HVA ER LOV? BIOTEKNOLOGI, LOVGIVNINGS- PROSESSER OG SLEKTSKAP

Transkript

1 HVA ER LOV? BIOTEKNOLOGI, LOVGIVNINGS- PROSESSER OG SLEKTSKAP NOEN ANTROPOLOGISKE PERSPEKTIVER 1 foredrag på møte i Bergen 5. november 2015 av professor Marit Melhuus, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo Innledning: bakgrunn Min interesse for bioteknologi og lovgivningsprosessene knyttet til dette springer ut av et prosjekt som jeg utformet sammen med Signe Howell om betydninger av slektskap i Norge. 2 Slektskapsstudier har alltid stått sentralt i sosialantropologien, slik at det å studere slektskap er ensbetydende med å gå til kjernespørsmål i faget. Samtidig var det for oss slående, gitt den betydningen slektskap har for folk i Norge, at denne tematikken ikke hadde vært særlig problematisert av antropologer som har arbeidet her i landet. Vårt utgangspunkt for å belyse denne tematikken var det vi har kalt for unaturlig prokreasjon. Vi valgte å fokusere på de ufrivillig barnløse, det vil si de som velger å få barn enten ved hjelp av assistert befruktning (Melhuus 2012) eller ved transnasjonal adopsjon (Howell 2006). Som empiriske fenomener henger disse sammen siden mange av dem som velger eller valgte å adoptere, også hadde vært gjennom behandlinger med assistert befruktning. For mange av de ufrivillig barnløse jeg snakket med, var adop- 1. For publiseringen av dette foredraget har jeg kun gjort mindre justeringer i forhold til den muntlige fremstillingen. Jeg har lagt til noen undertitler for leservennlighet; ført inn noen få referanser; og noen innskudd har jeg valgt å la gå i fotnoter. 2. Prosjektet Kinship Quo Vadis? Meanings of Kinship and Procreation in Norway ble i sin tid finansiert av NFR. Prosjektet ble utformet også i samarbeid med Olaf Smedal, og resulterte blant annet i boken Blod tykkere enn vann? Betydninger av slektskap i Norge, redigert av Signe Howell og Marit Melhuus (Fagbokforlaget 2001).

2 212 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2015 sjon stadig et alternativ som de holdt frem. Også rent lovmessig var og er det noen interessante sammenhenger, idet adopsjon danner et slags bakteppe for assistert befruktning (Melhuus og Howell 2009). Å studere disse fenomenene i sammenheng var meget fruktbart og på mange måter kan vi si at adopsjon og assistert befruktning er gjensidig konstituerende. I utgangspunktet hadde jeg ikke forutsett at loven og selve lovgivningsprosessen skulle få såpass stor plass i mitt arbeid. Men det viste seg at nettopp loven og lovgivningsprosessene var interessante dels fordi folk selv var opptatt av hva som var lov; dels fordi den norske loven skiller seg fra andre tilsvarende lover ved å være mer restriktiv, men ikke minst fordi lovgivningen også handler om slektskap: om etableringen og betydning av ekteskap, av foreldreskap, og filiasjon, det vil si verdigrunnlaget for de relasjoner som handler om prokreasjon og reproduksjon. Sentralt står forestillinger om biologi og biogenetikkens betydning for morskap og farskap, samt identitet. Det handler om verdier knyttet til familiedannelse og spenningsforholdet mellom sosial og biologisk tilhørighet. Viktig var det også at dette var en ny lov som blant annet skulle forholde seg til en banebrytende teknologi og kunnskapen/ekspertisen knyttet til denne. Slik sett kan loven også leses med henblikk på forholdet mellom vitenskap/kunnskap og staten: at regulering av reproduksjonsteknologier (som en statlig intervensjon) blir ansett som en meningsfull måte å håndtere utviklingen i vitenskap og teknologi på. Mange politikere jeg snakket med uttrykte eksplisitt den angsten eller uroen som reproduksjonsteknologiene skapte og viktigheten av at samfunnet tok styring med teknologien og ikke omvendt. Dette gjenspeiles i Stortingsdebattene og i høringsuttalelser. Et annet poeng, som også er interessant, er forholdet mellom lov og praksis. Det er en uoverensstemmelse mellom hva loven tillater, og hva folk faktisk er villige til å gjøre, for å oppnå det ønskede barnet. Denne diskrepansen er viktig og synliggjør blant annet en forskjell i verdigrunnlag mellom dem som ønsker barn og det lovverket som regulerer hvordan barn kan bli til. Norsk bioteknologilovgivning er kontroversiell, og det har den vært siden det første forsøket i 1953 på å regulere det som den gang het kunstig inseminasjon. Med andre ord, det er ikke konsensus verken blant politikere eller blant befolkningen generelt om de ulike bestemmelser som er vedtatt i lovs form. Lov og lovgivningsprosesser: en tilnærming I det følgende skal jeg si litt om min tilnærming til lov og lovgivningspro-

3 Hva er lov? Bioteknologi, lovgivningsprosesser og slektskap 213 sesser. Dernest vil jeg ta for meg tre praksiser innenfor dette feltet: sæddonasjon, eggdonasjon og surrogati. 3 På bakgrunn av det offentlige ordskiftet over tid vil jeg si noe om holdningene til disse praksisene, og hva som eventuelt har endret seg. Biopolitikken har fått en fremtredende plass i offentligheten. Debattene omkring assistert befruktning virker som en lyskaster på et turbulent felt og verdiene knyttet til det å få barn. De gir mulighet til å avdekke motstridende verdisyn. De er også interessante fordi de virker retningsgivende på våre forestillinger om grunnleggende sosiale relasjoner, samtidig som de retter oppmerksomhet mot visse alternativer (og utelukker andre) og blir opinionsdannede for hva som ansees som mulige og dermed også legitime valg. Dette har å gjøre med hvordan bestemte diskurser blir førende for en bestemt form for sosial kategorisering eller klassifikasjon av, for eksempel, personer, relasjoner, teknologi, kunnskap og sykdom. Samtidig ser vi at nye argumenter og/eller praksiser dukker opp og kan legge andre premisser for debatten. Andre måter å klassifisere på bidrar til en restrukturering av hvordan relasjoner ordnes (for eksempel surrogati); de vil også påvirke selve forestillingen om hva som utgjør et meningsfullt sosialt og moralsk univers. I den forstand setter det offentlige ordskiftet en dagsorden. Det å studere lovgivning over tid åpner muligheten for å fange inn endring, gjennom for eksempel bevegelser i grunnlaget for lovgivning. Disse endringene er ikke bare et uttrykk for den raske teknologiske utviklingen. Det har skjedd mye siden det første prøverørsbarnet ble skapt i 1978 og som i 2010 ble anerkjent ved at John Edwards (som utviklet IVF) ble tildelt Nobelprisen i medisin. Endringer i lovgivningen er også et uttrykk for endringer ellers i samfunnet. 4 Og endringene skjer ikke bare i vårt eget samfunn. Fertilitetsbehandling er nå en del av et verdensomspennende marked, og transnasjonal fertilitetsbehandling er globalindustri, som innebærer at egg, sæd, embryoer og mennesker forflytter seg over grenser. I Norge er det et stort offentlig engasjement rundt denne problematikken, ikke minst når det gjelder surrogati. Da jeg startet min forskning på dette feltet på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000, var surrogati knapt nevnt, knapt 3. Kort sagt er surrogati at en kvinne bærer frem og føder et barn for en annen person. Det kan skje ved at surrogaten (altså hun som skal bære frem barnet) enten benytter sine egne egg, eller at det benyttes en annen kvinnes egg (eggdonasjon). I så fall, blir de donerte eggene befruktet (utenfor livmoren ved hjelp av in vitro fertilisering eller IVF) og innsatt i den kvinnen som skal bære barnet frem. Det siste er den mest vanlige. 4. Som for eksempel den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, vedtatt i Den har globale ringvirkninger når det gjelder prokreasjon.

4 214 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2015 kjent. I dag vet vi at dette er en praksis som mange norske enslige eller par har benyttet seg av. Den er omstridt og reiser ulike etiske dilemma. Gitt at bioteknologiloven igjen er gjenstand for en evaluering og mulig revidering, er det kanskje betimelig å se litt nærmere på noen av de praksisene loven regulerer, og hva som motiverer norsk biopolitikk. I min forskning på lovgivning har jeg vært spesielt opptatt av spørsmål knyttet til moralsk tvetydighet; altså de områdene innenfor dette feltet som har vært omdiskutert og utfordret. Overordnet har jeg vært interessert i å avdekke noen underliggende verdier implisitte eller eksplisitte og utforske hvordan disse kommer til uttrykk. Det å følge en lovgivningsprosess og en kodifisering av en lov over tid gir nettopp denne muligheten. Lover er viktige fordi de reflekterer overordnete samfunnsmessige anliggender, og fordi de er normative idet loven søker å regulere eller endre/forbedre noen praksiser. Videre, fordi lover er kumulative, er det mulig å spore endringer i det kulturelle klima. I mitt arbeid har jeg vært like interessert i hva loven produserer altså lovens effekt som jeg har vært i hva som har produsert loven. Jeg har vært vel så interessert i kontekst som i tekst. Selv om jeg til dels har betraktet loven som et kulturelt meningssystem, anser jeg også det uferdige ved lovgivningsprosessen som viktig. Den kontinuerlige revisjonen av loven er i seg selv interessant. Hva reflekterer den? Samtidig er loven et redskap et styringsverktøy. Loven artikulerer lovgivers anstrengelser for å begripe en virkelighet som på en og samme tid er virkelig (i betydningen reell) og forestilt altså imagined. Det er forestillingene om hva disse teknologiene potensielt kan innebære, som har beveget lovgivere, det være seg i positiv eller negativ forstand. Slik sett vil jeg hevde at imaginasjonen har spilt en viktig rolle i å begrepsfeste og omsette bioteknologiens potensial. Sosialt relevante forestillinger eller imaginasjoner er ikke tilfeldige, men begrensede og kontekstbundet. Når konteksten endres, vil også forestillingene skifte eller forskyves. Dette er tilfellet for både sæddonasjon og eggdonasjon. Vi kan kanskje si at gjennom lovarbeid foregår det et oversettelsesarbeid mellom forestillingens og beslutningens språk, hvor det å studere en lovgivningsprosess gir tilgang til betydningsfulle samtidige sosio-kulturelle prosesser. På mange måter er det overraskende hvor fort assistert befruktning er blitt akseptert og nærmest normalisert. Edwards revolusjonerende gjennombrudd det at det er mulig å befrukte et egg utenfor livmoren, og dermed kutte forbindelsen mellom seksualitet og forplantning har ikke bare medført en potensiell oppløsning i de naturlige forbindelser mellom foreldre og barn. Det har også medført at langt flere personer er involvert i skapelsen

5 Hva er lov? Bioteknologi, lovgivningsprosesser og slektskap 215 av et barn; og ikke minst, har det utfordret det legitime grunnlag for etablering av morskap og farskap. For mange har nettopp dette vært den største utfordringen: assistert befruktning ble tidlig oppfattet som en tukling med naturen. I Norge ble den første loven som regulerte assistert befruktning Lov om kunstig befruktning vedtatt i 1987, bare noen få år etter at det første prøverørsbarnet ble født i Norge. Det var enighet om at regulering var nødvendig, men det var ikke enighet om selve reguleringene, altså hva loven skulle tillate. Loven var basert på et føre var prinsipp. Siden 1987 har loven vært revidert og endret flere ganger. Bioteknologiloven ble vedtatt i 1994; revidert i 2003, endret i Bioteknologiloven omfatter langt mer enn assistert befruktning, som er mitt fokus i denne sammenheng. De tre praksiser jeg tar for meg her, har alle vært omstridt: anonym sæddonasjon, eggdonasjon og nå surrogati. I Norge ble anonymitetsprinsippet i sæddonasjon opphevet i 2003; eggdonasjon har vært og er forbudt; og surrogati er ikke lov i Norge, da det ikke er lov å inngå avtale (intensjon) om å føde et barn for en annen person. Sæddonasjon Sæddonasjon har vært praktisert i Norge siden 1930-tallet. Det ble først et offentlig anliggende på 1950-tallet. Da hadde regjeringen nedsatt en komité for å utrede en mulig felles nordisk lovregulering av kunstig inseminasjon anonym sæddonasjon (den gangen var det ikke en gang snakk om kjent donor). Innstillingen fra denne komiteen kom i Flertallet gikk inn for regulering, men innstillingen ble ikke fulgt opp av noe lovforslag. En viktig ting å merke seg med denne saken er at den skapte et stort offentlig engasjement omkring et fenomen som tidligere var forbeholdt den private og intime sfære. Hva var de viktigste argumentene den gangen? 6 Bortsett fra de mer formelle punktene om kunstig inseminasjon var å betrakte som sedelighetsforbrytelse, om det var uttrykk for utroskap, om det falt inn under kvakk salver-virksomhet, om registrering av et inseminasjonsbarn var uttrykk for dokumentfalsk, om barn født ved inseminasjon var uekte barn 5. Innst Justisdepartementet. 6. Og jeg hopper her over noen av de andre innleggene i debatten, som for eksempel Axel Sandemoses engasjement i saken.

6 216 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2015 som det var mer eller mindre enighet om så er det de moralske argumentene og det normative utgangspunktet som er interessante. Argumentene for og imot veksler mellom biologiske og psykologiske begrunnelser, mellom arv og miljø, med der tilhørende moralske overtoner om det naturlige, det gode, det riktige. Argumenter for begge parter kretset rundt ekteskapet (og ekteskapets hensikt), hjemmet og kjærligheten, på den ene siden, og kvinners naturlige trang til å få barn og betydningen av infertilitet for mannlig identitet på den andre. Løgnen og introduksjon av en tredje part i ekteskapet er gjennomgangstema. For å sitere mindretallet, biskop Smidt: Vår kristne kultur er bygd opp på hjemmene. Det monogame ekteskapet er vår kulturs grunnvoll. Ved inseminasjon føres det en tredje person inn i forholdet mellom de to, som skal være ett, og mellom foreldre og barn. Det er her skutt en bresje inn i selve hjemmets livsprinsipp det tør være at dette er et av de grunnskudd, som vår kultur ikke tåler flere av (Innst. 1953: 50). Også for komiteens flertall står institusjonen ekteskap sentralt. Argumentet for inseminasjon hviler faktisk på at inseminasjon bidrar til å realisere [ekteskapets] innerste idé hvor denne ellers ikke ville kunne fullbyrdes (Innst. 1953: 23). Med andre ord et barnløst ekteskap er ikke et fullkommet ekteskap. 7 For begge parter står sekretessen eller hemmeligholdelsen sentralt. Den mest interessante innvendingen (sett i ettertid) mot en lovregulering var at den skjuler sannheten og påbyr hemmeligholdelse av en rekke menneskers innbyrdes forhold og fraviker prinsippet om ansvaret ved det biologiske farskapet (Innst. 1953: 56). Med andre ord: her påpekes betydningen av det biologiske båndet. Barnet fremstår som om det er parets eget barn. Dette argumentet kobles blant annet opp til at en lovregulering vil generere en generell tvil om opprinnelse i tillegg til at inseminasjonsbarnet savner selve kjennskapet til sitt opphav og dermed til seg selv. Dette identitetsargumentet var ikke særlig fremtredende den gangen, men det er nettopp det som vinner tilslutning på 1990-tallet og som resulterer i at loven på dette punktet endres. Dette skjedde først i 2003, med Bondevik-regjeringen, og Høybråten som helseminister. Da blir barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav knyttet til tanken om at dette er en forutsetning for et barns identitet. Dette argumentet legger grunnlaget for å innføre kjent donor i Norge. 8 Med andre 7. Dette skjer i en tid før prevensjon blir allment tilgjengelig og før lov om selvbestemt abort er vedtatt. Å få barn utenfor ekteskap ble fortsatt betraktet som en skam; det uekte barn var stadig en anvendt betegnelse. Skilsmisse var fortsatt ikke vanlig. 8. Verdt å merke i denne sammenheng er følgende: når jeg spurte politikere (som jeg inter-

7 Hva er lov? Bioteknologi, lovgivningsprosesser og slektskap 217 ord, det er to forhold som gjør seg gjeldende og som skifter premissene for argumentasjonen: spørsmål om barns beste og barns rettigheter på den ene siden og den rollen kjennskap til biologisk opphav spiller i forhold til identitet. Ekteskapet utgjør ikke lenger omdreiningspunktet for diskusjonen, og relasjonen foreldre barn, det vil si relasjonen mor barn/far barn, blir viktigere enn relasjonen mellom foreldre. Som sagt, ble anonymiteten opphevet i 2003, og kjent donor ble innført i Norge. Med støtte i adopsjonslovgivning og internasjonale konvensjoner, legges et biologisk argument til grunn: barnets virkelige far, er dets biologiske far. Barn, når de har fylt 18, har krav på informasjon om donors identitet, men foreldre er ikke forpliktet til å fortelle barnet hvordan det er blitt til. Samtidig etablereres det sædbanker i Norge, og staten etablerer et donorregister. Det var også i 2003 at betegnelsen kunstig befruktning ble offisielt erstattet med assistert befruktning. Et steg i normaliseringen av slike prokreative praksiser. Eggdonasjon Eggdonasjon, eller snarere forbudet mot eggdonasjon, kan også sies å hvile på et biologisk argument. Eggdonasjon åpner for en fragmentering av morskapet genetisk mor, bærende mor (livmor mor), fødende mor og denne potensielle fragmenteringen skaper usikkerhet om hvem mor er. Det å introdusere et fremmed egg i en kvinnes livmor er å bryte med et fundamentalt prinsipp, nemlig den helhetlige prosess som unnfangelse, svangerskap og fødsel er. Slik ble dette fenomenet omtalt. Således kan egg forstås som unike og ikke utskiftbare, i motsetning til sæd. Disse forestillingene kommer til uttrykk i begreper som morstilhørighet og helhetlig morskap som går igjen i stortingsdebatter og høringsuttalelser. Med andre ord, motstanden mot eggdonasjon ligger i oppfattelsen av moderskapet og forholdet mellom kvinnen og hennes egg. Egg er å oppfatte som uavhendelige, og de kan ikke forflyttes mellom kvinner. Snarere tvert imot: Egg skal tilbakeføres til den kvinnen de er hentet ut fra. Det er omtrent det som står i loven. Motstanden mot eggdonasjon hviler også på en forestilling om at eggdonasjon (som anonym sæddonasjon) vil skape usikkerhet om hvem mor egent- vjuet i forbindelse med prosjektet) om det var noe i forbindelse med deres deltakelse i lovgivningsprosessen som de ville gjort annerledes i dag, svarte nesten samtlige at de ville ha stemt for oppheving av anonymiteten.

8 218 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2015 lig er. Slik sett sikter lovgivningen mot å skape sikker viten om grunnleggende forbindelser. Sæd og egg oppfattes som vesensforskjellig og morskap og farskap likeså. Ukjent far har vært et kjent begrep men at mor er ukjent, er utenkelig. Sæddonasjon bryter ikke med naturlige forestillinger om farskap, på samme måte som eggdonasjon gjør for morskap; som det står i en Odels - tings-proposisjon fra : donorinseminasjon bryter ikke fundamentalt med det som foregår ved naturlig befruktning om befruktningen er kunstig eller naturlig, så er sæd noe som kommer fra utsiden. Det vil derfor alltid være usikkerhet om far, mens eggdonasjon innebærer et fundamentalt brudd med det som skjer ved naturlig befruktning (Ot.prp. nr ). Som vi ser, er egg og sæd gjenstand for en forskjellsbehandling. Denne forskjellsbehandlingen har vært forankret i forestillinger om menn og kvinners naturlige forskjeller. Dette har også dannet grunnlaget for forbudet mot eggdonasjon. Dette er nå i ferd med å endre seg. I Bioteknologinemndas uttalelse om eggdonasjon fra 2011 (og som gjentas av Bioteknologirådet i 2015) går et flertall (for første gang) inn for å tillate eggdonasjon. Som det står: Flertallet ønsker at menn og kvinner, sæd og eggceller skal behandles så likt som mulig i loven Flertallet kan ikke se at det er mer problematisk at bruken av eggdonasjon innfører et skille mellom genetisk og biologisk/sosial mor enn at bruken av sæddonasjon allerede har etablert et skille mellom biologisk og sosial far (Bioteknologinemnda 2011:1). Med andre ord, her innføres et likestillingsargument som rokker ved oppfatningen av morskap og farskap. Mindretallet mener at det ikke er riktig å sidestille sæd- og eggdonasjon og sier at Eggdonasjon tingliggjør derfor reproduksjon og barna mer enn det sæddonasjon gjør og [videre] at eggdonasjon vil senke skranken mot surrogati (ibid 2). Det siste er kanskje det viktigste argumentet, da surrogati av mange oppfattes som meget problematisk. Likestillingsargumentet hviler på en forestilling om at mannlige og kvinnelige kjønnsceller har lik etisk verdi og at eggdonasjon vil fjerne en urimelig forskjellsbehandling mellom kjønnene når det gjelder assistert befruktning (ibid 11). Som vi vet, står likestillingsargumenter sterkt i Norge. Og det er i spørsmål om slike argumenter vil kunne vinne frem overfor de mer tradisjonelle argumentene, at forholdet mellom mor og barn er fundamentalt annerledes enn forholdet mellom far og barn med henvisning

9 Hva er lov? Bioteknologi, lovgivningsprosesser og slektskap 219 til at svangerskapet tradisjonelt har vært udelelig (ibid 9). Jeg vet ikke, men det er tenkelig at akkurat som argumenter om barns beste og barns rettigheter vant frem når det gjaldt opphevelsen av donors anonymitet, vil likestillingsargumenter kunne vinne frem når det gjelder til eggdonasjon. Slik som situasjonen er i dag er det noen paradokser. Ifølge Norsk lov, er mor til barnet den som føder det. Denne bestemmelsen ble ført inn som en konsekvens av reproduksjonsteknologiene og nettopp den usikkerhet de skaper med hensyn til hvem mor er. Dette innebærer at en norsk kvinne som har benyttet seg av eggdonasjon eller anonym sæddonasjon ved en utenlandsk klinikk, idet hun føder, vil bli oppført som mor til barnet. Såvel det donerte egget som eventuell donert anonym sæd forblir skjult. Barnet blir født som om det er hennes eget biologiske barn. Så i realiteten eksisterer det faktisk allerede en usikkerhet om hvem mor er, på samme måte som det alltid har vært usikkerhet om hvem far er (jf. også pater est-regelen). Surrogati og likestillingsargumentet Likestillingsargumentet har også fått en annen dimensjon gitt den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Ifølge loven har sammekjønns par samme rett til assistert befruktning som heterofile par. I praksis, imidlertid, gjelder dette bare for lesbiske par. Mannlige homofile par, derimot, har ingen tilgang på assistert befruktning, gitt norsk lovgivning. De har rett til å adoptere, men dette vanskeliggjøres ved at det er få barn tilgjengelig for adopsjon i Norge, og internasjonalt er det mange land som ikke vil godkjenne adopsjon av barn til homofile par. For homofile par blir surrogati det eneste alternativet for å få egne barn, dvs. et barn med genetisk tilhørighet til en part i forholdet, ved bruk av egen sæd. Og vi vet at det er mange par som nettopp har valgt dette alternativet. Surrogati gir en annen vri på likestilling mellom morskap og farskap. Dette har blant annet å gjøre med etablering av farskap. Det er tre ulike måter farskap kan etableres på: gjennom pater est-regelen, ved anerkjennelse, eller ved dom (DNA-prøve). En mann som får et barn gjennom en surrogatiavtale i utlandet, kan anerkjenne barnet som hans eget, og tilkjennes farskap. Et barn som har en norsk forelder, vil da også kunne få norsk statsborgerskap. Er barnet født i utlandet, er nettopp denne tilkjennelsen av statsborgerskap viktig for det muliggjør barnets innreise til og opphold i Norge. For en kvinne vil dette fortone seg annerledes. Dette hviler blant annet på at kvinnen har to tilknytningspunkter til barnet: biologisk og biogenetisk.

10 220 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2015 Hittil har ikke norsk lov villet anerkjenne denne forskjellen; snarere tvert imot. Idet hun ikke har født barnet, kan hun ikke tilskrives morskapet, og dette uavhengig av om hun har benyttet seg av sitt eget egg. 9 Med andre ord: en kvinne som er genetisk mor til et barn, vil ikke kunne få tilkjent morskap uten å gå veien om adopsjon, som er den eneste lovlige form for overføring av morskap. Her gjør altså forskjellen på egg og sæd seg gjeldende igjen, men da i kvinnens disfavør, om jeg kan si det slik. Kvinnens genetiske bidrag gjennom egget teller ikke på samme måte som mannens; de to substansene er ikke likeverdige. Det er så klart mange andre argumenter som berører surrogati og som jeg ikke har anledning til å gå inn på. Vesentlig her er de etiske, som jeg nevnte innledningsvis: kommersialisering av barn/kvinne-kroppen, utnytting av fattige kvinner, tingliggjøring av reproduksjonen. Omdreiningspunktet i norsk sammenheng er at intensjon ikke godtas som grunnlag for å etablere morskap. Kvinner har ikke noen måter å erkjenne morskap på, bortsett fra å føde barnet. Såkalt procreative intent som det heter på engelsk, har vært et prinsipp som etter hvert har vunnet frem i noen rettssaker i California og er der nå allment akseptert som bindende for alle parter. Her er det altså avtalerett ( contract law ) og dermed den avtalen som er inngått som legges til grunn for en rettsavgjørelse. Slike avtaler er det ikke mulig å inngå i Norge. Og det har heller ikke vært ønskelig. Likevel, på tross av sterk motstand i offentligheten i Norge er surrogati en praksis som har økt i omfang, og spørsmålet er hvorvidt praksis vil påvirke lovgivere? (jf. Volden-saken). Konklusjon I Norge er bioteknologiloven formulert slik at den begrenser anvendelsen av medisinsk bruk av bioteknologi innenfor rikets grenser (eller som offentlig tilbud for eksempel prenatal diagnostikk). På ett nivå har det vært stor tilbakeholdenhet når det gjelder reproduksjonsteknologier. Skepsisen har blant annet ligget i hva en ukritisk inkorporering av disse teknologiene og de mulige praksiser som følger av disse, betyr for samfunnet og samfunnsutviklingen. På et annet nivå ser vi at disse teknologiene er blitt omfavnet 9. Er kvinnen gift, og paret har benyttet mannens sæd, vil han kunne påberope seg farskapet og hun vil da senere kunne adoptere hans barn.

11 Hva er lov? Bioteknologi, lovgivningsprosesser og slektskap 221 og normalisert; praksisene er akseptert, de er en del av norsk helsevesen samt at det er mange som velger å omgå loven for å få det ønskede barnet. I alle samfunn er prokreasjon et samfunnsanliggende, det som varierer er hvilke lover og regler som gjelder, og hvordan disse er nedfelt. I Norge (og i Europa forøvrig) har man ansett at lovregulering er en meningsfull måte å håndtere utviklingen av vitenskap og teknologi på. Individet skal ikke alene bestemme om eller på hvilken måte hun eller han skal kunne få et barn. Dette er i kontrast til for eksempel USA, hvor statlig regulering er svakere, og valg og intensjon står mye sterkere. Loven og prosessene rundt lovgivningen trekker de biomedisinske praksiser ut av et rent medisinsk-vitenskapelig felt og inn i et moralsk univers som mobiliserer argumenter om det gode, riktige og naturlige. Dette moralske universet innkapsler blant annet slektskap og slektskapsrelasjoner, ikke minst hva som skal være legitime grunner for å etablere foreldreskap, morskap og farskap. Det omhandler sentrale verdier som uttrykkes i spenningsforholdet mellom sosial og biologisk tilhørighet. Det er aksept for sosialt foreldreskap i Norge, og det er mange som understreker at det er kjærlighet og omsorg som har størst betydning for barns ve og vel, ikke deres biologiske eller biogenetiske tilhørighet. Likevel står relasjoner forankret i biologiske forbindelser sterkt i Norge hva gjelder etablering av morskap og farskap. Det jeg har søkt å vise er hvordan biologiske argumenter både forsterkes og samtidig utfordres. Forsterkes ved opphevingen av anonymiteten, med utgangspunkt i forestillinger om kjennskap til biologisk opphav, i tråd med det som er best for barnet og knyttet til barns rettigheter; og utfordres, for eksempel når det gjelder eggdonasjon, blant annet gjennom en dreining mot argumenter knyttet til likestillings- og diskrimineringsprinsipp. Utfallet av disse tendensene er ikke gitt, men det vil også bero på klassifisering av egg og sæd, og hvilke egenskaper ved disse substansene det legges vekt på, eller sagt på en annen måte: hvilke meningskjeder de inngår i. I dette bildet inngår surrogati som en praksis som faktisk ordner relasjoner i en global sammenheng og bidrar til å skape nye slektskapsrelasjoner i Norge. Referanser Bioteknologinemnda Bioteknologinemndas uttalelse om eggdonasjon ( ). Howell, Signe og Marit Melhuus Blod tykkere enn vann? Betyd-

12 222 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2015 ninger av slektskap i Norge. Bergen: Fagbokforlaget. Howell, Signe The Kinning of Foreigners. Transnational Adoption in a Global Perspective. New York: Berghahn. Innst Inseminasjonslovkomitéen. Justisdepartementet. Melhuus, Marit og Signe Howell Adoption and Assisted Conception: One Universe of Unnatural procreation. An Examination of Norwegian Legislation. I Jeanette Edwards og Carles Salazar, (red.), European Kinship in the Age of Biotechnology. New York: Berghahn. Melhuus, Marit Problems of Conception. Issues of Law, Biotechno logy, Individuals and Kinship. New York: Berghahn. Ot.prp. nr Om lov om kunstig befruktning, Sosialdepartementet.