FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 5 MAI Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil:

Transkript

1 B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: annonse F FORSVARETS FORUM NR 5 MAI 2007 FORSVARETS FORUM FÆRRE VIL NR 5 07 TIL TOPPS MAI Krigsskolene har aldri hatt så få søkere. Det kan føre til offiserskrise, varsler arbeidsgruppe. SIDE 24 AKTUELT Mangfold under lupen SIDE 16 UTLAND Island må ta ansvar selv SIDE 44 SPORT Hva med et løp på 48 timer? SIDE 64 Kr. 39,-

2 annonse annonse STILLING LEDIG SOM ETTERRETNINGS- OFFISER OSINT I ETTERRETNINGSBATALJONEN Stillingen har tilsetting fra 1. august 2007, og går ut på å lede og drive disiplinen Open Source Intelligence i Etterretningsbataljonen. Den gir kompetanse innenfor etterretning og ledelse. Søkere må ha grunnleggende befalsutdanning og bør ha krigsskole eller Bachelor-/Mastergrad innen samfunnsvitenskapelige fag, språk, historie, journalistikk eller lignende. Etterretningsbataljonen kan for denne stillingen tilby ett års kontrakt med løytnants grad og lønn. Det vil være mulighet for forlengelse. Spørsmål om stillingen kan rettes til S-1/Ebn. Søknad med CV sendes til: OSINT/ASIC/Ebn Postboks Bardu Søknadsfrist: 18. mai Forsvarets logistikkorganisasjon / Informasjon og kommunikasjonstjenester Forsvarets logistikkorganisasjon/ Informasjons- og kommunikasjonstjenester (FLO/IKT) leverer IKT i Forsvaret med hovedfokus på å styrke operativ evne, herunder sikre en helhetlig og sammenhengende utvikling av IKT i Forsvaret. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. Som IA-virksomhet legger Forsvaret vekt på å legge til rette arbeidsforholdene for personer med redusert funksjonsevne. 3 ledige stillinger som konsulent kode 1065 ved FLO/IKT- Stavanger Ved Forsvarets logistikkorganisasjon/informasjons- og kommunikasjonstjenester (FLO/IKT) er det tre ledige stillinger som konsulent kode Stillingene er plassert ved driftssenter Jåtta og rapporterer til leder operativt samband. DT 15/07 konsulent kode 1065 ledig fast stilling. DT 16/07 konsulent kode 1065 ledig vikariat frem til 31 desember 2007 med mulighet for forlengelse og eventuelt senere fast tilsetting. DT 17/07 konsulent kode 1065 ledig fast stilling Samtlige stillinger er tillagt oppgaver innen sambandsoperativt tjeneste med hovedvekt på operativ drift av radiotjenester, meldingstjeneste (MIF), krypto og alarmsentral. I forbindelse med pågående omstilling kan det bli endringer/justeringer i stillingsbeskrivelsen. Det kreves utdanning med varighet 1 2 år utover videregående skole med relevant tjenesteerfaring. Manglende utdanning kan kompenseres med relevant praksis og utvist dyktighet innen fagområdet. Det vil bli foretatt intervju av aktuelle kandidater og resultatet av intervjuet vil være et av kriteriene ved utvelgelsesprosessen. Eventuelle kandidater må kunne påregne å inngå i turnustjeneste. Ved internt opprykk i stillingen, vil det bli ledig en tilsvarende konsulent stilling kode 1065 innen samme faggruppe. Vennligst oppgi i søknaden om du også ønsker å søke på denne stillingen. Stillingen avlønnes etter Statens lønnsregulativ i LR 17 ltr (kr til kr pr år) Fra lønnen trekkes 2% til Statens pensjonskasse. Lønnsplassering vil bli fastsatt på bakgrunn av ansiennitet og kvalifikasjoner. Det er 6 måneders prøvetid i stillingen. Søkere må kunne sikkerhetsklareres. Personopplysningsblankett finnes på Blanketten fylles ut og sendes sammen med søknaden. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til major Jon Gromstad på telefon Søknadsfrist: 18 mai Søknadene merkes med stillingens DT nummer. Søknader (på norsk) med riktig merket nummer vedlagt CV, kopier av vitnemål og attester sendes FLO/IKT/LEDELSE/STAB HR Postboks Bærum postterminal innen fristens utløp. Søknader uten vedlagte kopier og attester vil ikke bli vurdert. Militært NM i skyting arrangeres også i 2007 som en del av Landskytterstevnet. Når du melder deg på blir du samtidig deltager i klasse AG-3 på Landsskytterstevnet. Sted: Steinkjer Dato: juli. Arrangør: DFS v/lokal arrangør Innledende skytingen gjennomføres på følgende måte: Bane (200 m): - Fritt antall prøveskudd i løpet av 3 min. - Tellende: 5 ligg (1,5 min.), 5 kne (3 min.) og 5 ligg (2 min.). Anvisning etter hver serie. - Fritt antall prøveskudd i løpet av 3 min. - Tellende: 10-skudd (6 kne/4 ligg innenfor samme serie skytetid 3 min). Felt (variable oppgitte avstander): - Minneskyting - 3 kne/3 ligg (2 min) på 100 meters før selve feltrunden skudd 5 hold á 6 skudd mot eget opplegg med tilpasset vanskelighetsgrad. Ingen avstander over 400 m. Stangskyting (oppgitte avstander) - Til slutt i feltrunden, 2 mål med skytetid 25 sek på hver - ubegrenset antall skudd -flest mulig treff Innbydelse Militært NM i Skyting Steinkjer Felthurtigskyting (oppgitte avstander) - Til slutt i feltrunden - tre figurer - inntil 6 skudd - raskest mulig ett treff i hver figur. Teller ikke i Mil NM Minneskyting og felthurtigskytingen, teller ikke med i Mil NM. NYHET finale: De 15 skytterne som etter 3 tellende øvelser har laveste plassiffer kvalifiserer seg til finale. Ved plassifferlikhet etter innledende skyting rangeres først FELT, deretter BANE og til slutt STANG. Finalen gjennomføres på elektronisk feltfigur (C-20) på 100 m. Premiering. Militær Norgesmester i skyting mottar Forsvarssjefens premie. I tillegg premieres 1/3 i klasse AG3 i form av minnemedalje på minneskytingen, og sølvbeger (i 3 størrelser) med DFS og Militær idrett logo i resterende øvelser. Samtlige deltagere skyter i samme klasse, men beste vernepliktige skytter mottar Generalinspektørens premie. Avdelingskonkurranse. Ved de militære norgesmesterskapene konkurreres det om beste 3-mannslag, ref Tff gr 43. Som hovedregel gjelder grunnlag for uttak av lag er selvstendige administrative avdelinger/garnisoner på bataljonsstørrelse (ca 600), så som bataljon, skole, FLO base, sjøforsvarsbase, flystasjon, HV-distrikt etc. Imidlertid bør identifiserbare avdelinger på selvstendig kompanistørrelse (150), skole avdelinger, RSF avdelinger og lignende innen samme garnisonsområde kan og bør stille egne lag. Avdelingslaget skal ikke forhåndspåmeldes. De tre beste fra hver avdeling teller i lagkonkurransen. Påmelding. Arrangøren anmoder skytterne om å melde seg på via sine respektive avdelinger. Det bør etableres en kontaktperson i hver avdeling, som sørger for en samlet web-påmelding av sine utøvere. Kode for webpåmelding fås ved henvendelse til firmapost@dfs.no. Enkeltvis påmelding pr. e-post kan aksepteres hvis avdelingen ikke kan koordinere påmeldingen. Den enkelte skytter betaler premieinnskudd kr 455,- ved oppmøte. Avhengig av beordring bestemmes evt. refusjon av innskudd av avdelingssjefene. Påmeldingsfristen er satt til 5. juni Alle skyttere som skal delta i klasse AG3/Mil. NM skal melde seg på via militær avdeling. Følgende data må oppgis ved påmelding: - Grad - Fornavn/Etternavn - Fødselsår - Militær avdeling Antrekk, ammunisjon og våpen. På militært NM og i AG3-klassen kan skytteren kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk og uniformen kan ikke ha noen modifikasjoner. Spesiell skytebekledning er heller ikke tillatt under feltuniformen. Våpenet skal være AG3 uten modifikasjoner, men kort damekolbe og reglementert kolbeforlenger er tillatt. Ammunisjonen som nyttes skal være standard utlevert ammunisjon, som Forsvaret nytter. Den enkelte avdeling er selv ansvarlig for å medbringe ammunisjon. Albuebeskyttere og skytebriller er tillatt. Transport til og fra MIL NM. Hjemmeavdeling er ansvarlig for transport til og fra NM, og skal dekke alle utgifter ifm reisen. Behov for felles flytransport (avreisedato er satt til 26. juli med retur 28. juli) er meldt inn til FLO/trans. Mil NM ligger inne på listen over prioriterte oppdrag, men vil først bli endelig godkjent 6 uker før avreise, dvs 16. juni (det er pr dags dato bare 50 % sjanse for lufttransportstøtte). Reiserute og tidspunkt for avreise vil bli kunngjort på senere tidspunkt (etter innmeldte behov). Forlegning, forpleining og transport under MIL NM. Det vil bli muligheter for forpleining og militær forlegning på Værnes for deltakere under Mil NM i skyting. Det vil også bli satt opp busstransport på konkurransedagene fra forlegning til de respektive arenaer. Utgifter ifm forlegning, forpleining og transport under MIL NM skal dekkes av hjemmeavdelingen. Deltakere som har behov for forlegning og forpleining på Værnes, samt transport til/fra arenaområdet under MIL NM, melder dette til hjemmeavdelingens kontaktperson. Hjemmeavdeling melder inn et samlet behov for sine deltagere med tanke forlegning, forpleining og transport. Behovet sendes Trøndelag Heimevernsdistrikt 12 (HV-12) på Fisbasis-adresse: HV-12 Kontakt eller mailadresse inernett: hv-12.kontakt@mil.no med spesifisering av følgende opplysninger: - Grad, etternavn, fornavn - Avdeling - Ankomsttid og avreisetid - Behov for innkvartering/forpleining - Behov for transport - WBS nummer fra hjemmeavdeling for fakturering av kost, forlegning og transport Prosjektkoordinator Forsvarets støtte LS2007 Kaptein Morten Kroken, Adresse: Trøndelag Heimevernsdistrikt 12. Værnes MIL, Postboks VÆR- NES. Telefon: / Denne boken om hovedstadens infanterijegere og andre bøker om militære avdelinger finner du i Museumsbutikken på Forsvarsmuseet. Innbydelse - FSJ sommeridrettsuke 2007 FLO Base Viken RSF har den glede å invitere til Forsvarssjefens sommeridrettsuke 2007, som arrangeres i tiden 22 til 25 Mai, på Heistadmoen. Detaljert innbydelse og påmeldingsskjema finnes på: Kontaktperson: Kaptein Asle Kvaase: Epost: akvaase@mil.no Telefon: / Lyst på en militær gapskratt? Sjekk Invitasjon til nordisk FN/NATO-treff Sted: Trolltun Gjestegård på Dombås i tiden juli 2007 For nærmere informasjon og påmelding, kontakt Dovrefjellalliansen v/helge Norderhus på mobiltelefon eller Gunnar Orloff, tlf eller på e-post; g.orloff@adsl.no. Se også Nå kan du lese på nett! Vi har også et godt utvalg i litteratur om historie, Festningsverker, våpen og andre militært tilknyttede emner. Du kan også handle på Internett: du finner oss på Har du spørsmål kontakt oss på , eller info@fmuv.no FORSVARSMUSEETS VENNER 2 MAI 2007 F F MAI

3 annonse Visa Business Card er kortet som gir deg den beste reiseforsikringen når du reiser for Forsvaret... Søknadsskjema for Visa Business Card finner du på Forsvarets intranettside. F MAI

4 portrett kultur Livlige Ljubljana Leter du etter kulturopplevelser og er glad i høyder kan Slovenias hovedstad være et lite eventyr. 72 aktuelt nå Foto: ERLING EIKLI Foto: TORBJØRN LØVLAND Furet og værbitt Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Så lenge noen lytter, rasler gjerne Odvar Nordli med sablene. 36 Bygger for jentene Det koster 150 millioner kroner å gjøre norske militærleirer jentevennlige. 10 innhold: FORSIDEN: Krigsskolen øver på fjellklatring i Hemsedal. FOTO: TORGEIR HAUGAARD AKTUELT 10 Leger kan beholde grader 12 Kjøper transportfly 12 Forsvaret vil ha milliardsatellitt 22 Få lysglimt på lukket base bli med til Evenes 24 Dokument: F setter søkelys på Forsvarets lederutdanning TEKNIKK OG VITEN 40 Blodig make-up på skadesminkekurs 42 Vokter havet fra verdensrommet UTENRIKS 51 Belgia: Kvitter seg med beltene MENINGER 13 Kommentar nå: Om Karlsvik-saken, av Aslak Bonde 21 Livet: Tradisjonar og ritual, av Bjarte Nese 50 Utsyn: En ny kald krig i emning? av Terje Torsteinson 56 Kronikk: Må være forberedt på barnesoldater, av Anne-Grete Strøm-Erichsen 58 Psykologiske operasjoner en etisk utfordring? av Ola Bøe Hansen 60 Håndterer kriser i Afrika, av Arnt Ståle Lund 63 TMO-kommentar: Skal holde vann i fremtiden, av William Ekås Sæter SPORT OG FRILUFT 64 Maraton er for pyser 66 GPS gjør nordmenn til dårligere kartlesere 67 Lars Monsens villmarktips KULTUR 68 Hallgrim Berg har fått mest kjeft denne våren 4 MAI 2007 F

5 aktuelt redaksjonelt En skole i lederskap Hærens krigsskole ble etablert i 1750 og er den eldste høyskolen i Norge. I over 250 år har krigsskolene markert seg blant landets fremste læresteder for ledere. Både Forsvaret og det sivile arbeidsmarkedet har i alle år nytt godt av lederutdanningen ved de militære høyskolene. Et truet mangfold? utland På basen i Keflavik står 2000 tomme leiligheter. Slippes de ut for salg, vil det ødelegge hele det islandske boligmarkedet. 44 FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Forsvaret i media 9 Det skjer i mai 11 Fire kjappe: Svend Lilleby 14 Dilemma: Vi spør deg og 50 år siden 52 Folk Forsvaret og jeg: Polfarer Liv Arnesen Miniportrett: Geir Osen 57 Klipp 62 Svar skyldig 70 Omtaler 74 Miks 76 Kryssord 77 Hodebry 72 VINN reisepremie! Foto: CHRISTIAN SKALLERUD/FMS Forsvaret sliter med å legge til rette for personer med innvandrerbakgrunn. 16 Det finnes et liv etter amerikanerne Foto: ARNE FLAATEN HÆREN 78 Krigsskolen får toppkarakter 80 Kurerer brakkesyke SJØFORSVARET 82 Marinen på med treningsbuksene 84 Drar til sjøs med politiet LUFTFORSVARET 86 Luftforsvaret på plass i Afghanistan 88 Nytt system sikrer flyplasser HEIMEVERNET 90 Gammel modell gir ny HV-giv Forsvarets logistikkorganisasjon 92 Kjøper tyske håndvåpen Fellesoperativt hovedkvarter 96 Libanon-bidraget er avsluttet REDAKSJON AVSLUTTET: 27. APRIL Kompetanse er en avgjørende og nødvendig ressurs for et moderne forsvar. Dokumentet i denne utgaven av F handler om lederutdanning i Forsvaret. Søkningen til krigsskolene de siste årene bærer bud om en mulig krise. For fem år siden var det 1200 søkere til de tre skolene. I 2007 settes en bekymringsfull bunnrekord med bare 337 søkere. Selv om kvaliteten på søkerne, ifølge krigsskolesjefene, er høy og frafallet lavt, er dette foruroligende tall. Det er mange som lurer på hva som skjer? Krigsskolen er en viktig del av utdanningsløpet for den som vil til topps i Forsvaret. Både i og utenfor Forsvaret stilles det spørsmål om det er færre som i dag ønsker å satse på en karriere i uniform. I gamle skoleannonser for krigsskolene kunne man lese at «den fører fram til en ansvarsfull og utfordrende jobb med gode fremtidsutsikter». Fortsatt er det nok av både ansvar og utfordringer kan det være fremtidsutsiktene som er problemet? «FOR DEM SOM BLIR TATT OPP, VENTER TRE ÅR MED UNIKE UT- FORDRINGER OG EN SKOLE I LEDERSKAP» I 2005 ble det innført ny krigsskoleordning. En treårig utdanning kvalifiserer nå til bachelorgrad og 180 studiepoeng. Noe av hensikten med endringen var å innføre et utdanningsløp som var koordinert med den sivile høyskoleutdanningen. Så langt har ikke omleggingen gitt flere søkere. En arbeidsgruppe etterlyser nytenkning. Man skal imidlertid være meget forsiktig med å senke lista for å få flere søkere Krigsskole er en merkevare med høy kvalitet. Det bekrefter et uavhengig statlig organ som har vurdert krigsskoleutdanningen, og de er imponert. Professor Gunnar Grepperud, som har ledet arbeidet, forteller på side 86 at mange sivile utdanningsinstitusjoner kan lære mye av krigsskolene. Med en tidsmessig utdanning som kombinerer bred samfunnsforståelse og operativ ledelse, vil norske offiserer stå vel rustet til å møte fremtidens komplekse utfordringer, sa generalmajor Rolf Thomsen i forbindelse med innføringen av Forsvarets nye utdanningssystem. Dersom krigsskolene skal vinne kampen om studentene, må de formidle at det er en unik utdanning, sier førsteamanuensis ved Institutt for markedsføring på BI i Oslo, Bendik Samuelsen til F. For tredje året på rad har krigsskolene nylig avsluttet felles opptak og seleksjon. For dem som blir tatt opp, venter tre år med unike utfordringer og en skole i lederskap. Erling Eikli Redaktør F MAI

6 sideblikk Vår herjede 6 MAI 2007 F

7 vakre klode Fra lasteluka på transportflyet så fotografen sporene etter tsunamien. Etter at tsunamien hadde herjet i Sørøst- Asia 2. juledag i 2004, viste det seg at Acehprovinsen på Sumatra var et av de verst rammede områdene. Hjelpearbeid ble raskt organisert. En rekke land og organisasjoner sendte personell, utstyr og hjelpeforsyninger til området. To norske Hercules-fly ble tidlig i januar 2005 lånt ut til det internasjonale Røde Kors og satte kurs for det indonesiske øyriket. Gjorde inntrykk. Fotograf Sissel Amundsen fra Forsvarets mediesenter fikk følge med på turen. Da den første sendingen med utstyr ble fløyet inn til Banda Aceh, satt Amundsen klar med kamera i transportflyet. Inntrykket var overveldende. Enorme ødeleggelser. Der fikk man virkelig se resultatet av tsunamiens herjing, som om landskapet hadde vært utsatt for en enorm veiskrape. Store deler av de ti kilometerne som egentlig skilte stranden fra provinshovedstaden lå under vann. De to flyene fra Forsvaret hadde med seg deler til et feltsykehus og kjøretøyer til hjelpeorganisasjonen. Luftbroen mellom Singapore og Sumatra varte i tre uker. JAHN RØNNE jr@fofo.no FOTOGRAFEN Sissel Amundsen (39) Sissel Amundsen er arkivleder i Forsvarets mediesenter F MAI

8 aktuelt nå NATO-TOPPER I OSLO: Generalsekretær Jaap De Hoof Scheffer (t.h.) og Jonas Gahr Støre på hver sin talerstol. Foto: NATO. Støre hadde Nato-kom Når Nato gjennomfører sine møter på politisk plan, kan som regel de militærkledde lene seg litt tilbake - selv om det kan være fornuftig å låne et øre til møtet. I neste omgang kan både norske og allierte styrker komme til å kjenne ringvirkninger på kroppen gjennom økt aktivitet og nye operasjoner. Men det var vanskelig å se at det vil være tilfelle etter at utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde sine allierte kolleger i Oslo i slutten av april. Heller ikke norsk presse så ut til å se umiddelbare konsekvenser for de militære styrkene denne gangen. USAs Condoleezza Rice kom ikke engang med oppfordring til Norge om å endre mandatet for spesialstyrkene i Afghanistan. I et intervju med NRK sa hun seg fornøyd med den norske innsatsen. Den eneste konklusjon fant man mellom linjene: Natos innsats i Afghanistan fortsetter i overskuelig fremtid. Militært nærvær er påkrevet for å støtte demokratibyggingen. De innlysende punktene på Osloprogrammet var Kosovo, rakettskjold og Russland - og selvsagt Afghanistan. Samtidig fikk Gahr Støre diskutert Midtøsten med kollega Rice på tomannshånd. «De gjorde sitt beste for å framstå som enige», var VGs konklusjon. Derimot var uenigheten mer enn tydelig da Russland skulle tas med på råd og Putin samtidig hadde slått an tonen med sine CFE-avtaletrusler, et motsvar til USAs rakettskjoldplaner.. forsvaret i media Et tilbakeblikk på Forsvaret i media i måneden som gikk. Klassekampen hadde i forkant av møtet påpekt at Nato er inne i en kritisk fase og at det var en splittet allianse som kom til Oslo, noe nevnte avis synes å foretrekke. Nå kan det se ut til at russernes utspill under møtet kan ha oppnådd det motsatte. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen undertegnet omtrent samtidig en avtale med svensk-norske farger nesten med diskresjon, siden det var Nato som stjal oppmerksomheten. Strøm-Erichsen bedyret at JAS Gripen ikke var svekket i konkurransen med andre kampflykandidater selv om et fly hadde styrtet. Nå får både Eurofighter og det svenske prosjektet 75 millioner kroner hver de to neste årene, skriver Aftenposten, men der påpekes det at det amerikanske JSF fortsatt leder kappløpet. Da likestillingsprisen i Forsvaret skulle deles ut, hadde det muligens ikke vært noe stort kappløp, men og- 8 MAI 2007 F

9 dette skjer Oversikt over de viktigste hendelsene i måneden som kommer. Vil du vite mer om hver enkelt forsvarsgren, se grensidene (s. 78 til 97). SIKKERHETSAKSJON: I år, som ifjor avsluttes soldataksjonen på Rockefeller i Oslo. Hovedattraksjonen er Postgirobygget, men kanskje kommer dansende damer også? Foto: PER ARNE JUVANG/FMS. Soldatrock for sikkerhet Den 31. mai avsluttes årets soldataksjon med festaften på Rockefeller. Forsvaret har opplevd flere ulykker de siste årene, og alle soldater skal ha merket at det i det siste er satt fokus på sikkerhet i hverdagen. Det blir en heidundrende avslutning med Postgirobygget som trekkplaster. Flere celebre gjester kommer til avslutningen, og jeg mener «kjenn din fiende» har vært vellykket, sikkerhet angår alle personellgrupper i Forsvaret, sier landstillitsvalgt Silje Røgenes. I hver leir skal sikkerhetsaksjonen være markert, med minst én dag til lokal gjennomføring. Plakaten med det lumske bananskallet kan ingen ha unngått å se, og har en åpenbar symbolikk. Tidligere soldataksjoner har dreid seg om rusmidler, mangfold og selvmord. Soldataksjonen som starter til høsten, vil handle om kosthold, trening og ernæring. (tl) mando så her var det oppstått Natomøtekollisjon og det var den samme Strøm-Erichsen som her kunne takke og neie. Tilfeldig? Neppe. Og var det tilfeldig at Stavanger Aftenblad gjorde kjent, i det alles oppmerksomhet begynte å rette seg mot utenriksministermøtet i hovedstaden, at regjeringen vurderte å flytte Fellesoperativt hovedkvarter til Reitan i Nord- Norge? Mulig det. Men til tross for uroen det skapte i Stavanger-området, likestillingsprisvinneren forsikret NRK om at ingen avgjørelse var tatt. Regionsavisen kalte det likevel meningsløse flytteplaner. BEGIVENHETER 9-10/5: Forsvarets energidager i Oslo. 10/5: Avduking av minnesmerke på Gardermoen over falne flymannskaper. 17/5: Forsvarsministeren holder 17. mai-tale i London. 2-3/6: Flystevne på Sola. KONFERANSER 9/5: FFI-seminar om al-qaidas trening, i Oslo Militære Samfund /5: Personellforbundets kongress i Drammen. KULTUR 8/5: Frigjøringsdagen markeres av militære korps med flere konserter, bl.a. i Bergen domkirke, ved De falnes bauta, Kristiansten festning og Nidarosdomen. Forsvarsministeren legger ned krans ved Kongsvinger festning. 11/5: Luftforsvarets musikkorps holder konsert i Olavshallen, i samarbeid med Trondheim symfoniorkester. 16/5: Stabsmusikken holder promenadekonsert i Paviljongen, Karl Johan. 17/5: Divisjonsmusikken holder stor konsert på torget i Harstad. 23/5: Forsvarsministeren åpner festspillene i Bergen. MØTER 3/5: Landsrådsmøte i Heimevernet på Værnes. 9-10/5: Forsvarssjefene samles til møte i Militærkomiteen i Nato. 14/5: EUs forsvarsministermøte i Brüssel /5: Nordisk forsvarsministermøte i Sverige /5: Forsvarssjefens ledersamling. SPORT 4-9/5: Marinemesterskapet i Fredrikstad /5: Forsvarssjefens sommeridrettsuke på Heistadmoen. NB! Husk Barnefestivalen, hvor Forsvaret er medarrangør, på Akershus festning i Oslo fra 1. til 3. juni. Ifølge internettsidene blir dette tidenes barnefestival. Se for mer informasjon. JAHN RØNNE jr@fofo.no F MAI

10 aktuelt nå Fartøy til gjenbruk. Sjøforsvarsstaben og Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) etablerer et gjenbruksprosjekt som skal sørge for at verdifullt utstyr fra missiltorpedobåter og fregatter blir tatt vare på. Bare på de 14 Hauk-ene ble det for få år siden brukt 800 mill kroner på oppgradering. Nå skal seks av båtene avhendes, sier kommandørkaptein Frode Løseth, sjef for MTB-systemkontoret i Flo. En gjenbruksstudie vil avklare hvem som kan bruke hva. Det er spesielt våpenteknisk materiell, sensor- og sambandssystemer som vil kunne få nytt liv, for eksempel på planlagte logistikkfartøyer. (tl) Overtar messene. Etter at Skattedirektoratet har vurdert fritidsmessene som næringsvirksomhet, vurderer Forsvaret å overta salgsvirksomheten. Det har allerede skjedd på Haakonsvern. Messestyret vil derimot bestå, og prisene skal fortsatt holdes nede. Det kom et pålegg til KNM Harald Haarfagre etter at reglene om momsfritak ble endret. På fartøyene kan driften fortsette som i dag, fordi det tolkes som en kollektiv innkjøpsordning til eget bruk, sier orlogskaptein Tommy Olsen i økonomi- og styringsavdelingen i Forsvarsstaben. (tl) Leger kan beholde grader Forsvarsdepartementet besluttet å degradere de militære legene. Nå vurderes helomvending. Vi har merket oss at mange, både organisasjoner og enkeltpersoner, har hatt sterke synspunkter på gradsfastsettelsen for vernepliktig akademisk befal (VAB). Vi deler bekymringen om manglende rekruttering til VAB-ordningen, sier politisk rådgiver Ragnhild Mathiesen i Forsvarsdepartementet (FD). Oppløftende. I forrige utgave av F sa generalmajor Leif Sverre Rosén, sjefen for Forsvarets sanitet, klart fra at Forsvarets leger fortjener graden sin. Nå ser han frem til å møte FD på nytt. Det er meget oppløftende at de går i dialog med oss om denne problemstillingen, sier han. Ny runde. FD besluttet at den militære graden til VAB-er skulle justeres ned fra løytnants til fenriks grad. De forklarte gradsendringen med at den var en del av en større endring, som hadde som formål å redusere gradsnivået på de øverste gradene i Forsvaret. Ett av argumentene er nettopp at vi skal kunne få flere ut i operativ tjeneste. Dersom endringen som berører VAB-ordningen bidrar til det motsatte, vil vi selvsagt se på dette på nytt, sier Mathiesen. Inviterer til dialog. Samtidig har vi hatt utfordringer med å rekruttere til VAB-ordningen lenge før gradsendringen. Vi ønsker derfor å gå i dialog med de organisasjonene som representerer VABpersonellet, for å se på hele ordningen og diskutere hvordan vi best kan møte utfordringen med rekruttering, sier Mathiesen. FD har invitert organisasjonene til et møte 25. mai og vi ser frem til denne dialogen, sier politisk rådgiver Ragnhild Mathiesen. Vernepliktige akademisk befal er leger, tannleger, prester, psykologer, farmasøyter og veterinærer i førstegangstjeneste med offisersgrad og lønn. VIDAR HOPE vh@fofo.no FORSVAR UTEN LEGER: I forrige utgave skrev F om vernepliktige leger som skulle ned i grad. Faksimile F nr 4. Ruster opp for Det vil koste nærmere 100 millioner kroner å gjøre militærleirene mer jentevennlige. I år ble et helt årskull med jenter invitert til sesjon for begge kjønn, og neste sommer er det ventet et kraftig hopp i antallet kvinnelige soldater. Det planlegges ut fra at det kan bli nærmere 20 prosent jenter i soldatmassen de kommende årene. Da må det gjøres et løft for å tilpasse bygg og anlegg til den høye kvinneandelen. I Hæren har vi beregnet at det vil koste 68 millioner kroner å gjennomføre de tiltakene vi foreslår. Men mye av dette vil også komme guttene til gode i form av moderniserte kaserner, sier oberstløytnant Trond Viggo Opdal. Han er prosessleder for eiendom, bygg og anlegg i Hærens styrker. De har snakket med tillitsvalgte og jenter som er inne til førstegangstjeneste i dag, og satt opp en tiltaksliste de ønsker å gjennomføre for å gjøre tjenesten mer fristende. Det foreslås eget bad i tilknytning til rommet, adgangskort til forlegningsrom, vaskemaskin og tørketrommel til hvert rom, flere skap og kjøleskap på hvert rom. Det må også bygges flere toaletter på skytebaner og øvingsfelt. Dersom det ikke bevilges penger til de foreslåtte tiltakene, setter Hærens styrker som minimumskrav vaskerom for kvinner 10 MAI 2007 F

11 Nektes permisjon. Forsvarets personelltjenester (FPT) innskjerper praksis for å gi permisjon uten lønn. Heretter skal slik permisjon normalt ikke gis, med mindre stillingen kan stå vakant eller erstattes med tilgjengelig personell. Det er høykonjunkturen i samfunnet som gjør at sivil sektor i større grad knytter til seg arbeidskraft fra Forsvaret. Bare 20 til 30 prosent av offiserene som har fått permisjon vender tilbake. Ifølge kapteinløytnant Eli Thomassen i FPT er rundt 400 offiserer ute på permisjon for sivil jobb eller utdanning. (tl) Krangel om vognvrak. En samler krangler på fjerde året med Forsvaret om to ødelagte stridsvognvrak han prøvde å hente i Heistadmoen skytefelt høsten Saken kan ende i retten. Mannen påstår å ha fått løfte om tyske stridsvogner som hadde vært skytemål, men ble stanset da han skulle hente dem. De viste seg å inneholde blindgjengere. Ifølge kommunikasjonsdirektør Kåre Helland-Olsen i Forsvarsdepartementet foreligger det ingen juridisk bindende avtale med samleren. Deler fra vognene er overført Forsvarsmuseet. (tl) Foto: ARNE FLAATEN 4 kjappe Navn: Svend Lilleby (62) Stilling: Avdelingsdirektør i FD, ledelsen Aktuell: Ansvarlig for varslingskanalen Hva jobber du med? Varslingskanalen, ligger under internrevisjonen i Forsvarsdepartementet, så det er andre ting som tar det meste av tiden. jentebølge på én av fem kaserner, det samme gjelder garderobe med dusj, toalett og badstue øremerket jentene. Vi gjør dette for å skjerme privatlivet og øke trygghetsfølelsen for jentene uten at de skal bli stigmatisert av særordninger. Vårt innspill ble sendt inn i mars i forbindelse med budsjettprosessen, og vi bør snart gå i gang med de bygningstekniske tiltakene dersom vi skal ha alt klart neste sommer, sier oberstløytnant Opdal. Han mener økt bygningstandard også vil gjøre kasernebruken mer fleksibel ved at befal og vervede vil kunne bo der. Utfordringen ligger i å integrere jentene i egen avdeling dersom de må samles i jentekvarter eller får goder som overstiger guttenes. I Forsvarets såkalte EBA-forum (Eiendom, bygg og anlegg) ble Hærens innspill funnet så bra at det legges til grunn også for de andre forsvarsgrenene. Luftforsvaret har bare ni forlegninger, mens Hæren har over 60. Men vi regner med å gjøre mye av det samme som Hæren foreslår. Et alternativt tiltak kan være å samle de kvinnelige vernepliktige i noen utvalgte garnisoner. Vi er nå i ferd med å gjøre en kostnadsberegning, sier stabsoffiser og major Tom Robert Elvebu i Luftforsvarsstaben. Landstillitsvalgt Silje Røgenes synes det er bra at det gjøres fysiske tiltak for å ta inn flere jenter: Men det er viktig med likebehandling, slik at det ikke skapes store forskjeller i bosituasjonen. Jentene trives stort sett veldig godt selv om det ikke er optimale forhold. En løsning om å klargjøre bare enkelte leirer for jenter blir feil, spesielt med tanke på at man selv kan velge tjeneste, sier den tilltsvalgte. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no TRIVES: Lærlingene Silje Åsheim og Trude Kristoffersen (til høyre) er to av omlag 40 jentesoldater på Skjold. Deres mest negative erfaring er at de må tre etasjer ned for å komme på dametoalettet. I tillegg kan inspiserende befal lett brase inn på rominspeksjon. Foto: TORBJØRN LØVLAND. Har det blitt mange tips? Etter at tjenesten ble lansert i slutten av mars har vi fått tre. Det ene er sendt Forsvarsstaben, det andre undersøkes av oss, og et tredje registreres som opplysning. Dette kan høres lite ut, men primært skal overordnet leder varsles. Tipslinja 6036 i Oslo svarte ikke da F ringte. Det er vel ikke bra? Departementets sentrale linje skal være en siste mulighet, og gjerne for eksterne tips. Vi er to som kan svare på denne telefonen, og skal også veilede de som er i tvil. Om telefonen ikke svarer straks, ser vi hvem som har ringt, eventuelt kan beskjed legges igjen. Elektronisk post og brev er andre muligheter. Tror du det er mye snusk som vil bli varslet om? Noe vil nok bli avdekket, men det meste vil komme lokalt. Varslingstjenesten er et viktig signal om at forsvarssektoren ønsker å avsløre misligheter, i første omgang av økonomisk art. Det er en oppfølging av den etiske handlingsplanen, og det vil senere komme overordnede retningslinjer for hele statssektoren. Varslingsordningen vil også bli utviklet etter hvert som vi får mer erfaring. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F MAI

12 FLY FRA USA: Norge kan overta fire fly som er til bestilling. Foto: US AIR FORCE. Kjøper transportfly Norge kan overta fire fly som det amerikanske forsvaret allerede har i bestilling. Det eneste forbeholdet skal være at den amerikanske kongressen, som er informert om beslutningen, motsetter seg dette. Dermed kan begrepet hurtiganskaffelse få litt mening. Ved å overta den amerikanske kølappen, kan det første nye transportflyet ankomme Norge i oktober neste år. Det er snakk om Hercules C-130J fly, med moderne kommunikasjonssystemer, radar og missilvarsler. Forsvarsdepartementet opplyser at en avgjørelse om dette kan komme i nær fremtid. Oppgraderes. En ordre på fire nye transportfly fra Lockhead vil komme på omlag 3,1 milliarder kroner. Blir disse kjøpt, vil de gamle Hercules-flyene bli solgt. Fire av de seks Herculesene Norge eier blir nå oppgradert. Disse er nesten 40 år gamle, og har siden 2005 hatt kraftige begrensninger på bruken. Foruten vingeskift får de et omfattende vedlikehold, og dette koster i sum drøyt 280 millioner kroner. Det har vært betydelige forsinkelser på SPAR-fabrikken i Canada, men et eller to fly vil forhåpentligvis være tilbake på Gardermoen før ferien. Ved å bytte vinger, sparte vi mye vedlikehold, og flyene får tilbake sin opprinnelige løftekapasitet, sier oberstløytnant Odd Arne Andreassen i Forsvarets logistikkorganisasjon. aktuelt nå HØYTSVEVENDE: En slik kommunikasjonssatellitt vil kunne bli en norsk militær kapasitet om noen år. Illustrasjon: FFI. Forsvaret vil ha milliardsatellitt 12 Salderingspost. Han regner med at de to flyene som ikke oppgraderes etter hvert vil bli delefly. Det ene brukes fortsatt til treningsflyving, men 335-skvadronen vil av naturlige årsaker ikke bli operativ på denne siden av sommerferien. Den usikre og lave operative leveransen på flytransport har skapt mye frustrasjon i Luftforsvaret. Situasjonen er en konsekvens av at vi i 15 år har sett behov for forbedringer, men blitt salderingspost på budsjettet. Da det ble helt krise, kom initiativet om hurtiganskaffelse. Da kontrakten om vingeskift ble skrevet, fantes det ikke kunnskap om at et slikt kjøp var mulig, sier oberst Stig Nilsson i Luftoperativt inspektorat. Han mener oppgraderingene ikke er bortkastede penger. Og blir det ikke helt nye fly, regner han med at også avionikken blir fornyet på Hercules C-130H. Da får sliterne noen år ekstra, kanskje helt frem til TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no MAI 2007 F Norge ønsker å bygge og skyte opp en egen satellitt for militær kommunikasjon. Det vil koste nærmere én milliard kroner. I dag leier Forsvaret begrenset satellittkommunikasjon på det sivile markedet. Dette er både kostbart og usikkert med hensyn til tilgjengelighet. På sikt vil det være behov for å leie kapasitet for et tresifret antall millioner, men det vurderes å bygge egen satellitt. Leie av romsegmenter (satellittlinjer, red.anm.) er i dag kortsiktig, med høye leiekostnader og en betydelig grad av usikkerhet. Derfor foreslo ei arbeidsgruppe i fjor å se på muligheten for å anskaffe egen satellittkapasitet. Den politiske ledelsen ønsker å gå videre i prosessen og har satt i gang ekstern kvalitetssikring av konseptet. Det er også et ønske fra den politiske og militære ledelse å gjennomføre et eventuelt prosjekt som et bilateralt samarbeid. Derfor har vi tatt kontakt med et par andre land og invitert dem til å være med, sier orlogskaptein Harald Andersen på avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet. Kan leie ut kapasitet. Behovet for å overføre store datamengder over store avstander er økende. Mye av kommu-

13 nikasjonen til styrkene i Afghanistan foregår for eksempel over satellitt. Men også i nordområdene vil slikt samband gi store gevinster, med muligheter for å sende video i reell tid fra et fartøy tilbake til fastlandet. En satellitt over ekvator gir dekning til 78 grader nord og sør, det betyr at Svalbard så vidt kommer med. Satellittene kan ha globale, regionale eller styrbare lokale stråler, og én satellitt vil kunne dekke det meste av Norges interesseområder, i beste fall en tredjedel av jordoverflata. Av de europeiske Natolandene er det bare Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania som har egne militære satellitter. Får Norge kontroll over egen satellitt, vil noe kapasitet også kunne leies ut eller stå i beredskap for krisehåndtering. Vi har også diskutert langtidsleie av satellittkapasitet med Spania og Storbritannia, men prisen er rundt fem millioner dollar i året for én transponder (radiosender, red.anm.), sier Andersen. Dyrt prosjekt. Arbeidsgruppa vurderer én nasjonal satellitt med åtte radiosendere, men et eventuelt bilateralt samarbeid vil kanskje føre til en økning i omfanget. Bare oppskytinga vil koste ei årsleie, men totalregnestykket vil gå opp dersom det ikke skjer uhell underveis og teknikken fungerer i ti år. Medregnet forsikring vil en satellitt i kilometer høy bane kunne koste nærmere én milliard kroner, mens drifta vil komme rundt 15 millioner kroner i året. Det er ennå ikke tatt noen beslutning om egen satellitt, og i beste fall vil den være operativ om fem år, sier orlogskaptein Andersen. En satellitt av denne typen veier mellom ett og fire tonn, og usikkerhetsmomentet er knyttet til oppskytingsfasen. Men statistikken viser at mer enn 90 prosent av oppskytingene går bra, forteller forskningssjef Terje Wahl på Norsk romsenter, som ikke konkret kjenner Forsvarets planer. Flere sivile satellitter. For noen år siden vurderte Forsvaret en egen overvåkingssatellitt, med spesielt ansvar for Barentshavet. Den ble det imidlertid ingenting av ut fra økonomiske hensyn. Telenor vil snart ha fire kommunikasjonssatellitter oppe, men de er i hovedsak rettet mot kringkasting og det sivile satellittmarkedet. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no kommentar nå F inviterer gode penner fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør i politiskanalyse.no Rettssaken mot Atle Torbjørn Karlsvik er ikke bare ubehagelig for ham, men trolig også for Forsvaret, skriver Aslak Bonde. Offer for tidsånden? Dette skrives før det hele tok til i Bergen Tingrett 2. mai, og det er selvfølgelig umulig å si om han som for et og et halvt år siden ble utnevnt til sjef for forsvarssjefens fellesstab er en bedrager, slik påtalemyndigheten mener. Men det er mulig å si noe om atmosfæren som råder nå som saken kommer opp. Det er et sterkere offentlig fokus på etikk enn noen gang. Standardene for «riktig» oppførsel i store virksomheter er også under endring. De store bedriftene sender brev til sine kunder og ber om å få slippe å få julegaver. Kunnskapsminister Djupedal har oppdaget at mediene nå plutselig skriver om det, dersom toppolitikere gjør dumme ting i fylla. Valla-saken viste blant mye annet hvordan kravene til ledelse er blitt høyere enn før. Tilsvarende er de ansattes muligheter for å varsle blitt større. Det er illustrerende at forsvarsledelsen rett før påske opprettet en egen varslingskanal der det understrekes at anonyme varslere er like mye verdt som åpne varslere, og der det er et overordnet poeng at alle varslinger om uetterretteligheter skal tas fatt i med en gang. For noen år siden ville et slikt tiltak ha blitt problematisert i en ganske annen grad enn i dag. Da ville man ha pekt på risikoen for å lage sladrekulturer og for å systematisere en mistenksomhet som ikke er bra for virksomheten. «PÅSTANDEN OM AT KARLSVIK ER ET OFFER FOR TIDSÅNDEN VIL HENGE DER» Det er forståelig at varslingskanalen kommer. Utvalget som gransket IKTkontraktene i Forsvaret avdekket mye galt, og det er tankevekkende at det tilsynelatende aldri ble reagert internt på det sterke samrøret mellom enkelte av Forsvarets innkjøpere og noen store leverandører. Det er ingen sammenheng mellom IKT-skandalen og Karlsvik-saken, men det vil ikke være noe vanskelig for Karlsviks forsvarer å argumentere for at forsvarsledelsens generelle ønske om å vise nulltoleranse i etikk spørsmål kan ha rammet Karlsvik. Det er sjelden en embedsmann blir avskjediget før saken er kommet opp til doms, slik Karlsvik er blitt. Det er heller ikke vanlig at en arbeidsgiver reiser sivilt søksmål mot den påståtte bedrageren før straffesaken starter. Bevisføring og vitneførsel gir opphav til spørsmål om bedriftskultur, men kanskje også om det enkelte vil se på som hysteri fra forsvarsledelsen. Påstanden om at Karlsvik er et offer for tidsånden vil henge der i hvert fall frem til påtalemyndigheten har sagt sitt. F MAI

14 dilemma Har du stått overfor et dilemma i din arbeidssituasjon? Send inn ditt dilemma til desken@fofo.no. Bruker vi dilemmaet, honoreres du med 500 kroner. Skal, skal ikke... Du ser at en kvinnelig befalsskoleelev blir trakassert av en gruppe menn. Hva gjør du? En ettermiddag på kantina sitter en gruppe menn rundt et bord og prater. Det ser ut til å være en gjeng soldater og befal noen i sivil, noen i uniform. Du kjenner dem delvis, men sitter ved et nabobord uten å ha kontakt. Da kommer en kvinnelig befalsskoleelev inn og passerer dem. I det hun har passert og har ryggen til, viser noen av dem tvilsomme tegn og bevegelser, og kommenterer henne med tydelig sexfiksert innhold. Du oppfatter det hele. Vil du reagere? Illustrasjon: STEIN LØKEN HVA GJØR DU? Gard Bahlk (20), dragon i Rena leir Jeg hadde selvsagt reagert, men jeg er litt usikker på hva jeg ville gjort. Det spørs litt hvor trygg jeg hadde vært på de som satt rundt bordet. Nå er ikke dette noe jeg har lagt merke til Foto: ARNE FLAATEN på Rena før, men jeg ser for meg at det kan skje, spesielt siden vi er del av et mannsdominert miljø. Hvor skal man sette grensen? Så lenge det ikke blir altfor tydelig, er det ikke noe problem i mine øyne. Jeg ville sannsynligvis ikke tatt det opp med noen, men jeg ville heller ikke gjort noe slikt selv. (vh) Ann-Katrin H. Botnmark (38), bedriftssykepleier Harstad: Hvis jeg kjente noen av guttene, ville jeg sagt til dem at det ikke er behagelig å oppleve slikt. Det er de som trenger å forbedre seg, og jeg ville neppe gått til sjefen med saken. Det er Foto: T. LØVLAND viktig å oppføre seg skikkelig for at flere jenter skal bli værende i Forsvaret. Jeg har sett liknende tilfeller, men ikke i Forsvaret, og det er viktig å ta opp ting som blir sexfiksert. I et sivilt tilfelle er det kanskje mer tvilsomt om jeg ville ha tatt affære. (tl) Simen Ollestad (19), Adm. ass. ved Luftkrigsskolen. Jeg ville vel ikke gjort noe spesielt, men jeg hadde selv tenkt at dette ikke er greit. Jeg synes ikke denne typen Foto: VEGARD BREIE/FMS oppførsel hører hjemme i Forsvaret. Kanskje jeg ville framstått som sær, hvis jeg sa at dette ikke er ok. Det kan hende at jenter oppfører seg sånn mot gutter også, det vet jeg ikke noe om. (rrj) 14 MAI 2007 F

15 akkurat nå Av Jan Reksten Sjef for Fellesoperativt hovedkvarter Hemmelig dessverre Noen føler nok at Norges spesialstyrkebidrag i Afghanistan er omgitt av et mystikkens slør offentligheten får vite mindre om akkurat dette bidraget enn hva som blir kjent om andre bidrag. Vi holder intet skjult fordi spesialstyrkene gjør noe tvilsomt, enn si galt. Det skal være og er gode grunner for hemmelighold. Spesialstyrker er i langt større grad enn andre avhengig av å skjule sin tilstedeværelse og sine kapasiteter for å kunne løse sine oppdrag. Dersom dette blir gjort kjent, kan styrken lettere trues. Dette har ofte sammenheng med at den ikke har samme kampkraft og styrkebeskyttelse som en regulær militær styrke. Sist, men ikke minst, ønsker en å ivareta den enkelte soldats og de pårørendes sikkerhet. Det norske spesialstyrkemiljøet er lite og sårbart. Spesialstyrkene utgjør en kapasitet som er svært viktig for Norges sikkerhet. Ikke minst i særlig vanskelige situasjoner, for eksempel når vi tenker på behovet for å kunne støtte politiet ved en terroraksjon. Spesialstyrkene er i tillegg en ettertraktet ressurs blant våre allierte; gjennomførte oppdrag har vært ledsaget av meget gode skussmål, og det har ikke manglet på «følere» fra ulike hold «om norske spesialstyrker er tilgjengelige». Både for bruk hjemme og ute, er skjerming av styrken en forutsetning. Allierte nasjoner stiller ofte dette som et krav, og det er en forutsetning for at Norge skal få tilgang til viktig etterretningsinformasjon. I tillegg til at en varsom håndtering av denne type sensitiv informasjon er helt nødvendig, er en god håndtering tillitskapende og legger forholdene til rette for samarbeid med andre spesialstyrker noe en liten na- «SOM SJEF FOR FELLESOPERATIVT HOVEDKVARTER SKULLE JEG FAKTISK ØNSKE JEG KUNNE INFORMERE MER ENN JEG KAN» sjon er avhengig av for å videreutvikle spesialstyrkene sine i fremtiden. At det ikke er full offentlighet om styrken, betyr på ingen måte at de ikke er under streng kontroll både militært og fra myndighetenes side. I første rekke innebærer det at informasjon om spesialstyrkene håndteres etter et strengt «need to know»-prinsipp. For øvrig gir vi all nødvendig informasjon til politikerne uten å gå omveien om pressen. Som sjef for Fellesoperativt hovedkvarter skulle jeg faktisk ønske jeg kunne informere mer enn jeg kan. For spesialstyrkene gjør en innsats vi sannelig kan være stolt av. Men jeg må leve med at det er begrenset hva vi kan fortelle om styrken som frem til høsten opererer i og rundt Kabul. En fattig trøst får være at Norge er et av de få landene som faktisk opplyser at vi har spesialstyrker på internasjonalt oppdrag. 20 år siden 50 år siden Sivile eiere av «børstraktorer», store firehjulsdrevne biler, risikerer nå at doningene blir rekvirert til forsvarsbruk. I fredstid kan eieren gjøre med bilen som han vil, forsikrer kaptein Magne Lad. Grei ordning, sier budbilsjåfør Kjell Schevig Hansen (20) som ikke ser noen praktiske betydninger hvis kjøretøyet hans innrulleres. «Stort flere jenter har vi ikke plass til. Nå trenger vi voksne gutter». Slik forsøker Sikringssal folkehøyskole å lokke militære til kreative linjer. FAKSIMILE: Forsvarets forum 9. mai I et oppslag om radioaktivitet belyses hverdagsfarer. Det er et medisinsk faktum at radioaktive stråler utenfra kan påvirke genstoffet i kjønnscellene hos dyr og mennesker med arvelig betingede abnormiteter som direkte følge, skriver journalisten. Den danske polarforskeren og forfatteren Peter Freuchen portretteres under tittelen: Mannen fra Thule. I dag skjer det en revolusjon i det eskimoiske levevis, her kommer de militære dem i møte på en fornuftig måte, gir dem nye muligheter under disiplin og en rikelighet som eskimoene aldri tidligere har kjent, forklarer forskeren. FAKSIMILE: Mannskapsavisa 13. mai Ansvarlig redaktør: ERLING EIKLI (FUNG.) Redaktør: JAHN RØNNE (FUNG.) F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: F MAI

16 aktuelt «Flere soldater med innvandrerbakgrunn kom til meg og sa at de ville dimitteres på dagen. Flere gråt. De var blitt kalt terrorister» Mubashar Kapur (28), tidligere rekrutteringsoffiser Ja til mangfold, sier Forsvaret, men F har fått bekreftet fra flere hold at mange med innvandrerbakgrunn i Forsvaret har sluttet eller er på vei ut. De etterlyser respekt og nye holdninger. Det må være samsvar mellom det ungdommer rekrutteres til og hva de opplever når de møter opp, sier Mubashar Kapur (28). Den tidligere fenriken var rekrutteringsoffiser og reiste land og strand for å overtale etniske minoriteter til å velge Forsvaret. Han var del av Forsvarets vervekampanje rettet spesielt mot disse minoritetene. I kjølvannet av 11. september opplevde han selv å få spørsmål om sitt forhold til Al-Qaeda. Jeg visste ikke en gang hvem Al- Qaeda var, sier Kapur. Han var ikke den eneste som fikk merke den skjerpede stemningen etter 11. september. Jeg husker flere soldater med innvandrerbakgrunn som kom til meg og sa at de ville dimitteres på dagen. Flere gråt. De var blitt kalt terrorister. Jeg hadde markedsført Forsvaret til disse ungdommene og gitt dem lyst til å begynne. Nå kom de og spurte hvorfor jeg gjorde det. Kapur, du sa at Forsvaret var bra, sa de. Ikke får vi den maten vi skal ha og vi blir diskriminert, forteller han og påpeker: Hva sier de samme ungdommene når de dimitteres? Til sine venner som har tenkt seg inn i Forsvaret? De sier ikke dra. 16 MAI 2007 F

17 RELIGION I FORSVARET Vil finne ut hvorfor. Vi har ingen tilbakemeldinger som tyder på at mistenkeliggjøring er et stort problem, men om én føler det slik, er det én for mye, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hun ble nylig tildelt Forsvarets likestillingspris for 2007 og er opptatt av at Forsvaret trenger større mangfold. I Norge har mer enn personer innvandrerbakgrunn. Det utgjør 7,6 prosent av befolkningen. Forsvaret har ikke lov til å registrere personer ut i fra etnisk bakgrunn. Det er derfor umulig å gi et prosentanslag på personer med innvandrerbakgrunn i Forsvaret, men det er på langt nær 7,6. Hvordan skal Forsvaret oppnå et større mangfold? Vi må rekruttere bredere og bli flinkere til å beholde personell med flerkulturell bakgrunn, sier hun og understreker: Når personell som vi ønsker å beholde, slutter, må vi finne ut hvorfor og aktivt gjøre noe med det. Et tiltak er vårens medarbeiderundersøkelse. Den skal si noe om Forsvaret som arbeidsplass. Et annet tiltak er handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse, som Regjeringen lanserte i fjor høst. Strøm- Erichsen legger spesiell vekt på betydningen av et godt arbeidsmiljø. Det kan være en kvalitetssikring for å motvirke at uheldige holdninger og handlinger får utvikle seg, forklarer hun og påpeker: Forsvaret består i dag av mennesker med til dels svært ulik bakgrunn når det gjelder tro og livssyn. Ifølge Feltprestkorpset representerer utøvelse av religion en selvsagt og respektert del av tjeneste i Forsvaret. Tilpasning for den enkelte gjelder blant annet i forhold til mat og permisjon i forbindelse med religiøse helligdager. For mer informasjon, se nettsidene til Feltprestkorpset. Fakta: Forsvaret skal være en organisasjon hvor alle har krav på å bli hørt, inkludert og behandlet med respekt uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemning eller etnisk tilhørighet. Etterlyser holdninger. Vinteren 2003 sluttet Kapur i Forsvaret for å ta sivil flygerutdannelse. Jeg møtte flere skeptiske personer i det norske forsvaret enn på to år i USA som flyelev og instruktør, forteller han. I dag er han flyger i et svensk cargoselskap og sitter i hovedstyret i Oslo Høyre. Han mener at Forsvaret er en bra utdanningsmulighet for personer med inn- F MAI

18 MANGFOLD I FORSVARET Det tidligere befalet påpeker at organisasjonen har et ansvar når den rekrutterer personer med innvandrerbakgrunn. Det er lett å si at Forsvaret satser på mangfold noe annet er hvordan det blir kommunisert til de ansatte, sier han og beskriver øvelsene som et eksempel. Forsvaret måler sine ansatte i forhold til hva de presterer. Alle er like. Men hvordan skal man prestere like bra når man ikke har tilgang på det samme kostholdet? Mens mine kolleger spiste varm mat, fikk jeg brød fordi jeg ikke spiste svinekjøtt. Hvorfor «FORSVARET SKAL VÆRE EN ORGANISASJON HVOR ALLE HAR KRAV PÅ Å BLI HØRT, INKLUDERT OG BEHANDLET MED RESPEKT UAVHENGIG AV KJØNN, SOSIAL BAKGRUNN, RELIGION, SEKSUELL ORIENTERING, FUNKSJONSHEMNING ELLER ETNISK TILHØRIGHET» Anne-Grete Strøm-Erichsen Mangfold eller enfold. Et av tiltakene i handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse går ut på å synliggjøre fordelene ved et større mangfold. Det er først når både ledere og ansatte mener at vi kan få et bedre forsvar gjennom større mangfold, at mer drasvandrerbakgrunn, og at de igjen kan være en viktig ressurs for Forsvaret. De sitter på verdier som Forsvaret trenger og har kunnskap som etniske nordmenn ikke kjenner til. Forsvaret må finne ut hvordan de skal utnytte den enkeltes kompetanse. Det er vi ikke flinke nok til i dag, sier Kapur og snakker om Forsvaret i viform. Det gjør han stadig vekk. For som han selv sier: En gang offiser, alltid offiser. Han ville ikke vært den personen han er i dag uten tiden i Forsvaret, forteller han. Der lærte han disiplin og orden. Han skulle ønske at Forsvaret viste mer respekt for forskjellige kulturer og livssyn, at de forsto at ungdom med innvandrerbakgrunn er svært knyttet til familiene sine. Flere har fra tidlig alder jobbet for å bidra til familieøkonomien. Da sier det seg selv at det fremstår som svært lite attraktivt å reise til Nord-Norge i ett år. I tillegg handler det om kost. Jeg er muslim og spiser ikke svin. Da jeg gikk på befalsskole tok det åtte måneder før jeg klarte å få kjøkkenet til å forstå det. Ofte gikk jeg uten middag jeg måtte klare meg med brød, sier han og etterlyser bedre holdninger blant Forsvarets ansatte og mer kunnskap om fremmedkulturer. Lett å si. Jeg følte meg uglesett, sier et annet befal som F har snakket med. Han sluttet etter plikttjenesten, men vil være anonym. Mubashar Kapur er ikke den eneste. F har vært i kontakt med personer som bekrefter at flere med innvandrerbakgrunn som har begynt i Forsvaret, har sluttet. F har blitt forklart at det blant annet skyldes organisasjonens konservative natur: Man føler seg akseptert, men ikke respektert. Det tidligere befalet valgte heller å studere sivilt. Der ble jeg respektert og vurdert ut i fra mine egenskaper og kompetanse uten å måtte slåss med et bilde av hvordan innvandrere er. Hvorfor måtte du det? Forsvaret er konservativt. Jeg var den eneste mørkhudede i kullet mitt. Hver gang jeg gjorde noe, ble det lagt merke til. Jeg skilte meg ut. Gjorde jeg noe bra, var det ingen som sa noe. Gjorde jeg noe galt, kan du være sikker på at det ble bemerket, sier han. får han så bra mat, spurte de andre de få gangene jeg fikk egen mat. Ble jeg glemt? Da var det synd. Fikk jeg noe? Da var det et problem. Respekt for alle. Vi ønsker å sette sammen en gruppe som skal se nærmere på hvordan integreringen av etniske minoriteter og da spesielt i forhold til religion fungerer i praksis, sier oberst og feltprost Arne Svilosen på strak arm når F konfronterer ham med at flere har sluttet. Det er Feltprestkorpset som har ansvaret for at enhver blir respektert i forhold til sin trosutøvelse. Vi skal ha grunnleggende respekt for andre og det er ingen som skal føle seg presset ut på grunn av etnisk bakgrunn, påpeker Svilosen. Kommandørkaptein og seniorprest Raag Rolfsen skulle gjerne sett flere personer med innvandrerbakgrunn i Forsvaret. Hva er Forsvarets største utfordring i integreringsprosessen? Å bevisstgjøre befal og sjefer enda mer, slik at de er i stand til å se signaler om diskriminering og gripe fatt i dem med en gang, sier Rolfsen og påpeker: Mange etnisk norske har en positiv drivkraft overfor Forsvaret. Fedrene våre har kanskje vært der. Vi kan ikke tro at ungdommer med en helt annen bakgrunn skal ha de samme forventningene. Kanskje de har helt andre assosiasjoner? Egen feltimam? Det er åtte år siden Mubashar Kapur gikk befalsskole. Siden den gang har Forsvaret lansert stridsrasjoner tilpasset personer som FOR NORGE: Soldaten Iman, med iransk bakgrunn, tjenestegjør i Afghanistan. Migrapolis laget nylig en reportasje om han. Foto: CHRISTIAN SKULLERUD/FMS. HARDT ARBEID: Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen mener at hvis Forsvaret virkelig vil ha større mangfold, må de jobbe hardt og kontinuerlig for å få resultater. Foto: KATE LØLAND. ikke spiser svinekjøtt. I tillegg har Feltprestkorpset innført et nytt undervisningsopplegg som alle soldater må gjennom: Respekt, ansvar, mot. Alle soldater må delta på seks dobbeltleksjoner den fjerde heter «i møte med det fremmede». Der lærer soldatene om menneskeverd, respekt og samhold. Om toleranse og fremmedforståelse. Vi må lære å ha respekt for den enkelte, sier Svilosen og mener det er viktig at man utfordres på det man opplever som fremmed. Det har tidligere blitt diskutert muligheten for at imamer kan besøke forsvarsavdelinger. Det amerikanske forsvaret har for eksempel egne feltimamer. Kan det bli en realitet i Norge? Det er ingenting i veien for det, sier Svilosen, og påpeker at det vil være som et resultat av etterspørsel og behov. I Nederland er det både feltrabbier og humanistiske rådgivere. 18 MAI 2007 F

19 aktuelt tiske tiltak kan iverksettes. Kunnskap og bevisstgjøring om dette er noe vi skal arbeide med i hele forsvarssektoren, forklarer Anne-Grete Strøm- Erichsen. Forsvarsministeren mener det er for tidlig å si noe om effekten av handlingsplanen. Å påvirke kulturer og holdninger tar lang tid, sier hun. Mener vi noe med å øke mangfoldet, må vi jobbe hardt og kontinuerlig for å få resultater, sier Strøm-Erichsen, og nevner blant annet de årlige soldataksjonene som viktige arenaer for å sette søkelys på holdninger. En annen slik arena er den årlige kvinnekonferansen, som Heimevernet arrangerte i slutten av april. For første gang var temaet for konferansen utvidet: «Mangfold eller enfold?» Hvis Forsvaret blir for likt, tenker vi bare de samme tankene. Da blir det lettere enfoldig, forklarer brigader Geir Olav Kjøsnes, stabssjef i Heimevernet. Han mener at Forsvaret fortsatt har en vei å gå. Hva kan man bli bedre på? Vi må akseptere folk som de er, og lære at det er forskjellige måter å gjøre ting på. Det hjelper lite å øke rekrutteringen hvis vi ikke legger til rette for at de som rekrutteres trives og blir værende i Forsvaret, sier Kjøsnes. Konferansen rettet seg mot ledere på lavere nivå. Det er gjennom dem at folk flest møter Forsvaret, og det er de som i stor grad får dem til å bli eller slutte. «DET ER IKKE ALLTID MULIG Å FÅ DE RELIGIØSE KRAVENE TIL Å PASSE INN MED DE DAGLIGE RUTINENE» Abdirahim Somail, sersjant Arkivfoto: ARNE FLAATEN. Blir tatt vare på. På mangfoldskonferansen fortalte Abdurahim Somail om sine erfaringer. Jeg føler meg ikke stigmatisert, sier han til F med bløde sørlandskonsonanter. 22-åringen fra Kristiansand, men med foreldre fra Somalia, er sersjant i Heimevernets innsatsstyrke. Jeg har blitt tatt godt vare på og føler jeg er del av et mangfold. Men det er ikke alltid mulig å få de religiøse kravene til å passe inn med de daglige rutinene. Et eksempel er bønnetider. Og kosten. Noen ganger må jeg nøye meg med brødmat, sier Somail og påpeker: Samtidig er det ikke like populært når jeg får pizza eller kylling i messa fordi jeg ikke kan spise svin mens de andre må klare seg med lapskaus. Kanskje tenker de at det bare er religion og at det er urettferdig at de ikke får lov til å spise det samme som jeg gjør. Somail tror at den største rekrutteringsutfordringen til Forsvaret er å informere ungdommer med innvandrerbakgrunn om hva de står for. Da jeg ble kalt inn, kom jeg med et negativt inntrykk. Jeg hadde snakket med venner og kjente med meningsløs og slitsom førstegangstjeneste, og ville dimitteres så raskt som mulig. Så innså jeg at Forsvaret kan by på så utrolig mye. Du får mulighet til en karriere, førstegangstjenesten er bare et år av ditt liv, du lærer disiplin og kommer i god form. Migrapolis. Norge er landet mitt. Det er der jeg er oppvokst, svarte soldaten Iman, med iransk bakgrunn, på spørsmål fra Migrapolis-reporter Raheel Chaudhry om hvorfor han er i Afghanistan. Det flerkulturelle fjernsynsprogrammet besøkte de norske styrkene for å lage en reportasje om personer med innvandrerbakgrunn på internasjonalt oppdrag. Innslaget ble vist på NRK den 28. mars, og ble produsert i samarbeid med Forsvarets mediesenter. Det er mediesenteret som styrer sentrale markedskampanjer i Forsvaret. Markedssjef Michael Bruteig forteller at rekrutteringen av etniske minoriteter er integrert i det øvrige arbeidet. Tidligere har de blant annet samarbeider med Politihøgskolen. Samtidig iverksettes konkrete tiltak, spesielt rettet mot etniske minoriteter. Vi kjøper blant annet reklameplass på metrosystemet i Oslo, sier Bruteig. For et par år siden under rekrutteringskampanjen «Tenk større» trykket Forsvaret reklameplakater på urdu. Det fikk de gode tilbakemeldinger på, forteller markedssjefen. Da det ikke er lov å registrere antall personer med innvandrerbakgrunn, er det vanskelig å si hvorvidt rekrutteringstiltakene treffer målgruppen. Tidligere ble det forsøkt å gjennomføre en frivillig registrering. Det fungerte ikke. Men inntrykket vårt er at tiltakene appellerer, sier Bruteig. Etterlyser vilje. Mubashar Kapur etterlyser vilje i Forsvaret til å satse på innvandrere. Hvis politiet klarer det, hvorfor ikke Forsvaret? Hvis en kvinnelig stortingsrepresentant kan ha innvandrerbakgrunn, hvorfor ikke en militær toppsjef? En tidligere høyere sjef i Forsvaret skal ha sagt på et åpent møte at han aldri ville stolt på en pakistaner. I salen satt Mubashar Kapur. Det glemmer han aldri. Personer med innvandrerbakgrunn må ses på som mennesker og individer med like krav og rettigheter. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no F MAI

20 annonse Vest-Finnmark Heimevernsdistrikt 17 LEDIG STILLING SOM STAB-/STØTTEOMRÅDESJEF Vest-Finnmark HV-distrikt 17 lyser ut ledig stilling som sjef Stab/støtte/HV-område for snarlig tilsetting. Stillingen er en fast deltidsstilling tillagt kaptein/kapteinløytnants grad. Stillingen kan søkes av yrkes-, vernepliktig-, utskrevet befal fra alle forsvarsgrener. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også søke. Søkerne må være bosatt innenfor distriktets geografiske grense. Søkeren må være sikkerhetsklarert for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting. Det er gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder. Stillingen avlønnes med 8 % av lønnstrinn 43 i Statens lønnstabell A, avhengig av størrelsen på avdelingen. Fast ansatte i Forsvaret avlønnes med B-tillegg i ltr 43. I tillegg til lønn gis et skattefritt administrasjonstillegg som er B-trinn 24 kr pr år. Ltr 43 i statens A-tabell er kr ,00 I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldene regulativ. Søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester, stilles til: Generalinspektøren for Heimevernet Og sendes til Vest-Finnmark HV-distrikt 17 Postmottak 2617 LILLEHAMMER innen 21 mai Spørsmål om stillingen og betingelser kan rettes til sjef personellseksjon telefon Ledige stillinger ved Forsvarets kompetansesenter for logistikk Sessvollmoen Forsvarets tekniske befalsskole - tiltredelse snarest Ledige stillinger ved Forsvarets kompetansesenter for logistikk Sessvollmoen Forsvarets tekniske befalsskole - tiltredelse snarest Følgende stillinger er ledige ved Forsvarets tekniske befalsskole: Planoffiser Fenr/Lt Rekrutterings- og opptaksoffiser Fenr/Lt Troppsjef Lt Nestkommanderende tropp Fenr/Sjt Instruktør ved tropp Sjt/Fenr Varighet på engasjement er 1 år med gode muligheter for forlengelse. Søkere fra alle forsvarsgrener ønskes. For mer informasjon om stillingene se egen artikkel på Kontaktpersoner for stillingene er Major Gudmund Gjølstad, Sjef Forsvarets tekniske befalsskole tlf / og Kaptein Astrid Verstad, NK Forsvarets tekniske befalsskole tlf / Her kan du lese mer om Forsvarets tekniske befalsskole. felles/ fkl/start/avdelinger/ftbs som er en underavdeling til Forsvarets kompetansesenter for logistikk. Søknad med CV sendes pr e-post til averstad@mil.no snarest. Vi tar forbehold om feil i utlysningsteksten. Kavaleriklubben 2007 Medlemmer, sitt opp! Det innkalles atter til møte & debatt i Kavaleriklubben. Tid: 24 Mai kl Sted: Gamle Krigsskolen Tollbugaten 10,Oslo. «Sjefens time» Sverre Diesen Vi starter med foredrag som går over i en gnistrende diskusjon. Vi avrunder deretter kvelden tradisjons tro med øl/kaffe og rundstykker. Ledige stillinger ved Forsvarets kompetansesenter for logistikk Sessvollmoen og Forsvarets logistikk skole - tiltredelse snarest Følgende stillinger er ledige ved Forsvarets kompetansesenter for logistikk og Forsvarets logistikk skole. Forsvarets kompetansesenter for logistikk: NK Transportkompaniet - Kapt Forsvarets logistikk skole: Instruktør landtransport seksjonen Kapt Instruktør landtransport seksjonen Lt/Sjt Varighet på engasjement er 1 år med gode muligheter for forlengelse. Søkere fra alle forsvarsgrener ønskes. For mer informasjon om stillingene se egen artikkel på Kontaktpersoner for stillingene er Major Gro Molberg, Personelloffiser FLS tlf / Her kan du lese mer om Forsvaret kompetansesenter for logistikk og Forsvarets logistikk skole. fkl/start/ Søknad med CV sendes pr e-post til gmolberg@mil.no snarest. Vi tar forbehold om feil i utlysningsteksten. Rittmester Isachsen 20 MAI 2007 F