Offentleg høyring - høyringssvar

Transkript

1 Fjell kommune Rådhuset Postboks Straume E-post: Innsendt: :43:32 Ref.nr: WYIBGF Offentleg høyring - høyringssvar Opplysningar om parten Svaret er frå: Foreining/organisasjon Foreining/organisasjon FAU og SU ved Misje skule Adresse Gamlevegen E-postadresse snito78@hotmail.com Kontaktperson: Etternamn Berland Postnr Fornamn Anita Poststad Telefonnr Saka gjeld Saksnr. 2012/68 Høyringssak Skulestruktur Høyringssvar Høyringsuttale til "Skulestruktur for Fjell kommune Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrkar /støtter svaret. Type vedlegg Last opp vedlegg FAU høyringsuttale.misje doc Ettersending per post Ja , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 1

2 Høyringsuttale til «Skulestruktur for Fjell kommune ». Punkt til uttale utarbeida av Foreldre Arbeids Utvalet(FAU) ved Misje skule, på styremøte , og Samarbeids Utvalet (SU) sitt møte Med utgangspunkt i diskusjon, tidlegare innspel til kommunen, Norconsultrapport og høyringsframlegget, har FAU og SU kome fram til følgjande uttale: Misje skule brubyggjar og samlingspunkt. Kva er særskild med Misje skule? Det viser seg at mellom 60-80% av tidlegare elevar i alderstrinnet 30-40år har flytta attende til Misje. Mykje av grunnen til dette er at dei i dag er foreldre som ynskjer at borna skal gå på den same gode skulen dei sjølv gjekk på. Misje skule er ein særskild skule med tanke på «det vetle ekstra» elevane får ta del i. Skulen er tilknytt eit gamalt museum der lokalhistoria vert ein naturleg del av undervisinga til elevane. I tillegg får elevane oppleva friluftsliv i form av tilgang til sjø og eigen båt, samt turar til Varden på Turøy og Pardalsmyra. Sia naturen og lokalhistoria er så lett tilgjengeleg, skapar dette ei forankring av staden og grendene i den einskilde elev. Dette syner seg er svært gjeldande seinare i livet, når me ser på tilflyttinga, jamfør punktet over. Lokalsamfunnet er svært engasjerte i skulen. Dette bærer sjølve skulebygget tydelege preg av. Store delar av bygningsmassen er oppført på dugnad av grendalag og foreldre. I tillegg er det laga til ein ballbinge utanfor tomta til skulen, som elevane nyttar i friminutta. Elles er det oss kjend at foreldre som arbeider på andre skular i Fjell kommune, men som bur på Turøy/Misje, vel å ha borna sine på Misje skule. Nettopp fordi dette er ein bra skule. Det seier litt. Det har samanheng med trivselen til både tilsette og elevar. Trivselsundersøkingar syner at elevane på Misje trivast godt dei skårer svært høgt. Dette er òg noko skulesjefen legg vekt på trivsel som fokusområde. Ikkje berre elevane trivast godt på skulen. Om ein ser på dei tilsette og kor lenge dei har arbeidd ved skulen, er det igjen klåre prov på at skulen er ein god skule å arbeida i. Skulestruktur som sikrar nærleik og identitet i lokalsamfunna Misje skuler er eit naturleg samlingspunkt for krinsen Turøy-Misje. Det er skulen som i dag knyt dei to små grendene saman. Skiljet mellom grendene vert stort om skulen leggast ned. Me vil kasta ljos over viktigheita av skulemangfald. Fjell kommune bør vera stolt av å ha ein slik skulestruktur dei har i dag, der grendaskulane enno lever, og sentral kulturarv er i framsete. Kvifor skal alle kommunar vera like, det vil sei; kvifor skal alle skular vera like, der elevmassen vert lik? Er det det som er målsettinga, å produsera unge vaksne som alle har lært akkurat det same? Eller bør me streva etter å halda på grendaskulane og den variasjonen dette gjev? Å halda på grendaskulen er nettopp det som er viktig for identiteten til born og vaksne på Turøy og Misje.

3 I høve elevane på skulen, er Misje skule og deira kvardag i skulen ein stor del av deira identitet. Øvereide (2002) skriv at viktige identitetsmarkørar hjå born, altså det som er viktig for korleis barnet ser på seg sjølv som seg, er til dømes bustad og skule. Dette er viktig for oss vaksne å ta vare på. Me må ta for gitt at Misje skule er ein del av identiteten til desse elevane. Det gjer me ikkje om me legg ned ein så viktig identitetsmarkør som skulen faktisk er. Det er her dei brukar mykje av si vakne sosiale tid. «Undervisinga vert lagt ned, og elevane flytta til Landro når skulen er ferdig utbygd. Elevane frå Turøy kan då velja å gå på Toftøy i Øygarden». Om elevane vert splitta slik forslaget for skulestruktur foreslår på side 36 i høyringsframlegget, vil dette på sikt føra til deling innbyrdes her. Den naturlege tilknytinga til Misje og vener forsvinn, og borna på Turøy vil gjerne gå på to ulike skular dersom nokon vel Toftøy skule og andre vel Landro skule. Dette er svært uheldig for framtida til Turøy. I Norconsultrapporten står det på side 75: «( ) ei samansmelting av skulekrinsane kombinert med tilflyttarar som ikkje har tilknyting til staden, kan resultera i at skulen vert ein enno viktigare samlingsstad.» Dette er noko som er svært gjeldande for innbyggjarane på Turøy/Misje. Det er viktig for oss å påpeika at Misje skule er ein viktig faktor for tilflytting til Misje/Turøy. Det er fleire tilflyttarar som har hatt Misje skule med i planen på kvar dei vil busetta seg i Fjell kommune. Om Misje skule leggast ned vil det gjerne ikkje vera like freistande for framtidige tilflyttarar til kommunen, å flytta hit. Konsekvensen vert at småbygdene vil døy ut, og vert ståande att som spøkjelsesbygd om vinteren og «ferieparadis» om somaren. Det er fleire kommunar i landet som opplever nettopp dette når lokalskulen vert lagt ned. Det er naturleg at Misje og Turøy samlast, då det er to bygder med om lag same utfordringane sosialt og politisk. Difor må det òg i framtida vera skuledrift på Misje. Skulen vert utanom bruka i mange sosiale samanhengar, til dømes høgtider. Bygget vert òg nytta ved familiearrangement, møter i høve grendalag og anna. Skulekapasitet og skulekrinsgrenser Elevtalsprognosane syner at elevtalet vil halda seg stabilt på Misje skule i perioden Det vil i følgje rapporten frå Norconsult vera mellom 20 og 30 ledige elevplassar i denne perioden. I høyringsframlegget kan me lesa på side 6: «Skulegruppa vurderte det slik at ein framtidig skulestruktur i Fjell også må ta omsyn til ( ) betre utnytting av elevkapasiteten ved skulane.», og vidare på side 14: «I lys av dagens skulestruktur i kommunen, vurdera korleis kapasiteten ved skulane kan nyttast betre.» Ut i frå Norconsult sin rapport, syner det at Landro skule allereie har 15 elevar meir enn kapasitet. Difor er det ynskjeleg at Landro skal byggast ut slik at dei har plass til alle sine elevar, pluss Misje skule sine elevar OM skulen leggast ned her. Vidare i rapporten står det på side 73: «Skulestrukturvurderingar bør som hovudregel søkja løysingar som utnytter og optimaliserer eksisterande skuleanlegg. Skular med plass til fleire elevar bør utnyttast og fyllast opp slik at eit kvart skuleanlegg får det elevtalet det er

4 bygd for.» I denne samanheng dukkar spørsmålet om justering og korrigering av skulekrinsgrenser opp. I rapporten står det på side 74: «For å sikre ei betre utnytting og ei betre fordeling av elevane i høve tilgjengeleg skulekapasitet kan det vera føremålstenleg å justera barneskulane sine inntaksområder ( ) i samsvar med «nærskuleprinsippet» i opplæringslova.» Om desse grensene justerast, kan Misje skule fyllast opp til eit elevtal bygget er meint for (ved til dømes nye skulekrinsgrenser på Solsvik), samt Landro skule kan avlastast for dei elvane dei i dag ikkje har plass til. Det er verd å merkja seg at dei såkalla «paviljongane» (på godt norsk: brakker!), har ei levetid på 5 år. Difor ser me på dette som ei løysing som kan vurderast, før eventuell nedlegging. Det er nærare for elevar på Solsvik å sokne til Misje skule, enn til Landro skule. Stor vs liten skule Som vist til i tidlegare innspel til «Kommunedelplan skule- og utdanning » er det nyare forsking som seier noko om at læringsutbyttet til elevar er størst ved små skular. Her kjem punkta skrivne i innspelet , desse meiner me er like relevante i denne samanheng: - Karl Jan Solstad (Seniorforskar ved Nordlandsforsking, professor II ved Høgskulen i Nesna) skriv følgjande i det som seinare vert omtala som Solstad 2007: Nyare forsking om små og store skular. Midt på 1990-talet kom det to britiske rapportar som tok opp spørsmålet om kvaliteten på dei små, i regelen fådelte, skulane. Den eine i regi av Ofsted (Office for Standards in Education) baserte seg på studiar av skular i England og Wales konkluderte med at tidlegare har det vore ein tendens til å tru at små skular [færre enn 100 elevar] ikkje kunne gje ein så god opplæring som deira større motstykke. Alt i alt tenderer kvaliteten på læringa til å vere litt ( slightly ) betre i dei små heller enn i dei store skulane. På eit vidt spekter av samanlikningar som gjeld kvaliteten på skolegangen, blir dei små skulane rangert meir fordelaktig ( favourably ) enn dei store. Det høyrer med til historia at denne omfattande studien nok var tiltenkt å kome fram til heilt andre konklusjonar, men forskarane var, iallfall denne gongen, tru mot sine fakta. Same året, i 1995, la The Scottish Council for Research in Education fram ein gjennomgang av relevant forsking frå i alt åtte land. Oppsummeringa var slik: Dei direkte økonomiske kostnadene per elev er større ved små barneskular enn ved større skular. Likevel, dei små skulane gir mange fordelar for barna, deira foreldre og lokalsamfunn og for samfunnet i det heile som det må bli tatt omsyn når dei sanne ( true ) kostnadene skal vurderast. - Eit spesialnummer av det velrenommerte tidsskriftet International Journal of Educational Research (Kvalsund og Hargreaves 2009) gir oversyn over forsking om skule og lokalsamfunn i fem nordeuropeiske land. Desse tre forskingsoversyna viser at konklusjonen slik Ofsted formulerte den, står fast. På eit breit spekter av samanlikningar som gjeld kvaliteten på det pedagogiske tilbodet, kom elevar ved små skular betre ut (rated more favourably...) enn dei ved store (vår omsetjing).

5 - Temanotat 3/2011, Klassestørrelse og læringsutbytte hva viser forskningen? frå Utdanningsforbundet konkluderer føljande: På bakgrunn av gjennomgangen av norsk og internasjonal forskning på området, kan vi konkludere med at klassestørrelse har betydning for elevenes læringsutbytte målt i form av karakterer eller på tester i ulike fag. Denne effekten gjelder først og fremst for yngre elever. Det viser seg også at mindre klasser betyr mest for svake elever, faglig sett og/eller med hensyn til sosioøkonomisk bakgrunn. Dette kan me tydeleg sjå frå resultata Misje skule sine elevar har fått på fjorårets Nasjonale prøvar, der resultata var over gjennomsnittet landsdekkande. Dette er me svært stolte av, og vil framheva at dette (kan mest sannsynleg) vera som følgje av få elevar i klassane. Om ein dreg samanlikning mellom offentleg og privat skule, ser ein aukande tendens til at sjølv i sentrale strøk ynskjer foreldre at borna skal gå på små skular og oppsøkjer dei små private skulane. I ein artikkel skriven av 1.amanuensis Christian W. Beck (UiO 2008), samanfattar han forsking på nedlegging av skular. Som de ser av punkta under, talar det meste for at ein må halda fast ved godt fungerande småskular, som Misje skule. «2.2 Forskning på skolenedlegging - påvisning av aktuelle skoledilemmaer Skole mer enn undervisning. Rurale grunnskoler produserer mer enn et standardprodukt, som en minimumsundervisning, Skolen gir også sosialisering, kontakt med lokalsamfunnet og hjem og kan være med på å opprettholde bosettingen. Skolen gir de tilsatte en sikker inntekt, som blir lagt igjen i lokalsamfunnet og kan dermed ha økonomiske ringvirkninger for dette og sikre arbeidsplasser. Skolebygningen rommer også andre lokalsamfunnsaktiviteter (Løvik 1992). Dessuten må utgiftene til skoleskyss inkluderes i regnskapet. Skoleskyss har også direkte negative virkninger på elevene, som kvalme, hodepine og at elevene føler seg uopplagt. Ca hver fjerde elev med skoleskyss over 40 minutter gruer seg til skoleskyssen hver dag (Solstad 1978). Sentralisering kan være som å ri flere hester samtidig, noe som kan vise seg å være vanskelig (Løvik 1992). Skole og lokalsamfunn. I en undersøkelse basert på 981 foreldre med barn i skolen i 19 skolekretser er det gjort en analyse av sammenhengen skolenedlegging og bosetting i bygde- Norge (Hagen 1992). Konklusjonene er blant annet: De fleste mente at den lokale skolen er viktig for lokalsamfunnet, som arena og ressurs. Langt færre så lokal skole som avgjørende argument for å bosette seg i et lokalsamfunn. For nesten alle hadde det noe å si at det var skole i bygda, men de fleste ville nok slått seg til der uansett. Pedagogikk. Skolesentralisering er ofte ment å ha en positiv pedagogisk effekt med bedre utdannete lærere, bedre kvalitet i undervisningen (Solstad 1978:28) og et større elevmiljø og dermed bedre muligheter for jevnaldersosialisering. Man har ikke påvist noen klar sammenheng mellom skolestørrelse og skoleprestasjoner. Foreldrebakgrunn og læreren er de viktigste faktorer for å forklare forskjeller i skoleprestasjoner. Lærerens betydning kan brukes som argument for mindre undervisnings grupper (Myklebust m fl 1992). I den senere tid har

6 fådelte skolers småskala pedagogikk med små grupper og aldersblanding blitt framhevet som god pedagogikk, selv om en mener slike skoler har ubrukte pedagogiske ressurser (Rønning, Solstad og Øines 2003). Småskalapedagogikken kan gi bedre muligheter for individuelt tilpasset opplæring. Elevmiljø. Små og store skoler gir ulike elevmiljø og dermed ulik jevnaldringssosialisering. Små skoler har et integrert elevmiljø, mens større skoler har et fragmentert elevmiljø. I fådelte skoler har elevene i større grad kontroll med sin samhandling og lek med andre elever og større grad av kontroll med utemiljøet og friminuttene. Lærerkontrollen er mer indirekte og distansert. I større skoler med mindre utearealer kreves en annen type direkte lærerkontroll med elvenes atferd (Kvalsund 1992). I små skoler får elevene en bredere sosialisering gjennom interaksjon på tvers av alder, kjønn og dyktighet. I større skoler blir sosialiseringen mer knyttet til intim smågruppeinteraksjon blant jevnaldrende (Kvalsund 2004).» ( Elevane eller tala i fokus? I høyringsframlegget les me på side 11: «Målet med forskrifta er å medverke til at miljøet i ( ) skular fremjar m.a. helse og trivsel.» Ein studie, publisert i Journal og Epidemiology and Community Health(2012), syner at flytting påverkar born si helse i negativ retning, og byte av skule er verst. I tillegg til dette vil byte av skule påverka borna sin kvardag på andre vis, med tanke på tidlegare klassekameratar som kanskje går på ein annan skule, men er næraste nabo i bygda. Klassekameratar som i dag kjenner kvarandre godt, vil etter kvart kanskje verta «ukjende» i den forstand at dei går på ulike skular. Dette unngår ein om skuledrift på Misje oppretthaldast. Denne uttalen i høyringsframlegget kan òg relaterast til punkt over som omhandlar resultata frå Nasjonale prøvar og trivselsundersøkingar gjort på Misje skule. Vidare les me på side 12 i høyringsframlegget: «Barnekonvensjonen er teken inn i norsk rett ved meneskerettslova i 2003, og forpliktar kommunane til å leggja vekt på barnet sitt beste, m.a. i saker om skulestruktur.» I ljos av det skrive så langt i dette høyringsnotatet, spør me: ser de verkeleg på barnets beste i denne saka? Har de alle fakta på bordet, eller botnar alt ned i kroner og øre? Det bør vera rom for mangfald i den lokale skulen. Dette er noko elevane på Misje skule får kjennskap til, både gjennom deira nære relasjonar til alle elevar og tilsette på skulen, samt tilknytinga til den lokale historia. Dette skapar tette band mellom vener, og tilknyting til heimen og skulen. I denne samanheng vil me peika på dei økonomiske tala framstilt i Norconsultrapporten. Sjølv om ein ut frå gjennomsnittsrekninga ser at ein liten skule er dyrare i drift både på undervising og kostnadar per elev, vil me understreka Misje skule. Misje skule er ein av dei to rimelegaste skulane når det gjeld kostnadar per gruppe i skulen (4 grupper). I tillegg ser me at kostnaden per elev på Misje, er om lag den same som per elev på Tranevågen ungdomsskule (stor skule). Undervisningskostnadane brutto er dei lågaste av alle skulane, netto kostnadar undervisning

7 ein av tre rimelegaste. Om ein ser på heilskapen, er Misje skule den rimelegaste skulen i drift. Så kva kommunen vil tene på å legge ned Misje skule, er for oss uforståeleg. Ved nedlegging vil skyssutgifter stiga. Utgifter til trafikksikring vil stiga. Om halve elevtalet vel Toftøy skule, vil kostnaden per elev stiga. Ein må og investera mykje på Landro skule,for å kunne ta imot elevane frå Misje skule. FAU vil poengtera at det i høyringsframlegget bør leggast meir vekt på å høyra kva elevane meiner om dei føreslåtte endringane. Samtalar med born krev tilrettelegging for kva som er formålet med samtalen. Når det sit to elevar frå 5.-7-klasse i eit formelt møte mellom utvalet frå kommunen samt representantar frå skulen sine tilsette og foreldre (FAU) er ikkje det eit forum som gjev elevane rom for formidling av deira syn på saka. Deira stemme vert lite lagt vekt på i ein slik stor kompleks samanheng. Det burde difor verta utarbeidd uttale frå elevane på ein annan måte. Til dømes samtalefora i klassen, der lærar/anna tilsett vert formidlaren vidare. «Barn stiller ( ) sjelden selv spørsmål, og utan initiativ fra voksne vil barnet i beste fall leve med uklare oppfatninger om sin situasjon, i verste fall ha høyst feilaktige oppfatninger av de sosiale realitetene det står i.» (Øvereide 2002:100) Avslutning Det er mykje positivt å seie om Misje skule. Det er difor for oss som foreldre, tilsette, elevar og lokalsamfunn viktig å stå på for at de skal sjå kva Misje skule betyr for oss, både på micro og makronivå. Me ynskjer kun det beste for elevane våre, og dette veit me dei får som framtidige elvar på Misje skule. Det er gode, stabile tilsette. Alle kjenner alle. Kvar einskilde elev er like unik, og vert sett for den han/ho er. Lokalmiljøet spelar ei stor rolle i undervisinga, og vert avgjerande for elevane si tilhøyrelegheit. To små grender vert knytt saman av ein skule som fungerer som brubyggjar og samlingspunkt. Me ynskjer ikkje at bygdene våre skal verta ståande att som spøkjelsesbygder om vinteren, og «ferieparadis» om somaren. Me ynskjer eit yrande folkeliv med levande skulekrins og tilflytting, året rundt! Med venleg helsing Anita Berland (sign) Leiar FAU ved Misje skule Laila Nordvik.(sign) Nestleiar SU ved Misje skule

8

9 Fjell kommune Rådhuset Postboks Straume E-post: Innsendt: :03:10 Ref.nr: HBRALR Offentleg høyring - høyringssvar Opplysningar om parten Svaret er frå: Privatperson Etternamn Misje Adresse Krakhaugen 28 E-postadresse Kikkin80@hotmail.com Fornamn kristin Hovland Postnr Poststad Telefonnr Saka gjeld Saksnr. 2012/68 Høyringssvar Høyringssak Skulestruktur , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 2

10 Offentleg høyring - høyringssvar MISJE SKOLE! Saken gjelder endring av skolestrukekturen og hvilke konsekvenser dette har for Misje skole, skolen vår! Vi flyttet til Misje for 3 år siden for at våre barn skulle få vokse opp i en grend med et trygt og godt oppvekstmiljø, og med en skole barna kunne gå til. Her har barnas far selv vokst opp og gått på Misje skole. Vi erfarte raskt at på Misje var det mange som ville at barna sine skulle vokse opp, fordi de selv hadde hatt en fin barndom med et trygt og godt nærmiljø, med Misje skole i fokus. Jeg kommer selv fra et større tettsted, og det som overrasket meg var det gode samholdet sambygdingene har. Det arrangeres 17 mai, adventsamlinger og sankt hans feiringer.skolen er midtpunktet og mine to barn på 3 og 5 år gleder seg til de skal begynne på Misje skole. Dersom Misje skole legges ned, hvilke signaler sendes da ut til de som vokser opp i grendene? Hvorfor trues skolen med nedleggelse? Skolen scorer høyt med tanke på læring og trivsel. Det pedagogiske tilbudet er minst like bra som på andre skoler, foreldrene og elevene er kjempefornøyde med Misje skole. Skolen ligger i trygge omgivelser med trygg skolevei. Argunmentene for å legge ned skolen er vanskelig å forstå for oss som foreldre. Det er for mange ledige elevplasser i kommunen, elevplasser som ligger på Lille Sotra etter en feilslått politikk ettersom skoler er utbygd og en helt ny barneskole også ble bygget. Det er altså våre elever på blant annet Misje som skal ofres for et problem som ligger et helt annet sted. Vi vet at nordre Fjell er i befolkningsvekst og at flere vil bo i Nordre Fjell?Flere småbarnsfamilier bosetter seg i Nordre Fjell og på Turøy og Misje. Skolen er ikke dyr i drift, og skolen er bygget på dugnad, så kostnadene ved denne skolen kan ikke brukes som et argument for nedleggelse. Hva er alternativet? Landro skole skal bygges ut, men hvorfor skal den det, når man har et god skole på Misje. Hvorfor skal 6 åringer skysses i buss til en skole som man ikke har noe forhold til, når man har Misje skole? Det er ikke noe gale med Landro skole, men vi har et meget godt alternativ i Misje skole, skolen vår. Da politikerne i skolegruppen var på møte på Misje skole, var hovedargumenter for å legge ned skolen de ledige elevplassene i kommunen, men ettersom de møtte motargumenter for dette, begynte de å si at det ideelle var å ha skoler på 200 til 300 elever. Jeg opplevde at de skiftet mening på hvorfor de ville legge ned skolen. For meg blir dette useriøst, og de opptrer usikker og vinglete. Jeg begynner å lure på om de har nok kompetanse på skolepolitikk. For meg blir dette vanskelig å forstå. Hvorfor skal man da legge ned en skole som har gode læringsvilkår, scorer høyt på nasjonale prøver, god trivsel, nok elever, grend i vekst, men som ikke har 200 til 300 elever. Hvorfor er det så gale å ha en skole med færre elever? Hvem sier at det riktige / ideelle er elever på elever? Dersom skolen legges ned, vil ikke nye sambygdinger bosette seg her, hvorfor skal man ville bosette seg i grendene? Legges skolen ned vil grendene dø! Mvh Kristin Hovland Misje Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrkar /støtter svaret. Type vedlegg Last opp vedlegg Ettersending per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 2 av 2

11 Fjell kommune Rådhuset Postboks Straume E-post: Innsendt: :50:10 Ref.nr: KHHRUZ Offentleg høyring - høyringssvar Opplysningar om parten Svaret er frå: Privatperson Etternamn Solheim Adresse Søre Storhaugen 1 E-postadresse linda.solheim@hotmail.no Fornamn Linda Postnr Poststad Telefonnr Saka gjeld Saksnr. 2012/68 Høyringssak Skulestruktur Høyringssvar Vedlagt kjem eit høyringssvar til skulestrukturplanen i Fjell kommune. Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrkar /støtter svaret. Type vedlegg Privat høyringssvar til skulebruksplanen. Last opp vedlegg Privat høyringssvar til Fjell kommune.doc Ettersending per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 1

12 Fjell kommune v/skulesjefen Postboks Straume Høyringsuttale: "Skulestruktur for Fjell kommune ". Viser til melding om høyring/offentleg ettersyn for "Skulestruktur for Fjell kommune " med høyringsfrist 5. mars Som mange andre rundt om på Sotra, tenkjer eg på skulen vår store delar av døgnet i desse dagar. Eg er redd vi vil miste den, slik politikarane førespeglar oss. Eg ynskjer ikkje at det skal skje. Misje skule er ein liten grendaskule, men kven seier at små skular ikkje skal få eksistera? Misje skule leverer veldig gode resultat, både på trivsel (som er grunnlaget for all læring) og på nasjonale prøvar. Politikarane ynskjer at Misje skule sine elevar skal flyttast til Landro skule, når den er ferdig utbygd og elevane frå Turøy kan få velja om dei vil gå på skule i Øygarden (dvs leiga ein plass til ,- kr pr elev) eller på Landro. I den politiske plattforma for samarbeid mellom Frp, Krf og Høgre for kommunestyreperioden , står det under skule og oppvekst; Ein skal endra skulestruktur for å sikra at alle elevar i Fjell kommune får eit likeverdig pedagogisk tilbod, der eleven sitt læringsmiljø er i fokus. Det er ingen automatikk i at kvaliteten på ein skule automatisk vert overført til ein annan skule. Eg trur ikkje at å freiste å få klassar med 28 elevar pr lærar skal vere norma til Fjell kommune. Ein treng ikkje vere høgt utdanna for å forstå at læraren ikkje klarar å få like mykje tid pr elev, enn i ein klasse der det er elevar. Er prisen på auka spesialundervisning (som så store klassar vil medføre) med i sparingspotten dykkar? Det er eit snevert synsfelt om ein ser på tal elevar pr lærar. Ein må også tenkje på kvaliteten på skulane og at dette vil svare seg i løpet av livet til ungane. Det er ei positiv samanheng mellom klassestorleik og kvalitet i undervisninga, jo mer tid ein lærar har til kvar einskild elev, jo betre vil det være for eleven si utvikling og læring, og jo betre ligg det til rette for differensiering og tilpassa opplæring. Det vert også meir tid til elevsamtalar, kartlegging, foreldrekontakt, vurdering og nivådifferensiering når lærarane har færre elevar å forhalda seg til. Og behovet for spesialundervisning vert lågare. Rapporten seier også at elevane skal gå til noko som er like bra eller betre. Eg er ikkje sikker på om elevane vil få det betre på ein stor skule med 28 i kvar klasse. Ikkje for å snakke negativt om Landro skule, men eg veit kva vi har her på Misje skule og det vil eg gjerne behalde. Aldersblanda grupper er ein vinn-vinn situasjon for alle som går på fådelt skule. Dei små skulane er gode og framtidsretta skular, som gjer ungane eit godt fagleg og sosialt utbytte og ein god start i livet. Ungane lærer av kvarandre og av vaksne, med nettopp aldersskilnader som er viktig drivkraft. Aldersblanding er grunnlaget i barnekulturen. Forsking viser at yngre elevar lærer mykje av eldre elevar og at dei ved å få nytte av deira erfaringar tilegner seg raskare ny kunnskap enn om de bare er saman med elever som er like

13 gamle. Det å organisera elevane i ei aldersblanda gruppe har både ein sosial og ein fagleg nytteverdi i høve til å tilpassa undervisninga til kvar einskild elev. Leiar i skulestrukturkomiteen Kirsten Syljeset, uttalte på folkemøtet på Misje skule at det er dei store skulane som tiltrekker seg dei beste lærarane. Kva grunnlag har ho for å sei dette? Ein slik påstand bør kunna dokumenterast. Det var ei flåsete uttale som ikkje høver seg for leiar av ein så viktig komité. På Misje skule har vi flinke, dyktige, fagleg sterke, omsorgsfulle lærarar. Det er ein laus og ledig tone, dei er rause og humoren set laust. Samtidig veit ungane at det er grenser og at dei må dei forholda seg til. Den tydelege, støttande klasseleiinga godt innarbeidd. Det er eit stort pedagogisk mangfald hjå dei tilsette og dei utfyller kvarandre på ein positiv måte som kjem borna våre til gode. Dei tilsette må no trivast godt på Misje, det viser seg igjen i talet på år dei har jobba ved skulen. Ungane våre skryt over dei flinke lærarane og vi foreldre er svært nøgd med den jobben dei gjer. Samarbeidet mellom skule og heim er tett og godt, og vegen mellom oss er kort. Skulen arbeider på same måte som andre skular i kommunen med tydeleg fokus på læringsmål og måloppnåing. Det er ein god skule! Redusering av ledig kapasitet er hovudfokuset til kommunen. Misje skule har, samanlikna med dei aller fleste skulane i kommunen, relativt liten ledig elevkapasitet, samt at Misje skule er ein av dei få skulane i kommunen som kan syne til elevtalsvekst i prognosane. Kvifor er då Misje skule på nedleggingslista? Debatten seier at små skulane er for dyre å drifta. Men tala frå Norconsult syner at Misje skule er like billig å drifte som Tranevågen ungdomsskule som har ca 450 elevar!! Kvifor vert detter argumentet då brukt mot Misje skule? Og det paradoksale er at kommunen må utvide Landro skule for å få plass til Misje elevane!!!. Fjell kommune som i dag eksisterer på lånte midlar. Skal de no låna meir for å byggja ut? Det er på litle Sotra at spriket er størst mellom behovet for elevar og talet på ledige pultar. Kvifor skal dette gå ut over oss her i nord som har gode skular som vi er nøgd med? Kvifor skal vi i bygdene betala med ungane våre fordi politikarane har gjort dårlege val i tidlegare år med å stadig utvida, og bygga nye skular på litle Sotra? Fjell kommune er ein langstrakt kommune, vi må ta oss råd til å bevara bygdene. Det bur folk her og vi ynskjer å bu her framover. Ikkje alle ynskjer å bu i ein by. Ta omsyn til folket i kommunen, skulen er livsnerven i eit lite bygdesamfunn. Vi er nøgd med å vera liten vi. Og vi klarar oss godt. Linda Solheim Mor til 3 elevar på Misje skule

14 Fjell kommune Rådhuset Postboks Straume E-post: Innsendt: :43:23 Ref.nr: CRMGDR Offentleg høyring - høyringssvar Opplysningar om parten Svaret er frå: Foreining/organisasjon Foreining/organisasjon Misje Bygdelag Adresse Krakhaugen E-postadresse linda.solheim@hotmail.no Kontaktperson: Etternamn Solheim Postnr Fornamn Linda Poststad Telefonnr Saka gjeld Saksnr. 2012/68 Høyringssak Skulestruktur Høyringssvar Misje Bygdelag har i vedlegget kommen med sitt høyringssvar til forslag om ny Skulestruktur i Fjell Kommune Vedlegg Her oppgir du ev. vedlegg som styrkar /støtter svaret. Type vedlegg Høyringssvar Last opp vedlegg Høyringsinnspel frå Misje Bygdelag til skulebruksplanen.doc Ettersending per post , Sem & Stenersen Prokom AS Side 1 av 1

15 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag

16 2 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag

17 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Innleiing Atter ein gong er det skapt uvisse om Misje skule si framtid og vidare eksistens. Det skaper ei uro og usikkerhet hjå born, foreldre og tilsette å jamt og trutt ha dette spøkjelset hengande over seg. I høyringsutkastet vert det lagt vekt på at skular skal byggjast og oppretthaldast der folk bur, ikkje der folk tidlegare budde. Misje er ei attraktiv bygd å bu i for barnefamiliar, som ønskjer nærleik til naturen og eit trygt oppvekstmiljø. Misje skule har ein sentral plass i bygda, og bidreg til at Misje er den levande bygda ho er i dag. I høyringssvaret vårt vil vi vise dykk at Misje skule er ein god læreplass for borna våre, samt ein viktig møteplass som gir oss i bygda identitet, samspel og tilhøyring. Skulane skapar bygdene Det vert sagt at skulane skapar bygdene. Det er mykje sant i det. I eit lokalsamfunn som Misje/Turøy er skulen sentrum i bygda. Vi har skulen som einaste servicetilbod i lokalsamfunnet vårt og den har mange positive ringverknadar. Misje skule er eit naturleg samlingspunkt for krinsen Turøy- Misje. Det er skulen som i dag knyt dei to bygdene saman. Skiljet mellom desse bygdene vert stort om skulen skal leggast ned. I Norconsultrapporten står det på side 75: «( ) ei samansmelting av skulekrinsane kombinert med tilflyttarar som ikkje har tilknyting til staden, kan resultera i at skulen vert ein enno viktigare samlingsstad.» Misje skule er nettopp ein slik samlingsstad, og er kanskje blant dei viktigaste faktorane for dei som vel å busetja seg på Turøy/Misje. Det er mange som ynskjer å ha ein nærskule der borna sjølve kan gå og sykla trygt til skulen. Det er fleire tilflyttarar som har hatt Misje skule med i planen når dei bestemte seg kvar dei vil busetja seg i Fjell kommune. Om Misje skule vert lagt ned vil det truleg ikkje vera like freistande for framtidige tilflyttarar til kommunen, å velja Misje/Turøy. Vi krev å behalda Misje skule som samlingsstad for bygdene! Skulen som samlingspunkt i og etter skuletid Misje skule er eit naturleg samlingspunkt for borna våre, både når det gjeld skulegong og på fritida. Her møtest både store og små for å omgåast på fritida. Dei sparkar fotball på fotballbana og i ballbingen, dei spelar slåball på skuleplassen, gyngar på dissene, klatrar i stativa og har det kjekt i lag. 3 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag

18 Dei fleste som bur her har ei tilknyting til denne skulen, enten ved at dei sjølv har gått der eller at dei har vore der på fritida. Tilflyttarar fortel at dei er blitt kjend med bygdefolket gjennom arrangement på skulen. Skulen er ein svært viktig del av oppretthaldinga av bygda vår. Vi vil på det sterkaste framheva at dersom skulen forsvinn, vil også livsgrunnlaget for bygda forsvinna. Utan skule er bygda lite attraktiv for barnefamiliar, noko som på sikt vil føre til at ein vil få ei "forgubbing" av bygda. Misje Bygdelag er aktiv brukar av skulehuset saman med andre lag og organisasjonar. Skulen er brukt til dansegrupper frå Sotra turn, trening med Ågotnes Karateklubb, Sotra vidaregåande skule har si Bedrift i skulen der elevar har ei aktivitetsgruppe for 1-4 klasse, Misje fotballklubb har årsmøta sine her, det same har Misje Bygdelag. FAU arrangerer jamleg barnediskotek, samt 17. mai feiring for heile bygda. Misje Bygdelag har faste arrangement på skulen kvart år; adventssamling, medlemsmøter/kveldar, base for dugnadar og vi brukar skulen som lager for utstyr til Misje Bygdelag. Pensjonistane brukar skulen til bokkveldar og småbarns grupper har treff på skulen. I tillegg er skulen flittig brukt til utleige i høve barnedåp, gebursdagsfeiringar, konfirmasjon og seminar. I 2007 såg Misje Bygdelag eit behov for ein ballbinge. Denne vart også bygd av Misje Bygdelag saman med FAU. Dette nye tilbodet er tatt svært godt imot av både ungar og vaksne i bygda og er flittig brukt. Alle i bygda føler dei eig ein del av skulen, anten på grunn av at ein er tidligare elev, har born som går på skulen eller har vore med på å bygge skulen på dugnad. Det vert hevda av fleire politikarar at det ikkje er undervisninga på skulen som held liv i bygda. Vi er langt på veg einige i det, men kjære politikarar de må ikkje gløyma at vi her i nord har fått servert dette argumentet før. De har allereie lagt ned skulen på Turøy. Den gong hevda de også at det ikkje var naudsynt med undervisning i skulen for at skulen skulle vera ein samlingsstad for bygda. De la ned skulen og bygda var så "heldig" å arva eit skulehus som bygdalaget ikkje hadde økonomisk føresetnad for å drifte. No er skulehuset selt! No ser vi at historia er i ferd med å gjenta seg, men denne gongen vil vi ikkje akseptera innhaldslaus argumentasjon som førre gang. Vi krev å ha ein skule som gjev oss glede, sikrar utvikling og liv i bygda! Vi krev at politikarane tek til seg det faktum at dei fjernar livsnerven på Misje dersom skulen vert nedlagt! Vi krev at politikarane tenkjer gjennom at dei fjernar det viktige samhaldet mellom generasjonar, dersom dei legg ned Misje skule! Vi krev at politikarane tenkjer distriktspolitikk og at bygdene Misje og Turøy får fortsetja å leva og blomstra! 4 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag

19 Misje skule inkluderar alle aldersgrupper på øya Skulen er sentral i bygda. Elevane førebur framsyningar for heile bygda fleire gongar i året. På Misje skule er terskelen låg for at elevane får visa fram det dei kan. Allereie frå første klasse vil og får dei visa fram dikt, song, dans, turn, instrumentspeling og liknande. Dei som vil får vise eit innslag innanfor noko dei er gode til. Dei får utvikla og syna fram talenta sine, og skulen får set fokus på at alle er ulike og verdifulle. Misje skule har ei tradisjon at dei kvar påske inviterer besteforeldre til påskelunsj der elevane lager alt til. Alt frå invitasjonar, til laging av mat, øving på å opptre, servering og sjølve opptredinga. Dette er ein tradisjon som besteforeldre gler seg til kvart år. På 17. mai feiring, julefestar og andre tilstellingar opptrer elevane for store publikum, i gymsalen eller på skuleplassen på Misje skule. Elevane vert ein naturleg del i planlegginga av arrangement i bygda. Dei er aktive deltakarar på basarar, marknader og festdagar. LK06 (læreplan kunnskapsløftet 06) har eit mål om å skapa det «allmenndannande mennesket». På Misje skule gjer ein dette gjennom å gje elevane ansvar, ulike rollar og ikkje minst ved å visa dei tillit. Vi har høyrt påstandar om at vi skubbar ungane våre framføre oss i skuledebatten. Det vert hevda at det berre er foreldre som er oppteken av skuledebatten og at ungane ikkje er så opptekne av dette og at dei raskt vil tilpassa seg ein ny situasjon. Vi opplever slike påstandar som arrogante og sårande. Elevane på Misje ER svært opptekne og engasjerte i denne saka. Dei er svært tydelege på at det dei har på Misje er noko dei ikkje vil gje slepp på, og at eigenverdien av denne nærskulen ikkje kan erstattast eller kompenserast for nokon annan stad. Misje skule har gode resultat både på trivsel og nasjonale prøvar Misje skule er liten og oversiktleg. Den kan vise til gode resultat både på trivsel og nasjonale prøvar. Når skulen er så liten vert læringsvanskar og uønska åtferd raskt oppdaga. Dei tilsette reagerer raskt. Alle born og vaksne kjenner kvarandre på skulen og i bygda. Samarbeidet mellom skule og heim er tett og godt, og vegen mellom dei er kort, både fysisk og psykisk. Skulen arbeidar på same måte som andre skular i kommunen med tydeleg fokus på læringsmål og måloppnåing. Misje skule er ein god skule! Alle elevar opplever i løpet av skuletida det å få hjelp og det å gje hjelp til andre elevar. Elevane vil oppleva å bli lest for, lesa sjølv og å lesa for medelevar. Alle elevar vil i løpet av si tid på barneskulen oppleva å ha kompetanse som andre elevar i klassen har bruk for samt oppleva seg sjølv som ein ressurs for andre. 5 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag

20 Dette gjer noko med elevane si oppfatning av seg sjølv og det gjer elevane høve til å lykkast. Forsking viser at yngre elevar lærer mykje av eldre elevar og at dei ved å få nytta av deira erfaringar tilegnar seg raskare ny kunnskap enn om dei berre er saman med elevar som er like gamle. Det å organisera elevane i ei aldersblanda gruppe har både ein sosial og ein fagleg nytteverdi i høve til å tilpassa undervisninga til kvar einskild elev. Konklusjonane i forsking og i faglitteraturen er at små skular med aldersblanding ikkje er dårlegare, men heller litt betre når det gjeld å fremje skulefagleg læring. Små skular har særeigne kvalitetar som mellom anna handlar om samvær og sosial læring og dei medverkar i større grad til positiv sjølvoppfatning. I følgje FNs barnekonvensjon Artikkel 3, skal kommunen i alle saker som vedkjem born, ta omsyn til kva som er det beste for barnet. Våre borns beste er å gå på ein god, fagleg og nær skule der dei bur, altså ei slik løysing som vi har i dag. Vi krev å få behalda Misje skule som held svært god kvalitet, der elevane er trygge og trivst! Vi krev at politikarane ser verdien i å ha ein fagleg solid skule, som ungane sjølv kan gå og sykla trygt til! Rekneskap kor mykje vert spart ved nedlegging? Vi kan ikkje sjå at de vil spara så mykje på å leggja ned Misje skule. Vi har spurt mange gongar om vi kan få sjå eit rekneskap. Ved fleire høve, sist på informasjonsmøtet på Misje om skulestrukturen i Fjell kommune, kan INGEN framleis seie KOR MYKJE som vert spart ved å leggja ned Misje skule. Det er svært oppsiktsvekkande at slike sentrale tema ikkje er kjend trass i at utvalet har bestemt seg for at Misje skule skal nedleggjast. Vi krev å få sjå rekneskapen som viser at kommunen sparar mange pengar på å legge ned Misje skule! Dersom elevane frå Misje skule skal overflyttast til Landro skule sender vi dei avgarde på ein buss. Det er i dag plass for bussen å køyre ned på snuplassen ved vatnet i sørenden på Misje, men for elevane lenger nord på Misje vert dette svært/for langt å gå ein tidleg morgon. Alternativet er at dei må kryssa Øygardsvegen, der det er 80 km/t sone gjennom heile Misje. Dette er ikkje trygt for ein 5-6 åring. Vi ser i dag at elevar som går på vidaregåande har problem med å komma seg over denne svært trafikkerte og farlege vegen i mørket om morgonen. Misje Bygdalag krev at sikkerheita ved alle tre busstoppa (Misje Sør, Søra Gjerdet og Krakhaugen) er utbetra og trygge FØR elevane eventuelt vert tvangsflytta til Landro skule. 6 Høyringsuttale til Skulestruktur for Fjell kommune Misje Bygdelag