HELG OVER BISKOPSHAVN. På jubileumscruise med Sjømannskirken. En glad gutt. Hilsen fra landsleiren NR ÅRG. Side 17.

Transkript

1 HELG OVER BISKOPSHAVN NR ÅRG. Korklang i kirken Søndag 3. august gjestet 140 korsangere fra syv ulike europeiske land Biskopshavn kirke. De var i Bergen i forbindelse med Europa Cantat junior, og gudstjenesten var en del av barnekorfestivalens offisielle program. På jubileumscruise med Sjømannskirken Side 6-7 En glad gutt Side 17 Hilsen fra landsleiren SE SIDE 10-11

2 2 Helg over Biskopshavn Gudstjeneste med mer oppstandelse Alle mennesker vil før eller senere møte lidelse, sorg og død. Det kan synes som om noen rammes hardere enn andre, men ingen av oss slipper helt unna. Av Nils Magnus Ulvik Vi hører ofte at det eneste sikre her i livet er at vi skal dø. Det er en menneskelig erfaring. Det kristne budskapet handler om at der finnes noe mer enn døden: Jesus selv sier det i evangeliet etter Johannes 11,25: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør». Og Jesus opplevde det selv: Først den menneskelige erfaring som er lidelse, sorg og død. Deretter seierrik oppstandelse. Det kan vi kalle den guddommelige erfaring. Paulus skriver om oppstandelsen i sitt første brev til menigheten i Korint, kapittel 15: «Hvis vårt håp til Kristus gjelder bare for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker». Dette er sterke ord. Han mener at kristendommen er ingenting uten oppstandelsen. Den er altså helt fundamental i den kristne tro. Som mennesker har vi grunn til å være opptatt av - og forsone oss med - døden. Memento mori! sier vi: Husk at du skal dø! Men det Jesus gjorde for alle mennesker gir oss grunn til å legge til: Husk også at du skal oppstå! Å huske at vi en gang skal oppstå med Kristus betyr at oppstandelsen påvirker våre liv allerede her på jorden og. Vi må se våre liv i evighetens perspektiv. Oppstandelsens betydning var meget klar for de kristne i gammel tid. Oppstandelsen var så viktig at det ble bestemt at den skulle feires en gang hver uke. Man valgte «den første dag i uken», søndagen, som jo er den dagen Jesus sto opp. Dette ble den kristne helligdagen viet til feiring av oppstandelsen. Feiringen skjer fortsatt ved hver søndagsgudstjeneste, men det er ikke alltid like lett å merke. Jeg synes at oppstandelsesfeiringen ofte markeres for lite, mens lidelse og død får stor oppmerksomhet. Det har sin virkning. «Fra krybben til korset gikk veien for deg» heter det i en populær julesang, og det får oss automatisk til å tenke på Jesu lidelse og død. Versets fortsettelse kommer på en måte helt i bakgrunnen: «slik åpnet du porten til himlen for meg». Kirken, menigheten og gudstjenesten trenger fornyelse, sies det. Vi behøver kanskje ikke finne på så mange smarte nye ting. Kanskje det holder med mer oppstandelse? Hvis noen spør: Hvorfor går du til gudstjeneste? ønsker jeg at gudstjenesten skal være slik at svaret mitt umiddelbart kan bli forstått: For å feire Jesu oppstandelse! OPPSTANDELSE HVER SØNDAG: «Hvis noen spør: Hvorfor går du til gudstjeneste? ønsker jeg at gudstjenesten skal være slik at svaret mitt umiddelbart kan bli forstått: For å feire Jesu oppstandelse!skriver Magnus Ulvik. (Arkivfoto: Thrude Deisz) Takknemlighet Det er så mange salmer som er vakre både i ord og toner så det er ikke lett og velge. Mange salmer har betydd mye for meg og de, eller den, som har betydd mest har variert etter de ulike fasene i livet. Min salme SYNNØVE EDLE OG BALDER: Jeg er utrolig takknemlig for å ha en hjertevenn som Balder. Han gjør meg glad hver eneste dag, sier Synnøve Edle Norstrand. Av Synnøve Edle Norstrand Jeg husker med glede salmene som min mor ofte sang for meg og særlig kveldssangene «Fager kveldssol smiler» og «Kjære Gud jeg har det godt». Den sistnevnte tok jeg med til mine tre sønner, og den var alltid en god avslutning på en lang og aktiv dag. Likevel velger jeg nå salme nr. 832 i den nye salme boken, «Jeg synger meg en blå, blå salme». Salmen eller visen er skrevet av Erik Bye, og er en takk til livet og til Vår Herre som sanker og sår og som gir oss legedom for alle våre sår. Salmen ble første gang fremført i Nidarosdomen tidlig på nittitallet, men først i fjor sommer rørte den ved noe spesielt i hjertet mitt. Jeg hadde sett TV-bilder fra Syria med redde og skadde små barn som har det så ufattelig vondt i en meningsløs krig. Like etterpå hørte jeg på radio denne vakre salmen rolig men sterkt sunget av Erik Bye. Denne gang lyttet jeg til teksten og følte virkelig hvor uendelig mye vi, i vårt lille fredelige land, kan takke vår Herre for. Denne salmen ble jeg på kort tid veldig glad i, og jeg får alltid en følelse av fred hver gang jeg hører Erik Bye synge «Blå salme». Siden jeg er så heldig å synge i koret vårt, Biskant, skrudde jeg på sjarmen for både diri gent og notekomité for å få denne sangen på repertoaret. Det var ikke vanskelig å få gehør for forslaget, og nå har vi fremført «Blå Salme» flere ganger. Den skal være med oss til sang festivalen i York, og kommer du på sommer konserten vår tirsdag 10. juni vil Biskant glede deg med både Blå Salme og mange andre sanger. Jeg sender stafettpinnen for «Min Salme» videre til en av våre flotte herrer i Biskant, Frode Nilsson. SALMETEKST: Jeg synger meg en blå, blå salme Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot. Da synger jeg min salme. Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min. For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn. Men òg for våkenetter, som aldri unte ro, men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto. Nå synger jeg min salme. Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd som sanker og som sår og senker deg med signing over jorden og legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen, Stå opp og gå i strid. Med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid. Så synger vi vår salme.

3 Helg over Biskopshavn LEIRKAMERATER: Vi vil gjerne reise på speiderleir igjen, bekrefter (fra venstre) Martin, Ida, Hanna og Ingrid fra Biskopshavns Ørnepatrulje. Biskopshavn-speidere på landsleir Fire av speiderne fra Biskopshavn var i år gamle nok til å kunne delta på den store landsleiren «Tett På», som ble arrangert i Asker august. Av Marianne Bruvik Stene, trosopplærer i Biskopshavn kirke. Når jeg treffer dem igjen i kirken ca. én måned senere, virker det som om den gode stemningen fra leiren henger igjen ennå; det er en lattermild og pratsom kvartett som møter opp på kontoret mitt. Vi ble vekket av reveljen kl 7.30, og så var det flaggheising kl Etterpå måtte vi hente mat til frokosten på matutleveringen, og vi byttet på å lage frokost/rydde/vaske opp, forteller de når vi ber dem beskrive en vanlig dag i leiren. Ellers var det bibeltime og underholdning fra scenen, og etter det ble ettermiddagen brukt til å bygge leir, gå rundt å treffe andre speidere og det ble også en del turer i kiosken eller speiderbutikken. Hver kveld, etter middag, var det leirbål og underholdning fra scenen. Vi var også på «haik», og vi løp globalløp sammen med de andre speiderne, forteller de. I tillegg fikk vi være med på bryllup, speidertivoli og konserter -og leirfres. Leirfres? Hva er det? Vi måtte gjøre minst 13 av 20 punkt for å få et leirfres-merke. For eksempel å lage et hode plagg og bruke det en hel dag, lære fem ulike ord på fem dialekter, lage en «hund» av tre og gå med den i bånd rundt om i leiren eller å gå sammenbundet med en annen speider i to timer. Fikk dere merket? Ja! Det er KFUK-KFUM-landsleir igjen om 4 år, så neste mulighet denne gjengen har til å delta på en stor speiderleir, er på Kretsleir i Inntil da møtes de hver uke sammen med nærmere 40 andre speidere i Biskopshavn til Eldretreffene på tur gode opplevelser knyttet til friluftsliv, miljø, vennskap, kristen tro og selvmestring for den enkelte speider. Les mer om landsleiren på side Eldretreffene i Biskopshavn hadde sin årlige vårtur 22. mai. Turen gikk med buss til Rosendal med 43 deltakere. Været startet med skodde og litt regn, men i Rosendal skinte solen varm og klar. Harriet Garlid sørget for guiding på turen for oppmerksomme tilhørere. Turen gikk via to ferger, Hatvik-Venjanes og Gjermundshamn- Årsnes, og på siste fergen ble det servert kaffe og lefse. I Kvinnherad kirke var det interessant omvisning. Kirken regnes ut fra dens stil å være reist i slutten av 1200-tallet, og dens hvitkalkete murverk og innramming av hjørner, vinduer og portaler i kleberstein er typisk for steinkirkene som ble reist på tallet i vårt distrikt. Videre var det omvisning i Baroniet i Rosendal og vandring rundt i hagen. Den var opprinnelig en renessansehage, senere utforming viser en romantisk naturhage med urter, dammer og bruer. Etter en flott middag på Rosendal Fjordhotell og en god hvil i den vakre hagen ved fjorden gikk hjemturen om Tysse.

4 4 Helg over Biskopshavn Det skjer Støttekonsert for TV-aksjonen Medvirkende: Biskant, Edel Marie Bolstad, flygel, Christine Draycott, cello, Severin Breck, sopran, sangsolister, Tonje Eriksen Askeland, orgel. Biskant er voksenkoret vårt her i kirken. De synger et allsidig repertoar under kyndig ledelse av Kathrine Thorstensen og har blant annet rukket i vinne en pris for beste kor under festivalen Scandinavian Choral Festival i York, England. Edel Marie Bolstad er en fremad stormende ung pianist som bor her i nærmiljøet. Hun går for tiden på Årets TV-aksjon TV-aksjonen 2014 holdes 19. oktober, og går denne gangen til Kirkens Nødhjelp og arbeidet med å sikre tilgang til vann for over en million mennesker. Du kan melde deg som bøssebærer ved å kontakte din lokale menighet, skolenes foreldreutvalg, gjøre en henvendelse via blimed.no (fra august) eller ringe (fra september). musikklinjen på Langhaugen og har flere ganger deltatt i finalen i ungdommens musikkmesterskap. Christine Draycott er utdannet cellist fra Tyskland og har jobbet i England i mange år i symfoniorkester. Severin Breck er en sjelden god guttesopran på 12 år som også er oppvokst her i menigheten. Gratis inngang. Kollekt ved utgangen til TV-aksjonen Biskopshavn kirke, søndag 19. oktober kl Aksjonen har fått navnet «Vann forandrer alt» fordi vann er en grunnleggende forutsetning for alt liv og utvikling. Pengene går til vannprosjekter i åtte land: Haiti, Afghanistan, Pakistan, Sudan, Sør- Sudan, Somalia, Etiopia og Tanzania. For bare 200 kroner kan du gi vann til ett menneske for resten av livet. Tilgang til vann gjør at mennesker overlever og får bedre helse. Kvinner og barn trenger ikke gå i flere timer hver dag for å hente vann. Det gir dem muligheten til å gå på skole og arbeide, noe som utvikler hele samfunn. Mer informasjon: Bli med å lage julemesse! Lørdag 15. november kl blir det julemesse i kirken, med salg og aktiviteter for hele familien! Men allerede nå kan du bli med i forberedelsene. Inntektene fra messen vil gå til kunstnerisk utsmykking av fondveggen i kirken (veggen bak alteret). På julemessen blir det salg av diverse handarbeidsprodukt og julebakst, utlodning med fine gevinster, trekning av hovedlotteri, åpen kafe og eget gjenbruksmarked med salg av bøker, kopper og fat, pynteting og mindre møbler. Vil du bidra til julemessen? Vi søker etter deg som kan bidra med produkter til jule messen, det gjelder både salgsartikler og produkter til utlodning, som diverse håndarbeider, smykker, dekorasjoner, mat/julebakst, brente mandler og marsipan. For å ha det litt sosialt og hyggelig inviteres du til kreative kvelder hver første onsdag i måneden klokken i Småsalen i kirken. Den som vil være med er velkommen til det. Her treffes folk i alle aldre som kan lære mye av hverandres kreativitet og forskjellige teknikker. Ta gjerne kontakt med Hilde på mobil Vi er takknemlige for gaver til julemessen, og vi er også glade dersom noen vil være med å stå i kafe eller boder denne dagen. Hilsen Julemessekomiteen. Bli med på MILK-kurs MILK er et ettårig ledertreningskurs for ungdom i alderen år. Tidligere konfirmanter oppfordres til å søke. Kurset er en blanding av teori og praksis, med seks samlinger og en praksisoppgave. Vi legger spesielt vekt på at du skal få lære gjennom å gjøre. Vi jobber blant annet med styrearbeid, kommunikasjon, samarbeid, planlegging og gjennomføring av aktiviteter for barn og unge. Oppstart: Høsten Har du spørsmål om kurset eller vil delta? Ta kontakt med Marianne B. Stene (trosopplærer) eller Tor Martin Koppang (sogneprest).

5 ARNA OG ÅSANE PROSTI Prostkassen Tru mot trugsel I den kyrkja eg representerer trur vi. Vi trur på ein kjærleg Gud. Vi trur på vår Herre og meister sin bodskap om å vise nestekjærleik; på han som sa: «Sæle dei som skaper fred, dei skal kallast Guds born». AV PROST ØYSTEIN SKAUGE Vi trur på evig liv. Men vi trur også på eit verdig liv her og no. Difor kan vi ikkje sjå på det uverdige. Med vår tru vil vi møte dei som trugar oss, og dei som trugar liv, fri dom og menneskeverd i Midt austen. Men hjartelause fanatikarar som påstår at dei også trur, dei trur vi slett ikkje på. Dei som vil truge sine mørke og einsretta tankar på andre, dei som vil tvinge til konver tering og fornekting av kristen tru eller det som blir oppfatta som avvikande tolkingar av islamsk lære, dei skræmer ei heil verd i desse dagar. Vi kan ikkje lenger tole å sjå TVbileta av vald. Vi har sett at kristne, kurdarar, moderate sunnimuslimar, sjiamuslimar, og den vesle mino ritetsgruppa av jesidiar vert møtte med sverd. Med avretting, halshogging eller deportasjon. Overgriparane er dei fanatiske IS-til hengjarane. Med grotesk vald har dei stått fram frå djupet av eit despoti Som truande, vel vi enno å tru på våre eigne styresmakter. Vi vel å tru at dei vil vise hjartelag og opne pengesekken slik at vi her hjå oss kan opne grenser og ta mot eit anstendig tal fortvila og fordrivne flyktningar. Vi har enno ei strime av tru på at pengar frå ein aller annan stad djupt i den olja penge bingen vår kan hentast fram til hjelp for dei lidande i områda der flyktningar samlast i eit ufatteleg omfang. Slik må vi alle stå saman mot dei som terroriserer og skapar vondskap. Som kyrkje rettar vi i denne stunda hender mot søstre og brør som ikkje deler vår tru, men som ber til Allah. Vi står samla fram og tek avstand frå overgrepa vi ser. Det gjev forventing om at kan vi leve side om side med ulik tru. At vi kan leve i fred med kvarandre. Men vi kan ikkje leve i fred med dei som terroriserer, mishandlar og vil tvinge oss eller andre til å forlate vår tru. Trua lar seg ikkje true. Difor ropar vi i Den norske kyrkja til Gud i bøn for våre kristne medtruande som enno held ut i desse områda der dei kristne har sine aller eldste røter. PÅ FLUKT: Ali Watti (til høgre) er kurdar, oppvaksen i Syria, utdanna lege i Ukraina, og har fått permanent opphald i Noreg. Til Solidaritetsaksjonen fekk han laga dette banneret, som ifylge han sjølv viser vanlege menneske på flukt. Det einaste dei har med seg i kofferten er minner om eit utbomba hus. Dei kan ikkje gå tilbake, men vegen dei går på er heller ikkje trygg, seier han. Til venstre: Arnstein Eide Hetle frå Bergen senter for minoritetsungdom. (Foto: Privat) MASSIVT OPPMØTE: Fellesmarkeringa ved Den blå Steinen laurdag 23. august kom i stand for å visa solidaritet med dei undertrykte i Irak og Syria - der IS-militsen utset kurdarar, moderate sunnimuslimar, sjiamuslimar, kristne og andre minoritetar for groteske overgrep og massemord. Hovedappellane ble haldne av Veman Linevai frå Kurdisk Studentunion i Bergen, Øystein Skauge frå Den norske kirke/mellomkirkelig råd og Momodou Bandeh frå Bergen Moske. Ellers deltok det representantar frå samtlige av bystyrepartia. (Foto: Ali Watti). Ei grense er no passert for det vi kan tole. Våre grenser må difor opnast for dei som er jaga frå heim, land og folk. Det vil kyrkja løfte fram. I tru ber vi om at våre styresmakter må bevise at landet vårt, Norge, er eit av dei beste land i verda å bu i. Her kan vi ta mot fleire av dei verst forfølgde. Som kristne, som kyrkje og som nasjon er tida komen for oss til å handle i møte med dei som gjennom trugslar og vald vert fordrivne og tvinga til å gje opp trua, forlate landet sitt, og som får smake ter roren på kroppen. Tru kan flytte fjell. Tru skal vinne på Sinjarfjellet! Frå appell halden på Torgalmenningen, 23. august, i anledning Soli dari tetsaksjon for forfølgde i Irak, Syria og Kurdistan. Familiedag i Stjernen Stjernen Åpen barnehage i Åsane kirke ønsker velkommen til åpen familiedag lørdag 25. oktober fra kl. 11 til 14. Her blir det mange aktiviteter for barna, med snekkerbod, ansiktsmaling, baking, gymrom og lekerom. Babysang kl. 12. Kafeteria. Inngang kr. 35,- Dagen avsluttes med familiegudstjeneste kl. 14, med besøk av Jarle Waldemar som synger kjente barnesanger sammen med barnekoret Spiren og Frøet. Sang, trylling og bibelfortelling. Fri adgang. Velkommen! Invitasjon Har du lyst å synge i et godt kor med godt miljø? Ny sesong Bergen Mannskor ønsker nye medlemmer velkommen! Vi øver mandagskvelder i Åsane. Kontakt Lars Skeide på for mer info eller besøk oss på hjemmesiden eller Facebook (søk på Bergen Mannskor)

6 På cruise med Sjømannskirken Hva kan vel passe bedre enn en sjøreise som innledning til Sjømannskirkens 150-årsjubileum? Tekst og foto: Knut Corneliussen PLATTFORM I SOLNEDGANG: Sjømannskirken i lunt farvann over Nordsjøen. Midt under «Tall Ships Race» kaster MS Gann fortøyningene og stevner ut forbi gamle seilskuter, som viser oss hvordan skipene så ut den gang Sjømannskirken startet opp sin virk somhet. Begynte i det små Anledningen for seilasen er at Sjømannskirken, eller Den norske kirke i utlandet, fyller 150 år. Det som begynte som en tjeneste for norske sjømenn i utlandet, er etter hvert blitt en kirke for alle nordmenn utenfor landets grenser. Ikke så få turister fyller i dag kirkene på kjente turist steder som Gran Canaria, Solgården i Spania, Hamburg og et utall andre steder rundt på kloden. Og vi er alltid velkommen til en god prat og gode vafler. I lunt farvann Nordsjøen ligger blank og innbydende fremfor oss. Knapt en bevegelse kjennes i skipet. Solen skinner og kaster sine sølvstråler over et dypt blått hav. Vi passerer oljeplattformer, som forteller oss at det ikke lenger gjelder at «Vår ære og vår makt, har hvite seil oss brakt». Nå er det oljepengene som gir oss makten, i alle fall for noen år fremover. Vi er på vei til Skottlands oljehovedstad Aberdeen, med en av DEN FØRSTE SJØMANNSKIRKEN: Den tidligere sjømannskirken i Leith i Edinburgh er nå blitt kunstskole. CRUISE-DELTAGERE: Første rekke fra venstre: Anne Mari Iversen, Bibbi Ingebrigtsen, Anne Karin Corneliussen. Bak: Knut Corneliussen, Alf Iversen, Arne Ingebrigtsen og Terje Bjørdal. de nyeste sjømannskirkene i ver den. Praktisk plassert helt nede ved havn en, hvor vi blant annet finner mange norske supplybåter. Bamse står vakt En busstur gjennom det vakre land skapet bringer oss videre til Edin burgh, hvor den første sjømanns kirken ble bygget, etter initiativ fra presten og bergenseren Johan Stor johann - sjømanns kirkens far. Nå er kirken blitt kunstskole. Underveis passerer vi den lille byen Montrose, med statuen av den norske skips hunden Bamse, en St. Bernhards hund, som ble mas kot for den norske marinen i Storbritannia under krigen. Han var et symbol for det frie kjempende Norge. Nå står han stolt med sin marinelue, og ser for all fremtid ut over havnen i Montrose. Hedersplass i Themsen Ikke alle får oppleve at ærverdige Tower Bridge åpner sine porter, men noen høyt oppe i hierar kiet må ha trukket i noen tråder. Til ære for Sjømannskirken slipper vi inn og får fortøye inntil museumsskipet Belfast, med Tower of

7 ARNA OG ÅSANE PROSTI London som nærmeste nabo. Vi ankommer London den 29. juli. Her feires tusenårsjubileet for vår egen Hellig Olav, og vi ser mange minner om ham rundt i London. En liten pilegrimstur bringer oss blant annet til kirken All Hallows by the Tower, Saint Olave Church og flere andre steder hvor St. Olav blir hedret. Olsok feires i den norske sjømannskirken i London, hvor vi kan glede oss over sang og historier om Alf Prøysen av Anne Flugstad. Kirken er naturligvis viet St. Olav, og ble åpnet av kronprins Olav i Europas største havneby Jubileumscruiset fortsetter, og godværet følger oss. Ut gjennom Them sen og over den engelske kanal skinner solen og baker oss alle som ligger på soldekket. Rotterdam med sin kjempehavn er neste stopp. Sjømannskirken her har også jubi leum, det er hundre år siden den ble bygget på Rotterdams høyeste punkt, en halv meter over havet. Den er Rotterdams største tre byg ning, og ligger vakkert til i utkanten av en fredelig park. Kirken i parken kalles den gjerne. En «harbour»-tur viser oss den enorme havnen, hvor vi passerer mange norske båter med Bergen som hjemmehavn. Rotterdams arkitektur imponerer oss med fantastiske byg ninger og bruer. Her kan norske arkitekter og politikere få mange impulser. Da bombene falt Vi reiser videre til sjømannskirken i Hamburg. Den var i drift under hele krigen, og hadde stor betydning både for sjømenn og krigsfanger. Les boken «Tukthus fangenes engel» om Hiltgunt Zassenhaus, og bli imponert over hva ett menneske kan utrette. Hamburg ble fullstendig utbombet under krigen. Det største angrepet skjedde den 28. juli 1943, da store brannstormer herjet og over sivile ble drept. Også sjø manns kirken ble rammet, med den triste følgen at vaktmesteren om kom da han prøvde å redde noe av utstyret. Nå finner vi en moderne og fin kirke på stedet, til glede for sjøfolk, fastboende og turister. MARINEHUNDEN BAMSE: Kjent av tusener av sjømenn under krigen skuer Bamse fortsatt ut over havnen i Montrose. TOWER BRIDGE: Selveste Tower Bridge løftet seg for å slippe sjømannskirken frem. KIRKEN I SKOGEN: Sjømannskirken er Rotterdams største trehus, og ligger på byens høyeste punkt en halv meter over havet. ST. OLAVS KIRKE: Fest på sjømannskirken i London.

8 - vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv Fyllingsdalen Døgnvakt Åsane Døgnvakt TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT Knut Helge Polden Espen Polden Tom Wilson Heine Polden Døgntelefon: mobil: AVD. BERGEN AVD. BERGEN VEST Teatergt Bergen Tlf: etg på Shellstasjonen Sartor, 5353 Straume Tlf: Ragnhild Th. Kristing Marit I. Hope Torstein A. Jenssen Lakslia Indre Arna Tlf. (hele døgnet) / Johannes R. Blom v Døgnvakt E-post: aasane-b@online.no TERTNESVEIEN 99 (Hildes Blomster AS) Dåp, konfirmasjon eller bryllup? 123 års erfaring - Din trygghet i en vanskelig tid. Gratis samtale i hjemmet Egen blomsteravdeling Alle prisklasser - forhåndspris Gravmonumenter Dreggsallm, 5003 Bergen Telefon: post@koba.no, Åsane Senter Kilden Senter Oasen Senter Sletten Senter Alltid en anledning! Vi har det du trenger for å dekke ditt nydelige festbord! Stort og unikt utvalg i norske håndlagde lys, servietter, løpere, lysestaker, skåler, silkeblomster, bordkort m.m. Fjøsangerveien 207 Løiten Lys Bergen Tlf: STOR BLOMSTERBUTIKK - fra hjerte til hjerte...med godt utvalg til alle STOR BLOMSTERBUTIKK anledninger....med godt utvalg til alle anledninger. Brudebuketter. Brudebuketter. Sorgbinderi m.m. ÅSANE HAGESENTER Sorgbinderi m.m. TLF: ÅSANE HAGESENTER TLF: asane@hageland.no asane@hageland.no Pris på bad innen 5 dager! Tlf.: mail: post@aogbygg.no Vil du annonsere i Menighetsbladene for Arna og Åsane? Ta kontakt med Torill på Fagerdalen 4, 5039 Bergen, Tlf e-post: post@adja.no

9 9 Arven etter Johan Nordahl Brun Høstens program for Bjørgvin kirkeakademi gjør oss bedre kjent med noen døde diktere som fortsatt bør ha en levende stemme i vår kultur. På alle møtene er det anledning til dialog og drøfting med foredragsholderne. Johan Nordahl Brun: «Jeg fik da Lyst til Vers»: Trønderen Johan Nordahl Brun publiserte gjennom hele livet tekster i bunden form i svært ulike sjangre: både dramatikk, leilighetsdikt, salmer og sanger. Rolv Nøtvik Jakobsen, som er teolog og bibliotekar, har skrevet en doktoravhandling om Brun, og vil presentere noen av disse tekstene i sin historiske sammenheng. Hva kan tekster om alt fra sykdom, selskapsliv, gudstro til naturopplevelser lære oss om vår nære kulturhistorie? Noen av tekstene vil vi også synge sammen. Onsdag 1. oktober kl , Café a Capella i Johanneskirken, Nygårds høyden. En filosofs tanker om tro i vår tid: Gir det mening å tro på Gud i dag? Kan vi ta med oss vår kritiske tanke og vår kunnskap om naturen og samtidig være troende? Er religionens spørsmål og svar en helt sentral dimensjon ved det å være menneske? Filo sofen og forfatteren Henrik Syse er forsker ved Institutt for fredsforskning, og underviser ved Forsvarets Høyskole. Møtet arrangeres i samarbeid med Kulturuken i Olsvik kirke, der 16 bildende kunstnere og kunsthånd verkere stiller ut. Torsdag 23. oktober kl (merk tiden!), Olsvik kirke, Olsvikåsen 109, 5183 Olsvik. Salmens forvandlinger - en lille dansk salmehistorie: Den kjente danske teologen og filologen Erik A. Nielsen arbeider nå med en dansk salmehistorie i fire bind, og gir oss del i noen høydepunkter. Dette er et samarbeid med Bergen kirkeautunnale Festival for kirkekunst og musikk. Les mer om festivalen på Lørdag 1. november kl , Litteraturhuset, Østre Skostredet 5-7. Bjørgvin kirkeakademi er en selvstendig bevegelse som ble stiftet i samarbeid med Bergen domkirkes menighet, Studentmenigheten og Bymisjonen i Bergen. Vi ønsker å være en bevegelse som tar kirkens kulturansvar på alvor, et forum for fordypning og meningsbrytning og et fristed som fremmer dialog og kommunikasjon mellom kirken og grupper innen kultur og samfunnsliv. Mer informasjon: FOREDRAG OM JOHAN NORDAHL BRUN: Rolv Nøtvik Jakobsen har skrevet en doktoravhandling om Brun, og vil presentere noen av disse tekstene i sin historiske sammenheng. Da vi gravde etter ondemannen Det var like etter krigen. Vi kan vel ha vært 5-6 år gamle. Vår tro var enkel og konkret, og uten tvil. Vi kjente Gud og Jesus, og visste om englene. Glimt fra en annen tid EN ANNEN TID: Lykkelig og bilfri barndom i Ytre Markevei. (Illustrasjon: Tegning av Elin Corneliussen) Tekst: Knut Corneliussen. Tegning: Elin Corneliussen. Samtidig som Gud var en slags bestefar oppe i himmelen, visste vi at han var alle steder og at han kunne alt. Han kunne flytte de største steinene vi kunne tenke oss, og han kunne gjøre alt det vi ikke kunne gjøre. Han var til og med sterkere enn far. Jesus var kanskje enda enklere å se for oss, vi hadde sett mange bilder av Jesus og visste godt hvordan han så ut. Han hadde langt mørkt hår og snille øyne. Han holdt som oftest et lite lam i armene sine, mens de andre lammene og sauene sto rundt ham og så på. Ellers holdt han hendene sammen og så opp mot himmelen. Jesus var bare snill, ham behøvde vi ikke være redde for på noen måte. Det er mulig at det var vår trygge tro på Jesus, som reduserte vår frykt for en Gud som så alt. Slett ingen dum teologi den dag i dag. Vi lærte mye om Jesus på søndagsskolen og i skolen. Og akkurat som vi ser i dag, var Jesusbarnet i krybben et populært bilde. Vi hørte om Betlehemsmarkene med grønt fint gress hvor gjeterne satt og passet sauene sine. Det het forresten ikke sauer i bibelhistorien, det het får. Jeg så for meg et fint stille vann, like ved vannet var et lite bål hvor gjeterne satt, og sauene gresset fredelig på den grønne marken. Over det hele skinte en stor klar stjerne. En av mine store skuffelser var da jeg kom til Betlehem og så hvordan markene så ut. Her var ikke mye gress, men desto flere steiner. Englene var damer med hvite vinger. De fløy ved siden av oss og passet på at vi ikke falt utfor stup eller i vannet. En gang i fremtiden skulle vi også bli engler, hvis vi bare var snille nok. Men det var en vi ikke likte, nemlig ondemannen. Han bodde langt nede i jorden og passet et slags brennende hav. Han var skikkelig slem, og vi måtte alltid passe på at vi ikke hadde noen slags kontakt med ondemannen. Ondemannen hadde horn og hale, så vi trodde vi ville kjenne ham igjen, skulle vi treffe ham. En gang, vi kan vel ha vært 5-6 år gamle, fant vi ut at vi ville se ondemannen. Like ved siden av huset vårt var en tomt etter et ødelagt hus. Her var det Fritzen og Brorisen og jeg begynte å grave for å komme ned til ondemannen. Vi bevæpnet oss med små spader og spann og startet med gravingen. Av og til kjente vi på jorden for å finne ut om det ble varmere. Kanskje var det litt varmere lenger nede, eller kanskje det bare var vi som trodde det ble varmere, men vi merket at temperaturen steg. Vi visste nemlig at vi skulle til et sted med høy temperatur. Men det viste seg at det ikke var så lett å komme dypt nok. I alle fall så ikke vi noen ondemann, uansett hvor dypt vi gravde, og vi var sikkert nede i over en halv meters dybde. Kanskje like bra at vi ikke fant ham, vi hadde nok blitt litt overrasket.

10 LEIRÅPNING I ASKER: De 5500 deltakerne var omkranset av flagg og banner fra mange land. Utdannelse for livet I august hadde Norges KFUK-KFUM-speidere landsleir i Asker speidere fra Norge og 20 andre land deltok. Fra vårt prosti deltok speidere fra Morvik, Rolland, Flaktveit, Eidsvåg og Biskopshavn, til sammen 80 gutter og jenter. Tekst og foto: Nils Agnar Eldholm Forskjellene er mange når man sammenligner en speiderleir med andre typer leirer og cupsamlinger. Når speiderne ankommer leirområdet finner man bare en åpen slette, her er ingen sovesaler eller hotell for overnatting. De medbrakte teltene kommer opp i en fart, men hva med border, sitteplasser og kjøkkenbenk? Leiroppbygging På forhånd har leirledelsen skaffet til veie store mengder med tre meter lange stokker, såkalte raier. Ved hjelp av tau (ikke spiker!) bygger man så opp det som trengs til å leve en uke på leir. Her får de unge utfolde seg med fantasi, samarbeid, ferdigheter, godt humør og gode replikker. Det er kjekt å se de yngste på 11 år jobbe sammen med, og få skryt, fra de erfarne speiderne på år. Slikt gir økt selvtillit for en ung speider. Til senere bruk kan det være godt å ha kunnskap om hvilke knuter som egner seg til å binde sammen to tau, til å bruke ved flaggheising og til å belegge båten. Og skal man feste noe på taket av bilen, er det godt å kjenne til vinkelsurring og kryssurring. I vår tid er det mange unge som ikke kan bruke kniv, sag og øks. På leiren får man veiledning og god trening i dette. Et døgn i «villmarken» På speiderleirene er det tradisjon at speiderne skal ut på haik. Dette er en tur hvor patruljen skal klare seg selv i et døgn. Overnattingen skjer under åpen himmel eller under en plastpresenning, såkalt gapahuk. Patruljen får oppgitt løype og overnattingsplass, og ved hjelp av kart og kompass finner speiderne veien. Uten følge av voksne må de stole på sine egne ferdigheter i bruk av kart, kompass og evnen til samarbeid og improvisasjon. Lederne vet at de kan klare dette, og når speiderne får vist for seg selv at dette går bra, så blir det både økt selvtillit og mestringsglede. Nyttig kunnskap I Biskopshavn hadde vi en patrulje med unge speidere. Ved avreise på haiken «gruddegledet» de seg, og de kom jublende tilbake. «Vi klarte alt, og dette var gøy!» De har grunn til å føle at de har klart noe litt tøft, og dette blir nok et minne for livet. Kanskje kan det for noen bli en viktig erfaring å vite at «dette kan jeg og dette vil gå bra». En far fortalte undertegnede at sønnen hans hadde kommet ut for snøstorm på høyfjellet, og det var erfaringene fra speiderturene som gjorde at han klarte seg gjennom stormnatten. Kunnskaper om andre Mange av de norske speiderne fikk god kontakt med noen av de 500 utenlandske deltakerne. Bytting av skjerf var en populær aktivitet. Men størst inntrykk gjorde nok to jenter fra Tanzania som kom fra et barnehjem for foreldreløse barn. For å skaffe penger til barnehjemmet ble det arran gert et sponset terrengløp. Speiderne skaffet selv sponsorer (foreldre og venner), og jo flere sponsorer jo lenger måtte de løpe. På denne måten klarte speiderne å samle inn over en halv million kroner! Venner i andre land er selvsagt både nyttig og utviklende. «Nå har jeg venner fra hele Europa!» jublet en speider som kom tilbake fra en internasjonal leir. Det sies at vi nordmenn er navlebeskuende og lite opptatt av å hjelpe andre. Da er speidernes innsats for foreldreløse barn i Tanzania et godt prosjekt både for å gi hjelp og for å gi forståelse av hvor godt vi har det her i Norge. Hvem er Jesus? På leirer for KFUK-KFUM speidere blir det også gitt litt innføring i hva kristendom er for noe. På søndagens gudstjeneste fortalte presten om redde disipler som spurte hverandre: «Hvem er denne Jesus?» Dette spørsmålet ble sendt videre til leirdeltakerne. Hver formiddag ble det også holdt

11 ARNA OG ÅSANE PROSTI TESTER MOTTOET: Leirens motto var «Tett på!», og blir her demonstrert ved at tre Biskopshavn-speidere fletter hårene sine sammen. OPPVASKGJENGEN: Eidsvågspeiderne klarer seg uten oppvaskmaskin GOD STEMNING: Morvikspeiderne tar seg en velfortjent kvil med litt kortspill og munter prat. SAMARBEIDER: Bygging av en stor portal krever både krefter, dyktighet og godt samarbeid mellom Eidsvåg, Morvik og Biskopshavn. en fellessamling om hva kristendom er for noe. KFUK-KFUM-speiderne ønsker å være et ledd i kunn skapsformidlingen om kristen dom, og også være en støtte for de foreldre og faddere som har gitt et løfte ved barnedåpen. Uten kunnskaper om Jesu liv og lære kan man heller ikke ta et personlig standpunkt i spørsmålet om hvem Jesus er. Det er mye innen maler kunst, litteratur, musikk, ord og uttrykk som har bakgrunn fra Bibelen, og mye i vår kultur blir lettere å forstå når man har kjennskap til denne boken. Vi forstår kunstprofessoren som ber sine studenter lese i Bibelen før de drar på kunstreise til Roma! Utdannelse for livet Speideren skiller seg fra andre fritidsaktiviteter ved sin store allsidighet. En vanlig tilbake melding fra foreldre er: «Det er utrolig hvor mye de får lære i speideren, og det er også mye de får bruk for som voksne». Speiderens patrulje system er et genialt opplegg. Her får de jobbe sammen i små grupper og selv ta ansvar. Og alle finner noe de er flink til. Dermed får alle den gode mestrings følelsen. Slikt vokser man på. Konklusjonen blir derfor: Speiding gir utdan nelse for livet. STOR GRUPPE: Som vanlig camperte Flaktveit- og Rolland-speiderne sammen. Alt i alt var det 32 speidere fra de to gruppene innom leiren. (Foto: Tor D Hanson)

12 12 Lovsang og takknemlighet «Din musikk er som å se lukt i helvete, men også som å skue like inn i himmelen», sa biskop Alex Johnson i sin tale til Egil Hovland på 50-årsdagen. Han døde 5. februar i fjor, men musikken lever videre. Av Lise McKinnon Det er ikke mulig på bare noen få sider å gi en fullgod beskrivelse av bredden hos et så produktivt og allsidig menneske som Egil Hovland. Her vil det bare bli trukket frem litt fra hans virksomhet fra 1970-tallet og utover, ting som var viktig for ham selv og som kanskje er av spesiell interesse for vanlige kirkegjengere. Dette er andre del av en artikkel om Egil Hovland. Første del stod på trykk i årets påske utgave. Vi vil rette en spesiell takk til Finn Graff for utlån av hans velkjente karikaturtegning av komponisten. EGIL HOVLAND MED BASUNENGEL: Dagbladets karikaturtegner Finn Graff laget dette praktfulle portrettet av komponisten i Bestillingsverk Hovlands samarbeid med svenske Britt G. Hallqvist og noe som skjedde mens han var medlem av Liturgikommisjonen er viktig i denne sammenhengen. Den 26. januar 1974, samme dagen som han fikk det triste budskapet om vennen Olav Hillestads død, fikk han et brev fra Sverige, fra Kyrkohandbokskomitéen som gjerne ville ha ham til å komponere Laudamus til familiegudstjenestebruk. Mens han satt i sitt arbeidsværelse med brevet og leste den foreslåtte teksten til de nå så velkjente ordene «måne och sol, vatten och vind», hendte det noe som best kan gjengis med hans egne ord: Måne og sol «Allerede mens jeg leste de tre versene, skjedde det noe merkelig. På veggen i arbeidsrommet mitt hadde jeg fotos av barnekorene mine i Glemmen kirke. Plutselig var det som om barna fikk vinger og svevde omkring i rommet. Jeg tok faktisk et noteark og holdt det opp i lufta, og det var som om barna ble til toner som dalte ned på notelinjene. Melodien ble til på rekordtid. Først skrev jeg omkvedet: «Herre, vi tackar dig, Herre, vi prisar dig, Herre vi sjunger ditt heliga namn». Det tok tyve sekunder. Dernest kom melodien til versene. Hele sangen var ferdig på mellom tre og fire minutter». Æresdoktor i teologi Forfatteren, Britt G. Hallqvist, hadde Hovland hørt om tidligere, men det skulle gå enda et par år før han traff henne. Hun var født i 1914, hadde studert nordiske språk, litteraturhistorie, teoretisk filosofi og tysk (men det er ikke korrekt det som står i Wikipedia; at hun hadde doktorgrad i teologi. Hun ble æresdoktor, og det er noe ganske annet!) I årene som «prest fru» med mindre årige barn begynte hun å oversette barnelitteratur, senere også klassisk og moderne dramatikk og spesielt mange sang tekster. I 1950 debuterte hun som forfatter med en barnebok, senere ble det også bøker for ungdom og voksne. Skrev mange salmer I 1960 utga hun «Kyrkoviser fõr barn» sammen med Anders Frostenson, og var med i arbeidet for ny svensk salmebok. Hun er blitt spesielt rost for sitt gode og «sangbare» språk og for evnen til å nå frem til barn. Det var imidlertid først med «Måne og sol» at hun for alvor kom inn i Egil Hovlands liv. Denne salmen, som er blitt kalt en «kirkeschlager», ble opptakten til et mangeårig og fruktbart samarbeid mellom disse to. I vår nye salmebok er det 16 tekster av Hallqvist, 11 av dem med tone av Egil Hovland.

13 ARNA OG ÅSANE PROSTI Bergenspatriotisk sidesprang Men samarbeidet dreiet seg ikke bare om salmer tallet ble barns tiår i kirkelig sammen heng; nå var det deres tur til å få en guds tjenesteform som de kunne føle seg hjemme i. Tidligere var det ungdommen det gjaldt. Der hadde Olav Hillestad gjort en stor innsats allerede fra slutten av 1950-tallet, noe han entusiastisk fort satte med frem til sin død i 1974 (og - for å ta et lite bergenspatriotisk side sprang - det første norsk Ten Sing-koret ble startet i Bergen høsten 1967 av presten Kjell Grønner). «Mitt musikalske laboratorium» Bibelens fortellinger skulle levendegjøres og presenteres for de yngste kirkegjengerne, og selvsagt skulle barna også delta i fremførelsen. Det resulterte i en rekke bibelspill: nr. 1, med tittelen «Syng, mitt hjerte», handlet om de ti spedalske, nr. 2 het «Mannen i treet». Nr. 10, «Noa går i land», ble uroppført i Glemmen kirke i Alle hadde tekst av Britt Hallqvist, og i verkfortegnelsen for noen er Arne Brunvoll nevnt som oversetter. Egil Hovland hadde jo lang erfaring med barnekor fra Glemmen kirke, kirken han kalte «mitt musikalske laboratorium». Et lykketreff «Her har jeg kunnet prøve meg frem, teste ut mine ideer. Og her hvor jeg har kunnet være sammen med barna, Herlig!» ( ) «barna i Glemmen har vært mine sensorer. Mye er forkastet fordi jeg har merket at de ikke har mottatt det», sa han i et intervju. Intervjueren bemerket at musikken vel ikke sto alene, tekstene var også viktige? «Helt åpenbart», var svaret. «Så det var et lykkens treff at jeg fikk kontakt med Britt G. Hallqvist. Hun er pedagog og utrolig flink til å treffe med sine tekster. Hun er konkret». Stor aktivitet Men en mann så aktiv og produktiv som Egil Hovland satt selvfølgelig ikke og «syslet» bare med barnegudstjenester og bibelspill. Ordet sentral blir brukt om ham i så mange sammenhenger: Han var ordfører i representant skapet for Tono i 21 år, skrev artikler, var huskomponist på sommerkurs i Sverige (hvor han for første gang møtte Britt Hallqvist), drev sitt eget noteforlag EGHO, deltok i debatter og selv følgelig fløt «lavastrømmen» av komposi sjoner hele tiden. «Underlødig sviskemusikk» Egil Hovland hadde, hvor villig han enn hadde vært til å eksperimentere innen den profane musikken, ønsket å holde «sin sti ren» når det gjaldt kirkemusikk. Gregoriansk sang var en god ting, mens jazz og pop hadde ingen plass i kirken, mente han. Det var derfor naturlig at han var en steil motstander av det som Hillestad stod for og dennes entusiasme for de nye rytmene. Men gradvis ble han nok påvirket av Hillestad ettersom vennskapet mellom dem utviklet seg. Og etter at han i kom inn i Liturgikommisjonen «bakveien», skjedde det noe som gjorde hans venner i Musica Sacra og Kirkesangforbundet virkelig sjokkert. Hovland «hadde begynt å lefle med det mange mente var dekadent og underlødig sviskemusikk». Åpent brev til departementet I 1976 skulle Liturgikommisjonen ha en sesjon på Utstein kloster. Før dette møtet hadde 40 prester skrevet et åpent brev til departementet om at når det skulle komme ny salmebok, måtte man sørge for at den også inneholdt et fyldig utvalg av bedehussanger og vekkelsessanger. Til dette bemerket Hovland at «en henvendelse fra 40 prester, en kan jo ikke bare sitte stille og si at dette her bryr vi oss ikke om! Jeg satt jo ikke på egne vegne der i kommisjonen, jeg satt der og skulle lage noe for brukerne, for Kirken. Og da sa jeg til meg sjøl at nå skal du sette deg ned og analysere. Når du er motstander av en ting, hvor for er du egentlig det? Så tok jeg for meg den sangen som heter «Vi stemmer i en fryde sang». Hva er det egentlig for noe i veien med den?» Arrangerte bedehussang Sangen var allerede stemt ut av de fleste i kommisjonen, men for å «gjøre bot» mot sitt eget nei, til en sang som ble dømt uverdig til å tas med i en ny salmebok, mer ut fra kategori enn for kvalitet, laget Hovland et arrangement av melodien. Under Kirkedagene i Trondheim året etter klarte hans venner Kvam og Herresthal å få satt den opp som nattverdssalme i Domkirken på en gudstjeneste under møtet. «Det ble jo mildt sagt ikke nådig tatt opp av alle bak kulissene. Per Frithjof Bonsaksen, for eksempel, domorganisten, ble rasende, vet du». Men Hovland fikk mange positive reaksjoner fra folk i etterkant, og fikk selv et meget godt forhold til bedehussanger etter denne hendelsen. Det var tross alt denne musikken han kjente godt fra barndommen, men hadde kommet i opposisjon til under sin formelle musiker utdannelse. Beundret Åge Samuelsen Et av kapitlene i Geir Harald Johannessens Hovland-biografi har overskriften «Herrens jubelgutt», og handler om hvordan Hovland «fant» Åge Samuelsen og ble en stor beundrer, og senere venn, av ham. Det var helt tilfeldig at Hovland kjøpte en kassett med Åge Samuelsen på en bensinstasjon i Fredrikstad og spilte den på vei til et møte i Oslo. «Underveis ble jeg mer BIOGRAFI: De fleste sitatene i artikkelen er hentet fra Geir Harald Johannessens bok «Egil Hovland. Englene danser på tangentene» (Lunde forlag, 1999). Den er livlig og humoristisk, og anbefales varmt! og mer betatt av stemmen hans, og spillingen, og sangene og det han pratet innimellom. Jeg opplevde ham som så ekte. Han var seg sjøl. 100 prosent. Han liknet ikke på noen ting! Og så la jeg merke til hans tro. Jeg skjønte jo at jeg opplevde vitnesbyrdet hans». Uredd og ekte Alt dette, som er plukket ut av karakteristikken Hovland ga Samuelsen, kunne vi bruke om Hovland selv. Han var ekte og helt seg selv. Aldri redd for å tale biskop, domprost eller annen «øvrighet» midt i mot når det dreiet seg om kvalitet i kirkemusikk. Heller ikke var han redd for å revurdere sine meninger eller slå inn på nye veier. Og gjennom sitt arbeid viste han også sin tro. Lovsang og takknemlighet var nøkkelord, og salmen «Lukk opp kirkens dører» kan stå som uttrykk for målet i hans liv og gjerning. Lovsang Asane Fredag 7.november kl på NLA høyskolen på Breistein (Olav Bjordals vei 41) Haukås nærkirke Haukås indremisjon Wendy Gjerstad med team Fengselsprest Børge Ryland Kafé Felles kristent arrangement Du er Hjertelig velkommen!

14 14 SONGKRAN: Festleg feiring av thailandsk nyttår. Gav ny giv Møter med NMS arbeid i Thailand og Laos forsterka unge NMS-aras engasjement for misjon. Tekst: Marit Mjølsneset Foto: Kristian og Marit Mjølsneset Det er fredag morgon. Det kjennes som om sola steiker, sjølv om himmelen er slørlagt av eit tykt, kvitt lag av forureining. Me er i Khlong Toeislummen i Bangkok, heimstaden til rundt thaiar. I slummens hjarta Vegen fram til Lovsangshjemmet går gjennom tronge smug dekte av gjørme og søppel, langs breidden av Khlong Toei-elva, og over ei lita gangbru. Me blir møtt av venlege smil på vegen, men også av elendige buforhold og openlys fattigdom. Dagsenteret ligg under ein støyande motorveg, midt i slummens hjarta. Her fekk me lov til å møte både born som nyttar seg av senteret, og misjonærar som arbeider der. Når du høyrer om prosjekta heime i Noreg, tenkjer ein at det blir gjort eit bra arbeid, men det blir noko heilt anna å sjå det med eigne auge, meiner Trygve Austeng, ein av dei 14 del takarane på turen. Det gjorde sterkt inntrykk å sjå at born som kjem frå familiar som slit har ein trygg stad å koma til. Heile landet i vasskrig Eit anna høgdepunkt var å feire thailandsk nyttår med ein kyrkjelyd NMS har vore med å planta i Mukdahan, i nordaust-thailand. Tradisjonen tru bryt heile landet, unge som gamle, ut i ein ellevill, tre dagar lang, vasskrig. I kyrkja blir det i tillegg feira med gudsteneste. Under lovsongen blanda norsk, thai og engelsk seg til eit herleg samansurium, men alle prisa éin gud. Me har mykje å lære frå kristne i Thailand og Laos, meiner Siri Mæland, som blei inspirert til sjølv å vera ein modigare kristen. Når menneske som risikerar forfølging kan vera så brennande i trua, burde me i Noreg tørre å gå litt utanfor komfortsona vår, seier ho. Nytt syn på misjon Neste stopp på turen var hovudstaden i Laos, Vientiane. Her møtte me ungdommar frå Laos Evangelical Church, som NMS støttar. Dei kunne fortelje sterke historiar om korleis det er å vera ein kristen i eit land med eit kommunistregime som avgrensar religionsfridomen, og om utfordringar knytt til eit liv i fattigdom. Kyrkjesenteret i Mukdahans Visjonen er å sjå kyrkjelydane i distrikta veksa gjennom å utrusta leiarar, som igjen utrustar nye. Sidan starten i 2008 har senteret utvikla seg til å vera ein base for leiartrening, både for unge og vaksne. Lovsangshjemmet Her får barn frå slumområdet Klong Toey både omsorg, mat og opplæring. Det kreves betaling, men beløpet reguleres i forhold til foreldras inntekt. Fleire born får dermed nesten friplass. EIN TRYGG STAD: Blidt møte med borna på Lovsanghjemmet.

15 ARNA OG ÅSANE PROSTI Å sjå det diakonale arbeidet i slummen i Bangkok, der alle er velkomne, uavhengig av religion, fekk meg til å innsjå at misjon ikkje berre tyder evangelisering, men også å hjelpe på andre måtar, fortel Ingvald Mjølsnes. KOH SAMUI: Dei siste dagane av turen gjekk med til avslapping og refleksjonar på ei øy sør i Thailand. Gruppetur med meining Å vera på tur med så mange flotte folk gav ekstra meining til turen. Ein har mange å dela inntrykk med, og ein får høyre mange ulike tankar og refleksjonar om felles opplevingar, seier reiseleiar Kristian Mjølsneset, som kan avsløre at NMSU Bjørgvin allereie arbeider i kulissene med å prøve å få til ein ny misjonstur. Alpha-kurs i Bangladesh Ottar Hope var misjonslege utsendt av Santalmisjonen til sykehuset i Brahmnbzar fra 1982 til 1992, og har vært i Bangladesh flere ganger enn han kan telle. Av Olav Vikse For fem år siden, på en av sine reiser, fikk han plutselig en tanke, en ide, en sprø innskytelse, kall det hva du vil, sier han, om å starte Alphakurs for personalet på sykehuset, omtrent 60 personer, for å styrke det åndelige miljøet. Men ville Alpha-kurs kunne passe i dette miljøet? Kom til ferdig opplegg I Arna menighet kjente han to som hadde ivret og drevet Alpha-kurs i flerfoldige år, kunne de brukes? Ville de si ja? Og han kjente et misjonærektepar i Fana som kunne være tolker. Ville de bli med? Det gikk relativt på trynet, sier Ottar og ler hjertelig. Han er en trivelig fyr som ofte sier hva han tenker. Han utdyper ikke. Men vi forstår at ting måtte prøves ut, bearbeides og justeres. Kari og Svein Inge Myhr snakker norsk og engelsk. Ikke bengali, språket som brukes i Bangladesh og deler av India. Men da de kom til Dhaka, oppdaget de at det faktisk forelå et fullt utviklet og oversatt opplegg til bengali. Ringer i vann Det lå der og ventet på oss. Utsendinger fra Alpha-India hadde vært der noen år tidligere for å sette i gang arbeid, uten at det hadde blitt noe av. De ville veldig gjerne at vi gjorde oss nytte av opplegget! Alle som deltar for å bli framtidige ledere får en bok og en dvd for selvstudium. Vi sikter mot sentrale personer i menighetene. Kunnskapen skal spre seg som ringer i vannet! Bhutan-metoden Sist reise var Svein Inge og Karis tredje. Hver gang utrustet med reiselyst og visjoner. Pluss gaver fra lokale sponsorer til materiell og mat på møtene. For mat er viktig for fattige kristne når de skal være hjemmefra for å gå på kurs. Jeg snakker med tre engasjerte mennesker, og skriver så fort jeg makter. Men spesielt Svein Inge løper fra meg med et velsmurt snakketøy det er få forunt å matche. Ottar kan også snakke RIKE PENSJONISTÅR: Svein Inge kunne ikke tenke seg en bedre måte å tilbringe pensjonstiden på en å bli brukt av Herren i et spennende land langt borte. Han har penger, han har tid, han har helse, han har Kari som ønsker det samme. Ottar på sin side har allerede i mange år levd og åndet for sykehuset «sitt» i Bangladesh. fort. Og underfundig. Som når han snakker om Bhutan-metoden. Et internuttrykk i misjonen om bønn koblet med spark. Hver gang en motor eller annet teknisk fant på å stoppe, med milevis til verksted, fantes det ingen annen metode som virket; enn å be og sparke. Hardt! Vil tilbake Om det er bønnene eller sparkene som har gjort susen, så er det et faktum at Alpha vokser i Bangladesh. Spesielt i Dhaka, en by seks-sju timer fra menigheten i Gulni. Der gikk åtte menigheter av forskjellige konfesjoner sammen om et kurs arrangert av lokale kontakter, og med Svein Inge og Kari som kursholdere. Begge sitter i hver sin stol og stråler når de forteller. Dette er definitivt ikke siste reise vi snakker om. Vi reiser tilbake. Det har spredd seg og vokst mye raskere enn jeg tenkte, sier Ottar. To verdener Mange av arrangementene bringer dem i kontakt med menneskeskjebner. Om kvinner som forteller om overgrep. Om utstøtelse dersom de konverterer til kristendommen. Men også om undring over at de kristne ikke utstyrer nyfødte med amuletter, og ikke dynker nyfødte med vievann fra den lokale trollmannen. Hvorfor er de kristnes baby frisk, mens våre barn med amuletter er syke? Ikke å undre seg over at det trengs misjonsleger. Men Ottar vil noe mer enn friske barn. Han vil helse for hele mennesket. Ånd, sjel og legeme. For livet er mer. Hvem er Alpha for? Alle er velkommen på Alpha, fra de som prøver å finne ut om Gud finnes til de som rett og slett søker et nytt miljø og nye venner. Her er det anledning til å utforske den kristne tro i et åpent og avslappende miljø gjennom ti ukentlige og tanke vekkende samlinger. De aller fleste kirkesamfunn i Norge støtter opp om Alpha. Mer enn 22 millioner mennesker over hele verden har funnet ut at det er vel verd å gjennomføre Alpha i kirker, bedehus, i et hjem, på studiestedet eller i et fengsel. Mer informasjon:

16 KULTURSENTER Dette gjør vi blant annet ved å gge og avdekke vold mot barn, e minst ta vare på voldsutsatte g deres nærmeste. Vi jobber tyrke rettssikkerheten til de e, slik at så mange som mulig Når du kjøper sølvsmykket får Stine Sofies Stiftelse kr. 50,- Stine Sofies Stiftelse arbeider hver dag for vår visjon "en barndom uten MATGLEDE vold". Dette gjør vi blant annet ved å I GENE forebygge og avdekke vold mot barn, Sølv med zirkonia 599,- Når du kjøper gullsmykket får Stine Sofies Stiftelse EIDSVÅG I ÅSANE 22 ÅRS ERFARING Vi leverer eller du henter! VI LAGER MAT TIL: Konfirmasjon Dåp Runde dager Kurs Minnestunder kr. 100,- Eidsvågveien Eidsvåg i Åsane Tlf: post@rolfsmatbu.no Øyrane Torg, Indre Arna Åsane Storsenter, Arken en trygg oppvekst fri for vold. tine Sofies Stiftelse. ss på eller gå inn w.stinesofiesstiftelse.no og ikke minst ta vare på voldsutsatte barn Stine og Sofies deres Stiftelse nærmeste. arbeider Vi hver jobber dag for vår visjon en barndom uten vold. Dette gjør vi blant for annet å styrke ved å rettssikkerheten forebygge og avdekke til vold de mot barn, minste, og ikke slik minst at ta så vare mange på voldsutsatte som mulig barn og skal deres få en nærmeste. trygg oppvekst Vi jobber for fri å for styrke vold. rettsikkerheten til de minste, slik at så mange som mulig skal få en trygg oppvekst fri for vold. Støtt Stine Sofies Stiftelse. Ring Støtt oss Stine på 37 Sofies Stiftelse. 90 eller gå inn på Ring oss på eller gå inn på www. stinesofiesstiftelse.no Når du kjøper sølvsmykket får Stine Sofies Stiftelse kr. 50,- Advokatfirmaet 0526_pano_StineSofies_A6_flyer.indd Sigrun Pedersen M.N.A. 0526_pano_StineSofies_A6_flyer.indd _pano_StineSofies_A6_flyer.indd Gull med diamanter 0,05 carat w.si, med forgylt sølvkjede 1 999,- Sølv med zirkonia 599,- Når du kjøper gullsmykket får Stine Sofies Stiftelse kr. 100,- Arv/arveavgift Barnerett Familierett sambo/ekteskap Samlivsbrudd Gull med diamanter 0,05 carat w.si, med forgylt sølvkjede 1 999,- Kjøp/salg fast eiendom bolig/hytte Litleåsvg. 49, 5132 Nyborg. Inng. C, 3. etg. (Bergen Kontorhotell) Tlf.: advokat.sigrun.pedersen@hotmail.com Smørbrød, C Ytre Arna - tlf MATGLEDE - Regnskapsføring. I Selskapslo GENERASJONER astri@vaardal.no - MATGLEDE Smørbrød, I GENERASJONER Catering, MATGLEDE I I Selskapslokaler GENERASJONER Smørbrød, Catering, Catering, Selskapslokaler Smørbrød, Selskapslokaler Catering, Selskapslokaler Salhusveien SALHUS Salhusveien SALHUS Salhusveien SALHUS TLF FAX TLF.55 TLF FAX FAX Salhusveien SALHUS TLF Salhusveien FAX SALHUS TLF FAX Aut. Aut. bilverksted Karrosseri Lakkeringsverksted Eidsvågbakken Eidsvåg Eidsvåg Tlf. Tlf CAR CAR SERVICE CAR SERVICE GODKJENT VERKSTED Salhusveien 1 Kjøkken Bad Garderobe Salhusveien 55, 5131 Nyborg TLF.55 BIBLER - BØKER - MUSIKK - FILM - KORT 53 - GAVER FAX Tlf Åsane Storsenter 42 (rulletrapp opp fra Sport1) TLF.: Astri Vårdal statsautorisert revisor, autorisert regnskapsfører - Revisjon: aksjeselskap, stiftelser, borettslag mm. Besøk en av Norges største shop in shop Vil du annonsere i Menighetsbladene for Arna og Åsane? Ta kontakt med Torill på

17 Helg over Biskopshavn Walter viljesterk og vennesæl Mange har hørt om Walter Pedersen. Den ukuelige gutten med et handikap som kunne ta knekken på de fleste, og brukt som alibi for fysisk inaktivitet. Han tok det som en utfordring og kjempet med innbitt energi. Slikt vekker respekt og beundring. Tekst og foto: Thrude Deisz Walter var tre år da krigen begynte - og fire da «lynet» slo ned. Han var på Geilomo for å bli kvitt astmaen da bena en morgen han hoppet av køyen ikke tok imot. Han havnet på gulvet som en kveil. Det ble konstatert polio, og arrangert øyeblikkelig transport til isolat på Haukeland sykehus. Far bygget kassevogn Behandling var det skralt med, men jeg fikk omsider bygget en støttebandasje av lær, stål og lisser hos en skinne-skomaker, forteller han. Først kjørte mor meg i barnevogn; det var jo greit nok; men hver gang jeg falt, og det var ofte, ropte hun «hurra»! Det syntes jeg ikke var kjekt, da var jeg sur på henne. Men hun mente et muntert hurra var bedre enn «stakkars liten». Senere bygget far kassevogn til meg, og i den kjørte kameratene meg til skolen. Sperreballong ble kjeledress Under krigen oppholdt familien seg ved flere anledninger hos faster i Fjell. Det var et skummelt sted å være. Englenderne forsøkte å bombe Fjell festning, og tyskerne skjøt som gale. Etterpå pleide far å se etter ting som kunne nyttes. Metallsylindere ble benket ut og brukt under ovnene, og lerret fra sperreballongene ble kjeledresser til Walter og broren Magne. Mor var rene trollkvinnen med søm og slikt. Stoffet var vanntett og veldig stivt. Jeg hadde jo vanskeligheter med å gå fra før - og i den habitten bare sto jeg der. Men så visste hun i all fall hvor hun hadde meg, sier Walter tørt. Vinter på Lynghaugen På Lynghaugen var der ingen biler, men mange barn. De rente på krøbbe og «ratter» fra toppen, via Øyjorden, og ned i Breiviken. En pålitelig kilde forteller at Walter var et «råskinn på ratter». Den var særdeles rask, men elendig i svingene! Utfallet var alltid usikkert; klarte han det, eller klasket han i støpemuren? Vi tok noen sjanser, det ble litt spennende til tider. Kjelken ble tidvis kjørt til rene spile verket, men med noen skruer fra «Stender» klarte jeg alltid å få den sammen igjen jeg var lite grann hendig, medgir han. HJEMME I HAGEN: Med greip og rullestol har Walter fått inn potetene i år også. Barn på eldrehjem Tyskerne annekterte Ytre Sandviken skole, så barna måtte begynne første klasse i kjelleren i Ellerhusensvei. Frøken Ruth Ramsli - var en flott - men streng dame. Hun tolererte ikke plyst ring i gangene.

18 18 HELG OVER BISKOPSHAVN seg om men nesker, og hadde tidlig tanker om å bli lærer. Kanskje hadde han sett i hvor høy grad læreren kan gjøre forskjell for en unge. Så, etter gymnaset, søkte unge Pedersen lærerskolen i Bergen og på Stord. Han kom inn i Elverum. Sommerferien før arbeidet han hos Jørgen S. Lien; «en skikkelig tussajobb», sier han, men det var nå til reisen og lommepenger. Ikke nettopp oppvaskmaskin På Elverum fikk han hybel 200 meter fra skolen, i første etasje av en gammel skysstasjon. Den var til eierens tilfredshet fredet, og derfor «totalt uisolert», med store vinduer, to senger hvorav Oscar 2 hadde sovet i den ene, den brukte Walter om søndagen - og en enorm støpe jernovn i mange etasjer, der kullos for giftning var en reell mulighet og varmen omtrent ikke-eksisterende. Nevnes bør halv literen vertinnen bragte ham på døren hver morgen. Det var varmt vann. Til skjegget og kaffen. Adgang til utedoen 60 meter fra huset var inklusiv. Santa Losjia «Elverumenernes» favorittordtak lød som følger: «Har du to griser i kjelleren og kott til en seminarist, så klarer du deg bra». Vår seminarist i «skysstasjonen» mener pussig nok at han også klarte seg bra. Men vi visste ikke at verden kunne bli så kjølig som på Elverum, sier han. «Kakelinne» kalte de en form for frost som fantes der; alt ble blankt av is. Jeg ville ikke unnvært de årene. Studentene kom fra hele landet og hadde et fabelaktig samhold. Vi fikk leie kinoen og laget revy. Jeg skrev blant annet en hybelvise; «Hertil som fersk student», med refreng «Santa Losjia». Men den fattet ikke de «innfødte». LURT SMIL: Stolt skolegutt i hjemmestrikket genser. (Foto: Privat) En gang jeg måtte innrømme at jeg hadde plystret, ble jeg fluksens sendt på gangen, sier Walter, som tidlig lærte å se det positive i en sak. I ettertid beundret jeg henne fordi hun ikke tok «milde» hensyn, hun behandlet meg akkurat slik hun behandlet de andre! Gode minner I fjerde klasse fikk de ny vikar; Odd Mjelde. De hadde så vidt begynt å velge lag til fotballkampen, og Walter ventet som vanlig resignert, da selvsamme vikar nærmest slo ned på ham og sa: «ja, og så står du i mål!» Og der sto faktisk den himmelfalne fjompen Pedersen i mål og klarte på et eller annet mirakuløst vis å hindre ballen i å komme inn, forteller angjeldende person, og ler høyt ved minnet. Walter var musikalsk, og hadde etterhvert åtte år med klassisk sang hos Ingrid Reed Mohn, og pianotimer på konservatoriet hos Else Erstad. Han var en frimodig gutt, og ble ofte bedt om å opptre. På Sandvikens dag bidro han med «Norge mitt Norge». Han likte å synge, og likte det han sang. Katten fikk skylden De tekstene var ikke tull. Jeg tenkte at jeg er en liten fyr, men disse «storeguttene», som skrev tekstene, de hadde tanker, og det kunne jeg også ha. Men kjuagutten blomstret også: Onkelen var stuert på Øygardsbåten. Han tok iblant godbiter med hjem. En gang lå tre hvite små brød på en håndduk - lekre og duftende. Gutten gikk der og så med lange øyne. Så knabbet han ett, gikk opp på fjellet og nøt brødet i fred og ro. Den som fikk skylden, var katten; som den lille lurifaksen var med og gikk manngard etter. Men heldigvis holdt den seg vekke, sier Walter, mildt skyldbetynget. Glade år på Haugen Han begynte på Haugen i Det blir fortalt at han imponerte læreren, han var en spreking i ringene. Det var her han begynte å trene for alvor. Klassen var vant til at Walter alltid fant en måte å delta på; gikk de på ski - så travet han trøstig på selvlagete truger med trinser på krykkene. Vi tenkte aldri at der var noe han ikke kunne være med på. Han brydde Muntre seminarister Maten måtte de innta «ute». På lørdager var det risgrøt i «Melkebaren», andre dager pølse med pote og brun saus på «Keba». Ifølge kjentfolk gikk Walter alltid på hendene. Men en gang kom han feil ned, på strak fot, så kneskålen sprakk. Det forårsaket et langt avbrekk i Bergen. I et selsomt anfall av humor slepte en medstudent et drog av en isfrossen rot inn på Walters rom, og unge Pedersen «kravlet rasende på gulvet», mens han kjempet for å få monsteret ut igjen. Men hevnen var søt; han samlet gjengen, gikk på hybelbesøk til illgjernings mannen og spiste opp alle godsakene han just hadde fått i pakken hjemmefra. De muntre semi narister reiste siden hjem, men holdt kontakten. I ungdommens tjeneste Walter var ansatt på Haukeland skole i 14 år, musikklærer på Eikelund, spesialskolelærer og stemme-logoped samme sted i 33 år. Han hadde kontakt med sang og stemmepedagog Julia Monrad Mohn i mange år, ble etterhvert selv sanglærer og logoped og kjørte i årevis til skoler i fire fylker, samtidig som han ga undervisning for logopedistudenter. Senere arbeidet han med strupeopererte, som Øre-nese-hals på Haukeland henviste til Eikelund kompetansesenters logopediske avdel ing.

19 Helg over Biskopshavn Der tok han seg også av sangere som hadde «stilnet en stund». I det hele tatt var det en meget mangfoldig samling av mennesker som havnet i hans varetekt til forskjellig undervisning og behandling. Ideligen på sangens vinger Organisten i Interimkirken ba Walter danne et kor til Biskopshavn kirkes innvielse. Han fikk ni måneder på seg. Plakater ble kreert og heng opp i nærmiljøet overalt hvor folk fantes, jungeltelegrafen virket, og det meldte seg 25 habile sangere fra menigheten. Så spedde han på med 15 fra Lærerskolen, og «det ble faktisk et flott kor av det». Bergen helsesportlag ble startet samtidig med koret. Nå ville han gjøre noe fysisk. Så gikk de i fjellet, drev svømming på Storetvedt, brukte gymnastikksalen på Handelsgym til sittende vollyball og bordtennis, samt deltok i turneringer i Oslo. Walter ble valgt til formann i Ungdommens fellesråd, en paraplyorganisa sjon for noen og førti grupperinger. Pott fra kommunen ble fordelt på politiske, kristne, avholds og ideelle organisasjoner. Isbjørn i Byfjorden Ole Bullkjelleren ble leiet til folk uten organisert tilknytning. Også der drev Walter kor for «utrolig mange banditter og bandittjenter». Og sist - men ikke minst - hadde han hyppig og mangeartet kontakt med ungdom fra utlandet. Han beretter lattermildt om gruppen fra Milano som ville på isbjørnsafari i Vest-Norge. Walter skrev følgende svar: «Vi beklager å måtte meddele at i den perioden dere ønsker å besøke Bergen, vil bymuren bli lukket kl på grunn av ulvefaren». «Husk at hesten trenger kvile» Tidvis har Walter behov for ro. Han har dyrket stillheten, gått i Jotunheimen og vandret i Finn skogene på begge sider av svenskegrensen - med sekk og stokker. Han har ligget i telt i havgapet. 2. august i ni år rodde han vest til Gudlo og Trøllkyrkjo. Det var også for å overbevise seg selv om at dette kunne han klare! Det er som om han stadig utfordrer seg selv til yttergrenser, uten at han egentlig er redd for hva som kan skje. Som på Hjeltefjorden i kuling i sin 17 fots motorbåt på vei til fred og fiske i hytten langt fra folk. Møte med Mimmi Hun er fra Tvedestrand, de traff hverandre på Eikelund, der begge underviste. Hun ga musikk undervisning, og han ga henne gode tips. Disse ble vel mottatt. Walter var nå godt voksen. Livet alene kjente han, visste at han måtte handle hvis det skulle bli forandring på noe. Og det ville han. De ble enige om å gifte seg et «nøytralt» sted mellom øst og vest. I Kinsarvik er en nydelig, gammel steinkirke. Walter ringte sognepresten Aske, og forklarte «ståa», på Walters vis; lenge og grundig. Tilhøreren var merkelig taus til prestemann å være, men så kom det omsider i andre enden av tråden: «greitt da!» Walter måtte spørre om igjen, men alt var i boks, og den setningen er blitt hyppig brukt i familien siden. De ble viet av den ordknappe, som viste seg å være en kjerne kar. Tre barn og to barnebarn er de blitt velsignet med - foreløpig. Et helt lite orkester, med piano, gitar, cello og flerstemt sang. Etterskrift I mai fikk Walter hjertestans. Som ved en styrelse skjedde det på Haukeland. Nå er han atter i sirkulasjon. Dette er en solskinnshistorie, men ingen må forledes til å tro at Walters liv har vært noen dans på roser. Han har hatt sine mørke stunder og definitivt en tøffere hverdag enn de fleste, men har ikke latt elendigheten ta innersvingen på seg! Og med greip og rullestol har han fått inn potetene i år også! På en av sine turer besøkte Walter et ektepar på en liten fjellgård øverst i Gudbrandsdalen. Ungene hadde fløyet - men de gamle levde så inderlig fornøyd om de var både skakke og skrale og beveget seg med tre stokker. Konen sa følgende: «Oss fæ krækje og krjupe fæ verdi ha mykje å by». Det er en av de flotteste setningene jeg har hørt, sier Walter. Døpte: Slekters gang 29.05: Elias Presthaug Nilsson, Biskopshavn kirke 01.06: Constanse Woje Ramstad-Klausen, Johanneskirken 08.06: Magnus Huun Opstvedt, Biskopshavn kirke 29.06: Ida Sofie Bakkevig Nedrebø, Biskopshavn kirke 06.07: Aksel Ebbesvik Lund, Eidsvåg kirke 24.08: Christina Hovland Larsen, Biskopshavn kirke Døde: 09.08: Eldri Hammer 14.08: Jan Einar Øvrebø 17.08: Karen Margrete Selvik 23.08: Kjellaug Askeland 23.08: Helge Gaupholm 26.08: Fredrik Pedersen 31.08: Olga Larsen Liturgikveld Biskopshavn gudstjenesteutvalg i samarbeid med Biskopshavn forsangergruppe inviterer til en kveld hvor vi presenterer tre ulike serier med liturgisk musikk. Den nye gudstjenestereformen åpner opp for at man kan ta i bruk andre melodier til de liturgiske leddene. Vil vi beholde melodiene vi har i dag eller vil vi skifte dem ut? Tre alternativer blir presentert denne kvelden. Vi oppfordrer alle som er glade i gudstjenesten til å komme! Medvirkende: Biskopshavn forsangergruppe, sangsolister, kantor Tonje Eriksen Askeland. Biskopshavn kirke, tirsdag 30. september kl LIKE BLID: Samme mann, 66 år senere. (Foto: Mimmi Pedersen) Barnekorkonsert Barnekor fra Hordaland og Sogn og Fjordane treffes i Biskopshavn og fremfører et godt og blandet repertoar. Velkommen! Gratis inngang. Kollekt ved utgangen til Ung Kirkesang Bjørgvin. Arrangør: Korskolen i Biskopshavn og Ung Kirkesang Bjørgvin. Biskopshavn kirke, lørdag 25.oktober kl Søndagsskolen Det er søndagsskole i Biskopshavn Kirke i forbindelse med gudstjeneste på følgende datoer: 14. september, 19. oktober, 26. oktober, 16. november, 23. november og 14. desember. Barn i alle aldre er velkommen!

20 Hvem Hva Hvor Menighetskontoret: tlf , e-post: Sokneprest Tor Martin Koppang tlf.: e-post: Kantor Tonje Eriksen Askeland, tlf / e-post: tonje.askeland@bergen.kirken.no Kirketjener/frivillighetskoordinator Nadine Humblén, tlf (priv ), e-post: nadine.humblen@bergen.kirken.no Administrasjonsleder Jan Erik Tangen, tlf , e-post: jan.erik.tangen@bergen.kirken.no Barne- og ungdomsarbeider Marianne Bruvik Stene, tlf e-post: marianne.bruvik@bergen.kirken.no. Leder for menighetsrådet: Hilde Helen Trovåg, tlf Diakonatet: henv. Menighetskontoret. Biskopshavn kirkes barnehage: Tlf e-post: post@biskopshavnbarnehage.no Kirkens Familierådgivning, Biskopshavn: Mandag-fredag kl Ettermiddag etter avtale. Tlf Redaktør: Magne Fonn Hafskor Mobil: e-post: eyecu@online.no Annonseansvarlig: Torill Hatlebrekke Husebø Mobil: Redaksjonskomite: Torbjørg Færøyvik, Ingeborg Breivik, Thrude Deisz, Lise McKinnon. Epost: helgredaksjonen@gmail.com Nettside Biskopshavn menighet: Nettside Bergens Kirkelige Fellesråd: Vakthavende prest etter kl og på søn- og helligdager: Kirkens SOS: tlf.: Neste utgave kommer torsdag 20. november. Redaksjonen avsluttes fredag 7. november. Vi møtes i kirken 21. september desember Søndag 21. sept., 15. s. i treenighetstiden: Matt 5,38 48, Elsk deres fiender. Mika 6,6 8; Fil 1,9 11. Kl : Høymesse v/spr. Tor Martin Koppang. Nattverd. Takkoffer til menighetens arbeid. Torsdag 25. sept.: Kl : Formiddagsgudstjeneste. Etter gudstjenesten: Eldretreff: Adele Duus: Oldefars ulveskinnspels. Søndag 28. sept., 16. s. i treenighetstiden: Mark 7,31 37, Jesus sa til den døve: Effata. Salme 40,2 6; Rom 8, Kl : Familiegudstjeneste. Høsttakkefest. 4-åringene får sin kirkebok. Sang av Aspirantkoret og Barnekoret. Takkoffer til Institutt for Kristen Oppseding (IKO). Kirkekaffi. Søndag 5. okt., 17. s. i treenighetstiden: Joh 11,17 29 (og/eller 30 46), Jesus vekker opp Lasarus Job 19,21 27; 2 Tim 1,7 12. Kl : Høymesse v/kapellan Johnny Leikvoll. Nattverd. Takkoffer til menighetens arbeid. Torsdag 9.okt.: Kl : Formiddagsgudstjeneste. Etter gudstjenesten: Eldretreff: Liv Mannseth: Sanger og dikt til glede og oppmuntring. Søndag 12. okt., 18. s. i treenighetstiden: Matt 8,14 17, Jesus helbreder Peters svigermor Jes 53,1 5, Hebr 2, Kl : Høymesse v/spr. Tor Martin Koppang. Nattverd. Takkoffe til: Normisjon Søndag 19. okt., 19. s. i treenighetstiden: Gal 5,16 26, Livet i Ånden Salme 36,6 11, Matt 5, Kl : Høymesse v/tor Martin Koppang. Nattverd. Søndagsskole. Takkoffer til Kirkens Nødhjelp (TV-aksjonens formål). Kl.18.00: Konsert i kirken til inntekt for TV-aksjonen (se egen annonse). Torsdag 23. okt.: Kl : Formiddagsgudstjeneste. Etter gudstjenesten: Eldretreff: Veslemøy Fluge Berg: Evert Taube. Søndag 26. okt., Bots- og bønnedag: Luk 13,22 30, Er det få som blir frelst? Jer 18,1 10, Rom 2,1 11. Kl.11.00: Gudstjeneste v/kapellan Johnny Leikvoll. Allment skriftemål. Søndagsskole. Takkoffer til menighetens arbeid. Søndag 2. nov., Allehelgensdag: Matt 5,1 12, Saligprisningene. Jes 49,8 10, Åp 7,9 17. Kl : Høymesse v/spr. Tor Martin Koppang. Nattverd. Vi minnes de døde siste året. Takkoffer til Det norske Misjonsselskap (NMS). Torsdag 6. nov.: Kl : Formiddagsgudstjeneste. Etter gudstjenesten: Eldretreff: Forfatter Ingebjørg Jensen: Gutten som ikke var til stede. Søndag 9. nov., 22. s. i treenighetstiden: Matt 12,33 37, Treet og fruktene og tungen. Fork 4,17 5,6, Jak 3,7 12. Kl : Familiegudstjeneste v/ Tor Martin Koppang. Tårnagenthelg 4.klasse. Takkoffer til menighetens arbeid. Søndag 16. nov., 23. s. i treenighetstiden: Mark 10,28 31, Få hundre ganger så mye igjen. Jes 1,16 19, 2 Tess 1,10b 12. Kl : Høymesse v/kapellan Johnny Leikvoll. Nattverd. Søndagsskole. Takkoffer til Stefanusalliansen. Faste aktiviteter Mandager: : Barneklubb 4-7 år : Speiderne : Voksenkoret Biskant Tirsdager: : Babysang : Speiderne II Onsdager: : Trim : Korskolens aspirantkor kl : Korskolens barnekor kl : Korskolens ungdomskor 7. kl.- 3.vgs. Annen hver torsdag: 11.30: Formiddagsgudstjeneste og eldretreff. (oppstart 11. sept.) Én onsdag i måneden har Y s Men s Club (YMC) møter i Småsalen (oppstart 17. sept.) Hver 4. onsdag i måneden: Biskopshavn forsangergruppe øver kl Datoene er: 27/8-24/9-22/10 26/11. Ledere: Elisa Thue Øyen og Tonje Eriksen Askeland (tonje.askeland@bergen.kirken.no). Nye medlemmer ønskes velkommen! Torsdag 20 nov.: Kl : Formiddagsgudstjeneste. Etter gudstjenesten: Eldretreff: Årebasar. Søndag 23. nov., Domssøndag / Kristi kongedag: Matt 25,31 46, Dommen. Jes 57,14 16, Åp 20, Kl : Høymesse v/prost Øystein Skauge. Nattverd. Søndagsskole. Takkoffer til menighetens arbeid. Samtale med prosten etter gudstjenesten. Søndag 30. nov., 1. s. i adventstiden: Luk 4,16 22a, Jesus står frem i Nasaret. Jes 61,1 3, Åp 5,1 5. Kl : Lysmesse v/spr. Tor Martin Koppang og konfirmantene. Takkoffer til konfirmantenes diakoni-/misjonsprosjekt. Torsdag 4. des.: Kl : Formiddagsgudstjeneste. Etter gudstjenesten: Eldretreff: Advent med barnehagen. Søndag 7. des., 2. s. i adventstiden: 1 Kor 15,50 57 Vi skal bli forvandlet (prekentekst) Jes 65,17 19; Luk 21, Kl : Familiegudstjeneste v/tor Martin Koppang og 6.kl. fra Lys Våken-helga. Takkoffer til menighetens arbeid. Søndag 14. des., 3. s. i adventstiden: Luk 3,7 18 Frukt som svarer til omvendelsen. Jes 40,1 5; Jak 5,7 8. Kl : Høymesse v/spr. Trond Wathne. Nattverd. Søndagskole. Takkoffer. Program for eldretreffene i kirken Kl : Formiddagsgudstjeneste Kl : Til dekket bord Kl.13.00: Kulturprogram se liste under 11. september: Kjartan Rødland: Bergenserne reddet Grundloven 25. september: Adele Duus: Oldefars ulveskinnspels 9. oktober: Liv Mannseth: Sanger og dikt til glede og oppmuntring 23. oktober: Veslemøy Fluge Berg: Evert Taube 6. november: Forfatter Ingebjørg Jensen: Gutten som ikke var til stede 20. november: Årebasar 4. desember: Advent med barnehagen INFORMASJON