Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtested: K-sal, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 15:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann/sektorsjef. Det blir lagt frem en sak på møtet: Transport av mat til hjemmeboende. Sign. Støren, den

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 20/10 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 28/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov 2010/2959 RS 29/10 Høring - forslag til ny folkehelselov 2010/2961 RS 30/10 Invitasjon til nettbasert høring om innspill på utvalgte temaer til Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) 2010/2962 PS 21/10 Revidert pleie- og omsorgsplan 2010/1489 PS 22/10 Handlingsprogram med økonomiplan årsbudsjett /2023

4 PS 20/10 Referatsaker

5 Page 1 of 1 Invitasjon til høring om forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov. Høringsbrev og høringsnotat finner du på under Dokumenter - Høringer. Høringsfrist 18. januar 2011 Denne meldingen er sendt til: - Se egen liste Adressatene bes videresende til underliggende etater, avdelinger el underforeninger iflg. liste over høringsinstanser. Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no For generelle henvendelser til Helse- og omsorgsdepartementet: vennligst bruk adressen postmottak@hod.dep.no file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2010\10\19\68334.html 10/19/2010

6 Page 1 of 1 Invitasjon til høring om forslag til ny folkehelselov. Høringsbrev og høringsnotat finner du på under Dokumenter - Høringer. Høringsfrist 18. januar 2011 Adressatene bes videresende til underliggende etater, avdelinger el underforeninger iflg. liste over høringsinstanser. Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no For generelle henvendelser til Helse- og omsorgsdepartementet: vennligst bruk adressen postmottak@hod.dep.no file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2010\10\19\68354.html 10/19/2010

7 Page 1 of 1 Invitasjon til nettbasert høring om innspill på utvalgte temaer til Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Alle høringsdokumentene og mer informasjon finnes på: Adressatene bes videresende til underliggende etater, avdelinger el underforeninger. Høringsfrist 18. januar Vi ber om at høringssvar sendes elektronisk via nettstedet: Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no For generelle henvendelser til Helse- og omsorgsdepartementet: vennligst bruk adressen postmottak@hod.dep.no file://\\sr-fil01\ephortedok$\prod\2010\10\19\68356.html 10/19/2010

8 Saksframlegg Arkivnr. 146 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldres råd Arbeidsmiljøutvalget Utvalg for helse og omsorg 21/ Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Revidert pleie- og omsorgsplan Dokumenter i saken: 1 S Revidering av pleie- og omsorgsplan 2 X Pleie- og omsorgsplan - Trygghet og livskvalitet 3 I Forslag til vedtak - Frp Fremskrittspartiet 4 S Videre arbeid med revidering av Pleie- og omsorgsplan Trygghet og livskvalitet Styringsgruppe mandat 5 U Referat fra møte med arbeidstakerorganisasjonene Knut Dukane m.fl. 6 U Styringsgruppe prosjekt pleie- og omsorgsplan HO-utvalget oppnevning av medlem fra eldres råd 7 I Styrevedtak - representant for frivilligheten i revidering av Midtre Gauldal frivilligsentral pleie- og omsorgsplan 8 S Revidert pleie- og omsorgsplan Saksopplysninger Rådmannen legger med dette frem ny revidert plan for pleie- og omsorgstjenesten Planen er utarbeidet av styringsgruppa. Planen ble lagt frem til politisk behandling for kommunestyret , men ble vedtatt utsatt. Det ble bedt om at følgende tillegg tas inn i planen: Vurdering av hjemmetjenestens drift med vekt på soneinndeling/ base tilknyttet tjenestesentrene, herunder vurdere muligheter/begrensninger som ligger i heldøgns bemanning, samt matombringing. Sørge for at utfordringer knyttet til demensomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en demensplan Sørge for at utfordringer knyttet til kreftomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en kreftplan. Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen blir

9 tilstrekkelig utredet. Det er nedsatt en politisk gruppe som jobber med fremtidig strategi for interkommunalt samarbeid. Ut fra dette må aktuelle faglige samarbeidsløsninger med andre kommuner vurderes. Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Strategi 2020 for Helse- Midt- Norge blir godt nok belyst og tatt hensyn til i kommunal planlegging. Mandat til å opprette prosjektgruppe og foreta avklaringer ift. mandat mht prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper som opprettes. 2. Styringsgruppa avgir en konklusjon/ innstilling til Rådmannen som grunnlag for videre politisk behandling. Rådmannen forbereder sak til politiske utvalg og kommunestyret på vanlig måte. I dette ligger at HO utvalget også vil få saken til behandling som HO utvalg. Planen er utarbeidet gjennom en prosess med styringsgruppe nedsatt av kommunestyret og prosjektgruppe nedsatt av Rådmannen. Utvalget for helse- og omsorg utvidet med representanter fra Eldres råd, Rådet for funksjonshemmede og Frivilligsentralen har vært styringsgruppe for prosjektet. Enhetslederne i pleie- og omsorg og arbeidstakerorganisasjonene har vært representert i prosjektgruppa. Rådmannen ved helsefaglig rådgiver har vært prosjektleder. Planforslagets hovedbudskap Innholdet i planen bygger på vurdering av analyser, oppdaterte befolkningsprognoser, statlige føringer, samt innspill fra prosjektgruppa, ledere og ansatte. Vurderingene er også gjort i forhold til begrepet Beste effektive omsorgsnivå BEONprinsippet og Omsorgstrappa som beskriver de ulike omsorgsnivå, og som drøftes i planen. Vurdering Kjernepunktene i kommunestyrets vedtak den var at en skulle ha fokus på fremtidig behov for sykehjemsplasser og boenheter i åpen omsorg. Samtidig lå det føring til Rådmannen om at vedtaket av hensyntas. Det bør legges til rette for at eldre skal få bo i egen bolig med hjelp, så lenge som mulig for å gi en best mulig livskvalitet og samtidig trygghet for at man får hjelp når man trenger det. I tilknytning til planen er det utarbeidet demensplan og kreftplan som følger som vedlegg og må sees i sammenheng med planen. Med dette som utgangspunkt, og mandat gitt av Kommunestyret , er det utarbeidet en revidert pleie- og omsorgsplan som inneholder en langsiktig strategi hvor organisering og omfang av tjenestetilbudet i pleie- og omsorg beskrives og vurderes. Følgende nye tiltak prioriteres av styringsgruppa: De planlagte 12 boenheter på Svartøymoen bygges i 2011 og skal være ferdigstilt i Tjenestesentrene omgjøres til bo- og dagsenter, med eksisterende botilbud som i dag. 3 planlagte leiligheter bygges ved Budal tjenestesenter. Den gamle delen av sykehjemmet (rød og blå avd.) rehabiliteres i perioden Det lages en gjennomføringsplan for arbeidet. Til sammen 7 boenheter ved sykehjemmet vurderes omgjort til sykehjemsplasser. Sykehjemmet vil etter ombygging kunne tilby enerom til alle som ønsker det og få ca. 66 plasser. Styrke hjemmetjenesten med økt bemanning Det etableres dagsenter for hjemmeboende eldre lokalisert til Alderspensjonatet på Støren. Det etableres også dagtilbud i tilknytning til tjenestesentrene med eksisterende ressurser fra hjemmetjenesten (aktivitør) og frivillige lag og foreninger.

10 Det legges til rette for tilbud til demente, gjennom ny sykehjemsmodell - bygningsmessige tilpasninger (som står nærmere beskrevet i Demensplanen), kompetanseheving, økt bemanning, demensteam og dagtilbud. Det anbefales at det opprettholdes 76 sykehjemsplasser i , og 66 plasser fra Dette er en relativt stor økning i fht. tidligere forutsetninger i økonomiplan Rådmannens oppfatning er at anbefalingen gjenspeiler et reelt behov, og det tas også høyde for muligheter/utfordringer som kan ligge i samhandlingsreformen og strategi Utfordringen i fht. de anbefalte prioriteringer er faktoren økonomi. Økonomiske konsekvenser Økonomisk ramme Pleie- og omsorg, har fortsatt et driftsnivå som ligger over vedtatt driftsramme og med 66 sykehjemsplasser vil en gå ut over de rammene som ble lagt i økonomiplanen for perioden Kostnadsramme (grovt anslag) i fht. planlagte nye tiltak er stipulert til - Ombygging/ oppussing av sykehjemmet Kr inkl. mva. - Kostnadsoverslag bygging av 12 boenheter Svartøymoen: Kr inkl. mva. (Selvfinansierende) Dette ligger ikke inne i investeringsplanen Rådmannens innstilling 1. Midtre Gauldal kommunestyre vedtar den fremlagte pleie- og omsorgsplanen Egenmestring - Trygghet - Livskvalitet med angitte prioriteringer og anbefalinger fra styringsgruppa som grunnlag for det videre arbeidet med økonomiplan Nye tiltak som krever videre utredning og behandling, i hht. forslag fra styringsgruppa dat , forutsettes fullført i henhold til planens tiltaksdel. 3. Finansiering av tiltak må vedtas i forbindelse med behandling av økonomiplanen

11 Vedlegg. Saksprotokoll i Kommunestyret Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret oppnevner en styringsgruppe med følgende sammensetning og mandat for det videre arbeid med pleie og omsorgsplanen: Sammensetning: Medlemmene i HO-utvalget supplert med repr. fra Eldres Råd, og repr. fra Råd for funksjonshemmede, samt en repr. fra Frivillighetssentralen. Eldres råd og Råd for funksjonshemmede velger selv sine representanter i Styringsgruppa. Frivillighetssentralen bes utpeke et medlem som skal delta i styringsgruppa Mandat: Med utgangspunkt i foreliggende plan datert vil det være styringsgruppas oppgave å sørge for at følgende områder blir tilstrekkelig belyst for at planen kan sluttbehandles Vurdering av hjemmetjenestens drift med vekt på soneinndeling/ base tilknyttet tjenestesentrene, herunder vurdere muligheter/begrensninger som ligger i heldøgns bemanning, samt matombringing. - Sørge for at utfordringer knyttet til demensomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en demensplan. - Sørge for at utfordringer knyttet til kreftomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en kreftplan. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen blir tilstrekkelig utredet. Det er nedsatt en politisk gruppe som jobber med fremtidig strategi for interkommunalt samarbeid. Ut fra dette må aktuelle faglige samarbeidsløsninger med andre kommuner vurderes. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Strategi 2020 for Helse- Midt- Norge blir godt nok belyst og tatt hensyn til i kommunal planlegging. - Mandat til å opprette prosjektgruppe og foreta avklaringer ift. mandat mht prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper som opprettes. 2. Styringsgruppa avgir en konklusjon/ innstilling til Rådmannen som grunnlag for videre politisk behandling. Rådmannen forbereder sak til politiske utvalg og kommunestyret på vanlig måte. I dette ligger at HO utvalget også vil få saken til behandling som HO utvalg. Saken behandles av Arbeidsmiljøutvalget, Eldres råd, HO utvalget, Formannskapet (som økonomiutvalg) og Kommunestyret senest i forbindelse med behandling av økonomiplan med handlingsplan, desember Prosjektledelse/ prosjektgruppe: Rolle - er et samarbeidsteam sombør ha felles forståelse for mål og oppgaver - skal komme med faglige innspill til prosjektleder i fht. kompetanse - har ingen besluttende myndighet - Kan benytte arbeidsgrupper Sammensetning: - Enhetsledere for Hjemmetjenesten, sykehjemmet, helse- og familie, og enhet for funksjonshemmede eller den enhetsleder(e) utpeker. - 3 representanter for arbeidstakerorganisasjonene (NSF, Fagforbundet og Delta) - Prosjektleder,- Rådmannen (v/ helsefaglig rådgiver)

12 Prosjektleders rolle: - har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål, mandat og planer, samt avgjør prioritering av oppgaver i prosjektet - forsikre seg om at mål og planer er forstått og akseptert - tilstrebe å etablere gode kommunikasjons- og samarbeidsforhold innen prosjektet og med samarbeidspartnere - ta initiativ ift. styringsgruppa dersom det oppstår uenighet om mandat, uklarheter eller forhold som kan kreve endringer - rapportere til styringsgruppa og bidra til å skape god kontakt og dialog med denne - sekretær for styringsgruppa Vedtatt. Enstemmig

