Avfallsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avfallsplan 2006-2010"

Transkript

1 Avfallsplan for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange

2 Forord Arbeidet med avfallsplan har vært ledet av en styringsgruppe, som har bestått av følgende: Kåre Korsveien Ringsaker kommune (leder) Frøydis E. Sund Hamar kommune (nestleder) Knut E. Villumstad Løten kommune Kristian Engevold Stange kommune I tillegg har det vært en arbeidsgruppe som har forberedt materialet til styringsgruppen. Denne har bestått av: Trond A. Nilsen Stange kommune, kommunalteknikk (prosjektleder) Yngvar Pederstad Løten kommune, teknisk drift og utvikling (nestleder) Per Even Johansen Ringsaker kommune, teknisk drift Reidar Aas Hamar kommune, teknisk drift og anlegg Janne Brovold Ringsaker kommune, miljørettet helsevern Odd Nymo Hamar, Løten og Stange kommuner, miljørettet helsevern Helge Bryhni Hias Sekretær for planarbeidet har vært Terje Wikstrøm, Hias. Styringsgruppen har hatt 8 møter, og arbeidsgruppen har hatt 11 møter. 5 av møtene har vært felles møter med styringsgruppen og arbeidsgruppen. Det har vært 3 befaringer der begge grupper har deltatt. Mandat for planarbeidet er gitt gjennom vedtak i de 4 kommunestyrene: Evaluere nåværende avfallsplan og de ordningene som er iverksatt. Utarbeide mål med utgangspunkt i rammebetingelser. Dette gjelder juridiske, økonomiske og andre, eksterne rammebetingelser og sjølpålagte mål. Vurdere behov for endringer eller nye tiltak Vurdere økonomiske konsekvenser Styringsgruppens leder og sekretær presenterte et foreløpig planutkast for Hias styre og representantskap og formannskapene i alle kommuner i august-september I det foreliggende planutkastet er det tatt med noen av de innspill som kom ved denne gjennomgangen. Avfallsplanen har vært lagt ut til offentlig høring i perioden En del offentlige etater og private interesseorganisasjoner ble direkte tilskrevet med anmodning om å gi høringsuttalelse. Det foreliggende planutkastet inneholder noen justeringer på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser. Det er utarbeidet et eget notat med høringsuttale lser og styringsgruppens kommentarer til disse. Vi takker alle som har medvirket i planprosessen. Hamar, 13. januar 2006

3 Innhold Mål Nasjonale målsettinger. 4 Kommunenes egne målsettinger. 4 Status i dag og hovedstrategier for å nå målene.. 5 Eksempler på kostnadsmessige konsekvenser 9 Organisering av avfallsvirksomheten. 10 Rammebetingelser Lover 13 Sentrale forskrifter.. 13 Definisjon av avfallstyper 13 Kommunenes ansvar og plikter 13 Ansvar for næringsavfall. 13 Avfallsgebyr. 14 Tillatelse fra Fylkesmannen.. 14 Statsavgift på deponering og forbrenning. 14 Avfallsfraksjoner.. 14 Organisering og samarbeid.. 16 Grunnlagsdata Organisering av avfallsinnsamlingen i regionen 17 Anlegg for husholdningsavfall.. 18 Evaluering av avfallsplan og igangsatte ordninger Innledning 19 Hovedmål i avfallsplanen Gebyrer og kostnader.. 21 Avfallsmengder Plukkanalyser.. 24 Kundetilfredshetsundersøkelse 25 Prøveordning for farlig avfall 25 Viktige problemstillinger for framtidig avfallshåndtering Framtidige endringer i rammebetingelser 26 Studier av andre avfallsordninger. 26 Kjøkkenavfallskverner.. 27 Prognoser for avfallsmengder.. 28 Vedlegg: Vedlegg 1. Definisjoner Vedlegg 2. Oversikt over håndtering av husholdningsavfall i Hamar-regionen Vedlegg 3. Husholdningsavfall i Hamar-regionen Vedlegg 4. Oversikt over de viktigste avfallsanlegg, avfallsinnsamlere og gjenvinningsbedrifter i Hamar-regionen. 3

4 Mål Nasjonale målsettinger Det er i første rekke tre globale miljøproblemer som er definert som trusler: Reduksjon i det biologiske mangfoldet Menneskeskapte klimaendringer Opphopning av helse- og miljøskadelige stoffer i jord, luft, vann og organismer. God avfallshåndtering og disponering er en av de sentrale oppgavene som må ivaretas for å møte disse utfordringene. Myndighetenes mål for avfall og gjenvinning er fastlagt i stortingsmelding nr. 21 ( ), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand: Strategisk mål: Det er et mål å sørge for at skadene fra avfall på mennesker og naturmiljø blir så små som mulig. Avfallsproblemene skal løses gjennom virkemidler som sikrer en samfunnsøkonomisk god balanse mellom omfanget av avfall som genereres, og som gjenvinnes, forbrennes eller deponeres. Nasjonale resultatmål: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Det tas sikte på at mengden avfall til gjenvinning skal være om lag 75 prosent i 2010 med en vid ere opptrapping til 80 prosent, basert på at mengden avfall til gjenvinning skal økes i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå 3. Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal sluttbehandlingskapasitet. Kommunenes egne målsettinger MÅLOMRÅDE MILJØ Avfallsmengder: Økningen i mengde husholdningsavfall skal være lavere enn den økonomiske veksten, målt som brutto nasjonalprodukt (BNP). Utsorteringsgrad: Andel utsortert avfall skal være minst 80 % av vekten av total innsamlet mengde husholdningsavfall. Restavfall: Energien i restavfallet skal utnyttes, enten ved forbrenning eller på annen måte som gir tilnærmet samme energiutnyttelse. Farlig avfall: Innsamlet mengde farlig avfall skal øke, både fra husholdninger og næringslivet. Restavfall skal ikke inneholde farlig avfall. Helse: Avfallshåndteringen skal foregå på en miljøog helsemessig bærekraftig måte som forebygger spredning av skadedyr og smitte og andre hygieniske og helsemessige ulemper. Unngå forsøpling: Avfallshåndteringen skal foregå på en slik måte at ulovlige avfallsfyllinger og annen forsøpling unngås. Estetiske forhold: Estetiske forhold skal ivaretas ved utarbeidelse av planer og løsninger for renovasjon. MÅLOMRÅDE KUNDE Brukertilfredshet: Brukertilfredsheten målt som kundetilfredshetsindeks på kommunenivå skal være minst 75 ved slutten av pla nperioden. 4

5 MÅLOMRÅDE ØKONOMI Gebyrnivå: Gebyrene skal ikke være høyere enn i andre kommuner som tilbyr en sammenlignbar renovasjonsordning, det vil si høy grad av kildesortering. Status i dag og hovedstrategier for å nå målene Det forutsettes at kommunene i hovedsak fastsetter mål og hovedstrategier. Valg av tiltak forutsettes i stor grad overlatt til utfører, som for en stor del av tiltakene blir Hias. Det er så langt som mulig satt opp målbare mål slik at det blir enklere i ettertid å vurdere måloppfyllelse. Avfallsmengder Mål: Økningen i mengde husholdningsavfall i regionen skal være lavere enn den økonomiske veksten, målt som brutto nasjonalprodukt (BNP). Status: Målsettingen er i tråd med den nasjonale må l- settingen for avfallmengder. Den innebærer likevel en utfordring. Mengde husholdningsavfall har økt mer enn BNP de siste årene både på landsbasis og i Hamar-regionen. Strategier: Informasjon og holdningsskapende arbeid med tanke på avfallsreduksjon. Hias Eksempler på tiltak: Fokusere på avfallsreduksjon i den generelle informasjonsvirksomheten (brosjyrer, info-blader, tømmekalendere, hjemmesider o.l.) Informasjonsvirksomhet på skoler. Utvikle gjenvinningsstasjonene som en informasjonsarena, også med fokus på avfallsreduksjon. Lokale kampanjer med fokus på avfallsreduksjon Kampanjer for hjemmekompostering i områder som er egnet for dette. Styrke bemanningen i informasjonsvirksomheten Hias og kommunene stimulerer til ombruk ved å bidra til at det etableres virksomheter for bruk tsalg. Eksempel på tiltak: Etablere samarbeid med A-etat eller andre interessenter om etablering av bruktsalg, f.eks. ved gjenvinningsstasjonene. Påvirke sentrale myndigheter til å styrke produsentansvaret for emballasje og på andre måter bidra til avfallsminimering. Utføres av : Hias Eksempler på tiltak: Deltagelse i Returløftet, en kampanje noen avfallsselskaper har satt i gang mot myndigheter og returselskaper for at produsentene skal ta hele det økonomiske ansvaret for gjenvinning av emballasje. Påvirke myndighetene til å forbedre reservasjonsmulighetene mot mottak av reklame. Utsorteringsgrad Mål: Andel utsortert avfall skal være minst 80 % av vekten av total innsamlet mengde husholdningsavfall i regionen. Det er en forutsetning at det utsorterte avfallet blir behandlet eller videresendt slik at mest mulig blir gjenvunnet. Materialgjenvinning er å foretrekke framfor energigjenvinning. 5

6 Målet innebærer at det ikke er aktuelt med en redusert utsortering ved framtidig forbrenning av restavfallet. Status: Utsorteringsgraden var i 2004 på 79 %. Målet er dermed på det nærmeste allerede nådd. Utsorteringen antas å være dårligst i borettslag, hybelhus og tilsvarende bebyggelse. Dette kan ha sammenheng med de fellesløsninger som er etablert i slik bebyggelse. Strategier: Øke tilgjengeligheten til småsamlere og gjenvinningsstasjoner. Hias Eksempler på tiltak: Tilpasse åpningstidene ved gjenvinningsstasjonene til brukernes behov. Bygge flere småsamlere Tilrettelegge for flere fraksjoner ved småsamlere (for eksempel papp) Tilrettelegge småsamlere og gjenvinningsstasjoner bedre for bevegelseshemmede. Etablere flere mottak for hageavfall Vurdere alternative henteordninger, særlig for borettslag, hybelhus og lignende. - Hias ( for Hamar, Stange, Løten) - Kommunen (for Ringsaker) Opprettholde og videreutvikle en gebyrstruktur som stimulerer til kildesortering. Kommunene Eksempel på tiltak: Økt differensiering av gebyrer i forhold til beholderstørrelse/mengde restavfall. Holdningsskapende arbeid, bl.a. rettet mot beboere i borettslag, hybelhus og lignende.. - Hias ( for Hamar, Stange, Løten) - Kommunen (for Ringsaker) Eksempler på tiltak: Opprettholde og videreutvikle den generelle informasjonsvirksomheten (brosjyrer, info-blad, tømmekalendere, hje m- mesider o.l.) Markedsføring av frivillig ordning for henting av papir. Vurdere innføring av denne ordningen også i Ringsaker Informasjonsmøter og informasjonsmateriell rettet mot ledelse og beboere i borettslag o.l. Flerspråklig informasjon rettet mot innvandrere Kommunen skal ha plan for næringsavfall fra egne virksomheter. Kildesortering skal legges til grunn. Eksempel på tiltak: Kildesortering av avfall ved egne virksomheter (skoler,barnehager, sykehjem, kommunale kontorer m.m.). Disponering av restavfall Mål: Energien i restavfallet skal utnyttes, enten ved forbrenning eller på annen måte som gir tilnærmet samme energiutnyttelse. Status: Restavfallet blir deponert på Heggvin i dag. Energiuttaket fra metangass er ca Mwh pr. år. I følge en rapport fra konsulentfirmaet Mepex fra 2001 kan energipotensialet for forbrenning av restavfallet fra husholdninger i Hamar-regionen beregnes til ca Mwh. pr. år. Strategier: Levere restavfall til forbrenning med energiutnyttelse. Hias Eksempel på tiltak: Kommunene og Hias bidrar til at pla n- lagt prosjekt med forbrenningsanlegg for avfall i Trehørningen med fjernvarmeutbygging blir gjennomført. På sikt videreutvikle restavfallsbehandlingen med Mekanisk-biologisk forbehandling eller tilsvarende metoder som ytterligere miljøgevinster. Hias 6

7 Farlig avfall Mål: Innsamlet mengde farlig avfall i regionen skal øke, både fra husholdninger og næringslivet. Restavfall skal ikke inneholde farlig avfall. Status: Hias samlet i 2004 inn 599 tonn farlig avfall fra husholdninger og 91 tonn fra bedrifter. En har ikke data for innsamlet farlig avfall som andre innsamlere har utført for næringslivet. På landsbasis er det antatt at ca tonn farlig avfall pr. år ikke blir behandlet i henhold til regelverket. For Hamar-regionen indikerer dette et tall på ca. 200 tonn pr. år. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt disse tallene. Strategier: Tilrettelegge for levering av farlig avfall - Hias ( for Hamar, Stange, Løten) - Hias og kommunen (for Ringsaker) Eksempler på tiltak: Utdeling av egen boks for farlig avfall til alle abonnenter Utvide åpningstidene og utvikle mottaksordningene på gjenvinningsstasjonene Etablere henteordning for farlig avfall hos husholdningsabonnentene Informasjon og holdningsskapende tiltak, med hovedvekt på å formidle de miljømessige konsekvenser av at farlig avfall er på avveie, og hvordan farlig avfall skal håndteres og leveres. - Hias ( for Hamar, Stange, Løten) - Hias og kommunen (for Ringsaker) Eksempler på tiltak: Fokusere på farlig avfall i den generelle informasjonsvirksomheten (brosjyrer, info-blad, tømmekalendere, hjemmesider o.l.) Kartlegge grupper med særlig behov for informasjon om farlig avfall og gjennomføre særskilte informasjonstiltak mot disse. Utvikle gjenvinningsstasjonene som en informasjonsarena, også med fokus tanke på farlig avfall. Gjennomføre holdningskampanjer med særskilt fokus på farlig avfall. Informasjon om hvor medisinrester skal innleveres. Informasjon rettet mot bedrifter som har farlig avfall. Tilsynsordninger rettet mot bedrifter. Utføres av : Kommunen Eksempel på tiltak: Etablere kommunalt tilsyn med næringsavfall med hjemmel i forurensingsloven. Hias og kommunene stimulerer til lokal etablering av næringsvirksomhet for innsamling og håndtering av farlig avfall. Eksempel på tiltak: Etablere selskap for innsamling og håndtering av farlig avfall i tilknytning til Hias næringsvirksomhet på Heggvin Helse Mål: Avfallshåndteringen skal foregå på en miljøog helsemessig bærekraftig måte som forebygger spredning av skadedyr og smitte og andre hygieniske og helsemessige ulemper. Status Det er ikke rapportert smittsomme sykdommer eller rotteplager med nåværende hentefrekvens for våtorganisk avfall. I lengre varmeperioder om sommeren får kommunehelsetjenesten enkelte henvendelser om vond lukt og fluer i avfallsbeholderne. Informasjon om rengjøring og plassering av beholderne har avhjulpet situasjonen. Helse- og miljømessige gevinster ved å øke tømmehyppigheten for våtorganisk avfall vil ikke oppveie de økte miljømessige ulemper ved økt transport. Strategier Hentefrekvens for våtorganisk avfall opprettholdes med henting hver 14. dag Hias ( for Hamar, Stange, Løten) Kommunen (for Ringsaker) Informasjon og holdningsskapende arbeid - Hias ( for Hamar, Stange, Løten) - Hias og kommunen (for Ringsaker) 7

8 Eksempler på tiltak: Informasjon om hvordan abonnentene kan forebygge luktproblemer i varmeperioder. Informasjon og motivasjon til bruk av gjenvinningsstasjoner og småsamlere Begrense transportbehovet. - Hias ( for Hamar, Stange, Løten) - Hias og kommunen (for Ringsaker) Eksempler på tiltak: Øke antall småsamlere Motivere til å bringe avfall samtidig med andre ærend. Forsøpling Mål Avfallshåndteringen skal foregå på en slik måte at ulovlige avfallsfyllinger og annen forsøpling unngås Status Generell gateforsøpling i byer og tettsteder er skjemmende, særlig etter helger. Kommunene får fra tid til annen tips om ulovlig forsøpling i naturen ( villfyllinger ). Strategier Øke tilgjengeligheten av avfallsdunker i bystrøk og ved friluftsområder/utfartssteder. Ha fokus på kildesortering Kommunen Eksempler på tiltak: Sette ut avfallsdunker etter behov og gjøre disse synlige. Ha fokus på kildesortering også innenfor dette området. Sørge for tømming etter behov. Tilsynsvirksomhet Utføres av : Kommunen Eksempler på tiltak: Påse at eiere av kiosker, gatekjøkken og andre virksomheter som genererer gatesøppel har tilfredsstillende ordninger Oversikt over villfyllinger og aktiv bruk av regelverket for å redusere forsøpling i naturen Ha en gebyrstruktu r som fremmer lovlig håndtering av avfall Kommunen Informasjon og holdningsskapende arbeid Hias og kommunene Eksempel på tiltak: Synliggjøre hva prisen for levering av forskjellige avfallsfraksjoner er Aktiv mediebruk Fokusere på lastsikring ved levering til gjenvinningsstasjonene (informasjon, salg/utdeling av nett). Gjennomføre ryddekampanjer Hias og kommunene Estetiske mål Mål: Estetiske forhold skal vurderes ved utarbeidelse av planer og løsninger for renovasjon. Strategier: Ta med plassering av renovasjonsenheter og estetiske forhold rundt dette ved utarbeidelse av arealplaner og behandling av byggesaker. Kommunen Brukertilfredshet Mål: Brukertilfredsheten målt som kundetilfredshetsindeks på kommunenivå skal være minst 75 ved slutten av planperioden. Status: Alle kommuner har i dag lavere indeks enn 75 (målt på en skala 0-100). Målet innebærer at indeksen må øke mellom 4 og 9 poeng, avhengig av kommune. Strategier: Øke tilgjengeligheten for renovasjonstjenestene. - Hias ( for Hamar, Stange, Løten) - Hias og kommunen (for Ringsaker) Eksempler på tiltak: Tilpasse åpningstidene på gjenvinningsstasjonene til brukernes behov. Innføre faste åpningstider. Bygge flere småsamlere 8

