Referat fra regionrådsmøte i Orkdalsregionen

Transkript

1 Referat fra regionrådsmøte i Orkdalsregionen Sted: Hovde Gård, Brekstad Tid: 3. - og 4. april 2014 Til stede: Agdenes kommune: Oddvar Indergård, John Ola Selbekk, Kjell Fremstad Frøya kommune: Martin Nilsen, Svanhild Mosebakken Hemne kommune: Ståle Vaag, Torger Aarvaag, Kjell Øyaseter Hitra kommune: Ole L. Haugen, Edel Myhren, Tom Skare Meldal kommune: Are Hilstad, Petter Lindseth, Ola Bjørkøy Orkdal kommune: Oddbjørn Bang, Svein Henry Berdal (dag 2) Rennebu: Knut Ingolf Dragseth, Birger Hellan, Marit Bjerkås Rindal: Ola T. Heggem, Birgit Reisch, Katja Røen Skaun: Jon P. Husby, Katrine Lereggen (dag 1), Lars Arne Pedersen Snillfjord: Anders P. Krokstad, Arild Risvik, John Lernes Orkdalsregionen: Håkon Kibsgaard Jordet (referent) Innledere: Ørland kommune: Knut Ring, varaordfører Ørland kommune: Oddgeir Myklebust, prosjektleder arealplanlegging Austrått Innovasjon: Jon Sverre Veel, daglig leder Næringsalliansen på Fosen: Bjørn Damhaug Telenor: Bjørn Amundsen, dekningsdirektør Ørland hovedflystasjon: Olav Ramberg, nestkommanderende og stabssjef STFK: Gaute Rolv Dahl, rådgiver samferdsel AtB: Harald Storrønning, plan og driftssjef Fylkesberedskapssjef: Dag Otto Skar Næringsalliansen i Orkdalsregionen / Orkladal Næringsforening: Ove Snuruås Ole Haugen: Ønsket velkommen. Beklaget at ordfører i h.h.v. vertskommunen og den største medlemskommunen ikke kunne være tilstede grunnet deltakelse i en annen organisasjon «Byer i Midt-Norge». Minnet om at programmet for denne samlingen er tuftet på ønsker og behov som framkom i siste regionrådsmøte. Den store overskriften for denne samlingen er på mange måter: «Hvordan bli en mer funksjonell og attraktiv BAS-region?» Det ble deretter gjennomført opprop/registrering. Sakliste og innkalling ble enstemmig godkjent Varaordfører Knut Ring, Ørland kommune: Vi har jobbet aktivt de siste 15 årene for mulighetene for å få kampflybasen så dette har ikke kommet brått på oss på Ørlandet. Hva gjorde vi på Ørlandet for å bli attraktiv? Skolenedlegging var en del av prosessen for å stable på beina for å skape et godt nok tjenestetilbud og kulturhus. Vi har forberedt oss på utbyggingen til forsvaret lenge. Vi har nye skoler og nye barnehager som en følge av denne prosessen. Disse grepene var nok helt avgjørende for å få kampflybasen. Vi har et stort etterslep på kommuneplan. Vi har avventet rulleringen av denne i påvente av forsvarsutbyggingen. Har vært vanskelig å legge til rette for nye boligområdet på grunn av usikkerheten rundt støy fra kampflybasen. Bjugn har et stort forsprang på boligplanleggingen på grunn av dette. Antallet ansatte på hovedflystasjonen skal tredobles. Regner med en innbyggervekst på mellom 20-35%. Tar utgangspunkt i en årlig befolkningsvekst på 3,5 % i planperioden, fram til 2026.

2 Vil at èn arbeidsplass i forsvaret skal genere to arbeidsplasser utenom forsvaret. Det er et uttalt mål å greie seg uten en kampflybase sånn at man ikke er så sårbar for svingninger. Hva er viktig i regional sammenheng? Jo, samferdsel. Dette er limet, og er uhyre viktig i forhold til medflyttere; bo i en kommune, jobbe i en annen. Ørland kommune ønsker å opprettholde og forsterke samferdselstilbudet og kommunikasjonen langs kystlinjen ned til Nord-Møre og innover. Viktig at vi må ha store mål vi i ytre Trondheimsfjord og i vår del av fylket. Prosjektleder arealplanlegging Oddgeir Myklebust, Ørland kommune: Vi ønsker de store utbyggingene velkommen. Det er mye usikkerhet i hvor mange som vil bosette seg her. Jobber mye med å avbøte ulemper som kommer. Opp til oss selv å få ut ekstragevinsten som utbyggingen medfører. Kanskje prosent vil pendle til Ørlandet. Vi må få ned dette tallet så fort som mulig. Forvaret ønsker så lite pendling som mulig. Hvordan kan vi utvikle et mer attraktivt samfunn? Vi prøver å sette norgesrekord i arealplanlegging. Alle arealprosesser ble restartet. Mange reguleringsplaner gående parallelt. Alle ballene i lufta skal landes til høsten (2014). Veldig viktig med medvirkning når så mye skal skje på en gang. God dialog med enkeltgrunneiere. Alle innbyggere fikk et dialogdokument tilsendt før jul. Bodø og Rygge fikk også dette dokumentet. Viktig for å dimensjonere boligtilbudet. Jobber med å bli bedre til å ta imot nye innbyggere og jobbe med inkludering nye innbyggere og hvordan skal disse trives og bosettes? Må være en attraktiv og næringsoffensiv kommune. Folkehelse og støy tenkes i alt vi gjør her ute. Legger til rette rikelig med næringsareal. Regulerer næringsområder tett inntil basen. Vil utvikle til det å være et kunnskapsbasert næringsliv. Jobber mot tre akser: Fosen, Trondheimsregionen og Orkdalsregionen. Fikk overlevert en reguleringsplan på 1300 sider fra Forsvaret. KU har avdekket store utfordringer på støy. Mange må flytte fra gård og hjem. Trafikksikkerhet og infrastruktur er viktige tema i byggeprosessene. Hårberg skole må flyttes; denne ligger helt inntil porten på basen. Skal flyttes inn til sentrum. Rullebanen skal forlenges med 600 meter. Fører til omdisponering av 1500 mål med matkornareal. Sosial uro i tilknytning til anleggsperiode er også momenter man må ta hensyn til. Hva ønsker barn/ungdom? Idrettshall, svømmehall, urbane kvaliteter (McDonalds og Starbucks, Big Bite). Over 60 prosent av arealet på Ørlandet er dyrkamark. Et av hovedgrepene er å flytte ferga til nordre molo. Kan frigjøres plass til nye boenheter i sentrum. Barneskole, barnehage og park i sentrum. Barna kan gå til skolen. De har utviklet 10 bud for utvikling av Brekstad sentrum. Arkitektstudenter skal i gang med planlegge park i sentrum. Skal lage trekonstruksjoner som en del planleggingen. Brekstad er et forbildeprosjekt i framtidens bygder. De har fått tips om å ikke legge opp til en støyfri prosess etter tips fra Roar Svenning på Stokkøya. Knut Ring: Det finnes i dag ikke noe regelverk som håndterer støy fra kampflybase. Vi er helt nødt til å lykkes med reguleringsprosessen ellers vil staten ta over. Jon Sverre Veel, Austrått Innovasjon De hadde ikke et apparat som kunne håndtere utfordringene vedrørende utvikling av næringslivet i forbindelse utbyggingen av kampflybasen. Austrått Innovasjon ble rigget for å ta disse utfordringene. Eid av fem banker: Ørland Sparebank, Sparebank 1 SMN, Stadsbygd Sparebank, Bjugn Sparebank og Åfjord Sparebank. Ønsker å bygge relasjoner i næringslivet og synes Orkdalsregionen har vært frempå i så måte, spesielt Simpro i Meldal. De registrerer en enorm interesse fra næringslivet generelt. Så langt har IN sine virkemidler vært mest relevant. De har ingen eksklusivitet med å lage avtaler med enkeltkommuner. De inviterer alle inn som kan ha interesse av å være med. Kampflybasen blir en stor bedrift ansatte og 2milliarder kroner i driftsbudsjett på sikt. Det vil etterspørre varer og tjenester som gir leveransemuligheter. Den har nye tekniske behov som gir utviklingsmuligheter og vil ha et skrikende behov for høykompetente mennesker. Dette dreier seg om high tech!

3 Forsvarsettet innovasjon. Byggnett Fosen. Må posisjonere regionale bygge og anleggsentreprenører. De har fått 7-8 store aktører på Fosen til å gå sammen i et nettverk. De har laget en intesjonsavtale seg imellom for å kunne ta del i utbyggingen. Mye overvåking og analyse knytta til kamflybasen, bla AWACS og havovervåking. Kongsberggruppen setter dette høyest i sin portefølje. Blir bygd en konstruksjon som ta imot og håndtere store data fanget inn. Industrien og forsvarte skal utvikle sammen når det gjelder våpen. Hvor skal for eksempel missiler settes sammen er et spennende tema. Blir utviklingsprosjekter i skjæringen mellom forsvars og sivil sektor. F35 blir sannsynligvis det siste flyet som er bemannet. I løpet av F35 sin levetid vil man gå over til fjernovervåkning. Man vil gå over til droner på opp til størrelse med store passasjerfly. Såkalte autonome systemer. Simulatorer og trening vil bli en viktig del av forsvarsutbyggingen. Såkalt syntetisk trening. Det blir nå kjøpt 8 simulatorer til F35. Dette kan overføres til andre bransjer. Vedlikehold av flyene er det som kommer først. Dette fører til store muligheter for regionalt næringsliv. Flystasjonen har et besøk på gjestedøgn pr år. Ørland vil bli et utstillingsvindu i NATO og dette må utnyttes. Det settes i gang et prosjekt på konsum (mat) med Ørland/Bjugn landbrukskontor. Det er en cluster-tankegang rundt forsvarsindustrien på Ørlandet. Nye etableringer vil komme raskere i et cluster. Bjørn Damhaug, Næringsalliansen på Fosen. Hvorfor finnes det ikke omstillingsmidler når det skjer noe positivt og ikke bare når ting skal legges ned? De prøvd flere ganger å lage felles strategisk næringsplan for Fosen. Næringsalliansen på Fosen består av ulike interessenter. De var enige om å kjøre en rask prosess rundt planarbeidet. De hadde mer enn nok av analyser og tok heller tak i det de hadde. Selvangivelser for kommuner og næringsliv var sentralt i dette. Næringsalliansen på Fosen ble etablert april 2013 og gikk rett over til å lage innhold i de dokumentene som skulle utarbeides. Viktige regionale samarbeidsområder/ handlingspunkter: A Kampflybase B Arbeidskraftmobilisering C Fosen som felles bo og arbeidsmarked D Transportkostnader transportsystem logistikk fjordkryssing E Markedsføring og synliggjøring av mulighetene i regionen F Støtte og bygge opp under næringslivet i regionen G Næringsalliansen et viktig møtepunkt og bindeledd for lokalt næringsliv. Ble laget en SWOT-analyse for Fosen. Verdiskapningen på Fosen er lav sammenlignet med snittet for landet. Vi må spille hverandre god og trene enda mer på det vi er god på. Vi må finnes vår egn plass på kartet og i systemet sånn at vi får ut det beste av hverandre. Vi skal ha en enkel handlingsplan på 2-3 sider med tiltak og nye tiltak puttes på etter hvert som verden endrer seg. Bjørn Amundsen, Telenor Hva gjør Telenor under kriser og hva kan kommunene gjøre for at vi kan håndtere dette bedre sammen? Telenor basestasjoner av disse er til enhver tid ute på grunn av vedlikehold eller andre årsaker. Dette er en normalsituasjon. Hva er en krise? Dagmar var den første av de store krisene. Fikk med rette mye kritikk basestasjoner falt ut i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Hva er viktigst å prioritere under en krise? Prioritering hittil har vært 1) fasttelefon, 2) internett og 3) mobiltelefon. Alt forsvant samtidilig under Dagmar og for flere operatører. Flere kommuner sier at det er viktig å kunne kommunisere til innbyggerne via sosiale media. Ulike kommuner har ulike prioriteringer på hvilken tjeneste som er viktigst. Grovt sett så kan batteritiden

4 deles på de tre teknologiene. Telenor skal kommunisere med fylkesberedskapssjefen for å finne ut hvor hovedfokus skal rettes. Under en krise ønsker alle å ringe inn til Telenor. Under en krise så er det fylkesberedskapssjefen som koordinerer innsatsen til Telenor. Det ble brukt mer penger på å holde Frøya i gang under brannen enn det ble brukt på hele Lærdalbrannen. Frøya har bare én link til fastlandet og det var ekstremt viktig å holde denne uskadd. Hvordan sikrer vi kommunikasjonen i et område der det brenner? De visste ikke hvor ille det var når de kom frem til Lærdal. De fraktet inn en mobil sentral. Lærdal laget eget pressesenter og hadde oppdatert nettside hele tiden. De har lært mye siden Dagmar hvor de ikke var så mye på alerten. Telenor har satt i gang noe 4G på Brekstad. Når det legges nye boligområder er det viktig å legge til rette for infrastruktur, blant annet rør for fiber og oversikt over hvor mange som skal flytte til, og bo i et område. Amundsen har tre telefoner for å være tilgjengelig i kriser. Disse er knyttet opp mot de tre operatørene som finnes på det norske mobilnettet. Disse er satt opp med samme nummer er synket hele tiden. Sentrale personer i kommunen må ha tilgang til alle tre telenettene. Hvordan skal man kommunisere med innbyggerne i krise: sms, twitter eller noe annet? Telenor har fått øvd seg mye på krisehåndtering i det siste, den ene krisen har avløst den andre. Ålesund hadde et blaff i strømnettet. Endte med 130 basestajobber falt ut fordi aggregatene ikke fungerte. Det er viktig å ha tenkt gjennom worst case; hvis alt faller ut jfr Ålesund som måtte kommunisere med befolkningen via ropert. Ting må spilles inn til Post og Teletilsynet og ikke til Telenor når det gjelder momenter rundt krisehåndtering. Jon: Husby: Beredskapene til kraftselskapene er en utfordring som de var under stormen Ivar. Amundsen: Vi er helt avhengig at kraftselskapene leverer strøm når batterikapasiteten og aggregatstrøm tar slutt. De 100 minst trafikkerte basestasjonene har hver for seg en brukstid på under 30 minutter pr måned. Det koster1 million å bygge en basestasjon og pr år å drifte. I 2014 har PT tilsynet har fått instruks av regjeringen å øke bredbåndsdekningen. Trøndelagsfylkene er de som får mest penger for å bygge ut bredbånd i grissgrendte strøk. Er det grønnskilta vei tar Telenor utbyggingskostnadene. Navarsete er den eneste statsråden som har vist interesse for dette. Det vil koste7 milliarder å få full dekning over alt. Telenor skal bygge 3G der det er 200 innbyggere eller fler. Netcom har 8000 innbyggere som krav. Telenor som et kommersielt selskap er nødt til å forholde seg til teletrafikken og ikke verdiskapningen. Telenor lover at det skal bli full dekning i tunellene på 714 i år og neste år. Grunnen til forsinkelsen er overtagelse av frekvenser. Politiet kan bruke en nødparagraf for å peile spesielle telefonnummer. Det er bare 112 som er nødnummeret i Norge. Virker hos alle operatørene. Telenor kan godt gå i samarbeid med den enkelte kommune for å planlegge videre utbygging og å komme med tips og innspill Olav Ramberg, ØHF, nestkommanderende og stabssjef på flystasjonen. Ørland hovedflystasjon, (ØHF) dekker et område på 6066 dekar. Ca 1/3 til militære formål og resten blir brukt til landbruk, stort sett kornproduksjon. Har skytefelt på Tarva, luft-bakke, og Halten, luft-til-luft skytefelt. 1 minutt til Tarva og 6 minutt til Halten med fly og de slipper å bruke mye drivstoff for å trene. Åge Longva er sjef for luftvingen og flyplassjef. Det jobber 900 mennesker på flystasjonen i dag. Pr i dag én jagerflyskvadron på Ørlandet. AWACS er i snitt på Ørlandet og trener annenhver uke. De første kampflyene kommer i tredje kvartal Olaf Dobloug i Forsvarsbygg leder arbeidet med å forberede for mottak av de nye kampflyene. Ingen av fornminnene er av en sånn karakter at de stopper utbyggingen. Skal de rekke fristen er de avhengig av at det ikke blir noe særlig stopp i forberedelsene. Ca 5 milliarder skal investeres. Det har vært temautredninger på: støy, areal, landbruk, befolkningen helse og trivsel, transport, naturmiljø, kulturminner, landskap og klima, grunn- og vannforurensning, energi, anleggsfasen, ROSanalyse. Alt dette ligger på Forsvarsbygg sine hjemmesider. Det er en målsetting å lage en «grønn» kampflybase på energi.

5 Reguleringsplan og KU sluttbehandling i november Bygging starter på tampen av året, blant annet rigg for 500 arbeidere. Det blir høye voller rundt flystasjon sånn at lite vil vises fra utsiden. Dette er også for hindre støy og sørge for sikkerhet. F16 blir faset ut i De får seks nye F35 hvert år til de når 45. De første kommer i De har fokus på å bygge opp ny kompetanse. Det er mål at flest skal bo på Fosen og ikke pendle. De har stort fokus på å ta vare på personellet. De føler at hele region står bak og vil at forsvaret skal lykkes. Det er en utfordring å få personellet til å flytte fra Bodø og dette er noe de jobber med. De tror det skal være attraktivt å få jobbe med det som er «state of the art» innen teknologi, F35. Dag 2 Are Hilstad, leder for vertskommunenemda i SiO Synes det er helt legitimt at regionrådet diskuterer SiO. Vertskommunenemda er å regne som et hovedutvalg. 27 medlemmer i nemda. Det er viktig at nemda er positive ambassadører for SiO for at dette skal fungere. Det er tenkt at SiO skal utvikles som helseregion. Er nemda det rette organet for å drive utviklingen? 2013 har vært et innkjøringsår for nemda og det har vært viktig for nemda å bli kjent med oppgavene. Rådmannskollegiet har nettopp hatt SiO på saklista. Det erkjennes at det må til en dugnadsinnsats for å utvikle SiO videre. Dagens budsjetter begrenser utviklinggsoppgavene. Ruspolitikk, samfunnsmedisiner er av felles utfordringer som det må jobbes med. Hva skal SiOkommunene sin helseplan være og hvordan skal grensesnittet være opp mot andre offentlige folkehelseplaner? Håpløst å lage planer hvis man ikke vet hvordan planen skal plassers i hierarkiet. Vi kan ikke gi opp SiO allerede etter et driftsår. Det er satt ned en ad-hoc gruppe for å ta SiO videre. Denne består av Are Hilstad, rådmann i Hemne, Birgit Reisch rådmann i Rindal, Grethe Metliaas, rådmann i Orkdal og rådmann Torger Aarvaag i Hemne KS har tilbudt seg å hjelpe til for å drive SiO videre. Hilstad mener at basismodellen bør utvikles videre. Den går ut på at alle kommunene skal ikke nødvendigvis være like god på alt, og at kommunene kan trekke veksel på hverandres sine tjenester. Han mener at her har helseregionen et potensial for å utvikle seg videre. Ole Haugen: Er det interesse for det så kan vi diskutere SiO videre på neste regionrådsmøte. Birger Hellan: Juni kan være et fint tidspunkt sånn at ad-hocgruppa har hatt tid til å jobbe fram noen forslag for å drive SiO videre. Ola Heggem: Viktig at vi ikke snakker SiO ned nå. Jon P Husby: Vi har ikke noe særlig alternativ til SiO. Vi må optimalisere det vi har. Må over på prosjekt en viss tid å utvikle SiO videre. Oddbjørn Bang, varaordfører Orkdal kommune: Orkanger står foran store utfordringer i forbindelse med veiutbyggingene i regionen. Kampflybase, E39 og Lakseveien er stikkord i denne sammenhengen. I tillegg kommer det havneutbygging på Orkanger som også vil sterkt virke inn på trafikkbildet. Miljøpakken i Orkdal skal ta hånd om disse utfordringene. Dårlig kryss på Gjølme som pr i dag ikke vil takle den ekstra trafikkveksten. Vil gjerne ha tunell mellom Shell og Thamshavn. Generer mye støy og hindrer utvikling av Orkanger. Mye kan muligens finansieres med tomtesalg. Det er stilt en del planleggingsmidler til disposisjon fra vegvesenet og fylkeskommunen. Først på mai skal det være et møte for å smalne inn alternativene. Kan sendes en søknad til Stortinget i løpet av I dette prosjektet vil det inngå en standardheving av veien til Lensvik. Hvordan kan man få flest mulig meter god vei ut av pengene? Vil gå en runde med vegvesenet om bruk av håndbøkene vedrørende standard på veier. Bommen på Thamshavn generer 45 millioner i året og skal avvikles i Det må etableres et nytt bomselskap for Miljøpakken i Orkdal