13 Pleie- og omsorgsplan EGENMESTRING -TRYGGHET- LIVSKVALITET Revidert november 2010

14

15 Innhold Side 1. Innledning Generelle kommentarer Mandat, styringsgruppe og prosjektgruppe Statlige føringer Lovgrunnlag Lovverk og skjønnsutøvelse Fremtidas omsorgsutfordringer - Omsorgsmeldinga og Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr.47 ( )- Samhandlingsreformen Nye lovforslag Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) Strategi 2020 Helse Midt-Norge - Samhandling med St. Olavs hospital helseforetak Status for pleie- og omsorgstjenesten i Midtre Gauldal Behov for pleie- og omsorgstjenester Dagens tjenestetilbud De ulike typer tjenestetilbud - definisjoner Omfang av tjenestetilbudet Struktur og organisering av tjenestetilbudet Kvalitet og samarbeid Ressursbruk / Kostnadsnivå Bygningsmassen Midtre Gauldal Helsesenter Status Vurdering Strategi og målsetting Strategier Hovedmål for kommunale tjenester Mål for helse og omsorgstjenester Vurdering Generell vurdering Fremtidas omsorgsutfordringer Bygningsmassen Sykehjemsdrift Hjemmebasert omsorg Tilbud for aldersdemente Demensplan Kreftomsorg Kompetanse og rekruttering Arbeidsmilø/nærvær Videre prosess for å realisere PLO-planen Konklusjon og anbefalinger Beskrivelse av nye tiltak Renovering av sykehjemmet Utrede og etablere dagtilbud for hjemmeboende eldre: Nye tiltak bygningsmassen - Sykehjemmet Nye tiltak bygningsmassen - omsorgsboliger Nye tiltak Sykehjemsdrift Nye tiltak Hjemmetjenesten Organisert dagsenter Dagtilbud/ velferdssenter tilknyttet tjenestesentrene Rekruttering- kompetanse Nye tiltak Oppfølging og videreutvikling av prosjektet Arbeidsmiljø og nærvær Kostnader Investeringskostnader: Driftskostnader:...41 Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 3

16 Vedlegg: 1. Demensplan 2. Kreftplan 3. Sammendrag av høringsgrunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Fremtidens helsetjeneste- Trygghet for alle. 4. Samlet oversikt over forslag til nye tiltak Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 4

17 1. Innledning 1.1 Generelle kommentarer Pleie- og omsorgstjenesten i Midtre Gauldal har de siste årene vært preget av omfattende endringsprosesser. Det har vært utfordrende å gjennomføre endringene av tjenestesentrenes rolle fra institusjoner med heldøgns tjenester til boenheter, slik kommunestyret vedtok i 2008, og dette arbeidet er fortsatt ikke i mål. Kommunestyret vedtok nedfasing av institusjonsplasser ved tjenestesentrene i november 2006 ( K-sak 56/06), og i juni 2008 (K-sak 23/08) der ble det vedtatt å legge ned institusjonsplassene ved tjenestesentrene gjennom behandlingen av pleie- og omsorgsplanen Egenmestring og trygghet. Kommunestyret vedtok i juni 2009 at Pleie- og omsorgsplanen skulle legges fram for ny behandling i forbindelse med rullering av Handlingsprogram/økonomiplan høsten 2009, og i kommunestyrets behandling (K-sak 56/ ) ble det gjort vedtak om å opprettholde vedtaket av vedrørende plan for kommunens eldreomsorg kalt Egenmestring og Trygget. Kommunestyret ønsket en godt gjennomarbeidet rullering av samme plan. Kommunestyret ba Rådmannen legge fram forslag til ny plan innen med fokus på fremtidige behov for sykehjemsplasser og boenheter i åpen omsorg. Revidert Pleie- og omsorgsplan Trygghet og Livskvalitet ble lagt frem til ny politisk behandling i juni Kommunestyret utsatte behandling av saken og det kom innspill i fht. følgende områder en ønsket nærmere utredet: Drift av hjemmetjenesten med fokus på soneinndeling og matombringing, Samhandlingsreformen, Strategi 2020, Demensplanen og Kreftplanen. Rådmannen foreslår å kalle den nye reviderte Pleie- og omsorgsplanen: EGENMESTRING TRYGGHET - LIVSKVALITET Innholdet i den reviderte pleie- og omsorgsplanen Egenmestring - Trygghet - Livskvalitet bygger på vurdering av analyser, oppdaterte befolkningsprognoser, innspill fra prosjektgruppa, ledere og ansatte, samt vurderinger og tilrådinger fra en samlet styringsgruppe. Planen skal være retningsgivende. Stortingsmelding nr Samhandlingsreformen ble behandlet i Stortinget 27.april Hovedpunktene i Stortingsmeldingen ble vedtatt, og det er kommet forslag til ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og forslag til ny Folkehelselov. Det er også et forslag på høring om ny Nasjonal helseplan (Gjennomføring av Samhandlingsreformen). Forslagene har høringsfrist 18.januar Gjennomføringen av Samhandlingsreformen vil innebære en endret rolle for kommunene med overføring av nye oppgaver. Det gis klare føringer for løsninger gjennom interkommunalt samarbeid, da et befolkningsgrunnlag på minimum innbyggere vurderes som nødvendig for å kunne løse oppgavene. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 5

18 Samhandlingsreformen planlegges gjennomført fra 2012, og det er igangsatt prosesser i Sør-Trøndelag for å forberede reformen. Det pågår fortsatt prosesser for å avklare hvilke kommuner som bør gå sammen i et forpliktende samarbeid for å kunne løse oppgavene på beste måte mht. nødvendig tjenestetilbud. Det forventes at kommunene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å unngå unødige sykehusinnleggelser, og at man i større grad skal kunne gi tilbud til utskrivingsklare pasienter. Samhandlingsreformen, så langt vi kjenner konsekvensene pr. i dag, legges også til grunn for vurderinger og prioriteringer i dette plandokumentet. Verdigrunnlaget i pleie- og omsorgsplanen Ut fra en faglig vurdering synes det riktig å beholde forutsetningene og det definerte verdigrunnlaget i opprinnelig PLO-plan. Målet er at alle skal ha muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, med tilrettelagt hjelp til å mestre dagliglivets gjøremål i fht. behov, ut fra BEON-prinsippet (beste effektive omsorgsnivå). Trygghet og forutsigbarhet er en forutsetning for egenmestring. Det innebærer at man får en individuell vurdering, tilrettelegging og evt. opplæring, samt tilpasset hjelp når man trenger det. Dette gir følelse av både mestring og trygghet. Det henvises også til omsorgstrappa som beskriver de ulike nivå i omsorgskjeden. Grunnlag for økonomisk planlegging Som et foreløpig grunnlag for økonomisk planlegging er det kalkulert med de økonomiske effektene ved en nedfasing av sykehjemsplasser og en økning i antall boenheter i tilknytning til sykehjemmet. En mer konkret planlegging må skje i videre planarbeid. 1.2 Mandat, styringsgruppe og prosjektgruppe 1. Kommunestyret har oppnevnt en styringsgruppe med følgende sammensetning og mandat for det videre arbeid med pleie og omsorgsplanen: Sammensetning: Medlemmene i HO-utvalget supplert med repr. fra Eldres Råd, repr. fra Råd for funksjonshemmede og repr. fra Frivilligsentralen. Eldres råd, Råd for funksjonshemmede og Frivilligsentralen velger selv sine representanter i Styringsgruppa. Mandat: Med utgangspunkt i foreliggende plan datert vil det være styringsgruppas oppgave å sørge for at følgende områder blir tilstrekkelig belyst for at planen kan sluttbehandles. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 6

19 - Vurdering av hjemmetjenestens drift med vekt på soneinndeling/ base tilknyttet tjenestesentrene, herunder vurdere muligheter/begrensninger som ligger i heldøgns bemanning, samt matombringing. - Sørge for at utfordringer knyttet til demensomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en demensplan. - Sørge for at utfordringer knyttet til kreftomsorgen blir tilstrekkelig utredet gjennom en kreftplan. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Samhandlingsreformen blir tilstrekkelig utredet. Det er nedsatt en politisk gruppe som jobber med fremtidig strategi for interkommunalt samarbeid. Ut fra dette må aktuelle faglige samarbeidsløsninger med andre kommuner vurderes. - Sørge for at utfordringer og konsekvenser knyttet til Strategi 2020 for Helse- Midt-Norge blir godt nok belyst og tatt hensyn til i kommunal planlegging. - Mandat til å opprette prosjektgruppe og foreta avklaringer ift. mandat, mht. prosjektgruppe og eventuelle arbeidsgrupper som opprettes. 2. Styringsgruppa avgir en konklusjon/ innstilling til Rådmannen som grunnlag for videre politisk behandling. Rådmannen forbereder sak til politiske utvalg og kommunestyret på vanlig måte. I dette ligger at HO utvalget også vil få saken til politisk behandling som HO utvalg. Saken behandles av Arbeidsmiljøutvalget, Eldres råd, HO utvalget, Formannskapet (som økonomiutvalg) og Kommunestyret senest i forbindelse med behandling av økonomiplan med handlingsplan, desember Prosjektledelse/ prosjektgruppe: Sammensetning: - Enhetsledere for Hjemmetjenesten, sykehjemmet, helse- og familie, og enhet for funksjonshemmede eller den enhetsleder(e) utpeker. - 3 representanter for arbeidstakerorganisasjonene (NSF, Fagforbundet og Delta) - Prosjektleder - Rådmannen (v/ helsefaglig rådgiver) Rolle - er et samarbeidsteam som bør ha felles forståelse for mål og oppgaver - skal gi faglige innspill til prosjektleder i fht. kompetanse - har ingen besluttende myndighet - Kan benytte arbeidsgrupper Prosjektleders rolle: - har ansvar for å planlegge, organisere og gjennomføre prosjektet i samsvar med vedtatte mål, mandat og planer, samt avgjør prioritering av oppgaver i prosjektet - forsikre seg om at mål og planer er forstått og akseptert - tilstrebe å etablere gode kommunikasjons- og samarbeidsforhold innen prosjektet og med samarbeidspartnere - ta initiativ overfor styringsgruppa dersom det oppstår uenighet om mandat, uklarheter eller forhold som kan kreve endringer - rapportere til styringsgruppa og bidra til å skape god kontakt og dialog med denne - sekretær for styringsgruppa Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 7

20 Hovedprosjekt: Ny gjennomgang og videreutvikling av PLO-planen Egenmestring og trygghet, og med utgangspunkt i foreliggende plan datert sørge for at de områder Kommunestyret påpekte i juni 2010 blir tilstrekkelig belyst for at planen kan sluttbehandles. Forslag til ny tittel/visjon: Trygghet og livskvalitet Delprosjekt- arbeidsoppdrag: 1: Tilpasning av bygningsmasse - Ny vurdering og behandling av boenheter på Svartøymoen. Det forutsettes at sykehjemmet og hjemmebasert omsorg involveres i prosessen. - Vurdering og tilpasning av bygningsmassen ved MG sykehjem - Gjennomgå behov og dekningsgrad mht tilrettelagte boenheter i hele kommunen I følge vedtatt pleie- og omsorgsplan (2008) skal det framtidige antallet sykehjemsplasser være i alt 46 plasser. Etter behandling i HO-utvalget ble antall plasser satt til 55 (uten at dette ble protokollert). Antallet vurderes på nytt, bl.a. i lys av helsereformen, men det må påregnes en reduksjon av antall sykehjemsplasser, og at deler av bygningsmassen evt. bygges om til boenheter. 2: Beskrive framtidig sykehjemsdrift 3: Beskrive framtidig hjemmebasert omsorg 4: Arbeidsmilø/nærvær - Oppfølging og videreføring av igangsatt nærværsprosjekt. Prosess Styringsgruppe Styringsgruppa har hatt 5 møter. Styringsgruppa har fått innspill fra eksterne rådgivere (KS) og innspill om Fremtidens omsorgsutfordringer og Samhandlingsreformen fra A. Grimsmo NTNU, Fosen DMS og kommuneoverlegen på K-styre Det har vært en god prosess i styringsgruppa, med en god dialog underveis og en samlet styringsgruppe har gitt konkrete styringssignaler og kommet frem til en felles konklusjon. Prosjektgruppe Prosjektgruppa har hatt 4 møter hvor det er kommet frem faglige innspill og vurderinger til prosjektleder, som er lagt frem for styringsgruppa. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 8

21 2. Statlige føringer Pleie- og omsorgstjenester utgjør en vesentlig del av kommunens tjenestetilbud og er i stor grad underlagt statlige føringer og regulert av lover, forskrifter, stortingsmeldinger og gjennom økonomiske føringer i form av statlige tilskudd. 2.1 Lovgrunnlag Kommunenes forpliktelser og lovpålagte oppgaver på disse tjenesteområdene reguleres gjennom en rekke lover og forskrifter ( ). Lover og forskrifter beskriver pasientenes rettigheter, og tildeling av tjenester skjer i stor grad gjennom enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. 2.2 Lovverk og skjønnsutøvelse Lover som regulerer kommunale tjenester åpner i stor grad for skjønnsutøvelse og lokale vurderinger, også på dette tjenesteområdet. Sosialtjenestelovens 4-3 viser at det er betydelig skjønnsutøvelse knyttet til begrepet hvem som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp. Ulike faggrupper kan også ha ulik tilnærming til samme bruker; noen kan ha stort fokus på rehabilitering og hjelp til selvhjelp, mens andre faggrupper kan ha en tilnærming som innebærer å overta mer av omsorgen. Statistikk fra SSB viser også store forskjeller i ressursbruk basert på ulik faglig skjønnsutøvelse og politisk prioritering. 2.3 Fremtidas omsorgsutfordringer - Omsorgsmeldinga og Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr 25 ( ): Mestring, muligheter og mening omtales også som Omsorgsmeldinga (Omsorgsplanen 2015(). I tillegg er det laget en egen delplan for demens som har tittelen Den gode dagen. Hovedfokuset i meldingen er framtidas omsorgsutfordringer og regjeringens strategier for hvordan man ønsker å møte dem. Meldingen trekker opp perspektiver på utviklingen helt fram mot De største utfordringene i årene framover forventes å være: Sterk vekst i antall nye brukergrupper Vekst i antall eldre Kompetansebehov i forhold til aldring, med spesielt fokus på demens, samt kroniske og sammensatte lidelser Mindre rekruttering og tilgang på utdannet helsepersonell og mulige frivillige omsorgsytere Behov for bedre medisinsk behandling og tverrfaglig oppfølging Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 9

22 Mer fokus på helhetlige pasientforløp (Samhandlingsreformen) Økt krav til aktiv omsorg vil utfordre tjenesten i forhold til større faglig bredde Regjeringens omsorgsplan er basert på 5 langsiktige strategier for å møte framtidas omsorgsutfordringer: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn Stortingsmelding nr.47 ( )- Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er vedtatt i Stortinget i april 2010, og skal iverksettes fra Målene med samhandlingsreformen er: Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, skal spesialisthelsetjenesten omstilles. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. Utvikling av kommunehelsetjenesten vil stille større krav til kommunal organisering og ledelse, men gir også mulighet for å utvikle gode tjenester til brukerne i lokalsamfunnet, som vil tjene befolkningen på en rekke områder. Det pekes på viktige fokusområder i arbeidet med organisering og ledelse i kommunene. Flere av disse er også viktig i spesialisthelsetjenesten, men fordi Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 10

23 kommunene står overfor store utviklingsoppgaver, vektlegges områdene i St.melding 47. Det legges betydelig vekt på forebyggende arbeid og at brukerne skal bli bedre i stand til å mestre egen helse. I tråd med de forslag som samhandlingsreformen vurderer, er det av stor betydning for både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten at målet om en sammenhengende nasjonal helsetjeneste er synlig både i organisering og ledelse av tjenestene på alle nivå Nye lovforslag Det er lagt frem lovforslag til ny Folkehelselov, Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester samt forslag til Ny nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Forslagene er ute på høring med høringsfrist 18. januar Det foreslås en felles lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans. I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester ( sørge-for-ansvar ), uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. I forslaget oppheves skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. Det foreslås endringer i helsepersonelloven, og at denne skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven. Brukerrettigheter videreføres og samles i pasientrettighetsloven for at rettighetene skal bli mer entydige og helhetlige for pasienter og brukere som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunene og flere nivå i helsetjenesten. Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid tydeliggjøres og fremheves i forslag til ny Folkehelselov. I forslaget som er på høring, legges det vekt på å styrke det lokale folkehelsearbeidet, herunder forebyggende helsetjenester. Loven skal være et verktøy for kommunene for å motvirke sosiale helseforskjeller, møte demografiske utfordringer og økende livsstilsrelatert sykdomsutvikling, samt ivareta befolkningens helse i samfunnsutviklingen. Loven omhandler blant annet krav til kommunene om å iverksette forebyggende tiltak for å møte helseutfordringer. Det skal utvikles en plan for iverksetting av loven som et samarbeid mellom statlige helsemyndigheter, fylkeskommunene og kommunene se Lokalt folkehelsearbeid. I forslaget til ny Nasjonal helse- og omsorgsplan er målet å sikre bedre samhandling innad i kommunen, men også mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Den skal også sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 11

24 De nye lovforslagene er omfattende dokumenter og det foreslås fra KS at kommunene bør vurdere å avgi felles høringsuttalelser. Det vil bli jobbet videre med dette i samarbeidsregionene og i KS fylkesmøte Informasjons- og kommunikasjonsteknologi ( IKT ) IKT er et sentralt område for å kunne løse framtidas helseutfordringer. Norsk Helsenett ble etablert i 2004, og mange virksomheter er tilknyttet helsenettet. (100 % av de statlige helseforetakene, i underkant av 40 % av kommunene, ca. 90 % av fastlegene og 70 % av fastlegekontorene er i dag tilknyttet Norsk Helsenett). Nasjonal helseplan (2006) framhever bruk av IKT som et viktig hjelpemiddel for å nå helsepolitiske mål, og for å yte gode tjenester i hele pasientforløpet. Teknologien skal legge til rette for at all nødvendig informasjon er tilgjengelig ved behov der hvor pasienten befinner seg for å ivareta et helhetlig pasientforløp. Pasienten skal være informert - og så langt det er mulig, være en aktiv deltager i behandlingen. IKT vil også være et hjelpemiddel i forhold til administrasjon og styring av virksomheten, kvalitetsforbedringer, forskning og data som skal gi grunnlag for styring av sektoren inklusive planlegging av ressurser mv. Mer integrerte diagnostiserings-, behandlings- og pleieforløp på tvers av nivåer og skillelinjer (statlige, kommunale og private), vil gi nye muligheter for å utnytte IKT-løsninger på. Bruk av IKT til undersøkelse, behandling, dokumentasjon, administrasjon, kunnskapshåndtering og opplæring kan bidra til at brukerne ikke trenger å reise til sykehus og dermed føre til besparelser i reisekostnader og reisetid. IKT kan også bidra til å utsette institusjonalisering av brukerne, gjøre dem mer selvhjulpne og gi dem et bedre lokalt omsorgstilbud gjennom nettbaserte tjenester og moderne omsorgsteknologi. I utviklingen av IKT-løsninger er det en målsetting at elektronisk kommunikasjon skal være den normale måten å kommunisere på. Dette gjelder både i forholdet mellom tjenesteyter/behandler og pasient/brukere og innebærer bl.a. mulighet for elektronisk timebestilling, helseinformasjon/ -opplæring, online-konsultasjoner/ telemedisin og tilgang til egen journal. Utvikle elektroniske fagsystemer i helse- og omsorgstjenesten for å få utnyttet mulighetene optimalt. 2.4 Strategi 2020 Helse Midt-Norge - Samhandling med St. Olavs hospital helseforetak Helse Midt-Norge RHF (HMN) skal sørge for å levere likeverdige spesialisthelsetjenester av god kvalitet. Det er derfor viktig for å vedta en strategi som er retningsgivende for hvordan dette skal oppnås. Styret for HMN har lagt til grunn følgende fire hovedutfordringer for helsetjenesten de neste 10 år: 1. Befolkningens sammensetning og behov endres Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 12

25 2. Tydeligere krav til dokumentert kvalitet 3. Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor 4. Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Styret for HMN har vedtatt følgende strategiske mål for perioden: 1. Styrket innsats for de store pasientgruppene 2. Kunnskapsbasert pasientbehandling 3. En organisering som underbygger gode pasientforløp 4. Rett kompetanse på rett sted til rett tid 5. Økonomisk bærekraft Det forutsettes at foretakene i regionen bidrar aktivt til å gjennomføre samhandlingsreformen i tett dialog og parallelt med kommunene. Styret i HMN har sett det nødvendig å styrke kapasitet og kompetanse i tilbudet til de store pasientgruppene. Dette innebærer en omfordeling mellom fagområder, og vil ha som konsekvens at ressursene til forskning prioriteres i samme retning. Styret vedtar å tilrettelegge for et bredt desentralisert helsetjenestetilbud til de store pasientgruppene. Alle sykehus skal ha døgnberedskap for indremedisin og et bredt desentralisert poliklinisk tilbud. Sykehusene skal ha et særlig fokus på tilbudet til kronisk syke, og skal være hovedarena for samhandling med kommunehelsetjenesten. Styret legger til grunn at samling av kirurgisk akuttberedskap på ett sykehus i hvert helseforetak skal utredes og konsekvensvurderes før vedtak fattes. Helse Midt-Norge skal tilby en helhetlig svangerskaps-, føde- og barselomsorg i tråd med nasjonale anbefalinger, og er ansvarlig for å utarbeide en helhetlig plan for tilbudet sammen med kommunene. God og forutsigbar kvalitet forutsetter robuste vaktordninger. Dette tilsier at antall fødeavdelinger i regionen må vurderes. HMN har lagt til grunn at hovedregelen skal være en fødeavdeling i hvert foretak. Geografiske forhold må imidlertid vektlegges i utformingen av det helhetlige tilbudet til de fødende. Fødestue som tilbud ved normale fødsler kan inngå som en del av fødselsomsorgen. Fødestuer må vurderes som et alternativ, også ved store sykehus, men kan ikke inngå i fødetilbudet før avtaler om forsvarlige følgetjenester er inngått med kommunene. Det gjennomføres ikke endringer i fødetilbudet før den regionale planen for fødselsomsorg er vedtatt og godkjent av Helse og omsorgsdepartementet. HMN skal utvikle helhetlige pasientforløp for de som har behov for sammensatte tjenester fra rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk. Det iverksettes en prosess for å øke integrering og samhandling mellom rusbehandling, psykisk helsevern og somatikk. Helseforetakene skal ha særlig fokus på kvalitetskravene som er satt for epikrisetid, gjennomsnittlig ventetid, fristbrudd og antall korridorpasienter. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 13

26 Helse Midt-Norge skal ta i bruk indikatorer for behandlingskvalitet og pasienttilfredshet. Brukerne inviteres med i arbeidet. Spesialisthelsetjenesten må ta medansvar for forebyggende helsearbeid samt habilitering/ rehabilitering i et gjensidig forpliktende samarbeid med kommunene, fylkeskommunene og brukerne. 3. Status for pleie- og omsorgstjenesten i Midtre Gauldal Gjeldene pleie- og omsorgsplan Egenmestring og trygghet ble vedtatt av kommunestyret i juni Gjennomføring av tiltakene har vært krevende, og en del av disse er ikke gjennomført. Etter at kommunestyret vedtok pleie- og omsorgsplanen i 2008 har det skjedd flere endringer både nasjonalt og lokalt som vi vil redegjøre for i det følgende. Endringene gjelder bl.a. rammebetingelsene som beskrives i del 2 Statlige føringer og omfatter både regelverk og økonomi. Kommunen er nødt til å forholde seg til disse føringene og vil samtidig sørge for at tjenesten tilpasses til beste for kommunens innbyggere. Videre må endring av behov og tjenestetilbudet slik det er i dag synliggjøres for å få et oppdatert vurderingsgrunnlag for en revidert pleie- og omsorgsplan. 3.1 Behov for pleie- og omsorgstjenester Hovedgruppen brukere av pleie- og omsorgstjenester er eldre, og behovet for tjenester er økende med alderen. Kommunene får beregnet rammetilskuddet ut fra behovskriterier som inntil 2010 er delt inn i 3 aldersgrupper fra år, år og over 90 år. Beregning og kriterier for rammetilskudd er endret fra 2011 Befolkningsutvikling 67 år og eldre Utviklingen for Midtre Gauldal: Økning i aldersgruppen år Nedgang i aldersgruppen over 80 år, (er på topp i 2010, økning fra Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 14

27 Antall Utvikling behovsgrupper år år 90 år og eldre Prognose for antall personer fra 2010 til 2020 er: Endr år ,2 % år ,1 % Over 90 år ,1 % Prognose (Alt. MMMM. Middels utv. Tall pr ) 3.2 Dagens tjenestetilbud De ulike typer tjenestetilbud - definisjoner De ulike typer tjenestetilbud defineres ut fra grad av behov og omsorgsnivå (trinn i omsorgstrappa). Tjenester tildeles på beste effektive omsorgsnivå (BEON-prinsippet) Beskrivelse av de ulike omsorgsnivåene i Omsorgstrappa I Midtre Gauldal har vi følgende typer tjenestetilbud (som beskrives nærmere i 3.2.3) Trygghetsalarm, matombringing, andre hjelpeordninger (trinn 1) Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 15

28 Hjemmetjeneste som innebærer praktisk bistand (trinn 2), hjemmesykepleie (trinn 3) Sykehjemsplasser totalt 77 plasser fordelt på 4 avdelinger. (trinn 4). En sykehjemsplass kan være et tidsbegrenset opphold i sykehjem (for eksempel rehabilitering) eller et permanent opphold. Sykehjemmet skal dekke behovet for heldøgns pleie- og omsorg /institusjonstjenester for de som trenger omfattende pleie og omsorg, jfr. Omsorgstrappa. Trinn 1 Tjenester som ikke er knyttet til direkte tjenesteyting, eks. tjenester som trygghetsalarm, tilrettelegging av bolig, tekniske hjelpemidler og matombringning. Dette er tjenester som først og fremst er knyttet til praktiske forhold og skal bidra til at tjenestemottaker kan bli helt eller delvis uavhengig av personlig bistand. Trinn 2 Praktisk bistand og opplæring benevnes ofte som hjemmehjelpstjeneste og/eller boveiledning. Dette er personlig tjenesteyting knyttet til praktiske forhold for å mestre dagliglivets gjøremål, som hjelp til matlaging, handling, rengjøring og annen praktisk bistand som tjenestemottaker ikke kan ivareta selv, og der konsekvensen av manglende bistand vil være alvorlig for den det gjelder. Denne type tjenester ytes i tjenestemottakerens hjem, uavhengig av om dette er en ordinær bolig eller en tilrettelagt bolig/ omsorgsbolig. Tjenestetilbudet kan variere i omfang for mottakerne, og over tid. Praktisk bistand reguleres pr. i dag av Lov om sosiale tjenester m.v. Trinn 3 Hjemmesykepleie. Bistand til å ivareta medisinske behov, personlig pleie, medisinering, hjelp til gjennomføring av medisinske prosedyrer i forbindelse med funksjonstap, skade eller sykdom. Hjemmesykepleie organiseres på samme måte som praktisk bistand, og omfanget kan variere fra et besøk annenhver uke til besøk flere ganger daglig 7 dager i uka. Hjemmesykepleie reguleres pr. i dag av Lov om helsetjenestene i kommunene og tjenestemottaker betaler ikke for tjenesten. Trinn 4 Heldøgns pleie og omsorg for personer med et omfattende og sammensatt behov, er det høyeste omsorgsnivået i kommunen, vanligvis sykehjemsplass eller bolig med heldøgns pleie og omsorg. Dette trinnet berører spørsmålet om hva som skal til for å benevnes som "heldøgns" pleie og omsorg (det foreligger p.t. ingen nasjonal eller allment akseptert definisjon), og spørsmål om bolig/ulike boligtyper og heldøgnstjenester som ytes i institusjon. Trinn 4 vil i praksis inneholde tjenester for mennesker som har fra middels behov til de mest omfattende behovene for bistand for en kortere periode eller over lengre tid. Med heldøgns omsorg i bolig kan det være variasjoner fra en Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 16

29 situasjon der det er en eller flere bistandsytere tilstede i bygningen hele døgnet. Bolig eller institusjon. De fleste i målgruppen for heldøgns omsorg har et individuelt behov for tilrettelagt bolig/ omsorgsbolig. Dette medfører at det som en del av et heldøgns tjenestetilbud gjerne også tilbys en tilrettelagt bolig eller institusjonsplass. Tilrettelagte boliger har flere benevnelser, hvor omsorgsbolig er mest brukt. Det kan være boliger bygd med tilskudd via statlige ordninger. Det brukes ofte benevnelser som bokollektiv og bofellesskap når tilrettelagt bolig kombineres med heldøgns omsorg. Pr. i dag er det ulike lover og forskrifter som regulerer driften av heldøgns omsorgstjenester; noe som også kan ha sammenheng med omfanget på tjenesteytingen. Sykehjem, som er heldøgns omsorgstjeneste i institusjon, regnes som et høyere trinn i omsorgstrappa enn tilrettelagt bolig/ omsorgsbolig med heldøgns omsorgstjeneste. Det henger sammen med faglige forhold i kommunene og hvordan tjenestene er organisert mer enn en følge av statlige føringer. Det skyldes også at det vanligvis er høyere bemanning, bedre kompetanse og mer avansert medisinsk utstyr i sykehjem. Kommunene har stor frihet til å organisere tjenestene som de selv ønsker, i fht. lover og forskrifter. Valg mellom institusjon eller bolig for heldøgns omsorgstjenester, berører også spørsmål av ideologisk og faglig karakter: egenomsorg, menneskeverd, livskvalitet, myndiggjøring, m.v. Målgrupper Det er forskjeller på hvilke forventninger innbyggere, tjenestemottakere, pårørende, tjenesteytere, ledere og politikere har til omfang og organisering av heldøgns omsorg,. Eldre brukere tilbys i større grad heldøgns omsorg i institusjon, mens yngre brukere gjerne mottar heldøgns omsorg i egen bolig i form av omsorgsbolig, bofellesskap eller lignende. Det er også store forskjeller mellom kommunene på hvordan tjenestene er organisert. Korttids- eller langtidsopphold. Behovet for heldøgns omsorg oppfattes ofte som en langvarig eller permanent situasjon. Dette er ikke alltid riktig, da mange av de som mottar heldøgns omsorgstjenester trenger et opphold for et kortere tidsrom, inntil behandling er iverksatt, situasjonen har stabilisert seg eller forbedret seg. Et korttidsopphold vil likevel bety det høyeste trinnet i omsorgstrappa i betydningen av at det ytes omfattende og sammensatte tjenester i en tidsbegrenset periode. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 17

30 3.2.2 Omfang av tjenestetilbudet Omfanget beskrives her gjennom antall plasser / boenheter. Antall brukere av institusjonsplassene avhenger av 1- el. 2 sengs rom og antall beboere i hver boenhet. For hjemmetjenestene er det antall mottakere og mengde tjeneste den enkelte mottaker får. SSB- KOSTRA har tall over hvor mange som totalt har brukt tilbudet hvert år. For sammenligning brukes kommunene i Sør-Trøndelag som er i samme KOSTRA-gruppe (11) som Midtre Gauldal. Det er Skaun, Rissa, Oppdal, Klæbu og Røros. Pleie og omsorg Hjemmebaserte tjenester Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende (i kroner) Netto driftutgifter til aktivisering/støttetj pr innb. 67 år og over Midtre Gauldal Skaun Rissa Oppda l Røros Gj.sn Tabellen viser at ressursbruken pr. bruker er relativt lav innen hjemmebasert omsorg, men dette må sees i sammenheng med dekningsgraden som viser at det er relativt mange brukere som får slike tjenester. Nøkkeltallene viser at utgiftene til aktivisering er relativt høye. Institusjon (Sykehjemsplasser og botilbud med heldøgns bemanning) Innb. 80+ pr Institusjonsplasser i alt Midtre Gauldal sykehjem, plasser i alt Herav plasser for aldersdemente Herav rehabilitering-/ opptreningsplasser Herav korttidsopphold Aldershjem og oms.bolig m/heldøgns omsorg, plasser i alt Dekningsgrad Plasser i inst. i prosent av innb ,5 26,0 24,2 Gj.snitt sammenligningskommunene 21,4 21,3 20,9 Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 18

31 Hjemmeboende Innb pr Innb. 80+ pr Omsorgsboliger i alt Mottakere av hjemmehjelp og hjemmesykepleie Innb Innb Pleietrengende hvor pårørende mottar omsorgslønn Mottakere av matombringing *68 Mottakere av trygghetsalarm Dekningsgrad: Andel i % som mottar hjemmehjelp og hjemmesykepleie Mottakere av hjemmetjenester pr innb år Gj.snitt sammenligningskommunene Mottakere av hjemmetjenester pr innb 80+ Gj.snitt sammenligningskommunene Gj.snitt tildelt timer praktisk bistand/ hjemmehjelp pr. uke Gj.snitt sammenligningskommunene Gj.snitt tildelt timer hjemmesykepleie pr. uke Gj.snitt sammenligningskommunene ,2 10,5 1,9 6, ,0 9,2 2,2 3, ,8 8,7 2,0 2,9 Pleie og omsorg Midtre Gauldal Skau n Riss a Oppd al Røro s Gj.s n Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Mottakere av kjernetjenester til hjemme boende pr 1000 innb. 80 år og over Mottaker av trygghetsalarm i % av mottakere av pleie og omsorgstjeneste 21,2 18,9 18,9 12,4 18,2 17, % 36 % 29 % 35 % 18 % 26 % Kommunen har høy dekningsgrad når det gjelder sykehjemsplasser, men ligger på et middels nivå når det gjelder tildeling av hjemmebaserte tjenester. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 19

32 Det er mange brukere som får relativt lite bistand, d.v.s. terskelen er lav for å få tildelt tjenester som praktisk bistand/hjemmehjelp. Mottakere av middagsmat er økt i 2009, noe som kan forklares med nedfasing av kjøkken ved Singsås og Budal tjenestesentre Struktur og organisering av tjenestetilbudet Enhetene Midtre Gauldal Sykehjem, Hjemmetjenesten og Enhet for funksjonshemmede er organisert som selvstendige enheter med enhetsledere og avdelingsledere. Status 2010 Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett Enhet funksjonshemmede 34 22, Midtre Gauldal sykehjem , Hjemmebasert omsorg , Sum , Midtre Gauldal sykehjem Sykehjemmet har 76 plasser, derav 8 plasser korttidsplasser og 68 langtidsplasser. Det er 3 dobbeltrom og 70 enerom på sykehjemmet. Sykehjemmet har eget vaskeri og kjøkken. Kjøkkenet driver i tillegg to kantiner, en på sykehjemmet og en på Rådhuset. De 76 plassene ved sykehjemmet er pr. i dag fordelt på 4 avdelinger 1 (gruppe 1, 2, 3) 22 plasser (pleie, demens og psykogeriatri) langtidsplasser 2 (gruppe 4) 8 plasser (korttid /Rehabilitering/pleie) 3. (Gr. 5-6 ) 19 plasser Langtids pleie 4. (Gr. 7-8 ) 28 plasser Langtids pleie Kjøkken Vaskeri Eget kjøkken som tilbereder all varm mat for sykehjemmets beboere, og middag som bringes ut til hjemmeboende brukere. Kjøkkenet driver kantine på sykehjemmet og på Rådhuset (fra februar 2010) Sykehjemmet har eget vaskeri for vask av beboernes privattøy. Bygningsmasse for PLO-tjenester Nasjonal norm tilsier at kommunen skal ha plasser for heldøgns pleie og omsorg tilsvarende 25 % av innbyggerne over 80 år, noe som tilsvarer ca plasser i perioden for Midtre Gauldal. Befolkningsprognosen Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 20

33 viser at antallet eldre over 80 år er relativ stabil i noen år før det synker litt og at det deretter vil bli en sterk økning i antall eldre fra ca Sykehjemmet har per i dag 76 rom. Revidert PLO-plan konkluderer med at sykehjemmet skal ha ca. 60 plasser og at det i tillegg skal være ca boenheter med heldøgns pleie og omsorg. Det er planlagt bygging av 12 nye boenheter på Svartøymoen som er utsatt inntil videre. Alderspensjonatet på Støren regnes som en del av tilbudet med plasser/ boenheter for heldøgns pleie- og omsorgstjenester (15 boenheter, samt 5 boenheter over tannklinikken). Med 12 nye boenheter på Svartøymoen vil det være 32 boenheter på Støren som kan tilrettelegges med heldøgns pleie og omsorg. Soknedal tjenestesenter fungerer fortsatt som en buffer for sykehjemmet, men nedfases etter hvert som heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Brukere som har behov for tett oppfølging av pleie- og omsorgstjenester og heldøgnstilbud, får slikt tilbud på Støren. Det er også anbefalt bygging av 3 boenheter ved tjenestesentret i Budal. Det er laget en egen demensplan som delplan til PLO-planen som beskriver fremtidens demensomsorg. Hjemmebaserte tjenester Hjemmetjenesten gjennomgikk en omstillingsprosess i 2009 da langtidsplassene ble vedtatt nedfaset ved tjenestesentrene i Budal, Singsås og Soknedal. Langtidsplassene ved Singsås og Budal er nedfaset, men det er fortsatt drift ved og Soknedal tjenestesenter som fungerer som en buffer for sykehjemmet, hvor det fortsatt korttidsopphold og avlastning. Tjenesten er uforutsigbar fordi kommunen er pliktig til å gi tjenester til alle som har behov for det og som oppholder seg i kommunen. Tjenesteomfanget varierer, og ved behov for akutt hjelp må dette prioriteres uavhengig av allerede planlagte aktiviteter. I hjemmetjenesten har en mye fokus på praktisk bistand og pleie/ behandling. Helsefremmende og forebyggende tiltak bør prioriteres mer framover for å redusere behovet for både hjemmesykepleie og institusjonsplasser. Som et ledd i en mer effektiv og rasjonell drift er soneinndeling vurdert. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe av ansatte, samt at lederne har arbeidet med kartlegging av ressurser. Målet var å bruke mindre tid til kjøring, og mer tid til pleie og oppfølging av brukerne av ansatte i sonen. Vurdering og konklusjon på dette arbeidet tyder på at dette likevel ikke er løsningen for en effektiv hjemmetjeneste på nåværende tidspunkt. Geografien og infrastrukturen i kommunen gjør at det til tross for soneinndeling, vil bli mye kjøring. Det er i gangsatt et arbeid med å utarbeide ny grunnturnus for personalet. Det er lagt opp til fagdelt turnus, med en turnus for helsefagarbeidere og en for sykepleiere. Fagkompetansen fordeles slik at de samme medarbeiderne betjener de samme brukerne til enhver tid. Dette gjør det også enklere å Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 21

34 koordinere ressursene ut fra kompetanse, og ressursene fordeles etter arbeidsbelastningen i hvert enkelt område. Turnusordningen iverksettes i Enhet for funksjonshemmede Enheten består av Lysgården verksted, Boveiledertjenesten, Snurruhagen, Trygg framtid samt generelle tiltak. Enheten yter i dag tjenester for om lag 24 brukere. Prosjektet Trygg Framtid og Snurruhagen er samlokalisert og administreres av felles avdelingsleder. Boveiledertjenesten og Lysgården verksted er samlokalisert for å kunne gi et mer samordnet og helhetlig tilbud til felles brukere. Ved Snurruhagen er det behov for å tilpasse driften i forhold til bruker med økt behov for tjenester. Dette gjøres i nært samarbeid med Gauldal videregående skole. Det vurderes andre og bedre egnede lokaler for Lysgården verksted for å kunne legge bedre til rette for selvstendighet for den enkelte bruker. Lokalene som benyttes i dag er ekskluderende for brukere som er avhengig av bevegelseshjelpemidler. Mer funksjonelle lokaler vil også kunne bidra til en mer effektiv drift Kvalitet og samarbeid Hjemmetjenesten og Midtre Gauldal sykehjem har et godt samarbeid. Det er viktig at dette samarbeidet fungerer, da man har felles brukere som i perioder mottar tjenester fra begge enhetene. Brukerne ved sykehjemmet har ofte mottatt tjenester av hjemmetjenesten, og tett samarbeid er viktig for å sikre at brukerne får hjelp og omsorg preget av kontinuitet og helhet. Enhetene i pleie og omsorg skal fremstå som helhetlig når det gjelder tjenesteyting. Det er derfor viktig å videreutvikle et formalisert og flerfaglig samarbeid enhetene imellom. Ukentlige samhandlingsmøter mellom sykehjemmet, hjemmetjenesten, lege, fysioterapeut, ergoterapeut og Omsorgskontoret styrker det tverrfaglige samarbeidet. Enhetene vil i årene som kommer få stadig flere felles brukere. Dette vil spesielt gjelde for sykehjemmet, hjemmetjenesten og fysio- /ergoterapitjenesten. I tillegg regner man med at stadig flere brukere vil ha sammensatte diagnoser, og at en vil ha behov for kompetanse ut over det som enhetene selv har. Mer forebyggende arbeid vil bli nødvendig bl.a. for å unngå eller utsette innleggelse i institusjon og kunne gi flest mulig tjenester på riktig nivå i fht. omsorgstrappen. Et godt tverrfaglig samarbeid blir derfor stadig viktigere for at enhetene skal fremstå helhetlig og sikre kontinuitet i tjenesteytingen. Kvalitetsutvikling på flere områder vil stå sentralt i tida som kommer. I forhold til prosedyrer/instrukser og annet knyttet til kvalitetssikring skal det web-baserte programmet WisWeb benyttes. Det arbeides med å forberede for å legge prosedyrer/instrukser etc. inn på Wisweb. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 22

35 En viktig forutsetning for å kunne lykkes med dette, er at ansatte har tilgang til og god kunnskap om bruken av PC og programvare. Det er fortsatt nødvendig med opplæring av ansatte. Det gjennomføres systematisk kartlegging av tjenestekvaliteten i form av brukerundersøkelser, noe som gir nyttige tilbakemeldinger. Enhetene får også tilbakemeldinger fra brukere og pårørende om den opplevde kvaliteten gjennom uformelle samtaler og dialog i hverdagen. Det synes som at man har tilfredsstillende kvalitet på tjenestene i Midtre Gauldal, men det vil alltid være forbedringsområder også mht. nye brukergrupper, god ressursutnyttelse og endrede oppgaver for kommunen ved gjennomføring av Samhandlingsreformen. Tjenesteyterne opplever mer begrenset tid hos brukerne. Dette er ikke bare på grunn av økt antall brukere, men også behov for mer omfattende tjenester hos flere brukere. Kompetanseheving er nødvendig for å takle de faglige utfordringene. Enhetene får positive tilbakemeldinger fra brukerne om god kvalitet på tjenester og dyktige fagfolk. Det er et mål at brukerne skal kunne få nødvendig tilrettelegging og individuelt tilpassede pleie- og omsorgstjenester i eget hjem eller omsorgsboliger så lenge som mulig. Det må i langt større grad enn i dag legges vekt på helsefremmende og forebyggende tiltak heller enn fokus på behandling. Erfaringene viser at det er nødvendig med en gjensidig avklaring mellom tjenesteutøver og tjenestemottakere om forventninger til innhold og kvalitet på de tjenestene som gis. Dette gjøres gjennom at det utarbeides tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer. Hovedutfordringen i planperioden blir å videreutvikle den faglige kvaliteten på de tjenestene som skal gis. Avviksmeldinger, klager og observasjoner i hverdagen tyder på at det er ulike forhold som kan bli bedre. Gjennomføring av årlige oppfriskningskurs for sykepleiere og hjelpepleiere i legemiddelhåndtering vil starte opp i Brukerundersøkelsene viser behov for bedre aktivitetstilbud for pasientene. Sykepleierressursen ved sykehjemmet bør fordeles jevnere mellom gruppene, og det er etablert et sykepleiefaglig samarbeid med jevnlige møter. Dette vil bidra til utvikling av en felles sykepleiefaglig standard for sykehjemmet. Studiet Demensomsorgens ABC vil gi kompetanseheving blant de ansatte. Dokumentasjon av arbeidsprosesser, vedlikehold av prosedyrer, samt implementering av system for avviksmeldinger og håndtering av disse er en omfattende oppgave som krever ressurser. For å komme videre i arbeidet er det nedsatt en arbeidsgruppe som har kvalitetsarbeid som en prioritert oppgave. WisWeb tas i bruk som verktøy og forbedringsarbeid blir en kontinuerlig og styrt prosess. Alle må ha opplæring i å bruke kvalitetssystemet. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 23

36 Brukerundersøkelsen ved sykehjemmet i 2009 viser at fokus bør ligge på livskvalitet, kultur og aktivitet for pasientene. Prosjekt her er ikke igangsatt ennå. Sammenlignet med andre kommuner i Sør-Trøndelag er legeressursen ved sykehjemmet lav, og en bør tilstrebe at ressursen står i samsvar med antall pasienter og pasientgrupper. IKT/digitale verktøy Ansatte må ha tilgang til og god kunnskap om bruken av PC og programvare. Digitale verktøy gir enhetene muligheter til å kunne formidle informasjon mellom ansatte og ulike tjenestenivå, kvalitetssikre tjenestene samt bruke IKTverktøy som styringsredskap. Man er godt i gang med å ta i bruk fagsystemet Gerica ved alle enheter. Videre opplæring er nødvendig, og det er fokus på utvikling av tiltaksplaner som beskriver hvilke tiltak som er iverksatt i forhold til den enkelte bruker. Det trengs fortsatt oppdatert utstyr og programvare, samt nødvendig opplæring. Enhetene trenger flere moduler for å utvikle og utnytte fagprogrammet optimalt, og kunne hente ut effekt i form av kvalitetssikring og bedre arbeidsprosedyrer. Turnusprogrammet Notus Turnusplan er implementert og ble tatt i bruk i mars Elektroniske timelister gir en mer effektiv administrering og drift. For å kunne sikre god dokumentasjon gjennom bruk av fagprogrammet Gerica, er det behov for flere PCer samt opplæring innen bruk av PC og programvare. Det jobbes med at legene skal få tilgang til Gerica på legekontoret, da det vil effektivisere samhandlingen mellom legene og sykehjemmet. Trådløst Internett er det også behov for. Det er en utfordring å klare å effektivisere driften slik at sykepleiere og hjelpepleiere får frigjort mer tid til omsorg for pasientene. Elektroniske timelister er tatt i bruk og Notus portal som administrerer innleie av vikarer planlegges tatt i bruk i løpet av planperioden. Dette vil på sikt være effektive virkemiddel for å komme videre på dette området. I forbindelse med gjennomføringen av Samhandlingsreformen forventes det at Helse Midt-Norge eller St. Olavs hospital initierer innføring av nye løsninger/rutiner for elektroniske pasientjournaler. Kompetanse Et toårig studium innenfor Demensomsorgens ABC - et studium som går over 2 år, hadde oppstart i september Til sammen 8 deltakere fra hjemmetjenesten og sykehjemmet tar studiet sammen, og de vil møtes månedlig til faglig fordypning i studieperioden. Disse vil være viktige ressurspersoner. Studiet Demensomsorgens ABC vil også bidra til å øke samarbeidet mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 24

37 Flere medarbeidere har fått opplæring ved St. Olav i håndtering av medisinsk teknisk utstyr. 4 medarbeidere har også deltatt aktivt i arbeidet med å utarbeide ny demensplan. Arbeidsmiljø og effektiv drift Et godt arbeidsmiljø er viktig for å hindre sykefravær og øke nærværsfaktoren samt bidra til kvalitetsmessig gode tjenester, oppnå god ressursutnyttelse og effektiv tjenesteproduksjon. Kompetente, effektive og serviceinnstilte medarbeidere gir en god tjeneste. Det er igangsatt et Arbeidsmiljøprosjekt for pleie- og omsorgstjenesten med fokus på nærværsfaktorer og fleksible arbeidstidsløsninger og dette videreføres i Enhetenes arbeid med tiltak i fht. inkluderende arbeidsliv og nærværsprosjektet er viktig og har positive virkninger både for personalgruppene og brukerne. Øvrig HMS-arbeid ved enhetene bør styrkes gjennom økt fokus og systematisk oppfølging. Utviklingssamtaler med alle ansatte videreføres. Gjennomføring av medarbeiderskap for alle ansatte er i gang. Det er innvilget tilretteleggingstilskudd for tilrettelegging både for grupper og individuell tilpasning. Øvrig HMS-arbeid må styrkes. Det er en utfordring at antall ansatte i små stillinger er relativt høyt. Til tider er det mange ubesatte stillinger som utløser bruk av vikarer og overtid. Fokuset må fortsatt være rettet mot heltids-/deltidsproblematikken, betydningen av økt nærvær og aktivt medarbeiderskap. Gjennom iverksetting av ny turnusordning (forhandlingsturnus) ligger det en mulighet til å effektivisere ressursbruken, forbedre kontinuiteten og øke trivselen. I løpet av høsten 2011 vil flere. starte opp med forhandlingsturnus (fleksibel turnus). Den demografiske utviklingen nasjonalt gjør at det vil bli økt konkurranse om arbeidskraft i årene framover. Nyrekruttering av helsepersonell og kompetanseheving vil derfor bli en utfordring. Mulighetene for Midtre Gauldal ligger i omdømmebygging og gjennom at det legges til rette for inntak av helsefagarbeiderlærlinger, sykepleierstudenter og andre som trenger praksisplass innenfor helsefag. Samhandlingsreformen Den forestående helsereformen/samhandlingsreformen, som forutsettes iverksatt fra 2012, vil gi kommunen nye utfordringer både når det gjelder tjenesteytingen og nødvendig kompetanse. Det legges opp til at flere oppgaver skal løses lokalt, og et mer helhetlig pasientforløp. Muligheten for kommunen til å håndtere de nye oppgavene ligger i et tett samarbeid både Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 25

38 med St. Olavs hospital og samarbeidskommunene i regionen. Behovet for sykepleiere med videreutdanning vil øke. Omsorgskontoret Omsorgskontoret er kommunens forvaltningskontor innenfor pleie, rehabilitering og omsorg og er et tverrfaglig og tverretatlig team med saksbehandlere med helsefaglig kompetanse, i tillegg til merkantile medarbeidere. Mål for tjenesten er at brukerens rettssikkerhetsprinsipp skal ivaretas, det skal være enhetlig behandling av søknader og profesjonell saksbehandling. Det tilstrebes at alle innbyggere uavhengig av alder, tjenestebehov og bosted får individuelt tilpassede pleie- og omsorgstjenester på riktig nivå. Organisering: Omsorgskontoret er i dag organisert under Hjemmetjenesten, hvor sykehjemmet og hjemmetjenesten finansierer ca. 2 årsverk hver. Det er ønskelig å skille ut omsorgskontoret som eget kostnadssted/ med eget budsjett. Omfang og utførelse av tjenesten vurderes i samarbeid med enhetene. Omsorgskontoret har følgende funksjon og oppgaver: Tar i mot henvendelser/søknader Gjøre utredning og vurderinger ut fra rettferdighetsprinsipp og rettssikkerhetsvurdering, og i fht. hjelpebehov og tildeling av tjenester Tildele tjenester Skrive vedtak 3.3 Ressursbruk / Kostnadsnivå Tabellen nedenfor viser kommunes ressursbruk og kostnader ved produksjon av pleie- og omsorgstjenesten totalt og fordelt på de enkelte tjenestene. Netto driftsutgifter er kommunens kostnad og bevilges av fellesinntektene som skatteinngang, rammetilskudd o.l. Brutto driftsutgifter er totalkostnaden ved produksjon av tjenesten. I tillegg til bruk av kommunale midler kommer egenbetaling, tilskudd fra andre o.l. Prioritering/ Ressursbruk for pleie- og omsorgstjenesten Andel innb. 80+ pr ,4 6,3 6,3 Sammenligningskommunene 5,6 5,5 5,4 Hele pleie- og omsorgstjenesten Netto driftsutgifter i % av totale netto driftsutgifter 39,2 41,7 40,8 Sammenligningskommunene 33,2 34,3 34,4 Netto driftsutgifter pr. innbyggere i alt Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 26

39 Prioritering/ Ressursbruk for pleie- og omsorgstjenesten Sammenligningskommunene Netto driftsutgifter pr innbyggere 67 og over Sammenligningskommunene Netto driftsutgifter pr innbyggere 80 og over Sammenligningskommunene Institusjon Netto driftsutgifter, institusjon (f253+f261) pr innbygger 80 år og over Sammenligningskommunene Netto driftsutgifter pr. institusjonsplass Sammenligningskommunene Kilde: SSB - KOSTRA Kostnadsnivå Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester : Sammenligningskommunene Institusjon Korrigert brutto driftsutgifter, institusjon pr. kommunal plass Sammenligningskommunene Korrigerte brutto driftsutg., pleie i institusjon, pr. kommunal plass Sammenligningskommunene Korrigerte brutto driftsutg til drift av institusjon pr. kommunal plass Sammenligningskommunene Hjemmeboende Korrigert brutto driftsutgifter pr mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende Sammenligningskommunene Hva KOSTRA viser om dekningsgrad, ressursbruk og kostnader Tabellene under viser en tydelig status for pleie- og omsorgstjenesten i kommunen sammenlignet med andre kommuner, og kan sammenfattes slik: Kostnaden pr bruker / mottaker av pleie- og omsorgstjenester i Midtre Gauldal er lavere enn sammenligningskommunene, fylket og landet Midtre Gauldal Sammenligningskommunene Fylket Landet Midtre Gauldal bruker en større andel av egne ressurser til pleie- og omsorgstjenester (netto driftsutgifter) enn sammenligningskommunene, fylket og landet Midtre Gauldal Sammenligningskommunene Fylket Landet 41,7 % 34,3 % 34,8 % 34,2 % Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 27

40 I Midtre Gauldal kommune er det flere bruker av både institusjonsplasser og mottakere av hjemmehjelp og hjemmesykepleie enn i sammenligningskommunene, fylket og landet. Beboere på institusjon (Andel av aldersgruppen) 2008 Midtre Gauldal Sammenligningskommunene Fylket Landet 67+ 8,1 % 5,9 % 6,6 % 6,0 % ,0 % 17,0 % 15,9 % 14,2 % Mottar hjemmehjelp og hjemmesykepleie (Andel av aldersgruppen) 2008 Midtre Gauldal Sammenligningskommunene Fylket Landet ,8 % 7,6 % 7,2 % 8,0 % ,0 % 37,7 % 33,8 % 34,8 % Kommentarer: 1. Tallene viser at sammenligningskommunene ligger på samme nivå som gjennomsnittet for fylket og landet. 2. Midtre Gauldal avviker fordi kommunen har flere brukere, både på institusjonsplasser og hjemmetjenester Som følge av mange brukere blir enhetspris pr bruker lavere. Bruker en større andel av egne ressurser, skatt- og rammetilskudd o.l. til pleie og omsorgstjenester 3.4 Bygningsmassen Midtre Gauldal Helsesenter Status Sykehjemmet som er lokalisert i 1. etg. ble bygd i Senere er det gjort bygningsmessige forbedringer og utbygging. I 1996 ble legekontorets lokaler ferdig i sokkeletasjen, med 2 leiligheter i 1.etg. I 2003 stod ny fløy mot nord ferdig med 30 plasser for pleie, aldersdemente, psykogeriatri og rehabilitering, samt kantine og kontorer for bl.a. enhetsleder ved sykehjemmet og fysio- /ergoterapitjenesten. I sokkeletasjen ved helsesentret er følgende funksjoner lokalisert: Hjemmetjenesten, Omsorgskontoret, Støren fysioterapi, legesentret, tannklinikken og helsestasjonen (nybygg), sykehjemmets kjøkken, vaskeri, lagerplass, fryse- og kjølerom, bårerom og kapell, kontor renholdsleder og vaktmester, m.fl., garderober, etc. I 2. etg. nybygg er følgende lokalisert: Private næringsdrivende (Audiograf, kiropraktor, optiker, homøopat, Thai-massasje) Over tannklinikken: 5 boenheter (2009) Over legekontoret: 2 leiligheter (1996) Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 28

41 3.4.2 Vurdering Bygningsmessig standard fra utbyggingen i 2003 er meget bra. Bygningsmessig standard fra 1977 er ikke tilfredsstillende i fht. dagens krav og funksjoner. Det er fortsatt noen 2-sengsrom, og det mangler dusj og WC på de fleste rommene som ble bygd i I denne planen har vi satt mest fokus på sykehjemsplasser og omsorgsboliger på Svartøymoen. Det foreslås en renovering av sykehjemmet (rød og blå avd. fra 1977) 44 plasser. Det lages en gjennomføringsplan for arbeidet. Ved en oppussing vil det gå bort ca. en tredjedel av rommene for å få til en oppgradering av rommene til dagens standard med dusj/ WC på alle rom. I tillegg til at en her må ta hensyn til kravet om enerom for alle. 4. Strategi og målsetting Følgende mål og strategier er nedfelt i kommuneplanen : 4.1 Strategier Kommunen bør fortsatt ha stor oppmerksomhet rettet mot tjenesteproduksjonen da dette vil være en vesentlig faktor i forhold til å være en attraktiv bostedskommune og også det området som krever en vesentlig del av kommunens ressurser. Omfang og organisering av tjenestene må tilpasses kontinuerlig gjennom vurdering av samlet behov og best mulig ressursbruk. Det bør være et kontinuerlig fokus på kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, og dette må skje i nær dialog mellom brukere, ledere og ansatte og med utgangspunkt i kartlegging og dokumentasjon av tjenestekvalitet. Kommunen bør i økende grad ta i bruk digitale verktøy både for å bedre informasjon og tilgjengelighet overfor brukerne men også for å oppnå bedre effektivitet og kvalitetssikring i administrasjon og tjenesteproduksjon. God samhandling og tverrfaglige nettverk må sørge for best mulig samordning og bistand til enkeltmennesker. Bygninger til kommunal tjenesteproduksjon må tilrettelegges med tanke på mest mulig effektiv tjenesteproduksjon. Ikke minst er det viktig at bygningene framstår på en slik måte at både ansatte og brukere trives med omgivelsene. 4.2 Hovedmål for kommunale tjenester Kommunale tjenester skal ha et høyt service- og kvalitetsnivå Delmål Dette vil vi oppnå ved at: Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 29

42 Det arbeides med en kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene ut fra kvalitetsmålinger og dialog med brukerne. Organisering av tjenestene vurderes jevnlig for å sikre god ressursutnytting. Digitale verktøy brukes i større grad for å bedre informasjon og tilgjengelighet for brukerne og for å effektivisere og kvalitetssikre virksomheten. Tjenestene samordnes på tvers av faggrupper for å tilrettelegge best mulig for den enkelte bruker. Kommunale bygninger skal tilrettelegges best mulig for gode arbeidsmiljø og effektiv tjenesteproduksjon. 4.3 Mål for helse og omsorgstjenester Brukerne bør få anledning til å bo hjemme så lenge som mulig for å opprettholde funksjoner og livskvalitet. Kommunen skal gi pleie- og omsorgstjenester til kommunens innbyggere, i hht. gjeldende lover og forskrifter, statlige føringer og gjeldende planer. Det skilles mellom lovpålagte tjenester og ikke lovpålagte tjenester. Tjenestene som gis bør være av god kvalitet og individuelt tilpasset den enkelte bruker, på riktig omsorgsnivå i forhold til brukerens omsorgsbehov. En kvalitetsmessig god og effektiv pleie- og omsorgstjeneste, defineres som en tjeneste som styrker den enkelte brukers opplevelse av å kunne leve et mest mulig selvstendig og verdig liv på tross av funksjonsnedsettelser og sykdom. Det vil si at brukeren får bruke egne ressurser så langt det er mulig, få en opplevelse av egenmestring, men også vite at han får hjelp når han trenger det. Det legges derfor til rette for at brukerne tildeles tjenester på laveste effektive omsorgsnivå. 5 Vurdering 5.1 Generell vurdering Fremtidas omsorgsutfordringer Omsorgsmeldingen - Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening og Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Innledningsvis er det skissert at Stortingsmelding 47, Samhandlingsreformen som skal tre i kraft fra 2012 vil innebære en endret rolle og nye oppgaver for kommunene. Ved behandling av Samhandlingsreformen i Stortinget i april 2010 har helseministeren varslet at både finansiering av reformen og lovforslag om ny helse- og sosiallov skal være på plass i Stortingsmelding nr. 25 Mestring, muligheter og mening, heretter kalt Omsorgsmeldingen skisserer at fremtidens brukere vil ha andre behov og kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud enn dagens tjenestemottakere. Det blir også en sterkere økning av antall eldre brukere fra rundt I forhold til veksten av antall eldre, blir det færre i yrkesaktiv alder til å yte omsorg for et økende antall brukere. Dette gir utfordringer både i forhold til rekruttering og kompetanseheving. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 30

43 Det er grunn til å tro at terskelen for tildeling av langtidsplass i institusjon har vært noe lav i kommunene, da det var rikelig med plasser. Det bør legges til rette for at eldre skal få bo i egen bolig med hjelp, så lenge som mulig for å gi en best mulig livskvalitet og samtidig trygghet for at man får hjelp når man trenger det. I dens enere tid har man sett en trend hvor det har vært ledige langtidsplasser ved sykehjemmet, og det er grunn til å tro at det gjøres en bedre individuell vurdering av søknader etter at omsorgskontoret ble etablert i En nasjonal norm som bygger på at kommunene bør ha heldøgns pleieog omsorg tilsvarende 25 % av befolkningen over 80 år, tilsier at Midtre Gauldal trenger totalt ca plasser med heldøgns pleie og omsorg, det vil si sykehjemsplasser og tilrettelagte boenheter. Alderspensjonatet på Støren er sammen med planlagte boenheter på Svartøymoen en del av dette tilbudet. Det bør satses mye mer på forebygging, rehabilitering og korttidsplasser i fremtiden. Fremtidens brukere av pleie- og omsorgstjenester vil også ha andre krav til livskvalitet og tjenester enn dagens brukere har. 5.2 Bygningsmassen Ved den gamle delen av sykehjemmet er det behov for oppussing, da det bygningsmessig ikke lengre er funksjonelt og hensiktsmessig i fht. Dagens krav og bruksområde. Blant annet er det ikke eget WC og dusj på rommene, men felles bad i enden av korridoren. I tillegg må det tas hensyn til eneromsreformen som kom i 2003, hvor alle har rett til eget rom, privatliv, osv. Kjøkkenet ved sykehjemmet trenger utbygging og modernisering, da det er trangt og lite funksjonelt både i fht. mengde mat som produseres og i fht. ergonomi. Bedriftshelsetjenesten har utført en arbeidsplassvurdering ved kjøkkenet i 2009 og konkludert med at en ergonomisk oppgradering av kjøkken og kantine i tråd med det som skisseres i rapporten, vil være et viktig bidrag for å forebygge nye sykemeldinger samt lette arbeidet for de som har muskel og skjelettplager på kjøkkenet. I denne planen er det ikke gjort nærmere vurdering eller kostnadsoverslag mht. oppgradering av kjøkkenet. 5.3 Sykehjemsdrift Sykehjemmet Sykehjemmet som er det høyeste nivået i omsorgskjeden skal gi et tilbud til de som trenger omfattende pleie og omsorg på dette nivået. (Omsorgstrappa). I perioden oppgraderes gammel del av sykehjemmet. Det anslås at det vil utgjøre en reduksjon på ca. en tredjedel av plassene ved en renovering og oppgradering til dagens standard. Evt. gjøre om 5 boenheter ved MGS Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 31

44 Utsikten og 2 omsorgsleiligheter over legekontoret til sykehjemsplasser hvis det er behov for flere sykehjemsplasser, som vil gi en økning på 7 plasser. 5.4 Hjemmebasert omsorg Hjemmetjenesten ønsker å få til en mer enhetlig og inkluderende tjeneste for alle yrkesgrupper: Helsefagarbeidere, (omsorgsarbeidere/ hjelpepleiere), sykepleiere og ergoterapeut og hjemmehjelpere. En enhetlig organisering gir også bedre ressursutnyttelse. Det er også en utfordring mht. rekruttering. Det gjenstår en del forutsetninger før en kan implementere hjemmehjelperne fullt ut i hjemmetjenestens daglige drift. Utfordringene ligger bl.a. i vedtak om tjenester, kombinasjonsstillinger mellom flere enheter og utfordringer i knyttet til ressursutnyttelse og kompetanse. Målet er at brukerne skal kunne bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig og kan takle dagliglivets gjøremål med varierende grad av tilsyn/praktisk bistand, i forhold til behov. Brukerne må derfor få nødvendige hjemmetjenester (praktisk bistand og evt. hjemmesykepleie), aktivitetstilbud, tilbud om matombringing og tilsyn av ergoterapeut for evt. tilrettelegging i boligen eller utprøving av tekniske hjelpemidler. Tjenestesentrene omgjøres til bo- og dagsenter med botilbud som i dag. Omsorgskontoret Endring av organisering pr : Omsorgskontoret organiseres under Hjemmetjenesten som eget kostnadssted med eget budsjett. Hjemmetjenestens enhetsleder har personalansvar for medarbeiderne ved omsorgskontoret, og budsjettansvar for denne virksomheten. Det må fortsatt sikres at god informasjon og kommunikasjon mellom omsorgskontoret og enhetene i Pleie-, rehabilitering og omsorg ivaretas. Dagtilbud Det foreslås å etablere dagaktivitetstilbud for hjemmeboende eldre i tilknytning til tjenestesentrene i kommunen som et lavterskeltilbud, med aktivitørressursene knyttet til tjenestesentrene i Singsås, Soknedal og Støren. Det er grunn til å peke på at godt utbygde og tilrettelagte dagaktivitetstilbud sammen med hjemmetjenester i mange tilfeller bidrar til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. For pårørende i en krevende omsorgssituasjon kan slike tilbud være avgjørende avlastningstilbud. Også for mennesker med demens eller andre langvarige sammensatte sykdomsforløp vil dagaktivitetstilbud være av stor betydning. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 32

45 Aktivitørressurs i hjemmetjenesten utgjør ca 2,3 årsverk. (Singsås, Soknedal og Støren) Denne ressursen kan benyttes ved dagsenter/ dagtilbud. Tilsyn fra hjemmetjenesten kan reduseres på dagtid da en kan rasjonalisere noen oppgaver som bl.a. medisinering. Dette vil gi en mer effektiv tjeneste til brukere som trenger hyppige tilsyn. Det må organiseres felles skyss for de som skal benytte seg av dagtilbud, og bruker må selv betale utgifter til transport og mat (jfr. modell Stjørdal kommune). Kostnader for transport er grunnlag for forhandling med aktuelle aktører i kommunen. Priser fra andre kommuner varierer. Etablering, kostnader og finansiering må vurderes i videre utredning av slikt tilbud. Det er dokumentert at et dagtilbud kan utsette institusjonsopphold for eldre, når brukere får muligheter til sosial deltagelse og meningsfull fritid. Pårørende blir avlastet noen timer/dager hver uke, slik at en har overskudd til å ha sin ektefelle etc. hjemme lengre. I den videre utvikling av fremtidig pleie og omsorgstjeneste, må kommunene ha større fokus på forebyggende helsearbeid. Dette er også viktig i forbindelse med samhandlingsreformen. Matombringing Som et ledd i det videre arbeidet med pleie- og omsorgsplan og økonomiplan , er ordningen med matombringing gjennomgått på nytt. Matombringing er ikke en lovpålagt tjeneste, men MGK har valgt å tilby hjemmeboende brukere som har behov for tjenesten. Varm mat/middagsporsjonene produseres ved kjøkkenet ved Midtre Gauldal sykehjem og bringes varm ut til brukerne (i hht. vedtak i HO). ASVO administrerer p.t. tjenesten og bringer maten ut til hjemmeboende brukere. Det bringes ut i gjennomsnitt ca. 50 porsjoner pr. dag 5 dager i uka. På helgeog høytidsdager bringes varm mat ut av hjemmetjenesten. Kjøkkenet ved sykehjemmet produserer og har til nå solgt middagsporsjonene til ASVO som bringer varm middag ut til brukere av tjenesten på bygda. Konklusjon Forslag til endring av dagens praksis (Egen sak i HO) Det innhentes tilbud på transport av middagsmat fra minst 3 tilbydere. Tilbyder håndterer det administrative arbeidet mht. bestillinger og endringer, beskjeder, og lister. Ukentlig meny sendes ut. MGK s kjøkken produserer maten og fakturerer bruker direkte. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 33

46 Soneinndeling Som et ledd i en mer effektiv tjenesteproduksjon med mindre tid på kjøring og mer ressurser til bistand til den enkelte bruker, er soneinndeling utredet for sone Singsås, Støren og Soknedal. Intensjonen var en fast base av bemanning med fagarbeidere i hver av sonene som utfører praktisk bistand, samt en sykepleiegruppe som har ansvar for hjemmesykepleie, med utgangspunkt fra Støren. Målet var å bruke mindre tid på kjøring, samt høyne kvaliteten på tjenesten og gjøre oppfølging av brukerne enklere. En arbeidsgruppe i Hjemmetjenesten har jobbet med saken, og ledergruppen har arbeidet med organisering, utfordringer i fht. logistikk samt kartlegging av ressurser. Med materialet fra arbeidsgruppen og med ledergruppens vurdering, har vi kommet til den konklusjonen at hjemmetjenesten mangler nødvendige ressurser for å gjennomføre soneinndelingen etter intensjonen pr. i dag. Dette ser ikke ut til å være den optimale organiseringen for hjemmetjenesten i Midtre Gauldal kommune på nåværende tidspunkt av to årsaker: Geografiske og avstander, samt hjemmetjenestens ressurser pr.idag. Det vises ellers til utredningen som er utarbeidet som eget dokument. 5.5 Tilbud for aldersdemente Det er forventet at forekomsten av demenssykdommer vil øke i årene fremover. Demens gir seg ofte utslag i kognitive symptomer som nedsatt hukommelse, desorientering og nedsatt oppmerksomhet, og kan få stor betydning for livskvalitet og omsorgsbehov for den enkelte, samt økt belastning for pårørende. Diagnostisering av demenssykdommer på et tidlig stadium i utvikling av sykdommen er viktig, for å kunne sette inn nødvendige hjelpetiltak og/ eller medisinsk behandling Demensplan Det er utarbeidet en demensplan som har vurdert behov for tilbud til aldersdemente. Demensplanen følger som vedlegg til rev. Pleie- og omsorgsplan. Gruppen har satt fokus på følgende: Antallet demente med behov for hjelp og omsorg vil øke i de neste tiår. Arbeidsgruppen ser viktigheten av at ansatte får mulighet til videreutdanning, og ønsker at det skal foreligge et minstekrav av kunnskap for å kunne arbeide med demente. Midler til kurs og videreutdanning bør øremerkes. Erfaring viser at det er viktig med en felles forståelse. Gode intensjoner er ikke nok for å kunne gi god demenspleie. Kunnskap er virkemidlet for å kunne gi en god demensbehandling. Bruk av eksisterende boligmasse med ombygging og strukturendringer av hjemmetjeneste, omsorgsboliger og institusjon. Ny sykehjemsmodell foreslås med tilrettelagt demensavd. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 34

47 God demensbehandling = God eldreomsorg. 80 % av dagens sykehjemspasienter har en demenslidelse. 30 % av de som mottar hjemmetjeneste har kognitive problemer. Lykkes man med god demensomsorg vil en også lykkes med å gi god eldreomsorg. Arbeidsgruppen har ikke prioritert å belyse økonomiske aspekter i forhold til foreslåtte tiltak, men satt fokus på det vi mener er god demensomsorg. Arbeidsgruppen har ikke gått spesifikt inn på tilbud/tiltak for yngre demente og for demente med minoritetsbakgrunn. Psykisk utviklingshemmede med demens vurderes ivaretatt i eksisterende tilbud (Snurruhagen). Samhandlingsreformen gir et bilde av de samhandlingsutfordringene vi står overfor i fremtiden. Fram mot 2050 vil vi få en betydelig økning i antall eldre, mens andel yrkesaktive i samme periode ikke vil øke nevneverdig. En rekke tilstander vil øke i antall som følge av økt alder i befolkningen, deriblant demens. Selv om en begrenser seg til å videreføre dagens standard og dekningsgrad på tjenester, så vil de offentlige utgiftene komme til å øke fra 44 % av fastlands BNP i dag til i størrelsesorden 55 % i Arbeidsgruppen ser ingen direkte samarbeidsløsninger med nabokommuner i forhold til demensomsorg i fremtiden, men ser at utvikling av kunnskap og kompetanse kan være et felles treffpunkt. Gruppa har konkludert med følgende tiltak for tilrettelegging av tilbudet for demente. 1). Opprette demensteam. Målet er å gi pasienter mulighet til å kunne bo hjemme så lenge som mulig. En styrking av hjemmetjenesten i kommunen er avgjørende for å kunne lykkes med dette. Opprettelsen av demensteam vil løfte kvaliteten på demensomsorgen. Her ligger det også et tiltak til hjelp for pårørende. 2). Dagsenter Et dagaktivitetstilbud for demente. Ønske om at dagsenter etableres i tilslutning til sykehjemmet. Arbeidsgruppen ser for seg at dagsenteret kan drives to dager i uken. Man ser for seg et tilbud til 6 8 pasienter. Demente med sykehjemsplass kan også være brukere. Drift av dagsenteret fordrer transport av pasienter til og fra hjemmet. Det er naturlig at pasientene betaler en egenandel for transport. Dagsenteret bør drives av miljøarbeider. 3). En ny sykehjemsmodell. Ombygging av gruppene 1-4 ved Midtre Gauldal Sykehjem. Ombygging etter prinsippet Smått er godt vil gi 4 sykehjemsavdelinger med 6 pasienter på hver gruppe. I dette konseptet er dagsenter innbygd sammen med sansehage (atriet som i dag eksisterer i det nyeste tilbygget til sykehjemmet). De fire gruppene medfører at man kan differensiere demensgruppen. Fra relativt velfungerende demente til pasienter med alvorlig demens. I denne modellen tenker man seg en avdelingsleder med god kunnskap om demens. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 35

48 Avdelingslederen vil kunne ha en samlet oversikt ved å delta i møter med kommunens demensteam og delta i inntaksmøter med omsorgskontoret. Styringsgruppa slutter seg til arbeidgruppas anbefalinger og vil hensynta dette i PLO-planen Grønn omsorg Inn på tunet Styringsgruppa foreslår i tillegg å starte et prosjekt for å prøve ut Grønn omsorg som et alternativ og supplement til lettere demenstilstander. Dette vil bli utredet nærmere og det gjøres avtale med interesserte og aktuelle aktører. 5.6 Kreftomsorg Kreftplan Det er utarbeidet en kreftplan for kommunen som følger som vedlegg til rev. Pleie- og omsorgsplan. I kreftplanen er følgende satsingsområder vektlagt: Forebyggende kreftomsorg Styrking av organisering og samarbeid innad i kommunen Samhandling mellom ansatte i kommune og sykehus Kompetansehevende tiltak Forslag til palliative senger Det er en hovedmålsetting med planen at den skal bidra til styrket kreftomsorg i kommunen og en mer koordinert og helhetlig pasientbehandling. Hvilke kommunale rehabiliteringstilbud får pasienten når behandlingen er avsluttet i spesialisthelsetjenesten? Alle kommunale enheter som kan bidra til en mer helhetlig kreftomsorg har utarbeidet sine målsettinger og tiltak i dette plandokumentet. Planen gjelder for perioden med årlig evaluering, og med en hovedevaluering i Det er naturlig at kreftfaglig team har det administrative ansvaret, med politisk forankring i Hovedutvalg for helse og omsorg (HO). Planen har som mål å være forpliktende i styrkingen, prioriteringene og planlegging av kreftomsorgen i kommunen. Det er et ønske at planen skal være et nyttig hjelpemiddel for alle innbyggere i kommunen. Det er utarbeidet en handlingsplan i planperioden , s. 18, 19 og 20 i kreftplanen. Styringsgruppa slutter seg til arbeidgruppas anbefalinger og vil hensynta dette i PLO-planen. 5.7 Kompetanse og rekruttering Tendensen for 2010 viser at brukere med sammensatte og mer utfordrende diagnoser stadig utgjør en større del av brukerne både ved sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten blir mer utfordret faglig innenfor Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 36

49 brukergrupper med diagnoser som krever høyere sykepleiefaglig kompetanse. Sykepleien blir i disse tilfellene mer teknisk og prosedyrerelatert. Disse utfordringene må en være rustet til å imøtekommes. Det blir mer vanlig å heve kompetansen med spesialopplæring av våre sykepleiere ved St. Olavs Hospital. Samtidig er det behov for sykepleiere med etter- og videreutdanning innenfor demens, kreftomsorg og lindrende behandling. 5.8 Arbeidsmilø/nærvær Det pågår et delprosjekt som startet i 2009 arbeidsmiljø og nærvær. Mål for prosjektet er å utvikle et godt arbeidsmiljø som skaper trivsel og økt nærværsfaktorer og dermed bidrar til gode pleie- og omsorgstjenester. Organisering: Styringsgruppa består av: Rådmannen, KLP, Nav arbeidslivssenter, Bedriftshelsetjenesten, hovedverneombud, prosjektleder - Prosjektgruppa består av: prosjektleder, Enhetsledere i PLO, tillitsvalgte og hovedverneombud Arbeidet som hittil er gjort: - Det har vært oppstartmøte med eksterne forelesere med inspirerende foredrag om arbeidsmiljø, bl.a. - foredrag om erfaringer fra Fredrikstad kommune med snuoperasjon, for å få et bedre arbeidsmiljø. - Virksomhetsteam er etablert med kontordag i PLO en gang pr. mnd. - Gjennomført Kurs i ønsketurnus Gnisten kurs i regi av BHT startet opp (forebyggende gruppe/sykefravær) og videreføres i Ny brosjyre utarbeidet om oppfølging av sykemeldte - Nye rutiner for ansettelser og nyansatt - Bedriftshelsetjenesten kartlegger hjelpemiddelbehov ved sykehjemmet, som et forebyggende tiltak - Igangsatt opplæring i forflytningsteknikk og hjelpemidler ved sykehjemmet (vår 2010) i regi av BHT - Det jobbes videre med arbeidsmiljøtiltak og nærvær ved alle enhetene 5.9 Videre prosess for å realisere PLO-planen Bygningsmassen ved sykehjemmet gjennomgås og vurderes ut fra de funksjonene som beskrives i PLO-planen. Den eldste bygningsmassen med store avdelinger (rød og blå avd.) bygges om til enerom med dusj/wc på alle rom, og mer hensiktsmessige enheter/ grupper. EKT tar initiativ til den videre prosessen i samarbeid med enhetslederne i Pleie og omsorg slik at Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 37

