BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål

Transkript

1 RAPPORT BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål OPPDRAGSGIVER BKK AS EMNE Fremtidig bruk av kraftstasjon - Kulturformål DATO / REVISJON: 2. februar 2015 / 01 DOKUMENTKODE: TVF-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver TVF-RAP februar 2015 / 01 Side 2 av 12

3 RAPPORT OPPDRAG BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål DOKUMENTKODE TVF-RAP-001 EMNE Fremtidig bruk av kraftstasjon - Kulturformål TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER BKK AS OPPDRAGSLEDER Ann-Kristin Morsund KONTAKTPERSON Rune Søreide UTARBEIDET AV Bjarne Høstmark KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 2263 Bygningsforvaltning og GNR./BNR./SNR. Bygningsfysikk, Bergen SAMMENDRAG På oppdrag for BKK har Multiconsult utredet nødvendige tiltak og investeringskostnader for bruk av Dale Kraftstasjon til kulturformål. Nødvendige tiltak knytter seg til bygningsmessige-, VVS-tekniske, elektrotekniske-, akustiske- og branntekniske forhold. Dette er nærmere beskrevet i foreliggende rapport med vedlegg. Samlet entreprisekostnad for nødvendige rehabiliterings- og oppgraderingstiltak for å kunne ta i bruk kraftstasjon til kulturformål er tilnærmet 19,6 MNOK eks. mva. Inkludert generelle kostnader og spesielle kostnader er investeringskostnaden/prosjektkostnaden tilnærmet 28,6 MNOK eks. mva. Inkluderes i tillegg reserver for forventet tillegg og byggherrens sikkerhetsmargin er total mulighetsstudie kalkyle pålydende tilnærmet 34 MNOK eks. mva, noe som tilsvarer tilnærmet kr/m 2. Totale årskostnader er 2,4 MNOK eks. mva, noe som tilsvarer kr/m 2. Eksisterende klimaskjerm for Dale kraftstasjon har et netto energibehov på 578 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi er 589 kwh/m 2 år og tilhørende energikostnader er 471 kr/m 2, noe som tilsvarer kroner per år. Da forutsatt de settpunkttemperaturene som er nødvendig for å kunne benytte maskinhallen til kulturformål. Dvs. 21 C i maskinhallen og 10 C i resten av bygget. Ved gjennomføring av tiltakene skissert for å kunne ta kraftstasjonen i bruk for kulturformål vil netto energibehov reduseres til 350 kwh/m 2 år. Tilhørende tall for beregnet levert energi og årlige energikostnader reduseres til 234 kwh/m 2 år hhv. 187 kr/m 2, noe som tilsvarer kroner per år Endringer iht. møte 10/ Bjarne Høstmark Knut S. Løkkebø Ann-Kristin Morsund Utsendt Bjarne Høstmark Knut S. Løkkebø Ann-Kristin Morsund REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

4 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Fremtidig bruk av kraftstasjon - Kulturformål INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Sammendrag Bygg og Bygningsfysikk... 5 VVS Elektro... 6 Akustikk Brann... 7 Bergteknikk Energi Årskostnad Kostnadskalkyle Entreprisekostnad for bygningsdel 2-7 Detaljert Vedlegg TVF-NOT RIBfy-NOT-001_rev RIE-NOT-001_rev RIA-NOT RIBr-NOT-001_rev RIB-NOT-001_rev RIGberg-NOT TVF-RAP februar 2015 / 01 Side 4 av 12

5 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Fremtidig bruk av kraftstasjon - Kulturformål 1 Innledning 1 Innledning Multiconsult er av BKK bedt om å utrede bruk av eksisterende kraftstasjonsbygning på Dale til to alternative hovedformål: Alternativ A Maskinhall og tilliggende rom benyttes til kulturformål, mens resten av bygget vil bli stående ubrukt. Alternativ B Hele bygget blir stående ubrukt. Eventuelt benyttet som lager. Hvis bygget skal benyttes som lager krever dette en bruksendring. Denne hovedrapporten sammenfatter nødvendige rehabiliterings- og oppgraderingstiltak fra de forskjellige faglige rapportene for alternativ A. Fagrapportene er vedlagt i sin helhet. 2 Sammendrag 2.1 Bygg og Bygningsfysikk De bygningstekniske tiltakene knytter seg til følgende: Rengjøring, reparasjon og impregnering av overflaterenner. Mekanisk reparasjon og overflatebehandling av felt med armering i yttervegg mot sørøst, samt riving av utvendig stillas og balkong på øst- og vestfasade. Utstøping av nye søyler i vindusutsparing i 5. etasje. Riving av inngangsparti i glass. Etterisolering av yttervegger i maskinhall. Montering av nye åpningsbare 2-lags trevinduer innenfor eksisterende vinduer i maskinhall. Reparasjon av knuste vindusruter i hele bygget og restaurering av vinduer i maskinhall. Eksisterende port pusses ned og påføres ny overflatebehandling. Montering av nye 2-lags glassfelt/-dører på innsiden av eksisterende port. Innervegger i maskinhall skrapes ren for løs maling, rengjøres og påføres 2 strøk maling. Innervegger i bygget for øvrig skrapes ren for løs maling og rengjøres. Etablering av garderober og toaletter under amfi. Gjenstøping av brønn i maskinhall over avløpstunneler. Oppbygging av nytt gulv over eksisterende gulv i maskinhall, inkludert rør for vannbåren varme og fliser som bør være identiske som dagens. Etterisolering mellom takbjelker over maskinhall. Utskifting av banebelegg i dagens auditorium. Himling i maskinhall skrapes ren for løs maling, rengjøres og påføres 2 strøk maling. Eksisterende taktekning fjernes i sin helhet. Oppbygging av nytt yttertak med skifertekning. Bygningstekniske arbeider mht. dagens auditorium, toalett og andre arealer tilknyttet maskinhallen, samt bygningsmessige hjelpearbeider for elektro TVF-RAP februar 2015 / 01 Side 5 av 12

6 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Fremtidig bruk av kraftstasjon - Kulturformål 2 Sammendrag 2.2 VVS De VVS-tekniske tiltakene knytter seg til følgende: Opprettelse av toaletter og bøttekott (sanitær del av opprettelse) Videokontroll av avløpsnett og bunnledninger. Etablering av vask, dusj og toalett for de opptredende i fremtidig backstagerom (dagens auditorium). Installasjon av luft/vann-varmepumpe som grunnlast og elektrokjel som spisslast. Etablering av vannbåren gulvvarme og radiatorer som varmeavgivere i maskinhall, samt radiatorer i bygget for øvrig. Installering av balansert ventilasjon med roterende varmegjenvinner. Arealer utenfor de arealene som skal benyttes til kulturformål skal ventileres med minimumsluftmengder. 2.3 Elektro De elektrotekniske tiltakene knytter seg til følgende: Føringsveier, kabelbroer, baner og kanaler. Ny elkraftfordeling. Kursfremlegg i omhandlet areal. Nye avgangsbrytere i hovedtavle. Nytt lysanlegg i omforent areal. Nød og utgangsmarkeringslys. Elektrisk suppleringsvarme mot kaldras. Forsyning automatikktavle, med kursopplegg. Installasjonsarbeider til avfukting. Demontering, remontering og omlegging av eksisterende installasjoner. Grensesnittarbeider mot eksisterende IT. Spredenett inkludert føringsveier for IT-anlegg. IT kommunikasjon nytt automatikkanlegg. Komplett brannalarmanlegg og adgangskontroll. Arbeid/programmering av tele- og automatiseringsanlegg. Armaturer som skal beholdes utrustes med nye lyskilder som er tilpasset eksisterende sokkel. Fremlegg til- og utvendige pullerter. 2.4 Akustikk De akustiske tiltakene knytter seg til følgende: Montering av lydabsorbenter i maskinhall på yttervegg og innervegg, samt på bakvegg. Montering av lydabsorbenter i maskinhallens himling. Bygging av fast lett amfi. Innkjøp og montering av nye stoler til amfi. Installering av lydanlegg for tale TVF-RAP februar 2015 / 01 Side 6 av 12

7 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Fremtidig bruk av kraftstasjon - Kulturformål 2 Sammendrag 2.5 Brann De branntekniske tiltakene knytter seg til følgende: Riving av lettklinkervegg på innside av jernvindu i maskinhall og montering av brannvindu på innsiden av eksisterende vindu. Etablere lettvegg mellom spiserom og kjøkken i 3. etasje, inkludert ny branndør. Utskifting av dører i trapp mellom maskinhall og 5. etasje til branndører, samt montering av ny branndør i seksjoneringsvegg. Montering av brannglass på gulv over åpning mellom maskinhall og 3. etasje. 2.6 Bergteknikk 2.7 Energi Sikring av berget i bergskråningen bak kraftstasjonen. Eksisterende klimaskjerm for Dale kraftstasjon har et netto energibehov på 578 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi er 589 kwh/m 2 år og tilhørende energikostnader er 471 kr/m 2, noe som tilsvarer kroner per år. Da forutsatt de settpunkttemperaturene som er nødvendig for å kunne benytte maskinhallen til kulturformål. Dvs. 21 C i maskinhallen og 10 C i resten av bygget. Ved gjennomføring av tiltakene skissert for alternativ A vil netto energibehov for Dale kraftstasjon reduseres til 350 kwh/m 2 år. Tilhørende tall for beregnet levert energi og årlige energikostnader reduseres til 234 kwh/m 2 år hhv. 187 kr/m 2, noe som tilsvarer kroner per år TVF-RAP februar 2015 / 01 Side 7 av 12

8 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Fremtidig bruk av kraftstasjon - Kulturformål 3 Årskostnad 3 Årskostnad Livssykluskostnader omfatter både investeringskostnader/prosjektkostnader og kostnader til FDVU (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) gjennom hele bruksperioden. Beregnet årskostnad i tabell 1 nedenfor kan benyttes som et grovt anslag for et forventet FDVU-budsjett for Dale Kraftstasjon. Tabell 1 - Årskostnader Alternativ Kulturformål Kulturformål [kr/år] [kr/m 2 år] 1 Anskaffelses- og restkostnader Forvaltningskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Utskiftnings- og utviklingskostnader Forsyningskostnader Renholdskostnader Totale årskostnader I henhold til NS 3454:2013 Livssykluskostnader for byggverk er årskostnader definert som en annuitet av levetidskostnaden. Levetidskostnaden vil si den neddiskonterte totalkostnaden for kapital og FDVU. Dette betyr at årskostnader skiller seg fra årlige kostnader ved at den er lik hvert år. Beregningen av årskostnader er utført med 4 % realrente som kalkulasjonsrente, 60 års analyseperiode, levetider fra Byggforskblad Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler. Alle kostnader er eksklusive merverdiavgift og areal som er lagt til grunn for beregningene er m 2. Til sammenligning vil en ny flerbrukshall etter TEK 10 i følge Norsk Prisbok 2014 ha årskostnader på 1853 kr/m 2 år. Da forutsatt 4 % realrente som kalkulasjonsrente og 60 års analyseperiode. Tallene fra Norsk Prisbok 2014 vil i denne sammenheng ikke være direkte sammenlignbare med beregnet årskostnad i tabell 1 ovenfor. Dette fordi arealet som ligger til grunn for Dale Kraftstasjon også inkluderer areal som ikke skal benyttes fullt ut i denne omgang. Benyttet areal ved beregning av årskostnad for Dale Kraftstasjon er satt til byggets totale BTA grunnet at det blant annet skal gjøres omfattende tiltak på yttertak, yttervegger, osv TVF-RAP februar 2015 / 01 Side 8 av 12

9 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Fremtidig bruk av kraftstasjon - Kulturformål 4 Kostnadskalkyle 4 Kostnadskalkyle Tabell 2 nedenfor viser beregnet prosjektkostnad iht. kontoplan fra NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt., samt fullstendig mulighetsstudie kalkyle, inkludert byggherrens reserver og marginer. Tabell 2 Kostnadskalkyle alternativ A MULIGHETSSTUDIE KALKYLE [Kr] [%] [Kr/m 2 ] 1 Felleskostnader ,1 % Bygningsmessig ,1 % VVS-installasjoner ,2 % EL-kraftinstallasjoner ,9 % Tele- og automasjon ,1 % Andre installasjoner ,6 % 360 Huskostnader (1-6) ,0 % Utendørsanlegg ,4 % 58 Entreprisekostnader (1-7) ,4 % Generelle kostnader ,9 % Byggekostnader (1-8) ,3 % Spesielle kostnader ,3 % Prosjektkostnader (1-9) ,6 % RM.1 Reserver: Forventet tillegg ,1 % Budsjettsum ,7 % RM.2 Byggherrens sikkerhetsmargin ,0 % Mulighetsstudie kalkyle ,7 % TVF-RAP februar 2015 / 01 Side 9 av 12

10 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Fremtidig bruk av kraftstasjon - Kulturformål 5 Entreprisekostnad for bygningsdel 2-7 Detaljert 5 Entreprisekostnad for bygningsdel 2-7 Detaljert Dale Kraftstasjon Areal BTA (m 2 ): Registreringsformål: Mulighetsstudie Byggeår: 1927 Registreringsdato: BYGNINGSDEL Utført av: Multiconsult - Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk, Bergen Tiltak KALKYLE Kalkyle netto TOTALT Bygning 210 Grunn og fundamenter Overflatevannsrenner mot sørøst rengjøres og skader/sprekker repareres. Deretter påføres impregnering i form av evercrete/surfapore eller tilsvarende Bæresystemer Felt med armering i yttervegg mot sørøst må repareres mekanisk. Ferdig reparert vegg påføres 2 strøk karbonatiseringsbremsende maling. Søyler i vindusutsparing i 5. etasje kappes vekk i sin helhet. Ny armering forankres i vegg i over- og underkant og søylene støpes ut på nytt. Ved gjennomføring av dette tiltaket rives samtidig eksisterende utvendig stillas og balkong på øst- og vestfasade Bæresystemer Inngangspartiet i glass rives. Dette for å få et renere fasadeuttrykk. Tiltaket inkluderer montering av nye dører, samt reetablering av belegningsstein utendørs Yttervegger Yttervegger i maskinhall mot nordvest etterisoleres med 50 mm pusset foamglas. Ca. 280 kvm Utv. vinduer, dører, porter Eksisterende vinduer restaureres. Montering av nye trevinduer med 2-lags isolerglass innenfor eksisterende vinduer. Ca. 41 kvm. Disse skal være åpningsbare. Etablering av lufting i topp og bunn av eksisterende vindu Utv. vinduer, dører, porter Fjerning av lettklinkervegg på innsiden av jernvindu mot flerbrukshall. Montering av brannvindu med brannmotstand E160 på innsiden av eksisterende vindu Utv. vinduer, dører, porter Knuste ruter repareres. Ca enkeltruter TVF-RAP november 2014 / 00 Side 10 av 12

11 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Fremtidig bruk av kraftstasjon - Kulturformål 5 Entreprisekostnad for bygningsdel 2-7 Detaljert 234 Utv. vinduer, dører, porter Treport pusses ned og påføres ny overflatebehandling. Nye 2-lags glassfelt/-dører monteres på innsiden Innervegger Innervegger i maskinhall skrapes ren for løs maling, rengjøres og påføres 2 strøk maling. Ca. 360 kvm Innervegger Innervegger i bygget for øvrig skrapes ren for løs maling og rengjøres. Ca kvm Innervegger Etablere lettvegg mellom spiserom og kjøkken i 3.etasje. Inkludert ny branndør Innervegger Montering av lydabsorbenter på yttervegg og innervegg, samt på bakvegg Innervegger Etablering av garderober og toaletter under amfi Innv. vinduer, dører, porter Utskifting av dører i trapp mellom maskinhall og 5. etasje til branndører. 4 stk. Montering av ny branndør i seksjoneringsvegg Dekker Brønn i maskinhall over avløpstunnel fylles med pukk og grus. Nytt gulv etableres med støpt bunnplate, EPS som varmeisolasjon og deretter et betonggulv som flukter med dagens nivå Dekker Nytt gulv bygges opp over eksisterende fliser med støpeplate av steinull, bitumenbasert membran/radonsperre, påstøp som inkluderer rør for vannbåren varme og nye fliser med identisk utseende som eksisterende fliser. Ca. 320 kvm Dekker Montering av brannglass på gulv over åpning mellom maskinhall og 3. etasje Dekker Etterisolering mellom bjelker med omtrent 250 mm mineralull. Ca. 330 kvm Gulvoverflater Utskifting av banebelegg. Ca. 60 kvm Himlinger Avflassende maling skrapes løst, rengjøres og påføres 2 strøk maling. Ca. 330 kvm Systemhimlinger Montering av lydabsorbenter av 40 mm mineralull i himling. Ca. 70 kvm Yttertak Eksisterende taktekning fjernes i sin helhet. Nytt tak bygges opp med ny takpapp, lekter, sløyfer og skifertakstein. Inkludert nye takrenner og -nedløp. Ca. 950 kvm Fast inventar Innkjøp og montering av stoler til amfi Trapper, balkonger mm Ingen tiltak. 285 Tribuner og amfi Bygging av fast lett amfi. Ca. 160 kvm Andre bygningsmessige deler I tillegg til arbeider i selve maskinhallen må det påregnes en del arbeider i tilstøtende rom. Eksempelvis auditoriet, toaletter, osv. Endelig bruk av disse rommene er ikke avklart, men medtas her som en overslagsmessig rund sum Andre bygningsmessige deler Sikring av berget i bergskråningen bak kraftstasjonen. Utføres ved hjelp av rensk, installering av bolter og montering av bergbånd Andre bygningsmessige deler Hjelpearbeider for Elektro SUM BYGNINGSMESSIG NETTO VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Opprettelse av toaletter og bøttekott (sanitær del av opprettelse) Sanitærinstallasjoner Videokontroll av avløpsnett og bunnledninger. Avhengig av omfang på evt. skader. Kostnad inkluderer ikke eventuelle utbedringer Sanitærinstallasjoner Vask, dusj og toalett i omkledningsrom for de opptredende Varmeinstallasjoner Luft/vann varmepumpe som grunnlast og elektrokjel som spisslast. Vannbåren gulvvarme og radiatorer som varmeavgivere Luftbehandling Balansert ventilasjonsanlegg med roterende varmegjenvinner Luftbehandling Luftavfukting ved behov TVF-RAP november 2014 / 00 Side 11 av 12

12 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Fremtidig bruk av kraftstasjon - Kulturformål 5 Entreprisekostnad for bygningsdel 2-7 Detaljert SUM VVS NETTO Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft Føringsveier, kabelbroer, baner, kanaler Lavspent forsyning Ny elkraftfordeling. Kursfremlegg i omhandlet areal. Nye avgangsbrytere i hovedtavle Lys Nytt lysanlegg i omforent areal. Nød og utgangsmarkeringslys Elvarme Elektrisk suppleringsvarme (kaldras) Reservekraft Forsyning automatikktavle, med kursopplegg. Installasjonsarbeider avfukting. Dette er kostnader forbundet med lokale UPS for dørautomatikk tilhørende dørautomatikk Andre elkraftinstallasjoner Demontering, remontering, omlegging av eksisterende. Armaturer som skal beholdes rengjøres og utrustes med nye lyskilder som er tilpasset eksisterende sokkel SUM ELEKTRO NETTO Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Grensesnittarbeider mot eksisterende IT. Spredenett inkl. føringsveier IT-anlegg Integrert kommunikasjon IT kommunikasjon nytt automatikkanlegg Alarm- og signalsystemer Komplett brannalarmanlegg og adg Automatisering IT kommunikasjon nytt automatikkanlegg Andre installasjoner for tele og automatisering Arbeid/programmering SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 640 Sceneteknisk utstyr Lydanlegg for tale SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO Utendørs 740 Utendørs elkraft Fremlegg til- og utvendige pullerter SUM UTENDØRS NETTO TVF-RAP november 2014 / 00 Side 12 av 12

13 NOTAT OPPDRAG BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål DOKUMENTKODE TVF-NOT-001 EMNE LCC Kraftstasjon benyttet til kulturformål TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER BKK AS OPPDRAGSLEDER Ann-Kristin Morsund KONTAKTPERSON Rune Søreide SAKSBEH Bjarne Høstmark KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk, Bergen SAMMENDRAG Foreliggende notat omhandler beregning av livssykluskostnader (LCC) for Dale Kraftstasjon benyttet til kulturformål. Livssykluskostnader omfatter både investeringskostnadene og kostnader til FDVU (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) gjennom hele bruksperioden. I beregningen legges det til grunn årskostnader som iht. NS 3454 er definert som en annuitet av levetidskostnaden. Levetidskostnaden vil si den neddiskonterte totalkostnaden for kapital og FDVU. Dette betyr at årskostnader skiller seg fra årlige kostnader ved at den er lik hvert år. Beregnet årskostnad kan benyttes som et grovt overslag for et forventet FDVU-budsjett for bygget. Tabellen nedenfor gir en oppsummering av beregnede årskostnader. Alternativ Kulturformål Kulturformål [kr/år] [kr/m 2 år] 1 Anskaffelses- og restkostnader Forvaltningskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Utskiftnings- og utviklingskostnader Forsyningskostnader Renholdskostnader Totale årskostnader Utsendt Bjarne Høstmark Knut Løkkebø Knut Løkkebø REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

14 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål LCC-beregning Innholdsfortegnelse 1 Innledning Grunnlag for beregningen Beregningsverktøy Beregningsnivå Levetider Areal Forutsetninger Beregning av kostnadsposter Anskaffelses- og restkostnader Forvaltningskostnader Drift- og vedlikeholdskostnader Utskiftings- og utviklingskostnader Forsyningskostnader Renholdskostnader Årskostnader TVF-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 2 av 5

15 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål LCC-beregning 1 Innledning Multiconsult er av BKK bedt om å utrede bruk av eksisterende kraftstasjonsbygning på Dale til to alternative hovedformål: Alternativ A Maskinhall og tilliggende rom benyttes til kulturformål, mens resten av bygget vil bli stående ubrukt. Alternativ B Hele bygget blir stående ubrukt. Eventuelt benyttet som lager. Dette notatet omhandler beregning av livssykluskostnader (LCC) og årskostnader for alternativ A. Livssykluskostnader omfatter både investeringskostnadene og kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling gjennom hele bruksperioden (FDVU-kostnader). Utførte beregninger er basert på NS 3454:2013 Livssykluskostnader for byggverk. Årskostnader er definert som annuiteten til levetidskostnaden. Den neddiskonterte totalkostnaden for kapital og FDVU over brukstiden er definert som levetidskostnaden. Dette betyr at årskostnader skiller seg fra årlige kostnader ved at den er lik hvert år. Beregnet årskostnad kan benyttes som et grovt anslag for forventet FDVU-budsjett for bygget over beregningsperioden. 2 Grunnlag for beregningen Beregningsverktøy For beregning av LCC for de ulike alternativene er det benyttet regneark utviklet av Multiconsult. Beregningsnivå Beregningene er gjort etter kostnadsoppstillingen i NS 3454 på nivå 1 og nivå 2. I beregningene er kostnader for vedlikehold og utskiftinger knyttet til bygningskroppen og tekniske installasjoner gjort etter nivå 2, mens øvrige FDVU-kostnader er estimert iht. normtall. Levetider Tekniske levetider og vedlikeholdsintervaller er hentet fra Sintef Byggforsk datablad Intervaller for vedlikehold og utskiftning av bygningsdeler. I de tilfeller der det ikke er mulig eller hensiktsmessig å hente levetider fra det nevnte databladet benyttes informasjon fra produsent eller baseres på Multiconsults erfaringer. Areal Arealet som er lagt til grunn for beregningene er m 2. Forutsetninger I beregningen er det tatt utgangspunkt i følgende informasjon: Multiconsult sine kalkyler TVF-KALK-001 Entreprisekostnader og TVF-KALK- 002 Prosjektkostnader, datert års analyseperiode. 4 % realrente som kalkulasjonsrente. Alle kostnader er eksklusiv merverdiavgift TVF-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 3 av 5

16 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål LCC-beregning 3 Beregning av kostnadsposter Dette kapittelet beskriver hvordan hver enkelt post etter kontoplan i NS 3454 er beregnet Anskaffelses- og restkostnader Kapitalkostnaden/prosjektkostnaden er anslått til omtrent 28,65 MNOK. Restkostnad er ikke medtatt, da det antas at bygget ikke skal rives ved analyseperiodens slutt. Forvaltningskostnader Det er forutsatt 0,7 % eiendomsskatt i Vaksdal kommune, og verdien for eksisterende bygning er satt til 10 MNOK. Årskostnader til skatter og avgifter er estimert til kr, dvs. 50 kr/m 2, mens tilsvarende tall for forsikringer er estimert til kr, dvs. 21 kr/m 2. Kostnader for eiendomsledelse og administrasjon er basert på en 0,05 % stilling som skal følge opp administrasjon av eiendomsforvaltning og drift, herunder serviceavtaler, samt noe konsulentbistand til for eksempel oppdatering av branntegninger eller lignende. Årskostnader til Eiendomsledelse og administrasjon er estimert til kr, dvs. 24 kr/m Drift- og vedlikeholdskostnader Løpende driftskostnader er estimert på grunnlag av antatt nødvendige serviceavtaler for de tekniske anleggene, samt en 0,2 % stilling for driftspersonell. Årskostnader til drift er estimert til kr, dvs. 158 kr/m 2. Kostnader forbundet med planlagte vedlikeholdsarbeider er beregnet på grunnlag av tilstandskartleggingen utført av Multiconsult i 2014, med dertil hørende vedlikeholdsintervaller for de ulike bygningsdelene. Årskostnader til vedlikehold er beregnet til kr, dvs. 6 kr/m 2. Kostnader forbundet med reparasjon av skader er vanskelig å forutse, og er derfor ikke estimert. Dette kan omfatte kostnader som følge av hærverk, lekkasjer og andre uforutsette hendelser Utskiftings- og utviklingskostnader Kostnader forbundet med utskifting og utvikling er beregnet på grunnlag av tilstandskartleggingen utført av Multiconsult i 2014, med dertil hørende vedlikeholdsintervaller for de ulike bygningsdelene. Årskostnader til utskifting er beregnet til kr, dvs. 132 kr/m 2, mens tilsvarende tall for utvikling er beregnet til kr, dvs. 1 kr/m 2. Forsyningskostnader Beregnet levert energi ved gjennomføring av prosjektet er 234 kwh/m 2 år. Dette fordeler seg på 119,3 kwh/m 2 år for elektrisitet og 114,8 kwh/m 2 år for varmepumpe. Årskostnader til energi er beregnet til kr, dvs. 187 kr/m 2. Det er benyttet energipris på 0,80 kr/kwh for elektrisitet. Det er overordnet anslått at vannforbruket vil ligge på omtrent 1 m 3 /m 2. Normtall for vann og avløpsgebyrer er benyttet, og totale årskostnader til vann og avløp er estimert til kr, dvs. 27 kr/m 2. Kostnader forbundet med avfallshåndtering er anslått ved hjelp av normtall fra Statsbygg. Årskostnader til renovasjon er estimert til kr, dvs. 20 kr/m Renholdskostnader Renholdskostnader omfatter regelmessig og periodisk renhold. Dette inkluderer blant annet vask av gulvarealer, innvendig vindusvask, samt årlig utvendig vindusvask. Årskostnader til regelmessig renhold er estimert til kr, dvs. 183 kr/m 2, mens tilsvarende tall for periodisk renhold er estimert til kr, dvs. 11 kr/m TVF-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 4 av 5

17 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål LCC-beregning 4 Årskostnader Tabellen under viser en oppsummering av de beregnede kostnadene. Tabell 4-1 Summerte årskostnader (eks. mva). Areal: m 2 BTA. Kostnadspost Årskostnader Kulturformål [kr] [kr/m 2 BTA] 1 Anskaffelses- og restkostnader 11 Tomt Nybygg Hovedombygging Restkostnad 0 0 Delsum Forvaltningskostnader 21 Skatter og avgifter Forsikringer Eiendomsledelse og administrasjon Delsum Drift og vedlikeholdskostnader 31 Drift Vedlikehold Reparasjoner 0 0 Delsum Utskiftnings- og utviklingskostnader 41 Utskiftning Utvikling Delsum Forsyningskostnader 51 Energi Vann og avløp Renovasjon Delsum Renholdskostnader 61 Regelmessig renhold Periodisk renhold Rengjøringsrelaterte serviceoppgaver 0 0 Delsum Sum FDVU* Totalt (KFDVU) * FDVU-kostnader er sum av alle kostandspostene utenom anskaffelseskostnader, og brukes ofte for å sammenligne med lignende bygg TVF-NOT februar 2015 / Revisjon 00 Side 5 av 5

18 NOTAT OPPDRAG BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål DOKUMENTKODE RIBfy-NOT-001 EMNE Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER BKK AS OPPDRAGSLEDER Ann-Kristin Morsund KONTAKTPERSON Rune Søreide SAKSBEH Bjarne Høstmark KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk, Bergen Åpen SAMMENDRAG Skal kraftstasjon benyttes til kulturformål er det nødvendig med diverse bygningsmessige-, varme- og ventilasjonstiltak. Notatet presenterer disse tiltakene nærmere i detalj. Tiltakene berører i hovedsak maskinhallen, mens enkelte tiltak også berører resten av bygget. Dagens klimaskjerm for Dale kraftstasjon har svært dårlig varmemotstand med dertil hørende stort netto energibehov på 578 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi er 589 kwh/m 2 år og tilhørende energikostnader er 471 kr/m 2, noe som tilsvarer kroner per år. Da forutsatt de settpunkttemperaturene som er nødvendig for å kunne benytte maskinhallen til kulturformål. Dvs. 21 C i maskinhallen og 10 C i resten av bygget, uten andre tiltak. Ved gjennomføring av tiltakene skissert i dette notatet vil netto energibehov for Dale kraftstasjon reduseres til 350 kwh/m 2 år. Tilhørende tall for beregnet levert energi og årlige energikostnader reduseres til 234 kwh/m 2 år hhv. 187 kr/m 2, noe som tilsvarer kroner per år Endringer iht. møte 10/ B. Høstmark/L. Småland K. Løkkebø K. Løkkebø Utsendt B. Høstmark/O. Døsvik K. Løkkebø A-K. Morsund REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

19 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål Innholdsfortegnelse 1 Innledning Oppsummering Forutsetninger Klimaskjerm Netto energibehov Dagens tilstand Bygningsmessige tiltak Generelt Grunn og fundamenter Yttervegger Vinduer, dører og porter Innervegger Dekker Yttertak Andre bygningsmessige deler Varme- og ventilasjonstiltak Energiforsyning Sanitær Oppvarming Ventilasjon Netto energibehov Etter tiltak Årlige energikostnader RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 2 av 18

20 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål 1 Innledning Multiconsult er av BKK bedt om å utrede bruk av eksisterende kraftstasjonsbygning på Dale til to alternative hovedformål: Alternativ A Maskinhall og tilliggende rom benyttes til kulturformål, mens resten av bygget vil bli stående ubrukt. Alternativ B Hele bygget blir stående ubrukt. Eventuelt benyttet som lager. Dette notatet omhandler Alternativ A. Mer presist omhandler notatet hvilke bygningsmessige tiltak som er nødvendig for maskinhallen hhv. resten av bygget i denne sammenheng. I tillegg er det gjort en vurdering av hva årlige energikostnader estimeres til å bli, forutsatt valg av dette alternativet. 2 Oppsummering Dagens klimaskjerm for Dale kraftstasjon har svært dårlig varmemotstand og følgelig et stort netto energibehov. Skal maskinhallen benyttes til kulturformål er det nødvendig med diverse bygningsmessige-, varme- og ventilasjonstiltak. I tillegg vil det være enkelte tiltak som må gjennomføres for bygget som helhet, uavhengig av fremtidig bruk. De bygningsmessige tiltakene for maskinhallen knytter seg til gjenstøping av brønn over avløpstunnel, oppbygging av nytt gulv over eksisterende fliser, nytt gulvbelegg i dagens auditorium, innvendig etterisolering av yttervegger, montering av nye vinduer innenfor eksisterende vinduer, restaurering av eksisterende vinduer, montering av nye glassfelt/-dører innenfor eksisterende port, nedpussing og overflatebehandling av eksisterende port, innsetting av branndører i trappegangen opp til 5. etasje, rengjøring og maling av innervegger, montering av brannglass i åpningen i dekket mellom maskinhall og 3.etasje, rengjøring og maling av himling, utskifting av skifertaktekning, samt etterisolering av etasjeskiller over maskinhall. I tillegg til arbeider i maskinhallen må det påregnes en del arbeider i tilstøtende rom som inngår i arealet som skal oppvarmes til 21 C. Eksempelvis auditoriet, toaletter, osv. De bygningsmessige tiltakene for resten av bygget knytter seg til rengjøring av innervegger, reparasjon av knuste vindusglass og utskifting av skifertaktekning. De VVS-tekniske tiltakene for bygget knytter seg til installering av luft/vann-varmepumpe som grunnlast, samt elektrokjel som spisslast. Som varmeavgivere skal det benyttes gulvvarme og radiatorer. I tillegg skal det installeres balansert ventilasjonsanlegg med roterende varmegjenvinner. Arealer utenfor maskinhall vil ventileres med minimumsluftmengder, og en stor andel resirkulert luft. Eksisterende klimaskjerm for Dale kraftstasjon har et netto energibehov på 578 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi er 589 kwh/m 2 år og tilhørende energikostnader er 471 kr/m 2, noe som tilsvarer kroner per år. Da forutsatt de settpunkttemperaturene som er nødvendig for å kunne benytte maskinhallen til kulturformål. Dvs. 21 C i maskinhallen og 10 C i resten av bygget. Ved gjennomføring av tiltakene skissert i dette notatet vil netto energibehov for Dale kraftstasjon reduseres til 350 kwh/m 2 år. Tilhørende tall for beregnet levert energi og årlige energikostnader reduseres til 234 kwh/m 2 år hhv. 187 kr/m 2, noe som tilsvarer kroner per år RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 3 av 18

21 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål 3 Forutsetninger Gjeldende forskrift for Maskinhallen i Alternativ A er Teknisk forskrift av 2010 (heretter benevnt TEK10). Bygget er ikke formelt tildelt et bygningsvern, men Fylkeskonservatoren har varslet midlertidig fredning etter Kulturminnelovens 22-4 dersom ikke deres krav og ønsker oppfylles. Dette innebærer at alle tiltak som ønskes utført må kunne aksepteres av Fylkeskonservatoren. I praksis medfører dette at tiltakshaver må søke dispensasjon fra 14-2 Energieffektivitet i TEK10. Notatet Notat Energi og tilstand, utarbeidet av Multiconsult 23. januar 2012, anbefaler at settpunkttemperaturen settes lik minimum 14 C gjennom døgnet for bygget. Dette basert på utførte kondensberegninger. Tilførselen av fukt til inneluften i maskinhallen kommer i hovedsak fra avløpstunnelen under gulvet, og anbefalingen fra dette notatet må således settes i sammenheng med hvor fukttilførselen kommer fra. Ved å benytte maskinhallen til kulturformål, med dertil hørende oppgraderingstiltak, settes settpunkttemperaturen lik 21 C for maskinhallen, mens øvrige rom i bygget skal ha en settpunkttemperatur på minimum 10 C. 4 Klimaskjerm De ulike bygningsdelene er bygget opp på følgende måte: Yttervegger: mm betong. Eldre vinduer: 1-lags ruter med jernkarm og ramme. Nyere vinduer: 2-lags isolerglass med 12 mm aluminiumsavstandslist og trekarm. Gulv og dekker: Betong i varierende tykkelser. Tak over maskinhall og 5.etasje: Betongtak RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 4 av 18

22 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål 5 Netto energibehov Dagens tilstand Klimaskjermen til Dale kraftstasjon ble opprinnelig utformet på en slik måte at mest mulig varme kunne slippe ut av bygget. Lavest mulig varmemotstand for de ulike bygningsdelene var ønskelig fordi virksomheten genererte mye overskuddsvarme, noe man ønsket å kvitte seg med. Figur 1 nedenfor viser varmetapsbudsjettet for hele bygget, mens figur 2 viser varmetapsbudsjettet for maskinhallen. Totalt varmetapstall på 8,45 W/m 2 K for bygget som helhet hhv. 8,43 W/m 2 K for maskinhallen er ekstremt høyt, hvor varmetap gjennom yttervegger er den desidert største bidragsyteren. Dette skyldes svært dårlig varmemotstand til de uisolerte betongytterveggene, samt deres store arealandel. Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap yttervegger 42,9 % Varmetap tak 26,2 % Varmetap ventilasjon 15,5 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Varmetap gulv 2,0 % Varmetap vinduer/dører 7,0 % Figur 1 - Varmetapsbudsjett for hele bygget - Dagens tilstand Varmetap infiltrasjon 5,9 % Varmetap kuldebroer 0,6 % 3,63 W/m²K 2,21 W/m²K 0,17 W/m²K 0,59 W/m²K 0,05 W/m²K 0,50 W/m²K 1,31 W/m²K 8,45 W/m²K RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 5 av 18

23 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap yttervegger 32,8 % Varmetap tak 18,8 % Varmetap gulv 2,7 % Varmetap ventilasjon 15,5 % Varmetap vinduer/dører 13,7 % Varmetap kuldebroer 0,6 % Varmetap infiltrasjon 16,0 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Figur 2 - Varmetapsbudsjett for maskinhallen - Dagens tilstand 2,76 W/m²K 1,58 W/m²K 0,23 W/m²K 1,15 W/m²K 0,05 W/m²K 1,35 W/m²K 1,31 W/m²K 8,43 W/m²K Tabell 1 - Netto energibehov - Dagens tilstand Bygningsdel U-verdi [W/m 2 K] Energitiltakskrav i TEK10 [W/m 2 K] Gulv 0,32 0,15 Yttervegger 2,56 0,18 Vinduer, dører og porter 4,66 1,2 Tak 3,24 0,13 Normalisert kuldebroverdi [W/m 2 K] 0,05 0,06 Lekkasjetall [h -1 ] 7,0 1,5 Netto energibehov [kwh/m 2 år] Tabell 1 ovenfor viser netto energibehov for eksisterende klimaskjerm sammenlignet med energitiltakskravene i TEK 10. Ved en settpunkttemperatur på 21 C i maskinhallen og 10 C i resten av bygget vil netto energibehov være omtrent 578 kwh/m 2 år. Grensen for netto energibehov for kulturbygninger iht. energirammemodellen i TEK 10 er 165 kwh/m 2 år. Denne grenseverdien er for øvrig beregnet med settpunkttemperatur 21 C. Opprinnelig utforming av klimaskjermen til Dale Kraftstasjon kan derfor med rette sies å ha vært svært vellykket. Når nå bygget ikke lengre skal benyttes som kraftstasjon endrer imidlertid bildet seg vesentlig. Ved bruk av Maskinhallen til kulturformål er det nå ønskelig med en klimaskjerm som har høyest mulig varmemotstand og dertil hørende lavt netto energibehov RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 6 av 18

24 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål 6 Bygningsmessige tiltak 6.1 Generelt Dale kraftstasjon er perfekt egnet for utvendig etterisolering. Dette vil fjerne så godt som alle kuldebroer og sikre en tett og godt isolert bygningskropp, med dertil hørende lavt energibehov. Etter møte med Fylkeskonservatoren i Hordaland er det brakt på det rene at utvendig etterisolering av yttervegger ikke aksepteres. Det har derfor vært nødvendig å søke løsninger som tilfredsstiller det arkitektoniske uttrykket, samtidig som bygget skal være behagelig å oppholde seg i. En viss reduksjon i energibehovet og energibruken har vært nødvendig for å sikre spesielt kaldras og asymmetrisk stråling fra yttervegger og vinduer, men det er da søkt løsninger innenfor de rammer som er gitt av Fylkeskonservatoren i møte datert 3. september Grunn og fundamenter Grunnet byggets alder eksisterer det trolig ingen drensledninger på utside av grunnmur. Bygget har mot fjell en støpt overflatevannsrenne. Det vurderes som teknisk vanskelig og lite hensiktsmessig å grave opp terrenget mot veggen for å etablere ny drenering. Tilførselen av fukt kan i stedet begrenses gjennom rehabilitering av betongrenner. Ved reparasjon og tetting av rennene vil disse samle opp og lede vekk store deler av vanntilsig av overflatevann mot yttervegg under terreng og redusere uttørkingsbehovet innover i bygget. Nærmere beskrivelse av tiltaket finnes i Multiconsult sitt notat RIB-NOT-001_rev Yttervegger Maskinhall Høyden til ytterveggene i maskinhallen er 12 meter. Beregnet U-verdi for disse rene betongytterveggene er 3,05 W/m 2 K. Den lave varmemotstanden supplert med den store høyden vil medføre et betydelig kaldras og asymmetrisk stråling fra ytterveggene. Dersom mennesker utsettes for stor asymmetrisk stråling, vil dette medføre lokalt ubehag. Spesielt i en kultursal, hvor personene i salen i hovedsak sitter i ro, vil kaldras og asymmetrisk stråling føre til en stor andel misfornøyde mennesker. Mht. det termiske miljøet i maskinhallen anbefales det derfor på det sterkeste at ytterveggene isoleres noe. I møte med Fylkeskonservatoren ble det konkludert med at en liten etterisolering av ytterveggene kunne aksepteres. Da under forutsetning av at ytterveggenes proporsjoner beholdes, samt at dette detaljeres grundig. Det var også en forutsetning at innvendig etterisolering tegnes opp av en arkitekt, som viser nøyaktig hvordan dette vil se ut. Som innvendig etterisolering er det av Multiconsult tenkt benyttet 50 mm pusset foamglas. Dette er et isolasjonsmateriale som kan hellimes innvendig på ytterveggene, og deretter pusses. Materialet er ubrennbart, vanntett, damptett og lett å tilpasse eksisterende konstruksjon. I tillegg vil en ferdig pusset foamglasoverflate gi et uttrykk som ligner på en betongoverflate. Innvendig etterisolering med 50 mm pusset foamglas vil gi en beregnet U-verdi lik 0,65 W/m 2 K. Supplert med elektriske strålepaneler mot ytterveggene, behovsstyrt ventilasjon med varmegjenvinning, samt vannbåren gulvvarme og radiatorer under vinduer og vegger vil tilfredsstillende termisk komfort på denne måten kunne oppnås i maskinhallen RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 7 av 18

25 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål Bilde 1 - Yttervegg maskinhall Resten av bygget Innvendig overflate til yttervegger i resten av bygget må skrapes ren for løs maling og rengjøres. Dette for å fjerne eventuelle muggsoppsporer. Ved skraping av muggsoppinfiserte materialer blir det frigjort muggsoppsporer. Personlig verneutstyr er derfor nødvendig ifm. saneringen. Det vil ikke være nødvendig å male disse veggene, da arealet ikke er tiltenkt varig personopphold. Bilde 2 - Innvendig overflate til yttervegg mot sørøst RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 8 av 18

26 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål Utvendig er det behov for overflatebehandling av yttervegger mot sørøst (baksiden av bygget) i form av to strøk karbonatiseringsbremsende maling. Se Multiconsult sitt notat vedrørende betongkontroll RIB-NOT-001. I dette notatet er det i tillegg skissert omfanget av nødvendig mekanisk reparasjon av betongkonstruksjonen. 6.4 Vinduer, dører og porter Maskinhall Vinduer i maskinhallen består av 1-lags ruter med jernkarm og ramme. Beregnet U-verdi for hele vinduskonstruksjon er 5,83 W/m 2 K. Dette er en svært dårlig varmemotstand og hvis maskinhallen fylles med mennesker vil det store deler av året kondensere på rutene, med rennende vann som konsekvens. Den lave varmemotstanden vil i tillegg medføre stor asymmetrisk stråling, noe som igjen vil føre til en forventet stor andel misfornøyde mennesker. Vinduenes høyde på 5,7 meter vil også medføre et betydelig kaldras, og mennesker som befinner seg på gulvnivå vil oppfatte dette som kaldtrekk. Innenfor eksisterende vinduer monteres nye trevinduer. Eksempelvis 2-lags isolerglass med ett energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Beregnet ny U-verdi for disse vinduene er 1,1 W/m 2 K. Disse må være åpningsvinduer, slik at det er mulig å komme til for å utføre renhold. I tillegg må det etableres tilstrekkelig med vindushasper, slik at tilstrekkelig tetthet mellom vindusramme og karm oppnås. Dette for å hindre luftlekkasjer av varm og fuktig luft mellom karm og ramme. Eksisterende vinduer må restaureres. Det må i tillegg etableres en liten lufteåpning i topp og bunn av disse vinduene. Dette for å sikre en viss form for lufting mellom nye trevinduer og eksisterende jernvinduer, slik at kondens hindres. Estetisk vil tiltenkt løsning for maskinhallen minne mye om hvordan tilsvarende er utført i de gamle toghallene på Kronstad i Bergen, se bilder nedenfor. Bilde 3 - Vindu på Kronstad sett utenfra Bilde 4 - Vindu på Kronstad sett innenfra Eksisterende port i maskinhallen er svært utett, men i god stand. Tiltak utover nedpussing og påføring av ny overflatebehandling vil ikke være nødvendig. Ny løsning er tiltenkt med at det etableres vindusfelt innvendig, som ikke er åpningsbare, samt glassdører. Eksisterende porter kan dermed enten stå helt åpne eller være delvis lukket. Se bilder nedenfor for dagens løsning i maskinhallen og hvordan dette er utført på Kronstad. Beregnet U-verdi for dagens port er 1,71 W/m 2 K, mens ny løsning vil gi U-verdi lik 1,1 W/m 2 K RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 9 av 18

27 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål Bilde 5 - Port i maskinhall Bilde 6 - Port på Kronstad Maskinhallen må fysisk adskilles fra resten av bygget i form av at dette må være en egen branncelle. Dette medfører at dører i trappegangen opp til 5. etasje må erstattes med branndører. Utføres disse tiltakene mht. vinduer, dører og porter vil man også oppleve en vesentlig reduksjon i infiltrasjonsvarmetapet, dvs. et redusert lekkasjetall og forbedret termisk inneklima. Resten av bygget Knuste ruter må skiftes ut. Resterende vinduer trenger ingen ytterligere tiltak. Bilde 7 - Knust glassrute og rustet ramme i 5. etasje RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 10 av 18

28 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål 6.5 Innervegger Maskinhall Innervegger tilknyttet maskinhallen skrapes ren for løs maling, rengjøres og påføres 2 strøk maling. Bilde 8 - Innervegg tilknyttet maskinhallen 1 Bilde 9 - Innervegg tilknyttet maskinhallen 2 Resten av bygget Innervegger i bygget for øvrig har store partier med løs og avflassende maling. Disse må skrapes og rengjøres. Dette for å fjerne eventuelle muggsoppsporer. Det vil ikke være nødvendig å male disse veggene, da arealet ikke er tiltenkt varig personopphold. 6.6 Dekker Maskinhall Under gulvet i maskinhallen ligger avløpstunnelene for turbinene. Gulvet er allerede gjenstøpt over den ene avløpstunnelen, se figur nedenfor hvor dette er markert med lilla farge. Tilsvarende må gjøres over den andre avløpstunnelen, markert med grønn farge på figuren nedenfor. Dette tenkes utført med at man fyller brønnen med pukk og grus, og deretter bygger opp et tradisjonelt gulv med en støpt bunnplate, EPS som varmeisolasjon, dampsperre og deretter et betonggulv som flukter med dagens nivå. Figur 3 - Snitt maskinhall med avløpstunneler Bilde 10 - Avløpstunnel under maskinhall RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 11 av 18

29 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål Bilde 11 - Gjenstøpt brønn i maskinhall Bilde 12 - Brønn som må gjenstøpes i maskinhall Avløpstunnelene for turbinene medfører høy fuktbelastning inn i hallen. Det vil være avgjørende for bruk av maskinhallen til kulturformål at fukttilførselen holdes under kontroll. De fleste gulvflisene i maskinhallen er oppsprukket som følge av knusningsskader fra aktiviteter som har foregått i hallen. Svært få av disse flisene kan gjenbrukes, men det er et ønske om å bevare flest mulig. For å imøtekomme begge disse kravene er det tenkt en løsning hvor det legges en 20 mm støpeplate av steinull oppå eksisterende fliser. Deretter legges en bitumenbasert membran direkte på støpeplaten. Denne membranen må være både damptett og i tillegg fungere som radonsperre. Eksempelvis kan 2,5 mm Derbicoat Radon benyttes. Membranen må sveises i skjøtene og langs randsonen. Oppå membranen legges en påstøp på omtrent 65 mm, inkludert rør for vannbåren gulvvarme. Som gulvbelegg legges nye gulvfliser som bør være identisk i utseende som dagens gulvfliser. Totalt medfører løsningen at gulvet heves omtrent 100 mm fra dagens gulvnivå. Beregnet ekvivalent U-verdi for dagens gulv i maskinhallen er 0,23 W/m 2 K. Ved gjennomføring av skissert tiltak vil beregnet ekvivalent U-verdi bli 0,17 W/m 2 K. For gulv i dagens auditorium vil det være nødvendig å legge nytt banebelegg. Eksempelvis linoleum eller tilsvarende fliser som i maskinhallen. Bilde 13 - Gulvbelegg i dagens auditorium RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 12 av 18

30 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål Åpning i dekket mellom maskinhallen og 3. etasje må lukkes, da maskinhallen skal være egen branncelle. Dette er tenkt utført med brannglass på gulvet over åpningen i plan 3. Bilde 14 - Åpning mellom maskinhall og resten av bygget Resten av bygget Ingen tiltak er nødvendig for gulv på grunn og dekker i resten av bygget. 6.7 Yttertak Maskinhall Himling i maskinhallen består av rabitzpuss. Dvs. puss direkte på sivmatter som er festet til et gitter av trelekter sydd sammen med ståltråd. Over himlingen er det et kaldt loft, mens selve yttertaket tilknyttet maskinhallen er et betongtak med skifertakstein. Bilde 15 - Kaldt loft over maskinhall RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 13 av 18

31 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål Bilde 16 - Himling i maskinhall Himling i maskinhallen har mye avflassende maling. Dette må skrapes løst, rengjøres og 2 strøk diffusjonsåpen maling påføres. Skifertaksteinen er begynt å smuldre opp og denne må skiftes i sin helhet for hele bygget. I tillegg skal himling over maskinhallen etterisoleres mellom bjelkene med omtrent 250 mm mineralull. Ved utførelse av etterisoleringen vil det være viktig å påse at luftingen ved raftet opprettholdes. Beregnet U-verdi for dagens himling i maskinhallen er 1,68 W/m 2 K. Ny U- verdi etter utført etterisolering vil være 0,13 W/m 2 K. Resten av bygget Taktekning for hele bygget må skiftes ut. Tiltaket inkluderer riving av eksisterende taktekning og montering av ny takpapp, lekter, sløyfer og skifertakstein. Himling i bygget for øvrig har mye avflassende maling. Siden denne delen av bygget ikke skal benyttes til varig personopphold vil ingen tiltak være nødvendig. 6.8 Andre bygningsmessige deler Maskinhall I tillegg til arbeider i selve maskinhallen må det påregnes en del arbeider i tilstøtende rom. Eksempelvis auditoriet, toaletter, osv. Endelig bruk av disse rommene er ikke avklart, men kostnadskalkylen for bygget inkluderer overslagsmessige poster for disse arealene. Resten av bygget Ingen tiltak er nødvendig. Utendørs Ved gjennomføring av betongrehabilitering rives utvendig stillas og balkong på øst- og vestfasade. Dette er nærmere beskrevet i Multiconsult sitt notat RIB-NOT-001_rev01. For vurderinger mht. skred fra terreng i bergskråning og fjellside bak kraftstasjonen henvises det til Multiconsult sitt notat RIGberg-NOT RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 14 av 18

32 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål 7 Varme- og ventilasjonstiltak 7.1 Energiforsyning Maskinhall Som grunnlast for oppvarming av maskinhallen benyttes en luft/vann-varmepumpe, mens en elektrokjel benyttes for spisslasten. Elektrokjelen dimensjoneres til å kunne dekke hele oppvarmingsbehovet. Valgt løsning innebærer at varmepumpen vil dekke omtrent 80 % av årlig energibehov, mens de resterende 20 % dekkes av elektrokjelen. Resten av bygget For resten av bygget vil samme løsning som for maskinhallen benyttes. 7.2 Sanitær Maskinhall Det skal opprettes en toalettsone i forbindelse med publikumsgarderobe under amfi. HC-toaletter må utstyres med tilpasset brukerutstyr, med minstekrav om senket vask med forlenget hendel på servant og armbøyler på hver side av toalettskål. Det skal også oppretters et omkledningsrom for de opptredende. Det skal være vask, dusj og toalett på dette rommet. Valg av møblement overlates til arkitekt og byggherre. Resten av bygget Det overlates også til arkitekt og byggherre å velge møblement til resterende toaletter. I tillegg forventes det at «lageret» også vil fungere som bøttekott, og at utslagsvask og muligens uttak for vaskemaskin etableres her. Ved opprettelse av sanitært brukerutstyr anbefales det å kontrollere eksisterende avløpsnett og bunnledninger. Eventuelle utbedringer må finne sted og funksjonstestes før bygget eventuelt oppgraderes. 7.3 Oppvarming Maskinhall Maskinhallen og tilhørende bruksareal for kulturformål oppvarmes primært med vannbåren gulvvarme. Grunnet stort gulvarealtap i forbindelse med etablering av amfi vil det i tillegg være nødvendig å installere radiatorer langs ytterveggene mot nordvest. Radiatorene vil i tillegg hjelpe godt mot kaldras fra ytterveggene og vinduene. Varmeanlegget vil bli utført som ett lavtemperaturanlegg. Dette gir en fleksibilitet for bruk av mer alternativ energi i fremtiden. Resten av bygget Varmeanlegget i resterende bygningskropp vil bli utført med enkle robuste radiatorer. På den måten sikres et robust anlegg med minimalt vedlikehold. Temperaturen styres med soneregulering, slik at reguleringen blir grov og robust RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 15 av 18

33 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål 7.4 Ventilasjon Maskinhall Hallen ventileres med luft fra et balansert ventilasjonsanlegg med roterende gjenvinner. Luften i maskinhallen tilføres i amfiet. Amfiet vil dermed fungere som et tilluftskammer med utblåsning under stolradene. I tillegg vil det tilføres luft i sceneområdet for å sikre et godt arbeidsmiljø i den delen av hallen også. Tilstøtende rom til maskinhallen vil også ventileres i forhold til krav for godt inneklima. Resten av bygget Arealer utenfor de arealene som skal benyttes til kulturformål vil bli ventilert med minimums luftmengder for å sikre en viss form for luftsirkulasjon, samt for å holde kontroll på relativ fuktighet i bygget. Dette vil utføres med betydelig bruk av resirkulert luft. Ventilasjonsaggregat for maskinhall og resten av bygget vil bli plassert i arealer innenfor mesanin mot maskinhall. Dette sikrer korte føringsveier og god tilgjengelighet. 8 Netto energibehov Etter tiltak Figur 4 nedenfor viser varmetapsbudsjettet for bygget som helhet etter gjennomføring av tiltakene, mens figur 5 viser varmetapsbudsjettet for maskinhallen. Totalt varmetapstall på 6,97 W/m 2 K for hele bygget er fortsatt ekstremt høyt, hvor varmetap gjennom yttervegger fortsatt er den desidert største bidragsyteren. Imidlertid er varmetapstallet for selve maskinhallen blitt vesentlig forbedret, selv om effekten av tiltakene for bygget som helhet er små. For maskinhallen er varmetapstallet redusert fra 8,43 W/m 2 K til 2,01 W/m 2 K. Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap yttervegger 45,3 % Varmetap tak 26,9 % Varmetap ventilasjon 15,3 % Varmetap gulv 2,2 % Varmetap infiltrasjon 4,1 % Varmetap Varmetap vinduer/dører kuldebroer 5,50,7 % % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Figur 4 - Varmetapsbudsjett for hele bygget - Etter tiltak 3,16 W/m²K 1,88 W/m²K 0,15 W/m²K 0,38 W/m²K 0,05 W/m²K 0,28 W/m²K 1,07 W/m²K 6,97 W/m²K RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 16 av 18

34 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap yttervegger 35,8 % Varmetap tak 6,1 % Varmetap gulv 8,5 % Varmetap vinduer/dører 12,9 % Varmetap ventilasjon 13,1 % Varmetap kuldebroer 2,5 % Varmetap infiltrasjon 21,0 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Figur 5 - Varmetapsbudsjett for maskinhallen - Etter tiltak 0,72 W/m²K 0,12 W/m²K 0,17 W/m²K 0,26 W/m²K 0,05 W/m²K 0,42 W/m²K 0,26 W/m²K 2,01 W/m²K Tabell 2 - Netto energibehov - Etter tiltak Bygningsdel U-verdi [W/m 2 K] Energitiltakskrav i TEK10 [W/m 2 K] Gulv 0,30 0,15 Yttervegger 2,23 0,18 Vinduer, dører og porter 3,04 1,2 Tak 2,75 0,13 Normalisert kuldebroverdi [W/m 2 K] 0,05 0,06 Lekkasjetall [h -1 ] 4,7 1,5 Netto energibehov [kwh/m 2 år] Tabell 2 ovenfor viser netto energibehov for klimaskjermen etter tiltak. Ved en settpunkttemperatur på 21 C i maskinhallen og 10 C i resten av bygget vil netto energibehov være omtrent 350 kwh/m 2 år. Tiltakene vil medføre en reduksjon i netto energibehov for Dale kraftstasjon på 39 % i forhold til dagens klimaskjerm RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 17 av 18

35 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Bygningsfysikk Kraftstasjon benyttet til kulturformål 9 Årlige energikostnader Tabell 3 og 4 viser beregnet levert energi og dertil hørende energikostnader slik dagens tilstand er. Det er i beregningene benyttet en energipris for elektrisitet på 0,80 kr/kwh. Tabell 3 - Beregnet levert energi - Dagens tilstand Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 589,0 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 589,0 kwh/m² Tabell 4 - Energikostnader - Dagens tilstand Kostnad kjøpt energi Energivare Energikostnad Spesifikk energikostnad 1a Direkte el kr 471,2 kr/m² 1b El. Varmepumpe 0 kr 0,0 kr/m² 1c El. solenergi 0 kr 0,0 kr/m² 2 Olje 0 kr 0,0 kr/m² 3 Gass 0 kr 0,0 kr/m² 4 Fjernvarme 0 kr 0,0 kr/m² 5 Biobrensel 0 kr 0,0 kr/m² Annen energikilde 0 kr 0,0 kr/m² Årlige energikostnader, sum kr 471,2 kr/m² Tabell 5 og 6 viser beregnet levert energi og dertil hørende energikostnader etter tiltak. Tabell 5 - Beregnet levert energi - Etter tiltak Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 119,3 kwh/m² 1b El. Varmepumpe kwh 114,8 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 234,1 kwh/m² Tabell 6 - Energikostnader - Etter tiltak Kostnad kjøpt energi Energivare Energikostnad Spesifikk energikostnad 1a Direkte el kr 95,4 kr/m² 1b El. Varmepumpe kr 91,8 kr/m² 1c El. solenergi 0 kr 0,0 kr/m² 2 Olje 0 kr 0,0 kr/m² 3 Gass 0 kr 0,0 kr/m² 4 Fjernvarme 0 kr 0,0 kr/m² 5 Biobrensel 0 kr 0,0 kr/m² Annen energikilde 0 kr 0,0 kr/m² Årlige energikostnader, sum kr 187,2 kr/m² RIBfy-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 18 av 18

36 NOTAT OPPDRAG BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål DOKUMENTKODE RIE-NOT-001 EMNE Elektro Kraftstasjon benyttet til kulturformål TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER BKK AS OPPDRAGSLEDER Ann-Kristin Morsund KONTAKTPERSON Rune Søreide SAKSBEH Tom Helge Magnesen KOPI ANSVARLIG ENHET 2224 Bergen TS Bygg Elektro SAMMENDRAG Dette notatet omhandler nødvendige elektrotekniske tiltak for Dale kraftstasjon for at bygget skal kunne benyttes til kulturformål. Tiltakene knytter seg til basisinstallasjoner for elkraft, fordelingsanlegg, integrert kommunikasjon, alarm og signalutstyr, automatisering og utendørs elkraft. Innholdsfortegnelse 1 Innledning Forutsetninger Elektrotekniske tiltak Basisinstallasjoner for elkraft Fordelingsanlegg Integrert kommunikasjon Alarm og signalutstyr Automatisering Utendørs elkraft Endringer iht. møte 10/ Tom H. Magnesen Bjarne Høstmark A-K Morsund Utsendt Tom H. Magnesen Bjarne Høstmark A-K Morsund REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

37 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Elektro Kraftstasjon benyttet til kulturformål 1 Innledning Multiconsult er av BKK bedt om å utrede bruk av eksisterende kraftstasjonsbygning på Dale til to alternative hovedformål: Alternativ A Maskinhall og tilliggende rom benyttes til kulturformål, mens resten av bygget vil bli stående ubrukt. Alternativ B Hele bygget blir stående ubrukt. Eventuelt benyttet som lager. Dette notatet omhandler alternativ A. Mer presist innebærer dette at bygningsmassen utrustes med Elkrafttekniske installasjoner som ivaretar forsyning av nytt og eksisterende utstyr i omforent bygningsmasse. 2 Forutsetninger Denne spesifikasjon og orientering tar for seg arbeidsomfang for de elektrotekniske installasjoner som vedrører omforent bygningsmasse. Under dette alternativ skal tidligere turbinhall og tilliggende rom benyttes til kultur- og konsertformål. Resten av omkringliggende områder skal være ubenyttet. Bygget er i dag ikke formelt tildelt et bygningsvern, men Fylkeskonservatoren har varslet midlertidig fredning etter Kulturminnelovens 22-4 dersom ikke deres krav og ønsker oppfylles. Dette innebærer i praksis at alle tiltak som utføres må kunne aksepteres av Fylkeskonservator. Brannrådgiver (RIBr) har utarbeidet nytt brannkonsept som skal ivaretas under planlegging og utførelse i forhold til det bruk bygget er tiltenkt. Bygget med omforent bygningsmasse skal utrustes med nytt vannbårent varmeanlegg, ventilasjon- og avfuktingsanlegg med tilstøtende installasjoner for elektro. Nytt teknisk rom for VVS tekniske installasjoner er tenkt plassert i tilstøtende rom til ny konsertsal. Nye tekniske installasjoner skal ivareta byggets komforttemperatur og luftkvalitet ut i fra tiltenkt bruk. I etterfølgende kalkyle er det medtatt estimerte kostnader for de elektrotekniske arbeider. Effektbehov og dimensjonerte fremlegg bygger på mottatte og foreløpige energibehov for varme og ventilasjonsinstallasjoner. Ved senere prosjektering må energibehov for disse installasjoner verifiseres og danne grunnlag for de endelige kraftforsyningsanlegg. Alle angitte mengder i kalkyleoppstillingen er omtrentlige, og er basert på erfaringstall RIE-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 2 av 6

38 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Elektro Kraftstasjon benyttet til kulturformål 3 Elektrotekniske tiltak Basisinstallasjoner for elkraft System for kabelføring Det skal medtas nødvendige føringsveier både for stigeledninger og videre føringer av forsyningskabler til medtatte installasjoner. Nye føringsveier skal jordes etter gjeldende normer og forskrifter. Post for føringsveier omfatter alle leveranser, som kabelbroer, kabelbaner, kabelkanaler og eventuelle nedføringsstaver Fordelingsanlegg Lavspent forsyning Som forsyning av de elektrotekniske installasjoner skal det medtas fremlegg av ny stigeledning til ny elkraftfordeling som igjen skal forsyne alle elektrotekniske installasjoner i dette alternativ. Fra eksisterende hovedfordeling i ny Flerbrukshall skal det fremføres ny stigeledning fra nye tilpassede avganger. Disse skal forsyne ny underfordeling for elkraft generelt, og ny automatikktavle. Ny underfordeling for drift av de VVS tekniske installasjoner plasseres i nytt teknisk rom i Dale kraftstasjon. Automatikkleverandør medtar selve fordelingen. Elektroarbeider skal omfatte alle nødvendige stigeledninger, samt terminering av disse. Konferer for øvrig med kapittel 56. Stigeledninger for både sterk og svakstrømskabler følger byggets føringsveier. Det skal benyttes halogenfrie kabler som forsyning til alle underfordelinger. Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Under post for elkraftfordeling til alminnelig forbruk skal det medtas pris for kursopplegg for alt lys, stikk og varme i medregnet areal. Styring av lys i publikumsareal skal skje via lokalt plasserte betjeningspanel og brytere. I alle rom med såkalt midlertidig opphold, skal lys hovedsakelig styres av bevegelsesdetektorer. Dette gjelder i hovedsak korridorer, trappehus, toaletter mm. Byggherrens og brukers ønsker i forbindelse med styring og senariesetting av lysinstallasjoner i de ulike bruksområder skal danne grunnlag for valg av utstyr og programmering av styringsorganer for lys. I kultursal skal det i tillegg tas høyde for at lysanlegg skal kunne dimmes trinnløst. Det skal medregnes levering og montering av enkel lysbom i tiltenkt område for opptreden, med tilhørende lyskastere i et visst antall, med eget styrepanel. Som ny lyssetting av sal legges nye lysberegninger til grunn med medtatt bestykning inklusive monteringsskinner. Eksisterende eldre lysarmaturer som skal beholdes rengjøres og utrustes med nye lyskilder som er tilpasset eksisterende sokkel. Det skal prises levering og montering av nød og utgangsmarkeringslys, der utarbeidete brannplaner med påførte rømningsveier danner grunnlag for levering og montering av samme. Det skal etterstrebes en mest mulig diskret og pen utførelse og leveranse av nødlysarmaturene, men dog ikke på bekostning av sikkerhet ved rømning av bygget RIE-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 3 av 6

39 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Elektro Kraftstasjon benyttet til kulturformål Anlegget utrustes med sentralenhet for overvåking og drift av anlegget. Fremlegg og kursopplegg skal forsyne alle medtatte elektrotekniske installasjoner i medregnet areal. I all vesentlighet dekkes byggets oppvarmingsbehov med vannvarme (RIV). Som supplering av installasjoner av vannvarme forlagt i nytt gulv, skal det medtas pris for levering og montering av varmelister langs fasade og under vinduer, som kompensasjon for kaldras fra disse. Ovner skal styres via romføler og samtidig kommunisere med øvrige romoppvarmingselementer for en enhetlig styring av romtemperatur i kultursal via eksisterende SD anlegg. (SD anlegg montert i ny Flerbrukshall). Ovner leveres i samme RAL-farge som vegger, og med en mest mulig diskret fremføring av tilførselskabler. Fremføring av kursopplegg skjer hovedsakelig via kabelstiger, kabelkanaler og åpen kabelforlegging. Det må etterstrebes et mest mulig diskret kabelfremlegg både av kraftkabler, kabelanlegg for svakstrøm og styring. Det skal også medtas post for kursfremlegg og terminering av eksisterende utstyr som skal beholdes grunnet antikvarisk verdi. Det forutsettes at eksisterende og nytt lysanlegg sees i sammenheng når det gjelder styring. Videre skal det medtas prising av fremlegg, og montering av stikkontakter som forsyning av små forsterkeranlegg på begge sider av sal i område for opptreden. Generelle stikk for renhold og lignende skal medtas i et rimelig antall, med hensyn til avstand og tilgjengelighet. Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner Det skal medtas prising av poster for kabling til, og forsyning av VVS tekniske anlegg. Her inngår alle nødvendige arbeider i forbindelse med idriftsettelse, samt anmeldelse av Ventilasjon, og varmetekniske installasjoner i bygget. Det forutsettes at nytt ventilasjonsanlegg blir plassert i nytt teknisk rom i Dale Kraftstasjon, og at tilhørende Automatikktavle for alle de driftstekniske installasjoner blir plassert her. Det skal medtas prising av nødvendig kabling og terminering av varme, ventilasjon, kjøleanlegg, samt eventuelle avfuktingsanlegg. Energidata og kapasitetsbehov må innhentes fra ekstern leverandør når omfang og teknisk løsning er endelig valgt Integrert kommunikasjon Kabling for IKT Under kapittel og prisoppsett for Integrert Kommunikasjon skal det medtas kostnader for fremlegg og kommunikasjonspunkt for de driftstekniske installasjoner. Prising skal ta høyde for ekstern kommunikasjon og styring/overvåking av de driftstekniske installasjoner. Aksesspunkt i alle ender skal avtales med byggherre. Det skal medtas prising av 5 doble punkt/ uttak for tele/ data. Det forutsettes at kabling for integrert kommunikasjon i Dale Kraftstasjon hentes fra eksisterende telefordeling i Flerbrukshall. Kabellengder og maks avstander må ivaretas med hensyn til signaloverføring RIE-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 4 av 6

40 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Elektro Kraftstasjon benyttet til kulturformål Alarm og signalutstyr Brannalarm I nybygget til Dale Flerbrukshall er det levert og installert nytt adresserbart analogt og heldekkende brannalarmanlegg. Brannalarmanlegget her skal utvides til også å innbefatte omforent område i Dale Kraftstasjon. Ved prising av poster i kapittel under brannalarm skal alle nødvendige leveranser og arbeider medtas, inklusive omprogrammering av eksisterende brannalarmsentral. Brannalarmanlegget skal også utvides med et ekstra brannmannspanel som skal plasseres ved hovedadkomst til Dale Kraftstasjon. Pris for nye, og omarbeiding av eksisterende brannplaner skal medtas. Tegninger og dokumentasjon fra brannrådgiver (RIBR) skal legges til grunn for den videre planlegging, som igjen danner grunnlag for prisoppsett i denne kalkyle. Det forutsettes også at talevarslingsanlegget i den nye Flerbrukshallen utvides til også å omfatte publikumsarealer i Dale Kraftstasjon, for publikumsinformasjon. Adgangskontroll I nybygget til Dale Flerbrukshall er det levert og installert nytt adgangskontrollanlegg. Eksisterende adgangskontrollanlegg her skal utvides til å innbefatte to nye dører ved adkomst til Dale Kraftstasjon. Dører som skal adgangskontrolleres er ny dør til Kraftverket på mesanin over inngangsparti fra Flerbrukshallen, og eksisterende hoveddør ved Dale Kraftstasjon. Prising av denne post skal innbefatte levering og montering av alt nødvendig utstyr, samt omprogrammering av eksisterende sentral. Avstander med hensyn til tilfredsstillende 24V strømforsyning må sjekkes og ivaretas. Adgangskontrollerte dører utrustes med kortleser på utside, og impuls åpneknapp på innside av dør. Eventuelle kostnader for dørautomatikk som dørpumper med tilhørende UPS er ikke medtatt i denne kalkyle Automatisering Eksisterende PC basert SD anlegg plassert i driftskontor i Flerbrukshallen skal også nyttes av styring av nytt ventilasjons og varmeanlegg i Dale Kraftstajon. SD anlegget utføres med et WEB basert system med åpen kommunikasjons BUS mellom lokale anlegg og det sentrale SD anlegget. Det tilrettelegges for kommunikasjon for driftsorganisasjonen mot sentralt driftskontor. Anleggsdeler som kan være aktuelle for automatiseringsanlegget er styring av lys, ventilasjon, varme og avfukting på romnivå. Alle anleggsdeler skal også kunne styres til å gå i nattmodus. Automatikkleverandør medtar selve fordelingen. Elektroarbeider skal omfatte alle nødvendige stigeledninger, samt terminering av disse. I alle rom med såkalt midlertidig opphold, skal lys hovedsakelig styres av bevegelsesdetektorer. Dette gjelder i hovedsak korridorer, trappehus, toaletter mm. I ny kultursal i Dale Kraftstasjon skal all belysning styres via DALI styresystem. Romtemperaturen i ny Kultursal styres ved hjelp av romføler og romregulator tilknyttet SD anlegget, og med mulighet for nattsenking av temperaturen. Luftbehandlingsanlegget skal også styres over eksisterende SD anlegg, slik at alle de ventilasjonstekniske funksjoner på det nye ventilasjonsanlegget ivaretas for igjen å kunne levere et kvalitetsmessig godt inneklima RIE-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 5 av 6

41 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Elektro Kraftstasjon benyttet til kulturformål Utendørs elkraft Utendørs lys Det er et ønske fra byggherren at gjenværende bygningsmasse skal ses i sammenheng med nybygg for Flerbrukshall. Det skal derfor medtas et antall av pullerter av samme, eller lignende type, som er benyttet ved nybygg, langs tilkomstveier til gjenstående del av kraftstasjon. Post for utvendig lysanlegg inneholder kostnader for fremlegg, og medtatt lysutstyr i et antall av fremlegg og bestykning til 6 stk. pullerter RIE-NOT februar 2015 / Revisjon 01 Side 6 av 6

42 NOTAT OPPDRAG BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål DOKUMENTKODE RIA-NOT-001 EMNE Akustisk regulering TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER BKK OPPDRAGSLEDER Ann-Kristin Morsund KONTAKTPERSON SAKSBEH Kjetil Sundfjord KOPI ANSVARLIG ENHET 2262 Bergen Akustikk SAMMENDRAG Multiconsult AS er engasjert av BKK og Vaksdal kommune for å gjennomføre en mulighetsstudie i forbindelse med planlagt bruksendring av gamle Dale kraftverk (Dale 1). Bygningen ønskes benyttet til kulturformål, med konsertsal i tidligere maskinsal. I første byggetrinn vil maskinsal, auditorium i 1. etasje og teknisk rom i 3. etasje bli berørt av tiltaket. Øvrige deler av bygningen skal stå ubenyttet / Utsendt Kjetil Sundfjord Hilde Løvik A-K Morsund REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf NO MVA

43 BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Akustisk regulering 1 Innledning Multiconsult AS er engasjert av BKK og Vaksdal kommune for å gjennomføre en mulighetsstudie i forbindelse med mulig bruksendring av gamle Dale kraftverk (Dale 1). Ny bruk innebærer at Dale 1 skal benyttes til kulturformål, med en konsertsal og tilliggende rom. Oppdraget omfatter bygningsfysikk-, VVS-, elektro-, energi-, akustikk- og branntekniske forhold ved bygningen og det er utarbeidet en hovedrapport, som omfatter alle fag. Dette notatet omfatter en overordnet vurdering av hvilke tiltak som må gjennomføres for å optimalisere maskinsalens akustikk med hensyn til de aktiviteter som salen tenkes benyttet til. 2 Grunnlag for akustisk vurdering Som grunnlag for akustiske vurderinger benyttes NS 8178:2014. Standarden angir anbefalte akustiske kriterier for rom som skal benyttes til utøvelse av musikk. De anbefalte kriteriene er delt inn etter tre ulike musikkformer, forsterket musikk, akustisk lydsterk musikk og akustisk lydsvak musikk. Akustisk lydsterk musikk er definert som musikk som spilles med akustiske instrumenter som messingblåseinstrumenter, perkusjon eller slagverk, piano, storband, samt operasang. Akustisk lydsvak musikk er definert som musikk som spilles med akustiske instrumenter som treblåseinstrumenter, strykeinstrumenter, samt sang. 2.1 Romhøyde og volum Maskinsalen ønskes benyttet til akustisk lydsterk og akustisk lydsvak musikk. For begge disse musikktypene er det ønskelig med stor romhøyde og volum. Maskinsalen har en høyde på ca. 12 m og et volum på ca m 3. I henhold til anbefalinger i NS8178:2014 er salen med hensyn til størrelse godt egnet for fremførelse av akustisk lydsterk og akustisk lydsvak musikk med opp til tilhørere. 2.2 Etterklangstid Anbefalt etterklangstid for en sal med volum 3500 m 3 er ca. 1,4 s 1,8 s for fremførelse av lydsterk musikk og 1,8 s 2,2 s for fremførelse av lydsvak musikk. Anbefalingene gjelder i oktavbåndene 500 Hz og 1000 Hz. NS 8178:2014 angir også toleransegrenser for etterklangstid ved øvrige frekvenser relatert til etterklangstiden ved 500 Hz og 1000 Hz. 3 Metode For å vurdere hvilke tiltak som må gjennomføres i salen for å oppnå en egnet etterklangstid er det gjennomført måling av etterklangstiden i salen slik den fremstår i dag. Målingene ble utført av Kjetil Sundfjord. Videre er det laget en modell av salen i beregningsprogrammet Odeon. Modellen er tilpasset for å oppnå en beregnet etterklangstid som tilsvarer målt etterklangstid. Beregnet og målt etterklangstid er vist i Figur RIA-NOT november 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 6

44 Etterklangstid [s] BKK Dale Kraftstasjon Kulturformål Akustisk regulering Etterklangstid i maskinsalen BKK Dale Kraftsasjon Målt etterklangstid Beregnet etterklangstid Frekvens [Hz] Figur 1: Beregnet og målt etterklangstid i maskinsalen 4 Konsept Det er ved beregning av akustikk i ferdig sal tatt utgangspunkt i plantegning utarbeidet av Wiberg Arkitektur og Plan AS i en mulighetsstudie for bygget. Plantegningen er vist i Figur 2. Det etableres amfi med inngang fra mezzanin og ankomstareal i idreddshallen, og toalett- og garderobefasiliteter under amfiet. Det er også utført beregninger for et alternativ med lavere amfi, der toalett- og garderobefasiliteter forutsettes å være i idrettshallen. Figur 2: Plantegning maskinsal 5 Akustikk i maskinsalen Målt etterklangstid i salen slik den fremstår i dag er 5-6 sekunder. For å redusere etterklangstiden må det tilføres lydabsorberende flater i rommet. Omfanget av lydabsorbenter som må tilføres er avhengig av hvilken etterklangstid som ønskes. Ettersom anbefalt etterklangstid er noe ulik for akustisk lydsterk musikk og akustisk lydsvak musikk må det i prosjekteringsfasen tas stilling til om etterklangstiden skal være et kompromiss mellom de ulike musikkformene, om en av formene skal prioriteres, eller om det skal implementeres variabel akustikk RIA-NOT november 2014 / Revisjon 00 Side 3 av 6