Årsrapport. for Den norske Burmakomité

Transkript

1 Årsrapport for 2006 Den norske Burmakomité

2 Innholdsfortegnelse Om Den norske Burmakomité...3 Året som gikk: Status quo - med lyspunkter...3 Organisasjonen...5 Informasjon år siden fredsprisen og lansering av første norske bok om Burma... 6 Nettsider og elektroniske nyhetsbrev...7 NBK i media... 8 Kampanjer... 8 Burmadager for skoleklasser... 9 Seminarer og foredrag Demokratibevegelsens stemme i Norge NBKs prosjektarbeid...11 Introduksjon Menneskerettigheter og demokrati...12 Studentbevegelsen All Burmese Federation of Student Union - Foreign Affairs Committee (ABFSU - FAC) All Burma Student Democratic Front (ABSDF) Kvinnebevegelsen Women s League of Burma (WLB) Menneskerettighetsorganisasjoner Human Rights Forum of Monland - HURFOM NBKs fond for mindre prosjekter Utdanning for frigjøring National Health and Education Committee (NHEC) Stipend Ytringsfrihet, media og IKT...18 Forprosjektet til en burmesisk medieinstitusjon Prosjektoppfølging, nettverksbygging og faglig utvikling...20 NBKs resultatregnskap for Presseklipp...25 Foto Bilde s. 2: Forside rapporten Threat to the Peace av Václav Havel og Desmond Tutu. Bilde s. 5: Forside boken Fanger i eget land, Unipax forlag. Bilde s. 7: Begge bilder fra NRKs nettavis. Bilde øverst s. 12: Assistance Association for Political Prisoners (Burma). Bilde nederst s. 12: Orchid Press. Bilde s. 14: Forside rapporten Shoot on Sight av Burma Issues. Alle andre foto: Den norske Burmakomité.

3 Årsmelding 2006 Side 2 av 28 Den norske Burmakomité

4 Om Den norske Burmakomité Den norske Burmakomité (NBK) har til formål å støtte opp om og styrke den burmesiske demokratibevegelsen i eksil og i Burma. NBK har, siden komiteen ble dannet i 1992, kanalisert norsk støtte til den burmesiske demokratibevegelsen sitt arbeid i eksil og i de etniske områdene i Burma. NBK støtter opp om Aung San Suu Kyi og det politiske mandatet til hennes parti, National League for Democracy (NLD). NBK arbeider for å fremme demokrati i Burma ved å: a) gi økonomisk støtte til burmesiske prosjekter som faller innunder NBKs retningslinjer for tildeling av støtte (se s. 10); b) arbeide for å øke bevisstheten om situasjonen i Burma overfor norske myndigheter, opinion, presse og relevante organisasjoner i Norge. Året som gikk: Status quo - med lyspunkter Den alvorlige situasjonen i Burma og juntaens avvisende holdning til dialog med opposisjonen er ikke endret i løpet av Det er likevel to positive prosesser det er verdt å framheve fra fjoråret. Den ene fant sted på høyt internasjonalt nivå, den andre på grasrota inne i Burma. I 2006 lyktes kampanjen for å få satt Burma på FNs sikkerhetsråds formelle agenda. Dette har i mange år vært et mål for eksilregjeringen National Coalition Government of the Union of Burma, men kampanjen skjøt først skikkelig fart høsten 2005 med rapporten Threat to the Peace av Václav Havel og Desmond Tutu. En viktig del av strategien denne gangen var å legge kravet om sanksjoner til side. Det var også avgjørende at USA la kraft bak kampanjen ved å fronte den internasjonalt og i Sikkerhetsrådet. En aktiv demokratibevegelse og dens støttespillere, deriblant i Norge, bidro til å skape oppmerksomhet om saken nasjonalt, både blant opinion og på politisk nivå, som igjen bidro til å styrke kampanjen internasjonalt. Gjennombruddet skjedde allerede i august, til manges overraskelse. Man hadde forventet at denne prosessen ville ta lenger tid. Det viser at vanskelige mål er oppnåelige når alle aktører samarbeider om samme strategi og evner å dra lasset sammen. At Burma ble satt på Sikkerhetsrådets agenda var svært viktig, samtidig er det kun et nødvendig steg for å nå målet om at rådet vedtar en resolusjon på Burma. Utover høsten arbeidet USA intensivt med å få et resolusjonsforslag akseptert for avstemming. Denne prosessen gikk også raskere enn forventet, og kanskje raskere enn den burde. Allerede 12. januar 2007 var det avstemming over forslaget. Skuffende, men ikke overraskende, la Russland og Kina ned veto og forslaget ble dermed avvist til tross for et flertall på 9 av 15 stemmer. Det som var både overraskende og skuffende var at Sør-Afrika, på bakgrunn av landets historie, også stemte nei til resolusjonsforslaget. Sør-Afrika stilte seg bak Russland og Kinas argumentasjon om at Burma ikke er en trussel mot internasjonal sikkerhet og dermed ikke en sak for Sikkerhetsrådet, men økonomiske interesser kan ha vært vel så avgjørende for stemmegivningen. Reaksjonene i etterkant har vært ulike. Noen kritiserer USA for å ha kjørt prosessen for raskt og dermed presset fram en avstemming som var dømt til å mislykkes, i stedet for å la saken modnes over lenger tid mens man jobbet i kulissene. Disse mener avstemmingen ble en gavepakke til juntaen, som Årsmelding 2006 Side 3 av 28 Den norske Burmakomité

