Midtre Namdal samkommunestyre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Midtre Namdal samkommunestyre"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:15 (MERK: KLOKKESLETT) Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møte starter med en orientering fra NAV v/geir Tore Buvarp i forhold til Sosialpolitisk plan samt et prosjekt. Orientering fra MNS Utvikling v/odd Arne Flasnes. 8. juni 2011 Jostein Hildrum Ordfører Trond Stenvik Administrasjonssjef Side 1

2 Side 2

3 Sakliste Saksnr RS 4/11 PS 20/11 PS 21/11 PS 22/11 Innhold Referatsaker og orienteringer Sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune Søknad om deling av eiendommen gnr 32 bnr 24 m.fl. i Overhalla kommune - John Opdal PS 23/11 Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 11 bnr 3 i Namsos kommune - Jorunn Madsen PS 24/11 PS 25/11 PS 26/11 PS 27/11 Søknad om tillatelse til barmarkstransport av materialer med 4 hjuling. Tilbygg hytte i Storvassvika ved Salsnes. Samkommunal organisering av lønn og regnskapsfunksjoner Midtre Namdal samkommune. Årsberetning og regnskap for 2010 Budsjettkontroll 1. tertial Side 3

4 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Referatsaker Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 4/ Administrasjonssjefens innstilling Referatsaker tas til orientering. Referatsaker 1. Referat fra møte i komité miljø og landbruk Referat fra møte i komité helse, barn og velferd Referat fra møte i komité utvikling Protokoll fra møte i kontrollutvalget Side 4

5 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Komiteens medlemmer Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2010/ Jo Magnus Saugen Referat fra komiteen for miljø og landbruk Komitemedlemmer til stede: Randi Dille, Knut Romstad, Tone Beate Fossli, Kari Mørkved Hustad og Jarle Elden Komitemedlemmer med forfall: Geir Ottesen og Bjørn Engen Varamedlemmer: Hanne Rønning innkalt for Geir Ottesen, men kunne ikke møte. Varamedlem for Bjørn Engen ikke innkalt på grunn av sent meldt forfall. Andre til stede: Elin Skard Øien og Jo Magnus Saugen Sak 1. Søknad om konsesjon for erverv av Eiendommen gnr. 30, bnr. 3 i Namsos kommune Flak Gårdsbarnehage AS. Komiteens innstilling til vedtak: Administrasjonssjefens forslag til innstilling vedtas. Sak 2. Søknad om deling av driftsenhet gnr. 32, bnr. 24 m.fl. i Overhalla kommune John Opdal. Komiteens innstilling til vedtak: Administrasjonssjefens forslag til innstilling vedtas. Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postmottak Administrasjonsbygget Servicebygget Bank: OVERHALLA Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@overhalla.kommune.no Side 5

6 Side 2 av 2 Sak 3. Eventuelt. Vedr. eiendommen Bratli 157/3 i Namdalseid: På forespørsel fra komiteens leder kunne administrasjonen informere om at Sondre Jerpstad hadde søkt om og fått innvilget konsesjon for erverv av eiendommen som eneeier. INON-områder: Knut Romstad refererte fra en artikkel i bladet Skogeieren, hvor det går fram at begrepet inngrepsfrie naturområder (INON) ikke er hjemlet i noe lovverk. Av artikkelen går det fram at bruken av INON-begrepet var diskutert på Stortinget i mars 2011, uten at det kom til noen avklaring. Vår ref. 2010/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Jo Magnus Saugen Jordbrukssjef Kopimottakere: Komiteens varamedlemmer Tor Brenne Torunn Grønnesby Side 6

7 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjef Midtre Namdal samkommune Notat Til: Komiteens medlemmer Fra: Tor Brenne Referanse 2010/ Dato Referat fra møte i komité helse, barn og velferd Faste medlemmer som møtte: Karen Hasselvold, Marit Haukø, Bjørn Leirvik, Forfall: Steinar Lyngstad, Roy Nilsen, Ingegjerd Sandberg, Ståle Busch, Varamedlemmer som møtte: Geir Evensen for Ståle Busch og Nina Edel Damås for Steinar Lyngstad Ingen møtte for Ingegjerd Sandberg. Ingen møtte for Roy Nilsen. Tilstede andre: Tor Brenne, prosjektleder Eva Fiskum på sak 9/2011. Sak 9/2011: Styringsgruppe samhandlingsreformen. Rapport til Helsedirektoratet utsendt på forhånd og rapporten ble gjennomgått kort i møtet. Revidert prosjektsøknad utsendt på forhånd og gjennomgått Komiteen ber om at fokuset rundt psykisk helse og rus gis et økt fokus framover, og at de ulike initiativene forsøkes koordinert innom det systemet som MN har bygd opp i prosjektet Helhetlige helsetjenenester. Frist for kompetansehevingsplan forlenges slik at det blir plass til en høringsrunde. Seminar 19.mai lages som et møte i komiteen og det innkalles på ordinær måte. Vedtak: Rapport og prosjektsøknad tas til orientering. Side 7

8 Side 2 av 2 Sak 10/2011: Sak PS 18/11 til samkommunestyret: Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal. Komité helse, barn og velferd gjør følgende innstilling til samkommunestyret: Administrasjonssjefens innstilling vedtas som innstilling til samkommunestyret med et tillegg til et nytt pk. 7: 7. Komité helse, barn og velferd i Midtre Namdal samkommune bes sette ned en arbeidsgruppe som skal se på innhold, kompetansesammensetning og prioriteringer i PPT. Sak 11/2011: Eventuelt a. Sosialpolitisk handlingsplan høringsfrist Høringsfristen er utsatt til for å få til politisk behandling i kommunene. b. AMK-sentral Vedtak Komiteen vedtar å støtte høringsuttalelse til prehospital plan som Namsos kommune har vedtatt i kommunestyret Med hilsen Tor Brenne ass. administrasjonssjef Side 8

9 Midtre Namdal samkommune Utvikling Til: Komiteens medlemmer Fra: Odd Arne Flasnes Referanse 2010/ Dato Referat fra møte i komite Utvikling Komitemedlemmer til stede: Komitemedlemmer meldt forfall: Forfall: Steinar Lyngstad, Kåre Ålberg, Nils. J. Jørgensen, Ann Mari Sund, Bjørg Tingstad Jo Morten Aunet, Solvår Rustad Rian Andre til stede: Odd Arne Flasnes Møtetid: Komiteen var innkalt for å diskutere/forberede en møtesekvens i samkommunestyret den 6. mai der representanter fra fylkeskommunen kommer for å ha en dialog rundt dette med Regionale planstrategier og Regionalt Utviklingsprogram (RUP). I innkallingen til møtet med fylkeskommunen utfordres samkommunen til å redergjøre for hva de er opptatt av innenfor områdene næring, areal, oppvekst og folkehelse. For komite Utvikling er det området næring som er aktuelt og komiteen ønsker å melde tilbake at en fra samkommunen er opptatt bla. av følgende: Det er i Utviklingsplan for Midtre Namdal satt opp 5 mål som er prioritert i planperioden Videre er en opptatt av følgende: Klyngemiljøet på Skogmo- overføring til andre miljøer Reiselivssatsing/tilsluttede reiselivsprosjekter i Rock city i Namsos Utviklingen i landbruket (midler til forskning) Forske og se litt på trender de nærmeste 20 år Vekst i regionbyen Namsos Sykehuset Namsos Øst- vestforbindelsen til Indre Namdal Knoppskyting av eksisterende virksomhet i vid forstand Side 9

10 Side 2 av 2 Når det gjelder Regionalt Utviklingsprogram (RUP) er det ønske om en tilbakemelding på prosess, innretning og framtidig dokument. Videre også en orientering om hovedsatsingene i regionen. Prosess: Det er mye å gå på i forhold til de innspill som presenteres Det skapes forventninger om noe handlingsrom gjennom møtene med kommunene Det er gjort et godt forarbeid i kommunene som synes å gi liten uttelling i form av prosjekter som blir omsøkt i etterkant. Innretning: Det burde vært avsatt mer midler til lokale prosjekter som styres lokalt Evaluering av RUP Framtidig dokument: Handlingsplanen det viktigste Namsos, den 3. Mai 2011 Odd Arne Flasnes referent Side 10

11 C'e Midtre Namdal samkommune Kontrollutvalget TrAdela 1[51 ee9 -se19-etariat for l optrollutual MØTEPROTOKOLL Møtedato: 19. mai Møtetid: Kl Møtested: Namsos kommune, Hudiksvall Saker: /11 Av 4 medlemmer møtte 4 Følgende medlemmer møtte Jørgen Hoffmann Nils Kristian Lie Tore Nordfjellmark Arve Thorsen Forfall Andre Tor Brenne, ass. Administrasjonssjef, under sak 005/11 og sak 006/11 Jan Arne Alstad, regnskapssjef, under sak 005/11 Jo Magnus Saugen, landhrukssjef, under sak 006/11 Liv Tronstad, KomSek Trøndelag IKS Sissel Mikalsen, KomRev Trøndelag IKS Odd Lutnæs, KomRev Trøndelag IKS Merknader Ingen. Underskrifter ør Hoffm Leder I Tore Nord j Ilmark medlem s -7Lt..fikc'kt 1L : Nils Kristian Lie Nestleder KAZ Arve Thorsen Medlem Side 11

12 SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 004/11 Referatsaker 005/11 Årsregnskap og årsberetning 2010 Kontrollutvalgets uttalelse 006/11 Orientering fra administrasjonen Oppfølging av kontrollutvalgets sak 7/10 og sak 03/1 Eventuelt 2 Side 12

13 SAK 004/11 REFERATSAKER Saks an Møtedato Saksbehandler Kontrollutval et Liv Tronstad Saksnr. Arkiv 004/ Saksbehandlers forslag til vedtak De fremlagte referater tas til orientering. Referat Nr Avsender/mottaker Tittel 1 KomSek Trøndelag IKS Re resentantska smøte 2 KomRev Trøndelag IKS Re resentantskapsmøte Vedla t Behandling I tillegg ble referatsak nr 3 Revisjonsnotat 2010, urmtatt off. off.l. 13, koml. 78,7 referert i møtet. Forslag i møtet Ingen. Avstemming Enstemmig. Kontrollutvalgets vedtak De fremlagte referater tas til orientering. SAK 005/11 ÅRSREGNSKAP OC- ÅRSBERETN!Ne 2010 KONTROLLUTVALGETS UTTALELSE Saks an Møtedato Saksbehandler Kontrollutvalget Liv Tronstad Saksnr. Arkiv 005/ Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2010 til orientering. 2. Kontrollutvalget vedtar forslaget til uttalelse som Kontrollutvalgets uttalelse til Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets uttalelse sendes samkommunestyret for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Behandling 3 Side 13

14 Tor Brenne, Ass. administrasjonssjef og Jan Arne Alstad, regnskapssjef presenterte regnskap og årsberetning. Forslag i møtet Ingen. Avstemming Enstemmig. Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget tar Midtre Namdal samkommunes årsberetning for 2010 til orientering. 2. Kontrollutvalget vedtar forslaget til uttalelse som Kontrollutvalgets uttalelse til Midtre Namdal samkommunes årsregnskap for Kontrollutvalgets uttalelse sendes samkommunestyret for fremleggelse i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. SAK 006/11 nrifntfring FPÅ ADMINISTRAJSONEN OPPFØLGING AV KONTROLLUTVALGETS SAK 7/10 OG SAK 003/11 Saks an Møtedato Saksbehandler Kontrollutval et Liv Tronstad Saksnr. Arkiv 006/ Saksbehandlers forslag til vedtak Kontrollutvalget tar informasjonen fra administrasjonen til orientering. Behandling Tor Brenne, ass. administrasjonssjef og Jo Magnus Saugen, landbrukssjef orienterte og svarte på spørsmål Forslag i møtet Omforent forslag i møte om et punkt 2: Kontrollutvalget ber sekretariatet følge opp de innspill som er gitt i møtet til videre behandling. Avstemming Enstemmig. Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget tar informasjonen fra administrasjonen til orientering. 2. Kontrollutvalget ber sekretariatet følge opp de innspill som er gitt i møtet til videre behandling. EVENTUELT 4 Side 14

15 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjef Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Anne Berit Løvhaugen Saksframlegg Sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 20/ Rådmannens innstilling Sosialpolitisk plan NAV Midtre Namdal Samkommune vedtas med følgende endringer: 1. Det konkretiseres i planen hva som er samkommunale planer og hva som er kommunale planer i kapittel Kapittel 2.1 pilpunkt 5 utgår (sosialtjenestelovens regler om særlige tiltak overfor rusmisbrukere). 3. Arbeid med økt sysselsetting for funksjonshemmede innarbeides i planen ved første revidering i Samhandling på systemnivå skal utvikles innenfor aktuelle områder og innarbeides i planen ved første revidering i Egen sak om endringer i satser for økonomisk sosialhjelp fremlegges for politisk godkjenning. Side 15

16 Dokumenter i saken Vedlegg 1 Sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune 2 Høringsuttalelse MN-Vekst 3 Høringsuttalelse medbestemmelsesutvalget NAV Midtre Namdal 4 Høringsuttalelse Eldrerådet i Overhalla 5 Sosialpolitisk plan for NAV Midre Namdal Samkommune - Høring 6 Melding om vedtak - Sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune - høringsuttalelse 7 Høringsuttalelse - Sosialpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal Samkommune 8 Høring - Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal Samkommune Saksopplysninger I sak PS 39/10 som ble behandlet vedtok samkommunestyret følgende mandat for sosialpolitisk plan: 1. Samkommunestyret igangsetter et arbeid med å lage en sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune. Planen skal. a. Analysere trekk i utviklingen i Midtre Namdal som kan skape eller opprettholde sosiale problemer. b. Med utgangspunkt i analysen og i NAV Midtre Namdal sitt ansvarsområde, foreslå tiltak og prioriteringer som kan iversettes for å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet for innbyggerne i Midtre Namdal, sosial integrering gjennom vektlegging av likeverd og likestilling samt tiltak som kan bidra til alle kan ha en aktiv deltakelse i samfunnet. c. Foreslå hvordan samarbeidet med andre sektorer og andre forvaltingsnivåer skal kunne utvikles får å nå de sosialpolitiske mål og hvordan sosialpolitiske mål best kan innarbeides i øvrig kommuneplanlegging i de 4 kommunene. 2. Komité helse, barn og velferd oppnevnes som styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen foretar førstegangsbehandling av planen og blir ansvarlig for å gjennomføre høringsrunden. 3. Det oppnevnes en prosjektgruppe bestående av Daglig leder NAV Midtre Namdal Geir Tor Buvarp Avdelingsleder Fosnes og Namsos Anne Therese Gansmo Avdelingsleder Overhalla Marte Viken Avdelingsleder Namdalseid Solfrid Skjevik Representant fra fagforeningene oppnevnt av MBA Midtre Namdal Brukerrepresentant oppnevnt av brukerutvalget 4. NAV Midtre Namdal tillegges prosjektlederansvaret. 5. Sosialpolitisk plan skal fremlegges til behandling i samkommunestyret i april 2011 Arbeidet ble påbegynt etter oppdrag og mandat gitt av samkommunen.. Prosjektgruppen har bestått av Daglig leder NAV Midtre Namdal Geir Tor Buvarp Avdelingsleder Fosnes og Namsos Anne Therese Gansmo Avdelingsleder Overhalla Marte Viken Avdelingsleder Namdalseid Solfrid Skjevik Side 16

17 Representant fra fagforeningene oppnevnt av det partsammensatte utvalget MBA Midtre Namdal, Randi Aglen. Brukerrepresentant oppnevnt av brukerutvalget, Ole Jørgen Dekkerhus. Med bakgrunn i prosjektgruppens størrelse etablerte prosjektgruppen en arbeidsgruppe bestående av Prosjektleder og tre av prosjektgruppens medlemmer. Styringsgruppe for sosialpolitisk plan har vært komité for barn, helse og velferd i samkommunen. Planen er blitt presentert og diskutert med ansatte i NAV Midtre Namdal, medbestemmelsesapparatet NAV Midtre Namdal, brukerutvalget for NAV Midtre Namdal og kommunestyrene i Fosnes, Overhalla, Namdalseid og Namsos. Enkelte planer fra aktuelle samarbeidspartnere er inkludert og tatt med som bakgrunn for synliggjøring av begrepet de vankeligstilte. Sosialpolitisk plan ble sendt til høring mandag 21.mars 2011 (med justering etter siste gjennomgang med styringsgruppa 7.mars). Det ble antatt at planen skulle behandles i samkommunestyret først i mai. Frist for tilbakemelding ble derfor satt til 11.april. Fristen ble forlenget etter anmoding fra rådmannsgruppen. Distribusjonsliste for høring: Høringsinnstans Kommunene i MNS Fylkesmannen i Nord-Trøndelag NAV-NT Olav Duun vgs Prosjektgruppen samhandlings-reformen Folkehelsekoordinator Faglig forum for oppvekst PPT MNS Barnevern Brukerutvalg NAV MBA, NAV Kommunale råd for funksjonshemmede Kommunale eldreråd HNT HF, psykiatrisk klinikk Namas Vekst MN Vekst Politi HiNT Familievernkontoret avdeling / kontakt Overhalla Fosnes Namsos Namdalseid Steinkjer Steinkjer Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Flatanger Osen Kommune-overlegen MNS v/ Dagfinn Johansen Ole Dekkerhus intern Namsos Høylandet Namsos Steinkjer Namsos Namsos Side 17

18 Vurdering Gjennom den samkommunale organiseringa av NAV i Midtre Namdal er det en sentral intensjon å utvikle en felles sosialpolitikk med felles målsettinger og prioriteringer med Midtre Namdal som perspektiv. Den kommunale sosialtjenesten er lovregulert i den nye Lov om sosial tjenester i arbeids- og velferdsforvaltingen av I formålsparagrafen står det: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Lovens kapittel 3, her under 12 (Informasjon og generell forebyggende virksomhet) pålegger kommunene å gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. I tillegg skal kommunen legge til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Arbeidet med å bedre levekårene skal foregå i nært samarbeid med andre sektorer i kommunene, andre forvaltingsnivåer og med frivillige organisasjoner. Kommunene har med dette også et overordnet sosialpolitisk ansvar utover enkelttiltak rettet mot enkeltbrukere (lovens kapittel 4). Høringsuttalelsene 1. Flere av høringsuttalelsene (Namsos, Fosnes, Overhalla og Namdalseid) påpeker at det i kapittel 1 er henvist til andre aktuelle planer i samkommunen. Det bør konkretiseres hva som er samkommunale planer og hva som er kommunale planer, og det foreslås derfor at dette endres i planen, slik at de enkelte planer det henvises til beskrives nærmere. 2. Uttalelsene fra Namsos, Fosnes, Overhalla og Namdalseid vedrørende Kapittel Særlige tiltak overfor rusmisbrukere, der det bes om at planen beskriver innhold i dette. Denne paragrafen har tidligere vært organisert under NAV-tjenesten, men ble ved etablering av NAV i samkommunen ikke lagt til NAV. I henhold til dette utgår pilpunkt 5 i kapittel 2.1 i planen, da særlige tiltak overfor rusmisbrukere ligger i den enkelte kommune og ikke NAV Midtre Namdal Samkommune. 3. Flere av høringsuttalelsene (Namsos, Fosnes, Overhalla og Namdalseid) kommenterer mangler i planen mht tilrettelegging av arbeid/aktivitet for funksjonshemmede. Sosialpolitisk plan skal omhandle både generelle og forebyggende tiltak, samt individuelle virkemidler og tiltak som kommunene har ansvar for. Et sentralt kommunalt tiltak innenfor tilrettelegging av arbeid/aktivitet er kvalifiseringsprogrammet. Jamfør 29 i loven gjelder kvalifiseringsprogrammet for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Individuelt arbeid med sysselsetting for funksjonshemmede ligger forøvrig inn under det statlige virkemiddelapparatet. I tråd med lovens kapittel 3 13 Samarbeid med andre deler av forvaltningen vil det likevel være vesentlig at samkommunen utvikler en politikk for å påvirke og samordne tilretteleggingen av arbeid/aktivitet for funksjonshemmede. Kommunene er involvert med eierskap i Vekst-bedrifter i regionen (NAMAS Vekst og MN Vekst), som representerer sentrale virkemidler for nettopp slik tilrettelegging for yrkeshemmede. Sosialpolitisk plan for Midtre Namdal bør utvikles videre ved å ta inn vurderinger og målsettinger for dette området. Pr 2011 benyttes ca 50 % av NAV sin statlige tiltaksramme for Midtre Namdal til Side 18

19 institusjonelle tiltak. Det er en kontinuerlig vurdering som danner grunnlag for antall plasser. Videre arbeides det aktivt for å etablere funksjonshemmede i ordinære virksomheter, på samme måte som for ordinære arbeidssøkere. Det arbeides aktivt i hele NAV Nord-Trøndelag for å redusere antall personer som blir uføre. Det foreslås at det arbeides videre med dette i samarbeid med kommunene og at det tas inn i sosialpolitisk plan ved første gjennomgang av planen. Konkret foreslås det at planen på dette punktet revideres allerede i løpet av Uttalelsene fra Namsos, Fosnes, Overhalla og Namdalseid etterlyser samhandling på systemnivå og i enkeltsaker i de enkelte kommunene med tanke på tiltak og løsninger. I praksis er det god samhandling på individnivå i flere av kommunene, men det mangler trolig noe systematikk i forhold til samarbeidet, særlig i forhold til helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Det foreslås utviklet slik formalisert samhandling i planperioden, og at dette tas inn ved rullering av planen. Konkret foreslås det at planen på dette punktet revideres allerede i løpet av Namsos ber om at politisk behandling av satsene for økonomisk sosialhjelp legges inn som nytt tiltak. Satser for økonomisk sosialhjelp i samkommunen ligger i dag på statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp. Det innarbeides i NAV sine rutiner og som nytt tiltak i planen, at egen sak om satsene legges frem for samkommunestyret for vedtak. I tråd med lovens formål og intensjoner bør sosialpolitisk plan ha en bred tilnærming til det komplekse fagfeltet som sosiale tjenester er. Dette tilsier at konkretisering av målsettinger og tiltak må utvikles over tid. I lys av dette legges det derfor opp til en jevnlig revidering og rullering av den sosialpolitiske planen, og første gang allerede i Side 19

20 Sosialpolitisk plan Midtre Namdal Samkommune Sosialpolitisk Plan Side 1 av 42 Side 20

21 Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING OPPDRAGSGIVER ORGANISERING MÅLSETTING / FUNKSJON TJENESTETILBUD I NAV KONTORENE KOMMUNALE TJENESTER STATLIGE TJENESTER UTVIKLINGSTREKK I SAMKOMMUNEN BEFOLKNING Utvikling fram til i dag Prognose Innbyggere med innvandrerbakgrunn UTDANNING Videregående skole Høgskole Andre tilbud NÆRING OG ARBEIDSLIV Utvikling fram til i dag Prognose BRUKERE AV TJENESTEN Utvikling fram til i dag Prognose SOSIALPOLITISKE MÅL OG STRATEGIER NASJONALE MÅL OG STRATEGIER KOMMUNALE MÅL OG STRATEGIER PRIORITERINGER OG TILTAK PRIORITERINGER TILTAK OPPFØLGING OG IVARETAKELSE HELHETLIG OPPFØLGING OPPFØLGINGSANSVAR Samhandling med eksterne samarbeidspartnere Samhandling internt AKTIVITET OG ARBEID SAMARBEID OG IMPLEMENTERING ANSVARSFORDELING OG SAMARBEID PROSJEKT OG UTVIKLINGSARBEID SOM PÅGÅR ØKONOMI EVALUERING OG RULLERING AV PLANEN VEDLEGG: I. ORGANISASJONSKART II. LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde Kapittel 2. Ansvar etter loven Kapittel 3. Generelle oppgaver Kapittel 4. Individuelle tjenester Kapittel 5. Saksbehandlingen Kapittel 6. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover Sosialpolitisk plan Side 2 av 42 Side 21

22 1. Innledning Sosialpolitisk plan NAV er en nyetablering. Den vil bli sett i sammenheng med Arbeids- og Velferdsforvaltningens forventninger til NAV kontorenes utvikling i tillegg til andre aktuelle planer i samkommunen; Boligsosial handlingsplan Ruspolitisk handlingsplan Samordning av samkommunal barnevernstjeneste og rutineutvikling for tidlig innsats for utsatte barn i Midtre Namdal Folkehelseplan Midtre Namdal samkommune (høringsutkast) Omsorgsplan 2015 Sosialpolitisk plan NAV vil inneholde beskrivelse og vurdering av situasjonen i samkommunen, sosialpolitiske mål, tiltak, oppfølging samt hvordan gjennomføring og oppfølging av planen skal foregå. 1.1 Oppdragsgiver Samkommunestyret fattet i sak 0014/10 vedtak om at NAV skal inn i Midtre Namdal Samkommune. I sak nr PS 39/10 i samkommunestyret ble følgende mandat for sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune vedtatt : Samkommunestyret igangsetter et arbeid med å lage en sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune. Planen skal: 1. Analysere trekk i utviklingen i Midtre Namdal som kan skape eller opprettholde sosiale problemer. 2. Med utgangspunkt i analysen og i NAV Midtre Namdal sitt ansvarsområde, foreslå tiltak og prioriteringer som kan iversettes for å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet for innbyggerne i Midtre Namdal, sosial integrering gjennom vektlegging av likeverd og likestilling samt tiltak som kan bidra til alle kan ha en aktiv deltakelse i samfunnet. 3. Foreslå hvordan samarbeidet med andre sektorer og andre forvaltingsnivåer skal kunne utvikles får å nå de sosialpolitiske mål og hvordan sosialpolitiske mål best kan innarbeides i øvrig kommuneplanlegging i de 4 kommunene. Sosialpolitisk plan skal fremlegges til behandling i samkommunestyret i april Organisering NAV Midtre Namdal ble tillagt prosjektlederansvaret. Komité helse, barn og velferd i samkommunen ble styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen har foretatt førstegangsbehandling av planen og gjennomført høringsrunde. En prosjektgruppe bestående av 4 representanter fra NAV, 2 representanter fra helsetjenesten, 1 representant fra fagforeningen og en brukerrepresentant har bistått arbeidet med planen. Planen er utarbeidet ved hjelp av et eget arbeidsutvalg bestående av 3 representanter fra NAV samt en ekstern person som ble engasjert for å drive fram prosjektet. 1.3 Målsetting / funksjon Sosialpolitisk plan har følgende viktige funksjoner; Synliggjøre det sosialpolitiske arbeidet (NAV-tjenester) som gjøres. Angi retning for arbeidet. Bedre oppfølging og ansvar ved politiske vedtak i samkommunen. Grunnlag for søknad på ulike prosjektmidler. Sosialpolitisk plan Side 3 av 42 Side 22

23 2. Tjenestetilbud i NAV kontorene 2.1 Kommunale tjenester Det kommunale selvstyret gir kommunene stor frihet til å velge organisering, prioritering og utforming av tilbud innenfor de sosiale tjenestene i NAV. Det er derfor store variasjoner fra kommune til kommune mht hvordan de sosiale tjenestene er organisert. Alle NAV kontor skal tilby et minimum av sosiale tjenester, jf Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsetaten. De overførte kommunale oppgavene til Midtre Namdal Samkommune er iht.: Sosialtjenestelovens regler om midlertidig husvære / botilbud Husbankordningen/bostøtte Sosialtjenestelovens regler om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Sosialtjenestelovens regler om økonomisk stønad Sosialtjenestelovens regler om særlige tiltak overfor rusmisbrukere Sosialtjenestelovens regler om opplysning, råd og veiledning Gjeldsordningen Flyktningetjenesten etter introduksjonsprogrammet Midtre Namdal Samkommune tilbyr følgende sosiale tjenester; Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud Husbankens bostøtteordning Kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad Økonomisk stønad Opplysning, råd og veiledning herunder gjeldsrådgivning Krav om beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand For rusmisbrukere henvises til egen ruspolitisk handlingsplan i hver enkelt kommune. Flyktinger som har gjennomført introduksjonsprogrammet er inkludert, likeså krav om beredskapsplan. En enkel beskrivelse av de ulike innsatsområdene: Boliger til vanskeligstilte: NAV kontoret skal etter Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsetaten medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Midlertidig botilbud: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 27 pålegger kommunene å finne midlertidig botilbud for de som ikke klarer det selv. Tjenesten vil være aktuell i akutte situasjoner, for eksempel ved brann, utkastelse, familie- eller samlivsbrudd. Midlertidig botilbud er et botilbud som ikke er ment å vare over tid, men som skal avhjelpe akutt bostedsløshet. Med akutt bostedsløshet menes at tjenestemottaker ikke har et sted å sove og oppholde seg det kommende døgnet. Kvalifiseringsprogrammet: er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging - også i tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. Sosialpolitisk plan Side 4 av 42 Side 23

24 Personer i yrkesaktiv alder som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold kan ha rett til deltakelse i programmet, jfr. 29 i Lov om sosiale tjenester i NAV. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av om vedkommende vil kunne ha nytte av deltaking. Økonomisk stønad: (sosialhjelp) er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett og skal sikre at alle har tilstrekkelig midler til livsopphold. Hjelpen er ment å være midlertidig og skal bidra til å gjøre søkeren økonomisk selvhjulpen. Dersom man oppfyller vilkårene i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og ikke har andre muligheter til å forsørge seg, har man krav på økonomisk sosialhjelp. Før man kan få økonomisk stønad må alle andre muligheter til selvforsørgelse være vurdert, som lønnsinntekter, trygderettigheter, sysselsettingstiltak, studielån, bruk av formue eller reduksjon av utgifter. Størrelsen på sosialhjelpen, samt hvilken annen hjelp og oppfølging søkeren kan få, skal vurderes individuelt og skjønnsmessig ut fra hvilke behov vedkommende har. Nødhjelp er et begrep som brukes når den økonomiske hjelpen ytes i en krisesituasjon. Støtten begrenses til de aller mest nødvendige livsoppholdsutgiftene. Retten til nødhjelp er uavhengig av årsaken til behovet, det er den faktiske situasjonen på søknadstidspunktet som vurderes. Opplysning, råd og veiledning: I tillegg til plikt om å gi opplysninger, råd og veiledning om egen virksomhet som offentlig kontor (jf. forvaltningsloven 11) har NAV kontoret i tillegg en utvidet plikt til å gi opplysninger, råd og veiledning som ikke bare er begrenset til eget fagområde. (jf. Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen.) Hensikten med råd og veiledning er ikke bare å løse eksisterende problemer, men også å forebygge at problemer oppstår. Gjeldsrådgivning: Kommunen skal gi økonomisk rådgivning til de som har betalingsproblemer eller gjeldsproblemer. Rådgivningen kan være hjelp til å sette opp et realistisk budsjett, men også bestå av forhandling med kreditorer og hjelp til å inngå en gjeldsordningsavtale. Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand: Det er en beredskapsplan for de enkelte kommunene i arbeids og velferdsforvaltningen i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen er samordnet med kommunens øvrige beredskapsplaner. Det gis nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner. Dersom forholdene tilsier det, skal det ytes bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. 2.2 Statlige tjenester Av statlige tjenester i NAV kontoret finner vi oppgaver som før NAV reformen lå til henholdsvis AETAT og trygdekontoret. De statlige oppgavene i NAV-tjenesten er lovpålagte. De gir mindre rom for å utøve skjønn enn de kommunale tjenestene. Eks barnetrygd er en fast ytelse uavhengig av inntekt og sosial status. Ved søknad om arbeidsavklaringspenger (også en statlig tjeneste) vurderes brukerne enkeltvis. Statlige tjenester er: Arbeidsavklaringspenger Barnebidrag Bidrag Arbeidsrettede tiltak/virkemiddel Barnetrygd Dagpenger Sosialpolitisk plan Side 5 av 42 Side 24

25 Enslig forsørger Foreldrepenger Gravferdsstønad Hjelpestønad Individstønad Menerstatning Omsorgspoeng Pensjon Stønad til enslig mor eller far, herunder overgangsstønad/barnetilsyn/utdanningsstønad Sykepenger Uførepensjon Yrkesskade Farskap Frivillig yrkesskadetrygd Grunnstønad Hjelpemidler, herunder bil Kontantstøtte Omsorgspenger Pleiepenger Skademelding Supplerende stønad Trekkhåndtering Ventelønn 3. Utviklingstrekk i samkommunen 3.1 Befolkning Midtre Namdal samkommune består av kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. Det bor i underkant av mennesker i samkommunen Utvikling fram til i dag Folketallet i Norge har økt siden 1950, men har stort sett gått tilbake i de mindre lokale områdene (SSB). For samkommunen ser vi noe av den samme tendensen. Namsos er den eneste kommunen med voksende antall innbyggere de siste 10 årene. Tabell 1: Befolkningsutviklingen i Midtre Namdal siden 1950 fram til i dag. (SSB) Namsos Overhalla Fosnes Namdalseid Samkommunen Norge Endringer i folketallet % ,8 37,3 Folketall per ,524 mill Folketall per ,888 mill Endringer i folketallet % 3,7-2,2-15,7-10,2 0,7 7,4 I løpet av 50-årsperioden fra 1950 til år 2000 ser vi at befolkningen i Norge økte 37 % (samkommunen 11 %), Namsos hadde en økning tilsvarende 28 % og Overhalla 8 %, Fosnes opplevde en nedgang - 20 % og Namdalseid - 13 %. Det bor mennesker i samkommunen per 1.januar 2011; de fleste i Namsos (12 906), deretter Overhalla (3636), Namdalseid (1707) og Fosnes (653). Tabell 2: Befolkningen i Midtre Namdal samkommune per 1.januar 2011 etter alder (SSB) Kommune Totalt % Namsos ,3 Namdalseid Overhalla ,2 Fosnes ,5 Totalt Sosialpolitisk plan Side 6 av 42 Side 25

