RoActemra for Systemisk Juvenil Idiopatisk Artritt (sjia) VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON

Transkript

1 Til forskrivende lege - Viktig sikkerhetsinformasjon RoActemra for Systemisk Juvenil Idiopatisk Artritt (sjia) VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON Til støtte for helsepersonell ved vurdering av nytte og risiko assosiert med RoActemra-behandling hos pasienter med aktiv systemisk juvenil idiopatisk artritt

2 Pasientveiledning Før behandlingsoppstart bør pasienter med sjia og pasientens foreldre/foresatte gjøres oppmerksom på enkelte viktige sikkerhetsaspekter ved bruk av RoActemra, og legen oppfordres til å dele ut pasientkortet som er laget til slik bruk. Potensiell risiko assosiert med RoActemra-behandling Infeksjoner: Alvorlige og iblant dødelige infeksjoner har blitt rapportert hos pasienter som mottar immunsuppressive legemidler, inkludert RoActemra. Informer pasienten med sjia og pasientens foreldre/foresatte om at RoActemra kan redusere immunsystemets motstandsevne mot infeksjoner. Pasienter og deres foreldre/foresatte skal instrueres til å oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart dersom tegn eller symptomer som tyder på infeksjon oppstår, for å sikre rask utredning og egnet behandling. Tegn og symptomer på infeksjoner kan omfatte: Feber Vedvarende hoste Vekttap Sår eller vond hals Tungpustethet Røde eller hovne hudblemmer, hudrifter eller sår Alvorlig svakhet eller tretthet Hypersensitivitetsreaksjoner: Informer pasienten med sjia og pasientens foreldre/foresatte om at alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner, inkludert anafylaksi, har blitt rapportert i assosiasjon med RoActemra. Slike reaksjoner kan være mer alvorlig og potensielt dødelige for pasienter som har opplevd hypersensitivitetsreaksjoner under tidligere behandling med RoActemra. De fleste hypersensitivitetsreaksjoner oppstår under infusjonen eller innen 24 timer etter administrering av RoActemra, men hypersensitivitetsreaksjoner kan oppstå når som helst. Anafylaksi med dødelig utfall har blitt rapportert ved behandling med RoActemra. Pasienter og deres foreldre/foresatte skal instrueres til å oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart dersom tegn eller symptomer som tyder på en systemisk hypersensitivitetsreaksjon oppstår, for å sikre rask utredning og egnet behandling. Tegn og symptomer på infeksjoner kan omfatte: Utslett, kløe eller elveblest Kortpustethet eller problemer med å puste Hevelse i lepper, tunge eller ansikt Brystsmerter Følelse av svimmelhet eller svakhet Alvorlig abdominalsmerte eller oppkast Hypotensjon Observer pasienten nøye under infusjonen for å se etter tegn og symptomer på hypersensitivitet, inkludert anafylaksi. Dersom en anafylaktisk reaksjon eller annen alvorlig hypersensitivtetsreaksjon inntreffer, skal behandling med RoActemra stoppes umiddelbart og egnet behandling skal startes. 2

3 Vaksinering: Informer pasienter med sjia og pasientens foreldre/foresatte om at levende og svekkede levende vaksiner ikke skal tas samtidig med RoActemra. Det anbefales at pasienter er ajour med hensyn til all immunisering i samsvar med gjeldende retningslinjer for immunisering, før oppstart av RoActemra-behandling. Intervallet mellom vaksinering med levende vaksiner og oppstart av RoActemra-behandling bør være i samsvar med gjeldende retningslinjer for vaksinering og immunsuppressive midler. Før oppstart med RoActemra, spør pasienten med sjia eller pasientens foreldre/foresatte om pasienten: Har en infeksjon, blir behandlet for en infeksjon eller har tilbakevendende infeksjoner i anamnesen Har tegn på infeksjon, som f.eks. feber, hoste eller hodepine, eller føler seg uvel Har herpes zoster eller annen hudinfeksjon med åpne sår Har hatt hypersensitivitetsreaksjoner på tidligere legemidler, inkludert RoActemra Er en ung kvinne i fertil alder og kan være gravid eller seksuelt aktiv. Kvinnelige pasienter i fertil alder må bruke effektiv prevensjon under (og opptil 3 måneder etter) behandlingen. RoActemra bør ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig Har diabetes eller andre underliggende tilstander som kan predisponere for infeksjoner Har tuberkulose (TB), eller har vært i nær kontakt med noen som har hatt TB Som anbefalt for annen biologisk behandling, bør sjia-pasienter screenes for latent tuberkuloseinfeksjon (TB) før behandling med RoActemra startes. Pasienter med latent TB bør behandles med standard antimykobakteriell terapi før RoActemra initieres. Tar andre biologiske legemidler som behandling av sjia, eller bruker atorvastatin, kalsiumkanalblokkere, teofyllin, warfarin, fenytoin, ciklosporin eller benzodiazepiner Har hatt eller har viral hepatitt eller annen hepatisk sykdom Har gastrointestinale sår eller divertikulitt i anamnesen Har nylig blitt vaksinert eller har planer om å vaksineres Har kreft, kardiovaskulære risikofaktorer som høyt blodtrykk og forhøyet kolesterolnivå, eller moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon Har hatt makrofagaktivering-syndrom (MAS) 3

