Eilert Sundt videregående skole

Transkript

1 Energi og effektanalyse for: Eilert Sundt videregående skole Bygg Byggeier Bygg navn Sted Vest-Agder Fylkeskommune Eilert Sundt videregående skole Farsund Rådgiver Utarbeidet Utførende rådgiver: av Nettkonsult AS Adresse Stoaveien 14 Sted Stoa, Arendal Sted/dato: Telefon Prosjektleder/rådg. Egbert Bak Dato

2 Innholdsfortegnelse FORORD 3 KAPITTEL 1: SAMMENDRAG Bygningene Andre virkninger Økonomiske vurderinger 4 KAPITTEL 2: ANBEFALTE ENØK TILTAK 2.1 Tiltaksbeskrivelse Anbefalt videre fremdrift 18 KAPITTEL 3: ENERGIFORB- OG EFFEKTUTTAK Energibruk før og etter enøk Effektuttak før og etter enøk Total energikostnad før og etter enøk Energibruk sammenlignet med normtall Priser på energi og effekt Energiberegninger 21 VEDLEGG A:ADRESSELISTE 22 VEDLEGG B:BEREGNINGSFORUTSETNINGER 23 VEDLEGG C: ENERGIOPPFØLGING (EOS) 24 VEDLEGG D: ØKONOMISK OVERSIKT 25 VEDLEGG E: ENERGIVURDERING 27 VEDLEGG F: ENERGIKOSTNADER 29 VEDLEGG G: FORBRUKSKURVER Prioritert energiforbruk Uprioritert forbruk 31 VEDLEGG H: AREAL OVERSIKT 32 VEDLEGG I: OVERSIKT VARMEANLEGG 37 Side 2 av 38

3 FORORD Denne energivurderingen inngår som en del av prosjektet Energiomlegging i mindre næringsbygg som blir støttet av Enova SF. Prosjektet er et nettverksamarbeid som skal ha en varighet på ett til halvannet år. Bakgrunnen for at Eiler Sundt videregående skole er valgt ut er at skolen har et energiforbruk som ligger over snitt normtallet i Norge. Vurdert teoretisk besparelsespotensialet er cirka kwh/år. Agder Energi Nettkonsult AS står som organisator av nettverket og skal være pådriver og tilrettelegger av aktivitetene som inngår i prosjektet i oppdrag av Vest-Agder Fylkeskommune. Kontaktperson for Vest-Agder Fylkeskommune er: 1. Roald Torkelsen 2. Christian Danielsen Kontaktperson for Agder Energi Nettkonsult AS er: 1. Egbert Bak Foreslåtte tiltak i denne rapporten er basert på tilgjengelig dokumentasjon og befaring av bygningene i samarbeid med driftsoperatør Oddvar Johannesen. Foreslåtte tiltak som kommer fram i denne rapporten må betraktes som veiledende for å gi et godt grunnlag for videre bearbeiding. Arendal, 11. januar 2007 Egbert Bak Energirådgiver/prosjektleder Side 3 av 38

4 KAPITTEL 1: SAMMENDRAG 1.1 Bygningene Generelt. Eilert Sundt videregående skole har skoleåret 2006/2007 i overkant av 250 elever fordelt på 10 klasser og cirka 50 ansatte. Bygningen. Den eldste delen av skolen er fra Høsten 1999 ble et nytt skolebygg på nær 4000 kvm ferdig. Nybygget inneholder foruten vanlige klasserom også aula, auditorium og idrettshall. Byens folkebibliotek ble slått sammen med skolebiblioteket og flyttet til det nye komplekset som ble lokalisert i tilknytning til den gamle skolen på Hauen. Idrettshall og biblioteket har en areal på nesten 900 kvm. I forbindelse med biblioteket er det også en lesesal med datamaskiner med internettilknytning. Denne lesesalen benyttes hovedsakelig av elevene i skoletiden og står til disposisjon for andre etter skoletid. Areal. Total brutto areal er på cirka 5830 m 2. Vurdert som temperert areal er cirka 830 m 2.. Total oppvarmet areal blir da cirka m 2. Studietilbud består av: Allmenn IKT Service og samferdsel Brukstid. Brukstid utenom skoleferier er fra: Gamle bygg fra 7:00-16:00 Nybygg og skole 7:00-20:00 (fredag til kl. 16:00) Administrasjonen, bibliotek og idrettshallen er også i bruk utenom skoleferien. 1.2 Andre virkninger Vurderte tiltakt er basert på befaringen, tekniske manualer, tegninger og informasjon som er gitt av driftsansvarlig Oddvar Johannesen. 1.3 Økonomiske vurderinger Komplett økonomisk oversikt med tiltakene i prioritert rekkefølge er lagt under vedlegg D Side 4 av 38

5 KAPITTEL 2: ANBEFALTE ENØK TILTAK I avsnitt 2.1 til og med 2.5 er de anbefalte enøk-tiltak for byggene listet opp. 2.1 Tiltaksbeskrivelse Oppvarming av bygget. Bygg Vannbåren gulvvarme Vannbåren radiatorer Vannb- Gamle bygg varmeveksler Panelovner etasje Varmekabler Eswa oppvarming 6 etasje Skoledelen nybygg Bibliotek Glassgård sør/ nord idrettshall inngang nord/garder- x x x x x Brakke Vent-anlegg og 06 x x Total vurdert areal som ikke blir styrt av eksisterende SD anlegg er vurdert til cirka m 2. Tiltak: 1. Utvidelse av SD anlegg Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Kun gamle bygg og brakka er ikke styrt av eksisterende SD anlegg fra Siemens. Anbefaler å utvide SD anlegg med følgende: energioppfølging (eller felles oppfølging via internett) lokaler i det gamle bygg som er i 3, 4, 5, og 6 etasje Brakke effektstyring Eventuell lysstyring (fellesbelysning) Eventuell jordfeil alarm (hvis tilrettelagt) Fjernstyringsmulighet Kalender Gitt antatt investering er basert på en systemløsning fra EM systemer. EM systemer fungerer som det skal men er betydelig billigere enn Siemens. Ulempen med 2 systemer er at man som driftsansvarlig må forholdet seg til 2 systemer. Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Tilbakebetalingstid: kwh 35 KW kr (ex mva) kr (ex mva) må innhentes pris. kr (ex mva) 8,3 år Side 5 av 38

6 Tiltak: 2 Energioppfølging Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Et energioppfølgingssystem (EOS) er et sett enkle rutiner og verktøy som til sammen setter byggeieren i stand til å holde et våkent øye med byggets energibruk. Satt inn i de riktige sammenhenger vil denne informasjonen være svært viktig for å holde energibruken på et akseptabelt nivå. Samtidig utgjør informasjonen et verktøy for avdekking av tekniske feil og mangler på bygget. For å få energiledelse til å fungere er det nødvendig med energioppføling. Innføring av EOS kan gjøres på følgende måter: 1. Manuell ved å notere hver uke energiforbruk og ukesmiddeltemperatur som blir lagt inn i en såkalte ET kurve. 2. Via et webbasert energioppfølgingsprogram 3. Via et exel regneark program 4. Via SD anlegg. Det ligger god til rette for Eilert Sundt å starte med EOS. Hovedmålingen gjøres av 2 målere som består av 1 prioritert kraft måler med måle id og 1 uprioritert kraft måler med måle id Bak nevnte målere er det montert følgende undermålere: gamle bygg ny bygg idrettshallen bibliotek Erfaringsmessig er en besparelse på 2-5 % av total energiforbruk en reel utgangspunkt Se også vedlegg C Vurdert energimengde til oppvarming er kwh/år Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Tilbakebetalingstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) alt etter hva man velger kr (ex mva) < 1 År Side 6 av 38

7 Tiltak: 3 FDV. manual Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse/økonomisk. Beskrivelse: Ved befaring av Eilert Sundt VGS var driftsmanualene mangelfullt. Gode driftsmanualer er viktig for å drifte anlegget mest riktig og økonomisk. Hvis ansvarlig person(er) blir syk(e) eller går av med pensjon er det en betydelig jobb å sette seg inn i alle tekniske detaljer for en ukjent person. Driftsmanualen skal innholdet en total oversikt over teknisk utstyr på en lett fattelig måte for en ansvarlig driftsoperatør. Det som etter vårt syn må være med som minste standard er: Oversikt / betjenningsinstruks / plassering for: el - fordelerskap varmtvannsanlegg Styring av ventilasjonssystemer snøsmeltanlegg utelys Service avtaler/kontaktpersoner nattsenking av varmeanlegg felles belysning (eventuell redusert lys på kvelden) oppdaterte tegninger (IN SITU) driftsjournal Mappen for Forvaltning, Drift og Vedlikehold skal være kunnskapskilden for byggets driftspersonale. Når en slik mappe er laget, resultere dette i et bedre tilsyn/kontroll/forståelse for anleggenes drift Dette gir erfaringsmessig en kostnadsreduksjon i driftingen av anleggene Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Tilbakebetalingstid: ,4 kr (ex mva) år Side 7 av 38

8 Tiltak: 4 Styring av belysning (generelt) Prioritet: Energibesparelse Tiltakstype: eksempel Beskrivelse: Ved å installere en bevegelsessensor er det forholdsvis enkelt å styre belysning i lokaler/toaletter. Kostnader for en enkel styring inklusiv montasje er cirka kr kroner per bryter. Arealet som styres må være innfor rekkevidde av sensoren og kun en engang. (Lyset slår seg av hvis den ikke registrer bevegelser). Hvert rom må vurderes hver for seg om det er mulig å styre belysningen og om dette er hensiktsmessig. Hvis det velges for et sentral driftskontroll anlegg er det mulig å integrere styring av belysning. Generell er Tilbakebetalingstid for styring av en enkel lysstyring er cirka 2 3 år. Årlige besparelser: Energi: 1000 kwh Effekt: KW Årsbesparelse: 690 kr (ex mva)/ lokal 80 m 2 Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Tilbakebetalingstid: 1500 kr (ex mva) kr (ex mva) 2-3 År Del av biblioteket med glassfasade. (tiltak 5) Side 8 av 38

9 Tiltak: 5. Sol avskjerming til cirka 215 m 2 med glassfasade. Tiltakstype: Energibesparelse og inne klima Beskrivelse: Fasaden fra biblioteket og delvis kantinen består av glass. Dette har som resultat at den såkalte ideelle operativ temperatur er svært vanskelig eller umulig å oppnå. På vintertiden oppstår det en kaldras langs vinduet og på sommeren blir det svært varmt på grunn av solinnstråling og fraværende kjøleanlegg. Tiltaket er først og fremst tiltenkt for å løfte kvaliteten på inneklima betraktelig. Ved å montere permanent solavksjerming på utsiden av glassfasaden kan oppvarming på grunn av solinnstråling reduseres betydelig og redusere varme tap gjennom glassfasaden med cirka 15 %. Type solavskjerming som er brukt i dette tiltaket er koolshade. Leverandør: spesialprodukter Internett adresse: Energibesparelse. Siden det er ingen kjøling i bygget er det økonomisk sett en beskjeden nedgang i energikostnader men en betydelig forbedring når det gjelder inneklima. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh 0 KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Tilbakebetalingstid: kr (ex mva) inklusiv montasje år Glassfasade som er dekket med koolshade Koolshade vindu (monteres på utsiden) Side 9 av 38

10 Fasade Sør 300 Tilført effekt kw Effekt kw u/koolshade Effekt kw m/koolshade :00 18:00 17:00 16:00 15:00 14:00 13:00 12:00 05:00 06:00 07:00 08:00 09:00 10:00 11:00 12:00 Tid Grafen viser tilført effekt i rommet gjennom glassfasaden på 215 m 2 på en klar dag i juni. Tiltak: 6. Ventilasjons aggregat gamle bygg, 7. etg. Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Bygg fra 1905 har fått ventilasjonssystem, sist utbedret i Et anlegg (36.01) på 2000m3/h som betjener våtromskjernen i bygget, - toaletter og garderober.m.v. Anlegget har kryssvarmeveksler, elektrisk varmebatteri og filter på tilluftside og avtrekkside før gjenvinner. Viftene har en-hastighetsmotor. Tiltak Anleggets kryssveksler bør rengjøres. 16 års drift uten spyling/rengjøring gir belegg på plateveksler. En rengjøring vil bedre virkningsgraden her på ca 4-6 % Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Tilbakebetalingstid: 500 kwh KW 350 kr (ex mva) kr (ex mva) (ved ekstern hjelp) kr (ex mva) 5,7 År Side 10 av 38

11 Ventilasjonsaggregat i gamle bygg, 7 etasje. Tiltak: 7. Ventilasjonsaggregat gamle bygg (uten nr.) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Et hovedaggregatet på m2/h som ivaretar alle undervisningsrom i den eldre bygningen. Driftstiden for disse aggregatene er fra til Aktivitet i lokalene utenfor driftstiden er minimal. Ventilasjonssprisipp er fortrengningsventilering med gulvmonterte tillufts ventiler og avtrekksventiler vedtak. Aggregatet har vifter med skive/remdrift, roterende gjenvinner, filter på avtrekkside og tilluftside før varmeveksler. Ettervarmebatteri er elektrisk. Viftene har en-hastighetsmotor. Tiltak Anleggets roterende gjenvinner bør rengjøres etter 16 års drift. Dette må gjøres skånsomt uten å skade lamellmattene. Virkningsgraden kan forbedres 4-5% Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Tilbakebetalingstid: 800 kwh KW 550 kr (ex mva) kr (ex mva) (ved ekstern hjelp) kr (ex mva) 5,5 År Side 11 av 38

12 Tiltak: 8.. Vent-aggregat og uten nr. i gamle bygg. Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Elektriske varmebatterier bør skiftes til vannvarmebatterier. Dette må da vurderes i sammenheng med omlegging til vannvarme-radiatoranlegg Årlig medgår ca8.000 kwh. Regnes en snittforskjell på olje/uprioritert og primekraft på CA 15 øre/kwh utgjør dette ca kr 1.200,- pr år For hovedaggregatet medgår årlig kWh eller kr pr år. Hertil kommer redusert effektkostnad ved redusert effekttopp. Det er viktig at tiltaket medtas i forutsetninger for omleggen av byggets el-panel-ovner til vannvarme/radiatorer. Da vil kost/benefit for dette tiltaket utgjøre ca 3-4 år Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Tilbakebetalingstid: kwh 11 KW kr (ex mva) kr (ex mva) kr (ex mva) 5,7 År Ventilasjonsaggregat (se tiltak 10) Side 12 av 38

13 Tiltak: 9. Vent-aggregat i nybygg fra 1997 Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Anlegg for klasserom i nybygg m3/h Anlegget har vifter med rem/remskivedrift for 1/1 og 2/3 viftehastighet, vannvarmebatteri, filter på avtrekksside og på tilluftside før gjenvinner. Det er innmontert roterende entalpi-varmeveksler. Anlegget ventilerer klasserom, auditorium og kantine/storhallen(atrium). Driftstiden er fra til med 1/1. luftmengde og fra til med 2/3 luftmengde i alle virkedager unntatt fredag da kveldsventilering utgår. Årsak til kveldsventileringen er sporadisk kursvirksomhet. Denne er vurdert av vaktmester til ca20 % av driftstiden. Tiltak Ventilasjonsanlegget har driftstid 13 timer pr dag, mandag tirsdag onsdag og torsdag og 10 timer på fredag med 1/1 drift på dagtid og 2/3 drift på kveldstid Anlegget har stor luftkapasitet samt enkeltrom med stor romvolum, som auditorium og storhallen(atrium). Likeledes er brukerbelastning på dagtid for enkeltrom(auditorium)å være ca 40 % og for hele skolefløyen på kveldstid ca 20 % Her bør behovsstyrt ventilering gjennomføres med frekvensstyrt viftedrift og VAV-spjell på luftleveransen mot bl.a. auditorium og storhallen (atrium) samt CO2-givere med maksimalsatt konsentrasjon på ca 0,8 % CO2 Dagens årlige energibruk utgjør ca kwh/år Med omlagt ventilering blir forbruket ca kWh/år. Redusert forbruk på viftedrift medregnet (primerkraft) NB. Anleggskostnadene forutsetter tilgjengelighet i elementhimling for montasje av VAV-spjell til hovedkanaler ved enkeltrom Dette anlegg har fått en uheldig plassering av tilluft og avtrekksventiler i enkeltrom som nr 407 og 305. Gjennomventilering av disse rom vil selv med et t på 3 C (tilluft/romluft) få en mangelfull ventilering. Avtrekksventiler bør flyttes. Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme: Tilbakebetalingstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) kr (ex mva) 6,3 År Side 13 av 38

14 Tiltak: 10. Ventilasjonsaggregat Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Anlegg for flerbrukshall m3/h Anlegget har vifter med rem/remskivedrift for 1/1 og 2/3 viftehastighet, vannvarmebatteri, filter på avtrekksside og på tilluftside før gjenvinner samt tilleggsfilter på tilluftside etter gjenvinner. Det er innmontert roterende entalpi-varmeveksler/gjenvinner. Anlegget ventilerer flerbrukshallen, garderober og dusjrom.. Driftstiden varierer gjennom ukedagene gjennom et forsøk på å følge bruksbelastningen Mandag til og til Tirsdag til Onsdag til og til Torsdag til og til Fredag til og til Anlegget står lørdag og søndag. All drift skjer ved 2/3 hastighet på viftene eller ved ca m3/h. Vaktmester gjør et iherdig forsøk på ivareta ventilering ved behov. Et behov som i hovedsak er styrt av behovet for ventilering i garderobeavdeling. Lørdag søndag er det også sporadisk bruk av hallen. Men programmering av drift for ad hoc helgene utenfor arbeidstid blir problematisk.. Tiltak En anleggsløsning med et hovedaggregat med roterende gjenvinner for ventilering av både storhall og tilhørende garderober/dusjer er etter min vurdering en VVS-faglig uakseptabel løsning. Hallen bør få et eget ventilasjonsaggregat for dusj/garderobene som gir full luftmengde gjennom brukertiden. Dette aggregatet på ca 3000 m3/h gis kryssvarmeveksler som takler lo dannelse fra garderobedel så vel fukt og luktoverføring til tilluftsiden. Anlegget bør også gi ca 1000 m3/h i grunnventilering over en yttterveggsrist-rist inn mot hallen lengst vekk fra garderobe-seksjonen (grunnventilering av hall). Nåværende hovedaggregat bør kun ventilere hallen og dette bør være med frekvensstyrte vifter eller som av/pådrift og styrt fra CO2 giver eller bevegelsessensor i hallen. Dette vil gi en forsvarlig hygienisk situasjon i garderobe/dusj, samtidig som hallventileringen får en energiøkonomisk drift og et akseptabelt luftskifte/inneklima. Dagens drift bruker ca kwh/ år og skissert ny situasjon bruker ca kwh/år. viftedrift medregnet(primærkraft) MERK: Bruk av tilleggsfilter på aggregatet tilluftside synes ved denne type drift å være unødvendig. Fjern filteret og spar unødig filterutgift. Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme: Tilbakebetalingstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) kr (ex mva) 10,9 År maks (minimum 8,4 år) Side 14 av 38

15 Tiltak: 11. Vent-aggregat Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Anlegg for( m3/h) til bibliotek, lesesal m.v. Anlegget har vifter med rem/remskivedrift for 1/1 og 2/3 viftehastighet, vannvarmebatteri, filter på avtrekksside og på tilluftside før gjenvinner. Det er innmontert batteri-gjenvinner. Ventilasjonsrommet er en VVSteknisk kuriositet Det burde aldri kommet til utførelse. Dels gjelder dette en håpløs tilgjengelig aggregatløsning i vertikal split-løsning over to etasjer! Denne løsning har også medført nødvendighet av split-løsning på gjenvinner og da med batterivekslere. Denne type gjenvinneren har en virkningsgrad på ca %. Her burde det ha vært en roterende gjenvinner med % energigjenvinning. Tilsynsarbeid og vedlikehold/filerskift blir nokså krevende.. Dette er en VVS-teknisk uakseptabel løsning. Tiltak. Væske gjenvinneren erstattes av en roterende gjenvinner. Anleggskostnad her er høyst usikker. Det krever et nytt aggregatrom eller utendørs aggregat. Kan ny hovedkanalføring utføres uten for store komplikasjoner? Her må det utføres en anleggs gjennomgang og en detaljert kostnadsanalyse. Årlige besparelser: Energi: kwh Effekt: KW Årsbesparelse: kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme: Tilbakebetalingstid: kr (ex mva) må innhentes pris. kr (ex mva) 7 År Side 15 av 38

16 Ventilasjonsaggregat Tiltak: 12. Etterisolering av rør i fyrhuset. Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Etterisolering av rør/ventiler/flenser i fyrhuset. Overskuddsvarme blir ventilert bort for å redusere temperaturen. Fyringsperiode er vurdert til cirka 5000 timer per år. Antall uisolerte punkter er 16 stk. Ved å isolere disse punkter sparer man cirka kwh/år Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Hvis man velger for eksempel termocap sine produkter er totale kostnader cirka kr Det er ikke tatt med monteringskostnader. Montering av termocap produkter er et svært enkel prosess. Termocap info: Hovedkontor og Produksjon - Årdalstangen: Tangenveien 1, 6885 Årdalstangen Tlf Fax kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme: Tilbakebetalingstid: kr (ex mva) kr (ex mva) 1,5 År Side 16 av 38

17 Eksempel på områder som anbefales å isolere. Bemerkninger I eldre skolebygg er det separate AV vifter for laboratorieskap og søppel rom. Av-vifte for søppelrom går kontinuerlig. Avtrekkskapene i spesialrom har manuell av/på bryter ved skapene. I flg. vaktmester fungerer dette bra uten unødig gangtid for disse MERK: I enkeltrom er avtrekksventiler plassert like over de gulvmonterte tilluftsventiler. Dette kan gi opphav til kortsluttning mellom tilluft og avtrekksside. Kontroll med undertemperatur på tilluftssiden er her avgjørende. Reageres det på dårlig luft ute ved yttervegger, bør avtrekkventilene flyttes ut. Anlegg for ventilering av læreværelse (ca 1000m3/h) Dette anlegget følger urprogrammet for aggregat Dette anlegget har kryssvarmeveksler med ca 55 % temperaturvirkningsgrad. Det burde hatt en roterende gjenvinner med ca 80 % Likeledes burde anlegget hatt med behovsstyrt ventilering. Imidlertid er det en så liten behandlet luftmengde så det gir neppe en forsvarlig kost/benefit ved anleggsutbedring. Kjøling for EDB-rom er som splitt løsning med luftkjølt kondensor på yttervegg og fordamper i lokalet. Driften av denne er med selvstendig termostat styring. I flg. vaktmester går den ved bruk/behov. Imidlertid bør driften gis kontroll mot drift utenfor bruk. F eks. etter reaksjon rom tempertur ved sol innfall, belysningsenergi m.v. Driften kan da med fordel legges over på en s.k. timer. Side 17 av 38

18 2.2 Anbefalt videre fremdrift Før igangsettelse: Tiltak med store investeringer bør ikke settes i gang før eksakte priser er innhentet og eventuelt ny lønnsomhetsvurdering er gjennomført. De viktigste tiltak som anbefales å gjennomføre er: 1. Tiltak 2. Energioppfølging 2. Tiltak 12. Etterisolering av rør i fyrhuset 3. Tiltak 4. Styring av belysning via sensor og/eller SD anlegg 4. Tiltak 3. Oppdatering av FDV manual 5. Tiltak 7. Vent- aggregat gamle bygg (uten nr.) 6. Tiltak 8. Vent- aggregat og uten nr. 7. Tiltak 6. Vent- aggregat Tiltak 9. Vent- aggregat Utvidelse av eksisterende SD anlegg. Tilbakebetalingstid ved å ta i bruk et SD anlegg er i snitt cirka 4-6 år. Grunnen til at tilbakebetalingstid er forholdsvis lang for Eilert Sundt er at nåværende driftsansvarlige er nokså påpasselig for å senke temperaturen manuell og/eller ved hjelp av timere når dette er mulig. Dette bekreftes også av vedlagte effektkurver som viser tydelig at effektuttak utenom brukstiden går betydelig ned. Side 18 av 38

19 KAPITTEL 3: ENERGIFORB- OG EFFEKTUTTAK 3.1 Energibruk før og etter enøk Diagrammet under viser energiforbruk før og etter gjennomføring av anbefalte enøk-tiltak Før Enøk Etter Enøk FØR ENØK: Energibruk før enøk er basert på gjennomsnittlig forbruk for år 2005 og er korrigert for klimatiske forhold som avviker fra et normalår. ETTER ENØK: Energibruk etter enøk angir forbruk i et klimatisk normal år etter at alle anbefalte enøk-tiltak er gjennomført: Den totale besparelsen ved gjennomføring av alle anbefalte enøk tiltak er vurdert til cirka kwh/år. Side 19 av 38

20 3.2 Effektuttak før og etter enøk Større næringsbygg er tilknyttet sitt lokale energiverk med en såkalt effekt basert tariff for prioritert levering. Dette medfører at kunden avregnes for både den elektrisk effekten (kw) som tas ut av kraftnettet og for den elektriske energien (kwh) som forbrukes. Prioritert levering benyttes til lys, maskiner og oppvarmingssystemer der det ikke er mulig å benytte alternative energikilder som olje, fjernvarme eller lignende. Avregningen baserer seg på de registrerte månedsmaksimaler som vektes på følgende måte: November - Mars :vektet månedsmaks er 100 % av registrert månedsmaks April - Oktober :vektet månedsmaks er 75 % av registrert månedsmaks Mai - Septemer :vektet månedsmaks er 50 % av registrert månedsmaks Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. Byggets effektuttak til prioritert kraft i et normalår før og etter gjennomføring av enøk tiltak vil være som følge: MAKSIMAL EFFEKT Før enøktiltak: Etter enøktiltak: Effektreduksjon 244 kw 198 kw 46 kw 3.3 Total energikostnad før og etter enøk De totale kostnadene for energi og effektbruk i bygget i et normalår før og etter gjennomføring av anbefalte enøk tiltak er cirka som følger: ENERGIKOSTNAD [kr/år] Før enøktiltak: kr/år Etter enøktiltak: kr/år Kostnadsreduksjon kr/år Energikostnad er basert på snitt kostnader fra 2004 og Tallene i tabellen ovenfor er angitt eksklusiv merverdiavgift. 3.4 Energibruk sammenlignet med normtall I tabellen nedenfor fremgår byggets energiforbruk før og etter gjennomføring av enøk tiltak i sammenligning med normtallet for bygget. Spesifikt forbruk er energiforbruk per kvadratmeter oppvarmet areal på bygget. Byggets oppvarmede areal er vurdert til m 2. Side 20 av 38

21 Totalt energiforbruk Spesifikt energiforbruk [kwh/år] [kwh/m 2 år] Temp.korrigert nå-forbruk Forbruk etter enøktiltak Vurdert Normtall Vurdert normtall har som utgangspunkt i gjennomsnittsforbruk for VGS i Norge. Antall VGS er med for vurdering av gjennomsnittsforbruk er 185 skoler. Temperatur korrigert nå-forbruk er basert på forbruk i 2004 og Priser på energi og effekt De energipriser som er benyttet ved beregning av kostnadsbesparelser er vurdert ut i fra erfaringstall. Enhetsprisene fremgår av tabellen under. Tabellen viser også effektprisenes trinn: Enhetspriser Prioritert elektrisk kraft Uprioritert kraft Elektrisk effekt kw Elektrisk effekt kw Elektrisk effekt over 500 kw 0,69 øre/kwh 0,55 øre/kwh 360 kr/kw 285 kr/kw 215 kr/kw 3.6 Energiberegninger Alle kostnadstall er angitt eksklusiv mva. Prioritert elektrisk kraft: Levering av elektrisk kraft til elektriske apparater og utstyr hvor det ikke er mulighet for alternative energikilder som olje, fjernvarme eller lignende. Elektrisk effekt: Prioritert elektrisk kraft prises ikke bare etter forbrukt energi (kwh), men også etter maksimalt uttak av effekt (kw). Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. Energiberegninger er gjort med klimadata fra lista fyr målestasjon. Temperaturavhengig andel er definert til 40 % av prioritert kraft. En stor del av oppvarmingen blir levert i form av uprioritert kraft. Se også rapport for vurdering av energibruk. Side 21 av 38

22 VEDLEGG A:ADRESSELISTE Adresseliste Byggforvalter: Vest-Agder Fylkeskommune Kontaktperson 1: Roald Torkelsen Stilling Seksjonsleder Telefon kontor : Mobil telefon : Elektronisk post : Roald.Torkelsen@vaf.no Byggforvalter: Vest-Agder Fylkeskommune Kontaktperson 2: Christian Danielsen Stilling FDV Leder Telefon kontor: Mobil telefon: Elektronisk post: CDA@vaf.no Driftsansvarlig: Eilert Sundt vgs Kontaktperson: Oddvar Johannesen Stilling Driftsansvarlig Telefon kontor: Mobil telefon: Elektronisk post: Oddvar@eilert-sundt.vgs.no Rådgiver/prosjektleder: Nettkonsult AS Kontaktperson: Egbert Bak Stilling Faglig leder for energirådgivning Telefon: Mobiltelefon Elektronisk post: Egbert.Bak@ae.no Adresse: Stoaveien 14, Stoa/Arendal. Rådgiver: Nettkonsult AS Kontaktperson: Tore Myhre Stilling Bygg/ventilasjon Telefon: Mobiltelefon Elektronisk post: torehm@online.no Side 22 av 38

23 VEDLEGG B:BEREGNINGSFORUTSETNINGER De beregninger som ligger bak den prioriterte tiltakslisten er delvis basert på de faktiske forhold som er avdekket under befaringen. Ut over dette inngår en del grunnforutsetninger som i større og mindre grad gir utslag på de beregnede resultater. Økonomiske grunnparametre Beregningene er gjort med en kalkulasjonsrente på 4,0 % og inflasjon 0,5 % Den økonomiske levetiden for et tiltak er definert som den tiden fra et tiltak gjennomføres, til det er økonomisk fornuftig å fornye tiltaket. Økonomisk levetid er altså helt forskjellig fra den tekniske levetiden, og vil alltid være kortere enn denne. Den økonomiske levetiden på en del vanlige tiltak er gjengitt i tabellen nedenfor. Bygningsmessige tiltak, generelt Vinduer, ytterdører etc. Taktekking. Isolering av varme tak. Sentralvarmeanlegg: Rør, radiatorer, varmeakk. etc Kjeler: Olje, ved, flis, el. Brenner, automatikk, shuntventiler etc Ventilasjon, nye anlegg Varmegjenvinnere, vifter etc Automatikk Varmepumper, kompressorer Sanitærutstyr: Dusjhoder, beredere, trykknapper etc 30 år 20 år år 25 år 15 år 10 år 20 år 15 år 10 år 15 år 10 år Det kan være relativt store avvik mellom den økonomiske levetiden som er angitt i tabellen ovenfor, og den reelle tekniske levetiden et tiltak har før det må erstattes. Klimadata temperaturkorreksjon I beregningene er benyttet klimadata for Lista fyr målestasjon, med et gjeldende gjennomsnittstall. Forbruk av uprioritert kraft og eventuell oljeforbruk er temperatur korrigert. Se vedlegg: vurdering energibruk. Normalgraddagstall der bygget er plassert er vurdert til: 3370 Beregningsmetoder og verktøy Ensi, DNMI, Norsk standard, statens byggningsnettverk statistikk, enøklønnsomhet Side 23 av 38

24 VEDLEGG C: ENERGIOPPFØLGING (EOS) Rutiner for energioppfølging ( Et energioppfølgingssystem (EOS) er et sett enkle rutiner og verktøy som til sammen setter byggeieren i stand til å holde et våkent øye med byggets energibruk. Satt inn i de riktige sammenhenger vil denne informasjonen være svært viktig for å holde energibruken på et akseptabelt nivå. Samtidig utgjør informasjonen et verktøy for avdekking av tekniske feil og mangler på bygget. Grunnleggende aktiviteter: Beregning/ utmåling av oppvarmet gulvareal Utrede hvilket måleutstyr som er nødvendig for å gi de ønskede data Finne alle målefaktorer, dysekapasiteter osv Skreddersy rutiner og registreringsskjema for det aktuelle bygget Dataregistrering: Ukentlig registrering av byggets fastkraftforbruk Registrering av siste ukes gjennomsnittlige utetemperatur (ukemiddeltemperatur) Registrering av siste ukes vannforbruk Avhengig av hvordan byggets oppvarmingssystem er bygd opp: Eventuelt elkraftforbruk i kjeler Eventuelt oljeforbruk i kjeler (alternativ: registrering av driftstimer på oljebrennere) Eventuelt forbrukt mengde bioenergi (alternativ: registrering av driftstimer på pellets- eller brikettbrennere) Eventuell tilførsel av fjernvarme Håndtering av måledata: Omregning av eventuelt forbrukt mengde olje, biobrensel og lignende til energimengde (kwh) Kalkulering av spesifikt energiforbruk (kwh/m 2 ) Avmerking av siste ukes energibruk i ET-diagrammet Relatere siste ukes data til eventuelle spesielle driftsforhold i tidsrommet (for eksempel: bygget ikke i bruk, driftstid utvidet fra 8 t/dag til 16 t/dag, roterende varmegjenvinner ute av drift osv) Tilbakekobling av energidata: Finne evt. uforklarlige avvik i energibruk, og gjennomføre feilsøking Driftspersonell bygger opp rapport som skal gjøres tilgjengelige for byggets/ organisasjonens ledelse Side 24 av 38