50 bygningsmassen ved sykehjemmet vurderes med tanke på god planløsning, effektiv drift og god tilrettelegging for brukere, ansatte og administrasjon. Det lages en gjennomføringsplan for arbeidet. Hovedfokus er endring med reduksjon av institusjonsplasser med langtidsopphold og økt tilbud i tilrettelagte boenheter med heldøgns tjenestetilbud samt en styrket hjemmetjeneste. Institusjonsplassene planlegges i hovedsak som korttidsplasser for utredning, observasjon- og medisinsk behandling, med et begrenset antall langtidsplasser som tilbud til de somatisk sykeste brukerne og de dårligste brukerne med demenssykdommer. Kriterier for tildeling av tjenester er viktig for en god ressursutnyttelse. Det er utarbeidet kriterier for tjenestetildeling på riktig omsorgsnivå, (jf. Omsorgstrappa), med mulighet for styrket tilbud i hjemmet. Ved sykehjemmet bør en satse på kompetanseutvikling og styrket faglig kvalitet fremover for å møte de utfordringer som Samhandlingsreformen skisserer, og som skal iverksettes og gjennomføres fra Konklusjon og anbefalinger 6.1 Beskrivelse av nye tiltak I forhold til mandatet foreslås følgende tiltak Renovering av sykehjemmet (rød og blå avd. fra 1977). Det lages en gjennomføringsplan for arbeidet. Ved en oppussing vil det gå bort en del av rommene for å få oppgradert rommene til dagens standard med dusj/ WC på alle rom. I tillegg til at en her må ta hensyn til eneromsreformen (fra 2003) Utrede og etablere dagtilbud for hjemmeboende eldre: Det er behov for dagsenter/ eldresenter ift. forebyggende arbeid Trivsel, trygghet og livskvalitet, og for å utsette institusjonsinnleggelse. Det foreslås å vurdere og etablere både: Dagsenter/ dagopphold lokalisert til Alderspensjonatet på Støren hvor en får tildelt plass i hht. vedtak, med ordinære betalingssatser. Bemanning med 2 årsverk på dagtid; helsefagarbeider og aktivitør. Tilbud 5 dager/uke, hvor 2 dager kan være forbeholdt en gruppe av hjemmeboende eldre med en lett til moderat demenssykdom. Dagtilbud/ Velferdssenter tilknyttet tjenestesentrene bemannet med aktivitørressurs som allerede finnes, samt bidrag fra frivillige organisasjoner og kulturetaten ved Singsås, Soknedal, og Budal tjenestesenter. Lavterskeltilbud hvor brukeren ikke trenger vedtak, men betaler for de tjenestene man evt. mottar Sykehjemsplasser I perioden oppgraderes gammel del av sykehjemmet. Det anslås at det vil utgjøre en reduksjon på ca. en tredjedel av plassene ved en renovering og Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 38

51 oppgradering til dagens standard. Evt. gjøre om 5 boenheter ved MGS Utsikten og 2 omsorgsleiligheter over legekontoret til sykehjemsplasser hvis det er behov for flere sykehjemsplasser, som vil gi en økning på 7 plasser. 6.2 Nye tiltak bygningsmassen - Sykehjemmet Følgende nye tiltak prioriteres: Den gamle delen av sykehjemmet (rød og blå avd.) rehabiliteres i Det lages en gjennomføringsplan for arbeidet. Alternativt gjøre om og å ta i bruk de 5 boenhetene over tannklinikken og 2 omsorgsleiligheter over legekontoret som sykehjemsplasser. 6.3 Nye tiltak bygningsmassen - omsorgsboliger Det bygges 12 tilrettelagte boenheter på Svartøymoen i 2012 Det vurderes bygd 6 tilrettelagte boenheter på Svartøymoen i Nye tiltak Sykehjemsdrift Tilrettelegge for følgende tilbud ved sykehjemmet i perioden Type plass Antall Utredning/ observasjon/ 2 Korttidsplasser etterbehandling Plasser for rehabilitering 6 Korttidsplasser Akuttplass 1 Korttidsplass Avlastningsplass 1 Korttidsplass Lindrende behandling 2 Korttidsplasser Pleie - demens (inkl. 26 Langtidsplasser utredning, observasjon og avlastningsplasser Pleie - somatisk syke 28 Langtidsplasser Sum Ca Nye tiltak Hjemmetjenesten Utrede og etablere et dagsenter for hjemmeboende eldre: Det er behov for dagsenter/ eldresenter ift. forebyggende arbeid Trivsel, trygghet og livskvalitet, og for å utsette institusjonsinnleggelse. Det foreslås 2 modeller: Organisert dagsenter/ dagopphold lokalisert til Alderspensjonatet på Støren hvor en får tildelt plass i hht. vedtak, med ordinære betalingssatser. Bemanning med 2 årsverk på dagtid; helsefagarbeider Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 39

52 og aktivitør. Tilbud 5 dager/uke, hvor 2 dager er forbeholdt en gruppe av hjemmeboende eldre med en lett til moderat demenssykdom Dagtilbud/ velferdssenter tilknyttet tjenestesentrene bemannet med aktivitørressurs som allerede finnes, samt bidrag fra frivillige organisasjoner og kulturetaten. 6.6 Rekruttering- kompetanse Kompetanseheving i fht. behov/ kompetanseplan for å heve kvaliteten på tjenestene, eksterne kurs og systematisk intern opplæring i fht. behov. Kurs og årlig oppfriskingskurs i medikamenthåndtering. Videre- og etterutdanning sykepleiere og helsefagarbeidere innenfor demensomsorg, kreftomsorg/ lindrende behandling. Jobbe med omdømmebygging for å kunne rekruttere fagpersoner. 6.7 Nye tiltak Oppfølging og videreutvikling av prosjektet Arbeidsmiljø og nærvær Det jobbes videre med å utvikle arbeidsmiljøtiltak og nærvær ved alle enhetene Det planlegges oppstart av forhandlingsturnus i 2011 Det planlegges ulike tiltak for ansatte som kurs og sosiale arrangement. 7 Kostnader Med 66 sykehjemsplasser som er en økning i fht. tidligere vedtak, vil en gå ut over rammene som er lagt i økonomplanen for Investeringskostnader: Midtre Gauldal sykehjem Kostnadsoverslag ved oppgradering av Midtre Gauldal sykehjem er anslagsvis stipulert. -ovenstående arbeidsomfang er vurdert til en kostnad pr. enhet på ca. -Dersom en som nevnt ovenfor antyder at areal som berøres av ombyggingen er ca m2 vil totale ombyggingskostnader bli som følger: inkl. mva Kr inkl. mva m2 a kr ,- = Kr Kostnadsoverslag bygging av 12 boenheter Svartøymoen: Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 40

53 -Total prosjektkostnad for bolig- og fellearealene: -680 m2 a kr ,- = Kr Samlede prosjektkostnader for bygget iflg. tegninger av : Kr Kostnadsoverslag ved etablering av dagsenter er så langt ikke gjort, men det forventes ikke store ekstra kostnader verken på investering eller drift. 7.2 Driftskostnader: I økonomiplan for var det innarbeidet driftskostnader til bemanning av omsorgsboliger på Svartøymoen, samt budsjettreduksjon i forhold til nedfasing av tjenestesentra og reduksjon av sykehjemsplasser til 55 plasser i Dette er justert noe i HP7 økonomiplan , da antall sykehjemsplasser fortsatt vil være 76 i En mer konkret planlegging må skje i videre arbeid i forhold til en gjennomføringsplan. Med totalt 66 sykehjemsplasser som er en økning i fht. tidligere vedtak, vil en gå ut over de rammene som var lagt tidligere. Justeringer i fht. foreslåtte tiltak må innarbeides i økonomplan og årsbudsjett. Rev.PLO-plan , nov.2010 EGENMESTRING-TRYGGHET-LIVSKVALITET 41

54 Saksframlegg Arkivnr. 124 Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Eldres råd 22/ Utvalg for helse og omsorg 22/ Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Daniel Kvisten Handlingsprogram med økonomiplan årsbudsjett 2011 Dokumenter i saken: 1 I Budsjett for Revisjon Midt-Norge IKS Revisjon Midt-Norge IKS 2 N Innspill til forestående økonomiplanarbeid. Stein Roar Strand 3 I Forslag til økonomiplan med Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS budsjett for 2011 for kontrollutvalget 4 S Handlingsprogram med økonomiplan årsbudsjett 2011 Saksopplysninger Økonomiplanen er regulert i kommunelovens 44. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan som omfatter minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal vise sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen er en integrert del av handlingsplanen da økonomi, tiltak og mål henger sammen. Utgangspunktet for Økonomiplan er forslag til statsbudsjett presentert , samt vedtak fattet i økonomiplan og vedtatte tiltak i kommunestyret i løpet av 2010.

55 Vurdering Kommunens økonomi viser at fortsatt fokus på kostnadsreduksjon i driften er nødvendig. Aktivitetsnivået er høyere enn inntektsnivået. Det er i økonomiplanen gjort forsøk på å avstemme dagens situasjon slik at enhetene skal få realistiske budsjetter i forhold til dagens driftsnivå/tjenestetilbud. I Handlingsprogrammet med økonomiplan er det bl.a gjort grep for å tilpasse ressurstildelingen til befolkningsendringene som er forventet å komme i plan perioden. Pleie og omsorg styrkes vesentlig ift tidligere vedtatte rammer,- ca 11 mill kr. Dette basert på politiske signaler og forslag som er anført i revidert pleie og omsorgsplan. Det er fortsatt slik at området har et høyere aktivitetsnivå enn andre sammenlignbare kommuner og en kostnadsreduksjon vurderes som utfordrende å unngå for kommunen i et lengre perspektiv. Innenfor eiendom vil mye av fokuset være knyttet til de nye byggene som etter hvert står klare til bruk. Effektivisering av drift og vedlikehold vil gi innsparinger på eiendomssiden, men en avsette midler til drift av GSK. I tillegg skisserer investeringsplanen et stort behov for å gjøre investeringer innenfor områdene vann og avløp. I forslaget ligger det inne at en fortsetter nedtrappingen av budsjettering med usikre finansinntekter. Dette er nødvendig for å redusere risikoen for at usikkerheten knyttet til disse inntektene påvirker driften. I planperioden tar vi sikte på å avvikle budsjettering med finansinntekter knyttet til formuen og forvaltningen av denne. I inngangen til planen budsjetteres det med 2,7 mill. kr. direkte inn i driften, i løpet planperioden budsjetteres dette gradvis ut av driften. I handlingsplanen er det videre foreslått å ta inn mva. kompensasjon for å finansiere deler av driften. Det ligger også et forslag om salg av aksjer tilsvarende 89,390 mill. kr. Dette skal benyttes til å betale ned gjeld, 60 mill. kr, og til å finansiere nye investeringstiltak 29,390 mill. kr. Her må man se den tapte avkastningen opp mot den verdistigning objektene som er lånefinansiert får. For øvrige kommentarer vises det til rådmannens forord, samt øvrige kommentarer i vedlagte hefte: Handlingsprogram med økonomiplan Rådmannens innstilling Handlingsprogram med økonomiplan for perioden vedtaes med følgende punkt: 1. Økonomiplanvedtak Handlingsprogram R1 Folkevalgte / Stab side 34 R2 Oppvekst side 46 R3 Kultur, fritid og voksenopplæring side 58 R4 Pleie og omsorg side 71 R5 NAV / Helse og familie side 85

56 R6 Næring, plan og forvaltning side 105 R7 Eiendom og kommunalteknikk side 112 R8 Fellesområdene side 120 R9 IKS og andre virksomheter side 120 Investeringsplan side 122 Hovedtall for drift Netto driftsrammer

57 Investeringsprogram 2. Budsjettvedtak 2011 Skattesatser a. Skatt på inntekt og formue 11,30 % b. Eiendomsskatt verker og bruk 7,00 Drift og driftsrammer Økonomiplanens første år er årsbudsjettet for 2011 Sektorutvalgene gis fullmakter til å disponerer tildelt ramme på sine driftsenheter. Fordelingen er gitt som netto driftsramme. Rådmann gis fullmakt til å disponere tildelt ramme for driftsenheter på de enkelte ansvar og arter. De samme fullmakter gjelder ved budsjettreguleringer. Dette i samsvar med Delegasjonsreglementet datert sak 29/08. Sektorutvalgene står selv ansvarlig for inndekning i forhold til poster som ikke holder. Innsparte beløp eller økte inntekter kan disponeres. Formannskapet er sektorutvalg for rammeområdene 1 og 8. Disse områdene sees på som en enhet. Gebyrer og betalingssatser Gebyrer vedtaes i tråd med handlingsplanens punkt om gebyrer og avgifter og korrigeres av de respektive utvalg ved endringer i lov eller forskrift. Investeringer Formannskapet gies fullmakter til å omdisponere mellom prosjekter innenfor det totale investeringsbudsjettet. Omdisponeringer kan gjøres så fremt samlet endring ikke overskrider investeringsbudsjettets ramme.