NOTISER HASSELNØTTER I KAMBRISKE SKIFRER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTISER HASSELNØTTER I KAMBRISKE SKIFRER"

Transkript

1 220 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 23, 1943 NOTISER HASSELNØTTER I KAMBRISKE SKIFRER Våren 1939 oppdaget lektor Sven Føyn og undertegnede en eiendommelig forekomst av kalktuff mellom lag av kambriske skifrer. Det var på vegen fra Heistadmoen til Lindåskroken i øvre Sandsvær. Vegen går ovenfor Flata landhandleri langs med og delvis skåret inn i en temmelig bratt fjellskrent bestående av svarte kambriske skifrer. Skifrene er her temmelig løse og ofte sterkt oppknuste og sammenskjøvne, serlig lagene nærmest overflaten. Dette skyldes hovedsakelig tektoniske forstyrrelser (mest større og mindre forkastninger), men også delvis presset av isen under den siste istiden. Slike pressete og sammenkrøllete skifrer forvitrer selvsagt meget lett og er derfor bløte og løse. Planterøtter presser seg med letthet inn mellom skiferlagene, og ofte finner en dypt inne i lagene tynnere og tykkere jordlag, hvor skiferen er fullstendig smuldret. Et sted på vegen, ikke langt fra Lindåskroken, er det en liten vegskjæring, nettopp i slike løse skiferlag fra øvre kambrium (Et. 2 d). Her har skiferen vært tatt til grusing av vegen. Mellom de mørke sterkt foldede lag av skifer var det en rekke iøinefallende gulhvite årer (fig. l). Ved nærmere undersøkelse viste det seg, at disse årer bestod av kalktuff. På enkelte steder var de ganske smale, på andre utvidet de seg sterkere, men i det store og hele følger de skiferlagene (fig. 2). Det merkeligste var at i kalktuffen fant vi rikelig med fossiler. Hovedmassen var hasselnøtter som lå hopet opp i hundrevis (fig. 2) - delvis som hele nøtter, delvis som skal (fig. 3). Dessuten var det på enkelte steder tydelig mostuff. Nøttene var hovedsakelig konsentrert i to "reder", et mindre nærmest den opprinnelige overflaten (fig. 2 A), det andre større lengre ned (fig. 2 B). Sommeren 1940 hadde jeg anledning til å undersøke finnestedet nøyere. I løpet av året var det fjernet mere av skiferen, men ikke desto mindre kunde jeg ennu finne tufflag med nøtter. Som- Fig. l. Vegskjæring gjennom kambriske skifrer (2 d) på vegen Flata-Lindåskroken. Gutten peker på et av "nøtteredene". Foto A. Heintz Fig. 2. Begge "nøtterreder" som de ble funnet våren l 939. Det nederste redet er ikke helt synlig. Foto S. Føyn Fig. 3. Et stykke "nøttetuff". Foto L. Monsen. Nat. størr.

2 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 23,

3 222 NOTISER meren 1941 var imidlertid utgravingen kommet så langt, at alle spor av tuff og nøtter var blitt borte. Det største rede lå godt og vel l meter under den opprinnelige overflaten og sikkert 3-4 meter fra den opprinnelige skråning av bakken. Spørsmålet er hvordan man kan forklare denne eiendommelige forekomst av tuff med nøtter inne i kambriske skifrer? Man kan kanskje tenke seg, at det opprinnelig fantes en åpen kløft i skiferen, den ble fylt med planterester og nøtter, som senere ble sammenkittet av kalkavsetninger. Men tuffen ligger på skrå mellom skiferlagene, varierer sterkt i tykkelse og er ikke, så vidt man kan se, forbundet med overflaten. Alt dette gjør det lite trolig, at vi her har med en fylling av en kløft å gjøre. Det er også tenkelig, at stedet som no framtrer som kalktuffårer, opprinnelig var en sprekk i skiferen, hvor vannet fra overflaten silte igjennom. Under sterke regnskyll ble det kanskje til rene små underjordiske bekker, som rev med seg planterester fra overflaten og avsatte dem i sitt underjordiske løp. Men det er vanskelig å tenke seg, at en bekk virkelig kunde føre med seg lette nøtter inn under jorden og hope dem opp i så store mengder. Etter min mening er den mest plausible forklaring den, at det simpelthen er hamstringslagre til en eller annen gnager. Som kjent kan enkelte gnagere samle sammen betydelige mengder av matvarer i underjordiske huler. Muligens har dyret gravet ganger i den bløte skiferen og samlet vinterforråd i form av nøtter. De ble så delvis spist opp, derfor er det også skal igjen i hulen. l tidens løp har rennende vann utfelt kalk mellom nøtter og nøtteskal og forvandlet hele redet til en stor kalktuffmasse. Mosen kan kanskje stamme fra dyrets virksomhet. På den måten kan det forklares at nøttene bare fantes på to steder i relativt store mengder. Men hva er det så for et dyr som har samlet nøttene? Man tenker uvilkårlig først og fremst på ekornet. Men såvidt jeg har kunnet bringe på det rene, graver ekornet aldri sine forråd så dypt ned i jorden. Av andre gnagere som er kjent fra Skandinavia er det, så vidt jeg vet, bare skogmusen (Mus silvaticus) som samler hasselnøtter til vinterforråd og gjemmer dem i underjordiske huler i større mengder (Collett ). Skogmusen kan grave i temmelig hard jord og dens vinterforrådsganger kan være temmelig lange, og ligge dypt under jorden, mer enn 90 cm under overflaten. Alt dette passer ganske bra på vår "nøttetuff". Det er sannsynlig at skogmusen klarte å grave ganger i den løse skiferen, derfor følger også tuffårene stort sett lagdelingen. Jeg har prøvet å finne spor etter gnaging på nøtteskallene, men dessverre forgjeves. Det kunde jo være et ganske bra indisium. Flere stykker av "nøttetuff" oppbevares i det Paleontologiske museum. A. Heintz.

4 NOTISER 223 KVARTSKNOLLER I SYENIT Som maren l 940 tok jeg bort noget attstående berg utanfor huset, br. nr. 21, Lindhaugen av g. nr. 53, Gysstad i Bærum. Huset ligger på en av disse finkornede syenitgangene, som er så alminnelige i dette område. De fleste og de største er injeksjoner i strøkretninga N A- SV med fall NV og danner lange smale åser, som er serlig bratte på SAsida. Mellom disse kan det være mindre syenitmasser, som ikke alltid har så regelmessig form i dagen. Til disse hører syeniten på Lindhaugen. Den går i retning N-S og setter således på skrå gjennom den ordoviciske mergelskifer, som er stedets bergart. Den er høgest i nordenden og har vel her hengt sammen med Gysstadåsens lange syenitinjeksjon i strøket; men mellom dem er det no en kløft, hvor den nye Drammensvegen går. I skjeringa her kan en se, at gangen har en mektighet av 10 m og ligger på skrå med fall 70 mot A. Overside og underside er parallele, og bortimot l m til begge sider er mergelskiferen kontaktmetamorf. 80 m fra nordenden forsvinner den mot S under det marine leiret; men sannsynligvis går den videre under dette 50 m til Bjørnsvikåsens strøkinjeksjon langs Slependrenna. Bergarten er av nordmarkitisk type, meget finkornet og har kalkspatfylte interkrystallularrom. Nogen steder, serlig i den nordre del, er det enda massive partier av frisk bergart. Men også her er det mange glideflater med sterke glidestriper, til dels med blanke jernglansspeil. Også den omgivende mergelskifer er gjennomsatt av glideflater, ofte med kalkspatinnlegg, som kan bli mange cm tjukke. Også kalkspaten er gjennomsatt av glidestriper i lag på lag innafor hverandre. Skyving og kalkspatutfelling er samtidige, og skyving har også skjedd etterpå. Det samme er tilfelle med jernglansen på syenitens glideflater. Syenitens interkrystallulære kalkspat må være yngre, for ellers vilde det ha været kalkspat på glideflatene; men der er det bare jernglans. En slik blank jernglansflate, som blev sprengt bort ved husbygginga i l 934, hadde fall 45 o A. No gen glidestriper hadde fallets retning, men de fleste gikk 20 o mer nordlig på fall flata. I sørenden av haugen er bergarten så tett gjennomsatt av sprekker, at den smuldrer opp til en småsteinet ur. I Gysstadåsen og Bjørnsvikåsen kan tjukke lag av slik ur ligge over østersbanker. Begynnelsen til det er vel gjort i strandbeltet; for det undre materiale i uren er mer eller mindre vass-slitt. Det var her i sørenden av Lindhaugen, jeg tok bort noget berg. Berget hadde isskurt overflate, som så ut til å ha ligget intakt siden istida. Men så snart en tok til å slå på det med sleggen, smuldret det opp etter sprekker i mere eller mindre prismatiske, ofte flate, småstykker. Halvdelen av materialet var mindre enn 2 cm i' største dimensjon. Sprekkene utvidet seg nedover, og så langt ned en grov var det røtter av lind, som danner en tett vegetasjon på haugen. Linderøttene hadde formet seg etter sprekkene og kanskje også utvidet dem; de dannet no et rotvevsystem gjennom hele berget. Det viste seg også, at skogmus

5 224 NOTISER Fig. l. a og b. Oppsmuldret syenit, a større enn 2 cm, b mindre enn 2 cm samt linderøtter og kvartsknoller. c. Forvitringssand, utplukkede hele korn uten det fine pulveret. ferdedes langt nedover i berget. Forøvrig var sprekkene fylte med brunt forvitringssand. Det foregår her en resent forvitring ved medvirking av planterøtter og ved skiftende væte og tørke. Denne forvitringsprosessen foregår altså hovedsaklig langs sprekker i bergartens indre under en urørt isskurt glasial overflate. Forvitringssandet var finkornet og var sammensatt av syenitens mineralkorn i mer og mindre korrodert tilstand. Feldspatkorna var så møre helt igjennom, at mange av dem smuldret opp i pinsetten til et fint pulver. Det meste av forvitringsmaterialet bestod av dette pulveret, brunfarget av jernoksyd fra de forvitrede mørke mineral. Av hornblende og pyroxen kunde en se sterkt korroderte partikler, så det bare var skjelett igjen av krystallene; men disse restskjeletta var enda forholdsvis sterke. De forvitrer på en annen måte enn feldspaten. Biotit var det en del av. Overflata av mineralkorna var gjerne tett belagt med det fine pulveret. Det var nogen mørke eggformede korn, l,5 mm lange og halvparten så breide. Da også de hadde overflata belagt med det fine pulveret, var det bare ved formen, de skilte seg ut fra de andre mørke partiklene. Det er annelide-ekskrementer av den vanlige jordmakken {Lumbricus terrestris), som altså har forvillet seg inn i berget; men det er ellers ikke noget naturlig oppholdssted for den. Ekskrementene består av svart humus med ørsmå mineralkorn, opptil 0,3 mm. Dette materiale har makken ført med seg utenfra. Av korna i forvitringsmaterialet utgjorde kvarts tydelig en relativt større del enn i syeniten. Det kommer naturligvis av, at forvitringsmaterialet er tilriket med kvarts som forvitringsresiduum. Blandt kvarts-

6 NOTISER 225 korna var det nogen runde sandkorn, som måtte være tilført utenfra; det var svært lite av dem; men det kan tenkes, at også nogen av de andre kvartskorna er tilførte. Det så også ut til å være nogen sandkorn av fremmede bestanddeler, som må være tilførte. Det merkeligste innhold i disse sprekkene var runde opptil 2 cm store knoller av kvarts, kvartsit og andre bergarter, som finnes i det glasiale materiale oppe i dagen. Hvorledes de var komne inn her, er ikke lett å forstå. Om de var presset inn av isen, skulde en ha ventet, at hele sprekken var blitt fylt med bregrus. At det no ikke praktisk talt er noget annet bregrus i sprekkene, kan forklares slik, at bare disse største steinene er blitt liggende att, mens det finere materiale blev vasket ut av sjøen i stranda. Den andre forklaringa er, at de er komne inn gjennom en eller annen åpning, mens stedet lå i strandsonen, da det finere glasialmaterialet var skyllet bort og kvartsknollene har ligget igjen som sedimentresiduum. For dette taler, at knollene var ganske rundslitte slik som det meste av det glasiale overflatemateriale på stedet er etter å ha ligget i stranda. Berget ligger her 18 m o. h. og har derfor ikke ligget over havet i mer enn år. Da det kom på tørt land, var den isskurte overflate reinvaska og sprekkene tomme bortsett fra de rundslitte steinene, som lå hist og her nede i dem. Alt forvitringsmaterialet i sprekkene er dannet i tida etter at berget kom over havflata, linden sjog seg ned og sendte sine røtter inn gjennom sprekkene og oppløysinga og dekomponeringa av steinen tok til. H. R 0 send ah 1. "GÆA NORVEGICA" DEN GEOLOGISKE STUDENT- OG LÆRERFORENING PÅ BLINDERN På ekskursjonen til Jotunheimen og Sogn i den siste uke av Universitetsferien 1935 (deltakere A. Heintz, O. Holtedahl, K. Mtinster Strøm, H. Rosendahl. T. Strand, L. Størmer og studentene frk. O. Bodahl, J. Bugge, A. Grønlie, P. Holmsen, Schmidt-Nielsen, Schrøder, C. Støp Bowitz) ble det besluttet å stifte en "geologisk ekskursjonsforening" som automatisk skulde tre i funksjon på større geologiske ekskursjoner, til hygge og underholdning på turene. Den egentlige innvielse av foreningen foregikk på Vatnahalsen hotell 31. august, da også ordenen "Den Gyldne Hammer" ble innstiftet, med utnevnelse av professor Holtedahl til storkors av ordenen (ordenstegnet foreløpig bestående av en geolog-hammer om viklet med sølvpapir!). Etter tilbakekomsten tok studentene Grønlie og Holmsen sammen med professor Holtedahl opp saken i en noe annen form, og man ble enige om å få igang en forening av studenter og lærere i de geologiske fag ved Universitetet, omfattende også interesserte tidligere studerende. Det skulde ikke være noe fast medlemsskap eller noen kontingent. Der Norsk geo!. tidsskr

7 226 NOTISER skulde holdes møter på Blindern med foredrag- fortrinsvis av studenterog samvær etterpå. Som navn på foreningen ble fastsatt "Gæa Norvegica", etter titelen på Keilhaus berømte verk, med den første samlede beskrivelse av Norges geologiske forhold. Det ble innbudt til et første møte l 9. mars l 936 hvor Grøn Iie holdt foredrag om kvartærgeologiske forhold nordpå. Etterpå var der aftensbord i Blindernkjelleren. Det ble vedtatt statutter for ordenen "Den Gyldne Hammer", som i to grader, "Storkors" og "Ridder", utdeles for fortjenester som ekskursjonsleder. Professor Holdedahl ble overrakt sitt ordenstegn i edelt metall, utført av j. Tostrup, etter tegning av firmaets chef, herr Eilert Krog Prytz. I den første tid fungerte Grønlie og Holmsen som et slags styre, med prof, Holtedahl som foreningens "beskytter". Senere har forskjellige studenter fungert som sekretær og arrangør av møtene. Først fra l 942 (sekretær: J. Dons) er det ført protokoll. Ved avslutningen av V estlands-ekskursjonen sommeren l 938, ble arrangøren og lederen, professor N. H. Kolderup, utnevnt til Ridder av "Den Gyldne Hammer" under en fest i hans hjem, og under ekskursjonen i Skåne i l 939 ble professor A. Hadding tildelt samme utmerkelse. Følgende møter og foredrag har vært holdt i l : 18/ Dosent Kaare Mlinster Strøm: Billeder fra Rondane. Dosent Fridthjov Isachsen: Sprekkesystemer og ganger mellom Sperillen og Randsfjorden. Etterpå spisning og samvær hos prof. Holtedahl, hvor en "geolog-sang" (forfattet av verten) ble sunget. 34 til stede. 19/s -42. Stud. real. Chr. Gleditsch: Referat fra Kongsberg-ekskursjonen. Professor Tom. F. W. Barth: Noen sjeldne bergarter fra Egersunds-feltet. Aftens på geologisk leseværelse. 12 til stede. 27/g -42. Professor Olaf Holtedahl: Om forarbeidet til nytt geologisk kart over Oslo omegn. Cand. mag. E. Sæther: Resultater fra geologisk kartlegging i Lommedal. Aftens på leseværelset. 16 til stede. 19/n- 42. Stud. real. j. A. Dons: Breccien i strøket Holmen-Svenstuen, V. Aker. Magister Henrich Neumann: Omkring sølvet på Kongsberg. Aftens hos prof. Holtedahl. En ny geologsang (forfattet av lektor Arne Grønlie) ble sunget. 24 til stede. 11/3-43. Cand. real. Per Holmsen: Eksempler på anvendt kvartærgeologi. Aftens på leseværelset. 21 til stede. 14/I0-43. Cand. real. Egil Sæther: Undersøkelser den sydlige del av Bærums-calderaen. Aftens på leseværelset. 12 til stede.

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

NORSK GEOLOGISK FORENING

NORSK GEOLOGISK FORENING NORSK GEOLOGISK TIDSSKR[FT 36 NORSK GEOLOGISK FORENING Møte 362, torsdag 10. november 1955. Til stede 38 medlemmer, 16 gjester. Følgende innv lg ble godkjent: 391 PerFredrik Trøften, bergingeniør. cjo

Detaljer

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet

Werenskiold (1911) har utbygget lagrekken, idet 164 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27 SKYVEDEKKER I DET CENTRALE NORGES SPARAGMITTFORMASJON AV CHRISTOFFER 0FTEDAHL Med l tekstfigur. I en tidligere artikkel har jeg kommet med noen betraktninger over problemer

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark

Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Notodden, Telemark Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.115 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA

BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA BERGGRUNNSGEOLOGIEN PÅ LYNGENHALVØYA - Et stykke havbunnsskorpe i de nord-norske kaledonider Av konservator Per Bøe, Geologisk avdeling, Tromsø museum, Universitetet i Tromsø Mesteparten av Lyngenhalvøya

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING

OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING 48 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt 4. des. 1944. OM DEN KJEMISKE SAMMENSETNING AV TRONDHEIMSFELTETS KALKSTENER AV C. W. CARSTENS Kalkstensbenker optrer i samtlige 3 formasjonsgrupper i Trondheimsfeltet.

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

ET NYTT M.AMMUTFUNN FRA NORGE

ET NYTT M.AMMUTFUNN FRA NORGE 168 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 25 Ms. mottatt mars 1945. ET NYTT M.AMMUTFUNN FRA NORGE AV A. HEINTZ Med 4 figurer i teksten og engelsk summary. Sommeren 1941 ble det sendt en gjenstand til Universitetets

Detaljer

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.025 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Vurdering av skiferforekomst ved Sætergardstjørna

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Fangstanlegget i Bånskardet

Fangstanlegget i Bånskardet Fangstanlegget i Bånskardet Notat av Runar Hole Villreinfangst I Venabygdsfjellet ligger det en liten fangstgroprekke på et sted som heter Bånskardet Bånskardet er et grunt skar som ligger mellom Søre

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk

Detaljer

Kulturminner i Nordland

Kulturminner i Nordland Kulturminner i Nordland Befaringsdato: 12/09-23/09-2011 Kommune: Narvik Gård: Gnr: Mange Bnr: Mange Formål: Befaring i forbindelse utbygging av ny 420 kv kraftlinje Ofoten-Balsfjord Rapport skrevet av:

Detaljer

NORSK GEOLOGISK FORENING

NORSK GEOLOGISK FORENING NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 42 NORSK GEOLOGISK FORENING Møte nr. 395, torsdag 12. oktober 1961 kl. 19 i Drammensveien 78, Oslo. Til stede 38 medlemmer og 18 gjester. Referat fra møte nr. 394 og fra ekskursjonen

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk. HAN DELSTRYK K ERI ET A / S - BE RGBN ". l. Kvalitetsforbedring. Fra tid til annen hører man klager over kvaliteten av den klippfisk som er tilvirket av bankfisk.

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

i Drammensveien 78, Oslo.

i Drammensveien 78, Oslo. NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 40 NORSK GEOLOGISK FORENING Møte nr. 385,,Julemøte, torsdag 10. desember 1959 Til stede 30 medlemmer, 20 gjester. Referat fra møte nr. 384 ble opplest og godkjent. Innvalg av

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

NOTAT Djupvika undersøkelser

NOTAT Djupvika undersøkelser NOTAT Notat nr.: 583641-Geo 01 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Tom Fredrik Aas Weto Eiendom AS Kopi til: Fra: Shaima Ali Alnajim Sweco Norge AS GEOTEKNISK VURDERING HYTTEFELT DJUPVIKA Innledning

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Litt om de geologiske forhold i Trollheimen

Litt om de geologiske forhold i Trollheimen Litt om de geologiske forhold i Trollheimen Av professor Olaf Holtedahl. Det er mange måter å se på et landskap på. Noen vil feste seg ved en ting, andre ved en annen. En fjellklatrer f. eks. som ser en

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING

ARKEOLOGISK REGISTRERING NÆRINGS-, SAMFERDSEL- OG KULTURAVDELINGEN FYLKESKONSERVATOREN ARKEOLOGISK REGISTRERING BERGESLETTA GNR. 168 YTRE BERGE OG GNR. 167 ØVRE BERGE LYNGDAL KOMMUNE Rapport ved Endre Wrånes Bakgrunn for undersøkelsen

Detaljer

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2

Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet 1414 1,Sæsvatn 1414,2 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr..: 2002.069 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Geologien på kartbladene Vinje 1514 3, Songavatnet

Detaljer

Røyken kommune Spikkestad Nord B4

Røyken kommune Spikkestad Nord B4 KULTURHISTORISK REGISTRERING BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Spikkestad Nord B4 GBNR.: 6/5 SAKSNR: Oversiktsbilde over planområdet. Spikkestad Gård sees i enden av åkeren. Navn på sak: Spikkestad Nord 6/5 Kommune:

Detaljer

NORSK GEOLOGISK FORENING

NORSK GEOLOGISK FORENING 258 NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 2K NORSK GEOLOGISK FORENING Møte 319. Torsdag 5. mai 1949. Til stede 28 medlemmer, 2 gjester. Formannen meddelte at foreningens medlem, bergingeniør Nils Schøyen var avgått

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

Rapportarkivet. Bergvesenet. Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim

Rapportarkivet. Bergvesenet. Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV832 37178FB T8i F 505 Trondheim Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr

Detaljer

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt

Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt Vil gravstøtten min stå til evig tid? Test geofaglige hypoteser ute i felt På gamle kirkegårder finner vi gravstøtter består av mange forskjellige Årstall er inngravert i disse gravstøttene. Dette gir

Detaljer

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK

RAPPORT 63.2521.18 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.015 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Ringsaker kommune Forfatter: Rohr-Torp

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner

Bergvesenet. 5(k BV 1122. Diamantboring for fjelltunnel ved Holmestrand. S. Svinndal 22.11. 1968 Norges statsbaner 5(k Bergvesenet Posthoks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr BV 1122 Intern Journal nr Internt arkiv nrrapport lokaliseringgradering Trondheim Apen Kommer fra..arkivekstern rapport

Detaljer

NORSK GEOLOGISK FORENING

NORSK GEOLOGISK FORENING NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 43 NORSK GEOLOGISK FORENING Møte nr. 402 torsdag 8. november 1962 kl. 1900 i Videnskapsakademiet, Drammensveien 78, Oslo. Til stede var 34 medlemmer og 11 gjester. Referat fra

Detaljer

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien.

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien. Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4688 235695 83/97 Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

: Watfra. tnfl.. "W> ~ffinaffina:=5:efiflai~.~~~~~,:-n: vlinnlegging av nye rapporter ved: Harald.I,. ; Pfilorkt"y:.:, :ffit

: Watfra. tnfl.. W> ~ffinaffina:=5:efiflai~.~~~~~,:-n: vlinnlegging av nye rapporter ved: Harald.I,. ; Pfilorkty:.:, :ffit :ffit ' '''''''». - ' :1:: "4" "." 51122 ", ` ": "x"a Elkem Skorovas AS vlinnlegging av nye rapporter ved: Harald.I,. ; Pfilorkt"y:.:, Elkem Skorovas :. ji :r :. Rapport fra kalkforekomst i Kolvereid.....

Detaljer

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift

Befaring i Møre og Romsdal, Gudmund Grammeltvedt, Orkla Industrier og Bjarne Eide, Sjøholt. Dato Bedrift Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokallsering Gradering BV 189 Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra

Detaljer

Hvordan var det? Å tolke fossiler

Hvordan var det? Å tolke fossiler Hvordan var det? Å tolke fossiler Anette E.S. Högström Den som en gang har stått med et fossil i hånden, vet at det bobler opp spørsmål som ofte forblir ubesvarte: Hva er det? Hvor gammelt er det? Er det

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES

RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES RAVNER FLYR TIL HAVNEN HUSKER LIK DER FINNES EN BANK PÅ HELLIG GRUNN Olav den hellige var Norges viktigste helgen. Etter hans død på Stiklestad 29. juli 1030 ble liket smuglet til Nidaros. Sagaen forteller

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tveida Gnr 105 Bnr 1 Lindesnes Kommune Figur 1 Oversikt tiltaksområde, sett fra E-39 Rapport ved Ann

Detaljer

Reguleringsplan Bingeplass 11/2607, Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mai 2014 Reguleringsplan Bingeplass Saksnavn Saksnummer 11/2607 Kommune Gårdsnavn Reguleringsplan Bingeplass

Detaljer

2015/407 Gesellveien. 2015/407 Kongsberg kommune

2015/407 Gesellveien. 2015/407 Kongsberg kommune 2015/407 Kongsberg kommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen april 2015 Saksnavn Saksnummer 2015/407 Kommune Gårdsnavn 2015/407 Gesellveien Kongsberg kommune Gårds- og 7416/26, 27, 28, 29 og

Detaljer

Kommune: Snåsa. Sidetall: 10 Pris: 60 Kartbilag:

Kommune: Snåsa. Sidetall: 10 Pris: 60 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2005.068 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ressursundersøkelser i Snåsaskifers brudd ved Snøskaveltjønn,

Detaljer

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.)

Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Rapport: London 3 2015

Rapport: London 3 2015 Rapport: London 3 2015 Gjennomført ved hjelp av midler fra Svalbards miljøvernfond Våren 2014 ble det søkt om penger til restaurering av London 3 i Ny-Ålesund. Bygningen måtte både heves, restaureres utvendig

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool):

Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Når man skal lage terreng i ArchiCAD må man først ha et kartgrunnlag å gå ut fra. Dette kan godt være en jpeg eller lignende, men det beste er en vektortegning.

Detaljer

Selje klosterruin, konservering 2014

Selje klosterruin, konservering 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Selje klosterruin, konservering 2014 Foto fra i-phone 2914:

Detaljer

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever

Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Periodeplan for desember 2015 og januar 2016 Rever Hva har vi gjort i oktober og november? Turer. I denne høstperioden har vi hatt mange fine stunder ute, både på tur og i barnehagens uteområde. Det har

Detaljer

Skien kommune Svensejordet, på Venstøp

Skien kommune Svensejordet, på Venstøp TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Svensejordet, på Venstøp GNR. 8, BNR. 22,28,57 Figur 1: Ildstedet i sjakt D, tatt mot sør RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skollevoll Gnr 36 Bnr 343 Farsund kommune Rapport ved Yvonne Olsen R A P P O RT F R A K U LT U R H

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål.

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål. SNITTSKJEMA Dato Initialer Prosjekt Gård Gnr/bnr Kommune Fylke Sjaktnr Plantegning: 1: Anleggsnr Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: Dybde: 14 c prøve nr Profiltegning:

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Løkka Skinsnes Gnr 39 Bnr 123, 130 Mandal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1 R A P P O RT F R A

Detaljer

Klage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer 9223544

Klage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer 9223544 Naturvernforbundet i Østfold Postboks 220 1702 Sarpsborg Havass Skog BA Skogeier Stine Kristiansen Westad NEMKO Rådet for Levende Skog Rakkestad kommune v/knut Østby Halden kommune v/harald Nøding Østvik

Detaljer

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F

GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Rapport fra arkeologisk registrering Oslo kommune Byantikvaren ARKEOLOGISK RAPPORT REGISTRERING GNR 220 BNR 71 M.FL., LOVISENBERGGATA 15 D, E OG F Saksnummer: 13/523 Oppdragsgiver: Rapport ved: Tidspunkt:

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv

Detaljer

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Rapport_ Verdal kommune OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter

Detaljer

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) 2,5 cm. Stor meitemark (Lumbricus terrestris) B I O F O R S K EMA Vol.2 Nr.4 2007 Rosa meitemark Hode Belte Skogsmeitemark (Lumbricus rubellus) Grå meitemark (Aporrectodea caliginosa) (Aporrectodea rosea) 2,5 cm Stor meitemark (Lumbricus terrestris)

Detaljer