Plan for dagen. Hva er en FAS-er? FAS-kurs Trondheim

Transkript

1 FAS-kurs Trondheim Gro Hartveit Sentralstyremedlem UDF Plan for dagen Hva er en FAS-er? FAS sin plass i organisasjonen Aktuelle saker for landsmøteperioden sett fra et FAS-perspektiv Utfordringer for medlemsgruppen Samarbeid lokalt og sentralt Hva er en FAS-er? Medlemsgruppen ble vedtatt opprettet på landsmøtet i 2009 « Fra seksjoner til medlemsgrupper 11 MEDLEMSGRUPPER Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper: Barnehage; grunnskole; videregående opplæring/fagskole; høgskole og universitet; faglig og administrativt støttesystem» En FAS-er er følgelig en som tilhører medlemsgruppen FAS.. 1

2 Hva er en FAS-er? FAS = Faglig administrativt støttesystem det vil si det støttesystemet rundt barnehage og skole Rommer medlemmer fra PPT, OT/PPT, Statped, NAV, Bufetat, BUP, helsevesenet, Fylkesmennene, departementer, direktorater, administrative stillinger i kommuner og fylker... En mangfoldig og uensartet gruppe Medlemstall pr Totalt: 6104 medlemmer pr. januar 2013 Sør-Trøndelag: 361 medlemmer - Kommunale: Statped: 43 - Andre statlige: 10 - PPT/OT/PPR: 82 - BUP: 24 - Voksenopplæringen: 8 - Fylkeskommunen: 44 - Spekter: 15 - Bufetat: 8 - Fylkesmannen: 7 Nord-Trøndelag: 168 medlemmer - Kommunale: 61 - Statped: 8 - BUP: 12 - PPT/OT/PPR: 46 - Spekter: 7 - NAV: 4 - Fylkeskommunen: 23 - Andre statlige: 3 - Fylkesmannen: 4 Medlemstall pr Møre og Romsdal: 404 medlemmer - Kommunale: Kompetansesenter: 20 - Fylkeskommunen: 20 - PPT/OT/PPR: Spekter: 17 - NAV: 7 - BUP: 23 - Bufetat: 12 - Andre statlige: 6 - Fylkesmannen: 6 Totalt medlemstall for nord-trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal: 933 2

3 FAS sin plass i organisasjonen Gjennom landsmøtevedtaket i 2009 er det slått fast at FAS skal ha en plass i organisasjonen « Kontaktforum 38 A KONTAKTFORUM 38A.1 Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem medlemsgruppene, jf. 11. Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av én representant fra hvert fylkeslag.» Gunnar Opstad første FAS-representant i sentralstyret og første leder av Kontaktforum FAS Hvorfor ny struktur? For å styrke den vertikale kommunikasjonen i Utdanningsforbundet Bedre og mer systematisk kontakt mellom fylkesnivå og sentralt nivå Sikre at vedtaksorganene får gode råd og innspill som gjenspeiler virkeligheten medlemmene erfarer Ivareta det særegne ved de ulike medlemsgruppene og deres særlige utfordringer FAS sin plass i organisasjonen Ingen medlemsgruppe skal ha mer enn 50% av medlemmene i et besluttende organ på fylkesnivå og over dette Alle gruppene skal være representert i sentralstyret Medlemsgruppene HU og FAS skal til vanlig være representert i fylkesstyret. Lokallagsstyret skal settes sammen med en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene. 3

4 FAS sin plass i organisasjonen LM 2009: « Representantskapet 31 REPRESENTANTSKAP 31.1 Representantskapet består av sentralstyret og de 19 fylkeslederne. I tillegg velger landsmøtet ytterligere 19 representanter. Disse skal representere ulike medlemsgrupper slik at representantskapet reflekterer bredden i organisasjonen.» FAS sin plass i organisasjonen LM 2012, utvidelse av forumet: « : Vertikal kommunikasjon; sentral rådsstruktur Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem Kontaktforum for faglig og administrativt støttesystem ledes av en representant fra sentralstyret og består av én representant fra hvert fylkeslag. Sentralstyret kan supplere forumet for å sikre nødvendig faglig bredde og gi plass til hovedtillitsvalgte på nasjonalt nivå.» FAS sin plass i organisasjonen Kontaktforum for FAS: Ledes av et sentralstyremedlem Rådgivende funksjon overfor sentralstyret Én representant fra hvert fylkeslag Utvidet med HTV på nasjonalt nivå 4 møter i året Representantene skal ivareta kommunikasjon og informasjon lokalt mellom møtene i forumet 4

5 FAS sin plass i organisasjonen På Sentralstyremøtet februar ble kontaktforum FAS utvidet med hovedtillitsvalgte fra Statped, NAV og Bufetat. Andre medlemmer i kontaktforum kommer fra bl. PPT, Voksenopplæringen, barnehagefaglig ansvarlig, Statped, fylkesleder, BUP, vg, Bufetat, NAV FAS sin plass i organisasjonen Utdanningsforbundet skal ha et tilbud til alle sine medlemmer og medlemsgrupper «har bare A-medlemmer» Likevel opplever mange at de ikke blir ivaretatt eller sett. Hvorfor er det slik? Hva kan vi gjøre med det?? Er alle virksomhetene innen FAS en del av støttesystemet rundt barnehage og skole? Har virksomhetene noe felles? Hva har vi eventuelt felles? Er det mulig å samles om/prioritere noen felles innsatsområder? Eventuelt hvilke? 5

6 FAS sin plass i organisasjonen LM 2012 under pkt «Vertikal kommunikasjon; kontakt mellom sentral- og lokalplan Kontakten mellom sentral- og lokalplan skal videreutvikles og styrkes i perioden. På den bakgrunn utarbeides en plan som gjensidig forplikter organisasjonsnivåene til å gjennomføre dette. En slik plan skal utvikles i samarbeid mellom nivåene.» Hovedutfordringer FAS har 2 hovedutfordringer: Synliggjøring Lønns- og arbeidsvilkår Henger nøye sammen det ene er avhengig av det andre - For å få bedre lønn, må man også bli sett! Utfordringer i FAS Synliggjøring Hvordan bli mer synlige? Tilbud lokalt Tverrfylkelig samarbeid Tillitsvalgtsopplæringen Kursing Medlemsmøter Info på nettsiden Hvordan kan Kontaktforumet brukes bedre? Annet? 6

7 Utfordringer i FAS Synliggjøring Hvordan utnytte potensialet som ligger i å være i en stor organisasjon? Er det et potensiale her? Hvordan samarbeide med andre medlemsgrupper? - både lokalt og sentralt? Lønnsdanning og lønnsutvikling Grunnlaget for UDF sin lønnspolitikk: Utdanning Kompetanse Ansvar Gjelder også for FAS-området, men flere i denne medlemsgruppen får ikke uttelling på samme måte som andre det er naturlig å sammenligne seg med Forskjellige tariffområder: KS, Stat, Spekter, Virke, Oslo kommune Lønnsdanning og lønnspolitikk innen FAS Mange har lønnsspenn og lønnsrammer og ikke lønnsstiger Sentrale eller lokale lønnsforhandlinger? Eller både og? Mange i medlemsgruppen får sin lønnsutvikling gjennom lokale forhandlinger Store forskjeller også innad i medlemsgruppen Må dokumentere lønnsnivået og lønnssystemene innen FAS bedre 7

8 Utfordringer knyttet til god lønnsutvikling Liten gruppe både i Utdanningsforbundet og UNIO Ofte få medlemmer i samme virksomhet Medlemmene er innplassert i gjennomgående stillingskoder i staten Medlemmene er ofte relativt høytlønnete sammenlignet med andre ansatte i sektoren/virksomheten Medlemmene har lav ofte lønn i forhold til utdanning, kompetanse og ansvar Utfordringer knyttet til god lønnsutvikling Lønnsdanningen skjer i all hovedsak sentralt UDF klarer ikke utnytte mulighetene som ligger i lokal lønnsdanning: Utnytter vi alle relevante virkemidler? Lønnsdanning ut fra ledelse, kompetanse, ansvar, ekstra arbeidsoppgaver, resultatoppnåelse? Hva med særskilte forhandlinger? Lønn ved ansettelse? (Staten) Lønnssamtaler? Likestillingsloven? Gruppeoppgave: Hvordan kan vi jobbe for en bedre lønnsutvikling innen medlemsgruppen? Hvem kan vi eventuelt alliere oss med? Hvor kan vi få støtte? Hva er de viktigste utfordringene? Kan vi samle oss om noen krav? Hva trenger vi av skolering? 8

9 Landsmøtevedtak vedr. lønn FAS Utdanningsforbundet skal i komande landsmøteperiode arbeide for: at dei økonomiske rammene for tarifforhandlingar i offentleg sektor minst skal vere på tilsvarande nivå som for industrien samla sett (arbeidarar og funksjonærar). Innanfor dei økonomiske rammene skal lønsutviklinga for yrkesgrupper med høgare utdanning i offentleg sektor minst vere på linje med lønsutviklinga for tilsvarande yrkesgrupper i industrien. at sentral lønsdanning og kollektive avtalar er berebjelken ved fastsetjing av løns- og arbeidsvilkår for lærarprofesjonen. Sentralt lønsnivå basert på utdanning, kompetanse og ansvar skal sikre god rekruttering av lærarar og leiarar i barnehage og skul, lærarutdannarar og tilsette i fagleg-administrativt støttesystem i heile landet.. Landsmøtevedtak vedr. lønn FAS Gjennom sentrale avtalar må det sikrast at lokale forhandlingar går føre seg mellom likeverdige partar og er basert på kriterium som er føreseielege og kan etterprøvast, og som den tilsette kan innrette seg etter. Det må sentralt avklarast kva for verkemiddel som kan brukast i den lokala lønsdanninga. Utdanningsforbundet skal motarbeide uønskte lønsskilnader og lønstillegg basert på resultat- og prestasjonsvurdering Rekruttering av gode lærarutdannarar og høgt kvalifisert personale i det fagleg- administrative støttesystemet føreset løn som minst svarar til lønsnivået for andre tilsette med tilsvarande utdanning, kompetanse og ansvar i offentleg sektor. Evaluering tariff 2012 God oppslutning rundt prioritering av de med lengst utdanning i tariffoppgjøret i KS Fremdeles utfordringer lokalt når det gjelder fordelingen mellom medlemmer i 4B og 4C Forbedringer påkrevd når det gjelder tilgang til og evne til å bruke lønnsstatistikk og lønnsopplysninger Behov for å revidere og forbedre lokal lønnspolitikk i mange kommuner Styrke sammenhengen mellom sentrale og lokale forhandlinger Bedre samhandling mellom sentralt og lokalt nivå 9

10 Evaluering tariff 2012 Tre-partssamarbeidet med LO-stat og YS-stat er krevende, det er fordeler og ulemper Samarbeid kan medvirke til økt økonomisk ramme Viktig at Unio er med på å påvirke profilen på tilleggene Men - Forhandlingsutvalget i Unio blir lite synlig - Ikke nok fokus på våre grupper Mellomoppgjøret KS KS er det største tariffområdet både i Utdanningsforbundet og i Unio. Utdanningsforbundet har ca medlemmer i KS-området. Utdanningsforbundet medlemmer i KS-utvalget: Ragnhild Lied (leder i Utdanningsforbundet og leder i KS-utvalget), Terje Skyvulstad (nestleder i Utdanningsforbundet), Evy Ann Eriksen (sentralstyret), Kolbjørg Ødegaard (sentralstyret), Hege Valås (sentralstyret), Erik Brinck Wessel Løvstad og Rasmus T. Gjestland (begge sekretariatet). Forhandlingene mellom Unio kommune og KS er planlagt å starte 18. april. Forhandlingsfrist er natt til 1. mai. Mellomoppgjøret Staten Utdanningsforbundet har ca medlemmer i det statlige tariffområdet. Omkring halvparten er ansatt i universitets- og høgskolesektoren. De øvrige er i hovedsak medlemsgrupper innenfor FAS Utdanningsforbundets representanter i Unios forhandlingsutvalg er: Brit-Helen Russdal-Hamre (sentralstyret) og Bjørg Sundøy (sekretariatet). Sigrid Lem (Forskerforbundet) leder forhandlingsutvalget fram til 1. april deretter overtar Arne Johannesen (Politiets Fellesforbund) som leder av forhandlingsutvalget. Forhandlingene i staten er planlagt å starte 12. april. Frist for å komme til enighet er 1. mai. 10

11 Lønnsoppgjøret 2013 KS: største tariffområde. UDF har ca medl. her Staten: UDF har ca medl. i statlig tariffområde. Av disse tilhører ca. halvparten FAS Spekter: UDF har ca. 800 medl. her. Tilhører FAS Virke: UDF ca medl. her Mer info på nett: Mellomoppgjøret år i tariffperioden skal i hovedsak forhandles om lønn forhandlingene føres på bakgrunn av den alminnelige økonomiske situasjonen på forhandlingstidspunket og utsiktene for 2. avtaleår skal legges særlig vekt på lønnsutviklingen i 2012 i offentlig sektor sammenlignet med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien skal utarbeides krav i de ulike forhandlingsdelegasjonene for det enkelte tariffområde. Der Unio er part/opptrer som forhandlingssammenslutning, skal kravene oversendes Unio innen 15. mars. Profesjonsetisk plattform s3 3 11

12 Hvorfor profesjonsetikk? Profesjonsetikken er vårt felles verdigrunnlag som arbeidet vi utfører i barnehage og skole hviler på. Profesjonens ansvar Vår profesjon har et ansvar overfor barn og unge, deres foresatte og samfunnet. Vi er forpliktet på, og ansvarlige for, barnehagens og skolens samfunnsmandat. Barnehagens og skolens formål er fundert på en rekke grunnleggende verdier, som vi som profesjon i fellesskap må gi et praktisk meningsinnhold. Vi må ta ansvar for å holde liv i dialogen om hvorvidt vår yrkesutøvelse lever opp til disse verdiene Fra UDFs nettside Profesjonsetisk plattform En profesjonsetisk og ikke medlemsetisk plattform for alle lærere, ikke bare UDFs medlemmer Plattformen er vedtatt bl.a. fordi man har ønsket å sikre: En etisk forsvarlig praksis Øke etisk bevissthet Tydeliggjøre utad hva lærerprofesjonen står for Fremme felles ansvar for verdibaserte avgjørelser Implementering av plattformen Alle skal involveres i arbeidet Alle nivå skal involveres Profesjonsetisk plattform Hva kan FAS bidra med i arbeidet med implementeringen av plattformen? Burde alle medlemsgrupper være inkludert? 12

13 Profesjonsetisk plattform «Vår profesjonalitet skal være avgrenset av vår faglige og pedagogiske kunnskap, vårt yrkesansvar og den tiden vi har til rådighet. Andre profesjoner må ha som oppgave å utføre arbeid som støtter opp under det lærings- utviklings- og danningsarbeidet som lærere og førskolelærere har hovedansvaret for.» Fra brosjyre: Tverrfaglig samarbeid i skolen LM 2012: Voksenopplæringen « : Medlemmer i voksenopplæringen Det iverksettes tiltak for tillitsvalgte i voksenopplæringen i tråd med vedtakets pkt (Tillitsvalgte på alle arbeidsplasser; avtaletillitsvalgte). Det gis tilbud om årlig sentralt kurs for tillitsvalgte i voksenopplæringen. Det opprettes et eget område for voksenopplæring på forbundets nettsider. Sentralstyret vurderer om et av sentralstyrets medlemmer skal ha et særlig ansvar for voksenopplæringsfeltet.» Voksenopplæring delvis hjemlet i opplæringsloven, delvis (og i økende grad) i introduksjonsloven dette er en utfordring Solveig Eldegaard oppnevnt som kontaktperson for VO Kvalitet i barnehagen Ref. Øie-utvalgets rapport Til barnas beste : Bemanningsnorm: Max 3 barn under 3 år per ansatt. Max 6 barn over tre år per ansatt. Pedagognorm: Max 6 barn under 3 år per lærer i barnehagen. Max 12 barn over 3 år per lærer i barnehagen Nok folk og nok pedagoger vil også bidra til å sikre tilbudet til barn med spesielle behov 13

14 Kvalitet i barnehagen Kvalitetsbegrepet: Ingen tydelig definisjon Kan være vanskelig å beskrive Tett koblet til førskolelæreres, læreres og lederes profesjonalitet Handler om det som skjer i den enkelte barnehage og skole Alle er for høy kvalitet Kvalitet i barnehagen Stortingsmelding om framtidens barnehage klar våren 2013 Kvalitet setter krav til bl.a.: Nok personale Nok pedagoger Tilstrekkelig og tilstedeværende styrerressurs At offentlige midler og foreldrebetaling kommer barna til gode En finansieringsordning som bidrar til likeverdig og høy kvalitet Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen legger grunnlaget for kvalitet i skolen Barnehagen første trinn i utdanningsløpet Er viktig for tidlig innsats Virker forebyggende Også viktig med nok pedagoger i skolen PPT sin rolle, bemanningsnorm også her? 14

15 Oppfølging av Kunnskapsløftet Utdanningsforbundets innspill til ny stortingsmelding om oppfølging av Kunnskapsløftet : Reformen var underfinansiert, og bar preg av hastverk i oppstartsfasen. Det er en medvirkende årsak til at man ikke har nådd de målene som var satt. Det er på tide å legge mer enn ord bak visjonene. Den kommende meldingen må ha klare mål og realistiske tiltak for hvordan en skal sikre sammenhengen mellom visjon og virkelighet. Følgeforskning innen 10 områder: Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) Hva består NKVS består av? Skoleporten Nasjonale prøver Brukerundersøkelser Statlig tilsyn Internasjonale komparative undersøkelser (PISA, TALIS, PIRLS og TIMMS) Stortingsvalget 2013 Utdanningsforbundet har en arbeidsgruppe bestående av representanter fra sekretariat og to fra sentralstyret. Gruppa har bl.a.: Lagt til rette for påvirkning av samtlige partiers programarbeid Gitt skriftlige bidrag til alle partiers programarbeid Partienes landsmøter avvikles fra mars mai, og det er fortsatt ikke for sent å drive påvirkning 15

16 Stortingsvalget 2013 Utdanningsforbundet bør velge å bruke valgkamparbeidet til å bygge egen profil og omdømme. Vi må vise at: Utdanningsforbundet er lærerne Utdanningsforbundet har fasit på god barnehage og skole Utdanningsforbundets medlemmer er unikt opptatt av barn og unges beste og av god barnehage og skole Utdanningsforbundet er konstruktive Stortingsvalget 2013 Er det noen saker som er særlig viktige for FAS? Kan en FAS-vinkling på sakene medvirke til større oppmerksomhet om UDF og bidra til positiv omdømmebygging? Pensjon Utdanningsforbundet arbeider for en trygg og solidarisk pensjon for alle medlemmer Privat Banklov III har nå utredet modeller for framtidige pensjonssystemer i privat sektor: innskudd og hybrid, som skal ut på høring Begge innebærer å flytte hele eller størstedelen av risikoen for avkastningen på pensjonskapitalen over på arbeidstakerne Foreløpig uklart om også en framtidig ytelsesmodell blir utredet (Banklov IV) 16

17 Pensjon i privat og offentlig sektor Privat Der vi har tariffavtaler i privat sektor, har våre medlemmer i dag en ytelsesbasert, tariffestet pensjonsordning Hvis muligheten for ytelsespensjon blir fjernet, vil dette ha store og direkte konsekvenser for våre medlemmer i privat sektor, men vi har forhandlingsrett på hva som da skal erstatte denne LO har tradisjonelt ikke hatt pensjonsordningen inne i tariffavtalene, men posisjonerer seg nå for å kreve dette på bred front i 2014, evt Pensjon i privat og offentlig sektor Offentlig De offentlige tjenestepensjonsordningene ble forhandlet i 2009 Regjeringen ønsket påslagsmodell som i privat sektor, men ytelsesbasert bruttoordning bevart pga. bred enighet på arbeidstakersiden Avklart for årskullene til og med 1958 Pensjonsrettigheter opptjent før 2011 omfattes av grunnlovsvernet Avklaringer gjenstår for årskullene fra og med 1959 Levealderjustering er vedtatt av Stortinget, og derfor en del av alle pensjonssystemer, også i offentlig sektor Pensjon i privat og offentlig sektor Offentlig Noen arbeidstakerorganisasjoner ønsker å gjenoppta forhandlingene med regjeringen om pensjonssystemet i offentlig sektor. Utdanningsforbundet og Unio ønsker ikke dette, ettersom vi mener det vil føre til forverrede pensjonsvilkår for det store flertallet av medlemmene Enda uavklart situasjon vedr. utredning av samordning for yngre årskull. De siste meldingene tyder på at utredningen blir utsatt til etter stortingsvalget Utredningen vedr. tilpasning til ny uførepensjon kommer på høring om kort tid 17

18 Utdanningsforbundets forskningspolitikk - ferdigstilt januar 2013 Profesjonens faglige argumenter må bygge på både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap s5 2 Kurs og konferanser Planlegger PP-samling i tilknytning til PPkonferansen ca. nov 2013 Ønsker innspill til tema UTENFORSKAP 2013 Normalitet, annerledeshet og diagnostisering, Osterhaus gate 4B Oslo Mandag 8. April og Tirsdag 9. April 2013 «Från tidig innsats till yrkesval» Nordisk specialpedagogisk konferens, , Turku, Finland Spesialiseringsordningen Både en profesjonsrettet etterutdanning og en spesialisering i pedagogisk-psykologisk rådgivning Rettet mot praktisk utøving innen pedagogisk-psykologisk rådgivning Tilbud til pedagoger som arbeider med pedagogiskpsykologisk rådgivning Rett til bruk av tittelen «Spesialist i pedagogisk-psykologisk rådgivning Utdanningsforbundet» Tilbudet tilrettelegges av UDF i regi av Utdanningsakademiet Mer info på UDFs nettside 18

19 Andre aktuelle tema for FAS Økt bruk av spesialundervisning Økt bruk av assistenter til pedagogisk arbeid Manglende vikarbruk i barnehage og skole Manglende helhetlig tenkning Overganger viktige Konsekvenser av tidlig innsats ref. St.meld. 18 Læring og fellesskap Skjulte spesialskoler Frafall i vg skole Samhandlingsreformen Til diskusjon Hvordan fremme vertikal kommunikasjon i organisasjonen? Hvordan ivareta de små medlemsgruppene? Aktuelle møteplasser? Lokalt? Sentralt? Kontaktinfo: Gro Hartveit Kontaktperson FAS epost: grohar@udf.no mob