»wi * ivjvj\}c*r,&\ fe V ;?\«r j N i) H S K! N s i II I' T I OR V A N N F O R * K N \ i, I. i I N ) I!<. ( ) " " 7 ( ) n ' 7 ^ <) M 7 ^ UNDERSOKELSER AV VANN OG FORURENSNINGSPROBLEMER" name="description"> »wi * ivjvj\}c*r,&\ fe V ;?\«r j N i) H S K! N s i II I' T I OR V A N N F O R * K N \ i, I. i I N ) I!<. ( ) " " 7 ( ) n ' 7 ^ <) M 7 ^ UNDERSOKELSER AV VANN OG FORURENSNINGSPROBLEMER">

T/V *' >»wi * ivjv-j\}c*r,&\ fe V ;?\«

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "T/V *' >»wi * ivjv-j\}c*r,&\ fe V ;?\«"

Transkript

1 n 3 f 'IL" ' «4 i te T/V *' >»wi * ivjvj\}c*r,&\ fe V ;?\«r j

2 N i) H S K! N s i II I' T I OR V A N N F O R * K N \ i, I. i I N ) I!<. ( ) " " 7 ( ) n ' 7 ^ <) M 7 ^ UNDERSOKELSER AV VANN OG FORURENSNINGSPROBLEMER VED KJERNEKRAFTVERK Rcsultatcr fru Oslotjordomradct tdr perioden Saksbehandlcr. Cand.real. Cioifrcd Nilsen Mcdarbeidere: Card.eal. Erik Andreassen S>v in,«. Birger Bjerkeng Cand mag. Hartvig Christie Ca id real. Ivar Haugen Cand.real. Jon Knutzen Canc.rcal. Knut Kvalvignæs Fil.cand Torsten K.i!iq\ij Siv ing Morten l.aake Fil.cand. Jan Magnusson Cand.real. Jarle Molvær Cand.real. Brage Rygg Cand.real. Olav Skulberg Rapporten avsluttet: Desember 974

3 Untie r::, /.'..:'>.v av vanr. g f r.! :...:.::.,.; r.:.! ::/r v.i... r.\>.'.rv.'" ; r/. vanriforiirtiiiiig, d a t r r t ". i'f\<r>i:\r i / f a. ilttor 'irrf* e;.:«rr.i!iorp': v ;. : : draj.;;;..g e l ^ r t t r i r u t e t ^ v t u e r.,!' n*,:/. r»i!'t verf.'.ne, ' '. rr..r.. *', ;..! ;'.*.te program redusert, i omfang. Den forel i ggende rapport tar utgangspunkt i de ti iger^ f r' ::y..?.:.' r>*" ^ tater og bringer mater ialet: t,j: ur!'r»rr. til cktot.er..<". 'I i dl i rv r f rr resul tåtene for undersøkelser i Oslo f jordområdet rapportert frer. til desember 973 Det er oppnådd innsikt i viktige prublemer knyttet ti^. t.ruk av d'. T r kjølevannsmengder. Mens oppmerksomhet i tidligere rapport.r hovedsakelig har vært rette*, mot temperatureffekten av kjølevannsutslipp, er det nå en mer balansert vurdering av flere miljøfor.old som kan bli influert. Eksperimentelle undersøkelser har utiypet ferståelsen av biologiske virkninger knyttet til varmepåvirkning. Etua^ereiser til fcrsk:vir:gsinstitusjoner og kjernekraftanlegg i USA, Canada og Sverige har avklaret teoretiske og praktiske sider ved vurderingsgrunnlaget for lokalisering og drift; av kjernekraftverk. Underspkelsene har vært koordinert med arbeidet til Vassdrags og havnelaboratoriet ved NTH, Trondheim, og Fiskeridirektoratets havforskr.ingsinstitutt, Bergen, i sammenheng med kjernekraftsaken. Universitetet i Oslo har bidratt på flere måter med de biologiske undersøkelser. Hoved ; fagsstudenter har gjort selvstendige oppgåver på aktuelle områder av pro [ blemstillingen. Det faglige råd for de biologiske undersøkelser har ' hjulpet instituttet med veiledning og kritikk. Vi takker alle for det samarbeid som har funnet sted. Blindern, 2. desember Olav Skulberg Jon PCnutzen

4 _ i _ INNHOLDSFORTEGNELSE f.ammendrag 0 I. INHLEDNING 3 II III GENERELT OM BIOLOGISKE VIRKNINGER AV ET KJERNEKRAFT VERK (G. Nilsen) 7 SPESIELLE UNDERSØKELSER a. Subletale effekter av økt temperatur på oskjell, blåskjell og vanlig sjøstjerne (Modiolus modiolus, Mytilus edulis og Astevias rubens) (G. Nilsen) b. Temperaturens innvirkning på eksperimentelle rennesamfunn (G. Nilsen) I4O ^8 c. Temperaturens innvirkning på primærproduksjonen (T. Kallqvist) 62 d. Hedbrytriing i sedimenter og d>.>vann (M. Laake) T3 e. Spesielt utsatte dyrearter i Oslofjorden (B. Rygg) 03 f. Eksperimentelle undersøkelser over effekter av en temperaturøkning hos trepigget stingsild (GasterosteuF acuelatus L.) og tangloppen Gcrnnapus oaeaniaus (Segerstråle) (H. Christie) 0 g. Mulige konsekvenser for stoff og energiomsetninger (G. Nilsen) 30 IV FELTUNDERSØKELSER a. '' rsøkelse av gruntvannsflora og fauna (I. Haugen & K. Kvalvågnæs) b. Hydrokjemiske undersøkelser i Oslofjorden (E.Andreassen) 208 c. Undersøkelse av Oslofjordvannets vekstpotensial M. Kallqvist) 229 d. Hydrokjemiske undersjzfkelser ved Naverfjorden (J. Magnussen & J. Molvær) 23U e. Undersøkelser i Langangsfjorden (G. Nilsen) f. Vurdering av lokalitetene. 260