9 Tilrettelegge for flere fraksjoner ved småsamlere (for eksempel papp) Tilrettelegge småsamlere og gjenvinningsstasjoner bedre for bevegelseshemmede. Etablere flere mottak for hageavfall Videreutvikle løsninger tilpasset de enkelte brukergrupper (fleksible ordninger) Holde gebyrene på et økonomisk, akseptabelt nivå Ansvar: - Hias og kommunene Informasjon og holdningsskapende arbeid. - Hias ( for Hamar, Stange, Løten) - Hias og kommunen (for Ringsaker) Eksempler på tiltak: Informasjon om frivillig ordning for papirhenting og andre fleksible ordninger Informasjon med sikte på å klargjøre nytteverdien og resultatene av renovasjonsordningen. Gebyrnivå Mål: Gebyrene skal ikke være høyere enn i andre kommuner som tilbyr en sammenlignbar renovasjonsordning, det vil si høy grad av kildesortering. Status: I følge Kostra er gjennomsnittsgebyret for hyppigst forekommende sats for en standardbolig 1524 kr/abonnent i Hamar-regionen i Det er bare 20 % av kommunene i landet som har lavere gebyr. Økningen i Hamarregionen i perioden var 15 %, mens konsumprisindeksen økte med 9 % i samme periode. Strategier: Tilstrebe effektiv drift av renovasjonsordningene innenfor gitte rammer for ivaretakelse av miljø og service. - Hias ( for Hamar, Stange, Løten) - Hias og kommunen (for Ringsaker) Eksempler på tiltak: Videreutvikle kompetansen på innkjøp, prosjektgjennomføring og salg/levering av avfall til gjenvinning. Inngå samarbeid med andre selskaper om innkjøp, prosjekter og salg/leveranser der dette er økonomisk gunstig. Ha fokus på økonomi i egen produksjon og tjenesteyting gjennom utnyttelse av personell, infrastruktur og teknologi. Videreutvikle økonomi- og rapporteringssystemer og finansstrategier. Gebyrøkning på grunn av tiltak for å oppnå målene avfallsplanen skal være jevnt fordelt over hele perioden. Ansvar: - Hias og kommunene Etablere næringsvirksomhet på Heggvin som bidrar til å utnytte infrastrukturen slik at andelen kapital-, drifts- og etterdriftskostnader som belastes husholdningsrenovasjon blir minst mulig. Eksempler på tiltak: Etablere mottaks- og sorteringsanle gg for gjenvinnbare avfallsfraksjoner Opprettholde deponiet for deponerbart avfall Utføres av Hias Eksempler på kostnadsmessige konsekvenser Basert på innhentede kostnadstall og Hias egne erfaringstall er det gjort beregninger av kostnader for gjennomføring av noen aktuelle tiltak: Forbrenning av restavfall i stedet for deponi: Merkostnad pr. husholdningsabonnent: Ca. 60 kr/år Merkostnad for restavfall levert til gjenvinningsstasjonene: Ca. 39 kr/m 3 Merkostnad pr. hytteabonnent i Ringsaker Ca. 29 kr/år Kostnadstallene er usikre og vil avhenge av utviklingen i markedet for forbrenning av avfall. Bygging av avfallsforbrenningsanlegg i Trehørningen 9

10 kan gi lavere kostnader på grunn av innsparte transportkostnader. Utvide tilbudet ved gjenvinningsstasjoner og småsamlere: Bygging og drift av 1 ny gjenvinningsstasjon: Merkostnad pr. husholdningsabonnent: Ca. 85 kr/år Bygging og drift av 1 ny småsamler: Merkostnad pr. husholdningsabonnent: Ca. 2 kr/år Utvide åpningstidene ved 5 gjenvinningsstasjoner med 1 time pr. dag. Merkostnad pr. husholdningsabonnent: Ca. 27 kr/år Informasjon og holdningsskapende arbeid: 1 ny informasjonsstilling, samt nye tiltak til en kostnad på kr pr. år. Merkostnad pr. husholdningsabonnent: Ca. 28 kr/år Eksempel på samlet konsekvens av tiltak: 1. Levering av restavfall til forbrenning 2. Bygging av 4 nye småsamlere 3. Bygging av 1 ny gjenvinningsstasjon 4. Utvide åpningstider med 1 time pr. dag. 5. Informasjonstiltak for 1,0 mill. k/år Merkostnad pr. husholdningsabonnent blir totalt ca. 200 kr pr. år, det vil si ca. 13 % Dersom bygging av ny gjenvinningsstasjon utgår og åpningstiden i stedet utvides med 2 timer, blir merkostnaden ca. 140 kr. pr. år. I tillegg kommer konsekvensen av et eventuelt deponiforbud for restavfall fra husholdninger og næringslivet. Som nevnt på side 15 kan denne i verste fall være en merkostnad på 150 kr/år pr. abonnent. Organisering av avfallsvirksomheten Hias oppgaver I henhold til Hias selskapsavtale er formålet med Hias IKS å eie og drive fellesanlegg. Etter anmodning fra en eller flere av de deltakende kommuner kan selskapet ta på seg oppgaver som det er naturlig å utøve. På eget initiativ skal selskapet analysere situasjonen og komme med tilrådninger om nye tiltak eller endringer. Hias har i dag følgende utøveroppgaver innen husholdningsrenovasjon: Mottak, behandling, videreforsendelse og deponering av husholdningsavfall. Anlegg og drift av gjenvinningsstasjoner og småsamlere (unntatt fjellområdene i Ringsaker) Innsamling hos abonnentene og kundekontakt i Hamar, Stange og Løten Kommunenes oppgaver Forvaltningsansvar i henhold til lov/forskrift. Vedta renovasjonsforskrift, fastsette gebyrer, klagebehandling. Fakturering av gebyrer til abonnentene Innsamling hos abonnentene og kundekontakt i Ringsaker kommune Avklaring av roller: Hias Kommunene Hias har en typisk utøverrolle med kommunen ved kommunestyret som bestiller. Hias er et selskap i henhold til Lov om interkommunale selskaper. I henhold til loven utøver eierkommunene sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er øverste organ i Hias og skal bl.a. vedta budsjett, økonomiplan og priser. I dette ligger også at representantskapet har det formelle ansvar for gjennomføring av mål, strategier og tiltak i avfallsplanen, det vil si ivaretakelse av utøverrollen. Mellom Hias og kommunene på administrativt nivå vil det være behov for kommunikasjon og gjensidig informasjon, bl.a. for å samordne budsjetter, planer og tiltak som berører de samme abonnentene. Denne kontakten har et praktisk formål og erstatter ikke den formelle funksjonen som bindeledd me llom kommunen og Hias som representantskapet har. Denne kontakten på administrativt nivå blir i dag i stor grad ivaretatt gjennom Teknisk koordineringsgruppe. Denne består av virksomhetslederne med ansvar for kommunalteknikk og 1 representant fra Hias. Det forutsettes at denne ordningen fortsetter. 10

11 Vurdering av framtidig organisering av avfallshåndteringen Som et tiltak i forrige avfallsplan ble det i 2001 oppnevnt en arbeidsgruppe med medlemmer fra Hias og de 4 kommunene som skulle utrede oppgavefordeling mellom Hias og kommunene på avfallssektoren. I denne utredningen er bl.a. spørsmål om overføring av flere oppgaver til Hias tatt opp. Dette gjelder: Innkreving av gebyrer (Hamar, Løten og Stange) Like gebyrer i de kommuner som har like ordninger. Delegering av myndighet i henhold til renovasjonsforskrift til Hias. Innsamling/transport i Ringsaker. Det foreligger en rapport fra arbeidsgruppen og denne er sendt rådmennene i juni Det forutsettes at denne rapporten og de spørsmål den tar opp blir behandlet politisk i kommunene. Disse problemstillinger blir derfor ikke tatt opp nærmere i denne avfallsplanen. Et unntak er den nedenfor, foreslåtte myndighetsoverføring til Hias for en del avgjørelser i henhold til renovasjonsforskriften Det er i kapitlet Status i dag og hovedstrategier for å nå målene angitt hvem som skal være utfører ved gjennomføring av de enkelte strategier og tiltak i avfallsplanen. Dette er gjort med utgangspunkt i nåværende oppgavefordeling mellom Hias og kommunene. Myndighet i forhold til renovasjonsforskriften For de 3 kommunene der Hias administrerer innsamlingsordningen (Hamar, Løten, Stange) vil det være hensiktsmessig at noen avgjørelser i henhold til renovasjonsforskriften delegeres til Hias. Dette vil forenkle saksbehandlingen fordi Hias har best forutsetninger for å gjøre de nødvendige vurderinger. Delegering av myndighet fra kommunen til Hias i kommunene Hamar, Løten og Stange bør omfatte følgende bestemmelser: 4. Unntak, 1. ledd: Kommunen kan unnta visse eiendommer fra denne forskriften på grunn av vanskelige adkomstforhold slik som lange avstander og lignende. 6. Oppsamlingsenheter. 2. ledd: Kommunen bestemmer hvilke typer oppsamlingsbeholdere som skal benyttes. Enhetene eies og vedlikeholdes av kommunen. 3. ledd: Kommunen kan anvise plassering av beholderne. 4. ledd: Kommunen kan tillate at flere abonnenter benytter felles beholder. Ko mmunen kan også fastsette minimumsstørrelser for avfallsbeholdere. Abonnentene kan velge størrelser utover minimumsstørrelsen. 10. Egenbehandling av matavfall. 2. ledd: Den som ønsker slike løsninger skal innhente kommunens samtykke. De som får tillatelse inngår egen avtale med kommunen. 11. Henting av visse avfallstyper Kommunen kan gjøre avtale med lag, foreninger og organisasjoner om ordninger for henting av visse avfallsfraksjoner. Slike avfallstyper kan være møbler, hvite - og brunevarer, trevirke og lignende. 13. Tilleggstjenester. Kommunen kan utvikle andre tilbud som abonnentene kan bestille mot betaling. 15. Reduksjon av avfallsgebyret. Med unntak av fritidseiendommer, kan eier av hus på boligeiendommer som blir stående tomt i minimum 3 måneder, på forhånd søke kommunen om redusert gebyr. Tilsynsmyndighet i henhold til forure n- singsloven Kommunene har et betydelig kontroll- og tilsynsansvar inne forurensnings- og avfallsområdet. Aktuelle bestemmelser i Forurensingsloven der kommunene har tilsynsplikt og myndighet til å gi pålegg: 28 Forbud mot forsøpling 48 Tilsynsplikt 37 Pålegg om opprydding 49 Opplysningsplikt 50 Rett til gransking 29 Krav til anlegg Eksempler på forsøpling kan være bakkeplanering, dumping og nedgraving av avfall, gårdsfyllinger, skjemmende forsøpling strandforsøpling etc. 11