26 Litt over 68 % av befolkningen bor i Namsos kommune, ca 19 % i Overhalla, 9 % i Namdalseid og 3,5 % i Fosnes. Befolkning i samkommunen per fordelt på 3 aldersgrupper: under 20 år 27 % (5121 personer barn og ungdom) år 58,5 % (11051 personer i yrkesaktiv alder) eldre over 67 år 14,5 % (2730 eldre) Landsgjennomsnittet for de tre aldersgruppene var 25,3 % for unge under 20 år, 61,7 % for yrkesaktive og 13 % for eldre på samme tidspunkt. Fosnes og Namdalseid har høyeste andel av eldre og minst andel av unge sett i forhold til antall innbyggere i kommunen. Namsos er den eneste kommunen med økende antall yrkesaktive Prognose Det forventes 11,2 % økning av befolkningen i Norge fra 2010 til Det vil fortsatt være høy andel av innvandring. Antall eldre vil øke. Tendensen med en stadig mer sentralisert bosettingsstruktur vil fortsette fra 66,8 % i dag til 68,2 % i Kilde: SSB Befolkningen i samkommunen vil øke med 1150 innbyggere totalt (5,8 %) fra 2010 til antall personer Befolkning i samkommunen etter funksjonelle aldersgrupper under 20 år år eldre over 67 år Namsos vil i 2030 ha 70 % av total befolkning i samkommunen. I de små kommunene reduseres antall innbyggere: Fosnes -100 Namdalseid - 94 mens det øker i: Namsos Overhalla Gruppen år reduseres med personer: Namsos - 36, Overhalla - 62, Fosnes og Namdalseid 163. Antall eldre øker med 1444 personer. Fra 2010 til 2030 vil det bli flere eldre, færre yrkesaktive mens antall barn og ungdom forholder seg ganske stabilt. I 2030 vil det være 4437 personer over 67 år og personer mellom år i samkommunen. Det vil tilsvare 2,4 yrkesaktive per pensjonist. Dagens forholdstall er 4. Det er en klar forflytning av folkemassen inn mot sentrale strøk. Sosialpolitisk plan Side 7 av 42 Side 26

27 3.1.3 Innbyggere med innvandrerbakgrunn. Innvandrere i Norge består av personer med bakgrunn fra ulike land. De fleste er fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak. Totalt kommer 46 % fra Europa, 26 % fra Afrika, 26 % fra Asia med Tyrkia og 2,7 % fra Nord- og Sør-Amerika. I år 2010 er personer bosatt i Norge innvandrere (utgjør 11,4 % av befolkningen). 35 % av alle innvandrere har norsk statsborgerskap. Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Nord-Trøndelag har lavest andel i forhold til befolkningen i andre fylker. Årsak til innvandring er flyktninger (24 %), arbeidsinnvandrere (24 %), for å ta utdanning (11 %) eller gjennom familierelasjoner (familiegjenforening 23 % og familieetablering 17 %). Tabell 3: Antall innvandrere i samkommunen år 2000 og 2010 (januar og november) (SSB) nov. Ikkevestlig År Namsos Overhalla Fosnes Namdalseid Totalt Ikke-vestlige innvandrere kommer fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. For samkommunen økte antall innvandrere fra 372 i år 2000 til 862 per november personer utgjør 4,4 % av befolkningen per % av alle innvandrere i Norge har bodd her mer enn 20 år. Tallene framover er usikre mht prognoser. Erfaringer de siste 10 årene viser en økning på 53 % (SSB). De fleste innvandrere som bor her er under 40 år (ca 50 % barn). Det er få antall eldre. Sannsynligheten for at utenlandsfødte eller norskfødte barn med innvandrerforeldre blir værende, er stor. I flg. SSB gikk den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere nasjonalt sett opp fra 6,6 % i november 2009 til 7,1 % i november Størst økning var det blant innvandrere fra Afrika med en andel på 13,4 %, deretter Øst-Europa 8,6 % og Asia 8,3 %. 3.2 Utdanning Samkommunen har 1098 innbyggere i alderen år (videregående skole) per : 752 i Namsos, 97 i Namdalseid, 210 i Overhalla og 39 i Fosnes. Dette utgjør 5,8 % av befolkningen. Sammenlignet med landet for øvrig har vi færre med høyere utdanning i samkommunen. Befolkningsandelen (over 16 år) med høyere utdanning i samkommunen økte fra 15,2 % i 2001 til 22,5 % i Landsgjennomsnittet lå 6,6 % over i 2001 og 4,8 % over i Tallene for de ulike kommunene er vist i tabell 4. Tabell 4: Personer 16 år og over i samkommunen med høyere utdanning 2001 og 2009 (prosent). (SSB) Namsos Overhalla Fosnes Namdalseid Gj.snitt Norge Andel over 16 år med høyere utd % 19,3 16,6 12,1 12,9 15,2 21,8 Andel over 16 år med høyere utd % 24,3 20,7 15,4 16,5 22,5 27,3 Statistikk fra SSB (2009) viser at samkommunen har: * 297 personer med ingen utdanning / det er ikke oppgitt noen utdanning * ca. 47 % har gjennomført videregående skole Sosialpolitisk plan Side 8 av 42 Side 27

28 * ca. 23 % har høyere utdanning fra universitet eller høyskolen Figuren til høyre viser utdanningsnivået for hver enkelt kommune og samkommunen totalt sett i år Tallene gjelder befolkning som er 16 år og over. Fosnes har den minste andelen av befolkning med høyere utdannelse, Namsos høyeste. Befolkning med bare grunnskole er blitt redusert i løpet av de siste 10 årene. Fra et gjennomsnitt på rundt 20 % i år 2000 til 14 % i Overhalla har hatt en stabil lav andel. Namdalseid og Namsos ligger litt over andelen i fylket i Fosnes har 12,3 %. Prosent ift innbyggere Utdanningsnivå 16 år og eldre 2009 % Namsos Overhalla Fosnes Namdals eid Samkom munen Høgskole 24,3 20,7 15,4 16,5 22,5 Videregående 45,7 49,6 46,8 48,8 46,8 Grunnskole 30 29,7 37,8 34,7 30,7 Høgskole Videregående Grunnskole Etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft i Norge er redusert fra 84 % i 1950 til ca 10 % i dag. For å få arbeid i dag er det viktig å ha utdannelse. Prognosen framover er framstilt i figuren nedenfor. 90 % 80 % 84 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 14 % ,50 % Når det gjelder innvandrere i voksen alder, har de plikt til å ta 250 timer norskundervisning og 50 timer samfunnsfag (bortsett fra de som kommer hit for å arbeide) iflg. Flyktningetjenesten i Namsos. Sosialpolitisk plan Side 9 av 42 Side 28

29 3.2.1 Videregående skole Olav Duun videregående skole ligger i Namsos kommune. Skolen har ca 800 elever fra år og ca 300 på voksenopplæring. Skolen tilbyr følgende: Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram innenfor flere områder. Voksenopplæringskurs både for generell studiekompetanse og innen helse- og sosialfag. De er også med på satsningen av Rock City utdanningen. Det er blitt tilbudt kurs innen lyd og stylist. Skolen utvikler nå et nytt tilbud, en egen klasse med fordypning innen Digitale medier rettet mot Rock City. Oppfølgingstjenesten (OT) ved Olav Duun videregående skole jobber med ungdom som har rett til videregående opplæring til og med det året de fyller 21 år. De er behjelpelig med å formidle tilbud om opplæring, arbeid og sysselsetting og retter seg mot ungdom som: ikke har søkt videregående opplærning ikke har tatt imot tildelt elev- eller læreplass har avbrutt opplæring ikke er i arbeid har tapt opplæringsretten som følge av vedtak om bortvisning for resten av skoleåret eller heving av lærekontrakten Årlige rapporteringer fra fylkeskommunene viser at oppfølgingstjenesten (OT) mangler oversikt over ca 30 % av egen målgruppe. Altfor mange ungdom under 20 år, utenfor opplæring og arbeid, blir ikke fanget opp av OT eller registrert i NAV. 4 % av alle elever som skrives ut av 10.klasse er verken i opplæring eller arbeid året etter. Av de som begynner på videregående skole er 8 10 % verken i opplæring eller arbeid året etter. Regjeringen satser derfor på å øke gjennomføringen i videregående opplæring (Prosjektet Ny GIV). Risikoen for at unge mennesker skal bli stående varig utenfor opplæring og arbeid øker med tiden de unge er utenfor. Ny GIV skal prioritere oppfølgingen av den mest risikoutsatte delen av målgruppen. En ungdom som dropper ut av skolen og blir gående på trygd resten av livet, koster samfunnet gjennomsnittlig millioner kroner (i flg. NAVs egne beregninger). For skoleåret 2010/2011 var det 114 ungdommer som ikke søkte opptak til Olav Duun videregående skole. Noen av disse kan ha søkt seg til andre utdanningsinstitusjoner. Gjennomsnittlig antall som slutter videregående opplæring er i gjennomsnitt 30 de siste to skoleårene. Før den tid var det personer som sluttet i flg. OT-konsulenten ved Olav Duun vgs Høgskole Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), avd. Namsos, driver grunnutdanning (bachelorgradstudium) innenfor områdene farmasi, sykepleie og vernepleie. Ellers tilbys ulike videreutdanninger i veilednings- og konsultasjonsmetodikk, videreutdanning i eldres helse og sykdom, videreutdanning i psykisk helsearbeid, videreutdanning i MI (motiverende intervju), samt mastergradsutdanning i psykisk helsearbeid. HiNT, campus Namsos, har ca. 650 studenter Andre tilbud Folkeuniversitetet Midt-Norge har studieretninger på høyere nivå som eks. personalutvikling og ledelse og pedagogikk. I tillegg språkkurs og hobbykurs. Sosialpolitisk plan Side 10 av 42 Side 29

30 Namsos Opplæringssenter har spesialundervisning for voksne. Dette er en spesialpedagogisk tjeneste med utgangspunkt i individuelle behov etter skade eller sykdom i voksen alder. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste foretar vurderinger før oppstart. Undervisningsemner er: talespråk/begrep, hørsel, mestring av ferdigheter i dagliglivet (ADL), opplæring i bruk av PC, atferdsvansker / sosiale ferdigheter, motoriske ferdigheter, lese- og skriveferdigheter og matematikkferdigheter. Utviklingskontoret i Midtre Namdal er et interkommunalt samarbeid opprettet av kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Formålet med ordningen er å løse regionale og lokale kommunale oppgaver med næringsutvikling og samfunnsutvikling. Utviklingskontoret skal være kommunens førstelinjetjeneste mot lokalt næringsliv og skal kunne gi støtte til fornyelse, omstilling og etablering. Etablereropplæring, Ung Tiltakslyst, Ungt Entrepenørskap er noen av tilbudene. 3.3 Næring og arbeidsliv Veksten i offentlig sektor har lenge vært den viktigste motkraften til sentralisering. Aktivitetsvekst i særlig kommunene og fylkeskommunene har gitt vekstimpulser til mange distrikter og bidratt til å opprettholde bosettingsmønsteret Utvikling fram til i dag I en oversikt fra SSB fra 2007 ligger Nord-Trøndelag på bunn mht bruttonasjonalprodukt (BPN) i Norge under kr per innbygger. Per var BNP gjennomsnittlig kr per innbygger totalt sett for Norge. Med 26 forskjellige måter å måle inntektsfattigdom på, får vi fra 2 til 13 prosent fattige i den voksne befolkningen i Norge. Antall personer med lavinntekt vil variere etter hvilken ekvivalensskala man bruker for å beregne inntekt per forbruksenhet Lav inntekt i samkommunen år Nord-Trøndelag Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Lavinntekt i denne figuren er iht. EUs definisjon: Personer i husholdninger med inntekt per forbruksenhet under 60 % av den nasjonale medianinntekten. Medianinntekt etter skatt i Norge i 2008 for alle husholdninger var For par med små barn (0 5 år) var den , enslige forsørgere med små barn (0-5 år) og for aleneboende år Kilde SSB. Andel befolkning med lav inntekt i medlemskommune og fylket har gått ned siden år Ved utgangen av 2008 er prosentandelen 11,2 for fylket; Namsos 11 %, Namdalseid 11,1 %, Overhalla 9,5 % og Fosnes 13,2 %. Det har blitt flere barn under 18 år i familier med vedvarende lavinntekt de siste årene. Fra er økningen barn i 2004 til barn i 2008 (etter EUs definisjon). Økningen er størst blant barn i innvandrerfamilier. Det er ellers en sterk overrepresentasjon av minstepensjonister, sosialhjelpsmottakere, langtidsledige, langtidssyke og unge aleneboende. Unge par og enslige har størst gjeldsbyrde. Kilde SSB. Sosialpolitisk plan Side 11 av 42 Side 30

31 Sysselsettingstrenden i samkommunen (med Flatanger) for årene viste en økning (130 personer totalt) mest innen kommunal og forretningsmessig tjenesteyting. Sysselsettingen innenfor jord- og skogbruk, fiskerinæringen, post/tele og statlige arbeidsplasser gikk ned. Kilde SSB. Tabell 5: Arbeidsplasser og antall bosatte i kommunene 2.kvartal 2010 og 4.kvartal Kilde SSB Bostedskommune Bosatte Arbeidsplass per Arbeidsplasser arbeidstakere arbeidstaker antall personer År Namsos ,04 1,08 Namdalseid ,77 0,74 Overhalla ,68 0,69 Fosnes ,71 0,59 Totalt/gj.sn ,8 0,96 Sysselsatte i samkommunen arbeidssted I 2001 var det 7255 arbeidsplasser og 7736 bosatte arbeidstakere i samkommunen. Kun Namsos hadde flere arbeidsplasser enn arbeidstakere, Overhalla hadde færrest. Fram til 2010 økte både antall arbeidsplasser (537) og bosatte arbeidstakere (364) i samkommunen. Fosnes hadde størst endring med reduksjon av både arbeidsplasser og bosatte arbeidstakere. Totalt sett i samkommunen har vi tilnærmet en arbeidsplass per bosatt arbeidstaker (0,96) per 2. kvartal Mellom kommunene er det pendlervirksomhet mest inn til Namsos men også til områder utenfor samkommunen. Potensielle yrkesaktive er beregnet ut fra aldersgruppen år. I enkelte sammenhenger kan gruppen bestå av aldersgruppen år. Det bodde 5800 menn og 5735 kvinner i alderen år i samkommunen per Sysselsatte er personer i arbeid. Arbeidsstyrken (de yrkesaktive) er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige. Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, som prøver å skaffe seg arbeid straks. Statistikk utarbeidet av NAV Nord-Trøndelag viser sysselsetting i samkommunen i 2008 og SSB har innført ny standard for i næringsgruppering (SN2007). Det er derfor vanskelig å sammenligne med statistikk som er foretatt tidligere. 1 Jordbruk, skogbruk og fiske 2. Bergverksdrift og utvinning 3. Industri 4. Elektrisitet, vann og renovasjon 5. Bygge- og anleggsvirksomhet 6. Varehandel, motorvognreparasjoner 7. Transport og lagring 8. Overnattings- og serveringsvirksomhet 9. Informasjon og kommunikasjon 10. Finansiering og forsikring 11. Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 12. Forretningsmessig tjenesteyting 13. Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 14. Undervisning 15. Helse- og sosialtjenester 16. Personlig tjenesteyting 17. Uoppgitt Sosialpolitisk plan Side 12 av 42 Side 31

32 I 2009 var antall sysselsatte i samkommunen 9201 personer (- 203 personer fra året før). Ved utgangen av 2009 jobber de fleste 27 % innen helse- og sosiale tjenester, 14 % innen varehandel og motorvognreparasjoner mens 9 % jobber innenfor industrien. Fra 2008 til 2009 er det størst nedgang i industrien (- 138 personer) og varehandelen (- 92). Størst økning var det innenfor helse- og sosialtjenesten med (55) og personlig tjenesteyting (17). Både overnattings- og serveringsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig administrasjon økte hver med 11 personer. Tabell 6: Arbeidsmarkedet i samkommunen siste 2 år (tall fra NAV Nord-Trøndelag) antall og prosent. Des Endring fra des Beholdning arbeidssøkere % Helt ledige % Delvis ledige % Ordinære tiltaksdeltakere % Andre arbeidssøkere % Nedsatt arbeidsevne % Prosent 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Helt arbeidsledig Namsos 3,1 2,4 2 1,8 2,4 1,7 Overhalla 2,1 1,8 1,2 1,6 2,3 1,6 Fosnes 2 1,4 1,5 1,2 2,4 2,4 Namdalseid 3,3 2,1 2,1 1,6 1,7 1,1 Namsos Overhalla Fosnes Namdalseid Beholdning arbeidssøkere og de med nedsatt arbeidsevne påvirkes av at mottakere av rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad (TU) ble konvertert over til arbeidsavklaringspenger (AAP) fra 1. mars 2010, dermed blir de også regnet med i gruppen arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne. Arbeidsledigheten i samkommunen de siste 5 årene viser en nedgang fra 3,12 % i 2005 til 1,96 % i 2010 (gjennomsnitt for alle). Fosnes har høyeste andel, Namdalseid minst. Ved utgangen av februar 2011 er 2,8 % av arbeidsstyrken ledig i Nord-Trøndelag. Gruppen yrkesaktive økte i samme periode. I desember 2010 var 197 personer registrert helt arbeidsledig i samkommunen; 138 menn (70 %) og 59 kvinner (30 %). Av de 197 ledige bodde 72 % i Namsos, 17 % i Overhalla, 3 % i Fosnes og 8 % i Namdalseid. Ytre Namdal Indre Namdal Midtre Namdal Invest Verdal LeLeMo Værnes nord Innvandrer ikke-oecd land Innvandrer OECD land Ikke innvandrer Figuren til venstre viser antall helt arbeidsledige per januar 2011 i for NAV-områdene i Nord-Trøndelag; ikke innvandrer (blank søyle), innvandrer ikke OECD-land (blå søyle) og innvandrer OECD-land (rød søyle). NAV Flatanger er med i statistikken for Midtre Namdal Sosialpolitisk plan Side 13 av 42 Side 32

33 Andel helt ledige i Nord-Trøndelag som ikke har fullført videregående skole: I gruppen opp til 19 år 65 %, år 50 %. I gruppen år er det 37 % som ikke har fullført videregående skole Prognose 70,5 % av Norges befolkningen 15 til 74 år var i 2009 sysselsatt (SSB). Sysselsettingsraten varierer noe med konjunkturene. Endring i aldersstrukturen, med forskyvning mot eldre som har lavere sysselsettingsrate enn yngre årskull, kan bidra til å redusere sysselsettingsraten de nærmeste årene. I dag er offentlig sektor fortsatt i vekst, men veksten er nå høyest i sentrale områder og lavest i periferikommuner. Prognose for arbeidslivet i Nord-Trøndelag 2011 tilsier at næringslivet i fylket i gjennomsnitt vil sysselsette 500 flere. Arbeidsstyrken er forutsatt å øke med 420 personer. Videre er det beregnet en redusert tiltaksaktivitet tilsvarende 35 tiltaksplasser per måned. Vi vil kunne få en nedgang på 80 personer i antall helt ledige (uten hensyn til endring i tiltaksnivå eller netto innpendling). Beregnet gjennomsnittsledighet for 2011 vil være 1858 (45 færre enn i 2010). Høringsutkastet Folkehelseplan i Midtre Namdal Samkommune viser til at vi i dag er 5 yrkesaktive per pensjonist mot 2,5 om 30 år. Fokus må rettes mot å sikre at de i arbeidsfør alder er arbeidsføre, og at de eldre er funksjonsfriske lengst mulig (A. Smith). Den økonomiske situasjonen i kommunene i Midtre Namdal, befolkningsutviklingen og trendene med hensyn til omstrukturering og effektivisering av offentlig sektor, gir grunn til å anta at den kommunale tjenesteytingen ikke vil kunne kompensere for tilsvarende tap av arbeidsplasser i framtiden. Det kan komme til å bety at evt. fortsatt nedgang i basisnæringer må kompenseres med vekst på andre områder enn i den kommunale tjenesteytingen. Prognoser framover utover dette er heller usikre. 3.4 Brukere av tjenesten I kampen mot fattigdom benyttes både kommunale og statlige tjenester. Først i dette kapitelet gis en oversikt over antall brukere av den kommunale tjenesten, alderssammensetning og årsaker til at de tar kontakt med NAV. Deretter fokuseres det mest på økonomisk sosialhjelp og gruppen uføretrygdet Utvikling fram til i dag Antall brukere av NAV-tjenesten i samkommunen i 2010 varierte fra i underkant av 300 til litt over 500 per måned. Antall innvandrere var 16 personer i januar og februar (laveste antall) og 28 personer i september og oktober (høyeste antall). Deltakere i Kvalifiseringsprogrammet ble redusert utover året som følge av nye instrukser/rammeavtaler. Det var 38 personer med i programmet i januar, 44 personer i mars (høyeste antall), mens det var med bare 16 personer i desember. Sosialpolitisk plan Side 14 av 42 Side 33

34 Brukerne i samkommunen for år 2010 er fremstilt i figuren (se neste side) etter antall personer som har hatt kontakt med NAV-kontorene per oppmøte eller telefon. Samme bruker kan være representert flere ganger i statistikken. Brukere av NAV-tjenesten i samkommunen i 2010: Overhalla Fosnes Namdalseid Namsos Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Overhalla Fosnes Namdalseid Namsos Høyeste aktivitet er i sommerhalvåret med en topp i september på 515 brukere. Gjennomsnitt per måneden er for Namsos 261 brukere (3,5 % av kommunens innbyggere år), Overhalla 129 (6,2 %), Namdalseid 41 (4,3 %) og Fosnes 10 (2,7 %). Totalt sett i samkommunen er det gjennomsnittlig 441 brukere per måned som utgjør 4 % av befolkningen år. Ja n u a F e b ru a M a rs A p ril M a i Juni Aldersfordeling Aldersgrupper brukere 2010 Juli A u gu s S e pte m b e O kto b e N ove m b e D ese m b e < 24 år år år 67 år > Figuren til venstre viser antall brukere fordelt i 4 aldersgrupper med ulikt antall årsklasser for hver gruppe. Gruppen år (19 årsklasser) har fleste brukere mens gruppen under 25 år (18-25 år: 7 årsklasser) følger deretter. Gruppen under 25 år vil derfor ha en reell høyere andel enn det som kommer fram fra figuren. Tabellen nedenfor viser antall innbyggere i samkommunen og hver enkelt kommune per sett i forhold til de to yngste brukergruppene. Gruppen år utgjør 9,6 % av befolkningen og år utgjør 23,5 %. Tabell 7: Befolkning i 2 aldersgrupper i samkommunen per (SSB) Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Totalt år år Sosialpolitisk plan Side 15 av 42 Side 34

35 Årsaken til at brukerne tar kontakt med NAV er først og fremst behov for økonomisk stønad (sosialhjelp). Gjeldssaker (rosa søyle) ble ikke med i registreringen før mai. Antallet som kommer fram nedenfor er derfor lavere enn de faktiske forhold. Husbankordninger og disponeringsavtaler er de neste hyppigste årsakene. Det er få klager (rød strek) med en topp på 3 klager i juni Sakstyper Årsak til kontakt sakstyper 2010 Antall klagesaker 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August August September September Oktober November Desember Desember Økonomisk stønad Avslag Tiltak rusmissbrukere Husbankordninger Refusjonskrav Husleiegaranti Kvalifiseringsstønad Disponeringsavtaler Gjeldssaker Klagesaker Sosialhjelp. Sosialhjelpstilfeller økte kraftig på 1980-tallet. De siste årene har det vært en nedgang. Antallet utgjør vel 2 % av befolkningen i dag. Regner vi også med personer som blir forsørget av sosialhjelpsmottakere, er ca. 4 % av befolkningen direkte eller indirekte mottakere av sosialhjelp. I 2007 var stønadstiden vel fem måneder med et stønadsbeløp på kroner (gjennomsnittlig). Andelen sosialhjelpsmottakere i dag er særlig stor blant unge, enslige og enslige forsørgere nasjonalt sett. Siden 2005 hatt det vært en jevn nedgang av antall mottakere av økonomisk sosialhjelp (samme tendens for fylket). I 2009 er 68 % av totalt antall mottakere av økonomisk sosialhjelp bosatt i Namsos. Antall Sosialhjelpsmottakere Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Sosialpolitisk plan Side 16 av 42 Side 35

36 Andel sosialhjelpsmottakere ,7 3,7 4,2 2,2 3, I 2009 har Overhalla høyeste andel sosialhjelpsmottakere (4,2 %) og Fosnes har laveste andel (2,2 %) sett i forhold til innbyggere år. Nord-Trøndelag har på samme tid et gjennomsnitt på 3,9 %. Det er få 0 Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Nord-Trøndelag sosialhjelpsmottakere av befolkning over 65 år. Gruppen år er størst i alle kommuner og i fylket (sett i forhold til % av egen aldersgruppe). Gjennomsnittlig stønadslengde i 2009 hadde ytterpunktene 4,5 måneder for Namsos og 2,4 måneder for Namdalseid. Gjennomsnittet var 3,6 måneder for fylket og 4 måneder for landet. For stønad over 6 måneder er antall for 2009: Namsos 91, Overhalla 20, Fosnes og Namdalseid ingen. Gjennomsnitt for fylket er 46 mens for landet 102. Uførepensjonister. På midten av 1970-tallet var antall uførepensjonister omtrent I 2008 var det samlede antallet uførepensjonister : kvinner og menn (ca. 11 % av befolkningen år). Økning av kvinnelige uførepensjonister må ses i sammenheng med generell økning i kvinners yrkesdeltakelse. Det er særlig muskel- og skjelettsykdommer som er årsak til uførepensjon. (Kilde SSB) Tabell 8: Mottakere av varig uførepensjon ved utgangen av det enkelte år (SSB) Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes MNS I 2004 ble "Tidsbegrenset uførestønad" (TU) innført. Det førte til at tilgang til varig uførepensjon gikk betydelig ned fra dette året generelt sett. Namsos har hatt jevn økning i antallet siden Ved utgangen av 2010 hadde samkommunen 1305 personer med varig uførepensjon. 69 % av disse bodde i Namsos, 10 % i Namdalseid, 17 % i Overhalla og 4 % i Fosnes. Tabell 9: Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) per nov 2010 og TU AAP TU Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes MNS Tabellen viser mottakere av TU pr Fra 1. mars 2010 ble mottakerne av TU konvertert over til Arbeidsavklaringspenger. Det samme skjedde med mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger. Disse er derfor inkludert i tallene for AAP i november 2010 Sosialpolitisk plan Side 17 av 42 Side 36

37 3.4.2 Prognose Andel sosialhjelpsmottakere har gått ned for alle kommuner i samkommunen. Namsos har en stor andel av de yngste brukerne, noe som utgjør ganske mange i forhold til totalt antall brukere. Andel befolkning med lav inntekt er også redusert siste årene. Denne gruppen har større utfordringer i dag enn tidligere pga sterkere utdanningsnivå blant arbeidssøkere og mer komplekse sosiale og / eller økonomiske utfordringer. Gruppen ungdom år (116 brukere av NAV-tjenesten i 2010) utgjør en stor del av brukerne som trenger økonomisk sosialhjelp. Tendensen er økende grad av sammensatte og komplekse problemstillinger med bakgrunn i ulike årsaker (enkeltvis eller sammensatt): rus, psykiske problem, sosiale problem, avbrutt skolegang, arbeidsledighet, disponeringsproblem og gjeld. Ungdommene kan ofte være vanskelig å få i tale og få tak i. Det er flere ungdommer som ikke starter i videregående skole som faller i gråsonen (ikke blir fanget opp). Gruppen år utgjør den største brukergruppen av NAV-tjenestene (163 brukere i 2010). Utfordringene er rus / psykiske problem, arbeidsledighet, disponeringsproblem, gjeld, bolig med mer. Det er forventet fortsatt utfordringer blant: Brukere iht sosial arv ses i økende grad. Et sterkt fokus på forebygging blant barnefamilier kan redusere behov for bistand senere. Det kan oppleves som en ekstra belastning å kjenne hverandre som bruker og saksbehandler i små lokale forhold (spesielt ved gjeldssaker). Enslige forsørgere er en stor andel brukere av statlige tjenester (sammen med uførepensjonister). I tillegg til de statlige ytelsene kan flere ha behov for supplerende sosialhjelp pga manglende utdanning/ eller brutt skolegang, passivitet i forhold til å se muligheter for sysselsetting. Fremmedspråklige (innvandrere som har problem med språket). De krever ekstra ressurser pga språk og sammensatte problemer som er utfordrende iht sosial integrering og sysselsetting/arbeidsliv. Supplerende stønadsmottakere. Dagens økonomiske ytelser i form av pensjon og lignende holder ikke tritt med stadig økende utgifter (avgifter, strøm og lignende) Brukere uten arbeid og uten inntekt. De som ikke har krav på andre rettigheter enn økonomisk sosialstøtte. Brukere med lav pensjon eller lav inntekt. Disse brukerne kan ha et skjult suppleringsbehov. Det kan være et underforbruk av ytelser til denne gruppen. Brukere i krisesituasjoner. Årsaken kan være samlivsbrudd, dødsfall, sykdom, naturkatastrofer, oppsigelser/permitteringer, de som blir husløse. Brukere med boligproblem pga for små økonomiske ressurser i forhold til utgifter. Det finnes også de som pga dårlig omdømme ikke klarer å skaffe seg bolig. Arbeidsledige. Statistisk ser vi en økning mht nedsatt arbeidsevne særlig hos kvinner (oftest pga muskel/skjelettsykdommer). Det er en økende andel av eldre yrkesaktive over 60 år som ikke kommer seg tilbake i arbeid igjen etter sykemelding ett år og lengre. Flere ungdom er i en gråsone som ikke fanges opp av NAV eller OT-tjenesten. Sosialpolitisk plan Side 18 av 42 Side 37

38 Boligsosialhandlingsplan for Namsos peker ut rusavhengige, psykiske lidelser, ulike funksjonshemninger og flyktninger som en risikogruppe for vanskeligstilte. De antyder at årsakene kan være økonomiske, sosiale og helsemessige (enkeltvis eller i kombinasjon). Høringsutkastet Folkehelseplan i Midtre Namdal Samkommune antyder at det vil bli økende antall inaktive barn og til dels voksne (dataspill TV), økt antall deprimerte og større sosiale helseforskjeller. Barnevernstjenesten i samkommunen uttrykker sterk bekymring over økning både i antall saker og i sakenes kompleksitet. Antall nye meldinger økte fra 77 i 2005 til 188 i Utfordringene er både av faglig, bemanningsmessig og organisatorisk art. Trekk i utviklingen i Midtre Namdal som kan skape eller opprettholde sosiale problemer kan være: Økt sentraliseringstendens. 70 % av befolkningen bor i Namsos i Færre yrkesaktive (fra 4 yrkesaktive per pensjonist i 2010 til 2,4 i 2030), flere eldre. Lav andel befolkning med høyere utdanning (22,5 %) i samkommunen; 4,8 % under landsgjennomsnittet (ved utgangen av år 2009). Befolkning med bare grunnskoleutdanning er 14 %. Flere ungdom under 20 år, utenfor opplæring og arbeid, blir ikke fanget opp av oppfølgingstjenesten (OT) eller av NAV. 297 personer har ingen utdanning eller ikke oppgitt utdanning i samkommunen: 213 i Namsos, 45 i Overhalla, 22 i Namdalseid og 17 i Fosnes Ca 10 % har lav inntekt (minste andel i Overhalla, størst andel i Fosnes iht. innbyggerantallet i egen kommune) Sysselsetting innen den kommunale tjenesteytingen vil ikke i framtida kunne kompensere for tilsvarende tap av arbeidsplasser i basisnæringer. Framtidig sysselsetting er avhengig av vekst på andre områder. Ved utgangen av 2010 var 197 personer registrert helt arbeidsledig i samkommunen; 138 menn (70 %) og 59 kvinner (30 %). Antall ledige i samkommunen fordeler seg med 72 % i Namsos, 17 % i Overhalla, 3 % i Fosnes og 8 % i Namdalseid. 116 personer var delvis ledig. For begge ledighetstall er det en nedgang fra året før. I forhold til kommunegjennomsnittet er det bare Namsos som har høyere netto driftsutgifter til sosiale tjenester for aldersgruppen år (kr 13) i Overhalla bruker kr 579 mindre, Namdalseid kr 879 mindre og Fosnes kr 1043 mindre. Namsos har den høyeste andel av brukere av sosiale tjenester i gruppen år sammenlignet med både fylket og de andre kommunene i samkommunen. De fleste brukere av den kommunale NAV-tjenesten er under 44 år (gruppen år er sterkt representert). Årsaken til kontakt med NAV er først og fremst behov for økonomisk stønad, deretter behov for husbankordninger, disponeringsavtaler og gjeldssaker. Brukerne har i stadig sterkere grad mer sammensatte og komplekse problemstillinger (gjelder særlig ungdom). Statlige ytelser (eks. alders- og uførepensjon) blir ikke justert i tråd med økning av statlige og kommunale avgifter. Dette gir utslag i behov for økonomisk sosialstøtte i tillegg til statlig ytelse. Utsatte grupper i årene som kommer kan være pga økende rusproblematikk, psykiske problem, inaktive barn (og til dels voksne), udekkede boligbehov og gjeld. Barnevernet opplever en sterk økning av henvendelser og saker Sosialpolitisk plan Side 19 av 42 Side 38

39 4 Sosialpolitiske mål og strategier NAV omfatter både den statlige Arbeids- og velferdsetaten og kommunale tjenester som er organisert til det enkelte NAV-kontor. Gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat (partnerskapsavtalen) er målet å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. 4.1 Nasjonale mål og strategier Velferdspolitikken ønsker at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. Rettferdig fordeling og sosial utjevning er grunnleggende verdier i regjeringens plattform. For å redusere ulikheter i levekår vil regjeringen utjevne økonomiske og sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom. Målet er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve meningsfylte liv. Regjeringen la i 2007 fram Handlingsplan mot fattigdom som videreføres i 2011 med følgende tre delmål: Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Å bedre levekårene for de vanskeligstilte Regjeringen vil med dette bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene med særlig vekt på barns behov. Det må legges til rette for at alle barn og unge gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Det skal være en særlig innsats rettet mot de som er avhengige av rusmidler og deres pårørende. Arbeid til alle er et hovedmål for Regjeringen. Økonomisk politikk, næringspolitikk, distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk må bidra sammen for å nå målet. Det skal lønne seg å jobbe. Samtidig må de som trenger samfunnets hjelp ha en rimelig levestandard. Det er vesentlig å sikre økt yrkesdeltakelse for grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet. Nasjonale mål og strategier: Mål: Å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve meningsfylte liv. Handlingsplan mot fattigdom: Å gi alle mulighet til å komme i arbeid Å gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg Å bedre levekårene for de vanskeligstilte Delmål 1. Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid. Strategi * å unngå at høyere ledighet fører til langtidsledighet og utstøting * ungdom, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet * å sikre økt yrkesdeltakelse for grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet (særskilt eldre og uføre) Sosialpolitisk plan Side 20 av 42 Side 39

