SKADER PÅ BETONGKONSTRUKSJONER I GJØSELKJELLERE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKADER PÅ BETONGKONSTRUKSJONER I GJØSELKJELLERE"

Transkript

1 Side 1 av 6 BRUK AV MIKROKALK I GJØDSELKJELLERE/-BINGER FOR HEVING AV PH/REDUKSJON AV H2S-GASS OG REDUSERTE BETONGSKADER Rapporten tar utgangspunkt i undersøkelser gjort av bla. NLH og Sintef, og deres dokumentasjon av skader på gjødselkjellere. Diss skadene er beregnet til 5 milliarder kroner for hele Norge. Rapporten er skrevet på oppdrag for Franzefoss Kalk AS av Øyvind Tryland/Kjemi Konsult. Fullstendig rapport kan fås ved henvendelse til Franzefoss Kalk AS. Ved en svak ph-heving i husdyrgjødsel med Mikrokalk, som består at finfordelt kalsiumkarbonat, vil man kunne redusere mengden hydrogensulfid som avgis til luftrommet over gjødselen. Dette skyldes at mengden molekylært hydrogensulfid som finnes i gjødselen omdannes til hydrogensulfidion (HS - ) ved ph-økning i den vandige løsningen. Dette reduserer muligheten for at hydrogensulfid skal adsorberes i fuktighet på tak og dragere, hvilket betyr redusert risiko for kjemisk angrep av svovelsyre på betong. Videre vil det være mindre risiko for oppløsning av jern i armering og dragere på grunn av korrosjon. Foruten å redusere skader på bygningskonstruksjoner vil tilsetningen av det finkornede kalksteinsmelet også kunne redusere mengden av luktstoffer som avgis fra gjødselen. Som forebyggende tiltak for å unngå skader på betong, dragere og armering, anbefales det å tilsette 1 % Mikrokalk til husdyrgjødsel. Tilsetningen bør foregå ukentlig ved manuell dosering fra sekk. INNHOLD SKADER PÅ BETONGKONSTRUKSJONER I GJØSELKJELLERE 1 UTVIKLING AV HYDROGENSULFID I GJØDSELKJELLERE 2 Betydningen av hydrogensulfid (H 2 S) for gjødselkjellere... 2 Hvordan hydrogensulfid dannes i gjødsel; Mikrobiologiske reaksjoner 2 Utvikling av hydrogensulfid som funksjon av ph i gjødselkjellere 2 SKADER I GJØDSELKJELLE PGA. HYDROGENSULFID... 3 Betongskader... 3 Korrosjon av metaller/armering mv Effekten av ph-hevning over tid... 4 PH I GJØDSEL SOM FUNKSJON AV TILSETNING AV MIKROKALK 4 ph-heving... 4 Tilsetning av Mikrokalk for å heve ph... 5 OPPSUMMERING/KONKLUSJONER... 5 HENVISNINGER... 5 SKADER PÅ BETONGKONSTRUKSJONER I GJØSELKJELLERE Rapporten baserer seg på undersøkelser som påviser at det er store skader på gjødselkjellere og i ekstreme tilfeller har vegger og tak falt ned. Skader kan dels tilskrives dårlig utførelse, men det er også påvist betydelige skader på betong og korrosjon av armering. Undersøkelene av betongskader er sammenstilt i rapporten Betong i landbruket. Et samlingsprosjekt for økt kvalitet og sikkerhet i landbruksbygg. Bla. blir det her skrevet: Det er med økende bekymring registrert mange og alvorlige skader på betongkonstruksjoner i landbruket. Skadene er til dels omfattende og forekommer både på eldre og på relativt nye konstruksjoner. Plutselige brudd med betydelige skader på husdyr, bygninger og miljø har forekommet. I Midt-Norge ble 281 gjødselkjellere fordelt på 233 bruk undersøkt og registrert i I ca 10 % av

2 Side 2 av 6 kjellerne var skadene så alvorlige at det ble anbefalt å forsterke deler av konstruksjonen. For hele landet er kostnadene estimert til å være 5 milliarder kroner. Skadene som er funnet i gjødselkjellerne tilsier at det må gjøres noe raskt for å ta de største skadene. Skadene på dekker skyldes kjemisk nedbryting av betong og korrosjon på armering. Skadene på vegger skyldes manglende forankring av armering På bakgrunn av opplysningene fra disse undersøkelsene oppsto idéen om tilsetting av kalksteinsmel til gjødselen med sikte på å heve ph og derved redusere betongskader på bygninger. Det er her antatt at hydrogensulfid er hovedårsaken til betongskader. Undersøkelsene /Berge 2000/ viser at mengden av H 2 S som er påvist i luften har vært relativt lavt når gjødselen får ligge i ro, men ved omrøring i gjødselen har man målt en betydelig økning. Noe av det samme er tilfellet for ammoniakk. Ved ph heving i gjødselen vil man kunne redusere mengden hydrogensulfid i både gjødselen og i luftrommet over. Videre kan kalkstein til husdyrgjødselen kunne ha andre positive virkninger som redusert lukt, bedre inneklima etc. UTVIKLING AV HYDROGENSULFID I GJØDSELKJELLERE Betydningen av hydrogensulfid (H 2 S) for gjødselkjellere Det er grunn for å anta at det hovedsakelig er hydrogensulfid som forårsaker skader på betong og armering i gjødselkjellere fordi H 2 S omdannes av mikroorganismer til svovelsyre som løser opp betong/gjør den porøs og blottlegger armering. Nitrifisering av ammonium til nitrat/salpetersyre kan imidlertid også være av betydning. I et luftrom som har høy fuktighet, som en gjødselkjeller, vil det hovedsakelig kondenseres vann/fuktighet på steder med relativt stor temperaturforskjell mellom luft og betongoverflate. Tak i gjødselrom og områder høyt oppe på vegger vil være blant de utsatte områder for kondens. Ettersom H 2 S har en størst løselighet i kaldt vann vil områder med kondens ha en tendens til å inneholde mer løst H 2 S enn gjødselen hvor hydrogensulfiden ble generert. Dette betyr at betongflater i gjødselrom med kondens/fuktighet er særlig utsatt for skader i forhold til områder der betongflaten har en høyere temperatur. Derfor vil det være av vesentlig betydning å redusere innholdet av H 2 S i både luften over gjødselen og i selve gjødselen. Hvordan hydrogensulfid dannes i gjødsel; Mikrobiologiske reaksjoner Blautgjødsel vil normalt inneholde sulfat samt noe organisk bundet svovel og disse S-forbindelsene kan ved mikrobiologiske prosesser omdannes til hydrogensulfid (H 2 S). Omsetningen av organisk stoff blir primært foretatt av heterotrofe aerobe bakterier som forbruker organisk stoff og oksygen. Denne omsetningen forårsaker anaerobe (oksygenfrie) tilstander når oksygenet i vannet er brukt opp av mikroorganismene. Under fravær av oksygen i vannet/gjødelen vil såkalte fakultativt anaerobe bakterier fortsette omsetningen og disse mikroorganismene bruker fortrinnsvis oksygen bundet i form av nitrat, men de strengt anaerobe bakterier kan kun bruke oksygen bundet som sulfat. Dersom både oksygen og nitrat mangler i vannet/gjødselen vil sulfat brukes til å omsette det organiske stoffet, og mikroorganismene betegnes som sulfatreduserende bakterier. Dannelsen av hydrogensulfid (H 2 S) skjer i en biofilm/slimlag bestående av et tynt anaerobt sulfidproduserende sjikt. Hydrogensulfid er en fargeløs, brennbar og svært giftig gass. Lukten er karakteristisk og minner om lukten av råtne egg. Gassen er moderat løselig i vann og vannet tar opp mer H 2 S ved synkende temperatur. Utvikling av hydrogensulfid som funksjon av ph i gjødselkjellere Gjødsel har en ph i nærheten av 7, men ved lagring vil ph sannsynligvis endres noe pga. biokjemiske prosesser. Dette fordi frigivelse av hydrogensulfid og ammoniakk fra gjødselen til luften i prinsippet vil være prosesser som bidrar til å heve gjødselens ph noe, men det er ikke funnet noen undersøkelser som støtter dette. Ved lagring av husdyrgjødsel i kummer/gjødselkjeller vil man også kunne få en viss utløsning av alkaliske stoffer fra betongen og dette kan også bidra til at det kan skje en svak alkalisering og ph-heving i gjødselen. Innen drikkevannforsyning har man erfart at nylagte sementbaserte rør har ført til meget høy ph på grunn av utløsning av alkaliske stoffer fra røret. I praksis er en utløsning av

3 Side 3 av 6 alkaliske stoffer starten på en nedbrytning av betongen og denne nedbrytningen kan reduseres ved tilsetning av alkaliske stoffer i væsken. Det er en nær sammenheng mellom ph og fordelingen av sulfider som kan dannes. Ved ph < 7 vil H 2 S dominere og noe vil være løst i gjødselen mens en viss del frigis til luften i rommet over gjødselen. Ved en ph i gjødselen på 7,0 vil en ph-heving på bare 0,5 ph-enheter føre til en stor senkning av andelen H 2 S og tilsvarende økning av HS -. En svak alkalisering av gjødselen kan derfor ha ganske stor innvirkning på mengden H 2 S som befinner seg i gjødselen og mengden som frigis til luftrommet over. Innholdet av H 2 S i luften vil foruten gjødselens ph, også avhenge av evt. omrøring i gjødselen, temperaturforhold og om det er noen form for ventilasjon av kjellerrommet over gjødselen. I praksis er det liten eller ingen systematisk ventilasjon eller utluftning av gjødselgasser fra luftrommet, og dette er sannsynligvis en viktig grunn til at man har opplevd store skader på gjødselkjellere. Transporten av H 2 S fra gjødsel til luft avhenger av forhold som H 2 S -konsentrasjonen i gjødselen og temperatur. Stor temperaturforskjell mellom luften i gjødselkjeller og vegg/gulvdekke vil medføre kondens og adsorpsjon av H 2 S i kondensvann og betongoverflate hvor fuktighet kondenseres vil være utsatt for skade. Mengden av H 2 S som transporteres fra væsken til luftrommet pr. m2 overflate og pr. time avhenger av H 2 S konsentrasjon i væsken og H 2 S innhold i luften. Gjødselens viskositet og eventuelt skorpe/belegg på gjødseloverflaten kan også påvirke mengdene av gjødselgasser som frigis til luften. Transport av H 2 S fra gjødselen til overflaten skjer sakte i gjødsel som ligger stille, derfor er H 2 S innholdet i luften over gjødselen lite så lenge gjødseloverflaten er urørt. Vanligvis viser målinger mindre enn 1 ppm hydrogensulfid i fjøset og noe mer i gjødselkjelleren. Dette kan imidlertid øke til flere hundre ppm og opptil 1000 ppm etter sterk omrøring av gjødselen. Slike konsentrasjoner kan gi helseskader og det forekommer årlig tap av dyr pga. giftig gass som stiger opp fra gjødselkjelleren. SKADER I GJØDSELKJELLE PGA. HYDROGENSULFID Betongskader En del av hydrogensulfiden som dannes i gjødselen frigis til luftrommet over. Mengden som frigis øker ved omrøring som nevnt foran. På den fuktige betongflaten vil svoveloksyderende bakterier være til stede (Thiobacilus thiooxidans). Disse mikroorganismene produserer svovelsyre (H 2 SO 4 ) ved aerob oksydasjon av H 2 S. Ved kontakt med svovelsyre vil betongen bli porøs, smuldre opp ved at det dannes gips (kalsiumsulfat). Med tiden kan armeringen bli blottlagt på områder ved liten betongoverdekning og derved føre til alvorlige skader. Eventuell temperaturgradient mellom gjødsel og tak eller yttervegg av betong vil skape en nedadrettet luftstrøm langs veggen. Dette medfører en oppadrettet strøm ved midten av rommet. Hvis det er slike svake luftstrømmer i gjødselkjelleren vil det kunne forårsake størst H 2 S konsentrasjon i taket der det er en oppadstigende strøm av H 2 S -gass. Fuktighet på betongflaten er av avgjørende betydning for at de svovelsyreproduserende bakteriene skal være til stede. Vanligvis vil ikke fuktighet være en begrensende faktor ettersom det i praksis nesten ikke er ventilasjon av gjødselkjellere. Kondens vil hovedsakelig finnes på relativt kalde og uisolerte yttervegger og tak. Overgangen mellom væske/gjødselen og luft ved vegger vil også være område som er utsatt for betongskade. Det skyldes at i området like over gjødselen vil H 2 S innholdet være litt større enn ellers i luftrommet. Mengden syre som dannes vil være relativt liten sett i forhold til gjødselens evne til phendring og gjødselens ph vil ikke endres vesentlig pga. de syreproduserende bakterier som også vil finnes i gjødselen. Korrosjon av metaller/armering mv. Fuktighet og hydrogensulfid skaper et svært korrosivt miljø for armeringsjern som kan føre til groptæring ved at svovelsyre angriper metallet eller pga. elektokjemiske prosesser hvis det er oksygen

4 Side 4 av 6 til stede (hvilket det vil være i luftrommet over gjødselen). Jern og stål kan også korroere under under anaerobe forhold når det ikke er tilgang på oksygen (anaerob metallkorrosjon). Av de vanlig metaller/legeringer er aluminium og rustfritt stål med høyt nikkelinnhold forholdsvis resistente overfor hydrogensulfid. Rustfritt stål er utsatt for stress corrosion cracking i nærvær av fuktighet og H 2 S /Aga, 1985/. Ved høye temperaturer kan groptæring (pitting) forekomme på rustfritt stål og Al-legeringer. Risikoen for pitting øker ved nærvær av klorider. Undersøkelse viser at armeringskorrosjon er den dominerende skaden. Korrosjon av jernet i armeringen gir rustsprengning av overdekningen. Dragere er mest utsatt og større eller mindre rustangrep er funnet i hver tredje gjødselkjeller /Berge 2000/. Effekten av ph-hevning over tid En svak heving av gjødselens ph ved tilsetning av alkaliske materiale (Mikrokalk) vil redusere sannsynligheten for at det dannes hydrogensulfid i selve gjødselen og at det frigis H 2 S til luftrommet over. En ph-heving fra f. eks. 7,0 til 7,5 vil medføre at andelen H 2 S avtar og det dannes mer HS - som vil finnes på ionisk form og oppløst i gjødselen. Dette gjør at ved alkalisering kan man redusere mengden H 2 S -holdig gass i luftrommet og det innebærer at jernarmering, dragere og betong i tak vil være mindre utsatt for angrep av svovelsyre. Ved en regelmessig tilsetning av alkaliseringsmiddel i gjødselkjelleren gjennom høsten, vinteren og våren vil man kunne oppnå en beskyttelse mot fremtidige betongskader samtidig som man får redusert lukt. Betongen er i utgangspunktet et alkalisk materiale som nedbrytes med tiden når den utsettes for syreangrep. Karbondioksyd i luften, som fører til karbonatisering av betong, er også en svak syre som fører til at betongen nedbrytes. På grunnlag av kjemiske reaksjoner vil tilsetninger av vanlige alkaliske stoffer som bidrar til å heve ph i gjødselen føre til økt levetid av betongen. I relativt tette gjødselkjellere med liten luftgjennomstrmning vil imidlertid hydrogensulfid være langt mer skadelig enn karbondioksyd fordi hydrogensulfiden fører til at det dannes en sterk syre søm løser opp betongen. Samtidig vil hydrogensulfid føre til en relativt hurtig korrosjon av jern i armering og dragere. PH I GJØDSEL SOM FUNKSJON AV TILSETNING AV MIKROKALK ph-heving Mikrokalk er et finkornet kalksteinspulver bestående av 98,5 % kalsiumkarbonat og 0,8 % magnesiumkarbonat. Produktet VK 50 har en svært fin korngradering med > 90 % i området 1-50 µm. Volumvekt er 1.0 kg/dm 3. ph-verdi er 9,4 /Franzefoss VHB /. Løseligheten av kalksteinsmelet i en vandig løsning vil være hurtig sammenlignet mer en mer grovkornet kalkstein. Løseligheten avhenger også av løsningens ph ved at partiklene går hurtigere i løsning i svakt surt vann (ph 4-6) enn i vann med nær nøytral ph (ph 6-8). Maksimal ph i rent vann vil ifølge opplysningen ovenfor være ph 9,4 i en mettet løsning. Ved oppløsning av kalkstein i vann dannes bikarbonat (HCO 3 - ) og hydroksylioner (OH - ) hvilket hever vannets ph og man får nøytralisert eventuelle syrer som svovelsyre (sterk syre -fullstendig dissosiert ved nøytral ph) og hydrogensulfid (svak syre som er delvis dissosiert ved nøytral ph). I tillegg til svovelsyre og hydrogensulfid kan det være organiske syrer og ammonium i gjødselen som nøytraliseres ved tilsetningen av Mikrokalk. Ammonium (NH 4 + ) i gjødselen omdannes dels til ammoniakk. På tilsvarende måte som for hydrogensulfid vil ammoniakk på molekylær form foreligge oppløst i væsken og en viss andel vil frigis til luften over. I motsetning til hydrogensulfid vil ammoniakk i økende grad avgis til luften ved sterk ph-heving. En ph-heving fra 7,0 til 7,5-8,0 vil imidlertid ha liten innvirkning på fordelingen av ammonium/ammoniakk i temperaturer området 0-20 C.

5 Side 5 av 6 I tillegg til de nevnte reaksjonene vil mengden av luktstoffer som regel reduseres ved ph-heving eller en kalktilsetning. Tilsetning av Mikrokalk for å heve ph Det ansees som mulig å heve ph ca 0,5 ph-enheter ved tilsetning av Mikrokalk til gjødselen. Noen større ph-heving er ikke sannsynlig fordi Mikrokalk vil løses langsomt og gjødselen antas å ha en relativt stor bufferkapasitet, dvs. evne til å motstå ph-endring ved tilsetning av alkaliske eller sure stoffer. For å unngå eller redusere H 2 S -utvikling fra gjødselen anbefales en tilsetning på 1-2 % (vektsprosent) Mikrokalk regnet i forhold til mengden husdyrgjødsel som produseres. Ved de fleste gårdsbruk vil tilsetningen enklest kunne foregå ved manuell dosering direkte fra sekk (25 kg eller 40 kg). Ved spesielt store gårdsbruk kan det være aktuelt å installere et eget doseringsanlegg og bruke Mikrokalk levert i storsekk. Det vil være nødvendig med hyppig tilsetning (daglig/ukentlig). Det er neppe aktuelt å installere omrører for det innebærer ekstra kostnader og kan dessuten skape luktulemper i en startfase. EFFEKTER PÅ NITROGEN PGA. MIKROKALKTILSETNING Generelt vil tilsetning av Mikrokalk ikke ha vesentlig innvirkning på nitrogenforbindelser i gjødselen. Det forutsettes at ph ikke kommer særlig høyere enn ph 8 ved en slik tilsetning. Men ved bruk av andre og mer alkaliske stoffer som brent kalk (CaO) vil ph i gjødelen kunne økes såvidt mye (ph > 9) at det i vesentlig grad påvirker mengdene ammoniakk og ammonium. OPPSUMMERING/KONKLUSJONER Det er påvist store skader på armering og betong i gjødselkjellere på norske gårdsbruk gjennom undersøkelser utført bl.a. av NLH og SINTEF, og det er planlagt oppfølgende arbeider. Gjennom kontakt med fagfolk og litteraturstudier er ikke alkalisering eller ph-heving av gjødselen presentert som et kjent tiltak for å redusere skadene på armering og betong. Ved svak ph-heving i husdyrgjødsel med Mikrokalk, som består at finfordelt kalsiumkarbonat, vil man kunne redusere mengden hydrogensulfid som avgis til luftrommet over gjødselen. Dette skyldes at mengden molekylært hydrogensulfid som finnes i gjødselen omdannes til hydrogensulfidion (HS - ) ved ph-økning i den vandige løsningen. En moderat tilsetning, f. eks. 1 % Mikrokalk til husdyrgjødsel, vil sannsynligvis bare føre til en svak phøkning i gjødselen. Ved en økning på 0,5 ph-enheter fra 7,0 til 7,5 vil det være en minskning i mengden H 2 S i gjødselen og derved også i luften over. Dette reduserer muligheten for at hydrogensulfid skal adsorberes i fuktighet på tak og dragere, hvilket betyr redusert risiko for kjemisk angrep av svovelsyre på betong. Videre vil det være mindre risiko for oppløsning av jern i armering og dragere på grunn av korrosjon. Foruten å redusere skader på bygningskonstruksjoner vil tilsetningen av det finkornede kalksteinsmelet også kunne redusere mengden av luktstoffer som avgis fra gjødselen. Som forebyggende tiltak for å unngå skader på betong, dragere og armering, anbefales det å tilsette 1 % Mikrokalk til husdyrgjødsel. Tilsetningen bør foregå ukentlig ved manuell dosering fra sekk. HENVISNINGER Aga, 1985 Gas Handbook. Almqvist & Wiksell Tryckeri AB, Uppsala

6 Side 6 av 6 Aassved Hansen, Einar Berge, Egil Sluttrapport Fase 1 fra prosjektet: Betong i landbruket. Et samlingsprosjekt for økt kvalitet og sikkerhet i landbruksbygg. SINTEF Bygg og miljøteknikk STF22 A00726 Skader på betong i gjødselkjellere. Hefte 111/00 fra NLH, Inst. for tekniske fag, 46 sider. Franzefoss mai Produktinformasjon. Kalkstein VK-malt. VHB Morken, John Meddelelse mai 01 Tveitnes, Steinar Stumm W. & J.J Morgan Uhlig, Herbert H., 1958 Biokalk som tils etningsmiddel til husdyrgjødsel. Gjødsel og kalkverknad. NLH, Inst. for jord- og vannfag. Rapport nr. 2/2001 (l.nr. 92) 42 sider. Aquatic Chemistry, Wiley-Interscience. Corrosion Handbook. John Wiley & Sons

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier

Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Reduksjon av toksisk gass, lukt og korrosjon ved bruk av kjemikalier Anne Mette Langholm Yara Norge AS Innhold Hvorfor oppstår lukt og HMS problemer? Årsak til -gassutvikling Negative effekter av Hvilke

Detaljer

Stratigrafimøte Turku 2008

Stratigrafimøte Turku 2008 A closer look at preservation conditions for urban deposits in Medieval Trondheim: an assessment from an archaeological, biological and geochemical point of view Ove Bergersen (Bioforsk- jord og miljø,

Detaljer

Natur og univers 3 Lærerens bok

Natur og univers 3 Lærerens bok Natur og univers 3 Lærerens bok Kapittel 4 Syrer og baser om lutefisk, maur og sure sitroner Svar og kommentarer til oppgavene 4.1 En syre er et stoff som gir en sur løsning når det blir løst i vann. Saltsyregass

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkbart vann? Heldigvis tar naturen hand om en stordel av vannrensingen og gir oss tilgang

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

i^kapjõqb kñp OMMV 1

i^kapjõqb kñp OMMV 1 i^kapjõqb kñp OMMV 1 fååë~íëñ~âíçêéåé qfa============================================================= qbjmbo^qro jbh^kfph======================================================== hbjf 2 Vann og Vannkvaliteter

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi

Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi 1 Hvordan unngå korrosjon på pulverlakkert aluminium i bygg? Astrid Bjørgum, SINTEF Materialer og kjemi Innledning En naturlig oksidfilm på overflaten gjør at bart aluminium har generelt god bestandighet,

Detaljer

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no.

Ødegård og Lund AS Rødbergveien 59 B 0591 OSLO Telefon: 22 72 12 60, Telefax: 22 72 12 61 e. mail: olbetong@online.no. 1 0. OPPDRAGSOVERSIKT RAPPORTENS TITTEL: Øvre Sogn Borettslag RAPPORT NR.: Ø.L. 1832 Tilstandsanalyse av P-hus i armert betong OPPDRAGSGIVER: SAKSBEHANDLER: FAGANSVARLIG: Øvre Sogn Borettslag v. styreleder

Detaljer

STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (JiHm.ci.» E 21 B 13/22, 13/27. 29.10.91) (7I)(7J) Scker/Patenthaver M0SK0VSKY INSTIIUI

STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (JiHm.ci.» E 21 B 13/22, 13/27. 29.10.91) (7I)(7J) Scker/Patenthaver M0SK0VSKY INSTIIUI NORGE (i?) [NO] [B] (12, UTLEGNINGSSKRIFT a» JVr 165412 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (JiHm.ci.» E 21 B 13/22, 13/27 (21) Patentsoknad nr. (22) Inngivelsesdag (24) Løpedag 850716 (86) Internasjonal

Detaljer

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner

Definisjoner Brønsted, 1923. En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer og baser Definisjoner Brønsted, 1923 En syre er et stoff som kan spalte av protoner En base er et stoff som kan ta opp protoner Syrer Genrelt uttrykk HB H + + B - syre H + + korresponderende base

Detaljer

VEDLEGG I LISTE OVER EF-GJØDSELTYPER

VEDLEGG I LISTE OVER EF-GJØDSELTYPER VEDLEGG I A. Uorganisk ren gjødsel med hovednæringsstoffer LISTE OVER EF-GJØDSELTYPER A.1. Nitrogengjødsel Nr. Typebetegnelse Opplysninger om produksjonsmåte og hovedbestanddeler Minsteinnhold av næringsstoffer

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås.

Vi skal her beskrive hva årsaken er og hvordan det kan unngås. informerer Nr 2-1999 Alkalireaksjoner på keramiske fliser. av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Hvis det forekommer et hvitt belegg, enten på flisens overflate eller via fugene kan dette være

Detaljer

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann Analyser av kvalitet på råvann og renset vann VA-dagene Haugesund, 10. September 2014 Helene Lillethun Botnevik Eurofins Environment Testing Norway AS 08 September 2014 www.eurofins.no Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

PAM Norge. Driftoppratørsamling Lindås 19.-20. November Thomas Birkebekk

PAM Norge. Driftoppratørsamling Lindås 19.-20. November Thomas Birkebekk PAM Norge Driftoppratørsamling Lindås 19.-20. November Thomas Birkebekk Saint-Gobain idag Tilstede i mer enn 60 land Omsetning 42, 8 Mld. ~ 350 Mrd NOK Driftsmargin 8,3% 190,000 ansatte http://www.saint-gobain.com/en/group/our-history

Detaljer

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter informerer MIKROBER Dieseldyr Mikroorganismer eller mikrober finnes over alt i miljøet rundt oss, enten som levende organismer eller som sporer. De lever

Detaljer

Absol. det allsidige saneringsmiddelet

Absol. det allsidige saneringsmiddelet Absol det allsidige saneringsmiddelet Absol helt rett når du håndterer og sanerer miljøfarlige væsker Absol suger opp, sanerer og nøytraliserer miljøfarlige væsker raskt og effektivt. Produktet fungerer

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 2329078 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. D21H 21/14 (06.01) D21H 17/14 (06.01) D21H 17/64 (06.01) D21H 17/6 (06.01) D21H 21/ (06.01) D21H 23/04 (06.01)

Detaljer

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Innhold Kaienes oppbygging og funksjon Skader og skadeårsaker Vurdering

Detaljer

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt

Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg og Moldeprosessen spesielt Korrosjonskontroll ved bruk av fellingsanlegg Fagtreff om korrosjonskontroll, Norsk vannforening Svartediket VBA, 11.10.2011 Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Ulike fellingsprosesser i kombinasjon med korrosjonskontroll

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser

Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser Tverrfjellet Gruver rensing av gruvevann på naturens premisser Historik Predikert at gruva skulle gå i overløp tidligst etter ca. 2030, men kom i 2008. Kortslutning i Hjerkinndammen Geologi og vannkjemi

Detaljer

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.

Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask

Detaljer

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen

IFEA Sikkerhetssystemkonferansen 1 IFEA Sikkerhetssystemkonferansen Gardermoen 3.-4. Nov 2011 NTMOS H2S Ny halvlederteknologi for rask deteksjon Tradisjonelle måleprinsipper for deteksjon av gasser Katalytisk forbrenning: Måling av HC

Detaljer

Nr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn.

Nr 7-2004. Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. informerer Nr 7-2004 Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg Del 2: Vannkvalitetens betydning for materialvalg Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn. En del oppståtte

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

RvR samling Tromsø avfukter 31. mai 2012. Proff Norge/RvR

RvR samling Tromsø avfukter 31. mai 2012. Proff Norge/RvR RvR samling Tromsø avfukter 31. mai 2012 Proff Norge/RvR Proff Norge AS v/jan Terje Moe/Erik.Eliassen Samarbeidsavtale / RvR / kurs / utstyr: Vifter/slanger Avfuktere (tema i dag) Vannsuger med lensepumpe

Detaljer

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da????

Levende Matjord Hvorfor er det viktig da???? Hvorfor er det viktig da???? Mysen 09.12.2010 Vi må bort fra en reduksjonistisk tankegang, løfte blikket og se at alt henger sammen og ikke kan bestå hver for seg. Undrer meg på hva jeg får å se over de

Detaljer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer

Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Side 1 av 5 Alkalireaksjoner skader bruer og dammer Svein Tønseth/Gemini Foto: SINTEF og Gøril Klemetsen Kjemiske reaksjoner mellom sement og visse typer sand og stein er i ferd med å skade betongen i

Detaljer

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE

D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE 96 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER MILJØKRAV OG UTFØRELSE Den prosjekterende har et klart ansvar for å beregne og konstruere bygningskonstruksjonene slik at offentlige krav til personsikkerhet

Detaljer

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål.

27. aug. 2003 Konsentrasjonsmål. 27. aug. 200 Konsentrasjonsmål. Introduksjon I laboratoriet skal vi lage mange typer løsninger: standarder, løsninger av syrer, løsninger av baser og buffere. For at du skal kunne lage og benytte disse

Detaljer

ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG

ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG Oppdragsgiver Fredensborg Norge as Rapporttype Tilstandsvurdering 2014-08-30 ULLEVÅLSALLEEN 2 TILSTAND BETONG TILSTAND BETONG 2 (17) TILSTAND BETONG Oppdragsnr.: 1120438 Oppdragsnavn: Ullevålsalleen 2

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

Weber Betongrehabilitering

Weber Betongrehabilitering Weber Betongrehabilitering 1 Hvorfor skades betong Armeringskorrosjon Det er mange årsaker til skade på betong. Her kan du lese om skadene og hvordan de oppstår. Betong utsettes for mange typer mekanismer

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Incimaxx Aqua S-D Brukerinformasjon

Incimaxx Aqua S-D Brukerinformasjon Incimaxx Aqua S-D Brukerinformasjon Produkttype Surt produkt til rengjøring og desinfeksjon av drikkevannssystemer og drikkevann til dyr. Fjerner raskt og effektivt kalk og alger i vannrør Fjerner biofilm

Detaljer

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger.

9 SYRER OG BASER. Syre: HCl H (aq) + Cl (aq) Her er Cl syreresten til HCl. Arrhenius' definisjon begrenser oss til vannløsninger. 9 SYRER OG BASER 9.1 DEFINISJONER Historie. Begrepet syrer har eksistert siden tidlig i kjemiens historie. I denne gruppen plasserte man stoffer med bestemte egenskaper. En av disse egenskapene var sur

Detaljer

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning.

Syrer og baser. Et proton er et hydrogenatom som har mistet sitt eneste elektron. Det beskrives som H +, en positiv ladning. Syrer og baser Det finnes flere definisjoner på hva syrer og baser er. Vi skal bruke definisjonen til Brønsted: En Brønsted syre er en proton donor. En Brønsted base er en proton akseptor. 1s 1+ Et proton

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU

Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt. Øystein Vennesland NTNU Elektrokjemi og armeringskorrosjon nasjonalt og internasjonalt Øystein Vennesland NTNU Tidligere Informasjonsdager Armeringskorrosjon har vært framme som tema flere ganger Senest i 2003 ved spørsmålet:

Detaljer

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor Fagtreff Norsk Vannforening: Korrosjonskontroll av drikkevann. Hvilke metoder fungerer i forhold til ulike materialer? Oslo, 27. oktober 2010 Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor av Stein W. Østerhus

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no

Hjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,

Detaljer

Tørking av konstruksjoner etter vannskader

Tørking av konstruksjoner etter vannskader 1 Skadetakskonferanse, 10.-11. januar 2012, Gardermoen Tørking av konstruksjoner etter vannskader Stig Geving, prof. Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Generelle hensyn TØRKING MÅ STARTE SÅ RASKT

Detaljer

PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT

PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING AV BYGNINGSTEKNISK VEDLIKEHOLD AV EKSISTERENDE BALKONGER, PÅ KORT OG LANG SIKT C:\ProBygg AS\0050.6010.doc Punktveien Borettslag, Narvik Styret v/ Dag Andre Jensen E-post: dagandre@borettslaget.com Oslo, 29.04.2008 Ref.: ingar.haakestad@probygg.com PUNKTVEIEN BORETTSLAG VURDERING

Detaljer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer

Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Kjemikunnskap Middelet for å løse verdens miljøproblemer Rolf D. Vogt Kjemisk Institutt, UiO Miljøkjemikerens verdensbilde Meterologi/Klima Biologi/ Fysiologi Hydrologi/Limnologi Geologi Forvaltning/ Tiltak

Detaljer

Rustfrie stål. Øivind Husø

Rustfrie stål. Øivind Husø Rustfrie stål Øivind Husø 1 Sakset fra Encyclopedia Britannica: Innen næringsmiddelindustrien er rustfritt og syrefast stål nærmest en nødvendighet, pga. hygienen. I offshoreindustrien er også rustfritt

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER

MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER MEMBRANFILTER TEORETISKE BETRAKTNINGER 6.1.1 leverer et komplett program av membranfilter fra anerkjente produsenter. Vi er ene forhandler i Norge av NOBEL s.r.l sine RO-anlegg. Anleggene benyttes til

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier Ingrid Overrein, Jose Rainuzzo, Gunvor Øie, Øyvind Prestvik, Bart van Delsen,

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Hvordan forebygge og utbedre betongskader i gjødselkjellere

Hvordan forebygge og utbedre betongskader i gjødselkjellere Hvordan forebygge og utbedre betongskader i gjødselkjellere En velholdt gard er en trivelig og meningsfull arbeidsplass. Også betongkonstruksjonene trenger tilsyn og vedlikehold. (Illustrasjonsfoto FMLA-MR,

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kort innføring i fosforets jordkjemi Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU Mikro Makro Næringsstoffer nødvendig for plantevekst Plantene tar opp viktige næringsstoffer hovedsakelig

Detaljer

FORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S

FORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S FORBEHANDLINGSANLEGG / PULVERLAKKERING NOVATEK A.S Postboks 13, 1483 HAGAN Tlf.: 22 72 35 40 / Fax.: 2264 8277 e-post: firmapost@novatek.no www: www.novatek.no N 1 Vann inn Forbehandling (Avfetting, Beis,

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

To-komponent korrosjonsbeskyttende sementbasert mørtel for beskyttelse av armering

To-komponent korrosjonsbeskyttende sementbasert mørtel for beskyttelse av armering IN COMPLIANCE WITH EUROPEAN STANDARD EN 1504-7 REINFORCEMENT CORROSION PROTECTION Mapefer EN 1504-7 To-komponent korrosjonsbeskyttende sementbasert mørtel for beskyttelse av armering BRUKSOMRÅDE Rustbeskyttelse

Detaljer

Hvordan skal bonden ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag?

Hvordan skal bonden ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag? Hvordan skal bonden ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag? Målsetting Våre tjenester skal føre til økt lønnsomhet, og utføres uten skader eller ulykker på mennesker eller Arbeidsrelatert

Detaljer

Betongarbeid i kaldt klima.

Betongarbeid i kaldt klima. Betongarbeid i kaldt klima. hva er viktig sett i fra prosjekterende ingeniør og hva er viktig for byggherre? byggherres ønske om best mulig resultat er viktigst og dette SKAL prosjekterende ingeniør ivareta

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Densitop /Densiphalt. P-hus - Skansen Borettslag OSLO NYE P-HUS EKSISTERENDE P-HUS. P-hus Sandvika

Densitop /Densiphalt. P-hus - Skansen Borettslag OSLO NYE P-HUS EKSISTERENDE P-HUS. P-hus Sandvika P-hus Sandvika Tett belegg Nye P-hus bør ha vanntette, frostsikre og slitesterke belegg på dekkene. Dette hindrer nedbrytning og reduserer vedlikeholdskostnadene med i størrelsesorden kr 50,- pr. m 2 pr.

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

NY? Er du ny som akvarist? Eller har du kanskje ikke rukket å bli det enda? Nedenfor vil du få informasjon som passer for nybegynnere.

NY? Er du ny som akvarist? Eller har du kanskje ikke rukket å bli det enda? Nedenfor vil du få informasjon som passer for nybegynnere. Et akvarium kan være en flott innfallsport til kunnskap om dyr og planter, omtanke og ansvar for levende skapninger, og gleden av å stelle sin egen undervannsverden. Mange akvariefisk legger egg eller

Detaljer

IFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass

IFEA On-Line Analyse September 2011. Sesjon 2: Målemetoder. Prøvetaking og Prøvebehandling Gass IFEA On-Line Analyse September 2011 Sesjon 2: Målemetoder Prøvetaking og Prøvebehandling Gass Sampling og Sample handling GAS Hva er viktig for en vellykket Prøvebehandling? Hvorfor? Hvordan? Alle har

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Formuleringer Tone Birkemoe, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Formuleringer, Nasjonalt Folkehelseinstitutt 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - formuleringer Innhold FORMULERINGER AV KJEMISKE BEKJEMPELSESMIDLER... 2 LØSELIG KONSENTRAT/EKTE

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) biologisk gjenoppbygging av vann med effektiv oksygentilførsel BioRecos

Detaljer

68021 Oksygen analysesett LaMotte

68021 Oksygen analysesett LaMotte 68021 Nov02AS BRUKSANVISNING 68021 Oksygen analysesett LaMotte Vannplanter og -dyr behøver oksygen for å overleve. Oksygen oppløses lett i vannet fra atmosfæren, inntil vannet er mettet. Når oksygenet

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

PÅSLIPP PÅ NETTET KONSEKVENSER FOR LUKT OG ARBEIDSMILJØ. EKSEMPEL PÅ TILTAK. FORUM PÅSLIPP 13. OKTOBER 2011. FOREDRAGSHOLDER ØIVIND JOHANSEN COWI AS

PÅSLIPP PÅ NETTET KONSEKVENSER FOR LUKT OG ARBEIDSMILJØ. EKSEMPEL PÅ TILTAK. FORUM PÅSLIPP 13. OKTOBER 2011. FOREDRAGSHOLDER ØIVIND JOHANSEN COWI AS PÅSLIPP PÅ NETTET KONSEKVENSER FOR LUKT OG ARBEIDSMILJØ. EKSEMPEL PÅ TILTAK. FOREDRAGSHOLDER ØIVIND JOHANSEN COWI AS 1 14.10.2011 Norsk Protein AS, avd. Hamar startet i 2007 opp produksjon av kjøttbenmel

Detaljer

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak Agenda Bakgrunn for utbyggingen Prosessvalg Generelt om Moldeprosessen Pilotforsøk Driftserfaringer Saltsyre Reelle driftsparametre

Detaljer

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner:

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner: GREASOLUX - et produkt som gir løsninger til problemer forårsaket av fett i avløpsvann behandling Industrielt og kommunalt avfall forurenset med fett - et hyppig problem for selskaper å opprettholde avløpsvann

Detaljer

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger

Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger Kapittel 4 Ulike kjemiske reaksjoner og støkiometri i løsninger 1. Vann som løsningsmiddel 2. Elektrolytter Sterke elektrolytter Svake elektrolytter Ikke-eletrolytter 3. Sammensetning av løsning Molaritet

Detaljer

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom.

Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys på bruk av gipsplater i våtrom. Side 1 av 5 informerer Nr 4-2002 Gipsplater i våtrom - er bruk av plater en risiko for innemiljøet? Av Arne Nesje, SINTEF / Byggkeramikkforeningen Fagmiljøer innen inneklima har satt et kritisk søkelys

Detaljer

Nyhet. Helt tørr, innelagret, stabil kalk

Nyhet. Helt tørr, innelagret, stabil kalk Foto: Frida Meyer Nyhet. Helt tørr, innelagret, stabil kalk Ta kontakt: Sigurd Soppeland, tlf. 91 32 00 32 E-post: sigurd.soppeland@fiska.no Oddbjørn Lobekk, tlf. 98 26 12 55, 51 44 42 55 E-post: olobekk@fiska.no

Detaljer

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur.

Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur. Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord 2015 Mikroskopbilde

Detaljer

06.09.2011. Stavern 18.08.2011. Vann I Global Sammenheng. Begrenset med vannresurser og økende behov

06.09.2011. Stavern 18.08.2011. Vann I Global Sammenheng. Begrenset med vannresurser og økende behov Stavern 18.08.2011 Vann I Global Sammenheng Mindre en 1% av jordens vannkilder kan benyttes uten vannbehandling. Flere enn 1 av 6 mangler trygt drikkevann 2 av 6 mangler vann for renovasjon Forventer en

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI

AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI AKTIVE BAKTERIER OG ENZYMER AKTIVT RENHOLD MED BIOTEKNOLOGI Nilfisk Biobact er et miljøvennlig rengjøringsmiddel basert på mikroorganismer og enzymer BIOBACT CLEAN UNIVERSALRENGJØRING Nilfisk Biobact Clean

Detaljer

Gasskraftverk Tjeldbergodden

Gasskraftverk Tjeldbergodden NILU: OR 65/2003 NILU: OR 65/2003 REFERANSE: O-2218 DATO: SEPTEMBER 2003 ISBN: 82-425-1479-6 Gasskraftverk Tjeldbergodden Evaluering av avsetning av nitrogen fra forskjellige utslippsalternativer Svein

Detaljer

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER 102 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER Miljøklassifisering Det er upraktisk å ha forskjellige miljøklassifisering for

Detaljer