøftet saken. Region Midt: Høyt trykk på hjemmetjenestene som en opplevd følge av SHR og det kompetansebehovet denne utløser. Godt mottatt at det ikke ble medfinansiering for pasientgruppene rus/ psyk før piloter er kjørt. Kunnskapen øker om avtalene og disse fører til stadig bedre samhandling. Helse Midt- Norge RHF; ny adm. direktør tilsatt. I Trøndelag har kommunene etablert kommunegrupper for å samarbeide om gjennomføringen av reformen. NIVI har gjennomført analyse på samarbeidstiltak generelt og har kritisert jungelen av samarbeid mellom kommunene. Men innen barnevern og SHR ser det ut til å fungere svært godt. Det planlegges en studietur til Finland, for representanter fra Midt- Norge, for å se på Finnlands modell for samhandling, legevaktordninger, DMS m.m. Region Vest: Referatet fra siste møte: det presiseres at det bare var ett HF som hadde økning i antall utskrivningsklare pasienter. De andre HFene har ikke dette problemet.

4 4 En god konferanse om samhandling i samarbeid mellom partene i Sogn og Fjordane. Helse Stavanger HF; questbackundersøkelse: funnene tatt inn i samarbeidsarena for videre arbeid. Ryfylke; jordmortjeneste og følgetjenestene venter på avgjørelse i fra nord i tvistenemda. Folkehelse; mer og mer aktuelt og det jobbes blant annet med kartlegging som gjennomføres av et innleid firma. Turnuslegeordningen; utlysning av stillingene. Kommunene prøver å få bedret kontakt med HF om disse. Kommuner som planlegger ø-hjelpssenger; diskusjon mellom kommunene og HF ift økonomi. Konferanse; etter helsetorgmetoden, forskning i kommunene med spredning av kunnskap. Vestlandsløftet; IKTløft i godt driv. Halvparten av kommunikasjon skjer nå elektronisk mellom fastleger og HF. 3. Forslag til opplegg for innhenting og publisering av styringsdata om kommunale ø-hjelpsdøgnplasser i 2013 v/ Thorstein Ouren, Helsedirektoratet Se utsendte notat. Det er tre elementer som må vurderes: KOSTRA indikator Særrapportering på ressursbruk og andre forhold; lage rapporteringsopplegg som spesifiseres, jfr IS 24 (kommunenes rapportering ift psykisk helse) eller en kvalitativ undersøkelse, men da får vi ikke oversikt alle kommunene. + Personell og kompetanse. Aktivitetsrapportering; se vedlagte skjema summarisk skjema i Excel. Det er en svakhet i manuell rapporting og en generell skepsis til dette. De som har etablert tilbud har allerede laget seg rapporteringssystem. Vi minner om innspill fra Hallingdal og Fosen i tidligere møte. Det bes om at de av nettverket som har rapporteringsskjema som brukes i dag sender disse til Ouren i Helsedirektoratet på e-post. Det er ønskelig at rapportene skrelles ned til beinet og ikke har unødvendige info. Men vi må sikre vi måler måloppnåelse. Det ble gitt innspill til aktuelle endringspunkt i skjema for aktivitetsrapport. 4. IKT; Hvordan utfordrer nye løsninger i kommunene - helseforetakene og statlige myndigheter v/ Trude Andersen, KS Se vedlagte presentasjon. Noen momenter fra innlegget og etterfølgende diskusjon: Vi lykkes ikke med reformen hvis vi ikke lykkes med elektronisk samhandling. Hvordan kan kommuner sikres at ikke kortsiktige valg blir feil i ett lengre perspektiv?

5 5 KommIT etablerer ikke felles innkjøpsordninger. KS har kanskje ikke så langt vært tydelige nok på hvilke standarder som kommunene bør velge. Slike råd må kommuniseres tydelig ut. KS kommer også til å ha løpende kontakt med leverandører og presenterer også standardene på vegne av kommunene. Kanskje ett veikart for ehelse er en god ide for hvordan ser egentlige disse egentlig ut? Fagsystemer er på «radaren» i KS det er lav turnover på innkjøp av fagsystem og flere av de eksisterende systemene som er ikke gode nok sett fra ett tilsynssperpektiv. KommIT samarbeider med HFenes tilsvarende utvikling. Regional samordning av satsning; det er ett mål å få til nasjonale løsninger så en må være litt oppmerksom på at ikke regionale løsninger låser utviklingen. Det er ikke alle kommuner som er klare og det er ikke alle HF som er klare heller. Bildet er svært forskjellig. Helsenett bygger på erfaringsutveksling fra beste praksis og dette vil også KommIT bygge på. Hva med fastlegene og dialog mellom kommunene og fastlegene? Dette har ikke KommIT jobbet nok med enda. Her er status svært forskjellig. Dette er et svært viktig satsningspunkt. 5. IKT; E-meldinger og bruk av kjernejounal som samhandlingsverktøy» Anders Grimsmo, Norsk helsenett Se vedlagte presentasjon. Noen momenter fra innlegget og etterfølgende diskusjon: Spissformulert kan vi si at det fortsatt er slik at IKT og samhandling sees som to separate sektorer. IKT blir dermed ikke ett samhandlingsverktøy. Kompleksitet med potensielt aktører. «En innbygger en journal» avløser ikke behovet for meldingsutveksling. Det er ikke slik at når opplysninger er skrevet inn i journal så er det kommunisert til den som bør følge opp dette. Dette må aktivt kommuniseres til rette vedkommende. Tidsrammene i nytt klaververk; melding til kommune om innlagt pasient innen 24 timer og krav til melding om utskrivningsklar pasient harmoniserer ikke med helsepersonells behov for informasjon for å planlegge helsetjenester. 6. Tema som ønskes tatt opp fra nettverket i den Nasjonale Koordineringsgruppa Utsatt til møte juni 2013 da møte i koordineringsgruppa er utsatt til Evaluering av møtet Godt møte.

6 6 Tema videre: Sogn og Fjordane; samhandlingsbarometer med data som gjøres tilgjengelig. Går over fra prosjekt til fast drift. Kostnadsdeling mellom partene. Styringsdata: o Bedre indikatorer Folkehelse hva skal til for at vi skal få det til. Foretakenes rolle i dette. Beredskap er en del av folkehelse. Brukermedvirkning; inkl behov for økt kunnskap om reformen blant medlemmene i brukerorganisasjonene Rus/ psykisk helse generelt. o Innfasing av økonomiske virkemidler innen rus/ psykisk helse inkl medfinansiering o Hva er gode kommunale tjenester og tilbud? Følgeforskning reinnleggelser og dokumentasjon på at pasienter er blitt dårligere. Kompetanse: Velferdsutdanningene rekruttering av helsekompetanse. Trenger vi ny kompetanse eller mer av det vi har? Læringsnettverk knyttet til pasientforløpstenkningen Rehabilitering - sett i perspektiv av arbeid med forskrift, veileder, begrepet i seg selv (å gjenvinne funksjon) sett i lys av helhetlig pasientforløp. Arbeidsdeling mellom kommune og HF. Dokumentasjon på organisering av tilbudet. Grenser også opp mot lærings- og mestringsaktivitet. Kunnskapsbasert hva som er godt fag sett i lys av overføring av ansvar til kommunene. Foreslåtte innledere: o Anders Grimsmo er foreslått som innleder om pasientforløp. Han samarbeider med en omsorgssjef på Nordmøre som også kan være aktuell som innleder. o Helse Nord og kommuner; Gro Berntsen (senter for telemedisin) om helhetlig forløp og hva betyr dette for samhandling mellom aktørene, ledelse, m.m. o Helse sør/øst; Frisk bris: rehabilitering, folkehelse, og læring/ mestring. Samarbeid mellom kommuner, NAV, og foretak. Organisert under kultur. Fastlegene forankring av reformen og kontaktflaten ved henvisninger, epikriser m.m. Innovasjon i omsorg stortingsmelding m.m. koblet opp mot stortingsmelding om velferdsutdanningene Alternativ til innleggelser: o Betydning av innovative måter å jobbe på o Utvikling av ø-hjelp døgntilbud i kommunene likeverdige tilbud?

7 7 Pasientforløp inn og ut; kjennetegn på gode veier inn og ut inkl rehabilitering o Helhetlige gjennomgående pasientforløp Anders Grimsmo Ledelsesfokus Barnevern - veileder Møteplan våren 2013: kl til kl 15 i Tromsø Tor Åm Prosjektdirektør Helse- og Omsorgsdepartementet Anne Cathrine Svenning Seniorrådgiver Nasjonalt nettverk Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 3 vedlegg: Samhandlingsverktøy Anders Grimsmo KommIT Trude Andersen Notat: spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunene Til stede: Ingrid Risland Helse Sør-Øst RHF Hans Stenby Helse Vest RHF Tone Løken Fylkesmannen i Oslo/Akershus Jon Hilmar Iversen Helsedirektoratet Monica Skjøld Johansen Helse- og omsorgsdepartementet Christer B. Frantzen Fylkesmannen i Hordaland Fredrik Dalen Tennøe Kunnskapsdepartementet Arne Sverre Dahl Molde kommune Knut- Ivar Berglund Fylkesmann i Troms Signe Pape for Jan Inge Tungesvik KS Agder Helene Arholm KS Vest Knut Even Lindsjørn Helse Sør-Øst RHF Sigrid Askum KS Helse Rune Hallingstad KS Leena Stenkløv Fylkesmann i Sør-Trøndelag Kari Skive Stuvøy Hurum kommune Ingrid Fjeld Helsedirektoratet Tor Åm Helse- og Omsorgsdepartementet

8 8 Ikke til stede: Trond Brattland Oddvar Larsen Svanhild Jensen Gunnar Bendixen Odd Sigurd Vegsund Magne Nicolaisen Petter Øgar Evy- Anni Evensen Thorgeir Hernes Tromsø kommune Helse Nord RHF Helse Midt RHF KS Midt Kommunal- og Regionaldepartementet KS Nord Helse- og Omsorgsdepartementet Telemark fylkeskommune Arbeids- og Velferdsdirektoratet Referent: Anne Cathrine Svenning Kopi: Bjørn Inge Larsen Ellen Margrethe Carlsen Ragnar Hermstad Jan Vaage Helga Arianson Petter Schou Svein Steinert Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannen i Oslo/ Akershus Fylkesmannen i Troms

9 Hvordan utfordrer nye løsninger i kommunene helseforetak og statlige myndigheter Nasjonalt nettverk for samhandlingsreformen 22.mai 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering

10 Flokene vi ikke klarer å løse opp i

11 Floker som bare kan løses ved innovasjon Kommunene møter i økende grad komplekse problemer som ikke hører hjemme bare ett sted i organisasjonen, og som ikke kan løses ved standardløsninger og flere ressurser. Vi kaller disse komplekse problemene for floker. Eksempler på floker: Et ønske om at folk skal kunne bo hjemme lengst mulig Mangel på arbeidskraft i pleie og omsorgssektoren For lite aktivitet for eldre på institusjon Frafall i skolen Høye forventninger til kommunale tjenester og anstrengt økonomi Mange interne og eksterne datasystem som skal spille sammen Innovasjon må omfavnes på tvers av sektorer, profesjoner og fag

12 KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor

13 Eldre og unge (WIKIBORN) innbygger er klar for å bli digitale

14 En brennende plattform «Krise er det ultimate utgangspunktet for å starte med innovasjon. Hvis dere ikke har en krise så skaff dere en», Harald Danielsen, rådmann i Arendal «Den økonomiske krisen har vært av enormt stor betydning for farten på nyskaping og innovasjon i danske kommuner», professor Eva Sørensen, Universitetet i Roskilde «Norsk offentlig sektor kjør på førsta klass», Gøran Persson

15 Våren 2012

16 Regjeringens digitaliseringsmelding Digital agenda for Norge Meld. St. 23 ( ) Statsråd Rigmor Aasrud presenterte stortingsmeldingen "Digital agenda for Norge: IKT for vekst og verdiskaping" 22. mars Meldingen understreker og gjentar innholdet i programmet fra 2012.

17 DE SISTE TO ÅRENE - PROSESSEN Mars 2010 Første møte med KRD, FAD, KS og Difi Våren 2011 FAD-rapport om IKT-samordning av kommunesektoren Mai 2011 Hovedstyre bestemte kommunesektoren skal samordne seg, bestilte utredning som kom høsten 2011 Vinter Høstkonferanser, strategikonferanser, ekommunekonferansen og andre arenaer Mai og juni 2012 KS vedtak om KommIT (mai), vedtok programstyre (juni) August 2012 Desember 2012 E-post til alle rådmenn om å sette av 1 krone pr. innbygger til KommIT Hovedstyre vedtok av strategidokument Programleder Kirsti Kierulf blir ansatt

18 Overordnet bestiller KS hovedstyre Operativ bestiller KommIT programstyre Brukerforum K10 (Store) ehelse Bygg og Plan Forumstyrer eid IKT- Samar beide Utfører edialog Arbeidsgrupper strategi Fylkeskom muner KommIT Arkitektur Osv.. Kompetans e Andre Sikkerhet

19 Hva skal KommIT levere? Arkitektur og standarder Det er et stort antall IKT-systemer i hver kommune For å levere gode tjenester til innbyggerne må informasjon og dokumentasjon kunne brukes på tvers For at IKT-systemer skal kunne «snakke sammen» trengs standardisering og noen byggeklosser som kalles arkitektur KommIT skal utvikle arkitektur og standarder som alle kommuner og fylkeskommuner kan ta i bruk

20 Hva skal KommIT levere? Kompetanse Videreutvikle KS arbeid: Lederkompetanse Bestillerkompetanse Digitalkompetanse Verktøy Nettverk Online (kurs og Lyn) Konferanser og seminar

21 Hva skal KommIT levere? Ha en tydelig stemme inn mot sentrale myndigheters satsninger, prosesser og prosjekter sammen med KS ehelse NAV Skatteetaten Altinn ByggNett eid +++

22 Leveranser fra KommIT 1.halvår 2013 Samarbeid med kommuner og fylkeskommuner Løsninger: SvarUT Sikker Digital Post Sikkerhet Kompetanse Tilgang nasjonale løsninger Altinn Arkitektur Samarbeid statlige program Informasjon og kommunikasjon, og Digital Agenda Sekretariat

23 Hva er SvarUt En løsning for å kunne sende utgående post fra kommunen i et elektronisk format og som sentralisert løsning for utsending av vanlig brevpost SvarUt loggfører, overvåker og kontrollerer

24 Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner

25 Sektorielle satsingsområder i digitaliseringsstrategien Oppvekst og utdanning

26 Helse I Kommuner og fylkeskommuner har tatt i bruk Helsenettet for elektronisk samhandling Kommuner og fylkeskommuner har lagt til rette for deling av helseinformasjon mellom samhandlende aktører på helse- og omsorgsområdet, og sørget for at planleggingen og innføringen er koordinert med alle aktørene Kommuner og fylkeskommuner har løsninger som sikrer rask tilgang til og sikker lagring av dokumentasjon i pasientadministrative prosesser og styringssystemer

27 Helse II Kommuner og fylkeskommuner har tatt i bruk hensiktsmessig verktøy slik at helsepersonell kan registrere og få tilgang til helseopplysninger når de er hos pasienten Kommuner og fylkeskommuner har lagt Norm for informasjonssikkerhet til grunn for alt arbeid med personvern og sikker informasjonsbehandling. Kommuner og fylkeskommuner har tatt i bruk nasjonal kjernejournal i den akuttmedisinske kjeden når løsningen er på plass. Kommuner og fylkeskommuner har valgt løsninger for velferdsteknologi som baseres på standarder og som understøtter de gjeldende IKTarkitekturprinsippene.

28 Straks i mål 412 av 428 kommuner er på Norsk Helsenett I tillegg er 4 i bestilling Reelt bare 12 kommuner som ikke er på helsenettet I forhold til befolkningen 99,5% dekning

29 Bekymring om meldingsutveksling For få kommuner har elektronisk meldingsutveksling med helseforetakene, men mange flere er i gang og mange har planer om ytterligere utvidelser Tiltak: ytterligere finansiering av prosjekter for meldingsutbredelse Tiltak: arbeide videre med standardisering av meldinger Tiltak: sørge for at alle parter prioriterer meldingsutvekslingen like høyt

30 En innbygger en journal KS er positiv til at det iverksettes utredning om en felles nasjonal løsning som inkluderer hele helse- og omsorgssektoren KS mener det må pågå flere parallelle løp fordi vi ikke har kommet langt nok i pågående satsninger Implementeringen i den enkelte virksomhet (herunder kommunene) kan ikke skje for egen regning. Disse kostnadene må inngå som en del av finansieringen av fellesløsningene/prosjektene for å sikre raskere implementering.

31 Tverrgående satsingsområder i digitaliseringsstrategien edialog Effektivisering Strategisk IKT-ledelse Kompetanse Dokumenthåndtering Personvern og informasjonssikkerhet Arkitektur og standardisering

32 Digitalisering hva mener KS? KS digitaliseringsstrategi for kommunesektoren vedtas Program for IKT-samordning i kommunesektoren KommIT KS etterlyser mer nasjonal samordning av IKT-utviklingen i offentlig sektor KS ønsker andre finansieringsmodeller for nasjonale IKT-satsninger KS mener at standardisering, felleskomponenter og arkitekturutvikling er nødvendig KS ser et stort behov for utviklings- og forskningsprosjekter på digitaliseringsområdet

33 Opptatt av nasjonal samordning og finansiering av IKT Vedtak i KS hovedstyre : KS mener at IKT-utvikling er å regne som utbygging av nasjonal infrastruktur. Dette bør finansieres av staten som store satsninger, der hele offentlig sektor er inkludert. KS mener at framdrift og gevinst i digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor forutsetter at etablerte modeller utfordres. KS aksepterer et prinsipp om sterkere nasjonal samordning av IKT-området under forutsetning av at kommunesektoren har reell innflytelse i disse samordningsprosessene. KS forutsetter også at nasjonale digitaliseringssatsinger finansieres over statsbudsjettet også for kommuner og fylkeskommuner. KS mener at store IKT-løft i offentlig sektor bør flyttes fra sektoransvar til program. Det må utarbeides en slags NTP for IKT-området: En nasjonal digital prioriteringsplan (NDPP) som ivaretar implementering og sikrer gevinst. Det er behov for et omfattende prosjekt på økonomiske konsekvenser av digitalisering i kommunal sektor. KS mener at regjeringen bør gjennomføre en offentlig utredning om dette.

34 Finn nye løsninger i partnerskap med omgivelsene KS mener at åpen innovasjon er nødvendig når vanskelige samfunnsproblemer skal løses. Innbyggere, brukere, frivillig sektor, forskning og næringsliv er naturlige samarbeidspartnere for kommunene når kommunene skal innovere. Anskaffelser bør brukes som et strategisk virkemiddel for å oppnå økt innovasjon i offentlig sektor. Dette kan skje gjennom tidlig dialog mellom anskaffer og leverandørmarkedet.

35 Innovasjon i offentlig sektor har blitt nasjonal politikk NFR: Policy for innovasjon i offentlig sektor. Høst NHD: Strategi om økt innovasjonseffekt av offentlig anskaffelser. Februar 2013 KRD: Strategi for innovasjon i kommunesektoren. April HOD: Stortingsmelding Morgendagens omsorg. April 2013

36 Viktigst - oppsummert: IKT-utviklingen må samordnes og det må satses på ehelse KS mener IKT-utvikling i offentlig sektor må samordnes, og nye modeller for finansiering og organisering må utvikles. IKT er nasjonal infrastruktur, vi trenger en NTP for IKT. KS mener regjeringen må øke bevilgningen til å fullføre pågående arbeid med meldingsutbredelse i helsesektoren for å effektivisere og kvalitetssikre samhandling i helse- og omsorgssektoren KS mener det er viktig å satse på velferdsteknologi i kommunene, men er bekymret for at det nå bygges opp statlige strukturer som ikke vil få praktisk effekt i kommunene. KS lanserer «Veikart for velferdsteknologi» 27. mai som er et konkret verktøy for bruk i kommunene. KS er glad for videre støtte til arbeid med KommIT-programmet, men forventer at også sektordepartementene bidrar til dette arbeidet.

37 Samhandlingsverktøy Anders Grimsmo Medisinsk faglig rådgiver, Norsk helsenett Professor, Institutt for Samfunnsmedisin, NTNU

38 Hva er helsenettet? Helsenettet er summen av alle tilknyttede aktører, samt de løsningene og kommunikasjonstjenestene som de benytter. Helsenettet er en kommunikasjonsarena eller et "lukket nettsamfunn" Alle aktører har de samme muligheter, rettigheter og plikter All aktivitet skjer innenfor rammen av "Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren" og øvrige krav fra offentlig myndighet. Det er dette som muliggjør sikker utveksling av pasientinformasjon/ personopplysninger mellom aktørene i helsenettet." Gode og effektive pasientforløp basert på elektronisk samhandling

39 Helsenettet i dag (mars 2013) brukere i sektoren alle enheter i spesialisthelsetjenesten > 98% av allmennpraktiserende leger 407 kommuner; >97% av befolkningen 500 tannklinikker alle apotek Mer enn elektroniske meldinger per døgn Drift av EDI-tjenesten, helsenorge.no, kjernejournal, felles registerplattform mm. Døgnkontinuerlig monitorering av sikkerhet og tjenestekvalitet, samt nasjonal brukerstøtte - HelseCSIRT Videokonferansenettverk med 900 studio, møter i 2012 > 100 ulike kommersielle tjenestetilbydere Gode og effektive pasientforløp basert på elektronisk samhandling

40 Viktige oppgaver i 2013 Bidra til utbredelse av elektroniske meldinger i sektoren, spesielt innen kommunesektoren (Kom-UT) Drifte en koordinert 24/7-brukerstøtte Etablere et testsenter for sektoren Drifte helseportalen Helsenorge.no Drifte Nasjonal kjernejournal Prosjektet Neste generasjon kjernenett Videreutvikle HelseCSIRT til et ledende fagmiljø innen sikkerhet Bidra i arbeidet med å utvikle en Nasjonal Sikkerhetsinfrastruktur (NSI) Gode og effektive pasientforløp basert på elektronisk samhandling

41 Samhandling i helsetjenesten er informasjonsdrevet Fastlegebesøk Sykehus Sykehjem/rehab Hjemmetjenester Helhetlig pasientforløp Når pasienten presenterer et helseproblem starter et forløp. Hver aktør involvert, tjeneste eller personell, er ansvarlig for å fullføre bestemte oppgaver, hvoretter ansvaret overføres til neste aktør i samhandlingskjeden. Informasjon går alltid foran. Dersom ikke neste aktør varsles eller får melding stopper prosessene.

42 Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Sykehjem Sykehus Ambulanse syketransport AMK Samhandlingsaktører i helseog omsorgssektoren Fastleger Legevakt Laboratorier Private spesialisthelsetjenester Hjemmetjenester Rehabilitering Rehabiliteringsinstitusjoner Andre kommunale tjenester Apotek Stønad, hjelpemidler Andre viktige tjenester

43 Oversikt IKT aktører/leverandører Helsedirektoratet Andre aktører Helseregistre, andre registre KoKom NAV EPJ-leverandører apotek Apotek PLO, helsestasjon mm EPJ-leverandører PLO NAF-Data Acos Tieto (Gerica) EPJ-leverandører, Infodoc Plenario CGM Winmed Vision Hove M. System-x Legekontor, legevakt Norsk helsenett Kjernejournal/eResept fm. Visma (Profil) Helseforetak EPJ-leverandører HF Siemens Doculive DIPS Andre EPJ-leverandører pasientkommunikasjon Pasient Private laboratorier Visma Uniue DIPS arena Private helsetjenester Privatpraktiserende spesialister Private røntgeninstitutt

44 Helse og IKT henger det sammen? Helsetjenester IKT Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten KITH Andre aktører Helseregistre, andre registre Sykehjem Sykehus KoKom NAV Hjemmetjenester Rehabili -tering Aktører i helsetjenesten Ambulanse syketransport AMK EPJ-leverandører apotek NAF-Data Apotek PLO, helsestasjon mm EPJ-leverandører PLO Acos Tieto (Gerica) Visma (Profil) EPJ-leverandører, Legekontor, legevakt Norsk helsenett Helseforetak EPJ-leverandører HF Fastleger Legevakt Laboratorier Rehabiliteringsinstitusjoner Infodoc Plenario CGM Winmed Vision Hove M. System-x Kjernejournal/eResept fm. Siemens Doculive DIPS Andre Andre kommunale tjenester Private spesialisthelsetjenester EPJ-leverandører pasientkommunikasjon Pasient Private helsetjenester Private laboratorier Apotek Stønad, hjelpemidler Visma Uniue DIPS arena Privatpraktiserende spesialister Private røntgeninstitutt Andre viktige tjenester 8

45 Kompleksiteten i alle til alle kommunikasjon Vi har satset på informasjonsutveksling basert på meldinger Ligner på manuell postgang Passer godt med regelverket Alle til alle kommunikasjon Antall kombinasjoner: (n-1) = n(n-1)/2

46 Samhandlingsprosjekt i Midt-Norge Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) (2007) St. Olavs hospital (inkl. Orkdal sykehus) og Molde sykehus Trondheim, Orkdal, Hitra, Surnadal, Sunndal og Fræna Rosstad T et al. Development of a patient-centred care pathway across healthcare providers. BMC Health Serv Res 2013;13:121. Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (2009) Agdenes Frøya Halsa Hemne Hitra Meldal Oppdal Orkdal Rennebu Rindal Skaun Snillfjord Surnadal

47 Kulturforskjeller Planlegging Helseproblemer Behandling Pasient helsepersonell forhold Beslutninger Samarbeid med andre Kommunehelsetjenesten Langsiktig mot resten av livet Lite/langsom endring og langsom planlegging Gjerne flere parallelt,hele spektret diagnoser/problemer ADL-orientert tilrettelegging, og pasienten deltar mye selv. Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende. Sterk pasientrolle Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende Spesialisthelsetjenesten Kortsiktig tom. utskriving. Ofte med store endringer på kort tid. Høyt tempo. Ett problem, evt. fokus på ett om gangen. Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Sjelden og i korte perioder. Mange involverte samtidig. Svak pasientrolle Tas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer I hovedsak med kommunehelsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende