Offentleg høyring - høyringssvar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Offentleg høyring - høyringssvar"

Transkript

1 Fjell kommune Rådhuset Postboks Straume E-post: Innsendt: :43:32 Ref.nr: WYIBGF Offentleg høyring - høyringssvar Opplysningar om parten Svaret er frå: Foreining/organisasjon Foreining/organisasjon FAU og SU ved Misje skule Adresse Gamlevegen E-postadresse Kontaktperson: Etternamn Berland Postnr Fornamn Anita Poststad Telefonnr Saka gjeld Saksnr. 2012/68 Høyringssak Skulestruktur Høyringssvar Høyringsuttale til "Skulestruktur for Fjell kommune Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrkar /støtter svaret. Type vedlegg Last opp vedlegg FAU høyringsuttale.misje doc Ettersending per post Ja , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 1

2 Høyringsuttale til «Skulestruktur for Fjell kommune ». Punkt til uttale utarbeida av Foreldre Arbeids Utvalet(FAU) ved Misje skule, på styremøte , og Samarbeids Utvalet (SU) sitt møte Med utgangspunkt i diskusjon, tidlegare innspel til kommunen, Norconsultrapport og høyringsframlegget, har FAU og SU kome fram til følgjande uttale: Misje skule brubyggjar og samlingspunkt. Kva er særskild med Misje skule? Det viser seg at mellom 60-80% av tidlegare elevar i alderstrinnet 30-40år har flytta attende til Misje. Mykje av grunnen til dette er at dei i dag er foreldre som ynskjer at borna skal gå på den same gode skulen dei sjølv gjekk på. Misje skule er ein særskild skule med tanke på «det vetle ekstra» elevane får ta del i. Skulen er tilknytt eit gamalt museum der lokalhistoria vert ein naturleg del av undervisinga til elevane. I tillegg får elevane oppleva friluftsliv i form av tilgang til sjø og eigen båt, samt turar til Varden på Turøy og Pardalsmyra. Sia naturen og lokalhistoria er så lett tilgjengeleg, skapar dette ei forankring av staden og grendene i den einskilde elev. Dette syner seg er svært gjeldande seinare i livet, når me ser på tilflyttinga, jamfør punktet over. Lokalsamfunnet er svært engasjerte i skulen. Dette bærer sjølve skulebygget tydelege preg av. Store delar av bygningsmassen er oppført på dugnad av grendalag og foreldre. I tillegg er det laga til ein ballbinge utanfor tomta til skulen, som elevane nyttar i friminutta. Elles er det oss kjend at foreldre som arbeider på andre skular i Fjell kommune, men som bur på Turøy/Misje, vel å ha borna sine på Misje skule. Nettopp fordi dette er ein bra skule. Det seier litt. Det har samanheng med trivselen til både tilsette og elevar. Trivselsundersøkingar syner at elevane på Misje trivast godt dei skårer svært høgt. Dette er òg noko skulesjefen legg vekt på trivsel som fokusområde. Ikkje berre elevane trivast godt på skulen. Om ein ser på dei tilsette og kor lenge dei har arbeidd ved skulen, er det igjen klåre prov på at skulen er ein god skule å arbeida i. Skulestruktur som sikrar nærleik og identitet i lokalsamfunna Misje skuler er eit naturleg samlingspunkt for krinsen Turøy-Misje. Det er skulen som i dag knyt dei to små grendene saman. Skiljet mellom grendene vert stort om skulen leggast ned. Me vil kasta ljos over viktigheita av skulemangfald. Fjell kommune bør vera stolt av å ha ein slik skulestruktur dei har i dag, der grendaskulane enno lever, og sentral kulturarv er i framsete. Kvifor skal alle kommunar vera like, det vil sei; kvifor skal alle skular vera like, der elevmassen vert lik? Er det det som er målsettinga, å produsera unge vaksne som alle har lært akkurat det same? Eller bør me streva etter å halda på grendaskulane og den variasjonen dette gjev? Å halda på grendaskulen er nettopp det som er viktig for identiteten til born og vaksne på Turøy og Misje.

3 I høve elevane på skulen, er Misje skule og deira kvardag i skulen ein stor del av deira identitet. Øvereide (2002) skriv at viktige identitetsmarkørar hjå born, altså det som er viktig for korleis barnet ser på seg sjølv som seg, er til dømes bustad og skule. Dette er viktig for oss vaksne å ta vare på. Me må ta for gitt at Misje skule er ein del av identiteten til desse elevane. Det gjer me ikkje om me legg ned ein så viktig identitetsmarkør som skulen faktisk er. Det er her dei brukar mykje av si vakne sosiale tid. «Undervisinga vert lagt ned, og elevane flytta til Landro når skulen er ferdig utbygd. Elevane frå Turøy kan då velja å gå på Toftøy i Øygarden». Om elevane vert splitta slik forslaget for skulestruktur foreslår på side 36 i høyringsframlegget, vil dette på sikt føra til deling innbyrdes her. Den naturlege tilknytinga til Misje og vener forsvinn, og borna på Turøy vil gjerne gå på to ulike skular dersom nokon vel Toftøy skule og andre vel Landro skule. Dette er svært uheldig for framtida til Turøy. I Norconsultrapporten står det på side 75: «( ) ei samansmelting av skulekrinsane kombinert med tilflyttarar som ikkje har tilknyting til staden, kan resultera i at skulen vert ein enno viktigare samlingsstad.» Dette er noko som er svært gjeldande for innbyggjarane på Turøy/Misje. Det er viktig for oss å påpeika at Misje skule er ein viktig faktor for tilflytting til Misje/Turøy. Det er fleire tilflyttarar som har hatt Misje skule med i planen på kvar dei vil busetta seg i Fjell kommune. Om Misje skule leggast ned vil det gjerne ikkje vera like freistande for framtidige tilflyttarar til kommunen, å flytta hit. Konsekvensen vert at småbygdene vil døy ut, og vert ståande att som spøkjelsesbygd om vinteren og «ferieparadis» om somaren. Det er fleire kommunar i landet som opplever nettopp dette når lokalskulen vert lagt ned. Det er naturleg at Misje og Turøy samlast, då det er to bygder med om lag same utfordringane sosialt og politisk. Difor må det òg i framtida vera skuledrift på Misje. Skulen vert utanom bruka i mange sosiale samanhengar, til dømes høgtider. Bygget vert òg nytta ved familiearrangement, møter i høve grendalag og anna. Skulekapasitet og skulekrinsgrenser Elevtalsprognosane syner at elevtalet vil halda seg stabilt på Misje skule i perioden Det vil i følgje rapporten frå Norconsult vera mellom 20 og 30 ledige elevplassar i denne perioden. I høyringsframlegget kan me lesa på side 6: «Skulegruppa vurderte det slik at ein framtidig skulestruktur i Fjell også må ta omsyn til ( ) betre utnytting av elevkapasiteten ved skulane.», og vidare på side 14: «I lys av dagens skulestruktur i kommunen, vurdera korleis kapasiteten ved skulane kan nyttast betre.» Ut i frå Norconsult sin rapport, syner det at Landro skule allereie har 15 elevar meir enn kapasitet. Difor er det ynskjeleg at Landro skal byggast ut slik at dei har plass til alle sine elevar, pluss Misje skule sine elevar OM skulen leggast ned her. Vidare i rapporten står det på side 73: «Skulestrukturvurderingar bør som hovudregel søkja løysingar som utnytter og optimaliserer eksisterande skuleanlegg. Skular med plass til fleire elevar bør utnyttast og fyllast opp slik at eit kvart skuleanlegg får det elevtalet det er

4 bygd for.» I denne samanheng dukkar spørsmålet om justering og korrigering av skulekrinsgrenser opp. I rapporten står det på side 74: «For å sikre ei betre utnytting og ei betre fordeling av elevane i høve tilgjengeleg skulekapasitet kan det vera føremålstenleg å justera barneskulane sine inntaksområder ( ) i samsvar med «nærskuleprinsippet» i opplæringslova.» Om desse grensene justerast, kan Misje skule fyllast opp til eit elevtal bygget er meint for (ved til dømes nye skulekrinsgrenser på Solsvik), samt Landro skule kan avlastast for dei elvane dei i dag ikkje har plass til. Det er verd å merkja seg at dei såkalla «paviljongane» (på godt norsk: brakker!), har ei levetid på 5 år. Difor ser me på dette som ei løysing som kan vurderast, før eventuell nedlegging. Det er nærare for elevar på Solsvik å sokne til Misje skule, enn til Landro skule. Stor vs liten skule Som vist til i tidlegare innspel til «Kommunedelplan skule- og utdanning » er det nyare forsking som seier noko om at læringsutbyttet til elevar er størst ved små skular. Her kjem punkta skrivne i innspelet , desse meiner me er like relevante i denne samanheng: - Karl Jan Solstad (Seniorforskar ved Nordlandsforsking, professor II ved Høgskulen i Nesna) skriv følgjande i det som seinare vert omtala som Solstad 2007: Nyare forsking om små og store skular. Midt på 1990-talet kom det to britiske rapportar som tok opp spørsmålet om kvaliteten på dei små, i regelen fådelte, skulane. Den eine i regi av Ofsted (Office for Standards in Education) baserte seg på studiar av skular i England og Wales konkluderte med at tidlegare har det vore ein tendens til å tru at små skular [færre enn 100 elevar] ikkje kunne gje ein så god opplæring som deira større motstykke. Alt i alt tenderer kvaliteten på læringa til å vere litt ( slightly ) betre i dei små heller enn i dei store skulane. På eit vidt spekter av samanlikningar som gjeld kvaliteten på skolegangen, blir dei små skulane rangert meir fordelaktig ( favourably ) enn dei store. Det høyrer med til historia at denne omfattande studien nok var tiltenkt å kome fram til heilt andre konklusjonar, men forskarane var, iallfall denne gongen, tru mot sine fakta. Same året, i 1995, la The Scottish Council for Research in Education fram ein gjennomgang av relevant forsking frå i alt åtte land. Oppsummeringa var slik: Dei direkte økonomiske kostnadene per elev er større ved små barneskular enn ved større skular. Likevel, dei små skulane gir mange fordelar for barna, deira foreldre og lokalsamfunn og for samfunnet i det heile som det må bli tatt omsyn når dei sanne ( true ) kostnadene skal vurderast. - Eit spesialnummer av det velrenommerte tidsskriftet International Journal of Educational Research (Kvalsund og Hargreaves 2009) gir oversyn over forsking om skule og lokalsamfunn i fem nordeuropeiske land. Desse tre forskingsoversyna viser at konklusjonen slik Ofsted formulerte den, står fast. På eit breit spekter av samanlikningar som gjeld kvaliteten på det pedagogiske tilbodet, kom elevar ved små skular betre ut (rated more favourably...) enn dei ved store (vår omsetjing).

5 - Temanotat 3/2011, Klassestørrelse og læringsutbytte hva viser forskningen? frå Utdanningsforbundet konkluderer føljande: På bakgrunn av gjennomgangen av norsk og internasjonal forskning på området, kan vi konkludere med at klassestørrelse har betydning for elevenes læringsutbytte målt i form av karakterer eller på tester i ulike fag. Denne effekten gjelder først og fremst for yngre elever. Det viser seg også at mindre klasser betyr mest for svake elever, faglig sett og/eller med hensyn til sosioøkonomisk bakgrunn. Dette kan me tydeleg sjå frå resultata Misje skule sine elevar har fått på fjorårets Nasjonale prøvar, der resultata var over gjennomsnittet landsdekkande. Dette er me svært stolte av, og vil framheva at dette (kan mest sannsynleg) vera som følgje av få elevar i klassane. Om ein dreg samanlikning mellom offentleg og privat skule, ser ein aukande tendens til at sjølv i sentrale strøk ynskjer foreldre at borna skal gå på små skular og oppsøkjer dei små private skulane. I ein artikkel skriven av 1.amanuensis Christian W. Beck (UiO 2008), samanfattar han forsking på nedlegging av skular. Som de ser av punkta under, talar det meste for at ein må halda fast ved godt fungerande småskular, som Misje skule. «2.2 Forskning på skolenedlegging - påvisning av aktuelle skoledilemmaer Skole mer enn undervisning. Rurale grunnskoler produserer mer enn et standardprodukt, som en minimumsundervisning, Skolen gir også sosialisering, kontakt med lokalsamfunnet og hjem og kan være med på å opprettholde bosettingen. Skolen gir de tilsatte en sikker inntekt, som blir lagt igjen i lokalsamfunnet og kan dermed ha økonomiske ringvirkninger for dette og sikre arbeidsplasser. Skolebygningen rommer også andre lokalsamfunnsaktiviteter (Løvik 1992). Dessuten må utgiftene til skoleskyss inkluderes i regnskapet. Skoleskyss har også direkte negative virkninger på elevene, som kvalme, hodepine og at elevene føler seg uopplagt. Ca hver fjerde elev med skoleskyss over 40 minutter gruer seg til skoleskyssen hver dag (Solstad 1978). Sentralisering kan være som å ri flere hester samtidig, noe som kan vise seg å være vanskelig (Løvik 1992). Skole og lokalsamfunn. I en undersøkelse basert på 981 foreldre med barn i skolen i 19 skolekretser er det gjort en analyse av sammenhengen skolenedlegging og bosetting i bygde- Norge (Hagen 1992). Konklusjonene er blant annet: De fleste mente at den lokale skolen er viktig for lokalsamfunnet, som arena og ressurs. Langt færre så lokal skole som avgjørende argument for å bosette seg i et lokalsamfunn. For nesten alle hadde det noe å si at det var skole i bygda, men de fleste ville nok slått seg til der uansett. Pedagogikk. Skolesentralisering er ofte ment å ha en positiv pedagogisk effekt med bedre utdannete lærere, bedre kvalitet i undervisningen (Solstad 1978:28) og et større elevmiljø og dermed bedre muligheter for jevnaldersosialisering. Man har ikke påvist noen klar sammenheng mellom skolestørrelse og skoleprestasjoner. Foreldrebakgrunn og læreren er de viktigste faktorer for å forklare forskjeller i skoleprestasjoner. Lærerens betydning kan brukes som argument for mindre undervisnings grupper (Myklebust m fl 1992). I den senere tid har

6 fådelte skolers småskala pedagogikk med små grupper og aldersblanding blitt framhevet som god pedagogikk, selv om en mener slike skoler har ubrukte pedagogiske ressurser (Rønning, Solstad og Øines 2003). Småskalapedagogikken kan gi bedre muligheter for individuelt tilpasset opplæring. Elevmiljø. Små og store skoler gir ulike elevmiljø og dermed ulik jevnaldringssosialisering. Små skoler har et integrert elevmiljø, mens større skoler har et fragmentert elevmiljø. I fådelte skoler har elevene i større grad kontroll med sin samhandling og lek med andre elever og større grad av kontroll med utemiljøet og friminuttene. Lærerkontrollen er mer indirekte og distansert. I større skoler med mindre utearealer kreves en annen type direkte lærerkontroll med elvenes atferd (Kvalsund 1992). I små skoler får elevene en bredere sosialisering gjennom interaksjon på tvers av alder, kjønn og dyktighet. I større skoler blir sosialiseringen mer knyttet til intim smågruppeinteraksjon blant jevnaldrende (Kvalsund 2004).» (http://folk.uio.no/cbeck/private%20grendeskoler%2008.htm) Elevane eller tala i fokus? I høyringsframlegget les me på side 11: «Målet med forskrifta er å medverke til at miljøet i ( ) skular fremjar m.a. helse og trivsel.» Ein studie, publisert i Journal og Epidemiology and Community Health(2012), syner at flytting påverkar born si helse i negativ retning, og byte av skule er verst. I tillegg til dette vil byte av skule påverka borna sin kvardag på andre vis, med tanke på tidlegare klassekameratar som kanskje går på ein annan skule, men er næraste nabo i bygda. Klassekameratar som i dag kjenner kvarandre godt, vil etter kvart kanskje verta «ukjende» i den forstand at dei går på ulike skular. Dette unngår ein om skuledrift på Misje oppretthaldast. Denne uttalen i høyringsframlegget kan òg relaterast til punkt over som omhandlar resultata frå Nasjonale prøvar og trivselsundersøkingar gjort på Misje skule. Vidare les me på side 12 i høyringsframlegget: «Barnekonvensjonen er teken inn i norsk rett ved meneskerettslova i 2003, og forpliktar kommunane til å leggja vekt på barnet sitt beste, m.a. i saker om skulestruktur.» I ljos av det skrive så langt i dette høyringsnotatet, spør me: ser de verkeleg på barnets beste i denne saka? Har de alle fakta på bordet, eller botnar alt ned i kroner og øre? Det bør vera rom for mangfald i den lokale skulen. Dette er noko elevane på Misje skule får kjennskap til, både gjennom deira nære relasjonar til alle elevar og tilsette på skulen, samt tilknytinga til den lokale historia. Dette skapar tette band mellom vener, og tilknyting til heimen og skulen. I denne samanheng vil me peika på dei økonomiske tala framstilt i Norconsultrapporten. Sjølv om ein ut frå gjennomsnittsrekninga ser at ein liten skule er dyrare i drift både på undervising og kostnadar per elev, vil me understreka Misje skule. Misje skule er ein av dei to rimelegaste skulane når det gjeld kostnadar per gruppe i skulen (4 grupper). I tillegg ser me at kostnaden per elev på Misje, er om lag den same som per elev på Tranevågen ungdomsskule (stor skule). Undervisningskostnadane brutto er dei lågaste av alle skulane, netto kostnadar undervisning

7 ein av tre rimelegaste. Om ein ser på heilskapen, er Misje skule den rimelegaste skulen i drift. Så kva kommunen vil tene på å legge ned Misje skule, er for oss uforståeleg. Ved nedlegging vil skyssutgifter stiga. Utgifter til trafikksikring vil stiga. Om halve elevtalet vel Toftøy skule, vil kostnaden per elev stiga. Ein må og investera mykje på Landro skule,for å kunne ta imot elevane frå Misje skule. FAU vil poengtera at det i høyringsframlegget bør leggast meir vekt på å høyra kva elevane meiner om dei føreslåtte endringane. Samtalar med born krev tilrettelegging for kva som er formålet med samtalen. Når det sit to elevar frå 5.-7-klasse i eit formelt møte mellom utvalet frå kommunen samt representantar frå skulen sine tilsette og foreldre (FAU) er ikkje det eit forum som gjev elevane rom for formidling av deira syn på saka. Deira stemme vert lite lagt vekt på i ein slik stor kompleks samanheng. Det burde difor verta utarbeidd uttale frå elevane på ein annan måte. Til dømes samtalefora i klassen, der lærar/anna tilsett vert formidlaren vidare. «Barn stiller ( ) sjelden selv spørsmål, og utan initiativ fra voksne vil barnet i beste fall leve med uklare oppfatninger om sin situasjon, i verste fall ha høyst feilaktige oppfatninger av de sosiale realitetene det står i.» (Øvereide 2002:100) Avslutning Det er mykje positivt å seie om Misje skule. Det er difor for oss som foreldre, tilsette, elevar og lokalsamfunn viktig å stå på for at de skal sjå kva Misje skule betyr for oss, både på micro og makronivå. Me ynskjer kun det beste for elevane våre, og dette veit me dei får som framtidige elvar på Misje skule. Det er gode, stabile tilsette. Alle kjenner alle. Kvar einskilde elev er like unik, og vert sett for den han/ho er. Lokalmiljøet spelar ei stor rolle i undervisinga, og vert avgjerande for elevane si tilhøyrelegheit. To små grender vert knytt saman av ein skule som fungerer som brubyggjar og samlingspunkt. Me ynskjer ikkje at bygdene våre skal verta ståande att som spøkjelsesbygder om vinteren, og «ferieparadis» om somaren. Me ynskjer eit yrande folkeliv med levande skulekrins og tilflytting, året rundt! Med venleg helsing Anita Berland (sign) Leiar FAU ved Misje skule Laila Nordvik.(sign) Nestleiar SU ved Misje skule

8

9 Fjell kommune Rådhuset Postboks Straume E-post: Innsendt: :03:10 Ref.nr: HBRALR Offentleg høyring - høyringssvar Opplysningar om parten Svaret er frå: Privatperson Etternamn Misje Adresse Krakhaugen 28 E-postadresse Fornamn kristin Hovland Postnr Poststad Telefonnr Saka gjeld Saksnr. 2012/68 Høyringssvar Høyringssak Skulestruktur , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 2

10 Offentleg høyring - høyringssvar MISJE SKOLE! Saken gjelder endring av skolestrukekturen og hvilke konsekvenser dette har for Misje skole, skolen vår! Vi flyttet til Misje for 3 år siden for at våre barn skulle få vokse opp i en grend med et trygt og godt oppvekstmiljø, og med en skole barna kunne gå til. Her har barnas far selv vokst opp og gått på Misje skole. Vi erfarte raskt at på Misje var det mange som ville at barna sine skulle vokse opp, fordi de selv hadde hatt en fin barndom med et trygt og godt nærmiljø, med Misje skole i fokus. Jeg kommer selv fra et større tettsted, og det som overrasket meg var det gode samholdet sambygdingene har. Det arrangeres 17 mai, adventsamlinger og sankt hans feiringer.skolen er midtpunktet og mine to barn på 3 og 5 år gleder seg til de skal begynne på Misje skole. Dersom Misje skole legges ned, hvilke signaler sendes da ut til de som vokser opp i grendene? Hvorfor trues skolen med nedleggelse? Skolen scorer høyt med tanke på læring og trivsel. Det pedagogiske tilbudet er minst like bra som på andre skoler, foreldrene og elevene er kjempefornøyde med Misje skole. Skolen ligger i trygge omgivelser med trygg skolevei. Argunmentene for å legge ned skolen er vanskelig å forstå for oss som foreldre. Det er for mange ledige elevplasser i kommunen, elevplasser som ligger på Lille Sotra etter en feilslått politikk ettersom skoler er utbygd og en helt ny barneskole også ble bygget. Det er altså våre elever på blant annet Misje som skal ofres for et problem som ligger et helt annet sted. Vi vet at nordre Fjell er i befolkningsvekst og at flere vil bo i Nordre Fjell?Flere småbarnsfamilier bosetter seg i Nordre Fjell og på Turøy og Misje. Skolen er ikke dyr i drift, og skolen er bygget på dugnad, så kostnadene ved denne skolen kan ikke brukes som et argument for nedleggelse. Hva er alternativet? Landro skole skal bygges ut, men hvorfor skal den det, når man har et god skole på Misje. Hvorfor skal 6 åringer skysses i buss til en skole som man ikke har noe forhold til, når man har Misje skole? Det er ikke noe gale med Landro skole, men vi har et meget godt alternativ i Misje skole, skolen vår. Da politikerne i skolegruppen var på møte på Misje skole, var hovedargumenter for å legge ned skolen de ledige elevplassene i kommunen, men ettersom de møtte motargumenter for dette, begynte de å si at det ideelle var å ha skoler på 200 til 300 elever. Jeg opplevde at de skiftet mening på hvorfor de ville legge ned skolen. For meg blir dette useriøst, og de opptrer usikker og vinglete. Jeg begynner å lure på om de har nok kompetanse på skolepolitikk. For meg blir dette vanskelig å forstå. Hvorfor skal man da legge ned en skole som har gode læringsvilkår, scorer høyt på nasjonale prøver, god trivsel, nok elever, grend i vekst, men som ikke har 200 til 300 elever. Hvorfor er det så gale å ha en skole med færre elever? Hvem sier at det riktige / ideelle er elever på elever? Dersom skolen legges ned, vil ikke nye sambygdinger bosette seg her, hvorfor skal man ville bosette seg i grendene? Legges skolen ned vil grendene dø! Mvh Kristin Hovland Misje Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrkar /støtter svaret. Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersending per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 2

11 Fjell kommune Rådhuset Postboks Straume E-post: Innsendt: :50:10 Ref.nr: KHHRUZ Offentleg høyring - høyringssvar Opplysningar om parten Svaret er frå: Privatperson Etternamn Solheim Adresse Søre Storhaugen 1 E-postadresse Fornamn Linda Postnr Poststad Telefonnr Saka gjeld Saksnr. 2012/68 Høyringssak Skulestruktur Høyringssvar Vedlagt kjem eit høyringssvar til skulestrukturplanen i Fjell kommune. Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrkar /støtter svaret. Type vedlegg Privat høyringssvar til skulebruksplanen. Last opp vedlegg Privat høyringssvar til Fjell kommune.doc Ettersending per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 1

12 Fjell kommune v/skulesjefen Postboks Straume Høyringsuttale: "Skulestruktur for Fjell kommune ". Viser til melding om høyring/offentleg ettersyn for "Skulestruktur for Fjell kommune " med høyringsfrist 5. mars Som mange andre rundt om på Sotra, tenkjer eg på skulen vår store delar av døgnet i desse dagar. Eg er redd vi vil miste den, slik politikarane førespeglar oss. Eg ynskjer ikkje at det skal skje. Misje skule er ein liten grendaskule, men kven seier at små skular ikkje skal få eksistera? Misje skule leverer veldig gode resultat, både på trivsel (som er grunnlaget for all læring) og på nasjonale prøvar. Politikarane ynskjer at Misje skule sine elevar skal flyttast til Landro skule, når den er ferdig utbygd og elevane frå Turøy kan få velja om dei vil gå på skule i Øygarden (dvs leiga ein plass til ,- kr pr elev) eller på Landro. I den politiske plattforma for samarbeid mellom Frp, Krf og Høgre for kommunestyreperioden , står det under skule og oppvekst; Ein skal endra skulestruktur for å sikra at alle elevar i Fjell kommune får eit likeverdig pedagogisk tilbod, der eleven sitt læringsmiljø er i fokus. Det er ingen automatikk i at kvaliteten på ein skule automatisk vert overført til ein annan skule. Eg trur ikkje at å freiste å få klassar med 28 elevar pr lærar skal vere norma til Fjell kommune. Ein treng ikkje vere høgt utdanna for å forstå at læraren ikkje klarar å få like mykje tid pr elev, enn i ein klasse der det er elevar. Er prisen på auka spesialundervisning (som så store klassar vil medføre) med i sparingspotten dykkar? Det er eit snevert synsfelt om ein ser på tal elevar pr lærar. Ein må også tenkje på kvaliteten på skulane og at dette vil svare seg i løpet av livet til ungane. Det er ei positiv samanheng mellom klassestorleik og kvalitet i undervisninga, jo mer tid ein lærar har til kvar einskild elev, jo betre vil det være for eleven si utvikling og læring, og jo betre ligg det til rette for differensiering og tilpassa opplæring. Det vert også meir tid til elevsamtalar, kartlegging, foreldrekontakt, vurdering og nivådifferensiering når lærarane har færre elevar å forhalda seg til. Og behovet for spesialundervisning vert lågare. Rapporten seier også at elevane skal gå til noko som er like bra eller betre. Eg er ikkje sikker på om elevane vil få det betre på ein stor skule med 28 i kvar klasse. Ikkje for å snakke negativt om Landro skule, men eg veit kva vi har her på Misje skule og det vil eg gjerne behalde. Aldersblanda grupper er ein vinn-vinn situasjon for alle som går på fådelt skule. Dei små skulane er gode og framtidsretta skular, som gjer ungane eit godt fagleg og sosialt utbytte og ein god start i livet. Ungane lærer av kvarandre og av vaksne, med nettopp aldersskilnader som er viktig drivkraft. Aldersblanding er grunnlaget i barnekulturen. Forsking viser at yngre elevar lærer mykje av eldre elevar og at dei ved å få nytte av deira erfaringar tilegner seg raskare ny kunnskap enn om de bare er saman med elever som er like

13 gamle. Det å organisera elevane i ei aldersblanda gruppe har både ein sosial og ein fagleg nytteverdi i høve til å tilpassa undervisninga til kvar einskild elev. Leiar i skulestrukturkomiteen Kirsten Syljeset, uttalte på folkemøtet på Misje skule at det er dei store skulane som tiltrekker seg dei beste lærarane. Kva grunnlag har ho for å sei dette? Ein slik påstand bør kunna dokumenterast. Det var ei flåsete uttale som ikkje høver seg for leiar av ein så viktig komité. På Misje skule har vi flinke, dyktige, fagleg sterke, omsorgsfulle lærarar. Det er ein laus og ledig tone, dei er rause og humoren set laust. Samtidig veit ungane at det er grenser og at dei må dei forholda seg til. Den tydelege, støttande klasseleiinga godt innarbeidd. Det er eit stort pedagogisk mangfald hjå dei tilsette og dei utfyller kvarandre på ein positiv måte som kjem borna våre til gode. Dei tilsette må no trivast godt på Misje, det viser seg igjen i talet på år dei har jobba ved skulen. Ungane våre skryt over dei flinke lærarane og vi foreldre er svært nøgd med den jobben dei gjer. Samarbeidet mellom skule og heim er tett og godt, og vegen mellom oss er kort. Skulen arbeider på same måte som andre skular i kommunen med tydeleg fokus på læringsmål og måloppnåing. Det er ein god skule! Redusering av ledig kapasitet er hovudfokuset til kommunen. Misje skule har, samanlikna med dei aller fleste skulane i kommunen, relativt liten ledig elevkapasitet, samt at Misje skule er ein av dei få skulane i kommunen som kan syne til elevtalsvekst i prognosane. Kvifor er då Misje skule på nedleggingslista? Debatten seier at små skulane er for dyre å drifta. Men tala frå Norconsult syner at Misje skule er like billig å drifte som Tranevågen ungdomsskule som har ca 450 elevar!! Kvifor vert detter argumentet då brukt mot Misje skule? Og det paradoksale er at kommunen må utvide Landro skule for å få plass til Misje elevane!!!. Fjell kommune som i dag eksisterer på lånte midlar. Skal de no låna meir for å byggja ut? Det er på litle Sotra at spriket er størst mellom behovet for elevar og talet på ledige pultar. Kvifor skal dette gå ut over oss her i nord som har gode skular som vi er nøgd med? Kvifor skal vi i bygdene betala med ungane våre fordi politikarane har gjort dårlege val i tidlegare år med å stadig utvida, og bygga nye skular på litle Sotra? Fjell kommune er ein langstrakt kommune, vi må ta oss råd til å bevara bygdene. Det bur folk her og vi ynskjer å bu her framover. Ikkje alle ynskjer å bu i ein by. Ta omsyn til folket i kommunen, skulen er livsnerven i eit lite bygdesamfunn. Vi er nøgd med å vera liten vi. Og vi klarar oss godt. Linda Solheim Mor til 3 elevar på Misje skule

14 Fjell kommune Rådhuset Postboks Straume E-post: Innsendt: :43:23 Ref.nr: CRMGDR Offentleg høyring - høyringssvar Opplysningar om parten Svaret er frå: Foreining/organisasjon Foreining/organisasjon Misje Bygdelag Adresse Krakhaugen E-postadresse Kontaktperson: Etternamn Solheim Postnr Fornamn Linda Poststad Telefonnr Saka gjeld Saksnr. 2012/68 Høyringssak Skulestruktur Høyringssvar Misje Bygdelag har i vedlegget kommen med sitt høyringssvar til forslag om ny Skulestruktur i Fjell Kommune Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrkar /støtter svaret. Type vedlegg Høyringssvar Last opp vedlegg Høyringsinnspel frå Misje Bygdelag til skulebruksplanen.doc Ettersending per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 1

15 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag

16 2 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag

17 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Innleiing Atter ein gong er det skapt uvisse om Misje skule si framtid og vidare eksistens. Det skaper ei uro og usikkerhet hjå born, foreldre og tilsette å jamt og trutt ha dette spøkjelset hengande over seg. I høyringsutkastet vert det lagt vekt på at skular skal byggjast og oppretthaldast der folk bur, ikkje der folk tidlegare budde. Misje er ei attraktiv bygd å bu i for barnefamiliar, som ønskjer nærleik til naturen og eit trygt oppvekstmiljø. Misje skule har ein sentral plass i bygda, og bidreg til at Misje er den levande bygda ho er i dag. I høyringssvaret vårt vil vi vise dykk at Misje skule er ein god læreplass for borna våre, samt ein viktig møteplass som gir oss i bygda identitet, samspel og tilhøyring. Skulane skapar bygdene Det vert sagt at skulane skapar bygdene. Det er mykje sant i det. I eit lokalsamfunn som Misje/Turøy er skulen sentrum i bygda. Vi har skulen som einaste servicetilbod i lokalsamfunnet vårt og den har mange positive ringverknadar. Misje skule er eit naturleg samlingspunkt for krinsen Turøy- Misje. Det er skulen som i dag knyt dei to bygdene saman. Skiljet mellom desse bygdene vert stort om skulen skal leggast ned. I Norconsultrapporten står det på side 75: «( ) ei samansmelting av skulekrinsane kombinert med tilflyttarar som ikkje har tilknyting til staden, kan resultera i at skulen vert ein enno viktigare samlingsstad.» Misje skule er nettopp ein slik samlingsstad, og er kanskje blant dei viktigaste faktorane for dei som vel å busetja seg på Turøy/Misje. Det er mange som ynskjer å ha ein nærskule der borna sjølve kan gå og sykla trygt til skulen. Det er fleire tilflyttarar som har hatt Misje skule med i planen når dei bestemte seg kvar dei vil busetja seg i Fjell kommune. Om Misje skule vert lagt ned vil det truleg ikkje vera like freistande for framtidige tilflyttarar til kommunen, å velja Misje/Turøy. Vi krev å behalda Misje skule som samlingsstad for bygdene! Skulen som samlingspunkt i og etter skuletid Misje skule er eit naturleg samlingspunkt for borna våre, både når det gjeld skulegong og på fritida. Her møtest både store og små for å omgåast på fritida. Dei sparkar fotball på fotballbana og i ballbingen, dei spelar slåball på skuleplassen, gyngar på dissene, klatrar i stativa og har det kjekt i lag. 3 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag

18 Dei fleste som bur her har ei tilknyting til denne skulen, enten ved at dei sjølv har gått der eller at dei har vore der på fritida. Tilflyttarar fortel at dei er blitt kjend med bygdefolket gjennom arrangement på skulen. Skulen er ein svært viktig del av oppretthaldinga av bygda vår. Vi vil på det sterkaste framheva at dersom skulen forsvinn, vil også livsgrunnlaget for bygda forsvinna. Utan skule er bygda lite attraktiv for barnefamiliar, noko som på sikt vil føre til at ein vil få ei "forgubbing" av bygda. Misje Bygdelag er aktiv brukar av skulehuset saman med andre lag og organisasjonar. Skulen er brukt til dansegrupper frå Sotra turn, trening med Ågotnes Karateklubb, Sotra vidaregåande skule har si Bedrift i skulen der elevar har ei aktivitetsgruppe for 1-4 klasse, Misje fotballklubb har årsmøta sine her, det same har Misje Bygdelag. FAU arrangerer jamleg barnediskotek, samt 17. mai feiring for heile bygda. Misje Bygdelag har faste arrangement på skulen kvart år; adventssamling, medlemsmøter/kveldar, base for dugnadar og vi brukar skulen som lager for utstyr til Misje Bygdelag. Pensjonistane brukar skulen til bokkveldar og småbarns grupper har treff på skulen. I tillegg er skulen flittig brukt til utleige i høve barnedåp, gebursdagsfeiringar, konfirmasjon og seminar. I 2007 såg Misje Bygdelag eit behov for ein ballbinge. Denne vart også bygd av Misje Bygdelag saman med FAU. Dette nye tilbodet er tatt svært godt imot av både ungar og vaksne i bygda og er flittig brukt. Alle i bygda føler dei eig ein del av skulen, anten på grunn av at ein er tidligare elev, har born som går på skulen eller har vore med på å bygge skulen på dugnad. Det vert hevda av fleire politikarar at det ikkje er undervisninga på skulen som held liv i bygda. Vi er langt på veg einige i det, men kjære politikarar de må ikkje gløyma at vi her i nord har fått servert dette argumentet før. De har allereie lagt ned skulen på Turøy. Den gong hevda de også at det ikkje var naudsynt med undervisning i skulen for at skulen skulle vera ein samlingsstad for bygda. De la ned skulen og bygda var så "heldig" å arva eit skulehus som bygdalaget ikkje hadde økonomisk føresetnad for å drifte. No er skulehuset selt! No ser vi at historia er i ferd med å gjenta seg, men denne gongen vil vi ikkje akseptera innhaldslaus argumentasjon som førre gang. Vi krev å ha ein skule som gjev oss glede, sikrar utvikling og liv i bygda! Vi krev at politikarane tek til seg det faktum at dei fjernar livsnerven på Misje dersom skulen vert nedlagt! Vi krev at politikarane tenkjer gjennom at dei fjernar det viktige samhaldet mellom generasjonar, dersom dei legg ned Misje skule! Vi krev at politikarane tenkjer distriktspolitikk og at bygdene Misje og Turøy får fortsetja å leva og blomstra! 4 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag

19 Misje skule inkluderar alle aldersgrupper på øya Skulen er sentral i bygda. Elevane førebur framsyningar for heile bygda fleire gongar i året. På Misje skule er terskelen låg for at elevane får visa fram det dei kan. Allereie frå første klasse vil og får dei visa fram dikt, song, dans, turn, instrumentspeling og liknande. Dei som vil får vise eit innslag innanfor noko dei er gode til. Dei får utvikla og syna fram talenta sine, og skulen får set fokus på at alle er ulike og verdifulle. Misje skule har ei tradisjon at dei kvar påske inviterer besteforeldre til påskelunsj der elevane lager alt til. Alt frå invitasjonar, til laging av mat, øving på å opptre, servering og sjølve opptredinga. Dette er ein tradisjon som besteforeldre gler seg til kvart år. På 17. mai feiring, julefestar og andre tilstellingar opptrer elevane for store publikum, i gymsalen eller på skuleplassen på Misje skule. Elevane vert ein naturleg del i planlegginga av arrangement i bygda. Dei er aktive deltakarar på basarar, marknader og festdagar. LK06 (læreplan kunnskapsløftet 06) har eit mål om å skapa det «allmenndannande mennesket». På Misje skule gjer ein dette gjennom å gje elevane ansvar, ulike rollar og ikkje minst ved å visa dei tillit. Vi har høyrt påstandar om at vi skubbar ungane våre framføre oss i skuledebatten. Det vert hevda at det berre er foreldre som er oppteken av skuledebatten og at ungane ikkje er så opptekne av dette og at dei raskt vil tilpassa seg ein ny situasjon. Vi opplever slike påstandar som arrogante og sårande. Elevane på Misje ER svært opptekne og engasjerte i denne saka. Dei er svært tydelege på at det dei har på Misje er noko dei ikkje vil gje slepp på, og at eigenverdien av denne nærskulen ikkje kan erstattast eller kompenserast for nokon annan stad. Misje skule har gode resultat både på trivsel og nasjonale prøvar Misje skule er liten og oversiktleg. Den kan vise til gode resultat både på trivsel og nasjonale prøvar. Når skulen er så liten vert læringsvanskar og uønska åtferd raskt oppdaga. Dei tilsette reagerer raskt. Alle born og vaksne kjenner kvarandre på skulen og i bygda. Samarbeidet mellom skule og heim er tett og godt, og vegen mellom dei er kort, både fysisk og psykisk. Skulen arbeidar på same måte som andre skular i kommunen med tydeleg fokus på læringsmål og måloppnåing. Misje skule er ein god skule! Alle elevar opplever i løpet av skuletida det å få hjelp og det å gje hjelp til andre elevar. Elevane vil oppleva å bli lest for, lesa sjølv og å lesa for medelevar. Alle elevar vil i løpet av si tid på barneskulen oppleva å ha kompetanse som andre elevar i klassen har bruk for samt oppleva seg sjølv som ein ressurs for andre. 5 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag

20 Dette gjer noko med elevane si oppfatning av seg sjølv og det gjer elevane høve til å lykkast. Forsking viser at yngre elevar lærer mykje av eldre elevar og at dei ved å få nytta av deira erfaringar tilegnar seg raskare ny kunnskap enn om dei berre er saman med elevar som er like gamle. Det å organisera elevane i ei aldersblanda gruppe har både ein sosial og ein fagleg nytteverdi i høve til å tilpassa undervisninga til kvar einskild elev. Konklusjonane i forsking og i faglitteraturen er at små skular med aldersblanding ikkje er dårlegare, men heller litt betre når det gjeld å fremje skulefagleg læring. Små skular har særeigne kvalitetar som mellom anna handlar om samvær og sosial læring og dei medverkar i større grad til positiv sjølvoppfatning. I følgje FNs barnekonvensjon Artikkel 3, skal kommunen i alle saker som vedkjem born, ta omsyn til kva som er det beste for barnet. Våre borns beste er å gå på ein god, fagleg og nær skule der dei bur, altså ei slik løysing som vi har i dag. Vi krev å få behalda Misje skule som held svært god kvalitet, der elevane er trygge og trivst! Vi krev at politikarane ser verdien i å ha ein fagleg solid skule, som ungane sjølv kan gå og sykla trygt til! Rekneskap kor mykje vert spart ved nedlegging? Vi kan ikkje sjå at de vil spara så mykje på å leggja ned Misje skule. Vi har spurt mange gongar om vi kan få sjå eit rekneskap. Ved fleire høve, sist på informasjonsmøtet på Misje om skulestrukturen i Fjell kommune, kan INGEN framleis seie KOR MYKJE som vert spart ved å leggja ned Misje skule. Det er svært oppsiktsvekkande at slike sentrale tema ikkje er kjend trass i at utvalet har bestemt seg for at Misje skule skal nedleggjast. Vi krev å få sjå rekneskapen som viser at kommunen sparar mange pengar på å legge ned Misje skule! Dersom elevane frå Misje skule skal overflyttast til Landro skule sender vi dei avgarde på ein buss. Det er i dag plass for bussen å køyre ned på snuplassen ved vatnet i sørenden på Misje, men for elevane lenger nord på Misje vert dette svært/for langt å gå ein tidleg morgon. Alternativet er at dei må kryssa Øygardsvegen, der det er 80 km/t sone gjennom heile Misje. Dette er ikkje trygt for ein 5-6 åring. Vi ser i dag at elevar som går på vidaregåande har problem med å komma seg over denne svært trafikkerte og farlege vegen i mørket om morgonen. Misje Bygdalag krev at sikkerheita ved alle tre busstoppa (Misje Sør, Søra Gjerdet og Krakhaugen) er utbetra og trygge FØR elevane eventuelt vert tvangsflytta til Landro skule. 6 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

HØYRINGSNOTAT. Konsekvensutgreiing av mogeleg nedlegging av Litlabø skule frå skuleåret 2012-2013

HØYRINGSNOTAT. Konsekvensutgreiing av mogeleg nedlegging av Litlabø skule frå skuleåret 2012-2013 HØYRINGSNOTAT Konsekvensutgreiing av mogeleg nedlegging av Litlabø skule frå skuleåret 2012-2013 3 BAKGRUNN Vedtaket som omfattar Litlabø skule lyder etter kommunestyret si handsaming 15. desember 2011

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009. Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule

Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009. Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule - Luster kommune Drøftingsnotat Til: Frå: Formannskapet Rådmannen Arkivsak Arkivkode Dato 09/988 614/A2/ 01.10.2009 Sak: Drøftingsnotat vedk. tidlegare Fortun skule Rådmannen ønskjer på dette området å

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

For at ungar/eldre skal bli godt kjende med oss har kun nokre elevar vore utplasserte til no nye kjem til etter nyår.

For at ungar/eldre skal bli godt kjende med oss har kun nokre elevar vore utplasserte til no nye kjem til etter nyår. Fag/lærar: Innsats for andre, Anne Berit Nytun Kunnskapsmåla går på å kjenne til forutsetningar for frivillig arbeid, kartleggje behov i lokalmiljøet og planleggje og gjennomføre praktiske tiltak. Vidare

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Uttale om Årsbudsjett for 2015/økonomiplan 2015 2018 frå Utdanningsforbundet Hordaland

Uttale om Årsbudsjett for 2015/økonomiplan 2015 2018 frå Utdanningsforbundet Hordaland Medlemmer av fylkestinget Hordaland Medlemmer av Opplærings- og helseutvalet Bergen, 06.11.2014 Uttale om Årsbudsjett for 2015/økonomiplan 2015 2018 frå Utdanningsforbundet Hordaland I denne uttalen ønskjer

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF

Kommunestyrevalet 2015. Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Kommunestyrevalet 2015 Menneskeverd i sentrum. Valprogram for Hyllestad KrF Hyllestad KrF går til kommunevalet med et sterkt ynskje om å kunna bidra aktivt i kommunepolitikken i fireårsbolken 2015 2019.

Detaljer

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25

Austevoll Venstre. Program 2011-2015. www.austevoll.venstre.no. 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Austevoll Venstre Program 2011-2015 www.austevoll.venstre.no 1 73588_Programmal 2011 A5 8s.indd 1 30.06.11 09.25 Ein kommune for alle Austevoll Venstre ønskjer at me skal ha ein god og trygg kommune å

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL

KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Trond Roy Pedersen Arkiv: B13 Arkivsaksnr.: 16/430-3 Planlagt behandling: Hovudutval for skule og barnehage KAPASITETSUTFORDRINGAR BORE SKULE OG KLEPPE SKULE OG NY IDRETTSHALL

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Venstre gjer Bjerkreim grønare.

Venstre gjer Bjerkreim grønare. Bjerkreim Venstre Venstre gjer Bjerkreim grønare. Venstre er miljøpartiet. Me kjempar for fleire grøne lunger, reinare luft, og strakstiltak for å senka klimautsleppa. Det bør alltid vera enklast og billegast

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Visjon og verdiar ei blå framtid

Visjon og verdiar ei blå framtid Visjon og verdiar ei blå framtid Vedtatt på årsmøtet: Innleiing Stranda Fotball er historisk ein av Sunnmøre sine største klubbar. Frå starten av det nye årtusenet var Stranda Fotball den aller største

Detaljer

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule

Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Unner du borna det unike? Runde kystleirskule Runde kystleirskule Stupbratte klipper med yrande liv. Grøne bakkar mot djupblått hav. Eit samfunn omkransa av skumsprøyt. Idyllisk busetnad, men også ei dramatisk

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting

Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Oppsummering frå verkstad på Hardange Ungdomsting Økt 1: Kvifor, lyst til å få til, utfordringar Kvifor Vil ha noke å seie lokalt Da hørtes interessant ut Påverke politikken Litt kjekt å prøve noko nytt

Detaljer

Program for. Sykkylven Venstre

Program for. Sykkylven Venstre Program for Sykkylven Venstre for perioden 2015-2019 Rett tilbod til der folk bur. Ein liten administrasjon, i konstant endring og i samsvar med behova. I dette programmet finn du Sykkylven Venstre sine

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013.

Utfordringsdokument. Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. Utfordringsdokument Basert på Folkehelsekartlegging for Hjelmeland kommune, pr. 01.10.13. (FSK-sak 116/13) Status for Hjelmeland kommune, pr. oktober 2013. DEMOGRAFI Ca. 16 % av befolkninga i Hjelmeland

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

Velkomen til Mork barnehage

Velkomen til Mork barnehage Velkomen til Mork barnehage BARNEHAGELOVA Stortinget har i lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehagar (barnehageloven) fastsatt overordna bestemmelsar om barnehagens formål og innhald. RAMMEPLANEN gjev styrar,

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

VÅGE SKULE BESØKSSKULE

VÅGE SKULE BESØKSSKULE VÅGE SKULE BESØKSSKULE Velkommen til Våge skule på Bømlo. Du finn skulen vår ca 2 km sør for Kulleseidkanalen. Skulen ligg godt plassert i naturen, noko som gjer det lett for store og små elevar å vera

Detaljer