40 2. Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg. 3. Å bedre levekårene for vanskeligstilte. * muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon * En særlig innsats rettet mot de som er avhengige av rusmidler og deres pårørende * Bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene med særlig vekt på barns behov 4.2 Kommunale mål og strategier De kommunale mål og strategier er en videreføring av de nasjonale. Gjennom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen har kommunen ansvar for å bedre levekårene for vanskeligstilte. Kommunen skal fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet og å bidra til sosial og økonomisk trygghet. Det siste innebærer også å gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig. Målene i partnerskapsavtalen i 2011 er: Færre personer under fattigdomsgrensen Færre arbeidsledige med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn Flere attførte i arbeid Redusert langtidsfravær som er relatert til psykisk helse Stort fokus på de svakeste gruppene med rusproblemer Kommunene skal gjennom forebyggende virksomhet, råd, veiledning, økonomisk stønad og sosiale tjenester arbeide for at den enkelte settes i stand til å klare seg selv. Kommunene skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Gjennom sin tjenesteyting skal kommunene bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Sosialpolitisk plan Side 21 av 42 Side 40

41 5. Prioriteringer og tiltak Med bakgrunn i nasjonale og kommunale mål og strategier, hovedutfordringer og mål for den kommunale tjenesten i NAV skisseres satsingsområder for samkommunen i dette kapittelet. 5.1 Prioriteringer Gruppen vanskeligstilte i samkommunen er beskrevet i kapittel 3.4. For å bidra til sosial og økonomisk trygghet for disse, kreves økt fokus så tidlig som mulig i livsløpet. Målet er å gi mennesker mulighet til å utvikle sine evner og ha et meningsfullt liv slik at alle kan ha en aktiv deltakelse i samfunnet så tidlig som mulig. Gruppene nedenfor er satt opp med forslag til særskilt prioritering (se P) for videre satsning for de kommunale NAV-tjenestene i samkommunen: GRUPPE/OMRÅDE Pri Beskrivelse Forutsetning for å lykkes Ungdom under 24 år * avbrutt skole/uten arbeid P * med rus/psykiske problem P * som mottar sosialstønad P * gjeld/ disponeringsproblem * med boligproblemer * enslige forsørgere Sosialpolitisk Plan Side 22 av 42 De har ofte sammensatte og komplekse problemstillinger Noen kan være vanskelig å få tak i og få i tale Flere uten opplæring og arbeid blir ikke fanget opp Økende grad av rusmisbruk Flere inaktive mht. dataspill /TV Fare for å videreføre sosial arv Gruppen år * med rus/psykiske problem Økende antall og mer kompleks utfordring * med gjeldsproblemer P innen rus / psykiatri * forebygging av sosial arv Er ofte ustabile iht. arbeidsliv Økt utfordringer med spilleavhengige * som mottar sosialstønad uavhengig av sosial status som kan føre til * supplerende stønadsmottakere gjeld * med boligproblemer Statlige ytelser holder ikke tritt med dagens levekostnad Ofte stigmatisering av gruppen i lokalmiljøet Personer under fattigdomsgrensen Tett og godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner, kommunal helsetjeneste m fl Kontinuerlig oversikt Økt fokus internt Økt intern kompetanse mht ungdomskultur og rus/psykiatri Det samme som gruppen over For å sikre økt yrkesdeltakelse for de som ikke deltar i arbeidslivet trengs flere og bredere tilbud. Side 41

42 GRUPPE/OMRÅDE Pri Beskrivelse Forutsetning for å lykkes * de arbeidsledige P Økt antall barn under 18 år i familier med Tett og godt samarbeid med * de boligløse vedvarende lavinntekt siste år. utdanningsinstitusjoner, kommunal * innvandrere Størst økning blant barn i innvandrerfamilier helsetjeneste m fl Økt pågang etter utenrettslig økonomisk Kontinuerlig oversikt * supplerende stønadsmottakere rådgivning i kommunene Fortsatt prioritering av * personer med Sosial ekskludering av barn som følge av kvalifiseringsprogrammet disponeringsproblemer foreldres økonomiske og sosiale situasjon Omprioritering av økonomiske midler; Gjennomsnittlig 10 % er under fattigdomsgrensa fra økonomisk sosialhjelp til kvalifiseringsprogram Arbeidsledige med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn * innvandrere med språkproblemer Dårlig språkforståelse vanskeliggjør integrering i arbeidslivet Flere av innvandrerne ser ikke viktigheten med språkforståelse når de har en god utdannelse å vise til Attførte uten arbeid * helt uten arbeid * delvis uten arbeid Samarbeid med Flyktningetjenesten og aktuelle bedrifter Mulighet til forbedring av språkforståelsen Brukere med rus og psykiske problemer * i flere aldersgrupper * sosial arv P Sosialpolitisk plan Side 23 av 42 Side 42

43 5.2 Tiltak Nasjonale mål/ mål i samkommunen Strategi Tiltak Nasjonalt mål: 1. Alle skal gis mulighet til å komme i arbeid Mål i samkommunen: 1.1 Antall personer under fattigdomsgrensa i samkommunen skal ikke overstige landsgjennomsnittet. 1.2 Antall arbeidsledige med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn skal ikke overstige landsgjennomsnittet. 1.3 Antall attførte i arbeid er flere enn landsgjennomsnittet. 1.4 Redusert langtidsfravær som er relatert til psykisk helse. a) unngå at høyere ledighet fører til langtidsledighet og utstøting b) prioritere ungdom, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne c) sikre økt yrkesdeltakelse for grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet (særskilt eldre og uføre) d) omprioritering av ytelser: fra økonomisk sosialhjelp til kvalifiseringsprogrammet Nasjonalt mål: 2. Alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg. Mål i samkommunen: 2.1 Vi skal ha oversikt over ungdom under 24 år som faller utenom skole og/eller arbeid. 2.2 Ungdom i samkommunen som mottar kommunale tjenester skal være i aktivitet og / eller arbeid. 2.3 Økt fokus på det forebyggende arbeidet iht. sosial arv. 2.4 Sikre at barn og unge der foreldrene har gjeldproblem ikke blir skadelidende. a) En særlig innsats rettet mot de som er avhengige av rusmidler og deres pårørende b) Økt fokus på samhandling og samordning av lokale forebyggingstiltak c) følge opp individuell plan d) For å sikre aktivitet til sosialhjelpsmottakere, bør det opprettes dagarbeidssentre i hver kommune 1. Gi brukere informasjon og veiledning om: Arbeids-, yrkes- og utdanningsmuligheter NAVs virkemidler og arbeidsmarkedstiltak 2. Etablere systematiske gruppeaktiviteter i oppfølgingen av arbeidssøkere 3. Delta i samarbeidsmøter der den enkelte vurderes i forhold til arbeid med et forsterket fokus på utnyttelse av arbeidsevne. Spesielt fokus på ungdom, innvandrere, eldre og personer med nedsatt arbeidsevne 4. Økt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet med personer. 5. Skape flere og bredere muligheter for sysselsetting 1. Øke kompetanse mht barnefattigdom. 2. Funksjonsdeling med spesialisering internt 3. Tett samarbeid med OT-tjenesten ved Olav Duun vgs og andre samarbeidspartnere 4. Oppdragsbank 5. Danne grupper etter tema: boligskole, gjeld, enslige forsørgere 6. Danne målrettede ressursgrupper etter behov: Søke prosjektmidler for å styrke arbeidet for å bedre levekår for barn og unge. 7. Etablering av kommunale dagarbeidssentre Sosialpolitisk plan Side 24 av 42 Side 43

44 Nasjonale mål/ mål i samkommunen Strategi Tiltak Nasjonalt mål: 3. Å bedre levekårene for de vanskeligstilte Mål i samkommunen: 3. 1 NAV har en kontinuerlig oversikt over de vanskeligstilte i Samkommunen. 3.2 Øke fokus på effektiv oppfølging mht de vanskeligstiltes spesifikke behov. Bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene med særlig vekt på barns behov Videreføre arbeidet i sosialpolitisk plan Årlige brukerundersøkelser Generelle tiltak: Utvikle og ta i bruk mer enhetlig kartleggingsverktøy for raskere og bedre avklaringer i forhold til den enkelte bruker Gjennomføre systematisk bruk av kontaktperson, handlingsplaner og individuell plan i oppfølgingsarbeidet Gjennomføre systematisk og tett samarbeid med arbeidslivet og andre samarbeidspartnere i Midtre Namdal for å oppnå målsettingene Sosialpolitisk plan Side 25 av 42 Side 44

45 6. Oppfølging og ivaretakelse. Nasjonal velferdspolitikk påpeker at alle skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser, uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn. 6.1 Helhetlig oppfølging For å oppnå helhetlig oppfølging er det noen grunnleggende verdibegrep innenfor helse-, sosial- og oppvekstsektoren: helhetlig menneskesyn, respekt, ikke-diskriminering (likeverdighet), personvern og selvbestemmelse. NAVs visjon er: Vi gir mennesker muligheter! NAV har et utviklingsorientert og positivt menneskesyn. Verdiene som ligger i bunn er: Tilstede Tydelig Løsningsorientert Tilstede fordi det har en tilgjengelighetsdimensjon. Vi skal være til stede gjennom flere kanaler, gjennom NAV-kontor, på telefon og på internett. Tilstedeværelse har også en innlevelsesdimensjon. For å være tilstede må man feste blikket, være fokusert, høre hva folk sier, forstå hva de mener, bidra. Det har også en dimensjon som handler om å være engasjert / samfunnsengasjert. Den som er til stede vet hva som foregår, involverer seg og bryr seg, følger med og tar tak. Gjennom tilstedeværelse viser vi også respekt for brukeren. Tydelig fordi tydelighet er helt avgjørende i alt vi gjør. Det skal være tydelig hva vi har ansvaret for, hva vi ikke har ansvaret for og hva som er den enkeltes plikter og rettigheter. Det skal være tydelig hva vi kan bidra med, og hva vi krever tilbake, både av brukere og partnere. Det skal være tydelig hvor vi er, hva vi vil og hva vi kan. Vi skal være tydelige på at vi er her for å hjelpe enkeltmennesker, i samspill med dem. Løsningsdyktig fordi det gir et fokus på løsning og samtidig ivaretar det kvalitative gjennom dyktighet. Vi skal være flinke til å finne løsninger sammen med brukeren, hos brukeren og i vårt eget apparat. Løsningsdyktighet krever samarbeid med en rekke instanser: i kommunene, helsevesenet, utdanningssektoren, næringslivet mv. Vi må også ha kreativitet og handlekraft nok til å gjennomføre de tiltak som er riktige, mulige og nødvendige. NAV sitt forhold til brukerne skal bygge på respekt for enkeltmennesket. Verdiene skal ses på og forstås med dette som utgangspunkt. Brukerne skal oppleve en etat som sikrer god skjønnsutøvelse og rettssikkerhet. Verdiplattformen danner et grunnlag for alle program, prosjekter og planer, og ikke minst den daglige driften i arbeidet med å yte brukerne gode tjenester. Strategier og tiltak skal måles opp mot verdiene, og etaten skal belønne adferd som er i overensstemmelse med dem. Verdiene skal gjenspeiles i vår kommunikasjon både på kontorene, i møte med brukerne, på nettet og i media. 6.2 Oppfølgingsansvar Ansvarsområder i velferdspolitikken. Arbeidsdepartementet har overordnet ansvar for lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen som ble vedtatt og trådte i Sosialpolitisk Plan Side 26 av 42 Side 45

46 kraft 1. januar 2010, og som erstatter følgende bestemmelser i sosialtjenesteloven: økonomisk stønad, kvalifiseringsprogram og midlertidig husvære. Arbeidsdepartementet har også et overordnet ansvar for økonomisk rådgivning i kommunene. Arbeidsdepartementet har ansvar for styring av underliggende etater. Innsatsen mot fattigdom omfatter tiltak på flere sektordepartementers ansvarsområder. Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet ansvar for sosialtjenesteloven fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV) skal bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked. Etaten skal ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bekjempe fattigdom, bl.a. ved å stimulere til arbeid og deltakelse. Etaten har også ansvar for å sikre inntekt ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. Kommunenes sosialberedskapsplan skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Varslingsrekkefølge for NAV i samkommunen er skissert nedenfor: Du oppdager krisen og varsler Lokal Sikkerhetskoordinator PIB NDU Sikkerhetskoordinator i direktoratets sekretariat Nærmeste leder Adm.sjef i MNS Fylkesdir. / dir. resultatområdet Dir. fylkesleddet /dir. spesialenhetene Arbeids- og velferdsdirektør o Hendelse / krise oppstår - DU varsler nærmeste leder o Nærmeste leder varsler sin overordnet (fylkesdirektør og/eller administrasjonssjef) og lokal sikkerhetskoordinator. o Leder skal også vurdere hvorvidt det vil være hensiktsmessig å varsle en representant i kommunen. o Fylkesdirektør /direktør for resultatområdet varsler direktør overordnet Fylkesleddet/ direktør for Spesialenhetene o Lokal sikkerhetskoordinator varsler PIB i NDU ved seksjonssjef eller stedfortreder o PIB i NDU varsler sikkerhetskoordinator i Arbeids og velferdsdirektoratets sekretariat o Direktør overordnet fylkesledd eller direktør spesialenhetsledd og sikkerhetskoordinator i Arbeids og velferdsdirektoratets sekretariat varsler Arbeids- og velferdsdirektøren Samhandling med eksterne samarbeidspartnere Forpliktende samhandling skjer mellom NAV og følgende samarbeidspartnere:: Brukerutvalg; består av brukerorganisasjoner og partene i arbeidslivet Flyktningetjenesten med innsats for innvandrere Introduksjonsordningen Kommunehelsetjenesten arbeid og psykisk helse samarbeid med behandlere, fastleger rusproblematikk barnevernstjenesten spesialisthelsetjenesten Sosialpolitisk plan Side 27 av 42 Side 46

47 Utdanningsinstitusjoner (Samarbeidsavtale med utdanningsmyndighetene) Bedrifter (Samarbeidsavtale med Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet) Tiltaksarrangører Øvrige relevante kommunale tjenesteområder Samhandling internt NAV-tjenestene i samkommunen vil innbefatte tjenester fra NAV-kontorene i Overhalla, Fosnes, Namdalseid og Namsos. Tjenesteområdeleder for alle kontorene er Geir Tore Buvarp. Kjerneoppgaver i NAV-kontoret: Veilede og informere brukere Følge opp individuelle brukere Bistå arbeidsgivere Oppfølging i NAV defineres som All samhandling mellom bruker og NAV som har til formål å understøtte framdriften i den enkeltes prosess mot et mål. NAV lovens 14a viderefører den oppfølgingsstrategi og oppfølgingsmetodikk som er blitt innført i NAV siden Gjennom NAV lovens 14a sikres det at behovs- og arbeidsevnevurderinger inngår i et helhetlig oppfølgingsløp og at vurderingene følger en forsvarlig og systematisk metodikk. Oppfølgingsmodell i NAV Arbeidsevnevurdering Sosialpolitisk plan Side 28 av 42 Side 47

48 God kvalitet i metodearbeidet skal sikre et riktig oppfølgingsvedtak. Oppfølgingsmetodikken skal bidra til å øke treffsikkerheten og resultatoppnåelsen i bruk av tiltak, virkemidler og andre tjenester ved at disse er individuelt tilpasset. God dokumentasjon i alle ledd i oppfølgingsmodellen er avgjørende for gode og riktige oppfølgingsvedtak. God dokumentasjon handler om å registrere fakta / vurderinger / veiledning / samtaler. Informasjon skal deles gjennom Arena-verktøyet. Oppfølgingsmetodikken er lagt opp slik at brukers rettsikkerhet ivaretas ved at relevante individforhold (arbeidserfaring, utdanning og helse) og omgivelsesforhold (arbeid og dagligliv) beskrives (fakta) og vurderes (skjønn) på en systematisk måte. Gjennom systematisk kartlegging, erfaringsdeling og utviklingsarbeid skal NAV-tjenesten framstå som en enhetlig praksis som sikrer god kvalitet i tjenester til brukere og samarbeidspartnere. Funksjonsdeling. Ansatte i NAV Midtre Namdal har i grupper på 2 eller flere ansvar for egne områder / tema (eks. bostøtte, uførepensjon, enslige forsørgere, startlån og lignende). Denne funksjonsfordelingen har flere gevinster: muligheter for å benytte ressurser og kompetanse på tvers av kommunegrensene, tilnærmet lik praktisering av tjenestene, kvalitetssikring av tjenestetilbudet i samkommunen og redusert sårbarhet på de små kontorene. Brukerne vil dermed kunne unngå stengte kontor (ved sykefravær blant ansatte), få lik behandling uavhengig av lokal tilknytning, møte en uhildet saksbehandler og få en raskere saksbehandling enn ved dagens organisering. Antall statlige stillinger ved NAV Namsos er de siste årene blitt redusert selv om arbeidsoppgavene er de samme. I de øvrige kommunene er ikke de statlige stillingen berørte. Funksjonsdelingen i Midtre Namdal må også sees i sammenheng med dette. 6.3 Aktivitet og arbeid Folketrygdloven skal sikre den enkeltes rettigheter og bidra til økonomisk trygghet, utjevning av inntekt og levekår og hjelp til selvhjelp fremfor passive ytelser. Arbeidsmiljøloven skal sikre et godt og helsefremmende arbeidsmiljø som gir trygghet i ansettelsesforholdet. Loven skal bidra til likebehandling, legge til rette for individuelle tilpasninger, innflytelse og medvirkning i virksomhetenes arbeidsmiljøaktiviteter. Loven slår fast at det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte. Arbeidstakerne er pliktige til å medvirke. Loven skal bidra til et inkluderende arbeidsliv. NAV lokalt har ansvar for å gi arbeidstaker og arbeidsgiver god informasjon og veiledning om tjenester og virkemidler. I enkeltsaker skal NAV lokalt løpende vurdere behovet for tjenester og virkemidler. NAV Arbeidslivssenter er ressurs- og kompetansesentre for et mer inkluderende arbeidsliv (IA). De tilbyr opplæring og bistand til ledere, tillitsvalgte og verneombud innenfor temaer som inkluderende ledelse, nærværsfaktorer, sykefraværsoppfølging, kommunikasjon, arbeidstakere med behov for tilrettelegging, livsfasepolitikk og økonomiske virkemidler. Sosialpolitisk plan Side 29 av 42 Side 48

49 NAV Arbeidslivssenter sørger også for at de tjenester du trenger fra NAV blir utført på en mest mulig smidig og effektiv måte, og kan i tillegg koordinere aktuelle tjenester fra andre offentlige etater. NAV Hjelpemiddelsentral er et ressurs- og kompetansesenter for hjelpemidler og tilrettelegging i dagliglivet og på arbeidsplassen. Arbeidssøker eller arbeidstaker som har nedsatt funksjonsevne som forventes å vare over to år, kan få bistand. Virkemidler fra NAV kan støtte opp under tilretteleggings- og oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen. Det skal fremgå av oppfølgingsplanene om aktuelle virkemidler er vurdert. Noen av virkemidlene er forbeholdt IA-virksomheter som har tegnet samarbeidsavtale med NAV. Oppdatert oversikt over alle virkemidlene finnes på NAV har også en egen arbeidsgivertelefon «Raskere tilbake» 7. Samarbeid og implementering 7.1 Ansvarsfordeling og samarbeid NAV samarbeider med mange instanser eks. Rus- og psykisk helsetjeneste iht. brukere med rus og psykiske problemer. Ved utarbeidelsen av sosialpolitisk plan er andre aktuelle planer utarbeidet av de ulike samarbeidspartnere gjenspeilet og tatt med som en naturlig del av samarbeidet. 7.2 Prosjekt og utviklingsarbeid som pågår Gjennom prosjekter som: Vi bærre gjær det : et markedsrettet tiltak for å skape arbeid for ungdom i aldersgruppen under 25 år Tidlig intervensjon hos familier med gjeldsproblemer : har som intensjon å hjelpe familier for å unngå sykefravær og sikre at barn ikke blir skadelidende i slike situasjoner/miljøer skal vi sikre god måloppnåelse innenfor prioriterte områder i samkommunen, og etablere gode nettverksordninger med våre samarbeidspartnere i dette arbeidet. Prosjektene skal munne ut i forbedret praksis overfor våre brukere. 7.3 Økonomi Driftsbudsjett. Ved etablering av NAV i samkommunen er det lagt til grunn en kostnadsfordeling mellom kommunene der 10 % av driftskostnadene er fast for alle kommunene og resterende 90 % deles etter antall innbyggere i hver kommune. Stønadsbudsjett. For ytelsesdelen skal den enkelte kommune belastes de faktiske utgifter den enkelte kommune har. Dette er for øvrig samme fordelingsprinsipp som for barnevern. Med en fra før av todelt styringslinje (stat/kommune) vil dette bli en administrativ utfordring. Sosialpolitisk plan Side 30 av 42 Side 49

50 Alle kommuner i Norge kan sammenlignes med hverandre etter plassering i 16 kommunegrupper bestemt av folkemengde og økonomiske rammebetingelser (kommunegjennomsnitt). Overhalla er med i kommunegruppe 2, Namdalseid i gruppe 5, Fosnes i gruppe 6 og Namsos i gruppe 11. Når det gjelder utbetalinger av ulike ytelser, ligger samkommunen til dels betydelig under både landet og Nord-Trøndelag. Dette kan skyldes at vi har relativt lav bemanning og derigjennom små ressurser til oppfølging og veiledning. Når man både nasjonalt og lokalt har en målsetting om redusert fattigdom, kan det derfor medføre en økning i ytelseskostnadene. Utbetalinger (gjennomsnitt per måned) for kommunene i samkommunen og landet for øvrig: KOSTRA 2009 Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Gj.snitt alle kommuner Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Nord- Trøndelag Gj.snitt kommunegruppe 11 Gj.sn. utbetaling per stønadsmåned Når det gjelder driftsutgifter til sosialtjenesten ser vi av denne tabellen at kommunene har relativt lave kostnader og andel for drift per innbygger sett i forhold til landet: KOSTRA 2009 Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Gj.sn. alle kommuner Gj.sn. landet utenom Oslo Gj.sn. Nord- Trøndelag Gj.snitt kommunegruppe 11 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten /innbygger Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp 35 30,4 43,4 66,4 51,7 51,8 43,4 49, Netto driftsutgifter sosiale tjenester 2009 per innbygger år 2151 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per antall yrkesaktive alder er framstilt i figuren til venstre. Kroner utgifter Namsos ligger klart høyest blant samkommunen. 500 Sammenlignet med de 0 tilhørende kommunegruppene bruker: Fosnes kr mindre, Namdalseid kr. 879 mindre og Overhalla kr. 579 mindre. Namsos er den eneste kommunen som bruker mer (kr. 13) enn kommunegjennomsnittet i egen gruppe Gjennomsnittet for hele samkommunen er kr (se tabell 10). Namsos Overhalla Fosnes Namdalseid Gjennomsnitt Samkommunen har mindre netto driftsutgifter til sosiale tjenester enn både fylket, landet utenom Oslo og alle kommuner for øvrig. Samtidig kommer det fram at andel av befolkningen år som mottar økonomisk sosialhjelp er mindre enn de andre. Sosialpolitisk plan Side 31 av 42 Side 50

51 Tabell 10 viser den samme sammenligningen mellom samkommunen og landet for øvrig per antall i yrkesaktiv alder iht. netto driftsutgifter og andel brukere. Tabell 10: Gj.snitt av driftsutgifter og andel brukere Gjennomsnitt 2009: Netto driftsutgift sosiale tjenester per innbygger år Samkommunen ,2 (kroner) 2. Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år (% av Nord-Trøndelag ,5 innbyggere i samme aldersgruppe) landet utenom Oslo ,8 alle kommuner ,9 Sammenlignet med andre kommuner i vår kommunegruppe har vi markant mindre personell som arbeider innenfor tjenestene. KOSTRA 2009 Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Gj.sn. alle kommuner Gj.sn. landet utenom Oslo Gj.sn. Nord- Trøndelag Gj.snitt kommunegruppe 11 Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger 0,4 0,62 0,5 0,75 1,13 0,93 0,6 0,74 I forsøksperioden for samkommunen må det forventes at det fremkommer effektivitetsgevinster. Så langt er det usikkert hvor disse kan komme, men styrking av kvalitet og redusert sårbarhet ved NAV kontorene er en forventet effekt. Hovedtyngden av driftsutgiftene er lønnsutgifter. Sett i forhold til bemanning i samkommunen og sammenlignbare kommuner er det ikke realistisk å se at driftsutgiftene kan reduseres i særlig grad. Det er etablert ny partnerskapsavtale mellom samkommunen og staten der kostnadsfordeling gjøres gjennom nøkkelfordeling. Nøkkelen for 2011 er 71 % stat og 29 % samkommunen. 7.4 Evaluering og rullering av planen Sosialpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal Samkommune evalueres og rulleres hvert 4. år, neste gang i Prioriteringer og tiltak evalueres årlig. Etter at handlingsplanen er vedtatt vil det bli foretatt en risikovurdering av de valgte tiltakene. Sosialpolitisk plan Side 32 av 42 Side 51

52 Vedlegg: I. Organisasjonskart NAV Midtre Namdal Kommunestyret Fosnes Kommunestyret Namsos Kommunestyret Namdalseid Kommunestyret Overhalla Fylkesdirektør NAV NT Kommunestyret Flatanger Delegasjon Partnerskapsmøte 1: Adm sjef Ass adm sjef samkommunen, Fylkesdirektør NAV NT Leder NAV Midtre Namdal Politisk ledelse Samkommunestyret Partnerskapsmøte 2: Rådmann Flatanger, NAV leder Flatanger Fylkesdirektør Leder NAV Midtre Namdal Administrativ ledelse Administrasjonssjef Ass administrasjonssjef Rådmannsgruppe Partnerskapsmøte Rådmann Flatanger Regional fagenhet Leder NAV Midtre Namdal Kommunal styringslinje Statlig styringslinje Felles styringslinje NAV Lokal NAV Namdalseid NAV Namsos NAV Overhalla NAV Fosnes NAV Flatanger NAV, Side 1 Sosialpolitisk plan Side 33 av 42 Side 52

53 II. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde 1. Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. 2. Lovens virkeområde Loven 1 bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning til riket. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard. Kapittel 2. Ansvar etter loven 3. Kommunens ansvar Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter denne loven som ikke er lagt til et statlig organ, og å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, skal tjenestene likevel ytes av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntaket i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. Dette gjelder også tjenester før utskriving i forbindelse med utskriving og etablering. Etter utskrivingen skal de sosiale tjenestene ytes av den kommunen der vedkommende tar opphold. Tar vedkommende opphold i den kommunen som institusjonen eller boligen ligger i, kan utgiftene kreves refundert av oppholdskommunen forut for inntaket. Kommunens myndighet etter denne loven kan etter reglene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt organ eller en annen kommune. 4. Krav til forsvarlighet Tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige. 5. Internkontroll Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om pliktens innhold. 6. Opplæring av kommunens personell Sosialpolitisk plan Side 34 av 42 Side 53

54 Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og velferdsforvaltningen. Kongen kan gi forskrifter om opplæringen. 7. Kommunens økonomiske ansvar Den enkelte kommune skal sørge for nødvendige bevilgninger for å yte tjenester som kommunen har ansvaret for etter denne loven. Kostnadene ved tjenester som nevnt i første ledd skal dekkes av den kommunen som etter 3 er ansvarlig for å yte tjenesten. Bare etter regelen i 3 tredje ledd kan det kreves at disse kostnadene skal dekkes av andre. 8. Statens ansvar og myndighet Departementet skal a) følge med at loven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for tjenester etter denne loven, blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål på en god og hensiktsmessig måte, b) sørge for at erfaringene med loven blir vurdert, og at det blir gjennomført nødvendige endringer i regelverket, c) gi de retningslinjene og instruksene som er nødvendige for å nå det målet som er nevnt i bokstav a, d) arbeide for at det blir satt i gang forskning som kan få betydning for løsningen av oppgaver etter loven, e) sørge for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning av personale, og at de som skal anvende loven ellers, får forsvarlig veiledning, f) sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell som sosialtjenesten kan bruke, jf. 12. Departementet kan kreve at kommunale organer som hører under denne loven, uten hinder av taushetsplikten gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at departementet kan utføre sine oppgaver etter første ledd. Statlig tilsyn med lovligheten av kommunens virksomhet utøves etter nærmere regler i 9 og Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter kapittel 4 og 16 første ledd. Reglene i kommuneloven kapittel 10A gjelder for tilsyn etter første ledd. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fylkesmannens tilsyn. 10. Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med kommunens virksomhet i arbeids- og velferdsforvaltningen. 11. Tilskudd fra staten Sosialpolitisk plan Side 35 av 42 Side 54

55 Staten skal yte årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunens utgifter. Tilskuddene fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene etter regler fastsatt av Kongen. Kapittel 3. Generelle oppgaver 12. Informasjon og generell forebyggende virksomhet Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen. 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir oppnådd. Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomheten og i de samarbeidsorganene som blir opprettet. Blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjelpebehov, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen søke å klargjøre forholdet. 14. Samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunen bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen. 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 16. Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Kommunen skal gi nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner. Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet. Sosialpolitisk plan Side 36 av 42 Side 55

56 Den kommunen som mottar bistand etter tredje ledd, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgiftene, med mindre noe annet er avtalt. Kapittel 4. Individuelle tjenester 17. Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. 19. Stønad i særlige tilfeller Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. 20. Bruk av vilkår Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. 21. Stønadsformer Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester. Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene. Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester. 22. Utbetaling av stønad Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i 21 fjerde ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem. 23. Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger Sosialpolitisk plan Side 37 av 42 Side 56

57 Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en avtale om lån eller garanti for lån skal falle bort. 24. Inndrivelse av lån og andre former for dekning Krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme er krav som er oppstått fordi kommunen har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav som bygger på Refusjon i underholdsbidrag Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av kommunen. Kommunen kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de reglene som ellers gjelder for slike krav. Det samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales. Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott 10 og etter folketrygdloven har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter første ledd. 26. Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m. Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. 28. Rett til individuell plan Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. 42. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold. 29. Kvalifiseringsprogram Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering, b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i arbeidslivet, og c) arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program. Sosialpolitisk plan Side 38 av 42 Side 57

58 For den tiden en person deltar i et kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad etter bestemmelsene i 35. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til kvalifiseringsprogram og om bruken av arbeidsevnevurderinger, herunder faglig innhold og metode. 30. Kvalifiseringsprogrammets innhold Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid. Med andre tiltak menes opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og lignende. Det kan settes av tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet mv. Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger. Programmet skal være helårig og på full tid. Programmet skal angi et hensiktsmessig starttidspunkt basert på en individuell vurdering. Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om programmets innhold. 31. Iverksetting av programmet Kommunen skal tilrettelegge og iverksette kvalifiseringsprogram for person som omfattes av bestemmelsene i 29 og 30 fra det tidspunktet kvalifiseringsprogrammet angir, men senest innen seks måneder etter at søknad om deltakelse har kommet inn. 32. Programmets varighet Programmet kan gis for en periode på inntil ett år og kan etter en ny vurdering forlenges med inntil ett år. Programmet kan etter en særskilt vurdering forlenges utover to år. Godkjent permisjon kommer i tillegg. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere retningslinjer for varighetsvurderingen. 33. Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med deltakeren, jf. 42. Kommunens ansvar etter 28 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. 34. Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av den enkeltes forhold Kommunen kan stanse programmet for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold, herunder når deltakeren har tilbud om høvelig arbeid. 35. Kvalifiseringsstønad For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad. Kvalifiseringsstønaden skal på årsbasis være lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar 2/3 stønad. Antall stønadsdager hvert år settes til 260, slik at stønaden per dag utgjør 1/260 av stønaden på årsbasis. Sosialpolitisk plan Side 39 av 42 Side 58

59 Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Departementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse mv. 36. Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogrammet Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende, jf. 35. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om fravær og permisjon. 37. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv. I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram har inntektsgivende arbeid, reduseres stønaden inkludert barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall timer i inntektsgivende arbeid. Inntil 50 prosent stilling kan kombineres med fortsatt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor programmet skal minst utgjøre full tid, jf. 30. Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatte barnebidrag. 38. Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser Kvalifiseringsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, eller foreldrepenger. Dersom en deltaker i kvalifiseringsprogram deltar i tiltak som utløser stønad til livsopphold etter arbeidsmarkedsloven, tilfaller stønaden kommunen. Dersom en mottaker av kvalifiseringsstønad får etterbetalt ytelser som nevnt i første ledd, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. 39. Utbetaling av kvalifiseringsstønad Utbetaling av kvalifiseringsstønad skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje. 40. Trekk i framtidige utbetalinger m.m. Dersom en person har fått utbetalt høyere kvalifiseringsstønad enn det vedkommende har krav på, kan det overskytende trekkes i framtidig stønad. Dersom det er gitt uriktige opplysninger gjelder 23 tilsvarende for kvalifiseringsstønad. Kapittel 5. Saksbehandlingen 41. Anvendelse av forvaltningsloven Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her. Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak. 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener. 43. Innhenting av opplysninger Sosialpolitisk plan Side 40 av 42 Side 59

60 Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med tjenestemottaker eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen. I saker som gjelder tjenester etter denne loven, kan kommunen kreve opplysninger fra andre offentlige organer. Like med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Har tjenestemottaker ikke samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet. 44. Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven 121. Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en tjenestemottakers oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til kommunen. Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent. 45. Opplysningsplikt til barnevernstjenesten Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10 til 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Organene som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, kan også pålegge personellet å gi slike opplysninger. 46. Folkevalgt organs sammensetning i enkeltsaker Dersom et folkevalgt organ etter kommunestyrets beslutning skal behandle saker vedrørende enkeltpersoner etter denne lov, skal organet ha tre til fem medlemmer. 47. Klage over kommunens vedtak Enkeltvedtak som kommunen har truffet etter denne loven, kan påklages til fylkesmannen. 48. Fylkesmannens kompetanse i klagesaker Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig. Sosialpolitisk plan Side 41 av 42 Side 60

61 Dersom et vedtak som gir klageren medhold, ikke kan settes i verk straks, kan fylkesmannen bestemme at det straks skal settes i verk midlertidige tiltak som skal dekke et øyeblikkelig behov. 49. Avgjørelse av tvister Oppstår det tvist mellom kommuner om ansvar etter 3, kan kommunene kreve at fylkesmannen avgjør tvisten. Departementet kan gi nærmere regler om behandlingsmåten. Kapittel 6. Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover 50. Lovens ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 1 Lovens bestemmelser om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad gjelder for den enkelte kommunen fra det tidspunktet det er inngått avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven 13 og 14, og felles lokalt kontor er etablert. Fra 1. januar 2010 gjelder bestemmelsene for alle landets kommuner. 51. Overgangsbestemmelser Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse for vedtak som er truffet etter lover som blir opphevet ved denne loven, og om saker som er under behandling etter disse lovene. 52. Endringer i andre lover Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover: Sosialpolitisk plan Side 42 av 42 Side 61

62 Vedlegg 1 Utvikling kompetanse livskvalitet Nav Midtre Namdal Serviceboks Namsos Sosialpolitisk handlingsplan - Midtre Namdal Samkommune Høringsuttalelse fra MN Vekst. Bakgrunn: Fra vårt Strategidokument MN VekstAS er en arbeidsmarkedsbedrift med adresse Akslaveien 5, 7820 Spillum. Bedriften er et kommunalt eid aksjeselskap. Namsos kommune eier 71 % og Flatanger kommune 29 %. Som et kommunalt eid aksjeselskap som får sine oppdrag fra NAV, er MN Vekst forpliktet til å ha en produksjon som skaper inntjening og overskudd. Eierne kan ikke ta ut overskudd fra bedriften slik at alt overskudd kan investeres i bedriften for å sikre eksistens og utvikling. Vedtekter 3 Selskapets formål er å tilrettelegge arbeidsplasser for yrkeshemmede ved å drive arbeidssamvirke i offentlig virksomhet i kommunene Flatanger og Namsos Vårt overordnede mål er: Ved individuell tilrettelegging av arbeidsoppgaver samt opplæring i disse, ønsker MN Vekst å skape arbeidsplasser og utvikling for den enkelte. Vår aktivitet pr 31.des Kategori Beskrivelse Antall Ordinært ansatte 19 ansatte/ 16,2 årsverk Lærekandidat Praksisplass i utdanning 1 plass VTA plasser Varig tilrettelagt arbeid 32 plasser Ansatte har uføretrygd og lønnes med bonus APS Arbeidspraksis i skjermet virksomhet 16 plasser Personer er på tiltak for utredning Grønt Arbeid Lavterskel arbeidstreningstiltak på gård 4 plasser MN Vekst har avtale med Søndre Ganes Gård Jobbmestring Prosjekt utprøving av metoder der arbeid er 5 plasser tiltak i behandling av psykose AB Arbeid med Bistand 24 plasser Direkte kjøpte Namsos kommune 4 plasser plasser Plasser Psykisk Namsos kommune 6 plasser gruppe Språkpraksis Språkpraksisplasser gjennom Flyktningetjenesten 2 plasser Side 62

63 I 2010 har det vært om lag 150 personer som har vært tilknyttet bedriften over lang eller kort tid. Sosialpolitisk plan Midtre Namdal Samkommune MN Vekst AS er glade for at vi har fått anledning til å lese og gi uttalelse til denne planen. Med vår bakgrunn som Kommunalt eid selskap eid av noen av kommunene som har lagt noen av sine kommunale sosialtjenester inn i NAV Midtre Namdal Kommunalt eid selskap der det er pålagt eier å ikke ta ut noe overskudd av bedriften Et selskap som har som formål å bidra til at NAV når noen av sine målsettinger og sitt samfunnsoppdrag til at flere får tilgang til arbeid og aktivitet mener vi selv at vi er en aktør som kan bidra til å løse noen av de utfordringene som beskrives i planens Kap 3 Utviklingstrekk i samkommunen. Samtidig vil vi understreke at MN Vekst AS tar sikte på å være kommunene i Midtre Namdal sitt selskap til å gi de menneskene som har sitt virke ved bedriften i kortere eller lengre tid, utvikling kompetanse og livskvalitet (vår visjon) Om planen. Planen er bygd opp på en god, systematisk og oversiktlig måte. Analysedelene er bygd opp rundt nasjonale føringer, nasjonale tall og disse sammenlignet med regionale føringer/tall. Dette bidrar til en god oversikt over både generell og spesifikke lokale utfordringer. Vår muligheter til samhandling: Når en leser planen ser en at nærmere personer i alderen i området ikke har arbeid eller aktivitet. Dette er et høgt tall. Rent konkret sies det ikke noe om hva som er det reelle aktuelle behovet for tilrettelagt arbeid/aktivitet i denne gruppen. Men en kan ta for gitt at et betydelig antall - flere hundre både ønsker tilbud om arbeid/aktivitet og ønsker å bidra til verdiskaping. Dette er også vår erfaring: De fleste som vi får ansvaret for arbeid/aktivitet/arbeidsevneutprøving ønsker selv sterkt å delta varig i arbeid/aktivitet. Vi kontaktes ofte av personer som ønsker å komme inn i en fast situasjon med arbeid/aktivitet. De personene vi kommer i kontakt med er - Unge som har vansker med å finne seg til rette i utdanningssamfunnet - Personer som sliter med ulike vansker psykisk/fysisk - Personer som over en relativt lang periode har vært uføretrygdet men ønsker å delta i verdiskaping i samfunnet - Personer som har vært yrkesaktive i lang tid, men som har vansker med å delta i en oppjaget og effektiv produksjonslinje Planen beskriver utfordringer for særlig utsatte grupper: Gruppe ungdom år. I dag har vi ulike opplegg for 7 personer i denne gruppen. Dette er personer som er i en fase der de skal prøve ut muligheter utenfor ordinær skole/ arbeidsliv. Vår erfaring er at dette er en gruppe med mange og individuelle utfordringer for å komme inn i en stabil og forutsigbar livssituasjon som unge selvstendige voksne. Side 63

64 Her ser vi unge som sliter i forhold til et skolesystem både grunnskole og videregående skole der de ikke finner seg til rette. Her ser vi unge som med ulike funksjonshemninger ikke makter å gjennomføre videregående skole eller komme seg videre til en selvstendig voksen livssituasjon. Her ser vi unge som sliter med å få fullført sin yrkesutdanning med nødvendig påbygging etter videregående skole. MN Vekst AS er allerede i samtale med Olav Duun videregående skole om mulig styrket samarbeid. Det er interessant at i fokuset rundt frafallsutfordringer ved videregående skole, har Østfold Fylkeskommune etablert en egen lærekandidatordning der Vekst-bedriftene i fylket har inngått en partnerskapsavtale med Fylkeskommunen om et utdanningsløp for noen i denne målgruppen. Gruppen år. Hovedtyngde av de som tilknyttet MN-Vekst er i denne gruppen. Deres funksjonsevne er redusert grunnet ulike årsaker. Grønt Arbeid er et lavterskelopplegg for å komme i gang. Prosjektet Jobbmestring er også et lavterskelopplegg hvor arbeidsaktivitet sees på som ledd i en psykosebehandling. I MN Vekst AS sitt samfunnsoppdrag definert av NAV er vekst, utvikling og videreformidling et hovedperspektiv. Dette er en utfordring som krever en mangfoldig praksisarena og en brei sammensatt kompetanse. MN Vekst AS arbeider bevisst opp mot disse utfordringene slik at vi skal lykkes stadig bedre med skreddersøm og formidling. Fremmedspråklige er inne i bedriften gjennom en samarbeidsavtale vi har med Flyktningetjenesten. Dette er spennende utfordring som krever at vi utvikler vår egen kompetanse i forhold til å tilrettelegge arbeidsoppgaver, utvikle et opplegg på innføring av krav og forventninger i norsk arbeidsliv, samt utvikle arenaer for språklæring I tillegg ser vi en gruppe som etterspør våre tjenester og som i dag ikke blir fanget opp. Det er eldre arbeidstakere i ordinære bedrifter som ikke makter å stå i en produksjonslinje. Dette kan være personer som har et lite sosialt nettverk og der tilknytning til arbeid/aktivitet er svært viktig for dem. Derfor er uføretrygd et dårlig alternativ. Konklusjon: MN vekst AS, med datterbedriften Flatanger Vaskeri AS, ønsker å være en aktiv samarbeidspartner for kommunene i Midtre Namdal i innsatsen for å nå målene i partnerskapsavtalen 2011 mellom NAV og kommunen: Færre arbeidsledige med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn Flere attførte i arbeid Redusert langtidsfravær som er relatert til psykisk helse Stort fokus på de svakeste gruppene med rusproblemer. (side 21) Spillum 8. april 2011 Med vennlig hilsen Kåre Aalberg Daglig leder MN Vekst Side 64

65 Vedlegg 2 Høringsuttalelse fra medbestemmelsesutvalget (MBA) NAV Midtre Namdal Namsos den Medbestemmelsesapparatet i NAV Midtre Namdal behandlet planen i møte den 07. april 2011, og slutter seg til hovedtrekkene i planen. Geir Tore Buvarp Side 65

66 Vedlegg 3 Fra: Torunn E. Grønnesby [mailto:torunn.gronnesby@overhalla.kommune.no] Sendt: 28. april :30 Til: Løvhaugen, Anne Berit Formo Kopi: bjorn.aunet@ntebb.no Emne: Sosialpolitisk plan MNS Hei, Eldrerådet i Overhalla behandlet planen i sitt møte den 7. April. Jeg hadde ansvaret for å sende inn Eldrerådets uttalelse til planen innen 11. April, men ved nærmere ettersyn ser jeg at dette har blitt avglemt. Sender allikevel inn rådets merknader/kommentar: Eldrerådet i Overhalla tar planen til orientering og mener den vil være et godt verktøy/arbeidsredskap å jobbe etter. Planen legger bl.a. vekt på at det vil arbeides for å få flest mulig ut i arbeid, og at NAV skal være en arena der innbyggerne kan få hjelp og ikke minst bli godt mottatt. Eldrerådet ønsker NAV lykke til med det videre arbeid! Mvh Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Tlf.nr Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten Side 66

67 Namdalseid kommune Sentraladministrasjonen Namdalseid Nav Midtre Namdal V/ Geir Tore Buvarp Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2011/ Tore Brønstad Sosialpolitisk plan for NAV Midre Namdal Samkommune - Høring Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal samkommune ble behandlet i kommunestyret og det ble enstemmig vedtatt følgende høringsuttalelse: Forslag til sosialpolitisk plan for Midtre Namdal Samkommune gir et godt bilde av den historiske utviklingen i samkommunen, samtidig som planen godt dokumenterer forventet utvikling og utfordringer knyttet til dette. Namdalseid kommune mener at NAV Midtre Namdal gjennom forslaget til sosialpolitisk plan for Midtre Namdal Samkommune legger opp til en strategi for hvordan MNS kan møte utfordringene og hvilke tiltak som bør iverksettes felles i alle deltakerkommunene. Dette vil bidra til et mer likt tjenestetilbud for alle, uavhengig av hvilke kommune vedkommende bor i. Namdalseid kommune er godt fornøyd med at planen legger opp til at alle NAV-kontorer skal tilby et minimum av sosiale tjenester, jfr. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsetaten. Namdalseid kommune mener allikevel følgende punkter i planen bør vurderes endres: 1. Kap. 1 Innledning I kap. 1, innledningen er det henvist til andre aktuelle planer i samkommunen, herunder boligsosial handlingsplan , ruspolitisk handlingsplan , samordning av samkommunal barnevernstjeneste og rutineutvikling for tidlig innsats for utsatte barn i Midtre Namdal , Folkehelseplan Midtre Namdal samkommune (høringsutkast) og omsorgsplan Dette er en sammenblanding av samkommunale planer og kommunale planer. Noen av de kommunale planene finnes i alle kommuner, mens noen av de kommunale planene finnes bare enkelte kommuner. Her bør det konkretiseres hva som er samkommunale planer og hva som er kommunale planer. Dersom det skal henvises til kommunale planer bør det henvises til plan i den enkelte kommune. Postadresse: Besøksadresse Telefon Kontonr Gløttvegen 2 Gløttvegen Bank: Namdalseid Telefaks Skatt: E-post: Org.nr. postmottak@namdalseid.kommune.no Side 67

68 Namdalseid kommune Sak 2011/ Side 2 av 3 2. Kap 2.1 Kommunale tjenester Ihht. pilpunkt 5 er Sosialtjenestelovens regler om særlige tiltak overfor rusmisbrukere overført til Midtre Namdal Samkommune. I fjerde avsnitt under kap. 2.1 står det: For rusmisbrukere henvises til egen ruspolitisk handlingsplan i hver enkelt kommune. Namdalseid kommune mener at det hadde vært en fordel at det i planen hadde vært tydeliggjort hvilke oppgaver innenfor rusfeltet som er overført til NAV/Midtre Namdal samkommune og hvilke oppgaver som skal løses av de kommunale helsetjenestene. 3. Tilrettelagte arbeidsplasser Namdalseid kommune mener planen mangler oppmerksomhet og omtale om funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet, men som etterspør sysselsettingstilbud. Det bør i sosialpolitisk plan i Midtre Namdal Samkommune fokuseres på denne gruppen av vanskeligstilte i dagens velferdssamfunn og konkretiseres aktuelle tiltak i regi av NAV til denne brukergruppen. I tilknytning til dette mener Namdalseid kommune at Sosialpolitisk plan i Midtre Namdal Samkommune burde inneholde NAV s planer om utviklingen og fremtidig bruk av vekstbedrifter i regionen og tiltak knyttet til tilrettelagte arbeidsplasser, herunder AB (arbeid med bistand), APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) og VTA (varige tiltrettelagte arbeidsplasser). Dette er områder som er viktig for de personene dette gjelder og det er viktige tiltak for kommunene får og kunne tilby aktivisering og arbeidstrening for innbyggere med særskilte behov. Namdalseid kommune mener at det i sosialpolitisk plan burde fremgå en vurdering av slike tiltak og en vurdering av om dagens vekstbedrifter fortsatt er tenkt benyttet bare for innbyggere i de kommunene som har vekstbedrifter eller om disse plassene vurderes benyttet av innbyggere i hele regionen. Dette er viktig spesielt for kommuner som i dag ikke er tildelt slike tiltaksplasser (heriblant Namdalseid kommune). 4. Samhandling Namdalseid kommune mener at planen bør være tydeligere på hvordan NAV tenker å samarbeide med kommunene, herunder de kommunale helsetjenestene (spesielt etter at den kommunale sosialtjenesten er overført til MNS). Det er viktig at planen inneholder tiltak og løsninger for samhandling på systemnivå og på individnivå (i enkeltsaker). Dette burde vært formalisert gjennom en avtale mellom NAV-MNS og den enkelte kommune. 5. Namdalseid kommune ber om at planen sendes ut på 2. gangs høring før endelig plan vedtas. Med hilsen Aase Hynne Sekretær Side 68

69 Namdalseid kommune Sak 2011/ Side 3 av 3 Vedlegg 1 Særutskrift - Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal Samkommune Side 69

70 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Tor Brenne Midtre Namdal samkommune her Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2011/ Morten Sommer Sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune - høringsuttalelse Vedlagt følger utskrift av saksdokument med vedtak i ovennevnte sak, Behandling i Namsos Service Dordi Haugen fremmet forslag om følgende tilleggspunkt under Kap 5.2, aktuelle tiltak er Det bør formuleres måltall for å oppnå økt sysselsetting av uføre med restarbeidsevne. Utforme tiltak for å forebygge/forhindre økt uførepensjonering. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Dordi Haugens forslag til tilleggspunkt vedtatt med 8 mot 1 stemme. Vedtak i Namsos Service Utvalg Service fatter følgende uttalelse til sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune; Kap 5.2 Tiltak Planen mangler drøfting av bruken av de statlige veiledende satsene for sosialhjelp i NAV Midtre Namdal, og hvordan disse kan bidra til å oppnå måloppnåelse om bl.a. barn og unges situasjon og om generelle fattigdomsmålsettinger. Det foreslås som nytt tiltak at satser for økonomiske ytelser i NAV Midtre Namdal skal framlegges til politisk godkjenning Det bør formuleres måltall for å oppnå økt sysselsetting av unge uføre innenfor NAV i Midtre Namdal. Aktuelle tiltak er; bruk av opplærings- og utprøvingsplasser oppfølgingstiltak, for eksempel funksjonsassistenter Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postboks 333 Sentrum Abel Margrethe Meyers gt Bank: NAMSOS Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@namsos.kommune.no Side 70

71 Side 2 av 2 økonomiske støtteordninger / lønnstilskudd tilretteleggingstilskudd det bør formuleres måltall for å oppnå økt sysselsetting av uføre med restarbeidsevne utforme tiltak for å forebygge/forhindre økt uførepensjonering Planen bør i sterkere grad tydeliggjøre sammenhengen mellom mottak av sosialhjelp og deltakelse i aktivitet Aktuelle tiltak er; Samarbeid med vekstbedrifter Samarbeid om folkehelsetiltak De generelle tiltakene som omtales avslutningsvis i planforslaget oppfattes å være så viktige suksessfaktorer at disse foreslås blir tatt inn i tiltakslisten i kap 5.2 Kap. 1 Innledning Innledningsvis er det henvist til andre aktuelle planer i samkommunen. Opplistingen er en sammenblanding av samkommunale planer og kommunale planer. Her bør det konkretiseres hva som er samkommunale planer og hva som er kommunale planer. Dersom det skal henvises til kommunale planer bør det henvises til plan i den enkelte kommune. Kap 2.1 Kommunale tjenester Ihht. opplistingen her er Sosialtjenestelovens regler om særlige tiltak overfor rusmisbrukere overført til Midtre Namdal samkommune. I fjerde avsnitt under kap. 2.1 står det: For rusmisbrukere henvises til egen ruspolitisk handlingsplan i hver enkelt kommune. Det anbefales at det i planen hadde vært tydeliggjort hvilke oppgaver innenfor rusfeltet som er overført til NAV Midtre Namdal samkommune og hvilke oppgaver som skal løses av de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Avslutningsvis kommenteres at for mange innbyggere er NAV- tjenestene koordinert og sammenfattet med andre hjelpesystemer. Planen bør være tydeligere på hvordan NAV tenker å samarbeide med øvrige hjelpesystemer, herunder de kommunale helse- og omsorgstjenestene(spesielt etter at sosialtjenestene er overført til MNS) Det er viktig at planen inneholder tiltak og løsninger for samhandling på systemnivå og i enkeltsaker. Dette kan skje gjennom avtaler mellom NAV Midtre Namdal og den enkelte kommune. Side 71

72 Side 3 av 3 Klageadgang Vedtaket kan påklages til [Klikk her og skriv klageinstans]. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Vår ref. 2011/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Morten Sommer helse- og omsorgssjef Side 72

73 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen NAV v/anne-berit Løvhaugen Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2011/ Torunn Grønnesby Høringsuttalelse - Sosialpolitisk handlingsplan for Midtre Namdal Samkommune Vedlagt følger utskrift av saksdokument med vedtak i ovennevnte sak, behandlet i kommunestyrets møte og fattet følgende vedtak: Kommunestyrets vedtak : Forslag til sosialpolitisk plan for Midtre Namdal Samkommune gir et godt bilde av den historiske utviklingen i samkommunen og planen dokumenterer forventet utvikling og utfordringer knyttet til dette. Overhalla kommune mener at NAV Midtre Namdal gjennom forslaget til sosialpolitisk plan for Midtre Namdal samkommune (MNS) legger opp til en strategi for hvordan MNS kan møte utfordringene og hvilke tiltak som bør iverksettes felles i alle deltakerkommunene. Dette vil bidra til et mer likt tjenestetilbud for alle, uavhengig av hvilke kommune vedkommende bor i. Overhalla kommune er godt fornøyd med at planen legger opp til at alle NAV-kontorene skal tilby et minimum av sosiale tjenester, jfr. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsetaten. Overhalla kommune mener allikevel følgende punkter i planen bør vurderes endret: 1. Kap. 1 Innledning I kap. 1, innledningen er det henvist til andre aktuelle planer i samkommunen, herunder boligsosial handlingsplan , ruspolitisk handlingsplan , samordning av samkommunal barnevernstjeneste og rutineutvikling for tidlig innsats for utsatte barn i Midtre Namdal , Folkehelseplan Midtre Namdal samkommune (høringsutkast) og omsorgsplan Dette er en sammenblanding av samkommunale planer og kommunale planer. Noen av de kommunale planene finnes i alle kommuner, mens noen av de kommunale planene finnes bare enkelte kommuner. Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Postmottak Administrasjonsbygget Administrasjonsbygget Bank: Overhalla Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@overhalla.kommune.no Side 73

74 Side 2 av 2 Her bør det konkretiseres hva som er samkommunale planer og hva som er kommunale planer. Dersom det skal henvises til kommunale planer bør det henvises til plan i den enkelte kommune. 2. Kap 2.1 Kommunale tjenester I henhold til pilpunkt 5 er Sosialtjenestelovens regler om særlige tiltak overfor rusmisbrukere overført til Midtre Namdal samkommune. I fjerde avsnitt under kap. 2.1 står det: For rusmisbrukere henvises til egen ruspolitisk handlingsplan i hver enkelt kommune. Overhalla kommune mener at det hadde vært en fordel at det i planen hadde vært tydeliggjort hvilke oppgaver innenfor rusfeltet som er overført til NAV Midtre Namdal samkommune og hvilke oppgaver som skal løses av de kommunale helsetjenestene. 3. Tilrettelagte arbeidsplasser Overhalla kommune mener at planen mangler oppmerksomhet og omtale om funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet, men som etterspør sysselsettingstilbud. En sosialpolitisk plan bør fokusere mer på denne gruppen av vanskeligstilte i dagens velferdssamfunn og konkretisere aktuelle tiltak i regi av NAV 4. Samhandling Overhalla kommune mener at planen bør være tydeligere på hvordan NAV tenker å samarbeide med kommunene, herunder de kommunale helsetjenestene (spesielt etter at den kommunale sosialtjenesten er overført til MNS). Det er viktig at planen inneholder tiltak og løsninger for samhandling på systemnivå og i enkeltsaker. Dette burde vært formalisert gjennom en avtale mellom NAV i Midtre Namdal og den enkelte kommune. Med hilsen Torunn Grønnesby Formannskapssekretær Side 74

75 Fosnes kommune Fosnes helse og sosial Fosnes kommune 7856 JØA Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2011/ Kari Ø. Bakke Høring - Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal Samkommune Vedlagt følger utskrift av saksdokument med vedtak i ovennevnte sak, Behandling i Fosnes kommunestyre Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt Vedtak i Fosnes kommunestyre Forslag til sosialpolitisk plan for Midtre Namdal Samkommune gir et godt bilde av den historiske utviklingen i samkommunen, samtidig som planen godt dokumenterer forventet utvikling og utfordringer knyttet til dette. Fosnes kommune mener at NAV Midtre Namdal gjennom forslaget til sosialpolitisk plan for Midtre Namdal Samkommune legger opp til en strategi for hvordan MNS kan møte utfordringene og hvilke tiltak som bør iverksettes felles i alle deltakerkommunene. Dette vil bidra til et mer likt tjenestetilbud for alle, uavhengig av hvilke kommune vedkommende bor i. Fosnes kommune er godt fornøyd med at planen legger opp til at alle NAV-kontorer skal tilby et minimum av sosiale tjenester, jfr. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsetaten. Fosnes kommune mener allikevel følgende punkter i planen bør vurderes endret: 1. Kap. 1 Innledning I kap. 1, innledningen er det henvist til andre aktuelle planer i samkommunen, herunder Boligsosial handlingsplan , Ruspolitisk handlingsplan , Samordning av samkommunal barnevernstjeneste og rutineutvikling for tidlig innsats for utsatte barn i Midtre Namdal , Folkehelseplan Midtre Namdal Samkommune (høringsutkast) og Omsorgsplan Postadresse Besøksadresse Telefon Kontonr Servicekontoret Dun Bank: Jøa Telefaks Skatt: E-post: Org.nr postmottak@fosnes.kommune.no Side 75

76 Side 2 av 2 Dette er en sammenblanding av samkommunale planer og kommunale planer. Noen av de kommunale planene finnes i alle kommuner, mens noen av de kommunale planene finnes bare enkelte kommuner. Her bør det konkretiseres hva som er samkommunale planer og hva som er kommunale planer. Dersom det skal henvises til kommunale planer bør det henvises til plan i den enkelte kommune. 2. Kap 2.1 Kommunale tjenester Ihht. pilpunkt 5 er Sosialtjenestelovens regler om særlige tiltak overfor rusmisbrukere overført til Midtre Namdal Samkommune. I fjerde avsnitt under kap. 2.1 står det: For rusmisbrukere henvises til egen ruspolitisk handlingsplan i hver enkelt kommune. Fosnes kommune mener at det hadde vært en fordel at det i planen hadde vært tydeliggjort hvilke oppgaver innenfor rusfeltet som er overført til NAV/Midtre Namdal Samkommune og hvilke oppgaver som skal løses av de kommunale helsetjenestene. 3. Tilrettelagte arbeidsplasser Fosnes kommune mener planen mangler oppmerksomhet og omtale om funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet, men som etterspør sysselsettingstilbud. Det bør i sosialpolitisk plan i Midtre Namdal Samkommune fokuseres på denne gruppen av vanskeligstilte i dagens velferdssamfunn og konkretiseres aktuelle tiltak i regi av NAV til denne brukergruppen. I tilknytning til dette mener Fosnes kommune at Sosialpolitisk plan i Midtre Namdal Samkommune burde inneholde NAV s planer om utviklingen og fremtidig bruk av vekstbedrifter i regionen og tiltak knyttet til tilrettelagte arbeidsplasser, herunder AB (arbeid med bistand), APS (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) og VTA (varige tiltrettelagte arbeidsplasser). Dette er områder som er viktige for de personene dette gjelder og det er viktige tiltak for kommunene for og kunne tilby aktivisering og arbeidstrening for innbyggere med særskilte behov. Fosnes kommune mener at det i sosialpolitisk plan burde fremgå en vurdering av slike tiltak og en vurdering av om dagens vekstbedrifter fortsatt er tenkt benyttet bare for innbyggere i de kommunene som har vekstbedrifter eller om disse plassene vurderes benyttet av innbyggere i hele regionen. Dette er viktig spesielt for kommuner som i dag ikke er tildelt slike tiltaksplasser (heriblant Fosnes kommune.) 4. Samhandling Fosnes kommune mener at planen bør være tydeligere på hvordan NAV tenker å samarbeide med kommunene, herunder de kommunale helsetjenestene (spesielt etter at den kommunale sosialtjenesten er overført til MNS). Det er viktig at planen inneholder tiltak og løsninger for samhandling på systemnivå og på individnivå (i enkeltsaker). Dette burde vært formalisert gjennom en avtale mellom NAV-MNS og den enkelte kommune. Side 76

77 Side 3 av 3 Vår ref. 2011/ bes oppgitt ved henvendelse Med hilsen Kari Ø. Bakke Helse og sosialsjef Side 77

78 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Odd Arne Flasnes Saksframlegg Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 21/ Administrasjonsjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre vedtar Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune for perioden med følgende endringer: 1. Det innarbeides en beskrivelse av status hva angår infrastruktur. 2. En egen aktivitet som går på miljøfokus/miljøledelse i næringslivet innarbeides i planen. 3. Det foretas årlig revidering av Utviklingsplanen med tilhørende Swot- analyse og oppdatert statusbeskrivelse. Ved førstkommende revidering skal det tas sikte på å innarbeide mer konkrete resultatmål for virksomheten. 4. Under hovedmål 3 tas inn nytt delmål som gjelder utviklingstiltak med basis i kompetanse og utviklingsmuligheter i fag- og kompetansemiljøene. 5. En egen aktivitet som omhandler kompetanse og kompetansebygging som grunnlag for nærings- og samfunnsutvikling, innarbeides i planen. 6. Innspill fra Indre Namdal Regionråd vedr. presiseringer i hovedmål 1 om Namdalsregionen, endring av tekst fellesprosjekt reiselivs-/opplevelsesnæringene samt Region Namdal vedr. samferdsel, innarbeides i planen. 7. Strategier for hvordan FoU kan bli et redskap for utvikling av nærings- og samfunnsutvikling i Midtre Namdal, tas inn i planen. Side 78

79 Saksopplysninger Vedlagt følger forslag til Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune for perioden Planen er en revidering av gjeldende plan som i sin tid ble vedtatt av hver deltakerkommune i 2006 med gyldighet til Det er komite for Utvikling som har tatt initiativ til revideringen av planen som etter en omfattende prosess nå legger fram forslag til Utviklingsplan for de nærmeste 4 årene. Prosessen med revidering av planen ble igangsatt i oktober 2010 og gjennom en rekke møter med næringslivets organisasjoner, enkeltbedrifter, kommunestyrer og ulike møter forøvrig har det framkommet signaler om ønsket utviklingsretning og hovedsatsinger. Utviklingsplanen ble sendt ut på høring med frist for uttalelser satt til Hensikten med å utarbeide en felles Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune er å utarbeide en omforent og regionalt forankret nærings- og samfunnspolitisk plattform for kommunene Namdalseid, Fosnes, Overhalla og Namsos. I tillegg til at planen er et plandokument er den også en arbeidsform som kjennetegnes av bred deltakelse hvor ulike miljø og enkeltpersoner møtes i et forpliktende samarbeid. Hensikten med planen er at den skal være helhetlig og forpliktende for samkommunen og kommunene og gi forutsigbarhet i forhold til næringslivet og framtidige investeringer. Forslag til Utviklingsplan for perioden er et kortfattet dokument på 11 sider som tar for seg visjon, hovedmål med tilhørende delmål og aktiviteter. Hovedmål for planperioden er: 1. Midtre Namdal samkommune skal bidra til økt nytenkning og utvikling, kompetanseheving og samhandling innen næringslivet i regionen. 2. Midtre Namdal samkommune skal bidra til at regionen styrker sin posisjon som attraktiv boog næringsregion. 3. Midtre Namdal samkommune skal bidra til at regionen styrker sin posisjon innen utdanning. 4. Midtre Namdal samkommune skal bidra til at foredlingsgraden av naturbaserte ressurser økes vesentlig i Namdalen. 5. Midtre Namdal samkommune skal bidra til å opprettholde og utvikle en god infrastruktur som ivaretar næringslivets og samfunnets behov. Utviklingsplan for Midtre Namdal har ikke status som kommunedelplan og følger dermed ikke reglene om krav til prosedyrer jfr. PBL 5.2 og hvor det skal framgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Av totalt 24 høringsinstanser er det mottatt uttalelser/synspunkter fra 13 av disse. Sammendrag av de mottatte uttalelser listet opp nedenfor: Overhalla kommune: Overhalla kommune støtter hovedmål og handlingsplanen , med følgende innspill til justeringer: Beskrivende del: Planen kan med fordel gjøres tydeligere når det gjelder beskrivelse av status hva angår infrastruktur. Strategisk del: Det bør vurderes om det i handlingsplanen kan utformes tydeligere resultatmål som vil gjøre det enklere å evaluere oppnådde resultater. Arbeidet med å utvikle bedrifter som i sterkere grad tar samfunnsansvar og miljøfokus, bør gjøres tydeligere i Utviklingsplanen. Innføring av miljøledelse (miljøsertifisering) i flere bedrifter kan være en konkret satsing i dette. Side 79

80 Namsos kommune: Namsos kommune slutter seg til hovedmålene, delmål og aktiviteter i forslag til Utviklingsplan for Midtre Namdal for perioden , jf. trykte vedlegg 1. Fosnes kommune: Fosnes kommune slutter seg til hovedmålene og forslag til delmål og aktiviteter i forslaget til utviklingsplan for MNS for perioden Namdalseid kommune: Beskrivende del: Namdalseid kommune mener Swot- analysen er mangelfull og burde ha omfattet muligheter på et bredere grunnlag og at det foretas årlig revidering av analysen. Namsos Næringsforening: Beskrivende del: Oppsummering av forrige Utviklingsplan i forhold til satsingsområder, resultat og ressursbruk. Ønske om Swot-analyse innen noen hovedbransjer. Strategisk del: Mer konkrete hovedmål og spissing av disse. Kommunens inngripen med næringslivet må bli sterkere. Namsos Industriforening: Beskrivende del: Savner konkrete innspill som ikke er medtatt i planen. Kommentarer til Swotanalysen. Strategisk del: Hovedmål 1: Mer konkret på aktiv innsats fra de politiske miljøer vedr. relasjonsbygging opp mot konsernledelser. Hovedmål 4: Rask utbygging av kiskaia. Ber om nytt fellesmøte for å få med flere av tiltakene som ble spilt inn under møterundene i forkant av høringene. NamNamdalen: Planen har en god struktur og er handlingsrettet. Strategisk del: Mener det er positivt at NamNamdalen blir omtalt som en av de med ansvar for å nå planens delmål 3 under hovedmål 4. Videre har NamNamdalen en rolle under hovedmål 1 delmål 3. Namdalshagen AS: Beskrivende del: Oppsummering av forrige Utviklingsplan i forhold til satsingsområder, resultat og ressursbruk. Ønske om Swot-analyse innen noen hovedbransjer. Strategisk del: Mer konkrete hovedmål og spissing av disse. Kommunens inngripen med næringslivet må bli sterkere. Det burde brukes mer tid på utarbeidelse av planen. Kompetansering Namdal: Beskrivende del: Planen er uklar på eierskap, mandat og forankring. Strategisk del: Utfordringer knyttet til nedleggelser og fraflytting av virksomhet krever involvering av flere miljøer enn MNS Utvikling. Kompetanse og kompetansebygging som grunnlag for nærings- og samfunnsbygging er for lite vektlagt. Det etterlyses sterke og klare målsettinger, strategier og tiltak som bygger opp omkring sentrale samfunnsinstitusjoner som Helse Nord-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og andre kompetanseintensive virksomheter i regionen. Rock City i Namsos: Beskrivende del: Kommentarer til Swot-analysen og formuleringer knyttet til denne. Strategisk del: Foreslår endring av visjonen til: Livskvalitet, det er Midtre Namdal det. Usikkerhet knyttet til om bransjer som jobber med rock, pop, underholdning og kultur fanges opp under begrepet næring/næringsliv. Hovedmål 1 delmål 3: Forslag til endring: Utvikle helårlig turistkontor i samarbeid med Rock city i Namsos. Side 80

81 Hovedmål 2, delmål 1: Kommentar til Ka skjer heim. Delmål 2: Flere aktører på banen. Hovedmål 3, delmål 1: Rock city i Namsos som en aktør. Indre Namdal Regionråd: Strategisk del: Hovedmål 1, delmål 2: endres fra regionen til Namdalsregionen. Hovedmål 1, delmål 3: Teksten endres til: Gjennom et fellesprosjekt for hele Namdalen tilbyr MNS Utvikling en ressurs i form av en koordinator for reiselivs-/opplevelsesnæringene i Namdalen. Videre endring av region til Namdalsregionen. Hovedmål 2, delmål 2: Innspill til hvordan kommunene i Indre Namdal skal oppfatte Namsos som regionbyen. Hovedmål 3, delmål 2: Savner Namdalsperspektivet med Namdal Studiesenter i tillegg til HiNT og Olav Duun vgs. Hovedmål 5: Region Namdal bør innta en offensiv rolle i forhold til samferdsel. Høgskolen i Nord-Trøndelag: Beskrivende del: Planen er uklar på eierskap, mandat og forankring. Strategisk del: Viktig å fokusere på samfunnsinstitusjoner i Midtre Namdal som er sentral infrastruktur for samfunns- og næringsutvikling som for eksempel Sykehuset Namsos, Olav Duun videregående skole og Høgskolen i Nord-Trøndelag, og at planen reflekterer strategier for å styrke stillingen til disse. Videre strategier for hvordan FoU kan bli et redskap for utvikling av nærings- og samfunnsutvikling i Midtre Namdal. Ytre Namdal Regionråd: Beskrivende del: Kommentar til side 12 i planen i forhold til senternivå, to byer i Namdalen. Vurdering Prosessen med revidering av Utviklingsplan for Midtre Namdal samkommune har vært omfattende og grundig. Det er brukt mye ressurser på å meisle ut de viktigste målsettingene for kommende planperiode og hvilke aktiviteter som naturlig hører til disse. Den omfattende planprosessen har medført at planen ikke var klar innen fristen som var satt til 1. april Det var enighet i komite Utvikling at det ville være bedre å bruke litt mer tid i sluttfasen enn å legge fram et dokument som ikke var av tilstrekkelig god nok kvalitet hva gjelder innhold og framstilling. Når det gjelder innspillene som er mottatt innen høringsfristen, varierer disse mye i forhold til detaljeringsgrad. I forslag til Utviklingsplan er det i størst mulig grad forsøkt å trekke opp noen hovedmål som i neste omgang er operasjonalisert i delmål og aktiviteter som skal gjennomføres. Planen er et resultat av en prosess med mange involverte parter der det er tatt hensyn til det som har vært mest relevant i denne sammenheng. Komite Utvikling har tidlig i prosessen tilkjennegjort at planen ikke skulle være for detaljert, men heller ta for seg utviklingsområder på et overordnet nivå samtidig som den skulle være kort og konsis. Det er mottatt flere innspill som etterlyser en klar og konsis holdning knyttet til resultat, tydelig leveranse og ressursbehov. MNS Utvikling jobber i stor grad med tilrettelegging av aktiviteter i samarbeid med andre aktører. I de fleste sammenhenger foregår dette på en proaktiv måte som innebærer at ideen nødvendigvis ikke har kommet så langt at et konkret prosjekt er meislet ut. Dette innebærer at det ofte ikke er mulig å bli for konkret på dette stadiet da forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt vil komme som en naturlig konsekvens av dette. Etter administrasjonssjefens syn kan likevel en konkretisering av mål i forhold til ønskede resultater i Side 81

82 arbeidet med næringsutvikling (ut over enkeltvise resultater i de ulike prosjektene) utvikles og tas inn i planen ved førstkommende revidering. Andre innspill går på at planen burde vært mer samfunnsorientert og da gjerne i et Namdalsperspektiv. Slik organiseringen i forhold til nærings- og samfunnsutvikling i dag fungerer, vil det i mange sammenhenger ikke være naturlig å peke på MNS Utvikling når det er Namdalen som region det er fokus på. Her er det andre aktører som region Namdal som vil være de som sammen drar lasset opp mot de større samfunnsaktørene. Dersom det i framtiden blir slik at Midtre Namdal samkommune utarbeider en samla plan for sin virksomhet, vil det være naturlig at arbeidet med næringsutvikling inngår i en slik plan. Da vil flere av de innspillene som er mottatt tas med i det videre planarbeid som griper inn i flere fagområder. Side 82

83 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Søknad om deling av eiendommen gnr 32 bnr 24 m.fl. i Overhalla kommune - John Opdal Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 22/ Administrasjonssjefens innstilling: Søknaden om fradeling av tun med bygninger og fradeling av dyrka mark på eiendommen gnr 32 bnr 24 m.fl. i Overhalla kommune avslås. Begrunnelse for vedtaket: Vedtaket begrunnes i jordloven 12 om at fradelingen ikke er forsvarlig verken ut fra eiendommens avkastning eller ut fra hensynet til drifts- og miljømessige ulemper. Videre begrunnes avslaget i jordloven 9 om at omdisponering av ca 3 daa fulldyrka jord til boligformål ikke er forsvarlig ut fra jordvernhensyn. Side 83

84 Vedlegg 1 Søknad om fradeling av Stamphusvollen 2 Avtale om overdragelse av jordbruksareal Saksopplysninger I følge skog+landskap består eiendommen gnr 32 bnr 24 m.fl. i Overhalla kommune av totalt daa, derav 22 daa fulldyrka jord, 1 daa beite, daa produktiv skog og daa anna areal. Eiendommen består av to teiger, gnr 32 bnr 24 og gnr 32 bnr 4 og 5. Gnr 32 bnr 24 består av tunet på eiendommen, all dyrka jorda (22 daa fulldyrka jord), 1 daa beite og 1 daa anna areal. Gnr 32 bnr 4 og 5 er en ren skogteig. Midtre Namdal samkommune avslo i møte (sak PS 16/11) fradeling av gnr 32 bnr 24 til boligformål. Det søkes nå om fradeling av tunet med bygninger og ca 5 daa tomt og fradeling av resten av gnr 32 bnr 24. Resten av dyrka jorda på gnr 32 bnr 34 skal selges som tilleggsjord til naboeiendom som i dag leier jorda. Avstand til naboeiendom er ca 3 km. Det foreligger intensjonsavtale om overdragelse av dyrka jorda. Lovgrunnlag Ettersom saken gjelder både omdisponering av dyrka mark og fradeling, skal søknaden behandles etter 9 og 12 i Lov om jord (jordloven) av 12.mai I 9 heter det bl.a.: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. I 12 står følgende: Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Videre heter det at: Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal òg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Side 84

85 Vurdering Samfunnsinteresser I følge Rundskriv M-4/2003 Omdisponering og deling, defineres samfunnsinteresser av stor vekt som tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer, for eksempel fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og næringsutvikling, etablering av idrettsanlegg, industritiltak og tiltak for å ta vare på verneverdige bygninger. Det samme gjelder dersom fradelingen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område. Ut fra praksis anses likevel ikke fradeling av enkelttomter til boligformål som samfunnsinteresser av stor vekt i denne sammenheng. Videre står det i Rundskriv M-4/2003 at en god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for fradeling. Rasjonaliseringshensynet vil være en samfunnsinteresse av stor vekt, som totalt gir større gevinst for bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger, enn hensynet til eiendommens avkastning. Det framgår også i brev av fra Landbruksminister Brekk at det å skape økt harmonisering mellom eiendomsstrukturen og bruksstrukturen er en samfunnsinteresse av stor vekt. Målet er å etablere rasjonelle driftsenheter hvor det drives et aktivt landbruk. Ved oppdeling av en landbrukseiendom, der selgeren ønsker å beholde bygninger og tun, er det viktig at det settes vilkår om at både jord, skog og utmark selges som tilleggsareal til nærliggende bruksenheter som er i drift. I denne saken er tun med boliger tenkt solgt som boligeiendom. Samtidig vil eier selv beholde skog og utmark. Planen er videre å selge dyrka jord som tilleggsjord til naboeiendom, noe som vil gi en rasjonaliseringsgevinst. Eiendommens avkastning I følge Rundskriv M-4/2003 vil fradeling av produktivt areal i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Delingsforbudet tar også sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen. Samtidig står det i Rundskriv M-4/2003 at det må tas i betraktning om det er realistisk at det vil bli selvstendig drift på eiendommen, og at det ikke er like stort behov for våningshus på en ren skogeiendom som på en eiendom hvor det foregår jordbruksdrift. Selv om det ikke er påregnelig at det vil bli selvstendig drift på eiendommen, vil fradeling av tun og fradeling av dyrka jorda vil redusere eiendommens avkastningsmuligheter betraktelig. Samtidig opprettes det en landbrukseiendom (skogeiendom) uten bygninger. Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket I ovennevnte brev fra Brekk sies det samtidig at det må legges vekt på drifts- og miljømessige ulemper for resteiendommen og for landbruket i området. I utgangspunktet vil det være påregnelig med konflikter mellom driver av landbrukseiendom og beboer av boligeiendom, med en slik beliggenhet der boligeiendommen er omkranset av dyrka jord. Erfaringsmessig vil det kunne oppstå direkte ulemper for resteiendommen eller naboeiendommer. Det kan være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite forstyrres. Det kan også skje at boligeiendommen påføres ulemper i form av støy, lukt, støv etc. Slike ulemper kan føre til krav om restriksjoner på driften. Side 85

86 Ved omsøkte fradeling vil det være påregnelig med driftsmessige ulemper som beskrevet ovenfor. Omdisponering av dyrka jord til boligformål I brevet fra Brekk åpnes det for muligheter for en større tomt enn det som er vanlig for en boligeiendom. Tunet på gnr 32 bnr 24 er i følge skog+landskap på 1.7 daa. Det søkes om fradeling av boligtomt på 5 daa, noe som innebærer omdisponering av rundt 3 daa fulldyrka jord. Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive, matproduserende areal. Det må foreligge særlige forhold dersom samtykke til omdisponering av dyrka mark skal gis. En omdisponering som omsøkt vil ikke omfattes av samfunnsnyttige formål, og vil ikke være naturlig ut fra arronderingsmessige forhold. Konklusjon Omsøkte fradeling vil gi rasjonaliseringsgevinst, og bidra til at leier av jorda også blir eier. Samtidig vil fradelingen medføre at eiendommens avkastningsmuligheter reduseres, og kunne medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. Videre vil det bli opprettet en landbrukseiendom uten tun og bygninger, noe som ikke er ønsket eiendomsstruktur i landbruket. Ut fra dette veier hensynet til eiendommens avkastnings og mulige drifts- og miljømessige ulemper tyngre enn samfunnsinteressene, og omsøkte fradeling bør avslås. Side 86

87 Side 87

88 Side 88

89 Side 89

90 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 11 bnr 3 i Namsos kommune - Jorunn Madsen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 23/ Administrasjonssjefens innstilling: Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 11 bnr 3 i Namsos kommune innvilges. Det forutsettes at eiendommen er bebodd enten ved utleie eller av Jorunn Madsen i bopliktperioden, dvs de neste 5 årene. Begrunnelse for vedtaket: Vedtaket begrunnes i konsesjonslovens 9. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet tilsier i utgangspunktet at eiendommen bør bebos av eier. Samtidig ligger eiendommen i et område der bosettingen er økende, og der bosettingshensynet ikke bør tillegges stor vekt. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold samt søkers tilknytning til eiendommen og søkers livssituasjon tilsier at det vil være urimelig å kreve personlig boplikt. Ut fra dette innvilges søknad om konsesjon under vilkår av at eiendommen bebos av eier eller ved utleie i bopliktperioden. Side 90

91 Vedlegg 1 Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen Saksopplysninger: Jorunn Madsen søker om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 11 bnr 3 i Namsos kommune fordi hun ikke vil tilflytte eiendommen. Subsidiært søkes det om at boplikten oppfylles ved at boligen på eiendommen leies ut til korttidsleie i vinterhalvåret, og at søker selv bebor eiendommen i sommermånedene. Søker overtok eiendommen ved odelsløsning i Etter søknad ble det gitt fritak fra boplikten fram til I brev av hevder søker at det ikke lenger hviler boplikt på eiendommen. Dette begrunnes med at våningshuset har vært leid ut og bebodd av leietakere i den perioden av året hvor søker ikke selv har hatt base på eiendommen (sommermånedene). I adm vedtak nr 267/10 i Midtre Namdal samkommune ble søker pålagt å søke konsesjon for erverv av eiendommen, med begrunnelse at den lovpålagte boplikten ikke var overholdt. Dette vedtaket ble klaget inn til Fylkesmannen. Klagen ble behandlet i adm vedtak nr 37/11 i Midtre Namdal samkommune, men klagen ble ikke tatt til følge. I brev av fra Fylkemannen Nord-Trøndelag stadfestes dette vedtaket. Det søkes nå om konsesjon for ervervet. Omsøkte eiendoms arealressurser Ifølge skog+landskap består eiendommen gnr 11 bnr 3 av totalt 369 daa, derav 92 daa fulldyrka og overflatedyrka jord, 76 daa anna areal og 201 daa produktiv skog. Dyrka jorda leies ut. Det er i tillegg jakt- og fiskerett på eiendommen. Omsøkte eiendoms bygninger I følge søknad har eiendommen følgende bygninger: driftsbygning bygd i 1918, 2 etg, meget dårlig teknisk tilstand våningshus bygd i 1954, 2 etg, dårlig til middels teknisk tilstand garasje, 1 etg, dårlig teknisk tilstand naust, dårlig teknisk tilstand naust, meget dårlig teknisk tilstand rester av brygge der mesteparten ble tatt av orkan siste vinter Omsøkte eiendoms beliggenhet Eiendommen ligger i Vemundvik, ca 8 km nord for Namsos sentrum. Planer for bruk av eiendommen Planen er å fortsatt leie ut jorda noen år. Søker har i framtida planer om Inn på tunet/grønn omsorg eller turisme. Side 91

92 Begrunnelse for søknad Søker begrunner søknad om fritak fra boplikt, subsidiært upersonlig boplikt ut fra følgende forhold: 1. Eiendommens ressursgrunnlag Det vises til at eiendommen har svært begrenset ressursgrunnlag, og at det er et støttebruk som ikke kan gi utkomme av noen særlig verdi. 2. Utførte kulturlandskapstiltak på eiendommen Søker har utført ulike tiltak for å ivareta kulturlandskapet, bl.a. er det utført restaureringsarbeide på en gammel brygge (denne ble ødelagt i uvær i vinter). Sauer beiter på eiendommen. Vedlikehold og oppussing av bygninger pågår nærmest kontinuerlig. 3. Søkers livssituasjon Søker har jobb i Mattilsynet i Oslo, men har i sommerhalvåret mulighet for både hjemmekontor og kontorplass på kontoret i Namsos. Helsetilstanden til søkeres mor, som bor i Oslo, har forverret seg de siste årene. Dette krever høy grad av oppfølging fra søker. 4. Søkers tilknytning til eiendommen Eiendommen er i utgangspunktet en slektsgård, der søkers mor har tilbrakt mye tid. Søker overtok eiendommen for å hindre at den gikk ut av familiens eie. Søkers tilknytning til eiendommen har blitt sterkere den tiden hun har eid den. 5. Boplikt og forholdet til annen lovgivning (bl.a. EØS-loven og lov om menneskerettigheter) Det vises her til at utgangspunktet for den nye konsesjonsloven er at det skal gis en individuell og konkret vurdering i hver enkelt sak om det skal stilles krav om boplikt, og om den skal være personlig. Søker hevder videre at ved å pålegge boplikt, krenkes enkeltmenneskets grunnleggende og individuelle rettigheter ved at enkeltmennesket ikke fritt kan velge tilholdssted innenfor en stats grense eller retten til å eie eiendom uten å frykte at denne kan bli vilkårlig fratatt en. Det henvises til at det på bakgrunn av EØS-retten kan synes å være ulovlig å pålegge en personlig boplikt, når boplikten kan oppfylles med en upersonlig boplikt. 6. Forskjellsbehandling Det vises til at søker er kjent med at det er blitt gitt en rekke fritak for boplikten på gårdsbruk over arealgrensen for hva som erverves konsesjonsfritt i Namdalen. Det vises spesielt til at det i en saksutredning i en tidligere sak i Vemundvik slås fast at boplikten ikke lenger er personlig. Bosettingshensyn Bosettingen i området er økende. Lovgrunnlaget Søknaden skal behandles etter Lov av 28.november 2003 om konsesjon for erverv av fast eiendom med mer (konsesjonsloven). I 5 første ledd nr.2 går det fram at konsesjon ikke er nødvendig når erververen er odelsberettiget til eiendommen. Videre står det i 5 at: Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 25 daa, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år, og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Side 92

93 I Rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt fra Landbruks- og matdepartementet står det følgende: Eiendommen anses som ubebygd hvis bebyggelsen er ubrukelig på grunn av alder eller forfall, eller hvis det bare er gjort forberedelser til bygging, slik som graving og utsprengning. I lovens 1 (formålsparagrafen) står det at: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen. I følge 9 skal det legges vekt på følgende forhold ved søknad om konsesjon fordi boplikten ikke skal oppfylles: om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I tillegg skal det blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Videre står følgende i 11 (vilkår for konsesjon): Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering Søknaden begrunnes bl.a. med boplikt og forholdet til annen lovgivning (bl.a. EØS-loven og lov om menneskerettigheter). Dette vil ikke bli kommentert da søknaden behandles etter konsesjonsloven slik den foreligger i dag og gjeldende rundskriv fra Landbruks- og matdepartementet. Søker har også henvist til andre lignende saker om boplikt i Namdalen, og spesielt en sak i Vemundvik. Når det gjelder behandling av saker etter konsesjonsloven, gis det rom for et visst lokalt, kommunalt skjønn, slik at det er naturlig å sammenligne med saker i Midtre Namdal samkommune. Når det gjelder den spesielle saken i Vemundvik, ble det riktignok sagt i saksutredningen at boplikten ikke lenger er personlig. Denne saken representerer unntaket, og ikke regelen for hvordan slike saker er praktisert de siste årene i Midtre Namdal samkommune. Hensynet til bosettingen i området Bosettingen i området (Vemundvik) er økende. Hensynet til å opprettholde eller styrke bosettingen vil derfor tillegges mindre vekt. Side 93

94 Driftsmessig god løsning Dyrka jorda leies ut. Om avtalen ivaretar hensynet til en driftsmessig god løsning vil bli vurdert ved evt inngåelse av ny jordleieavtale. Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet I følge Ot.prp. nr. 44 ( ) Om lov om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. (senere kalt Ot.prp. nr.44) vises det til at hensyn knyttet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet kan tale for boplikt også i tettstedsnære områder. Med helhetlig ressursforvaltning menes slike eier- og bruksforhold som fører til at ressursene på eiendommen i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesmuligheter ivaretas for framtidige generasjoner. Ut fra erfaringer og ulike undersøkelser legger Landbruks- og matdepartementet i Ot.prp. nr. 44 til grunn at en eier som selv bor på eiendommen har større mulighet for å følge med på eiendommens tilstand, både bygninger og areal, enn en eier som bor langt unna. Dette gjelder uansett om eiendommen leies ut til andre, eller om eiendommen brukes som fritidseiendom og eier mer sporadisk bor der. Jordbruksarealene på eiendommen er utleid, og det er ikke sannsynlig at eiendommen vil komme i selvstendig drift i nær framtid. Behovet for at eier bor på eiendommen er derfor mindre enn om eier selv drev eiendommen. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold Selv om bolighuset i følge søknad er dårlig og under restaurering, legges det til grunn at det er beboelig da det delvis leies ut og delvis bebos av eier. Ut fra størrelse og avkastningsevne er eiendommen ikke et heltidsbruk, men kan ved aktiv drift kunne gi et bidrag til den samlede inntekten. I tillegg ligger eiendommen ikke langt fra Namsos, slik at mulighetene for annen inntekt bør være gode, noe som styrker muligheten for eier å bo på eiendommen. Søkers tilknytning til eiendommen og søkers livssituasjon Søkers tilknytning til eiendommen er sterk og søkers livssituasjon gjør det vanskelig å tilflytte eiendommen med det første. Dette er forhold som i følge konsesjonsloven skal være korrigerende momenter i vurderingen av om konsesjon skal gis. Konklusjon Hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet tilsier i utgangspunktet at eier bør bebo eiendommen. Samtidig ligger eiendommen i et område der bosettingen er økende, og der bosettingshensynet ikke bør tillegges stor vekt. Eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold samt søkers tilknytning til eiendommen og søkers livssituasjon tilsier at det vil være urimelig å kreve personlig boplikt. Ut fra dette bør søknad om konsesjon innvilges under vilkår av at eiendommen bebos av eier eller ved utleie i bopliktperioden. Side 94

95 Side 95

96 Side 96

97 Side 97

98 Side 98

99 Side 99

100 Side 100

101 Side 101

102 Side 102

103 Side 103

104 Side 104

105 Side 105

106 Side 106

107 Side 107

108 Side 108

109 Side 109

110 Side 110

111 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Tor Aursand Saksframlegg Søknad om tillatelse til barmarkstransport av materialer med 4 hjuling. Tilbygg hytte i Storvassvika ved Salsnes. Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 24/ Administrasjonsjefens innstilling I medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel 6 gis Sverre og Tove Aarvik tillatelse til transport av materialer med 4 hjuling og tilhenger fra parkeringsplass til hytte i Storvassvika ved Salsnes sommer/høst Tillatelsen gjelder transport av materialer til påbygg av hytte. Vedtaket begrunnes med at det dreier seg om et spesielt behov og at mulighetene for terrengskader er små på grunn av at det skal kjøres etter gruset sti som går helt fram til hytta. Det settes som vilkår: Transporten skal skje ved tørre forhold. Transporten kan utføres over maks. 3 helger sommer/høst Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk skal varsles om når transporten skal utføres. SMS til Eventuelle terrengskader skal repareres. Hjemmel for vedtaket er: Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 Og vurderinger etter Naturmangfoldlovens Side 111

112 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om kjøring til egen hytte Sverre Aarvik S Søknad om tillatelse til barmarkstransport av materialer med 4 hjuling. Tilbygg hytte i Storvassvika ved Salsnes. Sverre Aarvik Saksopplysninger Sverre og Tove Aarvik søker om kjøretillatelse med 4 hjuling for frakt av materialer til påbygg av hytte i Storvassvika ved Salsnes. Søker opplyser at transporten skal foregå etter gruset sti på fastmark og at det ikke vil medføre kjøreskader. Transportavstanden er ca. 800 meter, og det er gitt byggetillatelse til påbygget. Transporten søkes utført sommer/høst 2011 Søknaden skal behandles etter nasjonal forskrift om motorferdsel 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-1/96 fra Miljøverndepartementet presiserer nærmere hvordan lov og forskrift skal tolkes. Følgende momenter er hentet herfra når det gjelder barmarkskjøring: Søker må påvise et særlig behov Behovet må ikke knytte seg til turkjøring Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte Behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Spesielt restriktiv skal praksisen være for tillatelser til barmarkskjøring Kjøring på veger som ikke er opparbeidet for kjøring med bil (anses som utmark) etter lovens 2, vil ofte være den trasé der motorferdselen vil gjøre minst skade eller være til minst ulempe. Det vil være lettere å gi tillatelse når den kan foregå på slike veger. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til samlete konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. Gjelder søknaden barmarkskjøring, bør kommunen spesielt påse at alternative transportmåter er vurdert Søknaden skal også vurderes etter Naturmangfoldlovens Side 112

113 Vurdering Vanligvis henvises materialtransport til snøscooter på vinterføre. Søker har opplyst at det de fleste vintrene ikke er snøføre frem til hytta og at transport med snøscooter derfor kan bli vanskelig. Det er gruset sti fra parkeringsplass og frem til hytta og det er derfor små sjanser for terrengskader. Båttransport er vurdert til å være lite hensiktsmessig da det er bratt terreng fra Salsvatnet og opp til hytta. Transportavstand er forholdsvis kort, ca. 800 meter, og dette sett i sammenheng med at det skal kjøres etter en gruset sti er gode argumenter for at søknaden kan imøtekommes. Kjøringen vurderes til ikke å komme i konflikt med bestemmelser i Naturmangfoldlovens Konklusjon Søknaden vurderes til å være av en slik karakter at tillatelse til materialtransport for påbygg av hytte med 4-hjuling kan innvilges sommer/høst Side 113

114 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/320-4 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn og regnskapsfunksjoner Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 25/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre vedtar følgende innstilling overfor kommunestyrene i Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla: 1. Lønn og regnskap organiseres som en felles enhet i Midtre Namdal samkommune med de begrensninger og forutsetninger som fremgår i utredningen av mai Den organisatoriske endringen innarbeides i samarbeidsavtalen mellom kommunene pk Midtre Namdal samkommune bemyndiges å inndrive utestående fordringer etter inkassolovens bestemmelser på vegne av kommunen. 3. Midtre Namdal samkommune, lønn og regnskap etableres med 14,5 stillinger. Alle ansatte skal ha ansettelsestrygghet. Tjenesten lokaliseres til Namsos, med en målsetting om samlokalisering av berørte ansatte. Ansatte kan ut fra personlige eller sosiale hensyn i en overgangsfase innenfor de i utgangspunktet første 4 år fra iverksetting av omorganiseringen ha mulighet til å opprettholde nåværende arbeidssted for hele eller deler av stillingen. Slik avklaring av arbeidssted gjøres av administrasjonssjefen etter samråd med den enkelte ansatte, berørte rådmenn og tillitsvalgte. 4. Ved etableringen av ordningen beholder ansatte sitt ansettelsesforhold til den kommune de i dag arbeider i, inntil en eventuell framtidig samlet overføring av ansatte i samarbeidsordningene til samkommunen som arbeidsgiver. Ved nyrekruttering i perioden før en slik eventuell samlet overføring, tilsettes vedkommende i Namsos kommune. 5. Som kostnadsfordelingsmodell for ordningen vedtas at 25% av utgiftene fordeles mellom kommunene i like deler og at 75% av utgiftene fordeles etter folketall. Kostnadsfordelingsmodellen innarbeides i samarbeidsavtalens pk Organisasjonsendringen iverksettes fra Organisasjonsendringen skal evalueres etter 3 år. Side 114

115 Side 115

116 Vedlegg: 1 Samkommunal organisering av lønn og regnskapsfunksjoner - Rapport 2 Utredning om felles lønn og regnskapsenhet i Midtre Namdal samkommune. Høringsuttalelse fra Delta avd. Namsos. 3 Høring Fagforbundet Namsos 4 HØRINGSUTTALESLSE - mns 5 Uttalelse fra Delta Namdalseid 6 Fagforbundet Overhalla: Høringsuttalelse samlokalisering lønn/økonomi Saksopplysninger Samarbeid om økonomitjenester i Midtre Namdal har vært utredet to ganger tidligere sist i Utredningen ble da behandlet i Midtre Namdal regionråd og i kommunene. Utredningen ble anbefalt av 4 av 5 kommuner i prosessen fram i mot etablering av Midtre Namdal samkommune (MNS), og ble dermed ikke med i den opprinnelige søknaden til Kommunal og regionaldepartementet (KRD). Flatanger kommune, som var imot samarbeidet på dette området, vedtok senere i prosessen ikke å delta i samkommuneforsøket. I søknadsprosessen overfor KRD er økonomi- og lønnsfunksjonene omtalt som et av de områdene som er aktuell for samkommunal organisering. Saken er tatt opp på nytt i forbindelse med MNS handlingsplan for vedtatt av samkommunestyret i sak 45/10. Under punktet om utviklingsprosjekt i kap står det: Utredning om samkommunal organisering av økonomi og lønnsfunksjonene. Samkommuneforsøket har målsetting med å utvikle forsøket samt bedre resursbruk og ta ut økonomisk stordriftsfordeler. Samkommunens back-office tjenester som ikke er i direkte brukerkontakt som tjenesteyter er godt egnet for disse målsetningene. Felles lønns og økonomifunksjon har vært utredet tidligere (2007) og behandlet med positivt vedtak fra de 4 MNS kommunene i forbindelse med arbeidet med søknaden om samkommuneforsøket. Flatanger kommune var den gang negativ til dette forslaget. I og med at MNS kommunene allerede har uttrykt seg positivt til dette område er det naturlig å se på dette igjen. Det meste av utredningen fra 2007 er fortsatt aktuell og oppgaven bør derfor være begrenset i denne omgang. Målsettingen er å utrede saken for eventuell implementering fra Saken ble behandlet i rådmannsgruppen i møtet der mandat og organisering ble vedtatt. Rådmannsgruppen har gitt følgende mandat: Utredningen skal baseres på utredningen om økonomisamarbeid i MNS fra Utredningen skal presentere og vurdere Dagens organisering av økonomi- og lønnsfunksjoner i kommunene Side 116

117 Mulige modeller for framtidig samkommunal organisering av økonomi- og lønnsfunksjonene herunder også o Effektiviseringspotensial o Tjenestebehov som ikke er tilstrekkelig dekket pr i dag o Kompetansegap og behov for spisskompetanse. o Om spesialiserte oppgaver som ikke oppfattes som kjerneoppgaver skal outsources eller løses i egen regi. Det forutsettes at ansatte aktivt blir dratt med i planprosessen. Økonomisjeffunksjonen skal fortsatt organiseres kommunalt. Utredningen Samkommunal organisering av lønn- og regnslapsfunksjoner Følger vedlagt saksutredningen. Utredningen er sendt ut på høring til berørte fagforeninger, KomRev og fylkesmannen. Det var ved høringsfristens utløp kommet inn 4 høringsuttalelser. Fra Fagforbundet i Namsos har de ansatte ved lønnsavdelingen i Namsos gitt en egen uttalelse. Alle uttalelser er lagt med saken. Under refereres i kortform innholdet i uttalelsene: Delta Namsos støtter hovedkonklusjonene i rapporten og anbefaler samlokalisering av enheten. De vektlegger at en felles enhet vil bedre sårbarhet, kompetanse, gi stordriftsfordeler og bidra til spesialisering og utvikling av spisskompetanse. Fagforbundet Namsos støtter også hovedkonklusjonene i rapporten, de etterspør om 14,5 stilling vil være tilstrekkelig for å ivareta oppgavene i den nye avdelingen der de spesielt peker på at 0,5 årsverk er tatt vekk fra den opprinnelige staben som arbeidet med lønn i Namsos. De ansatte på lønn i Namsos har gitt en egne uttalelse som et vedlegg til fagforbundets uttalelse. De signaliserer en positiv holdning til forslaget om felles lønn og regnskapsavdeling og vektlegger robusthet, spesialisering og rekruttering. De mener at lønnsfunksjonen faglig hører mest sammen med regnskap. De stiller seg også undrende til hvordan og om rasjonaliseringen av 0,5 stilling er gjennomført. Delta Namdalseid deler sin uttalelse i to. De redegjør først for de berørte ansattes faglige vurderinger og deretter for Deltas vurderinger. De ansatte er imot forslagene i utredningen og mener at kommunene bør ha egne lønn- og regnskapsenheter. De mener at innsparingspotensialet er lite og at servicegraden til kommunene vil reduseres ved en sammenslått enhet. De mener også at det ligger mye kvalitet knyttet til lokalkunnskap. De er skeptisk til forslaget om samling i en enhet pga pendlingen og arbeidsmiljøkonsekvensene. De mener også at spesialisering vil bety ensidige og gjentakende arbeidsoppgaver og være negativt for arbeidsmiljøet. Delta Namdalseid støtter imidlertid utredningens hovedkonklusjoner og vektlegger robusthet, kvalitet-, fag- og systemutvikling samt muligheten til spesialisering. De støtter også forslaget om samlokalisering, men mener at de ansatte ikke skal flyttes mot sin vilje til en ny fysisk arbeidsplass. De etterlyser klarere retningslinjer for dette der de ansatte rettigheter sikres. De anbefaler at også økonomisjeffunksjonen legges inn i den nye felles enheten. De støtter mindretallsuttalelsen i utredningen som foreslår at lønn og personal fortsatt skal være en enhet og være igjen i kommunene. De påpeker videre at alle ansatte i en avdeling må ha samme arbeidsgiver. Fagforbundet Overhalla påpeker at deler av deres styre er generelt skeptisk til å flytte arbeidsplasser ut av kommunen, mens de ansatte innenfor tjenesteområdet mener at en felles enhet best løses med samlokalisering for å få til faglig styring og mindre sårbarhet. Fagforbundet foreslår at samarbeidet evalueres etter 3 år. Side 117

118 Rådmannsgruppen har fungert som styringsgruppe i utredningsprosjektet og støtter konklusjonene i utredningen. Saken krever likelydende vedtak i alle 4 kommunestyrer for at det kan iverksettes. En samkommunal organisering av en felles lønn og regnskapsenhet vil ikke betinge endring i forskriften om samkommuneforsøket, men må innarbeides i en revidert samarbeidsavtale. Forslaget krever imidlertid et vedtak i kommunene som gir MNS myndighet til å inndrive utestående på vegne av kommunene. Vurdering Forslag om samarbeid om lønn og regnskapsfunksjoner har vært utredet flere ganger og anses som et velegnet område å samarbeide på. Det er liten ekstern tjenesteproduksjon og dermed liten kontakt med borgerne ute i kommunene. Det er slik administrasjonssjefen ser det fire hovedargumenter for å samarbeide på lønn og regnskapsområdet. Samarbeid vil skape robuste fagmiljøer for alle kommunene og redusere sårbarhet Samarbeid vil bidra til å sikre rekruttering med rett kompetanse til rett tid Samarbeid vil gi en mer kostnadseffektiv organisasjon med et innsparingspotensiale for alle kommunene. Vi kan i fellesskap ha sterkere fokus på kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. I dette ligger også begrunnelsen for at lønn bør inngå i samarbeidet. For lønn vises til for øvrig til uttalelse fra de ansatte i Namsos. Interkommunal organisering av slike back-office -tjenester har vært vellykket både i Innherred samkommune, i Værnes regionen og i Fosen-samarbeidet. Beregnet kostnad og innsparingspotensialet fremgår av tabellen under. Netto Foreslått kostnadsfordelingsmodell 25/75 Fosnes Namdalseid Namsos Overhalla budsjett MNS Beregnet kostnad Kommunevis effekt av MNS lønn og regnskap Kommunevis effekt av MNS lønn og regnskap 2015 (-5 %) Kommunevis effekt av MNS lønn og regnskap 2017 (-10 %) Fordelingsmodell foreslås til å være 25 % av kostnaden fordel med like deler mellom kommunene og med 75 % fordelt etter folketall. Dette gjenspeiler best kostnadsfordelingen i dag og gir alle kommuner mulig innsparing på sikt. I høringsuttalelsene etterlyses en klarere formulering i forhold til ansattes mulighet til å slippe pendling. Administrasjonssjefen mener at formuleringen er tilstrekkelig for å ivareta de ansattes individuelle behov for unntak fra hovedregelen som er samlokalisering. Fagforeningene har for øvrig avtalefestede rettigheter i forbindelse med omorganiseringer vil kunne bistå de ansatte i prosessen. Forslaget om evaluering tas inn. Samarbeidsavtalens 3-5 omhandler lokalisering: Side 118

119 Regionstyret (dvs. samkommunestyret, saksbeh. anm.) bestemmer hovedstruktur for lokalisering av personell i MNR-ordninger. Hovedstruktur for nåværende interkommunale ordninger som inngår i forsøket skal videreføres. Dersom nye oppgaver overføres til MNR, skal det tilstrebes en fordeling av kompetanse og arbeidsplasser i regionen. Det er plassert MNS aktivitet i alle kommuner nå når NAV er organisert i MNS. Stor ulikhet i kommunestørrelse, det faktum at Namsos ligger geografisk i midten samt vektlegging av å realisere effektiviseringspotensialet gir en utfordring i forhold til dette punktet. Samtidig er det på back-office tjenester at muligheten for en spredning av oppgaver er størst. Det er en delt oppfattning at Fosnes står for tur for å få MNS-oppgaver og Fosnes har signalisert forventinger om MNS- aktivitet og -arbeidsplasser. Utredningen omtaler dette i sine konklusjoner på følgende måte: Enheten skal dersom det er mulig og hensiktsmessig økonomisk, kompetanse- og personellmessig kunne etablere deltjenester i en eller flere av samarbeidskommunene. Ved revidering av samkommunens handlingsprogram bør det legges fram en plan som viser hvordan samarbeidsavtalens intensjoner om å tilstrebe en fordeling av kompetanse og arbeidsplasser i regionen kan oppnås. Det er vedtatt å se på post og arkivfunksjonen og det kan også være aktuelt å se på felles call-senter. Side 119

120 Samkommunal organisering av lønnog regnskapsfunksjoner Utredning fra interkommunal arbeidsgruppe 2011 Side 120

121 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Organisering Mandat Tidsplan Forutsetninger og avgrensinger Prosess Økonomi- og lønnsfunksjonene i kommunene Felles lønn- og regnskapsavdeling Kommunal fakturering Kommunal innfordring Kommunal lønn Investerings-, drifts- og balanseregnskap Salg av tjenester Inngående faktura Bank Systemansvarlig Visma Enterprise med tilhørende fagmoduler Merverdiavgift Anleggsmidler Avgrensning mot økonomisjeffunksjonen Avgrensning mot personalfunksjonen Andre områder som det er aktuelt å samarbeide om Innkjøp Eiendomsskatt Finansområdet Formelle avklaringer. Behov for ansvarsoverføring Organisasjon og styringsmodell Forholdet til de ansatte Bemanning Erfaringer fra andre interkommunalt samarbeid om økonomi- og lønnsfunksjoner Innherred samkommune Utgangspunkt for interkommunal ordning Organisering og innhold i tjenesten Kostnadsfordelingsmodell Kritiske suksessfaktorer anbefalinger til MNS Utviklingsområder Side 2 Side 121

122 4.2 Værnesregionen Utgangspunkt for interkommunal ordning Organisering og innhold i tjenesten Kostnadsfordelingsmodell Kritiske suksessfaktorer - anbefalinger til MNS Utviklingsområder Fosen-samarbeidet Utgangspunkt for interkommunal ordning Organisering og innhold i tjenesten Kostnadsfordelingsmodell Kritiske suksessfaktorer - anbefalinger til MNS Utviklingsområder Vurderinger Dagens organisering Vurdering av en samkommunal lønn- og regnskapsenhet Samlokalisering eller en oppdelt tjeneste Økonomiske konsekvenser Effektiviseringspotensiale Fordelingsmodell Konklusjoner og anbefalinger Målstruktur Side 3 Side 122

123 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Kommunene i Midtre Namdal har hatt utstrakt interkommunalt samarbeid i lang tid. Fra 2004 ble samarbeidet formalisert i et regionrådssamarbeid (Midtre Namdal regionråd) der kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla deltok. Samarbeid om tjenester og oppgaver ble i denne perioden organisert som vertskommuneordninger etter kommunelovens 27 og gjennom samarbeidsavtaler. Fra ble Midtre Namdal samkommune etablert og erstattet tidligere regionråd. Midtre Namdal samkommune er en egen juridisk enhet med en egen forskrift godkjent av hjemlet i loven om forsøk i offentlig forvalting. Med valget av samkommunemodell ble samkommunal organisering av interkommunale tjenester den rådende organisasjonsmodellen. Flatanger kommune har vertskommuneavtale med MNS på flere områder. Begrunnelsen for valg av samkommunemodellen kan oppsummeres slik: Svarer best på dokumenterte utfordringer knyttet til styring, demokrati og effektivitet. Vertskommunemodellen både med og uten politisk nemnd ble evaluert å være en fragmentert politisk styringsmodell. En helhetlig og strategisk politisk organisering var ønskelig. Samkommunal organisering forsterker både innflytelsen og eierskapet til ordningene sammenlignet med vertskommunemodellen som lett får en kjøp og salg av tjenester - relasjon mellom kommunene. Et samlet styringsgrep, samme styringssystem interkommunalt som i kommunene Oversiktlig og enkelt for kommunene og innbyggerne Mer demokratisk representasjon, normale beslutningsprinsipper Mer effektiv administrasjon og saksforberedelse Robust i forhold til nye oppgaver Godt grunnlag for samordnet mobilisering politikk, administrasjon og fag Bedre grunnlag for samhandling med andre kommuner, staten og fylkeskommunen om alle typer spørsmål Organisasjonskartet ser pr i dag ut som vist på figuren. Samkommunestyret som består av 23 representanter er samkommunens øverste organ og ledes av ordfører. Politisk organisering Medlemmene fordeles med 11 representanter fra Namsos, 5 i fra Fosnes Namsos Namdalseid Overhalla Overhalla, 4 fra Namdalseid og 3 fra kommunestyre kommunestyre kommunestyre kommunestyre Fosnes. Samkommunestyret får sine Midtre Namdal ansvarsoppgaver delegert fra samkommunestyre kommunestyrene og overtar da både politikkansvaret på området og Kontrollutvalg ansvaret for tjenesteutøvelsen. Det er opprettet fagkomiteer med innstillingsrett overfor samkommunestyret. Komité miljø og landbruk Komité utvikling Komité helse, barn og velferd Side 4 Side 123

124 Administrasjonssjefen er samkommunens rådmann. MNS organiserer pr i dag 7 tjenesteområder. Organiseringen fremgår av figuren. Parallelt med denne utredningen legges det også fram sak om samkommunal organisering av PPT. De ansatte i virksomhetene opprettholder sine arbeidstakerforhold i de kommunene de opprinnelig var ansatt i selv om virksomheten Kommuneoverlegen Legevakt Samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune Administrativ organisering Utvalg for hovedtillitsvalgte Adm. Støtte; ar b.giv. funksjon, Økonomi, post/ arkiv Sosiale tjenester i NAV Administrasjonssjef Ass. administrasjonssjef Barnever n Miljø og landbruk Ut vikling Rådman nsgruppen Skat teoppkreveren er organisert samkommunalt. Det betyr også at de følger opprinnelig arbeidsgivers personalpolitiske føringer og opplegg for lønnsforhandlinger. Sak om økonomisamarbeid i Midtre Namdal regionråd ble utredet i 2007 og behandlet i Midtre Namdal regionråd og i kommunene. Utredningen ble anbefalt av 4 av 5 kommuner i prosessen fram i mot etablering av Midtre Namdal samkommune (MNS), og ble dermed ikke med i den opprinnelige søknaden til Kommunal og regionaldepartementet (KRD). Flatanger kommune, som var imot samarbeidet på dette området, vedtok senere i prosessen ikke å delta i samkommuneforsøket. I søknadsprosessen overfor KRD er økonomi- og lønnsfunksjonene omtalt som et av de områdene som er aktuell for samkommunal organisering 1. Saken er tatt opp på nytt i forbindelse med MNS handlingsplan for vedtatt av samkommunestyret i sak 45/10. Under punktet om utviklingsprosjekt i kap står det: Utredning om samkommunal organisering av økonomi og lønnsfunksjonene. Samkommuneforsøket har målsetting med å utvikle forsøket samt bedre resursbruk og ta ut økonomisk stordriftsfordeler. Samkommunens back-office tjenester som ikke er i direkte brukerkontakt som tjenesteyter er godt egnet for disse målsetningene. Felles lønns og økonomifunksjon har vært utredet tidligere (2007) og behandlet med positivt vedtak fra de 4 MNS kommunene i forbindelse med arbeidet med søknaden om samkommuneforsøket. Flatanger kommune var den gang negativ til dette forslaget. I og med at MNS kommunene allerede har uttrykt seg positivt til dette område er det naturlig å se på dette igjen. Det meste av utredningen fra 2007 er fortsatt aktuell og oppgaven bør derfor være begrenset i denne omgang. Målsettingen er å utrede saken for eventuell implementering fra Saken ble behandlet i rådmannsgruppen i møtet der mandat og organisering ble vedtatt. IT og kvalitetssikring 1 Brev til KRD av Jnr. 2008/ Side 5 Side 124

125 1.2 Organisering Rådmannsgruppen vedtok følgende organisering: Styringsgruppe: Rådmannsgruppen Prosjektgruppe: Økonomisjefene i kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla samt en representant fra fagforeningene. Prosjektleder: Ass. administrasjonssjef i MNS Tor Brenne. Prosjektgruppen kan oppnevne arbeidsgrupper etter behov. Prosjektgruppen har selv invitert med personalsjef i Namsos kommune Egill Vatne og regnskapssjef i Namsos kommune Jan Arne Alstad til møtene. I Namsos kommune er lønnsavdelingen organisatorisk underlagt personalsjefen. 1.3 Mandat Rådmannsgruppen har gitt følgende mandat: Utredningen skal baseres på utredningen om økonomisamarbeid i MNS fra Utredningen skal presentere og vurdere Dagens organisering av økonomi- og lønnsfunksjoner i kommunene Mulige modeller for framtidig samkommunal organisering av økonomi- og lønnsfunksjonene herunder også o Effektiviseringspotensial o Tjenestebehov som ikke er tilstrekkelig dekket pr i dag o Kompetansegap og behov for spisskompetanse. o Om spesialiserte oppgaver som ikke oppfattes som kjerneoppgaver skal outsources eller løses i egen regi. Det forutsettes at ansatte aktivt blir dratt med i planprosessen. Økonomisjeffunksjonen skal fortsatt organiseres kommunalt. 1.4 Tidsplan Utredningen var forutsatt ferdig innen Planen skal på høring før den behandles i samkommunestyret for vedtak om innstilling til kommunestyrene. Det er en målsetting at eventuell iverksetting av samkommunal organisering av økonomi- og lønnsfunksjonene skal skje fra Forutsetninger og avgrensinger. Utredningen skal bygge på utredningen fra Utredningen kan leses på MNS hjemmesider. 2 Utredningen beskriver hvilke funksjoner og ressurser som kan defineres inn under økonomi og lønnsfunksjonen, samt drøfter hva som kan og bør legges inn i et kommunesamarbeid på området. Utredningen vurderer også outsourcing og inntrekking av tjenester som på det tidspunktet delvis var outsourcet. Utredningen vurderte flere modeller for samarbeid: Interkommunalt selskap Vertskommuneløsning med samlokalisering Vertskommuneløsning med samlokalisering pr funksjon. Funksjonsspesialisering uavhengig av kontorsted Et utvidet samarbeid mellom kommunene uten organisatoriske endringer. 2 Utredningen finnes på MNS hjemmesider: Link til selve dokumentet: MNR (2007): Økonomisamarbeid i MNR. Utredning og anbefaling Side 6 Side 125

126 På det tidspunktet utredningen var laget var ikke samkommune etablert og aktuelt som modell. Denne utredningen vurderer kun samkommunal organisering og ulike organisasjonsmodeller med en slik organisering. Det forutsettes videre i mandatet at økonomisjeffunksjonen skal bli igjen i kommunen. Utredningen har målsetting om å definere denne funksjonen. 2 Prosess Prosjektgruppen har hatt 5 møter. Mandatet forutsetter medvirkning fra de ansatte. Dette er løst på følgende måte: 1. Fagforeningsrepresentant i prosjektgruppen. 2. Allmøte med alle ansatte som direkte eller indirekte vil kunne bli berørt av en ev samkommunal økonomi- og lønnsavdeling innledningsvis i prosessen ( ). Ansatte ved personalavdelingen i Namsos kommune var også deltakere. 33 ansatte var til stede og bidro svært konstruktivt til prosessen med gode og konkrete innspill. 3. Økonomisjefene og for Namsos kommunes del også regnskapssjef og lønn- og personalsjef har informert de ansatte fortløpende. 4. Utredningen skal ut på høring bl.a. til fagforeningene. 5. Nytt allmøte er planlagt til uke 24 (etter at innstilling foreligger) 3 Økonomi- og lønnsfunksjonene i kommunene Kommunene i MN har felles økonomisystem fra Visma og de har felles kontoplan tilpasset Kostra-spesifikasjonene. Dette skulle gi et godt utgangspunkt for en samkommunal organisering på dette feltet. Samtidig er det en del ulikeheter mellom kommunene på oppgavefordeling mellom økonomiavdelingene og tjenestestedene. Det er også ulikeheter i bruk at eksterne systemer. Det er en forutsetning at det utarbeides en detaljert leveranseavtale mellom MNS og kommunene slik at det er avklart hva kommunene skal kunne forvente av tjenester og tjenestenivå. Det skal leveres en likeverdig tjeneste. Det betyr også at rutinene må samkjøres og ensrettes og at de samme eksterne støttesystemer tas i bruk for alle. Det vil være en transaksjonskostnad knyttet til dette som på kort sikt kan bety noe redusert tjenestekvalitet for noen kommuner med forbedret kvalitet for alle på lang sikt. Styringsgruppen (rådmannsgruppen) har i mandatet begrenset oppgaven med at økonomisjeffunksjonen skal ligge igjen i kommunene. Det blir da viktig å beskrive denne funksjonen slik at grenseoppgangen mot regnskap blir klar. Utredningen vil i det følgende bruke begrepet lønn og regnskap for det som eventuelt skal samkommunalt organiseres. Dette for å avgrense oppgaven mot økonomisjeffunksjonen (inkl. controllerfunksjonen) som i følge mandatet skal bli igjen i kommunen. Utredningen vil derfor først presentere en framtidig lønn- og regnskapsavdelings kjernevirksomhet. Så vil vi gjøre en avgrensning mot økonomisjeffunksjonen og mot personalfunksjonen. Vi vil så drøfte om det er andre oppgaver som bør legges til en felles avdeling, før vi til slutt gjør en vurdering av fordeler og ulemper og konkluderer med en anbefaling. 3.1 Felles lønn- og regnskapsavdeling Tjenester som kan beskrives som kjerneoppgaver lagt til en felles lønn- og regnskapsavdeling kan listes opp i det følgende Side 7 Side 126

127 3.1.1 Kommunal fakturering. En felles avdeling får ansvar for utfakturering av alle krav for de fire MNS-kommunene. Den enkelte kommune legger som hovedregel inn fakturagrunnlag og ajourfører eventuelle forsystem som brukes i fakturering, eksempelvis skole, barnehage, kulturskole og kommunale avgifter. Den enkelte kommune kan imidlertid avtale særskilte løsninger. I den interkommunale funksjonen gjøres følgende oppgaver: Fakturering (ekstern og intern) og utsendelse av fakturaer. Målsetting om størst mulig grad av e-faktura. Retting av feil i fakturagrunnlag, i samråd med oppdragsgiver Foreta ajourføring av innbetalinger av e-faktura, avtalegiro, manuelle innbetalinger og OCR. Kunder som oppsøker sin hjemkommune for å foreta manuelle innbetalinger vil fortsatt ha mulighet til det. Målsettingen må være å redusere kontantinnbetalingene til et minimum. Produksjon av restanseoversikter. Rapportering: o Kommunene, herunder også grunnlag for rapportering til revisor o Kunder. Årsoppgaver o Skatteetaten Årsavslutning grunnlag for årsregnskap Kommunal innfordring Følgende oppgaver legges til MNS. Foreta purringer, inkassovarsel og eventuelt begjæring om tvangssalg Pantefullmektig Kontaktmyndighet for sentrale registre Kommunal lønn Lønnsfunksjonens hovedmålsetting er at ansatte, og eventuelt andre som mottar utbetalinger fra kommunen, skal få utbetalt riktig lønn/betaling til rett tid. Dette innebærer også rettidig oppfølging når lønn/betaling skal stoppes. Lønnsfunksjonen påser at det benyttes riktige lønns- og trekkarter slik at regnskap og lønns- og trekkoppgavene blir riktige og slik at de ansatte får riktig pensjon. Nødvendige lønnsjournaler, samt bilag som dokumenterer begrunnelsen for lønnsendringer knyttet til den enkelte lønnsmottaker, arkiveres. Lønnsfunksjonen har ansvaret for å registrere sykefraværet, kreve sykelønnsrefusjon fra NAV og for rapportering til sentrale myndigheter (SPK, KLP, AA, PAI, KS, samt fraværsstatistikk SSB). Videre for terminoppgave skatt, arbeidsgiveravgift, lønnskjøring, overføring av lønnsfil til regnskap og for avstemninger og årsavslutning. Lønnsfunksjonen har en viktig oppgave med å registrere nøkkeldata knyttet til ansatte i det databehandlingssystemet som benyttes. Dette gjelder data av grunnleggende karakter og data som fortløpende endrer innhold/verdi. Disse registreringene skal både bidra til at målet om riktig lønn til rett tid blir oppfylt, og de skal på best mulig måte sikre at man får ut pålitelige rapporter som tallfester viktige styringsparametere for kommunens personalarbeid. For å ivareta disse oppgavene på en god måte må lønnsfunksjonen omfattes av et sett av rutiner, der den ansatte, lederen, personalmedarbeiderne og lønnsmedarbeiderne har klart definerte oppgaver som de skal ivareta. Videre er man i dag helt avhengig av å benytte elektroniske databehandlingssystemer som forenkler og automatiserer mange av oppgavene Side 8 Side 127

128 Beskrivelse av nåsituasjonen i MNS: Det er stor grad av overlapping mellom kommunene i forhold til hovedoppgaver og rutiner innenfor lønnsfunksjonen. Alle MNS kommunene bruker samme databehandlingssystem for ivaretakelse av lønns- og personalfunksjonene, Ansattmodulen i Visma Enterprise, med serveren lokalisert i Samfunnshuset i Namsos Investerings-, drifts- og balanseregnskap Følgende oppgaver legges til fellesavdeling for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla samt for Midtre Namdal samkommune eget regnskap: Hovedboksbilag. Følgende bilagstyper tilhører her: o Tilskudd o Avskrivninger o Avsetninger o Innbetalinger o Utbetalinger o Omposteringsbilag. Dette gjøres kun sentralt for å forhindre dobbel korrigering. o Bankbilag Inngående fakturaer Regnskapsavslutninger o Innen en viss frist i hver måned forelegge regnskapsavslutning herunder avstemming og kontroll med balanseposter o Innen en viss frist i hvert år forelegge regnskapsavslutning/årsoppgjør o Grunnlag for kostrarapportering til SSB o Avslutte investeringsregnskapet med tilhørende prosjekter til fastsatte tider o Dokumentasjon av balanseførte poster Føre regnskap for prosjekter i drifts- og investeringsregnskapet etter ønske fra kommunene Utbetalinger i henhold til anvisninger Løpende fondsoversikt VARF Ekspert o Selvkostperioder o Kontakt med tekniske avdelinger i kommunene o Budsjettinnspill Salg av tjenester En samkommunal økonomi og lønnsavdeling skal ha målsetting om å utvikle tjenestekvalitet og effektivitet slik at virksomheten kan tilby å føre regnskap og lønn for andre virksomheter som f.eks: Legater, fond og stiftelser Selvkostområdene i kommunene Kommunale og interkommunale AS er og IKS er. Kirkelig fellesråd Til MNS-kommunene for tilleggstjenester utover leveranseavtalen. Andre kommuner Inngående faktura Skanning av fakturaer gjøres for alle kommunene i den sentrale regnskapsfunksjonen. Skanning har også blitt nevnt som en oppgave som kan vurderes outsourcet, men utviklingen går imot e-faktura og MNS bør ha ambisjon om full overgang til e-faktura innen relativt kort tid. Det er dermed mindre aktuelt å outsource dette området nå Side 9 Side 128

129 MNS etablerer felles fakturamottak. Følgende oppgaver tilhører tjenesten: Åpning og sortering av fakturaer Skanning av fakturaer Kontroll og registrering av fakturaer Veiledning til de som skal kontere, attestere og anvise Overføring av fakturaer til regnskap Bank MNS-ordningen blir ansvarlig for føring av hovedboksbilag og Gjøre regnskapsavslutning i samarbeid med økonomisjefen i kommunen. Det følger da å føre bankbilag. Følgende oppgaver tilhører tjenesten: Bankavstemninger Betalingsformidling o Via nettbank o Remittering o Fil opp-/ og nedlastinger (OCR) Forvalte felles bankavtale Daglig likviditetsstyring Systemansvarlig Visma Enterprise med tilhørende fagmoduler MNS som eier av IT-systemer har en ordning med definerte systemansvarlige for hvert enkelt system. Systemansvaret for felles datasystem (Visma Enterprise med tilhørende fagmoduler) legges til lønn og regnskap. Det forutsettes at det etableres gode rutiner og ansvarsavklaring i forhold til fagansvarlige på de ulike områdene i kommunene. Det etableres en ITsamarbeidsgruppe knyttet til Visma Enterprise-avtalen. Følgende oppgaver tilhører systemansvarlig: Systemansvar for fagsystemene (Økonomi, HRM, Faktura behandling, Fakturering, tilhørende WEB-moduler samt brukeradministrasjon.) Bidra med vedlikehold og videreutvikling av MNS sine fagsystemer på lønn, økonomi og personalsiden. Ansvarlig for systemoppgradering i samarbeid med MNS IKT. Være en ressurs og bidragsyter i forhold til oppgaver i forbindelse med forskjellige prosjekter som tjener kommunene og/eller som berører flere fagområder. Fagansvaret for systemene ivaretas i nært samarbeid mot økonomisjeffunksjonen og personalsjefene i kommunene Merverdiavgift Følgende oppgaver overføres til MNS: Foreta oppgjør på merverdiavgift og momskompensasjon Være en fagkompetanse på merverdiavgift i regionen Ansvarlig for avstemning og kontroll på fagfeltet Rådgiver for brukere Anleggsmidler Følgende oppgaver overføres til MNS: Klassifisering og aktivisering av anleggsmidler Foreta avskrivninger på anleggsmidler Side 10 Side 129

130 3.2 Avgrensning mot økonomisjeffunksjonen Økonomisjeffunksjon i kommunene har utviklet seg over tid og har fått økt fokus på planlegger, utvikler og controllerfunksjon. Handlingsplan, økonomiplan, årsbudsjett og løpende rapportering om resultat og måloppnåelse er viktige elementer. Kompetanse rundt styring, analyse og kontroll etterspørres. Stadige nye krav og forventinger gjennom lov- og regelverk, fra overordnet myndighet, fra samarbeidende instanser og fra presse og publikum forsterker trenden. Økonomisjefene blir gjennom dette viktige medarbeidere til rådmennene og i plan- og utviklingsprosesser. I dette ligger hovedargumentet for å opprettholde økonomisjefen som en kommunal funksjon. Oppgaven kan oppsummeres slik: Gjennomføre budsjett og økonomiplanprosess i henhold til rammer og vilkår Være ansvarlig for områdene forsikring, eiendomsskatt, innkjøp og finansforvaltning Sørge (på vegne av Rådmannen) for god planlegging og anvendelse av økonomiske ressurser og kontroll med budsjettene (budsjettkontroll). Regnskapsrapportering månedlig til rådmann og tertialvis til politisk behandling. Sørge for hensiktsmessige plan- og rapporteringsprosesser (herunder økonomireglement). Følge opp kommunens planverktøy. Bistå ledere på ulikt nivå med veiledning, analyse- og styringsspørsmål Bidra til at ledelse og nøkkelpersoner får god helhetsforståelse for økonomi gjennom bistand og opplæring Aktivt bruk av nøkkeltall og indikatorer i økonomistyringen. (f. eks nøkkeltall som omhandler tjenesten kvalitet) Rapportering til rådmann og politisk nivå i tråd med praksis i den enkelte kommune Bistå/gjennomføre utredninger som er grunnlag for styring. F.eks. tiltak for forbedringer. Sammenligninger (benchmarking) med utgangspunkt i KOSTRA. På selvstendig grunnlag bidra til å avdekke forbedringsområder i kommunen. Utvikle rutiner og kvalitetssikring. Ansvarlig for kostrarapportering. Ansvar for låneopptak Det økonomi- og regnskapsfaglige ansvaret forblir i kommunen med at økonomisjeffunksjonen ikke skal samkommunalt organiseres. Det betyr at ansvaret overfor Kommunelovens 24 nr. 2 med tilhørende forskrifter forblir et kommunalt ansvar. Kommunene blir kjøpere av tjenester av MNS. Forholdet reguleres med en endring i samarbeidsavtalen og gjennom en egen leveranseavtale. De 5 økonomisjefene (MNS-kommunene og Flatanger) har et løpende samarbeid og et felles økonomisjefforum. Den framtidige lederen for en felles MNS lønn og regnskap vil ha sin naturlige plass i denne avdelingen. Gruppen vil bli en viktig arena for konkretisering og avklaringer rundt leveranseavtalen. Samarbeidet mellom kommunene kan utvikles videre innom denne rammen også på områder som ikke er lagt inn i MNS. 3.3 Avgrensning mot personalfunksjonen Personalsjeffunksjonen inneholder i likhet med økonomisjeffunksjonen mange strategisk viktige oppgaver, og personalsjefene blir derfor viktige medarbeidere til den enkelte rådmann i strategiske utviklingsprosesser. Deler av lønnsfunksjonen og deler av personalfunksjonen består av oppgaver i et nært avhengighetsforhold. Det vil derfor være viktig å ha på plass godt avstemte rutiner som gjør at oppgavene i denne grensesonen ivaretas på en god måte Side 11 Side 130

131 1. Ansattmodulen i Visma Enterprise er rigget slik at den muliggjør utstrakt rapporttaking. Dette er rapporter som tallfester viktige styringsparametere for personalområdet og som brukes regelmessig for rapportering til rådmannen og til sentrale instanser. Eksempler på slike rapporter er sykefraværsrapporter, lønnsutviklingsrapporter, årsverksrapporter, bemanningsrapporter, kjønnssammensetningsrapporter, alderssammensetningsrapporter, deltidsstillingsrapporter etc. For at disse rapportene skal ha best mulig kvalitet, slik at de er til å stole på, må det eksistere et sett av rutiner mellom lønns- og personalområdet som styrer det som blir registrert på bildet til den enkelte lønnsmottaker. 2. Ved tilsetting av nye medarbeidere er det nødvendig med avstemte rutiner mellom lønnsog personalområdet slik at den tilsatte registreres på riktig måte og med de rette person-, lønns- og stillingsopplysningene. 3. Ansvaret knyttet til pensjon er fordelt mellom lønnsområdet og personalområdet. Avstemte rutiner er viktig for at denne ansvarsfordelingen skal fungere godt. 4. I forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene er det også viktig med samarbeid og avstemte rutiner mellom lønns- og personalområdet. Dette for at den endrede lønnen skal bli registrert på en slik måte at nødvendig oppfølging i forhold til endring i tillegg samt oppspising/ikke oppspising av tillegg blir håndtert på en sikker måte og uten behov for senere manuelle justeringer. 5. God kunnskap om og felles forståelse av hovedtariffavtalen vil være grunnleggende viktig for på en god måte å ivareta de oppgavene som krever en samordnet innsats mellom lønns- og personalområdet. Medarbeiderne fra lønn og personal bør derfor med jevne mellomrom møtes for å drøfte tariffspørsmål og utfordringer knyttet til avstemte rutiner og oppfølging av disse. Fremtidsutsikter Det ligger en utfordring i å ha oppgaver innenfor lønnsområdet som bidrar til at utfordrende og varierte arbeidsoppgaver erstatter ensidige puncheoppgaver. Uten det vil det på sikt kunne oppstå en vanskelig rekrutteringssituasjon. Det er grunn til å tro at stadig mer av det manuelle registreringsarbeidet innenfor lønnsområdet blir overflødig i takt med økt bruk av ITløsninger. Namsos kommune vil i løpet av 2011 ta i bruk Rekrutteringsmodulen i Visma Enterprise. Dette vil blant annet føre til at mye av det manuelle registreringsarbeidet som i dag gjøres innenfor lønnsområdet når en ny medarbeider, enten fast eller vikar, tas inn i kommunen, ikke lengre blir nødvendig. Det er i dag også mulig å ta i bruk IT-løsninger som gjør det mulig automatisk å laste inn data knyttet til faste tillegg og variabel lønn. Mange kommuner har tatt ut denne effekten ved bruk av turnusprogrammer innenfor helse/omsorg sektoren. Men veien er kort i forhold til å kunne utvide denne effekten til å gjelde alle ansatte. Dette vil sammen med stordriftsfordelen ved en eventuell felles lønnsfunksjon i MNS på forholdsvis kort sikt kunne føre til effektiviseringsgevinster. 3.4 Andre områder som det er aktuelt å samarbeide om. Generell holdning er at MNS bør konsentrere seg om utvikling av kjerneaktiviteten innen regnskap og lønn før andre tilgrensende områder vurderes Innkjøp Innkjøp, herunder vurdering av innkjøpsreglement og EU-regler, utvikling av anbudsgrunnlag og utvikling av felles anbud kan være et aktuelt område å samarbeide om. Prosjektgruppen mener at dette er et område det absolutt er interessant å samarbeide om. Området er Side 12 Side 131

132 kompetansekrevende og felles organisering kan være resursbesparende (større innkjøp vil sannsynlig gi bedre pris, en aktør i stede for fire er effektiviserende). Gruppen er imidlertid av den mening at dette område er aktuelt utviklingsmål for revisjon av leveranseavtalen i en fase to etter at kjernevirksomheten er på plass Eiendomsskatt Eiendomsskatt er et annet aktuelt område å samarbeide om. Kommunene har pr i dag ulike eiendomskattordninger. Området anbefales derfor ikke organisert som en samkommunal tjeneste på nåværende tidspunkt. Namsos selger tjenester på området til de andre kommuner etter forespørsel og vil fortsatt kunne gjøre det til en viss grad. Området er komplekst og omfattende, men det er bygd opp kompetanse i regionen. Dersom alle kommuner vedtar å innføre generell eiendomskatt, er gruppen enig om at dette et område som bør samkommunalt organiseres Finansområdet Samarbeid om låneforvaltning, finansforvalting og finansreglement er områder som det kan være aktuelt å samarbeide om. 3.5 Formelle avklaringer. Behov for ansvarsoverføring Samkommuneforsøket er hjemlet i forskrift gitt av KRD. Samkommunal organisering av økonomi- og lønnsfunksjonene er salg av tjeneste og det er dermed ikke snakk om en ansvarsoverføring fra kommunene og kan dermed avtalemessig behandles på linje med avdelingene Utvikling og IT/Kvalitetssikring. Salget betinger ikke en endring i forskriften, men må innarbeides i samarbeidsavtalen mellom kommunene gjennom et tillegg i samarbeidsavtalens pk. 1-4 om oppgaver og myndighet samt pk. 5-2 om finansiering. Det må gjøres et eksplisitt vedtak i de 4 kommunestyrene med ansvarsoverføring for inndriving av utestående fordringer etter inkassolovens bestemmelser. 3.6 Organisasjon og styringsmodell MNS økonomi og lønn opprettes som en egen virksomhet i MNS og blir virksomhet nr 9 forutsatt at PPT blir samkommunalt organisert. Samkommunestyret blir virksomhetens øverste organ. Avdelingen skal ha en leder med resultatansvar og som rapporterer til administrasjonssjefen. Prosjektgruppen anbefaler at lederstillingen lyses ut internt i kommunene blant de som i dag har lederansvar på de berørte fagområdene. Lederen for MNS økonomi og lønn blir også økonomisjef i MNS med ansvar på linje med økonomisjefene i kommunene. Lederen for felles lønn- og regnskapsavdelingen inngår i økonomisjefforumet som blir faglig forum for avdelingen. Forumet er ansvarlig for utvikling og fortolkning av leveranseavtalen. Ev uenighet mellom MNS og enkeltkommune om forståelse av leveransen, skal bringes inn for forumet for avklaring. Handlingsplaner og budsjett for avdelingen skal drøftes i forumet før behandling i samkommunestyret. Lederen for lønn og regnskapsavdelingen skal på samme måte ha årlige møter med personalansvarlige i kommunene for å gjennomgå leveranseavtalen. Spesialisering og kompetanse blir viktige elementer i den nye avdelingen. Det foreslås derfor at det opprettes 3 fagansvarlige. Disse skal ikke ha personalansvar. Dette skal ivaretas av leder for virksomheten. Fagansvarlige skal ha være spesialister på sitt område og ha daglig driftsansvar for de oppgavene knyttet til fagområdet. Daglig leder og fagansvarlige vil utgjøre lederteamet ved avdelingen Side 13 Side 132

133 Systemutvikling anses også som en nøkkelfaktor i forhold til en ny lønn- og regnskapsavdeling. Det bør settes av en ressurs til dette arbeidet. Et organisasjonskart vil da se ut som vist i figuren. 3.7 Forholdet til de ansatte Samkommuneorganiseringen er et forsøk fram til I forsøksperioden opprettholder de ansatte i samkommunale tjenester sitt ansettelsesforhold til den kommunen de var ansatt i ved overgangen til den nye organiseringen. For MNS lønn og regnskap betyr dette at det at alle 4 kommuner fortsatt må opprettholde arbeidsgiverfunksjonen. Det betyr at Morkommunene ivaretar alle arbeidsgiverfunksjoner i forhold til lønnsutbetaling, ansettelsestrygghet, personalreglement, lønnsfastsettelse, pensjonsordninger osv. Det er ingen heldig løsning å ha ulik arbeidsgiver innom en organisasjon bl.a. fordi det er små (men for de ansatte viktige) forskjeller i arbeidsgiverpolitikken mellom kommunene. MNS har den samme problemstillingen i MNS NAV som også har ansatte fra alle 4 kommuner. Erfaringsmessig er dette et vanskelig område som raskt vil kunne gi interne utfordringer. Dersom samkommunemodellen blir en permanent samarbeidsmodell, vil en overføring av arbeidsgiveransvaret til samkommunen blir vurdert. Prosjektgruppen menerer dette bør tas opp så fort som mulig. 3.8 Bemanning Dagens bemanning i kommunene kan oppsummeres slik: Antall årsverk Kommune Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Totalt Økonomisjef 1,00 0,60 1,00 0,20 2,80 Controller 2,00 0,30 2,30 Eiendomsskatt 0,60 0,60 Delsum 3,60 0,60 1,00 0,50 5,70 Regnskap 5,00 1,25 1,40 0,55 8,20 Innfordring 1,60 0,25 0,40 0,15 2,40 Lønn 3,50 0,90 0,60 0,50 5,50 Delsum 10,10 2,40 2,40 1,20 16,10 Sum 13,70 3,00 3,40 1,70 21, Side 14 Side 133

134 Til tabellen er å bemerke: 1. Lønnsfunksjonen i Namsos: Etter at lønn/personal ble en avdeling er det iverksatt tiltak for å ta ut dette potensialet. Det er derfor ikke lengre 3,5 årsverk knyttet til rene lønnsoppgaver, men anslagsvis 3,0 årsverk 2. Regnskapsfunksjonen i Namsos: Fra sommeren 2011 vil antallet ansatte knyttet til regnskapsavdelingen reduseres med 1,3 stilling i forbindelse at medarbeidere går av med pensjon. Disse stillingene vil ikke bli erstattet fullt ut. Med dette grunnlaget og med forutsetningen om at ingen skal bli oppsagt, foreslår utredningsgruppen at grunnbemanningen i et MNS lønn og regnskap blir 14,5 stilling fordelt på ca 16 personer. Prosjektgruppen mener fortsatt at det er muligheter for rasjonalisering spesielt knyttet til framtidig løsning med e-faktura. Personellmessig kan løses med naturlig avgang i og med at flere medarbeidere nærmer seg pensjonsalderen. Alternativt kan det løses gjennom økt av salg av tjenester til eksterne parter. 4 Erfaringer fra andre interkommunalt samarbeid om økonomi- og lønnsfunksjoner. Prosjektet har samlet inn erfaringer fra utredninger og inntrykk gjennom studiebesøk fra interkommunalt samarbeid på økonomiområdet fra Innherred samkommune, Værnes regionen og Fosen regionråd. Hovedinntrykkene fra intervjuene og tilgjengelig skriftlig materiale gjengis i korte trekk under. 4.1 Innherred samkommune Utgangspunkt for interkommunal ordning Innherred samkommune (ISK) ble etablert i 2004 og har i dag 8 enheter samkommunalt organisert. Hovedsakelig back-officetjenester. Begrunnelsen for etablering av samkommunen var hovedsakelig behovet for innsparing. Befolkningsgrunnlag ca Organisering og innhold i tjenesten Økonomienheten, lønn- og personal er egne enheter i ISK. Økonomienheten er plassert i Verdal, lønn og personal på Levanger. Det har ikke vært motstand mot endringen. De ansatte var fram til ansatt i Verdal kommune (for lønn og personal, Levanger kommune) og fra denne dato i ISK (krav fra KRD i forbindelse med utvidelse av forsøksperioden). Økonomisjef- (controller-) funksjonen ligger til den felles økonomienheten. De mener at de har gode erfaringer med dette. De har laget et bestiller-/utførersystem for denne delen av tjenesten. Det betyr at ISK kjører plan-, budsjettprosesser og rapporteringsprosesser for kommunene. De har utviklet betydelig kompetanse og solid fagmiljø på innfordring. Det har resultert i langt mindre utestående og sterk økning i gebyrinntektene. Innkjøp ligger også i økonomienheten. De er ikke medlem i Nord-Trøndelag fylkeskommunes innkjøpsordning. Eiendomsskatt ligger derimot pr i dag hos skatteoppkreveren i ISK. Dette skal nå flyttes til plan og bygesaksenheten i ISK. Det ligger stordriftsfordeler i omorganiseringen, og det er gjort innsparinger som følge av omorganiseringen. 19,7 stillinger i 2004, 16,4 ansatte nå (-17 %). Men i tillegg er det tilført Side 15 Side 134

135 nye oppgaver i form av eksterne selskaper (IKS er, AS er og fellesråd). Stor kvalitetsforbedring, langt færre avvik. Lønn ligger sammen med personal i egen enhet plassert i Levanger. Sett fra økonomienhetens perspektiv gir dette noen utfordringer i forhold til å skille hva som er lønn og hva som er regnskap i forhold til avstemminger og kontroller. Lønn er det overveiende største elementet i regnskapet. Det har spesielt vært utfordrende i tider der det skal innspares. Det har vært jobbet mye med oversikter over antall ansatte, hjemler og vakanser der skillet har vanskeliggjort prosessene. Økonomienheten hadde helst sett at lønn var organisert sammen med dem, at en ser på lønn og regnskap slik en ser det i privat sektor som en produksjonsenhet. De uttrykker stor tilfredshet med den samkommunale organiseringen. De er entusiastisk i forhold til det de har fått til og sine utviklingsmuligheter. Stor faglig trygghet og stolthet. De mener det er uaktuelt å reversere ordningen også dersom samkommunen skulle bli oppløst pga manglende lovhjemlingsmulighet Kostnadsfordelingsmodell Folketall på hvert år (pr nu 43/57) Kritiske suksessfaktorer anbefalinger til MNS Samlokalisering fremheves som nøkkelfaktor. Felles IT system og felles database. De har imidlertid ikke felles kontoplan, men mener dette vil lette arbeidet. Utvikle Vi-følelse. Kulturbygging Kompetanseheving og spesialisering Kvalitetssikring Utviklingsområder ISK Økonomi har følgende utviklingsområder: Kompetanse (intern) og kompetanseoverføring til alle kommunale (og samkommunale) enheter samt politikerne. e-faktura Kvalitetslosen (rutinebeskrivelser og prosedyrer) Elektronisk arkiv (også hovedboksbilag) Felles økonomi- og finansreglement 4.2 Værnesregionen Utgangspunkt for interkommunal ordning Startet med intensjonsavtaler i Værnesregionen består av 6 kommuner (Stjørdal, Meråker, Tydal, Selbu, Malvik og Frosta). 7 ulike områder har interkommunale løsninger. Ulike samarbeidskonstellasjoner i de ulike ordningene. Det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen er et vertskommunesamarbeid etter 28 b og c med en s.k. senterkommune 3 med at Stjørdal er vertskommune for alle ordninger. Værnes er f.t. inne i en prosess der vertskommunesamarbeid med en felles politisk nemnd vurderes. 3 Nivi-notat : Vertskommunesystem eller samkommune. Egenskaper ved hovedmodeller for interkommunalt samarbeid om lovpålagte oppgaver Side 16 Side 135

136 4.2.2 Organisering og innhold i tjenesten. Lønn og regnskap ble interkommunal ordning fra kommuner (Stjørdal, Tydal, Selbu, Malvik) deltar. Befolkningsgrunnlag er ca Aktiviteten delt på 4: Fakturamottak i Tydal. 3 årsverk. Lønn i Selbu. 7,5 årsverk Regnskap på Stjørdal. 7 årsverk Fakturering/ innfordring på Stjørdal. 4 årsverk Årsverk til sammen 22,5 (inkl. leder) fordelt på 25 personer. Enheten kjører lønn og innfordring for 9 selskaper (4 kommuner, IKA, 4 sokn/ fellesråd) og regnskap for 16 selskaper (4 kommuner, IKA, 4 sokn/ fellesråd, 6 menighetsråd og 1 overformynder) og er fakturamottak for 8 selskaper (4 kommuner og 4 sokne-/fellesråd). Økonomisjefstillingene er fortsatt i kommunene. De er knyttet sammen i et faglig fora. De har en grunnpakke av tjenester som gjelder alle og selger tilleggtjenester etter avtale. Begrunnelse for felles regnskap og lønnsavdeling: Redusere sårbarhet Et større fagmiljø Økt kompetanse Effektivisering/reduserte kostnader Det er oppnådd gode resultater på de 3 første områdene. Det er etablert et godt fagmiljø og økt kompetanse som er langt mer robust enn tidligere på alle tjenestesteder. De ansatte på de ulike fagområdene i kommunene fikk tilbud om å flytte til det arbeidssted som fikk den oppgaven som de opprinnelig var knyttet til. Mellom Stjørdal og Malvik (som fikk skatteoppkreveren) ble det flyttinger, ellers gikk de ansatte over til den virksomheten som ble plasser i sin kommune eventuelt gikk over til annen kommunal aktivitet. Tydal og Selbu har dermed rekruttert bare egne ansatte. Noe gjennomtrekk den første tiden. Felles leder med kontorsted Stjørdal, men med utekontordager. Hver av de 4 seksjonene har sin fagkoordinator. Lønns- og regnskapsenhetene har kommunekontakter. De har ikke felles ITplattform og ikke felles kontoplan. Dette er tungvindt. Enhetene er integrert i kommuneorganisasjonene. Vertskommunemodellen betyr også at vertskommunevirksomheten også møter det kommunale ledelseshierarkiet i Stjørdal kommune. Dette er en utfordring når det kommer til prioriteringer. I en presset hverdag kan det bli vanskelig å strikt skille kommuneinteresser og vertskommuneansvaret. Personaltjenesten er igjen i kommunene. Grensesnittet er løst med rutinebeskrivelser og rutineutvikling. Det har i flg. våre respondenter ikke vært problematisert om lønn skulle være igjen som en del av personaltjenesten. Lønn betraktes som en viktig del av regnskapet. Klart inntrykk av at de mener at dette er et rett grep for dem, de virker svært entusiastisk og har klare utviklingsmål Kostnadsfordelingsmodell Fast Variabel Lønn 22,5 % 77,5 % basert på antallet lønns og trekkoppgaver Regnskap 32,5 % 67,5 % basert på inn- og utgående fakturaer Side 17 Side 136

137 4.2.4 Kritiske suksessfaktorer - anbefalinger til MNS De har delt aktiviteten på 4 steder. Dette har en helt klar politisk begrunnelse. De har også hatt utfordringer med å skape en fellesskapstilhørighet til avdelingen. Avdelingen selv mener at det hadde vært en fordel å samle alt på ett sted. Tilstrekkelige resurser ved oppstart. Dette har vært en utfordring, med den konsekvens at oppstarten har blitt tyngre enn forutsatt og at effektiviseringspotensialet ikke har kunnet realiseres. Rutineutvikling og likeretting av tjenestetilbudet til kommunene. Avklare tjenenesteinnhold overfor kommunene. Forankre rutineutviklingen i organisasjonene. De arbeider systematisk med flytskjemaer. Det å arbeide med 4 kommuner skjerper opp rutinene og dermed bidrar til kvalitetsutvikling. Opprettholde kommunalt eierforhold til tjenesten. Få forståelse i alle ledd i kommunene for forandringen som ligger i et interkommunalt samarbeid. Stort informasjonsbehov. Faste møter med kommunene. Klart definert prosjektledelse og prosjektorganisert implementeringsfase Utviklingsområder Krav om effektivisering må realiseres i årene framover (krav fra år 3). Øke integreringen i fagseksjonene. Bryte opp tilknytningen til en kommune eller selskap. Arbeid på tvers av kommunene/selskapene. Skape en enhet av en 3-delt geografisk enhet. Effektiv utnyttelse av fagresursene. Egen handlings-/virksomhetsplan Utvikle lik grunnpakke for alle kommuner 4.3 Fosen-samarbeidet Utgangspunkt for interkommunal ordning Interkommunalt samarbeid utredet i 2002 og gjennomført fra Fosensamarbeidet består av 8 kommuner (Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Leksvik, Mosvik, Osen og Roan). Regionråd og rådmannsgruppen som AU. Innbyggertall ca Organisering og innhold i tjenesten Kommunene på Fosen har delt opp og fordelt funksjonene mellom kommunene. Bjugn har regnskapsfunksjonen, Fosen inkasso (Rissa) tar seg av innkreving (fra 1.purring), Rissa tar seg av innfordring og Åfjord har lønnsenheten. Vertskommuneløsninger. Økonomisjefene fortsatt i kommunen. Begrunnelse for interkommunal organisering var redusert sårbarhet og bærekraftige fagmiljøer. Regnskapsavdelingen har egen leder, men er underlagt økonomisjefen i Bjugn. Regnskapsavdelingen er i prinsippet organisert som et privat regnskapsfirma med 34 kunder. Deriblant 8 kommuner. Mosvik er på vei ut pga kommunesammenslåing med Inderøy. Til sammen 9,95 stilling knyttet til regnskapsenheten. De avtaler innhold i tjenestetilbudet for hver enkelt kommune/kunde. Tilbyr også økonomisjeftjenester når behov oppstår i kommunene (vakanser eller sykdom). Mosvik og Leksvik har for øvrig delt økonomisjef. I regnskapsenheten startet de med å innføre samme dataløsning og likeretting av systemene. De leverer nå ferdige regnskap til kommunen med noter (knyttet til regnskapet). De har hatt sterkt fokus på kompetanseheving innen avdelingen. De har bl.a. tilegnet seg kompetanse for føring av regnskap etter aksjeloven. Gir dermed tilbud til alle kommunale AS Side 18 Side 137

138 De markedsfører seg ikke ut mot privat sektor, men tar regnskap for selskap der samfunnsprofilen er utpreget (eks. Skøytehallen). Arbeidet i regnskapsavdelingen er fortsatt oppdelt etter kommune/selskap. Dette anses som uheldig og de er i ferd med å endre dette. Registrerte effekter med den nye felles regnskapsavdelingen: Opprettholdt antallet ansatte Økt kundemasse Redusert kostnad pr time og totalkostnad for kundene (kommunene). Noen kjøper imidlertid mer tjenester enn tidligere. Økte lønninger som følge av økt kompetanse, harmonisering av lønnsnivå og nyrekruttering. Det har vært uheldige konsekvenser av delingen av lønn og regnskap. Det blir for mange systemer (IT og organisatoriske) som ikke kommuniserer godt nok. De har nå satset på felles rutineutvikling. De har også hatt forskjellige banker og bankavtaler å forholde seg til. Klart inntrykk av at dette har vært et rett grep for dem, men at det er gjort politiske avveininger i organiseringen som har sin kostnad effektivitetsmessig. De er entusiastisk i forhold til den kompetansen og soliditeten som de har klart å arbeide opp og har klare utviklingsmål for virksomheten Kostnadsfordelingsmodell Er organisert som et regnskapskontor og fakturerer etter medgått tid. Skanning kostnadsfordeles etter antall bilag. Dette gjør at de kan være svært fleksibel i forhold til innhold i tjenesteleveransen både for kort og langsiktige avtaler om tjenester med enkeltaktører. Enkeltprosjekter (eks skøytehallen) øker bilagsmengden merkbart. Betalingssystemet tar seg av disse variasjonene. Investeringer 40 % fast og 60 % etter folketall. Det beregnes ikke husleie. Dette betales av vertskommunen Kritiske suksessfaktorer - anbefalinger til MNS Start 1. januar (regnskapsmessig). Sørg for at det er nok folk i starten Fosen har hatt egen systemutviklerressurs som ikke er knyttet til produksjonen og som har vært svært viktig for dem i etableringsfasen. Arbeidsområde: o Følge opp vedtatt utviklingsoppgaver o Rutineutvikling o Tilrettelegging i forhold til forsystemene o Kvalitetssikringssystemer o Kommunikasjon med underleverandører. Tydelig lederskap Kort vei (også fysisk) til revisjonen Sats på kvalitetsutvikling fra dag 1. Ta i bruk IT systemene fullt ut. Om de skulle gjort denne øvelsen igjen, ville de anbefalt at lønn og regnskap hadde blitt plassert sammen. Ikke så kritisk med Fosen Inkasso, men den samme anbefalingen ville blitt gitt også for dette området. Arbeidsfordeling på tvers av kommunene. Spesialisering Utviklingsområder Rutineutvikling er utviklingsjobb nr Side 19 Side 138

139 Kundereskontro/utfakturering e-faktura 5 Vurderinger 5.1 Dagens organisering. En vurdering av styrker og svakheter ved dagens situasjon i forhold til de muligheter og trusler vi ser ved en framtidig situasjon gir følgende hovedbilde (SWOT-analyse): Sterke sider Lokal kompetanse, nærhet til rådmannen og virksomhetene Bred kompetanse, generalistkompetanse De ansatte brukes på flere områder i kommunene, fleksibilitet spesielt viktig i de mindre kommunene Service og spesialsydde løsninger tilpasset lokale behov Gode kontrollrutiner (nærhet og eierskap) Muligheter Selvbetjeningsløsninger (efaktura, Min side og lignende.) Integrerte systemer Analyse Kontroll/oppfølging Rapportering Kunnskapsutvikling, opplæring, spesialisering og karrieremuligheter Beslutningsstøtte Dagens situasjon Fremtidens situasjon Svake sider Sårbarhet med små enheter ofte med enkeltpersoner som ansvarlig for tids- og kompetansekritiske tjenester. Lite spesialisering/spisskompetanse, faglig robusthet. Ikke optimale prosesser, manglende rutineutvikling Systematisk kvalitetsutviklingsarbeid Manuelt arbeid bruk av IT vertøyenes muligheter Utfordringer Rekruttering av ansatte med kompetanse tilpasset dagens krav og behov. Bærekraftige fagmiljøer. Ekstern konkurranse Samordning av rutiner For Namsos kommune er sitasjonen litt annerledes enn for de andre kommunene. Dels har de kritisk masse tilstrekkelig til å lage bærekraftige miljøer på de fleste områdene. Dels har de en annen organisatorisk løsning som kompliserer bildet. Lønn var tidligere organisert sammen med regnskap, men fra 2009 kom en endring der lønn ble organisert sammen med personalavdelingen i en felles lønn og personalavdeling. De har tatt ut gevinster med dette gjennom økt sambruk av resurser og kompetanse mellom lønns- og personalområdet. Det er fra ledelsen på lønns- og personalavdelingen uttrykt skepsis til å bryte opp dette igjen nå til fordel for en samkommunal organisering. Personalsjefen i Namsos kommune mener at lønnsområdet bør holdes utenfor den samkommunale organiseringen, og viss ønskelig kan felles lønnstjeneste løses gjennom salg av disse tjenestene fra Namsos kommune. Personalsjefen i Namsos kommune utgjør et mindretall i utredningen på dette punktet. Det alternative forslaget begrunnes i et eget vedlegg fra Egill Vatne Side 20 Side 139

140 De aktuelle ansatte innen lønnsområdet knyttet til lønnsfunksjonene uttrykte i allmøtet positiv holdning til samkommunal organisering lønn og regnskap. 5.2 Vurdering av en samkommunal lønn- og regnskapsenhet Det er fire hovedargumenter for å samarbeid om dette området. Skape robuste fagmiljøer redusere sårbarhet Sikre rekruttering med rett kompetanse til rett tid Kostnadseffektiv organisasjon. Kvalitetsutvikling Lønn og regnskapsområde er spesialiser tjenesteproduksjon med sterke juridiske og kvalitetsmessige krav samt mange og til dels absolutte tidsfrister. Feil kan ha store konsekvenser og gode verktøy og kvalitetssikring i form av rutiner og kontroll er avgjørende. Som en back-office tjeneste (tjenesteproduksjon internt i organisasjonen med liten kontakt med borgerne som brukere/kunder) egner område seg godt for interkommunalt samarbeid. I privat sektor er det mest vanlig å kjøpe denne tjenesten. Små kommuner har problemer med å skape robusthet og bærekraft for denne tjenesten over tid. Økende kompetansekrav forsterker denne utfordringen. Ansatte vil gjerne arbeide i større fagmiljøer der kollegialitet og fagmiljøer kan utvikles og der mulighet for karriereutvikling og spesialisering er større Samlokalisering eller en oppdelt tjeneste Som utgangspunkt kan to modeller vurderes. Prinsippløsning Fordeler Ulemper Modell A: Fysisk Bedre mulighet effektiv ledelse av ressursene. Oppfattes negativt av de ansatte som må pendle. Kan risikere at samlokalisering Bedre mulighet for utvikling av en felles kultur kompetent-/nøkkelpersonell velger å slutte. Bedre mulighet for å redusere Mange kan få lengre arbeidsreise sårbarhet Fagressursene ute i kommunene Bedre mulighet felles faglig utvikling blir splittet Bedre mulighet til gevinsrealisering Modell B: Lokaliseres i kommunene, men under en felles ledelse Nærhet til kommunene De ansatte slipper å få lengre arbeidsreise Kan fortsette med ansatte som ivaretar flere funksjoner i kommunen De ansatte kan få større fleksibilitet i forhold til valg av arbeidssted enn de har i dag Blir vanskeligere å få etablert nye prosesser. Lett for at kommunene bruker de ansattes kompetanse og service som før. Gir ikke samme gevinstpotensiale Er en større ledelsesmessig utfordring Utredningsgruppen er enig om at den beste løsningen for å nå de 4 hovedmålene med en felles lønn og regnskapsavdeling vil være fysisk samlokalisering (modell A). Det er vanskelig å konkludere annerledes enn at Namsos da er den naturlige lokalisering av hovedkontoret. Dette fordi Namsos er den overlegent største kommunen og har flest ansatte som skal inn i den nye avdelingen Side 21 Side 140

141 Namsos ligger geografisk i sentrum og muliggjør pendling fra alle deler av samkommunen. En desentralisert modell kan enten være en modell der alle sitter der de er og personellresursen disponeres av felles ledelse eller en geografisk oppdeling av arbeidsoppgaver slik vi for eksempel ser det i Værnes-regionen. Det første alternativet vil bety at tilnærmet alt vil fortsette som før og vil gjøre det vanskelig å nå hovedmålene med omorganiseringen. Forskjellen mellom MNS og Værnesregionen er størrelsen og interne avstander. Det er heller ikke noen av de 3 fagområdene lønn, regnskap eller innfordring som peker seg ut som særlig godt egnet for lokalisering utenfor et hovedkontor med utgangspunkt i dagens størrelse på bemanning og kompetansefordeling mellom kommunene. Det vil også svekke muligheten til effektiv og fleksibel utnytting av personalresursen. Det er da spørsmål om at deltjenester som for eksempel fakturamottak og scanning som kunne være aktuelt. Dette er imidlertid en oppgave som forventes å bli redusert betydelig i framtiden med overgang til e-faktura. Utredningsgruppen vil i vurderingen av organisasjonsmodell ta utgangspunkt i de ansattes krav. To viktige moment ble fremholdt i allmøtet: 1. Ingen sies opp i forbindelse med omorganiseringen. 2. Ingen må flytte arbeidsplass mot sin vilje. Det første er uproblematisk å legge til grunn. Å innfri det andre punktet betinger en organisering etter modell B som utredningsgruppen mener svekker muligheten til å nå hovedmålene med omorganiseringen. Utredningsgruppen vil derfor foreslå følgende kompromiss: Lønn og regnskap organiseres som en enhet med et hovedkontor i Namsos. Avdelingen skal fysisk samlokaliseres så fort det er praktisk mulig. Det skal imidlertid tas hensyn til ansattes ønsker om arbeidssted. Dersom personlige grunner taler for det, kan enkeltansatte avtale annen arbeidsplass for hele eller deler av stillingen. Organiseringen av enheten overlates til administrasjonen, men det bør legges føringer i forhold til forutsetninger om at organiseringen blir mest mulig kostnadseffektiv og at innsparingsmål nås. Det betyr at ansatte som får avtale om annet arbeidssted må påregne å få andre arbeidsoppgaver enn det som vedkommende har i dag. Arbeidsresursen skal disponeres mest mulig effektivt av leder ut ifra en totalvurdering. Avdelingen skal om det er hensiktsmessig i forhold til kompetanse og personell samt at det er resurseffektivt, legge delleveranser til andre kontorsteder enn hovedkontoret. 6 Økonomiske konsekvenser. 6.1 Effektiviseringspotensiale Med forutseting om at den nye avdelingen tar med seg de resurser som kommunene i sum har planlagt brukt på lønn og regnskapstjenester, vil avdelingen som utgangspunkt få 14,5 stilling. Dette er 1,4 stilling mindre enn det som området hadde i Sammenlignet med 2007 (U- 07) har lønn og regnskap da hatt en nedgang med 0,9 stilling. Det betyr at det allerede er rasjonalisert en del. Det bør ligge et rasjonaliseringspotensial i den nye konstruksjonen på ca 10 %. Det er erfaringsmessig knyttet kostnader til overgangen til ny organisering og effektiviseringspotensialet bør ikke tas ut fra dag en. En målsetting kan være at 5 % innsparing for kommunene skal innfris etter 3 år og ytterligere 5 % etter 5 år fra opprettelsen dersom samlokalisering av personalet er gjennomført innen den tid. Innsparingen skal skje gjennom naturlig avgang eller ved effektivisering og økt salg av tjenester jfr. pk Side 22 Side 141

142 6.2 Fordelingsmodell MNS-ordningene har ulike kostnadsfordelingsmodeller. Ordning Like andeler mellom kommunene Fordeling etter folketall Andre nøkler Kommentarer Skatteoppkreveren 10 % 90 % Utvikling 50 % 50 % Miljø og landbruk 25 % 75 % Antall landbruk IT/Kvalitet 50 % 50 % Fagsystemer 50 % 50 % Barnevern (Adm) 10 % 90 % Barnevern (Tiltak) 100 % Til kommune etter bosted Legevakt 40 % 60 % Kommuneoverlege 40 % 60 % Samhandlingsreform 100 % Tilskudd til kommunene overføres i sin helhet NAV (Adm) 10 % 90 % NAV (Tiltak) 100 % Til kommune etter bosted MNS politikk og 100 % Deltakeransvar (prosentvis andel administrasjon av samlet årlig tilskudd) PPT 10 % 90 % Elevtall. (Forslag) Kostnadsfordelingsnøklene har vært vurdert fra ordning til ordning, men har ingen matematisk logikk. Hovedtrekket er at ordninger med stor fastkostnadsandel (eks. IT) har fått stor prosent likt fordel, mens ordninger der produksjonen er knyttet til antallet innbyggere (eks barnevern og skatteoppkrever) har liten andel fast. Faktiske utgifter for hver enkelt kommune har også vært med i vurderingen når kostnadsfordelingsmodell har vært valgt (eks. NAV og utredning om felles brannvesen). I tillegg brukes det deltakeransvar definert til prosentvis andel av totalt tilskudd til MNS som fordelingsnøkkel for politikk og administrasjon. Det er ingen klar sammenheng mellom utgiftsnivå og antallet innbyggere. Antallet transaksjoner ble forsøkt kartlagt i U-07, og det gir heller ikke et godt grunnlag. Erfaring fra andre interkommunale ordninger viser også at antallet og fordelingen endrer seg fra år til år knyttet bl.a. til større prosjekter. En lønn og regnskapsavdeling vil i tillegg være svært avhengig av kvaliteten på grunnlagsmaterialet som legges inn i kommunene. Erfaringen fra Værnes og Fosen er at dette vil være ulikt mellom kommunene og over tid. To valg synes å peke seg ut: 1. Vi simulerer en totalkostnad for tjenesten basert på 2010 regnskap som brukes som grunnlag for fordelingsnøkkel med en fastandel og en andel knyttet til innbyggertall (Modell brukt i forhold til MNS- NAV og i Værnes-regionen). Modellen vil være kjent og akseptert i MNS og gir ingen intern transaksjonskostnad. 2. Vi tar i bruk Fosen-modellen og organiserer MNS lønn og regnskap tilnærmet likt et privat regnskapskontor der det i tillegg til en fast administrasjonskostnad faktureres etter medgått tid (og antallet fakturaer til skanning). Føring av medgått tid og administrasjon av ordningen vil representere en transaksjonskostnad. På den annen side er det islett av incitament i denne modellen. I tillegg vil vi få en rettferdig fordeling mellom kommunene Side 23 Side 142

143 Endinger i fakturamengde vil fanges opp og forskjeller i kvalitet i lønn- og regnskapsgrunnlaget vil gjenspeiles. Rammen for virksomheten settes i begge tilfeller i det årlige budsjettet. Tabellen under viser et anslag over kostnader til lønn og regnskap i kommunene i Dette er ikke eksakte tall, men tid dels bygd på kalkulatoriske tall i og med at lønn og regnskap ikke er likt organisert eller utgjør en identifiserbar enhet i kommunene. Det er beregnet internhusleie i regnestykket. Fosnes Namdalseid Namsos Overhalla MNS Totalt Lønnsutgifter Driftsutgifter Driftsinntekter Sum Andel av totalen 8,9 15,6 56,5 18,9 100,0 Beregnet kostnad for en ny MNS lønn og regnskap basert på 14,5 stilling er kalkulert til å være ca 7,25 mill kroner. Utredningsgruppen vil anbefale et fordelingsnøkkelen 25 % fordelt med like deler mellom kommunene og 75 % etter folketall brukes dersom kostnadsfordelingsmodell 1 (jfr. over) blir valgt. Anbefalingen gjenspeiler dagens kostnadsnivå i kommunene på best mulig måte. Tallet er også likt det som brukes i Værnesregionen. Effekten av denne fordelingsmodellen vises i tabellen under. Tabellen viser også effekten etter år 3 og 5 forutsatt at innsparingsmål som foreslått i kap 6.1 gjennomføres. Utredningsgruppen er opptatt av at oppgjørssystemet som er lagt opp rundt MNS-ordningene er komplisert og resurskrevende å følge opp. En ny unik fordelingsnøkkel for dette området vil ytterligere komplisere dette bildet. Primært anbefaler gruppen at det innføres en felles fordelingsnøkkel for hele MNS. Inntil dette kan innføres anbefaler gruppen at det brukes en 25/75 fordeling for denne ordningen. Det anbefales at dette tas opp i forbindelse med halvveisevalueringen av MNS-forsøket. Dersom dette ikke er mulig eller ønskelig med en felles fordelingsnøkkel for MNS, anbefaler gruppen at MNS lønn og regnskap i en innkjøringsperiode kostnadsfordeles etter 25/75 etter modell 1, men at fordelingsmodellen etter 3 år går over til modell 2 med internfakturering etter medgått tid som oppfattes som mer fleksibel og rettferdig som fordelingsmodell mellom kommunene. Netto Foreslått kostnadsfordelingsmodell 25/75 Fosnes Namdalseid Namsos Overhalla budsjett MNS Beregnet kostnad Kommunevis effekt av MNS lønn og regnskap Kommunevis effekt av MNS lønn og regnskap 2015 (-5 %) Kommunevis effekt av MNS lønn og regnskap 2017 (-10 %) Side 24 Side 143

144 Som det fremgår av tabellen vil alle kommunene på sikt tjene på ordningen med felles lønnsog regnskapsavdeling. 7 Konklusjoner og anbefalinger. Arbeidsgruppen vil anbefale at: 1. Kommunene i Midtre Namdal organiserer en felles lønn og regnskapsavdeling i Midtre Namdal samkommune Oppgaven krever ikke endring i forsøksforskriften, men forankres gjennom en justering av samarbeidsavtalen mellom kommunene. 3. Enheten utvikler en grunnpakke med tjenester som er lik for alle kommuner. Avtale om tilleggstjenester kan gjøres mot tilleggsbetaling. Grunnpakken og eventuelle tilleggstjenester skal nedfelles i en leveranseavtale mellom den enkelte kommune og MNS. 4. Primært anbefales det at det innføres en fast fordelingsnøkkel for alle MNS-ordninger. I beregningen av denne fordelingsnøkkelen vektes MNS lønn og regnskap med 25 % fordelt fast med like deler mellom kommunene og 75 % fordelt etter folketall. Denne fordelingen brukes inntil den nye felles fordelingsordning er etablert. Dersom det skulle vise seg umulig eller ikke er ønskelig med felles fordelingsordning, anbefales det at MNS lønn og regnskap går over til et faktureringssystem etter medgått tid/antall fakturaer til skanning etter en etableringsfase på inntil 3 år. 5. Regnskapsansvaret overfor rådmann og kommunale politiske myndigheter knyttes til økonomisjeffunksjonen i hver kommune. Lønn- og regnskapsavdelingen skal lage ferdig regnskap med noter knyttet til regnskapsdelen for årsoppgjøret i de 4 kommunene. 6. Innkreving av utestående fordringer gjøres av MNS lønn og regnskap. Det forutsettes eksplisitte vedtak om dette i kommunene som gir MNS myndighet til å inndrive utestående fordringer etter inkassoloven på vegne av kommunene. 7. MNS lønn og regnskap etableres med 14,5 stillinger fra Alle ansatte skal ha ansettelsestrygghet. 8. MNS lønn og regnskap skal ha en felles leder. I tillegg opprettes 3 stillinger som fagansvarlige for områdene lønn, regnskap og innfordring samt 0,5 stilling som systemutvikler. Samtlige stillinger opprettes innom den totalen stillingsresursen. Stillingene lyses ut internt. 9. Virksomheten etableres med hovedkontor i Namsos. Dagens ansatte med særskilte behov skal ved inngangen til omorganiseringen kunne avtale annet arbeidssted for hele eller deler av stillingen. Enheten skal drives kostnads- og kompetanseeffektivt. Det betyr at arbeidsoppgaver kan endres for de ansatte. Enheten skal dersom det er mulig og hensiktsmessig økonomisk, kompetanse- og personellmessig kunne etablere deltjenester i en eller flere av samarbeidskommunene. 10. Det settes effektiviseringskrav som fører til en reduksjon på minimum 5 % av netto utgifter for lønn og regnskapsføring for de 4 samarbeidskommunene gjeldende fra år 3 etter etablering og ytterligere 5 % etter 5 år fra oppstart dersom samlokalisering av personalet er gjennomført etter den tid. Tiden fram til da brukes til å etablere tjenesten og utvikle rutiner og kvalitetssikring. Effektiviseringskravet skal innfris gjennom rasjonalisering og innsparing med naturlig avgang eller i form av økt salg av tjenester. 4 Personalsjefen i Namsos har visse reservasjoner til forslaget slik det fremgår av utredningen pk Reservasjonen er begrunnet i vedlegg Side 25 Side 144

145 11. De ansatte opprettholder sine ansettelsesforhold i morkommunene ved overgangen til ny avdeling. Det bør utredes en overgang til samkommunen som arbeidsgiver så snart som mulig. 12. Utredningsgruppen vil anbefale at det innom en 3 års periode vurderes om andre oppgaver skal legges til samarbeidsordningen. Eksempler på dette er: a. Dersom alle kommuner etablerer generell eiendomskatt, anbefales at dette vurderes organisert i den samkommunale enheten. b. Felles innkjøpsfunksjon c. Finansområdet 8 Målstruktur Hovedmål: Lønn og regnskapsfunksjonen organisert som en felles enhet i Midtre Namdal samkommune skal framstå som effektiv, samordnet og kvalitativ og kunne avgi lønn, regnskap og styringsinformasjon pålitelig og tjenlig til rett tid. Delmål: Kvalitetssikring av lønns- og regnskapsproduksjonen Effektivisering av lønn- og regnskapsfunksjonen skal frigjøre ressurser og bidra til at funksjonen totalt sett skal bli billigere for deltakerkommunene. Utvikle et stabilt og robust fagmiljø Målrettet kompetanseutvikling Avklare og dekke behov for spesialist- og generalistkompetanse Side 26 Side 145

146 Vedlegg 1 Mindretallsuttalelse fra lønn og personalsjef i Namsos kommune Egill Vatne til flertallets konklusjon i utredningen. Lønns- og personalarbeid er på flere områder nært beslektet og gjensidig avhengig av hverandre. Samordnet bruk av kompetansen innenfor disse beslektede områdene vil derfor være svært viktig for å oppnå god kvalitet på tjenester innefor lønnsområdet og personalområdet. Eksempler på oppgaver som ved en slik samordning blir bedre løst er ansettelsesprosesser, lønnsforhandlinger og rapporter innenfor personalområdet som tas ut av databaser som inneholder lønns- og stillings- og fraværsopplysninger på alle ansatte. Et meget godt utgangspunkt for å få til slik samordning er en felles lønns- og personalavdeling under en ledelse. Dette var blant annet bakgrunnen for at rådmannen i Namsos i 2009 opprettet felles lønns- og personalavdeling i kommunen, slik det også var fram til En slik organisering vil også skape et bredere fagmiljø med mulighet for større varietet i oppgavene. Mange vil synes at dette er spennende og utfordrende og derfor tror jeg at det vil være lettere å rekruttere nødvendig kompetanse inn i et slikt fellesskap, når det måtte være behov for det. På bakgrunn av ovenstående, og fordi den nye lønns- og personalavdelingen i Namsos kommune er svært ung, anser jeg det som uheldig hvis resultatet skulle bli at denne organiseringen blir oppløst Side 27 Side 146

147 Høringsuttalelse fra Delta avd. Namsos Ang.. Midtre Namdal samkommune, organisering av lønn og regnskapsfunksjoner Uttalelsen er fra ansatte på lønn/personal og økonomiavdelingen. I Namsos har vi tidligere gode erfaringer med felles lønn og regnskapsfunksjoner. Noe som skyldes felles oppgaver i produksjon. I og med at dette ikke er første omgangen vi har hatt med utredning av interkommunalt samarbeid, håper vi med respekt for alle ansatte som vil bli direkte eller indirekte berørt, at det er seriøsitet fra alle deltakerne. Vårt syn er at dette er en solid og vel gjennomtenkt rapport. Det er godt å se at arbeidstakerne er godt i varetatt. Vi deler rapportens syn på at det beste alternativet er å samle alle funksjoner på en plass. Som arbeidstaker ser vi at ved å få en større enhet vil vi kunne styrke; - sårbarhet - kompetanse - stordriftsfordeler - spesialisering/spisskompetanse Vi er ganske sterke på flere av disse områdene i dag også og ønsker ikke et alternativ som vil svekke de rutiner vi har i dag. Med hilsen Liv Anne Ristad Plass tillitsvalgt for Delta Namsos Side 147

148 Avd. 094 Namsos U off I hht; Off.l 13 jf fvl. 13 nr 1. Namsos, Høringsnotat angående ; Samkommunal organisering av lønn- og regnskapsfunksjoner. Fagforbundet Namsos har sett på vedlagte rapport og finner den grei. Vi anser at det er viktig at ressursene blir med inn i ny avdeling, både menneskelig og økonomisk. Vi håper at ressursbehovet er dekket av 14,5 årsverk. Ansatte ved lønnsavdelingen i Namsos ser med bekymring at 0,5 årsverk blir tatt fra lønn til personalavdelingen hvis dette blir gjennomført. De mener at de har behov for denne stillingen. Vedlagt følger et notat fra dem. Vi merker oss også at ansattes rettigheter er tatt vare på i utredningen. Torunn Pedersen HTV, Fagforbundet Karin Sinnes Leder, Fagforbundet Besøksadresse: Abel Meyersgt. 12, 7800 Namsos Telefon: Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 7801 Namsos Mobil: Mail-adresse: fagforbundet@namsos.kommune.no Side 148

149 Besøksadresse: Abel Meyersgt. 12, 7800 Namsos Telefon: Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 7801 Namsos Mobil: Mail-adresse: Side 149

150 HØRINGSUTTALESLSE SAMORDNING AV LØNN- OG REGNSKAPSFUNKSJONENE I MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE Rådmannsgruppen i Midtre Namdal Samkommune (MNS) har fått oppnevnt en prosjektgruppe til å utrede muligheten til en felles lønn- og regnskapsenhet i MNS. Som berørte ansatte ved avdeling lønn/personal i Namsos kommune er vi oppfordret til å komme med en uttalelse til høringsprosessen før saken skal legges fram for samkommunestyret den I utredningen refereres det til allmøtet den at vi ansatte innen lønnsområdet knyttet til lønnsfunksjonene hadde en positiv holdning til samkommunal organisering av lønn og regnskap. Vi har også tidligere deltatt i prosessen med samordning i MNS (2007) og har derfor hele tiden hatt en positiv holdning til en slik samordning. Våre kommentarer til utredningens konklusjon samt personalsjefen i Namsos kommune sin uttalelse (vedlegg 1) er derfor som følger: En samordning av lønn- og regnskapsfunksjonen vil gi et styrket og mer robust fagmiljø med mulighet for større spesialisering samt bedre overlapping ved sykefravær og ferier. Vi mener at en styrket lønn- og regnskapsfunksjon på sikt vil gi en lettere rekruttering til fagområdet. Ensidige puncheoppgaver er generelt et lite problem. All type punching er basert på grundig kunnskap av gjeldene lovverk og gir medarbeideren en økt interesse for faget. Etter sammenslåing av lønn/personal i 2009 har lønnsmedarbeiderne fått styrket sin holdning til at vi er mest knyttet til regnskap rent faglig, systemer og arbeidsrutiner vi snakker samme språk. De fleste oppgaver på lønnsområdet som relateres til rapporter innen personalområdet går på generelle rutiner helt uavhengig av plassering/organisering. Oppgavene mellom lønn og personal er såpass ulike at det ikke er aktuelt med overlapping/avlasting. Etter at vi ble omorganisert i 2009 har vi på lønnsområdet ikke hatt noen utvikling av arbeidsoppgaver og rutiner. Det har heller ikke vært noen utvikling på systemet av betydning, der har vi stagnert. På bakgrunn av dette klarer vi ikke helt å se hvor den halve stillingen som er flyttet fra lønnsområdet til personalområdet er hentet inn fra. Namsos, Lønnsmedarbeiderne med avd. lønn/personal, Namsos kommune Turid Nordfjellmark Gjertrud Nordal Hilde Marit Solstad Eva K. Havik Side 150

151 Side 151

152 Namdalseid Høringsuttalelse - Samkommunal organisering av lønn og regnskapsfunksjoner Delta har mottatt mail fra Midtre Namdal samkommune v/tor Brenne vedr. høring av Samkommunal organisering av lønns- og regnskapsfunksjoner. Hovedtillitsvalgt fra Delta har hatt møte med de berørte ansatte og har gått grundig igjennom arbeidsgruppens utredning og anbefaling. De ansatte ønsker å komme med innspill og synspunkter basert på faglige vurderinger. Delta ivaretar de ansattes muligheter og rettigheter i forbindelse med overføring til en evt. ny samarbeidsløsning. Ansattes faglige vurderinger: Ansatte mener at vår virksomhet bør ha egen regnskaps- og lønnsfunksjon. Gevinsten ved rasjonalisering vil være vesentlig lavere enn det som tapes ved at denne funksjonen trekkes ut av kommunen. De mener at så lenge vi skal operere med de samme kommuneenheter vi har i dag, ser vi for oss lite innsparing ved å samle funksjonene på ett geografisk sted. Det blir de samme antall regnskap å ivareta, de samme avstemmingsoppgaver, samme antall filer og ellers de samme arbeidsoppgaver som dagens regnskap medfører. De tror det sitter langt inne å oppnå vesentlig effektivisering og kostnadsbesparelser, gevinst vil først komme gjennom reduksjon av enheter, dvs. kommunesammenslåing. Ansatte mener at dagens løsning ivaretar servicegraden på en bedre måte enn en sammenslått enhet vil gi. Nærhet mellom bestiller og leverandør er viktig. Med en større enhet vil en motta flere bestillinger og kapasiteten til å levere blir samlet ikke bedre. Lokalkunnskap med god kunnskap om enheten slik som i dag, høyner kvaliteten. Ansatte innenfor lønn og regnskap i dag vil gjennom daglig pendling få en vesentlig reduksjon av arbeidsmiljøet. Alt for mye tid og kostnader vil medgå til kjøring. For enkelte ansatte kan det også av personlige og familiære grunner bli vanskelig, eller umulig, å flytte arbeidssted til en annen kommune. Kommunen står da i fare for å miste verdifull kompetanse, som er opparbeidet over mange år. De vil advare mot for mye spesialisering, da det kan medføre ensidig og gjentakende arbeidsoppgaver. Det er en kjent sak fra arbeidspsykologien at ensformig arbeid medfører forringelse av arbeidsmiljøet. Det pekes på viktigheten av at ansatte får tilrettelagt arbeidet slik at det gir variasjon i arbeidsinnholdet. Side 152

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjef Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2010/5729-2 Saksbehandler: Anne Berit Løvhaugen Saksframlegg Sosialpolitisk plan 2011-2014 for Midtre Namdal samkommune

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 46/ Overhalla formannskap Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2016/3457-4 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Høringsuttalelse Sosialpolitisk plan 2016-2019 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan , Midtre Namdal Samkommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan , Midtre Namdal Samkommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/3457-3 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan 2016-2019, Midtre Namdal Samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Detaljer

Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 09:15 til 13:15

Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos Samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 09:15 til 13:15 Møteprotokoll Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos Samfunnshus Dato: 06.05.2011 Tidspunkt: Fra 09:15 til 13:15 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal Samkommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal Samkommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/2562-2 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal Samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Detaljer

Sosialpolitisk plan Midtre Namdal Samkommune

Sosialpolitisk plan Midtre Namdal Samkommune Sosialpolitisk plan Midtre Namdal Samkommune 2011-2014 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGSGIVER... 3 1.2 PROSJEKT... 3 1.3 MÅLSETTING / FUNKSJON... 3 2. TJENESTETILBUD I NAV KONTORENE... 4 2.1 ORGANISERING...

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse Saksframlegg HØRING OM LOV OM SOSIALE TJENESTER I ARBEIDS- OG VELFERDSFORVALTNINGEN Arkivsaksnr.: 09/5676 Forslag til vedtak: Formannskapet støtter rådmannens kommentarer og forslag til høringsuttalelse

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/3457-9 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Høringsuttalelse Sosialpolitisk plan 2016-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst,

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtedato: 19. juni 2012 Møtetid: Kl Møtested: Namsos kommune, møterom Lyon Saker: /12

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtedato: 19. juni 2012 Møtetid: Kl Møtested: Namsos kommune, møterom Lyon Saker: /12 Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 19. juni 2012 Møtetid: Kl. 1000 1215 Møtested: Namsos kommune, møterom Lyon Saker: 013 015/12 Av 4 medlemmer / varamedlemmer møtte 3 Følgende medlemmer møtte Hilde

Detaljer

Namdalseid kommunestyre

Namdalseid kommunestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Namdalseid kommunestyre Lissalen, Namdalseid Samfunnshus Dato: 19.05.2016 Tidspunkt: 19:00. Merk tidspunktet De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtedato: Torsdag 24. januar 2013 Møtetid: Kl. 10.00 12.10 Møtested: Namsos kommune, møterom Lyon Saker: 001 005/13

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtedato: Torsdag 24. januar 2013 Møtetid: Kl. 10.00 12.10 Møtested: Namsos kommune, møterom Lyon Saker: 001 005/13 Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: Torsdag 24. januar 2013 Møtetid: Kl. 10.00 12.10 Møtested: Namsos kommune, møterom Lyon Saker: 001 005/13 Av 4 medlemmer møtte 3. Følgende medlemmer møtte Hilde

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtedato: Torsdag Møtetid: Kl Møtested: Namsos kommune, Kommunestyresalen Saker: /13

Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtedato: Torsdag Møtetid: Kl Møtested: Namsos kommune, Kommunestyresalen Saker: /13 Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: Torsdag 26.09 2013 Møtetid: Kl. 10.00 12.50 Møtested: Namsos kommune, Kommunestyresalen Saker: 011 014/13 Av 4 medlemmer møtte 4 Følgende medlemmer møtte Hilde

Detaljer

Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 til Midtre Namdal Samkommunestyre

Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 til Midtre Namdal Samkommunestyre Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsrapport for 2015 til Midtre Namdal Samkommunestyre Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den 26.01.2016, sak 006/16 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76

Detaljer

Fosnes kommune. Fellesfunksjoner

Fosnes kommune. Fellesfunksjoner Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteprotokoll Utvalg: Fosnes formannskap Møtested: Kantina, Kommunehuset, Dun Dato: 11.05.2011 Tidspunkt: Fra 12:15 til 14:40 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Sosiale tjenester Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Nav Ivaretar statlige oppgaver: Arbeidsmarkedsloven «Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked

Detaljer

Kontrollutvalget. Av 4 medlemmer møtte 3. Følgende medlemmer møtte: Hilde Vatnar Selnes Per Arve Lie Øystein Mørkved

Kontrollutvalget. Av 4 medlemmer møtte 3. Følgende medlemmer møtte: Hilde Vatnar Selnes Per Arve Lie Øystein Mørkved Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 24.09 2014 Møtetid: 10.00 12.50 Møtested: Namsos rådhus, Hudiksvall Møteleder: Hilde Vatnar Selnes Saker: 013/14 018/14 Av 4 medlemmer møtte 3. Følgende medlemmer

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjef Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2010/9526-10 Saksbehandler: Tor Brenne/Sissel Pettersen Saksframlegg Folkehelseplan for Midtre Namdal 2011-2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Komite næring, landbruk og miljø

Komite næring, landbruk og miljø Møteinnkalling Utvalg: Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Møterom Høihjelle, Namdalshagen Dato: 24.03.2014 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig

Detaljer

Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV. KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40

Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV. KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40 Opplæring i rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV KVALIFISERINGSPROGRAMMET med tilhørende stønad 29 40 Dette skal vi snakke om Kort repetisjon av lovgrunnlag - og litt om opplæringa Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Overhalla Betongbygg AS på Skogmo Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 15:00

Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Overhalla Betongbygg AS på Skogmo Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 15:00 Møteprotokoll Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Overhalla Betongbygg AS på Skogmo Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: Fra 09:00 til 15:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Nina

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 27. april 2012 Møtetid: Kl. 0900 1130 Møtested: Kommunestyresalen Saker: 007 012/12 Av 3 medlemmer møtte 2 Følgende medlemmer møtte Ann Gregersen

Detaljer

Midtre Namdal Region. Saksframlegg. Midtre Namdal Regionstyre. Regional løsning for den kommunale sosialtjenesten som del av NAV i Midtre Namdal

Midtre Namdal Region. Saksframlegg. Midtre Namdal Regionstyre. Regional løsning for den kommunale sosialtjenesten som del av NAV i Midtre Namdal Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionstyre Saksmappe: 2008/6581-10 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Regional løsning for den kommunale sosialtjenesten som del av NAV i Midtre Namdal Utvalg

Detaljer

NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: Torsdag 18. April 2013 Møtetid: Kl. 09.00-12.55 Møtested: Namsos Samfunnshus, møterom Hudiksvall Saker: 006 012/13 Av 5 medlemmer møtte 4. Følgende

Detaljer

SAKSPAPIRER MED VEDTAK

SAKSPAPIRER MED VEDTAK FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: 06.09.2011 Tid: kl. 19.00 SAKSPAPIRER MED VEDTAK DRIFTSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/11 11/641 HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFT TIL

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Midtre Namdal samkommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Midtre Namdal samkommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Midtre Namdal samkommune Arkivsak: Møtedato/tid: 18.01.2018 Kl. 12:30 Møtested: Namdalshagen Namsos - Dahlslett Møtedeltakere: Per Arve Lie Anne Strøm Bjøru Åsa Skjærvik

Detaljer

Namdalseid ungdomsråd

Namdalseid ungdomsråd Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid ungdomsråd Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 18:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker

Detaljer

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av arbeidsmarkeds-, trygde- og pensjonspolitikken. Etaten skal forvalte arbeidsmarkedsloven,

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi. Sakliste. Utvalg:

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi. Sakliste. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Dahlslett, Namdalshagen Dato: 15.09.2014 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 12. mai 2009 Møtetid: Kl. 09.00 12.00 Møtested: Overhalla kommune, kommunestyresalen 1. etg. Saker: 005/09 009/09 Av 3 medlemmer møtte 3 Følgende

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Myrvold. Eventuelt

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Myrvold. Eventuelt Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 26. januar 2012 Møtetid: Kl. 1000 Møtested: Namsos Samfunnshus, formannskapssalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon / E-post:

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær Telefon / E-post: Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 12. april 2012 Møtetid: Kl. 0900 Møtested: Namsos Samfunnshus, møterom Lyon De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 8. april 2008 Møtetid: Kl. 0900 1100 Møtested: Namsos kommune, møterom Hudiksvall Saker: 007/08 013/08 Av 3 medlemmer / varamedlemmer møtte 3 Følgende

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Møteprotokoll. Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: Fra 10:00 til 14:45. Utvalg:

Møteprotokoll. Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: Fra 10:00 til 14:45. Utvalg: Møteprotokoll Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 13.09.2012 Tidspunkt: Fra 10:00 til 14:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Steinar Lyngstad Tone Beate Fossli Nils Johan

Detaljer

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold. 005/10 Orientering fra revisor. 004/10 Referatsaker

Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold. 005/10 Orientering fra revisor. 004/10 Referatsaker Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 28. oktober 2010 Møtetid: Kl. 1000 Møtested: Namsos Samfunnshus, Formannskapssalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Kommunereformen; - NAV sin rolle?

Kommunereformen; - NAV sin rolle? Kommunereformen; - NAV sin rolle? Hva er og hva gjør NAV? Et likeverdig partnerskap mellom kommune og stat, - styringssignaler fra rådmannen og fylkesdirektør NAV NAV Porsgrunn har 65 ansatte (50 : 50

Detaljer

Det ble orientert om følgende saker: Skoleskyss v/rut L. Asprheim og Siv Lindsetmo, Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Det ble orientert om følgende saker: Skoleskyss v/rut L. Asprheim og Siv Lindsetmo, Nord-Trøndelag fylkeskommune. Møteprotokoll Utvalg: Namdalseid formannskap Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 05.05.2011 Tidspunkt: Fra 10:15 til 15:45 Faste medlemmer som møtte: Steinar Lyngstad Astrid Hildrum Fossum Nils Johan

Detaljer

Lov om sosiale tjenester i NAV

Lov om sosiale tjenester i NAV Boligsosial konferanse, Langesund 25. oktober 2012 Lov om sosiale tjenester i NAV Boliger til vanskeligstilte Midlertidig botilbud v/ Beate Fisknes, Arbeids- og velferdsdirektoratet Lov om sosiale tjenester

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen KomRev KomSek Virksomhetsledere IKT, NAV og Barnevern Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2016/876-8 «REF» Ingvill Dahl 46898849 26.09.2016

Detaljer

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Fredag 20.09.2013 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Kommunestyresalen, Overhalla rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:30

Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:30 Møteprotokoll Utvalg: Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 12.05.2014 Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Randi Dille

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2473-2 Saksbehandler: Per Tvete Saksframlegg Midtre Namdal som pilot i samhandlingsreformen - forslag til prinsipper og mandat for utredning

Detaljer

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere 22.02.2017//Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill. mennesker 60 ulike stønader

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall

2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall Årsrapport 2015 24. april 2016 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall -4- 2.1 NAVs oppgaver Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for gjennomføringen av sentrale deler av arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

Midtre Namdal Region

Midtre Namdal Region Midtre Namdal Region Midtre Namdal Regionråd Saksmappe: 2009/2453-1 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Mandat og framgangsmåte for utredning av forslag til helhetlig samfunnssikkerhetsfunksjon i

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 16.11.2015 Møtetid: Kl. 10.00 - Folkevalgtopplæring Kl. 14.30 - Behandling av saker iht. sakliste Møtested: Namsos samfunnshus De faste medlemmene

Detaljer

Hvordan kan kommunene spisse samarbeidet med NAV? Nytt fra forskning og statistikk. 18. oktober 2018 // Bjørn Lien, direktør NAV Innlandet

Hvordan kan kommunene spisse samarbeidet med NAV? Nytt fra forskning og statistikk. 18. oktober 2018 // Bjørn Lien, direktør NAV Innlandet Hvordan kan kommunene spisse samarbeidet med NAV? Nytt fra forskning og statistikk 18. oktober 2018 // Bjørn Lien, direktør NAV Innlandet «Fra utenforskap til ny sjanse" Modulstrukturert opplæring er et

Detaljer

Sosialpolitisk plan

Sosialpolitisk plan Sosialpolitisk plan 2016-2019 NAV Midtre Namdal MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE Elin Skage Knappe Innhold Sammendrag... 3 1. Sosialpolitisk plan 2016-2019... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Mandat... 6 1.3 Prosjektorganisering...

Detaljer

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: Onsdag 5. september 2012 Møtetid: Kl. 0900 1200 Møtested: Kommunestyresalen Saker: 013 021/12 Av 3 medlemmer møtte 3 Følgende medlemmer / varamedlemmer

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/320-16 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap, post/arkiv og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Vedlegg - Tallmateriale

Vedlegg - Tallmateriale Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 26.09 2013 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles til møtet. Den som har lovlig forfall, eller

Detaljer

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD Erfaringsseminar 2017 Askim, Sarpsborg, Moss ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD 31.5, 7. og 8.6.2017 Hege Aatangen Arbeidsmarkedet i Norge Arbeidsledigheten er i dag 2,6 %, bruttoledigheten er 3,3 % 93 100 mennesker

Detaljer

Et blikk på Kompetanse

Et blikk på Kompetanse «Vi gir mennesker muligheter» Et blikk på Kompetanse - utviklingsprogram for inkludering av innvandrere KS/BTV, 180118 // Terje Tønnessen, direktør Nav Telemark «NAV skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked,

Detaljer

Etter møtet, ca. kl. 1130, blir det et treff med kontrollutvalget fra forrige periode på Næringshagen. Kontrollsekretær (sign) Tel: 74 11 14 77

Etter møtet, ca. kl. 1130, blir det et treff med kontrollutvalget fra forrige periode på Næringshagen. Kontrollsekretær (sign) Tel: 74 11 14 77 NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 26. februar 2008 Møtetid: Kl. 0900 Møtested: Namsos Samfunnshus, Møterom Lyon De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Årsplan for Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den , sak 023/15

Årsplan for Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den , sak 023/15 Årsplan for 2016 Vedtatt av kontrollutvalget i møtet den 08.12.2015, sak 023/15 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no KONTROLLUTVALGETS ÅRSPLAN FOR

Detaljer

Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 08:30 til 10:50

Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 08:30 til 10:50 Møteprotokoll Utvalg: Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: 09.06.2016 Tidspunkt: Fra 08:30 til 10:50 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Møteprotokoll. Namdalseid kommunestyre Møtested: Solhaug Grendehus Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 14:30. Utvalg: Faste medlemmer som møtte:

Møteprotokoll. Namdalseid kommunestyre Møtested: Solhaug Grendehus Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 14:30. Utvalg: Faste medlemmer som møtte: Møteprotokoll Utvalg: Namdalseid kommunestyre Møtested: Solhaug Grendehus Dato: 11.09.2014 Tidspunkt: Fra 09:00 til 14:30 Faste medlemmer som møtte: Steinar Lyngstad Tone Beate Fossli Christina Staven

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:00

Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:00 Møteprotokoll Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 10.11.2014 Tidspunkt: Fra 09:00 til 11:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: Fredag 20.09.2013 Møtetid: Kl. 09.00 11.30 Møtested: Overhalla Rådhus, kommunestyresalen Saker: 01513 021/13 Av 3 medlemmer møtte 2 Følgende medlemmer

Detaljer

Hvorfor 4 folkemøter?

Hvorfor 4 folkemøter? Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere

Detaljer

SAKSPAPIRER DRIFTSSTYRET SAKLISTE. enhetsleder service- og kultur

SAKSPAPIRER DRIFTSSTYRET SAKLISTE. enhetsleder service- og kultur FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tirsdag 06.09.2011 Tid: kl. 19.00 SAKSPAPIRER DRIFTSSTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/11 11/641 HØRING - UTKAST TIL FORSKRIFT TIL NY

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Møteprotokoll. Namdalseid kommunestyre Møtested: Lissalen, Namdalseid Samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 13:00.

Møteprotokoll. Namdalseid kommunestyre Møtested: Lissalen, Namdalseid Samfunnshus Dato: Tidspunkt: Fra 09:00 til 13:00. Møteprotokoll Utvalg: Namdalseid kommunestyre Møtested: Lissalen, Namdalseid Samfunnshus Dato: 13.02.2014 Tidspunkt: Fra 09:00 til 13:00 Faste medlemmer som møtte: Steinar Lyngstad Tone Beate Fossli Christina

Detaljer

NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteprotokoll. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl. 14:30 16:15 Fra saksnr.

NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteprotokoll. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl. 14:30 16:15 Fra saksnr. NÆRØY KOMMUNE Kontrollutvalget Møteprotokoll Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 07.11.2007 Møtetid: Kl. 14:30 16:15 Fra saksnr. 18/07-24/07 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 3 av 3. Følgende

Detaljer

NAV kontor hva gjør vi. NAV-kontor i Østfold

NAV kontor hva gjør vi. NAV-kontor i Østfold NAV kontor hva gjør vi NAV-kontor i Østfold NAV Østfold Det finnes et Nav kontor i hver kommune Foreløpig NAV Hobøl og Spydeberg som er slått sammen til et kontor. De største kontorene er Fredrikstad,

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.02.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2011/320-25 Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 18.09.2012

Detaljer

Møteinnkalling. Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvalg:

Møteinnkalling. Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utvalg: Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid Felles råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 25.04.2017 Tidspunkt: 13:00 De faste medlemmene innkalles med dette til

Detaljer

HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 18.04. 2012 Møtetid: Kl. 18.00 20.35 Møtested: Høylandet kommune, kommunestyresalen Saker: Sak 0101/12 018/12 Av 3 medlemmer møtte 3 Følgende

Detaljer

Sosialpolitisk plan

Sosialpolitisk plan Sosialpolitisk plan 2016-2019 MIDTRE NAMDAL Innhold Sammendrag... 3 1. Sosialpolitisk plan 2016-2019... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Mandat... 6 1.3 Prosjektorganisering... 6 1.4 Målsetting og funksjon... 7

Detaljer

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET

Detaljer

MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Møtested: Hudiksvall, Namsos Rådhus

MØTEINNKALLING. Møtedato: Møtetid: Møtested: Hudiksvall, Namsos Rådhus MØTEINNKALLING Møtedato: 26.05.2016 Møtetid: 09.00 12.00 Møtested: Hudiksvall, Namsos Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene,

Detaljer

RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 30.05.2016 Møtetid: Kl. 10:00-13:00 Møtested: Røyrvik Kommunesal Møteleder: Eva B. Jåma Saker: 010/16-015/16 Av 3 medlemmer møtte 3. Følgende medlemmer

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 Ruspolitisk råd 06.03.2012 Råd for funksjonshemmede

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 025/15 Referatsaker

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 025/15 Referatsaker GRONG KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 23.11. 2015 Møtetid: Kl. 10.00 Folkevalgtopplæring Kl.14.30 Behandling av saker iht sakliste Møtested: Grong kommunehus De faste medlemmene innkalles

Detaljer

Møtedato: 15. februar 2010 Møtetid: Kl Møtested: Namsos kommune, Møterom Formannskapssalen Saker: /10

Møtedato: 15. februar 2010 Møtetid: Kl Møtested: Namsos kommune, Møterom Formannskapssalen Saker: /10 NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 15. februar 2010 Møtetid: Kl. 0900 1110 Møtested: Namsos kommune, Møterom Formannskapssalen Saker: 001 007/10 Av 3 medlemmer / varamedlemmer møtte

Detaljer

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune

Levekår og barnefattigdom. Status og tiltak i Bodø kommune Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.11.2015 77061/2015 2014/5618 X06 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 24.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Levekår og barnefattigdom.

Detaljer

Kontrollutvalget i Kvalsund kommune I N N S T I L L I N G

Kontrollutvalget i Kvalsund kommune I N N S T I L L I N G Kontrollutvalget i Kvalsund kommune Møte nr. 1/2019 14. mars 2019 Arkivkode 4/1 06 Journalnr. 2019/16042-5 I N N S T I L L I N G S a k 2 / 2 0 19 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «SOSIALTJENESTEN OG NAV KVALSUND»

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 22.04.2016 Møtetid: Kl. 13.00 NB MERK TIDSPUNKTET! Møtested: Kantina, Kommunehuset De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 10.11.2014 Midtre Namdal samkommunestyre 14.11.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 10.11.2014 Midtre Namdal samkommunestyre 14.11.2014 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/4603-6 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Budsjettkontroll 2. tertial Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan

Detaljer

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 16.11.2015 Møtetid: Kl. 10.00 - Folkevalgtopplæring Kl. 14.30 - Behandling av saker iht. sakliste Møtested: Namsos samfunnshus De faste medlemmene

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 09. juni 2008 Møtetid: Kl. 19.15 22.35 Møtested: Fosnes kommune, kommunestyresalen Dun Saker: 007/08 014/08 Av 3 medlemmer møtte 2. Følgende medlemmer

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

Fosnes kommune. Fosnes fellesfunksjoner

Fosnes kommune. Fosnes fellesfunksjoner Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Møteprotokoll Utvalg: Fosnes kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: 27.03.2014 Tidspunkt: Fra 19:15 til 21:10 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

Forfall Randi Dille, Ida Bruheim Derås og Anne Berit Skjerve Sæther. Hhv. Tone Beate Fossli, Tom C. Prytz og Hilde Sveås innkalt og møtte.

Forfall Randi Dille, Ida Bruheim Derås og Anne Berit Skjerve Sæther. Hhv. Tone Beate Fossli, Tom C. Prytz og Hilde Sveås innkalt og møtte. NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 29. mars 2016, Møtested: Fylkets Hus, Steinkjer Møtetid kl: 10:00 12:15 Møteleder: Steinar Aspli Saker: 016/16-020/16 Av 5 medlemmer

Detaljer

Dato: 23. februar Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Dato: 23. februar Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Dato: 23. februar 2009 Byrådssak 82/09 Byrådet Høringsuttalelse: Høring om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen KJMD SARK-03-200900912-21 Hva saken gjelder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget

OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget OVERHALLA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 06. mars 2008 Møtetid: Kl. 09.00 kl. 12.45 Møtested: Overhalla kommune, møterom i 4. etasje Saker: Sak 001/08 sak 007/08 Av 3 medlemmer møtte

Detaljer

Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017

Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017 Endringer i tilskuddsordninger - Barnefattigdom og boligsosialt arbeid i 2017 11.01.2017 Seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Fattigdom og levekår i Norge Tilstand og utviklingstrekk

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg

Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - kontaktutvalg Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 22.01.2015 Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig

Detaljer