Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: tysdag, Tid:14:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: tysdag, 4.6.2013 Tid:14:00"

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Levekårsutvalet Møtestad: Hareid rådhus KST salen Dato: tysdag, Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møtet er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med Side1

2 OFFENTLEG SAKSLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivkode Politiske saker PS 38/13 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 39/13 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 15/13 Godkjenning av lokaler Iren s velvære 2013/525 RS 16/13 Svar på søknad om utvida skjenkeløyve for eit 2013/480 enkelt høve RS 17/13 Årsmelding 2012 Sektor for oppvekst 2013/449 RS 18/13 Delegert sak - Pøbelfadder /90 Politiske saker PS 40/13 Bustader for avlastning av barn og for unge 2012/1586 voksne med psykiske vanskar PS 41/13 Tilstandsrapport grunnskulen i Hareid /718 PS 42/13 Møteplan hausten 2013 for kommunestyret, 2013/683 formannskapet og faste utval PS 43/13 Årsmelding 2012 for Hareid kommune 2013/727 PS 44/13 Nedlegging av Hjørungavåg barnehage 2013/672 Referatsaker Lukka møte: Off.lova 13 jf. forv.lova 13 - Lovbestemt teieplikt RS 19/13 Søknad om startlån ***** ***** ***** - delegert 2013/374 vedtak RS 20/13 Søknad om startlån - ***** ***** - delegert vedtak 2013/404 RS 21/13 Søknad om startlån - ***** ***** ***** ***** ***** 2013/420 ***** - delegert vedtak RS 22/13 Søknad om startlån - ***** ***** ***** delegert 2013/429 vedtak Politiske saker Lukka møte: Off.lova 13 jf. forv.lova 13 - Lovbestemt teieplikt PS 45/13 Søknad om startlån ***** ***** ***** 2013/360 PS 46/13 Søknad om startlån - ***** ***** ***** ***** ***** ***** 2013/262 Hareid, Ottar Røyset utvalsleiar Anne-Karete Mork utvalssekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS39/13Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 HAREID KOMMUNE Sektor for velferd Irens velvære Strandgata Hareid DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Ottar Grimstad Utval Levekårsutvalet Saksnr: 2013/525 Vedtaksnr: Vedtaksdato: Klassering: J00 GODKJENNING AV LOKALER - IREN S VELVÆRE Vedtak: Med heimel i Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.av 1998, og etter delegert mynde, godkjenner kommuneoverlegen på vegne av Hareid kommune, dei nye lokala til Iren s velvære i Nordeabygget på Hareid. Vedlegg 1 Søknad om godkjenning av lokaler Søknad om godkjenning av lokaler - Irens velvære 3 Reinhaldsrutiner ved Irens Velvære Samandrag av saka: Irens velvære har flytta frå Solstrandbygget til Nordeabygget og treng i samband med dette ny godkjenning. Etter inspeksjon og innhenting av reinhaldsrutiner, finn kommuneoverlegen å kunne gi slik godkjenning. Saksopplysningar: Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.av 1998, har heimel i smittevernlova 4-1 og Folkehelselova 8 og 10. Hovedkrava i forskrifta er at det skal foreligge internkontrollsystem som dokumenterer at verksemda si drift er hygienisk tilfredsstillande. Lokale og utstyr skal vere egna til formålet og kunne sikre hygienisk tilfredsstillande reinhald. Flytting til nye lokale krev ny godkjenning. Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side7

8 HAREID KOMMUNE I samband med flytting frå Solstrandbygget til Nordeabygget, har derfor Iren s velvære søkt om ny godkjenning (vedlegg 1). Vurdering og konklusjon: Kommuneoverlegen har vore på synfaring (vedlegg 2) og innhenta reinhaldsrutiner (vedlegg 3) og finn å kunne godkjenne lokala etter delegert fullmakt. Hareid, Ottar Grimstad Kommuneoverlege Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side8

9 SØKNAD OM GODKJENN1NGAVLOKALER owe: EtterForskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoveringst myhulltakingsvirktothet m.v. av 6. mai 1998 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommutene01 4a-03 e, 2.1edd og 4a-4, 2.1edd. SØKNADEN GJELDERFOR: Fyll ut: \N-tr)rene Driftsansvarlig Jren)e Ik3CO.r-C Svk( OS _ VirksomMens eier 2c)i_3/,_,S2S1 2,313 ckpfaitc, Virksomhetens allresse rkeirca* ck_ Ei abresse k31000 \-\arekscx coloc) Postnri-sted Postnri-sted ki3zdo 2-1 itn9 retle (.(a.hoo n 366-4on- TIEnr. e-post: Tlf.nr. e-post. \karri ck_2-0/63-13 Sted, dato 1.1 VCS1kblr'en-K- I ten 1--Crtst Signatur, driftsasvarlig Signatur, virkso hetens eier Krav om godkjenning av lokaler Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. trådte i kraft 1.juli Forskriften omfatterogså solarier og massasjejf. 3. Lokaler som benyttes til virksomhet som omfattes av forskriften skal være godkjent av kommunestyret ved Avdeling miljørettet helsevern. Side9

10 Dette søknadsskjemaet er laget i samsvar med forskriften, og hver enkelt paragraf unntatt 1, 2, 3, 8-12 er gjengitt i skjemaet. Vedlagt følger en veileder til skjemaet med utfyllende informasjon og anbefalinger. Der det er for liten plasspå skjemaet til beskrivelse og kommentarer, bør en bruke egne nummererte vedlegg. 2. Virkeområde Søknaden gjelder for: (Kryssav for en ellerflere) Frisørsalong Hudpleiesalong Annet: -0 Tatoveringsvirksomhet Hulltakingsvirksomhet Fotpleiesalong Solarium Ansvar. Internkontroll Densomeierellerdrivervirksomhetsomomfattesav 2, plikter6 sorgeforat bestemmelsene i forskriftenoverholdes, slikat virksomhetendrivespå enhygienisktilfredsstillendemåteforå forebyggeoverforingavsmittsommesykdommer. Forå sikreat forskriftenetterleveskalvirksomhetersomomfattesav forskriften, fra 1.januar2000,foreinternkontrollogetablereinternkontrollsystem. Internkontrollsystemet skalkunnedokumenteresoverfortilsynsmyndigheten. Vedkommendeskalrettesegetterdepåleggsomkommunestyret tilenhvertidgiri medholdav 8. Har virksomheten etablert et interkontrollsystem i tråd med forskriften? Ja El Nei El Hvilke rutiner er beskrevet i IK-systemet?(f. eks. renhold, desinfeksjon m.v.) drqi miad LQ)--.encjin )3-_5t,L9r 3 CA*cry (1'.Q.ri 0\1 k").1)c- c'aa 3" V10.X-Nad CPX 0 - o QS (1;0 C Krav til lokaler og melding/godkjenning av disse Lokaleneskalværeutformet,innredetog utstyrtpå enslikmateat rengjoring, desinfeksjon/sterilisering ogoppbevaringav utstyrkanskjepå enhygienisktilfredsstillende måtefor6 forebyggeoverforingavsmittsommesykdommer. Lokaleneskalikkebenyttestilannenvirksomhetelleraktivitetsomkaninnebær enhygienisk risiko,ogkanhellerikkelånesellerleiesut tilslikvirksomhet. Innredningenog utstyretskal tilpassesomfangetogartenav virksomheten, samthvormangepersonersomoppholdersegi lokalene. Side10

11 Lokalersomskalbenyttestil frisor-oghudpleievirksomhet skaltilfredsstillekravenei forsteog&net leddogmeldestilkommunestyret fordetasi bruk.lokalersomskalbenyttestil tatoveringsōg hulltakingsvirksomhet, skaltilfredsstillekravenei forsteogandreleddogvozregodkjentay kommunestyret fordetasi bruk.detsammegjeldernårigangværendevirksomhet ogvedstorreominnredninger. Tatoveringsoghulltakingsvirksomhet kanbareutovesi godkjentlokale. Endretvedforskrift12feb2004nr.404. skiftereief, Antall ansatte: Antall behandlingsstoler/-benker: Q Virksomhetens totale areal: `FD m2 Behandlingsrommets areal: 1 5 c,k_ m2 Leggved tegning av lokalene og merk av følgende: - venterom - lagerrom/ annen oppbevaring - resepsjon/ skranke - toalett for kunder + ansatte - vaskerom - spise-/pauserom Erdet innlagt varmt vann? piclriacj t pa, Ebial-t,' )0-4' t Hvis nei, hvordan varmes vannet? Erdet såpedispenser og papirhåndklær ved alle håndvasker? Ja 131 NeiEl Hvor foregår rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av utstyr? \.ka5e OVef ((--)0 C (..NT\irx..D\ccoolckx-N L ic&kcc u:v Vaskerommets utstyr: (kryssav for det som finnes i lokalene) Vaskemaskin Torketrommel lnstrumentvaskemaskin, min.85 oc Dekontaminator Sterilisator,type: ta\./ Antallvaskekummer: Lukket boks til risikoavfall Beholderfor oppbevaring av brukte tekstiler Håndvask m/såpedispenser og papirhåndklær Lukket beholderfor desinfeksjon av utstyr Kommentar: Ventilasjon - kryssav:kun vinduer/ventiler Mekanisk avtrekk Balansert vent. Krevesdet punktavsug? (Arbeidsmiljolovens 11) Ja D Nei Ervinduene solavskjermet? i-r17s-fro, (Y\ Brukeslokalene til andre formalenn det som er nevnt ovenfor? Side11

12 Hvisja, spesifiserbruken: (-A.] prt)( (t0 Drivesdet salgsvirksomhet i lokalene? JaNg] Nei Ej Hvisja, spesifiseromfanget: 1-1- IVIen CAe eç c->f Ermaterialenesomer bruktpå gulv,veggerog tak lette å holderene? J98 Nei El Hvaslagsmaterialeer brukt? / 1116 It +(rut, f 3 iyu.aa-ste4, 1-\. \) 1.7CIXAQ-C- Finnessærskiltoalett for kunder? JaZ Nei El Delestoalett med andrenæringsdrivendei sammebygning? Ja iz Nei 0 Rutiner/metoderfor renholdav lokalene(daglig,ukentligog hovedrenhold)skalleggesved søknaden. Vedl.nr Krav til utstyr Utstyrsom benyttestil virksomhetsom omfattes av 2, skalfor bruk værebehandletpa en hygienisktilfredsstillendemate for a forebyggeoverforing av smittsommesykdommer. Arbeidsredskapog annet utstyr som brukesi behandlingenav kunderskal værerengjort. Flergangsutstyrsom har vært tilsolt med blod, skaldesinfiseresfor det nyttespa en ny kunde. Utstyrsom benyttesvedpenetreringav hudensoverflateellerslimhinner skal vaeresterilt. Stikkendeog skjærenderedskaperog brukt blodforurensetutstyr skalsamlesopp i særskilte beholdereog bortskaffespa en hygienisktilfredsstillendemate. Hvaslagsutstyrbrukestil behandlingav kunden? aki-*qtr cilaba,, 06\i. Benyttesflergangsutstyrved penetreringav hud ellerslimhinner? Ja 0 Nei 1,4 Leggved skriftligerutiner/ metoderfor renhold,desinfeksjonevt. steriliseringav flergangs-utstyrog tekstiler. Vedl.nr... Hvordanoppbevaresredskapersomer ferdigtil bruk? Side12

13 Beskrivgjeldende rutiner for rengjøring av solarier: Beskrivhvordan stikkende/ skjærende redskaper og utstyr som er blødthott bthahdles? \--kox4r (ta he ho/clessay\ c LcArizt4,4re-- *1 7. Generelle krav til utovelsen Virksomhetsomomfattesav 2 skalutovespå enhygienisktilfredsstillendematemedsiktepå 6 hindreat overforingavsmittsommesykdommerkanfinnested. Densomutovervirksomhetenplikterå gi informasjontil tjenestemottakeromrisikoenfor infeksjoner, blodninger,allergiskereaksjonerogliknende.utoverenskalforsikresegomat tjenestemottaker forstårhvatjenesteninnebærer. Utoverenskalsporrekundenomdeterforholdsomkangi oktfareforsmitteogsomkan begrunneutvidedehygienisketiltak.utoverenskalavståfrabehandlinghvishan blirkjent medforholdhoskundensomkangi særskiltfareforsmitte. Vedvirksomhetsommedforerpenetreringav hudellerslimhinnerskalhudeneller slimhinnenedesinfiseres på forhånd. Finnes det rutiner for informasjon til kundene om evt. risikoved behandlingen, og rutiner for oppfølging av klager om fell ellersykdom etter behandling? Ja M Nei CI Beskrivdisse rutinene kort: Finnes det rutiner for innhenting av informasjon fra kunden vedr. evt. smittefare? Nei El Hvordan innhentes slik informasjon? Side13

14 Brukesengangshanskerved alle prosedyrerder hudenellerslimhinnenetit -,4 kundenpenetreres? JaV Nei 0 Foreliggerdet rutinerfor desinfeksjonav hud og slimhinnersom penetreresunderbehandling? JaZ Nei 0 Foreliggerdet tilfredsstillenderutinerfor personlighygienemellomhver kunde? J42 Nei 0 Beskrivrutinenefor håndhygiene: c\52_-*12 beor,cr. pe,5kjut ;--ter 1c_ 0 B 5 solc2 Skjemaetsendestil: KommunelegenellerBydelslegeni din kommune Side14

15 HAREID KOMMUNE Sektor for velferd Iren`s velvære Strandgata HAREID Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2013/ /2013 J00 SVEL/ OG _ SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER - IRENS VELVÆRE Viser til søknad datert 20/ og motteken her 11/ Eg var på synfaring i lokala i dag. Eigar Iren Myrene var til stade. Hovedaktiviteten i verksemda er hudpleie, massasje og tatovering av augebryn, augeliner og lepper. Det foregår også sal av småartiklar. Lokala bar preg av flytteprosess. Hovedbehandlingsromet er ikkje klargjort for bruk, vaskemaskin er ikkje tilkobla, noke listing er uferdig og det skal kome ei dør inn til kjøkenet. Eit lite behandlingsrom er klargjort. Golvet er parkett og det er mursteinveggar. Dei skriftlege reinhaldsrutinene var blitt borte i flyttinga frå gamle lokale, og forelåg ikkje. Det vart munnleg gjort greie for at alle behandlingsoverflater vart sprita og reingjort mellom kvar kunde, golvet vaska minst dagleg og ofte mellom kundar, handdukar vaska mellom kvar kunde, berre bruk av sterilt eingangsutstyr til penetrering av hud. Tatoveringsutstyret vart pakka inn i gladpack mellom kvar kunde. Anna fleirgangsutstyr vart desifisert med sprit og vaska i oppvaskmaskin 65 grader og oppbevart i UV-skap. Før endeleg godkjenning blir gitt, må eg få sjå skriftlege reinhaldsrutiner, og ber om at desse blir tilsendt. Med helsing Ottar Grimstad Kommuneoverlege Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side15

16 Til kommuneoverlege Ottar Grimstad. Fra Irens Velvære OCA 16 MA Reinhaldsrutiner.29_13/69 1 Toy: 3'12 Handklær skiftes mellom hver kunde, og vaskes pa 65'c minimum. Henges til tork, og lagt pa sine faste plasser. Utstyr som brukes i behandling: Spatler i voks behandling, dyppes bare en gang i flytevoksen. Og kastet da i soppelet. Maier o.l. Som penetrerer huden, kastes i spessialbeholder Alt alma vaskes med såpevann, vaskes i oppvaskmaskin pa 65'c og haes i uv lys etterpå om det er krav om at det skal vere sterilt. Eller sprayes med dessinfeksjonsveske som er beregnet til produktet. Jeg benytter forskjellige dessinfeksjonsmiddler, som blandes ut etter annvisning pa hvert enkelt produkt. Dette gjores hyppig, og ved behov. Gulvene vaskes hver dag der er åpent, og hyppigere ved behov. Wc og fellesområder vaskes av ISS to ganger i uken. Ved tatovering benyttes selvsagt engangsnaler. Maskinen vaskes med sapevann, og dessinfeksjonsmiddel til sluff. Jeg har ogsa gladpack utenpa, som byttes ved hver bahanling. Ved behandlinger der det er vevsveske i bildet, benyttes engangshansker av meg. Dette for å ikke spre smitte mellom meg og kunden, og selfolgelig ikke mellom kundene. Er det noe som mangler da? Ring meg pa tlf iren myrene- Side16

17 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat SUNNMØRE GOLFKLUBB Hovden 6060 HAREID DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad Utval Delegert ambulerande skjenkeløyve Saksnr: 2013/480 Vedtaksnr: 2/13 Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: U63 Svar på søknad om utvida skjenkeløyve for eit enkelt høve Vedtak: Rådmannen gjer vedtak om å innvilge søknaden frå Sunnmøre Golklubb om utviding av skjenkeareal 18.mai 2013 for skjenking av alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2 ute og i samsvar med søknaden. Vedtaket vert gjort med atterhald av godkjenning av politiet. Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side17

18 HAREID KOMMUNE Vedlegg 1 Skjenkebevilling - søknad om bevilling for én bestemt anledning Samandrag av saka: Hareid kommune vil påpeike at søknaden kom lovleg seint. Søknaden kom inn til oss kl og arrangementet skal vere Det nye delegasjonsreglementet gjer at Hareid kommune kan handsame desse søknadane administrativt, tidlegare var dette saker som vart handsama politisk. Golfklubben har fast løyve for skjenking av alkoholhaldig drikk i gruppe 1 og 2, men den gjeld ikkje på uteområdet. Saksopplysningar: Sunnmøre Golfklubb søkjer om løyve til å utvide skjenkearealet i samband med at det skal haldast lukka golfturnering på golfklubben sitt område. I det høve vert det søkt om løyve til å skjenke øl og vin ute mellom kl og Det er Lena Øvrebø som er ansvarleg for turneringa og gjennomføring av den. Vurdering og konklusjon: Rådmannen har fått delegert vedtak som gjeld alkohollova sin avsnitt Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet. Det er Sunnmøre Golfklubb som skal halde arrangementet og skjenkinga ute skjer innanfor deira område. Skjenketida er innanfor rammene av skjenking av alkohol i gruppe 1 og 2 som er mellom kl jf. alkohollova 4-4. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Ingen kjende Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekreteriat Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side18

19 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/449 Løpenr. 5172/2013 Klassering Sakshandsamar: Gry Nordal, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato 17/13 Levekårsutvalet ÅRSMELDING SEKTOR FOR OPPVEKST / 2013/449 Vedlegg: Nr. Namn 1 Årsmelding Hjørungavåg skule Årsmelding Bigset skule Årsmelding Hareid skule Årsmelding Hareid ungdomsskule Årsmelding Syverplassen barnehage Årsmelding Hareid barnehage Årsmelding Bigset barnehage Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Gry Nordal Kommunalsjef Side19

20 ÅRSMELDING HJØRUNGAVÅG SKULE 2012 Målsetjingar / prioriteringar Den pedagogiske plattforma for grunnskulen i Hareid er: Samarbeid, engasjement, forventningar og kompetanse. Vi som er tilsett ved Hjørungavåg skule gjer vårt aller beste for å arbeide etter denne plattforma. For oss er det viktig å skape eit godt læringsmiljø for elevane, slik at dei kan nå sine faglege mål. I 2012 har vi hatt desse satsingsområda: 1. «Kult å vere grei» Dette har vore ei prioritering der målsetjinga er å fremme godt læringsmiljø, og førebygge mobbing både på skule og fritid. 2. Matematikk-faget Hausten 2012 (med framhald våren 2013) har to av lærarane på mellomsteget tatt etterutdanning i matematikk. Etterutdanningstilbodet har vore eit samarbeid mellom Sjustjerna og Høgskulen i Volda. Målsetjinga er å heve den didaktiske kompetansen til lærarane i matematikkfaget. 3. Musikkfaget Hausten 2012 har vi hatt tilsett ein ressurs med musikkfagleg bakgrunn frå musikk- og kulturskulen. Målsetjinga er at dette skal utvikle musikkfaget i skulen, og kompetansen til elevane våre. Måloppnåing, også med nøkkeltal (budsjett/rekneskap) Budsjett / rekneskap 2012: Budsjett 2012 Rekneskap Avvik 2012 Forbruk i % ,59 Resultat nasjonale prøver: Våre elevar har hatt gode resultat på alle dei nasjonale prøvene både i lesing norsk og engelsk, og rekning. Skulen ligg over landsgjennomsnittet, og nådde dermed målet for Hareid kommune. Arbeidsmiljø Tilsette: Det er lite sjukefråver blant dei tilsette ved skulen, og alle har eit sterkt ansvar for den jobben dei skal gjennomføre. Det vart gjennomført ei miljøundersøking blant dei tilsette ved alle skulane i 2012 (hovudverneombod), men denne har ikkje vi som eining fått resultatet av. Elevar: Våren 2012 gjennomførde vi UDIR si elevundersøking på 7.steget. Undersøkinga tek føre seg fleire områder, så sjølv om resultatet i høve trivsel ser god ut, må det arbeidast vidare med læringstrykk, motivasjon for læring og mobbeproblematikk. Side20

21 Utfordringar i åra som kjem Kompetanseheving: Vi ser at det vert ei utfordring i å heve kompetansen for lærarane innan spesialpedagogiske områder og enkeltdiagnosar. Samstundes veks behovet for at ein har kompetent personale i høve til å møte elevar med, eller utan, tiltak innanfor barne- og ungdomspsykiatri. Tid til leiing: I tider med knappe ressursar i skulane er det viktig at ein opprettheld tid til leiing. God leiing påverkar både arbeidsmiljø og systemutvikling i organisasjonen. Knappheit i ressursar / minkande elevtal: Tendensen ved Hjørungavåg skule er minkande elevtal, og talde 87 elevar for våren 2012, mot 85 for hausten Skulen har vore fire-delt med tilleggsressursar for delingstimar i faga norsk, matematikk og engelsk. Slik skulen ser det, vil det vere vanskeleg å tilpasse undervisninga i desse kjernefaga utan nok ressursar for deling på klassesteg. Men, små årskull må nødvendigvis føre til samanslåing av klasser. Lærarar uttrykkjer at det er særs utfordrande å skulle ta omsyn til fleire årspensum i same klasse. Vi ser difor at det kan bli ei utfordring om elevtalet ved skulen endrar seg og vert vesentleg lågare enn dagens tal. Framandspråklege elevar: Hjørungavåg som krins har hatt relativt høg arbeidsinnvandring siste par åra. Dette syner seg i skulen, i form av auke i gruppa av framandspråklege elevar. Fleire av desse kjem til skulen utan bakgrunnskunnskap om norsk språk og samfunn. Skulen har pr elevar frå tre austeuropeiske land der Polen er sterkast representert. Siv-Marit R Kaldhol, Rektor. Side21

22 HAREID KOMMUNE Bigset skule Bigset skule Langerysta Hareid Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2013/ /2013 BIS/ VIJ ÅRSMELDING BIGSET SKULE 2012 Faktiske forhold Elevtal: Bigset skule har skuleåret 2012/ elevar fordelt på 7.klassesteg. Årsverk: Skulen har hausten 2012, 8,64 årsverk i lærarstillingar og 4,22 årsverk assistentar. I administrasjonen har skulen ein rektor i 75% stilling, samt ein kontortilsett i 25% stilling. Spesialundervisning: Skulen har hausten 2012, 11 elevar med vedtak om spesialundervisning 2 av desse går ved andre skular (private) eller i andre kommunar (fosterheimselevar). SFO: Bigset skule har SFO kvar dag frå og frå (fredag ). Det er 34 elevar ved Bigset SFO (haust 2012). Skulebygget ber preg av å vere godt brukt. Ein del utbetringar har blitt gjort, særlig i høve oppstart av funksjonshemma elevar. Inventar er slitt og det er behov for utskiftingar av pultar og stolar. IT skulen har datarom med 13 stasjonære datamaskiner, 3 berbare elevmaskiner desse maskinene er modne for utskifting. Alle tilsette lærarar har eigen berbar PC. Skulen har elles 1 whiteboard med innstallert prosjektor, og 1 flyttbar prosjektor. Det er generelt store behov for oppgradering av IT utstyret. Målsettingar/ prioriteringar Bigset skule har som målsetting å vere ein skule der elevar og tilsette kjenner trivsel og glede over å vere ein del av. Bigset skule ynskjer å vere ein skule med dyktige lærarar og andre tilsette, som aktivt legg til rette for læring. Kompetanseheving og vidareutvikling er viktige faktorar for å lukkast med dette målet. Bigset skule ynskjer å vere ein god samarbeidspartnar for andre instansar som PPT, BUP, Helestasjon og barnevernet, slik at ein på best mogeleg måte kan ivareta elevane si psykiske og fysiske utvikling. Bigset skule vil vere ein føregangsskule i kampen mot mobbing. Skulen har som mål å utarbeide ein sosial kompetanseplan som skal definere mål og satsingsområde i arbeidet med sosial kompetanse blant elevane på Bigset skule. Planen er meint å vere ferdig våren Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side22

23 HAREID KOMMUNE Bigset skule Bigset skule har som målsetting å skape eit godt utemiljø for elevane våre, der vaksne legg til rette for god leik og aktivitet, og der elevane skal kjenne seg trygge. Bigset skule skal gi rettleiande og gode tilbakemeldingar til elevar og føresette om eleven si faglige og sosiale utvikling. Det er eit hovudmål for skulane i Hareid at elevane presterar på linje med fylkes og landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i femte klasse. Bigset skule har som målsetjing å drifte skulen etter dei økonomiske rammene som er gitt. Måloppnåing Gjennom elevundersøkingar, elevsamtalar, kontaktmøter og medarbeidarsamtalar kjem det fram at tilsette og elevar generelt trivest godt ved Bigset skule. Bigset skule har mange dyktige tilsette både på lærarsida og assistentsida. Kompetanseheving og utvikling av personalet er ein kontinuerlig prosess. Ein del av personalet har fått tilbod om kurs og kompetanseheving innanfor ulike fagfelt, men her er framleis mange ynskjer og behov som ikkje er dekka. Særskilt har vi eit auka behov for spesialpedagogisk kompetanse innanfor autismespekteret og andre særskilde diagnosar. Internt i kollegiet har vi lagt vekt på å dele gode erfaringar med kvarandre. Bigset skule har eit godt samarbeid med skulehelsetenesta og andre instansar som er med på å kartlegge og ivareta utviklinga av elevane våre. Bigset skule har denne våren arbeidd med å lage ein komplett sosial læringsplan for elevane våre. Planen skal vise elevar og føresette korleis skulen aktivt arbeidar for å utvikle sosial kompetanse blant elevane. Gjennom arbeidet blir personalet gjort medvitne om kva målsetnader vi har på sosial kompetanse, og korleis vi saman skal arbeide for å kunne oppnå desse måla. Våren 2012 blei det gjort ein stor dugnad frå føresette og tilsette på å renovere uteområdet til Bigset skule. Gamle og utrygge leikestativ blei rive, og nokre nye stativ blei sett opp. Bigset skule har gode rutinar for vurdering og tilbakemelding av elevane sin kompetanse. Eit årshjul inneheld faste tidspunkt for elevsamtalar, elevundersøkingar, trivselsundersøkingar, foreldremøter og foreldresamtalar. Ved skulen vår ynskjer vi å skape gode relasjonar mellom lærar - elev, elev - elev og lærar- føresette. Når ein bygger gode relasjonar er det lettare å gi tydelege og gode undervegsvurderingar. Resultat nasjonale prøver: Kommune Fylke Nasjon rekning 1,8 1,9 2,0 lesing 1,8 1,9 2,0 engelsk 1,9 1,9 2,0 Postadresse: Besøksadresse Rådhuset Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID 6060 HAREID Side23

24 HAREID KOMMUNE Bigset skule Budsjettet for 2012 var på Ved årsslutt viser rekneskapen eit resultat på , noko som tilseier at vi har greidd å drifte Bigset skule innanfor tildelt ramme for Arbeidsmiljø Elevar og tilsette ved Bigset skule trivest og har det bra. Ein ser likevel ein tendens til auka misnøye og frustrasjon over stramme økonomiske rammer, både hjå tilsette, elevar og føresette. At ekskursjonar og tilbod om leirskule no blir kutta, er ei forringing av skulekvardagen til elevane ved Bigset skule. Det blir spart på kvar ei krone, og det er vanskelig å skape optimisme og «stå på vilje» blant tilsette og elevar når dette heile tida ligg som ein verkebyll i kvardagen. Utfordringar i åra som kjem Då auken i spesialundervisninga er markant for skuleåret 2012/2013 i forhold til tidlegare år, vil det bli ei utfordring for skulen å ha nok bemanning i forhold til budsjettet. Tre av elevane våre har store vanskar/ funksjonshemmingar og skal ha full oppdekking, noko som i seg sjølv vil koste skulen om lag 1, 5 mill ekstra. Løysinga blir å forringe tilboda til «normaleeleven» ved å slå saman klasser og lage storgruppeundervisning, og å redusere tilbodet til andre elevar med spesialundervisning. Bigset skule blir frå hausten av femdelt klasse blir saman 28 elevar totalt, og 6. og 7. klasse blir 23 elevar. Ein vil og sjå på mogelegheitene til å slå saman andre grupper i nokre fag. Det vil bli utfordringar knytt både til organisering og oppfølging av kvart enkelt elev. Mangel på personale med kompetanse innanfor særskilde områder er også ei utfordring vi vil møte i åra som kjem. Med lite midlar til kursing og innkjøp av spesialutstyr (les IT- utstyr), vil dette verte eit prioritert område i åra som kjem. Mobbing og sosiale vanskar blant elevane våre er ei stadig utfordrande oppgåve. Vi opplever i større grad enn før at elevar har store og små kriser i kvardagen. Elevar med utagerande åtferd og vanskar med sosial samhandling er blitt daglege utfordringar ved skulen vår. Personalet gjer ein sterk og god innsats for å hjelpe borna til å takle kvardagen sin, men i dette arbeidet er det avgjerande at ein har eit godt samarbeid med andre instansar og får dei med i prosessane. Med helsing Vivian Johansen Rektor Kopi til: Gry Nordal Postadresse: Besøksadresse Rådhuset Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID 6060 HAREID Side24

25 HAREID KOMMUNE Bigset skule Dersom informasjon om klagegang skal følgje dokumentet klikk her, elles ta vekk denne teksta. Postadresse: Besøksadresse Rådhuset Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID 6060 HAREID Side25

26 Årsmelding Hareid skule Personal/elevmasse Hareid skule har 31 årsverk, fordelt på 44 tilsette. Av desse er 32 tilsette pedagogisk personale, 11 tilsette fagarbeidarar/assitentar og 1 (ein) einingsleiar. Pr var det 248 elevar ved skulen. 24% av dei er framandspråklege, 16 ulike nasjonar. Skulen har i tilrådingar om spesialundervisning eit behov på 5,8 årsverk, 147 lærart/pr/v.( Ei ordinær klasse med sine undervisningstimar- og delingstimar treng ca.32 t/v) 2. Målsetting/Prioriteringar Leggje til rette for eit godt læringsmiljø for elevane og arbeid mot mobbing i skulen. Styrka kompetanse hjå dei tilsette på områda; Matematikk, Lesing i alle fag og klasseleiing. Kommunestyret har vedteke eit hovudmål for skulane i Hareid om at elevane skal liggje på, eller helst over landsgjennomsnitt på nasjonale prøver. Leggje til rette for eit godt arbeidsmiljø for dei tilsette. Styre økonomien mot eit budsjett i balanse. 3. Måloppnåing Kompetanseheving å leggje til rette for eit godt læringsmiljø er eit kontinuerleg arbeid som er vanskeleg å måle. Skulen starta dette året opp og timeplanfesta arbeidet med sosial kompetanse. Dette er eit arbeid som ein må jobbe systematisk med over tid skal ein sjå resultat. Der er vi ikkje endå. Nokre av lærarane har delteke på kompetanseheving i matematikk gjennom «Sjustjerna». Lesing og klasseleiing har det jamleg blitt jobba med internt på skulen sine arbeidsmøter. Nasjonale prøver i norsk og matematikk viser at elevane ligg under landsgjennomsnitt. Hareid skule nådde ikkje målet som kommunestyret har vedteke. Et har i løpet av året blitt gjennomført medarbeidersamtalar med alle tilsette. Arbeider også for at kvar enkelt tilsett skal få arbeide i det feltet dei har styrken sin og opplever mest mestring. Trange økonomiske ramer gjer at dette arbeidet etter kvart svært vanskeleg. Det fysiske arbeidsmiljøet er bra. Økonomi: Budsjett Rekneskap Overforbruk kr Forbruk % ,71 Side26

27 Dette vitnar ikkje om eit budsjett i balanse. Overforbruket er knytt til kontoen Kjøp frå andre kommunar. I den ligg det utgifter til skulegong for born tilhøyrande Hareid skulekrins, men som bur i fosterheim i andre kommunar. Kostnadane på det ligg til skulen, men vert i stor grad styrt av vertskommunen til borna. Einigsleiar/rektor manglar i stor grad styringsrett til kontoen. 4. Arbeidsmiljø Lærarane melder om at dei gjennom dei obligatoriske elevsamtalane opplever det som det store fleirtalet av elevane sosialt sett trivst svært godt på Hareid skule. Skulen er ny og elevane er svært nøgde med dei fysiske tilhøva inne. Ute er dei noko meir negative. Mange tilbakemeldingar på mykje lediggang i friminutt då mange av leikeapparata er fjerna eller på eit eller anna vis er ute av drift. For dei tilsette; Skulen har eit svært høgt sjukefråver (10-14%). Noko av årsaka er mykje langtidssjukemelde. Tilbakemeldingane er at svært lite av fråveret skuldast tilhøve på arbeidsplassen. Tvert om vert det opplevd som det er eit svært godt arbeidsmiljø, lite konfliktar og høg trivsel blant dei tilsette. 5. Utfordingar Aukane behov for spesialundervisning som vert svært kostnadskrevjande. Kompetanse på enkelt elevar sine ulike diagnosar og behov. Finansiering av elevar utanfor kommunen som det ikkje vert tatt høgde for i tildeling av budsjett på politisk nivå. Redusere sjukefråveret. Administrasjon/merkantil ressurs fysisk på skulen må aukast. Aukande tal på born/heimar knytt opp til andre hjelpetiltak enn spesialundervisning. Aukande tal på born med framandspråkleg bakgrunn. Utføre lovpålagde oppgåver med dei ressursane skulen får tildelt i dag. Hareid skule, Hege Tretnes Rektor Side27

28 HAREID KOMMUNE Hareid ungdomsskule Årsmelding Målsettingar dette året Å legge til rette skulesituasjonen slik at alle ved skulen opplever Hareid ungdomsskule som ein god plass å lære, og som ein god og trygg stad å vere. Å legge til rette for eit godt læringsarbeid både i høve til kompetansemåla i dei ulike faga, og i høve til dei grunnleggande ferdigheitene. Å ha resultat nært landsgjennomsnittet. Å ha eit kontinuerleg arbeid for å motverke mobbing i skulen. Å starte opp valfag for åttandetrinnet. 2. Måloppnåing Karakterstatistikken i Skoleporten fortel at fagkarakterane ligg nær landsgjennomsnittet. Skriftleg eksamen. Skulen hadde skriftleg eksamen i norsk, engelsk og matematikk. Fordeling av karakterar Skriftleg Munnleg eksamen. Skulen hadde parti oppe i faga RLE, norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og språkval. Fordeling av karakterar Munnleg Resultata frå Elevundersøkelsen viser at våre tal følgjer mønsteret som kjem fram i den nasjonale statistikken når det gjeld det psykososiale miljøet. Både det som kjem fram når elevane vurderer situasjonen i Elevundersøkelsen, og det mønsteret som kjem fram i karakterane som er gitt, viser at vi har utfordringar som krev optimal innsats til ei kvar tid. Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side28

29 HAREID KOMMUNE Hareid ungdomsskule 3. Arbeidsmiljø Både i Elevundersøkelsen og i eigne undersøkingar gir det store fleirtalet av elevane uttrykk for at dei trivst på skulen. I eigne undersøkingar gir eit lite tal elevar melding om liten grad av trivsel. Dette er noko vi tek alvorleg. «Fysisk læringsmiljø» er eitt område i Elevundersøkelsen der våre elevar si tilbakemelding viser eit tydeleg avvik frå landsgjennomsnitt. Elevane ved vår skule opplever det fysiske læringsmiljøet klart dårlegare enn det elevane i Møre og Romsdal og elevane på landsplan gjer. 4. Utfordringar i åra som kjem Skulen arbeider heile tida med å få fram og halde ved like gode rutinar i høve til læringsarbeid generelt, tilpassa opplæring og spesialundervisning. Innanfor alle desse områda kjem dei neste åra til å stille høge krav til skulen. Samtidig som skulen må ha kompetanse til å stette behova i elevflokken vi har, må ein få fram kompetanse til å møte krava til dei nye elevane som kjem over frå barnetrinnet. Å ha på plass rett kompetanse i rett tid er ei stor utfordring. At mange elevar treng oppfølging ut over det vanleg tilpassa opplæring kan gi dei, gjer at kostnadane aukar. Spesialundervisninga utgjer i dag ein betydeleg del av kostnadane med skuledrifta. Trenden er at behovet for spesialundervisning er aukande. Hausten 2012 starta åttandeklassene med valfag, og hausten 2013 skal både åttande- og niandetrinnet ha dette faget. I samband med innføringa av valfaget, skal undervisningstida utvidast med 19 klokketimar for kvart trinn. Utvidinga av undervisningstida, og ekstra oppdeling av trinnet for å gi elevane tilbod om valfag, vil gje utfordringar både økonomisk og organisatorisk. Hareid ungdomsskule vart bygd først på 1970-talet. Sjølv om deler av bygningen vart renovert i 2003, ser ein at fornying trengst. Vidare oppgradering av bygningsmassen må kome. Hareid ungdomsskule Asbjørn Vatne -rektor- Postadresse: Besøksadresse Rådhuset Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID 6060 HAREID Side29

30 HAREID KOMMUNE Hareid ungdomsskule Postadresse: Besøksadresse Rådhuset Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID 6060 HAREID Side30

31 NOTAT HAREID KOMMUNE Syverplassen barnehage Gry Nordal Saksnr Løpenr. Klassering Stad Dato 2013/ /2013 Hareid Årsmelding Syverplassen barnehage MÅLSETJINGAR OG PRIORITERINGAR: MÅLOPPNÅING, BUDSJETT / REKNESKAP Barnehage Budsjett Rekneskap Samla neg.avvik Negativt avviklønskontoar Syverpl.avd.Plassane Avd.Hjørungavåg Rekneskapen for både avd.plassane og avd Hjørungavåg viser at meirforbruket ligg innanfor lønskontoane Barnehagen tok inn fleire born frå 1.april 2012 og auka bemanninga tilsvarande. I tillegg har det sentrale og lokale lønsoppgjer gjort seg gjeldande. Elles har det vore god budsjettdisiplin på dei andre driftskontoane,og her viser rekneskapet eit budsjett i balanse. Bemanning-Syverplassen Bemanning: 1090 % Frå % Bemanning: 1240 % Styrar: 100 % Ressursar bhg.lova 80% Oppl.lova.assistent 21.5% Oppl.lova assistent. 190 årst Bemanning-Hjørungavåg Bemanning: 470 % Bemanning: 520 % Ressursar bhg.lova 20% BEMANNING: Det skjedde ein del endringar i leirgruppa ved Syverplassen barnehage i Etter mange år som styrar i Syverplassen barnehage, vart Unni Øvregård Østrem sjukmeld. Frå tok pedagogisk leiar i Syverplassen barnehage, Dagny Oterlei på seg styraroppgåvene i lag med styrar i Hjørungavåg barnehage, Berit Liaset. Solveig Ertesvåg vart tilsett som ny styrar frå Årsmeldinga ber preg av skifte i leiargruppa og vårhalvåret 2012, er skriven ut frå informasjon frå vikarierande styrar. Som eit ledd i ny administrativ omorganisering i Hareid kommune, vart Hjørungavåg barnehage frå innlemma som ei avdeling under Syverplassen barnehage, med ein felles styrar. Barnehagane har etter omorganiseringa vorte sjølvstendige resultateiningar med endra krav til økonomisk og fagleg ansvar for si eining. Der skal etter kvart ligge føre ein viss delegasjonsmynde innafor kvar resultat eining, men så langt er det ikkje vedteke eit delegasjonsreglement. Postadresse: Besøksadresse Rådhusplassen 5 Hareid Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Rådhusplassen Side31

32 Ei av målsettingane med ei slik omorganisering er m. a innsparingar og betre resultatutnytting, men sidan Syverplassen ikkje har eit lønsbudsjett som står i rett forhold til kva personalet som er tilsett, er det vanskeleg å halde eit budsjett i balanse. Avdeling Hjørungavåg ligg om lag 4 km frå dei andre tre avdelingane i Syverplassen. Personalmøte og foreldremøte har vi hatt i lag, og i tillegg har alle pedagogane hatt møte kvar veke. Syverplassen har hatt eit prøveprosjekt dette barnehageåret, der pedagogane har brukt 1 ½ t av den ubundne tida si til faste pedagogmøte. Tilbakemeldingane på dette har vore gode frå alle leierane. Men det er ikkje til å unngå at det har vore ei utfordring for både tilsette i avdeling Hjørungavåg og for styrar å leie ei avdeling som ligg fysisk langt unna. Heldigvis er personalet i Syverplassen barnehage både fleksible, endringsvillige og har ein god porsjon stå på vilje,- så avdeling Hjørungavåg har meistra denne utfordringa på særs god måte. Avdeling Hjørungavåg har 60 % dispensasjon for førskulelærar. MÅLSETJINGAR / PRIORITERINGAR: Kompetanseplanen for Hareid kommune , legg føringar for innhaldet i barnehagen, og Syverplassen barnehage har i tråd med denne arbeidd med: -utviklingsarbeid -pedagogisk leiing -språk og språkstimulering -barns medverknad -samarbeid og samanheng mellom barnehage og skule Fordjupinga av dei ulike emna har vi arbeidd med på planleggingsdagar og personalmøte. Det har vore nytta både eksterne foredragshaldarar,og vi har arbeidd med tema i eigen barnehage. Pedagogsk leiing og utviklingsarbeid har vore fokusområde i Utviklingsarbeid: Personalet sin samla kompetanse er den viktigaste faktoren for å få høg kvalitet på barnehagen som pedagogisk verksemd og kompetansen må vere i stadig utvikling. Lisbeth Sæter frå høgskulen i Volda heldt foredrag for alle barnehagetilsette i Hareid om å lykkast med utviklingsarbeid - der leiaren er viktig i prosessen og der leiaren gir personalet mynde til å ta avgjersle og å ta ansvar for resultatet. Etter denne forelesinga, hadde barnehagen våren 2012 prosjekt om Alf Prøysen,- Prosjektet vart avslutta med ei felles framsyning i barnehagen. Hausten 2012 starta utviklingsarbeidet Ei hand å halde i,- som handlar om korleis vi skal arbeide for at borna skal kunne både ta i mot og gje omsorg, og på den måten legge grunnlaget for å utvikle sosial kompetanse. Sosial kompetanse er viktig i det førebyggande arbeidet mot mobbing, og prosjektet skal munne ut i ein eigen handlingsplan. Pedagogisk leiing: Nina Nakling hadde ein innspirasjonsdag i lag med alle pedagogane i barnehagenettverket Sjustjerna Leiar eller pedagog- ja takk begge deler. Dette er eit ledd i leiarutviklingsprogrammet som starta i 2010, der målsettinga var å få større fokus på pedagogane som leiarar. Parallelt med denne forelesinga snakka Line Melvold og Einar Øverenget om barnehagens grunnmur alt du treng å vite om danning og litt til. Samlinga var for assistentane og fagarbeidarane i Sjustjerna. Språk og språkstimulering samt barns medverknad er noko vi arbeider kontinuerleg med kvar dag gjennom kvardagsaktivitetane, leik og læring. Det er viktig at desse læringsområda vert integrerte i dei ulike emna i utviklingsarbeidet.. Postadresse: Besøksadresse Rådhusplassen 5 Hareid Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Rådhusplassen Side32

33 UTFORDRINGAR FRAMOVER: Barnehagelova og rammeplanen seier noko om kva eit godt barnehagetilbod skal vere. I barnehagen skal borna oppleve glede og meistring. Dei skal få leike, lære og utvikle seg og få vere med i eit sosialt fellesskap dette gir kvalitet! Faglege og utfordringar: - Barnehagen skal vere ein god stad å vere for born, føresette og tilsette. Dette krev at vi gir god kvalitet på tenestene våre, og at kvaliteten heng saman med kunnskap, engasjement, vilje til å motivere, ansvar for leiing og tanke for heilskapar i arbeidet vårt. - Innføring av ny barnehagelov hausten Halde fram med utviklingsarbeidet Ei hand å halde i Bygningsmessige utfordringar: - Gjere ferdig oppgraderinga av alle avdelingane. - Bygge vognskur til to avdelingar. - Omregulering og drenering av uteområdet, slik at arbeidet med opparbeiding av nytt uteområde/ leikeplass kan starte. -Utvide og asfaltere parkeringsplassen. ARBEIDSMILJØ - LØFT,- vi arbeider for å vere løysingsorienterte og ha ei positiv innstilling til arbeidet i barnehagen. Godt humør, evna til å sjå moglegheiter, tydeleg kommunikasjon og evna til å gje personalet oppgåver som er utfordrande og som dei har spisskompetanse på, gir auka trivsel. Vi ønskjer å redusere sjukefråværet, og dette er eit grep i rett retning. - Personalmøter og avdelingsmøter ein gong i månaden er viktige arenaer for utveksling av faglege oppdateringar og informasjon om viktige hendingar i barnehagen. Med helsing Solveig Ertesvåg Styrar Postadresse: Besøksadresse Rådhusplassen 5 Hareid Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Rådhusplassen Side33

34 NOTAT HAREID KOMMUNE Sektor for oppvekst Gry Nordal Saksnr Løpenr. Klassering Stad Dato 2013/ /2013 Hareid Årsmelding Hareid barnehage MÅLSETJINGAR OG PRIORITERINGAR MÅLOPPNÅING, BUDSJETT / REKNESKAP Budsjett Rekneskap Samla negativt avvik Avvik Lønskontoar +Refusjonar Rekneskapen for Hareid barnehage viser at barnehagen har eit meirforbruk innan for lønn og ei auke i refusjonar og inntekter. Barnehagen tok i 2012 inn fleire barn, dette gir auke i lønnsutgifter og i foreldrebetaling. Årsresultatet viser at det har vore ein god budsjettdisiplin ved Hareid barnehage i Tilsette ved Hareid barnehage % 726% fast + vikarar 44% Styrka barnehage 40% Styrka barnehage 60% Hareid barnehage hadde ein del skifte av tilsette i Solveig Ertesvåg var styrar ved barnehagen fram til I perioden var Berit Liaset styrar. Berit sa opp stillinga si i Hareid kommune og hadde siste arbeidsdag Frå denne dato og fram til ny styrar tok til , fungerte rådgjevar i Sektor for oppvekst og dei 2 pedagogane som leiargruppe. Ingvill Kirkebø tok til som pedagogisk leiar ved Hareid barnehage frå Frå vart også Ragnhild Vatnehol konstituert i stilling som pedagogisk leiar har vore eit år med mange skifte ved Hareid barnehage og årsmeldinga vil bere preg av det. Etter omorganisering i Hareid kommune er no barnehagane sjølvstendige resultateiningar, med endra krav til leiarane ved einingane. MÅLSETJINGAR / PRIORITERINGAR Kompetanseplanen for Hareid kommune og Lov om barnehagar legg føringar for det arbeidet som vert drivne i barnehagane. I tråd med desse har Hareid barnehage i 2012 arbeidd med: Sosial kompetanse/inkluderande fellesskap Medverknad Språkstimulering Utemiljø/uteleik Postadresse: Besøksadresse Rådhusplassen 5 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Side34

35 Dei tilsette har vore med på kurs og planleggingsdagar i regi av Hareid kommune og barnehagenettverket Sjustjerna. Tema for kurs og planleggingsdagar har vore i samsvar med satsingsområde for Hareid barnehage. UTFORDRINGAR FRAMOVER Å utvikle fagleg gode tenester innanfor gitt budsjettramme Pedagogar med godkjent utdanning i dei stillingane som krev det Kompetanseheving Førebu innføring av ny barnehagelov Jobbe med arbeidsmiljøet ARBEIDSMILJØ Som eit trivselstiltak har dei tilsette pussa opp pauserommet. Med helsing Solveig Ertesvåg Styrar vår 2012 Mariann Båtnes Rådgjevar Postadresse: Besøksadresse Rådhusplassen 5 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Side35

36 NOTAT HAREID KOMMUNE Bigset barnehage Gry Nordal Saksnr Løpenr. Klassering Stad Dato 2013/ /2013 Hareid Årsmelding Bigset barnehage Bemanning: Hausten 2012 utvida Bigset barnehage drifta frå 2,5 til 3 avdelingar. Eine avdelinga var organisert som utegruppe med base i Snikkarboda fram til sommaren.. Januar-Juli 2012 August- Desember barn Grunnbemanning: 900 % derav styrar 80% Ekstra ress bhg.lova: 85% Ekstra ress. oppl.lova: 75% 55 barn (i løpet av hausten) Grunnbemanning: 1300% derav styrar 100% Dei fleste barna har 4 eller 5 dagars-plass frå hausten, så auken av barn pr.dag er større enn auken kan sjå ut i høve antal barn totalt. Bemanninga i Bigset barnehage er stabil. Ein har lavt fråver. Arbeidsmiljøet vert beskrive som godt. Mange har arbeidd her i meir enn 10 år og kjenner godt rutinar og pedagogisk forankring og arbeidsmåtar. Men vi har også hatt noko utskiftingar på eine pedagogstillinga. Dette pga permisjonar og mangel på kvalifiserte søkjarar. Utvidinga førte til behov for auka bemanning. Bigset barnehage har hatt pedagogisk leiar med dispensasjon frå utdanningskravet i ei 80% stilling heile året og i ytterlegare 140% frå august til desember. Talet på avdelingar har vorte auka og strukturen endra, og med dette auke i tilsette og rotering innafor eigen arbeidsplass. Dette har sett utfordringar til organisasjonen og arbeidsmiljø som ein stadig må vere medviten på. I samband med den nye organisasjonsstrukturen i Hareid kommune vart Bigset barnehage sjølvstendig eining hausten Med endra krav til større økonomisk, fagleg og organisatorisk sjølvstende vart ansvarsområde og arbeidsoppgåvene til både einingsleiar og pedagogisk leiarar noko endra. Nokre rutinar har det teke litt tid å få innarbeidd. Nytt delegasjonsreglement er ikkje ferdigstilt, og ein har såleis ikkje hatt eit dokument som konkretiserer arbeidsoppgåver og fordeling å navigere etter. MÅLSETJINGAR / PRIORITERINGAR Pedagogisk arbeid I tråd med Kompetanseplanen og Plan for Bigset barnehage har vi hatt fokus på: Sosial kompetanse -samspelskompetanse Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Utvikling av barn og vaksne sin sosiale kompetanse og vi har brukt pedagogisk utviklingsarbeid som metode i plan- og utviklingsarbeidet. Postadresse: Besøksadresse Rådhusplassen 5 Bigset Vest Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Rådhusplassen Side36

37 Medverknad i eigen kvardag Dette er i stor grad arbeid retta mot vaksne sine haldningar og barnesyn og eit viktig fokusområde i utviklingsarbeida. IKT i høve dokumentasjon Gjennom IKT-prosjektet for nokre år tilbake utvikla vi ei bevisst haldning til val av foto i barnehagen sitt dokumentasjonsarbeid. Dette har vi arbeidd vidare med og kombinert med evalueringsbrev i månadsplanane til heimane. Leiarrolla Nokre av desse punkta har vi arbeidd med over mange år, og vi ser at når organisasjonen endrar seg, vert ein aldri ferdig med slikt haldningsarbeid som fokus på medverknad og sosial kompetanse krev. * Vi har brukt avdelings-, personalmøter og planleggingsdagar til dette formålet. Størst fokus har nok innføring av Pedagogisk utviklingsarbeid som planleggingsverkty hatt. Vi hadde ein kommunal planleggingsdag med Lisbet Sæter i mars der dette var tema og som gav eit push til å ta fatt på denne arbeidsmåten. * Planleggingsdagen i oktober i regi av Sjustjerna var delt på to kurs som omhandla voksenrolla i barnehagen. Pedagogar: Leder eller pedagog - ja takk begge deler v/ N. Nakling Assistent/fagarbeidar: Alt du trenger å vite om danning og litt til v/ Line Melvold og Einar Øverenget * Frå august starta vi ei prøveordning gjeldande ubunden arbeidstid for pedagogane. Med tre pedagogar på dispensasjon var det behov for utvida samarbeid mellom leiarane. Alle har hatt ein dag pr. mnd avsett til kontortid på arbeidsstaden. Dette har vore same dag og der har vore moglegheit for rettleiing pedagogar imellom og møteverksemd der alle har fått delta. Dette har fungert godt. Pedagogane har gått lengre vakter elles for å få dette til. Noko av den ubundne tida nyttar dei framleis utanom ordinær arbeidstid. Det vert årleg sendt ut evalueringsskjema til heimane, med varierande tilbakemeldingsprosent. Det vert derfor feil å legge fram ei oppsummering som endeleg og sann, men dei tilbakemeldingane vi har fått syner at Foreldra er godt nøgde med oppfølginga barna deira får både pedagogisk og i høve omsorg og tryggleik Foreldra får bra innblikk i tema og aktivitetar som barna er med på via månadsplanane Vi kunne vore flinkare med den daglege tilbakemeldinga ved henting Økonomi og reknskap Barnehagen sitt reknskap pr viser eit meirforbruk på kr Avviket skuldast auke i årsverk grunna utviding med ei utegruppe januar til juli og utbygging av den tredje avdelinga frå august Lønspostane i budsjettet er basert på antal årsverk 2009(7,2 stillingar) Barnehagen har bemanna etter Hareid kommune si norm for bemanningstettleik. Det har vore sett inn sparetiltak på bruk av sjuke- og ferievikar, og avdelingane har samarbeidd godt rundt dette. Resten av driftsbudsjettet har det vore svært god disiplin over. I tillegg til å drifte 3 avdelingar materiellmessig, vart det også kjøpt småutstyr til innreiing av den nye avdelinga av desse midlane. Tala i Agresso syner at ein ved hadde redusert det forventa meirforbruket med kr Postadresse: Besøksadresse Rådhusplassen 5 Bigset Vest Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Rådhusplassen Side37

38 UTFORDRINGAR FRAMOVER Å utvikle og gi kvalitativt gode barnehagetenester til brukarane innafor dei økonomiske rammene eininga har. Der ein før såg den økonomiske situasjonen til dei kommunale barnehagane under eitt, må eininga i langt større grad enn åra før syte for ballanse mellom eigne inntekter og utgifter. Ny barnehagelov vil kome i løpet av 2013 og venteleg med den ein del endringar som vil få konsekvensar for drift og organisering. Det må setjast av god tid til å implementere desse krava og forventningane. Å ta vare på personalet i barnehagen; - heve kompetansen deira i ein travel kvardag, samstundes som ein har fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet. Å organisere ressursane slik at avdelingspersonalet som team får tid til felles planlegging, diskusjon og refleksjon over eige arbeid. Å marknadsføre barnehagen som ein attraktiv arbeidsstad og syte for å få fagleg kvalifiserte pedagogar og fagarbeidarar i stillingar som krev det. Randi Kvammen einingsleiar/styrar Postadresse: Besøksadresse Rådhusplassen 5 Bigset Vest Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Rådhusplassen Side38

39 HAREID KOMMUNE Servicetorg og politisk sekretariat Pøbelprosjektet AS v/ Lars Nilsen Vatle Sjøhagen STAVANGER DELEGERT VEDTAK Enkeltvedtak med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Sakshandsamar: Reidun Auflem Vik Utval Levekårsutvalet Saksnr: 2013/90 Vedtaksnr: Leiar: Helga Bøe-Grimstad Vedtaksdato: Klassering: 223 Pøbelfadder Delegert vedtak Vedtak: Hareid kommune vedtek å ikkje tildele det omsøkte tilskotet. Kommunen ser positivt på det arbeidet søkjande organisasjon driv, men finn ikkje utifrå dagens økonomiske situasjon å kunne løyve midlar dette formålet. Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side39

40 HAREID KOMMUNE Vedlegg: Søknad frå Pøbelprosjektet AS v/lars Nilsen Vatle, e-post datert Samandrag av saka: Pøbelprosjektet søkjer om stønad kr 1.500,- All stønad går til Pøbelprosjektet som gjer ein viktig jobb med vanskelegstilt ungdom. Pøbelprosjektet har som mål å få unge menneske som av ein eller annan grunn står utanfor det etablerte skulesystemet og arbeidslivet ut i jobb eller vidareutdanning. Pøbelprosjektet hevdar at dei klarer å hjelpe 90% av deltakarane sine ut i arbeidslivet eller tilbake til skulen. Saksopplysningar: Pøbelprosjektet er ei privat bedrift som arbeider for å hjelpe ungdom som har falle utanfor tilbake til skule eller arbeid. Eddi Eidsvåg starta i 1997 kurs for einslege forsørgjarar. Han leigde inn diverse kurshaldarar. Seinare utvikla Eddi Eidsvåg Pøbelprosjektet i bakeriet sitt i Sandnes. I 2007 vart selskapet meldt inn til Brønnøysund som eit ideelt AS. Selskapet har dermed vedtekter som seier at det ikkje kan takast ut utbytte til eigarane. Dersom selskapet opphøyrer skal alle aktiva gå til Røde Kors ungdomsarbeid. 65,4% av elevar i den vidaregåande skulen gjennomfører, men 34,6% sluttar. Personar som fullfører vidaregåande utdanning klarer seg betre på arbeidsmarknaden. Ungdommane som kjem med i Pøbelprosjektet har generelt lita tru på seg. I den tida deltakarane er med i prosjektet går dei gjennom ein utviklingsprosess. Første ledd i prosessen er å auke sjølvtilliten. Neste skritt er å få deltakarane til å innsjå at dei sjølve har ansvar for handlingane sine. Dei blir etter kvart i stand til å ta ansvar for si eiga framtid. Deltakarane vert beviste på ressursane sine, og kan starte prosessen med å finne jobb evt. skuleplass. Langvarig oppfølging vert framheva som ein viktig årsak til at deltakarane lukkast. Viser til nettside: Vurdering og konklusjon: Hareid kommune har ikkje avsett midlar til slike søknader på budsjettet for 2013, og kan ikkje yte økonomisk stønad til organisasjonen som har søkt om tilskot. Folkehelse konsekvensar: ingen kjende. Miljøkonsekvensar: ingen kjende. Økonomiske konsekvensar: sjå saksopplysningar. Beredskapsmessige konsekvensar: ingen kjende. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Reidun Auflem Vik sekretær Postadresse: Org. nr: Rådhusplassen 5 Bankgiro: HAREID Side40

41 Politiskesaker Side41

42 Politiskesaker Side42

43 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2012/1586 Løpenr. 5068/2013 Klassering H41 Sakshandsamar: Ottar Grimstad, Sektor for velferd Utvalsaksnr Utval Møtedato 11/13 Råd for menneske med nedsatt funksjonsevne /13 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret BUSTADER FOR AVLASTNING AV BARN OG FOR UNGE VOKSNE MED PSYKISKE VANSKAR / 2012/1586 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre tek vedlagte delrapport til vitande. Rådmannen får fullmakt til å oppnemne og supplere prosjektgruppe. Formannskapet er styringsgruppe og Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne oppnemner referansegruppe for prosjektet. Kommunestyret bed administrasjonen ta kontakt med kommunane på Søre Sunnmøre og undersøke interessa for eit felles prosjekt omkring avlastning for funksjonshemma barn under 18 år. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side43

44 Vedlegg: Nr. Namn 1 Prosjektrapport I - Bustader for avlastning av barn og for unge vaksne med psykiske vanskar Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Vedlagt er første delrapport i ei vurdering av behovet for nye bustader til funksjonshemma med behov for døgnkontinuerleg omsorg, unge vaksne med lettare psykiske vanskar eller funksjonhemming som gjer at dei treng assistanse men ikkje døgnkontinuerleg, og bustadar til avlastning for funksjonshemma barn under 18 år. Rapporten konkluderer med behov for 5 nye bustader for heildøgns omsorg, 15 bustader for tilsyn, og ei leiligheiter med 3 soverom til avlastning i tillegg til den ein har. Interkommunalt samarbeid om avlastning bør vurderast. Saksopplysningar: Ein viser til vedlagte prosjektrapport. Arbeidet er dessverre kome seint i gang på grunn av stort arbeidspress i sektor for velferd i samband med omorganiseringar og vanskeleg budsjettarbeid. Ein har derfor berre fått ferdig ei kartlegging av behov. Fullstendig vurdering med kostnadsoverslag har det ikkje vore mogleg å få fram innafor fristen i formannskapet sitt vedtak. Neste fase må innebere ei vurdering av eksisterande kommunalt bygningsvolum til formålet, ombyggingspotensiale, areal som kan nyttast til nybygg, forprosjektering av dette og vurdering av bemanningsbehov. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med Sektor for kommunalteknisk drift Avdeling for kommunal eigedom. Grunna bemanningssituasjonen der, vil det også vere naudsynt med konsulenthjelp. I den vedtekne investeringsplanen er det avsett til dette formålet, men i skrivande stund er investeringsbudsjettet enda ikkje godkjent hos fylkesmannen. Vurdering og konklusjon: Det vil vere tenleg at den etablerte prosjektgruppa held fram med arbeidet, supplert med representantar frå Sektor for kommunalteknisk drift. Rådmannen bør framleis ha mynde til å peike ut medlemmer til prosjektgruppa. Referansegruppa som Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne har peika ut, bør også halde fram, og formannskapet bør vere styringsgruppe. Løyving til konsulenthjelp er ein føresetnad for vidare framdrift i prosjektet. Det er ønskeleg med interkommunalt samarbeid omkring avlastning, og vi bør ta initiativ overfor kommunane i Sjustjerna om dette. Det vil vere naturleg å sende utskrift av vedtaket vårt til dei andre kommunane, og be rådmannsgruppa avklare grunnlaget for oppretting av ei interkommunal prosjektgruppe. Prosjektgruppa bør utarbeide eit mellombels kostnadsoverslag som grunnlag for handsaming av budsjett og handlingsprogram for 2014, sjølv om det ikkje vil vere mogleg å kome til endeleg resultat av prosjektet i år. I eit slikt kostnadsoverslag må ein også vurdere økonomiske konsekvensar av bemanning og drift. Folkehelsekonsekvensar: Dette er tiltak som betyr mykje for helsa til dei det gjeld og familiane deira. Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side44

45 Miljøkonsekvensar: Ingen særlege Økonomiske konsekvensar: til konsulenthjelp i første omgang. Vidare økonomiske konsekvensar må prosjektet legge fram i budsjettarbeidet Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen særlege Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Elly Kirkeslett Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side45

46 HAREID KOMMUNE NOTAT Til: Hareid kommunestyre Frå: Prosjektgruppa Saksnr. Klassering Stad Dato 2012/1586 H41 Hareid Prosjektrapport I - Bustader for avlastning av barn og for unge vaksne med psykiske vanskar Bakgrunn og organisering Kommunen har etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester plikt til å tilby: 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker Det er opplevd eit udekt behov til bustader når det gjeld avlastning for barn under 18 år, og også bustader for unge vaksne med psykiske lidingar der det er behov for tilrettelagt butilbod med miljøarbeidar. På bakgrunn av dette gjorde Hareid formannskap i politisk sak 158/12 den 16/ følgjande vedtak: «Hareid formannskap vedtek å starte opp eit prosjekt som skal kartlegge - Behovet for avlastningsbustader for barn under 18 år med store funksjonshemmingar - Behovet for bustadert med tilsyn og miljøarbeidar for unge vaksne - Greie ut alternative bygningsmessige løysingar, bemanningsbehov og økonomiske konsekvensar Ein ber om at resultatet av dette prosjektet blir lagt fram for kommunestyret våren Rådmannen får fullmakt til å utnemne ei prosjektgruppe med naudsynt kompetanse. Postadresse: Besøksadresse Rådhusplassen 5 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Side46

47 Økonomiske rammer for prosjektet i 2013 blir å handsame i budsjettsamanheng.» I investeringsbudsjettet for 2013 er det løyvd kroner til forprosjekt og i handlingsprogrammet for 2014 er det sett av kroner til prosjektanalyse. Investeringsbudsjettet for 2013 er ikkje endeleg godkjent av fylkesmannen. Prosjektet må inndelast i 2 faser: 1) Kartlegging av behov. Denne fasen må Sektor for velferd ha hovudansvarets for. 2) Vurdering av konkrete utbyggingsalternativ med kostnadsberekning. Denne fasen må Sektor for kommunal teknikk bli sterkt involvert i. Til denne fasen vil det vere behov for konsulenthjelp pga arbeidssituasjonen i avdeling for kommunale bygg. Ein ser prosjektet i eit 5-årsperspektiv, vurdering av behovet fram mot Rådmannen har peika ut følgjande prosjektgruppe for fase 1: Kommunalsjef Elly Kirkeslett leiar Kommuneoverlege Ottar Grimstad prosjektsekretær Einingsleiar Monica Svoren Einingsleiar Inger Anne Moltu Bustadsekretær Jenny Helen Korsnes Formannskapet har godkjent ei prosjektorganisering der formannskapet er styringsgruppe og Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne (RFU) utpeiker referansegruppe. RFU har peika ut følgjande referansegruppe: Ingvild Åkervik Tove Strand Eldbjørg Ertesvåg Margareth Øvrelid I tillegg til dei brukargruppene som er omtala i mandatet, har utvalet funne det naudsynt også å sjå på behovet for bustader til funksjonshemma unge som næraste åra vil få behov for permanente bustader med døgnkontinuerleg omsorg. Prosjektgruppa har hatt 6 møter og 2 fellesmøter med referansegruppa. Kartlegging Prosjektgruppa har gått gjennom dei brukarane som alt er kjent i hjelpeapparatet gjennom søknader om tenester og oppretta ansvarsgrupper. Ein har også innhenta informasjon frå helsestasjon og skule om der skulle vere andre aktuelle brukarar. Det er informert om prosjektet i media slik at aktuelle brukarar skulle ha høve til å ta kontakt. Det er ikkje oppretta noko nytt brukarregister. Prosjektgruppa si vurdering er skjønnsmessig og representerer ikkje ei endeleg vurdering av kva tilbod den einskilde skal få. Dette vil måtte skje i samband med ei konkret vurdering av kvar einskild søknad, på eit seinare tidspunkt. Bustader for heildøgns omsorg Dette er bustadar for brukarar med så store funksjonshemmingar at dei vil treng døgnkontinuerleg omsorg og tilsyn. I løpet av dei næraste åra, vil det bli behov for 5 nye bustader for heildøgns omsorg. Desse bør ligge sentrumsnært slik at brukarar, med assistanse frå personale, kan nyttiggjere seg av forretningar og sosiale aktivitetar. Bustadane må vere separate bustader med eigne inngangsdører, men samlokalisert slik at ein kan skape muligheit for sosiale miljø og god utnytting av personale. Der må vere ein personalbase med fellesrom. Postadresse: Besøksadresse Rådhusplassen 5 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Side47

48 Bustader for tilsyn og støtte deler av døgnet Dette er brukarar som på grunn av psykiske vanskar eller lettare funksjonshemming, har eit visst behov for tilsyn og hjelp til fungering, men ikkje heildøgns omsorg. Etter kartlegginga ser vi 15 personar i aktuell alder som har slike behov. Ein bør også her satse på 3 «klynger» med 5 bustader kvar. Dette er bustader med separate inngangar. Desse bustadane vil ikkje ha behov for fellesrom og eigen personalbase. Ein bør prøve å sette saman bebuarane slik at det gir eit godt utgangspunkt for gode sosiale relasjonar. Ein bør ikkje samlokalisere denne gruppa med brukarar som har heilt andre problem, som til dømes rus. Avlastning Vi har no ei leilegheit med to soverom på Hjellebakken til bruk for avlastning. Vi har 7 personar med behov for regelmessig avlastning. Ved avlastning er det behov for å organisere det slik at ikkje eit personale blir verande aleine med ein brukar. Dette gir ein arbeidssituasjon som det blir vanskeleg å rekruttere til, og det gir eit for dårleg sosialt miljø for brukaren. Ein burde ha muligheit for å sette saman grupper i avlastning, aldersmessig og funksjonsmessig, som kan ha muligheit for å utgjere sosiale fellesskap. Ein har også behov for leilegheiter som er spesielt tilrettelagt for barn, også med gode muligheiter for utandørs leik. Dette er eit område som burde kunne ligge til rette for interkommunalt samarbeid, noko også referansegruppa har foreslått. Ved å ha ei større brukargruppe, vil ein lettare kunne legge til rette for godt samansette grupper i avlastningsperiodene. Ein vil også kunne etablere bustader betre tilpassa til formålet. Erfaringsmessig er det tidkrevjande prosessar å etablere interkommunalt samarbeid, og på kort sikt vil det vere behov for enda ei leilegheit med 3 soverom til avlastningsformål. Mens ein venter på eventuelt interkommunalt samarbeid, er det viktig at ein prøver å legge til rette lokalt for god aldersmessig samansetting av avlastningsgrupper. Avlastning bør heller ikkje skje med tilkomst gjennom fellesareal for dei som har permanent bustad. Leige for eige Referansegruppa legg stor vekt på at ein bør organisere finansieringa av bustadane slik at det er mogleg for bebuarane å bli eigarar av husværa sine. Andre kommuner har organisert ei ordning der det dei første 5 åra blir sett av maksimal husleige til nedbetaling av lån. Dei som greier å gjennomføre dette, får så dette godskreve som eigenkapital i ei lånefinansiert overtaking av husværa etter 5 år. Prioritering Ein må snarast kome i gang med prosjektering av 10 bustader, 5 som egner seg for heildøgns omsorg og pleie og 5 bustader til dei som treng berre tilsyn. Eksisterande areal på Hjellebakken vil da kunne bli nytta til avlastning. Ein må også ta initiativ til å sjå på muligheit for interkommunalt samarbeid om avlastning. Ein må også starte planlegging av fleire bustader for personar med behov for mindre tilsyn. Vidare arbeid Prosjektet si andre fase bør etablerast snarast i tett samarbeid mellom sektor for velferd og sektor for teknisk drift og vedlikehald. Det er viktig å sikre fagkompetanse som ergoterapi og brukarmedvirkning i denne fasen. Ein bør ha som målsetting å få fram økonomiske rammer som grunnlag for handsaming i handlingsprogrammet i år. I vurdering av økonomiske konsekvensar er det særs viktig å take omsyn til driftskostnader. Ottar Grimstad (prosjektsekretær) Postadresse: Besøksadresse Rådhusplassen 5 Telefon: Telefaks: Org. nr: Bankgiro: 6060 HAREID Side48

49 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/718 Løpenr. 5279/2013 Klassering B08 Sakshandsamar: Gry Nordal, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato 41/13 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKULEN I HAREID 2012 / 2013/718 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre tek saka til vitande. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side49

50 Vedlegg: Nr. Namn Tilstandsrapport for grunnskulen i Hareid 2012 Samandrag av saka: Det er fastsett i opplæringslova at skuleeigar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigar, dvs. kommunestyret. Saksopplysningar: Tilstandsrapporten ligg ved som vedlegg. Som grunnlag for rapporten ligg resultat frå nasjonale prøver, standpunktkarakterar, årleg rapportering i GSI og elevundersøkjinga. Rapporten byggjer på mal utarbeidd av Utdanningsdirektoratet. Vurdering og konklusjon: Viser til vurdering gitt i tilstandsrapporten. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Gry Nordal Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side50

51 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Fredag 24. mai, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å Side51

52 Kan inneholde data under publiseringsgrense. føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side52

53 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Trivsel med lærarane Mobbing på skolen Fagleg rettleiing Meistring Fagleg utfordring Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side53

54 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Samandrag Tilstandsrapporten er utarbeidd ved hjelp av verktøyet for tilstandsrapport som er utarbeidd av Utdanningsdirektoratet. Rapporten omhandlar læringsmiljø, resultat frå nasjonale prøver, karakterar ved stanspunkt og eksamen, grunnskulepoeng og overgang frå grunnskule til vidaregåande skule. I hovudsak følgjer rapoprten malen som er utarbeidd, men ein har valgt å ta med diagram som viser geografisk samanlikning i tillegg. Side 4 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side54

55 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Ingen vedtekne lokale mål. Hareid kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 55,7 51,7 51,5 52,0 Hareid kommune skoleeier, Grunnskole Side 5 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side55

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Ingen vedtekne lokale mål. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Hjørungavåg skule og Bigset skule har relativt få elevar på kvart steg, dette verkar inn på tal på lærartettleik. Side 6 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side56

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Viser til "Pedagogisk Plan og Plattform for grunnskulen i Hareid", vedteken i kommunestyret i sak 169/04. Kapittel 2 omhandlar mål for tilpassing, engasjement, elevaktivitet, tryggleik, samarbeid. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 7 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side57

58 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Viser synkande indeks for trivsel på 7.steget dei tre siste åra. For 10.steg er indeks lik samanliknbare grupper Mobbing på skolen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Lokale mål Viser til Pedagogisk Plan kap 2.4 om Tryggleik: "Skulane i Hareid skal arbeide for å få eit miljø som elevane kjenner seg trygge og heime i." Alle skulane har eigen plan mot mobbing. Målet er at det ikkje skal førekome mobbing i skulane i Hareid. Side 8 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side58

59 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Generelt liten førekomst av mobbing i skulane i Hareid. Vi ser ein aukande tendens på 7.steget dei tre siste åra Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Side 9 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side59

60 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Viser til Pedagogisk Plan kap. 1.2 B, C og D. B: Elevane skal lære seg gode metodar for å lære. C: Undervisning og læring skal vere eit lagarbeid. D: Lagarbeid krev styring. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 10 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side60

61 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Hareid kommune ligg litt under samanliknbare grupper, både på 7.steg og på 10.steg Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Ingen vedtekne lokale mål. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 11 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side61

62 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 10. steg på nivå med kommunegruppe 1, fylke og land. 7.steg ligg litt lavare Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Pedagogisk Plan kap 2.1 om Tilpassing: "Skulane i Hareid skal gi opplæring som er tilpassa kvar enkelt elev sine føresetnader." Side 12 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side62

63 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Begge steg melder om lavare verdi for fagleg utfordring enn kommunegruppe 1, fylke og land. Side 13 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side63

64 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål A vere på linje med, eller over, resultat i fylke og på landsbasis. Viser til vedtak i kommunestyret i sak 46/09: "Skulane i Hareid skal gi elevane så gode basiskunnskaper spesielt i norsk, engelsk og matematikk, at vi på målbare kriterier minst ligg på snitt på landsplan og på fylkesplan." Side 14 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side64

65 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hareid kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Stor gruppe av elevane i Hareid ligg på nivå 2. Hareid har fleire elevar på nivå 1 og færre på nivå 3 enn samanliknbare grupper Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Side 15 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side65

66 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Viser til komm.styrevedtak i sak 46/09. (Sjå under lokale mål nasjonale prøver lesing 5.trinn). Hareid kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 16 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side66

67 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Største delen av elevmassa i Hareid ligg på nivå 1-3, få elevar på nivå 4-5. Kan kanskje ane ein aukande tendens i den retning. Samanlikna med andre grupper (andre tabell), ser ein same tendens Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Side 17 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side67

68 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Viser til komm.styrevedtak i sak 46/09. (Sjå under lokale mål nasjonale prøver lesing 5.trinn). Hareid kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 18 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side68

69 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Resultat for prøver siste år viser at over halvparten av elevane ligg på nivå 2. Samanlikna med andre grupper, har Hareid svært få elevar på nivå Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 19 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side69

70 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Viser til komm.styrevedtak i sak 46/09. (Sjå under lokale mål nasjonale prøver lesing 5.trinn). Hareid kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 20 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side70

71 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Stort sett fleire elevar på nivå 1 og 2 enn på nivå 4 og 5. Flest på nivå 3. Samanlikna med andre grupper, har Hareid flest elevar på nivå 1 og færrast på nivå Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 21 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side71

72 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Viser til komm.styrevedtak i sak 46/09. (Sjå under lokale mål nasjonale prøver lesing 5.trinn). Hareid kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Resultet for Hareid kommune nokså jamnt fordelt på dei tre nivåa. Samanlikna med andre grupper, har Harei færrast andel elevar på nivå 1 og stor andel på nivå 3. Side 22 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side72

73 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Viser til komm.styrevedtak i sak 46/09. (Sjå under lokale mål nasjonale prøver lesing 5.trinn.) Hareid kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 23 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side73

74 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Siste året har Hareid kommune hatt fleire elevar på lavaste nivå og færre på høgste nivå enn åra før (grovt rekna). samanlikna med andre grupper har Hareid kommune fleire på nivå 1 og 2, og færre på nivå Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Side 24 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side74

75 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Viser til komm.styrevedtak 46/09. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 25 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side75

76 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hareid kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Stort sett likt med samanliknbare grupper, ligg ikkje over i noko fag, såvidt under i nokre fag. Små variasjonar i resultat for Hareid kommune siste tre år Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Viser til komm.styrevedtak 46/09. Side 26 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side76

77 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Grunnskulepoeng våren 2012 var 0,9 prosentpoeng lavare enn våren Resultatet ligg noko under resultat for kommunegruppe 1, fylke og land Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Ingen vedtekne lokale mål. Hareid kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Hareid kommune Kommunegruppe Møre og Nasjonalt Side 27 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side77

78 Kan inneholde data under publiseringsgrense. skoleeier 01 Romsdal fylke Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) 100,0 97,3 97,9 96,6 Hareid kommune skoleeier, Grunnskole, Hareid kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) 100,0 100,0 Hareid kommune skoleeier, Grunnskole Side 28 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side78

79 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Rektormøte ein gong pr månad. Her tek ein uike saker knytt til leiing og utvikling opp til diskusjon og vedtak. Pedagogisk Plan og Plattform, vedteken i 2004, klar for rullering. Omhandlar verdigrunnlag, mål, tiltak, satsingsområder. Lokalt system for oppfølging av nasjonale prøver. Elevundersøkjinga. Alle skulane deltek kvart år. Arbeidsmøter for skuleleiarane ein gong pr månad. Skulane har i tillegg eigne system for oppfølging både av resultat og læringsmiljø. Interkommunalt samarbeid i Sjustjerna (nettverk, kompetanseheving, leiaropplæring). Side 29 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side79

80 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Læringsmiljøet i skulane i Hareid er stort sett godt. Elevundersøkjinga viser høg trivsel og lite mobbing. Arbeidet med læringsmiljø er ein kontinuerleg prosess som vert høgt prioritert i skulane. Eit heilskapleg system/program for vidare utvikling av læringsmiljøet er ønska og etterspurt. Med stramme økonomiske rammer er det ikkje høve til å setje i verk kostnadskrevjande program no. Ulike enklare program vert nytta av skulane ( t.d. "det er ditt val"). Målbare resultat i skulane i Hareid ligg generelt noko under resultat for kommunegruppe 1, fylke og land. Årsakene til dette er truleg samansette og mange. Den økonomiske situasjonen i Hareid kommune er vanskeleg, og dette merkast også godt i skulen. Det vert likevel gjort ein god jobb i skulane for at elevane skal få den undervisninga dei har rett på. Det er likevel slik at ein no nærmar seg ei faregrense her. Ei ytterlegare innstramming av ressursar vil kunne påverke undervisninga på ein slik måte at det kan gå ut over resultata. Dette må skuleeigar og skuleleiing vere særleg obervante overfor i tida som kjem. Pedagogisk Plan og Plattform for grunnskulen i Hareid er eit godt styringsdokument. Planen må rullerast snarleg. Side 30 av 30 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid mai 2013 Side80

81 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/683 Løpenr. 4813/2013 Klassering 033 Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad, Servicetorg og politisk sekreteriat Utvalsaksnr Utval Møtedato 42/13 Levekårsutvalet /13 Næring og miljøutvalet Formannskapet Kommunestyret MØTEPLAN HAUSTEN 2013 FOR KOMMUNESTYRET, FORMANNSKAPET OG FASTE UTVAL / 2013/683 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret godkjenner møteplan for kommunestyre, formannskap, levekårsutval og næring- og miljøutval for hausten 2013 slik den går fram av vedlegg 1. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side81

82 Vedlegg: Nr. Namn 1 Møteplan hausten Samandrag av saka: Rådmannen legg med dette fram forslag til møteplan for hausten 2013 slik det går fram av vedlegg 1. Møtefrekvensen for dei aktuelle politiske organa er om lag på same nivå som hausten Saksopplysningar: Møtedagane for levekårsutvalet og næring- og miljøutvalet vart i siste halvdel av 2012 lagt til same dag. Dette har fungert godt og vi tenkjer at dette er noko vi held fram med. Formannskapet sin møtedag vert flytta frå tysdag til måndag, dette er noko formannskapet sjølv har ynskje om. Møtetida til levekårsutvalet og formannskapet er lagt til same tid kl Næringa og miljøutvalet startar møta sine kl Møtetidene er lagt opp etter ynskje frå medlemane ved handsaming av møteplan for våren Vidare er det teke høgde for handlingsprogrammet og handsaminga i dei politiske utvala. Levekårsutvalet, næring- og miljøutvalet og formannskapet får dokumentet fyrst til handsaming. Det vert så lagt ut til offentleg ettersyn i 14 dagar, før endeleg handsaming i kommunestyret. Vurdering og konklusjon: Rådmannen ber kommunestyret om å ta stilling til møteplanen. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Møtegodtgjersle som det er budsjettert for Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og polititsk sekreteriat Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side82

83 MØTEPLAN FOR HAUSTEN 2013 Kommunestyre, formannskap, nærings- og miljøutval og levekårsutval Dag M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER Kommunestyremøte Møtestart kommunestyre kl (desembermøte kl. 1200) Formannskapsmøte Møtestart formannskap kl Nærings- og miljøutvalet Møtestart utval NMU kl Levekårsutvalet Møtestart utval LKU kl Laurdag, søndag og helgedagar Vinter- og haustferie skulane Side83

84 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/727 Løpenr. 5416/2013 Klassering 210 Sakshandsamar: Bent Arild Grytten, Rådmannen Utvalsaksnr Utval Møtedato 43/13 Levekårsutvalet /13 Næring og miljøutvalet Formannskapet Kommunestyret ÅRSMELDING 2012 FOR HAREID KOMMUNE / 2013/727 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret tek årsmeldinga for 2012 for Hareid kommune til vitande. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side84

85 Vedlegg: Nr. Namn Saksopplysningar: Rådmannen legg med dette fram årsmeldinga for 2012 for Hareid kommune. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side85

86 Årsmelding 2012 ÅRSMELDING 2012 Godkjent av kommunestyret i sak Side 1 av 71 Side86

87 Årsmelding 2012 Innhald Forord... 4 Politiks organisering - hovudstruktur... 6 Hareid kommunestyre Hareid formannskap Hareid næring og miljøutval Hareid levekårsutval Administrativ organisering... 8 kommunens økonomiske stilling Utvikling av balanserekneskap pr. 31. desember Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Nøkkeltal og utviklingstrekk Utvikling av realverdien av viktige økonomiske parameter Utvikling av dekningsgrader i % av brutto utgifter eks. renter Utvikling av lånegjeld eks. pensjonsforpliktingar Utvikling av lønskostnader Likestilling Helse miljø og sikkerheit Sjukefråvær - Fråværsprosent per år Sektordel Forholdet mellom dei einskilde område Politisk styring og kontroll Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover Sentraladministrasjonen Ressursinnsats Rådmannskontoret Løn og personalavdelinga Ressursinnsats Kva skjedde i Resultatvurdering Utfordringar framover Servicekontoret Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover IT-avdelinga Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover Økonomiavdelinga Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover Plan-og Utviklingsavdelinga Ressursinnsats Kva skjedde i Måloppnåing - Resultatvurdering Utfordringar framover Område for skule Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover Område for ressurssenter Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover Område for barnehage Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover Område for helse Side 2 av 71 Side87

88 Årsmelding 2012 Kva skjedde i resultatvurdering Samhandlingsreforma Utfordringar framover Område for omsorg Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover Område for sosial Ressursinnsats Kva skjedde i 2012 resultatvurdering Utfordringar framover Område for kultur Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover Område for byggesak, Geodata, brann Ressursinnsats Byggesak og geodata Ressursinnsats Kva skjedde i Måloppnåing - Resultatvurdering Utfordringar framover Brann oljevern og feievesen Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover Område for kommunaltekniske tenester Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover Område for kommunale bygg Ressursinnsats Kva skjedde i resultatvurdering Utfordringar framover Soknet Ressursinnsats Ymse Ressursinnsats Side 3 av 71 Side88

89 Årsmelding 2012 FORORD Med dette vert årsmeldinga for 2012 lagt fram. Årsmeldinga er utarbeidd i samarbeid med områda og då slik at områdeleiarane står bak tekstinnhaldet for områda sine. Underteikna har stått for fellesdelen, tabellar og grafar samt samordning. Leiar for servicekontoret har stått for den endelege redigeringa. Denne årsmeldinga er sett opp etter same struktur som årsrekneskapen for 2012 og speglar ikkje organisasjonen slik han har fungert frå 2. halvår av 2012 og framleis, med nokre små tilpassingar også fungerer i inneverande år. Arbeidet med årsmeldinga har likevel ikkje støtt på alvorlege vanskar på grunn av dette, då dei fleste av dei mindre byggesteinane i rekneskapen ikkje har vore endra, sjølv om fleire av dei har vore lagt inn i andre større einingar i organisasjonsstrukturen. I 2012 syner rekneskapen eit netto driftsresultat på 3,629 mill. kroner, men sidan dette ikkje var tilstrekkeleg til å dekke rekneskapsmessige avsetningar på 5,643 mill. kroner eksklusiv den budsjetterte inndekninga av tidlegare års underskot, enda ein opp med eit negativt resultat på 1,027 mill. kroner. Ein såg lenge føre seg eit lite positivt rekneskapsmessig resultat, men det synte seg at utmålinga av tilskotet for privat barnehagedrift vart større enn budsjettert. Budsjettmålet var eit positivt resultat på kr , noko som må seiast å vere svært marginalt.. Det er generelt tilrådd at kommunane skal ha eit netto driftsresultat på om lag 3% for å sikre ei berekraftig utvikling. Etter disposisjonar har altså kommunen eit rekneskapsmessig meirforbruk på 1,027 mill. kroner. Dette beløpet vil føye seg til den økonomiske ryggsekken som kommunen allereie har og som må dekkast inn i åra som kjem. I 2011 vart kommunen på nytt innlemma i Robek-registeret, fordi det vart vedtatt å dekke inn det akkumulerte underskotet over fleire år enn det kommunelova gir høve til. I 2012 viste økonomien likevel at den positive utviklinga i frå 2011, i høve driftsresultatet, held fram og dette er, isolert sett, gledeleg. Mykje står likevel att før kommuneøkonomien kan friskmeldast og ein ser føre seg at dette arbeidet vil krevje mykje av både politikarar og tilsette. Som ein lekk i arbeidet er det utarbeidd ein forpliktande plan, som fylkesmannen vil ha interesse av å følgje opp og kommunen har og meldt seg inn i eit Robek-nettverk i regi av KS og fylkesmannen i Møre og Romsdal. Ein forventar at dette skal ha positiv effekt og bli eit godt bidrag i arbeidet. Men sjølv om det økonomiske resultatet enno ikkje er godt nok, er det mange ting å glede seg over i året som har gått. Dei tilsette gjer ein stor innsats, for å yte gode tenester på alle felt til innbyggarane våre. Sjølvsagt får vi klager og har forbetringspotensiale på mange område, men dei kommunale tenestene i Hareid held framleis et godt nivå, trass i trange økonomiske rammer. Også året 2012 har vore eit år der det for administrasjonen har handla mykje om å forbetre rutinar og interne prosessar, med sikte på å yte betre service og tenester. Som nemnt ovanfor, vart det gjort ei større organisatorisk endring i Arbeidet med dette var krevjande fleire stader i kommuneorganisasjonen, men takka vere dyktige og lojale medarbeidarar og eit godt samarbeid med dei tillitsvalde, kom ein likevel godt ut av denne omstillinga. I 2012 og utover i 2013 har ein og bygd vidare på det regionale samarbeidet og det vert no etablert eit interkommunalt IKT-samarbeid på søre Sunnmøre. Alle sju kommunane i regionen har no gjort vedtak om at eit slikt samarbeid skal etablerast og med Hareid som kontorkommune. Ein skal og vidareføre eit felles driftssenter for IKT-tenester. Dette driftssenteret har ei tid vore førebels etablert og i drift i Hareid. Ein ser ikkje bort i frå at driftssenteret i ei meir permanent form også vil bli drifta frå rådhuset på Hareid. Men ein får vente på resultata av dei politiske sakene i deltakarkommunane, før ein konkluderer med dette. I tillegg er det no gjort vedtak i kommunane Hareid, Ulstein, Ørsta og Volda om å etablere eit felles barnevern for desse kommunane. Volda kommune vil verte vertskommune for dette samarbeidet. Arbeida med desse samarbeida starta i 2012 og vart gjenstand for vedtak i Når det gjeld utviklinga av Hareidsamfunnet, så vart arbeidet med å rullere kommuneplanen, avslutta i Ein har og hatt eit fokus på å satse sterkare på utvikling av bustad- og næringsareal, men ein kan ikkje legge skjul på at det er utfordrande å drive utviklingsarbeid i ei Robek-kommune. Ei Robek.- kommune er nemleg avhengig av godkjenning frå fylkesmannen, før investeringsbudsjettet kan settast i verk. Og i 2012 vart ikkje fylkesmannen si sakshandsaming avslutta før ein nærma seg slutten av 1. halvår. Gledeleg er det likevel at folketalet i kommunen er fortsatt stigande og at prognosane ser gode ut. Side 4 av 71 Side89

90 Årsmelding 2012 Årets resultat gjev grunn til å halde fram det sterke fokuset på økonomien. Sjølv om utviklinga går i rett veg, er det enno eit stykke å gå. Oppgåva er overkomeleg, men krevjande og både administrasjonen og politikarane må legge seg det på hjartet. Ting tar tid, spesielt når vi snakkar om større prosessar, der ein i stor grad må ta omsyn til ulike lovkrav på mange ulike område. Og demokratiprosessar krev og si tid. Til tilsette og politikarar - takk for innsatsen og samarbeidet i Hareid, mai 2012 Bent Arild Grytten Rådmann Side 5 av 71 Side90

91 Årsmelding 2012 POLITIKS ORGANISERING - HOVUDSTRUKTUR KOMMUNESTYRE KONTROLLUTVAL FORMANNSKAP LEVEKÅRSUTVAL NÆRINGS- OG MILJØUTVAL ORDFØRAR Interkommunale selskap Politisk organisering Administrativ organisering RÅDMANN Rådmannens stab: Plan og utvikling Økonomi Ass. Rådmann Løn og personal Område for: Ikt Hareid kommunestyre 2012 Arbeidarpartiet Skule Stian Runne Brandal Siv-Marit Røyset Kaldhol Høgre Barnehage Anders Riise Ottar Røyset Ressurssenter Alice Strømmegjerde Jenny T.B. Nesset Vidar Vollsæter Kultur Venstre Einar Warholm Lars Erling B. Hovlid Annika Brandal Fremskrittspartiet Perny-Ann Nilsen Kjartan Grimstad Øyvind Grimstad Truls Håbakk Folkelista Dag Audun Eliassen Hallgeir Teigene Kristian Fuglseth Ingunn Pettersen Bjørn Overå Kristeleg Folkeparti Kjersti Røyset Topphol Marit Øien Sæverud Servicekontor Ordførar: Anders Riise Helse Sosial Omsorg Kommunale Bygningar Kommunaltekniske Tenester Byggesak Geodata Brann Side 6 av 71 Side91

92 Årsmelding representantar Hareid formannskap 2012 Høgre Anders Riise FRP Perny Ann Nilsen Arbeidarpartiet Stian Runne Brandal Folkelista/Kristeleg folkeparti Dag Audun Eliassen Kjersti Røyset Topphol Hallgeir Teigene Venstre Einar Warholm 7 representantar Hareid næring og miljøutval 2012 Leiar: Annika Brandal Høgre Jenny T B Nesset Håvard Alvestad FRP Kjartan Grimstad Arbeidarpartiet Siv Marit Røyset Kaldhol Kristeleg Folkeparti Kjartan Snipsøyr Folkelista Kristian Fuglseth Venstre Annika Brandal 7 representantar Hareid levekårsutval 2012 Leiar: Ottar Røyset Høgre Ottar Røyset Therese Leine Fremskrittspartiet Øyvind Grimstad Arbeidarpartiet/Kristeleg Folkeparti Marit Øien Sæverud Folkelista Ingunn Petrin Pettersen Bjørn Overå Venstre Lars Erling Bjåstad 7 representantar Side 7 av 71 Side92

93 KONTROLLUTVAL Årsmelding 2012 FORMANNSKAP LEVEKÅRSUTVAL NÆRINGS- OG MILJØUTVAL ORDFØRAR ADMINISTRATIV Politisk organisering ORGANISERING Administrativ organisering RÅDMANN Interkommunale selskap Rådmannens stab: Plan og utvikling Økonomi Ass. Rådmann Løn og personal Område for: Ikt Servicekontor Skule Helse Kommunale Bygningar Barnehage Sosial Kommunaltekniske Tenester Ressurssenter Omsorg Byggesak Geodata Brann Kultur Rådmann Bent Arild Grytten Områdeleiarar Områdeleiar for skule Områdeleiar for barnehagar Områdeleiar for ressurssenter Områdeleiar for kultur Områdeleiar for helse Områdeleiar for sosial Områdeleiar for omsorg Områdeleiar for kommunale bygningar Områdeleiar for byggesak geodata, brann Gry Nordal Gry Nordal Arild Grimstad Oddbjørn Grimstad Elly Kirkeslett Ingunn Rise Elly Kirkeslett Geir Egil Myklebust Nils Yngve Nupen Namn Områdeleiar for kommunaltekniske tenester Nils Yngve Nupen (konst.) Side 8 av 71 Side93

94 Årsmelding 2012 Rådmannen sin stab Assisterande rådmann Avdelingsleiar økonomi Avdelingsleiar personal Avdelingsleiar plan og utvikling Avdelingsleiar servicekontor Avdelingsleiar informasjonsteknologi Ikkje tilsett Svein Elde Trude Kristin Dalen Signe Kanstad Helga Bøe-Grimstad Per Erik Akerjordet Namn Talet på årsverk i heile kommuna er omlag 302. Ein gjer merksam på at organisasjonen er presentert slik situasjonen var frå og til I løpet av andre halvår av 2013 har det vore gjort ei organisasjonsendring, men denne årsmeldinga er lagt opp etter gamal organisering, sidan budsjettet for 2012 vart vedtatt etter same struktur. Side 9 av 71 Side94

95 Årsmelding 2012 KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING Utvikling av balanserekneskap pr. 31. desember Tekst Sum anleggsmidlar Sum omløpsmidlar SUM EIGEDELAR SUM EIGENKAPITAL Sum langsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EIGENKAPITAL OG GJELD Memoriakonti Ubrukte lånemidlar Andre memoriakonti Motkonto for memoriakonti SUM MEMORIAKONTI Økonomisk oversikt drift Nettoutgifter/inntekter (inntekter vert førd med minus) R2012 B2012 Avvik % av budsj. R2011 DRIFTSINNTEKTER Brukarbetalingar , Andre sals- og leigeinntekter , Overføringar med krav til motyting , Rammetilskot frå staten , Andre statlege overføringar , Andre overføringar Skatt på inntekt og formue , Eigedomsskatt ,0 0 Andre direkte eller indirekte skattar ,0 0 Sum driftsinntekter , DRIFTSUTGIFTER Sum lønsutgifter , Sosiale utgifter , Kjøp av varer og tenester i komm. tenesteproduksjon , Kjøp av tenester som erstattar komm. tenesteproduksjon , Overføringar , Avskrivingar og kalkulatoriske renter VAR , Fordelte utgifter , Sum driftsutgifter , Brutto driftsresultat , Side 10 av 71 Side95

96 Årsmelding 2012 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONAR Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eigaruttak , Mottekne avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter , Finansutgifter Renteutgifter, provisjonar og andre finansutg , Avdragsutgifter , Utlån Sum eksterne finansutgifter , RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONAR , Motpost avskrivingar og kalkulatoriske renter VAR , Netto driftsresultat ,5 672 AVSETNINGAR Bruk av avsetningar Bruk av tidlegare års overskot Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond , Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetningar , Overført til investeringsregnskap ,4 589 Dekning av tidlegare års underskot Avsetningar til disposisjonsfond Avsetningar til bundne fond , Avsetningar til likviditetsreserve Sum avsetningar , Rekneskapsmessig over/underskot Økonomisk oversikt investering Tall i 1000 kroner Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opphavleg budsjett 2012 Regnskap 2011 Frå regnskapsskjema 2A: Investering i anleggsmidlar Fordeling på PC, lærarar Pålhaugen Interkomm. driftssentral - IKT Hyttefelt Haugen / Egset Reiten (veg / tomteareal) Eliasgarden Ymse grunnkjøp Bustadfelt Holstad Industriområde, Myrane Bustadfelt Melshornlia Side 11 av 71 Side96

97 Årsmelding 2012 Utvikling Hareid hamn - nordre del IT Sentralt (rådhuset ) IT-læremiddel skulane Helsenett Sansehage Sjukeheimen, div. el-utstyr Ressursadministrasjon, turnusplanlegger Hareid stadion, rehabilitering Rotary-stien Rotary-kvernhuset Fornying vassleidning Hovlidvegen Kloakkleidning Liaset-Øvrelid TT Fortau Ytrekaia - Øyehol brygge Skolgemyrane Melshornlia - Ovra (Utskift. AC-vassrør, ny trasé ) Vatn Bruageila Melshornlia - Ovra (avløp ) Kloakk Indredalen (Koppelva) Kloakk Indredalen (Storelva) Kvisla, ferdigstilling Gjerdeelva, Førebygging Ny vassleidning over Eidet Miljøgate Hamneterminalen, nytt tak Inntak Hammarstøylsvatnet Kai, Hareid hamn Grøntlager, brannsak Orkanen Dagmar TT Gangveg, Drammensvegen - Holstadkrysset TT Kryssregulering, Bigset skule Engane Nord (2001) Fast dekke Fornying kloakknett Nødstraum. rådhuset Bigset og Hjørungavåg skule, brannsikring Bigset barnehage, parkering og leikeareal Uføresette utskiftingar, bygg Hareid ungdomsskule Bigset Barnehage, innreiing kjeller Sjukeheimen, Inngangsparti / lås Sjukeheimen, Ventilasjonsanlegg Hjellebakken, bygningsmessig tilpassing Rådhuset, brannsikrings- og kontrollsystem Rådhuset, dører og glas Universell utforming, bygg Sjukeheimen, ombygging bufellesskap Enøk-tiltak, varmepumpe mm Kyrkjegarden, utviding Reparasjon, golv i Hareidhallen Eigenkapitaltilskot Sum fordelt Side 12 av 71 Side97

98 Årsmelding 2012 NØKKELTAL OG UTVIKLINGSTREKK Utvikling av realverdien av viktige økonomiske parameter Verdiar i 2012-kroner omrekna etter kommunal deflator (det tekniske berekningsutvalet for kommunar) Kommunal deflator i % endring 3,00 2,80 3,80 5,60 4,50 3,10 Faste 2012-kroner Driftsinntekter eks.renter Driftsutgifter eks. renter og avdrag Skatteinntekter Rammetilskot Skatt + rammetilskot Sektorinntekter Statstilskot flyktningar Kalkulatoriske avskr. og renter Bruttoresultat Nettoresultat Netto renter og avdrag Nettoresultat med minus framfor betyr overskot før interne finanstransaksjonar Utvikling av dekningsgrader i % av brutto utgifter eks. renter Nøkkeltal % Skattedekningsgrad 37,3 37,1 38,5 38,8 39,7 35,7 36,2 Rammetilskotsgrad 26,6 22,0 20,6 22,6 20,3 36,8 36,9 Skatt + rammetilskot 63,9 59,1 59,2 61,4 60,0 72,5 73,0 Sektorinntektsgrad 38,3 37,0 41,6 37,0 35,7 27,9 28,7 Flyktningsinntektsgrad 2,1 1,6 1,4 1,7 2,3 1,9 2,0 Kalk. avskr. og rentergrad 7,1 6,5 6,8 6,1 6,3 6,0 5,5 Bruttoresultatsgrad -3,1-3,2-1,9-1,1 2,0 0,4-2,7 Nettoresultatsgrad -2,8-2,0-0,9 0,4 2,7 0,2-1,2 Netto renter og avdrag 7,1 7,4 7,7 7,6 7,1 6,6 6,9 Skattedekningsgraden viser kor stor del av driftsutgiftene som vert dekt av skatteinntektene. Rammetilskotsgraden viser kor stor del av driftsutgiftene som vert dekt av rammetilskot. Skatte- og rammetilskotsgraden viser kor stor del av driftsutgiftene som vert dekt av dei driftsuavhengige inntektene. Sektorinntektsgraden viser kor stor del etatane sjølv dekkjer av driftsutgiftene gjennom dei driftsavhengige inntektene. Bruttoresultatgraden viser kor mykje som er til disposisjon av inntektene til å dekkje renter og avdrag, avsetningar, eigenandel kapitalrekneskap m.m. Motpost avskrivingar kjem i tillegg på inntektssida. Nettoresultatgrad er handlefridomen etter at renter og avdrag er betalt. Positive tal betyr at driftsutgiftene er større enn driftsinntektene. Lina for "netto renter og avdrag" viser kor stor del desse utgiftene utgjer i høve til driftsinntektene. Side 13 av 71 Side98

99 Årsmelding 2012 Utvikling av lånegjeld eks. pensjonsforpliktingar Utvikling av lønskostnader Lønsutvikling i faste 2012 kroner fordelt på art (tal i tusen kroner) Lønskostnader heile kommunen Fastlønn Vikar Ekstrahjelp Overtid Annen lønn og tr.pl. godtgjersler Godtgjersle folkevalte Pensjonsinnsk. og kollektiv ulykke Arbeidsgjevaravgift SUM Årleg lønsauke i % 3,4 3,9 4,8 6,3 4,7 3,8 4,1 Indeks 100,0 103,9 108,9 115,7 121,2 125,8 130,9 Side 14 av 71 Side99

100 Årsmelding 2012 Lønsutvikling i faste 2012-kroner for det einskilde området (tal i mill. kroner) Lønsutvikling i faste 2012 kroner fordelt på art Side 15 av 71 Side100

101 Årsmelding 2012 Side 16 av 71 Side101

102 Årsmelding 2012 Utvalde nøkkeltal, kommunar - nivå 1 Finansielle nøkkeltall 1517 Hareid 1511 Vanylv 1514 Sande 1515 Herøy 1516 Ulstein 1519 Volda 1520 Ørsta Kostragr 01 Møre Romsd Landet u/ Oslo Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 3,6 3 1,7 2,4 2,7-0,7 1,8 1,7 1,8 2,1 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 1,9 2,9 3,2 2,7 2,1-1,2 0,9 2,1 1,7 2,6 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 225,8 191,8 218,4 213,3 159,6 231,9 223,4 193,8 200,8 194,5 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 6,3 9,1 33,7 31,7 4,6 30,1 12,7 19,3 21,9 21,3 Frie inntekter i kroner per innbyggjar Netto lånegjeld i kroner per innbyggjar Prioritering Netto driftsutgifter per innbyggjar 1-5 år i kroner, barnehagar Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbyggjar 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbyggjar i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbyggjar i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbyggjar år Netto driftsutgifter per innbyggjar 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 83,3 90,5 81,2 93,3 100,8 98,1 93,6 86,9 92,5 90,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,7 10,7 9,3 7 5,8 10,1 10,8 10,5 9,3 8,6 Legeårsverk pr innbyggjarar, kommunehelsetjenesten 11,3 18,1 11, ,7 10,8 12,4 10,5 10,5 9,9 Fysioterapiårsverk per innbyggjarar, kommunehelsetjenesten 7,4 11,7 6,3 8,3 8,6 8,5 7,4 8,2 7 8,6 Andel mottakarar av heimetjenester over 67 år Andel plasser i einerom i pleie- og omsorgsinstitusjon 91, ,8 70, ,2 91,5 90,4 91,8 93,2 Andel innbyggjarar 80 år og over som er bebuarar på institusjon 15, ,9 17,9 13,8 13,1 20,5 12,9 15,4 13,8 Andelen sosialhjelpsmottakarar i alderen år, av innbyggjarar år.. 1,5 2,2 3 2,7 2,7 2,6 : : 3,6 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggjarar 0-17 år 6,7 8,4 5,1 4,8 5,7 6,1 5,7 : : 4,8 Sykkel-, gangveier/turstiar mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte bustadar per 1000 innbyggjarar Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggjarar Produktivitet/einingskostnadar Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skulelokalar og skoleskyss (202, 214, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 12,9 10,9 11,6 15,7 12,9 11,9 13,6 13,1 14,2 14,6 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottakar av heimetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vassforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesta (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesta (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtekne reguleringsplaner (kalendardagar) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalendardagar) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilga Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilga Side 17 av 71 Side102

103 Årsmelding 2012 Likestilling Hareid kommune arbeider for likestilling og mot diskriminering. Vi set oss mål om å arbeide for ein jamnare kjønnsbalanse, redusere ufrivillig deltid og redusere ulikskap i løn mellom kvinner og menn i samanliknbare stillingar. Kommunal sektor er lite attraktiv som arbeidsgjevar for menn, og få menn vel å utdanning innan dei områda vi har behov for. Kjønnsbalanse Kjønnsbalanse per sektor. Tal personar SEKTOR Menn Kvinner OPPVEKST VELFERD KOMMUNALTEKNISK DRIFT NÆRING, KULTUR OG SAMFUNNSUTVIKLING NAV SOSIAL SENTRALADMINISTRASJON Kjelde: Agresso Kjønnsfordelinga i dei fleste områda er ubalansert. Hareid kommune har ei utfordring i å auke tal på mannlege tilsette i kommunen generelt. Alderssamansetting versus kjønn Fødselsår Kvinner Menn UNDER 20 ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR ÅR OVER 70 ÅR 1 0 Side 18 av 71 Side103

104 Årsmelding 2012 Likeløn Gjennomsnittleg årsløn. År Kvinner Menn Differanse i favør til menn Kjelde: Agresso Alle tal baserar seg på årsløn i 100 % stilling, og er eksklusive faste og variable tillegg. Gjennomsnittleg årsløn etter utdanningsnivå. År Kvinner, ufaglært Menn, ufaglært Differanse i favør til menn År Kvinner, faglært Menn, faglært Differanse i favør til kvinner År Kvinner, høgare utdanning Menn, høgare utdanning Differanse i favør til menn Kjelde: Agresso Lønsnivået/-systemet til undervisningspersonalet er høgare enn på tilsvarande utdanningsnivå for andre grupper tilsette. Dette er bestemt i sentrale avtalar, og gjev utslag også på leiarnivå. Det er eit mål å rette opp i lønsforskjellar som kan vere av diskriminerande art. Deltid Tilsette i Hareid kommune hadde gjennomsnittleg ei stilling på 77,11 prosent i 2012, mot 76,10 prosent i År Kvinner Menn ,11 73, ,55 84, ,7 84,56 Kjelde: Agresso Hareid kommune arbeider aktivt med å redusere uønska deltid der det er mogleg ved å auke opp fast stillingsprosent når stillingar blir ledige. Seniorar År Kvinner Menn Kjelde: Agresso Tilsette får frå det året dei fyller 62 år eit seniortillegg på kr per år, justert for stillingsprosent. Dette gjeld dei som høyrer til HTA kap. 4. Tilrettelegging Arbeidsgjevar skal legge til rette slik at arbeidstakarar kan fungere i arbeidslivet, både når det gjeld fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Tilrettelegginga kan vere: Fysisk eller ergonomisk tilrettelegging Endring av arbeidstid, tidskrav, tempo mv Omorganisering av arbeidet, rutinar eller funksjoner Kjøp eller tilpassing av teknisk utstyr Endring/nye arbeidsoppgåver Opplæring/omskolering Side 19 av 71 Side104

105 Årsmelding 2012 Arbeidstakar har plikt til å medverke i dette arbeidet. Der det er mogleg, vert det forsøkt å legge til rette slik at arbeidstakar kan fortsette i arbeidet sitt. Hareid kommune har avtale med bedriftshelseteneste, og samarbeider tett med NAV arbeidslivssenter. Merknad. Datasystemet Agresso løn og personal er nytta i statistikkgrunnlaget. Dette har sine marginale feil, sidan det manuelt må arbeidast med i tillegg. Helse miljø og sikkerheit Status Produksjon, produkt og tenester skal oppfylle ulike sikkerheits- og kvalitetsvilkår. Krav til lokale, verneinnretningar og tilrettelegging av arbeidet. Alle bedrifter skal utføre internkontroll/systematisk HMS-arbeid. Arbeidsgjevar, arbeidstakar, tillitsvald, verneombod, bedriftshelseteneste og Arbeidsmiljøutval har alle roller i HMS-arbeidet. Hareid kommune er IA-bedrift, og har avtale med bedriftshelseteneste. Det overordna HMS-systemet var godkjent av Arbeidstilsynet i juli Alle områder skal ha eigne HMS-system tilpassa si drift og risikoforhold. Dette skal utarbeidast på sektor-/einingsnivå. Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn jamleg. Opplæring Type Målgruppe Lengde Leverandør Førelesar Kommunikasjon Administrativ og politisk leiing Inkluderande arbeidsliv Leiarar 0,5 dag NAV arbeidslivssenter 3 dagar KLP Jan Gimse Arfeldt Odd Jostein Drotninghaug Det som er oppgjeve er sentral fellesopplæring. Sjukefråvær - Fråværsprosent per år År Fråværsprosent Kvinner Menn Korttidsfråvær 1-16 dagar Langtidsfråvær Over 16 dagar ,85 9,42 6,27 1,82 7, ,24 7,76 5,01 1,59 5,65 Kjelde: Agresso Kjønn Fråværs % Korttids % Langtids % Fråværs % Korttids % Langtids % Kvinne 7,76 1,71 6,05 9,42 1,94 7,48 Mann 5,01 1,08 3,94 6,27 1,26 5,01 Samla 7,24 1,59 5,65 8,85 1,82 7,04 Side 20 av 71 Side105

106 Årsmelding 2012 Fråværsprosent per kvartal År Fråværsprosent Kvinner Menn Korttidsfråvær 1-16 dagar Langtidsfråvær Over 16 dagar 1 kvartal ,86 11,49 8,00 2,36 8,49 2 kvartal ,49 9,89 7,69 1,59 7,90 3 kvartal ,59 6,95 4,96 1,17 5,42 4 kvartal ,56 9,44 4,48 2,14 6,42 1.kvartal ,39 9,08 5,62 2,28 6,11 2.kvartal ,88 6,93 6,71 1,31 5,57 3.kvartal ,89 6,54 2,97 1,04 4,86 4.kvartal ,77 8,47 4,75 1,72 6,04 Kjelde: Agresso Side 21 av 71 Side106

107 Årsmelding 2012 Fråværsprosent per sektor i 2012: 2012 Fråværsprosent Korttidsfråvær 1-16 dagar Langtidsfråvær Over 16 dagar Sentraladministrasjon 7,78 1,7 6,08 Oppvekst 6,92 1,81 5,11 Velferd 11,17 1,89 9,28 Næring, kultur og samfunnsutvikling 6,55 1,23 5,32 Kommunalteknisk drift 8,62 2,17 6,45 Sum 8,64 1,82 6,82 Kjelde: Agresso Fråværsprosent per område i 2011 og 2010: Område Fråværs % Korttids % Langtids % Fråværs % Korttids % Langtids % Område for barnehage 5,06 2,16 2,9 6,1 2,06 4,04 Område for skule 5,44 1,53 3,9 6,46 1,49 4,98 Område for omsorg 8,2 2 6,2 9,82 1,71 8,11 Område for helse 0,43 0,43 0 0,87 0,5 0,37 Område for sosial 5,57 1,97 3,6 9,18 2,72 6,45 Område for kultur 2,91 2,26 0,64 2,94 0,68 2,26 Område for byggesak 1,55 1,55 0 0,94 0,94 0 Område for kommunalteknikk 13,64 1,87 11,76 10,32 1,84 4,41 Område for kommunale bygg 7,22 2,65 4,57 6,25 1,84 4,41 Ressurssenter 0,64 0,64 0 2,23 1,47 0,77 Sentraladministrasjon 7,09 1,51 5,58 6,24 1,17 5,07 Side 22 av 71 Side107

108 Årsmelding 2012 Side 23 av 71 Side108

109 Årsmelding 2012 SEKTORDEL Forholdet mellom dei einskilde område Netto driftsresultat for det enkelte område (ekskl. finans) Område Område Rekneskap Rev. budsjett Avvik % avvik 11 Politisk Styring og kontroll ,21 15 Sentraladministrasjon ,22 20 Skule ,08 27 Ressurssenter ,85 28 Barnehage ,10 31 Helse ,45 32 Sosial ,34 40 Omsorg ,78 50 Kultur ,44 61 Byggesak, Geodata, Brann ,00 65 Kommunaltekniske tenester ,58 70 Bygg ,84 80 Ymse ,54 81 Hareid Sokn ,93 Sum ,40 Utgifter og inntekter i 2012 Side 24 av 71 Side109

110 Årsmelding 2012 Andel av bruttoutgifter i % Andel av nettoutgifter i % Side 25 av 71 Side110

111 Årsmelding 2012 POLITISK STYRING OG KONTROLL Ressursinnsats Sektorrekneskap (ekskl. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,2 Driftsinntekter ,5 Nettoutgifter ,2 Sektorrekneskap (eks. avskrivingar) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,2 Driftsinntekter ,5 Nettoutgifter ,2 Finansieringsutgifter Finansieringsinntekter Nettoutgifter inkl. finans Kva brukte vi ressursane til Bruttoutgifter i 1000kr Side 26 av 71 Side111

112 Årsmelding 2012 Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik ORDFØRARKONTOR KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP LEVEKÅRSUTVAL NÆRINGS- OG MILJØUTVAL ANDRE POLITISKE UTVAL STORTINGS- OG KOMMUNEVAL STØNAD TIL POLITISKE PARTI REGIONRÅDSSAMARBEID REVISJON SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVAL OVERFORMYNDERI ELDRERÅD RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA VILT- OG INNLANDSFISKENEMND HOVUDVERNEOMBOD TILLEGGSLØYVINGAR POLITISK STYRING OG KONTROLL I 2012 vart det gitt tilleggsløyvingar til politiske utval/råd og ordførarkontoret på kr Overforbruk vart samla på kr Ein del av avviket skriv seg frå auke i møtegodtgjersle/løn. Blant anna gjeld dette for næring- og miljøutvalet, revisjon og ordførarkontoret (som også betalar ut godtgjersle/løn til varaordførar). I tillegg er det vedtak gjort i kommunestyret som ikkje er definert kva ansvar det skal trekkast frå, dette gjeld bl.a. kommunesamanslåing og representantskapet SSR. Det var heller ikkje budsjettert for kontingent til regionsamarbeid. Kva skjedde i resultatvurdering Aktiviteten innanfor dei politiske styringsorgan der servicekontoret har sekretariatsfunksjonen, kan til ei viss grad synleggjerast gjennom talet på møter og saker som er handsama. Får vart dokument til politiske møter sendt ut elektronisk. Alle medlemane i kommunestyret, formannskapet, levekårsutvalet og næring- og miljøutvalet fekk tilbod om å disponere lesebrett frå kommuna. Utfordringar framover I 2012 vart det innført elektronisk utsending av politiske saker. Det må jobbast mot at dette vert gjort på ein måte som gjer at politikarane får den informasjonen dei treng til rett tid og på rett måte. Side 27 av 71 Side112

113 Årsmelding 2012 SENTRALADMINISTRASJONEN Områdeleiar: Rådmannen Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,5 Driftsinntekter ,7 Nettoutgifter ,8 Kva brukte vi ressursane til Bruttoutgifter i 1000kr Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik RÅDMANNSKONTOR ØKONOMIAVDELING PERSONALAVDELING PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING SERVICEKONTOR IT-AVDELING FELLESUTGIFTER SENTRALADMINISTRASJON Side 28 av 71 Side113

114 Årsmelding 2012 RÅDMANNSKONTORET Kontoret har vore bemanna med rådmann og seniorkonsulent i om lag 0,37 stilling. Dessutan med om lag 0,3 stilling knytt til arbeid med val, saker med politiske personval og sekretærfunksjon for eldreråd og råd for funksjonshemma. For rådmannen har det gått mykje ressursar knytt til omorganiseringa av den administrative organiseringa. I tillegg har der vore ekstraordinære utfordringar knytt til sakshandsaming på særskilte felt. Dei økonomiske utfordringane har og krevd sitt. Arbeidet med omorganiseringa av kommuneorganisasjonen har hatt mykje fokus i I tillegg har ei arbeidd mykje med revidering av politisk- og administrativt delegasjonsreglement. Ein har og jobba med og reglement for dei politiske utvala. Alle desse reglementa har vore gjennom politisk handsaming og vedtak, nokre i 2012 og andre i Sist, men ikkje minst, har økonomi og drift hatt mykje fokus. Det er krevjande å drive omstillingsarbeid, med mange til dels uventa utfordringar. For rådmannen har det gode støtteapparatet og dei lojale medarbeidarane i kommunen elles, vore ein viktig faktor i arbeidet. LØN OG PERSONALAVDELINGA Personalleiar: Trude Kristin Dalen Ressursinnsats Personalavdelinga har 3,2 årsverk, men har i halve 2012 hatt 2,9 aktive årsverk. Avdelinga skal mellom anna på overordna nivå utvikle og forbetre kommunen sin funksjon som arbeidsgjevar. Avdelinga har oppgåver innan lønsutbetaling og lønsarbeid, rådgjeving til leiarar, rekruttering/tilsettingar, oppseiingar, fråvær, refusjonar, inkluderande arbeidsliv, helse- miljø og sikkerheit, bedriftshelseteneste, pensjon, forsikring, kompetanseutvikling m.m. Arbeidsmiljøet synest å vere godt. Det er regelmessige avdelingsmøter, og medarbeidarsamtalar blir gjennomført ved behov. Sjukefråværsprosent i 2012 var 5,80, mot 14,4 i Kva skjedde i Resultatvurdering Ut over den normale aktiviteten med drift av avdelinga, kan dette nemnast: Fellesopplæring Tre dagar vart avsett til prosessen «Motiverande kommunikasjon» for administrativ og politisk leiing. Opplæring frå NAV arbeidslivssenter er gjennomført for leiarar med personalansvar. Lønsforhandlingar og samarbeid med tillitsvalde Det var sentralt hovudoppgjer i Kr vart fordelt gjennom forhandlingar etter HTA. kap. 4. Om lag 25 lønsforhandlingar vart gjennomført i 2012, med prosessar etter avtaleverket. Faste regelmessige møter mellom rådmann, personalleiar, hovudtillitsvalde og hovudverneombod har fortsatt. Dette er møteplassar som i tillegg til å oppfylle avtaleverket, skapar verdfullt samarbeid. Ny organisasjonsstruktur Endring i organisasjonsstruktur har også medført ekstra aktivitet. Ymse samarbeid Ressursstyringssystem MinVakt frå Triangel vart klart til implementering mot slutten av Dette skal effektivisere innleige av vikarar, elektroniske timelister, oppsett av turnus, og kommunikasjonen kan gå via SMS. Side 29 av 71 Side114

115 Årsmelding 2012 Agresso driftsgruppe Hareid, Ulstein, Herøy, Vanylven har eit felles overordna fora for drift av Agresso. Sande, Ørsta og Volda har også vore invitert til møta. Personellnettverk Dei sju kommunane (sjustjerne-kommunane) har eit felles fora for HR-relaterte emner. Nettverk for inkluderande arbeidsliv Dette nettverket i Møre og Romsdal er for både private og offentlege bedrifter, og har regelmessige samlingar i lag med NAV arbeidslivssenter. NAV arbeidslivssenter Vi har eit godt samarbeid med NAV arbeidslivssenter Møre og Romsdal. Ein gong i året har vi ei samling for leiarar med fokus på inkluderande arbeidsliv. Agresso faggrupper Det har vore møte- og kursaktivitet i faggruppene. Bedriftshelseteneste Kommunen har per tida avtale med Stamina Hot AS. Det er regelmessige møter mellom partane om avtalen og dei tenestene som skal utførast. KLP Vi har årlege møter med vår pensjons- og forsikringsleverandør. Dei yter også tilskot til HMS-tiltak som vi freistar å bruke til felles kurs- og kompetanseheving. Aktiviteten aukar, trass i reduksjon på personellsida. Krav i lover og avtaleverk er omfattande overfor arbeidstakarar. Kompliserte lønsoppgjer siste åra er krevjande arbeid over tid. Målet er å greie å levere gode nok tenester, og skape eit attraktivt renommé omkring det å vere tilsett i Hareid kommune. Og det er dei tilsette som utfører tenestene til innbyggarane, og god nok kvalitet på dette arbeidet er viktig. Utfordringar framover Dei største utfordringane synes å vere å ha tilstrekkeleg med personell og økonomi til å kunne oppretthalde dagens drift. I tillegg er det ønskjeleg å drive vidare utvikling med omsyn til forenkling og effektivisering av prosessar, internkontroll, eit generelt høgare nivå på våre tenester og høgare kompetanse hjå leiarar i kommunen. SERVICEKONTORET Leiar: Helga Bøe-Grimstad Ressursinnsats Servicekontoret har 4,3 årsverk. Arbeidsoppgåvene ved servicekontoret er mange. Vi har bl.a. politisk sekretariat, arkivansvar, systemansvar for ein rekkje datasystem, eigedomsopplysningar via infoland, husbanksaker, næringsfondsaker, valarbeid og tv-aksjon for å nemne nokre oppgåver. Som del av rådmannen sin stab har vi også ei viktig rådgjevingsrolle mot resten av organisasjonen. Kva skjedde i resultatvurdering Politiske møter genererer ein del uforutsigbar overtid for møtesekretærane. Talet på møter i 2012 var for KST 9, FSK 22, LKU 10, og NMU 10, dette er same møtefrekvensen som for Gjennom heile året vart det jobba med arkivplan, dette er eit omfattande arbeid som bl.a. dokumenter alle elektroniske system i organisasjonen og kvar saksproduksjonen vert arkivert. Denne vart ferdig og vedteken i kommunestyret , men må heile tida reviderast. Etter overgang til full elektronisk emnearkiv har vi hatt ein stor jobb med å rydde saksmappene, slik at dei er klar til avlevering. Side 30 av 71 Side115

116 Årsmelding 2012 I samarbeid med avdeling for plan, utvikling, geodata og byggesak har vi jobba med beredskap og beredskapssystem. Dette er noko som det må jobbast med kontinuerleg. I 2012 var det ein markant auke i søknad på startlån i høve året før: Frå 13 søknadar i 2011 til 28 søknadar i Dette gjenspeglar situasjonen i samfunnet vårt der bankane har vorte mykje strengare med å gi lån. Unge etablerarar har store utfordringar med å kome inn på bustadmarkedet. Difor er ordninga med startlån veldig viktig. Det sei seg sjølv at ei slik auke har betyding for ressursbruken i avdelinga vår var fyrste året der utsending av møtedokument skjedde elektronisk. Etter det eg kan sjå har lesebretta fungert som dei skulle. Vi har hatt nokre utfordringar med å få dokumenta på Internett, men dette er systemfeil i ephorte. Søknadar til næringsfondet held seg på omtrent same nivå som i Utfordringar framover I samband med samhandlingsreforma og elektronisk meldingsutveksling pressa det seg fram krav om sikkerheitsansvarleg personvern og internkontroll personvern, denne funksjonen er lagt til leiar servicekontoret. Dette er eit omfattande arbeid og informasjon/kunnskap om personvern må ut i heile organisasjonen. 1. juli 2013 skal ny portal for Hareid kommune (saman med 5 av dei andre kommunane på Søre Sunnmøre) vere tilgjengeleg for alle. Dette er eit omfattande arbeid der prosjektleiarrolla for det interkommunale samarbeidet er lagt til leiar servicekontoret. Ein anna viktig jobb som står føre er å få beredskapsplanen på plass i beredskapssystemet og får testa ut dette systemet. Dette arbeidet må skje i samarbeid med avdeling for plan, utvikling, byggesak og geodata er valår, det er stortingsval. Dette er eit utfordrande arbeid både mot politiske parti, innbyggjarar og tilbakemeldingsfristar mot fylke og stat som må haldast. Rydding av arkiv er eit område vi vil jobbe med om vi ser at vi har mulegheit for dette. Vi vil jobbe aktivt for å få fleire arkivdelar over på full elektronisk arkiv t.d. personalarkiv, elevarkiv osv. Det ser ut som det i 2013 vil bli enda fleire som søkjer på startlån enn i 2012, det er allereie 20 søknadar som ligg inne. Ramma er den same kr Men ein del av søkjarane som fekk tildelt lån i 2012 har sagt frå seg dette og vi kan då låne dette ut til søkjarane i år. Det er ei ressursmessig utfordring, då det krev mykje arbeid både før og etter vedtaket er gjort. IT-AVDELINGA Leiar Per Erik Akerjordet Ressursinnsats IT-avdelinga har i 2012 vore bemanna med 2 heile stillingar der den eine stillinga har hatt vesentlege delar av sine oppgåver retta mot oppvekst/ barnehagar. I januar 2013 skal det tilsettast ei ny stilling på IT som skal delast mellom Hareid og Ulstein. Seinare vert denne stillinga knytt opp mot Driftsenteret. Kva skjedde i resultatvurdering 2012 var som i fjor prega av ei opprusting av IT i skulane. IT- avdelinga har starta eit prosjekt der ein går over frå vanlege PC-ar til såkalla tynne klientar i skulane. Vi satsar på såkalle zero clients, dvs at operativsystem og applikasjonar vert streama til klienten frå sentrale serverar. Dette forenklar administrasjon og oppgraderingar betydeleg slik at ein i staden for å oppgradere/vedlikehalde 100 pcar kan forholde seg til berre eitt master image. Dette vil kunne redusere driftskostnadane betydeleg i åra som kjem. I tillegg til dei tre tynnklientane som var satt i drift innanfor omsorg i 2011 har vi i 2012 bygd ut dette vidare slik at det er kun nokre få vanlege PC-ar igjen. Erfaringane så langt er svært gode og prosjektet vert sluttført i Elles jobbar IT-avdelinga kontinuerleg med å redusere driftskostnadane, særleg innanfor kommunikasjon. Side 31 av 71 Side116

117 Årsmelding 2012 IT-avdelinga har som i 2011, i 2012 vore sterkt involvert i interkommunale prosjekt, mellom anna Meldingsutveksling i Gerica og i nytt Helsestasjonsprogram. Sikker sone for alle sju kommunane på søre sunnmøre vert no drifta frå Driftsenteret på Hareid.. Utfordringar framover Utfordringane vert å halde oppe tenestetilbodet til både dei tilsette og publikum. Utviklinga innafor vårt område går med høg fart og det er krevjande både å halde seg oppdatert og utnytte ny teknologi. Publikum vil krevje meir av oss gjennom interaktiv kommunikasjon 24 timar i døgnet. Vidare vil Samhandlingsreforma og Meldingsløftet stille store krav til oss. Her er det etablert eit samarbeid mellom alle dei sju kommunane på søre med ein felles installasjon på Hareid. Side 32 av 71 Side117

118 Årsmelding 2012 ØKONOMIAVDELINGA Leiar: Svein Ulrik Elde Ressursinnsats Avdelingsrekneskap Tal i tusen kroner Rekneskap Rev. bud Avvik % Driftsutgifter Driftsinntekter Nettoutgifter ,2 Finansieringsutgifter Finansieringsinntekter Nettoutgifter inkl. finans Kva brukte vi ressursane til Tabellen ovanfor viser samla drift av økonomiavdelinga, som har 5,6 årsverk. Avdelinga tek hand om kommunen sin økonomifunksjon, herunder produksjon av kommunerekneskapen, skatterekneskapen, innkrevjing av skattar og kommunale avgifter, rådgjeving samt økonomisk planlegging og finansforvaltninga. Avviksforklaring Rekneskapen for 2012 viser at avdelinga hadde eit mindreforbruk (overskot) på kr Dette kjem av at avdelinga har effektivisert oppgåvefordelinga ved avdelinga etter at ein person i 0,6 stilling slutta, utan at ny medarbeidar vart tilsett. Avdelinga har i store deler av året vore drifta med 4,75 årsverk. Netto mindreforbruk kjem i hovudsak av større driftsinntekter i form av innkrevjingsgebyr og refusjon sjukeløn enn budsjettert. Kva skjedde i resultatvurdering For året 2012 har det i hovudsak vert fokus på gjennomføring av primæroppgåvene for avdelinga, herunder produksjon av skatterekneskap, kommunerekneskap, innkrevjing av skatt og kommunale krav, budsjettprosessar, økonomisk internkontroll og intern økonomisk rådgjeving. Utfordringar framover Nasjonalt krav om «e-kommune 2013» d.v.s. elektronisk handel og elektronisk fakturrering vil kreve fokus på vidareutvikling av elektronisk verktøy og kommunikasjon. PLAN-OG UTVIKLINGSAVDELINGA Leiar: Signe R. Kanstad Ressursinnsats I samsvar med vedteken organisasjonsplan er plan- og utviklingsavdelinga frå 1. juli 2012 utvida med fagområdet byggesak og geodata. Endringa medfører ein auke på 2¾ årsverk i avdelinga, fordelt med ¾ dels årsverk på byggesak og 2 årsverk på oppmåling/geodata. Arbeidsoppgåvene ved avdelinga er utvida som følgje av dette og fordeler seg mellom sakshandsaming og rådgjeving i utbyggingssaker, frådelingssaker, ajourføring av kartdata-basar/planregister, kjøp og sal av grunn til ymse utbyggingsføremål, sal av kommunale tomter samt rådgjeving i plan- og byggjesaker, kommunale plan- og utviklingsprosjekt, beredskapsplan m.m. Informasjon om aktivitet og måloppnåing i høve ansvarsområdet byggesak og geodata i 2012, viser vi til årsmeldinga under Kommunaltekniske tenester Side 33 av 71 Side118

119 Årsmelding 2012 Kva skjedde i 2012 Kommuneplanen: Planprosessen for rullering av arealdelen i kommuneplanen vart avslutta våren 2012 og forslag til rullert arealdel gjeldande for perioden vart eigengodkjent av kommunestyret i møtet med følgjande plandokument/rapportar og utgreingar som inngår i vedteken arealdel: plankart, planomtale og føresegner, konsekvensanalyse (natur, miljø og samfunn), overordna ROSanalyse, overordna vegnett i kommuneplanen, samt NGI-rapport for berekning av oppskyllingshøgder i Hareid sentrum, Brandal og Hjørungavåg ved mogleg skred frå Åknes. Kommunedelplanar: Forslag frå Hareid Fastlandssamband (Hafast): Planprogram for kommunedelpan E39 Flytebruløysing mellom Hareid og Sula motteke til handsaming og utlegging til offentleg ettersyn. (Felles planprogram for Hareid og Sula kommune) Reguleringsplanar som er ført fram til slutthandsaming/eigengodkjenning i året: Reguleringsendring Detaljregulering PE-Myra, Brandal Private reguleringsprosjekt oppstarta i året/ under arbeid: Reguleringsendring Detaljregulering Røyset Hyttefelt Reguleringsendring Detaljregulering Brekkebakke (Totalbygg) Reguleringsplan detaljregulering Pålhaugen 3 Mindre reguleringsendringar (pbl 12-14): Reguleringsplan Holstad Planteskule deling av tomt. Reguleringsplan Bruland justering av vegtilkomst, byggelinjer og utnyttingsgrad for B1 samt ny vegløysing for eigedane GBnr 41/561,988,132 og 981. Kommunale reguleringsprosjekt framleis i prosess ved utgangen av året: Reguleringsplan detaljregulering Ytre Hareid hamn (Gjeld vidareføring av forprosjekt/utvikling området ved ytre Hareid hamn) Reguleringsplan Byggjefelt Holstad. Planområdet endra i kommuneplanen. Vidareføring av reguleringsarbeid i samsvar med kommuneplanen er starta opp. Reguleringsplan Ovrasanden friluftsområde og spelplass. Resultat frå forminneregistrering ligg føre. Motsegner frå fylket oppretthalde. Behov for ny vurdering av planløysingar i samråd med fylket samt øvrige justeringar etter merknader ved 1. gongs off. ettersyn. Reguleringsplan - Detaljregulering Melshornlia. Motsegn frå fylkesmannen i høve landbruksinteressene er avklart i kommuneplanen. Beredskapsplan: Heilskapleg ROS-analyse er utarbeid og vedteken av kommunestyre. I tillegg til dette er også utarbeid ny beredskapsplan for kriseleiinga. Beredskapsavdelinga hjå Fylkesmannen er aktivt inne med opplegg for kurs, øvingar og diverse samlingar i høve kommunal beredskap. Beredskapskoordinator har vore med på nær alle aktivitertar. Kommunen har gjennomført to beredskapsøvingar. Kommunen har gått til innkjøp av nytt beredskapsutstyr som tre satellitt-telefonar, og ein tv med satellitt-mottakar. Grunninnløysing: Avdelinga arbeider aktivt for å få på plass nødvendige avtalar for gjennomføring av grunnkjøp. Fleire mindre areal til ymse føremål m.a. vegføremål og tilleggsareal er innløyst eller inngått avtale på i året. Ein har derimot ikkje oppnådd å få til avtale med grunneigarane i industriområdet Hareidsmyrane i høve grunnspørsmål. Dette ligg no til grunneigarane sin advokat. For Hareid kyrkjegard har kommunen fått i stand avtaleskjønn for grunninnløysing av kyrkjegarden og grunnen kan dermed takast i bruk. Avdelinga har i året arbeidd for å få på plass grunnavtalar for prioriterte areal/midlar i samsvar med økonomiplan/budsjett. Areal som er oppnådd avtale på og innløyst i året gjeld: Side 34 av 71 Side119

120 Årsmelding 2012 Veggrunn Kvisla Trafikktryggingsprosjekta: - Fortau Brekkane - Fortau Strandgata Ein halvdel av bustadområde Pålhaugen 2 Eigedomsforvaltning: Avdelinga har utført ein del oppgåver med eigedomsforvaltning som ikkje kjem inn under andre sektorar. Dette er diverse leigeavtalar om hogst av ved / skogrydding på kommunal eigedom, leigeavtalar om bruk av kommunal grunn, handsaming av nabovarsel og deltaking i kartforretningar. Avdelinga har i året utført tenester intern til sektor for kultur, næring og samfunnsutvikling og einingane kommunalteknikk og eigedom. Sal av bustadtomter: Ein har ikkje lukkast med å selje meir enn ei tomt i bustadfeltet Engane nord, men vonleg vil fleire tomter verte selde i komande år. I 2012 vart ti tomter i bustadfeltet Plassane/Skolgemyrane i Hareid sentrum klarte for sal. Så langt har ein seld to tomter. Ein har elles seld enkelttomter i løpet av året i alle gjennverande bustadfelt (Pilskog/Overå, Vadbakken og Skarbakken, Brandal), samt avhending av mindre tilleggsareal, restareal osv. Sal av næringsareal: Ein lukkast ikkje med å få til semje med verksemdene som fekk tilsegn om næringsareal på Raffelneset i Derimot har ein fått i stand ein femårs-avtale med Brekke og Kleppe Anlegg AS og Graving og Transport AS om bygging av molo og utvikling av arealet. På Myrane ved Ekornesfabrikken har ein fått i stand avtale om sal av ei 7,5 mål stor næringstomt til Nordvest Bygg og Interiør AS. Måloppnåing - Resultatvurdering Kommuneplanen: Planprosess for Kommuneplan - Arealdel sluttført og planen eigengodkjent i 1. halvår. Reguleringsplanar: Private reguleringsplanar mottatt til handsaming i året har fortløpande blitt fremja til politisk handsaming og prosess. Tidlegare oppstarta kommunale reguleringsprosjekt framleis i prosess gjeld Holstad, Melshornlia og Ovrasanden. Arealutstrekning for Holstad byggefelt vart redusert i kommuneplanen, og arbeidet med justering og fremjing av nytt planforslag for dette byggefeltet er starta opp. Motsegner frå overordna planmynde i høve kulturminne/fornminner må avklarast i prosessen. Motsegna til byggefelt Melshornlia i høve landbruksinteressene er avklara i kommuneplanen og planforslaget kan fremjast til slutthandsaming og eigengodkjenning. Grunna manglande personellressursar ved planavdelinga i andre halvår vart dette planarbeidet ikkje sluttført i Vidareføring av arbeidet med reguleringsplanen for Ovrasanden friluftsområdet er starta oppatt i 2. halvår og vil halde fram i året som kjem. Motsegner frå fylket i høve registrerte fornminner må avklarast nærare og finne si løysing i dialog med fylket. Beredskapsplan: Ny beredskapsplan for kommunen er vedtatt og heilskapleg ROS-analyse er gjennomført. Grunnkjøp Grunnforhandlingar er gjennomført for utviding av kyrkjegarden. Grunneigarane i Hareidsmyrane er tilbydt grunnavtalar om frivilleg skjøn. Avklaring av grunnspørsmålet er i prosess. Grunnerverv for Pålhaugen 2 er halvvegs gjennomført. Grunnerverv for Eliasgarden er ikkje avklart i påvente av mindre reguleringsendring. Side 35 av 71 Side120

121 Årsmelding 2012 Utfordringar framover Gjennomføring av prioriterte tiltak i investeringsbudsjett og økonomiplan, herunder o o o o Tettstadsutviklingsprosjekt/miljøgateprosjekt i Hareid sentrum Reguleringsplan Holstad byggefelt - vidareføre reguleringsprosess Reguleringsplan Ovrasanden friluftsområde - vidareføre reguleringsprosess Realisering av hamneutviklingsprosjektet (Ytre Hareid hamn) Sikre god fagleg plansaksbehandling og framdrift i samband med private og kommunale reguleringsplanar I samsvar med målsetjingar i kommuneplanen: o Sikre tilstrekkeleg areal for offentleg og privat verksemd i kommunale planar og program o Legge tiltrette for attraktive og trivelege bustadområde i alle delar av kommunen o Ta vare på og utvikle sentrale møteplassar, opplevingsområde, grøntareal i sentrum og i bygdene Beredskapsplan: Få på plass eit komplett og oppdatert beredskapsplanverk. Få Krisestøtteverktøyet CIM opp og gå. Gjennomføre opplæring av tilsetje. Gjennomføre eigne beredskapsøvingar. Grunninnløysing: Få på plass resten av grunnervervet av bustadområde Pålhaugen 2. Gjennomføre skjønn på kyrkjegarden. Få i stand avtalar / skjønn på Hareidsmyrane. Sal av bustadtomter: Som ein ser av oversikta vert det ikkje selde mange kommunale bustadtomter. Kommunen bør i større grad vurdere plasseringa på framtidige utbyggingsområde, slik at tomtene i støtte grad står fram som attraktive. Det er liten etterspørsel etter tomtene i bustadfeltet Engane nord. Sal av næringsareal: I og med at ein har inngått avtale om bygging av molo og utvikling av kommuna sine eigedomar på Raffelneset er desse i utgangspunktet ikkje til slags. Dermed står ein i dag utan ledig næringsareal. Rydde opp i eigedomstilhøve ved Hareidselva / Mylnå Inustriområde ved sal av kommunalt næringsareal. Side 36 av 71 Side121

122 Årsmelding 2012 OMRÅDE FOR SKULE Kommunalsjef: Gry Nordal Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,2 Driftsinntekter ,2 Nettoutgifter ,1 Kva brukte vi ressursane til (Bruttoutgifter i 1000kr) Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik SKULEKONTOR KOMPETANSEUTVIKLING BIGSET SKULE SFO BIGSET SKULE BRANDAL SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSSKULE LÆRLINGAR P.P.TENESTE HAREID MUSIKK OG KULTURSKULE SKULE Side 37 av 71 Side122

123 Årsmelding 2012 Avviksforklaring Området skule hadde i 2012 eit driftsunderskot i høve revidert budsjett på kr Drifta i 2012 har vore stramma inn i høve drift i 2011, men ikkje nok til å vege opp for tilleggsløyving området vart tildelt i 2011 (kr ). Denne auken vart ikkje vidareført i Meirforbruket ligg i all hovudsak på løn, særleg knytt opp imot tilpassa undervisning og individuelle rettar ved spesialpedagogiske tiltak, og då særleg ved dei to store skulane. Kostnadar knytt til bemanning ved PPT-kontoret vart vesentleg høgare enn budsjettert. For å vege opp for meirforbruk i einingane, har ein spart inn på forbruk til kompetanseheving, lærlingar og administrasjon. Kva skjedde i resultatvurdering Personale. Pr hadde skule-området totalt 78,6 årsverk. Også dette året har det vore stor stabilitet i personalgruppa generelt. Sjukefråver 2012 (kjelde AGRESSO): korttidsfråver 1,55 %, langtidsfråver 5,04 %. Fagleg/læringsutbyte. Målbare resultat i faga matematikk, lesing og engelsk (nasjonale prøver) ligg litt under snitt for fylke og land på barnesteget, og litt over for ungdomssteget. Grunnskulepoeng (snitt karakterar) var i 2012 på 39,5, noko som er 0,1 lavare enn i Kompetansehevingstiltak: 80 tilsette har delteke på minikurs i spesialpedagogiske emner, 19 lærarar har deltaka i etterutdaning i rekneopplæring, leseopplæring og vurdering. Fleire av desse kursa er gjennomførde i samarbeid mellom Sjustjerna og Høgskulen i Volda. Psyko-sosialt miljø. Elevundersøkjinga (her er 7.steg og 10.steg med) viser stabilt og høgt nivå for trivsel på 10.steget. For 7.steget viser undersøkjinga at trivselen har vore synkande dei tre siste åra. Eit fåtal elevar melder om liten grad av trivsel. Det er generelt meldt om lite mobbing i skulane i Hareid, men vi ser likevel ein aukande tendens på 7.steget. Hareid kommune har utarbeidd system for handtering av elevane sitt psyko-sosiale miljø, og alle skulane arbeider etter dette systemet. Det er likevel slik at ein manglar gode system/program for førebygging av uønska atferd og bygging av gode læringsmiljø i grunnskulen i Hareid. Spesialpedagogiske tiltak. Også i 2012 ser vi ei auke i omfanget av lovfesta rett til spesialundervisning, 10,6% av elevmassen i 2012, 8,7% i 2011 og 8% i Ein kan tenkje seg mange årsaker til denne utviklinga, som t.d. auka kunnskap om diagnosar, større krav til resultat/måloppnåing, og reduksjon i bemanning generelt i skulane. Hausten 2012 vart delar av lærarstilling og delar av assistentstilling gjort om til ei 100 % stilling for vernepleiar. Dette har vore eit svært vellukka tiltak. Det er likevel framleis ei utfordring å skaffe tilstrekkeleg og rett kompetanse i høve dei spesialpedagogiske behova i skulane. Organisering. Utfordringar knytt til mål om organisering og drift i tråd med vedteke budsjett har vore store også i På barnesteget er årssteg slått saman så langt det er muleg. Tilpassing og tilrettelegging for enkeltelevar og elevgrupper har vore vanskeleg å gjennomføre tilfredsstillande, og det er grunn til å tru at dette har bidrege til å redusere kvaliteten på undervisningstilbodet generelt. Tal på tilsette er på eit minimums-nivå, og personalet har i perioder strekt seg utover det ein kan forvente. Rektorane har i periodar sett seg nøydde til å nytte mykje av si administrasjonstid til vikarteneste i undervisning, både grunna mangel på tilkallingsvikarar og som eit sparetiltak. Side 38 av 71 Side123

124 Årsmelding 2012 Utfordringar framover Sikre ei forsvarleg drift i tråd med lovverk og med gode arbeidsvilkår både for elevar og tilsette innanfor ei stram økonomisk ramme. Legge til rette for gode tilhøve for leiing/administrasjon. Utvikle/byggje gode læringsmiljø ved alle skulane. Utvikle godt tilbod til stadig aukande tal framandspråklege elevar. Skaffe tilstrekkjeleg og rett kompetanse. Auke tilgang på, og kompetanse i bruk av, elektronisk læringsutstyr og læringsplattformer. Oppgradering av bygningsmassen, særleg ved Hareid ungdomsskule. Hareid Musikk og Kulturskule. Målsetjing gi eit frivillig opplæringstilbod innan ulike kulturfag til alle mål og aldersgrupper i kommunen, med særleg vekt på born og unge. utvikle og styrke sin posisjon som eit kulturelt kreativt kompetansesenter i kommunen. vere med på å profilere og marknadsføre kommunen sine opplærings og aktivitetstilbod. Rammevilkår Økonomi: Økonomien for H.M.K. er som for dei fleste andre ganske trong, men på grunn av stram økonomistyring, innsparing på drift og heving av elevbetalinga kan vi fortsette med same aktivitetsnivå som tidlegare. Elevar: Vi har pr. i dag 302 elevplassar fordelt på desse disiplinane: song, gitar, piano, keyboard, tv, fløyte, fiolin, el.orgel, messing og treblås instrument, visuell kunst, klassisk ballett og jazzballet. Vi sel også aspirantopplæring og dirigentteneste til fleire av korpsa i kommunen, pluss dirigent til eit kor. Ventelista er pr. i dag på ca.60 søkjarar. Personale: Her er 12 lærarar som er tilsett i heil eller deltidsstilling, pluss rektor. Undervisning: Det meste av undervisninga foregår i H.M.K. sine lokale, 2.høgda i Hareidhallen, men vi har og undervisning i alle skulekrinsane i kommunen. Utfordringar H.M.K. har som mål/utfordring å: gi elevane eit tilbod for å oppleve, skape og utøve kunst og kultur ved eigenaktivitet og i møte med andre utvikle elevane sin musikalske, kunstneriske og kulturell kompetanse i høve til den enkelte sin føresetnad, slik at dei kan få ein vedvarande og meiningsfylt fritidsaktivitet, og eit godt grunnlag for eventuell seinare yrkesutdanning innan kultutfag. fungere som både tradisjonsberar og nyskapar overfor det lokale musikk og kulturlivet, og stimulere alle aldersgrupper i lokalsamfunnet til større kulturaktivitet. Side 39 av 71 Side124

125 Årsmelding 2012 OMRÅDE FOR RESSURSSENTER Einingsleiar: Arild Grimstad Ressursinnsats Sektorrekneskap (ekskl. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,9 Driftsinntekter ,8 Nettoutgifter ,8 Kva brukte vi ressursane til (Bruttoutgifter i 1000kr) Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik INTERK. OPPLÆRINGSKONTOR VAKSENOPPLÆRING FLYKTNINGKONTOR INTRODUKSJONSPROGRAM RESSURSSENTERET Vaksenopplæringa, Flyktningkontoret og Opplæringskontoret hadde alle positive resultat i Ansvar Introduksjonsprogram, som har vore underbudsjettert på konto introduksjonsstønad, hadde overforbruk, men har dekning i det integreringstilskotet som mottakarane sjølve genererer. Dette tilskotet blir ført som inntekt på kommunens finansområde. Totalt gjekk heile eininga nokolunde i balanse med eit resultat på kr ,00. Talet på personar med introduksjonsstønad i første halvår var 14, men vart redusert til 9 i løpet av andre halvår. Side 40 av 71 Side125

126 Årsmelding 2012 Kva skjedde i resultatvurdering Personalsituasjonen Ved utgangen av 2012 var det 11,90 stillingar knytt til resultateininga Ressurssenter: Einingsleiar: 100 % Pedagog: 780 % Flyktningkonsulent: 80 % Koordinator introduksjonsprogram: 30 % Miljøterapeut og barnevernsped.: 90 % Dagleg leiar Opplæringskontoret (lærlingar): 100 % Tenester Som åra før, hadde Ressurssenteret tre hovudtenester: vaksenopplæring, flyktningtenester og Opplæringskontor for lærlingar i kommunale fag. Norskopplæring for innvandrarar. Ressurssenteret har hatt samarbeid om norskopplæring for innvandrarar med Volda kommune sidan Busette innvandrarar i Volda utgjorde hovuddelen av elevmassen i starten av året. Etter kvart har opplæringa for dei som bur ved flyktningmottaket i Volda gjort seg meir og meir gjeldande, og ved utgangen av året var dette den største elevgruppa. Norskopplæringa arrangerte og kveldskurs gjennom heile året. I tillegg vart det og fleire kurs for bedrifter på dag-/ettermiddagstid. Samla tal deltakarar i norskopplæringa ved slutten av året, var på omlag 120 elevar. Spesialopplæring for vaksne er heimla i Opplæringslova 4A-2. I 2012 fekk 9 personar spesialopplæring ved senteret. Kvar brukar hadde vedtak på 4 eller 6 timar per veke. Lærarressursen var på omlag 1,3 årsverk fordelt på 3 lærarar. Grunnskule for vaksne. I 2012 hadde Ressurssenteret ei to-årig avgangsklasse med 11 personar fram til sommarferien. Frå august, starta ei ny to-årig klasse med 16 elevar. Senteret har hatt dette interkommunale tilbodet sidan slutten av 90-talet, og har heile tida samarbeida med nabokommunane. Den nye klassa på 16 elevar, har11 betalingselevar frå nabokommunane. Dette er bra både for det pedagogiske og det trivselsmessige, Dessutan gav det god økonomisk vinst for vaksenopplæringa, særleg med tanke på at dette er rettigheitsheimla i Opplæringslova 4A-1. Flyktningkontoret. Det vart busett 11 nye flyktningar i 2012, dette talet var også det som var planlagt, og det var 2 sekundærflyttingar same året. Totalt var det 39 flyktningar kommunen fekk integreringstilskot for i I følgje gjeldande kommunestyrevedtak kan Hareid kommune til ei kvar tid ha busett inntil 50 flyktningar som utløyser integreringstilskot. Av dei flyktningane som vart busette i 2012, var det ei familie som vart busett i kommunal bustad, dei 3 andre familiane vart busette i private bustader. I løpet av 2012 var det til saman 19 flyktningar som var i Introduksjonsprogram på eit eller anna tidspunkt. Det var 12 som avslutta programmet dette året, og 8 av dei nådde målet om arbeid eller utdanning, 4 personar hadde behov for meir norskopplæring på det tidspunktet programmet var ferdig. Flyktningkonsulenten var i 80 %-stilling gjennom heile 2012, Intro-programmet har ei 40%-stilling i skulane og 30% i norskopplæringa. Utfordringar framover. Redusere volumet i norskopplæringa til eit nivå som omfattar berre Hareid sine eigne innvandrarar. Å finne eigna bustader å busette flyktningar i. Det er ein fordel om fleire av bustadene hadde vore kommunale, for å kunne planlegge busettingsarbeidet betre i tida som kjem. Tilby gode opplæringstilbod for arbeidsinnvandrarar. Busette flyktningar i tråd med politiske vedtak. Side 41 av 71 Side126

127 Årsmelding 2012 OMRÅDE FOR BARNEHAGE Kommunalsjef: Gry Nordal Ressursinnsats Sektorrekneskap (ekskl. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,5 Driftsinntekter ,7 Nettoutgifter ,1 Kva brukte vi ressursane til Bruttoutgifter i 1000kr Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik BARNEHAGEKONTOR BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE HJØRUNGAVÅG BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE LÆRLINGAR STYRKA BARNEHAGETILBOD SPESIALPEDAGOGISKE TILTAK TILSKOT PRIVATE BARNEHAGAR BARNEHAGE Område barnehage hadde i 2012 eit driftsunderskot i høve revidert budsjett på kr Området auka driftsutgiftene hausten 2012, då ein valde å nytte all kapasitet i barnehagane fullt ut for å gi tilbod til alle barn med rett til plass. Dette vart gjort trass i manglande budsjettdekning, men i forståing med politisk leiing. For å vege opp for meirforbruket, har ein spart inn på forbruk til lærlingar, administrasjon og spesialpedagogiske tiltak. Side 42 av 71 Side127

128 Årsmelding 2012 Kva skjedde i resultatvurdering Personale. Pr hadde barnehage-området 43,3 årsverk. Sjukefråver 2012 (kjelde AGRESSO): korttidsfråver 2,56 %, langtidsfråver 6,69 %. Auke i tal på barnehageplassar i løpet av året, og auke i spesialundervisning, førte til ei auke i bemanning på om lag 8 årsverk. Endringar i leiing ved barnehagane: Ved Syverplassen barnehage vart Solveig Ertesvåg tilsett som einingsleiar Ved Hareid barnehage vart Berit Liaset styrar i perioden I perioden fram til årsskiftet, fungerte rådgjevar i Sektor for oppvekst og dei to pedagogane ved barnehagen som leiargruppe. Stabilt i personalgruppa elles. Barnehageopptaket. Med den auken av tal på barnehageplassar det vart lagt opp til i løpet av året 2012, kunne Hareid kommune tilby barnehageplass til alle som søkte. Kompetanseutvikling. Alle tilsette i barnehagane har også i 2012 delteke i kursopplegg i regi av Sjustjerna. Tema dette året: Leiing, danning og utviklingsarbeid. Elles jobbar alle barnehagane med kompetanseutvikling etter vedteken kompetanseplan for området. Satsingsområder. Barnehagane har dette året jobba med desse emna: - Sosial kompetanse/inkluderande fellesskap - Medverknad - Språkstimulering - Utemiljø/uteleik Utbygging. Kjellarlokala ved Bigset barnehage er bygde om til barnehagedrift. Her opna ei ny barnehageavdeling i august Mindre vedlikehaldsarbeid og ombygging er gjort ved alle barnehagane, noko av arbeidet vart gjort på dugnad av tilsette og føresette. Arbeidsmiljø. Barnehagane legg stor vekt på å arbeide for eit godt arbeidsmiljø både for tilsette og barn. LØFTteknikk vert nytta ved alle barnehagane. Utfordringar framover Tilby barnehagehageplass til alle med slik rett. Kostnadseffektive barnehagar med god kvalitet. Skaffe tilstrekkeleg og rett kompetanse, særleg gjeld dette førskulelærarar. Utvikle fagleg gode tenester innanfor gitt budsjettramme. Førebu innføring av ny barnehagelov. Arbeidsmiljøtiltak. Side 43 av 71 Side128

129 Årsmelding 2012 OMRÅDE FOR HELSE Kommunalsjef: Elly Kirkeslett Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,9 Driftsinntekter ,4 Nettoutgifter ,6 Kva brukte vi ressursane til (Bruttoutgifter i 1000kr) Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik HELSE- OG KOORD. EINING HELSESTASJON JORDMORTENESTE LEGETENESTE FYSIOTERAPITENESTE PSYKIATRI DAGSENTER SAMHANDLINGSREFORMA HELSE I samband med Hareid kommune si nye organisering frå , vart helse og omsorg slått saman til Sektor for velferd. Dette førde til ei rekke endringar både innafor budsjettansvar og tilsette si plassering i sektoren. Det vert difor særleg utfordrande å rapporter på tal som kan samanliknast med For 2012 vert årsmeldinga for sektor for velferd lagt fram i to deler: helse og omsorg Økonomi og rapportering på samhandlingsreforma vart frå plassert under område for helse. Vi såg det som naturleg at dette er plassert under eining for sjukeheimen korttid. Særlege høve med påverknad i sektoren i 2012: Side 44 av 71 Side129

130 Årsmelding 2012 Kutt i rammene på kr 5 mill. Vedtak om nedlegging av 8 sjukeheimsplassar Omorganisering i heile organisasjonen Innføring av samhandlingsreforma Avviksforklaring 31* - Helsedelen av sektor for velferd Avviksforklaring for sektor for velferd for 2012 må sjåast i samanheng med både omsorg og helse; dette grunna omstilling hausten I denne omstillinga vart ansvar flytta frå omsorgsdelen til helsedelen og omvendt. Rekneskap for Sektor for velferd syner eit underskot på kr Rekneskap for helsedelen av sektor for velferd syner eit overskot på kr Denne eininga vart operativ frå hausten Slik tala står i dag ser det ut til at helsedelen gjekk med eit overskot på knapt 5,5 mill. Dette kan forklarast med at samhandlingsreforma i utgangspunktet vart budsjettert her. Når vi trekker ut økonomien i Samhandlingsreforma, ser ein at helsedelen gjekk med eit underskot på knapt 1mill. Det kan forklarast med at lønsutgifter til psykiatri og dagsenter vart flytta til denne eininga, men budsjettdelen ikkje vart flytta over. Når vi trekkjer rekneskapstala til psykiatri og dagsenter frå, går eininga om lag i balanse (Underskot på kr ). Kva skjedde i resultatvurdering Beskriving av sektoren -helse Sektor for velferd utgjer tidlegare område for omsorg og område for helse. Det vart oppretta ei ny eining kalla Helse og koordinerande eining. I tillegg til det som tidlegare utgjorde området for helse, har eininga også tenestene kommuneergoterapi, kommunefysioterapi og psykiatri. Helse i samanheng med denne årsmeldinga utgjer: Psykiatriteneste Kommuneergoterapi Kommunefysioterapi Helsestasjon Skulehelseteneste Jordmorteneste Dagsenter Fastlegeteneste Privat fysioterapiteneste Miljøretta helsevern Einingsleiar er Monica Svoren frå Kommuneoverlegen sine arbeidsoppgåver er i hovudsak knytt til denne eininga, men er organisatorisk i kommunalsjefen sin stab. Denne delen av sektoren har som formål å arbeide med folkehelse, med fokus på førebygging og rehabilitering i eit livløpsperspektiv i høve innbyggjarane. Målet er og «rett behandling til rett tid» og bidra til heilheit og oversikt i tenesteytinga. Brukarmedverknad er sentralt. Personalsituasjonen Helse har 10 stillingsheimlar fordelt på 15 personar. I tillegg kjem 5 fastlegar og 4 privatpraktiserande fysioterapeutar. Rekruttering, kompetanse og fagutvikling: Eininga har relativt liten turn-over og det har ikkje vore vanskar med å rekruttere fagpersonar. Dei fleste tilsette med høgskuleutdanning har tilleggsutdanning og/ eller sertifiseringar som styrkar tenestene og leiing av eininga. Dette er svært viktig då mange av tenestene i eininga er spesialiserte og krev sjølvstendige vurderingar og høg grad av samhandling både internt og mot andrelinetenesta. Lærlingar og praksisplassar: Eininga tek i mot studentar i praksis for utdanning i sjukepleie, ergoterapi, fysioterapi, vidareutdanning innafor førebyggande helsearbeid og psykiatri. I tillegg kjem praksiselevar frå vidaregåande skule og praksisplassar frå NAV. Side 45 av 71 Side130

131 Årsmelding 2012 HMS /Arbeidsmiljø: Tilsette frå ulike avdelingar med ulike arbeidsmetodar og kultur, utgjer no ei ny eining. Det har difor vore fokus på å etablere felles rammer og felles forståing for prosessar i tenesteytinga med stor vekt på samarbeid. Einingsleiar har brukt mykje tid på å bygge opp eininga og samkjøre dei ulike faggruppene. Dette arbeidet er krevjande i tillegg til at tenestene må utførast. Sjukefråver. Sidan personalet har flytta avdelinga i løpet av året, er tala usikre, men vel å vise dei slik: Korttidsfråver Langtidsfråver Helse og koordinerande eining 1,31 6,83 Leiarane har kontinuerleg oppdatering på oppfølgingsarbeid og legg vekt på relasjonsleiing i høve oppfølging av tilsette og fremjing av godt arbeidsmiljø. Tenesteyting Helsestasjon og skulehelseteneste Helsestasjon og skulehelseteneste vert drive etter nasjonale retningsliner. Det er stort fokus på så styrke skulehelsetenesta. Hareid kommune fekk innvilga kr i prosjektmidlar frå Helsedirektoratet til styrking av skulehelsetenesta. Midlane er brukt til å styrke tenesta ved ungdomsskulen med helsesøster og psykiatrisk sjukpleiar. Jordmorteneste er eit interkommunalt samarbeid. Jordmor har svangerskapskontrollar, tek del i heimebesøk og fødselsførebuande kurs. Nye forskrifter og retningliner i høve screening av vekt og lengde av 3. og 8.klassingar har ført til auka arbeidsmengde for helsesøstrene. Oppfølging av overvektige er ressurskrevjande. To helsesøstre har teke 15 studiepoengs vidareutdanning i «Barn og unge med overvekt og fedme», for å kunne møte utfordringa i perspektiva individ og folkehelse. PMTO (Parent training management oregon): det er ventelister frå familiar som ønskjer denne rådgjevinga ved helsestasjonen. Helsesøstertenesta utfører og særlege tenester til innvandrarar, flyktningar og arbeidsinnvandring. Utanlandsvaksinering vert utført i mindre grad enn før. Kommunefysioterapi Tenesta har ei stilling og omfattar brukarar i alle aldersgrupper, med størst fokus på barn og eldre. Arbeidsområdet er sjukeheimen, skular, barnehagar, helsestasjon og heimebuande. Fysioterapeuten arbeider med førebygging, behandling, opptrening, tilrettelegging og vedlikehald av fysisk funksjon. Arbeidet inneber også undervisning og tverrfagleg Samhandlingsreforma har ført til auka press på tenesta då pasientar som vert tidleg utskrive treng meir intensive rehabilitering. Endring i blant anna prosedyrar for ortopedipasientar gjer at det i stor grad vert auka fokus på førebygging og tidleg behandling. Kommuneergoterapi Tenesta har ei stilling og omfattar arbeid med og fremje deltaking og inkludering for brukar i kvardagslivet. Utvikling av mennesket si meistring, tilrettelegging av aktiviteter og endring av omgjevnadar. Førebygging, undervisning og tverrfagleg rettleiing for heilskaplege tenester, er også ein del av kommuneergoterapeuten sitt arbeid. Målgruppe er alle i kommuna som har behov for tenesta. Ergoterapeuten har og ei sentral rolle inn mot korttidsavdelinga og særleg i høve utskrivingsklare pasientar. I tråd med samfunnsutviklinga arbeider ergoterapeut kontinuerlig med haldningsendringar mot ein meir aktiv og deltakande kvardag for heimebuande. Kommuneterapeuten formidlar hjelpemiddel gjennom NAV- hjelpemiddelsentral og har eit ansvar for kommuna sitt hjelpemiddellager Hjelpemiddel frå NAV Uttdelte hjelpemiddel Antal personar som har fått hjelpemiddel Nye brukarar Kroneverdi på hjelpemiddel Side 46 av 71 Side131

132 Koordinerande eining Det er lovfesta at alle kommunar skal ha ei koordinerande eining for habilitering- og rehabiliteringstenesta. KE skal ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbodet i kommuna og helseregionen, og skal vere eit bindeledd for samarbeid. KE skal sørge for tenester til bruker vert sett i samanheng, og at det er kontinuitet i tenestene over tid. Eininga skal også legge til rette for brukarmedverknad på system og individnivå. Psykiatritenesta Teneste til den vaksne delen av befolkninga har vore prioritert. Tenesta er i hovudsak støttesamtalar. Samarbeid med legetenesta, 2. linjetenesta og Nav. I mange tilfeller er diagnosar og problem så samansette at det krev stor grad av tverrfagleg samarbeid for å kunne gi pasientane best mogleg hjelp. Andre- linetenesta har endra sine arbeidsmåtar og struktur og det har auka presset på den kommunale psykiatritenesta. Det er aukande behov for psykiatrisk teneste til yngre personar. Det er difor viktig å kunne gi desse tenester på eit tidspunkt der det er mogleg å hjelpe før vanskane vert for store og langvarige. Kontakten psykiatriske dagsenter: Dagsenter vart stengt frå april til september 2012 på grunn av bemanningssituasjonen. Etter omorganiseringa og endringar valgte ein å la ein tilsett ha ansvar for dagsenteret. Dette har fungert betre enn tidlegare fordi det no er ein tilsett som har oversikt og ansvar. Dagsenteret er eit frivillig lavterskeltilbod.det er eit samlingspunkt med tilbod om ulike aktiviteter. Ein dag i veka er det ope på kveldstid. Ein dag er utandørs med turgruppe. Antal personar som mottok teneste: (=2011) Psykiatriteneste 74 (79) Psykiatrisk dagsenter 28 ( 29) Dagsenter for eldre 29 (22) Dagsenter for eldre Dagsenter for eldre vart gjort om frå å vere dagplass etter lov om institusjon til å vere eit tilbod om helsefremjande og førebyggande arbeid etter H&O-tenestelova. Det er fokus på aktivitet og gjere tilbodet meir attraktivt for dei eldre. Målet er å hjelpe heimebuande brukarar til å meistre å bu lengst mogleg i eigen heim og at dei har ein sosial arena utanom heimen. Det er og eit tilbod om avlastning for pårørande som har ei stor omsorgsoppgåve i heimen. Dagsenteret har blitt fornya med inventar, -med stor hjelp frå lokale givarar og tilsette. Tilsette ved dagsenteret brukar kommunal bil til å hente og bringe personar til og frå dagsenteret. Dette som ledd i innsparingar, men og som ledd i kontakten med brukarane. Støttekontakt Administreringa av støttekontakt har vore ytt av NAV sosial. I Hareid har ein sett at det vil vere meir tenleg at denne ordninga vart utført frå velferd. Hausten 2012 vart det avgjort at dette skulle skje frå Folkehelsekoordinator Etter vedtak i kommunestyret skal Hareid kommune vidareføre partnarskap som God Helse kommune. Det vart i den samanheng gjort vedtak om å oppretta ei 50 % stilling som folkehelsekoordinator. Tilskot på kr ,- og eigenandel for kommuna med same summen. Stillinga skal leggast til Helse og koordinerande eining, og einingsleiar skal ha rolla som folkehelsekoordinator som ein del av si 100 % stilling frå Miljøretta helsevern Miljøretta helsevern er ei kommunal plikt etter lovverket. Myndet i Hareid er delegert til kommuneoverlegen. Det er ført tilsyn med aldersgrenser i solarium, og gitt godkjenning til nye lokalar i Bigset barnehage. I samband med dette er det gitt pålegg om kartlegging av innemiljø. Slik kartlegging er enda ikkje utført. Dei andre skulane og barnehagane vart mellombels godkjent i 1999 med pålegg om kartlegging av innemiljø. Dette er her heller ikkje utført. Vi har ikkje utstyr eller kompetanse i sektor for velferd til å gjennomføre medisinsk tekniske miljøundersøkingar. Sjustjerna Helse og Omsorg rådde til at ein etablerte eit interkommunalt samarbeid om området da alle kommunane mangla dette, men Side 47 av 71 Side132

133 Årsmelding 2012 rådmannsgruppa ønska ikkje ta dette vidare som eit fellesprosjekt. Midlar på dette området kom ikkje inn i den økonomiske handlingsplanen. Privat legeteneste /fastlege Hareid har 5 fastlegeheimlar ved Hareid legesenter som er privat drevet. Inntil 1. september var kommuneoverlegefunksjon og sjukeheimslege dekt opp i deltidsstillingar frå fastlegane, men frå 1. september er Ottar Grimstad gått over i heil stilling som kommuneoverlege (50 %) og sjukeheimslege (50 %). Det er kome ny lege i hans fastlegeheimel. Kapasiteten for fastlege har i periodar vore svært pressa med ingen ledige lister i Ulstein eller Hareid, men denne endringa har utvida fastlegekapasiteten. Legane leiger lokale frå kommunen. Lokala er trange og med dårleg inneklima både for legesenter og helsestasjon. Det er behov for å arbeid for betre lokalar i samarbeid med legane. Privat fysioterapi Hareid fysikalske institutt har 3 heile driftsheimlar som no er fordelt på 4 fysioterapeutar. Samhandlingsreforma Samhandlingsreforma starta å virke frå 1. januar 2012, med lov- og forskriftsendringar og mange nye moment. Avtalar Det er blitt obligatorisk å inngå avtalar mellom helseføretak og kommunar innafor ei lang rekke spesifiserte område. Kommuneoverlege Ottar Grimstad har delteke i kommunane sin forhandlingsdelegasjon og det er inngått avtale med Helse Møre og Romsdal om ein overordna samhandlingsavtale med 12 vedlegg. Utskrivingsklare pasientar Vi må no ta imot utskrivingsklare pasientar den dagen dei blir meldt, elles må vi betale 4000 kroner per døgn frå første døgn. Tidlegare kunne vi la pasientane ligge på sjukehuset i inntil 10 døgn. Prosedyrar for mottak av pasientar er blitt endra slik at ein kan ta beslutning om korttidsplass på sjukeheim og tildeling av heimebaserte tenester kontinuerleg gjennom veka. Dette har gjort oss i stand til å ta imot nesten alle pasientane umiddelbart, utan å betale sjukehuset. Vi har fått 170 meldingar om utskrivingsklare pasientar. 42 fekk korttidsplass på sjukeheim, 128 vart tatt imot i heimane. Ved at vi no tar imot pasientane tidlegare i sjukdomsforløpet enn før, er det fleire som har behov for korttidsplass ved sjukeheimen. Dette har gjort det vanskelegare å tilby korttidsplasser til heimebuande med behov for det. Dersom vi hadde hatt like mange liggedøgn med ferdigbehandla pasientar som i 2010 (138 døgn), ville vi betalt kroner til sjukehusa. I 2012 har vi betalt kroner til sjukehusa for pasientar vi ikkje kunne ta imot på dagen (3 døgn) Kommunal medfinansiering Vi må betale sjukehusa ca. 1/5 av kostnaden ved medisinske sjukehusopphald og polikliniske konsultasjonar og behandlingar (medisinsk er her i vid betyding, også nevrologisk, barneavdeling, kirurgisk avdeling utan operasjon mm). Kommunen har lite kontroll med bruken av desse tenestene. I 2012 har vi brukt ca kroner i kommunal medfinansiering Øyeblikkeleg hjelp Frå 2016 får kommunen plikt til å tilby sjukeheimsplass eller liknande som øyeblikkeleg hjelp. Kommunar som opprettar slike plassar tidlegare, kan søke om tilskot til dette. Vi har oppretta ein slik plass frå 1. oktober, og fekk tilskot på for 2012 (og årleg frå 2013 til 2015). Vi har i 2012 hatt 7 pasientar med 22 liggedøgn. Økonomi Rammetilskotet for Hareid vart styrka med kroner på grunn av samhandlingsforma. Av dette var eit overgangstilskot som fell bort i I tillegg kjem kroner til øyeblikkeleg hjelp funksjonen. Det har vore kjøpt inn noko ekstra utstyr, og frå tid til anna har det vore naudsynt å leige inn ekstra bemanning for å kunne ta imot utskrivingsklare pasientar og behandle øyeblikkeleg hjelp pasientar. Dette har vi ikkje spesifisert oversikt over. For vår kommune har såleis samhandlingsreforma i 2012 gitt eit økonomisk overskot på over 1 million kroner. Den sterke reduksjonen i dei økonomiske rammene for 2012 har likevel ikkje gjort det mogleg å styrke personalfunksjonen rundt samhandlingsreforma slik det kunne vere ønskeleg. Side 48 av 71 Side133

134 Årsmelding 2012 Førebygging Gjennom den nye folkehelselova, er førebygging et sentralt element i samhandlingsreforma. Det er ikkje gjennomført nye tiltak på dette området i Utfordringar framover Å ha fokus på tverrfaglege samarbeid internt og eksternt og nytte dei ulike tenestene på ein best mulig måte. Å auke forståelsen av førebyggande arbeid sett i lys av god folkehelse. Helse og koordinerande eining har ei sentral rolle både i sektor for velferd og i resten kommuneorganisasjonen samt Hareid kommune som samfunn. Å utføre dagens aktivitet innanfor rammene av det vedtekne budsjettet, og oppretthalde aktiviteten på alle områder. Innan psykiatritenesta ser vi eit aukande behov for bustad for brukarane, noko som gjer situasjonen meir komplisert og uoversiktleg. Fleire kommunale bustadar er solgt utan at nye har kome til. Ein vanskeleg busituasjon aukar vanskane til mange pasientar og brukarar av kommunale tenester. Å auke kompetanse innan behandling av rus og psykiatri. Å auke innsatsen i skulehelsetenesta Å bidra til oppstart av tverrfaglege team i barnehagar og skular. Å auke kompetansen innan verktøyet EPDS i 2013 i helsesøstertenesta Å innføre nytt elektronisk helsestasjonsprogram. Å auka innsats i folkehelsearbeidet Å auke innsatsen i folkehelsearbeidet gjennom tverrsektorielt samarbeid og inn mot innbyggjarane i Hareid kommune. Å vurdere nye lokalar for fastlegane Side 49 av 71 Side134

135 Årsmelding 2012 Hadartun OMRÅDE FOR OMSORG Kommunalsjef: Elly Kirkeslett Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,5 Driftsinntekter ,8 Nettoutgifter ,8 Kva brukte vi ressursane til (Bruttoutgifter i 1000kr) Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik OMSORGSKONTOR SOMATISK AVDELING LANGTIDSAVDELING KORTTIDSAVDELING DAGSENTER KJØKKEN SAMHANDLINGSREFORMA HEIMESJUKEPLEIE HEIMEHJELP OMSORGSLØN BRUKARSTYRT PERSONLEG ASS PSYKIATRI BU OG HABILITERING HJELLEBAKKEN OMSORG Side 50 av 71 Side135

136 Årsmelding 2012 I samband med Hareid kommune si nye organisering frå , vart helse og omsorg slått saman til Sektor for velferd. Dette førde til ei rekke endringar både innafor budsjettansvar og tilsette si plassering i sektoren. Det vert difor særleg utfordrande å rapportere på tal som kan samanliknast med For 2012 vert årsmeldinga for sektor for velferd lagt fram i to deler: helse og omsorg. Økonomi og rapportering på samhandlingsreforma vart frå plassert under område for helse. Vi såg seinare at det er naturleg ha føre dett under eining for sjukeheimen korttid. I årsmeldinga har vi rapport dette under helse då rekneskapen er førd her. Særlege høve med påverknad i sektoren i 2012: Kutt i rammene på kr 5 mill. Vedtak om nedlegging av 8 sjukeheimsplassar Omorganisering i heile organisasjonen Innføring av samhandlingsreforma Avviksforklaring Avviksforklaring for sektor for velferd for 2012 må sjåast i samanheng med både omsorg og helse; dette grunna omstilling hausten I denne omstillinga vart ansvar flytta frå omsorgsdelen til helsedelen og omvendt. Rekneskap for Sektor for velferd syner eit underskot på kr Omsorgsdelen av sektor for velferd har eit underskot på kr Dette kan forklarast med at i budsjettprosessen for 2012 vart det kutta 4,3 mill. i rådmannen sitt budsjettframlegg for sektoren. Vidare vart det vedteke å opprette natt-teneste i heimesjukepleia, men det vart ikkje avsett friske midlar til desse stillingane. Natt-tenesta for heimesjukepleia kom i drift og dermed ikkje heilårseffekt.( Heilårsdrift utgjer omlag 1.3 mill.) Samhandlingsreforma var i utgangpunktet budsjettert på helsedelen og i samband med omstillinga vart den flytta til omsorgsdelen ansvar Når vi tek dette til vitande har omsorgsdelen av sektoren eit underskot på vel Sektoren har i 2012 måtte betale bøter for utskrivingsklare pasientar dette grunna kapasitetsproblem. Avviket er overskridingar på konti for lønsmidlar. Der er god kontroll på innkjøp av varer og inntektsdelen syner eit overskot. Kva skjedde i resultatvurdering Personalsituasjonen Store kutt i budsjettramma for 2012 har ført til reduksjon av stillingar. Dette er gjennomført ved naturleg avgangar. Dei tilsette har gjort ein god jobb med å yte gode tenester til trass for ei oppleving av knappe ressursar i det dagleg arbeidet. Presset på tenestene er aukande i alle einingane. Innføring av samhandlingsreforma frå har ført til ekstra store krav til tilsette i somatisk del av sjukeheimen. Det er mykje logistikk og særleg må sjukepleiarane endre sin måtar å arbeide på og ta eit større ansvar, noko som krev tid og vilje til omstilling. Nattenesta vart utvida frå tre til fire personar på vakt frå Det har vore ei utfordring å skaffe vikar når ein av to sjukpleiarar på natt har hatt fråver. Ein har prøvd å la ein leiar ha ansvar for alle nattevaktene. Dette har gitt både fagleg og administrative utfordringar. Sidan det er særs vanskeleg å skaffe vikarar til natt, har presset på denne leiaren til tider vore stort. Vi vil endre denne arbeidsfordelinga frå Grunnbemanninga har blitt generelt lavare. Ved sjukeheimen er pleiefaktoren ca. 0,6 på dag og kveld. Den bør vere på 0,7 og ved skjerma nærare 1. Dei tilsette må berømast for stor innsats til beste for brukarar og pasientar. Avlastning til familiar med born med særleg stort omsorgsbehov er aukande. Tenesta ved Hjellebakken krev særskild kompetanse og opplæring. Grunnbemanninga strekk ikkje til og mellombelse tilsettingar er naudsynt. Resepsjonen har ikkje kunne halde ope så mykje som før grunna mindre ressursar. Rekruttering, kompetanse og fagutvikling: Rekrutteringa har snudd til å verte ei større utfordring enn føregåande år. Særleg vanskeleg er det å rekruttere sjukepleiarar på natt, til vikarstillingar og tilkallingsvakter. Vi ser no resultat av høg snittalder, då fleire sluttar eller reduserer stilling. Sektoren prøver å ha fokus på fagutvikling og kompetanseheving til trass for dårleg økonomi. I 2012 starta 30 tilsette på Demenomsorgens ABC som skal gå over to år. Side 51 av 71 Side136

137 Årsmelding 2012 Internundervisning er satt i system og første kompetanseplanen vart politisk vedteken våren Området fekk kr i statlege midlar til studiepoengbasert kompetanseheving i Av desse har vi nytta kr Tre personar som fekk innvilga støtte trekte seg frå studie. Mesteparten av kompetansehevinga skissert i Kompetanseplanen er gjennomført. Vederlagsberekning vert utført av rådgjevar og konsulent. Det er mykje nye tilpassingar og utvikling av systemet opp mot IT systema Agresso og Gerica i tillegg til samordning med NAV sitt elektroniske system. Arbeidet er møysommeleg og tidkrevjande samstundes som det er sårbart då det handlar om folk sin personlege økonomi. Leiarane har vore i prosess med kompetanseheving i relasjonsleiing og kommunikasjon ved hjelp av Relasjonsledelse Norge AS. Til dette har vi etter søknad fått kr i OU midlar frå KS (nov 2011 til juni 2012). Lærlingar og praksisplassar: Sektoren har hatt to kokkelærlingar i 2012 og ein lærling i helsefagarbeid. Sektoren har hatt praksisplassar for fysioterapi-, sjukepleie- og elevar i helsefag frå vidaregåande skule, arbeidspraksisplassar frå NAV og språkpraksis frå Ressurssenteret. HMS /Arbeidsmiljø: Sektoren har stort fokus på arbeidsmiljø og at alle har si rolle i dette arbeidet. Leiar har eit særleg ansvar. Det har vore ei utfordring å få fleire tilsette til å ta på seg rolla som verneombod. Leiinga ønskjer fleire verneombod som har nærheit til avdelinga. Ved omorganiseringa i 2012, opplevde tilsette at trygge arbeidsmiljø vart meir utrygge fordi personalgrupper og arbeidsoppgåver vart endra. Mange har jobba årevis ved same avdeling og då vert ein meir sårbar for endringar. Dette skjedde samtidig med alt nytt med samhandlingsreforma og nedskjeringar i sektoren. Sjukefråver: Sjukefråver henta frå agresso. Avdeling Korttidsfråver Langtidsfråver Sjukeheimen 1,48 2,36 6,82 9,11 Service /kjøkken 1,72 1,23 10,52 4,02 Heimetenestene 1,66 1, ,88 Hjellebakken 2,21 2,68 10,87 10,59 Totalt 1,76 1,98 9,60 8,40 Leiarane har fokus på oppfølging, men i 2012 er det rapportert med mindre tid til oppfølging av tilsette. Særleg er dette synleg ved sjukeheimen, der innføring av samhandlingsreforma har ført til større arbeidspress både på tilsette og leiarane. Leiarane er godt oppdatert på oppfølgingsrutinar og høve til samarbeid med Nav lokal, Nav arbeidslivssenter og Bedriftshelsetenesta, Stamina Hot. Sektoren søkte og fekk til saman om lag kr i tilretteleggingstilskot frå NAV arbeidslivssenter i samband med IA arbeidet. Inneklimaet ved den gamle sjukeheimsseksjonen er fortsatt ikkje god. Nytt ventilasjonsanlegg er på trappene. Tenesteyting Side 52 av 71 Side137

138 Årsmelding 2012 Heimebasert omsorg Tenesta fekk to einingsleiarar frå : Monica Småge Skeide og Unni Bergdal. Det har vore stabil personalsituasjon. Heimesjukepleia har eigen turnus med 7 personar på dagvakt i vekedagane og 5 i helgane. 3 på kveldsvakt heile veka. Det er i snitt opp mot 70 oppdrag på dagtid, 40 på kveld og 15 på natt. Pga. lågare rammer er terskelen for tenester blitt høgre. Difor færre pasientar og brukarar. Fokus på kompetanse, fagutvikling, myndiggjorte medarbeidarar og arbeidsmiljø har ført til mindre bruk av overtid og ein stabil personalsituasjon. Ein sjukpleiar er i vidareutdanning i kreftsjukpleie (60 stp over to år). Det er eigen turnus for tilsette som utfører teneste til personar i omsorgsbustadane ved Hadartun. I tillegg vert oppdrag utført av sjukepleiarar frå heimesjukpleia. Det er store utfordringar å skaffe vikarar til oppdrag som personleg assistent og heimehjelper. Sjukefråveret er høgre i tenesta som yter praktisk bistand enn i heimesjukepleia. Presset på heimetenestene er aukande. Dette kan tilskrivast at andrelinetenesta har høgre terskel for innleggingar, at det er tidlegare utskrivingar og yter poliklinisk behandling. Dette medfører oppfølging i kommunen i større grad enn før. Samarbeid med NAV, flyktningkontor, helsestasjon m fl er sentralt, viktig og tidkrevjande. Antal personar som mottok teneste: (=2011) Heimesjukepleie 202 (222) Heimehjelp 110 ( 130 ) Tryggleiksalarm 110 ( 121) Middagsombering 97 ( 92 ) Aldersfordeling etter vedtak om heimesjukepleie: år 47 ( 44) år 44 (48) år 71 (62) 90 + år 40 (41) Dei yngre brukarane er personar som treng generelt meir omfattande tenester der årsakene er kronisk sjukdom eller hjelp i livets sluttfase. Heimetenestene samarbeider svært tett med sjukeheimen for å gi rett teneste til rett tid. Hareid sjukeheim fekk to einingsleiarar frå : Nina Ulstein og Anja Brandal Dahl. Sjukeheimen vart delt likt i høve antal pasientar. Noko som innebar at ei eining var fordelt på 2. og 3. etg. Samhandlingsreforma frå Hareid kommune var godt budd på overgangen når det gjeld rutinar og administrativ tilrettelegging. Likevel har det vore ein krevjande prosess då pasientane som kjem tilbake til kommuna treng meir hjelp enn då dei kunne vere i sjukehus inntil 10 dagar etter ferdigbehandling. ( viser elles til helsedelen av årsmeldinga). Politisk vedtak tidleg på året om nedlegging av 8 sjukeheimsplassar, skapte uro blant innbyggjarane og personalet. Det vart halde brukar- og pårørandemøter på avdelingane. Ordførar og kommunalsjef var ansvarleg for desse møta saman med einingsleiarane. Det viste seg at det vart uråd å få gjennomført vedtaket og nytt vedtak vart gjort seinare på året. Situasjonen roa seg. Korttidsvavdelinga har stabilt personal, men merkar slitasje etter innføring av samhandlingsreforma og øyeblikkeleg hjelp funksjon frå Omorganiseringa førte til at to avdelingar med ulike arbeidsmetodar skulle samordnast. Det har vore stor læring i dette. Ein ser at ei spesialavdeling som skjerma skil seg ut i høve arbeidsmetodar. Rehabilitering kan lettare kombinerast med ordinær teneste i sjukeheimen. Dei fagleg utfordringane har blitt større og særleg ser ein at stillingsheimlar under 75/80% for sjukpleiarar gir lite kontinuitet og mindre tryggleik i arbeidet. Det vart bestemt at langtidsavdelinga ikkje skulle ha overbelegg og minst mogleg byte av rom. Ingen rom som er bygd som enkeltrom skulle brukast som dobbeltrom. Dette har skapt meir ro og forutsigbarheit for pasientane. Ottar Grimstad vart frå tilsett som sjukeheimslege i 50 % stilling. Dette i tillegg til si stilling i 50 % som kommuneoverlege. Det vart ei god styrking i legetenesta ved sjukheimen, men og ei generell fagleg styrking å ha Ottar Grimstad sin kompetane som samfunnsmedisinar. Diverse tal for sjukeheimen (2011): Vedtak pasientar Innvilga langtidsplass 15 (19) 15 (19) Innvilga korttidsplass 161 (168) 50 (47) Side 52 av 71 Side138

139 Årsmelding 2012 Totalt antal liggedøgn (18141) Utskrivingar til heim 38 (83) Utskrivingar pga død 17 (14) Avslag korttidsopphald 7 (6) Avslag langtidsopphald 2 (3) Stort press på sjukeheimen har ført til færre innvilga langtidsplassar. Men satsing på heimetenester og at fleire får hjelp i eigen heim kan vere medverkande. Auka i liggedøgn har samanheng med tidvis og oftare overbelegg. Færre utskrivingar til heim: her kan vere ei feilkilde i registreingar pga eit svært hektisk arbeidsår der admininstrative oppgåve har måtta vike. Delvis kan årsaka til reduksjonen vere mindre bruk av turnusplassar. Serviceavdelinga/kjøkken Avd.leiar Ann Cecilie Garnes Utgård fekk eitt års persmisjon frå Ann Christin Grøtta er vikar. Reinhaldarane vart organisatorisk lagt under avdeling for reinhald eining Bygg. Avdelinga sit att med 5 stillingheimlar derav 2,7st som faglærte kokkar. Matmerikingssystem AIVO er kjøpt slik at forsvarleg og rette merking av middag for utkjøring kan gjennomførast. Mattilsynet følgjer opp med tilsyn og kjøkkenet har fått eige internkontrollsystem ; HACCP. Kjøkkenet driv catering for kommuna sine arrangement samt til arrangement ved Eldresenteret. Kjøkkensjefen har ansvar og veiledning for forsvarleg handtering av mat ute i avdelingane. Bu- og habiliteringseininga. Einingsleiar er Inger Anne Moltu.. Ein valde å endre nemninga til Buog habilitering i staden for Hjellebakken. Eininga yter tenester i bustader til fastbuande utviklingshemma og avlastning til familiar med born og unge under 18år som har særleg store omsorgsbehov. Det er 9 fastbuande personar. Fire born og unge har jamleg avlastning. Nye familiar søkjer, men det tek tid å organisere tiltak pga. personalsituasjonen. Det er store faglege utfordringar og det har vore brukt mykje ressursar til opplæring og vedlikehald av kompetanse, - noko som er heilt naudsynt. Det aukande behovet krev mykje arbeid i høve logistikk då det er for få leilegheiter til avlastning og lite personal. I 2012 var to husværer brukt til avlastning. Dagsenteret Sanzibar vert nytta til daglege aktivtetar av dei fleste fastbuande. Utfordringar framover Å tilpasse drifta til den særs stramme økonomien. Å bruke første året av samhandlingsreforma som grunnlag for fagutvikling og endå betre rutinar for pasientflyt. Å satse på heimetenestene som ei trygg og god teneste for dei som kan og vil bu lengst mogleg i eigen heim. I dette forsterke innsatsen på rehabilitering. Å halde prosjektplanane i høve bustadar og avlastning og utgreiing av bukollektiv ved sjukeheimen. Etablere vedteken ny administrativ organisasjonsstruktur. Behalde gode fagfolk og rekruttere personar med rett og ønska kompetanse Auke satsinga på internkontroll og gode rutinar for å auke kvalitet og pasientsikkerheit i tenestene. Gjere nytte av elektroniske verkty som fører til effektivisering og sikker teneste. Gi gode nok tenester til alle som har krav på det etter helse- og omsorgslova. Å auke innsatsen i folkehelsearbeidet gjennom tverrsektorielt samarbeid og inn mot innbyggjarane i Hareid kommune. Side 53 av 71 Side139

140 Årsmelding 2012 OMRÅDE FOR SOSIAL Leiar: Ingunn Rise Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,6 Driftsinntekter ,3 Nettoutgifter ,3 Kva brukte vi ressursane til Bruttoutgifter i 1000kr Område for sosial hadde i 2012 eit større underskot. I hovudsak skuldast dette auka utgifter på barnevernsdelen av budsjettutgifta til Sunnmøre krisesenter. Driftsutgiftene er i tillegg redusert med i høve tala for 2010, så resultatet er svært bra. Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik SOSIALKONTOR NAV-KONTOR ØKONOMISKE STØNADSORDNINGAR BARNEVERNTENESTE GJELDSRÅDGJEVING SOSIAL Kva skjedde i 2012 resultatvurdering 2012 har vore prega av tunge og omfattande saker i barnevernet, der fleire har enda med omsorgsovertaking i fylkesnemnda. På sosialsida har arbeidet vore prega av å få sosialhjelpsmottakarar over i aktivitet og arbeid, og vi har hatt eit særleg fokus på unge under 25 år. I januar hadde vi 8 unge sosialhjelpsmottakarar, medan talet var redusert til 2 i desember. Dei totale utgiftene til økonomisk sosialhjelp vart redusert med omlag kroner i høve tala frå Side 54 av 71 Side140

141 Årsmelding 2012 Stillinga som bustadsosial prosjektleiar har vore aktiv heile året. Ho har leia arbeidet med ein bustadsosial handlingsplan for Hareid kommune og denne har lagt grunnlaget for at Hareid kommune m.a. har fått tildelt midlar til vidareformidling, som startlån til husbygging og etablering. Prosjektet er eit viktig bidrag for å førebygge og hindre at enkeltpersonar vert ståande utan bustad og at dei som treng det, kan få hjelp til å leve og bu i eigen bustad. Prosjektet gjev tilbod til brukarar om hjelp i saker som gjeld økonomi, manglande husleigebetaling, dårleg buevne osv og er eit tilbod som går på tvers av dei ulike einingane i kommunen, som rus, psykiatri, flyktning, barnevern og NAV. Utfordringar framover Det vil vere ei utfordringa i tida framover å kunne gjennomføre undersøkingane i barnevernet innanfor fristane og såleis kunne redusere talet på fristoverskridingar. Det interkommunale samarbeidet innan barnevernet på søre Sunnmøre vil også verte ei utfordring. Det er starta opp eit prosjekt som skal sjå på samanslåing av tenestene, kva slags form dette kan gjerast på og korleis dette kan tilpassast dei lokale forholda i den enkelte kommune. Fleire kommunar har signalisert at det ikkje er aktuelt med samanslåing og vil halde fram som før, så utfordringane ligg til dei kommunane som er innstilte på samarbeid og ser dei positive sidene ved eit slikt interkommunalt samarbeid. Det vil elles vere viktig at barnevernet får kjennskap og informasjon om barn og familiar med særlege behov så tidleg som muleg og for at ein skal kunne sette i verk tiltak så raskt som muleg. Dette er viktig for å unngå at situasjonen vert så alvorleg at ein må til med meir omfattande tiltak, som omsorgsovertaking, institusjonsomsorg eller fosterheimsplassering. For sosialtenesta vil det vere ei utfordring å halde oppe trykket på vidareutviklinga av samarbeidet i NAV. Målet med reforma er fleire i arbeid og aktivitet og færre på stønader. Sosialtenesta har fått tilgang til ei rekkje nye verkemiddel for å nå dette målet. Det er også innført ein ny stønad, KVP, som skal bidra til at langtidsmottakarar av økonomisk sosialhjelp får tilbod om å ta del i eit program som skal kunne føre til at den enkelte kjem i arbeid eller aktivitet og verte i stand til å forsyte seg sjølv. Etablering og oppfølgjing av slike tiltak er ressurskrevjande for dei kommunalt tilsette. Ser ein på utgiftene til økonomisk sosialhjelp som har hatt ein nedgang på om lag frå 2010 til 2011, kan dette sjåast på som eit resultat av godt arbeid og at færre personar er mottakarar av økonomisk sosialhjelp. Særleg dei yngste har vi fått over på aktivitetsbaserte ytingar og vekk frå passiv sosialhjelpsmottak. Dette er eit arbeid som fortsatt vil vere sterkt prioritert frå sosialtenesta si side. Side 55 av 71 Side141

142 Årsmelding 2012 OMRÅDE FOR KULTUR Kommunalsjef: Oddbjørn Grimstad Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,1 Driftsinntekter ,1 Nettoutgifter ,6 Kva brukte vi ressursane til Bruttoutgifter i 1000kr Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik KULTURKONTORET BIBLIOTEK UNGDOMSRÅD BARNE OG UNGDOMSTILTAK INTERKOM. UNGDOMSARBEID KULTURVERN/MUSEER KUNST-, KULTUTFORMIDLING ANDRE KULTURAKTIVITETAR HAREIDHALLEN KULTUR Avviksforklaring: Rekneskapen syner mindreforbruk for Grunnlaget for overskotet er vakant stilling, oppseiing av MOT-medlemskapen, reduserte kostnader knytt til ansvar interkommunalt ungdomsarbeid og ubrukte midlar til regulering/-planutvikling på ansvar andre kulturaktivitetar. Side 56 av 71 Side142

143 Årsmelding 2012 Personalinnsats: Områdeleiar i 100 % - stilling, tilsynsvakt 31,2 %, miljøarbeidarar/mot i 25 % (10 mnd). Biblioteksjef i 100 % stilling, assistentar i 50 % + 4,66 %, to personar i arbeidspraksis frå NAV delar av året. Kva skjedde i resultatvurdering Område for kultur har som visjon at Hareid skal marknadsførast som ei kulturkommune, med gode oppvekstvilkår for born og unge, og eit målretta arbeid for det gode liv for alle innbyggarane i våre bygder. Område for kultur har arbeidd med å legge til rette for å utvikle dei faste kulturelle institusjonane i Hareid; Biblioteket, Ishavsmuseet, Bygdetunet Vonheim, Hjørungavågspelet og Hareidsstemna. Kulturminne har vore i fokus i 2012; arbeide med kulturminneatlaset, digitalisering av SEFRAKregistreringa, registrering av stadnamnarkivet, restaurering av kvernhus og kulturminnevandring. Aktivitetar Kronprinsparets besøk i Hareid kommune 24.mai 2012 Kronprinsparet besøkte Hareid kommune torsdag den 24. mai Kongeskipet ankra opp utanfor moloen og paret kom i land ved 1000-års-plassen. Første programpost var utekonsert i parken, med flotte kulturelle innslag frå scena og over tilskodarar. Ordførar Anders Riise helsa dei kongelege og overrekte eit oljemaleri av Håvard Vikhagen som kommunal gåve til kronprinsparet. På programmet stod også eit besøk på Hadartun sjukeheim og vitjing på Ishavsmuseet Aarvak i Brandal. Ishavsmuseet Aarvak: Frå står Ishavsmuseet Aarvak på eigne bein, utanfor museumskonsolideringa Stiftinga Sunnmøre Museum. Hareid kommune gir kr i årleg tilskot til Ishavsmuseet vart eit stort jubileumsår for museet; over besøkande var innom museet, ein auke på 75 % i høve sesongen. 100-års-jubileum for skuta Aarvak vart markert med arrangement kvar månad. Ragnar Thorset opna første del av si utstilling ved museet i oktober, og kronprinsparet var innom Ishavsmuseet den 25. mai 2012 i samband med besøket i Hareid kommune. I november vart det underteikna ein samarbeidsavtale mellom Svalbardmuseet i Longyearbyen og Ishavsmuseet i Brandal. Ishavsmuseet har lenge hatt ein klar intensjon om å lyfte Ishavsmuseet opp på eit enda høgare og breiare nivå både fagleg og kompetansemessig, og det er viktig for Ishavsmuseet å stå fram som ein sentral aktør blant dei polare samlingane i Noreg. Bygdetunet Vonheim Stiftinga Rasofielgarden er eigar av Bygdetunet Vonheim. Hareid kommune er representert med tre personar til styret i stiftinga. Stiftinga arbeider aktivt for å utvikle Vonheim. Støtteforeininga Vonheims Venner legg ned eit stort arbeid i restaurering og vedlikehald av eigedomen. Hareidsstemna Hareid kommune støttar Hareidsstemna. Tilskotet er gitt for å utvikle og profilere det rike kulturlivet vi har i kommunen, med stemna som flaggskipet. Kulturprisen for Hareid 2012 vart delt ut til ekteparet Tone og Jostein Nedrelid for det store kulturelle arbeidet dei har utført dei siste tiåra i kommunen. Ovra friluftsområde: Reguleringsarbeidet for utvikling av spelplass på Ovra har vore innstilt sidan Desember 2011 fekk kommunen oversendt frå fylkeskommunen rapporten frå den arkeologiske registreringa. I 2012 hadde ikkje kommunen nødvendig kapasitet til å vidareføre arbeidet med reguleringsplanen. Johan H Grimstad Minnefond Notematerialet etter Johan H Grimstad er samla og alfabetisert. Ein arbeider for å etablere ei database for alt notematerialet. Databasen skal gjere alle hans komposisjonar søkbare, med bibliografiske data knytte til. Side 57 av 71 Side143

144 Årsmelding 2012 Kulturminnearbeid Prosjektet med digitalisering av SEFRAK-registeret for Hareid kommune, med fakta om objektet og fotografi, er vidareført, i samarbeid med Fylkesfotoarkivet. SEFRAK er eit landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminne. Namnet er ei forkorting av Sekretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Norge, det organet som starta prosjektet. SEFRAK-registreringa vart gjort i Hareid kommune midt på 1980-talet, og omfattar 547 objekt og 2670 fotografi. Prosjektmål er auka bruk/kjennskap til lokalhistoriske kjelder/nettdialog. Namnenemnda i kommune arbeidde med digitaliseringa av det gamle SEFRAK-arkivet. Målgruppa er alle med interesse for lokalhistorie i Hareid. Lokal registrering av kulturminner, med tilskot frå Riksantikvaren og i samarbeid med kulturavdelinga på fylket, vart sett i gong. Prosjektet skal ende opp med ein kulturminneplan for kommunen. Ein har kome godt i gang med å registrere nyare tids kulturminne frå kommunen inn på nettstaden Hareid Rotary og Hareid kommune samarbeider om å restaurere kvernhus ved Hareidselva. Arbeidet med restaurert kvernhus, to operative kverner og vasstilførsel er no nesten fullført. Prosjektet forventa avslutta hausten Årets to kulturminnevandringar i september vart haldne på Kvitneset i regi av Brandal Vel og langs Hareidsvassdraget i regi av Hareid historielag. Den kulturelle spaserstokken gir statlege midlar til kulturelle opplevingar for eldre og bebuarar på sjukeheimen, og i 2012 vart det for første gong arrangert ein liten musikkfestival over to dagar på Hadartun, med mange gode kulturelle innslag, til stor glede for unge og gamle. Idrett og friluftsliv: Arbeidet med skilting av turvegen over Alskleiva vart fullført Rullering av handlingsprogrammet i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet gjennomført Registrering av turstiar på Rotarystien er ferdig, 2. byggesteg fullført, frå osen ved Grimstadvatnet til Kaldholen Spelemiddelsøknadar Arbeidet med klargjering av spelemiddelsøknader frå kommunen og private søkjarar blir gjort frå august fram til endeleg godkjenning i kommunestyret siste møtet i desember. Ein ressurskrevjande prosess ligg til grunn for kvar søknad. Alle innsendte spelemiddelsøknadar vart godkjende i Av dei søknadane som vart sendt inn for 2012, fekk Hareid kommune tildelt kr til rehabilitering av golvet i Hareidhallen i kategorien ordinære anlegg. Ungdomsarbeid Hareid kommune avslutta avtalen som MOT-kommune den Hareid er med i det interkommunale rus-samarbeidet på ytre søre. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) vart arrangert i samarbeid med Ulstein kommune på Sjøborg i Ulstein i januar 2012, med utdeling av Ungdommens Kulturpris for 2011 til Truls Røyset Håbakk. Ungdomsrådet deltok på årets Ungdommens Fylkesting, Marthe Emilie Hansen vart vald inn som representant i Ungdomspanelet(UP) på fylket. Ungdomsrådet var aktivt arbeidande med fleire aktivitetar på ungdomskafeen, m.a. rusfri klubbkveld fredagane, for ungdom under 18 år. Motorklubben opplevde skifting i interessa, og aktiviteten var minkande i Hareid folkebibliotek Besøk Utlån Dette syner ei utlånsauke på nærare 13 % samanlikna med 2011 og er ei gledeleg utvikling. Av samla utlån er utlån av bøker til born og utlån av bøker til vaksne. Side 58 av 71 Side144

145 Årsmelding 2012 Det er utlån av barnebøker som har auka mest, med ca. 20 % auke. Dette knytast i hovudsak til pågang av ynskje om lån av bokkasser til barneskulane i kommunen. Samla utlån av lydbøker er på og filmar på Her er det også ei auke i utlån frå 2011, då særleg på filmar. Lån frå andre bibliotek (utanom vårt biblioteksamarbeid) var på 645 bøker. Dette er ei auke på over 50 % frå førre år og har årsak i ei auka mengd av fjernlånsstudentar som vender seg til biblioteket for studielitteratur. Hareid folkebibliotek hadde ved utgangen av året ein mediebestand på ca Publikum har i webkatalogen tilgang til over media i vårt katalogsamarbeid med biblioteka i Ulstein, Herøy og Sande kommunar. I samarbeidet er det transport mellom biblioteka to gonger pr. veke. Etter eit år med 9 timar utvida opningstider pr. veke kan vi sjå at det har gjeve positivt utslag også på besøkstala. Biblioteket held no ope 32 timar pr. veke. Barnehagane i kommunen har hatt 41 besøk innom biblioteket i Bokbåten har hatt sine to stopp i Hjørungavåg i løpet av fjoråret, koordinert av biblioteket. Månadlege utlån ved Hadartun ved hjelp av Frivilligsentralen. Teikneseriens dag markert med besøk og utstilling av representant frå Norsk Teikneserie-forum. Arrangement med teater ViTo under Opplev Hareid, med Egner-utstilling i høve Egner-jubileet. Lesekonkurranse for alle born frå klasse i løpet av sommaren med fest i oktober. Sommarope bibliotek (med reduserte opningstider i 5 veker). Forfattarbesøk med Arne Svingen. Markeringa v Nynorsk barnebokveke med bl.a. utstilling. Biblioteket er på Facebook og er aktive der med innlegg kvar veke eller meir. Nye automatiske inngangsdører er sett inn. Dette gjeld både ytterste dør, samt døra i mellomgangen inn til biblioteket etter inngang til ungdomskafèen. Ei viktig oppgradering med tanke på universell utforming. Ein del oppgradering og flytting elles i biblioteket med maling av enkelte vegger og innkjøp av ein del nye reolar. Biblioteket si rolle som stadig viktigare offentleg møteplass gir utfordringar, aktivitetsnivået på biblioteket kan aukast betydeleg i form av tettare samarbeid med skule, barnehagar og andre lokale organisasjonar. Ved bemanningsauke kan formidlingsbiten på biblioteket styrkast betrakteleg med kulturelle arrangement som forfattarbesøk, bokprat, foredrag og teater, born og unge. Utfordringar framover Av kortsiktige tiltak: auka samarbeid med frivillige lag og organisasjonar vaksen klubbleiar/bakvakt på ungdomsklubben utvikle biblioteket og oppretthalde gode tenester med reduserte driftsmidlar, betre tenestene til dei unge lesarane med meir litteratur for denne målgruppa, ved aktiv litteraturformidling frå biblioteket ute i skulane og barnehagane, samt utvikle dei nettbaserte tenestene Langsiktige utfordringar framover: Vere med å utvikle arenaer for kultur og idrett i kommunen Arbeide med kulturminneplan for kommunen Legge til rette for god helse i Hareid ved å utvikle friluftsarbeidet og samarbeide om folkehelsetiltak Auke støtta til den frivillige kulturen i kommunen Etablere spelstad/langhus m/dokumentasjonssenter for Hjørungavågspelet på Ovra Utvikle Kvitneset som dokumentasjonssenter for krigshistorie, kulturminne og utfartsstad Side 59 av 71 Side145

146 Årsmelding 2012 OMRÅDE FOR BYGGESAK, GEODATA, BRANN Områdeleiar: Nils Yngve Nupen Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,8 Driftsinntekter ,6 Nettoutgifter ,0 Kva brukte vi ressursane til Bruttoutgifter i 1000kr Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik BYGGESAKSKONTOR BYGGESAKSBEHANDLING GEODATA BRANNVERN FEIING BYGGESAK, GEODATA, BRANN Side 60 av 71 Side146

147 Årsmelding 2012 BYGGESAK OG GEODATA Leiar: Nils Yngve Nupen (1.1 til 30.6) og Signe R. Kanstad (1.7 til 31.12) Ressursinnsats I samsvar med vedteken organisasjonsplan er plan- og utviklingsavdelinga frå 1. juli 2012 utvida med fagområdet byggesak og geodata. Endringa medfører ein auke på 2¾ årsverk i avdelinga, fordelt med ¾ dels årsverk på byggesak og 2 årsverk på oppmåling/geodata. Arbeidsoppgåvene ved avdelinga er utvida som følgje av dette og fordeler seg mellom sakshandsaming og rådgjeving i utbyggingssaker, frådelingssaker, ajourføring av kartdata-basar/planregister, kjøp og sal av grunn til ymse utbyggingsføremål, sal av kommunale tomter samt rådgjeving i plan- og byggjesaker, kommunale planog utviklingsprosjekt, beredskapsplan m.v. Kva skjedde i 2012 Byggesak: Sakshandsaming/ arbeid etter PBL: Antal søknadar godkjend / utført: Nye bueiningar 42 Tilbygg/påbygg: 29 Garasje/ Naust/Uthus 12 Andre saker: 17 Ferdigattest/bruksløyve: 47 Saker handsama: Løyve-pbl 20-1 / Klagesakshandsamingar 1 Adresseprosjektet Mesteparten av skiltinga er gjennomført etter skiltingsplan. Geodata: Gjennomførte oppmålingsforretningar: 33 Nye rekvisisjonar, Ikkje gjennomført: 13 I tillegg til innmåling av nyanlegg for vatn og avlaup, så har det vore kartlagt eldre leidningsnett. Måloppnåing - Resultatvurdering Byggesak: Ikkje ajour i forhold til handsaming av byggesaker. Har ikkje starta opp med tilsyn ihht. 35 i forskrift til plan- og bygningslova om saksbehandling og kontroll grunna manglande ressursar. Adresseprosjektet Det står fortsatt att å sette opp skilt i Hareidsdalen, Snipsøyrdalen, Ulset/Hjørungdalen og Alme. Geodata: Det digitale leidningskartet vert stadig betre, men mykje manglar, spesielt på avlaup. Utfordringar framover Gjennomføring av prioriterte tiltak i investeringsbudsjett og økonomiplan, herunder Sikre god og fagleg utvikling og vedlikehald av digitalt kartverk og arbeid etter matrikkellova. Side 61 av 71 Side147

148 Årsmelding 2012 BRANN OLJEVERN OG FEIEVESEN Brannsjef: Olav Helt Brubakk Ressursinnsats Avdeling for brann har følgjande einingar: Brannvern Feiing og tilsyn Dei 2 einingane vert leia av brannsjefen som har økonomi og personalansvar i tillegg til fagleg ansvar for si eininga. Brannsjefen rapporterer til rådmannen. Avdelinga har beredskap 24 timar i døgnet, med befal og sjåfør i vakt. Avdelinga har totalt 1,25 årsverk og 20 deltidsmannskap. Feieteneten vert utført av ein innleidd ressurs, frå ein privat aktør. Brann, oljevern og feievesen. Brannsjefsaker/Brannar/Brannsyn Antal løyve etter brannlova Antal brannutrykningar Antal brannøvingar Brannsyn særskilte brannobjekt Tal på feia piper (tal på piper i kommunen ) Tilsyn av fyringsanlegg løyve til pyroteknisk vare 24 bålløyve Brannvernet har ikkje vaktlag ihht. vedteken brannordning og krav frå DSB (Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap). Jf. tidlegare årsmeldingar. Kva skjedde i resultatvurdering Brannvesenet har totalt 33 a-objekt, 14 b- objekt og 1 c-objekt i Hareid kommune. Det vart gjennomført tilsyn med 25 særskilte objekt i I 2012 blei det utført saksbehandling som omfattar: branntilsyn, søknad om oppbevaring og sal av brannfarleg og eksplosive varer og varsel om pålegg av manglande takstige. Det vart sendt ut 150 brev om varsel om fyringsforbod og 69 brev om varsel om pålegg manglande takstige. Råd og rettleiing vedrørande branntekniske spørsmål om eldstad og piper, samt brannteknisk dokumentasjon vil også bli ein oppgåve i Hareid brannvesen gjennomførte 1 stk. industrivernkurs for ein av verksemda i kommunen. Gamle brannbilen (Dodge) blei selt i 2012 til ein privat samlar i Hareid. I 2012 var det Hjørungavåg og Brandal som fikk tilbod om feiing og Hareid fikk tilbod om tilsyn. Totalt fikk 488 i Brandal og Hjørungavåg tilbod om feiing, kun 176 blei feia. I Hareid fikk 680 tilbod om tilsyn og 296 blei gjennomført i Hareid brannvesen hadde 31 utrykningar i 2012 og 10 øvingar Unødig alarm 14 46,70 % 16 39,00 % % Falsk alarm 5 12,20 % 1 3,20 % Bilbrann 1 3,30 % 1 3,20 % Brann 3 10,30 % 3 9,70 % IUA 1 3,30 % 1 3,20 % Ulovleg bål 4 13,30 % 5 12,20 % 1 3,20 % Pipebrann 2 6,60 % 1 3,20 % båtbrann 1 3,30 % Trafikkulykke 2 6,60 % 9 22,00 % 2 6,40 % Side 62 av 71 Side148

149 Årsmelding 2012 Branntilløp 2 6,60 % 3 7,20 % 4 13,00 % Klimahendelse 2 5,00 % Assistanse Herøy 1 2,40 % RITS 1 3,20 % Annen assistanse 2 6,40 % Helse oppdrag 1 3,20 % Totalt ,00 % ,00 % % Gebyrregulativ for unødige alarmar vart operativt i For å kunne seie om dette regulativet har hatt ein preventiv verknad på slike alarmer vil først verte synleg i Utfordringar framover Brannordning. Klare framtidige utfordringar er å få på plass lovpålagt vaktordning i h.h.t vedtatt brannordning i kommunestyret. Brannsjefen har utarbeidet brannordning etter forskriftskrava og det er kommunestyret sitt ansvar å sørgje for at det blir tilført midlar slik at brannordninga kan gjennomførast etter brannlova. Brannmateriell og utstyr. Halde utstyr/brannmateriell, kjøretøy og bygningar så godt vedlike som mogleg innanfor de løyvde midlane på budsjett. Reparering av golv på brannstasjon som ikkje tåler vekta til tankbilen og mannskapsbil med last eller å få lånemidlar til den nye brannstasjonsdelen. Utskifting av gamle personsøkjar Strømaggregat til brannstasjonen, i tilfelle langvarig strømbrot Nye hanskar, mange er gamle og øydelagde Nye støvlar, mange gamle og øydelagde Nye lungeautomatar Nytt røykdykkarutstyr Utdanning og opplæring av brannmannskap. Sørgje for å auke kompetansen til både mannskap og befal så mye som mogleg ut frå løyvde midlar på budsjettet. Det har ikkje vært lett å halde tritt med krava til kvalifiserande kurs som brannmannskapa skal ha. Det kommer stadig nye lovkrav, men ikkje midlar nok til å ta dette på få år. I tillegg til utgifter med kursa, må Hareid kommune kjøpe fri brannmannskap frå sin arbeidsgivar for å sende de på kurs. Dette er eit stort økonomisk løft på eit allereie stramt kursbudsjett. Ein gjer så godt ein kan ut i frå de midlar som blir tildelt over budsjett. Fortsette med å få brannmannskapa gjennom grunnutdanninga for brannfolk i deltidsbrannvesen. Gjennomføring av teoretisk og praktisk kurs. Utføre lovpålagt brannførebyggande arbeid. Utføre lovpålagt brannsyn i særskilte brannobjekt. Utføre motivasjons- og informasjonstiltak til skular, barnehagar og lokalbefolkning. Side 63 av 71 Side149

150 Årsmelding 2012 OMRÅDE FOR KOMMUNALTEKNISKE TENESTER Områdeleiar: Nils Yngve Nupen Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,2 Driftsinntekter ,6 Nettoutgifter ,4 Kva brukte vi ressursane til Bruttoutgifter i 1000kr Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik KOMMUNALTEKNISK KONTOR UTESEKSJON VEGAR GATELYS PARK- OG GRØNTAREAL IDRETTSANLEGG HAMN VATN KLOAKK SLAMTØMMINIG RENOVASJON KOMMUNAL TEKNIKK Avviksforklaring Under administrasjon er løn områdeleiar ikkje med i rekneskapen. Løn er ført under Uforutsette og pålagde arbeidsoppgåver i samband med kronprinsbesøket tilsvarande ca. kr har gitt overskriding i vegbudsjettet og park- og grønt. I tillegg ligg det inne kostnader til opprydding etter "Dagmar" Side 64 av 71 Side150

151 Årsmelding 2012 Med den utviklinga vi har hatt siste åra så krev vintervedlikehaldet stadig meir av vedlikehaldsbudsjettet for veg. Kommunen leiger inn 6 private brøytarar til vintervedlikehald. Det har blitt stadig vanskelegare å få i stand avtalar om privat brøyting, og prisane i forhold til beredskap har auka betrakteleg. Sjølvkostområda vatn, kloakk, slam, hamn og renovasjon har alle gått med betydelige overskot i jf. oversikt i tabell. Kva skjedde i resultatvurdering Vegar Sommar- og vintervedlikehald av eit bilvegnett på oml. 65 km og tilhøyrande fortau, gang-/sykkelvegar og plassar-(skular, barnehagar, godsterminal, sjukeheim, rådhus, idrettshall). Tøming og spyling av alle sandfangkumar i kommunen. Diverse arbeid med nedsetting av nye sandfangkumar og tilordning av drenering. Park, grønt- og idrettsanlegg: Vedlikehald av grøntareal på meir enn 100 da. Vedlikehaldsansvar for idrettsanlegga. Driftsutgifter Hareid stadion har auka med nye anlegg. Utgifter til straum driftsbygning, straum til stadionlys, og utgifter til materiell som traktor klipparar, serviceutgifter, baneanlegg etc. Asfaltering av delar av Geilevegen. Park, grønt- og idrettsanlegg: Vedlikehaldsansvar av 106 da grøntareal. Vedlikehaldsansvar for idrettsanlegga. Driftsutgifter Hareid stadion har auka med nye anlegg. Utgifter til straum driftsbygning, straum til stadionlys, og utgifter til materiell som traktorklipparar, serviceutgifter, baneanlegg etc. Hamn 1.august 2011 inngjekk vi leige- og driftsavtale med Dimo AS der leigetakar skal betale kr pr. år som er justert ihht. konsumprisindeksen. Rekneskapen viser for 2012 eit driftsoverskot på kr på hamnedrifta som går til dekning av tidlegare års underskot. Drift av vatn -og avløpsanlegg Drift og vedlikehald av råvasskjelde, vassbehandlingsanlegg og distribusjonsnett inkl. 2 døgnmagasin. Drift og vedlikehald av avløpsnettet. Vekentleg tilsyn med kloakkpumpestasjonar. Administrering av abonnementsregister for kommunale avgifter for vatn, avløp og feiing, og utsending av fakturaer. Renovasjon Rydding av grøntavfallsplass. Utsortering og bortkøyring av alt skrot som var ulovleg deponert på plassen. Problemet er redusert betydelig etter inngjerding. Arbeid med internkontrollsystem innan V/A. Arbeid med lukking av pålegg frå Mattilsynet i skriv dat (frist ) Oppsynsmann og fagarbeidar vatn gjekk av med pensjon. Ny oppsynsmann og ny fagarbeidar på plass hausten Ymse Arbeid med internkontrollsystem innan V/A. Arbeid med lukking av pålegg frå Mattilsynet i skriv dat (frist ) Oppsynsmann og fagarbeidar vatn gjekk av med pensjon. Ny oppsynsmann og ny fagarbeidar på plass hausten Oppryddingsaksjon, spesielt i høve vindfall etter orkanen «Dagmar». Reparasjon og sikring av skråning ved steinmur mot veg på Ovrasanden. Fondsavsetning vatn I løpet av dei 4 siste åra har vi opparbeidd eit driftsfond på 7,3 mill. kroner. Iflg. retningslinjene skal eit overskot frå eit enkelt år tilbakeførast til brukarane i form av lavare gebyr i løpet av ein femårsperiode. Med bakgrunn i storleiken på sjølvkostfondet ser vi føre oss ei nedsetting av årsgebyra med 10 % pr. år i 3 år f.o.m Fondsavsetning kloakk: Innan avløpssektoren har vi også investert betydelige beløp dei siste åra som igjen reduserer vedlikehaldsbehovet. Side 65 av 71 Side151

152 Årsmelding 2012 I løpet av 3 år har vi opparbeidd eit fond på kr. 1,49 mill. Dei neste 3 åra vil vi flate ut årsavgifta, dvs. 0 % auke f.o.m Fond vatn Meirforbruk vatn Fond avløp Fond slamtøming Meirforbruk slamt Meirforbruk renovasj Meirforbruk hamn Investeringsprosjekt: Bustadfeltet Engane Nord: asfaltering av 450 m. fortau. Ferdigstilling for tomtesal. Kvisla: Oppstart av arbeid seinhaustes Skolgemyrvegen: asfaltering og oppsett av 4 gatelys Grøntlager: fundamentering og betongarbeid Bigset skule, trafikkregulering: arbeid ferdig, tilstelling grøntareal våren 2013 Fortau Øyehol brygge: det meste av grunnarbeidet inkl. oppsetting av kantstein utført. Drammensvegen - Brekkane - Holstad: grunn - og rørarbeid påbegynt 2012 Fornying vassleidningsnett: Sanering av ca120 meter asbestcementrør på Grimstad Inntak Hammarstøylvatnet: arbeid igongsett med prosjektering/ samkøyring med Tussa. Sanering av AC-vassleidning Vadbakken -Ovra: Rørarbeid ferdig til sommaren, (Total lengd ny vassleidning = 1120 meter). Asfaltering av vegen utført om hausten. Gjenståande arbeid med tilstelling våren Avløp Brandal (Storelva). Bygging av 270 lm kloakkleidning og 350 lm drensleidning med tilhøyrande kummar øvst i Indredalen. Avløp Brandal (Koppelva). Bygging av 245 lm kloakkleidning og 285 lm drensleidning øvst i Indredalen m. tilhøyrande kummar. Bustadfeltet Skolgemyrane fullført. Asfaltering, gatelys/kabelarbeid og noko tilstelling av skråningar vart utført våren Feltet klart for tomtesal. Rehabilitering kai Hareid hamn: Investering utsett til 2014 Utfordringar framover Vassforsyning: Etablere reservevassforsyning. Samarbeidsprosjekt med Ulstein kommune. Prosjektering igongsett hausten Revisjon av «Hovudplan for vassforsyning» Kommunestyret si godkjenning av internkontrollsystem Godkjenning av vassverket. Tilknyting av nye abonnentar Kloakknett Gjennomføre rehabilitering av leidningsnett i samsvar med godkjend avløpsplan Revidere avløpsplan Kommunestyret si godkjenning av internkontrollsystem Tilknyting av nye abonnentar Tilsyn med private avløpsløysingar og forureining Vegar og gater Store kutt i bevillingane til vegvedlikehald. Dei kommunale vegane m. drenssystem treng betydelig oppgradering. Trafikktrygging: Gjennomføre tiltak i samsvar med handlingsplan Park/grøntanlegg/idrettsanlegg: Gjennomføre tilfredsstillande vedlikehald Side 66 av 71 Side152

153 Årsmelding 2012 Hamnevesen Oppretthalde ISPS godkjenning for terminalen Auke trafikkgrunnlaget Investeringsprosjekt Gjennomføre utbygging i samsvar med Handlingsplan Side 67 av 71 Side153

154 Årsmelding 2012 OMRÅDE FOR KOMMUNALE BYGG Einingsleiar: Geir Egil Myklebust Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,3 Driftsinntekter ,5 Nettoutgifter ,8 Kva brukte vi ressursane til Bruttoutgifter i 1000kr Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik FDV BYGNINGAR VEDLIKEHALD REINHALD UTLEIGE BYGG Avviket/ underskotet i 2012 var på kroner (mot kroner i 2011). Som det har vore påpeikt før, er budsjettet for utleige på Myrtunet framleis for høgt. Rett nok fekk kommunale bygg kontrakt å utleige av 2/3 av Myrtunet i januar, men det var ikkje før på hausten ein fekk leige ut alt. Dette forklarer noko av resultatet. Så har vi måtte ta eit tap på utleige på kroner. Dette er leigeinntekter på utleigebustadar som vi har måtte skrive vekk. På vedlikehald har brukt meir enn budsjettet. Likevel er resultatet betre i 2012 enn i Kva skjedde i resultatvurdering Utførte oppgåver Nedanfor viser det viktigaste som har vorte utført på kommunale bygg i 2012: Ferdigstilling av underetasje på Bigset barnehage Ny taktekking på Godsterminalen Side 68 av 71 Side154

155 Årsmelding 2012 Ny hovudstraumtavle og nødstraumsagregat på rådhuset Oppstart av nytt grøntlager/ utelager Mont. av aut. skyvedør på sjukeheimen og 2 stk. på biblioteket Ny alum. foldevegg på elevkantine på ungdomsskulen Salg av prestebustaden og Solsteinen 33 Oppussing av leilegheit i Kvisla 46 Oppgradering av personalområde på Syverplassen barnehage Malin av alle rekkverk og golv på leilegheitene på Hadartun Innv. maling av korridorane i 1. etg. på Hareid skule Utbering av elevtoalett (gutar) på Bigset skule. Nytt golvbelegg og nye toalett Oppsetting av gjerde på framsida av Bigset skule Demontering av foldevegg på Hareidhallen Div. utbering av stormskadar etter «Dagmar» Personalsituasjon På reinhald har området 8,95 årsverk (mot 11,4 årsverk i 2011). Nedgangen skyldast bl.a. naturleg avgang og at Brandal skule vart lagt ned. Etter at det har blitt lagt opp til nytt system, med meir areal å vaske, har langtidssjukmeldingane stige mykje. Desse sjukemeldinga har stige frå 8,18 % i 2011 og opp til 13,53 % i Vi håper at dette skal stabilisere seg/ gå ned etter kvart som personalet blir meir vant med den nye ordninga. Men auka kan også ha å gjere med fleire tilfeldige langtidssjukmeldingar. Som tidligare har vi 3,5 årsverk på vaktmeistersida. Som før går 40 % stilling til omsorgstjenesten og brukarrelaterte oppgåver. Dermed har vi 3,1 årsverk som skal gå til å betjene 4 skular, 4 barnehagar, sjukeheimen, rådhuset og mange utleigeleilegheiter. Sjukefråværet er veldig lavt. Formålsbygg Skulane er dei bygga i kommunen som treng mest tilsyn/ vedlikehald. Det har ført til at vi har gått over til å køyre faste sjekkrunder. Ein av vaktmeistrane har faste rundar på skulane kvar veke. Rektorane blir bede om å notere ting som dei vil/ må ha utført. Med denne ordninga håper vi at vaktmeistrane kan jobbe meir konsentrert, og få ned tidsbruken på utførte oppgåver. Målet med denne nye ordninga er også å få meir fornøygde brukarar. Utleige Medrekna 35 omsorgsleilegheiter på Hadartun, disponerar kommunen 75 leilegheiter (salg av prestebustad og Solsteinen 33 er ikkje med i dette talet). I tillegg har kommunen 54 hyblar på Myrtunet. Så til saman eig kommunen 129 leilegheiter/ hyblar. Med så stor bustadmasse, trengs det ein del ressursar mht.vedlikehald og oppgradering. Utfordringar framover Korleis blir 2013 Kommunale bygg har gått til innkjøp av eit datasystem som skal brukast opp mot utleige, reinhald, vedlikehald, kortsiktige og langsiktige vedlikehaldsplanar. Ut ifrå samarbeid med andre kommunar, har vi grunn til å tru at dette blir eit effektivt reiskap i framtida. Planlegger å starte bygging av ny prestebustad i Vil arbeide for planlegging av bygging av 8 nye utleigeleilegheiter. Planlegger å få utført taktekking på rådhuset. Som følgje av tidligare politisk vedtak, vil ein utgreie om området bør bli eit eige selskap, for å få betre kontroll over framtidig vedlikehald/ bevaring av bygningsmassen. Området skal spare 0,3 mill. kroner i Arbeidet med framtidige planar for korleis vi kan få ned energibruken på dei ulike formålsbygga. Side 69 av 71 Side155

156 Årsmelding 2012 SOKNET Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,9 Driftsinntekter ,0 Nettoutgifter ,9 Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik HAREID SOKN HAREID SOKN Side 70 av 71 Side156

157 Årsmelding 2012 YMSE Ressursinnsats Sektorrekneskap (eks. finans) Tal i tusen kroner R2012 B2012 Avvik % Driftsutgifter ,8 Driftsinntekter ,6 Nettoutgifter ,5 Kva brukte vi ressursane til Bruttoutgifter i 1000kr Avviksforklaring nettotal Ansvar R2012 B2012 Avvik LANDBRUKSKONTOR DISTRIKTSVETERINÆR NÆRINGSFORD TRUSSAMFUNN STARTLÅN/UTBETRINGSTILSKOT INDUSTRIOMRÅDE YMSE Side 71 av 71 Side157

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post.

Tlf.nr. e-post. Tlf.nr. e-post. SØKNAD OM GODKJENNING AV LOKALER Etter Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. av 6. mai 1998 med hjemmel i Lov om helsetjenesten i kommunene, 4a-a,

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: torsdag, 18.12.2014 Tid:11:45 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 02.09.2014 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 16:25 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 26.11.2013 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 15:35 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 21.01.2014 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 15:35 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid

Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Kviteseid kommune Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Vedteke i Hovudutval for Oppvekst og Omsorg (HOO), den 28.01.2015 1. Eigartilhøve Kviteseid kommune eig, driv og fører tilsyn med desse

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10

NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 NYE VEDTEKTER FOR DRIFT AV SKULEFRITIDSORDNING I GOL KOMMUNE Gjeldande f.o.m. 15.02.10 1. FØREMÅL Det skal vere ein SFO i kommunen. Skulefritidsordninga skal leggja til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar

Detaljer

FASTE MEDLEMAR SOM MØTTE: Namn Funksjon Representerar Ottar Røyset Leiar H Øyvind Grimstad Medlem FRP Ingunn Petrin Pettersen Nestleiar FL

FASTE MEDLEMAR SOM MØTTE: Namn Funksjon Representerar Ottar Røyset Leiar H Øyvind Grimstad Medlem FRP Ingunn Petrin Pettersen Nestleiar FL HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 01.10.2013 Møtet tok til 14:00 Møtet slutta 17:20 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011 1 2 VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND gjeldande frå 01.01. 2011 1. DRIFT I SAMSVAR MED NORSK LOV Eigaren av barnehagane er Studentsamskipnaden for

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

FASTE MEDLEMAR SOM IKKJE MØTTE: Namn Funksjon Representerar Bjørn Overå MEDL FL Lars E. Bjåstad Hovlid MEDL V

FASTE MEDLEMAR SOM IKKJE MØTTE: Namn Funksjon Representerar Bjørn Overå MEDL FL Lars E. Bjåstad Hovlid MEDL V HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Levekårsutvalet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 07.05.2013 Møtet tok til 16:00 Møtet slutta 17:45 Levekårsutvalet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET Retningslinjer og informasjon Retningslinjer og informasjon om barnehagetilbodet TILBODET I BARNEHAGANE Barnehagane skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta

Detaljer

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE Vedteke i kommunestyre 20.06.2013 1 Drift: Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift. Barnehagane skal drivast

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00

Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus Dato: onsdag, 18.12.2013 Tid:11:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Vedtekter for barnehagane i Austrheim. Oppdatert 26.03.2014

Vedtekter for barnehagane i Austrheim. Oppdatert 26.03.2014 Vedtekter for barnehagane i Austrheim Oppdatert 26.03.2014 Innhald: side 1. Føremål 4 2. Forvaltning 4 3. Opningstider/barnehagerute 4 4. Ferieavvikling for barn 5 5. Areal 5 6. Betalingssatsar 5 7. Opptak

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage

Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE. Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Velkomen til LONEVÅG BARNEHAGE Informasjon til foreldre ved Lonevåg barnehage Kjære foreldre/føresette Me ynskjer dykk og barnet dykkar hjarteleg velkomen til Lonevåg barnehage! Barnet dykkar har no fått

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: KST sal Hareid rådhus Dato: 13.10.2014 Møtet tok til 12:00 Møtet slutta 15:05 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova 32, pkt.2 og reglementet

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

BARNEHAGETILBODET 2015/2016

BARNEHAGETILBODET 2015/2016 Kvinnherad kommune Vår ref: 2014/996 Dato: 1.07.2015 Kvinnherad kommune BARNEHAGETILBODET 2015/2016 RETNINGSLINJER OG INFORMASJON Retningslinjer og informasjon OM FALDAREN Faldaren vert sendt til alle

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Kvalitetsmelding for 2015

Kvalitetsmelding for 2015 Kvalitetsmelding for 2015 Oppvekstsektoren i Gulen kommune Gulen oppvekst kvalitet og mangfald Visjon: Samarbeid for utvikling OM KVALITETSMELDINGA UTARBEIDING Kvalitetsmeldinga for 2015 er det som opplæringslova

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Balestrand kommune Sagatun skule

Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Sagatun skule Balestrand kommune Oppvekst 30.10.2012 BUDSJETT 2013 Skulen la fram i første omgang fram eit utkast til budsjett innafor reduserte rammer på 600 000 kr. Dette inneber ein

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. MØTEINNKALLING Utval: Komite for Helse og omsorg Møtestad: Herøy rådhus, formannskapssalen Dato: 16.05.2013 Tid: 12:00 Melding om forfall til tlf. 70081300. Forfall til møter i kommunale organer skal vere

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

MØTEINNKALLING Tysnes kommune

MØTEINNKALLING Tysnes kommune 1 : OPPVEKST/OMSORG Møtestad : : 24.10.2011 Tid : MØTEINNKALLING SAKLISTE: saknr. Arkivsaknr. Tittel PS 43/11 11/800 FRAMLEGG TIL ENDRING AV VEDTEKTENE I BARNEHAGANE PS 44/11 11/802 TILSTANDSRAPPORTEN

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344 Søknad om løyve til utviding av skjenkeareal - Det gylne hus

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344 Søknad om løyve til utviding av skjenkeareal - Det gylne hus MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 07.05.2013 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 8/13 13/344

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 EIGAR Sør-Fron kommune eig dei kommunale barnehagane. 2 FORMÅL Dei kommunale barnehagane i Sør-Fron skal drivast i samsvar med lov om barnehagar

Detaljer

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. VESTNES KOMMUNE Administrasjonsutvalet Innkalling til møte i Administrasjonsutvalet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, 11.04.2008 Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset.

Innkallinga og saklista har vore kunngjord med oppslag i rådhuset. HAREID KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen Hareid rådhus Dato: 19.06.2014 Møtet tok til 15:00 Møtet slutta 17:45 Formannskapet var kalla inn i samsvar med kommunelova

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring. ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE.

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE. VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I VIK KOMMUNE. 1. EIGARTILHØVE Vedtektene gjeld barnehagar som Vik kommune eig og driv. 2. LOV OG REGELVERK, FØREMÅL Barnehagane skal drivast i samsvar med til ei kvar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD OM URVIDA KOMMUNAL GARANTI - SÆLEHAUGEN BARNEHAGE OS KOMMUNE Organisasjonseining Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Os Sjukeheim, gamal del Møtedato: 30.05.2006 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 99/06 05/875 SØKNAD

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700.

MØTEINNKALLING. Vi ber om at forfall vert meldt til servicekontoret/utvalssekretær på telefon 700 58 700. VOLDA KOMMUNE Utvalg: Valnemnda Møtestad: 1. etg., Volda samfunnshus Dato: 30.01.2014 Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Velkommen til Ulveset SFO. Mål for Ulveset SFO: SFO skal være ein trygg stad, der vi legg til rette for vennskap, leik og trivsel.

Velkommen til Ulveset SFO. Mål for Ulveset SFO: SFO skal være ein trygg stad, der vi legg til rette for vennskap, leik og trivsel. Velkommen til Ulveset SFO SFO er eit frivillig omsorgs- og fritidstilbod, og er ein del av skulen si verksemd. Skule og SFO har eit tett samarbeid og bidrar til eit heildags tilbod for dei yngste barna

Detaljer

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Ikkje offentleg jf. Forvaltningslova 13 Skulens navn RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET Namnet til eleven Adresse Dato: VEDTAK OM SPESIALUNDERVISNING SKULEÅRET Namnet til eleven: Født: Utdanningsprogram:

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Tilleggsinnkalling til Formannskapet

Tilleggsinnkalling til Formannskapet Tilleggsinnkalling til Formannskapet Møtedato: 27.10.2015 Møtestad: Flora samfunnshus Møtetid: 09:00 - Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå så snart råd er, tlf. 57

Detaljer

Austevoll kommune MØTEINNKALLING

Austevoll kommune MØTEINNKALLING Austevoll kommune MØTEINNKALLING Utval: RÅD FOR MENNESKE MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 03.06.2013 Kl. 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I LUSTER Gjeldande frå 1. januar 2015 1. Føremål Barnehagane i Luster skal drivast i samsvar med Lov om barnehagar og tilhøyrande føresegner. I tillegg gjeld kommunale

Detaljer

Året 2015-2016. Kva vi jobbar spesielt med i år

Året 2015-2016. Kva vi jobbar spesielt med i år Året 2015-2016 Kva vi jobbar spesielt med i år 31.08.2015 1 Innhald Satsingsområde 2015-2016 3 Sosial kompetande: Forebygge mobbing i Ågotnes barnehage 3 Få duå under huden og synleggjere arbeidet vårt

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Årsmelding for barnehagar per 15. desember 2014

Årsmelding for barnehagar per 15. desember 2014 L CL Årsmelding for ehagar per 15. desem ber 2014 Årsmelding for ehagar per 15. desember 2014 Kommunale og ikkje-kommunale ehageeigarar pliktar å leggje fram tenestedata, jf. ehageloven 7 andre ledd. Opplysningane

Detaljer

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune

Retningsline for samordna opptak i barnehagar i Stord kommune Foto: Naustvågen barnehage Retningsline for samordna opptak i i Stord kommune 1 INNLEIING Alle godkjende i kommunen skal samarbeida om opptak av barn i barnehage, jamfør Lov om 12. Kommunen skal leggja

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår)

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Kommuneplanen sin tekstdel om Gol barnehage: Barnehageplassar Alle barn har rett på barnehageplass, jf Lov om barnehagar. Utvikling Utviklinga i samfunnet krev

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson

MØTEPROTOKOLL. Utval for oppvekst og omsorg. Ann Margrethe Kråvik Kari Bolstad Gunnvor Linde Kjetil Nesse Gudvin Haraldsson MØTEPROTOKOLL Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: Rådhuset - kommunestyresal Møtedato: 04.12.2012 Kl: 12.30 14.15 Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Frå adm. (evt. andre): Ann Margrethe Kråvik Kari

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00

Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Eldrerådet Møtestad: Hareid rådhus FSK rom Dato: tysdag, 1.9.2015 Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan

Detaljer

Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Ulstein formannskap Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: 22.05.2014 Tid: 21:00 (etter kommunestyremøtet) Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne

Detaljer

Året 2014-2015. Kva vi jobbar spesielt med i år

Året 2014-2015. Kva vi jobbar spesielt med i år Året 2014-2015 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2014-2015 3 Bli synlig duå barnehage 3 Leiken 5 Fellessamlinger, Miniprosjekter 6 Gymsal, Barn sin medverknad Førskulegruppa 7 Vurdering

Detaljer