Trykkluftguiden. Stempelkompressor Skruekompressor Kjøletørke Filter Teknisk informasjon

Transkript

1 Trykkluftguiden Stempelkompressor Skruekompressor Kjøletørke Filter Teknisk informasjon

2 2 INSTRUKSJON Trykkluftguiden Det er ofte vanskelig å vite hvilken kompressor som er den beste løsningen for din bedrift. Derfor presenterer vi i Hedmark Service AS den nye trykkluftguiden. Her står alt du trenger å vite om trykkluft, og alle de muligheter som finnes. Det kan være alt fra dimensjonering av din installasjon, til å finne ut hvordan en kompressor virker. Trykkluftguiden er laget for at du som kunde skal føle deg tryggere med din bestilling. Den lar deg vite at all informasjon finnes tilgjengelig slik at en best mulig løsning blir valgt. Vi har samlet mange års erfaring i denne guiden, og vi vet hvilke spørsmål som kan komme ved drift av en kompressorinstallasjon. Les nøye igjennom guiden og er det spørsmål som du ikke finner svar på, kontakt våre dyktige medarbeidere. I fellesskap løser vi alle spørsmål du måtte ha! Hedmark Service er komplett leverandør av kompressorer, FUEL Technology, løftebukker, porter, brannutstyr og førstehjelp.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Komprimering av luft Om luft Om trykkluft Hva inneholder trykkluften? Enheter Hva skjer under komprimering av luft? Trykkluft som energimedium Valg av anlegg Kompressoranlegg Hvordan velge kompressoranlegg Anbefalinger - for valg av kompressoranlegg Stempelkompressorer Stempelkompressor Skruekompressorer Skruekompressoren Frekvensstyrte kompressorer Eksempel på besparingspotensial Besparingspotensialets konklusjon Varmegjenvinningssystem Luftvarmegjenvinning Kjøletørking av trykkluften Kjøletørkeren Filtrering av trykkluften Trykkluft Filtert Teknisk Informasjon Trykkluftsøkonomi Eksempel på noen maskiners trykkluftforbruk Hvor mye kondensvann produserer kompressoranlegget Klassifisering av trykkluftens kvalitet Luftens vanninnhold Trykkluftsmengden gjennom rør og utstyr Ventilasjonsbehov / Varmegjenvinning El-motorer, generell informasjon Lover og bestemmelser Omregningsfaktorer

4 4 KOMPRIMERING AV LUFT KOMPRIMERING AV LUFT Hva er det egentlig som hender når vi komprimerer luft? Hvordan fungerer en kompressor? Hvilken type av kompressor behøver jeg? I TrykkluftGuiden får du svar på disse spørsmålene. Her forklares også løsninger og uttrykk som forekommer ved komprimering av luft, og du får en innsikt i hvordan de ulike delene virker i et kompressoranlegg for å tilføre dine maskiner og verktøy tilstrekkelig med trykkluft. Om Luft Livet her på jorden er avhengig av et gasssjikt, atmosfæren, som ligger rundt vår jord. Det beskyttende området strekker seg ca 100 mil ut ifra vår planet. Det vi daglig kaller luft er en gassblanding som for det meste består av nitrogen, oksygen og en større eller mindre mengde vanndamp. Luften inneholder også små mengder edelgasser og en hel del forurensning som f.eks karbondioksyd som menneskene har produsert. Luftens sammensettning er for det meste den samme opp til ca 2 mils høyde over jordoverflaten Andre Gasser 1% Oksygen (O) 21% Nitrogen (N) 78% Om atmosfæretrykket På jordens overflate har luften en vekt på ca 1,2 kg/m³. Det innebær...at jordoverflaten og alt annet på den, utsettes for et trykk...som vi kaller lufttrykk eller atmosfæretrykk. Dette trykket tilsvarer tyngden av en luftsøyle med et areal på 1 cm 2 og en høyde på 100 mil, d.v.s. fra jordoverflaten til atmosfærens øvre grense. Lufttrykket avtar med stigende høyde, den halveres omtrent hver femte km oppover og vi sier at luften blir tynnere.

5 KOMPRIMERING AV LUFT 5 Om trykkluft Luft kan komprimeres i motsetning til væsker, d.v.s. en gitt mengde luft kan med økt trykk få et annet volum. Kompresjonen skjer i en maskin ved hjelp av en kraftkilde, altså en kompressor. Kompressoren kan i sin enkleste form være f.eks en fotballpumpe med menneske som kraftkilde. Luft suges inn i pumpen og presses tilsammen til ca 1/4 av sitt opprinnelige volum. Luftens trykk i fotballen stiger dermed til fire ganger atmosfæretrykket. Vi har fått trykkluft i ballen. Det absolutte atmosfæretrykk er ca 100 kpa ( 1 bar ). Luftens trykk i fotballen kan oppgis på forskjellige måter: som fire ganger det absolutte atmosfæretrykket, 400 kpa(a), som overtrykk, 300 k Pa(e), eller som 300 kpa (underforstått overtrykk). (Se faktaruten nedenfor) Hva inneholder trykkluften? Trykkluften som kompressorene produserer inneholder naturligvis det samme som den innsugde luften fra omgivelsene. Også vanndamp som finnes i luften komprimeres og trykkluften får derfor høy luftfuktighet. Trykkluft fra en oljesmurt kompressor inneholder også små oljerester fra kompressorens smøresystem. Avhengig hva trykkluften skal brukes til, stilles ulike krav på hva som aksepteres av forurensning. Ofte behøves en høyere trykkluftkvalitet, og ved hjelp av tørking (luftfuktigheten reduseres) og filtrering (olje og andre partikler elimineres). Trykkluftens kvalitet angis i forskjellige klasser, i henhold til et internasjonalt system (se Teknisk informasjon side 67). Lufttrykk I det internasjonale enhetssystemet er Pa (pascal) vedtatt grunnenhet for trykk. Ettersom 1 pascal i trykkluftssammenheng er et meget lite trykk, brukes normalt enheten: kpa (1 kilopascal = 1000 Pa) eller MPa (1 megapascal=1000 kpa). Det normale lufttrykket på jordoverflaten kan benevnes på forskjellige måter med stort sett tilsvarende betydelse: 1 atm (atmosfære) = 1 kp/cm² (kilopond/cm²) 100 kpa (kilopascal) = 1 bar Enheter Trykkluft Trykkluftens trykk beskrives vanligvis som overtrykk, d.v.s. trykk over normalt lufttrykk. Detta er som regel underforstått, men skrives iblant med et (e), kpa(e). En kompressors arbeidstrykk nevnes som regel i overtrykk. Kompressorens kapasitet: En kompressors kapasitet, d.v.s. hvor mye trykkluft som kan leveres pr tidsenhet, oppgis i: l/min (liter/minut) l/s (liter/sekund) eller m³/min (kubikmeter/minut). Kapasiteten oppgis til atmosfærtrykk ekspandert luft. Et (N) foran enheten, f.eks (N) l/s står for normal og innebær at volumangivelsen gjelder ved et spesifikt omgivelsestrykk og en spesifikk temperatur. I de fleste praktiske tilfeller kan (N) l/s likestilles med l/s.

6 6 KOMPRIMERING AV LUFT Hva skjer ved komprimering av luft? Varme Den effekt som tilføres kompressorene forandres i kompressjonsprosessen til varme, uansett type kompressor. Den totale varmebelastingen er alltid like stor som den tilført effekten. En relativt liten kompressor med motoreffekt på 3 kw produserer altså like mye varme som et badstu-aggregat! For å bedre totaløkonomien for et kompressoranlegg kan denne varme gjenvinnes for oppvarming av lokalene. For å forhindre overopphetning kreves at kompressorenes kjøling er rett dimensjonert. Kjøling skjer som oftest med luft, eller i andre tilfeller med vann. Vanndamp Etter kompresjon og en nedkjølning, er trykkluften mettet med vanndamp og har med andre ord, en relativ fuktighet av 100 %. Da trykkluften kjøles på sin vei gjennom trykkluftssystemet kommer denne vanndampen til å kondensere til vann. Den temperaturen hvor dette skjer kalles duggpunkt. Kondensvannet finner vi i luftbeholderen, vannavskilleren og rørsystemet. Den mengde kondensvann som skilles ut beror på fire forskjellige forhold 1) mengde vanndamp i omgivelsesluften, 2) mengde luft som komprimeres, 3) trykkluftens temperatursenking etter kompressoren 4) trykkluftens trykk. Trykkluft som energimedium Å utvinne kraften i trykkluft er fordelaktig sett ut ifra mange sider. Tildels er trykkluften som kraftkilde både ren og ufarlig, og kan den anvendes til mange forskjellige oppgaver, som å drive verktøy og sylindrer, eller til å forflytte eller kjøle materialer. Til å drive en kompressor kreves en ytre kraftkilde, vanligvis en el- eller forbrenningsmotor. Den effekt som teoretisk sett kreves for å komprimere luft til et volum og et trykk er fysikalskt bestemt og kan ikke påvirkes. I kompressoren skjer et effekttap, dermed påvirkes anleggets totale effektbehov. Vi snakker derfor om en kompressors spesifikke effektbehov, d.v.s. den faktiske effekt som kreves for å komprimere en viss volum luft til et bestemt trykk, pluss effekttapet i kompressoren. For komprimering til 700 kpa ( 7bar ) i en moderne industrikompressor har man et normalt spesifikt effektbehov ca 6,5 kw/m³/min. En høyning eller senkning av trykket med 100 kpa medfører en tilsvarende høyning eller senkning av effektbehovet med ca 7 %..

7 VALG AV ANLEGG 7 VALG AV ANLEGG Kompressoranlegget I TrykkluftGuiden presenteres to hovedtyper av kompressorer: stempelkompressoren og skruekompressoren. Et komplett kompressoranlegg som oppfyller moderne krav til økonomi, tilgjenglighet og miljø, består av nedenforstående enheter KOMPRESSOR: plasseres med minst 0,5 m serviceområde på alle sider. Foran det elektriske panelet skal det minst finnes 1 m fritt areal. LUFTBEHOLDEREN: med armatur / sikkerhetsventil og automatisk drenerings-ventil. En luftbeholder skal monteres etter gitte krav bestemt av ansvarlige myndigheter, og skal besiktes før den tas i bruk. KJØLETØRKE: tørker til kondensfri trykkluft for innomhusbruk. Monteres inn med avstengingsventil og bypassledning for kommende enkel service. OLJEFILTER: avskiller restolje fra trykkluften, ned til teknisk oljefri trykkluft. OLJEUTSKILLER: fjerner olje fra kondensvannet som skilles ut ifra kompressor, kjøletørke og filter, og sparer dermed miljøet for den belastningen. LUFTINNTAK: sjalusispjeld for innkommende kjøleluft til kompressorrommet. LUFTUTTAK: termotstatstyrt evakueringsvifte som styres etter temperaturen i kompressorrommet. KJØLELUFTSINNTAK: med sjalusispjeld for luft til kompressorrommet under varmegjenvinning. ANSLUTNINGSSTUSS: til kompressorens utgående luftutkast. AVKASTRIST: med spjeld for sommerventilasjon. AVTREKKSKANAL: med spjeld for varmegjenvinning. Ved kanallengde mer enn 3m behøves en ekstra vifte. RINGLEDNING: rørledning for luftdistrubisjon i hele lokalet. LUFTBEHANDLINGSENHET (FRL-ENHET): fjerner partikler fra trykkluften, regulerer til konstant trykk og produserer både ren trykkluft og trykkluft med smøring for trykkluftsverktøy.

8 8 VALG AV ANLEGG Anlegg med stempelkompressor Anlegg med skruekompressor

9 VALG AV ANLEGG 9 Valg av kompressoranlegg For valg av rett type kompressor og tilhørende utrustning, må vi kjenne til eller bestemme noen forutsetninger. En korrekt vurdering og planlegging av de faktiske behov gjør at det ferdige anlegget utnyttes optimalt, sett opp mot kapasitet og økonomi. Grunnleggende behov Følgende faktorer er grunnleggende under prosjektering av kompressoranlegg: Hvilken mengde trykkluft behøves for å utføre de planlagte oppgavene? Hvilket driftsopplegg vil ha behov av trykkluften, og antall timer pr.dag? Hvilken krav settes til trykkluftens kvalitet, partikler, vann- / oljeinnhold? Hvilket arbeidstrykk krever tilsluttet luftutstyr? Mengde Trykkluftsbehovet kan være basert på erfaringsgrunnlag. Metoden er usikker og krever ihvertfall gode kunnskaper av den som bedømmer. En annen måte er å måle en eksisterende kompressors belastning, en metode som fungerer bra når man vurderer en utbygging av eksisterende anlegg. Tredje metode er å beregne maskiner og verktøys luftforbruk. For å få et korrekt resultat er det viktig å vite arbeidstiden og forbrukets frekvens. Driftssyklus Er forbruket kontinuerlig gjennom hele døgnet? Varierer forbruket under arbeidsdagen? Finnes det utstyr som krever store mengder under perioder av dagen? Kvalitet Med utgangspunkt i hva trykkluften skal brukes til, bestemmes hva som kan aksepteres av partikler, olje - og vannrester. Arbeidstrykk Kompressoren tilpasses som oftes den del av utstyret som krever det høyeste arbeidstrykk. Trykkluftsverktøy for industrien er som oftest konstruert for et arbeidstrykk på 600 kpa ( 6 bar ). Kompressoren må som regel produsere et noe høyere trykk for å kompensere for trykkfall i kjøletørke, filter og ledningssystem. I dette tilfellet skulle et riktig arbeidstrykk for kompressoren være 700 kpa ( 7 bar ).

10 10 VALG AV ANLEGG Anbefalinger - valg av kompressor med utstyr Trykkluftsbehov Driftsopplegg: (ett-skift, max. 4 timer/døgn) Mengde trykkluft l/min Arbeidstrykk kpa Arbeidstrykk kpa Kompressor Ett-trinns stempelkompressor (med luftbeholder) Fler-trinns stempelkompressor (med luftbeholder) (ett-skift) Mengde trykkluft 100 l/min el. mer Arbeidstrykk kpa Skruekompressor med luftbeholder Kontinuerlig drift: Kapasitet 100 l/min eller mer Arbeidstrykk kpa Kvalitetskrav Arbeidsluft for trykkluftsverktøy i oppvarmede lokaler Tilleggsutstyr Kjøletørke Arbeidsluft i uoppvarmede lokaler eller ved utomhusledninger. Arbeidsluft for finmekanikk og elektronikk opp til eventuelt - 70 i duggpunkt Absorpsjonstørke Ved bruk av kjøletørke, som etterfilter. ViVed bruk av absorpsjonstørke, som forfilter. Ved sprøytemaling, sandblåsing og renblåsing. Vann og partikkelfilter Pusteluft, (ved bruk av kjøle - eller absorpsjonstørke). Laboratorieluft. Arbeidsluft for finmekanikk og elektronikk. Oljefilter + aktivt kulllfilter Oljeholdig kondensvann får ikke ledes ut i avløpssystemet. For et rent kompressorrom og et godt miljø. Kondensvannbehandling

11 STEMPELKOMPRESSORER 11 STEMPELKOMPRESSORER Stempelkompressoren En stempelkompressor består av en eller flere sylindrer med stempler som drives av en motor. Luften suges inn i sylinderen og komprimeres videre i ett eller fler trinn til riktig arbeidstrykk. Etter kompresjonen passerer trykkluften etterkjøleren og fortsetter videre til luftbeholderen. Ett-trinnskompressor En ett-trinnskompressor har en eller flere sylindrer som vær for seg komprimerer luft direkt fra atmosfæretrykk til arbeidstrykk. Oljesmurt eller oljefri? En oljesmurt kompressors sylinder, stempel og veivparti smøres av kompressorens sirkulerende oljevolum. Trykkluften fra en oljesmurt stempelkompressor inneholder derfor en viss mengde restolje, normalt mg/m³. Den oljefrie stempelkompressoren har i de flest tilfeller permanent smurte lager. Stempelet har oljefrie stempelringer, vanligvis i teflon eller kullfiber. Den her typen av kompressor krever normalt tettere bytte av lager og stempelringer, enn den oljesmurte. I gjengeld er trykkluften fri for restolje. Anvendelseområde Stempelkompressorer er egnet i de fleste anlegg med mindre trykkluftsbehov. Ett-trinnskompressorer for trykk opp til ca 800 kpa, mens flertrinnsvariantene kan prestere trykk opp til kpa. Driften bør være periodisk. En luftkjølt stempelkompressors belastningsgrad skal ikke overstige 60 %. Etter eksempelvis 2 minutters kompresjon skal kompressoren hvile i minst 1,5 minutt. Den totale kompresjonstiden pr døgn bør maksimalt være ca 4 timer. Fler-trinnskompressor Fler-trinnskompressor har to eller flere seriekoblede sylindrer hvor luften komprimeres til sluttrykket trinnvis. Mellom trinnene kjøles trykkluften i kjølere med luft eller vann. På den måten bedres virkningsgraden samtidig som vi kan oppnå et betydligere høyere trykk enn i etttrinnskompressoren.

12 12 SKRUEKOMPRESSORER SKRUEKOMPRESSORER Skruekompressoren I skruekompressoren komprimeres luften mellom to roterende skruer. Disse utgjør sammen med selve huset rundt skruene, det som benevnes kompressorhuset. En skruekompressor arbeider i hovedsak etter to prinsipper: med væskeinnsprøytning eller som tørrgående. Begge variantene finnes i ett- og to trinnsløsninger. (3) Skrue-enhet (5) Etterkjøler (2) Kjøler (4) Oljeavskiller Prinsipp for skruekompressor med væskeinnsprøytning (1) Væskebeholder Skruekompressor med væskeinnsprøytning Skruekompressoren kjøler trykkluften med en kjølevæske direkte i kompressorhuset mellom skrueenhetene. Kjølevæsken som vanligvis er olje sirkulerer i et lukket system mellom (1) væskebeholderen (2) kjøleren og (3) skrueenheten, og blandes med luften før selve kompresjonen.kompressorens arbeidstemperatur holder derfor omkring +80 C uansett belastning og trykk. Direkte etter kompresjonen separeres kjølevæsken fra trykkluften i (4) oljeutskilleren. Trykkluften fortsetter videre via en (5) etterkjøler og videre til luftbeholderen. Anvendelseområde Skruekompressoren egner seg for både kortere driftsperioder og kontinuerlig drift. Driftsøkonomien blir optimal ved kontinuerlig drift med høy belastningsgrad (opp till 100 %). Med moderne teknikk, f.eks. turtallsregulering, kan skruekompressorens energiforbruk ved lavt eller varierende trykkluftsbehov reduseres betydelig sammenlignet med tidligere driftsformer. Den oljesmurte skruekompressoren i ett-trinns løsningen dominerer dagens industri, der hvor arbeidsstrykket er på max kpa ( 13 bar ) og en kapasitet opp til ca 30 m3/min. Tørrgående skruekompressorer Den tørrgående eller oljefrie skruekompressoren komprimerer luften uten kjøling i kompresjonshuset. Kompressorens arbeidstemperatur stiger derfor til ca +200 C allerede ved et arbeidstrykk på 300 kpa ( 3 bar ). Tørrgående skruekompressorer for normal industritrykkluft (ca 700 kpa) må derfor komprimere luften i to trinn med kjøling av luften mellom trinnene.

13 FREKVENSREGULERTE KOMPRESSORER 13 Frekvensregulerte Kompressorer Den store sparegrisen både for din lommebok og for miljøet En ny kompressor er en stor investering for både store og små bedrifter. Men faktiskt så er en kompressors investeringskostnad lavt om man ser over en kompressors levetid. Ca 75 % av totaltkostnadene består av energi til drift. Vurderer man en investering i ny kompressor er det den utgift man skal forsøke å redusere. I dette kapitel belyses hvilke smarte besparinger man kan gjøre for et betydelig lavere el-forbruk. Dels kan det være så enkle ting som å velge rett maskin for sitt forbruk. Det har vist seg mange ganger at bedriften velger en for stor kompressor, for usikkerheten er stor omkring hvilket luftbehov man egentlig behøver. Det kan mengdemåling på anlegget få fram hvilket behov bedriften har. Neste steg er å velge hvilken modell av kompressor som det skal satses på. Og i 80 % av tilfellene passer en frekvensstyrt maskin veldig bra. En frekvensstyrt maskin tilpasser seg etter produksjonens tempo. Den vil produser så mye luft som behøves til enhver tid. En vanlig kompressor går mer av / på, den starter og går opp i trykk og mengde, og etter en tid stenges den av igjen. Det er en inneffektiv måte å produsere trykkluft på. Nedenfor ser man forskjellen i driften. Mørkeblå linje viser hvordan en vanlig kompressor arbeider og den lyseblå grafen viser hvordan en frekvensstyrt maskin jobber. Man kan enkelt se at den mørkeblå linjens topper går mye høyere enn den lyseblå grafen. Dette medfører et unødvendig høyt effektuttak og dermed en høyere energikostnad. Når produksjonen ikke behøver luft stenger en frekvensstyrt maskin omgående, mens en vanlig kompressor fortsetter å gå uten produksjon av trykkluft, dette benevnes av-last effekt og er en stor del av energiforbruket AIr demand Load/Unload Optimised VSD

14 14 FREKVENSREGULERTE KOMPRESSORER Frekvensregulerte Kompressorer Velges en frekvensstyrt maskin sparer bedriften mellom 25-35% i energikostnad, avhengig hvilken modell av hastighetsregulert maskin som blir valgt. Dette virker kanskje ikke som en stor besparing, men gjennom å illustrere det med et eksempel nedenfor, så skal det bevises hvor mye penger man kan spare på riktig valg en frekvensstyrt maskin. Og husk det er ikke laveste pris man skal velge, det er den laveste kostnaden som er viktig. Derfor er en frekvensstyrt maskin det selvfølgelige valg. Eksempel på besparingspotentsial: Grunnleggende begrep:: På-last effekt: Er den tid en kompressor går og samtidig produserer luft. Av-last effekt: Er den tid som kompressorens motor er i drift, men ingen luft produseres. Etter en periode stanser motoren om ikke et behov oppstår. Det er denne tid man vil redusere. Kompressor 1 er en vanlig tradisjonell av/på kompressor som jobber slik det hakkede mønsteret vi ser øverst. Den har en 22 kw el-motor som drivkraft. På-lastet drar kompressoren 22 kw, mens den i av-lastet drar 12 kw. Gangtid per år er 6000 timer. Av disse 6000 timer går kompressoren 3000 timer av-lastet, hvilket betyr at motoren går, men det produseres ingen luft. Denne situasjonen er meget vanlig ute hos mange store og små bedrifter. Driftkostnad/ år avlastet Kompressor Driftstid avlastet Avlast (kw) kwh/år kwh (kr) Driftskostnad/år Av-last ,00 kr Driftkostnad/ år avlastet Kompressor Driftstid pålastet Pålastet (kw) kwh/år kwh (kr) Driftkostnad/år På-last ,00 kr Kompressor 2 er en frekvensstyrt kompressor med en 22 kw motor som drivkraft. En frekvensstyrt kompressor som denne ligger og tilpasser seg etter produksjonens luftbehov og man kan si at den i snitt ligger på 65-70% av sin max effekt i gjennomsnitt om kompressoren er rett dimensjonert. Det gir en gjennomsnittseffekt på ca 15,5 kw. Her kommer også driftstiden forandres noe. Av de 3000 timer på-last effekt som kompressoren øverst har, behøver den frekvensstyrte maskinen å gå ca 4500 timer for å klare samme luftbehov med 70 % belastning. Men her kommer den store forskjellen, de resterende 1500 timene stenger den frekvensstyrte maskinen av produksjonen. Altså unngår man denne av-lasteffekten på frekvenstyrte maskiner Driftkostnad/ år Kompressor Driftstid avlast Avlast (kw) kwh/år kwh (kr) Driftskostnad/år Frekvensstyrt , ,00 kr

15 FREKVENSREGULERTE KOMPRESSORER Besparingspotensial konklusjon Sammendrag Totalkostnad for energiforbruk kompressor 1 år NOK/år. Totalkostnad for energiforbruk kompressor 2 år NOK/år. Det utgjør en forskjell på NOK NOK = NOK /år. Eller NOK / NOK = 31% Sparte kostnader pr år. Man regner med å spare igjen den noen høyere investeringskostnad på 1-2 år om man velger en frekvensstyrt maskin Tenk også på den mengde kulldioksyd som vi sparer med å velge det turtallsregulerte eksemplet. Kommer man opp i kompressorer på ca 75 kw og større, blir tilsvarende besparing enorm. 15

16 16 FREKVENSREGULERTE KOMPRESSORER Varmegjenvinningssystem Energigjenvinning fra væskekjølt skruekompressorer En luftkompressor installeres for å tilføre et produksjonssystem med energi i form av trykkluft. Ved komprimering av luft i kompressoren utvikles også energi i form av varme. Denne energimengden er like stor som den energi som tilføres kompressorens motor. En liten del av varmeenergien er i trykkluften. Det merkes gjennom at utgående trykkluft har noe høyere temperatur enn kompressorens innsugsluft. Ytterligere en liten del av varmen overføres til kompressorens omgivelser i form av strålevarme. Resterende, ca 90 % av den tilførte energien, består av varmeenergi som i de fleste tilfeller kan gjenvinnes fra kompressoren og dermed bedre økonomien for trykkluftsproduksjonen. Varmegjenvinningssystem Væskekjølte skruekompressorer som her behandles, er utstyrt med to varmevekslere, hvor kjølingen skjer. En varmeveksler for kjøling av den utgående komprimerte og varme luften; i den skal ca 10 % av tilført energi fjernes. En varmeveksler for den sirkulerende kjølevæsken i skruekompressoren; i den skal resterende varmeenergi ca 80 % kjøles bort. Kjølemediumet som leder varmen bort fra maskinen kan være luft eller vann. Varmegjenvinning med vann Luftkjølt kompressor med vannbasert gjenvinningssystem: Oppvarmet vann ut til gjenvinning Varmevekslere Kompressorens sirkulerende kjølevæske Kaldt vann inn for oppvarming 4/2-veisventil Et alternativ som kan være interessant er om det finnes mulighet til å forvarme returvannet i et varmesystem, øke temperaturen i et fjernvarmesystem eller varmeprosess - eller tappevann. På en luftkjølt kompressor tilsluttes en varmeveksler mot kjølevæsken i kompressoren og en innkommende vannkrets, i serie med den ordinære varmeveksleren for kjølevæske / luft,som i dette tilfellet vil fungere som reserve- eller restkjøler. Primært skjer kjølingen i varmeveksleren kjølevæske/vann,og vannet kan nå en temperatur opp til ca. 70 C. Ca. 80 % av den tilførte energien kan overføres til vannet som får en temperaturhøyning og kan benyttes til andre oppvarmingsformål.

17 FREKVENSREGULERTE KOMPRESSORER 17 Luftbasert varmegjenvinning En enkel og billig metode som i de fleste installasjoner gir rask tilbakebetaling av investeringskostnaden. Vinterstid ledes den varme luften fra kompressorens luftutkast inn i nabolokaler gjennom en kanal. Luft tilbakeføres fra disse lokalene til kompressorrommet via et spjeld. Sommerstid tas kjøleluften utomhus gjennom et veggspjeld og sendes ut igjen gjennom en kanal, som da er stengt for gjenvinning inn til andre lokaler. Ved to kompressorer med felles avtrekkskanal monteres spjeld på hver kompressor som forrigles mot kompressorens motor. På den måte hindres at varm luft trykkes igjennom en kompressor som ikke er i drift. Varmegjenvinning til lokalet, vinterdrift Varmegjenvinning til lokalet, vinterdrift Enkel kompressorinstallasjon: Dobbel kompressorinstallasjon: Sommerventilasjon Sommerventilasjon Eksempel på vannmengde gjennom varmeveksleren for forskjellige temperaturintervaller : Tilført effekt kompressor kw Gjenvunnet effekt, kw kw Vannmengde, l/timen ved vanntemperatur i grader C C inn/ C ut l/time 10/ / /

18 18 TØRKING AV TRYKKLUFTEN TØRKING AV TRYKKLUFTEN Trykkluft kjøletørke I tørkeprosessen utskilles fukt fra trykkluften. Tørr trykkluft minsker risikoen for korrosjonsskader i trykkluftsystemet og bedrer driftsøkonomien for de maskiner og verktøy som er tilsluttet. Tørking skjer ved to metoder, kjøletørking eller adsorpsjonstørking. Kyltork Adsorpsjonstørke med kaldregenering Adsorpsjonstørken Adsorpsjonstørken består av to trykkbeholdere som begge inneholder et tørkemiddel, vanligvis aluminiumoksid, kiselgel eller en blanding av disse. Trykkluften passerer gjennom den ene beholderen og tørkes ved kontakt med tørkemiddelet til et duggpunkt på 25 C eller lavere. Størstedelen av den tørre trykkluften går direkte ut i trykkluftsystemet. Resterende del, 3 15 %, ledes inn i den andre beholderen der den ekspanderer til atmosfæretrykk. Den tørre, ekspanderte luften absorberer nå fukten ut av denne beholderens tørkemiddel og sammen med fukten sendes ut av rommet. Etter en bestemt tid veksler beholderne funksjon, og det samme skjer dermed i den andre og det blir da en kontinuerlig tørkeprosess. Adsorpsjonstørken er følsom for olje og forurenset vann i trykkluften, og skal alltid utstyres med et olje / vann og partikkelfilter. Kjøletørken Kjøletørken inneholder en kjøleenhet med kjølekompressor, varmevekslere og et kjølemedium. Trykkluften kjøles ned til mellom ±0 og +6 C, kondensvannet felles ut og avskilles senere automatisk. Kjøletørken gir trykkluften en duggpunkt på +3 till 10 C, som er tilstrekkelig for å få kondensfri trykkluft til bruk i oppvarmede lokaler. Kjøletørken er enkel å installere, krever lite tilskudd av energi og er relativt lite følsom for olje i trykkluften. Likevel bør et oljeavskillende filter monteres for å redusere eventuelle oljerester i trykkluften. Dimensjonering av trykkluftstørken For å velge rett kapasitet på trykkluftstørken skal følgende faktorer medregnes: Hvilken temperatur og hvilket trykk har trykkluften foran tørken? Hvor stor er luftmengden gjennom tørken? Hvilket duggpunkt ønskes etter tørkeprosessen? Hvilken temperatur har luften omkring tørken?

19 FILTRERE TRYKKLUFT 19 FILTRERE TRYKKLUFT Trykkluftsfilteret Gjennom installering av filter i trykkluftsystemet kan innhold av forurensninger reduseres til et akseptabelt nivå eller helt fjernes om det kreves. Vi skiller i hovedsak på tre forskjellige metoder for filtrering av trykkluft og gasser; grovfiltrering, finfiltrering samt filtrering med aktivt kull. Grovfilter avskiller partikler Kullfilter fjerner oljedamp og gasser Grovfiltrering Et grovfilter fungerer som en sil. Partikler som er større enn hullene i filterelementet fanges opp på overflaten, mens mindre partikler passerer. Gjennom å tilpasse filtermaterialets hullstørrelse kan filtrets evne til å avskille partikler ned til en viss størrelse bestemmes nøyaktig. Når filteret stopper forurensingene øker trykktapet og elementet må rengjøres eller byttes etter en tid. Materialet i et grovfilter kan vare f. eks. cellulosefibrer, polyethylenplast eller sintermetall. Filtrering med aktivt kull Filtrering gjennom aktivt kull gjør at både oljedamp og en del gasser fjernes fra luften. Trykkluften blir på den måten lukt- og smaksfri. Normalt kan det aktive kullet i et filterelement ta opp olje til c a 15 % av kullmengdens vekt før det er ubrukelig. Når kullet er fylt med olje byttes filterelementet. Slike filter skal alltid ha grovfilter og finfilter foran, hvor oljedråper og vann avskilles. Trykkluften skal alltid være tørket før filtrering gjennom aktivt kull. Finfilter avskiller olje og partikler Finfiltrering Finfiltrering avskiller olje og partikler fra trykkluften gjennom et filterelement av glassfibrer. Oljedråpene fester seg på fibrene, oljen presses ut gjennom dem og ledes ut via en dreneringsventil i bunnen av filterhuset. Faste partikler setter seg mellom fibrene. Når filtermaterialet bli igjensatt av forurensninger øker trykkfallet over filtret og filterelementet må byttes. Filtret avskiller oljen mest effektivt når trykkluften har lav temperatur (+20 C eller lavere) og når lufthastigheten gjennom filtret er riktig.

20 20 TEKNISK INFORMASJON TEKNISK INFORMASJON Trykkluftsøkonomi Riktig trykk er viktig Trykkluftverktøy innenfor industrien er som regel konstruert for et arbeidstrykk på 600 kpa ( 6 bar ). Kompressorens arbeidstrykk bør være noe høyere for å kompensere for trykktap på vei fram til verktøyet. Trykkfall har stor påvirkning for verktøyets effektivitet. Om trykket, som forsyner f.eks en bormaskin, minker fra 600 till 500 kpa reduseres effekten med ca 25 %, som naturligvis gjør at arbeidet med bormaskinen går tilsvarende saktere. Å forsyne verktøyet med for høyt trykk er heller ikke bra. En økning av trykket fra 600 till 900 kpa gjør at en muttertrekker blir 50 prosent sterkere, men også 50 prosent overbelastet. Overbelastning leder videre til skader og forkortet levetid for verktøyet. Ved stigende arbeidstrykk øker dessuten trykkluftforbruket og dermed også energiutgiftene. Trykkluftsforbruk Trykkluftsforbruket i en trykkluftsmaskin øker med trykket i henhold til følgende: Eksempel: Arbeidstrykk kpa Korreksjonsfaktor 500 0, , , , , ,80 En slipemaskin som i henhold til leverandøren forbruker 700 l/min ved 600 kpa kommer å forbruke 700 x 1,6 = l/min ved 900 kpa. Tørr trykkluft er økonomisk trykkluft! En kompressoranlegg uten trykkluftstørke leverer til ledningsnettet trykkluft som har en relativ fuktighet på 100 % og et duggpunkt som er den samme som trykkluftens temperatur. For hver grads temperatursenkning i ledningssystemet kommer kondensvannet til og utfelles, og dette vil gi korrosjonsskader i ledninger, verktøy og maskiner. Vann i ledningssystemet krever også kontinuerlig vedlikehold av vannavskillere og filter. Videre kommer slitasje på trykkluftsverktøyet å øke. En trykkluftstørke i anlegget hindrer disse problem og de ekstra kostnader de medfører. Kompressorens plassering Generelt sett skal kompressoren plasseres så nære arbeidsplassen som mulig. Ved større anlegg er en sentralt plassert kompressoranlegg å foretrekke enn å ha kompressorer ved hvert arbeidsenhet. Fordelene med det er mange: Det blir lettere å optimere kompressoranleggets kapasitet, hvilket gir lavere energi- og investeringskostnader. Samkjøring av flere kompressorer gir bedre driftsøkonomi. Enklere overvåkning gir lavere vedlikeholdskostnader. Ventilasjon og varmegjenvinning kan effektiviseres med reduserte energikostnad som resultat.

21 TEKNISK INFORMASJON 21 Kostnader for trykkluften Under en kompressoranleggs tekniske livslengde av 10 år, fordeler kostnadene for trykkluften omtrent på følgende måte: energikostnader 73 % kapitalkostnader 18 % servicekostnader 9 % Den total energikostnaden er derfor det man i første omgang skal se nærmere på. Hver enhet i trykkluftsystemet bruker energi direkte eller indirekte gjennom trykktap i utstyret. Disse tap må kompenseres med et høyere kompressortrykk, som dermed gir et høyere energiforbruk. For hver 10 kpa (0,1 bar) økning av kompressorens arbeidstrykk øker effektbehovet med ca 0,7 %. For å få et så lavt energiforbruk som mulig bør man tenke på følgende: Velg en så stor luftbeholder som mulig. Kompressorens styresystem kan da arbeide optimalt for lavest mulig energiforbruk. Still kompressorens arbeidstrykk så lavt som mulig. Dimensjoner tilleggsutstyret som trykkluftstørke og filter med tanke på lavt trykktap. Dimensjoner trykkluftsledningene med et lavt trykktap. Bytt filter regelmessig for å redusere trykktapene. Kontroller trykkluftsystemet regelmessig med hensyn på lekkasjer. Reparer omgående lekkasjer i ledningene, slanger og koblinger. Utnytt om mulig varmegjenvinning fra kompressoren. Invester i en moderne samkjøringsautomatikk som tilpasser kompressorenes driftssyklus etter trykkluftsbehovets svingninger. Reduser trykkluftsforbrukningen gjennom å installere en spareautomatikk til adsorpsjonstørken om en slik finnes i anlegget. Krav til luften som skal komprimeres Kompressorens innsugsluft skal være så fri for partikler og gass forurensninger. Tenk på at kulldioksyd som f.eks avgasser fra bilene, kan finnes i omgivelsesluften. Når gassene komprimeres med luften i kompressoren, blir den konsentrasjonen av giftige avgasser livsfarlig om trykkluften skal brukes som pusteluft. Se derfor til at kompressorrommets luftinntak er plassert der ren luft finnes og at det er et støvfilter på inntaket! Kald innsugningsluft er en fordel for kompressoren og dens funksjon. men vær oppmerksom på frost i kompressorrommet. Varmegjenvinning I prinsipp kan 100 % av den energi som tilføres kompressorens motor gjenvinnes i form av varme. Varmen fra en luftkjølt kompressor gjenvinnes i form av oppvarmed ventilasjonsluft som tilføres i lokalene. En vannkjølt kompressor gir primært oppvarmet kjølevann som kan brukes direkte eller indirekte som prosess- eller tappevann. Varmeenergien i kjølevannet kan veksles til varmluft for oppvarming av lokaler i en varmluftsblåser. Å tilpasse kompressoren for varmegjenvinning er relativt enkelt og betaler seg raskt tilbake.

22 22 TEKNISK INFORMASJON Eksempel på trykkluftsforbruk for noen vanlige maskiner Utstyr Trykkluftsforbruk l/min Utnyttelsefaktor* i bedriften Produksjonsindustrien Serviceverksted Bormaskin 10 mm 500 0,2 0,1 Vinkelslipemaskin ,2 0,2 Vinkelslipemaskin ,1 0,1 Polermaskin 900 0,1 0,2 Muttertrekker 1/ ,2 0,1 Muttertrekker ,2 0,1 Slaghakke 400 0,1 0,05 Lakkslipemaskin 500 0,2 0,3 Renblåsningspistol 350 0,05 0,05 Malingspistol 300 0,6 0,1 Mindre sandblåsepistol 300 0,1 0,2 Fristråleblåsepistol 6 mm ,6 0,1 Fristråleblåsepistol 8 mm ,6 0,1 Pustemaske lett arb. 50 0,6 0,2 Pustemaske lett arb ,6 0,2 * Utnyttelsesfaktoren kan variere stort innfor ulike anvendningsområder. De oppgitte verdiene kan kun være til veiledning. Eksempel på beregning av et bilverksteds gjennomsnittlige trykkluftsbehov: 2 st bormaskiner 2 x 500 x 0,1 = st muttertrekkere 1/2 2 x 450 x 0,1 = 90 1 st polermaskin 900 x 0,2 = st lakkslipemaskin 500 x 0,3 = st lakkeringspistol 300 x 0,1 = 30 3 st renblåsningspistoler 3 x 350 x 0,05 = 53 Sum forbruk: 603 l/min Tillegg for lekkasjer 10 %: 60 Reserve for kommende behov 30 %: 180 Samlet kapasitet for valg av kompressor: 843 l/min Ved valg av kompressor skal det tas hensyn til kompressorens utnyttelsesgrad. For skruekompressor kan man f.eks. velge 70 % utnyttelsesgrad som i dette tilfellet vil være en kompressorkapasitet på ca l/min. Ved beregning skal det også tas hensyn til hvor mange maskiner som kan være samtidig i drift. Formel for en overslagsberegning av luftforbruket i en trykkluftsylinder: x S x P x A x F = L D x D x 3,14 4 S = slaglengde i dm D = stempeldiameteren i dm P = arbeidstrykket i bar A = funksjon: dobbelvirkende = 2, enkelvirkende = 1 F = frekvensen, antalll slag/min L = trykkluftsforbruk i l/min I beregningsformelen har man ikke tatt hensyn til stempelstangens volum, dermed har man en noe høyere verdi enn det teoretiske, men det vil kunne være en reservekapasitet. Hvor mye kondensvann produserer kompressoranlegget? Forutsetning for tabellen: Kondensmengden kaldkjøles ved +20 C inngående lufttemperatur i kompressoren, 70 % relativ fuktighet og 800 kpa arbeidstrykk. Eksempel: Kompressorkapasitet: 20 m3/min (med kjøletørke). Produktionstid: 10 timer/dag, 20 dager/måneden. Produsert kondensmengde: 13,5 l/timen,hvilket innebær 135 l/dag, eller l/måneden. Kondens-vann l/tim Kompressor +kjøletørke Kun kompressor Kompressorkapasitet m3/min

23 TEKNISK INFORMASJON 23 Klassifisering av trykkluftens kvalitet Luftens vanninnhold ISO-norm for klassifisering av trykkluftens kvalitet Det europeiske samarbeidsorgan for leverandører av trykkluftsutstyr, PNEUROP, har utarbeidet en ISO-norm for klassifisering av trykkluftens innhold med hensyn til faste partikler, vann og olje. Kvalitetsklasse Innhold av faste partikler Vanninnhold Oljeinnhold Max. størrelse my Max. mengde mg/m3 Duggp. o C Luftens vanninnhold ved ulike duggpunkt Mengde g/m3 Max. mengde mg/m3 1 0,1 0,1 70 0,003 0, ,11 0, ,88 1, , , ,4 Typiske krav på trykkluftens kvalitetsklasser enl. ISO for noen anvendningsområder Anvendningsområde Kvalitetsklass Innhold faste partikler Vanninnhold Oljeinnhold Luftomrøring Luftmotorer, store Luftmotorer, miniatyr Luftturbiner Transport av granulat Transport av pulver Fluidistorer Støpemaskiner Kontakt med næringsmiddel Trykkluftsverktøy, industri Gruvemaskiner Forpakningsmaskiner Tekstilmaskiner Pneumatiske sylindrer Filmbehandling Presisjonsregulatorer Prosessinstrumenter Sandblåsing Sprøytemaling Sveisemaskiner Verkstedsluft generelt Duggpunkt Duggpunkt Duggpunkt Duggpunkt C g/m3 C g/m3 C g/m3 C g/m , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0001

24 24 TEKNISK INFORMASJON Trykkluftsmengde gjennom rør og dyser Masimalt anbefalt trykkluftsmengde gjennom rør ( mengde i l/s ) Trykk Nominell innvendig rørdiameter bar kpa 6 mm 8 mm 10 mm 15 mm 20 mm 25 mm 32 mm 40 mm 50 mm 65 mm 80 mm 0,4 40 0,3 0,6 1,4 2, ,6 60 0,4 0,9 1,9 3, , ,5 1,2 2,8 4, , ,8 1,7 3,8 7, , ,1 2,5 5,5 10, , ,7 3,7 8,3 15, , ,5 5,7 12,6 23, , ,1 7,1 15,8 29, , ,9 8,8 19,5 36, , ,8 10,9 24,1 44, , ,1 13,8 30,6 56, , ,6 17, , Anmerkning Mengden er beregnet etter følgende trykktap:10 % av start-trykket pr 30 m ledning i dim mm, 5 % av start-trykket per 30 m ledning i dim mm. Minste anbefalte innerdiameter for stamledning i mm (ved 700 kpa og trykkfallet 10 kpa) Luftmengde Ledningslengde i meter l/s Velg en standardimensjon større på røret enn hva tabellen viser. Luftmengde gjennom dyser ved forskjellig trykk og ekspansjon til atmosfæretrykk etter dysen (Tabellens verdi ved l/min, +15 C trykkluftstemperatur) Dyse Trykk kpa diam. mm , , , Verdiene i tabellen gjelder luftmengde gjennom en dyse med rundede innløpskanter. For dyse med skarpe innløpskanter skal verdiene multipliseres med 0.9. OBS! Verdiene er kun rettledene da luftmengden i høy grad påvirkes av dysens utforming.

25 TEKNISK INFORMASJON 25 Ventilasjonsbehov/ Varmegjenvinning Ventilasjonsbehov for et kompressorrom med luftkjølt kompressor og fri utblåsing av kompressorens kjøleluft i rommet Kompressorens motoreffekt Nødvendig viftekapasitet * Riktig størrelse på luftinntaket ** kw m³/s B x H mm 3 0, x , x 300 5,5 0, x 400 7,5 0, x ,0 1, x ,0 1, x ,5 1, x , x ,0 900 x , x , x , x , x , x * Ved +8o C temperaturstiging på ventilasjonsluften.viften bør termostatstyres etter temperaturen i kompressorrommet. ** Tilsvarer en lufthastighet gjennom luftinntaket på ca 4 m/s. Ventilasjonsbehov for kompressorrom med luftkjølt skruekompressor og kanaltilslutning på kompressorens utblåsingsrist Kompressorens motoreffekt kw Nødvendig lufttilskudd* m³/s Riktig størrelse på luftinntak** B x H mm 4 0, x 300 5,5 0, x 400 7,5 0, x ,0 0, x ,0 0, x ,5 0, x , x , x , x , x , x , x * Tillatt maks. trykkfall i kompressorens avtrekkskanal: 30 Pa. Ved større trykkfall skal hjelpevifte installeres. **) Tilsvarer en lufthastighet på ca. 3 m/s. Temperaturøkningen av kjøleluften ved kanaltilslutning på kompressoren er ca. +20 o C. Tabellen gjelder for skruekompressorene i seriene RLC, RLE och RL og kan også benyttes for andre modeller av skruvekompressorer med lignende konstruksjon. Formler og tommelregler ved beregning av varmegjenvinning Effekt i kw x 860 Vannoppvarming: : = Temperaturhøyning i C Vannmengde l/timen Effekt i kw Luftoppvarming: = Temperaturhøyning i C 1,25 x luftmengde i m3/s Energibehov for oppvarming av normalt isolert verkstedslokale: ca 1 kw/døgn/m³ (luftvolum i lokalet). Oljens varmeinnhold ved en normal virkningsgrad i varmluftskjel: ca 8 kw/l olje.

26 26 TEKNISK INFORMASJON El-motorer, Generell Informasjon Hurtigvalgstabell Effekt kw El-motordata Min. kabelarea Rek. trege sikring ved start Merkstrøm ved 400 V A SIND-FS 21 A-forl. Cu kabel Direkte Y-D mm2 A A 0,37 1,1 1,5 4 0,55 1,7 1,5 6 0,75 2,1 1,5 10 1,1 2,7 1,5 10 1,5 3,7 1,5 10 2,2 5,3 1,5 10 3,0 7,1 2,5 16 4,0 9,5 2, ,5 12 2,5 25 7, , Verdiene i tabellen er veiledende som forutsetter tre-fase, 2-polig, helkapslet standardmotorer. Tabellen utgjør en anbefaling. Rådfør alltid med elektriker for riktig informasjon i hvert enkelt tilfelle. Merkstrøm er den strøm en el-motor tar ut fra nettet ved 100 % belastning og ved oppgitt spenning. Motorvern anbefalt innstilling av 3-fasemotorens motorvern. Hovedsikring For kompressorer anbefales hovedsikring av konvensjonell type med verdi minst 1,5 x motorens merkstrøm. Automatsikringer skal ikke benyttes. Om en slik type skal brukes må man sikre seg at den er er meget treg slik at den klarer motorens startstrøm. Konferer med stedets elektriker. Startstrøm er den strøm en el-motor trekker under oppstarting. Startstrømmen står i direkte proposjon til el-motorens merkestrøm. Som tommelregel kan startstrømmen ved direktestart beregnes til ca 7 ganger merkestrømmen. Ved Y-D start kan startstrømmen beregnes til ca 2,5 ganger merkstrømmen. Den maksimale startstrømmen varer kun en brøkdel av et sekund, deretter avtar strømmen til verdien av merkstrømmen i og med at motoren øker turtallet. Tomgangsstrøm kan som en tommelregel beregnes til ca 40 % av merkstrømmen. Det innebærer at motorens virkningsgrad synker kraftigt om ikke motoren belastes til full akseleffekt. Isolasjonsklasse beskriver el-motorens evne til å klare temperaturstigning i motorviklingene. De vanligste isolasjonsklasser er B og F. B klarer en temperatur i viklingene på +130 C mens F klarer +155 C. B og F er dimensjoner for +40C omgivelsestemperatur. Kapslingsklasse eller motorbeskyttelse for en el-motor eller el-utstyr angis med bokstavene IP fulgt av to tall. Vanlige kapslingsklasser for motorer og elektriske utrustninger er IP23, IP54, IP55 och IP65. Den første sifferet angir beskyttelse mot partikler, det neste sifferet angir beskyttelse mot vann. Grad av beskyttelse andre siffer: 2. skydd mot faste formål større enn 12 mm, 3. strilsäker, 5. støvsikker, 4. striltätt, 6. støvtett 5. spolsäker.

27 TEKNISK INFORMASJON 27 Lover og bestemmelser Lover og bestemmelser i samband med trykkluftsutstyr CE-merkning Innføring av CE-merkning er en følge av en EØS-avtale som ble gjeldende den 29 desember Følgende CE-direktiv kan være aktuelt for kompressorer: Trykkluftutrustningsdirektivet 2006/42/EC. Med hver kompressor leveres CE-bevis som bekrefter kompressoren er produsert i henhold til maskindirektivet.

28 28 TEKNISK INFORMASJON Omregningsfaktorer Lengde 1 in = 0,0254 m 39,3701 in SI-enhet m 1 ft = 0,3048 m 1 m 3,28084 ft 1 yd = 0,9144 m 1,09361 yd 1 mile = 1609,344 m 0, mile Areal 1 in2 = 645,16 mm in2 SI-enhet m2 1 ft2 = 0, m2 1 m2 10,7639 ft2 1 yd2 = 0, m2 1,19599 yd2 1 acre = 4046,86 m2 0, x 10-3 acre Volum 1 in3 = 16,3871 ml 61,0237 in3 SI-enhet m3 1 ft3 = 28,3168 l 1 l 35,3147 x 10-3ft3 1 yd3 = 0, m3 1,30795 x 10-3yd3 1 UK gal = 4,54609 l 0, UK gal 1 US gal = 3,78541 l 0, US gal Masse 1 lb = 0, kg 2,20462 lb SI-enhet kg 1 oz = 28,3495 g 1 kg 35,274 oz ton UK = 1016,5 kg 0, x 10-3 ton UK ton US = 907,185 kg 1,10231 x 10-3 ton US Kraft 1 kp = 9,80665 N 0, kp SI-enhet N 1 lbf = 4,44822 N 1 N 0, lbf Kraftmoment 1 kpm = 9,80665 Nm 0, kpm SI-enhet Nm 1 lbf ft = 1,35582 Nm 1 Nm 0, lbf ft Trykk 1 bar = 100 kpa 0,01 bar SI-enhet Pa 1 kp/cm2(at) = 98,0665 kpa 1 kpa 0, kp/cm2(at) 1 psi = 6,89476 kpa 0, psi Energi 1 kwh = 3,6 MJ 0, x 10-3 kwh SI-enhet J 1 kpm = 9,80665 J 1 kj 101,972 kpm 1 kcal = 4,1868 0, kcal 1 hkh = 2,6478 MJ 0, x 10-3 hkh Effekt 1 kpm/s = 9, ,972 kpm/s SI-enhet W 1 kcal/s = 4,1868 kw 1 kw 0, kcal/s 1 kcal/h = 1,163 W 859,845 kcal/h 1 hk = 735,499 W 1,35962 hk 1 hp = 745,7 W 1,34102 hp Volum - mengde 1 m3/min = 16,6667 l/s 60 m3/min SI-enhet m3/s 1 cfm = 0, l/s 1 m3/s 2118,88 cfm Tilleggsenh. l/s 1 m3/h = 0, l/s 3600 m3/h Densitet 1 lb/ft3 = 16,0185 kg/m3 0, lb/ft3 SI-enhet kg/m3 1 lb/in3 = 27679,9 kg/m3 1 kg/m3 36,127 x 10-6 lb/in3 Spes. energi- 1 hkmin/m3 = 44,1299 J/l 22,6604 x 10-3 hkmin/m3 forbruk 1 kwh/m3 = 3600J/l 0, x 10-3 kwh/m3 SI-enhet J/m3 1 hp/cfm = 1580,05 J/l 1 J/l 0, x 10-3 hp/cfm Tilleggsenh. J/l 1 kwh/ft3 = J/l 7,86578 x 10-6 kwh/ft3 Temperatur SI-enhet Tilleggsenh. K C 1 C = 1 K 1 F = 0, K 1 K 1 C 1,8 F Absolutt nullpunkt Isens smeltepunkt 0 K 273,15 C 459,67 F 273,15 K 0 C 32 F Rørtilslutninger ansl. 6 = 1/8" ansl. 25 = 1" 8 = 1/4" 32 = 1 1/4" 10 = 3/8" 40 = 1 1/2" 15 = 1/2" 50 = 2" 20 = 3/4" 65 = 2 1/2"

29

30 Mårvegen 7, 2211 Kongsvinger