Psykologisk og sosial aldring

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Psykologisk og sosial aldring"

Agnes Charlotte Tollefsen
7 år siden
Visninger:

1 Psykologisk og sosial aldring Per Erik Solem NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU Gjøvik Forelesning ved seminar om eldreomsorgens ABC Raufoss 31. mai

2 Aldring er forandring er vanlige forandringer i individet og i individets forhold til omgivelsene, som skjer med økende alder Tilleggskriterier: gradvise endringer hos voksne

3 To prosesser Vekst (utvikling) Forfall (avvikling) Vekst Forfall?

4 Psykologisk aldring 1. Kognisjon (læring, hukommelse, tenkning, intelligens)

5 Hastigheten i tilegnelse av nytt, går ned Økt bruk av erfaringsbasert kunnskap (krystallisert intelligens) De fleste utvikler noen av sine kognitive evner opp i høy alder Tid til død kan bety mer enn tid fra fødsel (terminal svekkelse) Hukommelsen er en følsom mekanisme - og følsom for mye annet enn alder

6 Hente fram hukommelse gjennom: - Gjenkalling (Hva hadde du til middag i dag? (mest følsom for alder) - Gjenkjenning (Hadde du fisk eller kjøtt til middag i dag?)

7 Noen årsaker til glemsomhet Primær aldring Tap som tjener vekst Selvoppfatning, holdninger Sykdom Medisiner/feilmedisinering Feilernæring og underernæring Sansesvekkelse Under-/overstimulering Flukt /tilbakeblikk

8 Kognitiv plastisitet Utdanning kan gi mindre og senere kognitiv svekkelse Kognitive ferdigheter kan trenes også i høy alder Spesifikke treningseffekter Kognitiv aktivitet Fysisk aktivitet (Kramer et al. 2004) (jf. Willis & Belleville 2016)

9 Psykologisk aldring 2. Personlighet (typiske væremåter)

10 Stabilitet i personlighetstrekk fra 20-årsalderen Men tendenser til: - mer introversjon - større emosjonell modenhet - mindre åpenhet for ny erfaring - mer følsomhet - mer behov for orden (Costa et al. 1998)

11 Androgyni Antall personlighetsvariabler (av 15) med kjønnsforskjeller: 13 år 30 år 58 år 70 år (Seim 1997) Unisex i eldre år (Gutmann 1987) - mindre kraft i kjønnsroller i eldre år - mer balanse mellom kjønnshormoner

12 Ego-integritet - Å akseptere livet slik det ble, på godt og vondt - Mindre selvsentrert og mer opptatt av verden og slekters gang - Aksepterer døden uten frykt (Eriksson 1998) 12

13 Psykologisk aldring 3. Mestring (hva man gjør når man møter utfordringer)

15 Mestringsstil Problemorientert mestring (endre på det som skaper stress) Emosjonsorientert mestring (endre på opplevelsen av det som skaper stress) Mer emosjonsorientert mestring med alderen (Lazarus 1998)

16 Fleksibel måltilpasning (Adaptiv resignasjon) Resignasjon som tjener tilpasningen Å innrette seg etter det mulige Fleksibilitet til å endre sin mål og verdier etter endringer i mulighetene

17 Eldre preget av adaptiv resignasjon synes å: Være mindre depressive Trives bedre Ha mer positiv fremtidstro Tro mer på egen innflytelse over sin situasjon (et paradoks?)

18 Maladaptiv resignasjon Resignasjon som svekker tilpasningen f.eks.: Alderen får skylda for alt som er galt Langer & Rodin 1976, Rodin & Langer 1977, McMullin & Shuey

19 Teori for vellykket aldring (successful ageing) Selektiv optimalisering med kompensering Seleksjon: konsentrere seg om utvalgte livsområder Optimalisering: utvikle seg opp mot sin grense på disse områder Kompensering: Der dette ikke er nok; ta i bruk andre ferdigheter eller hjelpemidler (Baltes & Baltes 1990)

20 Sosial aldring 1. Teorier for sosial aldring

21 Sosial deltakelse i konsentriske sirkler Individet Familie, venner Foreninger fritidsaktivitet Arbeidsliv, politikk

22 Forklaringer på eldres lavere sosiale deltakelse Tilbaketrekningsteorien Indre behov for tilbaketrekning Aktivitetsteorien Mindre tilbud av roller å delta i Ressursmodellen Mindre tilgang på individuelle, sosiale og materielle ressurser Teorien om sosioemosjonell selektivitet Eldre velger (selekterer) mer nære, kjente kontakter framfor å søke nye

23 Unge må ut blant folk og søke informasjon Eldre velger (selekterer) nære kontakter for å sikre støtte for selvbildet og følelsesmessig utbytte. De trenger ikke å finne ut hvem de er. Derfor er redusert sosial deltakelse en mestringsmåte som tjener tilpasningen. (Carstensen 1991)

24 Ressursmodellen Individuelle ressurser Sosiale ressurser Materielle ressurser Muligheter for å påvirke sin situasjon Aktivitet Individuelle ressurser: helse, fysisk styrke, kunnskaper, selvbilde, personlighet, m.m. Sosiale ressurser: sosialt nettverk, tilknytning, status, holdninger fra andre, m.m. Materielle ressurser: økonomi, bolig, trafikkforhold, produksjonsutstyr, klima, m.m.,

25 Noen vilkår for aktivitet At ens deltakelse er ønsket Mulighet for å påvirke Ikke formelle eller fysiske hindringer Ikke forstå all passivitet som en følge av aldringen At en selv har lyst til å delta

26 Sosial aldring 2. Holdninger til eldre /alderisme

27 Holdninger / Alderisme Oppfatninger / Aldersstereotypier Følelser / Fordommer om alder Handlinger / Aldersdiskriminering

28 tre komponenter Komponent Innhold Eksempler Kognitiv Stereotypi De eldre er vise De eldre er skrøpelige De eldre trenger enerom på sykehjem Affektiv Fordom Det er synd på de eldre Alle gamle fortjener respekt Rynker er frastøtende Atferd Diskriminering Honnørrabatt Øvre aldersgrenser Lege som bruker kortere tid på eldre pas. Servitør som overser eldre gjester

29 Diskriminering på ulike nivå - Direkte overfor enkeltindivider jeg ble tiltalt sårende pga min alder (eks. gammel gris, senil) jeg ble ikke inkalt til jobbintervju pga min alder - I grupper segregering av aldersgrupper i ulike boområder, mindre kontakt på tvers og stereotype holdninger til andre aldersgrupper - Institusjonelt, kulturelt øvre aldersgrenser, honnørbilletter, skattefradrag, maktstrukturer som ekskluderer unge og gamle (f.eks. politikk)

30 Alderisme og selvoppfatning Alderisme er spesielt fordi vi er på vei til å bli de andre Det er nedfelt i kulturen og egen selvoppfatning Vi ønsker ikke å bli gamle åringer: - føler seg 8 år yngre enn vi er - ønsker seg 18 år yngre (Daatland et al.2006)

31 Becca Levy (2003, 2009) har studert dette i ulike kulturer og eksperimentelt: Negative selvoppfatninger gir bl.a.: - dårligere hukommelse - langsommere ganghastighet - mindre livsvilje - mer fysiologisk stress i truende situasjoner - dårligere hørsel - mer skjelvende håndskrift

32 Mot livets slutt

33 Tida går fortere med alderen I eksperimenter anslår eldre at det har gått mer tid (sekunder, minutter) enn det har Et år går fortere og det blir stadig kortere mellom jul og jul Uklare årsaker: - saktere stoffskifte, mindre oppmerksomhet, kortere tid igjen, ser mørkt på framtida

34 Eksistensielle oppgaver mot livets slutt Å akseptere sitt liv (det som har vært) Å akseptere aldringen (det som er) Å akseptere døden (det som kommer)

35 Terminal svekkelse Gjenstående tid Andre verdier, f.eks - fra ytre belønning til indre verdier - fra å søke nye kontakter til å beholde emosjonell støtte - til mer å foretrekke positive opplevelser/emosjoner Alder ikke avgjørende men opplevelsen av gjenstående tid

Like dokumenter

Innhold. Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15

Innhold. Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15 Aldring_2utg_BOOK.book Page 7 Tuesday, July 26, 2011 11:17 AM Innhold Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15 Kapittel 1 Alderens mange ansikter... 17 Alder til besvær... 17 Hva er