Hvordan fungerer rehabiliteringstjenestene? Hvilke behov for rehabilitering har brukerne? Hvilke behov får de ikke dekket?... Og hvilke får de dekket?

Transkript

1 1 Hvordan fungerer rehabiliteringstjenestene? Hvilke behov for rehabilitering har brukerne? Hvilke behov får de ikke dekket?... Og hvilke får de dekket? Hva karakteriserer de som ikke får dekket sine behov?

2 2 Hva mener vi egentlig med rehabilitering? Hva mener dere? Hvilke tjenester inngår? Hvilke faggrupper? Hvem har behov for rehabilitering?

3 3 Rehabilitering «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.» Fra forskrift om habilitering og rehabilitering, som trådte i kraft 1. juli 2001

4 4 Hva er behov?... og hva er udekkede behov? Behovsstruktur er uttrykk for en konsuments preferanser med hensyn til ulike konsumvarer og tjenester. I økonomisk teori antas som regel at en konsuments behovsstruktur er karakterisert ved formen på hans indifferenskart, en antar da at behovsstrukturen er upåvirket av hva andre konsumenter konsumerer (Økonomisk oppslagsbok 1975)

5 5 Hva er behov?... og hva er udekkede behov? I rehabiliteringssammenheng snakker vi om et behov ut fra et faglig perspektiv (tidligere) og et brukerperspektiv: Man har et rehabiliteringsbehov når man har nedsatt funksjonsevne og man trenger hjelp til å få de samme muligheter som andre har til livsutfoldelse og deltakelse i samfunnet

6 6 Hvorfor skal vi gjøre dette? Oversikten og kunnskapen over hvem som får tilbud om rehabilitering er uklart og oppsplittet Utviklingen - slik den gjenspeiles i veksten i forbruket av ulike trygdeytelser som sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon - tyder på at det er store udekkede behov. => Direktoratet ønsker å forbedre datagrunnlaget på disse punktene (Sosial- og helsedirektoratet Utviklingstrekk i helse- og sosialsektoren 2006)

7 7 Hvorfor skal akkurat vi gjøre det? Reidun Skøien, ergoterapeut Stine Hellum Braathen, medisinsk antropolog Karl-Gerhard Hem, sosialøkonom SINTEF Helse, avdeling Levekår og tjenester

8 8 SINTEF Helse Vi driver forskning, rådgiving og utviklingsarbeid for helsesektoren, i tett samarbeid med brukere av helsetjenestene, fagfolk, industri, universitets- og høyskolemiljø og myndigheter. Kompetanseområder Funksjonshemmede Helse, miljø og arbeid Helsebygg Helsetjenester Helseøkonomi Internasjonal helse Klinisk forskning Medisinsk teknologi Produktutvikling Psykisk helsevern Lokalisering Vi er ca 130 medarbeidere, 25 i Oslo og 105 i Trondheim.

9 9 Helsetjenesteforskning Ledelse, organisering og samhandling Økonomi og kvalitet Tilgjengelighet til gode helsetjenester Individrettete helsetjenester Psykisk helsearbeid Bistandsprosjekter

10 10 Hvilke grupper har vi sett på? Intervju med brukerorganisasjoner og kompetansesentre for gruppene: autisme cerebral parese (CP) hørselshemning synshemning hjerneslag traumatisk hodeskade multippel sklerose (MS) sarkoidose yngre med demens => Studiedesign

11 11 Illustrasjon av gapet mellom habiliteringsbehov og tilbud til personer med CP Behov Tilbud

12 12 Delprosjekt 1, 2 og 3 Delprosjekt 1: Spørreskjema til personer mellom 18 og 29 år som mottok varig uførepensjon eller tidsbegrenset uførestønad første gang i 2005 (gjennomføres i 2006 og presenteres her i dag) Delprosjekt 2: Spørreundersøkelse blant fagpersoner og utvalgte brukergrupper i et utvalg kommuner Delprosjekt 3: Kartlegging av barn med funksjonsproblemer i grunnskolen Delprosjekt 2 og 3 blir muligens gjennomført i 2007

13 13 Delprosjekt 1: Unge uføre 2000 spørreskjema sendt ut i mai har svart til nå. Svarprosent 14,4 prosent Det skal nå sendes purring for å få flere svar Kan man si noe ut fra 14,4 prosent? Noen foreløpige resultater

14 14 Hva vi spurte om Aktivitetsbegrensninger mestring av hverdagen Deltakelse i sosiale aktiviteter Tilbud, tjenester og økonomiske ytelser Kjennskap til tilbudet? Har behov for tilbudet? Har mottatt tilbudet? Dekket dette behovet? Hvordan fungerte tjenestene? Lokale tjenester, individuell plan, ansvarsgruppe Arbeid, hva skal til for at du kommer i arbeid?

15 15 Unge uføre: Diagnosefordeling Psykiske lidelser Herav: Psykisk utviklingshemning Nevrologiske sykdommer Muskelskjelettsykdommer Undersøkelse Tidsb.uføret Nye uføret Andre sykdommer og skader 14, Ikke oppgitt Prosent

16 16 Aktivitetsbegrensning mestring av hverdagen 1. Uten hjelpemidler 2. Med hjelpemidler 3. Med noe personlig assistanse 4. Ikke uten personlig assistanse 5. Greier det ikke Inspirert av ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health, WHO)

17 Se Høre Lære lese, skrive regne Lære praktiske ferdigheter Lese skrive Forstå tale eller tegnspråk Forstå skriftspråk Gjøre deg forstått ved tale eller tegn Skriftspråk Bruke tlf, PC Sette deg, stå etc Forflytte deg Bære gjenstander Små håndbevegelser Større koordinerte bevegelser Gå Bevege deg omkring Bruke offentlig transport Føre et transportmiddel Vaske og stelle deg Gå på toalettet Kle av og på deg Spise og drikke Innkjøp Matlaging Husarbeid Forholde deg til offentlige tjenestepersoner Forholde deg til fremmede Ha kontakt med familien Ha kontakt med venner Gå på skole og studere Skaffe deg jobb Være i jobb og beholde den Håndtere inntekter og utgifter 1,3 1,0 2,2 2,0 2,0 1,6 2,1 1,7 2,2 1,7 1,3 1,3 1,4 1,2 1,2 1,3 1,3 2,1 2,4 1,7 1,4 1,5 1,3 2,4 2,3 2,5 2,5 2,1 1,4 1,8 2,9 3,3 3,6 3,7 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 1: Greier uten hjelpemidler 5: Greier ikke 17

18 18 Aktivitetsbegrensning Antall ,00 2,00 3,00 4,00 5,00 Mean = 1,9628 Std. Dev. = 0,8191 N = 286 Samlet aktivietsbegrensing

19 19 Deltakelse i sosiale aktiviteter Organisasjons- eller foreningsliv Kulturtilbud Samvær med venner og/eller familie Organisert sport eller idrett Aldri Av og til Ofte Uorganinsert sport eller idrett Andre fritidsaktiviteter 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Prosent

20 Behov for tjenester Hjelpemiddelsentralen Psykolog/psykiater Fysioterapeut/kiropraktor Ergoterapeut Sosialkontor/ sosialtjeneste Assistent i skole, barnehage eller SFO Transporttilbud Ledsagertjeneste Støttekontakt Personlig assistent Dagsenter/fast dagaktivitet Hjemmehjelp/hjemmesykepleie Habiliteringstjeneste/barn Habiliteringstjeneste/voksne Psykiatrisk institusjon Opptrenings-/rehabiliterings-/helsesportssenter Dagtilbud ved spesialinstitusjon Avdelinger for fysikalsk medisin og rehabilitering Yrkesrettet attføring Annet Prosent 20

21 Udekkede tjenestebehov Hjelpemiddelsentralen Psykolog/psykiater Fysioterapeut/kiropraktor Ergoterapeut Sosialkontor/ sosialtjeneste 7 Assistent i skole, barnehage eller SFO 3 Transporttilbud Ledsagertjeneste Støttekontakt Personlig assistent Dagsenter/fast dagaktivitet Hjemmehjelp/hjemmesykepleie Habiliteringstjeneste/barn 3 Habiliteringstjeneste/voksne Psykiatrisk institusjon 3 Opptrenings-/rehabiliterings-/helsesportssenter Dagtilbud ved spesialinstitusjon 5 Avdelinger for fysikalsk medisin og rehabilitering 7 Yrkesrettet attføring 7 Annet Prosent 21

22 Rehabiliteringsgap : Antall udekkede tjenestebehov Antall ,00 2,00 4,00 6,00 8,00 10,00 12,00 Mean = 1,7631 Std. Dev. = 2,25312 N = 287 Rehabiliteringap 22

23 Rehabiliteringsgap 2,8 mot aktivitetsbegrensning 2,6 Aktivitetsbegrensning 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 Rehabiliteringsgap 23

24 24 Synspunkter på kommunehelsetjenesten Tilbudet er tilpasset mine behov God tilgang til tjenesten - kort ventetid Tar telefonen, svarer på brev og e-post God/relevant kompetanse Ordner med det jeg trenger raskt Har lite/dårlig samarbeid med Aetat Enig Litt enig Litt uenig Uenig Gir dårlig informasjon om tilbud og tjenester Tjenestene er dårlig koordinerte Tjenestene er for kostbare for meg å benytte 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

25 25 Synspunkter på spesialisthelsetjenesten Tilbudet er tilpasset mine behov God tilgang til tjenesten - kort ventetid Tar telefonen, svarer på brev og e-post God/relevant kompetanse Ordner med det jeg trenger raskt Har lite/dårlig samarbeid med Aetat Enig Litt enig Litt uenig Uenig Gir dårlig informasjon om tilbud og tjenester Tjenestene er dårlig koordinerte Tjenestene er for kostbare for meg å benytte 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

26 26 Synspunkter på trygdeetaten Tilbudet er tilpasset mine behov God tilgang til tjenesten - kort ventetid Tar telefonen, svarer på brev og e-post God/relevant kompetanse Ordner med det jeg trenger raskt Har lite/dårlig samarbeid med Aetat Enig Litt enig Litt uenig Uenig Gir dårlig informasjon om tilbud og tjenester Tjenestene er dårlig koordinerte Tjenestene er for kostbare for meg å benytte 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

27 27 Ansvarsgrupper og individuell plan 61 prosent har eller har hatt ansvarsgruppe 62 prosent har individuell plan Halvparten av de som ikke hadde individuell plan svarte at de hadde behov for individuell plan (Psykisk utviklingshemmede: 9 av 10!) Blant de som har individuell plan svarte to av tre at planen blir fulgt, og 62 prosent at det er en ansatt i kommunen som koordinerer arbeidet med planen

28 28 Total Psykisk utv.h. Fordøyelse Sjelden sykdom Psykisk Nevrologisk Individuell plan Ansvarsgruppe Muskel/skjelett Hørselsehemmet ADHD Autisme Annet Prosent

29 29 Og hva så? Begge undersøkelsene peker på manglende samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Brukerorganisasjonene pekte på manglende lokal kompetanse Undersøkelsen blant unge uføre forteller at 60 prosent er fornøyd med lokal kompetanse Det er ingen klar sammenheng mellom lavt funksjonsnivå og rehabiliteringsgap (behovsdekning). Det ser ut som om tjenestene fordeles etter behov

30 30 Og hva så? Spørsmål?