12 I henhold til brev av fra Miljøverndepartementet kan kommunene føre tilsyn med at næringsavfall disponeres forsvarlig. Tilsynsansvaret gjelder for det avfallsområdet der kommunene tidligere hadde innsamlingsplikt. Behovet for slike kontroller er absolutt til stede. Det kan vises til en rekke uheldige avfallsdisponeringer og ikke minst den siste tids fokus på miljøgifter i bl.a. Mjøsa. Kontrolloppgavene kan organiseres på flere måter. I utgangspunktet må driftsansvar og kontrollmyndighet være atskilt for å sikre troverdighet. Dersom Hias skal ha en slik kontrollfunksjon må dette legges til en egen virksomhetsdel med forvaltningsoppgaver skilt fra driftsdelen. Det er derfor mest hensiktsmessig at denne tilsynsvirksomheten blir værende i kommunene og blir samordnet med kontrollfunksjoner innen miljørettet helsevern. Forvaltningsmyndighet og saksbehandling vedrørende bygge- og rivningsavfall Kommunene ble av Miljøverndepartementet i 2002 gitt myndighet til å kreve avfallsplaner for bygge- og rivningssaker. I brevet fra Miljødepartementet om dette heter det bl.a.: Samtlige av landets kommuner får delegert myndighet etter forurensingslovens 49 til å treffe enkeltvedtak eller gi forskrift om opplysningsplikt vedrørende bygge- og anleggsavfall.. Med brevet følger delegasjonsvedtaket, mal for kommunal forskrift, forslag til sjekkliste for tilsyn og forslag til mal for tilsynsrapport. Det er nå varslet fra Miljøverndepartementet at en tilsvarende forskrift blir sentralt fastsatt da få kommuner har fulgt opp dette forholdet. Det synes mest naturlig at håndhevelse av disse bestemmelsene ligger i kommunes byggesaksavdeling. 12

13 Rammebetingelser Lover Forurens ningsloven Forurensningslovens kapittel 5, er det grunnleggende regelverket. Her foretas også en avgrensing av kommunenes plikt og ansvar for de 3 avfallstypene som loven beskriver, husholdningsavfall, næringsavfall og spesiala v- fall. Lov om Produktkontroll Produktkontrollovens formål er å forebygge at produkter medfører helseskade eller miljøforstyrrelser, bl.a. når det gjelder forurensing, avfall og energibruk. Sentrale forskrifter Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften) Denne ble fastsatt med virkning fra med hjemmel i forurensningsloven og lov om produktkontroll. Forskriften inneholder bl.a. bestemmelser om: deponering av avfall forbrenning av avfall farlig avfall kasserte elektriske og elektroniske produkter håndtering av kasserte KFK-holdige kuldemøbler miljøskadelige batterier kasserte kjøretøy innsamling og gjenvinning av kasserte dekk retursystemer for emballasje til drikkevarer refusjon av avgift på trikloreten (TRI) grensekryssende transport av avfall tilsyn, klage, straff mv. Definisjoner av avfallstyper Som husholdningsavfall regnes avfall fra pr i- vate husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. Som spesialavfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse eller fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. For øvrig henvises til Vedlegg 1, Definisjoner. Kommunenes ansvar og plikter Innsamling av husholdningsavfall Kommunene skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Kommunen kan gi forskrifter om at den kommunale innsamling bare skal gjelde i tettbygd strøk. Kommunen kan gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av husholdningsavfall. (Forurensingsloven 30). Kommunen kan, på visse betingelser, godkje n- ne at andre står for innsamling av avfallet. Behandling av husholdningsavfall Kommunen skal ha anlegg for opplag eller behandling av husholdningsavfall og kloakkslam og har plikt til å ta imot slikt avfall og slam (Forurensingsloven 29). Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet fastsette at kommunen også skal ha anlegg for og plikt til å ta imot spesialavfall og næringsavfall. I henhold til avfallsforskriften har kommunen plikt til å ta i mot og videresende følgende typer spesiala v- fall og næringsavfall: Mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall. Plikten er begrenset til mottak av inntil 400 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. Mottak av EE-avfall som er husholdningsavfall. Kommunen har også plikt til å ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for dette. Ansvar for næringsavfall Næringsavfall skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte (Forurensingsloven 32). Nær- 13

14 ingslivet skal dermed selv ha hele ansvaret for korrekt disponering av sitt avfall. Det er verdt å merke seg at avfall fra offentlig virksomhet (institusjoner, sykehjem, skoler mv.) også er definert som næringsavfall og omfattes ikke av kommunens ansvar for husholdningsavfall. Det er dermed kommunen som virksomhetsutøver, og ikke som renovasjonsutøver, som har ansvar for at denne typen avfall blir tatt hånd om på en forsvarlig måte. Kommunene er av Miljøverndepartementet gitt myndighet til å føre tilsyn med at næringsavfall disponeres forsvarlig. Dette innebærer imidlertid ingen plikt for kommunen til å føre tilsyn. Avfallsgebyr (Forurensingsloven 34) Kommunen skal fastsette gebyrer til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren, herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. Kostnadene skal fullt ut dekkes inn gjennom gebyrene. Med kostnader menes både kapitalkostnader og driftskostnader. For avfall som kommunen har plikt til å samle inn, motta og/eller behandle etter Forurensingslovens 29, 30 eller 31 må gebyret ikke overstige kommunens kostnader. Prinsippet om selvkost retter seg mot den enkelte kommune. Miljøverndepartementet har uttalt at det er ikke anledning til å beregne et felles, likt gebyr for alle deltakerkommunene i tilfeller hvor kommunene har etablert interkommunalt samarbeid om renovasjon. Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. Tillatelse fra fylkesmannen Fylkesmannen ga i 1999 Hias Tillatelse til innsamling, håndtering, behandling og deponering av avfall. Tillatelsen innebærer forbud mot deponering av følgende typer avfall på Heggvin: Gjenvinnbare avfallsfraksjoner, for eksempel matavfall, organisk hageavfall, papp og papir, treavfall, metaller m.v. som det er mulig å la gå til gjenvinning Avfall som det i forskrift er satt forbud mot deponering, for eksempel våtorganisk avfall, farlig avfall, smittefarlig avfall og bildekk. Nærings- og industriavfall der Miljøverndepartementet har inngått bransjeavtaler om reduksjon, innsamling og gje n- vinning Tillatelsen inneholder også følgende krav: Krav om årsrapportering Veiing, kontroll og registrering av avfall Behandling av sigevann Tiltak for å hindre metangassutslipp Krav om beredskapsplan Krav vedrørende støy, lukt, støv m.v. Krav til gjenvinningsstasjoner og småsamlere Tillatelsen innebærer også at Hias kan etablere mottak og lager for farlig avfall og sorteringsanlegg for næringsavfall og husholdningsavfall. Statsavgift på deponering og forbrenning Avgift på sluttbehandling av avfall er en miljøavgift som ble innført fra 1. januar Sluttbehandling i form av deponering eller forbrenning medfører forurensning. Avgiften skal prise disse miljøkostnadene og stimulere til økt gjenvinning og reduksjon av avfallsmengden. For Heggvin, som er et deponi som betegnes med høy miljøstandard, er sluttbehandlingsavgiften i 2005 på 409 kr. pr. tonn avfall. Avgiften på forbrenning av avfall er basert på de faktiske utslippene ut i fra beregnet miljøskade, og vil derfor variere etter type avfall og forbrenningsanlegg. For restavfall vil avgiften i 2005 være kr pr. tonn avfall. Avfallsfraksjoner Inndeling i fraksjoner Det ble i 2000 utgitt en Norsk Standard for klassifisering av avfall. Standarden beskriver 13 hovedgrupper for materialer/produkt og en rekke undergrupper under disse. Hias har brukt 14

15 denne standarden i forbindelse med registrering og rapportering av avfall siden den ble utgitt. Oversikt over aktuelle avfallsfraksjoner og håndtering av disse i Hamar-regionen er vist i vedlegg 2. Avfallstyper som kommunene er tillagt ansvar for i lov/forskrift Farlig avfall. Dette er avfall som kan medføre alvorlige forurensinger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Denne avfallstypen er regulert gje n- nom Avfallsforskriftens kap. 11. Kommunens ansvar: Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Plikten er begrenset til mottak av inntil 400 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. Kommunen skal sørge for videreforsendelse til godkjent behandling. Våtorganisk avfall I avfallsforskriften kap.9 ( 9.4) er det forbud mot å legge våtorganisk avfall på deponi. Våtorganisk avfall kan komposteres, utråtnes med etterfølgende kompostering, eller forbrennes. Kommunens ansvar: Kommunen har ansvar for forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall fra husholdninger. EE-avfall (elektro- og elektronikkavfall) Avfallstypen er regulert gjennom avfallsforskriften kap. 1. Kommunens ansvar: Kommunen skal sørge for et vederlagsfritt tilbud om mottak av EE-avfall fra husholdningene. Kommunen har også plikt til å ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for dette. Kommunen skal sørge sortering og videresending på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering, (Parallelt er forhandlerne tillagt tilsvarende ansvar). Kommunen har plikt til å informere om at den tar imot EE-avfall. KFK-holdige kuldemøbler. Avfallstypen reguleres av Avfallsforskriften, kap. 2. KFK brukes ikke lenger i kuldemøbler, så avfallstypen vil etter hvert avta i mengde. Kommunens ansvar: Kommunen skal sørge for et vederlagsfritt tilbud om mottak og videresending. Avløpsslam og ristgods fra renseanlegg I henhold til Forurensingsloven ( 29) skal kommunen ha anlegg eller opplag for behandling av kloakkslam og plikt til å ta i mot slikt slam. Avfallstyper regulert av bransjeavtaler En del avfallstyper blir regulert gjennom returordninger i regi av materialselskaper. Materialselskapene er dannet av sentrale aktører innen den enkelte bransje. De fleste materialselskapene har inngått en 2-sidig bransjeavtale med Miljøverndepartementet der det er satt opp mål og frister for gjenvinningsgrad. Bakgrunnen for å inngå slike bransjeavtaler er å unngå statlige avgifter. Materialselskapene finansierer sin virksomhet ved å kreve inn et såkalt «miljøgebyr» pr. produktenhet, som skal dekke kostnadene ved innsamling og gjenvinning. Miljøgebyret utgjør en kostnad som produsentene i sin tur må finne dekning for, for eksempel gjennom økt utsalgspris. I henhold til Fylkesmannens tillatelse til Hias er det ikke tillatt å deponere gjenvinnbare avfallsfraksjoner på Heggvin. Dette innebærer at det må legges til rette for utsortering av slike fraksjoner i husholdningsavfallet. Bransjeavtaler er inngått for følgende avfallsfraksjoner: EE-avfall Miljøskadelige batterier Emballasje- og drikkekartong Metallemballasje Brun papiremballasje (kartong, bølgepapp) Plastemballasje Rammebetingelser for noen andre avfallstyper Papir i avsvertingskvalitet Alt innsamlet papir; dvs. aviser, reklame og tidsskrifter blir sendt til Norske Skog, Skogn, for produksjon til nytt papir. Det er ikke ansett som nødvendig å regulere denne avfallstypen gjennom forskrift eller bransjeavtale. 15

16 Jern og metaller Verdien i avfallet finansierer gjenvinning av jern og metaller. Jern utgjør den dominerende andelen av disse to hovedtypene. De viktigste metallene og jern- og metallskrap blir stort sett tatt hånd om i et godt fungerende marked. Tekstiler Brukte klær og fottøy blir innsamlet og omsatt/gjenvunnet av ideelle organisasjoner. En stor del eksporteres. Smittefarlig avfall Smittefarlig avfall fra sykehus, sykehjem, legekontor, tannlegekontor, veterinærer mv. er fra er regulert av Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. Forskriften inneholder bl.a. bestemmelser om at håndtering og transport av smittefarlig avfall ikke skal medføre fare for forurensing av eller spredning av smitte til mennesker, dyr eller miljø. Virksomhet hvor det oppstår slik avfall, skal levere dette til anlegg som har tillatelse til å behandle eller forbrenne avfallet. Smittevernlovens 4-4 om transport av smittefarlig avfall gir også en viss føring når det gjelder denne avfallstypen. Bildekk Avfallstypen kasserte bildekk reguleres gje n- nom Avfallsforskriften kap. 5. Ansvaret for innsamling og behandling er tillagt produsentene/importørene, og innsamling foregår stort sett gjennom forhandlerne. Ordningene administreres gjennom Norsk Dekkretur AS. Kommunen har ingen mottaksplikt, og det er forbudt å deponere bildekk på fyllplass. Det ble i 2003 samlet inn tonn og innsamlingsgraden var nær 100 %. Kasserte bilvrak Avfallstypen reguleres gjennom Avfallsforskriften kap. 4, med bl.a. en vrakpantordning. Ansvaret for at det finnes en miljømessig, forsvarlig innsamlingsordning er tillagt produsentene. Fra 2007 overtar materialselskapet Autoretur AS ansvaret for biler som skal vrakes. Vrakpantordningen vil bli videreført i en overgangsperiode. Det var i februar godkjente bilvrakpla s- ser i Hamar-regionen. PCB-holdige isolerglassruter Avfallsforskriften kapittel 14 regulerer kasserte PCB-holdige isolerglassruter Alle produsenter og importører av isolerglassruter skal delta i et godkjent retursystem. Kommunen er ikke tillagt noe ansvar for returordning. Avfallstypen er definert som farlig avfall, og tillates derfor ikke deponert på Heggvin. PCB-kondensatorer I henhold til Produktforskriften er bruk av kondensatorer med PCB i lysarmatur forbudt fra 1. januar På visse betingelser kan denne fristen utsettes til 1. januar Kasserte kondensatorer med PCB skal håndteres som farlig avfall og leveres hele til mottak for farlig avfall eller som EE-avfall som en del av lysarmaturen. Bygge- og anleggsavfall (BA-avfall) Bygge- og anleggsbransjen står i dag for den største avfallsproduksjonen i Norge; like mye som hele den samlede mengden fra norske husholdninger. Miljøverndepartementet har delegert til kommunene adgangen til å kreve avfallsplaner og dokumentasjon for disponering av BA-avfall i forbindelse med bygge- og rivningsplaner, samt føre tilsyn med disponering. Hjemmel for tiltakene er Plan- og bygningsloven. Myndigheten er begrenset til tiltak som krever søknad og tillatelse etter plan- og bygningslovens 93 og som overskrider 400 m 2 bruttoareal. Pr. i dag har imidlertid kun 30 kommuner valgt å innføre krav om slike avfallsplaner. Ingen av kommunene i Hamar-regionen har innført slike krav. Regjeringen har varslet at den vil gjøre det obligatorisk for alle kommuner å kreve avfallsplan i byggesaker. Organisering og samarbeid Hias IKS Hias IKS eies av kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Selskapets formål er fastsatt i selskapsavtalen: Formålet med Hias IKS er å anlegge, eie og drive kommunaltekniske fellesanlegg for vann, avløp og renovasjon i de deltakende kommuner etter de til en hver tid gjeldende konsesjonsvilkår. 16

17 Etter anmodning fra en eller flere av de deltakende kommuner kan selskapet ta på seg oppgaver som det er naturlig å utøve. På eget initiativ skal selskapet analysere situasjonen i VAR-sektoren, og komme med tilrådninger om nye tiltak eller endringer. Når dette fremmer selskapets kompetanse eller gir beregnede teknisk/økonomiske driftsfordeler kan Hias IKS tegne selskaper som er organisert i henhold til norsk aksjelovgivning alene eller i samarbeid med andre, opprette samarbeid eller IKS med andre kommuner eller IKS, og påta seg oppgaver for andre kommuner eller selskap. Hias har i dag følgende oppgaver innen renovasjon av husholdningsavfall i eierkommunene: Eierskap og drift av Heggvin avfall og gjenvinning, med bl.a. mottak, deponi for restavfall, sorterin g og videreforsendelse av husholdningsavfall fra eie r- kommunene. Eierskap og drift av gjenvinningsstasjoner og småsamlere. Administrasjon av innsamling/transport av husholdningsavfall i Hamar, Løten og Stange. Disse oppgaver ble overført Hias etter vedtak i kommunestyrene i (Ringsaker kommune organiserer innsamling og transport selv) Rekom AS Rekom AS er et aksjeselskap som er eid av 59 kommuner og interkommunale avfallsselskaper i Norge, deriblant Hias. Rekoms hovedoppgave er å opptre som megler ved salg av ulike avfallstyper og ved kjøp av gjenvinningstjenester. Leverandører av avfall og råvarer er interkommunale avfallsselskaper, kommuner og private avfallsselskaper. De største fraksjonene selskapet omsetter er husholdningspapir og bølgepapp samt trevirke og annet brensel til energigjenvinning. I tillegg omsetter selskapet mindre mengder av andre avfallsfraksjoner. Mjøsanlegget AS Mjøsanlegget er et anlegg for behandling av våtorganisk avfall. Anlegget ligger på Roverudmyra i Lillehammer og eies av de interkommunale selskapene GLØR, GLT og Hias. Aksjonæravtalen innebærer leveringsplikt for våtorganisk avfall til anlegget. Inngåtte Kontrakter Innsamling/transport av husholdningsavfall: Hias har kontrakt med Hedemarken Transportservice AS fram til for Hamar, Løten og Stange. Ringsaker kommune har kontrakt med Hedemarken Transportservice AS fram til , med mulighet for forlengelse 1 år. For innsamling og transport av avfall fra fritidsbebyggelse i fjellområdene har Ringsaker kommune kontrakt med HRR fram til Leie av areal på Heggvin : Hias har kontrakt med Vang Almenning om leie av arealet på Heggvin fram til Øvrige avtaler: Hias har inngått en rekke øvrige avtaler, bl.a. om leie av arealer til småsamlere, vaktmestertjenester for småsamlere, levering av fraksjoner, transport av avfall fra gjenvinningsstasjoner og småsamlere. Alle disse avtaler kan sies opp på relativt kort varsel. Organisering av avfallsinnsamlingen i regionen Grunnlagsdata Innsamling av husholdningsavfall Hias administrerer kontrakter for innsamling av husholdningsavfall i Hamar, Løten og Stange. Ringsaker kommune administrerer denne innsamlingen selv. Både Hias og Ringsaker kommune har inngått kontrakt om innsamling med Hedemarken Transportservice AS. Ca abonnenter deltar i den kommunale renovasjonsordningen. Det er henteordning for våtorganisk avfall (hver 2. uke), plastemballasje og restavfall (hver 4. uke). I Hamar, Løten og Stange er det frivillig henteordning for papir, som benyttes av ca abonnenter. 17

18 I tillegg kan husholdningene levere sortert avfall til 5 gjenvinningsstasjoner og 52 småsamlere. Fraksjoner som kan leveres er: Papir Papp Drikkekartong Farlig avfall Plast Elektronikk og hvitevarer Hageavfall Trevirke Metaller Glass- og metallemballasje Klær Møbler Restavfall Alle fraksjoner, unntatt restavfall, kan leveres av husholdninger uten ekstra gebyr. Kostnadene dekkes gjennom ordinært renovasjonsgebyr. Renovasjon i fritidsbebyggelse Ringsaker kommune har kommunal renovasjon for ca hytter i fjellområdene. Ordningen er basert på kildesortering med forskjellige fraksjoner på de forskjellige stedene. Oppsamlingssystemet består av 8 søppelboder, 1 stort returpunkt, 8 små returpunkt for kun restavfall. I tillegg kommer 1 småsamler med sortering for papir, glass/metall og våtorganisk materiale. Benstigen returpunkt gir muligheter til å sortere følgende fraksjoner hele året: trevirke, metall (skrapjern), glass/metallemballasje, septik., papir/papp og restavfall. Alle søppelbodene har dunker for glass/metallemballasje hele året. Ved 3 av søppelbodene utplasseres containere for sortering av treverk og metall i sommerhalvåret. For fritidseiendommer i fjellområdene har Ringsaker kommune kontrakt med Hedmark Renovasjon og Resirkulering AS. For fritidseiendommer i de øvrige kommuner, samt fritidsbebyggelse utenom fjellområdene i Ringsaker, er det vedtatt å innføre tvungen renovasjon fra sommeren Det legges til rette for at private etter søknad og på visse vilkår kan foreta innsamlingen (almenninger, velforeninger ol). Innsamling av farlig avfall Husholdninger kan levere farlig avfall gebyrfritt til de 5 bemannede gjenvinningsstasjonene, hvorav èn er på Heggvin. Fra de 4 andre transporterer Hias det farlige avfallet til Heggvin. Kostnadene er lagt inn i renovasjonsgebyrene. Alle bedrifter skal levere sitt farlige avfall til godkjent mottaksplass på Heggvin eller til andre godkjente innsamlere. Slam og ristgods fra avløps renseanlegg De største renseanleggene i regionen er Hias avløpsrenseanlegg, samt Moelv og Nes renseanlegg. I tillegg er det 10 mindre renseanlegg i regionen. Ristgods og sandslam fanget opp i innløpet på renseanleggene blir deponert på Heggvin. Alt slam fra den øvrige renseprosessen blir behandlet ved slambehandlingsanle g- get ved Hias avløpsrenseanlegg, og biomassen blir brukt som gjødsel i jordbruket. Innsamling av næringsavfall Fra 2004 har næringslivet selv ansvar for sitt eget avfall, og det er et fritt marked for innsamling og viderebehandling av næringsavfall. Når det gjelder innsamling, er viktige aktører på det lokale marked Østlandet Gjenvinning AS (Retura), Hedmark Renovasjon og Resirkulering AS, Renovasjon og Containerutleie AS og Norsk Gjenvinning AS. Systemene er dels basert på kildesortering og dels på sortering hos innsamlingsbedriftene. Når det gjelder videre behandling er en rekke aktører involvert, både lokale og utenfor regionen. Oversikt over avfallsinnsamlere og gjenvinningsbedrifter i regionen er vist i vedlegg 4. Anlegg for husholdningsavfall Heggvin avfall og gjenvinning Heggvin avfall og gjenvinning ble etablert av Hias i De første årene var Heggvin kun et deponi. Anlegget har i dag en sentral rolle både når det gjelder håndtering av husholdningsavfall og næringsavfall. Anlegget har i dag følgende virksomhet: deponi for restavfall fra husholdninger og næringsvirksomhet kompostering av hageavfall behandling av forurensede masser deponering av sand og ristgods mottak og omemballering av farlig avfall omlasting av våtorganisk avfall fra husholdninger. pressing og omlasting av papp og plast oppmaling og omlasting av trevirke omlasting av glass- og metallemballasje 18

19 sortering av plastemballasje gjenvinningsstasjon oppsamling av metangass fra deponiet med produksjon av elektrisk energi rensing av sigevann fra deponiet Hias Drift AS Hamar (Heggvin) Et av to sorteringsanlegg for plastemballasje fra husholdninger i Norge. Heleid av Hias. Mjøsanlegget AS Lillehammer Behandlingsanlegg for våtorganisk avfall med produksjon av metangass og kompost. Hias er medeier. Evaluering av avfallsplan og igangsatte ordninger Innledning Som grunnlag for evaluering er følgende elementer vurdert: Måloppnåelse - hovedmålene Gjennomføring av strategier og tiltak Kostnader og gebyrnivå Avfallsmengder Plukkanalyser av restavfall og en del sorterte fraksjoner Brukerundersøkelse Innspill til avfallsplanarbeidet fra brukere. Prøveordning for farlig avfall Analyse av Hias kildesortering, Hjellnes Cowi A/S på oppdrag for Plastretur Hovedmål i avfallsplanen Overordnede målsettinger Globale miljøproblemer definert som trusler: Reduksjon i det biologiske mangfoldet Menneskeskapte klimaendringer Opphoping av helse- og miljøskadelige stoffer i jord, luft, vann og organismer Myndighetenes hovedstrategi for å løse avfallsproblemene var fastlagt i stortingsmelding nr. 44 ( ): Å hindre at avfall oppstår og redusere mengden skadelige stoffer i avfallet Å fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse Å sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. Måloppnåelse: De globale miljøutfordringene er ikke løst. I st.meld. nr. 21 ( ) understrekes det at trusselbildet er blitt mer alvorlig pga. ny og bedre kunnskap om konsekvenser, selv om det er gjort forbedringer på en rekke områder. Denne utfordringen er derfor minst like aktuell i dag som den var i I perioden er det avdekket problemer med miljøgifter bl.a. bromerte flammehemmere i Mjøsa. Det oppleves overskrifter som bl.a. Billigbutikkene bugner av giftvarer. (Kilde: Miljøjournalen). Miljøgifter påvirker menneskets helse noe man blir mer og mer klar over. Menneskeskapte klimaendringer er fortsatt aktuelt. Avfallsdeponienes bidrag er redusert fra 7% til 3,5% etter nye beregninger foretatt av SFT. Dette er likevel et bidrag som fortsatt krever oppmerksomhet. Det er innført sjeldnere henting av avfall noe som halverte transporten i innsamlingsordningen av avfall. Samtidig som avfallsmengden øker så øker også transporten for bringesystemene. Utsorteringsgraden har økt i Hamar-regionen. Kommunenes egne målsettinger Langsiktig hovedmål: Hias-regionen skal utforme avfallsordninger i tråd med de beste ordningene som er eller som blir etablert i Europa. Kvalitetsmål: Genererte avfallsmengder skal søkes begrenset til nivået gjennom frem- 19

20 ming av avfallsreduserende tiltak nasjonalt og lokalt. Gjenvinningsgraden skal økes gjennom et bedre tilbud til abonnentene og større innsats på informasjon. For husholdningene settes målet til 70 % materialgjenvinning. Måloppnåelse: Hvorvidt Hamar-regionen har avfallsordninger på nivå med det beste man finner i Europa er vanskelig å måle. I denne sammenhengen vises det til rapporten Hjellnes Cowi AS har laget på oppdrag for Plastretur. Her konstateres det at Hamarregionen har resultater blant de beste i Norge og likevel opererer med normale eller endog lavere avfallsgebyrer enn andre kommuner. Brukerundersøkelsen viser at Hamarregionen ligger litt over landsgjennomsnittet når det gjelder total kundetilfredshet. Det må derfor kunne sies at en er på god vei til å nå målsettingen. Mengde husholdningsavfall i Hamar-regionen hadde i 2004 økt med 43 % i forhold til referanseåret Målet om at generert avfallmengde skal holdes på nivå med avfallsmengden i 1997 er dermed langt fra nådd. På landsbasis har mengden husholdningsavfall økt med 37 % i samme periode. Det er oppnådd en utsorteringsgrad på 75-80%. Den økte avfallsmengden havner i gjenvinningssystemet. Målet om 70% utsortering til gjenvinning er således nådd Hovedstrategier for å oppfylle målsettingen Det skal utformes løsninger som åpner for en framtidig energiutnyttelse av restavfallet, og det skal ikke innføres sorteringsløsninger som vil bortfalle ved energiutnytte lse. Måloppnåelse: Med hensyn til de løsninger som er innført er friheten til å velge energiløsninger for restavfallet fortsatt til stede. Det er ikke innført ordninger som vil bli forkastet dersom det innføres en form for energiutnyttelse av restavfallet. Det skal utformes løsninger som åpner for en framtidig samordning i Mjøsregionen, og ikke innføre nye kostnadskrevende ordninger som senere kan bli forkastet. Måloppnåelse: Det er ikke innført ordninger som hindrer framtidig samordning. Faggruppe for avfall og miljø i Mjøsregionen (FAMM) er et uformelt samarbeid mellom Hias, GLT og GLØR som er etablert for å ivareta samarbeid i Mjøsregionen. Føringer gitt av kommunene ved behandling av planene i Gjennomføringstempoet tilpasses slik at gebyrnivået til en hver tid ikke avviker for mye i forhold til nivået i sammenlignbare regioner. Måloppnåelse: Gebyrene er vanskelige å sammenligne me l- lom områder da bl.a. løsningene, differensiering av gebyrer og bruk av opparbeidede fond er ulike. En beregning av gebyrgrunnlag pr. innbygger basert på tall fra KOSTRA viser at Hamarregionen har lavere kostnader enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Hedmark (se side 12). Hjellnes Cowi konkluderer i en rapport, utarbeidet for Plastretur AS i februar 2005, at kostnadsutviklingen i Hamarregionen i perioden har vært lik utviklingen i avfallsmengde. Hvis en justerer for prisstigning, viser dette at kostnadene pr. tonn avfall er betydelig redusert i perioden. Økt kildesortering er en av årsakene til dette. Den helhetlige kildesorteringsordningen har gitt rom for effektivisering av innsamlingen. 2. For å oppnå avfallsminimering, må flere typer avfall vurderes hentet hos bruker. Måloppnåelse: I planperioden er det innført henting av plast i tillegg til det som opprinnelig var planlagt. 3. Det bør utarbeides muligheter for grønne arbeidsplasser med utgangspunkt i avfallsminimering/behandling. 20

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier

HOVEDPLAN FOR AVFALL. 2005-2016 Mål og strategier HOVEDPLAN FOR AVFALL 2005-2016 Mål og strategier INNHOLD INNLEDNING 3 STRATEGISK MÅL 4 MÅLSETTINGER OG TILTAK 5 Avfallsreduksjon 5 Sortering og gjenvinning 5 Oppsamling, innsamling og transport 5 Behandling

Detaljer

MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad

MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad MILJØMILA 2016 Per Kristian Krogstad Kommunens rolle på forurensningsområdet - forvalter av kommunepliktene og som forurensningsaktør Forurensningsmyndigheten ( 81) Riksnivå: Kongen, Departementet og Miljødirektoratet

Detaljer

Avfallsplan for Hamar, Løten, Ringsaker og Stange 2013-2020 Vedlegg

Avfallsplan for Hamar, Løten, Ringsaker og Stange 2013-2020 Vedlegg Avfallsplan for Hamar, Løten, Ringsaker og Stange 2013-2020 Vedlegg Vedlegg 1 Organisering og innsamling av husholdningsavfall i dag Vedlegg 2 Rammebetingelser Vedlegg 3 Evaluering av avfallsplan 2006-10

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Avfallsplan for Hamar, Løten, Ringsaker og Stange 2012-2020 Vedlegg

Avfallsplan for Hamar, Løten, Ringsaker og Stange 2012-2020 Vedlegg Avfallsplan for Hamar, Løten, Ringsaker og Stange 2012-2020 Vedlegg Vedlegg 1 Organisering og innsamling av husholdningsavfall i dag Vedlegg 2 Rammebetingelser Vedlegg 3 Evaluering av avfallsplan 2006-10

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT For kommunal renovasjon for husholdninger og fritidsboliger i Gausdal, Lillehammer og Øyer. Forskriften gjelder fra 1. juli 2017 og avløser forskrift datert 1. juli 2014.

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift.

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift. Forskrift av 1. januar 2014 Endringer Forslag forskrift av 1. juli 2017 Presisering blått Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland. Fastsatt av kommunestyret i

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SKEDSMO KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SKEDSMO KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SKEDSMO KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 23. mars 1994 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 27 annet ledd, 30 annet og tredje ledd, 34

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift.

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift. Forskrift av 1. januar 2014 Endringer Forslag forskrift av 1. juli 2017 Presisering blått Forskrift for kommunal renovasjon, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland. Forskrift for kommunal renovasjon

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2013-2020

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2013-2020 Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune Avfallsplan 2013-2020 0 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 5 3 MÅL OG STRATEGIER FOR AVFALLSHÅNDTERINGEN 2012-2020.... 7

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2016 Vedlegg: Beregningsgrunnlag for renovasjon 2012-2016 Andre saksdokumenter

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2012-2020

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan 2012-2020 Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune Avfallsplan 2012-2020 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 FORORD... 4 2 SAMMENDRAG... 6 3 MÅL OG STRATEGIER FOR AVFALLSHÅNDTERINGEN 2012-2020... 8

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars 2013 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i

Detaljer

Renovasjonsforskrift Vadsø kommune Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune. 1 Målsetting

Renovasjonsforskrift Vadsø kommune Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune. 1 Målsetting Renovasjonsforskrift Vadsø kommune Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune. 1 Målsetting 2 Virkeområde Forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall,

Detaljer

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden

Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden 1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk

Detaljer

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hytterenovasjon Innherred Renovasjon, 20.01.16 Hvem er Innherred Renovasjon? Interkommunalt selskap eid av 9 kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag Ansvar for husholdningsavfall fra 35 000 husstander og 10000

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag til ny forskrift for husholdningsavfall

Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag til ny forskrift for husholdningsavfall Fosnes kommune Fosnes plan og utvikling Saksmappe: 2015/2209-1 Saksbehandler: Knut Skreddernes Saksframlegg Utkast til ny selskapsavtale mellom Midtre-Namdal Avfallsselskap IKS og kommunen, og forslag

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 13569/18 Arkivsaksnr.: 18/2154-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 13569/18 Arkivsaksnr.: 18/2154-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 13569/18 Arkivsaksnr.: 18/2154-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2019 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger renovasjon 2019 Andre saksdokumenter

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR NITTEDAL KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR NITTEDAL KOMMUNE NITTEDAL KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR NITTEDAL KOMMUNE Fastsatt av Nittedal kommunestyre den 30.04.2001 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall 26 tredje ledd,

Detaljer

GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT

GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT GLÅMDAL INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS RENOVASJONSFORSKRIFT Renovasjonsforskrift for kommunene Eidskog, Kongsvinger, Sør-Odal og Nord-Odal Eidskog: 9. juni 2011 Kongsvinger: 23. juni 2011 Nord-Odal:

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017)

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017) 1. Mål for avfallssektoren Iris er til for at folk og næringsliv i Salten skal bli kvitt avfall på en enkel, effektiv og miljøvennlig måte, til en rimelig pris. Gjennom samarbeid over kommunegrensene sikres

Detaljer

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling

SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Side 1 av 7 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 78/18 Planutvalget 16.11.2018 76/18 Formannskapet 20.11.2018 75/18 Kommunestyret 13.12.2018 Ark.: 231 Lnr.: 17496/18 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune

Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune Forskrift for husholdningsavfall og lignende i Vadsø kommune Denne forskrift erstatter i sin helhet tidligere vedtatte forskrift fra 09.02 2006 og trer i kraft 1. juli 2012 samt etter kunngjøring i Norsk

Detaljer

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan

Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune. Avfallsplan Hamar kommune Løten kommune Ringsaker kommune Stange kommune Avfallsplan 2013-2020 Avfallsplan 2013-2020 0 Avfallsplan 2013-2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 5 3 MÅL OG STRATEGIER

Detaljer

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER.

KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. MELHUS KOMMUNE KOMMUNAL FORSKRIFT FOR INNSAMLING M.V. AV FORBRUKSAVFALL, HJEMMEKOMPOSTERING OG FOR AVFALLSGEBYRER. Vedtatt av Melhus kommunestyre den 19.11.2002, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL OG TØMMING AV SLAMAVSKILLERE I HALSA KOMMUNE Fastsatt av Halsa kommunestyre 23/06/2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22

INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 INNHOLD INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 7 1 RAMMEBETINGELSER 22 1.1 Nasjonale strategier og prinsipper 22 1.1.1 ST.MELD. NR. 44 (1991-92) OM TILTAK FOR REDUSERTE AVFALLS- MENGDER, ØKT GJENVINNING OG FORSVARLIG

Detaljer

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i

FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER. Avfallsforskriften er vedtatt i FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Avfallsforskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 28.11.13 Froland kommunestyre den 7.11.13 Grimstad kommunestyre den 28.10.13 Forskriften er

Detaljer

Innst. O. nr. 62. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 87 ( )

Innst. O. nr. 62. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Ot.prp. nr. 87 ( ) Innst. O. nr. 62 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Ot.prp. nr. 87 (2001-2002) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om endringer i lov 13. mars 1981 nr. 6 om

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017)

Renovasjonsforskrifter i Salten (forsalg til ny forskrift 2017) På vegne av kommunene i Salten legger Iris Salten IKS forslag til ny renovasjonsforskrift ut på høring. Høringsfristen er satt til 21. september 2017. I forskriften foreslås det egen tvungen kildesortering

Detaljer

Beskrivelse av miljøstyringssystem

Beskrivelse av miljøstyringssystem Beskrivelse av miljøstyringssystem 1. Interne mål knyttet til miljøpolitikk Milrab AS har et miljøstyringsssytem som bygger på rammene angitt i ISO 14001:2015. Vi skal drive en sunn virksomhet preget av

Detaljer

ANBUDSKONKURRANSE RENOVASJON

ANBUDSKONKURRANSE RENOVASJON Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5,2.etg Møtedato: 09.12.2016 Klokkeslett: 09:00 Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no.

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 15.04.1985 i medhold av lov av 13 mars 1981.

Detaljer

Eiermelding fra styret i RfD For driftsåret 2015

Eiermelding fra styret i RfD For driftsåret 2015 Eiermelding fra styret i RfD For driftsåret 2015 Utarbeidet og behandlet av styret i RfD 7.3.2016 Fremlagt på møte i representantskapet 18.4.2016 Bakgrunn for eiermeldingen Eiermeldingen er utarbeidet

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune

Vedtak om endring av tillatelse til drift av sorteringsanlegg for avfall på Gulskogen i Drammen kommune Vår dato: 12.05.2015 Vår referanse: 2015/3001 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Norsk Gjenvinning AS postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK SAKSNR. : 25/14 MØTEDATO : 13.-14.11.2014 SAKSBEH. : Toril H Forsmo MØTESTED : Clarion Grand Hotel, Østersund ARKIV : Perm DELTAKERE : Jann-Arne Løvdahl,

Detaljer

Syrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Setesdal miljø og gjenvinning IKS

Syrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Setesdal miljø og gjenvinning IKS Miljøvernavdelingen Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS Syrtveit 4735 EVJE Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2009/1216 / FMAAVSK 27.08.2015 Syrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 10678/17 Arkivsaksnr.: 17/1735-1

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 10678/17 Arkivsaksnr.: 17/1735-1 Saksframlegg Ark.: 231 Lnr.: 10678/17 Arkivsaksnr.: 17/1735-1 Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2018 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger renovasjon 2018 Andre saksdokumenter

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN

Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 RENOVASJONSORDNING FOR KARMØY KOMMUNE I FREMTIDEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Magne-Henrik Velde Arkiv: M51 Arkivsaksnr.: 13/3923 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg teknisk 05.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.09.2014 RENOVASJONSORDNING FOR

Detaljer

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold.

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. INNHOLD Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sande kommune, Vestfold. 1. Formål 2. Virkeområde 3. Definisjoner 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner 5. Unntak

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Regelverk og Fylkesmannens erfaringer

Regelverk og Fylkesmannens erfaringer Regelverk og Fylkesmannens erfaringer Anne Sundet Tangen Miljøvernavdelingen Fylkesmannens verdigrunnlag Kvalitet Dristighet Nytenkning Respekt Åpenhet Fylkesmannsembetet Fylkesmannens hjemmeside Våre

Detaljer

Forskrift om åpen brenning av avfall, brenning av avfall i småovner, forsøpling og dumping av avfall, Verran kommune, Nord-Trøndelag

Forskrift om åpen brenning av avfall, brenning av avfall i småovner, forsøpling og dumping av avfall, Verran kommune, Nord-Trøndelag Forskrift om åpen brenning av avfall, brenning av avfall i småovner, forsøpling og dumping av avfall, Verran kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Verran kommunestyre xx.xx.2013 med hjemmel i lov

Detaljer

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble Vedlegg 2: Oversikt over endringer Bamble De endringene som gir innholdsmessige forskjeller i forhold til eksisterende forskrifter er listet i tabellene nedenfor. Ettersom den nye forskriften erstatter

Detaljer

Erfaringer fra BIR sitt prøveprosjekt - tilsyn med ulovlig avfallshåndtering. Geiranger

Erfaringer fra BIR sitt prøveprosjekt - tilsyn med ulovlig avfallshåndtering. Geiranger Erfaringer fra BIR sitt prøveprosjekt - tilsyn med ulovlig avfallshåndtering Geiranger 09.11.2016 Etablering av interkommunalt samarbeid om tilsyn med forsøpling Kartlegging av ulovlig avfallshåndtering

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

Kildesortering i Vadsø kommune

Kildesortering i Vadsø kommune Tlf: 911 08 150 post@masternes.no www.masternes.no Masternes Gjenvinning AS Deanugeaidnu 165 9845 Tana 2018 Kildesortering i Vadsø kommune Tron Møller Natland Masternes Gjenvinning AS 16.10.2018 1 Statistikk

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR LØRENSKOG KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR LØRENSKOG KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR LØRENSKOG KOMMUNE Fastsatt av Lørenskog kommunestyre den 02.06.04, sak 55/04, i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 26 første og fjerde

Detaljer

Strategiplan 2010-2015

Strategiplan 2010-2015 Strategiplan 2010-2015 Vår visjon: IØR tar vare på miljøet gjennom fornuftig håndtering og gjenvinning av avfallsressurser Innhold Forord... 2 Visjon og mål... 3 for strategivalget... 3 Våre hovedprodukter

Detaljer

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge

Høring av EUs nye rammedirektiv om avfall innspill fra Avfall Norge SFT Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Avfall Norge Nedre Vollgt. 3 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520 Organisasjonsnr. NO

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Eiermelding fra styret i RfD

Eiermelding fra styret i RfD fra styret i RfD for driftsåret 2016 Utarbeidet og behandlet av styret i RfD 7.3.2017 Årsrapport RfD 2016 side 37 for 2016 BAKGRUNN FOR EIERMELDINGEN en er utarbeidet med bakgrunn i selskapsavtalen og

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for håndtering av husholdnigsavfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for håndtering av husholdnigsavfall Retningslinjer for avfall Retningslinjer for håndtering av husholdnigsavfall Arendal, Froland og Grimstad kommuner Vedtatt i Arendal bystyre den 24.11.16 Froland kommunestyre den 4.12.16 Grimstad kommunestyre

Detaljer

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Fastsatt av Hemsedal kommunestyre den 01.07.04 k.sak 68/04 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ENEBAKK KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ENEBAKK KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFT FOR ENEBAKK KOMMUNE Fastsatt av Enebakk kommunestyre den 9. desember 2002 i medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall 26 tredje ledd, 30 annet og

Detaljer

Bakgrunn for prosjektet

Bakgrunn for prosjektet Kretsløp Follo www.folloren.no Bakgrunn for prosjektet Utredet ulike løsninger for innsamling og utnyttelse av våtorganisk avfall 2004:Forsøksanlegg for kompostering 2006: Utredningsoppdrag for ny sorteringsløsning

Detaljer

Retningslinjer for avfallsgebyr

Retningslinjer for avfallsgebyr Retningslinjer for avfallsgebyr Retningslinjer for avfallsgebyr bygger på renovasjonsforskriften 11: 11 Avfallsgebyr 1. Avfallsgebyrets størrelse og eventuelle differensierte gebyrsatser fastsettes hvert

Detaljer

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no

Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN. Brevet er sendt per e-post til: post@lindum.no Vår dato: 01.04.2016 Vår referanse: 2015/8050 Arkivnr.: 471 Deres referanse: Saksbehandler: Irene Tronrud Lindum AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Innvalgstelefon: 32266819 Brevet er sendt per e-post til:

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE

FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Aure kommune FORSKRIFT OM OPPSAMLING OG INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL, TØMMING AV SLAMAVSKILLERE OG TETTE TANKER SAMT GEBYR FOR DISSE TJENESTENE Vedtatt i Aure kommunestyre den 18.10.2006, KST 61/06

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN

SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN SØR-VARANGER KOMMUNE FORSKRIFT FOR TØMMING AV SLAMAVSKILLERE, PRIVET, TETTE TANKER M.V. OG FOR SLAMGEBYR I SØR-VARANGER KOMMUNE SLAM-FORSKRIFTEN Fastsatt av kommunestyret 21.03.91 med endringer av 14.12.94

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall

Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Snåsa, Verran og Steinkjer kommune Gjeldende fra 1.1.2016 Disse retningslinjene er utarbeidet med hjemmel i Forskrift om avfall 2 vedtatt i Snåsa kommune.,

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK

REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK REPRESENTANTSKAPSPROTOKOLL SØNDRE HELGELAND MILJØVERK SAKSNR. : 20/18 MØTEDATO : 15.11.2018 SAKSBEH. : Toril Forsmo MØTESTED : Phoenix Hotel, København ARKIV : Perm DELTAKERE : Representanter for Alstahaug

Detaljer

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen

: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 04.06.2008 39/08 HOVEDPLAN AVFALL

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Kontrollrapport. Kontrollrapport nummer: 2005/22 Saksnummer: 05/3987 Dato for kontroll:

Fylkesmannen i Telemark. Kontrollrapport. Kontrollrapport nummer: 2005/22 Saksnummer: 05/3987 Dato for kontroll: Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik, 35 58 61 67 Guri Ravn, 35 58 61 71 Kontrollrapport Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn: IATA, Indre Agder

Detaljer

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn

Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn Vedlegg 2: Oversikt over endringer Porsgrunn De endringene som gir innholdsmessige forskjeller i forhold til eksisterende forskrifter er listet i tabellen nedenfor. Nr Endring i forhold til gammel forskrift

Detaljer

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket totalt 3 funn, bestående av 2 avvik* og 1 anmerkning*. Funnene er beskrevet denne rapporten.

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket totalt 3 funn, bestående av 2 avvik* og 1 anmerkning*. Funnene er beskrevet denne rapporten. Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Inspeksjonsrapport Saksnummer: 06/3195 Kontrolldato: 11.05.06 Informasjon om virksomheten Navn: Oppland Metall AS Organisasjonsnr.: 915 024 270 Adresse: Pb. 46,

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020 Samandrag Forslaget til strategi for ÅRIM baserer seg på avfallsdata frå 2015. Etter at tala for 2016 no er

Detaljer

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge.

Bildet viser komprimerte biler til gjenvinning et sted i Norge. Først vil jeg gjerne få takke for invitasjonen til å komme hit til KS Bedriftenes Møteplass for å snakke om norsk avfallspolitikk og produsentansvaret. Det er spennende å snakke til en mangfoldig bransje,

Detaljer

AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER

AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER 1 FORSKRIFT OM AVFALL ARENDAL, FROLAND OG GRIMSTAD KOMMUNER Denne forskriften er utarbeidet med bakgrunn i vedtatt avfallsplan for de tre kommunene. Forskriften er vedtatt i Arendal bystyre den 04.05.98

Detaljer

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen

Fra avfall til ressurs. Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Fra avfall til ressurs Avfall Innlandet 23. januar 2014, Hege Rooth Olbergsveen Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer