Samdrifter. sett frå utsida. Prosjekt økonominettverk Steinkjer Torgeir Daling TINE Rådgiving og Medlem.

Transkript

1 Samdrifter sett frå utsida Prosjekt økonominettverk Steinkjer Torgeir Daling TINE Rådgiving og Medlem

2 DISPOSISJON Prosjektet kvifor har vi studert samdrifter? Forventninger kva forventa vi å finne? Observasjoner 10 små og store ting vi har lagt merke til Typer finnes det ulike grupper av samdrifter? Effektivitet er det systematiske mønster i data? Råd kva kan skape meir effektive samdrifter 2

3 PROSJEKT: EFFEKTIV SAMDRIFT Formål Eit samarbeid mellom TINE og NHH for å få innsikt i forhold som kan forklare kvifor nokre samdrifter går bra og andre ikkje Plan Fase 1: Gjennomføre intervjuer med samdriftsdeltakere Fase 2: Spørreskjema for å undersøke mer spesifikke utfordringer Status Gjennomført fase 1; 24 intervjuer i 12 store samdrifter i Hordaland og Trøndelag. 3

4 FORVENTNINGER: VÅR MODELL Etablering Samspill Effektivitet Organisering 4

5 10 OBSERVASJONER 5

6 Vi bygde jo ny driftsbygning selv da jeg hadde 1700 timer på bygget da, og 1800 timer i samdriftstid

7 # 1 INNSTILLING bønder er ikkje akkurat late 7

8 - Ja, det var liksom til Nå har vi aldri fri men så er jeg vel litt lite flink til å ta fri og da. Det påstår i hvert fall disse andre, men jeg er sånn jeg. Når jeg ser alt som burde vært, klarer jeg ikke å slappe av likevel. Det er liksom det som er nyttårsforsettet hvert år at nå skal jeg begynne å gi mer blaffen, men det greier jeg ikke likevel - Ta vare på landskapet ja, og stelle med dyrene. Givende det - Ja, klassemelk er uakseptabelt, så det er greit. Det skal være elitemelk 8

9 Vi har jo skrevet under en avtale for 20 år eller noe sånt

10 # 2 ALVORET samdrifter bind 10

11 - Nei, altså han kan ikke gå ut av samdriften uten at de andre så jeg tror det hadde vært et problem hvis jeg skulle gått ut av samdriften. Det hadde ikke vært så enkelt - Bonde: Og i helt ytterste har jeg tenkt å avslutte driften og heller starte opp for meg selv hvis det er muligheter for det - Intervjuer: Hva skjer med fjøset og sånt da? - Bonde: Nei, det er det en ikke vet. Om man da sitter igjen med gården eller om man er forvist fra plassen - Intervjuer: Hva er planene fremover? - Bonde: Nei det er vel å drive i disse nødvendige årene - Intervjuer: Og de nødvendige årene er frem til? - Bonde: Det er vel 30 år. 11

12 Jeg hadde lyst å fortsette. Jeg hadde ikke lyst å selge kvoten

13 # 3 ALTERNATIVA kva skal dei elles gjere? 13

14 - Tar jo over gården for noen må jo ha den. Kan ta eliminasjonsmetoden. I den generasjonen som var før var det ikke snakk om å selge, og da må jo noen ha gården. Så det er nå bare sånn det er, og vi gjør det beste ut av det - Vi var inne på tanken om å legge ned og pakte bort jorden, men jeg synes det var et litt for drastisk steg - Nei, jeg personlig følte det som et nederlag - Vi satt med en gammel driftsbygning med båsfjøs - Ja, det sa seg litt selv. Vi måtte jo sveise hver sommer her borte, og det ble verre og verre - Nei, det var problemer med helsen. Ryggen min klikket en del 14

15 Man bør bruke noen år på å få tanken til å sige inn. For det er en stor beslutning å ta 15

16 # 4 ETABLERING er betong og maskin alt her i verda? 16

17 - Nei, jeg tror ikke det var så veldig mye diskusjon på det [samspillsforhold]. Det gikk mest på det praktiske - Vi tenkte gjerne litt for mye betong og tak og gjerne litt for lite på sånne ting [samspillsforhold] - Nei, det ble ikke snakket mye om. Vi regnet med at enigheten var stor sikkert - Men det er en prosess. Vi må snakke om det en stund, og så må liksom tanken få feste seg. At dette går an liksom - Det er omtrent som du setter et frø i bakken. Det tar litt tid før det spirer opp. Det må ha litt tid å jobbe seg frem. Kanskje viser det seg at det er litt skjæring. Dette vil vi ikke. Og det er litt sent når huset er kommet opp 17

18 Jeg føler meg som en avløser. Jeg føler ikke at det fjøset er mitt på en måte 18

19 # 5 ORGANISERING alle må med 19

20 - Så hvis du ikke er der ganske jevnlig så blir du på en måte en besøkende som er der og jobber litt - Man må ha litt mer interesse for det enn det å få timebetaling eller lønn for å være der, og det forsvinner fort hvis man ikke får et eierforhold til samdriften - Det var helst X som tok bestemmelsene. Og det skapte nok også litt misnøye for at man ikke ble hørt - Nei, det er klart jeg får sånn mindreverdighetsfølelse. Og jeg går rundt og lurer litt på om jeg har gjort dette rett. Kommer han nå og kicker littegranne? For det er ofte sånn - Når de først er der så kan de gjøre en liten innsats i stedet for at de bare drar opp og tju, tju, tju og så reiser de igjen ferdig. Og så kommer jeg tilbake på mandagen og har dobbelt så mye arbeid 20

21 Vi trenger ikke noen som skal regne på hva det koster å løse opp samdriften. Vi trenger noen som kan hjelpe oss å samarbeide 21

22 # 6 SAMSPILL kvifor snakker dei ikkje saman? 22

23 - [viktig at] man diskuterer det meste selv om det er bagateller. Sånn at ikke ting får vokse seg så store. Når de har vokst seg veldig store så er det vanskelig å ta opp - og det som jeg tror er veldig viktig i samdrift er at ikke to og to begynner å snakke seg i mellom. At det liksom blir sånne fraksjonsmøter. Det må ikke skje. Det er viktig at alle vet om det, at vi ikke bestemmer noe uten at alle er med - I samdrift er det forferdelig viktig at det er rutiner, rutiner, rutiner - Er du veldig grundig og pliktoppfyllende, så kommer neste mann som ikke er så grundig i arbeidet, og som det ligger skitt etter, og Det er så mange sånne ting som får ballen til å rulle som gjør irritasjonsmoment, sant? Oi, har han ikke måkt skikkelig hos kalvene Kan han ikke gjøre skikkelig arbeid? Det skal så lite til før det blir gnisninger 23

24 Tenk å ha fri en lørdag og søndag 24

25 # 7 EFFEKTER penger er ikkje alt 25

26 - Jeg synes det var litt for fine tall [i kalkylene] i forhold til det realiteten har vært - Vi hadde vel egentlig tall som sa at dette skulle gå bra. Så vi var litt trygge på det da. Så vi satt i gang og bygde, og det ble stort og flott og dyrt - Det er et ensomt yrke å være bonde, så det er greit å ha noen å diskutere med - Også er det jo så klart den friuken du har - Og det er en god nabo å ha samdrift med. Han er utrolig vi slipper det er helt fri altså. Han gjør så godt arbeid og er så nøye 26

27 Disse tre konene som er med, de er aldri med på disse møtene 27

28 # 8 SPØKELSENE det skjer ting i kulissene 28

29 - Ektefelle: Men for min del så blir det litt sånn at jeg blir satt til sides da. Det blir liksom de to. Hadde X drevet gård alene, så hadde jeg fått være mer involvert - Du kan sitte her og si noe på en måte, men hvis du ikke har 100% oppbakking hjemmefra så blir det ikke alltid sånn - Eldste datteren og konen. Det er de som av og til har egne meninger. Skal de mene noe så må de delta med handlinger og - Det eneste jeg savner litt på disse møtene er at, og det har vært sånn fra nær sagt dag 1, at disse tre konene som er med, de er aldri med på disse møtene. Og det skulle de på en måte vært. 29

30 Du får ikke de stordriftsfordelene Det blir for smått og kronglete alt 30

31 # 9 BEKYMRINGENE ikkje lett å vera melkebonde 31

32 - Det som er den største forskjellen da er dette som de kaller for driftstilskuddet da. Det fikk vi hver for oss. Nå er det et for hvert foretak som det heter. Sånn at vi har egentlig mistet tre fjerdedeler av det - Jeg synes staten tar for mye tilskudd. Altså vi sparer staten for en del penger - Det er mer på dette med økonomi Det blir ikke mer igjen enn vi trenger liksom. Det er for lite igjen egentlig da. Så er det en annen bit man tenker litt på. Det er to stykker det er snakk om skal overta. Hvordan ser de for seg å drive videre på samme modellen som vi gjør? - Jeg tror vi er mer avhengige enn folk er klar over av et miljø som backer oss opp som bønder. Fagmiljø og 32

33 Vei opp hvem du går sammen med 33

34 # 10 RÅDA nokon som passer for meg? 34

35 - Jeg skulle kanskje valgt samdriftspartner med litt større omhu - De må kjenne hverandre altså. Holdt på å si ut og inn - Kjenn hverandre godt. Og villig til å gi og ta - Det er hvertfall å bruke mer tid på planlegging og avtale enn hva vi gjorde. Om hvordan ting skulle fungere, og hvem som skal gjøre det og det. Hvilket ansvar hver enkelt har for driften. At du er skikkelig klar på det - Da ville jeg sagt at de må sette seg ned å planlegge godt. De må bruke lang tid på planleggingen. Og de må snakke om forventninger. Hvilke forventninger har den enkelte til å gå inn i samdriften? - Hvis du skal gå inn i samdrift må du gjøre det 100% altså. Ikke bare være med for å se hvordan det går. Det har ingen hensikt. Det skaper bare trøbbel 35

36 TYPER: Finnes det ulike erketyper? Dei Profesjonelle Nokre kjennetegn: Businessaktige, klar struktur, formelle regler, faste møter, bra kommunikasjon, bra engasjement Dei Relasjonelle Nokre kjennetegn: Små, tette relasjoner, aktive på heiltid, lite formalisert, få møter, uklar beslutningsstruktur, arbeidssomme Dei Potensielle? Nokre kjennetegn: Indirekte kommunikasjon, sterk konfliktvegring, begrenset engasjement, urealisert potensiale? Dei Emosjonelle Nokre kjennetegn: Dominerende aktør eller mange personskifter, ubalansert engasjement, store konflikter, ingen samhold 36

37 EFFEKTIVITET: Er det eit mønster? CASE A B C D E F G H I J K L EFFEKTIVITET (kvotefylling) OK OK < kvote OK OK OK < kvote < kvote < kvote < kvote < kvote > kvote 37

38 EFFEKTIVITET: Er det eit mønster? CASE EFFEKTIVITET (kvotefylling) SAMSPILL A OK Godt B OK Godt C < kvote Godt D OK Godt E OK Godt F OK Godt G < kvote Middels H < kvote Middels I < kvote Dårlig J < kvote Dårlig K < kvote Dårlig L > kvote Dårlig 38

39 EFFEKTIVITET: Er det eit mønster? CASE EFFEKTIVITET (kvotefylling) SAMSPILL ETABLERING A OK Godt God B OK Godt God C < kvote Godt God D OK Godt God E OK Godt God F OK Godt God G < kvote Middels Middels H < kvote Middels Middels I < kvote Dårlig Middels J < kvote Dårlig Dårlig K < kvote Dårlig Dårlig L > kvote Dårlig Dårlig 39

40 EFFEKTIVITET: Er det eit mønster? CASE EFFEKTIVITET (kvotefylling) SAMSPILL ETABLERING ORGANISERING A OK Godt God Balanse B OK Godt God Ubalanse C < kvote Godt God Balanse D OK Godt God Ubalanse E OK Godt God Ubalanse F OK Godt God Balanse G < kvote Middels Middels Balanse H < kvote Middels Middels Ubalanse I < kvote Dårlig Middels Balanse? J < kvote Dårlig Dårlig Dominering K < kvote Dårlig Dårlig Komplisert L > kvote Dårlig Dårlig Dominering 40

41 EFFEKTIVITET: Er det eit mønster? CASE EFFEKTIVITET (kvotefylling) SAMSPILL ETABLERING ORGANISERING TYPE A OK Godt God Balanse Profesjonell B OK Godt God Ubalanse Profesjonell C < kvote Godt God Balanse Profesjonell D OK Godt God Ubalanse Prof./Relasjonell E OK Godt God Ubalanse Relasjonell F OK Godt God Balanse Relasjonell G < kvote Middels Middels Balanse Potensiell H < kvote Middels Middels Ubalanse Potensiell I < kvote Dårlig Middels Balanse? Potensiell J < kvote Dårlig Dårlig Dominering Emosjonell K < kvote Dårlig Dårlig Komplisert Emosjonell L > kvote Dårlig Dårlig Dominering Emosjonell 41

42 RÅD: Nokre oppsummerande kommentarer Etablering Systematisk avklare kva samdriftsteamet skal gjere og korleis dei skal jobbe saman (mål, oppgaver, rutiner, forventninger, normer, spilleregler, etc.) Organisering Vera bevisst på korleis samdrifta blir organisert for å sikre engasjement og samspill (balanse, eierforhold, etc.) Samspill Arbeide kontinuerlig for god kommunikasjon mellom deltakerne i samdriftsteamet, gjerne i systematisert form (møter, etc.). 42

43 RÅD: Nokre konkrete innspill Før etablering: -> Teamkontrakter? Dagens samdrifter skriv ein samdriftsavtale som regulerer juridiske forhold. Kunne dei og inngått ein teamkontrakt (uformelt eller formelt) som belyser samarbeidsforhold? Underveis: -> Mentorordninger? Mange samdrifter fungerer godt, men dei fleste kan trenge påfyll (faglig og samarbeidsmessig) og nokon å drøfte utfordringer med Spesielle utfordringer: -> Meglingstilbud? Nokre samdrifter har spesielle utfordringer knytta til samarbeidsproblem. Eit (lavterskel) tilbud om megling kan vera verdt et forsøk. 43