ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE NR SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

Transkript

1 ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE NR SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

2 LEDER LOOK WIDER! I England har WAGGS laget et program med denne tittelen. Dette er rettet mot seniorene og seniorer er vel de fleste av oss. Det hele går i korthet ut på å prøve ut nye aktiviteter, utvikle ens kunnskaper og dele disse med andre. Jeg er for gammel til dette synes jeg allerede noen si. FEIL, du blir aldri for gammel til nye opplevelser! Vi har gjennom gildearbeide alltid muligheten til å utvikle oss selv. De som har vært speidere husker godt hva internasjonale samlinger gav oss av lærdom om andre nasjoner og deres kultur. Det er vanskligste er ofte at en ikke har tro nok på seg selv til igjen å ta steget ut for så å åpne seg og ta imot nye impulser. Landsgildetinget er første anledning du har i Norge til å møte nye (og gamle) Gildevenner, årets fjelltur er en annen. Søker du utover vårt lands grenser er Nordisk Gildetreff i Horsens, Danmark en mulighet. Men Norden er ingen grense. Det er fullt mulig å delta på andre regioners gatherings. Leser du på finner du gildetreff også andre steder i verden. Selv har jeg skikkelig lyst på Marrakech i oktober. (Skal vi slå følge?) Look Wider her er muligheten til å: bygge vennskap utvikle positive relasjoner skape nettverk og kontakter forstå mer om deg selv (og andre) få erfaring du kan fortelle andre om utvikle kommunikasjonsferdigheter se verden Look Wider er mye mer. For deg som forstår litt engelsk og surfer, benytt adressen nedenfor:. Lykke til! Samling i Australia, verdenskonferansen. Fra Norge valgte disse å møte andre gildevenner. Blir du med på bildet fra neste gildetreff? Trond Walstad Viselandsgildemester 2

3 Tekst: Inger Merli 13. januar ble starten på friluftslivets år markert og påfølgende natt hadde Klima og miljøminister Tine Sundtoft utfordret landets ordførere til å overnatte ute. Selv overnattet hun ute med speidere fra 17. Oslo, Kampianerne og speidersjef fra NSF May- Britt Roald. Det rapporteres om at 193 ordførere sov ute denne natten. Norges Speiderforbund har laget et eget prosjektmerke for Friluftslivets år som de kaller «Oppdrag Friluftsliv!». KFUK- KFUM-speiderne inviterer hele Norge med i Haikeligaen. Målet er å samle poeng ved å gå på tur dagstur eller overnattingsturer. Hver måned kommer et nytt oppdrag. «Nytt giv i gammelt friluftsliv» Hva kan vi gjøre i St. Georgs gildene? Hvordan kan eller vil vi markere Friluftslivets år? Det kunne vært en fin diskusjon på et gildemøte. Vi er en blandet gruppe rundt om i Norge - i alle aldersgrupper, og hver og en må finne en utfordring som dere kan strekke dere etter. På finner jeg: Stien er en «grønn» tråd gjennom Friluftslivets år 2015, turgåing er en viktig lavterskel aktivitet som representerer en stor del av den uorganiserte friluftsaktiviteten i Norge. Stien i seg selv er også et kulturminne og en ferdselsåre til andre friluftsaktiviteter så som fiskevann, hytter eller andre former av turmål. Kanskje kan dere merke deres tursti i nærområdet Arrangere møte hvor gildet kan høre om for eksempel historielaget kan fortelle om «gamle ferdselsårer» gjennom kommunen Gå på turer og bli kjent med stier i nærheten Allemannsretten er unik i Norge og gir oss rett til å ferdes og oppholde oss i norsk natur. Den gjelder når du er på fjellet, sjøen, elven og i vannene uavhengig av hvem som er grunneier. Du kan høste av naturen: plukke bær, sopp og blomster eller fiske saltvannsfisk. ARRANGER ET MØTE HVOR DERE UTFORSKER ALLEMANNSRETTEN. Høsten 2015 lanserer Friluftslivets år en større kampanje om allemannsretten. I eget gilde så har vi utfordret arrangementsgruppene på at vi kan tenke friluftsliv når vi arrangerer møter/turer. Hvilken utfordring velger ditt gilde? Hvert gilde oppfordres til å sende et bilde til bladet fra et utearrangement i

4 2. MOSS ST. GEORGS GILDE AVSLUTTET ÅRET MED CITRONKAKE A LA 1814 Tekst og foto: Arild Urdal Oppstilling til dans. Året 2014 bød på mange høydepunkter rundt om i landet. Et høydepunkt ble nådd den 17. mai. I Østfold markerte man flere slag og fredsslutningen i Moss den 14. august (Mossekonventionen). Det som hendte senere utover høsten særlig med tanke på det første overordentlige Storting, var viktige begivenheter. Den 7. oktober møtte 79 representanter for å forhandle frem en revidert grunnlov. Den 10. oktober reiste en deputasjon på 25 stortingsmenn til kongsgården for å motta kongens abdikasjonserklæring. Samme kveld forlot Christian Frederik Bygdøy, og satte kursen mot Danmark. Slik kom Grunnloven av 4. november 1814 i stand. Bare to dager senere markerte vårt gilde høstens begivenheter med foredrag om denne viktige tiden ved lektor Knut Funderud. Gildemedlemmene hadde funnet fram gamle klær som var i bruk i tiden siden Serveringen bestod av kaker med preg av 1814 citronkake Solveig og Åse serverer kake a la 1814 og korintkake etter en oppskrift fra Evje herregård (Rygge). Kvelden ble avsluttet med rekkedans, også den fra tiden omkring «Det er i England atskillige foreninger med tillokkende navn og program som har noen likhet med speiderbevegelsen, men som har til hensikt under forespeilinger av turliv, naturstudier og villmannsliv å lokke bra, troskyldige og intetanende inn i politiske eventyr av meget tvilsom art. De har sett at speiderbevegelsen og roveravdelingen der har utviklet seg, og de vil naturligvis gjerne prøve å bruke samme metoder for å verve nye rekrutter til sine egne foreninger. Hold derfor øynene åpne!» Baden-Powell: Veien fram (Originaltittel: Rovering to Succes, 1922) 4

5 TANKER I TIDEN LYDIG OG SELVSTENDIG Tekst: Ivan Chetwynd «Speiderbevegelsen er en militaristisk organisasjon! Speiderne lærer først og fremst å være lydige overfor autoritetene!» Disse er vanlige misoppfattelser. Og en person som ser ut til å ha gått i fellen er idehistoriker Espen Schaanning. I en artikkel i Klassekampen hevder han at speiderbevegelsens og nasjonalsosialismens verdigrunnlag lå så tett opp til hverandre at «flere»/«mange» speidere havnet i NS under krigen. (Han oppgir ingen tall.) Han ble imøtegått i et nøkternt og balansert innlegg av generalsekretærene Jens Morsø (NSF) og Heidi Furustøl (KM-speiderne). Schaanning trekker frem paragrafen i datidens speiderlov som sa: «En speider er lydig. Også når han får en ordre han ikke liker, utfører han den. Det er disiplin.» (Schaanning hevder at Møller Gasmann skrev i Speideren at denne paragrafen betydde at speiderne måtte være «lojale» over for NS. Det Gasmann faktisk skrev var at speiderne måtte «adlyde» forbud laget av «dem som styrer vårt land». Tonen og hele oppsettet i bladet gir et annet inntrykk enn det som det positivtladete honnørord «lojale» antyder.) Den norske Speiderlovens 7 som Schaanning siterer, er basert på Baden -Powells opprinnelige speiderlov. Denne paragrafen har helt sikkert sin opprinnelse i krigens virkelighet. I en kampsituasjon er det ikke plass for å drøfte hva som er den beste fremgangsmåte. Det må handles, og lederens ordrer må utføres! Men da er det slutt med det militære opphav! BPs speiderlov inneholdt en setning som utdyper hva disiplin betyr i speiderbevgelsen: «Etter han har gjort det (det vil si: utført ordren) kan han (speideren) komme med innsigelser imot den». Lederen må være åpen for å høre på motforestillinger og drøfte taktikk og strategi med speiderne. Det må være et grunnleggende tillitsforhold mellom lederen og speideren som gjør at sistnevnte vil utføre ordrer selv om han kjenner en indre tvil. Det er tale om lydighet og disiplin som kommer innefra, fra selvstendige, tenkende mennesker som vet at de er en del av et fellesskap der de er sett og hørt. Baden-Powell sa at dette var forskjellen på speiding og de militære ungdomsorganisasjoner som florerte i hans tid. Speiding bygger på en indre disiplin, ikke på den militære disiplinen som påtvinges utefra. Schaannings synspunkter kunne bare betraktes som en tendensiøs og tvilsom tolkning av krigshistorien, hvis han ikke også trakk linjen frem til i dag: «I dag er speiderloven bare kos og gøy, men bevegelsen legger likevel opp til en veldig hierarkisering, som implisitt fremmer en forskjellstenkning» skriver han. Det er mye i speiding som er koselig og gøyalt! Men dagens speiderlov (som ikke har en paragraf om lydighet, men derimot en om selvstendighet) og forslaget til ny speiderlov (som nevner verken lydighet eller selvstendighet) uttrykker grunnleggende verdier som kan være sprengstoff i dagens miljøødeleggende konkurransesamfunn, hvis de får lov til å forme speidernes liv. Og selv om det ikke står eksplisitt i dagens speiderlov, har bevegelsen alltid vært preget av Baden-Powells lov 4 om å motvirke sosiale forskjeller. BP skrev at «en speider må aldri være en SNOB», men en «liten venn av hele verden et navn som enhver speider bør forsøke å fortjene». 5

6 Mary-Anns Polarrigg, foto fra nettsiden. SVALBARDEKSPEDISJONEN 2015 Det har vært stor interesse for deltakelse på turen. Det er reservert 45 plasser på flyet og hotellet. På hotellet er det reservert flere typer rom, men hoveddelen er delt tomannsrom med felles bad/toalett på gangen. For de som ønsker enerom, og dobbeltrom med eget bad/toalett, blir det tillegg i prisen. I grunnprisen er hotellet, flytransporten, alle utflukter og måltider medregnet, bortsett fra én lunsj. Så dette skulle være de totale utgifter. Mary-Anns Polarrigg er et meget spesielt overnattingssted. Svalbard er ikke noe rimelig sted å reise til, men det er en stor opplevelse å komme dit. Denne turen er lagt opp slik at det skal passe for alle i vår alder. Programmet er lagt opp slik: MANDAG 31. AUGUST: Kl Flyavgang fra Gardermoen med landing i Longyearbyen kl Buss til hotellet, Mary-Anns Polarrigg. Innkvartering. Fellesmøte. Kl vandring til Svalbard villmarksenter i Adventdalen. Grillaften og foredrag mm. om Svalbard og miljø ved Berit og Karl Våtvik som har 40 års opphold på Svalbard. Ca. kl retur til Polarriggen. TIRSDAG 1. SEPTEMBER: Frokost på Polarriggen. Kl Busstransport til Bykaia. Med båten MS Langøysund til Nordenskiøldbreen og den nedlagte russiske gruvebyen Pyramiden. Omvisning. Grilllunsj på båten. Retur Longyearbyen ca. kl Felles middag på Polarriggen. ONSDAG 2. SEPTEMBER: Frokost på Polarriggen. Kl På egen hånd og lunsj. Kl Byvandring, den gamle Longyearbyen. Deretter Svalbard museum og den gamle fangsttradisjonen, v/arkeolog og museumsleder Per Kyrre Reymert. Kl middag på Kroa. Kl Svalbard kirke, orientering. Kaffe/vaffel mm. Ca. kl retur Polarrriggen. TORSDAG 3. SEPTEMBER: Frokost på Polarriggen. Kl buss til Bykaia. Med båten MS Billefjord til Esmarkbreen og russiske gruveby, Barentsburg. Ilandstigning, Kulturhuset mm. Russisk, engelsktalende guide. Lunsj om bord på båten. Retur Longyearbyen ca. kl Kl festmiddag på Huset. Ca. kl retur til Polarriggen. FREDAG 4. SEPTEMBER: Frokost på Polarriggen. Siste vandring i Longyearbyen. Kl bussavgang til flyplassen, med flyavgang kl Ankomst Gardermoen kl PRISER: Pr. person i delt tomannsrom med felles dusj/toalett, kr Pr. person i enkeltrom med felles dusj/toalett, kr Pr. person i tomannsrom, Luxusriggen, eget bad/toalett kr PÅMELDING til St. Georgs Gildene i Norge, helst ved e-post til post@sggn.no, innen 15. mars Følgende må oppgis i påmeldingen: E-postadresse og mobilnummer; Ønsket type rom: Delt tomannsrom, enkeltrom eller tomannsrom i Luxusriggen; Allergi og spesielle diettbehov. Påmeldingen er bindende. Ved sykdom eller lignende må saken tas opp med egen reiseforsikring. Blir det for mange påmeldte på grunn av plass, forbeholder St. Georgs Gildene seg rett til å prioritere deltakelsen. Likeså romfordeling dersom for mange ønsker en spesiell type rom. De som skal delta vil få svar kort tid etter at påmeldingsfristen er utløpt. Deltakerne vil få regning fra kassereren i St. Georgs Gildene i Norge, og med en oppgitt betalingsfrist. Deltakerne vil få nærmere beskjed om utstyr mm. Har du spørsmål om turen så ta gjerne kontakt med turleder Harald B. Pettersen, tlf , mail: harald.bp@bbnett.no 6

7 Tenkedagen, 22. februar 2015 er allerede historie, men likevel, her er budskapet: VI KAN GJØRE VERDEN TIL ET BEDRE STED! Hender det at du tenker på hvilket enormt fellesskap du som er speider er en del av? I år er det verdensspeiderleir i Japan, og i en slik sammenheng blir dette speiderfellesskapet synlig og tydelig for tusenvis av ungdommer fra mer enn 150 land. Det at vi er så mange speidere i verden 42 millioner totalt gir oss mange muligheter til virkelig å gjøre en forskjell, og til å gjøre verden bedre, særlig når mange går inn for det samtidig! Tenkedagen 22. februar, World Thinking Day, er en dag for slike muligheter. Det er WAGGGS (World Association of Girl Guides and Girl Scouts), den internasjonale organisasjonen som alle jenter som er speidere er medlemmer av, som velger ut temaet for tenkedagen hvert år, men dagen er like viktig for gutter som for jenter! Siden 2008 har WAGGGS hatt ett og ett av FNs millenniumsmål som tema for Tenkedagen. I 2015 er fokuset for Tenkedagen «Take action together». Temaet har utgangspunkt i det åttende og siste millenniumsmålet: Utvikle et globalt partnerskap for utvikling. Hva betyr det? For FN og medlemslandene handler det blant annet om internasjonalt samarbeid for å gi folk i utviklingsland bedre tilgang til billige medisiner og til kommunikasjonsteknologi, om tiltak for å slette u-landenes gjeld til i- landene, og om å legge til rette for flere og bedre arbeids- og utdanningsmuligheter for ungdom. For WAGGGS betyr det kort sagt å lage og å styrke ulike former for samarbeid som gjør det mulig for jenter og unge kvinner å skape en bedre verden. Både lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Spesielt jenter mangler fremdeles ofte disse mulighetene, fordi jenter i en god del land verken får gå på skole, eller være med på å bestemme ting som angår dem. Pengene som samles inn gjennom Tenkedagsfondet går i år til WAGGGS sitt arbeid med dette millenniumsmålet. Tenkedagsfondet er opprettet for å hjelpe speidere i andre deler av verden nettopp med å skape et bedre samfunn rundt seg. Mottoet for Tenkedagsfondet er «A penny for your thoughts» «En krone for dine tanker». Å samle inn penger til Tenkedagsfondet er å gi et bidrag til speideres arbeid for en bedre verden. Tenkedagsheftet og forslag til aktiviteter om temaet finner du på tenkedagssiden til WAGGGS. Alltid-beredt-hilsen May-Britt Roald, speidersjef Norges speiderforbund og Anders Østeby, landssjef Norges KFUK-KFUM-speidere Hvordan er det i gildet ditt med feiring av merkedagene i speideren? Det er lett å glemme at planlegging tar tid, men kan være nyttig om du vil ha speiderne med på laget. Her i bladet pleier vi å ha med noe om St. Georgsdagen, men sjelden noe om Tenkedagen fordi det ikke passer inn med utgivelsen av St. Georg. Håper dere er flinkere til det i gildet ditt. Om St. Georgsdagen sa Baden- Powell: «Det er på St. Georgsdagen at jeg selv gjør et poeng av å lese Scouting for Boys på nytt for å oppdatere min hukommelse på hva den inneholder.» (På norsk heter boka Speiding. Håndbok for oppøving i god samfundsånd gjennom friluftsliv.) Kanskje en ide til et gildemøte å se hva den inneholder. Det er mange som har blitt overrasket over hvor «moderne» den er på tross av en høy alder. 7

8 Nordisk-Baltisk Træf juni 2015 Bygholm, Horsens, Danmark Tekst: Anne Haastrup Nielsen, Ami JessenInternationalt udvalg Foto: Lars Salomonsen I vor nordisk-baltiske underregion, NBSR, afholder vi træf hvert tredje år på skift i de forskellige medlemslande. Det er utroligt givende at komme på besøg hos hinanden, og det styrker vort sammenhold i vor underregion, når der skal tages beslutninger i ISGFsammenhæng. Desuden er det en af grundstenene i globalt kammeratskab og en god måde at danne netværk på. På forgangne verdenskonference i Sidney var vi i NBSR fælles om at opstille en kandidat til verdenskomitéen, hvor blandt andet Alf Runar Bakke fra Norge som bekendt blev valgt. Derfor inviteres Alf Runar til at komme til Nordisk-Baltisk Træf i Danmark som repræsentant for verdenskomitéen. Vi kan varmt anbefale jer at komme og høre, hvad han har at berette. 26. JUNI Ankomst og indskrivning Velkomst og åbning af konferencen xx.xx Middag Vi møder hinanden og efter middagen spilles Skothellekastning, en slags kongespil. Det er en tradition, at de deltagende lande konkurrerer mod hinanden. 27. JUNI Vore to oplægsholdere giver hver et bud på temaet set fra forskellige kulturelle synsvinkler. Efter frokost er der udflugt til Horsens Statsfængsel med guidet tur eller foredrag. Middag Aftenen afsluttes med lejrbål med underholdning. Temaet for træffet er: Traditionen tro eller tro mod traditionerne? 28. JUNI Vi tager til Jelling Besøg i Jelling Kirke, og vi lærer blandt andet om vikingetiden og Danmarks dåbsattest. Vi spiser medbragt frokost og hører blandt andet om guldhornene. Middagen indtages på Hotel Vejlefjord - måske kombineret med en workshop. 29. JUNI Vi sejler med med Mågen på Silkeborgsøerne og spiser frokost på Himmelbjerget. Der afholdes gildehal på Bygholm med efterfølgende festmiddag. 30. JUNI Morgenmad og derefter afrejse KONFERENCENS TEMA er aktuelt lige i vores tid og det på mange plan. Da også Sct. Georgs Gildernes indhold, program og virke på verdensplan er i en rivende debat, er det et tema, der må interessere alle gildebrødre. Skal vi fortsætte med at gøre, som vi altid har gjort - traditionen tro - fordi sådan gør vi bare, har vi altid gjort, uden at spørge efter, eller skal vi fortsætte med traditionerne, måske iført en anden klædning - tro mod traditionerne - fordi de giver os noget, og fordi der er overvejelser med i, at vi fortsætter med traditionen/traditionerne? FOREDRAGSHOLDERNE ER: Mette Bock Folketingsmedlem for partiet Liberal Alliance. Mette Bock vil tale om dansk folketradition Mads Rykind-Eriksen Forstander for den kendte Rødding Højskole. Mads Rykind-Eriksen vil tale om den danske folkehøjskole 8

9 Begge er meget kendte personligheder i Danmark, og er i høj grad med til at forme den offentlige mening i Danmark, så I kan glæde jer til to formidable foredrag. En færøsk spejderleder holdt en opsigtsvækkende hovedtale på en Nordisk Spejderkonference for nogle år siden, hvor hun talte om mødet. Hun påstod, at mødet var det vigtigste i spejderbevægelsen. Mødet mellem mennesker både nationalt og internationalt, mø det med egne og andres udfordringer, mødet med naturen, mødet med egne personlige grænser, mødet med nye indsigter, mødet med... Hvor har hun ret! Mødet, træffet må være det vigtigste - også i Sct. Georgs Gilde-regi. Velkommen til et fantastisk Nordisk-Baltisk Træf på Bygholm i 2015, hvor mødet står i højsædet! HAITI TAKKER FOR HJELPEN Tekst: Bjørg Walstad PRISER Vi har lavet en pakkeløsning, som indeholder overnatning, forplejning og alle udflugter - for den er prisen DKK 5.500,- Det vil også være muligt selv at arrangere overnatning enten på campingplads, vandrerhjem eller andet - i så fald er prisen DKK 3.900,-. Tilmeldingsblanket er tilgængelig på nettet og skal benyttes - tilmelding er gyldig ved modtagelse af 50% af beløbet: webmedlem/nb15/ Restbeløbet bedes indbetalt senest 19. marts 2015, som også er sidste frist for tilmelding. Vi håber, at der er rigtig mange af jer, der har lyst til at deltage i træffet - vi glæder os til at se jer! Nå dyrkes det grønnsaker og frukt i skolehagen på Haiti forteller Linda Bates fra Canada. Linda har i åtte år ledet ISGF prosjektet på Haiti. I januar var hun på sin siste oppfølgingstur til skolen i Grison Garde. Det er anlagt to hager hvor de dyrker bønner, søtpoteter og mais. Hagene har også banan og brødfrukt trær. Skolen må leie arealet de bruker til hage. Utgiftene til leie av jord, lønn til gartner og innkjøp av frø er ca 900 US dollar året. Flere grupper har involvert i prosjektet. CASEGA gruppen i New York, en gruppe gildemedlemmer som egentlig kommer fra Haiti, vil følge prosjektet videre. Under besøket i år fikk en oppgradert og utbygget vanningsanlegget de har behov for. Støtte fra Lions gjorde dette mulig. Nå er vannforsyningen sikret. Det sikrer gode avlinger. I fjor kunne de høste to ganger. Linda skriver at sammen med risen som kjøpes inn for penger vi har samlet inn er elevene ved skolen sikret et varmt måltid pr dag ut dette skoleåret. Vårt første bidrag til skolen ble brukt til å oppgradere et klasserom / bibliotek. Skolen er nå i god stand og fungerer som et samlingssted i nærmiljøet og barna blir godt tatt vare på. Takk til alle dere gildemedlemmer som har gjort dette mulig. 9

10 Thormod Myhre fra Åndalsnes brakte tirsdag kveld Fredslyset ombord i Hurtigruta MS Nordlys (passende navn, eller hva? < Nidaros Gilde hentet Fredslyset fra Hurtigruten MS Nordlys i Trondheim, onsdag 26. november. På bildet: Knut Rotås, Randi Vikan Strøm, Geir Kojedal (Trondheim 1. Gilde), kaptein Andreassen, Säde Rotås m/lykten og Randi Larsen. I år kom fredslyset helt til Nordkapp! Takket være hyggelige turister og et flott mannskap på MS Nordlys var lyset med på utflukten fra Honningsvåg til Nordkapp. < Ivan Chetwnd overleverer Fredslyset til Lillian Berntsen fra Uburhedleren KFUK-KFUM-speidere, som skal bringe lyset videre med tog til Stavanger. Den nye lykten, som passer godt til å tas med på toget. 10

11 < 1. Nidaros gilde arrangerer kirkekaffe i Berg kirke i Trondheim, 2. søndag i advent etter lysmessen og på bilde får presten Bergljot Svanholm et «Hellig tre kongers lys», som vi har dugnad på en dag i året til gildets inntekter og for å gi i gave som takk for ev foredrag og lignende Ukraina: Fredslyset skal bringe fredsbudskapet ut i verden. Noen steder er det dessverre mer aktuelt enn andre. Dette bildet fra et av de ukrainske speiderforbundene viser speider - og militær - Ihor Karabin som skal bringe fredslyset til frontlinjen i Øst-Ukraina der det pågår kamper. Foto: Vladyslav Musiienko. > Fra fredslyssamlingen i Oslo ble det sendt et bilde og et budskap til jentespeidere i Ukraina, med et håp om fred i landet. Fredslyset på sin faste plads i den katolske Sankt Laurentii Kirke i Roskilde. 11

12 TANKER OM GILWELLSKJERF, ANDRE SKJERF OG ANNET Tekst: Henry Brinchmann I 1962 gjennomførte jeg sommerkurset for troppsledere på Sverveli i Telemark. Det var stor deltakelse vi var fem patruljer. Det var et kjempebra kurs med generalsekretær og deputy camp chief Odd Hopp som leder. Så vidt jeg husker var det deretter tre måneder: Praksis i tropp. Som bevis på at vi hadde gjennomført landets høyeste ledertrening for speiderledere fikk vi til slutt tildelt Gilwellskjerfet og Woodbadge under en spesiell lokal seremoni i «Kråkepatruljen» i Varna krets. Vi var den gang mange som etter hvert hadde gjennomgått Gilwelltreningen og som var stolte av å tilhøre Baden Powells tropp med hans merke (tartan) på skjerfet. Etter mange års fravær fra speiderarbeidet valgte jeg å gå aktivt inn i for St. Georgs gildet og oppdaget at speidertreningen var så «modernisert» at jeg ikke kjente meg igjen. De gamle grønne speiderskjerfa var borte og hvilke kleskoder som ellers gjelder har jeg ikke oppdaget enda. I gildene ser det ut for at det nå er et blått skjerf som gjelder. Det kan jo være greit nok, men mitt spørsmål er: Bør ikke alle gildespeidere som tilhører Baden Powells tropp med stolthet bære Gilwellskjerfet og Woodbadge til den blå skjorta og genser/jakka på speider- og gildesamlinger? Med det samme jeg er i gang kan vi ikke bruke betegnelsen gildespeidere når noen spør hva vi driver med og hva gildet er? hva bruker de i andre land? Så var det avslutningen av gildemøtene. Selvsagt bruker vi lysseremonien både før og etter møtene. Men vi har savnet et endelig punktum for møtet slik som speiderne bruker «vær beredt alltid beredt». I vårt gilde avslutter gildemesteren med at han minner oss om det gamle motto: «Engang speider» og vi svarer» alltid speider». (Etter at speiderbønnen er sunget). KLATRETÅRNET på Kvernmoen Tekst: Vivi Heine-Hansen I høst sendte vi inn søknader til Sparebankstiftelsen DNB og Gjensidigestiftelsen. Dessverre fikk vi avslag på begge. Nå håper vi på positivt svar fra Marker sparebank. Det gledelige er innsatsen dere viste på Sanner ved at dere kjøpte og bygget tårn. Jeg har fortsatt noen byggesett liggende til kr 200. Dessverre ingen tårn, men bruer/ katapulter. Ta gjerne kontakt. Jeg kan ta med til LGT (for å spare porto) ellers så avtaler vi. Byggesett og gaver fra Gilder og Fellowshipdagen har så langt gitt kr Tusen hjertelig takk. Vi krysser fingrene for at det skal bli tårn på leirstedet vårt! Hva heter gildene i andre land? Her er noen navn, flere kan du finne på S:t Georgs Scoutgillen (Sverige), St. Görans Scoutgillen (Finland), Sct. Georgsgilderne (Danmark), Verband Deutscher Altpfadfindergilden e.v. (Tyskland), National Scout and Guide Fellowship (UK), The Baden- Powell Guild of Great Britain (UK), Federation des Associations d Anciens du Scoutisme Francais (Frankrike), Amistad Internacional Scout y Guía Adultos (Spania), St George Guilds of Australia Inc (Østerrike) 12

13 Turgruppa i Bergen på DUGNADSTUR TIL GULDSTØLEN 14 spreke turgåere tok turen til Guldstølen 26. november. Det lå store forventninger i luften allerede før avgang. Det var noen som hadde tunge sekker og en firkantet eske, så det ut som, pakket inn i svart plast bæres forsiktig. Veien opp til Guldstølen gikk greit denne gang. Det virket som folk var lett til beins og føret var relativt tørt, så vi klarte oss bra på alle de knudrete røttene og bare fjellknauser. Vel oppe ble det satt i gang arbeid med å montere skilt på flaggstang og Grindabu. Vi avdekket skiltene og koste oss med medbrakte godterier, hvit dame og champagne (alkoholfri må vite). Under avduking av plaketten på flaggstangen ble vi minnet om dugnadsturene hvor vi satt opp ny flaggstang, tjæret grindabu og har saget ned mange trær, som har gitt oss en fabelaktig utsikt. Tekst: og foto Jan Helge Støve Bergensgildenes turprogram finner du på sggn.no. Ta kontakt om du er i Bergen! KANDIDATER TIL VALGET Følgende har sagt ja til en oppgave i Landsgildeledelsen: Landsgildemester: Inger M. Merli Viselandsgildemester: Knut Jorde Styremedlemmer: (alfabetisk rekkefølge) Linda Amundsen Dag Espolin Johnson 5. Kolbotn Vestre Aker 3. Bergen Direkte medlem Einar Haugland 5. Kolbotn Vivi Heine-Hansen Varna Christen Larsen Direkte medlem Carl Lewin Karmøy Astrid Heen Lillebostad 3. Molde Inger Lyster 1. Asker Hans Petter Sundsbakk 1.Asker Guri Kaland Sværen 6. Bergen Solveig Gotaas 2. Kolbotn Det skal velges landsgildemester, viselandsgildemester og 4 styremedlemmer. En av styremedlemmene velges som kasserer. Nærmere presentasjon av kandidatene kommer i neste nummer av St. Georg. Valgkomiteen v / Magnhild Sandvei 13

14 1. Hamar St. Georgs Gilde LANDSGILDETING 2015 VERTSKAPET PRESENTERER SEG Tekst/foto: Sidsel Gotaas 1. Hamar St. Georgs Gilde ble stiftet 4. februar Men tidligere har det vært St. Georgs gilder her to ganger. Det første fra I tillegg til 1. Hamar er det også et gilde fra den tidligere Åkershagan speidergruppe her i Hamar. 14 Da speiderarbeidet var meget stort i Hamar i 70-årene og utover fikk speiderne, Old Guides og St. Georgs Gildene leie et hus i Aluvegen 42 av kommunen. St. Georgs Gildet sto for drift og vedlikehold. Men i 2003 var ikke aktiviteten så stor lenger og kommunen sa opp leieavtalen med speiderne. Det ble mye presseoppslag om at speiderne ble kastet ut av huset. Presseoppslagene førte til at speiderne, St. Georgs gildene og Old Guides fikk leie en heimevernsbrakke fra 50-årene ved flyplassen på Stavsberg. Leieavtalen kan forlenges ti år av gangen så lenge det finnes speidere her. Huset ligger i et friluftsområde og gir speiderne, St. Georgs Gildet og Old Guides et fint sted å være. Det er et eget styre for speidersenteret som også leies ut til andre innimellom. Her har det vært gjort mye dugnad med utskiftning av kledning, isolering og oppussing. Varmepumper har vi Speiderhytta ved Lageråkvisla Høstmøte i Kroken hos Harald og Mary også fått, så det blir raskt varmt og godt å være der. Utenfor er det bygget opp en trivelig bålplass som blir brukt sommer og vinter. I tillegg til speidersenteret eier speiderne også en hytte ved Lageråkvisla som gildemedlemmer holder ved like. Fra denne er det flotte turmuligheter på Hedmarksvidda. AKTIVITETER I GILDEGRUPPEN: Det er 25 medlemmer i alder fra 62 til 92 år. Åtte av medlemmene har vært med fra starten i Vi har møter hver 1. torsdag i måneden. Disse starter med åpning og lystenning for deretter å ha 5 min. St. Georg. Dette går på omgang mellom de tre patruljene som også sørger for servering etter at vi har hatt et foredrag eller en annen aktivitet. I flere år har de forskjellige medlemmene fortalt fra sitt speiderliv. Det er en plan om å trykke opp disse innleggene en gang. I mai er det dugnad på speidersenteret og litt senere arrangerer Hamar menighet friluftsgudstjeneste med etterfølgende kirkekaffe. 17.mai kl 0700 samles vi til speidertog med flaggheising. Etterpå serverer 2. Hamar SGG frokost til gildene i parken nær Stortorget. Distriktsgildesamlinger går på omgang mellom gruppene ved Mjøsa.

15 I 2014 var det 1. Hamar som sto for arrangementet som ble avsluttet med middag på speidersenteret etter at vi hadde hatt gudstjeneste i Domkirken og kirkekaffe i Bispegården foruten en liten pilgrimsvandring langs Mjøsa. Høstens arrangementer pleier å starte med en hyggelig samling med god mat i Kroken hos Harald og Mary Pettersen. Fredslyset kommer til Hamar 4.tirsdag i november med gudstjeneste i Hamardomen og bevertning for alle speidere på speidersenteret etterpå. Med over 100 gjester har det utrolig nok, vært nok mat til alle! Harald B. Pettersen har i de fleste årene vært en stor drivkraft i gruppen. Han har vært både gildemester, visegildemester og landsgildemester. Han har også stått for alle dugnader og vært innvalgt medlem til landsgildet. I 2014 ledet han en tur til Kenya og til høsten blir han turleder til Svalbard. Gruppen har alltid hatt deltagere på Landsgildetinget, gildemestermøter på Sanner og til Nordisk-Baltisk treff. Vi har også deltatt på Hotelt. Medlemmer som har vært med i 20 år I 1995 arrangerte 1. Hamar sammen med 1. Brumunddal Landsgildetinget som da ble holdt på Hedmarkstoppen. I år holdes tinget på First Hotel Victoria midt i sentrum. Logoen til tinget ble utformet i Den skal symbolisere Domkirkeruinene og Mjøsormen eller kanskje det er dragen som Georg sloss mot og beseiret? Velkommen til et flott ting på Hamar Juni 2015! UT I DET BLÅ Klart at alle gildemedlemmer må sette seg høye friluftsmål i Friluftslivets år 2015! Med høye mål går vi over tregrensen og sikter mot toppen. Fra onsdag 5. august kveld til søndag 9. august er det fjellstøvler og ryggsekk som er antrekket. Vandring i fellesskap, med verdier og velegnet utstyr i sekken, skal vi begi oss innover vakre fjellområder og oppleve friluftslivets gleder og - noen utfordringer. Vi overnatter på turistforeningens hytter. Ut i det blå passer jo fint, så nå forteller ikke akkurat hvor i Norge vi samles. Likevel kan vi tipse med et stikkord Er dette av interesse og du vil ha flere opplysninger, så send en mail til Jan Petter - janpetterb@gmail.com eller søk meg opp på Facebook. Vi setter et minimum deltakerantall til Det blir gøy å treffe deg på fjellet! 15

16 MUSEET SPEIDERHISTORISK SKRIFT Samling til slutt Samarbeid i Norsk speiding ANDRE HEFTER: Heftet omhandler St. Georgs Gildenes oppbyggning, oppstart og historie. Fra "speidersituasjonen" til SpF. Hvordan de siste 40 årene har formet norsk speiding slik den er i dag. Heftet tar for seg de siste førti årene i norsk speiding. Dette er en periode som kjennetegnes av store organisatoriske omveltninger. Sentralt står to år: 1978 og Det første året er året da Norges speiderforbund ble dannet etter fusjonen mellom Speiderguttforbundet og Speiderpikeforbundet. Samtidig gikk KFUM-speiderne ut i eget forbund. I 2003 fusjonerte KFUK- og KFUM -speiderne,og samtidig ble SpF Speidernes fellesorganisasjon dannet.dette heftet forsøker å referere detsom skjedde og gi bakgrunn for hva som skjedde i disse årene. Speiderhistoriske skrift er hefter gitt ut av Speidermuseet og kan bestilles på speiderhistorisk-skrift Fra 1912 og nesten 70 år fremover var speiderbøkene en egen sjanger blant barne- og ungdomslitteratur. Først guttebøker, og så jentebøker. Øystein Sårheim gir i dette skriftet en beskivelse av de bøkene som er utgitt på norsk. De fleste bøkene skrevet av norske forfattere, noen er oversatte utgifter. Bakerst i heftet finnes en oversikt over speiderbøkene utgiftt på norsk, utarbeidet av Speidermuseet i samarbeid med Ole Ugland. Norsk Speidermuseum gjør speiderhistorien levende Besøk museet på eller kom til Storgata 3 (4. etasje) i Oslo. Museet er åpent tirsdag kl og ellers etter avtale. *Telefon (post@speidermuseet.no) 16

17 NATUR PRIKKPERIKUN Hypericum perforatum L. Tekst og foto: Olav B Prikkperikum er en plante som i Norge er bedre kjent under sitt svenske navn: Johannesört. At det er det svenske navnet som har fått så stort innpass i Norge, skyldes nok ukebladene. For prikkperikum-the har blitt lansert som virksomt middel mot hovedsakelig depresjoner, nervøsitet, angst, søvnproblemer, kronisk tretthetssyndrom, motløshet, PMS etc. Stort sett alt ukebladene er opptatt av. Faktum er at droger på basis av prikkperikum har en sterk og god virkning som antidepressiva. Planten innholder flere stoffer som tydeligvis virker sammen, og den virker omtrent like godt som farmasøytisk produserte tabletter. Prikkperikum eller Johannesört er i følge URTELISTEN fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel. Derfor anbefaler jeg at bruk av prikkperikum bør foretas i samråd med lege. For sammen med enkelte legemidler kan dette gi uønskede resultater. I følge pakningsvedlegget til noen medisiner jeg bruker, er det spesielt advart mot kombinasjon med Johannesörtdroger. I Norge har vi flere perikum-arter, og alle inneholder de samme stoffene. Alle perikumene har motsatte blad og gule blomster. Nesten alle har rund stengel, unntatt to: Prikkperikum og firkantperikum. Den første har to lave lister (kanter) på stengelen, mens den andre har fire. Men det er også disse to som har blitt mest brukt i norsk folkemedisin, for de er vanligst forekommende. Prikkperikum er en nyere innvandrer i vår flora og har «spist» seg innpå firkantperikums voksesteder som er tørrbakker og skrotemark ved gjerder og andre næringsfattige, tørre steder. Alle perikum-artene har noen fellestrekk: I bladene finner vi små lyse kjertler, slik at det ser ut som om det er små hull i bladet. Alle begerblad og kronblad inneholder små svarte kjertler som inneholder ett mørkerødt fargestoff (hypericin). Det er dette røde stoffet som har gitt opphav til mange lokalnavn på prikkperikum som går på dette med blod, så som manneblod og kristiblodsdråpe. Navnet Johannesört henspiller på Johannes Døperens blod. Perikumbrennevin er nettopp dette røde fargestoffet oppløst i sprit. Dette gjøres enklest ved å legge blomster og knopper med begerblad på sprit. Alt etter mengden planter, blir denne snapsen mer eller mindre rød, og smaker litt bittert. Men denne drikken ble sagt å hjelpe ved fordøyelsesbesvær, kolikk, dysenteri, lever- og gallesykdommer. Ikke til å undres på hvorfor den var så populær Dersom du legger plantetopper med blomster og knopper i for eksempel matolje eller andre fete oljer, kan du lage produktet perikumolje. Perikumolje ble mye brukt til sår som ikke gror. Perikumblomster er enkle i oppbygningen, men inneholder ikke nektar. Insektene som besøker blomsten, er på jakt etter proteinrikt pollen. Noen perikum-arter er selvbestøvede. Det latinske navnet på slekten er Hypericum. Opphavet til navnet er det greske ordet hypericon, som deles i hypo = under og ereke = oppreist lyng. Dette navnet brukte Hippokrates på perikum ca. 400 f. Kr. Artsnavnet perforatum betyr gjennomhullet. Er ikke dette morsomt? En plante som ble brukt i folkemedisinen og som fremdeles brukes til kurering av lidelser? Det er da vi begynner å lure på om flere andre gamle urtemedisiner kanskje får ny renessanse i moderne medisin. 17

18 OM ST. GEORGS GILDENE Tekst og foto: Vivi Heine-Hansen Astrid og jeg hadde en workshop på Sanner. Der oppdaget vi at noen trodde dette var en diskusjonsgruppe. Det er en Facebookgruppe for de som liker å bruke øyne og hender i kreative prosesser. Vi er ikke så mange ennå, men vil gjerne bli flere som fotograferer, syr, strikker, treskjærer, lager blomsteroppsatser Vi ønsker bare at du vil dele hobbyen din med oss. NYE MEDLEMMER Karmøy Guri Mydland; Tore Johan Mydland; Joronn Sæthre MS-gilde Kari Arnesen; Bjørg Helene Granum; Ivar Granum 2. Moss Ingrid Julie Johanne Egeberg; Sigrid Hegbo; Eva Marie Strandhagen; Bjørg Thorgersen 6. Bergen Gro Borge Meyer Direkte medlem Trond Ingar Pedersen Eva Elisabeth Runge Rolf Wilhelm Runge Gerd Rudberg 2. Lier 2. Lier 16. Oslo Grorud Vi er en bevegelse for voksne både med og uten speiderbakgrunn. Sammen er vi en del av et internasjonalt felleskap som bygger på de samme verdier som speiderbevegelsen. Vårt mål er å arbeide for speidersaken både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er også et tilbud til aktive speiderledere. For i tillegg til hyggelig samvær, får du støtten du trenger i din daglige ledergjerning hos oss. Sammen har vi lang erfaring fra det meste, og om du trenger hjelp til tiltak i din speidergruppe stiller vi opp. Betegnelsen «gilde» stammer fra middelalderen og ble brukt om sammenslutninger til gjensidig hjelp og beskyttelse, dannet av mennesker med felles interesse. Lokale Gildegrupper finnes over hele landet. Ta kontakt med oss så hjelper vi deg med mer informasjon, samt hjelper deg med å finne din nærmeste Gildegruppe. Besøk også nettsiden vår Inger Waldal Gisle Johnson Terje Jacobsen Anders Fegth Torstein Mikalsen Svein Gannestad John A. Saastad 2. Steinkjer 2. Høvik 1. Tromsø 1. Molde 1. Sandnes Direkte medlem 1. Moss SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 18

19 AKTIVITETER februar Tenkedagen 23. april St. Georgsdagen 7. juni Kvernmoendagen juni Landsgildeting, Hamar juni Nordisk Baltisk samling, Horsens, Danmark august Fjelltur: UT I DET BLÅ med høye mål 30. august 4. september Tur til Svalbard ST. GEORG NR (63. årgang) er medlemsbladet til ST. GEORGS GILDENE I NORGE Landsgildemester: Karin R. Thompson pethomps@online.no Viselandsgildemester: Trond Walstad tr-wals@online.no Kasserer: Astrid Heen Lillebostad astridhl53@gmail.com Øvrige styremedlemmer: Vibeke S. Gordner vibeke@sandefjordscout.no Inger E. Merli merli@start.no Vivi Heine-Hansen vivhei@online.no Speiderforbundenes representanter i styret: Dag Espolin Johnson KFUK KFUM speiderne Christen A. Larsen Norges speiderforbund Kontoret er åpent torsdager kl Besøksadresse: SGGN, Norges speiderforbund, St. Olavs gate 25 i Oslo post@sggn.no Postadresse: Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Bankkonto IBAN NO SWIFT DNBANOKK Bankkonto St. Georgsfondet Bankkonto Kvernmoen Sekretær Ivan Chetwynd, mobil Mer informasjon på nettsiden vår SGGN.no. St. Georg bladet@sggn.no Redaktør: Arve Urlin Ansvarlig redaktør: Karin R. Thompson Redaksjonen: Finn Saugestad, Ivan Chetwynd Frister for innsending av stoff: Nr. 2 9.april. Nr august. Nr oktober Nettredaktør: Toril S. Nicolaysen web@sggn.no Omslagsfoto: Fredslyset i Oslo Sats: Brødteksten i Garamond. Overskrifter og støttetekster sitter i FF DIN (Open Type) Trykkeri: UnitedPress Trykkeri, Latvia Papir: Multiart Silk Opplag: 1200 Takk til 2. Høvik St. Georgs Gilde som hjelper til med adressering og sending av bladet. 19

20 Returadresse: St. Georgs Gildene i Norge Postboks 6840 St. Olavs plass 0130 OSLO Noen råd for en fridag: 1. Planlegg fridagen din omhyggelig, men vær klar til å forandre planen ved den minste foranledning! 2. Gå aldri mot nord, når du kan gå mot sør. 3. Forandring av arbeid er i seg selv en hvile. 4. Kjør aldri når du kan gå. 5. En god fridag er som evigheten en behøver ikke å regne med tiden. 6. Et av de beste resultatene av en fridag er et nytt vennskap.... (Lord Baden-Powell: «Veien fram») Alle medlemmer av St. Georgs Gildene i Norge er også med i International Scout and Guide Fellowship. (ISGF) For mer informasjon, se