Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG)

Transkript

1 Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) Evaluering av forskningsnettverk Rapport fra arbeidsgruppen, mai 2016

2 Oppsummering Arbeidsgruppe for evaluering av nasjonale forskningsnettverk i regi av Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) overleverer med dette sin rapport til NSG. Gruppen har foretatt en evaluering av følgende seks forskningsnettverk: NevroNor, UNIKARD, NORSMI, MUSS, Helsetjenesteforskning og Nasjonal Kreftsatsing. NevroNor og UNIKARD har en spesiell forhistorie og ble ikke etablert i tråd med de gjeldende retningslinjene for NSG-nettverk, men har likevel vært regnet som nettverk og er tatt med i evalueringen. Det er første gang det gjennomføres en ekstern evaluering av nettverkene, og NSG ba gruppen evaluere ut fra en rekke indikatorer. Det har vært utfordrende å sammenstille informasjonen som har kommet inn gjennom rapporter fra nettverkene. Nettverkene har ulike forhistorier og innretninger, og har besvart gruppens spørsmål på ulike måter, og til dels mangelfullt. Arbeidsgruppen støtter derfor NSG sitt initiativ til tydeligere retningslinjer for etablering, oppfølging, evaluering og avslutting av nasjonale forskningsnettverk i regi av NSG. Arbeidsgruppens anbefaling for hvert av de seks nettverkene oppsummeres som følger: NevroNor (opprettet 2006): Arbeidsgruppen anerkjenner betydningen av NevroNor for oppstart av nevrovitenskapelig forskning nasjonalt og regionalt, og dermed som indirekte bidragsyter til styrking av forskningsfeltet. Når det gjelder nasjonal koordinering og nettverksbygging, er satsingens betydning mer usikker. Gruppen ser behovet for et nettverk innen nevrovitenskapelig forskning, men initiativet må komme fra fagmiljøene. Det anbefales at satsingen avsluttes som NSG-nettverk. UNIKARD (opprettet 2006): Arbeidsgruppen stiller seg positiv til det omfattende arbeidet UNIKARD har gjort med formidling av norsk hjerte-/karforskning på bloggen og nettsiden, og anerkjenner også den tverregionale carotisstudien. Rapporten får imidlertid ikke frem hvilke konkrete tverregionale prosjekter som er etablert som følge av UNIKARD. Rapporten viser at en betydelig overvekt av publikasjoner som kun omfatter en norsk institusjon. UNIKARD har mottatt mangeårig støtte fra Forskningsrådet og Samarbeidsorganet HMN-NTNU, og burde være selvfinansiert og dermed kunne avsluttes som NSG-nettverk. NORSMI (opprettet ): Arbeidsgruppens oppfatning er at NORSMI da det ble opprettet svarte til viktige behov om overordnet koordinering og standardisering på dette fagområdet. Fagmiljøene har vært avhengig av en slik konstruksjon for å komme seg frem, og det kan være en viktig forklaring til hvorfor det har fungert godt og nettverket har synliggjort merverdi. Det er utrettet mye positivt som har styrket kvaliteten på forskningen og ført til bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, og mange av både NSG og nettverkets egne målsetninger er oppnådd. Det anbefales at satsingen videreføres som NSG-nettverk i to år (ut 2017), før nettverket forventes å være selvfinansiert. MUSS (opprettet ): Arbeidsgruppens totale vurdering er at nettverket MUSS i stor grad har vært en vellykket satsing. Nettverket har lyktes i å oppnå mange av målsetningene som ble satt ved etableringen; det gjennomføres faglige og strategiske møter og konferanser, flerregionale forskningsprosjekter og brukes felles infrastruktur (f.eks. MRI-apparatur). Det internasjonale samarbeidet virker sterkt, og selv om det foreløpig ikke er kommet så mange felles publikasjoner forventes det økt produksjon 2

3 som følge av flere store prosjekter. Arbeidsgruppen anbefaler videreføring av satsingen som NSG-nettverk, før evaluering om eventuell videreføring i Helsetjenesteforskning (opprettet 2012): Helsetjenesteforskning er det nyeste av de seks nettverkene, og arbeidsgruppen finner det på grunn av kort funksjonstid vanskelig å vurdere om det har gitt resultater som svarer til målsetningene definert i eget grunnlagsdokument og i NSG sine retningslinjer for nettverk. Det vurderes som at det er et stort behov for et slikt nettverk, nettopp for å samle de mange miljøene som opererer innen fagfeltet og fremme kvalitet, produksjon og interregionalt samarbeid om eksisterende ressurser og infrastruktur. Arbeidsgruppen anbefaler videreføring som NSG-nettverk, med ny evaluering om eventuell videreføring i Nasjonal Kreftsatsing (opprettet 2011): Arbeidsgruppen er, ut fra foreliggende dokumentasjon, i tvil om finansieringen har bidratt i vesentlig grad til nettverksbygging og bedre nasjonal koordinering av feltet. Felles publikasjoner og tverregionalt samarbeid baseres på det tverregionale NFR-prosjektet Norsk Kreftgenomikkonsortium (NCGC). Arbeidsgruppen anbefaler at satsingen vurderes avviklet som NSG-nettverk. Generelt anbefales at NSG-tilknyttede nettverk ikke bør ha en levetid utover ti år. De bør deretter forventes å være selvfinansierte og det bør frigjøres økonomisk handlingsrom for etablering av nye nettverk. NSG har bedt arbeidsgruppen revidere retningslinjer for etablering av nettverk. Gruppen foreslår i stedet for å etablere nettverk på initiativ fra NSG, å konkurranseutsette midler fra de regionale helseforetakene til opprettelse av nettverk på grunnlag av søknad fra koordinerte fagmiljø. Fagfellevurdering av nettverkssøknader vil øke kvaliteten, noe denne evalueringen har vist at det er stort behov for. NSG bør fortsatt ha en rolle ved etablering av nettverk, men kun som godkjennende organ. Dette skjer ved at fagmiljøene legger frem forslag til nasjonale nettverk, som må støttes av NSG før det kan søkes om finansiering via RHF-enes utlysninger. Mai 2016 Björn Gustafsson Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Arbeidsgruppens leder Eyvind Rødahl Prodekan forskning, Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB Øystein Krüger Forskningssjef, Helse Sør-Øst RHF Rune Sundset Kvalitets- og forskningsdirektør, Helse Nord RHF 3

4 Innhold Oppsummering Innledning Evalueringsprosessen Tidsplan Utforming av rapportskjema Prosedyre for evaluering Grunnlag for evaluering ble spørsmålene besvart? Evaluering NevroNor UNIKARD NORSMI Alvorlige psykiske lidelser MUSS - Muskelskjelettsatsingen Helsetjenesteforskning Nasjonal Kreftsatsing Oppsummering Veien videre Vedlegg 1: Mandat for arbeidsgruppen, vedtatt i NSG november 2015 Vedlegg 2: Prosedyre for etablering av nettverk, sist revidert 2012 Vedlegg 3: Rapportskjema for evaluering av nettverk Vedlegg 4: Eksempel på brev til institusjoner Vedlegg 5: Forslag til ny prosedyre for etablering av nettverk 4

5 1. Innledning Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) har siden 2005 vedtatt etablering av til sammen seks nasjonale forskningsnettverk: NevroNor, UNIKARD, NORSMI, MUSS, Helsetjenesteforskning og Nasjonal Kreftsatsing. Et nasjonalt nettverk i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som et nettverk av forskningsmiljøer innen et temaområde. Nettverket samarbeider om utnyttelse av infrastruktur, gjennomføring av nasjonale forskningsprosjekter med felles publisering, og avholder faglige og strategiske møter. NSG har tidligere gjennomført evaluering av noen av disse nettverkene, basert på egenrapportering (2012 og 2014). Gjennomgangen viste stor grad av variasjon i hva de ulike nettverkene vektla i rapportene, og NSG vedtok derfor i 2015 at det skulle foretas en ny, ekstern evaluering, for at merverdien nettverkene bidrar med, skal komme tydeligere frem. Det ble satt ned en arbeidsgruppe med sammensetning som sikrer balanse i representasjon mellom sektorene og regionene. Arbeidsgruppens medlemmer: Björn Gustafsson, dekan, Det medisinske fakultet, NTNU (leder) Øystein Krüger, forskningssjef Helse Sør-Øst RHF Rune Sundset, kvalitets- og forskningsdirektør, Helse Nord RHF Eyvind Rødahl, prodekan forskning, Det medisinsk-odontologiske fakultet, UiB Maria Henningsen, rådgiver, Det medisinske fakultet, NTNU (sekretær) Arbeidsgruppens mandat 1 innebærer følgende oppgaver: Evaluering, med utgangspunkt i målsettingen slik den er beskrevet i vedtatt prosedyre 2, og i hvilke resultater nettverkene har gitt (tilslag på søknader, publikasjoner, betydning regionalt og nasjonalt, etc.) Veien videre utarbeide forslag til reviderte retningslinjer der det bl.a. sies noe om o nettverkenes funksjonstid o tilknytning til NSG og de to sektorene periode for finansiering o kriterier for evaluering av nettverkene o nettverkenes fokus: faglig spissing eller bredde? NSG har i sin prosedyre følgende overordnede mål for nettverkene: Styrket forskningskvalitet og -produksjon som kommer helsetjenesten til gode. Bedre utnyttelse av eksisterende ressurser i forskningsmiljøene. Bedre flerregional eller nasjonal koordinering av forskningsmiljøene Økt bidrag til den internasjonale kunnskapsproduksjonen innen forskningsområdet. NSG ba gruppen se arbeidet i sammenheng med oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til RHF-ene i 2015 om etablering av nasjonale forskningsnettverk 3. 1 Vedlegg 1 2 Vedlegg 2 3 Oppdragsdokumentet fra Helse- og Omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene,

6 2. Evalueringsprosessen 2.1. Tidsplan Arbeidsgruppen ble oppnevnt i november Initial kommunikasjon foregikk på e-post. Det ble gjennomført et Lync-møte i januar der det ble utarbeidet skjemaer for rapportering og evaluering. Skjemaene ble sendt ut 15.februar, med svarfrist 14.mars. Gruppen møttes 6.april i et heldagsmøte på Værnes for gjennomgang av rapportene fra nettverkene og en samlet evaluering. Deretter foregikk sammenstilling av rapport og revisjon av NSG sine retningslinjer for nasjonale nettverk på e-post før gruppen oversendte rapport til NSG AU medio mai Utforming av rapportskjema Arbeidsgruppen gjennomførte et planleggingsmøte på Lync i januar, der det blant annet ble utformet et rapportskjema 4 som nettverkene skulle fylle ut. Flere av spørsmålene i skjemaet var likelydende som spørsmålene i mandatet fra NSG, men gruppen la også til noen spørsmål for å få en bred oversikt over hva nettverkene hadde oppnådd siden etableringen. Spørsmålene åpnet ikke for subjektiv egenevaluering, slik som ved foregående evalueringer (2012 og 2014). Mandatet fra NSG ber arbeidsgruppen besvare endring i antall felles søknader og publikasjoner før og etter etablering av nettverket. Arbeidsgruppen vurderte at disse spørsmålene vanskelig lot seg besvare fordi mange av de aktuelle fagområdene er uoversiktlige og det ville være umulig for kontaktpersonene å ha oversikt over samlet nasjonal produksjon før etableringen. Nettverkene ble spurt om følgende: 1. Beskriv nettverkets formål og eventuelle prioriterte forskningsområder 2. Beskriv nettverkets oppbygging og struktur 3. Oppgi finansieringen nettverket har mottatt og beskriv konkrete nettverksaktiviteter som finansieringen har bidratt til 4. Gi en oversikt over alle søknader som nettverket har fremmet til Norges forskningsråd, EU og andre internasjonale finansieringskilder (eksternfinansiering) og hvilke av disse som har fått tilslag. Legg ved beskrivelse av prosjektet (f.eks. abstract), samt beskrivelse av formelle samarbeidspartnere oppgitt i prosjektet. 5. Er det etablert nasjonale forskerskoler som et resultat av nettverket i så fall hvilke? 6. Plan for videreføring av drift dersom finansieringen fra regionale samarbeidsorgan skulle opphøre 7. Angi felles tidsskriftpublikasjoner som utgår fra nettverkets prosjekter (vedlegg til skjemaet) 8. Angi de ti viktigste populærvitenskapelige formidlinger som utgår fra felles prosjekter i nettverket (gjelder alle typer medie- og formidlingsbidrag med nettverket som avsender) 9. Beskriv brukermedvirkning i nettverkets arbeid 10. Angi internasjonale samarbeidspartnere tilknyttet nettverket; beskriv bidrag og vis til publikasjoner og søknader 4 Vedlegg 3 6

7 I tillegg ble det gitt mulighet til å oppgi eventuelle andre relevante opplysninger om nettverket i et fritekstfelt. Arbeidsgruppen ba kontaktperson for nettverket fylle ut skjemaet, som også skulle godkjennes og signeres av leder for nettverkets fagråd Prosedyre for evaluering Rapportskjemaet ble etter Lync-møtet i januar sendt ut til kontaktpersonene for hvert nettverk, med én ukes frist for tilbakemelding. Dette for å sikre at det ifølge nettverkene selv var mulig å gi fornuftige svar på spørsmålene, og for å unngå misforståelser. Det var kun to nettverk som hadde innvendinger til skjemaet; Helsetjenesteforskning meldte at det ikke var mulig å svare på spørsmål om søknader, publikasjoner og samarbeidspartnere fordi man ikke hadde full oversikt over helsetjenesteforskningsmiljøet. UNIKARD stilte spørsmålstegn ved hvorfor det ble etterspurt plan for finansiering dersom nåværende finansiering skulle opphøre, og ønsket også at det skulle legges til spørsmål om hvordan nettverket har bidratt til å synliggjøre den nasjonale satsingen i offentligheten. Arbeidsgruppen valgte ikke å ta innvendingene til følge, og oppfordret kontaktpersonene til å svare etter beste evne, da de ble stilt i tråd med oppdraget fra NSG. Rapportskjemaene ble deretter sendt ut til nettverkene for utfylling, med svarfrist på ca. 4 uker. I mandatet ble arbeidsgruppen dessuten bedt om å besvare følgende spørsmål: Er nettverkets arbeid og måloppnåelse kjent ved institusjonen(e) der nettverket er forankret? Er det videre en oppfatning i institusjonen(e) om at feltet har blitt styrket som følge av dette? Hvor viktig har nettverkets struktur, herunder ledelse og organisering, vært for nettverkets målsetting/måloppnåelse? Hvilke ringvirkninger har nettverket hatt lokalt og regionalt? Arbeidsgruppen vurderte det slik at disse spørsmålene ikke kunne besvares av nettverkene selv dersom kravet om en ekstern evaluering skulle oppfylles. Det ble derfor sendt en henvendelse til fag- og forskningsledelsen i alle helseforetak og medisinske fakultet i regionene der nettverkene var forankret. I brevet ble mottakeren bedt om å besvare det første av spørsmålene over for gjeldende nettverk 5. De to siste spørsmålene vurderte arbeidsgruppen at de kunne besvare selv, på grunnlag av rapportene fra nettverkene og tilbakemeldinger fra institusjonene. For UNIKARD gikk henvendelsen til forskningssjefene ved de tre helseforetakene i regionen, mens for de resterende nettverkene ble brevet sendt til fag-/forskningsledelse i 9 av 11 helseforetak, og til dekan ved Det medisinske fakultet, UiO. Samtlige av de nevnte personene fikk i tillegg spørsmål om NevroNor, som i motsetning til de andre nettverkene ikke har et ansvarlig samarbeidsorgan, men er en satsing i regi av Forskningsrådet Grunnlag for evaluering ble spørsmålene besvart? Nettverkene fikk ca. fire uker på å fylle ut rapporten (frist 14.mars). Fire av nettverkene leverte innen fristen, mens to nettverk sendte rapport først etter purringer (henholdsvis to og 5 Vedlegg 4 Eksempel på henvendelse til institusjoner 7

8 syv dager forsinket). Ved gjennomgang av rapportene ble arbeidsgruppen enige om at rapportskjemaene fra to nettverk var så ufullstendig utfylt at gruppen ikke ville være i stand til å svare på oppdraget fra NSG med det grunnlaget som forelå. Det manglet fullstendige oversikter over søknader med abstract og samarbeidspartnere, populærvitenskapelig formidling og publikasjoner. De to nettverkene ble bedt om ettersende denne informasjonen, med én ukes frist. Dette ble bare delvis fulgt opp, og det var nødvendig å purre i flere omganger for å få fullstendig og korrekt utfylt rapportskjema. Fra ett av nettverkene ble ikke spørsmålene om publikasjoner og populærvitenskapelig formidling besvart, med den begrunnelse at det var nettverksbygging og koordinering av et spredt og tverrfaglig forskningsfelt som er nettverkets oppgaver, ikke vitenskapelig eller populærvitenskapelig formidling. Arbeidsgruppen ba fagrådsleder for nettverket gi en skriftlig uttalelse på hvorfor ikke rapportskjemaet ble besvart korrekt, og fikk denne rett før arbeidsgruppens møte 6.april. Som nevnt sendte arbeidsgruppen brev til institusjoner i regionen der nettverkene var forankret, for å få et inntrykk av hvor godt nettverkene og deres målsetninger var kjent. Det ble forventet lav respons på grunn av kort svarfrist, og samtlige helseforetak i aktuelle regioner ble derfor forespurt, i håp om å få et bredt nok grunnlag for evaluering. Av 13 forespurte var det 6 som svarte: Helse Nord-Trøndelag HF og St. Olavs Hospital HF (UNIKARD), Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Akershus Universitetssykehus HF. Det var forskningssjef/-direktør eller forskningsrådgiver ved de nevnte institusjonene som besvarte brevet. Noen av dem hadde forhørt seg om nettverkene i aktuelle forskningsmiljøer, mens andre svarte ut fra egen oppfatning uten å undersøke internt i organisasjonen. Siden responsraten var såpass lav og det var valgt ulike fremgangsmåter for å besvare spørsmålene, var arbeidsgruppen under evalueringen bevisst på ikke å tillegge disse tilbakemeldingene for stor vekt. Gruppen var også klar over at enkelte personer som svarte på vegne av sin institusjon hadde sampublisert med forskere i nettverket, og således kunne vurderes inhabile i denne sammenheng. Ved grundig gjennomgang av alle rapportene ble det observert at det var svært varierende hvor utfyllende spørsmålene var besvart; flere av rapportene bar preg av å være utført i siste liten og uten annen involvering av fagrådet enn at leder hadde signert rapporten. Spesielt i forhold til spørsmålene om brukermedvirkning og plan for videreføring av nettverket dersom finansieringen fra samarbeidsorganene skulle opphøre virket svarene fra flere av nettverkene ufullstendig gjennomarbeidet. 8

9 3. Evaluering 3.1. NevroNor Bakgrunn En forskningssatsing innen nevrovitenskap var opprinnelig et initiativ fra dekanmøtet i medisin i 2001, men ble etablert i 2006, som en satsing i Forskningsrådet. Satsingen har likevel vært regnet som et av nettverkene i NSG, selv om bakgrunnen og finansieringen er ulik de resterende nettverkene. Årlig bevilgning har vært millioner, og totalt 61 prosjekter har fått tildeling i løpet av perioden. Etter flere forlengelser avsluttet Forskningsrådet satsingen ved utgangen av 2015 og vil ivareta nevrovitenskapelig forskning innen andre programmer. Målsetning ved etablering NevroNor har hatt som overordnet mål å utvikle kunnskapsgrunnlaget for å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer i hjernen og øvrige deler av nervesystemet. Satsingen har hatt følgende målsetninger: gi økt kunnskap om nervesystemets funksjon hos syke og friske individer bidra til å styrke samarbeidet mellom klinisk, basal og epidemiologisk forskning nasjonalt, og mellom norske og internasjonale forskningsmiljøer fremme forskning som kan gi bedre behandling, forebygging og diagnostikk av sykdommer som særlig rammer i eldre år fremme forskning som belyser demens, andre nevrodegenerative sykdommer og hjerneslag bidra til å styrke norske forskeres muligheter til å hevde seg i den internasjonale konkurransen om prosjekter i Horisont 2020 og det europeiske forskningsområdet (ERA) fremme nettverk og tilrettelegge for møteplasser for norske forskere innen nevrovitenskap. støtte forskning som utnytter metodeplattformer bygget opp rundt nevrovitenskapelige forskningsmiljøer støtte multidisiplinære prosjekter som innebærer bruk av forskningsmetoder fra flere naturvitenskapelige, matematiske og/eller teknologiske disipliner støtte forskning som utvikler og utnytter nasjonale helseregistere og biobanker bidra til økt verdiskaping gjennom innovasjon og til å etablere metoder og produkter som kan utnyttes kommersielt arbeide for å øke de samlete bevilgningene til nevrovitenskapelig forskning Kommentar til evalueringen Rådgiver i Forskningsrådet som har vært koordinator for satsingen, har rapportert på vegne av NevroNor. Rapporten er også gjennomgått og godkjent av leder for programstyret. På spørsmål om søknader og tilslag, felles publikasjoner og populærvitenskapelig formidling var det ikke lagt ved fullstendige oversikter, kun henvist til Forskningsrådets prosjektbank på nett og tidligere årsrapporter på nettsidene (nyeste fra 2014). Arbeidsgruppen mener at NevroNor ikke kan evalueres på lik linje med de andre nettverkene siden dette først og fremst er et program for forskningsfinansiering, ikke et nettverk jfr. NSG sin definisjon. Gruppen går derfor ikke detaljert inn på hver indikator, men velger å gi en overordnet vurdering og anbefaling om hvorvidt nettverket bør videreføres av andre enn Forskningsrådet. 9

10 Arbeidsgruppens vurdering Det er samtlige medlemmers oppfatning at Forskningsrådets finansieringsordning har vært velfungerende, og at satsingens struktur og organisering således har vært avgjørende. Av de 61 prosjektene som har fått finansiering gjennom perioden er det flere som har generert publikasjoner i høyt rangerte vitenskapelige tidsskrifter, og flere av forskningsgruppene er i verdensklasse og har sterke internasjonale samarbeidspartnere. Mange av NevroNors målsetninger kan derfor sies å være oppnådd. Når det gjelder NSG sine målsetninger for nettverk, mener imidlertid arbeidsgruppen at disse bare delvis er dekket gjennom NevroNor. Gruppen vurderer at tildelingene kan ha ført til styrket forskningskvalitet og -produksjon som kommer helsetjenesten til gode, og økt bidraget til den internasjonale kunnskapsproduksjonen innen nevrovitenskap. Samtidig påpeker gruppen at Norge lenge har vært i front innen nevrovitenskapelig forskning og at det skjer mye på dette feltet, uavhengig av NevroNor. Det er derfor vanskelig å vurdere effekten av satsingen alene, selv om den rent økonomisk uten tvil har vært en viktig bidragsyter til forskningen på feltet. Som tiltak for nettverksbygging, nasjonal og regional koordinering og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser i miljøene (jfr. NSG sine målsetninger), vurderer imidlertid arbeidsgruppen NevroNor sin betydning som lav. Det har vært fem utlysninger gjennom perioden, og kun en av disse hadde «særskilt vekt på relevant nasjonalt og internasjonalt samarbeid», uten at kravet om flerregionalt samarbeid var absolutt. NevroNor bidro samtidig inn i den tverregionale utlysningen HELSEFORSK i samarbeid med de regionale helseforetakene i 2014, der minst tre av fire regioner skulle delta. Det har imidlertid ikke i særlig grad vært fokus på koordinering av forskningsmiljøene, med unntak av en årlig forskningskonferanse som har presentert både norsk og internasjonal forskning. Konferansen får gode tilbakemeldinger fra flere institusjoner, og anses som en viktig møteplass for fagmiljøene. Men programmet har utelukkende vært orientert mot forskningsnyheter og har ikke hatt fokus på nasjonalt samarbeid og koordinering. Det nevnes i rapporten at NevroNor har hatt samarbeid med Hjernerådet og Nansen Neuroscience Network, uten at det spesifiseres hva dette samarbeidet har gått ut på. På spørsmål om brukermedvirkning svarer Forskningsrådet at det ikke har vært krav om brukermedvirkning i NevroNors utlysninger, men at dette og synliggjøring av nytteverdi vil være obligatorisk i kommende programmer i regi av Forskningsrådet. Når det gjelder populærvitenskapelig formidling, har mange av de 61 prosjektene fått mye oppmerksomhet i media, men NevroNor som nettverk har ikke blitt profilert utad, bare enkeltprosjekter. Arbeidsgruppen understreker at de ikke har full oversikt over alle populærvitenskapelige bidrag. Det bemerkes imidlertid at nettsidene inneholder svært mye informasjon, men er uoversiktlige og har ikke blitt oppdatert på lenge. I rapporten viser Forskningsrådet til at når NevroNor nå opphører som satsing vil finansieringen av nevrovitenskapelig forskning videreføres gjennom andre programmer, men koordinator og programstyrets leder anbefaler sterkt at nettverksfunksjonen overtas av andre. Det nevnes spesifikt at samarbeidet med Nansen Neuroscience Network og Hjernerådet bør videreføres, samt at NevroNor-konferansen bør være et fast årlig arrangement. 10

11 Oppsummering/anbefaling: Arbeidsgruppen anerkjenner betydningen av NevroNor for oppstart av nevrovitenskapelig forskning nasjonalt og regionalt, og dermed som indirekte bidragsyter til styrking av forskningsfeltet. Når det gjelder nasjonal koordinering og nettverksbygging, er satsingens betydning mer usikker. Gruppen ser behovet for et nettverk innen nevrovitenskapelig forskning, men initiativet må komme fra fagmiljøene. Eventuell fremtidig finansiering av nettverksaktiviteter må konkurranseutsattes og vurderes opp mot behovet for opprettelse av andre nettverk. Det anbefales at satsingen avsluttes som NSG-nettverk. 11

12 3.2. UNIKARD Bakgrunn Etter en evaluering av klinisk forskning i regi av Forskningsrådet i 2004, ble det identifisert et behov for koordinering av forskningsmiljøene innenfor hjerte- og karforskning. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som leverte innstilling til NSG i mai 2005, og UNIKARD ble iverksatt året etter. Nettverket skulle fremme norsk hjerte- og karforskning på høyt internasjonalt nivå, prosjektarbeid på tvers av regioner og etablerte forskningsgrupper, samt arbeide for å knytte norsk hjerte- og karforskning mot internasjonal forskning. Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU har bidratt med 1,5 mill årlig til drift siden 2010, i tillegg til midler fra Forskningsrådet, som avsluttet finansieringen i Målsetning ved etablering UNIKARD skulle omfatte all hjerte- og karforskning, med hovedvekt på tre områder: epidemiologi/registerforskning hjertesvikt hjerte- og karkirurgi Det ble ved etableringen definert følgende målsetninger: fremme kardiovaskulær forskning på høyt internasjonalt nivå fremme prosjektarbeid på tvers av regioner og etablerte forskningsgrupper arbeide for å knytte norsk hjerte/karforskning mot internasjonal forskning gjøre norsk kardiovaskulær forskning attraktiv for nasjonale og internasjonale aktører arbeide målrettet for å ta i bruk nye behandlingsstrategier for pasienter med hjerte- og karsykdommer i norsk helsevesen ha en langsiktig strategi for forskerutdanning arbeide for en bedre utnyttelse av infrastrukturen innenfor kardiovaskulær forskning arbeide for å ta i bruk og bygge ut gode funksjonelle registre og biobanker Arbeidsgruppens vurdering Bidrag til felles søknader til nasjonale og internasjonale finansieringskilder, felles prosjekter og publikasjoner På forespørsel om oversikt felles søknader fra nettverket til Forskningsrådet, EU og andre internasjonale finansieringskilder, er det lagt ved en liste over 12 prosjekter og status for disse. Det bemerkes at listen har tittelen «Oversikt over UNIKARD-støttede prosjekter/forskere som finansieres av norske/internasjonale finansieringskilder, har søkt eller planlegger å søke slik finansiering», og at det dermed ikke svares på spørsmålet. Som nevnt mangler både deltakere, abstract og utlysning som søknadene retter seg mot. Personer fra flere regioner er oppgitt som prosjektledere, men siden det ikke er oppgitt hvem som er deltakere har ikke gruppen grunnlag for å vurdere om nettverket har bidratt til økning i felles søknader. Det antas at listen er ufullstendig, da det kan forventes å være skrevet betydelig mer enn 12 søknader i løpet av en tiårsperiode. Ut fra rapporten og vedleggene får heller ikke arbeidsgruppen inntrykk av at etablering av flerregionalt forskningssamarbeid har vært spesielt vektlagt. Tvert imot bærer rapporten sterkt preg av publikasjoner, prosjekter og internasjonalt samarbeid knyttet til K.G. Jebsen Senter for hjertetrening (NTNU), som koordinator selv er tilknyttet. Av 45 innrapporterte 12

13 publikasjoner er det kun tre som har forfattere fra mer enn én region, og over halvparten av publikasjonene er fra NTNU og/eller St. Olavs Hospital. Arbeidsgruppen stiller spørsmålstegn ved om rapporten får frem det totale bildet på nettsiden er det oppgitt langt flere forskningsgrupper, og gruppen kjenner til at mange av disse har en stor forskningsproduksjon. Det er derfor uvisst hvorfor ikke disse er tatt med i de vedlagte oversiktene, som dermed gir rapporten og nettverket et veldig lokalt preg. Arbeidsgruppen anerkjenner imidlertid Den norske carotisstudien, som er blitt etablert med utspring i nettverket og ser ut til å være et godt nasjonalt samarbeid innen karkirurgi. Det refereres til flere pågående prosjekter i nettverket, uten å spesifisere om disse involverer flere regioner. Internasjonalt samarbeid er også en styrke, men det virker mer som at disse er knyttet til særskilte forskningsmiljøer og at konturene av et nasjonalt forskningsnettverk neppe er synlig utad. Finansiering og nettverksaktiviteter UNIKARD har siden 2010 mottatt 1,5 mill årlig fra henholdsvis Forskningsrådet og Samarbeidsorganet mellom Helse Midt-Norge RHF og NTNU. I rapporteringen av finansiering og nettverksaktiviteter legges det stor vekt på UNIKARDS egne utlysninger av såkornmidler og de prosjektene som har blitt tildelt støtte. Koordinator påpeker at «midlene er ikke tilstrekkelige til at UNIKARD kan finansiere forskning i stor skala», noe arbeidsgruppen stiller spørsmålstegn ved. Det var ikke verken NSG eller nettverkets egen intensjon ved etableringen at nettverket skulle være en direkte finansieringskilde for forskning, men heller bidra til koordinering og samarbeid og dermed styrking av feltet. På den andre siden har stipendene vært av beskjeden størrelse ( kr) og kommet i form av posisjoneringsmidler for arbeid med store søknader, samt kompetanseutviklingsstipender for forskere. Det er imidlertid ikke gitt utfyllende informasjon om disse utlysningene, verken i rapporten eller på nettsidene. Hvem fikk vite om utlysningene, hvem var søkere, og hvem vurderte søknadene? UNIKARD har bidratt positivt til å sette hjerte- og karforskning på dagsorden. Det populærvitenskapelige formidlingsarbeidet er forbilledlig, og bloggen og nettsidene er svært godt besøkt. Nettverket har arrangert ett nettverksseminar og vært synlig med stands på nasjonale og internasjonale konferanser. Nettverket får god tilbakemelding på dette fra én institusjon utenfor regionen. Gruppen mener imidlertid at formidlings- og nettverksarbeidet burde vært vektlagt i enda større grad enn den direkte finansieringen av forskning. Slik det er rapportert, tolkes det heller ikke som at disse nettverksaktivitetene har gitt direkte resultater i form av flerregionale søknader, prosjekter og publikasjoner. Dette er sentrale målsetninger for nasjonale nettverk ifølge NSG sine retningslinjer, som arbeidsgruppen mener at UNIKARD bare delvis oppfyller. Plan for videreføring av drift UNIKARD fikk innvilget 1,5 mill i driftsmidler per år fra fra Samarbeidsorganet HMN-NTNU, under forutsetning av god evaluering fra NSG. Det virker imidlertid ikke som nettverket har en plan for hvordan de skal videreføre drift dersom dette skulle bortfalle underveis, ei heller hvordan finansiering skal sikres etter Populærvitenskapelig formidling og nettside Som tidligere nevnt har UNIKARD en informativ nettside som retter seg mot både forskningsfeltet og allmennheten, og oppgir å ha ca visninger i måneden (2016). Det har også blitt utviklet en hjerte- og karforskningsblogg, som presenterer nasjonale forskningsnyheter og oppdateres hyppig, med både tekst- og videoinnlegg. Arbeidsgruppen 13

14 understreker at det ikke har vært kapasitet til å gjennomgå blogginnleggene i sin helhet siden oppstarten, men berømmer initiativet til å nå ut til allmennheten og dermed øke oppmerksomheten for feltet. Forskningsmiljøer fra alle de tre prioriterte fagområdene og fra flere regioner bidrar på bloggen, og gjør dermed ny kunnskap fra nettverket lett tilgjengelig og forståelig for folk flest. Nasjonale forskerskoler Det vises til at det allerede er etablert en nasjonal forskerskole innen hjerte- og karforskning uavhengig av UNIKARD, og at det derfor ikke er søkt om dette. UNIKARD samarbeider med forskerskolen gjennom undervisning og deltakelse på årlige symposium og planlegger å utvikle dette videre. Brukermedvirkning På spørsmål om brukermedvirkning vises det til brukere av nettsiden og bloggen, og samhandlingen med forskerne som bidrar med innlegg og i videoer på bloggen. I tillegg skrives det at «Forskningen i nettverket medfører også betydelig grad av brukermedvirkning. Mange av prosjektene er intervensjonsstudier med risikoindivider og pasienter med hjerte- og karsykdom som deltakere». Dette viser en forståelse av begrepet brukermedvirkning i forskning, som arbeidsgruppen ikke er enig i. Det er positivt at UNIKARD samarbeider med flere relevante pasientorganisasjoner om informasjonsspredning på sosiale medier, men brukersiden burde i langt større grad vært involvert i strategiske diskusjoner, for eksempel ved å ha en brukerrepresentant i fagrådet. Arbeidsgruppen bemerker også at koblingen mot klinikken kunne være sterkere; et slikt nettverk forventes å fasilitere klinisk forskning med nytteverdi for pasienten og tjenesten på relativt kort sikt. Betydning av struktur og organisering for måloppnåelse Arbeidsgruppens oppfatning er at UNIKARD sitt fremste fortrinn har vært som kunnskapsformidler, gjennom en meget god nettside og blogg som oppdateres jevnlig. UNIKARD oppgir både på nettsidene og i rapporten å være organisatorisk underlagt NSG, noe som ikke er riktig. Det er NTNU og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk som er koordinerende forskningsmiljø, og rapporterer dermed til Samarbeidsorganet HMN-NTNU. Arbeidsgruppen finner at koordinators tilknytning til treningsforskningsgruppen ved instituttet i for stor grad preger om ikke hele nettverket, så i alle fall rapporten som ligger til grunn for denne evalueringen. Ringvirkninger lokalt og regionalt Det gjøres et godt arbeid med faglige og strategiske møter, felles arrangementer og synliggjøring av forskning, men ut fra rapporten fremstår UNIKARD mer som et lokalt enn et nasjonalt nettverk. Nettverket er godt kjent blant medlemmene i Samarbeidsorganet HMN- NTNU siden det har vært sak på flere møter, og likedan i fagmiljøene ved NTNU og St. Olavs Hospital. Tilbakemeldingene fra helseforetakene i regionen som geografisk ligger lenger unna Trondheim tyder imidlertid på at det ikke er registrert samarbeid eller planer om dette i regi av UNIKARD. Til tross for at det er flere sterke miljøer innen hjerte-/karforskning på flere sykehus i Midt-Norge, synes UNÌKARD sine aktiviteter og tiltak hovedsakelig å dreie seg om NTNU og St. Olavs Hospital. Regionalt må det derfor sies å være minimale ringvirkninger av nettverket. 14

15 Oppsummering/anbefaling: Arbeidsgruppen stiller seg positiv til det omfattende arbeidet UNIKARD har gjort med formidling av norsk hjerte-/karforskning på bloggen og nettsiden, og anerkjenner også den tverregionale carotisstudien. Rapporten får imidlertid ikke frem hvilke konkrete tverregionale prosjekter som er etablert som følge av UNIKARD. Svært mange av de rapporterte prosjektene og publikasjonene er knyttet til K. G. Jebsen Senter for hjertetrening ved NTNU, som koordinator selv er tilknyttet. UNIKARD har mottatt støtte fra Forskningsrådet og Samarbeidsorganet HMN-NTNU siden Arbeidsgruppens mening er at nettverket etter så lang tid burde være selvfinansiert. Hvorvidt støtten fra Helse Midt-Norge RHF bør opphøre etter 2016, bes vurdert av det regionale samarbeidsorganet. Arbeidet med populærvitenskapelig formidling på blogg og nettside anbefales videreført. Det anbefales at satsingen avsluttes som NSG-nettverk. 15

16 3.3. NORSMI Alvorlige psykiske lidelser Bakgrunn Satsingen NORSMI Alvorlige psykiske lidelser ble vedtatt opprettet av NSG i desember 2008 og oppfattes av arbeidsgruppen som det første «ekte» forskningsnettverket i tråd med ideen om forskningsnettverk i NSG. Det fantes flere sterke forskningsmiljøer innen dette fagfeltet, men NSG så behovet for en bedre koordinering av disse og sterkere samarbeid på tvers og satte derfor ned en skrivegruppe med representanter fra alle regionene. Nettverket koordineres fra Oslo Universitetssykehus. Målsetning ved etablering Det overordnede formålet ved etableringen av NORSMI var nasjonalt nettverkssamarbeid om tverrfaglig translasjonsforskning av høy kvalitet som frembringer ny kunnskap om sykdomsmekanismer, årsaker, diagnostikk, behandling, forebygging og organisering av helsetjenester for alvorlige psykiske lidelser. Delmålene er som følger: Utvikle en landsdekkende forskningsorganisasjon basert på eksisterende nettverk og samarbeidsprosjekt Samkjøre metoder og plattformer for bedre utnyttelse av forskningsressurser Gjennomføre multisenterstudier innen translasjonsforskning og intervensjonsstudier Sikre integrering med kliniske avdelinger Utnytte helseundersøkelser, helseregistre og biobanker Kommentar til evalueringen NORSMI har i motsetning til de andre nettverkene ikke etablert egne nettsider, selv om man finner noe informasjon om nettverket spredt rundt på Oslo Universitetssykehus sine nettsider. Arbeidsgruppens vurdering baserer seg hovedsakelig på den innsendte rapporten og medlemmenes egen kunnskap om nettverket. Arbeidsgruppens vurdering: Bidrag til felles søknader til nasjonale og internasjonale finansieringskilder, felles prosjekter og publikasjoner Det er i rapporten lagt inn en liste over søknader hvor mer enn én deltaker fra nettverket er med, men dette er kun et utvalg og viser ikke det fullstendige antall søknader. Det er sju prosjekter på listen som har fått tildeling, men siden samarbeidspartner og abstract mangler, er det uvisst hvor mange av søknadene som er flerregionale. Det observeres imidlertid at nettverket har fått tilslag på flere store utlysninger i prestisjefylte utlysninger, som EU, NIH og Stiftelsen K.G. Jebsen. Det er i tillegg lagt ved en liste med nesten 100 publikasjoner, hvorav ca. 1/3 har forfattere fra mer enn én region. På en stor andel av publikasjonene er det i tillegg til de norske forfatterne, et hundretalls forfattere som alle er medlemmer i Psychiatric Genomics Consortium. Gruppen anser medlemskap i dette konsortiet som et viktig tiltak for å knytte norsk psykiatriforskning til internasjonal forskning på området, men hvor mye de norske forfatterne har bidratt direkte i de oppgitte publikasjonene, er mer usikkert. Den vitenskapelige produksjonen i nettverkets funksjonstid har uansett vært stor, med mange publikasjoner i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. Flere medlemmer av nettverket har vært med på etableringen av SFF og K.G. Jebsen senter, og det er etablert samarbeid med en rekke anerkjente internasjonale forskere på området. 16

17 Finansiering og nettverksaktiviteter NORSMI har mottatt finansiering fra Helse Sør-Øst RHF siden 2009, med 1,5 mill årlig. Midlene rapporteres å ha gått til følgende: Fellesmøter, telefonmøter, internettside, formidling Deltids administrator til å gjøre praktisk koordinering Databasetjenester, både konstruksjon av databaseløsning som er delt i nettverket, samt deltidsmedarbeider som har punchet og kvalitetssikret data fra nettverket Biobanktjenester, hvor det inngår logistikk, opplæring, kvalitetssikring av prøver, samt rensing og lagring i felles biobank Utvikling og etablering av standard minsteprotokoll for alle som er med i nettverket Starthjelp til lokale prosjekter som leverer data til sentral data og biobank, i tillegg til opplæring og kurs Nettverket har gitt en svært konkret og fullstendig oversikt over hvilke aktiviteter som har foregått siden etableringen. De utførte aktivitetene er i tråd med de nettverksspesifikke målsetningene som ble definert ved etablering. Arbeidsgruppen vil spesielt trekke frem etableringen av felles database- og biobanktjenester samt utvikling av standard minsteprotokoll. Dette er gode tiltak for å øke kvaliteten på forskningen og bidrar også til effektivisering og bedre utnyttelse av infrastruktur og ressurser på tvers av regionene. Det er søkt om nasjonal forskerskole fra nettverket, uten at søknaden nådde opp. Plan for videreføring av drift NORSMI peker på at det i dag ikke finnes støtteordninger for drift av de servicefunksjonene som er bygget opp, men svarer også at samarbeidet vil bli forsøkt vedlikeholdt gjennom midler fra de enkelte sykehusene og universitetene. Populærvitenskapelig formidling og nettside Det er lagt ved en liste over populærvitenskapelig formidling som viser bidrag i flere store medier både nasjonalt og internasjonalt. Forskere i nettverket har bidratt på ulike blogger og dokumentarprogrammer. Formidling av forskning på tabubelagte lidelser er en viktig oppgave, og de bidragene det vises til, når ut også i dagspressen til tross for at forskningen har en translasjonell karakter. Nettsiden burde imidlertid vært mer gjennomtenkt; det er utviklet en rekke felles tjenester, men det finnes ingen informasjon om dette på nettsiden. Det kommer ikke frem hvordan informasjon spres i nettverket, og folk utenom nettverket finner ingen informasjon om forskningen som foregår. Det henvises ikke til nettverket i de populærvitenskapelige bidragene, og det gis dermed ikke inntrykk av at nettverket har en samlet profil utad. Brukermedvirkning Det rapporteres at brukere er knyttet til enkeltprosjekter, der de medvirker til prosjektplanlegging, gjennomføring og populærvitenskapelige aktiviteter. Videre er brukerutvalg tilknyttet hovedgruppene i Trondheim, Bergen og Oslo, og det arrangeres enkelte seminarer for brukere og forskere. Arbeidsgruppen finner det positivt at det er etablert samarbeid med brukersiden, men det synes ikke å være en overordnet strategi for brukermedvirkning. Betydning av struktur og organisering for måloppnåelse Nettverket er koordinert fra Oslo Universitetssykehus, og har representanter fra alle relevante fagmiljø i Norge. Det er noe uklart hvem som er medlemmer og hvor formell tilknytningen er 17

18 dette fremgår verken av rapporten eller nettsidene. Det forutsettes imidlertid at det internt er god oversikt over fagmiljøene i Norge, da det er etablert mange felles servicefunksjoner og gis opplæring til nye brukere av disse. Dette burde imidlertid vært synliggjort på felles nettside; utad blir nettverkskonstruksjonen svært utydelig. Det synes å ha blitt gjort en god koordinerende jobb til tross for at koordinator har en rekke andre oppgaver, men styrking av ressursene på den administrative siden kunne hevet kvaliteten ytterligere. Ringvirkninger lokalt og regionalt Kun tre av de forespurte institusjonene har gitt tilbakemelding om NORSMI. Samtlige svarer nei på om de kjenner til arbeidet og måloppnåelsen, og har heller ikke en oppfatning av at feltet har blitt styrket som følge av etableringen. En kommenterer også at nettsiden ikke er oppdatert. Ut fra arbeidsgruppens kjennskap til nettverket og det som er rapportert av aktiviteter gjennom funksjonstiden, anses nettverket som en viktig bidragsyter til å koordinere forskningen og styrke vitenskapelig kvalitet og produksjon. Dette har betydning både lokalt og regionalt. Samtidig er det viktig at dette synliggjøres også utenfor nettverket, slik at nye miljøer kan knytte seg til nettverket, men også at forskning om alvorlige psykiske lidelser gjøres tilgjengelig for flere ulike målgrupper. Oppsummering/anbefaling: Arbeidsgruppens oppfatning er at NORSMI da det ble opprettet svarte til viktige behov om overordnet koordinering og standardisering på dette fagområdet. Fagmiljøene har vært avhengig av en slik konstruksjon for å komme seg frem, og det kan være en viktig forklaring til hvorfor det har fungert godt og nettverket har synliggjort merverdi. Av konkrete aktiviteter og tiltak er det blitt utrettet svært mye positivt som har styrket kvaliteten på forskningen og ført til bedre utnyttelse av eksisterende ressurser, og mange av både NSG og nettverkets egne målsetninger er oppnådd. Eksempler på dette er felles biobank, databank og metoder for datainnsamling. Dette er kostnadskrevende aktiviteter, og det vurderes som at nettverket har brukt midlene godt. Arbeidsgruppen ser imidlertid behov for at de administrative ressursene styrkes, slik at nettverket synliggjøres utad på oppdatert nettside og ved direkte kontakt mot nye fagmiljøer som ikke er med i nettverket, samt at den interne koordineringen struktureres og selve nettverkskonstruksjonen tydeliggjøres. Det anbefales at satsingen videreføres som NSGnettverk i to år med finansiering fra Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst og UiO (ut 2017). En forutsetning for dette er imidlertid at nettsidene forbedres, og at Samarbeidsorganet gir en tydelig bestilling til nettverket om hva nettverket skal gjøre i de kommende to år, før nettverket blir selvfinansiert. 18

19 3.4. MUSS - Muskelskjelettsatsingen Bakgrunn MUSS var opprinnelig et initiativ fra Muskel-Skjelett Tiåret (MST) og ble vedtatt opprettet av NSG våren Fagrådet ble etablert i november 2012, og har medlemmer fra alle de regionale samarbeidsorganene, Folkehelseinstituttet, en rekke medlemmer fra fagmiljøene og en brukerrepresentant. Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelse (FORMI) ved Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo universitetssykehus-ullevål er koordinerende forskningsmiljø for nettverket. Målsetning ved etablering Det ble satt følgende overordnede mål for MUSS: Utvikle nasjonale forskningsnettverk innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og skader og legge til rette for samarbeid og kunnskapsoverføring mellom nettverkene som vil føre til forskning av høy kvalitet og omfattende bidrag til internasjonal kunnskapsproduksjon Implementere ny kunnskap i ulike deler av helsetjenesten (primær-, spesialist- og bedriftshelsetjeneste) slik at kvaliteten på helsetjenester til mennesker med MSPSS bedres, både når det gjelder diagnostikk, forebygging, behandling og rehabilitering. Det ble også definert en rekke delmål: Utvikle en organisasjon i henhold til prosedyrer for etablering av nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning med et koordinerende forskningsmiljø, en styringsgruppe og et fagråd. Etablere nettside med oversikt over forskningsaktiviteter og databaser innen MSPSS, samt relevante kurs, kongresser og konferanser. Styrke forskning på MSPSS i både spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt stimulere til utvikling av nye forskningsnettverk som bygger bro mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Sikre involvering av arbeidsliv og bedriftshelsetjenester i forhold til forskning på forekomst av plager og sykdommer, risiko- og årsaksforhold og forebyggende tiltak i arbeidslivet. Styrke kompetanseutveksling og konsensus mellom ulike forskningsgrupper når det gjelder metodologi (valg av endepunkter, utfallsmål, analysestrategier, instrumentering). Koordinere og fremme utnyttelse av data fra eksisterende helseundersøkelser, helseregistre og biobanker. Koordinere utnyttelse av teknologiske kjernefasiliteter og utstyr (for eksempel PET scan og avansert MR). Stimulere og legge til rette for gjennomføring av multisenterbaserte intervensjonsstudier. Koordinere utvikling av longitudinelle kohorter innenfor viktige sykdomsgrupper for å studere sykdomsforløp og utfall og identifisere prediktive faktorer for ulike sykdomsutfall. Vurdere mulighet for utvikling av et register for MSPSS i primær- og spesialisthelsetjenesten. Stimulere og legge til rette for at translasjonsforskning integreres i kliniske forskningsprosjekter. 19

20 Stimulere og legge til rette for forskning knyttet til klinisk kommunikasjon innen MSPSS. Øke oppmerksomheten om betydningen av forskning på MSPSS og styrke internasjonaliseringen av forskningen, blant annet gjennom å stimulere til mer internasjonalt samarbeid og deltakelse i EU finansierte forskningsnettverk. Utvikle systemer for spredning av relevant kunnskap til ulike deler av helsetjenesten (primær-, spesialist- og bedriftshelsetjeneste) slik at kunnskapsutvikling kan implementeres i klinisk virksomhet og føre til bedre og evidensbaserte helsetjenester innen diagnostikk, forebygging, behandling og rehabilitering Kommentar til evalueringen: MUSS definerte svært mange delmål ved etableringen, og arbeidsgruppen har ikke hatt kapasitet til å gå spesifikt inn på hver av disse for å vurdere måloppnåelse. Arbeidsgruppens vurdering: Bidrag til felles søknader til nasjonale og internasjonale finansieringskilder, felles prosjekter og publikasjoner Rapporten inneholder en liste over totalt 21 prosjekter der 15 prosjekter har fått tilslag. Det er lagt ved abstract og samarbeidspartnere kun på prosjektene som nådde opp. Arbeidsgruppen stiller spørsmål ved om denne oversikten er komplett, da det i så fall er en svært høy suksessrate. Det er søkt om ett EU-prosjekt som ikke nådde opp, men det vurderes som positivt at miljøene retter seg mot internasjonale utlysninger med høy konkurranse. Det vises også til et sterkt internasjonalt samarbeid, og det er også tydelig spesifisert, som det eneste av nettverkene, hva de internasjonale partnerne sitt bidrag i prosjektene har vært. Det er videre rapportert 11 vitenskapelige publikasjoner, som ikke er et veldig stort antall. Det er imidlertid etablert flere interregionale samarbeidsprosjekter, og det forventes en betydelig økning i antall publikasjoner de kommende år. Tre artikler er foreløpig ikke publisert, og to artikler er i nivå 2 tidsskrift. Seks av de ti publikasjonene har forfattere fra mer enn én region. Det påpekes i grunnlagsdokumentet for nettverket at det allerede før etableringen var sterke miljøer i Norge som produserer mye, spesielt innen epidemiologi og registerdata. Det er derfor vanskelig å vurdere direkte effekt av nettverket, selv om arbeidsgruppens oppfatning er at det absolutt har hatt betydning, for eksempel for styrking av interregionalt samarbeid. Finansiering og nettverksaktiviteter Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo har bidratt med 1,5 mill årlig til drift siden I rapporten redegjøres det godt for hvilke konkrete aktiviteter som er gjort: Drift av nettverket Ansettelse av koordinator Gjennomføring av 3 nasjonale forskningskonferanser og en internasjonal Jevnlige møter i fagrådet Drift av nettside Utarbeidelse av fellessøknader til eksterne utlysninger Oppstart av nasjonale og internasjonale multisenterstudier av god kvalitet, felles publikasjoner Tettere samarbeid mellom forskere med bakgrunn fra ulike forskningsområder og profesjoner 20