6 Ola Heggem: Pussig at ingen før har skjønt at det ville komme utfordringer rundt trafikken på Bårdshaug. Viktig å ha med seg problematikken at trafikken skal videre til Ulsberg og at dette tas med når man begynner arbeidet med miljøpakken i Orkdal. Oddbjørn Bang: Bekymrer seg for at en del av trafikken fra E6 etter hvert vil gå over E39 og videre til Ulsberg grunnet innføring av bompenger på E6. Harald Storrønning, AtB, plan og driftssjef Det har vært en trang høst siden 18. august. Vært veldig arbeidskrevende å få nye ruter og skoleskyss på plass. Har pr i dag en overproduksjon som de må gjøre noe med. Kjører en kundetilfredshetsundersøkelse i disse dager. Den forrige avdekket store forskjeller i fylket. AtB ønsker full åpenhet og vil ha innspill fra kommunene. Er klar på at buss ikke kan konkurrere med privatbil i distriktet, men at alle skal ha et tilbud. Vil være god distriktspolitikk når kollektivtilbudet fungerer. Har jobbet med endringer i rutetilbudet for å få ned overproduksjonen. Skal spare inn 54 millioner på rutetilbudet. De vil tape 5 millioner på inntektsbortfall. De er avhengig av å treffe med tilbudet sånn at rutene kjøres på rette tider. Skal km ned. Storrønning gikk gjennom det som er kollektivtilbudet i Orkdalsregionen i dag. Alle bussene er universelt utformet og det er nye miljøvennlige busser. Alle har betalingsterminal. Det er sanntidsinformasjon på stamveisrutene. Man kan få opplest holdeplassene på bussen. Dette er avhengig av en god mobil- og GPS-dekning. Reiseplanlegger ATB.no Alle holdeplasser skal ha oppdatert ruteinformasjon og alle skal ha eget holdeplassnummer som kan søkes opp. Dynamisk ruteinformasjon på enkelte punkt som for eksempel Brekstad. Alle rutene til AtB har økning, både buss og båt. Jon P. Husby: Blir det endringer i takster? AtB gjør så godt de kan. Fylkespolitikerne må gi styringssignal. Hva med storbymidlene som fylkeskommunen administrerer? Fylkespolitikerne må ta dette på alvor. Ståle Vaag: Advarer om at det blir startet «krig» i distriktene sånn at kutt eventuelt går utover noen andre. At den som skriker høyest får mest. Vaag får tilbakemelding frustrasjon når det gjelder å miste overganger på grunn av tett trafikk ut fra Trondheim. Det fører til usikkerhet blant passasjerene. Karin Bjørkhaug: Klare betingelser for belønningsmidlene. Miljøpakken har levert resultat; disse går på redusert biltrafikk og klima. Storbymidlene bidrar med 100 millioner i året til kollektivtilbudet. Lars Arne Pedersen: Burde stoppe på Værnes. Har man tenkt på trafikknutepunkt for å slippe å dra innom Trondheim sentrum? Øst og sør for sentrum på omkjøringsveien Harald Storrønning: Venter på Nord-Trøndelag fylkeskommune på ei bru på Værnes. Hittil for svak trafikk til å forsvare holdeplasser på omkjøringsveien. Are Hilstad: Ikke tjent med å lage krig fra enkeltkommuner, og har forståelse for å justere rutetilbudet. Hvor lang tid skal man gi endringer i rutetilbud? Man trenger forutsigbarhet før ting setter seg. Det trengs litt tid å etablere nye vaner. Knut Ingolf Dragset: De har hatt en pilot til eldre folk, busstaxi. Hva med å utnytte kapasitenen bedre på dagtid. Han observerer mange ledige busser på Berkåk på dagtid. Storrønning: Busstaxi blir videreført, men AtB har ikke dette oppdraget. Ole L. Haugen: Det blir en ytterligere tilspisset kamp mellom sentrum vs distrikt.

7 Oddvar Indergård, ordfører Agdenes Fjordkryssing. Fosenportalen Brekstad-Valset. Undersjøisk tunell. Rambøll jobber med en rapport om vei mellom Hemne og Åfjord med tunell under fjorden. Må være en tunell i terskelen mellom Valset- Brekstad. Må gå ned i Selva og komme opp ved Ottersbo. Kan lages en rundkjøring under fjorden med avkjøring til Fevåg. Kostnader 1,3 mrd. 13 km tunell. Kanskje kan det være realisert i løpet av år. Karin Bjørkhaug Oddbjørn Bang er valgt til leder for forprosjektet E39. Interimsstyre: Hallgeir Grøntvedt, Ståle Vaag, Oddvar Indergård, Halvor Dahl, Eva Solvi, Statens vegvesen, Tore O Sandvik, STFK Hvordan vil trafikken fordele seg på de ulike veiene? Det vil komme bommer mellom Melhus-Ulserg. Hva blir konsekvensene for Fv65 og E39? Det er viktig at ting blir tatt ned nå før man kjører i gang bompengeprosjektet. Hva er ønskelig å få å ta med i prosjektet. Viktig å kjenne til konsekvensene for de andre veiene det man nå gjør på Gjølme/Orkanger. Viktig å se Fv710 og E39 i ett prosjekt. For tidlig å diskutere bompasseringene allerede nå. Oddvar Indergård: Samferdselsgruppa i Orkdalsregionen funger veldig godt i forhold til andre regioner. Kan man gå ned på kvaliteten for å få mer vei bygd? Det sløses med penger på veiutbygging og man kan søke å få til enklere løsninger og ikke utbedre enkeltpunkter til «Rolls Royce» standard. Karin Bjørkhaug: De ønsker alternative kostnadsberegninger fra vegvesenet på utbygginger sånn at man velge mellom dyre og «billigere» løsninger. Gaute Dahl, STFK, rådgiver samferdselsavdelingen Brattøra kan ikke løse utfordringene i fremtiden. Er en planfaglig utfordring å planlegge et logistikkutepunkt. Man mente at planleggingshorisonten har vært for kort. Samferdselsministeren uttalte i 2013 at grunnlaget ikke er godt nok og at knutepunkt ikke er drøftet i regjeringen. Derfor vil ikke de ta stilling til hvor det skal ligge. Dagens regjering har satt fortgang i sakene og vil utrede en delt løsning i sør. Løsningen skal innordnes lokal/regional arealplanlegging som vedtas av lokale folkevalgte organer også etter statlig plan. (Ref anm. Mens møtet pågikk kom nyheten om at regjeringen har bestemt seg for en delt løsning sør for Trondheim) Dag Otto Skar, fylkesberedskapssjef Viktig at innsatslederne er ydmyke overfor lokale kjentfolk. Viktig å ha gode planer for beredskap. Satte in all beredskap med en gang på Frøya. Ekstremt viktig at kommunene greier å ta imot meldinger fra NVE, Statens strålevern etc og håndtere disse. Mottak og videreformidling må kommunen ha stell på. Viktig å ha kontaktpunkt lokalt når all kommunikasjon er nede. Satelittelefon er et meget godt alternativ når alt telenett er nede. Han merket en viss motstand når det gjaldt å ta imot 80 stykker fra Røde Kors under brannen fra Frøya. Det løste seg godt til slutt. Viktig å ta imot DSB-CIM for rapportering i kommunene. Viktig at kommunen rapporter på rett format. I dag blir noe rapportert på mail, sms, CIM, og telefon. Har blitt mye strengere krav til rapportering etter 22. juli. Viktig at hver enkelt tar en liten krisescenario-vurdering i hvert enkelt hjem. Hva gjør man når strømmen blir borte over lengre tid med tanke på oppvarming blant annet.

8 Erfaringspunkter: Liaison hos politiet viktig Kalle sammen til samråd tidligere ved varsel om ekstreme hendelser 3 døgns reservekapasitet på sentrale basestasjoner i hver kommune MÅ bli bedre på kartgrunnlag/opplysninger om situasjonen innen vei, kraft, tele. Strøm- og teleleverandører må koordinere arbeidet Ikke god nok info/oppfølg fra Trønderenergi. Oppdatering nettside! Kontakt kommune nettleverandør strøm. 24. april skal det være et møte mellom fylkesberedskapssjefen, Trønderenergi og kommunene om kriseberedskap. Fylkesmannen vil være behjelpelig med å oppdatere beredskapsplanene. Ove Snuruås Snuruås fortalte at nå er Næringsalliansen i Orkdalsregionen (NaO) dannet. Den består av Rennebu Næringsforening, Hitra Næringsforening, Rindal Næringsforum, Frøya Næringsforum, NiT Skaun, Hemne Næringsforum og Orkladal Næringsforening (ONF). NaO tilbyr seg å utføre utviklingen av en strategisk næringsplan for Orkdalssregionen på vegne av regionrådet i Orkdalsregionen Innenfor den rammen som er satt på kr , i konsulentmidler. Utover dette tilbyr NaO å utføre arbeid tilsvarende 320 timer for egen kostnad. I tillegg kommer næringslivets egeninnsats ved deltagelse på konferanser og i arbeidsgrupper. En organisering gjennom NaO sikrer at prosjektledelsen ikke trenger å bruke tid på å involvere næringslivet, da de automatisk er med i arbeidet. Det er lagt avgjørende vekt på å bringe næringsliv og de forskjellige offentlige aktører sammen i prosessen. Dette for at man skal lære av hverandre og sikre forankring for planen i begge grupper, og utnytte de sterke sider hos alle parter. Dette er områder som skal omhandles i næringsplanen: Leverandørutvikling, nettverksbygging og strategier for produksjonsindustrien Kompetanse, rekruttering Mat naturbruk - havbruk Opplevelser, reiseliv Samferdsel Utfordring nummer 1: SKAPE ENGSJEMENT OG DELTAKELSE I ALLE KOMMUNER dette er de enkelte næringsforeningers viktigste oppgave! Fordeling av oppgaver: Alle bidrar til å skaffe fagkompetente innledere Alle bidrar til å få gjennomført kartlegging med selvangivelse Alle bidrar til å sikre og gjennomføre dybdeintervju med næringslivsledere i regionen NaO ved ONF er sekretariat og har prosjektledelsen og rapporterer til Orkdalsregionen NaO ved ONF utformer utfordrings- og oppsummeringsnotater NaO ved ONF står som arrangør av møtene, og organiserer påmelding og deltakelse m.m. NaO ved ONF fører strategidokumentet i pennen NaO ved ONF lager politisk sak sammen med ledelsen i Orkdalsregionen Viktig å tenke fremover og hva vi har tenkt å gjøre når næringsplanen er ferdig. Kan det for eksempel være aktuelt å opprette et næringsråd etter mal fra Trondheimsregionen? Oppsummering Regionrådet sluttet seg til dette:

9 Oppsummering og uttalelse fra regionrådsmøte i Orkdalsregionen 3. - og 4. april 2014, Brekstad 1: Vi vil bli en mer funksjonell og attraktiv bo-, arbeids,- og serviceregion. Mulighetene for dette understrekes blant annet av NIBR-rapporten om regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag. 2: Kollektivtilbud og samferdsel som binder den vestlige delen av fylket bedre sammen enn i dag, er nødvendig dersom: - utviklingspotensialet som påpekes i NIBR-rapporten og - de store investeringer som kommer i regionen skal bli understøttet på en tilfredsstillende måte 3: Orkdalsregionen støtter regjeringens beslutning om å legge logistikknutepunkt sør for Trondheim slik bl.a. jernbaneverket, næringslivet og transportbransjen har påpekt 4: Regionen trenger å få realisert en fjordkrysning. Ut fra kost/nytte vil en kryssing med tunnel mellom Valset-Brekstad være langt gunstigere enn en alternativ kryssing lenger inn i fjorden