5 FIGURFORTEGNELSE 3 i de :. Økning av biomasse på fliser utlagt 3/ Inntaksvannets algevekstpotensial Resultater fra forsøkene. Gjennomsnittsverdi er og standardavvik Resultater fra forsøkene. Gjennomsnittsverdier og standardavvik Gjennomsnitt av forsøkene vinteren 9737^ Hypotetisk kurve for å forklare foriøpet av fig Skisse iv forsøksapparatur 93 2lU. Utskrift av oksygenmålinger som funksjon av forsøkstiden 9^96 5 Totalt oksygenopptak de første 26 timer som funksjon av temperaturen Arrhenius diagram av oksygenopptak som funksjon av temperaturen 9o 7. Dehydrogenaseaktivitet (DHA) ved 7, 0 og 3 C Dehydrogenaseaktivitet (DHA) inntegrert over sedimentsjztylen (05) som funksjon av temperaturen ' 00 9 Temperaturforløpet i stingsildakvariene Totalt antall døde stingsild i forhold til tiden Dødelighet for trepigget stingsild i ulike tidsperioder Antall hanner med gytedrakt til ulike tidspunkt ved t C og t+ 8 C Lengdetilvekst for 97 årsklassen av trepigget stingsild 22 2k. Lengdetilvekst for 972 årsklassen av trepigget stingsild Lengdetilvekst for 973 årsklassen av trepigget stingsild Lengdetilvekst i forhold til gjennomsnittstemperatur i perioden for 972 årsklassen av trepigget stingsild Lengdetilvekst i forhold til gjennomsnittstemperatur i perioden for 973 årsklassen av trepigget stingsild I Temperaturforløp i amphipodeakvariene

6 5 Figurfortegnelse fortsatt. Side: 29. Akkumulert dguelighet for Gamarua oaeanious ved t C og t C Gjennomsnittsvekst for Garmavus oceaniaua ved t tt c og t + 8 C Gjennomsnittiig tilvekst for Gonmarus ooeaniaua ved t Foreriklet oversikt over biologisk omsetning av stoff og energi i og mellom ulike dyp Vorenklet oversikt over omsetning og transport av næringssalter i og mellom ulike dyp 37 'iu. Forenklet oversikt over omsetning og transport av oksygen i og mellom ulike dyp Kombinasjon av figurene 32, 33 og 3» Kart over Oslofjorden med stasjonsnett l Kart over Naverfjordområdet med stasjonsnett l6l 38. Kart over Langangsfjordområdet med stasjonsnett Vertikal mengdefordeling for fauna 6397 "Jk. Vertikalutbredelse av benthiske alger og antall arter ved nedre vegetasjonsgrense (Oslofjorden) Vertikalutbredelse av benthiske alger og antall arter ved nedre vegetasjonsgrense (Naverfjorden) Vertikalutbredelse arr benthiske alger og antall arter ved nedre vegetasjonsgrense (Langangsfjorden) Antall arter fordelt på dybdeinterval Vegetasjonen ved Steilene i Oslofjorden 2/ Masseforekomst av sjjzipinnsvin, Strongylocentvotus Dvoebaahieri8is som beiter på løsliggende Fuou.8 sevratue i DrjZfbaksundet 30/ Bilde fra 0 meters dyp på Rødtangen 30/8973, som viser mudderbunn med Asterias rubens, Pegnrus bernhardus og sjøpungene Dendrodoa grossularia sammen med råtnende plantedeler, vesentlig Zoatera marina Svarte slangestjerner, Ophiocomina nigra Store Færder 22/

7 6 Figurfortegnelse fortsatt, 82. Rødalgune Chondrue arispus og Corallina offiinul:. \,;% Bramholmen 83. Nakensneglen Dendronotua fronriosus QU. Den syvannete sjøstjernen Luidia oiliaris på Fugløy 20/0973. v 85. Blandet assosiasjon av Metridium senile og Ciona intevstinalis 86. Bilde fra Brudeskjær i Langangsfjorden 23/ Dybdekart over Oslofjorden i 88. Total nitrogen på stasjon 02 (Steilene...:" 89. Total fosfor på stasjon 02 (Steilene),lf. 90. Oksygeninnhold på stasjon 02 (Steilene)(VHL) Total nitrogen på stasjon 0i* (Filtvedt) 2cL 92. Total fosfor på stasjon Ok (Filtvedt) dll 93. Oksygeninnhold på stasjon 0U (Filtvedt) (VHL)?.2Z 9k. Total nitrogen på, stasjon 3 (Breiangen) Total fosfor på stasjon 3 (Breiangen) l:2k 96. Oksygeninnhold på stasjon 3 (Breiangen)(VHL) Total nitrogen på stasjon 09' (Rauer) 2lb 98. Total fosfor på stasjon 09 (Rauer) Oksygeninnhold på stasjon 09 (Rauer) Sesongvariasjon i vannets vekstpotensial i ulike deler av Oslofjorden (juni 972 juni 97 *) Vannets vekstpotensial i ulike deler av Oslofjorden jevnført med innholdet &v ortofosfat, løst nitrogen og organisk karbon (Middelverier juni 972 juni 97M Vekstforsøk i bl&ndinger av overflatevann (02 m) og dypvann (henholdsvis 30 m og 50 m)(filtvedt, juni 97* Lengdesnitt i Naverfjordområdet, S 0/00 (2728/8973). 239

8 7 Figurfortegnelse fortsatt. 0*. Lengdesnitt i Naverfjordområder, S o/oo (2/5~97 O 05. Vertikalsnitt på stasjon N8 (2/597M Side: 2ii0 2lil 06. Variasjoner i en del parametre (stasjon l) 07. Variasjoner i en del parametre (stasjon 3) 08. Variasjoner i en del parametre (stasjon k) 09. Variasjoner i en del parametre (stasjon 5) 0. Variasjoner i en del parametre (stasjon 6). Variasjoner i en del parametre (stasjon 7) ' 2. Overflatevannets innhold av nitrat som funksjon av saliniteten Overflatevannets innhold av ortofosfat som funksjon av saliniteten i*. Overflatevannets totale innhold av oppløste nitrogenforbindelser som funksjon av saliniteten 5 Salinitetens variasjon med tiden i overflatenn på stasjon, 3 og 5 25 * 6. Overflatevannets vekstpotensial som funksjon av ortofosfatmengden Vertikalsnitt på stasjon 5 (8/397 *) Vertikalsnitt på stasjon 5 (2U/697U) Vertikalsnitt for TotN og TotP på stasjon 5, 8/397*» Vertikalsnitt for TotN og TotP på stasjon 5, 2U/697U 259

9 8 TABELLFORTEGNELSE I a I b Blåskjellenes gjennomsnittlige produksjon av byssustråder pr. døgn gjennom ulike perioder etter forsøkets start (28/2) Oskjellenes gjennomsnittlige produksjon av byssustråder pr. døgn gjennom ulike perioder etter forsøkets start (28/2) Side: U3 L3 I c Sjøstjernenes vendehastighet. Gjennomsnittlig antall vendinger pr 000 s. (startet 28/2) U3 II a II b Antall blåskjell med redusert (*) eller helt manglende reaksjon (D) på berøring av kapperanden. Totalt 5 dyr. UL Antall Oskjell med redusert ( = ) eller helt manglende reaksjon (D) på berøring av kapperanden. Totalt 5 dyr. kk II c Antall sjøstjerner som har sterict nedsatt bevegelsesevne (T) eller er døde (D). Totalt 6 dyr. U5 III a III b IV De vanligste algene i uoppvarmet (a) og oppvarmet (b) renne Flisene ble sått ut den 3/8 og samlet inn til angitte tider. 50 De vanligste algene i uoppvarmet (a) og oppvarmet (b) renne. Flisene ble samlet inn den 0/0 etter å være sai/t ut til angitte tider. 5 2 Biomasse som mg organisk stoff pr. 00 CJI på fliser som ble kontrollert 0/0 etter å være sått ut til angitte tider. 5U V Makroskopiske dyr i rennene 56 VT Dato, temperatur og klorofyll a 65 VII Beregninger av oksygenforbruk ved aktuelle temperaturer. 75 VIII Hydrofysiske forhold ved de valgte stasjoner. "j 9 IX Gjennomsnittlig oksygenforbruk med standardavvik (o) og beregnede temperaturkoeffisienter på sedimentoverflåten. 8l X Oksygenmetning i bunnvannet etter 36 timer (forsøk 2) ved de ulike temperaturer. 8 XI Beregnet energi frigitt som varme ved aerob og anaerob metabolisme. 8^ XII Resultater av biologiske analyser på sedimenter og bunnvann. 85 XIII Resultater av kjemiske analyser på bunnvann og interstitialvann. 88

10 9 XIV Side: Data fra tidligere undersøkelser over teraperaturens effekt på oksygenforbruket i sedimenter. 90 XV Eggutviklingens varighet hos Gamarua oceanicus ved forskjellige temperaturer (fra Steele & Steele, 973). 0U XVI XVII XVIII XIX XX Konsentrasjoner av Zn, Cu, Cd og Pb i stingsild (Gasterosteus aauleatus) og tangloppen Gcamarus oceanicus fra akvarier med inntaksvann og oppvarraet vann, og fra inntaksvannet til akvariene 8 Antall Garmarus oceanicus fra 7 akvarier med inntaksvann og 7 akvarier med oppvarraet vann i fors)jjksperioden 5/67/273 9 Vertikalutbredelse og arter ved nedre vegetasjonsgrense, (Oslofjorden) 57 Vertikalutbredelse og arter ved nedre vegetasjonsgrense, (Naverfjorden) 59 Vertikalutbredelse og arter ved nedre vegetasjonsgrense, (Langangsfjrrden) I59 XXI Krysstabell for lokalisering av inntak og utslipp 25 XXII Overflatesaltholdighet i Naverfjordområdet under de hydrokjemiske toktene 235 XXIII Vindretning og vindstyrke under de hydrokjemiske toktene 25 XXIV Stasjon N8. Øvre grenser for kystvann, Skagerakvann og Atlanterhavsvann under fem tokt 236 XXV Oksygenkonsentrasjon i standarddyp 8/3 7U

11 0 SAMMENDRAG. Undersøkelser av vann og forurensningsproblemer ved kjernekraftverk er ført videre i 97 *. Resultatene for Oslofjordområdet er fremlagt i denne rapport. 2. Litteraturstudier og studiereiser til USA, Canada og Sverige har dannet basis for en oversikt over generelle reslpientpåvirkniriger i forbindelse med bruk av store kjølevannsmengder. Observasjoner ved igangværende kraftverk er behandlet. Miljøpåvirkningen ved bruk av store kjølevannsmengder er knyttet til temperaturøkningen som kan påvirke en rekke biologiske prosesser i resipienten, transport av organismer gjennom kjølevannsystemet der de utsettes for store påkjenninger og, ved dypinntak, pumping av vann som er rikt på næringssalter, til overflaten der det kan gi opphav til økt planteproduksjon. Undersøkelser omkring varmekraftverk i drift konkluderer i en del tilfelle med at det ikke er påvist forandringer i biologiske forhold i resipienten. I andre tilfelle er klare virkninger påvist. Det synes å være muligheter for i spesielle tilfelle å utnytte energien i kjølevannet til forbedring av forholdene i forurensede lokaliteter. Dette må imidlertid gjøres til gjenstand for grundige undersøkelser i hvert enkelt tilfelle. 3. En rekke eksperimentelle undersøkelser og teoretiske arbeider over spesielle problemstillinger er utført. a. Blåskjell og sjøstjerner viste ved forsøk utført om våren, redusert aktivitet og økt dødelighet ved forholdsvis lave temperaturer sammenlignet med hva organismene tåler i den varmeste årstid. Oskjell viste seg mer tolerante. b. Undersøkelse av begroing i renner, der en sammenlignet normal temperatur og normaltemperatur pluss k C, viste at algebegroingen økte med økende temperatur, og det var en tendens til økt dominans av grønnalger og blågrønnalger ved økende temperatur. c. Undersøkelse av primærproduksjon i naturlige planteplanktonprøver ved ulike temperaturer viste at i korttidseksperimenter øker produksjonen

12 stort sett med økende temperatur. Om vinteren var resultatene avvikende idet produksjonen økte ved overteraperatur på 2 og 6 C i forhold til naturlig temperatur, men var uforandret ved k C temperaturfflming. d. Tetnperaturens innflytelse på oksygenforbruk i sedi^enter f ra Oslofjorden er studert i laboratoriet. Oksygenforbruket Øker med økende temperatur og er av sanne størrelsesorden som det som er rapportert fra andre undersøkelser. Oksygenfrie forhold i bunnvannet leder til frigjøring av fosfatreserver fra sedimentene. e. Det er innledet arbeid med sikte på å få oversikt over viktige erter i Oslofjorden som vil være spesielt ømfintlige for en twnperaturøkning. f. Forsøk med trepigget stmgsild og tangloppen Gammarua oceonious viste økt dødelighet, og da særlig for G. oceanicu8 ved 8 C overtemperatur i forhold til naturlig temperatur. Stingsildene ble kjønnsmodne tidligere i det oppvarmede vannet. Fiskens tilvekst økte med Økende temperatur i intervallet 6 lu C (Ogruppen), roen minsket ved tempetaturer over 8 C {gruppen). G. oeeonicus fikk sterk nedsatt vekst ved oppvarming og akkumulerte også mer tungtnetaller enn kontrolldyrene. g. Biologisk stoff og energiomsetning i et fjordsystem blir beskrevet, og det diskuteres hvordan bruk av store kjølevannsmengder kan influere disse prosessene. Forholdene er meget komplekse, og virkningene kan til dels være motstridende (f.eks. kan primærproduksjon tenkes hemmet på grunn av dødelighet i kjølevannsystemet, men stimulert på grunn av transport av næringssalter til overflaten eller temperaturøkning). h. Feltundersøkelsene i aktuelle områder for lokalisering av kjernekraftverk er fortsatt i 9lh. a. Gruntvannsflora og fauna er undersøkt ved hjelp av dykking. Dybdegrensene for fastsittende alger i Oslofjorden har kommet høyere opp sammenlignet med eldre undersøkelser. Dette er tolket som økende eutrofivirkninger. b. Det er utført omfattende hydrokjemiske undersøkelser i Oslofjorden. I denne rapport er det gitt et kortfattet sammendrag av arbeidet, som vil bli behandlet fyldigere i en egen rapport. Pumping fra dypt vann og utslipp av kjølevann i overflaten kan gi tildels store virkninger på primærproduks j onen.

13 2 c. Oslofjordvannets vekstpotensial er undersøkt som tidligere. Vekstpotensialet er høyere ved Brenntangen enn ved Vardeåsen og Hurum. Tilblanding av dypvann til overflatevannet økte vekstpotensialet om sommeren. d. Det er utført fem hydrokjemiske tokt til Naverfjorden i 973 og 9TU. Programmet er ikke avsluttet, men presenteres her som foreløpig rapport. e. Undersøkelsene i Langangsfjorden viser at fjordområdet er sterkt påvirket av tilførsler av brakkvann og forurensning fra Frierfjorden. Dette gir høyt algevekstpotensial. I dypet kan oksygenforholdene va;re meget dårlige. f. Grunnlaget for en resipientmessig vurdering av lokalitetene blir presentert, og de enkelte lokalitetene (Emmerstad (tidligere Brenntangen), Skjøttelvik (tidligere Hurum), Vardeåsen, Naverfjorden og Langangsfjorden, Saga) blir beskrevet med dette utgangspunkt.

14 3 INNLEDNING I 97U er arbeidet ført videre med bakgrunn i tidligere utredninger og undsrsøkelser. Følgende rapporter og publikasjoner fra Norsk institutt for vannforskning gir informasjoner om de utførte underspkelser og sammenhengen i arbeidet: Rapporter: Notat om undersøkelse av vann og forurensningsprobleraer ved atomkraftverk. Blindern, 0. mars 97, ved J. Rueness. 2. Referat fra besøk i Sverige 8/3 9/3 97, ved J. Rueness og. Dahl. 3. Notat: Undersøkelse av vann og forurensningsproblemer ved kj ernekraftverk. Blindern, juli 97. F.E. Dahl, H. Kristiansen, P. Liseth, J. Rueness, 0. Skulberg. k. Forslag til eksperimentelle biologiske undersøkelser for vurdering av temperaturpåvirkning av resipienter til kjernekraftverk. Problemstilling. Fremgangsmåter. Gjennomføring og finansiering. Blindern, 6. august 97. E. Dahl, J. Rueness, 0. Skulberg. 5. Referat fra besøk i Uppsala 26/0 29/0 97, ved E. Dahl. Blindern, 3. november Undersøkelse av kjølevannsforhold for termiske kraftverk. Oslofjorden og Langesundsfjorden. Blindern, 5. november 97. H. Kristiansen. 7. Undersøkelse av kjølevannsforhold for termiske kraftverk. Bunnefjorden. Blindern, 7. november 97. H. Kristiansen.

15 Ill 8. Biologiske momenter av betydning ved valg av lokalitet for kjern«luraftverk. Generelle vurderinger for en grovpriorit^»«iti(r ttv byggesteder. Blindern, 7. februar 9T2. J. Runess, 0. Skulberg. 9. Fremdriftsrapport om eksperimentelle biologiske undersøkelser. Blindern, 3. mai 972. I. Haugen, 0. Skulberg 0. Undersøkelse av kjølvwins forhold for termiske kraftverk. Oslofjorden og Langesundfjorden. Blindern, ;'8. juni 972. H. Kristiansen.. Undersøkelser av begroingsproblemer i kjernekraftverk. Blindern, 3. oktober Skulberg. 2. Rapport ira reise til Storbritannia 22/9 2/ Blindern, 26. oktober Haugen, G. Nilsen. 3. Kjernekraftverk i Oslofjordområdet. Byggestedsomridene Brenntangen, Vardeåsen og Hurum. Resipientvurderinger, Trondheim/Oslo, 25. januar 973. Fellesrapport HIVA/VKL. lu. Undersøkelser av vann og forurensningsproblemer ved kjernekraftverk. Resultater fra Oslofjordområdet for perioden Blindern, juni 973. I. Haugen, G. Nilsen.. 3. Vann og forurensningsproblemer ved kjernekraftverk. Foreløpig rapport for undersøkelser i 973. Blindern,. desember 973. J. Knutzen. 0. Skulberg. l6. Utslipp av radioaktive stoffer fra kjernekraftverk. Rapport nr.. Bakgrunnsdata for elementer i oceanisk vann, og vann, organismer og sedimenter i Oslofjorden. Blindern, 3. januar 97 *. B. Rygg. 7 Tiltak for å redusere negative følger ved bruk av kjølevann. Notat. Blindern, 22. januar 97^ I. Haugen.

16 5 8. Foreløpig karakteristikk av Naverfjordområdet 30m resipient for kjølevann fra et kjernekraftverk. Blindern, 28. februar 97 **. G. Nilsen. 9. Langangs fjorden som resipient for kjølevann fra kjernekraftverk. Foreløpig rapport. Blindern, 28. februar 97 *. G. Nilsen. 20. Heiserapport fra deltakelse i NATOWORKSHOP: Waste heat and Nutrient Loaded Effluents in Aquaeulture, Blindern,. mars 97** I. Haugen, S.T. KSllqvist. 2. Referat fra reise til USA for å besøke institusjoner som arbeider med biologiske problemer i forbindelse med kjernekraftverk. Blindern, 5. juni 97**. I. Haugen, G. Nilsen. 22. Vann og forurensningsproblemer ved kjernekraftverk. Problemer knyttet til blokkering av kjølevannsinntaket forårsaket av organismer i sjøen. Blindern, 28. mai 97 k. I. Haugen. 23. Vann og forurensningsproblemer ved kjernekraftverk. Begroingsproblemer i sjøvannsledninger. Blindern, november 97 *. K. Kvalvågnæs. Publikasjonen SKULBERG, Olav M. : Biologiske virkninger av kjølevann sut slipp fra kjernekraftverk. Teknisk Ukeblad 20/97 *. NILSEN, G. & Thermal effects on marine biota in experimental K5LLQVTST, T. systems. International Atomic Energy Agency SM ls"j/2k HAUGEN, I.: Guidelines for recipient evaluation and biological field surveys in connection with the siting of the first nuclear power plant in Norway. International Atomic Energy Agency SM 8T/28.

17 6 Følgende lokaliseringsalternativer for kjernekraftverk or v^rd^rt i denne rapporten: i. Emmerstad. Vardeåsen ni. Skjøttelvik IV. Naverfjorden v. Langangsfjorden, Saga (med kjølevannsinntak i Langangsfjorden og utslipp i Naverfjordområde";}. Emmerstad er i tidligere rapporter benevnt Erenntangen, mens Skjøttelvik er kalt Hurum. Forutsetningen for undersøkelsene er at kraftverket ved full utbyscing vil være på I4OOO MWe eller 2000 MWe. Temperaturendringen av kjølevannet (= A T) er sått til 0 C med mulighet for økning til 5 C. Siden A T x kjølevannsvolum = konstant, vil økning av A T medføre reduksjon av kjølevannsvolumet, som ved A T = 0 C og *000 MWe, vil bli på 200 m 3 /s. Det er i 973/97^ påbegynt feltundersøkelser omkring de to siste alternat i vene, og det er utført supplerende undersøkelser i de øvrige områdene. Teoretiske studier og laboratorieforsøk er fortsatt med basis i tidligere undersøkelser. Undersøkelsene er foretatt i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Vassdrags og havnelaboratoriet vedkth. De tre institusjonenes arbeid skal legges t i l grunn for en fellesrapport der de enkelte alternativenes egnethet vil bli vurdert.

18 7 II GENERELTOM BIOLOGISKE VIRKNINGEF AV ET KJERNEKRAFTVERK a) Innledning Det dobbelte av den elektriske energien som produseres i et kjernekraftverk må fjernes ved hjelp av kjølevannet. Dette innebærer transport av så store vannmengder og tilførsel av så store energimengder til vannet at det vil kunne medføre endringer i de biologiske forhold i kjølevannsresipienten. De ventede virkningene vil knytte seg til endringer av temperaturen, transport av store vannmengder gjennom kjølevannssystemet, tilsetning av begroingshindrende midler i kjølevannet, økt tilblanding av næringsrikt vann til overflaten (ved dypinntak) og tilførsel av radioaktive stoffer til resipienten. I det følgende blir disse problemene behandlet, bortsett fra tilførsel av radioaktive stoffer som har fått en særskilt behandling annensteds (NYE, 97 *). De problemer som skal behandles i det følgende, vil gjelde varmekraftverk generelt. Olje og gassfyrte kraftverk har imidlertid mindre kjølevannsbehov pr. elektrisk energienhet produsert enn kjernekraftverk. b) Effekt av endret temperatur i resipienten Temperaturen er en av de miljøfaktorer det er arbeidet mest med i biologisk forskning, og det finnes derfor en omfattende litteratur både når det gjelder biologisk virkning generelt (Kinne, 970) og når det gjelder temperaturvirkninger fra varmekraftverk (eks. Naylor, 965; Coutant, 969; 970; 97; Coutant og Goodyear, 972 og Coutant og Pfuderer, 973). Teisperatiiren som miljøfaktor er også behandlet tidligere i denne rapportserien (NIVÅ,973). Temperaturens generelle virkning på fysiologiske prosesser er kjent. Det normale er at deres hastighet øker med økende temperatur til et maksimum, hvorfra økt temperatur ofte fører til en kraftig aktivitetsnedgang. En dobling av aktivitet for hver 0 C temperaturøkning er normal. Imidlertid er det et utbredt prinsipp i naturen at et system reagerer på ytre påvirkninger slik at effekten av påvirkningen notvirkes. Dette gjelder også for levende organismer. Det finnes regulerings

19 8 systemer som svarer på en temperaturendring, slik at den opprir.nelige aktiviteten gjenopprettes helt eller delvis etter en tid. Denne akklimatiseringen er tidsavhengig, og dens effekt vil derfor være avnengig av hvor raske temperaturendringene er og hvor ofte temperaturen varierer (Kinne,970). Noen organismer, de euryterme, har et bredt temperaturintervall der de kan opprettholde normale aktiviteter. De kan derfor finnes i områder med vekslende temperatur, som overflaten i våre kystfarvann eller i forskjellige geografiske områder som er temperaturmessig ulike. Andre, de stenoterme artene, er knyttet til et begrenset temperaturområde og stabile temperaturer, f.eks. dypet av fjordene våre (Ekman, 935}. Man kan merke seg at temperaturtoleransen er forsk.jellig i forskjellige perioder, og f.eks. varierer med årstidene (Kinne, 970). Mange arter som er euryterme i store deler av sin livssyklus, er stenoterme i forbindelse med forplantningen. Det er de stenoterme arter som vil påvirkes mest av temperaturendringer; små temperaturendrinper kan gjtfre forholdene ulevelige for noen av de artene som nå lever i området. Spesielt vil dette gjelde hvis det skulle bli temperaturøkning i dypet av en fjord, hvor de normale temperaturfluktuasjonene er meget små og det finnes stenoterme kaldtvannsarter (kap. III e). Litorale organismer må i våre farvann være forholdsvis tenperaturtolerante fordi temperaturforholdene er så variable. Imidlertid vil også litorale organismer kunne reagere på temperaturer som overstiger normale maksimumstemperaturer. I august og september 959 ble bestanden av Laminapia digitata (fingertare) på sjetéen i Drøbaksundet ødelagt på grunn av høye sensommertemperaturer (2223 C i juliaugust) (Sundene, 96U). Det må også bemerkes at en temperaturøkning vil føre til at varmtvannsarter får bedre forhold. Nyetablering av varmekjære arter kan forekomme i områder som mottar kjølevann (Naylor, I965). Temperaturen er en vesentlig faktor i forbindelse med tidspunktet for forplantningen for en rekke arter (Kap. III f), og det kan være neget små temperaturgradienter som er avgjørende her. En endring av den normale temperatur i et område kan medføre at gytingen kommer på en tid da adekvat næring for larvene ikke finnes fordi oppblomstring av f.eks. planteplankton er mer lys enn temperaturkorrelert (Barnett & Hardy, 968).

20 9 "trredeise og forekomst. av en rekke forskjellige arter vil være avhengig av temperaturen. Varmt var.r.s art er vil reagere positivt., kaldtvannsarter negativt på?kende leir.peratur (jfr. Neumann, 97 M. rei knytt er seg særlig interesse til temperaturens virkning på primærproduksjon (Kap. Ill b og c). I havet ser det imidleitid ikke ut til at hoy produksjonsintensitet er knyttet til høy temperatur. Høyproduktive områder fir.nes både i kalde og varme farvann (Raymont, I963). I korttidseksperimenter er påvist at'produksjonen øker med økende temperatur til et maksimum ett^rfulgt av en nedgang ved høyere temperaturer (Kap. III c). Mye tyder imidlertid på at algene kan kompensere for temperaturendringer, antakelig ved endret enzyminnhold, slik at produksjonen gjenopprettes en tid etter temperaturøkningen (Steeman Nielsen og Jørger.c<?n, 968 og Jørgensen, I968). Den dårlige korrelasjon mellom primærproduksjon og temperatur i havet kan skyldes at andre faktorer, som lys og næringstilgang, er mer avgjøreude for produksjonen, slik at en eventuell temperatureffekt ikke kommer til uttrykk (Eppeley, 972). I de tilfeller da andre forhold ikke er begrensende, skulle man derfor kunne vente en økning av primærproduksjonen med økende temperatur (se også kap. Ill b og c), Ved den årlige våroppblomstringen er det overskudd av plantenæringsstoffer og nok lys i den produktive sone. Primærproduksjonen skulle da kunne øke med økende temperatur, men fordi dette medfører raskere forbruk av næringssalter vil vekstbegrensning også kunne inntre tidligere, slik at den totale produksjon i denne perioden ikke endres. Ved lavt næringssaltnivå i den produktive sonen er resyklering av næringssalter viktig. Ved nedbrytning av organisk stoff og ekskresjon i overflaten kan de frigjcrte næringssaltene gi opphav til ny produksjon. Denne resyklering må ventes å øke med økende temperatur (se også kap. III g). En temperaturøkning vil påvirke oksygenkrevende prosesser (Kap. III d). Generelt må man vente en økning til et maksimum der fortsatt temperaturøkning medfører nedgang. Respirasjonen vil imidlertid også være gjenstand for adapsjon over tid til de forhold individet lever under (Kinne, 970). Temperaturøkning i dypvannet kan i terskelfjorder føre til at den begrensede oksygentilgang brukes opp raskere enn før. Fonselius og Rattanasen (970) beskriver et tilfelle der innstrømning av forholdsvis varmt vann til Gotlanddypet i Østersjøen førte til raskt forbruk av 0 2 ~ressursene med resulterende HpSutvikling (jfr. kap. III d).

21 20 Produksjon av fisk og andre dyr er bl.a. avhengig av primærproduksjon og av algebestandens sammensetning. Den er også avhengig av temperaturen, og det er ulike temperaturoptima for ulike arter ( Brett et al., 969). Vj.dere er produksjonen avhengig av forholdet mellom dyrenes vekst og modning. Med økende temperatur dker ofte veksten, men modningen kan også inntre tidligere (kap. III f). Etter modningen blir veksten nedsatt fordi mye energi går til oppbygging av kjønnsprodukter, slik at maksimal størrelse nedsettes, Temperaturoptimum for vekst er også avhengig av næringstilgangen, og optimum finnes ved lave temperaturer når næringstilgangen er dårlig, ved høye temperaturer når næringstilgangen er god (Brett et al., 969). I våre farvann, der næringstilgangen er dårlig om vinteren for arter som er avhengige av planteplankton som næring, vil optimal veksttemperatur være lav. Økning utover optimal temperatur vil medføre suit og nedsatt vekst. Temperaturen er en faktor som virker sammen med andre faktorer, som saltholdighet, oksygenmetning, lys, forurensnlig osv. Ger^relt synes det å være slik at stress fra en eller flere slike andre faktorer reduserer en organismes evne til å tåle ugunstige temperaturer (McLeese, 956). På den annen side kan det anføres at de organismer som lever i områder der stresset er stort, nettopp er slike som tåler store påkjenninger. Temperatur virker ofte synergistisk med giftstoffer. F.eks. fant Hoss et al. (97*0 at kombinasjon av temperatursjokk og klorering ga større dødelighet enn summen av dødelighet ved bare temperatursjokk og bare klorering. De enkelte artene i et biologisk samfunn reagerer ulikt på en temperaturendring. En art som lever ved temperaturer stort sett under de optimale vil stimuleres, andre som lever over sitt optimum med hensyn til temperatur, vil hemmes av temperaturøkningen. Dette vil kunne føre til endringer i samfunnenes sammensetning. At artssammensetningen er helt forskjellig ved forskjellige +emperaturer, er vel kjent. Organismesamfunnene i havet kan grupperes i samfunn med utbredelse som samsvarer med temperaturgrenser (Ekman, 935).

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 27-8-2012 14. september 2012 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Storskala miljøforhold og utviklingstrekk i sjø Utdrag fra HI-rapport 2015: Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark I dette kapittelet vektlegges ytre påvirkninger, som stasjonært plante-

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak

Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3 Økosystemene i Nordsjøen og Skagerrak 3.1 Havklima Nordsjøen Sammenliknet med Norskehavet og Barentshavet er Nordsjøen et meget grunt hav. To tredjedeler av Nordsjøen er grunnere enn 100 m. Den dypeste

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Næringssalter en ressurs eller et problem? 1 æringssalter en ressurs eller et problem? Yngvar Olsen orges teknisk-naturvitenskapelige universitet (TU) Trondheim yngvar.olsen@bio.ntnu.no rogram Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 2-3. mars 2010

Detaljer

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo

Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig

Detaljer

Akvaplan-niva rapport

Akvaplan-niva rapport Månedlige temperatur, salinitets og oksygen registreringer ved Vadsø fra mars 1 til februar 2 og kort vurdering av. Akvaplan-niva rapport - - - - - - - -1-1 - Temperatur 1 2 Mars Mai Juli September November

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) biologisk gjenoppbygging av vann med effektiv oksygentilførsel BioRecos

Detaljer

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies Kort oversikt Torgeir Bakke og Ingunn Nilssen Tid: 17-18 oktober Sted:

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT IT II-92 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN INTERN TOKTRAPPORT Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: "G.M. Dannevig" 4.- 11. september 1991 Sørlandskysten mellom Arendal og Flekkefjord

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

RAPPORT LNR 5734-2009. Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 2008

RAPPORT LNR 5734-2009. Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 2008 RAPPORT LNR -00 Temperaturmålinger ved Jarlsø, Tønsberg i 008 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21

Behov for vannslipp i øvre Surna og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Surna DATO 2013-10-21 SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 Sluppen 7465 Trondheim Notat Behov for vannslipp i øvre og temperaturavhenging vekst av fisk i nedre Sentralbord: 73597200 Telefaks: 73597250 energy.research@sintef.no

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396 Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 396 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn

Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes. Kjetil Arne Vaskinn Regulering og temperatureffekter som kan avbøtes Kjetil Arne Vaskinn 1 Norges vassdrags- og energidirektorat FOU prosjektet: Miljøbasert vannføring Temperatureffekter av vassdragsregulering: Kunnskapsoppsummering

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Miljøundersøkelser i norske fjorder: Grenlandsfjordene 2000-2009

Miljøundersøkelser i norske fjorder: Grenlandsfjordene 2000-2009 nr. 3/2011 FISKEN OG HAVET Miljøundersøkelser i norske fjorder: Grenlandsfjordene 2000-2009 Jan Aure og Didrik S. Danielssen Miljøundersøkelser i norske fjorder: Grenlandsfjordene 2000-2009 Av Jan Aure

Detaljer

Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 929

Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 929 Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 929 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 FORFATTERE:

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Torgeir Bakke NIVA F. Moy SERPENT MAREAN Problemstilling Sjødeponering av gruveavgang, Ikke strandkantdeponi, ikke forurenset sediment Gruveindustrien har behov

Detaljer

Vann som økosystem Hvorfor?

Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA 1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på

Detaljer

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene

Hypoksi hos laks i sjøvann. Frode Oppedal, Færøyene Hypoksi hos laks i sjøvann Frode Oppedal, Færøyene o Fisken forbruker oksygen og skaper hypoksi o Hypoksi i merder o Effekter av hypoksi o Avlusing: atferd og oksygen Oksygenforbruk kan kalkuleres V 02

Detaljer

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde.

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde. DSFJORDEN GENERELLE DATA Ref: FORURENSNINGSTILFØRSLER År: Ref: Areal tilrenningsfelt (km 2 ): 33 Kilder: Kloakk Avrenning (l/s km 2 ): Areal vannflate (km 2 ): Middeldyp (m): 32 14,2 7 Mengder: Oppdrett:

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning

Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Kunnskapsbehov for god kystsoneforvaltning Forvaltning av kystvann, Gardemoen 4.-5.-april Håkon Kryvi, Fylkesmannen i Hordaland 1 God kystvannforvaltning Vil oppfyllelse av Vannforskriftens krav sikre

Detaljer

DYKHQJLJÃDYÃWLOVWUHNNHOLJÃO\VÃQ ULQJVVDOWHUÃRJÃNDUERQGLRNV\GÃ+YHUÃ. SODQWHSODQNWRQÃLÃN\VWÃRJÃIMRUGRPUnGHQHÃ

DYKHQJLJÃDYÃWLOVWUHNNHOLJÃO\VÃQ ULQJVVDOWHUÃRJÃNDUERQGLRNV\GÃ+YHUÃ. SODQWHSODQNWRQÃLÃN\VWÃRJÃIMRUGRPUnGHQHÃ .DQÃYLÃJM UHÃIMRUGHQHÃYnUHÃPHUÃSURGXNWLYH"Ã -DQÃ$XUHÃ/DUVÃ$VSOLQÃRJÃ LYLQGÃ6WUDQGÃ (QÃULNÃSURGXNVMRQÃDYÃSODQWHSODQNWRQÃLÃYnUHÃN\VWÃRJÃIMRUGRPUnGHUÃHUÃ DYKHQJLJÃDYÃWLOVWUHNNHOLJÃO\VÃQ ULQJVVDOWHUÃRJÃNDUERQGLRNV\GÃ+YHUÃ

Detaljer

Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika

Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika RAPPORT L.NR. 6700-2014 Forside: Bygdøy/Nesodden Vurdering av utslipp av sjøvann fra energianlegg i Bjørvika Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY

Strømrapport. Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Strømrapport Rapporten omhandler: STRØMRAPPORT 11920 HERØY Iht. NS9415:2009 For Marine Harvest Norway ASA Posisjon for strømmålinger: 59 27.928N 06 01.558Ø Kontaktperson: Stein Klem Utført av Arild Heggland

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene

Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014

Detaljer

Stratigrafimøte Turku 2008

Stratigrafimøte Turku 2008 A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

www.akvaplan.niva.no

www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel

Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg til avtale om mottak av biogjødsel Vedlegg A. Opplysninger om levert biogjødsel. Levert biogjødsel skal være kvalitetssikret iht. forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Det skal etableres

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN Klassifisering og Miljømål Steinar Sandøy, DN Økologisk tilstand Naturtilstand Miljømål Svært god God Moderat Dårleg Svært dårleg OK Tiltak Innhald Referansetilstand Miljømål Klassifisering Kjemisk og

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

FORORD. Figur 1. Kart over Lygrepollen. Egersund 14.4.05. Kjell Valand

FORORD. Figur 1. Kart over Lygrepollen. Egersund 14.4.05. Kjell Valand Prosjektrapport om Lygrepollen laget av Kjell Valand Samfundets Skole 2004/2005 FORORD Jeg heter Kjell Valand og går i 9 klasse på Samfundets Skole som er en privatskole i Egersund. Lengre sør i byen Egersund

Detaljer

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021

HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Vannregion Rogaland VMR Rogaland Fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger 19.12.2014 BERGEN HØRING AV REGIONSLPLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Innledning Viser til Rogaland

Detaljer

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen Merdmiljø - prosjektoversikt CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 21, Clarion hotel, Flesland, Bergen Bakgrunn Oksygen er drivstoff i lakseproduksjon Vekst, fôrutnyttelse, stress, helse og velferd Høy

Detaljer

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt

Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Å322 Storfjordundersøkelsen Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt Jan Erik Dyb, Stig Tuene & Jan Erich Rønneberg RAPPORT S torfj ordunders~kelsen De12 - Hydrografi i Storfjorden, historisk

Detaljer

Utlegningsskrift nr. 125070. Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20. Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968. Løpedag -

Utlegningsskrift nr. 125070. Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20. Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968. Løpedag - NORGE Utlegningsskrift nr. 125070 Int. Cl. G 21 c 15/18 XI. 21g-21/20 Patentsøknad nr. 2318/68 Inngitt 14.6.1968 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN Løpedag - Søknaden ålment tilgjengelig fra 29.12.1968

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet

Detaljer

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL

Side 1 av 5. Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN I: BI 2061 BOKMÅL Side 1 av 5 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Faglig kontaktperson(er) under eksamen: Torunn Berg 73596182 (91181015) EKSAMEN

Detaljer

NVE informerer om. kjølevann fra. varmekraftverk

NVE informerer om. kjølevann fra. varmekraftverk NVE informerer om kjølevann fra varmekraftverk r Forord NVE har tidligere utgitt to skrifter om kjernekraft: «NVE informerer om kjernekraftverk» og «Lokalisering av kjernekraftverk i Oslofjordområdet».

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Granbarkbillen Fra vondt til verre? Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer