Utgave Desember Årgang 24 God Jul!

Transkript

1 Utgave Desember Årgang 24 God Jul!

2

3 Så er det jul igjen...! Om ikke mange dager samles liten og stor rundt om de mange hjem til julefeiring og noen dager fri fra jobb og skole. Dagene fram til juleaften kan vel oppleves korte og travle for de voksne, mens de fleste barn synes vel tiden heller går litt for seint... Julen er tiden for å ta alt med litt mer ro, treffe familie og venner, spise god mat og lade batteriene før det nye året settes i gang. Det virker som det meste av næringslivet i kommunen går tålelig bra og sysselsettingen er stor. I november var det kun registrert 1,3 % helt ledige i Leksvik kommune. Dette tilsvarer 22 personer. På den andre siden har kommunen fortsatt en stor utfordring med å skaffe seg nye innbyggere. Der de fleste kommuner i distriktet vår har økt sitt folketall, er Leksvik kommune en av få der folketallet har gått ned. Denne trenden må snus og det må skje nå! Derfor er det av største betydning at en kommer i gang med en vesentlig større aktivitet innen boligbyggingen. Her må kommunen gjøre alt i sin makt for å være med på laget og legge til rette for nye attraktive områder. Derfor er det gledelig at det etter privat initiativ, blir regulert til boligformål en del av kommunens friområde nedenfor Leksvik videregående skole. Anslagsvis 4-6 boliger i første omgang. Videre er det også gode samtaler med flere grunneiere i Vanvikan, om mulig å få til en sentrumsnær utbygging i et større omfang. Ved å bli flere innbyggere skaffer kommunen seg også mer inntekter fra staten. Inntekter som er meget kjærkomne i en tid der kommunen er på ROBEK-lista, som den eneste kommunen i fylket. Rådmannen har akkurat lagt fram budsjettet for neste år. Dette er nok en gang et stramt budsjett, men like vel synes tallene å være realistiske. Klarer en å styre etter budsjett, skal kommunen etter hvert kunne se bedre tider framover. Til slutt vil jeg oppfordre alle til å bruke juletiden og resten av vinteren aktivt. Det er en fin tid til blant annet å bruke vår varierte og fine natur på, straks snur også solen. Da ønsker jeg alle god lesing og en riktig god jul og et godt nytt år! Torkil Berg, leder Leksvik Arbeiderparti

4 Innhold: Så er det jul igjen... side 3 Kulturbygget Leksvik... side 6 Badminton - julecupen i Leangenhallen 30. nov - 2. des... side 9 Ny løypemaskin ved Leksvik skisenter... side 12 Potetkakebaking med Steinvegen barnehage... side 14 Koseklubbens sommertur side årsjubileum for Grande Landhandel... side 17 Fiskeleir ved Ytter-Langen... side 23 Myrslott - Markaslott... side 25 Et stykke levende bygdehistorie... side 28 Leksvik kjempestorband... side 31 Aktiviteter i romjula... side 32 Hjelpesendinger til Ukraina... side 34 Vindusfuglen... side 37 Dei første premieskirenn i Leksvik... side 38 Bilder fra Berlin... side 41 Energiske kandidater... side 44 Flyttet men vellykket... side 46 Nils Andreas Biörn... side 50 Leksvik Bobilklubb (LBK)... side 55 Gaver til bladet... side 58 Vi tar Norge videre... side 59 Barnesider... side 60 Frostabåten - bokomtale... side 62 Forbudstida... side 64 Legenden av IILI... side 68 Hoppets ljus... side 70 Forsiden: Kald førjulstid Foto Julie Victoria Berg

5

6 Kulturbygget Leksvik Alle foto: Linda Hølaas-Smith Kulturbygget Leksvik ble grunnlagt 28. oktober 2012 av Tone Aunan, Barbro Hølaas Vang, Terje Aunan og Knut Ola Vang. Disse 4 fire ivrer for kulturarbeidet i bygda og det nystartede selskapet skal bidra til å videreutvikle lokalsamfunnet og kulturlivet i tettstedet Leksvik. Kulturbygget Leksvik skal stimulere til nyskapning og nytenkning innen kultur og næringsliv, og legge til rette for aktiviteter som gjør Leksvik attraktiv for oss som bor her, og for de som skal flytte hit. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra folk er glad for denne satsingen, men de aller fleste tror at dette bare handler om et hus vi fire har under planlegging sier Barbro Hølaas Vang. Men gruppering er i første omgang opptatt av å skape et kulturelt engasjement i bygda. Vi synes å merke at mange er bekymret for bygdas utvikling, og dette er en holdning som ikke må få grobunn. Vi som bor her har et ansvar for at Leksvika også i fremtiden blir en attraktiv plass å bo, med gode tilbud til oss som bor her og for de som skal flytte hit. Vi ønsker ikke å sitte rolig å se på utviklingen, og ønsker at lokalsamfunnet sammen skal skape et engasjement som snur trenden mange snakker om. Gjengen i kulturbygget ønsker å gjøre følgende: Etablere en idebank der lokalbefolkningen deltar med innspill på hva som skal til for at Leksvik også i fremtiden blir et attraktivt bosted. Engasjere seg i å bygge kultur i den form av at de er med på å sette i gang tiltak og samarbeid mellom ulike aktører, og er i sentrum av aktiviteter som skjer. Etter hvert vil de jobbe for å etablere en arena. Denne skal fungere som et møtepunkt og skal være et bygg som huser fritids og kulturtilbud for alle i Leksvik.

7 Men vi vet at vi trenger en slik arena sier Terje Aunan. Om du er 5 eller 85, om du er elev, arbeidstaker eller pensjonist, om du er leder i et frivillig lag eller oppmann i idrettslaget, om du er interessert i turisme eller motorsport, om du spiller teater, danser eller synger i barnekor: Vi vil høre hva du syns er viktig. Hva er bra i Leksvika i dag, og hva mangler vi, og hva er det viktig at bygda satser på fremover. Og da er det viktig at vi finner tak i den gode gamle dugnadsånden! Kulturbygget ønsker at innbyggerne i Leksvik skal bidra til, og være med på en kulturell oppvåkning som bidrar til et mer levende og engasjert lokalsamfunn. Og gjengen er tydelig på at om de skal kunne komme noen vei med dette prosjektet så er det avhengi av en ting: oppslutning og engasjement fra lokalbefolkningen. Vikingen oppfordrer derfor leserne til å melde sine tanker til Kulturbygget via selskapets mailadresse: kulturbygget@gmail.com kontakte dem på facebook. Kick ÅFF Lørdag 1. og søndag 2. desember var det Kick ÅFF for dette prosjektet. Produksjonslokalene hos Lyng ProTech ble rigget om til scene og lørdag 1. desember braket Corlex og Kor2000 sammen i en lokale versjon av «Bit ferr bit». Livar Myrhaug (Terje Aunan) gjorde splitthopp og 50 sangere med husband bidro til en versjon av Beat for Beat som ikke stod noe særlig tilbake for det populære NRK programmet som du finner i TV ruta på fredagskveldene. På søndag var det førjulskonsert og da var Ingunn Sørli Øksnes og hennes fiolin hjemom Leksvik på konsertoppdrag. Sammen med Tone, Barbro, Terje og Knut Ola fikk publikum en stemningsfull adventskonsert i et lokale som ellers brukes til produksjon av El-safer.

8 Sangere og initiativtakere, fra ventre; Knut Ola Vang, Terje Aunan, Tone Aunan, Barbro Hølaas Vang og Ingunn Sørli. Foto: Linda Hølaas-Smith Alle som medvirket gjorde dette vederlagsfritt og alt av lys og lydutstyr ble lånt ut gratis. Frivillige stilte også opp på dugnad for å gjøre om produksjonslokalene til scene. Lyng ProTech har leid ut lokaler gratis og hjulpet til med det praktiske. Initiativtakerne til Kulturbygget, sier til Vikingen at de er meget takknemlig for dugnadsinnsatsen og for alle som møtte opp på arrangementene. De kan melde om et overskudd på nærmere kroner. Kulturbygget jobber nå videre med å formalisere virksomheten og de ønsker i fortsettelsen å gå i dialog med de ulike fritidsorganisasjonene/ lagene bygda har, nettopp for å kunne få et bredest mulig engasjement. Også blir det nye arrangement, for dette var morsomt! Følg oss på facebook,sier gjengen i kulturbygget Vikingen takker for engasjementet og ønsker tiltaket lykke til videre i arbeidet fremover!

9 Badminton Julecupen i Leangenhallen 30 nov-2 des. Leksvik badmintonklubb gjorde det godt i Leangenhallen! Badminton i Leksvik og Vanvikan har blitt et stort miljø med god rekruttering, noe som gjenspeiler seg ved gode resultater på turneringer rundt om i landet. Som det kommer fram av lista under, er både unge og eldre med på treninger og turneringer, og det gode miljøet er nok den største grunnen til at klubben vokser. Fra venstre: Silje Kruksve, Ina Maria Steinkjer, Iver Aalberg og Danila Gataullin Turneringa i Leangenhallen er en av de største i Midt-Norge, med deltakere fra Sverige, Helgeland og Otta i tillegg til trønderklubbene. 350 kamper ble spilt i løpet av helga! Barne- og ungdomsklassene går fra U9 U19 (u= ungdom) seniorklassene er A - D, hvor A er best.

10 De som deltok fra Leksvik BK var: Anders Grande (HS+HD) Bård Vegard Grande (HS+HD) Borgar Hindrum (HS+HD) Danila Gataullin (HS+HD+MD) Erlend Kruksve (HS+HD+MD) Even Heimdal (HS+HD) Fredrik Lian (HS+HD) Håkon Rønne (HS) Ida Elise Rosvold (DS+DD+MD) Ina Stenkjær (DS+DD+MD) Ingrid Dretvik (DS+DD) Iver Aalberg (HS+HD+MD) Jenny Aalberg (DS+DD+MD) Jens Asmund Solheim (HS+HD+MD) Johannes Hindrum (HS+HD) Jonas Rønne (HS) Kevin Stenkjær (HS+HD+MD) Kjell Kvarmesbakk (HS+HD) Kristian Næss (HS+HD) Kristin Dretvik (HS+MD) Marit Storsve (DS) Martin Stenkjær (HS) Øystein Heimdal (HS+HD) Robin Heimdal (HS) Roy Kjeøy (HS+HD) Silje Aasland (DS+DD+MD) Thomas Bjørkvik (HS+HD) Tor Morten Aalberg (HS+HD) Trine Heimdal (HD+DS) Unni Bjørkvik (DS) Vebjørn Rønne (HS+MD) Viggo Lian (HS+HD) HS betyr herresingel, HD -herredobbel MD betyr MIX-dobbel (dame/ herre) Uklar, men svett! Viggo Lian gikk helt til finalen, men ble slått i denne og ble tilslutt nr 2. Foto: Bård Hindrum

11 Beste plasseringer: 1 plass: Ina / Silje i DDU 13 Silje i DSU 13 Ida E DSB Håkon HSU 9B Kevin/ Tomas HDU11 Danila/ Ina MD13 Erlend HSU15 Erlend MDU 15 Borgar HSB 2.plass Tor M / Kjell HDD Iver /Silje MDU13 Viggo HSD 3 plass Ina DSU13 Jonas HSU 13 Jenny/ Ingrid DD15 Jenny/ Vebjørn MD15 Ida E DDB Even/ Trine MDD

12 Ny løypemaskin ved Leksvik skisenter Løypenettet til Leksvik IL ved Leksvik Skisenter omfatter mer enn 25 km, inkludert den flotte turløypa utover til Juvatnet, med en lengde på 15 km tur/ retur. Løypemaskina skiavdelinga har hatt til i dag, er blitt utrangert og det er krevende å kunne tilby oppkjørte løyper etter dagens standard eller behov for både klassisk og skøyting. I tillegg har den årlige vedlikeholdskostnaden økt dramatisk de siste årene i takt med økt bruk og alder på løypemaskina. Leksvik IL sitt mål er å investere i en ny og moderne løypemaskin og dermed kunne tilby gode oppkjørte løyper, hver helg og til oppsatte tider resten av uka. I tillegg til selve løypemaskina er det også et absolutt behov for ny, oppvarmet garasje til maskin og løypeutstyr. Løypemaskin og garasjeanlegg er et meget stort økonomisk løft og Leksvik Idrettslag er avhengig av mange støttespillere og sponsorer for å klare dette. Det er satt opp et ambisiøst mål ved å budsjettere med kr ,- i støtte fra private. Allerede nå før jul er det kommet inn over kr 50.00,- men det trengs en god del mer. Løypemaskinprosjektet i Leksvik IL inviterer enkeltpersoner og bedrifter til å bidra f.eks med et engangsbeløp som settes inn på konto nr: Merk innbetalingen med Løypemaskin. Husk å påføre ditt eget navn også!

13

14 Potetkakebaking med Steinvegen barnehage Spente gikk vi to voksne og 6 barn fra Steinvegen barnehage ned til Frivilligsentralen i Leksvik. Det var minus 10 grader og litt vind, så selv om ikke turen var lang, var vi glade da vi nærmet oss og vi så to hyggelige damer stikke hodet ut døra og si, på godt bestemorvis; "Kom, skynd dere inn i varmen!". Der inne var det godt og varmt!! Og det luktet godt!!!! Lukten satte oss med en gang på sporet for det som var målet for turen : Vi var invitert ned til Frivilligsentralen for å bake potetkake sammen med Ruth Hønnåshagen og Anne Berit Hovstein. Vi skulle få litt innsikt i god, gammel norsk baketradisjon. Vi hadde ei fin stund. Damene var tålmodig og godt forberedt. Unga fikk hjelpe til å lage deig og de kjevlet ivrig ut både runde, ovale, tykke og tynne potetkaker! Produktiviteten var stor, og Ruth, som hadde ansvaret for stekingen, hadde det travelt. Baksten fikk vi med oss tilbake til barnehagen, og vi spanderte på de der. Potetkakene var veldig gode. Steinvegen barnehage

15 Koseklubbens sommertur Å så var det referat fra sommerturen vår da. SPENT!!!!!!!!!!? Ja de kan gjærne vårrå det i år ja. I år skulle vi til Søta bror, Østersund, med overnatting på, Clarion hotell Grand. Vi starta den 16. august, som vanlig fra baron Sve sin residens, STORHAUGEN. Presis bussavgang kl der i gården. Samla opp en del på tur ned til Prix`n der avgang var kl Strake vegen opp 755 til Dalbygda med påstigning sånn hist og pist. Med full buss bar det på tur. Første stopp var Falstadsenteret på Ekne, der fikk vi servert kaffe og kake. Vi besøkte utstillinga på sentret og fikk en liten orientering. Så drog vi videre til Stjørdal og Storlien. No var det tid for lunsj, den ble fortært i Restaurant Flammen. Nydelig svenskmat, og nok. Så var det å fortsette videre til Åre, måtte ha pissepause der, må vite. Var ikke noen andre nødvendigheter lell??? Vi regnet med å være framme i Østersund i tida, og det var vi. Da fikk vi god tid for avslapping før middagen. Tror noen var ute og så i butikker også.!! Etter en deilig middag så var det fritt hva hver enkelt ville gjøre, slappe av, ta en drink i baren danse i Restauranten eller gå på byen. Neste dag var fridag og da kunne hver enkelt bruke dagen som dem ville. Men en anbefaling var, friluftsmuseet Jamtli. Det låg i gangavstand fra hotellet, og i det fine været så var det mange som tok den spaserturen. Der var det også mange muligheter for å innta lunsj. Etter den gode middagen den kvelden så ble det sosialt samvær med litt underholdning. Noen fortalte vitser og det ble overrekkelse av premie på Quis`n som var på bussen (denne gangen også). Diffuse spørsmål og rare svar. For eksempel. Er det Pol i Åre? Ja eller nei! Ble vel litt dansing etterpå for dem som var sprek, kan jeg tenke meg. Etter frokost lørdag, 18. aug. startet vi på hjemturen, presis kl som alltid. Første stopp og beinstrekk ble i Åre. Kjøtt, flesk, alkohol og tobakk måtte kjøpes der. Om bussen ble for tung?? Nei da, gikk bra. STØTT VÅRE ANNONSØRER!

16 Så gikk turen videre over Riksgrensa ved Storlien og ned til Hegra. I Ertsgården i Hegra var det tid for dagens lunsj, stor bondefrokost. Og i tillegg til rikelig med god mat, fikk vi et Gårdskåseri av vertinna. Kozlig ja. Etter en god stopp på Ertsgården så kjørte vi videre til Steinvikholmen Slott hvor vi ble tatt med på en omvisning. Har aldri vært der, så det var interessant. Kjøre, kjøre, å no var det Inderøy som var målet. På Øynaparken skal vi innta turens siste middag i Langhuset. Da begynte jeg å bli sliten, så jeg kan ikke huske hva vi fikk servert. Men det var sikkert noe godt der også. Husker at samtlige sa dem vart god og mett, å da så. Det ble som vanlig rimelig stilt i bussen på siste strekket til Leksvika. Etter forskjellige avstigninger ned bygda så var vi framme på Prix`n sånn ca, kl TUSEN TAKK FOR EN KJEMPEFIN TUR, SOM DET IKKE BLE NOE AV. Dessverre for lite påmeldinger til denne fine turen. Kanskje bedre lykke neste år????? KS Vikingen er utgitt av Leksvik Arbeiderparti Ansvarlig utgiver: Redaksjonskomiteen v/ styret i Leksvik Arbeiderparti Stoff til avisa sendes til e-postadr: leksvik@arbeiderparti.no Alternativt: Torkil Berg, 7120 leksvik Ønsker du å annonsere? Annonsepriser: 1/1 side kr 1.000,- 1/2 side kr 600,- 1/3 side kr 400,- 1/4 side kr 300,- Ønsker du å støtte avisa økonomisk? Bidrag kan sendes til: VIKINGEN, 7120 LEKSVIK, kontonr.:

17 100-årsjubileum for Grande Landhandel Tekst og bilder: Solveig Hovstein I selve Landhandelen viser Ingeborg og Nils Grande (i Marit Røstad Dahl og Bård Hindrum sin skikkelse) fram butikken og reklamerer litt ekstra for beksømsko, svans og nye stoffer som har kommet inn, mens kandissukkeret blir sendt rundt til potensielle kunder. Etterpå er det en guidet tur rundt i huset. Det er som om tiden har stoppet i Folk kikker nysgjerrig inn i de forskjellige rommene og blir nostalgiske i blikket når de ser noe kjent blant inventaret mens Anna Marie Ree Moan forteller historier om livet i huset. Praten går livlig på loftet hvor det serveres kaffe og kaker. Rommet ble brukt som lager og her ligger mange årganger med ukeblad. Tidene har forandret seg noe siden disse var rykende ferske, men lite har forandret seg i dette huset. Bård Hindrum som landhandler Nils Grande -Hundreårsjubileet ble veldig godt besøkt, forteller Anna Marie senere. - Det var over hundre som skrev navnet sitt i gjesteboka og vi regner med at det var flere enn det som var innom. Nils Grande døde i Da hadde de minnesamvær oppe på lagerloftet og kreppapiret de pyntet med da, henger der fortsatt. Anna Marie kan fortelle at det ble vist film i Leksvika på en heimlaga filmframviser før Denne spesielle filmframviseren ble lagd av den kreative Hans Killingberg (som kalte seg Hans Berg da han var i

18 Amerika, det var antakelig ikke så lurt å hete noe med Killing ). Han lagde også en lyskaster som den amerikanske marinen kjøpte patentet på. For denne fikk han en utmerkelse fra Det Hvite Hus. Selve butikken i Landhandelen er unik. Den har stått slik den var da Ingeborg og Nils sluttet. Vareutvalget overrasker mange.

19 Butikken bærer også preg av at Ingeborg var en ivrig sydame. Det er et godt utvalg varer til søm og håndarbeid. Hele ruller med stoff, blonder og sytråd var noe av det man kunne kjøpe. I bøkene hennes finnes målene på mange leksværinger. Folk i bygda lånte også dåpskjole hos henne når det var barnedåp. Fire av dåpskjolene hun sydde var til utlån. For dette måtte folk betale 3 kroner, men de kunne få låne gratis om Ingeborg fikk være gudmor. Derfor var hun gudmor til mange barn i bygda. Hun holdt også sykurs og var både dyktig og anerkjent som sydame. Hun sydde både konfirmasjonskjole og brudekjole til dattera Marie. Brudekjolen var laget med et veldig fint snitt og det har vært håndarbeidslærere som har kommet ens ærend for å kikke på den, i følge barnebarnet til Ingeborg, Laila Harneshaug. Mengden av inventar og selve møblene viser at dette var en heim hvor de antagelig hadde god råd. I tillegg viser papirene at Ingeborg ikke trengte å ta symaskina si på avbetaling over flere år. Hun kjøpte den for 40 kroner i november 1928 og skulle kunne ta de resterende 342 kronene på avbetaling med 10 kroner i måneden. I stedet ble maskina utbetalt før jul.

20 Vedlikehold -Det er stadig ting som må gjøres, forteller Anna Marie. -Akkurat nå burde vi ha skiftet tak. Vi skulle også ha skiftet gulv på kjøkkenet, for vi trør jo snart igjennom. På nersida av huset ser man at muren buler, det skulle også vært gjort noe med. Vestveggen er nå fikset og det er skiftet bordkledning og vinduer der. Strømopplegget må også restaureres. Akkurat nå er strømmen stengt i uthuset for å unngå fare for brann. Nye planer De har mange ønsker og idéer videre for museet. Blant annet er det tenkt på å lage et l i t e m o n u m e n t o v e r krigsheltene i Leksvika på rommet som ikke er tatt i bruk oppe på loftene. Skoleelever kan også lære mye av et besøk. Opplegg for de forskjellige klassetrinnene på skolen vil gjøre at elever får mer ut av besøket, for eksempel ved å gjøre oppgaver. For 9. klasse kan det være interessant med krigshistorie. S k a t t e j a k t k a n v æ r e spennende for de minste.

21 I fotomuseet er det et ønske om å ha en 8 mm filmframviser for å vise ungene tegnefilm, samt vise filmen til Erik Grande som nå ligger på biblioteket. Bildearkivet som kommunen har lagt ut på nett er også tilgjengelig på fotomuseet. Å få i stand en kafé og kanskje litt salg av husflidsvarer er også med i planene. Som besøkende var det noe jeg lurte veldig på da jeg var der. Fjøset er i andreetasjen men ettersom det ikke finnes noen luke ut i denne etasjen, bare luke fra høyloftet over og luke ned til fraukjelleren, var det et mysterium hvordan dyrene kom seg ut og inn. Dette kan Anna Marie forklare: - Laila sier at hun husker bestemor Ingeborg bar sauene i trappa. De hadde en gris og noen sauer, så det kunne jo bli noe å bære på. En original løsning. Man kunne ikke være arbeidssky med alle de forskjellige gjøremålene de hadde.

22

23 Fiskeleir ved Ytter-Langen 1-2 september i år arrangerte Ungdomsutvalget i Leksviks jeger og fiske -forening en fiskeleir ute på Ytter-Langen i Leksvik. Leiren var rettet mot unger og ungdom under 15 år. Den 1. September ble fiskeleiren som sagt holdt ved Ytter-Langen i Leksvik. Godt vær møtte oss denne septemberdagen, med temperaturer oppimot 16 grader. Det lå til rette for et flott arrangement. Ungene strømmet på med stor entusiasme og overmot. Det gode været nøt ungene med fisking, båtkjøring og sosialt samvær. Etter å ha spist en lunsj ved leiren var det på tide å sikre morgendagens mat. Vi hadde fire båter disponibel til bruk, disse ble fylt opp med småbendte garn og entusiastiske fiskere. Her skulle det virkelig skaffes mat. Hele 29 garn fikk vann over hodet. Stor spenning i båtene i det garna forlot rekka. Det gode været ble utnyttet godt utover kvelden med fiske. På land ventet pølse med brød og en varm lavvo. Klokken begynte å bli voksen før alle hadde krøpet ned i soveposene sine.

24 På søndagen var det gode været forsvunnet. Regnet pøste ned og det kom frostrøyk ut av munnene til hver og en som våknet i lavvoen. Det var skikkelig fiskevær, men vi mannet oss opp og dro ut for å sjekke garna. 29 garn fulle med fisk kom på land, og det tydet på at vi hadde arbeid med greiing hele formiddagen. Heldigvis hadde flere foreldre tatt turen for å se hvordan det gikk, disse ble store bidragsytere når det kom til greiinga. Arbeidet med greiinga var tidkrevende og testet virkelig tålmodet til vær enkelt. Over 400 fisk ble plukket ut av de 29 garna. Barna var fulgte godt med da Øystein viste hvordan en skal filetere fisk.

25 Etter fisken var plukket ut og garna greid, var det på tide å lage litt fisk vi kunne smake på. Vi røkte og steikte fisk så alle fikk en smak. Fiskeleiren ble en trivelig helg med mange ivrige fiskere og friluftsinteresserte som deltok. Med godt vær på lørdagen og mange små interesserte ble det kanskje satt i overkant mange garn. Men dette gjordet at vi fikk mere fisk som igjen betyr at vi fikk plukket ut litt mere fisk så vannet nyter bare godt av det. Vi håper å gjenta denne suksessen til neste år og ønsker at så mange som mulig kommer da også. Sindre Nyeng

26 MYRSLÅTT MARKASLÅTT Når det meste av slåtten var gjort unna på gården ned i bygda, var det dags å ta til med utmarksslåtten. Tidspunktet var ofte ikke før godt ut i august. Til slåtten ble det brukt en lang og bred ljå, lengden var omtalt som kvarting. Det ble brukt fem, seks og helt opp til sju kvartinger. (Jeg mener en kvarting er en fjerdedels alen, en fjerdedels alen er 15,68 cm). Myrstara var lett å slå og med lang ljå vart skårgangen bred. Bred ljå skulle hindre at den ikke gikk for langt ned i mosen på myra. Med solrike dager og tørr luft, ble slåtten som var gjort unna på formiddagen, båret inn i høybua eller til stakkstanga samme dag og betegnet som tørket.

27 Høyet ble hentet om vinteren. Mange måtte dra det heim på en kjelke, lokalt kalt for en Dråggåkjelke. Markaslåtten var ikke noen romantikk og idyll, men et slit og strev og en kamp mot vær og vind. For og utnytte godværet og morgenduggen i graset, var det ikke uvanlig at arbeidsfolket nattet over på stedet der slåtten foregikk. De la seg rund, det vil si med arbeidsklærne på kroppen og noen med en skinnfell over seg. Bildet av høybua viser at myrslåtten eller utmarkslåtten tok slutt for en god del år tilbake. Rester etter stakkstenger kan en også finne noen steder. I dag står myrene med fin jomfruelig star og hverken mennesker eller dyr har noen interesse av å bruke den til noen nytte. Leif B.

28 Et stykke levende bygdehistorie Ei slektshistorie er et stykke samtidshistorie. Det gjelder i alle fall historien om Nils og Stina Hovstein som stiftet en ny familie på bureisingsbruket Hovland i Leksvik midt på 1930-tallet og fire slektsledd etter dem, og som nå foreligger i bokform. Ut fra Hovland er bokas tittel. Omslaget på boka Ut fra Hovland av Odd Erik Vanebo med flere. Det er blitt et voluminøst verk på hele 312 sider i A4-format, stint både av tekst og bilder: et stykke levende trøndersk bygdehistorie. I forordet tar Anne Furunes Hovstein, 3. generasjon Ut fra Hovland, utgangspunkt i diktet Gamle Noreg nørdst i grendom, og skriver: «Bygdesamfunnet som Nils og Stina vokste opp i var mye likt det gamle samfunnet som Ivar Aasen skildrer. Selv på 1960-tallet, to generasjoner etter Nils og Stina, var gjenklangen av det gamle bygdesamfunnet ennå sterk i Hovsteingrenda. Det var mye folk på alle gårdene i grenda og ungene brukte alle gårdene, uthusa og den nære utmarka som tumleplass. Folk trengte ikke å ringe rundt og be heim

29 naboene for å få besøk, for også voksne gikk inn og ut hos hverandre i grenda som den mest selvfølgelige ting til hverdags. Om kveldene satt de voksne og fortalte historier om jakt og fiske og andre ting de hadde opplevd, og barna puslet med sitt mens de fulgte med på voksenpraten. Dette var før tv-, pc- og Play Station-alderen. Flere i første og andre generasjon etter Nils og Stina har nok sett bilder for sitt indre øye fra dette gamle samfunnet mens de har arbeidet med denne slektsboka. Og ikke bare bilder, men det hører lukter, lyder og smaker med, som heller ikke sansene har anledning til å erfare lenger. Hvordan luktet det i sommerfjøset når kyrne hadde kommet inn for å bli melket om kvelden? Du vil aldri finne denne lukta i et moderne lausdriftfjøs. Hvordan hørtes det ut når Nils heinet ljåen, satte heina tilbake i strokken som hang bak i beltet og fortsatte å slå graset i breie drag? Ungene som vokser opp i dag vil ikke engang forstå orda i denne setningen. Hvordan så det ut når alt folket i grenda var i sving med hesjing, og hesjene etter hvert sto på

30 geledd på alle ekrer i heile grenda? I dag er det rundballer som har erstattet hesjene, og nå trengs det kun noen få personer for å kjøre dette utstyret. Hvordan smakte det av potetsiloen som grisene fikk? Det er neppe noen som legger kokapotet i silo lenger. Hvordan smakte det av de nystekte potetkakene som Stina vartet opp med? Takk og pris! Noe har da i hvert fall blitt tatt vare på til moderne tider! Fremdeles bakes det potetkake på Hovland. Og fremdeles samles det folk på Hovland. Grenda er mye skrinnere befolket enn før, og det er nå bare generasjonene som har gått ut i fra selve Hovland som bruker grenda som samlingspunkt. De siste årene Stina levde, møtte til sammen fem generasjoner opp på Hovland til Holympiade. Og det har blitt ei folkerik slekt, for fødselstallet fortsetter å ligge en god del høyere i Hovsteinslekta enn hos gjennomsnittet i befolkningen.» Odd Henrik Vanebo, inngiftet i slekta på slutten av 1960-tallet, har forfattet mye av det generelle stoffet i boka, bl.a. gårdshistorien og flere av de større biografiene. Som redaktør og forlegger av fag, står han også som utgiver. Nils Vanebo har skrevet utdrag av forhistorien. Anne Furunes Hovstein har levert vesentlige bidrag og har fungert som medredaktør, med særlig ansvar for bildene. Ellers er boka et typisk dugnadsverk hvor påfallende mange skriveføre i ei og samme slekt har bidratt med historier og anekdoter samt minibiografier. Bokprosjektet er ikke-kommersielt; boka legges ikke ut for åpent salg. Men spesielt interessert vil kunne skaffe et eksemplar ved å kontakte direkte kårfolket på Hovland, Anne Berit og Øivind Hovstein.

31 Leksvik kjempestorband Som observante plakatlesere kanskje har sett, inviterte Leksvik skolemusikkorps gamle og nye spillere til prosjektet: " LEKSVIK KJEMPESTORBAND" tidlig i høst. Prosjektet var ment å skulle være e t l e d d i rekruttering av s p i l l e r e t i l hovedkorpset. Da vi startet i høst telte det tre medlemmer. Det kan man knapt kalle et korps! I tillegg har vi 8 aspiranter på spill og 6 på drill, så for å styrke korpset bestemte altså styret seg for å starte prosjekt Leksvik kjempestorband. Til å hjelpe oss med dette har styret leid inn Knut Ola Vang som dirigent. Planen er et STORT arrangement i mars i samarbeid med Frivilligsentralen. Under dette arrangementet skal Leksvik kjempestorband være kveldens husorkester. Flere har meldt interesse, noen er allerede i gang med å øve, så det kan se ut som dette kan være et skritt i riktig retning mot et større korps, om enn ikke et tradisjonelt skolekorps. Vi håper spillegleden hos de som blir med i prosjektet varer ved, og at de som er med kan tenke seg å fortsette med spillingen også etter arrangementet i mars. Da er det håp om at det blir korpsmusikk på 17-mai neste år også. Vi håper i det lengste For styret, Line M. R. Abel

32 Aktiviteter i romjula Også før i tida kunne mellomjula bli lang. På samme måten som i dag hadde ungene fri fra skolen, og det er ei heil uke mellom juleaften og nyttårsaften. PÅ SKI Om dagene var vi mye ute og drev med aktiviteter på ski, både langrenn (bortover), hopp og skileik ( styggrenn ). Skileik i den tida besto mest av å finne bratte kneiker og bakker og teste seg selv om en torde å sette utfor, samtidig som det var konkurranse i å sette utfor på de verste plassene. I den tida var det bare hjemmeproduserte treski av bjørk eller ask, som knakk av mye lettere enn de glassfiberskia vi bruker i dag, så leken kunne ende i katastrofe med å bryte av skia. Det var ikke bare å få nye ski, så en kunne bli skilaus for en periode, og måtte låne av de andre. Det samme med hopprenn, for det var ingen som hadde råd til å kjøpe hoppski, - det var luxus. SVARTEPER Om kveldene var det mye kortspill og ludo. Dersom alle hadde som mål å kaste inn alle de andre mest mulig, kunne et ludospill holde på i flere timer før spillet var avgjort. Det viktigste var ikke å vinne, men ikke å tape. Noen ganger ble det også klint sot i ansiktet på taperen, for å markere hvem som hadde tapt og var blitt svarteper. Selv om det bare var et spill, så var det et stort nederlag å bli svarteper, men det gikk som regel raskt over. STENGE YTTERDØRA En kveld i mellomjula kom Leif (Berg) og Georg (Sandvik) på julebesøk på Myrmo. Årstallet husker jeg ikke, men det var nok sist i 1950-åra. Leif, Georg og jeg hadde mest lyst til å foreta oss noe ute. Det var mildt