5 nå kan puste lettet ut. Andre er av den oppfatning at avstemmingen riktignok var et nederlag, men at det likevel var en stor seier at Burma ble satt på Sikkerhetsrådets agenda. Avstemmingen betyr ikke at FN-sporet er avsluttet. Man må i stedet jobbe videre for at rådet på andre måter skal sette fokus på Burma, for eksempel på barnesoldater, og samtidig søke å påvirke de statene som avviste forslaget eller lot være å stemme. På sikt vil målet være å fremme et nytt resolusjonsforslag. En annen positiv prosess i 2006 foregikk inne i Burma. Fra høsten fant det sted et politisk engasjement som man ikke hadde vært vitne til på mange år. Gnisten som fyrte opp aktivismen var arrestasjonen av Min Ko Naing og fire andre studentledere fra demonstrasjonene i Politiet hentet dem om morgenen 27. september før de skulle delta på en markering av partiet til Aung San Suu Kyi, National League for Democracy, sin 18 års dag. De arresterte er ledende medlemmer av et uformelt nettverk kalt 88-generasjonsstudentene, som har fått økende betydning i opposisjonen inne i Burma de siste par årene. Som svar på arrestasjonene startet nettverket en underskriftskampanje med krav om politisk dialog med opposisjonen og løslatelse av de arresterte, som i løpet av få uker oppnådde enorm støtte. Da kampanjen ble avsluttet en måned senere hadde over en halv million burmesere signert. Dette er et imponerende antall tatt i betraktning hvor dyrt det kan koste å opponere mot juntaen. Samtidig viser det at om antallet blir høyt nok vil det være lettere for folk å støtte opp og samtidig vanskeligere for juntaen å slå ned på. Dette har blitt etterfulgt av andre kampanjer, som for eksempel White Expressionkampanje hvor folk ble oppfordret til å kle seg i hvitt som en fredelig protest mot regimet. Også her fulgte folk opp, men i mindre grad enn underskriftskampanjen da dette var en mer synlig protestform. Demonstrasjon utenfor Stortinget og Utenriksdepartementet 3. november, som avslutning på underskriftskampanjen for løslatelse av fengslede studentledere. Motet som ble vist av folk inne i Burma var inspirerende for demokratibevegelsen ute og dens støttespillere. I Norge støttet NBK og PD Burma opp om kampanjen sammen med burmesere i Norge, som etablerte Campaign Committee for Burma (Norway) og lanserte sin egen underskriftskampanje. Kampanjen ble avsluttet 3. november med en demonstrasjon utenfor Stortinget, Utenriksdepartementet og den kinesiske og russiske ambassade. Kontakten mellom aktivister i Norge og Burma er tettere enn man kanskje skulle tro, da vi snakker om et regime som slår hardt ned på all politisk opposisjon. Men dagens teknologi åpner nye muligheter, som selv ikke juntaen i Burma klarer å kontrollere fullt og helt. Under kampanjen hadde burmesere i Norge telefonkonferanser med aktivister inne i Burma og i eksil og på denne måten kunne de utveksle førstehåndsinformasjon. Selv om Burma er satt på Sikkerhetsrådets agenda og det politiske engasjementet inne i Burma har økt i styrke, reflekterer det samtidig at ingenting faktisk har endret seg. Det er mye som heller tyder på det motsatte. I februar 2006 introduserte juntaen nye retningslinjer for organisasjoner som opererer i Burma, noe som førte til at deres handlingsområde ble ytterligere innskrenket. Røde Kors fikk ikke lenger besøke politiske fanger i fengslene og feltkontorene deres ble stengt senere på året. Militærinvasjonen i Karen-staten, som ble kraftig forsterket i 2005 og intensivert i løpet av 2006, sendte karenere på flukt i jungelen og til grensen mot Thailand. Aung San Suu Kyis husarrest ble forlenget med nok ett år i mai. Det skjedde kun en uke etter at juntaen hadde akseptert besøk av FNs visegeneralsekretær for politiske saker Ibrahim Gambari, som også fikk møte opposisjonslederen. Det var da over to år siden sist en høytstående FN-representant fikk besøke landet. Gambari fikk også komme tilbake i november. Det er positivt, men samtidig er det rimelig å spørre om møtene hadde substans eller om de kun var del av juntaens propagandastrategi. Juntaen er svært bevisste på å selge tegn på dens åpenhet når det virkelig gjelder, som denne gang da verdens øyne var rettet mot Burma og juntaens avgjørelse med hensyn til Aung San Suu Kyis husarrest. Det største problemet i dag synes å være at juntaen ikke viser noen som helst interesse for å starte samtaler verken med opposisjonen Årsmelding 2006 Side 4 av 28 Den norske Burmakomité

6 eller aktører som kan påta seg en meglerrolle. Ved årsskiftet er det likevel verdt å se framover på mulighetene og at det er håp knyttet til både det som skjer på høyt politisk nivå internasjonalt og på grasrota inne i Burma. Norge har en rolle å spille for å bidra til en styrking av begge prosesser mot det felles mål om politisk endring i Burma. Den norske Burmakomité forsøkte siden høsten 2005 å få den nye rød-grønne regjeringen i tale om norsk Burma-politikk. Først i juni 2006 uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre seg da NRK lagde sak om sikkerhetsrådskampanjen i forbindelse med Aung San Suu Kyis fødselsdag 19. juni. Det kom da fram at Stoltenberg-regjeringen fastholder den tidligere regjeringens politikk som oppfordrer nordmenn til ikke å handle med, investere i eller reise til Burma. Støre stilte seg også positiv til alle FN-initiativ som kan lede til endringer i Burma. I august overrasket utviklingsminister Erik Solheim med et soloutspill mot egen regjerings politikk da han uttalte at boikott av Burma var feilslått. Dette skapte debatt og satte spørsmål ved regjeringens egentlige politikk. Statssekretær Raymond Johansen la denne ballen død i et senere møte med norske organisasjoner som jobber med Burma-spørsmål og avviste en endring i regjeringens holdninger. Samtidig har både Gahr Støre og Solheim sagt at de vil ha en generell gjennomgang av sanksjonsinstrumentet. Organisasjonen NBKs styre består av personer med kunnskap om Burma og relevant fagkompetanse. Medlemmene sitter i kraft av egen person og ikke profesjonell tilhørighet. I 2006 åpnet vi opp for støttemedlemskap hvor støtten går uavbrutt til våre partnere. NBK mottar årlig støtte fra UD, og denne støtten kanaliseres i hovedsak til organisasjoner og grupper som tar del i den burmesiske demokratibevegelsen. Den norske Burmakomité har hatt følgende sammensetning i 2006: Navn Kompetanse Arbeidsplass Leder: Harald Bøckman Burma-kjenner Senter for utvikling og miljø, UiO Tore Lindholm Burma-kjenner Senter for menneskerettigheter, UiO Aase Gjerdrum Norske PEN Cappelen Hannah Cooper Burma-kjenner Student Thomas Frantsvold Raftostiftelsen TDN Finans Tove Heggli Sagmo Burma-kjenner Utenriksdepartementet Waranoot Tungittiplakorn Prosjektoppfølging Utviklingsfondet Christine Weima Lager Fredsstudier og flyktningarbeid Norsk fredssenter Jacob Thompson IKT, kommunikasjon for utvikling Norad og ressursforvaltning Kathrine Sund Fred- og konfliktstudier SAIH I løpet av 2006 ble det avholdt åtte AU-møter, fire komitémøter, samt årsmøte 15. mars. AU har bestått av leder og tre komitémedlemmer (Frantsvold, Heggli Sagmo og Tungittiplakorn) samt daglig leder. I tillegg har informasjonsansvarlig og prosjektansvarlig deltatt på AU-møtene. Vibeke Hermanrud var daglig leder/prosjektansvarlig til medio oktober. NBK gikk da over til en ny stillingsbrøk med tre faste ansatte i stedet for to i til sammen 2,25 stillinger. Hermanrud gikk over i en 50 prosent stilling som prosjektansvarlig. Inger Lise Husøy ble ansatt som daglig leder i en 75 prosent stilling. Informasjonsansvarlig Åse Sand fortsatte i full stilling. Marte Graff Jenssen har vært engasjert hele året, i vikariat som informasjonsansvarlig fram til mai. Resten av perioden var hun ansatt som konsulent og redaktør. Claire Whelan var ansatt i to og en halv måned våren 2006 for å skrive rapport om burmesiske flyktninger i Norge. Komiteen har behandlet følgende hovedsaker: budsjetter, regnskap, prosjekt- og informasjonsvirksomhet. Sentralt i året som har gått har vært NBKs sanksjonspolitikk, overordnet strategi for samarbeidet med burmesiske flyktninger i Norge, forarbeid til burmesiske medieinstitusjon og arbeidet Årsmelding 2006 Side 5 av 28 Den norske Burmakomité

7 med produksjon og lansering av boken Fanger i eget land. Vi har også behandlet NBKs vedtekter og strategi og det er åpnet for støttemedlemmer. Nytt av året er rammeavtale med Norad om informasjonsvirksomhet. NBK ytet økonomisk støtte i forbindelse med at Democratic Voice of Burma ble omgjort til stiftelse. På tampen av året ble 15-årsjubileet av praktiske årsaker markert på forskudd. NBK ble opprettet i 2. januar NBK har siden 2004 vært en del av Det norske menneskerettighetshuset, sammen med Den norske Helsingforskomité, Den norske Tibetkomité, Det norske råd for kurdernes rettigheter, Human Rights House Foundation, International Society for Health and Human Rights, Nansen Dialogue Network, og Norsk PEN. Dette fellesskapet er meget positivt for NBK både i form av materielle ressurser og direkte kontakt med et større nettverk av relevante organisasjoner. Informasjon Økt forståelse for situasjonen i Burma blant den norske befolkning er nødvendig for engasjement om norsk Burmapolitikk, samt for å kunne forvente deltakelse i kampanjer og påvirkningsarbeid. Det mange kjenner til når det gjelder Burma er at Nobels fredspris gikk til Aung San Suu Kyi i I 2006 var 15 år siden utdelingen av fredsprisen og det var derfor naturlig å la det bli en hovedmarkering dette året. I samarbeid med Kirkens Nødhjelp og PD Burma ga NBK i den anledning ut den første norske boken om Burma, Fanger i eget land, på både norsk og engelsk. Redaktører for boken var Camilla Buzzi fra PD Burma/Kirkens Nødhjelp og Marte Graff Jenssen fra Den norske Burmakomité. I 2006 har vi fått bekreftet inntrykket av at den markante økningen av burmesiske flyktninger til Norge de siste par årene bidrar positivt til å sette Burma på kartet for mange nordmenn, særlig utover Osloregionen da de er bosatt over hele Sør-Norge. NBK samarbeider med politisk aktive burmesiske grupper i Norge og opplever at kommuner som bosetter burmesere generelt er positive til burmesernes politiske engasjement og at NBK bidrar til å sette aktiviteter ut i live. Kampanjer er et viktig samarbeidsområde, både med burmesere i Norge, den burmesiske demokratibevegelsen internasjonalt og dens støttespillere. En av de viktigste kampanjene gjennom fjoråret hadde som mål å få satt Burma på FNs sikkerhetsråds formelle agenda. Med felles innsats lyktes man å nå målet allerede i august. Uansett hvor mange aktiviteter man setter i gang vil mediedekning mangedoble effekten. Det er derfor viktig med gode kontakter og at journalister har noen knagger som gjør at de lettere tenner på Burma-stoff. Et svært vellykket tiltak for å opprette kontakter, høyne Burma-kunnskap hos journalister og oppnå større mediedekning har i 2006 vært å annonsere NBKs eget journaliststipend. Burma har sjelden fått så mye dekning i beste sendetid på NRK som høsten år siden fredsprisen og lansering av første norske bok om Burma Boken Fanger i eget land var NBKs hovedsatsing i Den ble utgitt av Unipax forlag i samarbeid med PD Burma og Kirkens Nødhjelp. Det ble lagt ned mye ressurser fra NBKs side gjennom hele året fra ideen ble presentert til boken var ferdig. Vi er svært fornøyde med resultatet. Fanger i eget land har blitt en flott bok illustrert med dokumentarfotograf Rune Erakers kraftfulle bilder. Eraker reiste sammen med NBK til Thailand og Burma i april. Dette samarbeidet resulterte også i flere artikler av NBKs bokredaktør og fotografen, som blant annet kom på trykk i Dagbladets helgemagasin, Klassekampen og Ny Tid. Årsmelding 2006 Side 6 av 28 Den norske Burmakomité

8 Boken fokuserer på bakgrunnen for at Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris, den burmesiske demokratibevegelsen og relasjonen mellom Burma og Norge. Artikkelforfatterne spenner bredt fra den anerkjente burmesiske forfatteren Ludu Sein Win, de tidligere fredsprisvinnere Kim Dae-jung og Jody Williams, Tsjekkias tidligere president Vàclav Havel, FNs spesialrapportør på menneskerettigheter i Burma Paulo Sérgio Pinheiro, samt at boken også inneholder intervjuer med studentlederen Min Ko Naing om livet som opposisjonell i Burma, og Hsa Paw Gee, om livet som flyktning fra Karen-staten og det å etablere seg på nytt i et nytt land som heter Norge. For å nevne noe. Boklanseringen fant sted 28. november på Nobelinstituttet og ble et verdig arrangement som trakk fullt hus. Programmet ble innledet av instituttets direktør Geir Lundestad. Han ble etterfulgt av Kjell Magne Bondevik, som satte fokus på det internasjonale samfunnets rolle. Deretter fortalte redaktørene Camilla Buzzi (PD Burma/Kirkens Nødhjelp) og Marte Graff Jenssen (NBK), om arbeidet med boka, mens to unge burmesiske kvinner, Hsa Paw Gee og Kaythi Aye, avsluttet om demokratibevegelsens arbeid. NBKs styreleder Harald Bøckman ledet lanseringen. NBK hadde også produsert et nytt hefte om Burma og bokmerker med kort informasjon om NBK, vårt nyhetsbrev og støttemedlemskap, til lanseringen. Bokredaktørene Camilla Buzzi og Marte Graff- Jenssen presenterte Fanger i eget land på boklansering på Nobelinstituttet 28. november. 1. desember fulgte vi opp bokpromoteringen med et mer uformelt arrangement. Vi inviterte til bokbad i foajeen på Menneskerettighetshuset, hvor NRKs Ole Torp ledet en samtale med redaktør av boken, Marte Graff Jenssen, og NBKs styreleder, Harald Bøckman. Her ble det også godt oppmøte og god stemning. NBK inngikk avtale med fotograf Rune Eraker om utstilling av bildene fra boka, som fra boklansering og ut 2007 kan benyttes til Burma-arrangementer som promoterer boka. Utstillingen ble i desember benyttet av Tronsmo bokhandel i Oslo, som også hadde egen vindusutstilling med Fanger i eget land. NBK søkte også samarbeid med burmesiske grupper i Norge om felles arrangementer i desember både for å promotere boka, men også å markere at det var 15 år siden fredsprisen. Interessen var der, men desember viste seg å være en vanskelig måned for mange burmesere på grunn av eksamen, som var en del av introduksjonsordningen for flyktninger. Det ble like fullt to gode arrangementer på Raftohuset i Bergen og på Bryne i samarbeid med Bike for Peace. NBK følger opp med flere arrangement i Nettsider og elektroniske nyhetsbrev Våre viktigste nyhetskilder er NBKs nettsted, og vårt elektroniske nyhetsbrev. Nettsiden blir jevnlig oppdatert med siste nyheter og rapporter. Nyhetsbrevet skal sendes ut hver 14. dag. I perioder viser det seg vanskelig på grunn av stor arbeidsmengde, men vi er bevisste på at mottakerne av brevet ikke skal vente for lenge mellom hver oppdatering. Brevet gir en oversikt med linker til de viktigste Burma-relaterte sakene fra nyhetsbildet siden forrige brev. Antall mottakere av brevet har i løpet av 2006 økt fra 350 til 470 mottakere. Disse består av komiteen, relevante myndighetspersoner, organisasjoner, journalister, utdanningsinstitusjoner, folk som jobber med burmesiske flyktninger, flyktninger, studenter og andre med interesse for situasjonen i Burma. NBK sender også ut halvårlige nyhetsbrev på engelsk. Mens det norske brevet er nyhetsbasert inneholder det engelske brevet en oversikt over våre og andres Burma-relaterte aktiviteter i Norge de siste seks månedene og planer framover. Mottakere er vårt internasjonale nettverk, bestående av våre partnere, andre donorer, det europeiske nettverk av støtteorganisasjoner for demokratibevegelsen, burmesere i Norge, samt andre engelskspråklige kontakter. Årsmelding 2006 Side 7 av 28 Den norske Burmakomité

9 En del av vår generelle informasjonsvirksomhet er å svare på ulike henvendelser. Disse kan dreie seg om alt fra adressen til Aung San Suu Kyi, tips om burmesiske illustratører, reise- og kontakttips for journalister og andre, informasjon til elever og studenter som skriver oppgave, hvordan støtte burmesernes sak, til spørsmål fra personer som jobber med burmesiske flyktninger om tolker, praksisplass, informasjon om Burma og annet. Vi søker å gi gode og seriøse svar på alle henvendelser innen kort tid. I 2006 hadde vi rundt 100 henvendelser, som er omtrent på samme nivå som i NBK i media NBK hadde jevnt med mediedekning gjennom året. Vi er sitert og/eller har bidratt med tips i rundt 70 saker. Dette er også på samme nivå som i 2005, som viste en god økning fra Et utvalg presseklipp kan sees til slutt i årsrapporten. Journaliststipend NBK annonserte for første gang et journaliststipend på kr i 2006, som vil bli gitt ut årlig. Vi mottok mange gode søknader. Stipendet gikk til Ole Torp, som er en anerkjent journalist i NRK. Torp var i Thailand og Burma 27. september til 15. oktober. Vi bidro på forhånd med informasjon og kontakter. I Thailand ble Torp ledsaget av en av praktikantene som var hos oss høsten 2005, Wah Ku Shee fra Karen Women s Organization. Han var svært fornøyd med hennes opplegg. Etter reisen og til og med januar 2007 produserte Torp til sammen seks tv-reportasjer, tre til SønDagsrevyen og tre til utenriksmagasinet Urix, samt noen innslag på radio. Journaliststipendet har vært svært verdifullt for NBK. Ole Torp i NRK mottok Den norske Burmakomités journaliststipend for Kampanjer Burma på FNs sikkerhetsråds agenda Den internasjonale kampanjen for å få satt Burma på Sikkerhetsrådets formelle agenda, omtalt innledningsvis, ble også fulgt opp i Norge. En viktig del av kampanjen var et brev til FN og Kofi Annan, som ble sirkulert internasjonalt for signering av parlamentsmedlemmer fram mot Aung San Suu Kyis fødselsdag 19. juni. I Norge fikk vi PD Burmas leder og stortingsrepresentant Børge Brende til å fronte brevkampanjen, som også ble signert av 15 andre stortingsrepresentanter. NBKs pressemelding om saken fikk oppslag på Dagsnytt og Dagsrevyen lagde reportasje om saken. Oljefondets investeringer i Burma; Daewoo International en sak for Etikkrådet 2006 startet med Finansdepartementets offentliggjøring av at Oljefondet ikke trakk seg ut av Total på grunn av selskapets investeringer i Burma. Året ble avsluttet med at NBK fremmet en ny sak for Oljefondets etiske råd: fondets investering i Daewoo International, som er hovedinvestor i Shwe-feltet utenfor vestkysten av Burma. På bakgrunn av rådets retningslinjer mener vi denne saken står sterkere enn Totalsaken da utbyggingsfasen, hvor de verste overgrepene finner sted, ennå ikke er i gangsatt. I tillegg er Daewoo-ledelsen tiltalt for ulovlig salg av våpenteknologi til Burma av sørkoreanske Den norske Burmakomité meldte Daewoo International inn myndigheter. Oljefondets investering i Daewoo for Pensjonsfondets etiske råd i desember. Saken fikk stort International ble gitt bred dekning i Dagsrevyen oppslag i NRK og Dagsnytt18 etter tips fra NBK. Årsmelding 2006 Side 8 av 28 Den norske Burmakomité

10 NBK har også hatt jevnlig kontakt med Norges Bank Kapitalforvaltning om aktivt eierskap i forhold til Daewoos engasjement i Burma. NBK og PD Burma hadde blant annet et møte med Norges Bank i mars, sammen med representanter fra PRIO og UD. Vårt budskap var at Norge har en mulighet til å påvirke prosessen i Shwe-prosjektet i riktig retning for å unngå at det samme skjer som under utbyggingen av Totals gassrørledning fra Yadana-feltet på slutten av 1990-tallet. Sivilbefolkning ble da utsatt for grove brudd på menneskerettighetene, som tvangsarbeid, tvangsflytting, voldtekt og drap. Underskriftskampanje for løslatelse av Min Ko Naing og andre 88 studentledere 18. september ble Min Ko Naing og fire andre studentledere fra 1988 arrestert uten lov og dom. De arresterte er ledere for et nettverk inne i Burma kalt 88 generasjonsstudentene. Nettverket fulgte opp med en underskriftskampanje for løslatelse av de arresterte. Kampanjen skjøt fart og nettverket fikk overraskende over en halv million underskrifter, med tanke på at dette var aktivisme innenfor Burmas grenser. Olav Akselsen, leder for utenrikskomiteen på Stortinget, mottok brev og underskrifter fra demonstrantene. Børge Brende, leder for PD Burma, Dette inspirerte burmesere i Norge, som etablerte Campaign Committee for Burma (Norway) (CCBN) for å følge opp kampanjen. Et positivt aspekt ved dette engasjementet var at burmeserne samlet seg på tvers av etniske og religiøse skillelinjer. NBK og PD Burma samarbeidet med CCBN med å spre kampanjen både internasjonalt og i Norge. Kampanjen ble avsluttet 3. november med demonstrasjon foran Stortinget, Utenriksdepartementet og ambassadene til Kina og Russland. Børge Brende holdt appell foran Stortinget. Leder for Stortingets utenrikskomité, Olav Akselsen, og politisk rådgiver for utenriksminister Gahr Støre, Gry Larsen, ble overrakt brev og liste med over 1450 signaturer med oppfordring om å videresende dette til FNs generalsekretær Kofi Annan, som del av sikkerhetsrådskampanjen. Euro-Burma Network EBN er et europeisk nettverk av støtteorganisasjoner for den burmesiske demokratibevegelsen, som hovedsaklig består av kampanje- og lobbyorganisasjoner. Nettverket møtes hvert halvår. I 2006 deltok NBK på møter i Brussel i april og Wien i september. Hovedfokus har vært på Sikkerhetsrådskampanjen, samt EUs politikk på Burma og kampanjer mot selskaper som Total og Daewoo, samt import av teak fra Burma. Burmadager for skoleklasser En skoleklasse i gang med rollespill om hvordan løse problemet med barnesoldater i Burma. NBK innledet i 2006 et spennende samarbeid med Nobels fredssenter kalt Burmadager, som er et pedagogisk opplegg i konfliktløsning for skoleklasser på gymnas- og høyskolenivå. Fokus er på situasjonen i Burma og bruk av barnesoldater. Burmadager varer i to uker på begynnelsen av året og innebærer et fire timers opplegg hver dag for en skoleklasse. Første del foregår på Nobels Fredssenter. Annen del med rollespill foregår på Det norske menneskerettighetshuset. Årsmelding 2006 Side 9 av 28 Den norske Burmakomité

11 Seminarer og foredrag Norsk Burmaforum Norsk Burmaforum er et forum for norske organisasjoner som jobber med eller har interesse i Burmaspørsmål. NBK tar med jevne mellomrom initiativ til møte om norsk politikk på Burma i Norsk Burmaforum med ansvarlig statssekretær i UD. Møtet fant i år sted 20. september i UD, hvor statssekretær Raymond Johansen gjorde rede for situasjonen i Burma og norsk politikk, samt åpnet for innspill fra og diskusjon med organisasjonene til stede. Vi holdt også et møte 3. mars med representanter for eksilregjeringen. Annet: Vi har i 2006 fått forespørsler om å holde fordrag, blant annet som del av Det norske menneskerettighetshuset når andre organisasjoner på huset har besøkende skoleklasser og studenter. Vi holder også foredrag ute, blant annet sammen med en representant fra Democratic Voice of Burma på internasjonale dager på Haugetun folkehøgskole og Nobels Fredssenter som del av senterets foredragsserie.vi har også arrangert flere seminarer for eller i samarbeid med demokratibevegelsen, se mer om dette i neste punkt. Demokratibevegelsens stemme i Norge Representanter fra Overseas Karen Network Organization (Norway) foran Stortinget etter møte med Utenrikskomiteen 16. mai om situasjonen i Karen-staten. NBK er opptatt av at det stadig økende antall politisk aktive burmesere i Norge, samt demokratibevegelsen som kommer på hyppige besøk, får anledning til å fremme sin sak i de rette fora og slik påvirke norsk Burma-politikk. I dette inngår også å bidra til at burmesere i Norge blir bedre kjent med hvordan norsk offentlighet fungerer. Samtidig er vi opptatt av å fremme saker fra våre partnere og andre deler av demokratibevegelsen ved å følge opp og spre informasjon om kampanjer, rapporter og annet. For å finne ut hvordan vi best kan samarbeide med burmeserne ut fra deres ønsker og behov, og våre ressurser og vårt mandat, ansatte vi våren 2006 en konsulent for å skrive en rapport om dette. Den har vært et nyttig bakgrunnsdokument for NBKs diskusjoner om arbeidet med demokratibevegelsen i Norge. 10. januar: Møte med representanter i Norge fra Aung San Suu Kyis parti National League for Democracy. 4. februar: Nettverksseminar for burmesiske flyktninger om lobby og media i Norge. 3. mars: Norsk Burmaforum med statsminister Dr. Sein Win og FN-representant Dr. Thaung Htun fra den burmesiske eksilregjeringen National Coalition Government of the Union of Burma. Deretter møte med Kjell Magne Bondevik fra Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og NBK. 16. mai: Møte med Utenrikskomiteen på Stortinget med Overseas Karen Network Organization (Norway) om situasjonen i Karen-staten og behovet for at Burma blir en sak for FNs sikkerhetsråd. 23. og 24. juni: Regionale nettverksseminar for burmesiske flyktninger i Stavanger- og Trondheimsregionen med Dr. Thaung Htun fra eksilregjeringen, et samarbeid mellom NBK, representanter for National League for Democracy, Chin Community Norway, Stavanger Chin Organization og Nettverk for burmesere Midt-Norge. En del av møtet i Stavanger var åpent for nordmenn. Stavanger Aftenblad intervjuet Dr. Thaung Htun. 16. september: Planleggingsmøte med representanter for burmesiske grupper i Norge for samarbeid om arrangementer i desember i anledning at det var 15 år siden Aung San Suu Kyi ble tildelt Nobels fredspris og lansering av boken Fanger i eget land. 3. november: Samarbeid med Campaign Committee for Burma (Norway) og PD Burma om underskriftskampanje for løslatelse av fanger i Burma, som ble avsluttet 3. november med demonstrasjon foran Stortinget og Utenriksdepartementet. Årsmelding 2006 Side 10 av 28 Den norske Burmakomité

12 NBKs prosjektarbeid Introduksjon NBK har som overordnet målsetting å styrke den demokratiske opposisjonen i Burma. Det er derfor viktig å bidra til å bygge opp uavhengige, sterke, demokratiske og velorganiserte burmesiske organisasjoner som kan drive frem endring i Burma, og som kan ta en aktiv rolle når landet en gang i fremtiden starter en demokratisk endringsprosess. Våre prosjektpartnere arbeider på forskjellige måter med tema knyttet til menneskerettigheter, demokratiutvikling og politisk endring, oppbygging av det sivile samfunn, ytringsfrihet, kvinners rettigheter og likestilling. Deres aktiviteter er knyttet til utdanning, kapasitets- og nettverksbygging, samt påvirknings- og bevisstgjøringsarbeid basert på egen dokumentasjon av brudd på bl.a. kvinners, barns og studenters rettigheter. I denne årsrapporten er prosjektene kategorisert under menneskerettigheter, utdanning og mediesituasjonen og hvert tema innledes med noen fakta. NBK prioriterer støtte til prosjekter som: - Omfatter flere etniske grupper. - Utføres over grensen inn til Burma og etniske minoritetsområder. - Gjennomføres inne i Burma. - Er initiert av burmesere og som har tilknytning til den demokratiske bevegelsen. - Når frem til grasrota og de mest sårbare gruppene. - Bidrar til økt likestilling. - Er ikke-voldelige. - Er langsiktige. - Er drevet av organisasjoner eller enkeltpersoner i Burma som arbeider for fritt og demokratisk Burma, og som primært har dette som hovedaktivitet. (utdrag fra NBKs strategi vedtatt på årsmøtet i 2006). Juntaen har i 2006 ikke gitt noen signaler om at den vil gi slipp på sin maktposisjon eller ønsker en politisk dialog med opposisjonen og de etniske minoritetsgruppene. Så lenge juntaen tviholder på makten er framtidsutsiktene for den yngre generasjonen dystre. Utdannings- og helsetilbudet er elendig i Burma. UD bevilget NBK NOK til NBK i 2006, hvorav NOK var øremerket prosjektene. NBK bidro også med NOK av vår egenkapital til stipendprogrammet og et forprosjekt knyttet til en mulig utvikling av en burmesisk medieinstitusjon. I budsjettoversikten på side 21 kommer det også frem at NBK har overført midler internt fra prosjektoppfølging, prosjektene inne og stipendprogrammet til fondet for mindre prosjekter. I 2006 opprettholdt vi støtten til våre fem langsiktige prosjektpartnerne i grenseområdene med hovedbase i Thailand. Hovedmålgruppen til prosjektpartnerne langs grensen er personer og grupper i Årsmelding 2006 Side 11 av 28 Den norske Burmakomité

13 de mest sårbare etniske områdene inne i Burma. I tillegg utvidet NBK sitt nettverk og samarbeid med lokale grupper og organisasjoner som driver aktiviteter med base i Burma. Vi støttet i tillegg 13 mindre prosjekter med midler fra vårt mer fleksible fond for mindre prosjekter. Vi ser det som sentralt i vårt arbeid å legge til rette for økt samarbeid og erfaringsutveksling innad i demokratibevegelsen, og mellom miljøer inne i Burma og i eksil. Prosjektperiodene til prosjektene følger ikke alltid kalenderåret, og noen aktiviteter ble først gjennomført og avsluttet i begynnelsen av Denne rapporten inneholder et sammendrag og vurdering av alle prosjektene som mottok støtte fra 2006-bevilgningen, uavhengig av deres prosjektperiode. Prosjektene inne er konfidensielle siden aktivitetene er politisk sensitive og personene som er involvert kan bli satt i fare ved at de assosieres med NBK fordi vi samarbeider med opposisjonen i eksil. For mer informasjon, vennligst kontakt NBK direkte. 1. Menneskerettigheter og demokrati Alt vårt arbeid handler om å sikre burmeseres menneskerettigheter og et fremtidig demokrati. NBK mener spesielt at kvinne- og studentbevegelsen er en dynamisk kraft i arbeidet for et demokratisk Burma. Vi støtter derfor to studentorganisasjoner og en kvinneorganisasjon som fungerer som en paraply for 12 etniske kvinneorganisasjoner. Kvinners deltagelse i samfunnet er grunnleggende for å sikre likestilling og respekt for kvinners situasjon. Burmas studenter og ungdom holder på å bli den tapte generasjon. De er en vital ressurs av største betydning i et land der eldre generasjoner av politiske aktivister er blitt trakassert, arrestert eller tvunget til passivitet. Vi har faglig kontakt med flere av menneskerettighetsorganisasjonene, som også har organisert seg i et løst nettverk. Vi samarbeider formelt med en menneskerettighetsorganisasjon som hovedsaklig opererer i Mon-staten. Fakta om brudd på menneskerettighetene: - Burma har verdens høyeste antall barnesoldater og antallet er økende (HREIB, 2006). - Regjeringens militære offensiv i Karen-staten har tvunget over på flukt siden november 2005 (Burma Issues, 2006) voldtektstilfeller av kvinner og jenter er dokumentert i Karen-staten fra 1981 til Mange av disse fant sted under juntaens massive militæroffensiv mot karenerne det siste året (KWO, 2007). - Fem studentledere, inkludert lederen Min Ko Naing ble fengslet i september 2006 uten lov og dom. De ble løslatt i januar Det er minst 1100 politiske fanger i Burma. - Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi hadde per sittet i til sammen 11 år og 68 dager i husarrest siden De siste to årene har man registrert en bekymringsfull økning i antall politiske fanger som har dødd i fengsel (AAPP, 2006). - Tvangsarbeid er utbredt. Våre prosjektpartnere: o Studentbevegelsen: All Burma Students Democratic Front (ABSDF) og All Burma Federation of Student Unions (ABFSU) Foreign Affairs Committee. o Kvinnebevegelsen: Women s League of Burma (WLB). o Menneskerettighetsorganisasjon: Human Rights Foundation of Monland (HURFOM). o NBKs fond for mindre prosjekter: Småprosjekter av kortere varighet i Burma og Thailand, som nettverksseminar og utveksling. Aktivitetene i Burma er konfidensielle. U Lu Zaw og U Par Par Lay i den burmesiske komedietrioen Moustache Brothers satt seks år i fengsel på grunn av en forestilling de hadde hjemme hos opposisjonsleder Aung San Suu Kyi i 1996 hvor de kritiserte militærregimet. I dag holder de forestillinger for turister som finner veien til deres hjem i Mandalay. Gruppen er velkjent utenfor Burmas grenser. Det er deres sikkerhet. Så lenge turister kommer og utenlandske journalister skriver om gruppen tør ikke regimet å fengsle komikerne. Årsmelding 2006 Side 12 av 28 Den norske Burmakomité

14 Studentbevegelsen All Burmese Federation of Student Union - Foreign Affairs Committee (ABFSU - FAC) ABFSU-FACs hovedmål er å fungere som et talerør for den burmesiske studentunionen inne i Burma, samt støtte opp om og mobilisere studentnettverket som jobber ulovlig inne i Burma. I tillegg har ABFSU-FAC som formål å øke bevisstheten internasjonalt om utdanningssituasjonen i Burma, og mobilisere støtte blant studenter i regionen og internasjonalt. Vi har samarbeidet med ABFSU-FAC siden ABFSU har gjennom historien spilt en svært viktig rolle i arbeidet for sosiale og politiske endringer i Burma. Organisasjonen er samlende for studentbevegelsen og vil derfor være en betydningsfull aktør i arbeidet for politisk endring også etter en nasjonal forsoningsprosess. I 2006 forsatte ABFSU-FAC sitt informasjons- og lobbyarbeid om utdannings- og studentsituasjonen i Burma. Organisasjonen var en viktig informasjonskanal da Min Ko Naing og fire andre studenter ble fengslet i september Den var også en aktiv pådriver for underskriftskampanjen for å få løslatt studentene og andre politiske fanger i samarbeid med Forum for Democracy in Burma og nettverket for 88-generasjonsstudentene inne i Burma. De er i ferd med å ferdigstille en rapport om utdanningssituasjonen i Burma og en bok om studentbevegelsens historie frem til Min Ko Naing, leder for ABFSU, har tilbrakt store deler av sitt voksne liv i Burmas brutale fengsler. Flere ressurspersoner som har vært tilknyttet organisasjonen har flyttet til et tredje land de siste årene, og arbeidskapasiteten er derfor begrenset. De har til tross for begrensede ressurser, og med NBK som eneste bidragsyter, klart å opprettholde et akseptabelt aktivitetsnivå. Nærmere halvparten av støtten fra NBK ble brukt til å gjennomføre løpende aktiviteter og støtte til kontordrift, 15 prosent gikk til publikasjoner, og over 1/3 av støtten var direkte benyttet til aktiviteter inne i Burma. All Burma Student Democratic Front (ABSDF) ABSDF ble etablert av tusenvis av studenter som flyktet for å slåss for demokrati og menneskerettigheter i Burma etter massedemonstrasjonene i ABSDF består i dag av et nettverk med et par hundre medlemmer fordelt på syv grupper som arbeider med skolering, bevisstgjøring, mobilisering og noe humanitært arbeid på grasrota i de etniske områdene i Burma. NBK har støttet ABSDFs arbeid siden starten. I 2006 arbeidet ABSDF på med et mangfold av aktiviteter fra informasjons- og lobbyarbeid, til å arrangere kurs og delta på møter om demokrati, politikk og grunnlovsutforming. I tillegg ga de ut publikasjoner og pressemeldinger. I 2006 støttet NBK ABSDFs grasrotsarbeid i Burma og en barne- og ungdomsskole for over 400 elever i Mae La Oo flyktningleir på den thaiburmesiske grensen. I tillegg bidro vi med ekstraordinær støtte til deres åttende kongress som ble arrangert i november ABSDF har begrensede menneskelige og finansielle ressurser. I tillegg til NBK, fikk de økonomiske bidrag fra lokale samarbeidspartnere, tidligere medlemmer bosatt i utlandet og Forum for Democracy in Burma. Studentbevegelsen ledet an i folkedemonstrasjonene mot regimet i Mange ble fengslet mens andre flyktet over grensen til Thailand og fortsatte arbeidet derfra. Årsmelding 2006 Side 13 av 28 Den norske Burmakomité

15 Kvinnebevegelsen Women s League of Burma (WLB) WLB er en paraplyorganisasjon for tolv burmesiske kvinneorganisasjoner med forskjellig etnisk bakgrunn fra Burma. WLB ble etablert i desember Gjennom kapasitetsbygging, lobbyvirksomhet, kartlegging, dokumentasjon og bevisstgjøringsarbeid har WLB som målsetting å styrke kvinners stilling og posisjon i samfunnet, øke kvinners deltakelse på alle plan i den demokratiske bevegelsen og i freds- og forsoningsprosessene. WLB arbeider fra eksil i India, Bangladesh og i Thailand hvor hovedkontoret ligger. Hovedmålgruppen er kvinnene som er bosatt langs grensen, i flyktningleirene og over grensen i de etniske områdene. NBK har samarbeidet med kvinnebevegelsen siden Kvinner i etniske minoritetsområder er spesielt utsatt i Burma. Regimet bruker voldtekt som våpen kampen mot disse folkegruppene. Kvinneorganisasjonene i Women s League of Burma har gjort en svært viktig jobb med å dokumentere overgrepene og fremme saken internasjonalt. WLB er en sterk lobbyorganisasjon, som også har gjort seg bemerket i internasjonale fora, men kapasiteten og ressursene hos WLBs medlemsorganisasjoner varierer veldig fra organisasjon til organisasjon. WLB har med faglig og økonomisk støtte fra NBK etablert et mer langsiktig kapasitetsbyggingsprogram. Målsettingen med programmet er å styrke medlemsorganisasjonenes kunnskap og praktiske erfaring, slik at de både kan drive mer effektivt arbeid på grasrota og internasjonalt med lobbyvirksomhet. I 2005 ble støtte kanalisert til syv medlemsorganisasjoners kapasitetsbyggingsprogram, og i 2006 ble støtten utvidet med tre organisasjoner. Ni medlemsorganisasjoner 1 organiserte kapasitetsbyggingsprogram som innebar at mellom fire til syv unge kvinner fikk praksisplass i den enkelte organisasjonen i en seks måneders periode. Over 40 unge kvinner fikk opplæring i demokrati, menneskerettigheter og likestilling, og praktisk arbeidserfaring i hvordan det er å jobbe i en organisasjon og på et kontor. I fem av organisasjonene var målgruppen i 2006 viderekomne. Nettverksmøter for alle deltakerne i kapasitetsbyggingsprogrammet for å utveksle ideer og erfaringer ble introdusert i I tillegg fikk WLB midler til å koordinere, følge opp koordinatorene i hver enkelt organisasjonen og evaluere arbeidet hos medlemsorganisasjonene. En av organisasjonene, Karen Women s Organisation (KWO) fikk midler til å arrangere politiske kvinneforum. I tillegg støttet NBK to andre aktiviteter i WLB med midler fra fondet for mindre prosjekter i 2006: Et fem dagers strategisk planleggingsseminar ble arrangert som en oppfølging av evalueringen som ble gjennomført i årsskiftet 2005/06. Det var over 40 deltakere fra WLBs medlemsorganisasjoner, og de ble bl.a. enige om WLBs verdier og visjon. En måneds freds- og forsoningskurs ble arrangert med 20 viderekomne deltakere i november I den forbindelse hadde de også besøk av to kvinner fra Rwanda for gjensidig utveksling av erfaringer. 1 Palaung Women's Organization, Pa-O Women's Union, Rakhaing Women's Union, Karenni National Women Organization, Tavoy Women's Union, Kuki Women's Human Rights Organization og Women's Rights Welfare Association of Burma. Årsmelding 2006 Side 14 av 28 Den norske Burmakomité

16 Menneskerettighetsorganisasjoner Human Rights Forum of Monland - HURFOM HURFOM driver både med opplæring og bevisstgjøring om menneskerettigheter, mobilisering av det sivile samfunn, monitorering av situasjonen i Mon-staten, samt at de publiserer nyhetsbrev, rapporter og en avis. NBK har samarbeidet med HURFOM siden I Burma har mange nok med å få endene til å møtes i et samfunn som på mange områder har stått stille i forhold til resten av verden. Denne gutten skal frakte isblokker og det helst før de smelter. Målgruppen for aktivitetene som støttes av NBK er primært folk som bor inne i Burma. HURFOM opplever at aktivister i Mon-staten har lyst til å lære mer om menneskerettigheter og politikk, fordi de vanligvis ikke har tilgang på slik informasjon. De må gå forsiktig frem når de rekrutterer deltakere for å unngå infiltrering av den burmesiske militæretterretningen. HURFOM har et sterkt fokus på kvinner og barns rettigheter. De er en dynamisk og sterk organisasjon, som samarbeider tett med både lokale organisasjoner og politiske grupper, andre burmesiske etniske grupper, Women s League of Burma og Human Rights Education Institute of Burma. I 2006 støttet NBK tre av HURFOMs syv hovedprosjekter: Opplæring i menneskerettigheter og sivilt samfunn: De arrangerte to kurs for lokalsamfunnet i Mon-staten og de ga ut fire nyhetsbrev (Our Time Journal) som ble distribuert både i og utenfor Mon-staten. Prosjekt for menneskerettighetsforkjempere: HURFOM ga råd og arrangerte møter med grupper lokalt hvor de diskuterte og kom frem til praktiske løsninger for hvordan de kan beskytte seg selv og andre undertrykte gruppers rettigheter. Utvikling av sivilt samfunn: Dette prosjektet var nytt i HURFOM igangsatte grunnleggende kapasitetsbygging for ledere i lokale organisasjoner. NBKs fond for mindre prosjekter Det politiske klimaet i Burma gjør det ofte vanskelig for grupper og organisasjoner å planlegge aktiviteter langt frem i tid. NBK besluttet derfor i 2004 å sette av en egen pott til et fond som kan brukes til å støtte små og ofte politisk sensitive tiltak på kort varsel. I 2006 ble totalt kr brukt til å støtte ulike prosjekter både langs grensen og inne i Burma. Prosjektene langs grensen er kort beskrevet nedenfor, men prosjektene inne i Burma er konfidensielle for å ivareta våre partneres sikkerhet. Delstøtte til Burma Issues spesialrapport om regimets militære offensiv i Karen-staten. Rapporten dekker perioden fra november 2004 til slutten av Rapporten, inkludert en video, ble offentliggjort i begynnelsen av januar 2007 og inneholder urovekkende informasjon om minelegging, tvangsflytting, sult og prekære humanitære forhold. Krisestøtte til karenflyktninger som har blitt tvunget på flukt på grunn av militæroffensiven. Midlene ble kanalisert gjennom National Health and Education Committee. Rapporten Shoot on Sight gir viktig informasjon om den alvorlige situasjonen i Karenstaten. Årsmelding 2006 Side 15 av 28 Den norske Burmakomité

17 Women s League of Burmas fredsbyggingskurs og strategisk planleggingsseminar (side 13). All Burma Students Democratic Fronts 8. konferanse, arrangert langs Thai-Burma grensen. Nettverksseminar for fred og demokrati i samarbeid med Den danske Burmakomité med representanter fra alle våre prosjektpartnerne (side 19). Revisjon av prosjektpartnerne i Thailand. Syv konfidensielle småprosjekter i Burma på utveksling, kapasitetsbygging og produksjon/ distribusjon av informasjonsmateriell. Fordeling av midler under NBKs fond for mindre prosjekter: 14% 21% 2% 4% 59% Cross-border Burma Media Association * Small project fund Scholarship Inside 2. Utdanning for frigjøring NBK er opptatt av at burmesere skal få tilgang til utdanning og helsetjenester. Utdanning kan være en katalysator for sosioøkonomisk endring og et bærekraftig demokrati i Burma. Utdanning er også viktig for at demokratibevegelsen og det sivile samfunn skal kunne være bedre forberedt til å ta over viktig funksjoner i landet når militærjuntaen faller eller godtar en overgangsperiode til demokrati. Regimet innser også at dårlig og begrenset tilgang på utdanning, samt utdanning som hemmer kritisk tenkning, kan bidra til å forlenge dets maktperiode. NBK ønsker å bidra til å snu denne utviklingen. Utdanningssystemet i Burma fortsetter å forfalle, og minimale ressurser er brukt til offentlig utdanning, og situasjonen er spesielt prekær i de etniske områdene. Vårt hovedfokus er grunnleggende utdanning, pensumutvikling og opplæring av lærere, samt videreutvikling av vårt stipendprogram. NBK har siden 1992 hatt en sentral prosjektpartner i National Health and Education Committee (NHEC), som er den desidert største mottakeren av midler i NBKs prosjektportefølje. De arbeider praktisk og politisk med å forbedre utdannings- og helsesituasjonen i de etniske områdene i Burma. Fakta om utdanningssituasjonen: Regimet rapporterer at 84 prosent av befolkningen er lese- og skrivekyndige, men NHEC og FN rapporterer noe annet: - Minst 30 prosent av barn i skolealder går ikke på skolen (UN, 1998). - Mer enn 40 prosent av barna fullfører ikke mer enn fem års skolegang (UNDP, 2006). - I noen etniske områder er lese- og skrivekyndigheten nede i 10 prosent (UNODOC, 2004). - Burma er rangert som 88 av 120 land på FNs utdanning for alle utviklingsindeks (UNESCO, 2004). - Regimet bruker < 0,5 prosent av BNP til utdanning i motsetning til 40 prosent på hæren (CRPP, 2000). Vå re partnere og prosjekter: o National Health and Education Committee (NHEC) o NBKs stipendprogram o Utdanning er også reflektert i andre prosjektpartneres aktiviteter som studentorganisasjonen ABFSU-FACs rapport om utdanningssituasjonen i Burma (side 12). o I et bredere perspektiv er utdanning også knyttet til kapasitetsbygging, som alle våre partnere er involvert i, og WLBs kapasitetsbyggingsprogram er et godt eksempel på dette (side 13). Årsmelding 2006 Side 16 av 28 Den norske Burmakomité

18 I følge statistikken er sjansene små for at disse to barna vil fullføre skolegangen. Foreldre har ikke råd til å sende barna på skolen. Inflasjonen er høy og foreldre har ofte ikke annet valg enn å holde barna hjemme så de kan bidra til familiehusholdningen. National Health and Education Committee (NHEC) NHEC er en paraplyorganisasjon med 28 medlemsorganisasjoner som arbeider med helse og utdanning. Formålet med støtten er å bidra til multietnisk samarbeid samt å bidra til å styrke de lokale helse- og utdanningskomiteene i de etniske minoritetsområdene. NHEC har siden slutten av 90-tallet utarbeidet en mer overordnet plan og strategi for sin virksomhet, som blant annet innebærer utvikling av pensum og politiske retningslinjer for helse og utdanning i Burma, opplæring av lærere og helsearbeidere, og utvikling av databaser og forskning for å kartlegge helse- og utdanningssituasjonen lokalt. NBK er positiv til endringen som NHEC har gått gjennom de siste årene, og det er også i tråd med vår egen prosjektstrategi som tilsier økt støtte til mer langvarig utdannings- og kapasitetsbyggingstiltak og mindre fokus på ren humanitær støtte. Gjennom sitt helseog utdanningsrelaterte arbeid er de i stand til å samle de fleste etniske grupper til dialog og samarbeid. De driver med andre ord forsoningsarbeid i praksis. I årsskiftet 2005/06 gjennomførte vi en ekstern evaluering av NHEC, som viser at de har behov for mer økonomisk støtte, samtidig som de har behov for å forbedre seg inne flere fagfelt. I 2006 startet NBK et formelt samarbeid med Den danske Burmakomité (DBK) hvor vi koordinerer støtten til og oppfølgingen av NHECs virksomhet. Støtten fra DBK og NBK utgjør 80 prosent av NHECs totale budsjett. I løpet av 2006 formaliserte også NHEC og NBK samarbeidet med den norskbaserte helseorganisasjonen IMPACT Forum Norge (IFN) med mål om et trekantsamarbeid hvor IFN skal ha ansvar for den faglige oppfølgingen av NHECs helseprogram. NBK støttet i 2006 kapasitetsbyggingsprogrammet, materiell støtte, forskning og kartlegging, og diverse administrative aktiviteter koordinert fra Thailand, samt den daglig driften av NHECs kontor i India. 30 prosent av midlene gikk til kapasitetsbyggingsprogrammet som hovedsakelig er knyttet til opplæring og kursing av lærere og helsearbeider. De arrangerte bl.a. et seks måneders multietnisk kurs for lærere, samt et forberedende kurs for de som var ansvarlig for undervisningen. Et omfattende kurs Årsmelding 2006 Side 17 av 28 Den norske Burmakomité