Om heftet Side 2 Kontaktinformasjon Side 3 Ansvarlege for skolane Side 4

Transkript

1 0 0 Revidert januar 2012

2 Innhaldsliste Spesialpedagogisk arbeid i vidaregåande opplæring Spesialpedagogisk arbeid i vidaregåande opplæring Side 2 Om heftet Side 2 Kontaktinformasjon Side 3 Ansvarlege for skolane Side 4 Årshjul for det spesialpedagogiske arbeidet i vgs Side 5 Inntak av elevar med behov for spesialundervisning Side 6 Arbeidsprosess - inntak Side 6-7 Omprioritering av søknadar Side 8 Rutinar dersom elevar seier ifrå seg retten til spesialundervisning Side 9 Melding om avbrot Side 9 Lovreglar om saksbehandling Side 10 Skolen si vurdering av elevane sitt utbytte av opplæringa Side 10 Krav om samtykke frå elev/ føresette og andre reglar om rett til medverknad Side Sakkyndig vurdering Side Enkeltvedtak Side Innhaldet i enkeltvedtaka Side Individuell opplæringsplan IOP, halvårsevaluering og årsevaluering Side Melding/ rutinar ved behov for skyss til funksjonshemma elevar Side 18 Hjelpemiddelsentralen Side 18 Tolk Side 18 Økonomi Side Haustpotten Side 19 Omdisponering av ein-til-ein-ressurs Side 19 Søknad om utdanningsprogram/programområde over to år som eit spesialpedagogisk tiltak Side 19 Søknadsskjema og søknadsrutinar Side 20 A-skjema, B-skjema og R-skjema Side informasjonsflyt etter inntak Side 25 Ny sakkyndig vurdering eller fornying av tidlegare vurderingar Side 25 Minoritetsspråklege elevar Side 26 Innsøking Side Søking i VIGO og MinID Side 27 Retten til særskilt språkopplæring Side 28 Læreplanar Side Kartlegging, enkeltvedtak og rutinar Side Rett til utvida tid i vgo Side 30 Utdanningsprogram/programområde over 2 år Side 30 Kvalitetssikring og økonomi Side 31 Viktig når det gjeld minoritetsspråklege Side 31 Elevar busett i barnevernsinstitusjon Side 32 Vedlegg: Rundskriv 14/11 Side Liste over lenker Side 36 1

3 Spesialpedagogisk arbeid i vidaregåande opplæring Om heftet Dette er årets hefte med informasjon om spesialpedagogisk arbeid i vidaregåande skole. Det skal gjere greie for prosedyrar innan det spesialpedagogiske arbeidet i vidaregåande skole i Møre og Romsdal fylkeskommune. For skoleåret 2012/2013 er det gjort nokre endringar i innhaldet, noko er redigert og oppdatert og noko er det same som tidlegare. Det er viktig å følgje gjeldande forskrifter og lovverk, og heftet er meint som eit hjelpedokument for å gjennomføre dette arbeidet best muleg. Arbeidet knytt til dei minoritetsspråklege elevane i vidaregåande opplæring aukar stadig i omfang. Dette arbeidet treng ikkje alltid å være ein del av det spesialpedagogiske arbeidet på ein skole, - likevel meiner vi det er nødvendig å ha med ein del informasjon og litt om rutinane som er utarbeida i samband med desse elevane også. I samarbeid med dei ulike aktørane innan det spesialpedagogiske arbeidet, har vi prøvd å lage føremålstenelege malar og skjema og etablere gode rutinar i arbeidet med søking til vidaregåande skole og saksbehandling av søknadene. For at vi skal kunne gi dei elevane som har behov for spesialundervisning eit godt tilbod i vidaregåande opplæring, er det svært viktig at vi som arbeider med desse elevane har ein god og tett dialog. Dei dokumenta som er styrande for det spesialpedagogiske arbeidet er: Siste utgåve av Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Veileder til opplæringslova om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, Utdanningsdirektoratet, Heftet du sit med i handa finst på fylket si nettside, under Utdanning, og alle malar og skjema som er nemnt her, vil du også finne der. Lykke til med inntaksprosessen og det spesialpedagogiske arbeidet! Opplæringslova: Forskrifter: Rettleiar til spesialundervisning: 2

4 Kontaktinformasjon Alle som deltek i inntaksprosessen ønskjer at perioden skal bli effektiv og gi eit best muleg resultat for søkarane i elevgruppa. Og for å lukkast med det, treng vi å vere i kontinuerleg dialog. Både e-post og telefon er gode måtar å kommunisere på, men den dokumentasjonen vi får ved å bruke e-post er spesielt verdifull for alle partar, så bruk gjerne det. Når fleire og ulike problemstillingar må diskuterast, kan det også vere ei god løysing og møtast. Skolane, PPT og den enkelte saksbehandlar på Utdanningsavdelinga avtalar eventuell møtetid og møtestad. Slik håper vi å få til eit godt og effektivt samarbeid. Som tidlegare har vi på Utdanningsavdelinga fordelt skolane i fylket mellom oss. Sjå side 4, der du finn oversikt over ansvarlege på dei ulike skolane og over kven som er kontaktperson for din skole hos Møre og Romsdal fylkeskommune, Utdanningsavdelinga. Det er berre personane på lista side 4 som har tilgang til Excel-lista på eigen skole i Ephorte. Kari kari.volden@mrfylke.no Kari Volden tlf Wenche wenche.malo.windstad@ mrfylke.no Wenche Malo Windstad tlf Beate (vikar) beate.asoy@mrfylke.no Beate Æsøy tlf Anita (permisjon til 9.juli) anita.sather@mrfylke.no Anita Sæther tlf I år som i fjor skal vi ikkje ha fast telefontid. Målet er å bli meir tilgjengelege for samarbeidspartane våre. Men til tross for den viktige inntaksprosessen, må vi likevel til tider prioritere andre arbeidsoppgåver, og vi vil stenge telefonen når det er heilt nødvendig. Om du vil unngå å stå på vent når det er som travlast over telefon, så ta gjerne i bruk e-post. Då kan vi kontakte deg, og/ eller gi skriftleg svar. Vi vil hjelpe alle som tek kontakt med oss. 3

5 Ansvarlege for skolane 2012/ 2013 Nr. Skole Kontakt Inntaksansvarleg Telefon Spes.ped. ansv. Telefon Atlanten Beate Rune Heggdal Rune Nordhaug Borgund Beate Geir Sandal Geir Sandal Fagerlia Beate Yngve Omenås Per Heltne Fræna Wenche Anita Haukås Sunde Anita Haukås Sunde Gjermundnes Wenche Marit Årseth Vike Marit Årseth Vike Haram Wenche Håvard Garshol Hilde Aasgaarden Herøy Wenche Gullik Kjellstadli Ester Stephan Vanylven Wenche Marit Redse Marit Redse Idar Brekke Kristiansund Kari Hallgeir Røsand Hallgeir Røsand Molde Kari Jens Ove Nakken Knut Haugros Rauma Wenche Erik Brekken Emilie Lillehagen Romsdal Wenche Rose Mari Skarset Rose Mari Skarset Spjelkavik Wenche Sindre Rasmussen Bjørg Angvik Ragnhild Mork Stranda Kari John Hjortdal John Hjortdal Sunndal Wenche Egil Ruud Egil Ruud Surnadal Wenche Anna Ingeborg Nordvik Anna Ingeborg Nordvik Sykkylven Kari Barbro Midtgard Edel Jarnes Lillebø John Kinn Liv Nordli Hole Tingvoll Beate Bjørn Rolland Ulstein Wenche Bård Ringstad Eldrid Vik Volda Kari Lisbet Ose Lisbet Ose Ørsta Kari Roger Fylling Ann Mari Myklebust Ålesund Beate Kjell Røsvik Britt Harsem Tøndergård Kari Eli Bakke Else Marie Husevåg Fannefjord Wenche Aud Ellinor Nilsen Andre fylker og Kari privatskolar Kommunar Kari Kariann Flovikholm

6 Årshjul for det spesialpedagogiske arbeidet i vgs Januar Februar Mars Ferdigstilling av ½ års evaluering (sjå s. 16 i dette heftet) Skolen sender A-skjema med vedlegg til PPT etter avtale. Alle må bruke MinID for å søke vidaregåande opplæring i vigo. 1. februar: Søknadsfrist A-skjema. Søknadsfrist om 4./5. året også på A-skjema og ikkje i eige brev Overleveringsmøte mellom skolane og Utdanningsavdelinga > Excel-lister. Starte arbeidet m. vurdering av retten til spesialundervisning. Samarbeid m. PPT. Opplæringskontrakt/ avvikande lærekontrakt. 1. mars: Søknadsfrist R-skjema. Frist for skolane å melde inn 1:1-elevar. Innan 31. mars bør Utdanningsavdelinga sitt arbeid med å saksbehandle avslag på søknad om særskilt prioritert utdanningsprogram eller utvida rett (P og M) vere ferdig. April Mai Juni 15. april: Siste frist for søknad om omprioriteringar (gjeld M, P og I). Økonomitildeling medio april. Innan utgangen av april: Utsending av avslagsbrev frå Utdanningsavdelinga for elevar som har søkt i søknadskategori P og M. 1. mai: Siste frist for søknad om omprioriteringar (gjeld elevar med søkarkategori Q). Møte/samtale mellom skole og elev/føresette som gjeld. skoletilbodet. 16. mai: Ferdigstilling av gjennomarbeidd Excel-liste. Innan utgangen av mai: Utdanningsavdelinga sender inntaksbrev til elevar m. søknads-kategori M, P og I. Frist 6. juni: Skolane skal sende ut enkeltvedtak (gjeld M, P og I) m. kopi til avgjevar-ppt og Utdanningsavdelinga. Ferdigstilling av årsevaluering. Nytt av i år: Skolane sender kopi til Utdanningsavdelinga av IOP m/årsevaluering for alle elevane som har IOP, ikkje berre avgangselevar. Juli August September 1. gongs inntak ca. 9. juli: Melding om inntak for elevar i søkarkategorien Q, pluss ordinære elevar. Skolen sjekkar inntakslister med tanke på elevar i søkarkategori Q og startar å utarbeide enkeltvedtak. 2. gongs inntak ca. 6. august: Etter 2. gongs inntak og skolestart, må skolen sjekke om dei har mottatt alle A-skjema og be om dei som ev. manglar frå Utdanningsavdelinga. Kontaktlærar må etterspørje B-skjema frå eleven. Skolen/ kontaktlærar må sette i verk tiltak i forhold til eventuelle elevar med B- skjema. Skolen må saman med PPT for vgo gjennomgå alle sakkyndige vurderingar knytt til inntak Vg1. Oktober November Desember Ferdigstilling og utsending av IOPar. Gjeld alle elevar som har rett til spesialunderv. Nytt av i år: Skolane skal ikkje lenger sende inn kopi av den ferdige utarbeida IOPen til Utdanningsavdelinga utan at Utdanningsavdelinga ber den einskilde skole om det i samband med kvalitetsikringarbeid. Ferdigstilling og utsending av enkeltvedtak til elevar med søkarkategori Q. Kopi av enkeltvedtak til Utdanningsavdelinga. Innsending av melding om avbrot (gjeld M, P og I, sjå s.9) 1. oktober: Siste frist for innsending av enkeltvedtak for alle elevar som søkjer i kategori Q. 1. oktober: Siste frist for utsending av IOPar til alle elevar som søkjer med rett til spesialundervisning. 1. oktober: Siste frist for å søke middel i haustpotten. Orienteringsmøter om inntak av elevar med behov for spesialundervisning i regi av Utdanningsavdelinga. Elevar som søkjer om rett til spesialundervisning og som sluttar skolen etter 1.november, er skolen sitt ansvar. Sjå nærare i OT-handboka som ligg i Fronter. 1. desember: Siste frist for søknad om programområde over 2 år. Skolen sender A-skjema med vedlegg til PPT etter avtale. Permisjonssøknader og sluttmeldingar må følgjast opp gjennom heile skoleåret. 5

7 Inntak av elevar med behov for spesialundervisning: Arbeidsprosess - Inntak Denne arbeidsprosessen er i hovudsak bygd på oppgåver knytt opp mot søknad om skoleplass med behov for spesialundervisning (A-skjema). Hjelpeinstans er ansvarleg for: Å hjelpe elevar og føresette med web-søknad og utfylling av A-skjema og ev. andre skjema. Å sjå til at sakkyndig vurdering og anna nødvendig dokumentasjon ligg ved A-skjema. A-skjema med alle vedlegg, i 2 eksemplar i same sending, blir sendt frå hjelpeinstans til Møre og Romsdal fylkeskommune, Utdanningsavdelinga innan 1. februar. Utdanningsavdelinga skal: Registrere søkarane etter A- skjema med aktuelle data inn i VIGO og overleverer eit eksemplar av søknaden med alle vedlegg til skolen som står ført opp som første ønske. Overleveringsmøte: Overleveringa av søknadsskjema skjer på eit møte i Molde i februar kvart år. På overleveringsmøtet får skolane mellom anna eit Excel-skjema der alle aktuelle elevar er oppførte med namn, fødselsdato og referansenummer, fordelt på utdanningsprogram og programområde. Excel-lista skal vere eit arbeidsreiskap i kommunikasjonsprosessen mellom skolane og Utdanningsavdelinga. Då desse opplysningane er å sjå på som sensitive, blir dei overleverte i Ephorte. Det er oppretta eiga mappe (sak) for kvar skole med lister over søkarar som har behov for spesialundervisning. Det er berre inntaksansvarlege og/ eller spes.ped.ansvarlege på skolen og saksbehandlarane på Utdanningsavdelinga som har tilgang til mappene. Den gjennomarbeidde Excel-lista skal vere ferdigstilt til fristen 16. mai. Excel-liste -> eksempel: 6

8 Utdanningsavdelinga skal: Sende melding om inntak til vidaregåande opplæring til dei som skal prioriterast inn i inntaket, søknadskategoriane I, M og P. Inntaksmeldinga til desse blir sendt ut i mai/ juni. Sende melding om inntak til vidaregåande opplæring til dei elevane som skal konkurrere seg inn på karakterar, søknadskategori Q. Inntaksmeldinga til desse blir sendt ut i juli. Den vidaregåande skolen er ansvarleg for: Å starte arbeidet med vurdering av retten til spesialundervisning og planlegge opplæringstilbodet. Viser elles til Lovreglar for saksbehandling frå s. 10 og utover i dette heftet. PPT skal vere samarbeidspart i den vidaregåande skolen si planlegging av det spesialpedagogiske tilbodet. Hugs at ved all ny dokumentasjon skal originalen sendast til Utdanningsavdelinga, mens skolen beheld ein kopi. Dersom ny viktig informasjon kjem fram gjennom telefonsamtalar eller møte, må dette førast inn i loggen/ Excel-lista som viktig dokumentasjon då det kan brukast ved eventuell klagebehandling. Den vidaregåande skolen skal også: Kalle inn elevar og føresette til samtale om eleven sine behov og det tilbodet skolen kan gi Gjere enkeltvedtak om rett til spesialundervisning/ avslag om rett til spesialundervisning, og innan 6. juni sende enkeltvedtak om rett/ ikkje rett til spesialundervisning til søkjer m.kopi til Utdanningsavdelinga og avgjevande PPT. Det er viktig å understreke at vi må bruke BERRE elevane sitt referansenummer og deira initialar i all korrespondanse mellom Utdanningsavdelinga og skolane i høve inntaket og det spesialpedagogiske arbeidet på skolane. Utdanningsavdelinga skal vurdere søkaren sine rettar og gjere enkeltvedtak om: Skolane skal vurdere og fatte enkeltvedtak om : Skoleplass på særskilt prioritert utdanningsprogram, P (forskrift 6-20) Skoleplass med utvida opplæringstid, M (4. og 5. år) (opplæringslova ledd) Skoleplass etter individuell vurdering, I (forskrift 6-17 og 6-24) Rett til spesialundervisning Avslag på rett til spesialundervisning NB!: Hugs kopi til Utdanningsavdelinga 7

9 Omprioritering av søknadar Til tross for god rettleiing og ein ryddig prosess omkring det å søkje vidaregåande opplæring på våren, skjer det at elevar ønskjer å omprioritere søknaden sin til noko heilt anna enn det dei har søkt på innafor søknadsfristen. Vi prøver så langt som råd er å samtykke til dei søknadane som kjem oss i hende innafor dei oppsette fristane, så sant dei har ei god grunngjeving for omprioriteringa og rutinane under er følgde. Inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram, opplæringslova 3-1, 6.ledd Gjeld berre søknadar til Vg1. Søkarkategori P Gjeld berre søknader om I, M og P Alle ønske om endring skal vere skriftlege og underskrivne av både elev og rådgivar. Det er ikkje muleg å endre ønske etter 15. april. Aktuell saksbehandlar gir beskjed til skolen om det nye ønsket og ber skolen vurdere det. Skolen sender skriftleg svar (e-post er godt nok) til saksbehandlar. Den aktuelle saksbehandlar må straks gi stadfesting til aktuell skole. Dette gjeld både avgjevar- og mottakarskole. Søkarar i kategori Q Når det gjeld dei som søkjer i søknadskategori Q, vert dei behandla på same måte som dei ordinære søkarane, frist 1.mai. Inntak og opplæring ut over 3 år, opplæringslova 3-1, 5. ledd, Søkarkategori M Inntak til Vg1 med rett til spesialundervisning for søkar som ikkje har bokstav- eller talkarakterar eller er utan samanliknbart karaktergrunnlag frå grunnskolen, Forskrift til opplæringslova 6-15c og eller Inntak til Vg2 eller Vg3 på grunnlag av individuell vurdering. Dette gjeld elev med rett til spesialundervisning, og som ikkje har vurdering med karakter frå grunnskolen eller vidaregåande kurs, Forskrift til opplæringslova Begge desse gruppene kjem inn under søkarkategori I Inntak til Vg1, Vg2 eller Vg3 med rett til spesialundervisning etter opplæringslova 5-1. Dette gjeld elevar som har bokstaveller talkarakterar, og som skal rangerast etter poeng, Forskrift til opplæringslova 6-13 og Alle desse høyrer til søkarkategori Q 8

10 Rutinar dersom elevar seier ifrå seg retten til spesialundervisning Problemstillingar vi har er til dømes: Ein elev har søkt på A-skjema med rett til spesialundervisning, men i etterkant bestemt seg for at han ikkje vil ha spesialundervisning. Før utarbeiding av enkeltvedtak I dei høve der ein elev seier frå seg retten til spesialundervisning før skolen har utarbeidd enkeltvedtak, så skal skolen orientere eleven/ føresette skriftleg om kva for konsekvensar dette får, og kva for generelle tilretteleggingar skolen har for programområdet. Eleven si skriftlege fråskriving av retten til spesialundervisning og referat frå møte må leggast ved avslaget som dokumentasjon. Etter utarbeiding av enkeltvedtak Skolen utarbeider enkeltvedtak med rett til spesialundervisning ut frå søknad og sakkyndig vurdering frå PPT. Dersom eleven ikkje vil ta imot spesialundervisninga han får tilbod om, må han skriftleg seie frå seg retten til spesialundervisning. NB! Skolen må i møte orientere eleven/ føresette om kva for konsekvensar dette får, og om kva for generelle tilretteleggingstiltak skolen har for programområdet. Møtereferatet må leggast ved som dokumentasjon. Melding om avbrot før 1. september For elevar med søknadskategori I, M og P som ikkje møter ved skolestart eller som avbryt si vidaregåande opplæring før 1. september, skal skolane fylle ut Melding om avbrot før 1. september og sende denne inn til Utdanningsavdelinga. Etter 1. september følgjer skolane vanlege prosedyrar for avbrot, også for denne elevgruppa. For elevar med søknadskategori Q følgjer skolane vanlege prosedyrar knytt til sluttmelding for ordinære elevar. Skjema for avbrotsmelding finn du på fylket si heimeside: Utdanning -> Spesialundervisning og andre tilrettelagte opplæringstilbod -> Spesialpedagogisk arbeid i vgo: -> I dokumentrekka til høgre i biletet. 9

11 Lovreglar om saksbehandling Vedtak om rett til spesialundervisning er enkeltvedtak etter definisjonen i forvaltningslova 2. Reglane i forvaltningslova om enkeltvedtak kjem til anvende, sjå forvaltningslova kap. IV, V og VI. Opplæringslova kap. 5 inneheld spesielle reglar om behandling av saker som gjeld spesialundervisning. Føremålet med desse reglane i opplæringslova er å sikre at tilbod om spesialundervisning byggjer på faglege tilrådingar, og at slikt tilbod blir utarbeidd i nært samarbeid mellom skolen og eleven/ føresette. 5-1 i opplæringslova definerer kven som har rett til spesialundervisning. Sjå også Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogiske hjelp og spesialundervisning, utgitt av Utdanningsdirektoratet i Skolen si vurdering av elevane sitt utbytte av opplæringa Alle elevar eller føresette kan krevje at skolen gjer dei undersøkingane som er nødvendige for å finne ut om ein elev treng spesialundervisning, og ev. kva for opplæring eleven treng. Dette er ei kontinuerleg vurdering gjennom heile skoleåret. Undervisningspersonalet skal vurdere om eleven treng spesialundervisning og melde frå til rektor eller den som har fått delegert rektor sin myndigheit om dette når slike behov er til stades, jf. opplæringslova 5-4. Vi viser til rettleiingsheftet frå Utdanningsdirektoratet, kapittel 6. Krav om samtykke frå elev/ føresette og andre reglar om rett til medverknad A) Eleven/ føresette skal samtykke i at det blir innhenta opplysningar frå andre instansar til bruk ved vurderinga av retten til spesialundervisning. Det er plass for slikt samtykke på A-skjema. Skolen må passe på at dette samtykket er gitt før det kan bli aktuelt å innhente slike opplysningar B) Eleven/ føresette skal samtykke i at det blir innhenta sakkyndig vurdering, jf. opplæringslova 5-4. Det er ikkje nødvendig å innhente samtykke i dei tilfella der elev/ føresette har søkt om spesialundervisning og sakkyndig vurdering blir utarbeidd som ledd i behandlinga av søknaden. C) Eleven/ føresette har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkyndige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak, jf. opplæringslova 5-4 D) Eleven/ føresette skal også samtykke i at det blir gjort vedtak om spesialundervisning. Samtykkekravet er oppfylt i dei tilfella der det ligg føre søknad om spesialundervisning. 10 E) Utforming av opplæringstilbodet skal drøftast med eleven og føresette, og det skal leggjast stor vekt på deira syn, jf. opplæringslova 5-4.

12 1. Sakkyndig vurdering Før skolen gjer vedtak om spesialundervisning skal det vere innhenta sakkyndig vurdering av dei særlege behova til eleven, jf. opplæringslova 5-3. Den sakkyndige vurderinga skal m.a. greie ut om og ta standpunkt til: eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet lærevanskar hos eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa realistiske opplæringsmål for eleven om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod Den sakkyndige vurderinga skal danne grunnlag for enkeltvedtak, IOP og halvårsevaluering/ årsevaluering. I den vidaregåande opplæringa er det særskilte krav til innhald i sakkyndige vurderingar som PPT må ta omsyn til: 1. For elevar som søkjer om rett til særskilt prioritert utdanningsprogram etter forskrift 6-20 skal sakkyndig vurdering i samsvar med forskrift 6-19 ligge ved søknaden. Gjeld berre for søknad om inntak til Vg1. (mal 4-1A + mal 5) 2. Utvida rett (Opplæringslova 3-1, 5 ledd) A. Elevar med rett til spesialundervisning som ikkje har nådd planlagde opplæringsmål i løpet av tre år, kan søkje om utvida rett (4. eller 5. opplæringsår). Dette skal skje til 1. februar på A- skjema det året søkaren er elev på Vg3. Sakkunnig vurdering skal grunngi behovet for utvida opplæringstid og vise kva for opplæringsmål eleven ikkje har nådd i løpet av dei første 3 åra i vidaregåande opplæring. Sakkunnig vurdering mal 6 A. 11

13 B. Elevar som har hatt særskilt språkopplæring, opplæring i og på teiknspråk eller opplæring i punktskrift som ikkje har nådd planlagde opplæringsmål i løpet av tre år, kan søkje om utvida rett (4. eller 5. opplæringsår) på eige skjema med søknadsfrist 1. mars. (NB: dersom elevar i ovanfor nemnde kategoriar har rett til spesialundervisning skal mal 6 A nyttast.) Sakkunnig vurdering skal grunngi behovet for utvida opplæringstid og vise kva for opplæringsmål eleven ikkje har nådd i løpet av dei første 3 åra i vidaregåande opplæring. Sakkunnig vurdering mal 6 B. C. For elevar med rett til spesialundervisning, rett til særskilt språkopplæring, rett til opplæring i og på teiknspråk og rett til opplæring i punktskrift som har full kompetanse som mål, kan det søkjast om utvida rett i form av utdanningsprogram/programområde over 2 år. Søknadsfristen er 1.desember (eige skjema). Den sakkunnige vurderinga skal grunngje behovet for utvida rett i form av utdanningsprogram/programområde over 2 år med utgangspunkt i full måloppnåing/ kompetanse for eleven. Det blir vist til Rundskriv 14/11 (vedlagt s. 33) frå Møre og Romsdal fylkeskommune. Sakkunnig vurdering mal 6 C. 3. For elevar som søkjer om opplæring i spesialskole, kompetansesenter eller i kommune, må sakkyndig vurdering grunngi dette valet. Hovudregelen er at alle elevar skal ha si opplæring i dei offentlege vidaregåande skolane. Unntaksvis kan andre løysingar vere gjenstand for vurdering. 4. For elevar som søkjer om skoleplass utanfor fylket, må sakkyndig vurdering grunngi kvifor eleven bør få eit opplæringstilbod utanfor fylket han/ ho er heimehøyrande i. Hovudregelen er at om vi har skoletilbodet i eige fylke kjøper vi ikkje skoleplass i anna fylke. NB: Vi ser at mange av desse elevane ikkje fullfører opplæringa. Det å bu på hybel langt heimafrå bør vere gjenstand for drøfting. 5. For elevar som søkjer om opplæring i bedrift som lærekandidat og som har behov for spesialundervisning skal sakkyndig vurdering utformast i tråd med krav i opplæringslova For elevar som søkjer om avvikande lærekontrakt og lærekandidatar er det krav om sakkyndig vurdering av nyare dato for at bedrifta skal få spesielle tilskot i opplæringssituasjonen. Sakkyndig instans er i denne samanheng den pedagogisk-psykologiske tenesta. Det er utarbeidd eigne malar til bruk i slike tilfelle. 12

14 2. Enkeltvedtak Skolen har ansvar for at saka er tilstrekkeleg utgreidd før det kan takast avgjerd om rett til spesialundervisning, jf. fl 17. Dette inneber at skolen så snart som muleg etter overleveringsmøtet må gjennomgå den sakkyndige vurderinga og sjå til at denne er utarbeidd i samsvar med krava i 5-3. Dersom dette ikkje er tilfelle, må skolen be om utfyllande opplysningar, og setje ein frist for retting. Tilsvarande må skolen syte for at sakkyndig vurdering blir utarbeidd innan ein frist som skolen fastset i dei tilfella der slik sakkyndig vurdering ikkje er lagt ved søknaden. NB: Slike opplysningar skal førast inn i Excel-lista i Ephorte. A) Elevar som får spesialundervisning skal ha same totale undervisningstimetalet som andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. B) Det er rektor ved den enkelte skole som gjer enkeltvedtak om spesialundervisning. Skolen skal umiddelbart etter at det er kjent at eleven blir tatt inn, starte prosessen med å utarbeide enkeltvedtak. Kopi av alle dei enkeltvedtaka som skolen har saksbehandla i samband med inntaket, skal sendast til Utdanningsavdelinga samtidig med at det vert sendt til eleven. Når det gjeld elevar i søkarkategori I, P og M, skal kopi også sendast til avgjevar-ppt. Frist for innsending seinast innan 6. juni. Når det gjeld elevar i søkarkategori Q, er fristen for innsending seinast innan 1. oktober. C) Vedtak om spesialundervisning skal grunngivast i samsvar med forvaltningslova 25, dvs. at det må visast til lovregelen som vedtaket byggjer på og dei faktiske forhold som ligg til grunn for vedtaket. Dersom dei faktiske forholda går fram av den sakkyndige vurderinga, er det tilstrekkeleg å vise til denne. Vidare skal dei hovudomsyna som er vektlagt ved rektor si vurdering av retten til spesialundervisning, komme fram av vedtaket. 13

15 Enkeltvedtaket skal vere så klart at det ikkje er tvil om kva opplæringstilbodet går ut på, og kvifor skolen gir dette tilbodet. Følgjande fristar gjeld: Innan 6. juni: Vedtak skal vere gjort for elevar som blir tatt inn med behov for spesialundervisning i mai/ juni. Kopi skal sendast Utdanningsavdelinga og avgjevar- PPT så snart vedtaket er fatta. Før 1. oktober: Vedtak skal gjerast i godt tid før denne dato for dei som blir tatt inn i hovudinntaket. Prosessen med å gjere enkeltvedtak skal ta til umiddelbart etter inntaket. Kopi skal sendast Utdanningsavdelinga så snart vedtaket er fatta. Fortløpande: Enkeltvedtak som blir gjort i løpet av skoleåret skal gjerast umiddelbart etter at det er klarlagt at eleven har rett til spesialundervisning. Kopi av vedtaket skal straks sendast til Utdanningsavdelinga. Bileta av skjema i dette heftet er med for å vise at dei finst og korleis dei ser ut. Du finn alle skjema på nettsidene våre: 14

16 D) Dersom vedtaket om spesialundervisning avvik frå den sakkyndige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket (mellom anna) vise kvifor skolen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 i opplæringslova. Det må òg gå fram av grunngivinga at opplæringstilbodet som skolen vil gi er i samsvar med det som er vurdert som realistiske opplæringsmål for eleven. E) Ved avslag på spesialundervisning skal det gå fram av grunngivinga korleis eleven likevel får eit likeverdig opplæringstilbod. F) Det er klagerett på enkeltvedtak om spesialundervisning. Fylkesmannen er klageinstans jf. opplæringslova Klagen skal sendast til Møre og Romsdal fylkeskommune, Utdanningsavdelinga, Fylkeshuset, 6404 Molde. Mal for enkeltvedtak finn du på nettsidene våre: /Utdanning/Spesialpedagogiskarbeid-i-vgo Innhaldet i enkeltvedtaka Vedtak om spesialundervisning er enkeltvedtak etter forvaltningslova og må såleis følgje reglane for slike vedtak. Det er viktig å vere merksam på at vedtak om rett til spesialundervisning skal innehalde opplysningar om: planlagt sluttkompetanse kva for programområde eleven er knytt opp imot mål for opplæringa for dette skoleåret presise opplysningar om innhald, omfang og organisering av opplæringa retten til same totale timetal som alle andre elevar, 30/ 35 timar per veke (jf. opplæringslova 5-1, andre leddet, tredje punktum) presisering av det pedagogiske ansvaret for undervisninga (jf. opplæringslova 10-1) eventuelt andre tilretteleggingstiltak grunngiving for vedtaket særskilt grunngiving dersom vedtaket avvik frå den sakkyndige vurderinga (jf. opplæringslova 5-3, siste ledd) at vedtaket kan gjerast om i løpet av skoleåret ved endra behov klagerett, klagefrist og kven klagen skal rettast til underskrivast av rektor ved skolen Vedtak om avslag på rett til spesialundervisning skal innehalde opplysningar om: grunngiving for avslaget kvifor skolen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten at vedtaket kan gjerast om i løpet av skoleåret ved endra behov klagerett, klagefrist og kven klagen skal rettast til kvalitetssikring og underskriving av rektor ved skolen For dei søkarane som blir tatt inn i hovudinntaket skal prosessen med å gjere enkeltvedtak ta til umiddelbart etter inntaket, og vedtaket skal gjerast i god tid før 1. oktober då det skal sendast kopi til Utdanningsavdelinga. 15

17 3. Individuell opplæringsplan IOP, halvårsevaluering og årsevaluering Kontaktlærarane må før skolestart lese gjennom inntakslista for gruppa si. Det er viktig for å finne ut om gruppa har elevar som søkjer om rett til spesialundervisning, søknadskategori Q. Dersom det er slike søknadar, må skolen behandle søknaden om spesialundervisning. IOP skal utarbeidast umiddelbart etter at enkeltvedtaket om rett til spesialundervisning er gjort. Det skal skrivast halvårsevaluering og årsevaluering etter kap. 5 i opplæringslova (Spesialundervisning, 5.5). Departementet har gitt signal om å gå inn for å forenkle saksbehandlingsreglane for spesialundervisning ved å ta bort kravet om halvårsrapport. Før det kan skje, må lovendring på høyring og vedtakast. Dette vil tidlegast skje i Uavhengig av kva lovendringa vil bli, skal alle elevar, inkludert elevar med spesialundervisning, vurderast fortløpande og systematisk etter krava om undervegsvurdering i forskrift til opplæringslova kapittel 3. Årsevaluering for alle elevar som har IOP skal ferdigstillast i juni, og skolen skal sende kopi av IOP m/årsevaluering til Utdanningsavdelinga. 16

18 Dersom eleven får godkjent rett til spesialundervisning, kan PPT vere samarbeidspart i utarbeiding av IOP. Denne skal utformast på bakgrunn av sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Dersom eleven får avslag, kan PPT vere samarbeidspart for å kome fram til opplæringstiltak som gir god læring for eleven. Skjema for IOP finn du på nettsidene våre: Utdanning/Spesialpedagogisk-arbeidi-vgo 17

19 Rutinar ved behov for skyss til funksjonshemma elevar Skyssreglement for grunnskole og vidaregåande skole i Møre og Romsdal vart revidert i T Under Dokument på fylket sine nettsider under Samferdsel-Skoleskyss, finn de skyssreglement for vidaregåande skole i Møre og Romsdal. Samferdselsavdelinga gjer vedtak om skyss for varig funksjonshemma elevar. Slike vedtak vert gjort etter at samferdselsavdelinga har mottatt erklæring frå sakkunnig og informasjon frå skolen. Skjema for skyssinformasjon frå skolen og erklæring frå lege/sakkunnig finn du under dokumenter på fylket sine nettsider under Samferdsel-Skoleskyss. Dersom vedtaket frå samferdselsavdelinga viser at elevar treng følgjeperson for å kunne nyttegjere seg skyssen, så må skolen ta ansvar for å organisere dette. Skjema for skyss finn du på nettsidene våre: /Samferdsel/Skoleskyss Hjelpemiddelsentralen Det er viktig å ta kontakt tidleg for å få nødvendige hjelpemiddel som t.d. teleslynge, spesialstol og liknande, slik at det kan vere på plass til skolestart. Tolk Ved behov for tolk, til dømes døvetolk eller skrivetolk, er det skolen si oppgåve å skaffe dette om det er elevar med denne type behov som er søkarar ved skolen. Økonomi Kvar skole får tildelt ein ressurs etter Utdanningsavdelinga si eigen økonomimodell for spesialundervisning. Utdanningsavdelinga tar sikte på å gjennomføre tildelinga medio april. 18

20 Det blir halde tilbake ein liten reserve, kalla haustpotten, for at skolane skal kunne ta hand om elevar som dukkar opp i løpet av sommaren/ hausten. Haustpotten Den reserveressursen som ikkje blir tildelt i april, haustpotten, blir tildelt etter søknad frå skolane, med søknadsfrist 1. oktober. Ressursen skal komme elevar med stort hjelpebehov til gode. Dette kan vere ein elev som ut frå vedlagt dokumentasjon i søknaden ikkje såg ut til å ha så store vanskar/ hjelpebehov, men omfanget av hjelpebehova viste seg likevel å vere mykje større enn det skolen trudde og planla på våren. Søknaden skal skissere behov, organisering og omfang av tiltaka som er sett i verk for denne spesifikke eleven slik at han kan få eit likeverdig opplæringstilbod. Omdisponering av ein-til-ein-ressurs Dersom ein 1:1-elev sluttar/ ikkje møter, skal ressursen flyttast til ny skole eller trekkast inn. Skolane skal gi melding til Utdanningsavdelinga om desse elevane. Sjå Melding om avbrot før 1. september, side 9 i dette heftet. For elevar som sluttar etter 1. september, skal ein bruke det ordinære sluttmeldingsskjemaet. Flytting eller tilbaketrekking av økonomiske ressursar, kan få konsekvensar for undervisningsopplegg som involverer fleire elevar. Utdanningsavdelinga har derfor opna for at skolane kan søkje om omdisponering av beløpet. Skolane må då sende inn ein søknad til Utdanningsavdelinga. Søknaden må vise kva for konsekvensar det fører til at midla blir trekte tilbake, og samstundes gjere greie for korleis skolen ønskjer å bruke dei omtala midla resten av skoleåret. Søknad om utdanningsprogram/programområde over to år som eit spesialpedagogisk tiltak Viser til rundskriv 14/11 s. 33 i dette heftet Dette gjeld kun dei elevane som har ungdomsrett og som har full kompetanse som mål for den vidaregåande opplæringa. Eleven må også ha fått vedtak om rett til spesialundervisning, og opplæringa må vere på full tid begge åra. Det planlagde opplæringsløpet skal dokumenterast i ein skriftleg plan frå skolen, og det skal leggast ved ei sakkunnig vurdering og anna dokumentasjon gjennom IOP og evalueringar. Skolane må utarbeide nytt enkeltvedtak etter at skolane har mottatt vedtak frå Utdanningsavdelinga om at søknad om utdanningsprogram/programområde over to år er innvilga. Dei elevane som har grunnkompetanse som mål, skal ikkje søkje om å ta utdanningsprogram/ programområde over to år. Dei skal søkje om utvida rett i samband med søknad om skoleplass innan 1. februar i sitt 3./4. skoleår. Dersom utdanningsprogram/programområde over to år blir innvilga, blir retten til vidaregåande opplæring utvida med eitt år jf opplæringslova 3-1, 5. ledd. 19

21 Søknadsskjema og søknadsrutinar Skjema A Søknad om inntak med behov for spesialundervisning. Dette gjeld søknad om: særskilt prioritert utdanningsprogram, -> P opplæring ut over tre år, -> M inntak etter individuell vurdering, -> I inntak med rett til spesialundervisning, -> Q 1. februar: Frist for søkarar med vedleggsskjema A Skjema B Melding om vanske/ vanskar eleven har. Dette er eit meldeskjema for søkarar som søkjer ordinært inntak til vidaregåande opplæring. Skjemaet gjeld altså ikkje som søknad om spesialundervisning etter opplæringslova 5-1, men er ei melding om ein vanske/ vanskar eleven har, og som skolen må ta omsyn til innafor den ordinære tilrettelegginga ved skolen. Meldeskjemaet blir ikkje saksbehandla. Skolen må så snart som råd sette seg inn i informasjonen frå dei elevane som leverer B- skjema. Skolestart: Eleven skal levere skjemaet til kontaktlæraren sin ved skolestart og sende kopi til Utdanningsavdelinga til 1. mars. Skjema R Søknad om reservert skoleplass Dette gjeld: Søkar som er inne i eit bestemt behandlingsopplegg pga. psykiske vanskar, medisinske vanskar, rusproblem osv., og som av slike grunnar ikkje kan ta imot skoleplass utanfor eige distrikt. Dokumentasjon frå behandlande instans må leggjast ved søknaden. Søkar som er under oppfølging av barnevernet og er busett i institusjon eller fosterheim, og av slike grunnar ikkje kan ta imot skoleplass utanfor eige distrikt. Dokumentasjon frå barnevernet må leggjast ved. Meininga er at desse søkarane ikkje skal risikere å måtte flytte på hybel når dei er inne i eit bestemt behandlingsopplegg og treng tett oppfølging. Det kan enten vere tiltak i heimen, at dei bor i fosterheim eller at dei er busette i institusjon. Dette betyr likevel ikkje at eleven er sikra å komme inn på det utdanningsprogrammet/ programområdet han/ ho har som førsteval. Det er Utdanningsavdelinga som behandlar søknader om reservert skoleplass. 1. mars: Frist for søkarar med vedleggsskjema R, - same frist som for ordinære søkarar. 20

22 21

23 Malar for desse skjema finn du på fylket si heimeside. Der finn du både versjon for utskrift og utfylling for hand, og versjon for utfylling på pc som kan lagrast undervegs i arbeidet. 22

24 23

25 24 Spesialpedagogisk arbeid i vidaregåande opplæring

26 Informasjonsflyt etter inntak Elevar som blir prioritert inn i inntaket og elevar som blir tatt inn i samband med ordinært inntak. Mottakar PPT og skole går igjennom søknadene når prioritert inntak er klart i mai, ved skolestart for dei som blir tatt inn i ordinært inntak. Mottakar PPT etterspør fleire opplysningar frå avgjevar- PPT dersom ein ser eit behov for slik informasjon. A-skjemaet med vedlegg kan overførast direkte til ny PPT så sant elev/føresette har gitt samtykke til slik overføring. Sjå underskrift som omhandlar slikt samtykke på A-skjemaet. Dersom andre dokument blir sendt over frå eit PPT kontor til eit anna, er det nødvendig med samtykkeerklæring frå elev/foreldre. I heftet PPT for vidaregåande opplæring- Rutinar og prosedyrar, er det vedlagt mal for samtykkeerklæring s. 26. Ny sakkyndig vurdering eller fornying av tidlegare vurderingar Alltid ny sakkunnig vurdering ved overgang grunnskole vgo, og ved overgang til opplæringskontrakt der spesialundervisning blir vurdert som nødvendig når det blir søkt om spesialundervisning/ppt utgreiing for første gong ved søknad om eit 4. opplæringsår og eit 5. opplæringsår etter 3-1, femte ledd ved omval/endra vanskebilete eller anna som fører til store endringar i behov, organisering og omfang av spesialundervisning Tillegg til gjeldande sakkunnig vurdering er aktuelt når det dreier seg om: mindre justeringar eller endra behov på bakgrunn av utvikling eller nye utgreiingar Det er ein føresetnad at slike saker blir drøfta i ressursteamet slik at skolen sitt behov for eit godt dokument med tanke på eit tydeleg enkeltvedtak blir tatt i vare. Forlenging av gjeldande sakkunnig vurdering: Dersom ein elev følgjer eit planlagt opplæringsløp og har utbytte av spesialundervisninga med utgangspunkt i innhald, omfang og organisering, og dersom opplærings- og livssituasjonen er føreseieleg og stabil, kan den sakkunnige vurderinga gjelde for heile opplæringsløpet i vgo. Slik forlenging av sakkunnig vurdering bør likevel vere gjenstand for ein gjennomgang i ress. teamet m.a. med fokus på endring av fagplanane frå Vg 1 til Vg 2/Vg3, og konsekvensar av dette for spesialundervisninga. Skolen avgjer om det er behov for nye vurderingar. Malar for det sakkyndige arbeidet og meir om rutinar og prosedyrar knytt til PPT sitt arbeid er å finne i dokumentet Rutinar og prosedyrar. Saksbehandling ved sakkunnig arbeid. Samhandling mellom skole og PPT, Møre og Romsdal fylkeskommune, revidert utgåve november

27 Minoritetsspråklege elevar Det har vore mange endringar når det gjeld denne elevgruppa, og etter at departementet har behandla rapporten frå Østbergutvalet, kjem det nok enda fleire. Dette har gitt, og vil gi, både skolane og Utdanningsavdelinga utfordringar. Innsøking Elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn blir tatt inn i vidaregåande skole etter kapittel 6 i forskrifta til opplæringslova slik som alle andre elevar. For minoritetsspråklege må ein spesielt merke seg 6-9, 6-10 i forskrifta: Forskrifta 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande opplæring. Lovleg opphald skal dokumenterast med kopi av vedtak om opphaldsløyve. Kopi av sida i passet som inneheld personlege opplysningar med bilete skal også sendast med. Dersom søkar ikkje har lovleg opphald når Utdanningsavdelinga kjører inntak, blir søknaden avslått. Mindreårig asylsøkar kan likevel takast inn i påvente av vedtak (dvs. i påvente av den ordinære søknadsbehandlinga). Dei som har fått avslag i utlendingsnemnda har fått eit endeleg vedtak som ikkje kan påklagast. Desse søkarane har ikkje rett til inntak og skal ha avslag. Forskrifta 6-10: Vilkår for inntak til vidaregåande trinn 1 (endra frå 1. august 2006) Vitnemål eller stadfesting på at søkaren: har gjennomgått norsk grunnskole, (Dette vil seie at eleven er skriven ut av norsk grunnskole og har fått vitnemål. Det er ikkje krav om at faga er bestått.) har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheit på nivå med norsk grunnskole, er skriven ut av grunnskole etter opplæringslova 2-1 fjerde ledd, eller har tilsvarande realkompetanse, jf Skjemaet finn du på fylket si heimeside: 26

28 Dette må dokumenterast, enten med kopi av vitnemål eller med anna stadfesting. Til dømes vurdering av søkar sitt kunnskapsnivå i dei 5 basisfaga; norsk (munnleg og skriftleg), engelsk (munnleg og skriftleg), matematikk, naturfag og samfunnslære. Elevane må testast på 10. kl. nivå slik at dei kan vere med og konkurrere seg inn i inntaket. Alle søkarar med anna morsmål enn norsk og samisk (gjeld også dei med dansk og svensk som morsmål) skal fylle ut Vedleggsskjema for minoritetsspråklige søkere og sende i 2 eksemplar til Utdanningsavdelinga saman med kopi av søknaden og dokumentasjon. Elevar som har gått alle åra i norsk grunnskole, men som har anna morsmål enn dei som er nemnde ovanfor, treng ikkje å registrere seg som minoritetsspråklege. Ver merksam på at alle som er merka av som minoritetsspråklege i Vigo skal sende inn skjema m/dokumentasjon. Det er viktig at kopi av all dokumentasjon det blir bedt om blir lagt ved. Manglande vedlegg og/ eller underskrifter vil bli etterlyst, men det forseinkar behandling av søknaden. Søking i VIGO og MinID Søkarar som har norsk personnummer og mottar/ har mottatt MinID, skal søkje på nett. Kopi av nettsøknaden skal leggast ved vedleggsskjemaet. Det er viktig å sjekke at dei opplysningane som ligg i MinID stemmer med dei som blir lagt inn i nettsøknaden. Hugs å sjekke at mobilnummer er rett. Dei som ikkje har norsk personnummer, må fylle ut ein papirsøknad og sende inn. Når Utdanningsavdelinga mottar denne, vil søknaden bli registrert i Vigo. Søknadsskjema får ein ved å ta kontakt med Utdanningsavdelinga, inntak@mrfylke.no. Det er per dato ikkje noko krav om norskkunnskapar når ein søkjer plass i vidaregåande skole. For å få tilfredsstillande utbytte av den vidaregåande opplæringa, rår vi likevel til at ein har gjennomført grunnleggande norskopplæring før ein tar til med vidaregåande utdanning. Desse vilkåra gjeld alle søkarar, både dei med behov for spesialundervisning og ordinære søkarar. 1. februar: Søknadsfrist for elevar med behov for spesialundervisning 1. mars: Søknadsfrist for ordinære søkarar og søknad om utvida rett i høve 3-1, femte ledd, og

29 Retten til særskilt språkopplæring Opplæringslova 3-12; Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Målgruppa i 3-12 er: nykomne og andre minoritetselevar som har så dårleg dugleik i norsk at dei ikkje kan følgje undervisning gitt på norsk. Retten til særskilt norskopplæring gjeld fram til elevane har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Fjerde leddet i 3-12 pålegg fylkeskommunen å kartlegge elevane sine ferdigheiter i norsk. Fylkesutdanningssjefen i Møre og Romsdal fylkeskommune har delegert ansvaret til skolane i fylket. Sjå skriv om Delegering av vedtakskompetanse. (Skrivet finn du på fylket si heimeside.) Dersom minoritetsspråklege elevar i vidaregåande skole har vore elevar i norsk grunnskole i tida etter 2003, skal dei etter 2-8 i opplæringslova ha gjennomgått ei kartlegging og fått enkeltvedtak frå kommunen. Kopi av dokumentasjon på kartleggingsresultat og enkeltvedtak får dei vidaregåande skolane ved å ta kontakt med Utdanningsavdelinga. Det same gjeld dersom elevar er kartlagde frå før i vidaregåande skole. NB: Retten til spesialundervisning 5-1 og særskilt språkopplæring 3-12, gjeld berre elevar som er tatt inn i vidaregåande skole og som får opplæring etter 3-1. Læreplanar Den enkelte skole kan saman med eleven bestemme kva for læreplan ein bruker til denne elevgruppa. Det ein her må hugse på er at læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter er nivåbasert og ikkje aldersbasert. Elevar som får opplæring etter planen, skal ikkje vurderast med karakter og det er ikkje eit eksamensfag. Samstundes må ein også ha i minne at læreplanen er spesielt laga for minoritetsspråklege elevar og derfor godt eigna til denne elevgruppa. 28

30 Dersom skolen og eleven blir einige om å bruke den ordinære læreplanen i norsk, krev det spesielle tilretteleggingar. Ein må dessutan hugse at alle elevar i vidaregåande opplæring har rett til tilpassa opplæring. Utdanningsavdelinga har valt Cyberbook som leverandør av digitale læremiddel i grunnleggande norsk. Norsk Pluss Ungdom finst både på nynorsk og bokmål, elektronisk og i bokform. Kartlegging, enkeltvedtak og rutinar Kapittel IV 16 i forvaltningslova, førehandsvarsling fastslår at: Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist ( ). Med andre ord skal elevar etter fylte 15 år og deira føresette/ verje ha informasjon om og ha rett til å uttale seg før enkeltvedtak blir fatta. Dette gjeld ikkje føresette til elevar over 18 år. Utdanningsavdelinga har utarbeidd eit skriv som skolane skal sende til elevar og føresette/ verje før arbeidet med kartlegging tar til. Dette skrivet finn du på fylket sine nettsider: -> Utdanning -> Minoritetspråklege -> Førehandsvarsling til elev og føresette. Skolen skal kartlegge elevane ved skolestart og utarbeide enkeltvedtak så snart kartleggingsresultatet ligg føre. Omfanget eleven får tilbod om, skal spegle resultatet av kartlegginga. Dette gjeld også måten skolen organiserer den særskilte språkopplæringa på. Opplæringslova 3-12 presiserer også at eleven skal kartleggast undervegs. Det skal fattast enkeltvedtak både når kartlegging viser at eleven har behov for særskilt språkopplæring, og når han ikkje har det. Dersom kartlegging undervegs viser at det er behov for endringar i opplæringa, skal det fattast nytt enkeltvedtak. Det same gjeld dersom eleven ikkje lenger har behov for særskilt språkopplæring. Skolen skal sende enkeltvedtaket til eleven med kopi til føresette til elevar under 18 år, og til Utdanningsavdelinga med ein gong enkeltvedtaket er utarbeidd, og seinast 1. oktober. Utdanningsavdelinga skal også ha kopi av resultatet av kartlegginga. 29

31 Kopi av nye enkeltvedtak/ nye resultat av undervegsvurdering som blir fatta i løpet av skoleåret, skal sendast Utdanningsavdelinga innan 2. mai. Malane du ser her i heftet, er for enkeltvedtak der ein får rett til særskilt språkopplæring og enkeltvedtak der det ikkje er behov for særskilt språkopplæring. På heimesida vår finn du til ei kvar tid dei aller nyaste malane, og det er viktig at det er dei som blir brukt. Rett til utvida tid i vgo Minoritetsspråklege elevar som har og har hatt enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring kan søkje om eit fjerde og femte år i vidaregåande opplæring. Opplæringslova 3-1, femte ledd presiserer: [ ] Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning har rett til to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak om utvida opplæringstid skal det ligge føre sakkyndig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter 3-9, rett til opplæring i punktskrift etter 3-10 eller rett til særskild språkopplæring etter Søknad på eige skjema: Søknad om utvidet rett til minoritetsspråklige søkere skoleåret 2012/2013 Søknad om det 4. og eventuelt 5. året etter 3-1, femte ledd, må derfor skje innan 1. mars når dei er inne i det tredje/ fjerde året i vidaregåande skole. Det er i samanheng med førstegongsvitnemål, sjå forskrifta 3-43, viktig at elevar har dokumentasjon på kvifor dei har brukt lenger tid i vidaregåande opplæring enn det som er normaltid. Ein skal merke seg at elevar ikkje kan begynne med særskilt språkopplæring i Vg3 for å få utvida tid dersom dei ikkje har hatt rett etter 3-12 tidlegare. Utdanningsprogram/programområde over 2 år Viser her til Rundskriv 14/11 og det som omhandlar minoritetsspråklege der, sjå s.33 i dette heftet Det er mange minoritetsspråklege elevar som søkjer om utdanningsprogram/ programområde over 2 år, særleg på Vg1. For desse elevane er enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring dokumentasjon for å få det godkjent. Søknaden skal sendast til Utdanningsavdelinga. Sjå elles søknadsfrist og krav til dokumentasjon i Rundskriv 14/11. 30

32 Kvalitetssikring og økonomi Utdanningsavdelinga går gjennom enkeltvedtaka frå skolane. Det er derfor særleg viktig at kopi av resultatet frå kartlegginga er lagt ved som dokumentasjon. Dersom dette ikkje er sendt inn vil ikkje enkeltvedtaket bli behandla. Ut frå omfanget og organiseringa den enkelte elev får tilbod om vil skolen få tildelt økonomiske midlar. Viktig når det gjeld minoritetsspråklege Det er svært viktig at desse elevane får rett informasjon når det gjeld muligheitene dei har i samband med søking til vidaregåande opplæring, kartlegging av norskkunnskapar og utarbeiding av enkeltvedtak. Det er t.d. ikkje lett å forstå kva klagerett inneber og korleis ein skal gå fram. 31

33 Ressursar til spesialundervisning for elevar busett i barnevernsinstitusjon Fylkeskommunen har ansvar for opplæring for alle som er plassert i institusjon etter vedtak i barnevernslova. Dette gjeld også elevar som kjem frå andre fylker. Opplæringslova 13-2 seier; Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Forskrift til opplæringslova 19-7 som gir fylkeskommunen der institusjonen ligg rett til å krevje refusjon etter spesielle satsar, for utgifter til opplæring frå fylkeskommunen der eleven var busett på det tidspunktet vedtaket om plassering vart gjort. Dersom skolane har elevar som dei veit er institusjonsplasserte på ein av dei fem institusjonane i Møre og Romsdal, er det viktig at dei same rutinane som vi har etablert i forhold til spesialundervisning, også blir følgd for desse elevane. Vi har 5 institusjonar i Møre og Romsdal fordelt på 6 kommunar. Desse er: Sunnmørsheimen (Volda) Husafjellheimen (Ålesund) Kollen ungdomsbase (Vestnes) Interaktiv barnevern AS [Bolli] (Eide og Molde) Clausenengen ungdomshjem (Kristiansund) Sjølv om elevane ikkje er søkt inn med behov for spesialundervisning, så må skolen følgje med på om dei greier å gjere seg nytte av det ordinære opplæringstilbodet som skolen kan tilby. Dersom dei ikkje greier å gjere seg nytte av dette, må de vurdere om dei skal tilmeldast PPT, for nærare utgreiing og sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning. Det viser seg at desse ungdommane ofte har med seg lite papir og vurderingar frå tidlegare skolegang, dette fordi dei ofte har flytta mykje på seg. Det er derfor viktig å kome raskt i gang med slike vurderingar. Dersom det viser seg at elevane har behov for spesialundervisning, må skolen sende enkeltvedtaket og den sakkunnige vurderinga til utdanningsavdelinga saman med ein kort søknad om ressursar til dette. Dette gjeld også elevar som i inntaket er søkt inn med behov for spesialundervisning. Ressursane til spesialundervisning til elevar busett i barnevernsinstitusjonar skal difor ikkje gå av ressursane som de har fått tildelt i ramme 37 (Spesialundervisning). Fylkeskommunen har sett av midlar spesielt til denne elevgruppa som ligg i ramme 45. Du finn meir informasjon om opplæring av elevar busett i barnevernsinstitusjon på heimesidene våre: når eleven er i barnevernsinstitusjon 32

34 Vedlegg: Rundskriv nr 14/11 Framhald neste side 33

35 Framhald neste side 34