1MBOMFHHFS EV FU LVST FMMFS LPOGFSBOTF

Transkript

1 FRA GAZELLE COMMUNICATION næringslivet et temabilag om i Tromsøregionen Side 18 Bygger Torskelandsbyen Side 7 Miljøfokus skal gi OL Side «OL 2018 stimulerer bransjen og gir en impuls og et signal om at ting kan skje» Truls Mølmann, adm.dir Barlindhaug Lysere tider for næringslivet Tromsø kommune tar næringslivet på alvor når kommunen roper ut om tettere dialog. En av suksessfaktorene for enhver kommune og by er et velfungerende næringsliv, sier nyvalgt ordfører Arild Hausberg (Ap). Side 8-9 Legg ditt neste arrangement til Tromsø og ta kontakt med Tromsø Event AS for profesjonell bistand. Deltakerservice Bevertning Sosiale arrangement On-site management Utstilling og messer Håndtering av abstract Bemanning av sekretariat Konferanseweb og trykksaker Teknisk assistanse Økonomi Det lille ekstra Ta kontakt på: tlf: post@tromsoevent.com

2 Tromsø: litt tøffere Mulighetenes marked Mørketiden har senket seg over Tromsø, men næringslivet i regionen er inne i en lys utvikling. Publisher: Per Erik Wilsbeck, tlf: Prosjektledelse/salg: Melinda Johnsen Tekst: June K. Ragnif Sindre E. Engelstad Ingjerd S. Eriksen Grafisk form: Guro M. Dalsegg Trykk: AS Dagblad-Trykk Distribusjon: Dagens Næringsliv Gazelle Communication AS er et publiseringsbyrå som utgir og produserer temabilag, brosjyrer, kundemagasiner og oppdragsbaserte publikasjoner. Gazelle tilbyr også grafiske-, tekstforfatter- og AD-tjenester. C O M M U N I C A T I O N Alle rettigheter til formidling av denne publikasjonen eller dens innhold forvaltes av Gazelle Communication AS. Tillatelse av Gazelle Communication AS kreves ved gjengivelse av artikler og/eller annen bruk av avisens innhold. Dette gjelder også elektronisk bruk av denne publikasjonen. Modige og dyktige folk med en porsjon galskap søkes! Rekrutteringskonkurransen mellom landets regioner tilspisses og alle kjemper om pallplass i det store attraktivitetskappløpet. Ikke så rart når gevinsten er tilførsel av kompetent arbeidskraft, store studentkull eller spennende bedrifter og investorer. Tromsø er en av de små storbyene i landet som vokser raskest og sterkest. Vi opplever utrolig spennende tider med sterkt søkelys fra mange hold, ikke minst internasjonalt. Noe av oppmerksomheten takker vi gjerne utenriksminister Jonas Gahr Støre for, etter at han utpekte Tromsø som byen for de store begivenheter - men det meste vil vi faktisk ta æren for selv! Tromsøregionen spiller en viktig rolle som motor i Nord-Norge. Byens tunge kunnskaps- og forskningsmiljø gjør oss til et naturlig nav i nordområdesatsingen og bidrar til at næringslivet er ett av landets mest kompetente. Regionens vekst preger aktiviteten innen nær sagt alle næringer; bygg og anlegg, privat tjenesteyting og ikke minst kultur- og opplevelsesindustrien. Tromsø har alltid vært en spennende smeltedigel preget av innflytting, ung befolkning og en god dose kreativ galskap! Dette preger oss både som enkeltpersoner og næringslivsfolk. Vi lar oss lett begeistre, er svake for folk med initiativ og skapertrang, og benytter enhver anledning til å feire både store og mange små seire. Vi er gode på å juble! Vi vet å sette pris på alle de som besøker oss eller flytter hit, enten det er for å studere, jobbe eller for at de blir med kjæresten på lasset nordover. Tromsøværingene er stolte av å være en internasjonal by og opplever det som en berikelse når ungene våre går på skole med barn fra 27 ulike nasjonaliteter. Næringslivet preges av at Universitetet - verdens nordligste for øvrig - klekker ut dyktige kandidater fra alle verdenshjørner. I 2008 fyller UIT 40 år og vi jubler for denne institusjonen som har bidratt til å gjøre kunnskap til ett av regionens aller sterkeste fortrinn. Tromsø kommune fortjener også honnør fordi politikerne er lydhøre overfor næringslivets behov. Kommunen har skjønt betydningen av å legge til rette for næringslivet og for å skape bolyst for innbyggerne. Full barnehagedekning, godt skoletilbud, moderne infrastruktur er i så måte viktige ingredienser. Mens noen svever i en villfarelse om at mye vær, snø og mørketid er ulemper vil de som besøker oss og alle søringan som bor her si det motsatte; dette er blant årsakene til at vi stortrives med å leve og jobbe her! Tromsøs festivaler og uteliv er viden kjent med rette! Vi har et kulturtilbud som tåler sammenligning med hvilken som helst storby og har i tillegg beholdt småbyens sjarm og kompakthet. Dette gjør at det er lett å bli synlig og enklere å gjøre karriere. Næringslivet preges av svært høy kompetansetetthet, økende innovasjonstakt men også en smule laidback-kultur som gjør at vi faktisk ikke jobber 24 timer i døgnet. Tromsøfolk er sosiale og liker å møte kjenninger på byen - eller på fiskebollemiddag hos venner en helt vanlig onsdag! Det er likevel ikke til å underslå at vi trenger flere sultne talenter, modige gründere, hender i arbeid, engasjerte debattanter, festivalbesøkende i alle aldre, rockemusikere og anleggsarbeidere. Kort sagt, vi ønsker alle velkommen til Tromsø! Det passer like godt om du kommer nå i den fantastiske mørketida eller om du bestiller flyttelasset for å rekke de lange, lyse sommermånedene. Vi lover å ta godt imot alle sammen og kjenner du nå en gryende galskap i magen ja da er jeg helt sikker på at akkurat du vil trives! Hilsen Foto: Marius Fiskum, Krysspress Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen. Næringslivet i ishavsbyen jakter på de kloke og modige. Tekst: Ingjerd S. Eriksen Det mangler ikke på muligheter for den som tør å satse. Vi har brukbart med kapital, men ønsker oss flere folk med gode idéer som vil jobbe og bo her. Og vi er ikke bare ute etter kompetansen, men også dem som har det lille ekstra, utfordrer Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen. Tromsø er en ung by i sterk vekst. Næringslivet er i rivende utvikling. Med ti tusen studenter setter universitetsmiljøet sitt preg på byen. Målet er å få flere akademikere til å bli værende, og få flere tromsøværinger til å komme hjem igjen. I så måte har direktøren i Næringsforeningen gått foran med et godt eksempel. Hun valgte å flytte tilbake til hjembyen for snart ti år siden. Her kan vi både dyrke karrieren og familielivet, vi får lov til å være hele mennesker, sier Kristoffersen og trekker frem tid til venner, natur og friluftsliv og et mangfoldig kulturliv som noen av fordelene ved å bo i Tromsø. Livet her er litt mer tilbakelent enn i hovedstaden. På den andre siden er det enklere å lykkes i arbeidslivet. Du blir lettere sett og verdsatt fordi forholdene er mindre og mer oversiktlige. Kreative opplevelser Fra gammelt av har Tromsø vært et yrende handelssted og er fremdeles en spennende shoppingby. I dette «Nordens Paris» finner du en herlig blanding av store kjeder og små nisjebutikker. I Tromsø kan kreativiteten utfolde seg fritt. Her er kultur blitt en lønnsom næring, med en rikholdig opplevelsesmeny. Det skjer mye i den pulserende byen, men samtidig føler du deg ikke bortkommen. Nå i mørketida går folk på utstilling, tar en kopp gløgg med ungene eller et glass vin med venner de koser seg kort og godt glugg ihjel. Tromsø er ikke bare en by for de utelivselskende. Nord-Norges hovedstad er også blitt et møtested for store begivenheter, enten det gjelder miljø, olje eller energi. Og med muligheter for OL er Tromsø nesten ikke til å stoppe. Vi er ikke lenger i utkanten av verden. Det er lett å komme seg hit, og du kommer deg enkelt videre til neste bestemmelsessted. Vi får stadig flere direkteruter både til utlandet og til de Foto: Marius Fiskum, Krysspress største byene i Norge, opplyser Grete Kristoffersen. «Vi er ikke lenger i utkanten av verden. Det er lett å komme seg hit, og du kommer deg enkelt videre til neste bestemmelsessted» Trenger talenter Utfordringen ligger nå i å utvikle nye kunnskapsbedrifter, som kan gi flere arbeidsplasser. Vi trenger flere gode ideer og levedyktige satsinger som kan skape lønnsom næring i regionen. Vi trenger dyktige fagfolk og talentfulle mennesker som kan være med på å videreutvikle næringslivet. Her er det plass til alle som tør å prøve seg. Det fokuseres mye på satsingen i nordområdene. Hvordan spiller Tromsø på lag med nabokommunene? Vi er veldig bevisste på at vi er et regionsenter, men målet er ikke nødvendigvis å dra alle inn til byen for å bo og jobbe. Vi ønsker å være den rause og omsorgsfulle «storebroren» som deler og får ting til å skje. Næringsforeningen er et naturlig nav som samler størsteparten av næringslivet i Tromsøregionen. Tromsø skal være mangfoldig og inkluderende overfor alle som kommer hit, enten de hjemvendte eller innflyttere. Åpenheten og rausheten ligger på en måte i ryggmargen på oss tromsøværinger, det er noe vi aldri tenker over, kommenterer Grete Kristoffersen. Innflytterbyen blir stadig mer internasjonal og Arctic Urbanism er blitt et trekkplaster for utlendinger. Turisme er et satsingsområde, det kommer også oss fastboende til gode. Vi kan dra fra det pulserende bylivet til skogs, til fjells og til havs. Her har vi tilbud til den mest kresne. Jeg er glad for at næringslivet preges av stadig flere unge og mange kvinnelige bedriftsledere, men vi trenger flere dristige fagfolk. Selv om vi er en ung by, står vi på en måte oppe i et generasjonsskifte. Vi har mange unge og mange kvinnelige bedriftsledere. Og er du sulten på utfordringer, vil du stortrives i Tromsø. Vi kan by på store oppgaver og spennende posisjoner. Her er det bruk for alle som har lyst til å bidra, sier Marianne Telle, daglig leder og senior rådgiver i Bedriftskompetanse AS. Hvem er selvskrevne kandidater? Vi ser ikke bare etter vekttall og studiepoeng. Du må også ha viljen til å våge. Du må være nysgjerrig og være villig til å prøve noe nytt. Lettere til enn fra Flere og flere vender blikket nordover når de skal se seg om etter nye utfordringer. De som først flytter, erfarer at det er lettere å flytte til Tromsø enn å flytte fra byen. Et godt og tett fagmiljø ved Universitetet var det som trakk meg hit for 20 år siden. Det var lett å få utdannelse og siden jobb som var tilpasset mine ønsker. Det viktigste er at her får du lov til å prøve og lov til å lykkes eller feile. Rekrutteringsrådgiveren ser på toleranse og vidsyn på som et konkurransefortrinn. For konkurransen om kompetansen er hard. Det er arbeidstakers marked. Derfor må rekrutteringen skje aktivt, gjennom nettverk og bekjentskaper. Vi ser på oss som en kanal til nye muligheter for de som vil videre i livet. Hvor viktig er lønn? Lønnsnivået vil alltid være et aspekt, men lønn alene er sjelden avgjørende i valget av ny stilling. Personlig vekst, reell innflytelse og faglig anerkjennelse teller oftest mer. De fleste flytter for å få et mer helhetlig og meningsfylt liv. Jobbinnholdet er utslagsgivende, natur og fritidsaktiviteter kommer i tillegg. Løftes frem Marianne Telle beskriver Tromsø som en småby med storbypuls. Her finnes alt innenfor en liten radius, og det skapes stadig nye kulturelle uttrykk. Dessuten oppleves Tromsø som lite formell og selvhøytidelig. Nyskaping står høyt i kurs her, og det du gjør blir også synlig. Hvis du har en indre drivkraft som gjør at du tør å vende ansiktet mot vinden og gå på, vil du oppleve at du blir støttet og løftet fremover. Det tror jeg ikke du finner andre steder. Er det like lett for kvinner å komme seg frem som for menn? Så lenge du har den rette holdningen og drivkraften, spiller det ingen rolle om du er kvinne eller mann. Det er hvordan du møter mulighetene som avgjør. Jeg er overbevist om at det å gripe muligheter skaper nye muligheter, avslutter Marianne Telle.

3 Hektisk for Acona Norske myndigheter har tilrettelagt for flere aktører på norsk sokkel. Målet om økt aktivitet har slått ut i full blomst. Acona Geo Services AS har det hektisk og minst like hektisk blir det i nye oljeselskaper har kommet på norsk sokkel. Mange har ønsker og behov for kvalifiserte medarbeidere med kompetanse innen geologi og geofysikk (G&G) til bruk i letingen etter olje og gass. Det fører til at selskapene snur seg til konsulenter og søker etter hjelp. Da får vi mer å gjøre og det fører til en veldig etterspørsel på personell, sier Stig-Morten Knutsen, administrerende direktør i Acona Geo Services AS. Spesialister på Barentshavet Acona Geo Services utfører tjenester innenfor utforskning- og letegeologi, med spesialkompetanse for Barentshavet. De viktigste kundene er operatører og lisensinnehavere for nordområdene. I Tromsø utfører vi tjenester mot petroleumsvirksomheten spesielt rettet mot leteaktiviteter, (Geo Services), samt arealplanlegging og arkitekturprosjektering, og utredning og idéutvikling (Technopole). Vi er til sammen 15 ansatte og har både lokale, nasjonale og internasjonale kunder, sier Knutsen. Importere arbeidskraft Etterspørselen etter geologer og geofysikere er stor. Markedet er stramt. Det er et dilemma for bransjen. Når selskapene ønsker konsulenter er det ofte for å få gjort en jobb raskt og med høy kvalitet, gjerne samme dag. En mulighet er å importere kandidater fra utlandet, for vi ønsker å tilby arbeidskraft til selskapene som spør, men med de tidvis panikkartede henvendelsene må vurderes opp i mot om vi har tid til å importere og oppgradere arbeidskraft, forklarer Knutsen. Risikostyrt arkitektur Acona Technopole merker utfordringene innen arbeidsmarkedet, men prosjektene går sin gang. Det er generell mangel på arkitekter i Tromsø-regionen og Nord-Norge. Dette har Technopole Stig-Morten Knutsen, administrerende direktør i Acona Geo Services AS. kjent til en tid og vektlegger derfor vekst også i andre regioner og størst mulig sømløshet mellom kontorene, forteller Arne Rydningen. For øyeblikket jobber Technopole med mange prosjekter, hvor flere vil innvirke på byutviklingen i Tromsø. Vi jobber blant annet med et forretningsbygg på rundt kvadratmeter i Langnes BYGGER: Acona Tehcnopol jobber for tiden med boligprosjektet Mellomveien Handelspark. Vi er også med på å planlegge Tromsø Sjøfront, et større byutviklingsområde mellom sentrum og universitetscampus, samt utvikle av store deler av Bodø sentrum, sier Rydningen. Når det gjelder boliger har selskapet vært arkitekter for Forhåpningen Park og Thomasjordnes. Vi har prosjekter i gang i Målselv Fjellandsby, for tiden det De mange nye og mindre selskapene opplever situasjonen mer krevende enn selskap som for eksempel StatoilHydro. Det å lete eller utforske et område krever mer enn generell kunnskap. Det krever viktig letehistorisk kunnskap. Store selskaper har ofte en annen tilnærming enn mange av de små selskapene. De store har en stor stab å ta av og derav tilsynelatende bedre tid. Totalt betyr dette at siden vi som konsulenter skal betjene både stor og liten, både på kort og lang sikt, så må nødvendigvis de vi ansetter være veldig gode, AconaCMG er største eier av Acona Geo Service og Acona Technopole. Acona Geo Services er et geofaglig konsulentselskap lokalisert i Tromsø. Selskapet utfører tjenester innenfor petroleumsgeologi, med spesialkompetanse for Barentshavet. De viktigste kundene er operatører og lisensinnehavere for nordområdene. Acona Technopole et landsdekkende plan- og arkitektkontor med hovedkontor i Tromsø og med kontorer i Stavanger og Oslo. Tjenestene er innenfor arealplanlegging og arkitekturprosjektering, samt utredning og idéutvikling. Selskapet ble etablert i 2004 med fire ansatte. I dag har selskapet 17 ansatte med åtte partnere i Tromsø. største reiselivsprosjektet i Nord- Norge. Vi tegner hytter for personer som søker noe eget utenfor hyttekatalogene. På samme måte er det et økende antall som søker våre tjenester i å utvikle eneboliger, forteller han. Bransjen får stadig nye og endrede krav til prosess, utførelse og dokumentasjon. Det gir arkitekter og byggebransjen felles utfordringer. God kommunikasjon mellom oss og kundene blir avgjørende. Vi bygger på kompetansen som finnes i de petroleumsorienterte delene av konsernet. Vi skal ha god forståelse for prosjektenes risiko og hvordan vi kan bidra til å øke prosjektets materielle og immaterielle verdi for kundene, avslutter han. Satser mot nordområdene Høgskolen i Tromsø har tatt utfordringene i nordområdene på alvor. Den nye fagprofilen har fått god respons fra næringsliv og studenter og svarer på utfordringene i nord. Tekst: Sindre E. Engelstad Avdeling for ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Tromsø har de siste årene gjennomgått store omstillinger, med etablering av nye studier i prosess-/gassteknologi og sikkerhet/miljø. Sammen med maritime studier gir dette en helhetlig profil mot operasjonelle utfordringer i nord. Dette markerer en klar strategi mot nord, og gir grunnlag for tett samarbeid med næringslivet, sier dekan Hans Petter Kvaal. Spisser kompetansen Høgskolen tilbyr blant annet etterutdanningsstudiet maritim arktisk kompetanse, som gir rederiene nødvendig kunnskap om operasjon og drift i nordområdene. Studiet er utviklet i samarbeid med Norges Rederiforbund og Maritimt Forum Nord. Også Kystvakten er en sentral samarbeidspart. Sårbart miljø, røft klima, lange avstander og svak infrastruktur er noen av de særegne utfordringene som petroleumsvirksomhet og skipsfart står overfor i nord. Høgskolen spisser forskningskompetansen i samme retning, med tilsetting av professor II stillinger og stipendiater med fokus på arktiske forhold. Det er satt i gang forskningsprosjekter som belyser utfordringer knyttet til maritime operasjoner og logistikk i kaldt klima samt vedlikehold av kompelekse produksjonsfasiliteter i fjerntliggende, røffe og sårbare områder. Den økte aktiviteten i Barentshavet stiller nye krav til beredskapssystemer og til tettere Høgskolen i Tromsø (HiTø) gir grunnopplæring innen helsefag, kunstfag, lærerutdanninger og ingeniør- og økonomifag. I tillegg gir høgskolen en rekke tilbud innen etter- og videreutdanning. Høgskolen har samarbeidspartnere innen offentlig forvaltning og privat næringsliv og skreddersyr kurstilbud. Høgskolen og Universitetet i Tromsø skal nå slå seg sammen til et nytt universitet. Dette åpner for mange nye spennende tilbud i nord. samarbeid med Russland. I den forbindelse har vi startet et forskningsprosjekt som belyser beslutningssystemer knyttet til beredskap i Russland og Norge, sier Kvaal. Internasjonalt samarbeid Interessen for nordområdene er stor også internasjonalt. Regjeringens nordområdestrategi vektlegger blant annet Russland, Canada, USA og de nordiske landene som sentrale samarbeidspartnere. Høgskolen i Tromsø utvider nå sitt internasjonale engasjement. Vi har nylig inngått en samarbeidsavtale med Memorial University i Canada og startet et forskningssamarbeid med Luleå Tekniska Universitet, sier dekanen. Populære På tross av stor mangel på ingeniører i Norge, kan høgskolen vise til bedre tall enn mange andre utdanningsinstitusjoner. Vi ser med glede at interessen for realfag i videregående skole har begynt å ta seg opp. Høgskolen har kapasitet til å utdanne flere ingeniører og har fått drahjelp fra regionalt hold, sier Kvaal. Nå ser vi frem til at også statlige myndigheter legger større trykk «Vi tar mål av oss å tilby relevant kompetanse som etterspørres av næringslivet» FLERE SØKERE: Antall søkere til ingeniørstudiene har økt med 25 %, og de fleste får jobb før de er ferdigutdannet. på å styrke ingeniørutdanningene. For de som satser på ingeniørutdanning står jobbmulighetene i kø. Dekanen poengterer at stort sett alle studentene har fått seg jobb før de ble ferdige med studiene. Kanskje nordnorske bedrifter må være mer aktiv for å sikre seg denne ettertraktede arbeidskraften? Ser fremover Høgskolen i Tromsø har en god dialog med næringslivet og myndighetene. Vi tar mål av oss å tilby relevant kompetanse som etterspørres av næringslivet. Derfor ønsker vi innspill på hvordan høgskolen kan bidra til å imøtekomme forsknings- og utviklingsbehovene i landsdelen, sier Kvaal. Vi vil være en aktiv medspiller i den kompetanseutviklingen som må skje i nord. Høgskolen har blant annet startet utviklingen av en masterutdanning med fokus på operasjoner i kaldt klima. Vårt fokus på operativ virksomhet vil kunne forsterkes gjennom et eget forskningsmiljø. Kanskje ser vi konturene av et nytt forskningssenter, avslutter Kvaal.

4 Illustrasjonsfoto: OL som miljøkatalysator TOTALLEVERANDØR: EnergiProsjekt AS er nå i full gang med totalteknisk enterprise på nytt hotell for Thon-gruppen i Tromsø. Her er daglig leder Steinar T. Nilsen, nestleder og prosjektleder Ketil Nygård og prosjektleder Øyvind Jenssen utenfor hotellet. Teknisk pakke slo an blant kunder EnergiProsjekt AS laget en teknisk totalpakke til sine kunder. Nå skulle de ansatte gjerne hatt flere hender å arbeide med. Det kan oppstå problemer på en byggeplass når en servicetekniker skal ta seg av ventilasjonsanlegget, en rørlegger skal ta seg av røropplegget, men ingen av dem får startet på arbeidet før elektrikeren har gjort sin del av jobben. Problemer som dette unngår EnergiProsjekt AS. Den største fordelen vår er at byggherren har en teknisk entreprenør å forholde seg til. I tillegg har han dekket ryggen sin i alt som har å gjøre med samarbeid mellom de ulike faggruppene, tidsfrister og pris. Vi tar det fulle og hele ansvaret for å gjennomføre den tekniske entreprisen, sier daglig leder Steinar T. Nilsen. «Den største fordelen vår er at byggherren har en teknisk entreprenør å forholde seg til» Uavklarte ansvarsforhold mellom fagene Samspillet mellom de tekniske fagene er utrolig viktig når det skal planlegges og prosjekteres. Man har eksempler på situasjoner der grensesnittet mellom det tekniske ikke har vært helt avklart. Ting kan da falle mellom to stoler. Det mest alvorlige er når for eksempel varme- og ventilasjonsanlegget ikke oppnår optimalisert drift, fordi aktørene ikke har forstått hvilken systemløsning den andre leverer. Systemene jobber mot hverandre, og det blir ofte kostbart. I EnergiProsjekt AS unngår vi slike unødvendige feil som byggherren må slite med. Skulle vi likevel gjøre feil, retter vi opp etter oss, sier Nilsen. Pris er alltid viktig for en byggherre og prisen for prosjektet er sterkt knyttet til fremdriften. Forlenget byggetid betyr kostnader, og den må ofte byggherren ta, fordi enkeltstående entreprenører i større grad kan fraskrive seg ansvar. Vi kan ikke det, siden vi ikke har noen andre å skylde på, sier Nilsen. Ettertraktet bedrift EnergiProsjekt AS er ettertraktet. Flere byggherrer velger løsningen med byggteknisk entreprenør som totalansvarlig. Vi kommer nå for fullt også med en totalteknisk løsning, som styrkes ytterligere ved at vi kan ta over driften av anlegget etter ferdigstillelse, sier Nilsen. Hans konsept med en totalpakke har tydeligvis slått an blant kundene. De største grunnlagsinvesteringene har vi nå lagt bak oss, og vi opplever nå at marginene øker betydelig. Vi ser ut til å prestere det beste året siden starten av bedriften, og vi har hendene fulle, avslutter han. ENERGIPROSJEKT AS Startet som en ventilasjonsbedrift i I 2004 fornyet bedriften sitt konsept og ansatte elektrikere og rørleggere. I år omsetter bedriften for nærmere 30 millioner kroner. EnergiProsjekt har stått for rør, elektro og ventilasjon ved Grønnåsen skole. Bedriften har også ansvaret for leveringen ved nye Thon hotell og Bakehuset Nord Norge, begge i Tromsø. Har i dag 23 fast ansatte Illustrasjonsfoto: Skal bli best i sin klasse PTL har ambisjoner om å bidra aktivt når OL kommer til Tromsø og Shtokman bygges ut. Da PTL (Prosjekt og teknologiledelse AS) startet opp i 1997 hadde selskapet fem ansatte. I år feires 10-års jubileum med cirka 120 ansatte fordelt på fire avdelingskontorer. Vi etablerte oss i Tromsø i januar i år og skal doble antall ansatte ved kontoret i Tromsø i løpet av neste år. Vi har en visjon om å forestå prosjektledelse i verdensklasse og å være ett av de beste firmaene innenfor prosjektledelse i Norden. Det er få firmaer som har tilsvarende kompetanse innenfor uavhengig prosjektledelse. Også i Tromsø er det får som leverer uahengig prosjektledelse. Nasjonalt er det flere aktører som driver med prosjektledelse og byggeledelse, men få som har den bredden som vi har, sier avdelingsdirektør Eivind Edvardsen. Står på to ben PTL er kanskje mest kjent for prosjektledelse innenfor bygg og eiendomsutvikling. Det vil si ledelse av prosjekter innenfor byggebransjen med tilhørende spesialisttjenester som risikoanalyser, kvalitetssystemer, fremdriftsanalyser, tilstandsvurderinger, byggesøknader og lignende, men firmaet står på to ben. Vi går inn og leder prosjekter og prosesser innen virksomhetsutvikling, så som strategiprosesser, team- og lederutvikling, utvikling av styringssytemer, IKT etc. Vi hjelper mange virksomheter med etablering og utvikler disse til det de ønsker å være, sier Edvardsen. Ofte blir PTL kontaktet av kunder som ønsker en målbar effekt og et bedre resultat, både offentlige og private, men det dreier seg om mer enn bedriftsøkonomi. Det første vi må finne ut av er oppdragsgiverens behov. Det er viktig å involvere flest mulig fra oppdragsgivers organisasjon, slik at vi gjennom arbeidet får forankret det som gjøres underveis. Dette må være noe de ansatte og organisasjonen ønsker, sier seksjonsleder for virksomhetsutvikling Ole Røddum. Olympiske leker i Tromsø skal få fart på hele verdens arbeid for et bedre miljø. Miljø blir avgjørende når beslutningen om hvilken by som blir OL-by tas i Enda viktigere blir fokus på miljø i 2018 når de olympiske leker avholdes. Tromsø mener å ha et ess i ermet. Tromsø er best legitimert av alle kandidater til å snakke om OL i et miljøperspektiv. Vi ligger i et varselklokke-land. Det er i nord man først ser virkningene av klimaendringene. Målet er at Tromsø blir et modellsamfunn for fremtiden. Vi ligger langt fremme på en rekke områder allerede, noe som er et fint utgangspunkt for å være en aktiv initiativtaker og arena for fremtidens miljøløsninger, sier Bjørge Stensbøl, daglig leder av Tromsø 2018 AS. Utfordrer næringslivet Tromsø 2018 AS utfordrer det norske næringslivet til å ta et En støttefunksjon Oppskriften er å ta menneskene og oppgavene i organisasjonen på alvor og utvikle disse på egen hjemmebane. PTL er en støttefunksjon som leder endringsprosessen. Kundene våre etterspør alltid et positivt resultat, men vi går ikke inn med ferdige maler og metoder. Vi er åpne for en prosess sammen med kunden og det resultatet de ønsker. Det er viktig å ha en god forretnings- og prosessforståelse slik at vi utvikler og oppnår et forretningskonsept som møter dagens markedsutfordringer både innen salg og produksjon, sier seksjonslederen. PTL (Prosjekt- og teknologiledelse AS) er et av Norges ledende prosjektledelsesfirmaer med 120 ansatte. Selskapet har hovedkontor i Trondheim og avdelinger i Oslo, Kristiansand og Tromsø. PTL gjennomfører prosjekt- og prosessledelse for alle typer prosjekter og endringsprosesser. Et mål er å skape landets ledende flerfaglige prosjektledelsesfirma uavhengig av produksjonsinteresser. Bjørge Stensbøl, daglig leder av Tromsø 2018 AS valg. De kan enten velge å være en del av klimaproblemet eller en del av løsningen. Hele bredden innen næringslivet inviteres med. Det samme gjelder forsvaret, offentlig sektor, fagforeninger, forskningsmiljøer, og idretten. Det skal samarbeides om både demonstrasjonsprosjekter og fullskalaprosjekter. OL kan bli en flott arena for nye miljøløsninger, sier Stensbøl. Han har god tro på at det vil poppe opp nye bedrifter i arbeidet med å fremme miljøet. Disse kommer til å vise vei inn i fremtiden. Mye skal bygges. Vi skal bygge infrastruktur og idrettshaller. Det stilles beintøffe krav, men næringslivet vil ha ekspertisen og løsningene, og derav produktene, Offensiv miljøstrategi Håpet er at De Olympiske Leker kan åpnes i Tromsø 16. februar Frem til det vil det hvert år den 16. februar holdes en stor internasjonal miljøkonferanse i den mulige OL-byen. De fremste miljøeksperter i Norge har vært med på å lage en offensiv miljøstrategi. Innholdet i denne offentliggjøres 16. februar neste år. Selvfølgelig må miljø integreres i alle planer som gjelder Tromsø. Det er også viktig at befolkningen får et eieforhold til miljøsatsingen, slik at ikke dette er noe som tres ned over hodet på dem, sier Stensbøl. Skulle Tromsø 2018 om fire år tape kampen om OL-arrangementet, er ikke de investerte pengene tapt på noen måte. Da vil erfaringene vi har «Vi ligger i et varselklokke-land da det er i nord man først ser virkningene av klimaendringene» gjort ha stor verdi for senere bruk, og vi har i alle fall klart å markedsføre de tre nordlige fylkene i en fireårsperiode. Det gjør at reiselivet her får varige virkninger, DERFOR ER EN GOD KANDIDAT Byen er kompakt, arktisk og miljøvennlig. For første gang i historien vil alle deltakerne bo i samme OL-landsby. 14 av 17 arenaer ligger innenfor en radius på 11 kilometer. Sett i et miljøperspektiv kan Tromsø skryte av ren mat fra ren natur, god tilvekst av skog, og tilgang på annen biomasse for utvikling av bioenergi. Regionen har andre fornybare energikilder, som vind, tidevann, bølger, saltkraft, og jord- og havvarme. Fortrinnene er mange. München er klar som Tromsørival og har fordel av å være verdenskjent by. Likevel er Tromsø en god kandidat, tror ledelsen. Det skal brukes 150 millioner kroner internasjonalt på å markedsføre Tromsø som OL-by.

5 Tettere dialog med næringslivet Næringslivet i Tromsø ønsker bedre tilrettelagte næringsarealer og bedre dialog med Tromsø kommune. Det gjør ordfører Arild Hausberg noe med. Nyvalgt ordfører Arild Hausberg (Ap) gikk ut i valgkampen og sa han ønsket bedre dialog med næringslivet. Han er godt i gang med arbeidet. Blant annet har samarbeidet med Næringsforeningen blitt tettere. En av suksessfaktorene for enhver kommune og by er et velfungerende næringsliv. Vi ønsker knoppskyting og nye etableringer, samtidig som de næringsdrivende her ivaretas og får den servicen de har krav på, sier Hausberg. Han forteller at næringslivet har gitt kommunen tilbakemeldinger om at næringsarealer ikke har vært tilrettelagt godt nok og at kommunen er litt for treg i saksgangen. Det skal de bli bedre på. I tillegg fikk vi kritikk på at vi er for lite ute og samtaler med næringslivet. Vi må ha tett dialog med de næringsdrivende. Det er punkt nummer en, sier ordføreren. Derfor har han blant annet tatt initiativ til at næringssakene ikke lenger behandles i en komité, men går direkte til formannskapet. Dette klargjør ansvaret. Vi styrker også arbeidet med næringslivet ved å ansette en rådgiver hos meg, i tillegg til at jeg har en administrasjon og en rådmann som er klare på at de stiller opp, Arealplan på plass Hausberg er glad for at kommunen har en arealplan på plass, som gir stor forutsigbarhet og viser klart hvor næringsarealer skal være tilgjengelig. I Tromsø er det boligareal nok. Nå må vi stå støtt på det vi har sagt i arealplanen og holde oss slavisk til det. Vi må lytte til de næringsdrivende og legge til rette for flere områder med næringsarealer, En utfordring samtlige byer står overfor er nemlig entreprenører som ønsker å bruke næringsarealer til å bygge boliger. I Tromsø bygges hus og leiligheter i industriområder og i havneområdet. Der har nok vi som mange andre vært slepphendte og latt entreprenører bygge boliger. Problemet er at når boliger legges inn i et næringsområde, så er det boligene som legger føringer for hva som kan bygges videre, sier Hausberg. Barnehageplass til alle... og nye skolebygg Tromsø kommune satser høyt når det gjelder tilbudet til barn og unge i kommunen. Barn og unge skal ha et like godt miljø som de voksne har på jobben. Derfor har Tromsø kommune store planer når det gjelder nye barnehager og nye skolebygg. Denne måned åpner Bymyra barnehage med seks baser. Byggearbeidene har pågått siden februar i år. Senere åpner Tomasjordneset barnehage med fire baser. Sammen med barnehagene Eidhaugen og Sjømannsbyen er budsjettet på 102 millioner kroner. Vi har gode barnehager og skoler. Det har vært brukt mye penger på barnehager og på skolebygg, og det skal brukes mer penger. Vi starter neste år arbeidet med en komplett ny ungdomsskole i Tromsdalen. Dette viser at det satses på barnehage- og skolesektoren, sier kommunikasjonssjef Morgan Lillegård. Barnehageplass til alle Totalrenovert skole 15. november åpnet Bjerkaker skole etter at skolen i 2001 fikk pålegg fra Arbeidstilsynet og Brann og redning. Arbeidet startet i mars Nå er skolen totalrenovert. VISSTE DU AT... Tromsø kommune er i ferd med å lage en informasjonspakke som skal presenteres overfor næringslivet i Norge og i Russland? Tanken er at interesserte bedrifter får en guidet tur. Prosjektet støttes av Utenriksdepartementet og skal gjøre det mindre skummelt for norske bedrifter å se mot Russland, og omvendt. At Tromsø kommune har et ønske om å opprette et kommunesamarbeid med Hammerfest, Alta, Kirkenes, samt flere kommuner i nord. Målet er at kommunene skal dra nytte av hverandre. Kommunen lager en strategisk næringsplan for Tromsøregionen med åtte kommuner. Planen skal ta for seg konkrete satsningsområder. Planen skal driftes av et næringsselskap. I STORGATA: Nyvalgt ordfører Arild Hausberg (Ap) og Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen, blant yrende næringsliv i Storgata i Tromsø by. Ligger til rette Nyskapningen i privatnæringslivet i Tromsø er for svak, til tross for at alt ligger til rette for et godt næringsliv. Byen har infrastrukturen på plass. Der er gode veier, havnen, internasjonal flyplass, universitet med tilhørende sykehus, kulturliv med blant annet teater og kino, samt et positivt uteliv og fantastisk natur. Vi er en ung by med sterk Tromsø kommune har full barnehagedekning. Det klarer kommunen ved å bygge fire nye barnehager som åpner neste år. Rundt påsketider kan Kaldfjord barnehage og Elvestrand barnehage ta i mot barn. Begge barnehagene har fire baser. Til sommeren står Solneset og Gyllenvang barnehager klar til bruk, begge med fire baser hver. Tromsø Det har blitt et moderne og funksjonelt skolebygg som er i tråd med de plandokumentene vi har for bygging av skoler i kommunen. Bygget ivaretar intensjoner i læreplanen, Foto: Ravn Steinsvik vekst. Det er utfordrende, men barnefamilier som flytter hit tror jeg finner seg til rette raskt og bedrifter som etablerer seg har lett for å finne arbeidskraft med kompetanse. Vi har stor tilgang på kompetente mennesker, sier Hausberg. kommune bruker på disse fire barnehagene cirka 100 millioner kroner. I tillegg vurderes fem barnehager i kommunen med tanke på oppgradering. sier kommunalsjef Kari Henriksen. På Kaldfjord skole er renoveringsarbeidene i full gang. Storelva skole skal utvides med et tilbygg, sier Henriksen. Skal kapre cruiseturister Foto: Joakim Martinsen (Tromsø Havn) En ny snuhavn for cruisebåter vil forvandle livet i Tromsø kommune. En snuhavn i Tromsø vil gi enorme muligheter. Det vil øke antall tilreisende, noe som gir nye muligheter i reiselivsnæringen i regionen. Det blir attraktivt for hoteller og opplevelsesbedrifter å etablere seg, som igjen blir perfekt for den LEKER SEG: Bo Eide skjønner ikke hvorfor ikke flere gjør som han - Tromsø har et hav av muligheter for den litt aktive og den som er ekstrem. som ønsker å tiltrekke seg såkalte geoturister og økoturister, blant annet. Får vi en snuhavn i nord er Tromsø det eneste alternativet. Her er flyplass midt i byen, med havnen og dens fasiliteter. Herfra vil de reisende kunne nå hele Nord-Norge, Svalbard, Grønland og Kvitesjøen med utgangspunkt i at de reiser på syvdagersturer, sier Jan Einar Reiersen, plan- og næringssjef i Tromsø kommune. Han tror en snuhavn for cruisebåter kan ha like stor effekt enn OL i Plan og næringssjefen er ikke beskjeden. Da kan det komme flere hundre tusen passasjerer hit og hvis 5-10 prosent velger å være her i to eller tre dager ekstra får det enorme betydning for hele Tromsø-regionen. Noen vil ut å fiske, fjellturer og oppleve kulturlivet i byen, og dette gir unike muligheter for de næringsdrivende. Tromsø som lekeplass Bo Eide (39) forlot jobb og hjem på Østlandet til fordel for den nordnorske naturen. Det er ikke bare italienske turister som kommer til Tromsø for å kjøre offpiste. Også folk fra sør i Norge lar seg imponere av Tromsø sine ekstremsportmuligheter. Her kan man oppleve naturen på alle måter. På ski, i kajakk, på sykkel, på bena, ved å klatre. Det er mange som synes Nord- Norge er trist, mørkt og kaldt, men Tromsø er en yrende lekeplass, sier Bo Eide. 39-åringen jobbet tidligere som skogbrukssjef i Trøgstad i Østfold. I dag er han skog- og utmarksveileder. Naturen og mulighetene var en viktig faktor da jeg flyttet hit. Miljøene innen padling, klatring og skikjøring er store. Det samme er ski- og kitemiljøet, som jo er kjent på landsbasis. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke Tromsø markedsfører seg som en ekstremsportby, Han har vært ansatt i Tromsø kommune i fire måneder og trives veldig godt. Angrer ikke et sekund «Da kan det komme flere hundre tusen passasjerer hit og hvis 5-10 prosent velger å være her i to eller tre dager ekstra får det enorme betydning for hele Tromsø-regionen» En snuhavn vil være en drivkraft og utvikle alt innen reiselivsbransjen. Dette er en ambisjon som ikke er urealistisk, Ønsker vekst i regionen De siste årene har utviklingen i reiselivsnæringen i Tromsøregionen vært svakere enn den har vært i store deler av landsdelen for øvrig. Samtidig gir destinasjonsselskapene, næringen selv og sentrale myndigheter uttrykk for at regionen har et betydelig vekstpotensial som reisemål. De fire store snuhavnene London, Amsterdam, Hamburg og København dominerer i dag denne trafikken i Nord-Europa. Stadig flere passasjerer velger turer av en ukes varighet. Dermed kan færre cruiseskip nå destinasjoner i Nord-Norge, inkludert på at han flyttet. I tillegg til naturen, var det faglige utfordringer som trakk meg hit. Jeg fikk en tilsvarende jobb som den jeg hadde, men med nordnorsk tilsnitt, Tromsø har alt I Tromsø er det et hav av aktivitetsmuligheter både for den som vil ha en litt aktiv fritid og for den som er ekstrem. Innen 30 minutter fra sentrum kan du padle i kajakk i rolig fjord eller på vilt storhav. Du kan gå tur i fjellet eller i fjæra. Dra på småviltjakt eller ta en topptur på ski. DETTE BØR DU OPPLEVE Nordkapp, forklarer Reiersen. Han mener en ny snuhavn vil være en gave til byen og landsdelen. Inviterer næringslivet Snuhavn er en havn hvor både passasjerer og mannskap går om bord og forlater cruiseskipet. At Tromsø skal fremstå som en attraktiv snuhavn og et senter i en region hvor turistene skal ønske å bli værende et par dager ekstra, byr på en rekke utfordringer. Hotellkapasiteten må økes betraktelig. Det samme må passasjerkapasiteten på fly, sier Reiersen. Skal Tromsø bli attraktivt, krever det en kapasitet ved lufthavnen for større fly enn i dag. Mulighetene for gode opplevelser i Tromsø må forbedres og det samme må kulturtilbudet, Når det gjelder toppturer på ski finnes det en uendelighet av muligheter, helt fra desember til juni, sier Eide. Han nevner videre mulighetene for å klatre i fjellet, alpin tinderangling, buldring inne og ute, paragliding med byutsikt, terrengsykling, mulighetene for å dykke, samt fiske i ferskvann og i sjøen. Men, en kan jo også slappe av på en hvit sandstrand. Og det meste, uansett hvilken aktivitet det er, kan kombineres med enten nordlys eller midnattssol alt etter årstid!, Sommertopptur til Skamtind - kort og effektivt med stor utsikt Vårskitopptur til Ellendalstind - eller et annet av de utallige fjellene i Lyngsalpene Kajakktur i øyriket på yttersida av Kvaløya Ersfjordtraversen - en todagers alpin tinderangel Vandring i fjæra ved Rekvika - sommerkveldstur for ro i sjela Buldring i Orvassdalen et utall muligheter En rask gåtur til Tromsdalstind - Norges fineste byfjell? Sør - Kvaløya rundt på sykkel - en lang, variert og vakker dagstur Tur til Ullstind - inspirerende utsikt til Lyngsalpene uansett årstid Kiting ved Breivikeidet Paragliding med byutsikt - fra Fjellheisen