Advokat Jørn Eikanger AS Medlem av Den norske advokatforening I kontorfellesskap med advokatene Line Hammari og Kjetil H. Nilsen

Transkript

1 Advokat Jørn Eikanger AS Medlem av Den norske advokatforening I kontorfellesskap med advokatene Line Hammari og Kjetil H. Nilsen Tana kommune Rådhusveien Tana 1/4,e7 b7-(9 Alta, Vår ref.: 1774 VEDR EIENDOMMEN GNR 3 BNR 2 I TANA Jeg representerer Levajok Fjellstue AS. Gnr 3 bnr 2 i Tana er en del av en større driftsenhet, hvor også gnr 2 bnr 3 og 7 inngår. Eiendommen er derfor konsesjonspliktig selv om dette bruksnummer alene, er på 99 DA. Alle de her nevnte eiendommer, festes av Levajokk Fjellstue AS. Festekontrakten er tinglyst Levajok Fjellstue AS er den som overholder konsesjonsplikten for eiendommene. Et salg av gnr 3 bnr 2 alene, forutsetter samtykke til deling etter jordlovens 12. Levajok Villmarksstue AS søkte om delingstillatelse, Dere gav slikt samtykke igjennom et administrativt vedtak den Dette uten at saken hadde vært på høring. Berørte parter, herunder fester, var ikke engang varslet. Vedtaket er materielt feil, det er ikke rettslig grunnlag i jordloven for å gi et delingssamtykke i denne saken. Kjøperne av eiendommen, Oddbjørn Danielsen, Nina Danielsen, Tor Arne Wageli og Ingvild Aleksandersen, ervervet ikke eiendommen til landbruksformål, men til fritidsformål. Det følger da av jordlovens 12, annet ledd, at delingssamtykke da ikke kan gis uten at eiendommen er omdisponert etter 9. Så er ikke tilfelle. Berørte parter skulle vært varslet om delingssøknaden jf forvaltningslovens 16. Det er ikke gjort. Berørte parter har derved mistet sin mulighet til å få innsyn i sakens dokumenter etter 18. Dette er et alvorlig brudd på kontradiksjonsprinsippet. Søknaden er datert 6 februar, og delingsvedtak gitt den 9. februar. Dette viser at saken umulig kan være tilstrekkelig utredet før vedtak er truffet jf F 17. Levajok Fjellstue AS ble ikke underrettet om delingsvedtak. Dette er et brudd på F 27. Vedtaket ble først påklaget etter at de ble kjent med at andre hadde påklaget vedtaket. Vedtaket er ugyldig fra det ble fattet, fordi det er i strid med jordlovens 12 jf 9. Saksbehandlingsfeilene er så graverende at de utvilsomt har virket inn på vedtakets innhold. Vedtaket var derfor ugyldig jf forvaltningslovens 41. eikangergadvokatialta.no Org. nr MVA Apotekgården Postboks 1043, 9503 Alta Tlf Direkte

2 Advokat Jørn Eikanger AS Kommunens samtykke til deling ble i rett tid påklaget til Fylkesmannen i Finnmark. Selger, Levajok Villmarksstue AS ved Kari Sara, trakk delingssøknaden tilbake før klagen ble tatt til behandling i fylkeslandbruksstyret. Som følge av dette, søkte kjøperne om konsesjon. Kjøpernes søknad om konsesjon og selgers trekking av delingssøknaden er en erkjennelse av at klagen ville ført frem, og delings samtykket omgjort. Ingvild Aleksandersen, var da advokat og var vel kjent med regelverket omkring erverv av fast eiendom. I mail av presiserer Ingvild Aleksandersen at det kun er Odd Svegaard som skal stå som konsesjonssøker alene. Konsesjon innvilges av Tana kommune. Levajok Fjellstue AS påklager vedtaket. Fylkesmannen i Finnmark tar klagen til følge. Dette betyr at dagens registrerte hjemmelshavere, Oddbjørn Danielsen, Nina Danielsen, Tor Arne Wageli og Ingvild Aleksandersen, mangler konsesjon. Det foreligger heller ikke noe gyldig delingsvedtak som grunnlag for deres erverv. Som følge av at det ikke foreligger gyldig samtykke til deling av driftsenheten, anmoder fylkesmannen i brev av , om at Tana kommune følger opp saken. Tana kommune sender så brev til Statens Kartverk den , med begjæring om sletting av skjøtet. Statens Kartverk avslår anmodningen om retting, da de legger til grunn at skjøte og egenerklæring var gyldige da disse ble sendt til tinglysing. Dette er den samme begrunnelse som Statens Kartverk fremdeles bruker få å nekte retting av grunnboken. I motsetning til i 2008, er dere nå av den oppfatning at dette er et privatrettslig forhold mellom fester og nåværende hjemmelshavere. Dette er feil. Levajok Fjellstue AS anmodet på ny om at Statens Kartverk retter grunnboken i medhold av tinglysingslovens 18. Statens Kartverk fattet vedtak den , om å nekte retting av grunnboken. Vedtaket er påanket til Borgarting lagmannsrett. Statens Kartverk begrunner sitt avslag med at det ikke heftet mangler ved skjøtet da dette ble tinglyst. Dette fordi det forelå et samtykke til deling på det tidspunkt egenerklæring om konsesjonsfrihet, ble signert av kommunen. I kartverkets saksfremstilling for lagmannsretten, antydes det at de vil se annerledes på spørsmålet om retting, om en slik henvendelse kommer fra kommunen. Bilag 1 Saksfremstilling fra Statens Kartverk Det er en pågående konflikt mellom hjemmelshaver og fester om bruken av eiendommen. Hjemmelshaverne har hytter på eiendommen, som er oppført uten egen tomt og uten festekontrakter. Denne brukskonflikt er søkt løst, uten at dette har lykkes. Konflikten er skadelig for den landbruksdrift som fester utøver i.h.t. 2

3 Advokat Jørn Eikanger AS konsesjonskravene. Kommunen har en plikt til å påse at jordlovens bestemmelser overholdes jf jordlovens 19. Det er uheldig og utålelig at et ulovlig forhold skal få fortsette å eksistere uten at dette blir rettet. Av denne grunn kreves det at kommunen sendes en ny anmodning til Statens Kartverk, om retting av grunnboken. Med vennlig hilsen ørn Eikanger 3

4 Borgarting Lagmannsrett Kartverket Postboks 8017 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 15/ Ark.: 346 Ankesak nr. 29/ Anke over avslag på retting av grunnboken etter tinglysingsloven 18. Ankende part: Levajok Fjellstue AS 9845 Tana Prosessfullmektig: Advokat Jørn Eikanger, Postboks 1043, 9504 Alta Ankemotpart nr.1: Nina Danielsen Lisadeliveien 2, 9200 Kirkenes Ankemotpart nr. 2: Oddbjørn Danielsen Elvenes, 9900 Kirkenes Ankemotpart nr. 3: Tor-Arne Vagelid Fjellveien 1, 9960 Kiberg Ankemotpart nr. 4: Ingvild Aleksandersen Damsveien 12, 9800 Vadsø Prosessfullmektig: Advokat Ståle 0. Meleng, Advokatfirmaet Wiersholm AS, Postboks 1400 Vika, 0115 Oslo Vedlagt oversendes saksdokumentene i ovennevnte ankesak Kartverket tinglysingsdmsjonen, Tinglysing - fast elendom, Besøksadresse: Kartverksveien 21 Hønefoss Postadresse: Postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: tinalysino Ckartverket.no Organisasjonsnummer:

5 Ankegjenstand Saken gjelder avslag på krav om retting av grunnboken for eiendommen gnr. 3 bnr. 2 i Tana kommune, jf. tinglysingsloven 18. Sakens spørsmål er om det var riktig av Statens kartverk, Tinglysing å avslå kravet om å rette grunnboken. Levajok Fjellstue AS ved adv. Jørn Eikanger mener at det er feil av Statens kartverk, Tinglysing og ikke rette grunnboken ved at hjemmelen til grunnen blir ført tilbake til tidligere hjemmelshaver Levajok Villmarksstue AS, da dagens grunneier ikke har sitt konsesjonsforhold i orden. Tinglysingsmyndigheten avslo å rette grunnboken. Avslaget på retting etter tinglysingsloven 18 er inntatt som dok. 9 i saken. Det følger av tinglysingsloven 10 tredje ledd og tinglysingsforskriften 14 femte ledd at registerføreren skal gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for lagmannsretten. Tinglysingsmyndighetens avgjørelse av ble anket av adv. Jørn Eikanger på vegne av Levajok Fjellstue AS den , tinglyst med doknr Anken er rettidig innkommet, jf. tinglysingsloven 10 første ledd. Anken er inntatt som dok. 10. Anken ble sendt til forkynning Anken ble forkynt for Oddbjørn Danielsen, Nina Danielsen, Tor-Arne Vagelid og Ingvild Aleksandersen henholdsvis , og Disse har hjemmel til 1/4del hver av grunnen, og har dermed følgelig rettslig interesse, jf. tinglysingsloven 3 første ledd. Anken i forkynt stand er inntatt som dok. 8. Siden det tok noe tid for å få anken forkynt, ble tilsvarsfristen utvidet til , jf. dok. 13. Vi har mottatt tilsvar med vedlegg fra adv. Ståle 0. Meleng, Advokatfirmaet Wiersholm, på vegne av ankemotpartene, dok. 14. Ankegebyret er ikke innbetalt til Statens kartverk, da prosessfullmektig adv. Ståle 0. Meleng, advokatfirmaet Wiersholm AS har rett til etterskuddsvis betaling, jf. rettsgebyrforskriften 3-1 første ledd. I den videre fremstillingen redegjøres det først for den faktiske side, herunder partenes anførsler, og til slutt redegjøres det for sakens rettslige sider

6 Partsforholdet I anken er Statens kartverk oppført som motpart. Statens kartverk er ikke part i saken, selv om det ikke hadde vært noen motparter så gjøres ikke tinglysingsmyndigheten til motpart. Spørsmålet er drøftet i Ot.prp.nr.49 ( ) avsnitt Videre har Borgarting lagmannsrett behandlet spørsmålet i sin avgjørelse LB Lovforarbeidenes standpunkt er også lagt til grunn i teori, se Tinglysing av Berg og Otterbech-Bråthen, 1 utg side 113. Sakens faktiske side Levajok Villmarkstue AS fikk hjemmel til grunnen på gnr. 2 bnr. 3 og 7 samt gnr. 3 bnr , Levajok Fjelistue AS fikk tinglyst festerett på alle tre bruksnumrene med dokumentnummer Disse matrikkelenhetene er av Tana kommune ansett for å være en driftsenhet, jfr. bilag 6 til dok. 10. Ved tinglysing av skjøte ved øst-finnmark tingrett med dokumentnummer 654, ble hjemmel til grunnen til gnr. 3 bnr. 2 overdratt fra Levajok Villmarkstue AS til Oddbjørn Danielsen, Nina Danielsen, Tor Arne Vagerlid og Ingvild Aleksandersen. Disse fire har grunnbokshjemmel til gnr. 3 bnr. 2. Ved tinglysingen fulgte det med en egenerklæring om konsesjonsfrihet, signert av Tana kommune, vedlegg 1 til dok. 1 I forbindelse med overskjøtingen av gnr. 3 bnr. 2 ble det søkt om deling etter jordloven 12. Delingssøknaden ble først innvilget av Tana kommune deretter bfe den påklaget tii Fylkeslandbruksstyret i Finnmark. Før klagesaken ble ferdigbehandlet, trakk Levajok Villmarkstue AS sin delingssøknad. I tiden etter har det vært søkt om konsesjon fra andre enn de formelle erververne. Vi viser i sin helhet til kravet om retting, dok. 2 og anken, dok. 10, for å få opplysninger om hva som har skjedd under konsesjons- og jordlovsbehandlingen. Tana kommune anmodet tinglysingsmyndigheten om å rette grunnboken ved å tilbakeføre hjemmelen til Levajok Villmarkstue AS, jf. bilag. 11 til anken. Tinglysingsmyndigheten avslo å rette grunnboken med den begrunnelse at konsesjonsforholdet var i orden på tinglysingstidspunktet. Vilkårene for å rette grunnboken etter tinglysingsloven 18 forelå dermed ikke. Avslaget følger som bilag 12 til anken. Avslaget ble ikke anket. Statens kartverk, Tinglysing, mottok krav om retting av grunnboken fra adv. Jørn Eikanger AS. I kravet om retting ble det anført at det manglet samtykke til deling av landbrukseiendom etter jordloven 12. Videre at det var feil av kommunen å godta en egenerklæring om konsesjonsfrihet, jf. dok

7 Før vi fattet vedtak kontaktet vi Tana kommune som konsesjonsmyndighet for å få en uttalelse vedrørende konsesjonsspørsmålet, dok og 6. Tana kommune skriver i sitt svar av at de ikke vil foreta noen ny vurdering av konsesjonsforholdet på gnr. 3 bnr. 2 før det eventuelt foreligger ny søknad om konsesjon på erverv av eiendommen. De ser på øvrige forhold i saken som privatrettslige, dok. 8. Tinglysingsmyndigheten avslo å rette grunnboken da det ikke forelå noen feil på tinglysingstidspunktet. Det hadde dessuten gått lang tid siden Oddbjørn Danielsen med flere overtok eiendommen og det skal da mer til før grunnboken kan rettes i medhold av tingl. 18. Det forelå ingen opplysninger i saken om hvordan tidligere hjemmelshavere og dagens hjemmelshavere forholder seg til de innsigelser som forelå angående konsesjon- og delingsspørsmålet. Det var også uklart for oss hvilken interesse hjemmelshaver til feste hadde i saken. Vi mente at partene burde få anledning til å bringe forholdene i orden først. Vi la også vekt på at Tana kommune ikke hadde tatt skritt for å følge opp saken i forhold til jordloven 12. På den bakgrunn fattet vi vedtak om avslag på kravet om retting, jf. dok. 9. Vedtaket ble anket og den ankende part anfører at det var feil av Tana kommune å gi samtykke til deling av eiendommen etter jordloven 12. Eiendommen er ervervet i strid med konsesjonsog jordloven. Det fremkommer videre at det er en pågående konflikt mellom hjemmelshaver til grunnen og fester om bruken av eiendommen. Hjemmelshaverne har hytter på eiendommen som er oppført uten tomt og festekontrakter. De anfører videre at Statens kartverk har plikt til å rette grunnboken da det på annen måte er gjort feil, jf. tinglysingsloven 18. De ankende parter har lagt ned påstand om at skjøtet på gnr. 3 bnr. 2 tinglyst med dagboknummer. 654 slettes, og at Levajok Fjellstue AS tilkjennes saksomkostninger med kr ,-. Vi viser i sin helhet til anken i sin helhet, dok. 10. I tilsvaret fra ankemotpartens side er det redegjort for at det foreligger tvist mellom partene som knytter seg til prioritet mellom ulike festeforhold på eiendommen. Grunneierne har hytter stående på eiendommen, men det er ikke tinglyst noe festeforhold for dem, jf. dok. 14. Adv. Meleng skriver videre at det helt siden 2006 har vært en pågående prosess om konsesjon, deling og reguleringsplan

8 Ankemotpartens advokat skriver i sitt tilsvar at denne saken gjelder gnr. 2 bnr. 3, jf. dok. 14. Det riktige må være gnr. 3 bnr. 2 siden det kun er dette bruksnummeret som ankemotpartene har hjemmel til. De anfører prinsipalt at tinglysingen var utvilsomt korrekt på tinglysingstidspunktet. Hvorvidt grunnboken skal rettes må vurderes ut fra situasjonen på tinglysingstidspunktet. Subsidiært anfører de at det ikke foreligger høy grad av sannsynlighet for at grunnboken er uriktig. De påpeker at lagmannsretten i så tilfelle må vurdere alle relevante etterfølgende forhold. Det fremkommer blant annet at det på nytt er søkt om deling etter jordloven 12. Denne gang er det Nina Danielsen som har søkt om deling, jf. dok. 14, bilag 16. Adv. Meleng har lagt ned påstand om at anken forkastes og at Levajok Fjellstue betaler ankemotpartene sakskostnader kroner ,-. Vi viser ellers til anketilsvaret i sin helhet, dok. 14. Vi går ikke noe nærmere innpå de underliggende forhold som er knyttet til arealbruken og festeretten, men vi konstaterer at partene ikke er helt enige om enkelte faktiske sider av saken. Vi kan ellers opplyse at vi har vært i telefonisk kontakt med Terese Nyborg, Tana kommune , hun opplyste at søknaden om deling ikke var behandlet ennå. Sakens rettslige side Det følger av konsesjonsloven 15 at: «Erverv som krever konsesjon etter denne loven, kan ikke tinglyses eller matrikkelføres med mindre konsesjon er gitt.» Det følger videre av konsesjonsforskriften 2 at konsesjonsfrihet etter konsesjonsloven 4 første ledd nr. 1-4 godtgjøres av erververen ved egenerklæring. Ved tinglysing av skjøte på gnr. 3 bnr. 2 ble det innlevert en egenerklæring om konsesjonsfrihet til øst-finnmark tingrett. Selgerne Kari S. Sara og Ann Kristine Smuk erklærte at overdragelsen ikke ville føre til deling av driftsenhet, jfr. jordloven 12. Tana kommune bekreftet dette. Det var unntaket i konsesjonsloven 4 første ledd nr. 4 som var påberopt for konsesjonsfrihet. Tana kommune bekreftet at eiendommen var bebygd og at den ikke var større enn 100 dekar totalt og heller ikke mer enn 20 dekar fulldyrket. Egenerklæringen følger som bilag 1 til dok

9 Det følger videre av bilag 3 til anken at Tana kommune fattet vedtak om å innvilge deling av gnr. 3 bnr. 2 fra gnr. 2 bnr. 3 med flere. Vedtaket om deling ble riktignok påklaget henholdsvis av Leavvajohkka ja Rastigaissa Samessida (interesseorganisasjon/bygdelag) og Levajok Fjellstue AS , altså en måned etter at hjemmelsovergangen var tinglyst. For at tinglysingsmyndigheten skal rette grunnboken ved å tilbakeføre hjemmelen til Levajok Villmarkstue AS så må det foreligge en tinglysingsfeil. Enten i form av feil innføring i grunnboken, eller at det på en annen måte er gjort en feil. Tinglysingsloven 18, første ledd har følgende bestemmelse: «Dersom registerføreren blir opmerksom på at en innføring i grunnboken er uriktig eller at det på annen måte er gjort feil, skal han rette feilen. Har nogen på grunn av feilen fått uriktig oplysning, skal registerføreren så vidt det er mulig gi ham underretning om rettelsen i rekommandert brev.» Tinglysingsloven 18 første ledd første punktum må forstås slik at retting skal skje dersom vilkårene for tinglysing ikke var tilstede på tinglysingstidspunktet. Vi viser i den forbindelse til Rt s. 252 der Høyesterett har gjengitt lagmannsrettens begrunnelse. «Lagmannsretten viser til at retting etter tinglysningsloven 18 krever en høy grad av sannsynlighet for at grunnbokens innhold er uriktig, eller at det på annen måte er gjort feil, jf. Rt Kravet om retting må vurderes i forhold til tidspunktet da tinglysningsfeilen eventuelt ble begått.» Registerfører fastholder sin oppfatning om at det ikke foreligger en feil ved innføring grunnboken som kan rettes med hjemmel i tinglysingsloven 18 første ledd første punktum, siden vilkårene for tinglysing var tilstede, jf. konsesjonsloven 15. Om grunnboken skal rettes må i så fall tinglysingsloven 18 første annet punktum vurderes. Det følger av tinglysingsloven 18 første ledd annet punktum at registerfører kan rette innføringen i grunnboken hvis det annen måte er gjort en feil. Tinglysingsmyndigheten har tolket denne bestemmelsen slik at hvis for eksempel konsesjonsmyndigheten ved en feil har innvilget konsesjon, eller ved en feil har bekreftet konsesjonsfrihet, så kan vi rette grunnboken på bakgrunn av begjæring fra konsesjonsmyndigheten. Det vil si at selv om det fremsto som riktig å tinglyse et skjøte på tinglysingstidspunktet kan det komme til annen informasjon i ettertid som viser at konsesjonsmyndigheten opprinnelig la feil opplysninger til grunn og at et skjøte ikke skulle ha vært tinglyst

10 I denne saken foreligger det i dag ingen begjæring om retting fra konsesjonsmyndigheten side. Da Tana kommune begjærte retting , skulle vi kanskje ha tatt denne begjæringen til følge. Vi mener i dag at det muligens var feil av oss å ikke rette grunnboken den gangen. For at tinglysingsmyndigheten skal kunne rette grunnboken må det foreligge en høy grad av sannsynlighet for at grunnboken er uriktig. Vi mener at kravet om retting stiller seg annerledes i dag enn det gjorde i 2008, da det i dag er fester som begjærer retting og ikke konsesjonsmyndigheten. Samtidig har det blitt et etablert forhold slik at det skal en del til for å konstatere at grunnboken er uriktig. I Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av , Rt var spørsmålet om hvordan tinglysingsloven 18, skulle tolkes. «Lagmannsretten har lagt til grunn at det for retting etter tinglysingsloven 18 må kreves en høy grad av sannsynlighet for at grunnbokens innhold er uriktig. Kjæremålsutvalget er enig i dette, og kan ikke se at det er noen feil ved lagmannsrettens tolkning av tinglysingsloven 18 når retten ut fra opplysingene i saken ikke har funnet det klart at vilkårene for retting foreligger.» I Borgarting lagmannsretts kjennelse av ble følgende uttalt: «For retting må det kreves en høy grad av sannsynlighet for at grunnbokens innhold er uriktig, jf. Rt Dette sannsynlighetskravet knytter seg til situasjonen da tinglysingsfeilen ble begått, jf. Rt Retting kan kun skje i de klare tilfellene, jf. blant annet Borgarting lagmannsretts kjennelser LB og LB I Austenå m.fl., Tinglysingsloven med kommentarer (1990) side 158 heter det at dersom dokumentet først er tinglyst, foretas ikke retting med mindre det er på det rene at tinglysing ikke skulle ha skjedd.» I Borgarting lagmannsretts kjennelse av (LB ) hadde tinglysingsdommeren rettet grunnboken i medhold av tinglysingsloven 18. Lagmannsretten kom til at den tvil som kunne knyttes til dokumentet, sammen med den grunnboksføringen som var foretatt, innebar at det ikke var grunnlag for retting. Lagmannsretten uttaler at: «Retting etter tinglysingsloven 18 skal skje i de helt klare tilfellene: Er det tvil om det foreligger en feil, vil vilkårene for å rette ofte ikke være til stede. Dette gjelder både når tvilen knytter seg til hva som er den riktige forståelsen av det dokumentet saken gjelder, og når tvilen gjelder om den registreringen som er foretatt, er uriktig eller ikke, jf. Rt » Det har gått noe tid siden ankemotpartene fikk hjemmel til grunnen og det var vært mye frem og tilbake vedrørende konsesjonsspørsmålet. Det fremstår ikke klart at hjemmelen skal tilbakeføres til Levajok Villmarkstue AS. For øvrig vil vi bemerke at det her bør ryddes opp i det matrikulære først, slik at de enkelte enheter får sin egen registerbetegnelse

11 Dessuten er det slik at det er tvist mellom partene som først bør løses sivilrettslig. Registerfører har ikke myndighet til å ta stilling til underliggende rettsforhold. Det vises til «Tinglysingsloven med kommentarer», Austenå m fl, 9 utg 1990 s 158: «For at retting kan skje må det kreves en forholdsvis høy grad av sannsynlighet for at grunnbokens innhold er uriktig, jf. A Er dokumentet først tinglyst, foretas ikke retting med mindre det er på det rene at tinglysing ikke skulle ha skjedd. Tinglysingsdommeren tar ikke standpunkt til en eventuell tvist om det underliggende rettsforhold, se A 84-6.» Registerfører er med andre ord av den oppfatning at det ikke er grunnlag for retting, slik den ankende part anmoder om, da det ikke er åpenbart at det foreligger tinglysingsfeil slik loven 18 omhandler, samt at det foreligger tvist om det underliggende rettsforhold. Tinglysingsmyndigheten finner på denne bakgrunn og av det som fremkommer av anken ikke grunnlag for å omgjøre sin beslutning i saken, jf. tinglysingsloven 10 fig., tinglysingsforskriftens 14, femte ledd. Avgjørelsen om å avslå retting av grunnboken stadfestes. Praktiske opplysninger Vi oversender med dette saken til Borgarting lagmannsretten for avgjørelse. Den ankende part og ankemotpartene er underrettet om oversendelsen til lagmannsretten ved kopi av dette brevet. Statens kartverk, Tinglysing Einar Nordengen registerfører ( -/---1 ),,,,,, W(-._ -ialdis Frarnstad aare registeftører ( Kopi: Advokatfirmaet Wiersholm AS Advokat Jørn Eikanger AS Tana kommune -8-