Norges Naturvernforbund 2/2001. KR39. efen for. miljøvernere

Transkript

1 Norges Naturvernforbund 2/2001. KR39 efen for mljøvernere

2 meren jeg fylte seks, og faren mn med «skrårute». Sort med tak sommeren. Det vn tryktlg spnle. fylte bensn på den gamle Angl hvor v måtte fyne selv dt vn mdt på grnd og bulk forskjermen. Bulken kom etter at en hund Drangedal. Hunden hadde sprang nn den sommeren for. aer. V hadde modellen før den var kommet et godt V hadde led en gammel seter gjen fram mc. lm alpelua. nngen utstyrt med lltlt l ltt. jo hele tden. Faren. v. l n-slgakaste og umulgåfå fsk, og syke. FASTE SDER gang som nå. skjul på at Naturvernforbundet slter. mljøsaker økt. Rovdyrjakt og tlbakeslag resultater. for de neste to årene. dabel gen fr økonomsk. surser tl stt natur- og mljøvernarbed. betalt. Dermed har organsasjonen ryg topp de lokale sakene er krat. LEDER nternasjonale utfor Medlemstallet har sunket kraftg, det Organsasjonen trenger medlemmene mulghe drnger. bort fra medlemsdemo organsasjonens arbed. En form for medlemmene på. Kanskje bør man ogsä g jobbe med mljøvern. nvolvere Forbundet bør lete nvolvere medlemmene. Kreatv og kvkk med prmus. mn l,t Ol 1W kl kkeerhvadenvar... cm. Og det vn l lt n- t Det var uendelg langt å kjøre, og da nom Norsk lyt tel rndl ng. Krststol» tull, mente faren mn. Ettersom Bare 1jemme brukte v lsm p.lv. noe med jordng som skulle hndre bl- sene foregkk ute med pledd (leopard hadde holehkktk og s n vedkmfvr en Angla En del bler hadde kob Faren mn stptllt vllcnlyn llttc. )t v lle - lages slke vaser leng v. mcd noe de selv ll lget var det fnt vær. Det var alltd dt på stk rer og annen fugl sk oll l v-, t n s» stod det på skltene etter hvert. Det jeg regnet ham som en brukbar kapastet jeg hadde gtt opp var v plutselg Jeg var stand tl å lese. «Dola (egg, tomat og mellomleggspapr), og det blkk forhold sa han. var da jeg skjønte at v var langt hjem var her moren mn kom nn bldet. Escort oo De Luxe var bare mefra. Men man fkk kke så veldg lyst på Døla s etter noen tmer baksetet pà på de fleste områder, godtok jeg det. Rastng var vktg. Det er mulg det fantes vekroer, men v rørte dem e. Pau stenhard. Den påfølgende Ford bertråd hengende under blen. Det var hvert fall mne øyne. akkurat det. Den Anglaen var mønstret) og store mengder smorbrød rrtat. c oren n sk l ls lt AhuRecordsnehle vokset bl faren rrll og jeg toll t - hensyn. Dette tl tross l l l. c ker snelle, men d ll l å ten skulle v fske vn n l - vl s hadde satt sne spr. l)ssntu lt n- l stelle stand 110(11 lsll n.l. l, backlasher. Ja, jeg tro lkt - l 1lernetkken tnt høy, )u-. så man måtte dekke tl.ø kkr Og noralen her er? kke rare greene. tennng og elcs1lnsjnt.n l tonen med flåtte, ly.hcl-l nøktern mann utsty.nnn tltreknngskraft l, vl l. l på turen. Frrnsn le, t nes og leggen det glc k ltn,. l)et er bare et patnert glanshlde fra en tet enhver befatnn nd.l.nc eske. Jeg la rrerle tl l n på den faktsk. Det vl s han hadde l, v l l» Record var rktgnok gl lt ttt l noballkrg. jul! Jeg tror jeg kastet av hjemme om vnteren, var dette vår første mn var hvalfanger, og følgelg aldr - l ghetsforhold tl fsk lå en anelse tllkt tor «Snurrng» på denne tden, var lllkng på hjemveen. Akkurat det var nsten kke tl å skjønne. Ettersom faren kvadratmeter en ukes td. På hjenvtn sttallet Lkevel ser noen.11 0 st gen [Ler» nl ldet. Når uhellet var ute var l plukke fram en ny. sluk å var det mdlertd bare På et pro t - gjaldt, nemlg «spesal med ttt- den ml «Snoopy- fskesett, kun k. l Statol», kke var noe begrep t, -ket jeg med kastehoks, det vl s holle-boks med håndtak. Det var c lk k naturlgvs ngentng. Da mtt g kke så veldg le meg. Dessuten fant v et snølee, og hadde en durahelg snø t n sommer. Et lte bevs på at det gkk n å overleve på en hytte under to hnlre : Jf ).f /7 \. 7 //., mn. ettertd er jeg ltt tvl om besvmt, men overlevd sa faren fold tl Valdres. Det var den som NNHOLD - 0 1,0.11, merfere. V lot veen gå fra Vest stykke utpå seksttallet. Famlen skulle på som ker. Dengang melk kom fra kuer, hvert fall om sorrwrn. Det var den magske tden da blene punkterte og n Myggolje var p tjukk glssfas Sommerlykke engasjement. pler. Slke tydelge konflkter vekker under fre år er en for forbundet form år blr Naturvernforbundet gjeldfrtt. På Et vktg lyspunkt er det mdlertd: betyr det at forbundet har fått mndre res Samtdg er det lten grunn tl å legge samme har nntektenene. Tl sammen bund. Deltagerne skal stkke ut kursen landsmøtet Norges Naturvernfor vernere fra hele landet Mandal, tl DLG 1JUN samles natur- og mljø gjeld SAMTDG HAR OPPMERKSOMHETEN rundt klmaforhandlngene er bare tb eksem på 7, mlloner kroner ned- undrng 64 bundet 40 ten tl â støtte saker han som får mange tl å åpne ofte de som vekker lokale problemer. Net valcthund som vl rydde opp og oppnå noe med dem. Forbundet m. kke ende opp som e gneldrebkkje, men være en med vlle de få drekte nnflytelse på flere lag som grper fatt bundet fange opp folks engasjement må gjøre noe med mljcsakene. Men skal for Naturvernforbundet er et redskap tl å man være tl stede. størst engasjement, og øynene for nasjonale og ler lete etter nye måter. ny og effektv måte å nng. Forbundet bør hel bare ett eksempel pa en kratet er ngen god løs nternettaksjoner, er kreatvt. A bevege seg lngen av medlemskontngenten? Der drekte demokrat, med mnmalt byrå pä dagsorden, og ha en strateg for å gjøre velger ma evne å sette vktge mljøsaker det vses nasjonalt. Ledelsen landsmøtet for må også Naturvernforhundet være eller hun brenner for, samtdg med beta DERFOR MÅ OGsÅ forbun Grønsj 2 Nyheter 5 Kameraoyet 36 Nytt fra Naturvernfor Debatt 63 Natur tl glede og Blekkulf 68 Dv Orkdeprester - TemaGenteknolpg - 45 Gen alt eller galt? Hvem eer retten tl det bo logske mangfoket? Hvorfor ser norske butk ker ne tl gen-mat? Og hvor langt vl v gå for å helbrede mennesker? Golffeberensprerseg -- etter nye måter å sasjoner slter med oppsutnngen. Der Mange tradsjonelle medlemsorgan

3 - V V V V En fn dag starter med en god natts søvn: ART(ACH L(GGEUNDERLAG Artach lggeunderlag øker lggekomforten og høyner søvnkvalteten. Den fleksble, luftfylte matta «tetter» ujevnheter bakken. Samtdg solerer den meget godt mot fukt og kulde. ER DU LE AV SKALDE, VÅTE FØTTER OG FNGRE? DA BØR DU PRØVE SEALSKNZ NYHETER Éac * Lte volum sanunenpakket tlstand * Leveres praktsk transporttrekk * Ekstremt god ant-skl overflate * Fabrkktestet hele 24 tmer * Leveres mange varanter * Meget god solerende evne * Lav vekt, lett å bære * Selvoppblåsende * Stor sltestyrke, \ S lten blr Compae Ma når den er hardt sanmenpakket Pr. COMPACT MAT Et meget robust lggeunderlag som blåser seg selv opp. Laget av sterk rp-slop Polytex med ant-skl overflate. Velegnet for alle typer tur- og utelv. Standard: Mdl: 50 x 185 x 3,0 cm. Vekt 990 gram XLB: Mål: 65 x 190 x 4,0 cm. Vekt 1490 gram SKN MAT Markedets lelleste og mnste selvoppblåsbare lgge underlag. Overtaten har ekstremt godt ant-skl belegg. Best egnet for telt- og hyttebruk. LTE: Mål: 51 x 185 x 2,0 cm. Vekt 700 gram Standard: Mål: 5lx 185 x 3,5 cm. Vekt 95Ogram Artach og SealSknz produkter forbandles lv ta N1l)-JGHT SOCKS l lell, myk og meget ol:lsk sokk pustende, lelt 1erac. E.en rek ko o l ttd p leggen. llvo ol, t st kkete tùret med ukgletstransporter 1(O tlol lo. eveles lre stør telse l S - > l.. Sokkene kan vas kes o tokt s n ot lmel eller skap l :ks. l. peratur 40 C e lnl Seal krz,ger lrtte, vmt.rt t n,tcrde fokkrr ut,er eønmer eller,kjøtcr on an gnge eller lrrlt.err, Pe ru nttlg myke el l.rr,tterde utrr tramme, Seal5krz nokke,, om lle har Forelle memt ran, kan hrukes som vanlt okt ko, lærstøvler og,nnet fottøy. Se etto :r (sse1okr1lr1ge1e hos n forhar6ller! SEALSKN/ ll,\nskl:k BehatL l!, lo llslode, v;lllnlett hanske med små gumm knasler sott l l,st lep on derleloolll (ln clelo frlullslull. on.,vklls ter. jegeut tl tttht ot og ll(llt l.ntlo o ol VllL ll\l l latslo o d l l lk ht th lottelsene S, l\, L, XL.,. lleslc \. lassorterte sportsforhandlere fjor ble det satt ny rekord for salg av engangskameraer. De fleste ender søpla. Engangskamera fjor ble det solgt engangska mera. Og de fleste havner søpla. Kameraene er dess uten frtatt for m ljoavg ft. Av AJDUN GARBERO fjor ble det satt ny norsk salgsrekord for engangska mera. Hele av de små plastkkapparatene ble solgt, mot året før, forteller nformasjonssjef Knut Før sund Fotorådet. På tross av at engangska mera er et elektronkkprodukt er de frtatt for mljøavgften andre kamera er lagt. Bare Kodak Norge selges fre typer engangskamera: Kodak, Fuj, Konca og Agfa. Men bare Kodak har et system for â bruke apparatene om gjen. De får nn 60 tl 70 prosent av apparatene som selges. tl legg tl redusert avfalls mengde, gjør gjenbruk pro duksjonen bllgere. tjener penger på dette, selv om v har kostnader på nnsamlng og transport. Et kamera blr brukt opptl 8o ganger, forteller nordsk mljø koordnator Anne Kan Skjø ren Kodak. ntarnasjonalt samlet Kodak nn 97 mlloner apparater Etter en kvaltetskontroll blr det meste av engangsappa ratet brukt på nytt. hytter ut hatterer og det v vet blr sltt. På baksden noterer v hver gang de har vært nne, slk at v vet hvor mange ganger det har bltt brukt, ser Skjøren. Får flaksodd Erk Kjelsrud FotoKnutsen Oslo Kameraservce har merket oppgang salget av engangskameraer. Han fortel ler at så godt som alle appara ter fra Kodak sendes retur. selger forholdsvs mye engangskamera. De blr brukt tl fere, fest og av folk som har glemt kamera hjemme. Noen har dessuten gjemt et blen tlfelle de krasjer, forteller Kjelsrud. Han synes returord nngen fungerer veldg godt. Kodak har egne esker for retur, og de betaler all porto. Så det er lagt opp tl at folk skal gjøre det. V får tl og med flaks lodd for eskene v returnerer. Hordaland fylkestng har gjen vedtatt å fremme sak om byggng av bru over Hardangerfjorden. Stortnget sa 1996 ne tl byggng av e slk bru. Hardangerbrua vl følge Ber gens Tdende bl 1325 meter søpla søpla Hos Clck fotoservce på Aker Brygge går mdlertd engangs apparatene rett søpla. tar eventuelt ut flm og hatten, og kaster batteret for seg, men det er kke alltd v har td tl det. For det er frykte lg knotete for oss å ta ut batte rene her. Det som vlle vært nteressant for oss var å levere hele apparatet og at det kom noen og hentet det, ser mc Thorstensen Clck fotoser vce. Foreslår bru over Hardangerfjorden - gjen lang. Kostnadene er beregnet tl 1,280 mlloner kroner. Deler av fnanserngen er tenkt dekket med bompenger. Brua vl g den korteste ferge fre veen mellom Bergen og Oslo. 4 NATUR & MUØ 2.01 NATUR & MU

4 Teknologsk De fortsette speselt Dette - Alaskas Berrqhwet stlenavet J. NYHETER Enorme mengder klma gasser blr frgjort etter hvert som permafrosten Arkts smelter. Av AUDUN GARBERO 9. februar la FNs klmapanel frem sn rapport om konse kvenser av klmaendrnger, sarbarhet og tlpasnngsmu lgheter. Rapporten slår fast at polare strøk vl bl speselt hardt rammet av klmaen drngene: Klmaendrnger har all erede ført tl at permafrost smelter, stykkelsen Arkts er redusert, erosjon ved kysten og endret fordelng av arter. Naturen polare strøk er svært sarhar for klmaend rnger og har lten evne tl å tlpasse seg. laska (U 5 A) Beauforthavet 7 SLAND Tsjuktsjersjøen NORDPOLEN utvklede samfunn vl kunne tlpasse seg. Urbefolknng de som lever pa tradsjonelt vs har få mulgheter for tlpas nng. selvforsterkende effek tene ved klmaendrngene polare strøk kan når de er utløst hundrevs av år, lenge etter at konsentrasjo nen av drvhusgasser er stabl sert. De kan forårsake rrever sble endrnger havstrørnmer, havnvå og utbredelsen av s. Selvforsterkende Arkts er om lag 14 prosent av verdens karbonreserver lag ret områder med permanent frost. Httl har permafroslen vært et trygt lager for klma gasser som metan, men et ter østsbrhavet tshcuvet NYSBR ØYENE. (Russland) % 0% SVALBARD (Norge) Norskehavet NORGE Løpt V1( Stk LRN\ SEMLJA (Russland) \.4 / NOVkA SEMUA (Russke) f3c1,flle,( FNLAN) SVERGE hvert som ml ter frgs k,n,l,(( L( drv huseffek t. ( l k or Sven l vetd.l m etnfnrm;jon..nln under FN nu jo 1s t 10 grader V 1111? Kartet v». l denne v; le nhlt tlee n d l n,tnl rlndt Arkt. v m v dette krd nedå 5 ull, 9 nn l nm smel tl 1)1 l t,d, v. lnnger og nln.urltslce (l! ult st nu A l.l. og Sbr l ull, ltene a kluu,ud l)tsumtd 1t \ m ; tust {r_r111 l uul.t l :\l.u ku unvers 1 1 TAMYR HALV YA q 54(11 fld.k KflA / V(A ut et,,? rose RUSSLAND 1,1,1 v flekker lk )l.lnnuerlg,uerlg,,,,,lon Permafrost Assocaton Om lag 14 prosent av verdens karbonreserver lgger lagret områder med permcunett ho,? At kl s. Nnr permcfrosten smelter, frgs gassene. Permafrosten smelter tetet Farbanks vser at en temperaturstgnng fra mnus fre grader tl mnus en, vl redusere permafrostens bære evne med 70 prosent. Og det er nettopp dsse områdene tem peraturen vl stge mest som følge av menneskeskapte ku maendrnger. noen områder slk som Arkts kan temperaturen stge med opptl jo grader dette århundret, ser Tvetdal. PERMAFROST områder med permafrost er grunnen frosset hele året. På den nordlge halvkue dekker permafrosten ca. 20 mlloner kvadratklometer, Norge fnnes permafrost enkelte steder høyfjettet og Fnnmark. Alaskas natur er mer verdt enn oljen Ren natur er verdt svm lende summer nå og fremtden, vser undersøkelser gjort ved Unversty of Alaska. Av JENS P. TOLDNÆS Verden av uberørt natur kan måles kroner og ører. Hver fjerde jobb, og om lag 25 mll arder kroner av de arlge nn tektene den amerkanske delstaten Alaska, er avhengg av ren natur og sunne okosy stem, går det frem av en ny undersøkelse foretatt av The Alaska Conservaton Founda ton. prakss vl det s om lag 55 ooo stllnger, over det dob belte av oljendustren. Stl lngene er knyttet tl tursme, jakt, fske og rekreasjon, følge nyhetsbyrået Reuters. tllegg kommer arbedsplasser som ndrekte er avhengg av et rent mljø, ser økonom Steve Colt, ved Unversty ofalaska, som har utført undersøkelsene. Bush vl bore Samtdg med at undersøkel sen er offentlggjort proklame rer USAS nyvalgte presdent, George W. Bush, at han vl endre amerkansk energpol tkk og starte oljehorng Alas kas vernede områder. 6oo 000 hektar av verneom rådet Natonal Wldlfe Refuge skal åpnes for oljeborng. Ret tghetene skal selges for 1,2 mllarder dollar og Bush vl ogsa beordre Energdeparte mentet tl å se på andre verneområder for å kartlegge hvlke som er aktuelle for borng etter naturgass. Jobber som varer evg følge lederen.kcf ble under søkelsen foretatt nettopp på bakgrunn av at mange trodde Alaskas økonom hovedsake lg baserte seg på oljeutvn nng. økonom er basert på sunne og uskadde okosy stem. Holder v dette v ed lke varer jobbene evg, ser hun. Colts undersøkelser vser tl legg at for USA SO nasjon vl Alaskas urørte natur være verdt om lag 270 mllarder kroner. Beregnngene er et resultat av t ars forsknng, og ble gangsatt etter Exxon Valdez ulykken. Amerkanere ble blant annet spurt om hvor mye de er vllge tl å betale for å holde Prnce Wllam-sundet rent. tllegg ble det undersøkt De sste vllmarker hvor stor betalngsvljen var for å verne tre større dyrelvsreservater Vest-Alaska. følge Colt vl en beskyttet Alaska-natur også være verdt Naturtype Tundra Varm orken/halvørken Temperert barskog Tropsk regnskog Dverse qetyper Kald vnterørken Tropsk tørr skog øvrge Totalt George W. Bush vl starte oljeborng Alas kas verneområ der. Samtdg vser det seg aturørt natur er mer verdtenn oljen. mellom t og femten mllar der kroner årlg som en følge av folks bass-behov, slk som rent vann og skogens beskyt telse mot storm og kulde. U Tl sammen fnnes det 8,8 mlloner kvadratklometer urørt, temperert barskog verden, slk som dette området Yukon Canada. Denne naturtypen lgger på tredje plass blant verdens urørte vllmarksområder. Av JENS P. TOLDNÆS Det fnnes tl sammen om lag 48 mlloner kva dratklometer natur uten synlge tegn på men neskelg aktvtet verden. Med tyve mlloner kvadratklometer topper naturtypen tundra lsten over verdens uberorte vllmarker. Kate goren ørken og halvorken kommer på annen plass, mens temperert barskog er nummer tre. Lsten er utarbedet av den amerkanske naturvernorgansasjoen Serra Cub, og tar kke for seg Antarkts og områder under 400 kvadratklometer. Mlloner % km2 20,0 41,7 9,3 19,4 8,8 3,0 2,0 1,5 1,4 2,1 48,1 18,3 6,3 4,1 3,1 3,0 4,2 100,0 5 - G NATUR & MUØ 2.01 NATUR & MU

5 V NYHETER.$ NYHETER Handelsstanden Helt frem tl begynnelsen av mars vurderte Statskraft å benytte sn konsesjon fra 1964 for utbyggng av Poddevatn Telemark, men har nå bestemt seg for å kke bygge ut. - strøm-vers er Handels- og servcenæ rngen bruker 70 prosent mer strøm per kvadrat meter enn gjennomsnt tet. Av KLAUS TVEDT Handelsstanden kan spare svært mye på strømforbruket stt, men har foreløpg vst lten nteresse for enøk tltak, ser hovedsansvar lg for Norges vassdrags og energdrektorats (NyE) hyggoperatør, Ole-Gunnar Søgnen. sntt bruker v 250 klowattmer (kwh) per kvadratmeter årlg her landet, men handels- og servcenærngen bruker hele 430 klowattmer. Tallene for tre av de store handels- og servcebran sjene er: Kjøpesentre og varehus: 419 kwh. Butkker: 54 kwh. Hoteller og restauran ter: 33 okwh. NVEs hyggoperatør ble opprettet 1996 for å rea lsere statlge enøk-mål. dag omfatter nettverket Med enkle tltak sparer Mega Lerbyen rundt 5000 kroner måneden på strømsparng. Den to og et halvt år gamle dag lgvarebutkken bestemte seg tdlg for å satse på enøk-tltak. nvesterngene har så langt redusert stromregnngen med om lag ôo 000 kroner årlg. V har neppe tjent så mye penger på enok-tltakene fore lopg, men det vl komme, mener Mega Lerbyens drfts 240 byggeere og 1400 bygg over hele landet. De flttgste er de statlge gruppene, som NSB, Statsbygg, Forsvaret og Telenor. Den eneste daglgva rekjeden som er med prosjek tet, er Hakon-gruppen. - Sparer lett 15 prosent Samtlge deltakere som får støtte fra oss må forplkte seg sjef, Roy Henn ng Skaug. Forretnngen Ler har fore løpg gjort små, enkle tltak for å få ned strømforbruket. Blant annet har de senket romtem peraturen lokalet noen gra der og skaffet et varmegjen vnnngsanlegg. Resten dreer seg om orga nserng. V sørger for eksem pel for at dører og vnduer all td er lukket, at kaffetrakterne kke står på mer enn nødven dg og at lysene alltd slukkes enten når det kke er folk (kl tl å spare mnmum 0 pro sent gjennom enøk-tltak, for teller Sognen. Han anslår potensalet ll å være langt større, særlg for storforbrukere nnen ha nd ls og servcenærngen. Dsse bruker ofte lke mye eller mer strøm enn sykehus per kvadratmeter, og er de son kan spare mest. Uten stort Små tltak, Mega-gevnst aktuelle n000l ler nar v s[cng r ht kvelden, ser Ska lsl g. lelv n lser tl legg l l.. g.. på okornat og,vl. l. P. l hevder å v ve l n. første daglgva rlnt.: k n g -sertf ku jø.na l tl må stlle seg lv, n ka tl for alyk kes nn. \ tror framt l. l.l vl v lgealandle ltt s! ser på mljø, t l l l tssj fen. v 6 ger vl jeg anslå spa renl slet tl 1015 pro sett, t m l ller Søgnen. l / jt, hk jlere nn_for 1k /lk ls le er så mye å 5/StU Jeg tror rett og slett han, tden kke har vsst v r mye de har brukt på rom. \l. n nä er dette ferd n 1 å endre seg, mener Søg n n. Fryse-slu k følge Opplysnngskonto re for energ og mljø (UFE) har daglgvarebran sjen speselt mye å hente å lære seg enøk. Totalt her landet brukes det erka 6 TWh strøm på kjøle- og frysemaskner årlg. OFF anslår at det er mulg å spare nn mnst 1,5 TWh en mengde som tlsvarer strømfor bruket tl om lag enebolger. En forutsetnng er at bedrftene begynner å måle stt eget forbruk. Neste skrtt er å begynne å styre strømforbruket, konstaterer konsulent OFE, Torger Ercson. Mljøkoordnator Rolf Erk Lømo Coop Norge anbefaler sne butkker å ta enøk-tester. fjor kartla kjeden strømforbruket 8o butkker, år blr det proveprosjekter fem av dem. Tl nå har handelsstanden hatt alt for lte fokus på enøk. Nå begynner tng å skje, og jeg tror mange vl satse på tltak rett og slett ford det er penger å spare på å tenke mljovenn lg, ser Lømo. ( _[.A Legger bort utbyggngspaner Sju nye vassdrag er red det. Statkraft vl kke benytte konsesjoner for utbyggng som de fkk på 50-, 60-, og 70-tallet. Av AUDUN GARBERG Statkraft stter på flere gamle, uhenyttede konsesjoner for vannkraftutbyggng. Den eld ste er fra Det speselle med dsse konsesjonene var at det opprnnelg kke ble satt noen tdsfrst fkk Statkraft en frst pa fem år. Det betyr at utbyggng av vassdra gene måtte startet senest 26. aprl år. Men nå har Statkraft skrn lagt alle de sju uhenyttede konsesjonene. Helt frem tl begynnelsen av mars vurderte selskapet utbyggng av Podde vatn Telemark, men har bestemt seg for å kke benytte konsesjonen. Statkraft ayvser at dette har sammenheng med statsmnster Jens Stoltenhergs nyttårstale. Bortsett fra Poddevatn er beslutnngene tatt før han sa noe, forteller nformasjonssjef Ger Fuglseth. 14 meter regulerng Konsesjonen tl utbyggngen av Poddevatn ble gtt Den ga Statkraft mulghet tl å regulere vannet med 14 meter, og vlle gtt en årlg produk sjon på o (;wh. er mest bekymret for vntertappngen på over ooo lter sekundet. Da blr vann standen om sommeren mn mal, sa Ove Ger Neyestvet Aksjonskomteen mot utbyg gng av Bugenvassdraget, tl NM Bulletn for det ble klart at vassdraget er reddet. Forslaget om utbyggng av Poddevatn har møtt sterk lokal motstand. desember gkk Tokke kommune med r8 mot 3 stemmer mot utbyg gngen. V har hatt en tett dalog med kommunen og andre berørte parter. Dessuten har v gjort en ny lønnsomhetsbereg nng og tatt med det dalogen har lært oss. Ut fra en totalvur derng har v funnet ut at v kke kommer tl å benytte konsesjonen, ser Ger Fugl. seth. 11 utbyggnger Opprnnelg var det gamle konsesjoner som varte frem tl aprl år. To av vassdragene er utbygd: Bøvra Sogn og Fjor dane og Store Målvatn Nord land. Utbyggng av Melfjord og Bearvassdraget ble stanset av regjerngen. Vndkraft Tromsø Norsk Mljokraft Tromsø AS har fått konsesjon for å bygge 80 vndmoller på Kvaloya Tromsø kommune. Møllene vl kunne produsere om lag 660 GWh elektrsk kraft per år, og er dermed det største vndan legget som har fått konsesjon Norge. Parken vl legge beslag på et 10 kvadratklo meter stort område. Dansk energforbruk faller Danmarks energforbruk falt så vdt fra 1999 tl 2000, vser tall fra Energstyrelsen. For første gang sden 1982 falt forbruket av bensn. Høy vekst produksjonen av vndkraft sørget for at C02-utslppene sank med 1,8 prosent. Den økonomske veksten fra 1999 tl 2000 var på 2,4 prosent. 0 8 NATUR & MU NATUR & MUO

6 - V Ønsker Ja, Jeg V Vlle Det O.o.odkooftlg.p.ok1 Dette - kke Ne, Norsk Bonde- og Småbrukarlag: ønsker å ha ulv Norge. V er lkevel nega tve tl det nye forvaltnngsområdet for ulv, ser lederen Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Av JENS P. TOLDNÆS Norsk Bonde- og Småbrukar lag er lte begestret for det nye forvaltnngsområdet for fam legrupper av ulv, som ble pre sentert da mljøvernmnster Sn Bjerke la fra Stortngsmel dng nummer 24 om rkets mljøtlstand. Antall sauebruk vl mnke Tl tross for Bjerkes påstander om at landbrukspoltkken lg ger fast, og at det nye begrepet, «forvaltnngsområde» er mer flekshelt enn et kjerneom råde, tror kke Småbrukarlaget det vl være mulg å opprett holde antall hetedyr de fyl kene som er berørt. Dersom Ulvejegeren ble 1990 dømt for å legge ut 16 forgftede hønseegg. Henskten var å drepe kråker. Henskten med Statens naturoppsyn er å forebygge mljøkrmnal tet. Av JENS P. TOLDNÆS Josten Sandvg Statens naturoppsyn bekrefter at en av de statsansatte ulvejegerne, Trond Øfstås, tdlgere er dømt for mljokrmnaltet. Dette dette stemmer vl det være duket for nye konflkter rundt Norges sjeldneste og mest for hatte pattedyr. Det nye forvaltnngsområ det er omtrent det samme som var på hørng sommer. For skjellen er at Bykle, Valle, Byg land, Vnje, Hol og Nore og Uv dal er tatt ut. Det skal utar bedes fylkesvse forvaltnngs planer som skal defnere hvlke forebyggende tltak som er aktuelle området. prakss vl nvesterngs støtten bl nnskrenket dsse områdene. Det vl g en grad vs avskallng av antall saue bruk. tllegg tl den økono mske sden vl det bl mndre attraktvt å drve med sau der som v får en etablerng av ulv, ser leder Småbrukarlaget Arne Vnje. Det må være mulg å ha ulv dere det hele tatt ulv Norge? v ønsker å ha ulv her NYHETER Ønsker ulv Norge kom fram på TV2s nyhetsen dng vår. Han reagerer lkevel kraftg på hvordan saken ble fremstlt av Tv2. Ja, jeg reagerer sterkt på hvordan dette nnslaget ble klppet. Man får nntrykk av at Øfstås har forgftet ulv. Det er kke tlfelle. Øfstås ble dømt for å ha lagt ut 6 forgftede honseegg for å ta lvet av kra ker. Dette fant sted og han ble bøtelagt med yooo kroner. øfstås jobbet for grunneerlaget Stor-Evdal og hevder han følte seg presset av. landet. Men de h n avgrenset plass. Nn g l n veldg spesell l,,oll, lç struktur med lte dyk k og mye utrnark. l d v l bærekraftg la ml uk v bruke utmarka. Tog mccl at ny planene for forvaltr, g mv lv mel ler kke er bltt gull ntl,lt av arbedsp vl et lurer med tl hstoren at elsgveren betalte n tem, dem h,o, Nyhet sjel Knut kogstad mc v. kke har juom noe ttt 1l t o)l) nn slaget 1t. kke loun t atvhar hevdet nl har lorgftet ulv, lmre at l,o mm lagt ut for gt tet ate, l ao. Forst r.t folk reagerer tl,. m pjy ble lllmet l t t tuelygge og hegrens tok r mnaltet. - t V) 0* Regjerngen har vedtatt hvor ulven skal være Ulvejeger forgftet kråker Tcgnforkl&rlng Fo.mmpor4& o, (l jo. lo Svo,jo (2) Doko,o,o.flo moopo..v 10 7.O.2 (.31 o p, 7.Ol.2O 13) O,oddod,o dot,kko oku vo.o 1.o.d,npo.o.ov.No.E. () O,,oko,nod,..ok tooood,jfl 141 (5) j2fl 3*o*.l,, 1,1 KrF,.D.,s.b;0. k0 M.,Øo. W.0j landbruket, hvordan ser du for deg konflktnvået framover? synes det er synd at det utelukkende fokuseres så sterkt på den skarpe avstan den mellom oss og mljøsden. Jeg tror det er to grupper som har samme mål og verder, ser Vnje. Lkevel ansetter dere folk som har begått nettopp slke for brytelser. Ser dere kke noe problem dette? kjente tl forholdet, men valgte lkevel å ansette mannen. Han er med det kommunale jaktlaget, og er en dyktg jeger. Jeg forstår lkevel at folk kan reagere på denne saken. dere ansatt Øfstås gjen? kommer helt an på hva slags oppdrag det hadde vært snakk om. C 0 Det moderne menneskets nest beste venn, mobltelefonen, har sn mljøprs. Nå er tusenvs av nye moblmaster på ve nn norsk natur. Av JENS P. TOLDNÆS Mobltelefonene kommer generasjoner. Nå er tredje generasjon, det såkalte Un versal Moble Telecommun caton System - forkortet UMTS, på ve. For oss som moblbrukere betyr det økt tl gjengelghet og lavere prs. For naturen vl prsen øke. UMTS utbyggngen blr kke noe vak kert syn. På de mest synhge topper og utsktspunkter vl tusenvs av nye moblmaster knese mot hmmelen. Sam ferdselsdepartementet har tl delt konsesjon tl fre forskjel lge aktører Norge for å få bygget ut et tlfredsstllende nett. 10 tl master Det er tdlgere anslått at det vl måtte settes opp mellom o og master, men depar tementet vet foreløpg kke hvor mange nye master som vl bl satt opp. er en helt ny utbyg gng, og det er umulg å vte hvor mange master det kan dree seg om. Utbyggngen nnebærer mdlertd at det, så langt det er mulg, skal bygges ut der det allerede fnnes nfra struktur. Dette er jo også et økonomsk spørsmal for sel skapene, ser avdelngsdrek tør Jørn Rnglund Samferd selsdepartementet. De fre aktørene som har fått konsesjon skal ha forskjel lg deknngsgrad her landet. Net Com, Telenor og Broad NYHETER Ny skog med moblmaster Nordsk Råds Natur- og Mljøprs 2001 Nordsk Råds Natur- og Mtjøprs utdeles år for syvende gang. Prsen, som er på DKK, gs tt en prvat etter offentlg vrksomhet, gruppe etter person, som har utvst et særlg ntatv nnenfor natur- og mljøbeskyttelse. Temaet for 2001 er Nordens ansvar for det globate mljo Skrng av mljøet er alles ansvar, og for å løse verdens mljøproblemer er det derfor nødvendg å samarbede på tvers av landegrenser. Ved å kjempe mot mtjøproblemer kke bare Norden, men også andre deler av verden, vl det være mulg å forbedre tvsbetngetsene globalt. Nordsk Råds Natur- og Mljøprs vl år bl tldelt en organsasjon eller en enkeltperson Norden, som særlg grad har samarbedet med utvklngsland for å løse mljoproblemer. Alle kan nnstlle kanddater tl Natur- og Mljoprsen. nnstllngene må nneholde en beskrvelse av ntatvet samt opplysnnger om hvem som utfører eller har utført nnsatsen. ntatvet må ha faglg kvaltet og betydnng for større omrader ett eller flere nordske land. Forslaget skal formuleres på maksmalt to A-4 ark. Prsmottakeren utpekes av en bedommelseskomte, som består av representanter for de 5 nordske hand vl ha henholdsvs 76,5, 84 og 8o prosent deknng når nettene er ferdg utbygget. Tele2 vl ha en deknngsgrad 99 prosent løpet av 2 år. prakss vl dette s at Tele2 vl sette opp betydelg flere master enn for eksempel Net Com, ser Rnglund. turutstyr Tl tross for at mobltelefonen ved påsketder blr markeds ført som fjellskrngsutstyr er Den Norske Turstforenng (DNT) kke særlg begestret for utbyggngsplanene. V er generelt skeptske tl master fjellet, og en utbyg gng av denne størrelsen vr ker skremmende, ser Jan Olav Nybo DNT. følge Nybo er kke skker het fjellet noe godt argument for utbyggngen heller. selv om en slk utbyg gng selvsagt vl øke tlgjenge lgheten, er det lkevel en falsk trygghet. V har faktsk et landsstyrevedtak på at mohl telefon kke er en del av det oblgatorske turutstyret, ser han. Moblmastene nvaderer ube rørt norsk natur.. L

7 legg tl endestasjonen Stryken Med sykkeltoget kunne du det. godsvogner tl syklene. tl Toget gkk helgene som Av KRSTAN JAHRE blr lagt ned. komme deg raskt og effektvt ut Marka, for så å få en fn sykkeltur tlbake tl byen. merhalvåret og hadde egne underves. mellom Oslo og Stryken Men l lklj er å få laget tl ved NSB K(rt(l v skal fnrsoke å koster 90 kroner per sykkel. På nnger. to V fkk mye pepper fjor Trond Berget Syklstenes med sykkel på tog? halv mllon kroner per vogn. løsnng, men det er det v har fornuftg prs. På de korte resene håndterer du alt selv, sette og kjøre eget sykkeltog. dette tlbudet særlg aktuelt, nettsted. mens sykkelen på de lengre sykkeltog på Bergensbanen mellom. jun og 16. septem rett og slett blr for dyrt å fort nformasjonsfolder og på eget betyr dette at v ta to forskjel masjonen vært lte tlgjenge når dette blr kjent, ser han for eksempel bare reserveres plass tl tre sykler per tog. ser Berget. for NSBS ansatte. Vårt nettsted Konsern. er kommet veldg Han synes også det er glede på lokaltogene er 20 kroner en det blr for dyrt. Jeg tror publ hente nformasjon om sykkeltransport på tog, påpeker Ber kutte ut hele ordnngen ford bl dktert av samferdselsm betale. lge tog hvs v skal ta med syk lg, så vel for NSBS kunder som get. ber. tllegg kan du sende syk legg tl ordnær hllett, koster lg at NSB nå samler all nfor for NSB, forklarer Berget. kelgale som meg, er neppe bør prsen være 40 kroner, og På Sgnatur-togene kan det kroner er mer enn nok Sykkeltog på rallarvegen ferdselsmnster Terje Moe banene gjen. Og bra er det, banestreknngen mellom Pors partementet. nsteren på denne måten? togtlbudene, skal staten ferdselsmnsteren om gjenåp hatt en god dalog med sam en aktv eer, ser nforma Tdlgere har denne nfor beordret samferdselsm Staten betaler Sken februar fortalte sam Arendal allerede 24. jun. mangel. Nå er ressursstuasjo gjen rulle på den nedlagte grunn, va Sken tl Notodden. høst, var det en mdlertdg ordnng. Nå er stuasjonen høst ble det pekt på lokforer Bratsbergbanen. Dette er en betalt for å stte hjemme. det nå er på høy td at togere førere på lønnngslsta som får gjen, slår hun fast. tllegg gjenåpnes Nelaugsba å kjøre tog på Bratsbergbanen. rollefordelng, forklarer han. som vl være lønnsomt på skt førere har tdlgere vært truk Telemark. med, de har et godt konsept vært et voldsomt lokalt enga sjement for å gjenåpne Brats begynner a kjøre gjen. bevegelse, nærngslv og fyl Skau Jonassen, nylg avgått den lokale aksjonen og mener Lokfører lght kes- og lokalpoltkere Tele er moro å se resultater. bergbanen. mener v er en god og rktg sontrafkk med den type tog blr vet v kke ennå. Hyppg når v starter opp gjen tl Som meren, ser nformasjonssjef hensyn tl. av buss og tog, ser han. slk at de kun kan kjøre per kjøre avganger døgnet hver ve, ser Rngstad at tlbu sjonen, og første omgang vl være smdge avhengg av bemannngsstua redusert. all respekt å melde er det tl sommeren blr vesentlg nsteren gjenåpnng av Bratsbergbanen - Må Rngstad. gjen. rere. De har gjennomgått en Dsse førerne er kke aktuelle og kun på den streknngen. svært begrenset utdannng Telemark og Nelaugsba nen tl Arendal. For folk som kke er lke syk NSB la ned togtlbudene, NSBs populære sykkeltog sykkeltogets 30. sesong har på søndager med godt vær. uvanlg med flere hundre syklster og sykler per avgang følge SLF har det kke vært gkk toget som chartertog. (slf) 97, og de første årene NSB besluttet å legge ned tlbu Sykkeltoget ble startet av Syklstenes Landsforenng sykkeltoget på flere stasjoner tre ml utenfor Oslo, stoppet redde tlbudet på et vs, ser plan- og st ralegsje (Jf Bakke store j s se k k v r eller lg Marka syk ha noe tl bud. Mll når NSB endrer keltlhld på v,mhg nkaltog. rutene, nltører de et nytt syk sykkelen ned. yklene plasse nende, som mn nå pakke nn res så melnll setene, forklarer Fram 17. jufl vl kke Tl sommeren gjør NSB det lettere å ta med syk rer og som folk har bltt vant med og glad, ser generalse og kapasteten for lten. kel på toget. Syklstenes Landsforenng mener det skal gjøre det lettere å ta med nye tlbudet er for dyrt nes Landsforenng. bllg å lee plastsekkene. En famle - tog reserveres plasser. slu NSB Langdstanse. seg sykkel på toget. vnteren laget et tlbud som Av KRSTAN JAHRE NSB har løpet av høsten og V skrtt rktg retnng, ser ford ordnngen v hadde var er merket med et sykkelsym jwnllgvs er dette et langt enkelte tog, og at tog der det begrenset plass for sykler det n formasjonssjef Arvd Bård for lten, ser generalsekretær for vanskelg L skjønne. Forhå år for å få tl, men v synes pr vere plass på forhånd. Dette bul ruteheftet. Skal du ha sen er for høy og kapasteten det lettere å ta med sykkel på tog. Dette har v arbedet flere koster sykkelblletten 40 kro langdstansetog må du reser kan reserveres plass tl sykkel ner, men her kan det kke mcd sykkel på Sgnatur- og Agenda-, ntercty- og lokaltog sykkeltoget forsvnner. Det er Bakke. Han lover at det vl bl er fornøyd med at NSB gjør er veldg lte glade for at V fryktelg dumt av NSB å kutte ut et tlbud som faktsk funge vllge tl å dskutere nye løs at NSB kke engang har vært Berget synes det er merkelg kretær Trond Berget Syklste Bårdstu opplyser at det er ter 250 kroner. fått tl, ser han. Dette blr en veldg klønete ver oppussng for opptl en Ulf Bakke forklarer at det kum blr kjempesure L NSB som vært å krsemaksmere og kel som ekspressgods. Det kos resene vl bety noe merarbed på fjerntog. På mellomdstanse har vært det beste stedet å masjon om sykkel på tog én kel på fere tl Sørlandet. tl For Hvor 6o NSB skal også Sette opp egne Deres Det gamle materellet kre holdnng har lk mye bør det koste å ta mn famle på seks, det oss dessuten 540 kroner. Landsforenng. nngen. Det NSB kke klarer å klart fram at samfunnet sjonssjef Sven Rngstad NSB Rngstad forteller at de har tjene nn ved drften på de to nen en annen, ser Jensen. Frode Jensen Samferdselsde ser poltsk rådgver Arnt vurderng av ressurser er det funnet hensktsmessg å åpne spare penger. nen fra Nelaug stasjon tl nestreknngene fjor høst for å Fra 13. august vl togene Gustavsen at NSB skal starte å På en regjerngskonferanse Av KRSTAN JAHRE NSB la selv ned de to jernba Da NSB en annen, og ut fra en Da Hvordan V synes det er bra at v har Det synes NSB det er å banene ble stengt banene ble stengt Bare et halvt år etter at kjøre tog på Bratsbergbanen met fram at NSB har flere bk Den senere td har det kom Det vl v gjerne slppe å høre ket fram som et argument mot har lokførere. Mangel på og nå vser det seg også at de Jonassen har stått spssen for leder for Naturvcrnforbundet seer for oss alle, ser Tone vene tl fortsatt drft på mark stått sammen om kra Grenlandsregonen har det Det denne saken har både mrjø NSB har togsett å kjøre for å etablere tlbudene. Dette er staten også vllg tl å betale ønsker dsse tlbudene. Derfor bergbanen Telemark. drnger to ganger er mange forhold de må ta Rngstad understreker at tlbudet være en kombnasjon heten på avgangene er konseptet hadde lagt opp tl å Mens det tdlgere Tmetog kke dette fullverdge lokfø som var tenkt tl Trnetoget Med Hvor NSB må være smdge, og at det Når v foretar ruteen mange avganger det

8 somhet, og sogar egne stor lertd kke engang hørt om. artenes levesteder, vl være et opplysnnger om blant annet En artdatabank med utførlge Enkelte arter, slk som de store Lkevel er svært mange av gsk mangfold (SABMA), nylg. art. Drekte truet, ser fagkon gsk museum. av Samarhedsrådet for bolo fram på et semnar arrangert tngsrneldnger. De fleste rovdyrene, får mye oppmerk artene her landet har v md dem truet. Derfor trenger Dette budskapet kom klart Av JENS P. TOLDNÆS mdlertd stor mangel på fremtden. Det er artseksperter. databank vl være med å nede områder. En ny art Norge lever utenfor ver skre artene for De fleste truede arter Norge en såkalt artdatabank. blkket med en stortngsmel oppfatnng at en slk bank jobber øye dng om bologsk mangfold Regjerngen partementet. mangler fagfolk. Blant annet sulent Lef Aarvk, ved Zoolo ngelög. er en truet Taksonomen mer, her landet. seg selv kke er nok. Norge loger, men det er en utbredt er det et skrkende behov for mottatt av hotankere og zoo Taksonom-tørke sentral, ser han. Regjerngens løfter ble godt Wegard Harsvk, Krke-, artseksperter, såkalte taksono organsasjonen Tearfund en følge poltsk rådgver Og Norge vl få en slk bank, verden 143 tørkekatastrofer som ten. han. ser han. blant annet nn for en skatt på. mars ble en norsk avlegger fnansverdenen. Derfor går de detaljer målsetnngene og sekretær Lars Krstoferson bundets styrende organer slk at kke tvl om at v stotter, men det v dskuterer er WWF tl Attac er det anbefaler en rekke er skeptsk tl økonomsk glo Naturvernforbundet og medene fungerer, og går på tene og vljen tl å bruke pol styrng vl gjøre det enklere å nnføre mljøavgfter og Jeg er kke særlg mponert av motsetnng tl WWF og Gre dag tør kke poltkere å Slk er verden mljøsjefer. opp om Attac. hadde for t år det som er nytt. Jeg synes det dem og setter et stort spørs best? Stor, fantas. Av sess handler alt vesentlg om sa generalsekretær Per Sten utmesles? Utdannngs- og Forsknngsde svært vktg planleggngs der den nye artdatahanken er verktøy som kke fnnes dag. nes 8400 bller Norge, at Lkevel fnnes det narmest droppe ( ; pk en blle etter g. det nesten kke konne( nn På dsse artene. ngen som har kunnskap om planleggngen 700 av dsse er rødlsten. ngen kan n v n dem, ser sen med å ha s nger hvs Artenes skjebne avgjøres Førsteknsn ku Jrnnd Braa ved fl rykk r tur naturfor bank skal vare nest mulg valtn ng ønsker at vn artdata omfattulv. Ellers kan man er ngen v s. V renger et for val usvv rk øy som nne arten. lnkn n ta forsegdet sled, hr vse og status for holder h lsj( n om leve Aarvk peker på at det Zoologsk n surn er En bok m bankens skyld lv er vt Eksempelvs får grunneere alltd opplysnnger om hvlke arter som fnnes hvor. Vår erfa norske fastlandet, Svalbard og verktøy v kan bruke plan Jan Mayen. Først da har v et leggngen, og det er der arte kutert Sverge. ske banken nneholder gjennom mange år. Den sven rng med sn egen artdatabank Sverge har hatt god erfa nes skjebne avgjøres, ser han. levesteder har vært mye ds arter hvorav 21 prosent er rød lggjørng av sjeldne arters lstet. Spørsmål rundt offent nasjonalt samarbed. Derfor ønsker v å ha størst mulg åpenhet rundt databanken. som msbruker denne nfor svenske artdatabanken, Torlef rng er at det bare er et fåtall masjoner, ser lederen av den V er avhengg av et bredt WWF og Greenpeace «Opphauset medafenomen» og «pseudo Attac-bevegelsen. Attac får dermot støtte fra balserng med valutaspekula bevegelsen stftet Oslo. Attac hendelse», slk beskrver troll over den nternasjonale av den nternasjonale Attac alle valuta-transaksjoner. sen vl ha demokratsk kon sjon og skatteparads, og de vl Natur og Ungdom. Hadde alle vært skre på at for forskjellge vrkemdler. slette ulandsgjelden. Bevegel slagene er smarte vlle de bltt vrkemdlene Attac har satt sakene er komplserte, ser gjennomført, men dsse raskt, advarer den krstne hjelpe- tredeler tl å være bosatt utvk LONDON: Vannressursene opphauset medafenomen, og Hanssons kollega, general opp, forteller han. kretær WvrF Norge. Rasmus Hansson, generalse Av AUDUN GARBERG Attac Formålet wwf Sverge, går lenger: Jeg utvklngsland tømmes dramatsk fersk rapport. London, mener to av tre perso vann nnen 2025 med mndre verk. Av dsse gjen kommer to v får se hvor lenge det holder. Jeg er kke særlg mponert av deres analyse heller, ser Krs ner verden kommer tl å mangle drastske tltak straks blr satt organsasjonen med hovedsete synes Attac er et uhørt bundet og Natur og Ungdom varg den blr som bevegelse. målstegn ved hvor stor og lang- nevner sterk befolknngsvekst, ner tl vannmangelen. (PS) nnføre mljøtltak, ren. løpet av de sste o arbed er å få poltsk styrng vktg del av vårt har ngen rela sjon tl Attac og kommer kke kende eksempel på hvordan er et oppsktsvek Attac Greenpeace En Attacs hjemmesde fnner du her: Gjennom 1990-tallet opplevde sammen rammet rundt tl 185 mennesker. Rapporten mlloner admnstrerng dårlg av vannres overforbruk grunnvann surser, av og global oppvarmng som grun enpeace slutter Naturvernfor per noen av drvkreftene den som nedbyggng av mulghe årene har det skjedd en vold av tng som ødelegger natu Naturvernforbund. Poltsk ser Gunnar Album Norges økonomske globalserngen, tske vrkemdler. Attac angr av redsel for at de flytter ut, strenge tltak mot ndustren tl å ha det. Deres vrksomhet lgger kke nnen vårt område. toferson tl Mljöaktuelt. er ltt av en pseudohendelse, beck Greenpeace Norden på et semnar for nærngslvets forbundet kke automatsk pro duserer mer naturvern eller blr mer nteressant for offentlghe eksempelvs 200 tl 300. Det som ten om styrets medlemstall økes som faktsk skjedde og hvorfor. om de sste t års erfarnger vl kunne fortelle oss at Naturvern- framtdge dmensjoner. Nye være nne for å dskutere hva mengder krevde nye størrelser. get tl å vokse. Men det skjedde men kke nødvendgvs kameraøyne, sett gjennom Eurosports nsprert av store vyer, gkk v kunne vse tl svenskene kunne sklte med medlemstallet. Når produsere mye mer natur- og straks gang med å bygge ut for- sden en vsjon om å tredoble medlemmer, burde v mnst! Bare v ble mange flere, kunne v mljøvern. de skulle passe vrksomhetens Dermed rgget v snekka vår som en skonnert og ventet med spen nng på at selasen skulle få skro merkelg nok kke. Nå burde tden Det skulle kke forundre meg fra 12 tl 24. Redaksjon 21 tauer heller kke nn folk fra landsmøtet om deltakerantallet stger fra Naturvernforbundet større - vrkelgheten Aktuelt? Overbevsende? Over- å påvrke menngsdannelse og oppskt på de arenaer der sam Man kan s at effektv kreatv prosess. En kreatv pro ldenskap, mot, hardt arbed og forme samfunn. Formng er en opnonsdannelse dreer seg om å beslutnngsprosesser Vekker det / raskende? Har det stoff seg tl møter og vrksomhet forøvrg. Er funnsdebatt foregår og poltkk sagt hva som kommer ut av det velformulert og tl saken? dermot vekker nteresse er selv

9 j Støtt vern av Mardalen Mardalen Oslo var ett av syv norske bdrag det europeske kulturvernaret Na skal Regjerngen behandle forslag om vern. Samtdg arbeder sterke n!eressegrupper for at 7 kommunen skal tllate golf baner det foreslatte verne omradet. Store golfbane lke nnenfor markagrensa vl ogsa ga ut over allmennsetens frluftslv. Støtt folkeaksjonen for vern og mot golf på Kontonummer FolKeaksjonen for vern og mot golf Mardalen, co NOA, Mardelsveen 120, 0461 Oslo Na turgass - trygg og mljøvennlg energ! Nattrg s vl splle en vktg rolle en mer mljcvennlg energ lorsyn ng, og kan være en brohygger tl Hydrogen ) Fred.Olsen&Co. FRED OLSENSGSTE SENTRUM P0 Box 0107 OSLO sum energbærer. t GASN R Telelon svsvsv.g,snor.nc) hva er SYAPATEXmembran? vekt sarnren med Moro Dry Hvordan måler man komfort? mykhet frtret mot foten,skrer en støvel mhøy vannmotstandsevne, pass orm levetd sympatex.., optmale pusteegenskaper,- - og den tørker hurtg. 4...,.,. Det nye sympatexmateralet crsp absorberer og fjerner opp tl støtte 120% mer fuktghet enn det /f en klassske produktet.4 ( _ s ( r \ Sympatex er antbakterellt og hygensk da det hndrer mcro organsmer bakterer 4,.. Bndsaen er r,qar.olon stoveen. --:, 5, brurson,rade er avgjorende for ogmuggagro. r5cnrnos.-soogtpassng f torsjonsstvhetogtstetovertl %h_,. Too.,rken skrer uavhengg Snorng rfotlankelpartllssen gr ett og øker dermed tex og passform. 4,... Overde ho, U arten rlbo fukær Nuz mm p q f Avansert sste generasjons sympatexrnembran med hurtgtørkende McroDry fdr, Vbram Kjrun s,, n nntekt for det kvnnelge publkum. Hen lady CumnnnrP U 2 n Ja ne, gr stotdempng,, n. 0 har godt ftrp,onst r nn stovelen lett vekt. perterpå senstv hud 16 NATUR & MLJØ 2.01

10 1-landene Storselskapene Markedene ngentng Det Ford Jeg Noen Det Målet 1-Al auum -..:..;,: :47; e: _.._9_ -g. Mens mljøvernere angrper globalserngen, svarer nærngslvet «mer frhandel». Spørsmålet er det samme: Hvordan bekjempe fattgdommen? Av KLAUS TVEDT og SR GJOLME (foto) g., :1E5 og kloden Fagre ord og konferanser tl tross, stadg flere blr fattge. Og gapet mellom de fat tge og de rke brer seg som afrkanske ørke ner. «Før 1900-tallet var det bare et lte mn dretall av befolknngen, også våre land Europa, som unngkk fattgdom. kke å være fattg var et klassespørsmål, som de enkelte ndvdene svært lten grad kunne påvrke,» skrver Stefan de Vylder, dosent ved -landelshbgskolan Stockholm. Alt er altså ved det hstorsk normale. Rktg nok har aldr så mange forbedret sn materelle levestandard som de sste 40- årene. Men forskjellene er enorme forvaltet verdens 200 rkeste personer 10 ganger så mye som de 582 mllonene verdens 43 fattgste land tl sammen. Skyld og ære Markedsokonomen får mye av skylden og æren for både fram- og felskrtt. Lberalserngstlhengerne mener mar kedet må åpne for en frere flyt av varer og tjenester. Skeptkerne mener u-landene må få anlednng tl å beskytte sne ndre markeder en startfase, slk Norge gjorde det etter krgen. bruker stt økonomske overskudd tl å skre egne nteresser, ser nestleder Norges Naturvernforbund (NNv), Helene Bank. har for mye makt for hold tl de demokratske nsttusjonene, ser daglg leder Framtden våre hender, Tor Traasdahl. må bl åpnere. Uten øko nomsk vekst, ngen høyere levestandard, ser utrednngsdrektør Nærngslvets Hovedorgansasjon (NH0), Tor Hersoug. Nykolonalsme? Bank går kke av veen for å kalle dagens markedsokonomske system en arv etter kolontden. tyder på at Verdens han elsorgansasjon (wto) har bltt mer uemokratsk. Forhandlngene Seattle 999 brøt prakss sammen ford de afr kanske landene ble utestengt fra sn egen medlemsorgansasjon. Og forhandlngene foregkk bak lukkede dører beskyttet av væpnede vakter, ser hun. NNv-nestlederen hevder at USA og w presser fram avtaler som kke hjelper u landene: de kke får gjennom wro-avta lene får de gjen form av krav Verdens banken og Det nternasjonale valutafond (MF) stller tl u-landene, og form av tos dge avtaler. En løsnng på problemet, mener Bank, er å g FN-konvensjonene forrang nter nasjonale handelsavtaler. vedtak FN er fattet på demokra tsk vs, etter åpne forhandlnger og enghet om beslutnnger, bør FN-konvensjonene gå ( ( ran avtaler nngått wro. MF og Verdensbanken må respektere dsse avtalene. N1& drektør Hersoug tvler på om det er mulg å g FN-konvensjonene forrang. tror kke u-landene har råd tl å rette seg etter dem. Og sanksjoner mot dem som kke følger spllereglene har vst seg lte effektve. Hersoug ser ngen reelle alternatver tl markedsøkonomen, og påpeker at fattge land ofte slter med korrupsjon, gjør felnvesternger og har et overforbruk av res surser. De fattge landene som har klart å svnge seg opp har ofte hatt en høy arbedsdspln og en høy grad av lov og orden. -hjelpen Økonomsk bstand har lenge vært den vestlge verdens måte å hjelpe land den tredje verden på. Norge ga stt forste bdrag 1952 tl den ndske delstaten Kerala. Kr tkken da, og ofte også dag, gkk på at Norge forsøkte å over føre norske forhold tl nda. Tanken bak u-hjel pen bør vel antas å være god. Fallet råva reprsene de sste 30 årene har lkevel gtt uante konsekvenser. Framtden våre hen der-rapporten -hjelpen anslår at Norge årlg tjener rundt 4,3 mll arder kroner på hande len med u-land som en følge av prsutvk lngen. 1-hjelpen utgjør rundt halvparten av de norske hstandsoverfø rngene. Fordelngen av godene på verdensba ss tyder også på at bstanden foreløpg har hatt moderat effekt. Bærekraftge kompromsser Utvklngsfondet mener utvklng nne bærer kompromsser. Organsasjonen samarbeder med 19 organsasjoner over hele verden fra sn hase Oslo. av våre partnere er sterk oppo ssjon tl de lokale myndgheter, andre har stor nnflytelse og bred folkelg oppslut nng, forteller daglg leder Bjørn Lndgren. Etopa støtter fondet Relef Socety Of Tgray (NEsT), som tdlgere var den huma ntære delen av frgjørngshevegelsen Tgray People s Lberaton Front. NEST vokter over et ggantsk tørrlandsområde. Målet er å få vegetasjonen tlbake, for så å skre fram tdg forsvarlg landbruksproduksjon. er et bærekraftg kompromss. Penger har aldr skapt annet enn avheng ghet. RFST-prosjektet handler om organ serng, fortsetter Lndgren. er å skape aktv deltakelse fra bunnen og opp, og v mener NEST har mye bedre grunnlag for å forstå problemene Etopa enn v her oppe Norge, tlføyer Utvklngfondets prosjektleder, Arvd Sol hem. OECD har konstatert at det er mulg å FAKTA Av verdens rundt 6 mllarder nnbyg gere lever 1,2 mllarder under fattg domsgrensen (under én dollar dagen) sto de mnst utvklede landene med 10 prosent av verdens befolknng, for 0,4 prosent av den globale eksport. Barnedødelgheten er halvert sden Lkevel dør over barn daglg. 90 mlloner får ngen grunnskoleutdannng. Antall nternettbrukere har økt fra 16 mlloner 1995 tl 304 mlloner Kun 0,04 prosent av dem bor Afrka sør for Sahara. ARV: Er du født fattg, vl du sannsynlgvs forbl fattg. Hvs dagens utvklng fortsetter, vl det være 1,5 mllarder fattge på kloden år løfte halvparten ut av absolutt fattgdom nnen år Det skal blant annet skje gjennom økonomsk vekst de fattgste landene. ss anslår at en årlg vekst på rundt 3 prosent er nødvendg, men påpe ker at det seg selv kke er nok: halvparten er poltkk. Veksten må redusere arbeds ledgheten, øke produktvteten og heve de fattges lønnnger. FNs utvklngsprogram konkluderer med at wro må øke fattge lands eksportmulgheter, og at MF og Verdensbanken må føre en pro-fattge-poltkk gjennom sne lånebetngelser regnet FN ut at 4 mllarder dol lar årlg seks år, eller 0,2 prosent av ver dens totale nntekter, måtte tl for å hal vere fattgdommen. Pengene skulle g fat tge u-land grunnutdannelse, grats helsetjeneste, kunnskap om famleplan leggng, vanntlgang og santæranlegg. Tallenes tale røper at oppgavene er for mdable. ORDLSTE: Verdens handelsorgansasjon (WTO): Eneste nternasjonale organsa sjon som regulerer handelsavtaler mel lom land. Målet er å fremme en fr flyt av varer og tjenester. Over 130 land er tl sluttet organsasjonen. Det nternasjonale valutafond (MF): 183 medlemsland. Formålet er å skre stable valutakurser, fjerne valuta begrensnnger. yte kortsktge kredtter tl land med betalngsproblemer og bdra tl vekst nternasjonal handel. En MFavtale er ofte en forutsetnng for at land får tlgang tl kaptal fra andre klder, for eksempel fra banker land Nord. Verdensbanken: Har som formål å bstå land sør som er medlemmer av banken økonomsk og sosalt. Hovedopp gaven er å tlby lån, rådgvnng og teknsk assstanse samt å medvrke tl nveste rnger fra andre hold. Gr årlg lån på crka 16 mllarder dollar tl over 100 land, og er med det verdens største bstand saktør. 18 NATUR & MUØ 2.01 NATUR & MU

11 Regjerngen Det En Jeg Det FATTGDOM Myten om SOSALT: V er verdens tredje mest produktve folkeferd. Lkevel lever nesten en mllon på sosale overførnger. Prsen v FATTGDOM betaler Norge FN regner Norge som verdens nest beste land å leve. Lkevel kan en fjerdedel av befolknngen være kva lfsert tl sosalhjelp og prsen for velstanden være at flere blr syke. Det produktve mennesket er grunnlaget for velferdsstaten. Målt bruttonasjonal produkt per person er v 27 ganger mer produktve enn snttet verdens u-land. Roar Elertsen de fagorgansertes stf telse De Facto mener det skaper et sykelg arbedslv. «V har et arbedslv som økende grad skaper sykdom, og selv en oppgangskonjunktur har omfanget av uforetrygdng vært rekordstor», skrver han bladet Skolefokus. Arsaken tror Elertsen er å spore en nylberalstsk poltkk som ser at: «Når folk er fattge, er det enten ford de ønsker å være det eller ford de er late.» Det gjen fører tl at poltske fokus flyttes vekk fra den ene mllonen som lever av pensjon, trygd eller stønad.! -. w r -, l l r ( Genndustren vl klone og selge det perfekte mennesket. Men enda har v kke klart å skape den perfekte klode eller sette prs på ressursene som gjør oss rke. Mennesket har sden tdenes morgen kjempet om naturressursene. For oo år sden plyndret europeerne «den nye ver den» for edle metaller. dag slåss folk den tredje verden om drkkevann og dyrk har mark. Befolknngen verdens fattgste land er avhengg av vann, drvstoff og betemark, av nøtter, bær og medsnske urter. Men en vestlge verdens krav om eendomsrett skaper et økende antall konflkter mellom bønder, gjetere og nvestorer Afrka, Asa og andre steder, konstaterer FN. Lokale rettgheter Forsker Helge Ole Bergesen ved Frdtjof Nansens nsttutt mener rettghetene tl PATENT: V har tatt patent på verden. Står mennesket for tur? naturressursene må skres lokalt: «På.lokalt nvå er den vktgste årsaken bak utarmngen av natur og mennesker de fat tges maktesloshet, som gjen skyldes at de kke har eendom, kke utdannelse og svært små mulgheter tl å organsere seg». På lokalt nvå er den vktgste årsaken bak utarmngen av natur og mennesker de fattges maktesløshet Lokalt ansvar for ressursforvaltnng under myndghetenes beskyttelse må tl, både for å skre mljøet og hndre at skjev hetene mellom fattg og rk øker, tror Ber gesen. NORAD legger også vekt på lokal delta kelse. er bare samarbed med lokalhe folknng og myndgheter v kan oppnå en forsvarlg forvaltnng av naturressurser og vern av truede arter og naturområder. V må også sørge for at lokalbefolknngens rettgheter og økonomske nteresser sk res, fastslår lnger Næss, landkoordnator for Sør-Afrka og Namba. Matvaremporten Afrka har økt vold somt de sste 25 årene. Befolknngs vekst har ført tl overbete, og det vært et økende behov for nødhjelp. Det er vktg å g bøndene dsse lan dene støtte tl utdannelse og omleggng tl mer mljøtlpasset landbruk. Bøndene st ter selv på unk lokalkunnskap, og jeg har tro på at forskere og lokale bønder felles skap kan utvkle et landbruk som vl øke matvareskkerheten, framholder Næss. ). Fra proletar tl Solskjær Hstorker ved nsttutt for samfunnsforsk nng, Nls Rune Langeland, peker på et annet trekk ved det moderne arbedslvet: vl at folk skal ta ansvar for egen økonom, det vl s gjøre seg kon kurranseutsatt uten å kunne regne med særlg gevnst. Arbedstakeren har bltt som Ole Gunnar Solskjær, en som må selge seg selv. FAKTA Andel fattge -land målt etter levealder, analfebetsme, langtdsledghet og hvor lavnntekt, Norge kroner (1998) nettonntekt for enpersonhusholdnng og kroner for frepersonshushold nng. Snttall prosenter: Norge Sverge Nederland Storbrtanna rland USA 7,3 7,6 8,2 14,6 Bare Svets og Luxembourg har et høyere BNP per person enn Norge ,8 Langeland synes kke v får så mye gjen for strevet. store flertallet tjener kke så mye mer enn tl nødvendg lvsopphold. Det nye er velferdsnvået. Lkevel er det en spennng mellom de som har og de som kke har. Flere fattge FN slår fast at andelen fattge Norge økte med rundt 1,5 prosent på mdten av 90- tallet. Sosolog og fattgdomsforsker Va ly Vegge tror tallet er høyere, ford Statstsk Sentralbyrås (ssb) lavnntektsgrense er for lav og kke tar høyde for prs- og kost nadsutvklng. enpersonhusholdnng mccl kroner å rutte med året vl kke ha mer enn xoo kroner dagen å leve for etter at sntthusleen er betalt. Det gr kke store rom for sosale og kulturelle aktvteter, konstaterer hun. Statens nsttutt for forbruksforskn ngs grense for rmelg forbruksnvå er 216 kroner dagen. mener at standarden hør bl ny fat tgdornsgrense Norge. Det vl gjøre at over 30 prosent av befolknngen må karakterseres som fattge, mener Vegge. Samtdg blr de rke rkere. De pro sent rkeste legger beslag på nesten prosent av alle nntektene samfunnet, og eernntektene øker dobbelt sâ fort som lønnsutbetalngene. Nød går arv Uten tltak vl de fattge forbl fattge, for som Fattghusets Håvard Enberg sa tl Aftenposten høst: «Fattgdom synes å gå arv. De som har fattge foreldre, får dårl gere skolegang og utdannelse enn andre.)) Hva kjennetegner de fattge? Fafo-for sker Tone Flotten skrver rapporten Fat tgdom Norge at de fattge ofte får proble mer med å betale regnnger, kke makter uforutsette utgfter og sjeldnere enn andre har tng som bl, vaskemaskn og fryser. En fattg Norge har sannsynlgvs bedre levekår enn en fattg et land som Serra Leone. Men forbruksnvået et sam funn skaper også forskjeller, og v vet fore løpg lte om fattgdommens psykske konsekvenser. 20 NATUR & MUØ 2.01 NATUR & MU

12 Når Fattgdom EU Den Ro - Det Hua På â som FATTGDOM > Kamp om van ng lass FAKTA Samfunnsøkonom Nordc Consultng Group, Sten Hansen, mener u-landenes fat tgste både tjener for dårlg og at naturres sursene kke verdset tes nok. De fattge kommer kke ut av fattgdommen uten økonomsk En byboer vekst. Det betenkelge er at veksten hoved sak drypper på de rke, konstaterer han. det gjelder drkkevann er det klart at u-landene ofte har et unødg vannkre vende landbruk. En rktg prsng av vann vl føre tl dyrere produkter på kort skt, men er helt nødvendg. De rke verst U-landene får ofte skylden for den økte forurensnngen. Men FN-tall vser at de rke oecd-landene alene står for halvpar ten av verdens co2-utslpp og nesten halv parten av verdens 502 utslpp. U-landene selv hevder at fattgdommen er verdens største mljoprohem. er både en årsak tl og en vrknng av mljoproblemer. Det er de fat- 61 prosent av verdens fattge bor tørre og regnfattge områder. Tlgangen tl vann u-land er en tredjedel av hva den var Sden 1970 er 200 mlloner hektar skog hogd ned og 500 mllarder tonn matjord ødelagt på grunn av erosjon. Afrka sør for Sahara har 65 mlloner hektar med produk tvt land bltt ørken de sste 50 årene. et -land produserer 2-10 ganger mer søppel enn en byboer et u-land, men et u-land kastes prosent uten noen form for orterng eller nnsamlng. tge som lder først og mest på grunn av ml joødeleggelse, men det er den rke verden KLDER HELE REPORTASJEN: Urted Developmert Pro gramme, Human Deve lopment Report 2000 og Human Development Report Statstsk Sentralbyrå Bay/Fnholt, -hjelpen, Framtden våre hender Hlle, Rk og ykkkelg?, Framtden våre hender 3/00 Rålm/Nagoda, Over evne, Framtden våre hender sens nsttutt/cappelen 4/ som drver den største rovdrften på naturressursene, konkluderer N0cDs nger Næss. Ny td, nye problemer V har passert 6 mllarder mennesker på kloden, og blr stadg flere som må dele på godene. Genteknologen har vunnet på ressursknappheten, ved markedso konomen ser forvandle matere fra uproduktv, naturlg tlstand tl produktv, kunstg tlstand. Gevnstene som genteknolog bdrar tl gjør det mer lørnsomt å satse ensdg og ensartet jord- og skogbruket, og da blr man mer sårbar overfor eksempelvs plan tesykdommer samtdg som det bolo gske mangfoldet svekkes. Poltkerne må skre naturressursene for framtdge gene rasjoner, sammenfatter Sten Hansen. 1/00 Gjerdåker/Tostensen (red.), Alltd fattg?, Chr. Mchel Tone Fløtten, Fattgdom Norge, Fafo Valy Vegge, Fattgdonsforsknng og etkk, 2001 Aftenposten Dagsavsen Skolefokus Nr Flotte rrn drplakater Nr Fotografe av Arne Nævra tl TV-seren. V på Langedrag. Prs pr. stk: kr. 99,- pluss porto. Bestllnger sendes: post@naturblder.no eller NaturBlder, Rypekroken 24, 3420 LERSKOGEN. : Norsk lsker- og havbruks nærng er nne en postv utvklng og byr p store utfordrnger nnen lske og fangst, produksjon, eksport samt forsknng og utvklng. Skaff deg en utdannng og skap deg en framtd kystens vktgste nærngsgren. FSKERDREKTORATET Moblserer tl EU-toppmøte Fra hele verden moblserer nå mljøvernere og andre aktvster t, demonstrasjoner og markernger under EU-toppmøtet Gøteborg jun. Av AUDJN GARBERG Presdent George W. Bush legger turen tl Gøteborg for å møte Eu-toppene 14. jun. Dt kommer også mljøvernere og andre aktvster tl å markere stt syn på EU, mljø, fattgdom og rekke andre saker. Torsdag 14. jun planlegger de demonstra sjon mot Bush og hans forsøk på å slakte Kyoto-avtalen. Lørdag 6. jun arrangerer Göteborgsaktonen 2002 sn demonstra sjon, men hovedparole for et annerledes Europa. Blant parolene er: «Avbryt sat sngen på atomkraft», «økologsk omstl ung av jordbruket», «Betal ndustrland enes mljøgjeld tl den tredje verden» og «Avskrv den tredje verdens økonomske gjeld». Gøteborgaksjonen 2001 er en samlng av flere organsasjoner, derblant svenske Attac og mljøorgansasjoner. økologsk gjeld Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom har sluttet seg tl en norsk ver sjon: Gøteborgaksjonen 2001, som vl sette opp busser fra flere norske byer. har en vktg rolle når det gjelder globalserng og handel, samt oppfølgng av mljøkonferansen Ro +o, for klarer nestleder Helene Bank Naturvernforbundet. Toppmøtet Ro +o skal avhol des Johannesburg neste sommer, og ml jøorgansasjonene vl presse a for å få konkrete og forplktende vedtak flere mljøsaker. ED har en sentral rolle, som mljøvernerne vl forsøke å påvrke Gøte borg, blant annet gjennom en mljø- og soldartetskonferanse 2. tl 4. jun. Et tema på dagsorden er de rke landenes «okologske gjeld>). økonomske gjelden er ført store bøker, mens uttaket v gjør av øko logske verder kke er bokført. Denne gjelden er mnst lke reell og mange ganger større hvs man tar med renter og renters rente. Legtrnteten av den perge gjelden v har bokført, er begrenset når v ser på hva v har hentet ut av dsse lan dene, ser Bank. Tlhengere og motstandere Hva kan så aktvstene oppnå? er vktg at mljoargumentene blr synlge EU-debatten, ser sentralsty remedlem Unn Berge Natur og Ungdor ) Dessuten påpeker hun nytten av å bygge allanser mellom mljøvernere, folk fra fattge land, bønder, arbedere og ntellek tuelle. med EU-tlhengere, vl defnne seg tl rette Gøteborg? konferansen tror jeg absolutt de gjør det. Der er det kke ED-spørsmål som er sentralt, men bærekraftg utvklng generelt. Demonstrasjonen «För ett annorlunda Europa» er krtkk av et EL som kke er bære kraftg. Selv om de er tl hengere av et medlemskap, må man kunne krtsere Den europeske unonen for at de kke går langt nok. Jeg krtserer den norske regjerngen, uten å melde meg ut av landet, slår Berge fast. Her fnner du mer nformasjon: lte://apubovppksonen.flx,np/ Lurer du på hvor det ble av de tomme melke- og jucekartongene? Her har du svaret, v har produsert nytt papr av dem og fne produkter. Papret heter HppoReturkartong.Vl du vte mer om dette papret og produktene? Kontakt oss, så sender v deg en brosjyre og prøvebok. Besøk også Hppopotamus Telefon E-post: hppo@hppo.no HppoReturkartong 22 NATUR & MU NATUR & MUØ

13 Meldngen Toppskarven som holder tl ramsarområdet Froan, blr defnert som ska dedyr og skutt. o Vernede tm r 50 r Ramsar-områder Arc, h,kt,r RAMSAR-OM RÅDER 5! s med SVALBARD: Fem av Norges 23 Ramsar-områder lg ger på Svalbard. Områdene er gjengtt navn, størrelse kvadratklometer, når det er opprettet og vktge arter områ det: Kongsfjorden, 1,40, 1985, hvtknngås ogærfugl. Forlandsøyane, 0,60, 1985, hvtknngås og ærfugl. Utbyggng, hogst, fskeoppdrett, forurensnng, jakt og båttrafkk foregår norske Ramsar omrader. Vrker kke Naturvernoven? Av JENS P. TOLDNÆS ê Ramsar-konvensjonen ferer trett år år. Verdens første nternasjonale naturvernavtale skal vareta våtmarker over hele verden. Med stt rke mangfold og sne mange sjeldne arter representerer Ramsar områdene sjeldne juveler norsk natur. Dessverre ser det kke ut tl at skattene blr særlg godt varetatt form av en streng forvaltnng. Kjetl Solbakken Norsk Orntologsk Forenng (N0F) utarbeder en statusrap port for områdene på oppdrag fra Drek toratet for Naturforvaltnng. Rapporten skal lgge ferdg tl høsten. følge Solbak ken går det fel ve for mange områder. Gladmeldng om at brua over tl Tautra endelg skal bygges er jo en gladmeldng. Hogsten Lamyra Buskerud nylg, er dessverre et eksempel på det motsatte, nemlg at veldg små lokale hensyn rase rer store nasjonale verder, ser han. Solbakken mener det er et tankekors at kommuner med store naturverder ofte har mnst naturfaglg kompetanse. Det gjør at de økonomske nteressene lett ( nner fram. Dette har kommet lte fram debatten om økt lokal forvaltnng, ser han. For svakt vern Samtlge av Norges 23 Ramsar-områder er vernet etter Naturvernloven. Det betyr lkevel kke at vernet er sterkt nok, følge Solbakken. Mange av områdene er klassfsert som landskapsvernområder eller fugle frednngsområder. Dette er en relatvt svak frednngsform. ørlandet våtmarks system er det vedtatt å bygge bro og molo. Myndghetene mener dette kke er strd med verneforskrftene. Kanskje er det rk tg. Lkevel ser det seg jo selv at et slkt stort nngrep er svært ugunstg et verneområde. ørlandet våtmarkssystem, er Norges største såkalte tdevannssystem, og består av fre kystområder med store mudder- og gruntvannsområder. Et av områdene, Grandefjæra, er vernet som naturre- > r 9 l 11 NAVN Pasvk 2 Stabursnes Porsanger, Fnnmark Froya, Sør Trøndelag 4 Ørlandet våtmarkssystem Ørlandet, Sør Trøndelag 5 Tautra og Svaet 6 Mellandsvågen 7 SandblåstlGaustadvågen 8 Harøya våtmarkssystem 9 Gske våtmarkssystem 10 Jæren våtmarksområde 11 Lsta våtmarkssystem Frosta, Nord-Trøndelag Aure, Møre og Romsdal Fræna og Ede, Møre og Romsdal Sandøy, Møre og Romsdal Gske, Møre og Romsdal 15 Kurefjorden Råde og Rygge, Østfold 16 Nordre Øyeren Fet, Enebakk og Rælngen, Akershus 17 Nordre 1rfjorden 18 Åkersvka Sverge STED Sør-Varanger, Fnnmark Klepp og Sola, Rogaland Farsund, Vest-Agder 12 Møsvasstangen Vnje, Telemark 13 llene og Presterødklen 14 øra Tønsberg, Vestfold Fredrkstad, Østfold Rngerke, Buskerud Hamar og Stange, Hedmark 4Estlcncl, Gåsøyane, 1,0, 1985, hvtknngås og ærfugl. lsøyane, 0,30, 1985, hvtknngås og ærfugl. Dunoyane, 1,20, 1985, hvtknngås, ærfugl og rødnebb terne. KM2 VERNET VKTGSTE ARTER 19, Lappfskand, lappugle, dverg spurv, myrstjemeblom, lapp starr, granstarr. 16, Dverggås, polarsnpe Toppskarv, storskarv, ærfugl, grågås, stenkobbe, oter. 29, Svartand, sjøorre, ærfugl sangsvane. 20, Måker, ender, vaddg. 0, Gjess, ender, vadefugl. 2, arter, b. a. svaner, gjess og ender. 1, Ender og trekkfugler, oter, stenkobbe. 5, Åkerrkse, myrsnpe, fjære plytt, oter, stenkobbe Trekkende vadefugler. 7, Vannrkse, sldemåke, engelsk gulerle, rorsanger, strandtorn, klokkesote. 14, Storlom, trane, enkeltbekka sn, grønnstlk. 1, Svaner, ender, vadefugl. 15, Knoppsvane, sangsvane, krkkand, kvnand, myronpe. 4, Brushane, krkkand, stokkand, myrsnpe. 62, Krkkand, brunnakke, sangs vane og dverse vadefuglar ter, spssnutefrosk og mange sjeldne nsektarter. 3, Ender, svaner og spurvefugl. 4, Krkkand, brunnakke, vpe, gronnstlk og brushane., NATUR & MUØ

14 Foreløpg V basert Flere typer ender holder tl Nordre Tyrfjorden ramsarom råde. Det hndret kke vegvesenet fra å rasere deler av området nlotorsag. ) servat. Området tltrekker seg store mengder fugl, blant annet ender, svaner og vadefug under trekket om våren og høs ten. Nå frykter mange at en bro og molo vl redusere naturverdene og flere har truk ket paralleller mellom utbyggngen på Ørlandet og ødeleggelsene på Tautra. skeoppdre tt, forurensnng, båttrafkk og oljesøl utgjør også alvorlge trusler mot Statens vegvesen raserte Lamyra naturreservat med motorsag. mars hogg Statens Vegvesen Buskerud ned om lag 50 trær Lamyra naturreser vat. Reservatet er en del av Nordre Tyr fjorden vatmarkssystem, som er vernet henhold tl den nternasjonale Ramsar konvensjonen. Nå fortvler fuglefolk og forvaltnng. Vser meget alvorlg på denne saken og vurderer å poltanmelde Statens veg vesen. Først må v mdlertd ha et møte med dem, ser Elfrd Engen, ved Fylkes- Ramsar-områdene følge Solbakken. ser det ut tl at de fem områ dene på Svalbard er forskånet for de fleste trusler. På fastlandet er stuasjonen anner ledes. Pasvk er forurensnng fra Russ land et reelt problem. Fskeoppdrett er også svært ugunstg. Blant annet drves det oppdrett stor stl på Froan. tllegg tl fôrspll og fysske anlegg blr arter som Ramsar-område ramponert mannens mljøvernavdelng Buskerud. Hogsten har ført tl at hele buffersonen med svartor mellom reservatet og fylkesveen er fjernet. Nordre Tyrfj orden våtmarkssystem ble vernet Området, som er på om lag fre kvadratklometer, er et av de vktgste områdene for rastende og overvntrende ender og svaner Norge. Reservatet er også vktg som hekkeområde for spurvefugl. følge Engen er det trolg felt flere trær med dvergspettrer under vegvesenets hogst. Statens vegvesen Buskerud legger seg Foto Torger Krokan oter, sel, skarv og hegre defnert som ska devlt og skutt, ser han. Også avrennng fra landbruket har vært et problem enkelte steder, blant annet på Lsta og Jæren. - Akersvka ved Hamar har fugle allerede fått skøytehall, PcB-forurensnng og motorve. Den skal nå utvdes tl fre fets. 3o-årsjubleet fortsetter. nå flate for krtkken, men mener lkevel at de handlet god tro. har hatt et trafkkskkerhetspro blem dette området. Møtende lastebler slo spelene bort hverandre, og for å få bedre overskt hogg v en del trær. V trodde kke v gjorde noe galt. Det er md lertd kke tvl om at v har lært, ser fag gruppeleder Ole Johan Benth, vegvese net. følge Benth ønsker vegvesenet seg nå en lste over verneområder så de har noe å holde seg tl framtden. ( X nter WORLD LEADERS Ecoloflex SPC gr: nntl 5 års overmalngsntervall. L Samme vrknngsgrad som tradsjonelle tnnholdge selv polerende bunnstoffer. Svært lten oppbygnng av nnaktvt belegg som ofte resulterer redusert vrknngsgrad og komplserte påførngsprosedyrer. natonal N MARNE COATNGS ECOLOFLEX SPC Patentert selvpolerende tnnfrlt bunnstoff. Ny teknolog gr vesentlqe forbedrnger for mljøet, uten å redusere bunnstoffets vrknngsgrad. Beskytter skutebunn mot begrong med nntl 5 års ntervall mellom hver påførng. Utvklet av nternatonal og Nppon Pont for å møte morgen dagens krav tl et renere mortmt mljø. Over 1000 påførnger gr en dokumenterbar vrknngsgrad. TEKNOLOG Ecoloflex SPC (Sef polshng co-polymers) er et selvpolerende bunnstoff med klare fordeler sammenlgnet med tradsjonelle CDP (Controlled depleton polymers) bcserte bunnstoff. Ecoloflex SPC har en kontrollert og forutsgbar polerng ford den reaaerer kjemsk med vann, motsetnng tl et CDP basert bunnstolt. Dette er avhengg av en fyssk kraft for å oppnå en polerngseffekt. -.41dr: ntermoot, EcoloFlex SPC CDP - bunnstoll nternatonal Malng AS Bergen Harstad Ålesund Stavanger Oslo NATUR & MUØ 2.01 NATUR & MUØ

15 A Det P0 RTR ETT ET Kompost modernsten ngen har msforstått mer enn han som kke gjorde noe ford han kke kunne gjøre alt. Dag Endal har forstått en del, men ennå kke lært seg å trekke sld ut av øret tl folk. Av JENS P. TOLDNÆS og KRSTAN JAHRE (foto) Mannen som skulle stelle hjemme hadde bare måte lg suksess det gamle fol keeventyret. Mannen som vlle vernehjemme har det gått langt bedre med. Dag Endal kan se tl bake på t år med Mljøhemevernet. Men det vl han kke, tl tross for at deltageran tallet har rundet hundre tusen og det sor teres og komposteres over det ganske land. jublerere etter t år er å ta ltt hardt, ser totn ngen som har gjort alt fra å lede Landsorgansasjonen for Ungdomsorga nsasjoner tl å skrve bok om Vazelna Blopphøggers. Med andre ord, vært jour nalst og profesjonell avholdsmann, blant annet. Han skulle mdlertd gjerne kun net tegne og trylle. måtte vært fantastsk å kunne trekke sld ut av Øret på folk under et fore drag. Da får du oppmerksomhet med en gang, ser han. Men stedet for å røre champagnen ved t-års markerngen vl den hugete OGT eren se framover, langt framover. Fra «umulg» tl Han er nesten for god tl å være sann. Nek ter plent å la Natur 8 mljø spandere kaffe og rundstykke upder ntervjuet. Han vet at den gamle moderorgansasjonen Natur vernforbundet stadg kke svulmer av kaptal. Dag Endal er tllegg rask med å tldele hele æren for Mljøhemevernet tl sn navnebror med etternavn Harede. Naturvernforbundets tdlgere generalse kretær hadde nemlg en kongstanke. Og den var det mest ugjennomførbare unge Endal tl da hadde vært bort. Jeg husker jeg fkk et håndskrevet notat da jeg jobbet LNU. Det handlet om en organsasjon som kke var en organsa sjon. Det var et drstg og genalt grep, en postmoderne dé som skulle ta tak nye holdnnger befolknngen. Jeg husker jeg drøftet det med mn kollega Krsten Ull sten. V kom tl samme konklusjon: Dette er komplett umulg. Deretter endte v opp med å starte Mljøhemevernet begge to. dag er det altså over hundre tusen nordmenn, nærmere bestemt , med Mljøhemevernet. De kalles kke medlemmer, men deltagere. Deltagelsen er grats. Organsasjonen er en dugnad hvor man forplkter seg tl å gjøre en ml jønnsats hverdagen. Som deltager må du velge mnst fem av alt 32 punkt som skal bdra tl å gjøre hverdagen vår ltt snllere mot naturen, og dermed mot oss selv. Er du for eksempel begestret for dyr med nebb kan du sette opp en fuglekasse. Dropper du tllegg pggdekk, unngår regnskogstømmer når du handler hagemøbler, velger lokale matvarer og kutter ut sprøytemdler hagen, er du mål. Verre er det kke. Eller du kan gjøre noe helt annet. Helt frvllg. For frvllghet er vktg. Sytten frvllge organsasjoner > 23 NATUR & MU0 2.01

16 Kvanttatvt Ltt Det A > står bak Mljøhemevernet og tallet stger. Sste tlskudd på den grenrke stam men er Fortdsmnneforenngen. [ enkelte kommuner har v om lag o prosent deknng befolknngen. Jeg tror godt v kunne vært 4500 ooo deltagere. V vet hvordan v skal skaffe folk, men v har kke prortert å vokse for enhver prs. At v har så god tlgang på folk som v har, er et resultat av at v har laget en kake som er lett å svelge for de fleste. Framgangen tl tross: Forbruket øker og soppelherget er ferd med å vokse nn hmmelen, eller et annet sted. Hvordan måler man suksess, eller mangel på sådan? har v store problemer med å måle resultatene våre. Kvaltatvt er det heldgvs noe enklere. Selv om det kan bl en del synsng vet v mye om hvlke forandrnger som fnner sted for eksem pel dretts- og borettslag. V måler også resultater på mkronvå ved spørreunder søkelser. Det er lkevel kke tl å komme bort fra at trenden går mot mer søppel og større forbruk. V representerer derfor en motkultur og man kan kanskje s at v mslykkes det store, men lykkes det små. Hovedntensjonen vår har vært å almnnelggjore mljøtanken, og det mener jeg v har klart. Samfunnsøkonom er bltt relgon Endals elektronske tdspanlegger bryter ltt med helhetsbldet av kompostman nen, og gjør det frstende å spørre om tek nologoptmsme. Kan v rense oss ut av uføret? Tl en vss grad kan v nok det. Han mener kldesorterng stadg er pa bar nestadet teknologsk. Men det er en mnst lke stor utfordrng at dette mljøbegrepet befnner seg pa tlsvarende sta dum folks hode. Ffty-ffty med andre ord. enkelt kan man s at avfallsetaten Oslo burde hatt halvparten ngenører og halvparten nformasjonsmedarbedere. Trøsten er at sunt folkevett stadg står sterkt. Bondekvnner pa bygda skjønner at det er lurt å ta vare på ressurser, ser han. Og hvs du lurte på det: Norsk Bonde kvnnelag er blant de sytten organsasjo nene som star bak Mljøhemevernet. en artkkel Aftenposten fjor fortalte en forsker ved Statstsk Sentralbyrå at kldesorterng kanskje kke var så lønn- FAKTA OM MUØHEMEVERNET: Mljødugnad, startet høs ten 1991, fnansert av Mljø verndepartementet. Norges Naturvernforbund er faglg ansvarlg for råd som mljøhemevernet gr. Henskten er å dele store mljøproble mer opp små oppgaver slk at følgende fem mljømål kan nås: Mndre forbruk av råvarer Lavere forbruk av energ Reduserte utslpp av ml jøskadelge stoffer Mndre seppel Ta vare på naturarven Bak Mljøhemevernet står følgende organsasjoner: Norges Bolgbyggelags Landsforbund Norges Bygdeungdomslag Norske Kvnners Santetsfor enng Norges Naturvernforbund Den Norske Turstforenng Norges ldrettsforbund Folkehøgskolerådet somt. Den avsa kunne Dag Endal klart seg uten. ene oppslaget fkk store mede messge etterspll, og ødela enormt. Sam funnsokonom er en domnerende trend hverdagen vår, og når dette faget blr rel gon er det sltsomt, ser han. Gode lv setter gode spor følge Dag Endal er systemendrnger ml jøbevegelsens store utfordrng ved foten av et nytt årtusen. Og det fnnes ngen økologske laurbær å hvle på. Nå vl han sm om Mljøhemevernet tl et enda bedre redskap for framtden. Det nye tl budet skal gå mye lenger å la folk få velge hva de vl gjør og hva slags nformasjon de vl ha. Frvllghetens Ar er det vktg å få folk tl å skjønne at de kan velge selv. gå bak en «syden-paraply» er det verste folk vet. Selv om vårt budskap all td vl ha en vss grad av forsakelse seg må v få fram at en mljøvennlg tlvæ relse kke nødvendgvs er stusslg. God lv setter gode spor. Hva skal du selge tl folk som har alt? Dag Endal tror man kan fallby hjertever der, og han forlanger å bl trodd. Det vk tge er kke å sette grenser, men å bryte dem stedet. Her har Mljøhemevernet allerede brutt noen grenser ved å få humor nn arbedet stt. V skal kke langt tlbake før smlet var en svært så fraværende ngredens mljøkampen. Han har lten tro på at bokott-aksjoner vl bl fremtdens mljø-våpen. Frykten for den mljøbevsste forbruker, kunnskapen om gapestokkens eksstens, vl være mer enn nok for senstve storkonsern. Her har tyske og nederlandske forbrukere gått foran og banet ve. Blant annet har de gtt oss engangs bleer og det er kke tl å komme utenom for lederen Mljøhemevernet som e rykende nybakt far. Nå skal han ha seks månderes permsjon. Det vl nok bl enda mer krevende enn å lede nord menn på den grønne st, men det vl utvl somt sette gode spor. Nasjonalforenngen for Fol kehelsen Fremtden våre hender Norsk Folkehjelp Norges Bondekvnnelag Forenngen Norden Norges KFUK-KFUM Mellomkrkelg råd for Den Norske Krke Norges Husmorforbund Norges Velforbund Fortdsmnneforenngen. CHOCE HOTELS Nytt hotell tradsj Et moderne hotel for kurs- og konferanse svel som opplevelse og rekreasjon. Belggende Edfjord sentrum noen meter fra Edfjorden. 81 rom, restaurant, bar og velværeavdelng. Hotellet har utendørsaktvteter og et vel gjennomarbedet turog opplevelses program. Hotellet er også kulturhus for Edford og har et eget galler med utstlte malerer av Nls Bergslen ( ), en meget hegavet og humorstsk kunstner. Qualty Hotel Vørngfoss Edord Hardanger Rng oss drekte P Kulturhstore og mat-tradsjon det er verdt å ta vare på. Grats oppskrftshefte der du kjøper fsk SOLA AVN AS Tf Fax: M4 Velkommen tl våre nternettsder: Her fnner du nyttg nformasjon om turstforskrften og andre bestemmelser for beskyttelse av Svalbards sårbare vflmarksnatur. 30 NATUR & MU NATUR & MUØ

17 Hundretusenvs -- der. Reglene blr På På,,,- dyrene. V Under Her Mener En Folkesporten en Golfbanen Strd Stavanger Av AUDUN GARBERO nteressen for golf stger lynraskt var det 4000 aktve golfspllere her tl lands. 20 ar senere har antall med lemmer norske golfklubber passert 85 ooo. Og om fre ar regner Norges Golfforhund med å na o 000. Selv om utbyggngen av nye anlegg har pagått for fullt de sste arene, er det kke plass tl alle de nye spllerne Golfforhun det forventer. Derfor planlegges 120 nye anlegg frem tl 2005, av dsse er o sakalt «enkle baner», uten store nngrep. Mens en -hulls bane legger beslag på 250 mål, krever 8-huls baner opp tl 8oo mal. Slkt blr det lett konflkter av. Foreslått andskapsvernområde Bare hovedstadsregonen er det følge Golfforhundet behov for o nye anlegg varerende størrelse. Blant planene er en golfbane Mardalen, få klometer fra Oslo sentrum. Problemet er at det her også er foreslatt et landskapsvernomrade. (.jer mund Andersen Naturvernforhundet Oslo og Akershus mener planene om golf bane er uakseptable. bruker området tl frluftslv og det drves aktvt landbruk Dette er kke akseptabelt, ser Ander sen. Han etterlvser fylkesvse overskter over hvor golfbaner er planlagt og en nasjonal poltkk på området. Skrer matjord Na ser det ut tl at Andersen hvert fall delvs hørt. Landbruksdepartemen tet og Mljøverndepartementet er ferd med å lage nye regler for jordbruksarealer som omgjores tl golf. skal skre at de beste arealene blr forheholdt jordbruk. den grad man legger om tl golfbaner må det skje en planmessg sammenheng, ser eksped sjonssjef Kåre Selvk Landbruksdeparte mentet. Dermed vl v fremtden få reg onale planer for utbyggng av golfbaner, som blant annet skal hndre overetable rng. Vl unngå konflkter Golfforbundet hlser også forslaget om regonale planer velkommen. Tdlgere har gjerne prvate nteresser fremmet sne forslag. V vl heller at golf klubber plukker ut de beste arealene. Ved å gå. denne veen tror jeg v vl slppe pro blemprosjektene, ser banekonsulent Tor Bjørn Oveland Norges Golfforbund. Han ser kke noen konflkt mellom golf og matvareskkerhet. 2 prosent av golfbanen skfter v ut massen, så de vl være vanskelg å ta bruk. De andre arealene kan bare pløyes opp. Men dette er kostbare anlegg, så det skal en ganske stor krse tl før v pløyer dem opp, ser Oveland, og legger tl: mange anlegg vlle det uansett bltt bygd noe. Ta Drøbak: Der vlle det garan tert vært bolgfelt og nedbygd, hadde det kke vært for golfbanen som lgger der. Bonde Olav Randen har skrevet bok om konflkten mellom golf og matproduk sjon. Sr Lanka og Vetnam sulter folk hjel mens deres tdlgere rsmarker brukes tl golfbaner. V kan håpe at Norge er annerledes dersom det oppstår matmangel, men jeg er kke skker. Kommu ner som må forsvare nvesternger på 3o4o mlloner, tror jeg vl la dsse gå foran matproduksjon, ser Randen. Sprøyter Strglet grønt gress krever kke bare areal, men også plee. alt 25 forskjellge sprøy temdler er tllatt å bruke på norske golf baner. De skal fjerne ugress, sopp og skadedyr. Det er mdlertd kke lett a skre at gft mot skadedyr, kke også dreper nytte Et annet problem er at flere av k toffene som er tllatt brukt på golfbaner er funnet grunnvann. Landbrukstlsynet har ansvar for bru ken av sprøytemdler, men vet kke hvor stor grad sprøytemdlene fra golfbaner havner grunnvannet. Terje Haraldsen Landhrukstlsynet forteller at de derfor ønsker å samarbede med Golfforbundet om å kartlegge avrennngen fra golfbaner. er absolutt nteressert å få tall på bordet, for v trenger kke å skjemmes over de tallene v har, ser Tor BjornOve land, og legger tl at dette først og fremst blr et spørsmål om hvem som betaler undersøkelsene. Olav Randen er kke overbevst. krgen ble Bogstad golfbane pløyd opp. Hvs det samme skjedde dag vlle jeg betenkt meg på å spse potetene, konkluderer Olav Randen. Ved Stavanger planlegges golfbane det største sammenhengende natur- og kul turområdet på øya Hundvåg. Âtte klometer fra Stavanger sentrum lg ger Lundsneset på øya Hundvåg. Her plan legges golfbane på oyas største sammen hengende natur- og kulturområde, noe som får naturvern- og frluftsorgansasjo nene byen tl å se rødt. har v et flott naturområde med et gammelt kulturlandskap som går helt ned tl sjøen og hvor strandsonen er lte berørt, forteller Erk Thorng, fylkessekre tær Naturvernforbundet. Området er regulert tl landbruk og frluftslv, men bydelsutvalget har enstemmg gått nn for byggng av golfbanen. En golfbane vl legge sterke førnger på frluftslvet og andre aktvteter områ det. Det er fel å. omgjøre et så unkt kul turlandskap tl golfbane, mener Thorng. Naturvernforbundet vl bevare området slk det er dag, med stengjerder, betng og slått. Det lar seg fnt gjøre å kombnere landbruk og frluftslv området, mener Thorng. det så storforskjell på om området brukes tl jordbruk eller golf? golfbane legger helt andre begrensnnger på ferd selen området, og dette vl bl et helårsanlegg. Dessuten vl landskapet totalt endre karak ter. Sauene som har skapt deler av områdets karakter må kastes ut. Slåttenger og røss lynghe stor del av dagens naturtyper må bort. En golf bane krever gressetter som v kke har dag. Thorng mener en golfbane prakss vl legge beslag på hele området, mens turgåerne forv ses tl ster rundt banen. Han bter kke på argumentet om at»golf er bltt en folkesport». over alle fol kesporter er å gå på tur. Det glemmer, man lett. På Lundsneset fnnes også. den eneste kjente kolonen Skal kultur- og naturlandska pet på Lundsneset erstattes av golfbane? med hekkende hegre Rogaland. vl berøre hegrekollonen. Den er en del av byens mangfold som v må ta hensyn tl. Det er en verd seg selv å ha en s spennende fugl bykommunen. Best for mljøet En bedre plan for mljø og turgåere har jeg aldr vært med på å. lage, ser daglg leder Adne Stensland selskapet Golf Management AS, som planlegger banen på Lundsneset. dag lgger området brakk som et vll nss og gror gjen. Det er hvert fall kke bra for mljøet. V har laget en enkel golf bane på n hull, som tar ca prosent av området. nngrepene er svært enkle. V skal bevare dagens turster, og skal bygge ny turst rundt hele golfbanen. Stensland lover at verneverdge sten gjerder blr stående, og påpeker at nettopp naturkvalteten området er vktg for golfbanen. Når man bygger golfbane forandres botopen noe, men det er kke dermed sagt at den blr dårlgere. Mange gode kva lteter området blr forsterket. Dermed ender golfplanene på bordet tl bystyrets poltkere løpet av året. 32 NATUR & MUØ 2.01

18 Åaaddafr e 6ede om V vet alle at guvenj sktne når vnter og kulde erstattes med lysere tder ogat våren er anmarsj. Med tank å dette burde Jf Mopp Systemet være en selvfølge alle hjem. Jf Mopp fl Systemet bestående a engangskluter tl TørrMopp og VåtMopp er en enkel og effektv måte å rengjøre gulvene på sden den både fjerner flekker, samt støv, fett og smuss, og er derfor perfekt for rengjørng av parkett, vnyl og flser, JfMopp Systemet fører tl bedre nneklma og god hygene, slk at hele famlen kan hygge seg uten bekymrnger bler kjører gjennom Oslo hver dag. Landskap blr omgjort tl byskap av slke tall. Samferdselsetaten vl v gjøre noe med det. V prorterer et mljøvennlg transportsystem Oslo. Samferdselsetaten ønsker at Oslo skal bl en renere, tryggere og trvlgere by. nnførngen av pggdekkgebyret er med på å nå denne målsettngen. dag bruker 80 prosent av Oslos blster pggfre dekk. Byggngen av T-banerngen er ett annet tltak. Med rngen vl kollektvtlbudet bl styrket. Slk blr byskap kanskje ltt mer landskap. Kontakt oss gjerne for alle typer spørsmål om det kommunale venettet Oslo. Vår servcetelefon har nummer Se også våre nettsder: mune.no Samterdselsetaten Oslo kommune Alle produktene nedenfor er anbefalt av Norges Astma - og Allergforbund. Jf Mopp Startpakke består av et regulerbart skaft, en 40cm bred moppeplate og 15 engangskluter for tørr rengjørng. Engangsklutene tl TørrMopp består av mpregnert vskose, som gjør at støv og last smuss fester seg godt tl kluten. Klutene kan kastes sammen med annet husholdnngsavfall, eller brennes. Jf Mcrofber VåtMopp brukes sammen med Jf Mopp. VåtMoppen fuktes under sprngen og vrs godt opp far bruk, for fjernng av flekker kan et rengjørngsmddel brukes. Den speselle mkrofberbandngen er konstruert for å trenge ned porene på overflaten og trekke tl seg partkler, olje og fettholdg smuss slk at nneklmaet og de hygenske forhold dtt hjem blr optmalt. Jf Mcrofber klut kan brukes både fuktg og tørr, og egner seg også meget godt tl støvtørkng. Jf Mcrofber gjør med andre ord rent uten rengjørngsmdler. Kluten er også ypperlg tl rengjørng av baderom, kjøkken, vnduer og spel. Jf Mcrofber består av små, tynne fbre som trekker tl seg alle typer smuss og er speselt effektv på fettfekker. Jf Mcrofber kan også brukes sammen med Jf Mopp for rengjørng av vegger og tak. c Respekt for mljø Fler og flerav våre kunder legger stor vekt på mljøaspekter når da velger flyselskap. Dette gjør SAS tl et naturlg valg v har etomfat tende mljøprogram dergrunnprnsppeter kontnuerlge forbedrnger. Forurensnngene fra fly er den største mljøbelastnngen. Derfor leggerv ekstra stor vekt på å velge den best tlgjengelge teknolog når v fornyer vår flyflåte. V har valgt Boeng 737, Arbus 340/330/321 og de Havlland Q400fly som tlfredstller og bygges etter de strengeste mljøkrav. Dette fører tl ytterlgere forbedrng av SAS mljø effektvtets ndeks. Les gjerne mer om vårt mljøarbed SAS Mljøårsrapport 2000 som er vurdert av en nternasjonal mljørevsor. Dufnnerden på nternet eller du kan bestlle et eksemplar pâ telefon ,fax Oellere-mal nels_erk.nertun@sas.no. Jf Mopp Systemet fnner du dn daglgvarebutkk. ønsker du mer nformaon om Jf Mopp Systemet kan du ta kontakt med: Llleborg Forbrukerserce, Sandakerveen 56, t s Scandnavan Postboks 4236 Nydalen, 0402 Oslo Telefon LFS@lUebocg.no Jf Mopp Jf Mcroflber Startpakke Kkjtpakke 15 stk. A STAR ALLANCE MEMBER»4 NATUR & MUØ

19 Jente under vann Gunlla Lundstrom/ Mra/Samfoto Skygger av vannplanter på elvebunn Pål Hermansen/NN/Samfoto Er detfarlg å strre ned et slkt tjern? Er det kke et gammelt ord som ser at man kke må stanse opp skogen og se? Blr man stående et øpeblkkfor lenge,får man se Fan, og den som ser Pan blr vanvttg. KAMERAØYET Padde (Bufo bufo) med nsekt på ryggen Pål Hermansen/NN/Samfoto Føtter står på grunt vann Bjbrn Abeln/ Mra/Samfoto Jegfortalte kke noe tl de andre om hva jeg hadde sett. Jeg vl nødg bl regnetfor å være tåpelgere enn jeg er. Men bak oss kvekketfroskene tjernet, ltert og hatefult som et gallerpublkum, når det blr snyttfor aftenens clou. Fra De Dødes Tjern av André Bjerké.

20 Coop butkker kan du velge fra et stadg større utvalg økologske produkter En rmelg og utrolg stabl kano tl famleog turbruk. Norskprodusert høy kvaltet. Produseres standardfargene rød og grønn. Ronny kjører stt lvs løp. Om gjen og om gjen. Ta kontakt: NOPRO A.5 Merdeveen 8, 3676 Notodden Telefon: Telefax: E-post: noprono ( Økologsk mat nneholder kke kunstge tlsetnnger som farge, aroma eller sotnngsmdler. Den er produsert på en moderne, naturlg og trygg måte, uten bruk av kunstgjødsel eller sprøytemdler. Coop satser på økologsk mat ford v er opptatt av matvareskkerhet, helse og mljø. R NATLP R, M