Akutte reinnleggelser -Hva vet vi og hva gjør vi? v/forsker og lungesykepleier Christine R. Borge Avdeling for kvalitetssikring og forskning og

Transkript

1 Akutte reinnleggelser -Hva vet vi og hva gjør vi? v/forsker og lungesykepleier Christine R. Borge Avdeling for kvalitetssikring og forskning og Førsteamanuensis Avdeling for Helsefag, UiO

2 Agenda Hva vet vi? Gjennomgang av reinnleggelser ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Hva viser forskning på reinnleggelser? Eksempler på studier Hva gjør vi? Samarbeidstiltak mellom bydeler og sykehus Forskningsprosjekt «Health Literacy»

3 Hva vet vi?

4 Reinnleggelser og bakgrunn Reinnlagte innen 30 dager Reinnleggelse rapporter fra Kunnskapssenteret Økende reinnleggelser siden 2014: LDS (19,1 %) har høyere RI enn landet (15,6%) Tall fra 2015 viser: LDS (18 %) har høyere RI enn landet (15.5%) Diakonhjemmet (18.8%), Hamar (18%), Hallingdal (12.5`%), Hammerfest (12%) Tall fra andre land 1% av alle pasientene står for 30% av reinnleggelsene 1,111 millioner innleggelser - Upubliserte tall (dr. Foster) Januar 2016 besluttet LDS sammen med bydelene (direktørmøte) å etablere en felles gruppe for å kartlegge nærmere årsaker til reinnleggelser

5 Bestilling av oppdrag fra Direktørmøtet Arbeidet startet april 2016 Samarbeidsmøter hvor sentrale personer fra bydelene (Grünerløkka, St. Hanshaugen, Gamle Oslo og Sagene) og sykehuset har deltatt Gjennomgang av journaler fra 1. januar 2015 til 31. mars 2016 (15 mnd.) v/lungespesialist Syed Nadeem Hussain og Christine Borge 3 og flere innleggelser Hvilke diagnoser, aler, kjønn, aleneboende, lungefunksjon, infeksjonsprøver Diskusjon vedr. hva tallene betyr og mulige tiltak

6 Perioden 1. januar 2015 til 31. mars 2016 n=92 Kvinner Menn N (%) Gj.snitt Minmaks 43 (46.7) 49 (53.3) Alder 92 (100) Enslig Gift/samboer Missing 49 (53.3) 21 (22.8) 22 (23.9) Antall diagnoser 92 (100) Antall reinnleggelser 92 (100)

7 Antall innleggelser hoveddiagnoser og bidiagnoser n=92 Sykdomsgrupper N (%) Ernæring/væsketap 66 (71,7%) Lungebetennelse 58 (63%) Innlagt på grunn av KOLS 25 (27,2%) Har KOLS 42 (45,7%) Lungesykdom 45 (48,9%) Annen infeksjon 40 (43,5%) Hjertesykdom 38 (41,3%) Nyresykdom 38 (41,3%) Sykdomsgrupper N (%) Overdose/misbruk 26 (28,3%) Psykiske sykdom 22 (23,9%) Magesykdom 21 (22,8%) Blodsykdom 18 (19,6%) Leversykdom 18 (19,6%) Kreft 12 (13%) Respirasjonssvikt 13 (14,4) Diabetes 10 (10,9%) Kommentar og oppsummering: Ernæring/væsketap brukes ofte sammen med andre diagnoser Lungebetennelse er ofte sammen med andre diagnoser KOLS er den mest fremtredende sykdommen

8 25 av 92 pasienter er døde Sykdomsgrupper døde (n=25) N (%) Har KOLS 15 (60%) Lungesykdommer 18 (72%) Hjertesykdom 13 (52%) Nyresykdom 11 (44%) Lungebetennelse 18 (72%) Annen infeksjon 10 (40%) Magesykdom 7 (28%) Overdose/misbruk 5 (20%) Psykisk sykdom 5 (20%) Diabetes 4 (16%) Sykdomsgrupper lever N=67 N (%) Lungebetennelse 40 (59,7%) Annen infeksjon 30 (44,8%) Har KOLS 27 (40,3%) Lungesykdommer 27 (40,3%) Nyresykdom 27 (40,3%) Hjertesykdom 25 (37,3%) Overdose/misbruk 21 (31,3%) Psykisk sykdom 17 (25,4%) Magesykdom 14 (20,9%) Diabetes 6 (9%)

9 Innleggelser fordelt på bydeler Alle n=92 Bydeler N Gj.snitt Sagene Grünerløkka Gamle Oslo St. Hanshaugen Døde Bydeler N Gj.snitt Sagene Grünerløkka Gamle Oslo St. Hanshaugen 2 Lever Bydeler N Gj.snitt Sagene 20 4,6 Grünerløkka 16 3,9 Gamle Oslo 18 4,7 St. Hanshaugen 13 4

10 Menn Kvinner Enslig Ikke Enslig Missing Reinnleggelser i forhold til demografiske og kliniske variabler Reinnleggelser N Gj.snitt P-verdi Reinnleggelser N r P-verdi Alder Antall diagnoser

11 Forskjeller på reinnleggelser for de som lever n Gj. snitt P-verdi KOLS Ikke KOLS ,5 0, Overdose/misbruk Ikke overdose/misbruk ,2 4,4 0.7 Lungebetennelse Ikke lungebetennelse ,8 3,7 0,02 Hjertesykdom Ikke hjertesykdom ,3 4,5 0,6 Annen infeksjon Ikke annen infeksjon ,5 4,3 0,7

12 Infeksjonsmålinger ved innkomst og utskrivelse N=92 CRP Innkomst CRP Utskrivelse P-verdi KOLS Ja (n=32) KOLS Nei (n=23) Lungebetennelse `Ja (n=18) Lungebetennelse Nei (n=37) Annen infeksjon Ja (n=28) Annen infeksjon Nei (n=27)

13 Lungefunksjon og røyker hos de som har KOLS N=27 Missing =15 Gj.snitt Min-maks FVC FEV1 % FEV1/FVC% Mild grad KOLS: FEV1>80% Moderat grad KOLS: FEV % Alvorlig grad KOLS: FEV % Veldig alvorlig grad KOLS: FEV1<30% N=36 Missing=6 N (%) Røyker nei 6 (14.3) Røyker ja 14 (33.3) Tidligere røyker 16 (38.1)

14 Oppsummering/Diskusjon -Hva vi vet Gått igjennom 92 journal og av disse er 25 døde Trenden viser flest med lungesykdommer, hjertesykdommer, rus problematikk og lungebetennelser Infeksjonsprøver er høye ved innkomst og er lavere ved utskrivelse KOLS ser ut til å være en av de dominerende årsaken til reinnleggelser Kunnskapssenteret sine rapporter: Fordelt på diagnoser: Astma/KOLS (27.5%), Lungebetennelse (20.4%), Hjertesvikt (24%), Hjerneslag (11.1%) og Brudd (10%) Kunnskapssenteret 2015 Arbeidsgruppen bestemte å gå videre med diagnosen KOLS som første fokus

15 Kronisk Obstruktiv Lungesykdom (KOLS) tusen mennesker med KOLS i Norge -Helsedirektoratet 2012 På verdensbasis er det 65 millioner med moderat og alvorlig grad KOLS WHO 2015 Prevalensen øker -Waatevik et. al KOLS er en alvorlig sykdom karakterisert av kronisk obstruksjon Kronisk bronkitt og Emfysem GOLD 2015 Tung pust, hoste og slim -GOLD 2015 Med tillatelse og lisens fra Shutterstock.com 15

16 Byrde ved kronisk sykdom Multisymptomer: Smerte, tung pust, trøtthet, depresjon, angst, søvnvansker, nedsatt matlyst osv. Nedsatt livskvalitet Global livskvalitet Helse spesifikk livskvalitet Sykdoms/symptom spesifikk livskvalitet Nedsatt mestring - GOLD 2015, Gulsvik & Bakke 2004, Disler m.fl. 2014, Bailey m.fl.2014, Borge et. al. 2010, Borge et. al. 2014, Christensen 2016 Økonomiske konsekvenser Helseomsorgs konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser Innvirkning individ, familie og venner -Waatevik m.fl. 2013

17 Hva viser forskning? Høy alder Menn Lav lønn Enslige Flere innleggelser tidligere Lav lungefunksjon Ustabile blodgasser Høy respirasjonsfrekvens Nedsatt funksjon Lav livskvalitet Angst Flere sykdommer Lav BMI Bruk av kortison ved utskrivelse LTOT behandling Predikerer reinnleggelser KOLS - Siedel m.fl. 2012, Bucknall m.fl. 2012, Steer m.fl. 2010, Bahadori m.fl. 2007

18 Funn på reinnleggelser fra systematiske gjennomgangsartikler Rehabilitering i akutt fase eller rett etter utskrivelse har vist effekt på reinnleggelse og livskvalitet hos personer med KOLS - Madocks m.fl Review, Phuhan m.fl Review Oppfølging i hjemmet har vist reduksjon i innleggelser med KOLS forverring, men kan ikke konkludere på om det gir bedre livskvalitet eller positiv endring i helseøkonomi Jeppesen m.fl Cochrane Database of Systematic Reviews Støttes i en ny review hvor det også vises endring på lavere kostnader Echevarria m.fl En gruppe lungesykepleiere jobber nå med en systematisk gjennomgang på oppfølging av pasienter med KOLS av sykepleier i hjemmet og en metaanalyse viser at det er effekt (p<0.001) på symptomer og hvordan tung pust påvirker dagliglivet og aktivitet. Få studier som har sett på langtidseffekt.

19 Hva gjør vi? Samarbeidsmøter med representanter fra alle fire bydeler og sykehuset: Kartlagt om tiltak er satt i gang på risikopasienter 5 pasienter som ikke har fått oppfølging av hjemmetjenesten Takket nei til tilbud Unge pasienter Komplekse pasienter Dårlige pasienter Mange av pasientene som ble innlagt hadde behov for innleggelse Behov for samarbeid Sykehus, fastleger og hjemmetjenesten Forbedringstiltak?

20 Fortsettelse: Hva gjør vi? Ha ekstra fokus på enslige og dårlig ernærte pasienter i hjemmet Følge opp infeksjon etter utskrivelse Hyppigere tilbud om mestringskurs for KOLS pasienter rett etter utskrivelse Egen treningsgruppe for personer med KOLS på sykehus og i bydelene KOLS registeret som sjekkliste på sengepost før utskrivelse Velferdsteknologi Fastlegenes rolle Møter pasienten etter utskrivelse Følge opp infeksjon Oppfølging utenom utskrivelse Har mest kunnskap om pasienten Trenger å høre mer om hvordan fastleger opplever oppfølging av denne gruppen pasienter

21 Program 1 november KL. 11:15-11:30 Lett servering KL. 11:30-11:35 KL. 11:35-12:15 KL. 12:30-12:45 Kl. 12:45-13:30 Kl. 13:30-13:45 Kl. 13:45-14:20 Kl. 14:20-14:35 Velkommen v/fagdirektør Bjørn Magne Eggen og lungesykepleier/forsker Christine R. Borge Hva er KOLS? v/lungespesialist Syed Nadeem Hussain Pause Medisiner og egenkontroll ved KOLS? v/lungesykepleier Ingrid Rasdal og Christine R. Borge Pause Aktivitet og mestring av tung pust ved KOLS? v/lungefysioterapeut Petra Larsson Oppfølging av mer enn sykdom? v/sosionom Ragnhild Ustaheim Askheim Kl. 14:35-15:10 Diskusjon i grupper om hva slags tiltak som bør gjennomføres til pasienter med KOLS ved: - Innkomst - Under opphold på sykehus - Ved utskrivelse - I bydelene - Samarbeid mellom bydelene og sykehus Fastlegene v/samhandlingskoordinator Astrid Børseth, sykepleier og VIS prosjekt kontaktperson Liv Martinsen og Christine R. Borge NB! Alle deltakere bør tenke over hva disse punktene bør inneholde før deltagelse på halvdagsseminaret. Kl. 15:10-15:30 Oppsummering av gruppearbeid og avslutning v/christine R. Borge

22 Forskningsprosjekt «Nøkkelen til helse hos personer med KOLS» Helseinformasjonsforståelse (Health literacy): Vanskeligheter med å forstå og finne informasjon samt «navigere» seg frem i helsevesenet Kronisk syke: Lav utdannelse, lav sosial status, lav inntekt og eldre har sammenheng med lav forståelse av helseinformasjon Lav helseinformasjon har igjen sammenheng med høyere andel reinnleggelser, nedsatt evne til å ta vare på seg selv, nedsatt helse og høyere dødelighet Greenhalg m.fl. 2015, Sorensen m.fl. 2015, Friss m.fl. 2016, Beauchamp m.fl. 2015, Omachi m.fl Nye metoder å gi helseinformasjon på e-helse Martinez m.fl Liten forståelse for bruk av medisiner hos personer med KOLS Roberts m.fl Pasienter med KOLS er ikke alltid involvert i behandlingen Shipman m.fl. 2009

23 Forskningsprosjekt på «Health Literacy» hos personer med KOLS Lungerehabilitering og self-management tiltak viser effekt på symptomer og livskvalitet -McCarthy m.fl. 2015, -Zwerink m.lf Behov for forskning som kartlegger «Health Literacy» hos personer med KOLS Behov for forskning på intervensjoner som følger opp personer med KOLS og som har samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten - Meld. St. 19, Prop 90L, HelseOsorg21, Samhandlingsreformen 23

24 Mål med forskningsprosjektet Samarbeidsprosjekt mellom Lovisenberg Diakonale Sykehus, bydelene (Sagene, St. Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo) og Universitet i Oslo (Professor Astrid K. Wahl (UiO), Eivind Engebretsen (UiO) og Richard Osborn (Australia)) 1. Identifisere og forstå helseinformasjonsbehov gjennom: fokusgruppeintervju av helsepersonell og personer med KOLS Tverrsnittstudie av personer med KOLS 2. Utvikle en helseinformasjons intervensjon gjennom samarbeid mellom brukere, helsearbeidere og forskere 3. Implementere og evaluere en samarbeidsintervensjon mellom bydelene og sykehuset 24

25 Suksessfaktorer Godt samarbeid det er oss det kommer an på Behov for refleksjoner og kunnskap fra fastleger og tverrfaglig helsepersonell Prioritering (sette av tid) og engasjement fra alle som deltar er avgjørende for at vi lykkes Har fått en del midler til å gjennomføre prosjektet og jobber med å skaffe ytterligere midler for sikre en best mulig gjennomføring

26 Spørsmål Kontakt: Christine R. Borge