4 Advarsler og forsiktighetsregler Infeksjoner Alvorlige og iblant dødelige infeksjoner har blitt rapportert hos pasienter som får immunsuppressive legemidler, inkludert RoActemra. RoActemra-behandling skal ikke initieres hos pasienter med aktive infeksjoner. RoActemra er kontraindisert hos pasienter med aktive infeksjoner. Dersom en pasient utvikler en alvorlig infeksjon, bør behandling med RoActemra avbrytes inntil infeksjonen er under kontroll. Det bør utvises forsiktighet ved vurdering av bruk av RoActemra hos pasienter med residiverende eller kroniske infeksjoner i anamnesen eller underliggende tilstander (f.eks. divertikulitt, diabetes og interstitiell lungesykdom) som kan predisponere for infeksjoner. Det oppfordres til årvåkenhet for å sikre snarlig diagnostisering av alvorlig infeksjon hos pasienter som får biologisk behandling for aktiv sjia, da tegn og symptomer ved akutt inflammasjon kan reduseres i forbindelse med undertrykkelse av akuttfasereaksjonen. Effekten av RoActemra på C-reaktivt protein (CRP), nøytrofile og infeksjonssymptomer skal vurderes når en pasient evalueres for mulig infeksjon. Pasienter og foreldre/foresatte av sjia-pasienter skal informeres om at de bør kontakte lege umiddelbart dersom symptomer på infeksjon oppstår, for å sikre rask utredning og adekvat behandling. Tuberkulose Som anbefalt for annen biologisk behandling, bør sjia-pasienter screenes for latent tuberkulose (TB) før behandling med RoActemra startes. Pasienter med latent TB bør behandles med standard antimykobakteriell terapi før RoActemra initieres. Legen gjøres oppmerksom på risikoen for falsk negativ tuberkulintest og interferon gamma TB blodprøveresultater, spesielt hos pasienter som er alvorlig syke eller immunsupprimerte. Pasienter skal instrueres til å oppsøke lege dersom tegn/symptomer (f.eks. vedvarende hoste, tæring/vekttap, lavgradig feber) som kan tyde på en TB infeksjon oppstår under eller etter behandling med RoActemra. Viral reaktivering Viral reaktivering (f.eks. hepatitt B virus) er blitt rapportert ved immunsuppressive, biologiske behandlinger. I kliniske studier med RoActemra ble pasienter som testet positivt for hepatitt, ekskludert. Komplikasjoner av divertikulitt Sjeldne tilfeller av perforasjon som komplikasjon av divertikulitt har vært rapportert. RoActemra bør brukes med forsiktighet av pasienter med intestinal ulcerasjon eller divertikulitt i anamnesen. Pasienter med symptomer på potensiell komplisert divertikulitt, for eksempel smerter i abdomen, blødning og/eller uforklarlig endring i avføringsmønster med feber, skal undersøkes snarest for tidlig identifisering av divertikulitt som kan være forbundet med gastrointestinal perforasjon. 4

5 Hypersensitivitetsreaksjoner Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner har blitt rapportert assosiert med infusjon av RoActemra. Slike reaksjoner kan være mer alvorlig og potensielt dødelige for pasienter som har opplevd hypersensitivitetsreaksjoner under tidligere infusjoner, selv om de har fått premedisinering med kortikosteroider og antihistaminer. Egnet behandling bør være tilgjengelig for øyeblikkelig bruk dersom det oppstår en anafylaktisk reaksjon under behandling med RoActemra. Hvis en anafylaktisk reaksjon eller annen alvorlig hypersensitivitet / alvorlig infusjonsrelatert reaksjon inntreffer, skal behandling med RoActemra stoppes umiddelbart og RoActemra skal seponeres permanent. Anafylaksi med dødelig utfall under behandling med RoActemra har blitt rapportert. Aktiv leversykdom og nedsatt leverfunksjon Behandling med RoActemra, spesielt ved samtidig bruk med metotreksat, kan være forbundet med forhøyede hepatiske transaminaser. Det bør derfor utvises forsiktighet når det vurderes behandling av pasienter med aktiv leversykdom eller nedsatt leverfunksjon. For fullstendig oversikt over advarsler og forsiktighetsregler, se preparatomtalen. Laboratorieverdier Nøytrofile Reduksjon i antall nøytrofile granulocytter er observert etter behandling med RoActemra 8 mg/kg og/eller 12 mg/kg. Det kan være økt risiko for nøytropeni hos pasienter som tidligere er behandlet med en TNF-antagonist. For pasienter som ikke tidligere er behandlet med RoActemra er initiering ikke anbefalt for pasienter med et absolutt nøytrofiltall (ANC) < 2 x 10 9 /l. Det anbefales ikke å fortsette med behandling for pasienter som utvikler ANC < 0,5 x 10 9 /l. Alvorlig nøytropeni kan være assosiert med økt risiko for alvorlige infeksjoner. Infeksjoner har blitt rapportert hos nøytropene pasienter. Nøytrofile granulocytter skal monitoreres ved tidspunkt for andre infusjon og deretter i henhold til god klinisk praksis. Lavt absolutt nøytrofiltall (ANC) Laboratorieverdier (celler x 10 9 /l) Tiltak ANC > 1 ANC 0,5 til 1 ANC < 0,5 Vedlikehold RoActemra -dosen Seponer RoActemra Gjenoppta behandling med RoActemra når ANC øker til > 1 x 10 9 /l Seponer RoActemra Avgjørelsen om å seponere RoActemra ved sjia ved unormale laboratorieverdier skal baseres på medisinsk vurdering av hver enkelt pasient. 5

6 Blodplater Reduserte verdier for blodplater har oppstått etter behandling med RoActemra 8 mg/kg og/eller 12 mg/kg. Det bør utvises forsiktighet ved initiering av RoActemra behandling hos pasienter med lavt platetall (f.eks. platetall under 100 x 10 3 /μl). For pasienter som utvikler platetall < 50 x 10 3 /μl, anbefales det ikke å fortsette med behandling. Platetall skal monitoreres ved tidspunkt av andre infusjon og deretter i henhold til god klinisk praksis. Lavt platetall Laboratorieverdier (celler x 10 3 /ml) 50 til 100 Tiltak Juster dosen av samtidig metotreksat hvis nødvendig Avbryt behandlingen med RoActemra Gjenoppta behandlingen med RoActemra når platetallet er > 100 x 10 3 /ml Seponer RoActemra < 50 Avgjørelsen av å seponere RoActemra ved sjia ved unormale laboratorieverdier skal baseres på medisinsk vurdering av hver enkelt pasient. 6

7 Hepatiske transaminaser I kliniske studier har det ofte blitt rapportert forbigående eller intermitterende mild til moderat økning av hepatiske transaminaser uten progresjon til leverskade. Økt frekvens av forhøyede verdier ble observert når potensielt hepatotoksiske legemidler (f.eks. metotreksat) ble gitt i kombinasjon med RoActemra. Når det er klinisk indisert bør andre leverfunksjonstester, inkludert bilirubin, vurderes. Forsiktighet bør utvises ved initiering av RoActemra-behandling hos pasienter med forhøyet alaninaminotransferase (ALAT) eller aspartataminotransferase (ASAT) > 1,5 x øvre normalverdi. Hos pasienter med forhøyet ALAT eller ASAT > 5 x øvre normalverdi anbefales ikke behandling. ALAT og ASAT skal monitoreres ved tidspunkt for andre infusjon og deretter i henhold til god klinisk praksis. For økninger av ALAT og ASAT > 3 til 5 x av øvre normalverdi (ULN) skal behandling med RoActemra avbrytes. Unormale leverenzymverdier Laboratorieverdier Tiltak Juster dosen av samtidig metotreksat hvis nødvendig > 1 til 3 x ULN > 3 til 5 x ULN Ved vedvarende forhøyede verdier innenfor dette området, reduser RoActemra-dosen inntil ALAT/ASAT er normalisert Juster dosen av samtidig metotreksat hvis nødvendig Avbryt behandlingen med RoActemra til < 3 x ULN og følg anbefalinger over for > 1 til 3 x ULN Seponer RoActemra > 5 x ULN Avgjørelsen av å seponere RoActemra ved sjia ved unormale laboratorieverdier skal baseres på medisinsk vurdering av hver enkelt pasient. Lipider Økning i lipidverdier inkludert totalkolesterol, LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglycerider har vært observert hos pasienter behandlet med RoActemra. Måling av lipidverdier bør gjøres 4 til 8 uker etter at behandling med RoActemra er startet. Pasienter bør behandles for hyperlipidemi i henhold til lokale kliniske retningslinjer. For informasjon om monitorering av andre laboratorieverdier, se preparatomtalen. 7

8 Vaksinasjon Levende og svekkede levende vaksiner bør på det nåværende tidspunkt ikke gis samtidig med RoActemra, da klinisk sikkerhet ikke er fastslått. Det anbefales at sjia-pasienter er ajour med all immunisering i samsvar med gjeldende retningslinjer for immunisering, før oppstart av RoActemrabehandling. Intervallet mellom vaksinering med levende vaksiner og oppstart av RoActemrabehandling bør være i samsvar med gjeldende retningslinjer for vaksinering av pasienter som får immunsuppressive midler. Makrofag aktivering-syndrom (MAS) Makrofag aktivering-syndrom (MAS) er en alvorlig, livstruende sykdom som kan utvikles hos sjiapasienter. Det er ikke utført kliniske forsøk med RoActemra hos pasienter med aktiv MAS. Fordi dette er en alvorlig og livstruende komplikasjon, og fordi det ofte er vanskelig å stille diagnosen raskt, er det viktig å være årvåken og grundig i oppfølgingen av pasienter med aktiv sjia. Diagnostisering av MAS Det foreligger ennå ikke definitive, universelt aksepterte diagnostiske kriterier, selv om foreløpige kriterier har blitt publisert. Differensialdiagnostikken ved MAS er omfattende på grunn av at syndromet kan medføre så mange ulike symptomer, og fordi de mest fremtredende kliniske symptomene (feber, hepatosplenomegali og cytopeni) er lite spesifikke. Det er derfor ofte vanskelig å stille en klinisk diagnose raskt. Andre kjennetegn på MAS er nevrologiske avvik og avvikende laboratorieresultater (f.eks. hypofibrinogenemi). Noen av laboratorieverdiene som kan knyttes til IL-6-blokkeringen i forbindelse med RoActemraadministrering, ligner på laboratorieverdiene som er forbundet med MAS-diagnosen (f.eks. reduksjon i antallet hvite blodceller, antall nøytrofile, antall blodplater, serumfibrinogen og senkningsreaksjonen avvik som alle er mest merkbare i uken etter RoActemra-administrering). Ferritinnivået reduseres ofte i forbindelse med RoActemra-administrering, mens det ofte øker i forbindelse med MAS, og dette kan derfor være en nyttig differensierende laboratorieparameter. 8

9 Bivirkninger Generelt var bivirkningene hos sjia-pasienter av samme type som hos RA-pasienter. Infeksjoner I den 12-ukers kontrollerte delen av studien var den totale infeksjonsraten i RoActemra-gruppen 344,7 per 100 pasientår, mot 287,0 per 100 pasientår i placebogruppen. I den pågående åpne forlengelsesfasen var den totale infeksjonsraten omtrent den samme; 306,6 per 100 pasientår. I den 12-ukers kontrollerte delen av studien var raten av alvorlige infeksjoner i RoActemra-gruppen 11,5 per 100 pasientår. Etter ett år i den pågående åpne forlengelsesfasen var totalraten av alvorlige infeksjoner stabil; 11,3 per 100 pasientår. Rapporterte alvorlige infeksjoner var omtrent de samme som hos RA-pasienter, med tillegg av varicella og otitis media. Infusjonsreaksjoner Infusjonsrelaterte reaksjoner er definert som alle bivirkninger som oppstod under, eller innen 24 timer etter, infusjonen. I den 12-ukers kontrollerte delen av studien opplevde 4 % av pasientene fra RoActemra-gruppen bivirkninger under infusjon. Én bivirkning (angiødem) ble betraktet som alvorlig og livstruende, og pasienten ble ekskludert fra studiebehandlingen. I den 12-ukers kontrollerte delen av studien opplevde 16 % av pasientene i RoActemra-gruppen og 5,4 % av pasientene i placebogruppen en bivirkning innen 24 timer etter infusjon. I RoActemragruppen var bivirkningene blant annet utslett, urtikaria, diaré, epigastrisk ubehag, artralgi og hodepine. Én av disse bivirkningene, urtikaria, ble betraktet som alvorlig. Klinisk signifikante overfølsomhetsreaksjoner relatert til RoActemra som krevde seponering av behandlingen, ble rapportert hos < 1 % (én av 112 pasienter) behandlet med RoActemra under den kontrollerte delen av studien og før og under den åpne forlengelsesfasen. Immunogenisitet Alle 112 pasienter ble testet med hensyn til anti-roactemra-antistoffer ved studiestart. To pasienter utviklet positive anti-roactemra-antistoffer, og én av disse pasientene fikk en overfølsomhetsreaksjon som førte til seponering. Tilfeller av anti-roactemra-antistoffdannelse kan være underestimert på grunn av interferering av RoActemra med analyseprøven og høyere legemiddelkonsentrasjon observert hos barn sammenlignet med voksne. Nøytrofile Under den rutinemessige laboratorieovervåkingen i 12-ukers kontrollfase, forekom reduksjon i antall nøytrofile til under 1 x 10 9 /l hos 7 % av pasientene i RoActemra-gruppen, mens ingen reduksjon forekom i placebogruppen. I den pågående åpne forlengelsesfasen forekom en reduksjon av antall nøytrofiler til under 1 x 10 9 /l, hos 15 % i RoActemra-gruppen. For fullstendig informasjon om bivirkninger som kan oppstå ved behandling med RoActemra, se preparatomtalen. 9

10 Generell administrasjonsanbefaling RoActemra-konsentrat til infusjon (IV) skal fortynnes av helsepersonell ved å bruke aseptisk teknikk. For pasienter < 30 kg Trekk opp steril, pyrogenfri natriumklorid injeksjonsvæske 0,9 % (9 mg/ml) aseptisk fra en 50 ml infusjonspose, tilsvarende det volumet av RoActemra konsentrat som pasienten skal ha. Den beregnede mengden RoActemra konsentrat (0,6 ml/kg) trekkes ut fra hetteglasset/ene. Dette skal overføres til 50 ml infusjonsposen som skal gi et endelig volum på 50 ml. For pasienter 30 kg Trekk opp steril, pyrogenfri natriumklorid injeksjonsvæske 0,9 % (9 mg/ml) aseptisk fra en 100 ml infusjonspose, tilsvarende det volumet av RoActemra konsentrat som pasienten skal ha. Den beregnede mengden RoActemra konsentrat (0,4 ml/kg) trekkes ut fra hetteglasset/ene. Dette skal overføres til 100 ml infusjonsposen som skal gi et endelig volum på 100 ml. Det opptrukne volum av RoActemra-konsentrat tilsettes langsomt til infusjonsposen. For å unngå skumdannelse, bland løsningen forsiktig ved å vende posen. Parenterale legemidler bør inspiseres visuelt for partikler og misfarging før bruk. Kun løsninger som er klare til opaliserende, fargeløse til lys gul og fri for synlige partikler skal fortynnes. Kast kanylen og sprøyten i en sprøyteboks når du er ferdig. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør ferdig tilberedt infusjonsløsning brukes umiddelbart. Om løsningen ikke benyttes umiddelbart, er oppbevaringstid og oppbevaringsbetingelser før bruk brukerens eget ansvar. Oppbevaringstiden bør normalt ikke være lenger enn 24 timer selv ved 2 ºC 8 ºC, hvis ikke fortynningen er foretatt under kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Infusjonen skal administreres over 60 minutter og må administreres med et infusjonssett. Må ikke administreres som en IV bolusdose. RoActemra skal ikke gis intravenøst samtidig med andre intravenøse legemidler. Se i preparatomtalen for fullstendig informasjon om preparatet. 10

11 Oppfordring til å rapportere bivirkninger Roche vil fortsette å overvåke sikkerheten ved bruk av RoActemra via etablerte rapporteringssystemer for bivirkninger, og informere legemiddelmyndighetene om alvorlige bivirkninger. Behandlende lege skal rapportere bivirkninger som mistenkes i forbindelse med bruk av RoActemra til RELIS i sin helseregion, meldeskjema kan lastes ned fra Legemiddelverkets hjemmeside I tillegg kan informasjonen rapporteres inn til Roche Norge på telefon Vennligst oppgi så mye informasjon som mulig, inkludert informasjon om sykehistorien, eventuell samtidig bruk av andre legemidler, og oppstarts- og behandlingsdatoer.

12 Kontaktinformasjon: Roche Norge AS Postboks 41, Haugenstua 0915 Oslo Telefon: Telefaks: