Sametingsrådets handlingsplan om KULTURNÆRING

Transkript

1 Sametingsrådets handlingsplan om KULTURNÆRING

2 Innledning De siste årene har det blitt rettet økt oppmerksomhet mot rollen kunst og kultur spiller når det gjelder verdiskaping og næringsutvikling i landet. Kulturnæringen anses som en av landets mest spennende og raskest voksende næringer. I det samiske samfunnet er kulturnæringen en næring med lange tradisjoner med et betydelig potensial til å bli en av de viktige næringsveiene for samer i fremtiden. Det samiske samfunnet har i dag mange svært dyktige kunstnere og kulturarbeidere som skaper og formidler samisk kunst og kultur. Noen av disse er aktører som ønsker å kommersialisere og selge sine varer eller tjenester for et marked. Disse aktørene er de som kategoriseres som samisk kulturnæring. Noe av det som kjennetegner samisk kulturnæringsbransje er at den er drevet av sterk idealisme og ofte uten profesjonell drift. Mange av aktørene har andre yrker ved siden av eller driver i kombinasjon med andre næringer. Samtidig er flere av aktørene allerede gode næringsutøvere med planer og visjoner for kommersialisering av sine produkter. Kulturnæringsbransjen består med andre ord av aktører som befinner seg på svært ulike nivå. Kulturnæringen er også et viktig nasjonalpolitisk satsingsområde. Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Regional- og kommunaldepartementet legger i mai 2013 fram sin handlingsplan for kulturnæring. Alle fylkeskommuner i de samiske områdene har egne strategier for kulturnæring og i Troms og Finnmark er det etablert egne kulturnæringsfond. Sametinget satsning på kulturnæring kommer som et tillegg til den allerede brede satsningen på samisk kunst og kultur. Det er en helt avgjørende forutseting at vi har et levende og sterkt samisk kulturliv for å bygge en bærekraftig kulturnæring. Samtidig er en viktig anerkjennelse at ikke alle samiske kunst- og kulturarbeidere verken skal eller vil passe inn under en slik næringsbetegnelse. I næringssammenheng gjelder det å skape bærekraftige og varige arbeidsplasser som ikke bare er avhengig av offentlig tilskudd. Kvaliteten på samiske kulturprodukter er som oftest svært gode og har et stort næringspotensial nasjonalt og internasjonalt. Utfordringen ligger i å styrke samiske kulturnæringsaktører, slik at de har selvtillit og kunnskap til å erobre verden med sine produkter. Denne handlingsplanen er laget som en oppfølging av Sametingets kulturmelding hvor kulturnæring inngår som en av 4 innsatsområder. Handlingsplanen vil forsøke å klargjøre definisjonen Sametinget legger til grunn når en snakker om samisk kulturnæring, og synliggjøre hvordan denne bransjen skal prioriteres i fremtiden. 2 Sametingsrådets handlingsplan om KULTURNÆRING

3 Definisjoner I Sametingets næringsmelding heter det: Kulturnæringer er private bedrifter som fremstiller og selger kulturelle produkter i form av varer eller tjenester. Disse består blant annet av samisk annonse- og reklamevirksomhet, arkitektur, bøker, aviser, blader etc., design, foto, film, video, duodji, kunstnerisk virksomhet (utøvende og skapende kunst, kunsthåndverk) og musikk. I sammenheng med begrepet kulturnæring benyttes ofte kulturbasert næring. Dette er en næring hvor kulturelementer utgjør en sentral del av bedriftens virksomhet. For eksempel hører samisk reiselivsbransje, småskalamat, eventer og arrangement inn under kulturbasert næring. Sametingets definisjon på kulturnæring bygger på at kunstog kulturvirksomhet er den dynamiske kjernen i næringen. Dette betyr likevel ikke at alle kunstnere og kulturarbeidere er eller skal være kulturnæringsaktører, men den kategoriserer de som ønsker å kommersialisere og selge kulturelle produkter eller tjenester i et marked som dette. Grensene mellom kunstnerisk virksomhet og kulturnæring vil alltid være flytende. Denne handlingsplanen skal se på tiltak i sammenheng og forsøke å styrke samhandlingen mellom samisk kultur og næring. En forutsetning for Sametingets satsingen på denne næringen at det skal ha et lønnsomhetsfokus og være en del av utviklingen av samisk næringsliv. Hoteller, restauranter etc. som ofte er kjøpere og tilbydere av produkt og er en del av kulturnæringens verdikjede regnes som andre næringer. Disse aktørene går ikke under kulturnæringsbegrepet, men vil kunne benytte seg av andre virkemiddelordninger Sametinget har for næringsutøvere. Bakgrunn Denne handlingsplanen er laget som en oppfølging av plenumssak 023/2013, Kulturmeldinga. Her er kulturnæringen beskrevet som en av 4 innsatsområder. Handlingsplanen skal fungere som en direkte oppfølger av dette innsatsområdet. I Sametingets næringsmelding for 2011 er kulturnæringen også beskrevet som et viktig innsatsområde. Begge meldingene har som hovedmål å skape bærekraftige arbeidsplasser innen samisk kunst- og kulturbasert næring. Sametinget har de siste årene gjort flere satsinger på kultur- og kulturbasert næring. I 2008 startet Sametinget et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner og reiseliv hvor målet var å skape levedyktige kombinasjonsvirksomheter. I 2011 ble et større reiselivsprosjekt igangsatt for å løfte den samiske reiselivsnæringen i landsdelen ledet av Origo. I 2012 startet Sametinget et eget kulturnæringsprosjekt for utvikling av lønnsom samisk kulturnæring, som blant annet leder ut i denne handlingsplanen. Sametingets hovedavtale for duodji fremforhandles årlig med Sámiid duodji og Duojáriid ealáhussearvi og er en betydelig satsning på kulturnæring. Sametingets øvrige virkemiddelordninger for næringsutvikling er også tilgjengelig for kulturnæringen samt at man fra 2013 har egne virkemidler for etablering innenfor denne bransjen. For å sikre nødvendig kunnskapsinnhenting om feltet har Sametinget bestilt ulike rapporter og utredninger som tar for seg kulturnæring som samfunnsområde. Disse er Norsk kulturindeks 2012 (Telemarksforskning), Regional analyse av samisk område (Telemarksforskning 2012) og Kulturnæringer i samiske områder sysselsettingsutvikling og bedriftsstruktur (Norut Alta-Álta 2012). Denne handlingsplanen er laget på bakgrunn av disse rapportene. Samiske kulturnæringsaktører har i dette arbeidet blitt invitert til å komme med innspill til Sametingets kulturnæringsstrategi. Mål og strategier Hovedmål: Bærekraftige arbeidsplasser i samisk kunst- og kulturbasert næring Delmål: Økt omsetning og lønnsomhet hos kulturnæringsaktører Økt sysselsetting som følge av samisk kunst- og kulturbasert næring Kulturnæring der ekthet og troverdighet er i fokus Kompetansebasert kulturnæring Strategier: Fremme lønnsomhet i kulturnæringsbransjen Øke profesjonaliseringen i samisk kulturnæring Tilrettelegge for møteplasser og nettverk for kulturnæringsaktører Initiere mer forskning på samisk kulturnæring I samarbeid med regjeringen og regionale aktører arbeide for å bygge kulturnæring som en av de nye næringsveiene for samer 3

4 Målgrupper Samiske kulturaktører befinner seg på svært ulike nivåer når det gjelder å skape forretning ut av sin idé. De vil derfor ha ulike behov for tiltak i de ulike fasene de befinner seg i. Denne handlingsplanen vil beskrive tiltak rettet mot følgende målgrupper: 1. Kunst- og kulturutøvere som ønsker å se på seg selv som en næringsaktør 2. Kulturnæringsaktører i etableringsfasen - nybegynnere 3. Etablerte kulturnæringsaktører på jakt etter nye markeder og mer kompetanse 4. Kulturnæringsaktører med et nasjonalt og internasjonalt potensial Innsatsområder Basert på målsetningene satt for denne næringen og målgruppene beskrevet i forrige kapittel vil denne handlingsplanen ta for seg følgende innsatsområder i sin strategi: lønnsomhet, nettverk, etikk og kompetanse. Lønnsomhet For å skape bærekraftige og varige arbeidsplasser innenfor samisk kulturnæring er inntjeningen i hver enkelt bedrift sentral. I dette ligger nødvendigvis ikke en forventing om store inntekter hos de små aktørene, men et fokus på at inntjening og lønnsomhet er en sentral del av det å drive bedrift. Mange av de samiske kulturnæringsaktørene har en helt annen motivasjon for sitt arbeid enn kroner og profitt. Aktørene ser ikke på seg selv som en næring, og har dermed ikke noe forhold til at deres arbeid skal være lønnsomt. For å bygge en sterk kulturnæring er en av utfordringene å få kulturaktører til å føle seg hjemme under næringsbegrepet. Dette er en utfordring alle som jobber i virkemiddelapparatet i møte med samiske kulturnæringsaktører må tilpasse seg etter. En spesiell utfordring de samiske kulturnæringsaktørene har er at de operer på et relativt lite hjemmemarked. En forutseting for å øke lønnsomheten er å øke markedstilgangen. Kunnskap om markedsutvikling er en sentral del av arbeid med en mer lønnsom kulturnæring. Nettverk En stor utfordring for samiske kulturnæringsaktører er at det ikke finnes noen bransjeorganisasjon eller etablerte nettverk hvor aktørene kan søke hjelp og kompetanse. Bransjen er liten og svært spredt geografisk. Aktørene er derfor små og sårbare i sin daglige virksomhet. Behovet for å etablere møteplasser og nettverk er stort. Gjennom etablerte nettverk vil kulturnæringsaktører kunne styrke selvtilliten og skaperkraften, samt styrke samhandling i verdikjeden og generere flere oppdrag. Etikk Det som skiller de samiske kulturnæringsaktørene fra de norske, er spesielt deres forhold til den samiske kulturarven. Mange samiske kulturnæringsaktører forvalter og formidler nedarvede kulturskatter i det samiske samfunnet. Det gjør at samiske kulturaktører har en dobbeltforventing knyttet til sitt arbeid. De skal ikke bare ivareta det kunstneriske uttrykket, men også bære personlig ansvar for kulturarven. I tillegg kommer spørsmålet om hvem som skal tjene penger på den samiske kulturen opp. Det gjelder å gjøre nytte av samisk kultur i verdiskapingen uten å ødelegge den. Utfordringen for alle som jobber med samisk kulturnæring er å ivareta den etiske dimensjonen i næringsutviklinga. Kompetanse Kunst - og kulturutøvere har tradisjonelt konsentrert sitt virke omkring det de er best på, nemlig produktet sitt. Slik må det fortsatt være, et sterkt kulturliv utgjør den avgjørende basen for en vellykket kulturnæring. Likevel er en utfordring for hele verdikjeden, og enkeltaktørene selv, at mange har for lite kompetanse på næringsdelen av virksomheten. Dette dreier seg om alt fra idè- og forretningsutvikling til merkantil og økonomisk kompetanse, markedsorientering, produktutvikling, markedsstrategier etc. Noen av de samiske kulturnæringsaktørene må begynne fra starten av med å styrke selvtilliten til egen ide og få opplæring i bedriftsetablering. For andre vil det være nok å lære seg strategiutvikling og se potensialet i egen virksomhet Selv om kulturnæring har vært gjenstand for stor interesse og satsing de senere år, mangler det fortsatt kompetanse om denne næringen. Kunnskapen om samisk kulturnæring og kommersialisering av urfolkskultur er spesielt marginalt. Det er derfor behov for å styrke kunnskapen om denne næringen gjennom forskning, utredning og gjennom kursing av virkemiddelapparatet. Med bakgrunn i disse innsatsområdene vil denne handlingsplanen ta for seg to parallelle strategier for å nå målene. Del 1 består i et hovedprosjekt med mål om å heve kompetansen hos kulturnæringsaktører, del 2 består av andre tiltak som skal gjennomføres i løpet av en treårsperiode. 4 Sametingsrådets handlingsplan om KULTURNÆRING

5 DEL 1 HOVEDPROSJEKT 2014 I 2014 iverksettes et hovedprosjekt for samiske kulturnæringsaktører. Kunst- og kulturaktører inviteres til å delta i kompetanseprosjekt for kulturnæringen. Det skal arrangeres regionale møter i løpet av året hvor målet er å gjøre aktørene til bedre kulturnæringsutøvere og skape et nettverk mellom aktørene. Dette arbeidet er tenkt søkt i tett samarbeid med noen av de samiske institusjonene som i hovedsak skal stå for fasilitering av møtene. Hovedprosjektet innhentes ved hjelp av anbud og viktige forutsetninger er at det innehar samisk kulturforståelse og kulturkompetanse i kombinasjon med næringsutviklingskompetanse. Prosjektet har 3 hovedoppgaver: 1. Kursing/workshop/kreative prosesser Arrangere møter med kulturnæringsaktører i samarbeid med samiske institusjoner. Innholdet her skal være utviklende for kulturnæringsaktører på de ulike nivåene de befinner seg på. 2. Mentorordning og veiledning Alle kulturnæringsaktører som deltar får tilgang til hjelp og veiledning på de nivåene aktørene befinner seg i. 3. Nettverksbygging mellom aktører Det skal i første omgang avvikles flere møter i året på henholdsvis samiske institusjoner, samt at det skal legges opp til samhandling mellom møtene. Sametinget ser for seg at de samiske institusjonenes som ønsker det skal kunne ha en rolle for å etablere nettverk og være en katalysator for næringsutvikling med utgangspunkt i samisk kultur. I dette prosjektet vil deres rolle bli å kartlegge kulturnæringsaktører i regionen, samt fasilitere møtene som planlegges gjennomført gjennom året. DEL 2 ANDRE TILTAK I et 1-3 års perspektiv vil Sametinget jobbe med følgende tiltak for å løfte samisk kulturnæring: Sametinget vil i samarbeid med øvrig virkemiddelapparat i det samiske samfunnet arbeide for å belyse kulturnæring som en viktig næringsvei for samer. En felles forståelse av begrepet samisk kulturnæring er her viktig, likeså er kunnskapen om bransjen og det å skape felles engasjementet og visjoner. 5

6 Sametinget ser et potensial i etablere et tettere samarbeid med de samiske kommunene hvor en vektlegger et spesielt fokus på kultur, næring og entreprenørskap. Sametinget ønsker å få til avtaler med enkeltkommuner for en felles satsinger på å styrke etableringsmuligheten med utgangspunkt i samisk kultur. Til dette arbeidet vil ulike næringsutviklingsmiljø lokalt være naturlige samarbeidspartnere. Sametinget utvikler et eget utviklingsprogram for etablerte kulturnæringsaktører som har et lønnsomhetspotensial nasjonalt og internasjonal. Ordningen skal gi rom for aktørene til å ta steget ut og satse på nye markeder. Ordningen kan kunne dekke blant annet: markedsføring, design, produktutvikling eller reise og utvekslingsopphold etc. Sentrale samarbeidspartnere vil her kunne være allerede etablerte samiske kulturmiljøer som innehar nettverk og erfaring til å arbeide internasjonalt. Sametinget vil jobbe for en årlig konferanse/møteplass for samisk kulturnæringsbransje Sametinget vil arbeide for mer forsking på samisk kulturnæring og kommersialisering av urfolkskultur Sametinget vil arbeide for å tilby samiske kulturaktører som mottar offentlig støtte en bredere kompetansepakke som inkluderer etableringshjelp, foretingsutvikling, mentorordning etc. Gjennomføring av dette vil skje søkt i samarbeid med blant annet samiske festivaler, Sápmi Music og Innovasjon Norge etc. Organisering og økonomi Arbeidet med iverksettelsen av handlingsplanen administreres av Sametingets prosjekt for samiske kulturnæringer: utvikling av lønnsom samisk kulturnæring. Hovedprosjektet beskrevet i del 1 er tenkt oppstart i 2014 og videreføres over 3 år og på den måten nå over flere samiske områder. De øvrige tiltakene iverksettes fortløpende og skal gjennomføres i løpet av et 3 års perspektiv. Kostnadene til denne handlingsplanen berører nærings- og kulturbudsjettet til Sametinget med forslag til følgende fordeling over 3 år: Tiltak Videreføring av sametingets prosjekt Hovedprosjekt - anbud rammeavtale Virkemidler til målgruppe Samisk kulturnæringskonferanse Forskning på samisk kulturnæring Øvrige tiltak beskrevet i denne handlingsplan er tenkt gjennomført innenfor rammen av gjeldende budsjettår. Ole Nils Ailo Siri Kulturbasert næringsutøver - Konkurranse fra aktører som egentlig ikke er konkurrenter, noe som gjør markedsføringen vanskelig da man ønsker å belyse at det man tilbyr er «ekte samiske produkter». - Hva synes du er vanskelig med å drive samisk kulturnæring? Vår drøm er at man ikke skal måtte forklare til hver eneste turoperatør hva forskjellen mellom ekte og uekte produkter er. 6 Sametingsrådets handlingsplan om KULTURNÆRING

7 Ailo Kemi Gjerpe Musiker - Hva motiverer deg til å arbeide som kulturnæringsaktør? - Det er selve kulturarbeidet. Det å få jobbe med musikk, og spesielt med samisk musikk er rett og slett givende. Man kan vanskelig forklare hva det er, men det er noe som gjør at man øker livskvaliteten når man får jobbe med noe som styrker sin egen identitet. Anja Graven Kulturnæringsaktør - Hvorfor valgte du å ta utdanning innen markedsføring og hva har denne kompetansehevingen tilført deres bedrift? - Valgte det etter oppfordring fra min mor om at «vi har produksjonskomptense men mangler markedsføring» da jeg fortalte henne at jeg ønsket å satse på Graveniid for fullt. Det rådet er jeg utrolig takknemlig for at jeg fulgte, for det har spilt en stor rolle for at vi i Graveniid er der vi er i dag! Når man er en produksjonsbedrift virker det kanskje som om det kun er produksjon som er kjernevirksomheten, men salg og markedskommunikasjon er faktisk minst like viktig. For uten markedsbiten hjelper det lite med produksjonskompetanse. Kompetansehevingen har ført til at vi jobber målrettet og strategisk for å bygge bedriften til det vi ønsker det skal være. Ikke minst har det åpnet dører for nye markeder og stadig flere får øynene opp for bedriften fra Karasjok som sender ekte varme til både store og små rundt omkring i landet og også en del til Sverige. Jeg tror ikke Graveniid ville ha vært det vi er i dag uten utdannelsen min fra Handelshøyskolen. Ønsker man å vokse, nå ut til nye markeder og ikke minst lykkes over tid, er det kritisk viktig å ha kompetanse også innen business og markedsarbeid! Referanser: Hermetikken Næringshage: Sluttrapport; Forprosjekt for samiske kulturnæringer 2010 Kramvig, Britt: Kultur som næring møter som sammenstøter (2007) Kramvig, Britt: Orientalisme eller kulturmøter? Turisme som sammenstilling av kultur, kapital og identitet (2012) Norut Rapport 2012:12, Kulturnæringer i samiske områder sysselsettingsutvikling og bedriftsstruktur. Norut 2009:8 Om nettverk og samhandling i kulturnæring (med utgangspunkt i Hermetikken næringshage) Regjeringens handlingsplan Kultur og næring 2007 Sametingsmelding om næringsutvikling 2012 St.melding 22 ( ) Kultur og næring: stmeld-nr /1.html?id= Telemarksforskning: Norsk kulturindeks Resultater fra de samiske områdene. Bård Kleppe Takk til Hermetikken Næringshage ved Mette Tennås Westlie, SEG-Tana, INTRO-fondet, Britt Kramvig, Maria Utsi, Indigee og Lars Theodor Kintel alle samiske kulturnæringsaktører som har kommet med innspill i prosessen. 7

8