GJFF-posten. Informasjonsblad for Gjerdrum jeger- og fiskerforening August Tor Johan Rønås med Diana, sort norsk elghund i verdensklasse.

Transkript

1 GJFF-posten Informasjonsblad for Gjerdrum jeger- og fiskerforening August 2011 Tor Johan Rønås med Diana, sort norsk elghund i verdensklasse. GULL TIL GJERDRUM En hyllest til elgjakten Fiskeutsett for modige karer Gjerdrumsdagen klubbmesterskapet i leirdueskyting Ofret nytt på nytt og kjerringkos Klubbmesterskap i pilking

2 Leder UT PÅ TUR!! Undertegnede kom inn som leder denne våren og opplever en godt drevet forening med undergrupper som er solid forankret i lokalmiljøet. Vi satser på å dekke bredden av de naturinteresserte i bygda, med fokus på jakt og fiske. Vi er på god vei til å representere 10 % av bygdas befolkning. Vi vet at et nært forhold til naturen som skapes i ungdommen varer livet ut. Hjertelig velkommen til våre aktiviteter! Aktivitetsplan halvår August 8 Mandag Rifleskyting Trening / storviltprøven. Ulvdalen, starttid kl 18:00 12 Fredag Rifleskyting Skyting på løpende elg. Ulvdalen, starttid kl 18:00 15 Mandag Rifleskyting Trening / storviltprøven. Ulvdalen, starttid kl 18:00 19 Fredag Rifleskyting Skyting på løpende elg. Ulvdalen, starttid kl 18:00 22 Mandag Rifleskyting Trening / storviltprøven. Ulvdalen, starttid kl 18:00 26 Fredag Rifleskyting Skyting på løpende elg. Ulvdalen, starttid kl 18:00 En av GJFFs viktigste oppgaver er å legge forholdene til rette for dette. GJFF ønsker å øke innsatsen for å få med oss familiene med barn i grunnskolen ut på tur September Følg med på for oppdatert aktivitetsplan Vi har allerede en aktiv ungdomsgruppe med hovedvekt på de over 15 år. Nå retter vi innsatsen mot de yngre. Undersøkelser viser at barn leker og oppholder seg mindre i skog og natur enn tidligere. Dette skyldes mer tid i organisert idrett på fotballbanen, idrettshallen osv. Dette er aktiviteter som utføres på de voksnes premisser. Organisert idrett tar over for fri lek. Vår oppgave er å bidra til at familien tar del i aktiviteter i skog om mark. Dette kan gjerne sammenlignes med det speidergruppene tilbyr andre steder. Denne «familiegruppa» vil jobbe for at barna gis tid og rom i naturen på sine egne premisser. Vi håper og tror at det er mange familier i Gjerdrum som ønsker dette initiativet velkommen. Kom gjerne med forslag og tilbakemeldinger (til vår mailadresse). Ellers kan vi fortelle at man har arbeidet mye med kultivering av fiskevannene i Almenningen, og det rapporteres om god fangst i en rekke av vannene. Hundegruppa arbeider med et nytt område for frislipp av hund i båndtvangsperioden. Leirduegruppa rapporterer om høy aktivitet på skytebanen i Ulvdalen på tirsdagskveldene. Elgskyttergruppa rapporterer om nye aktiviteter på elgbanen på fredagskvelder. Ta med rifla og prøv dere dette er moro! Til slutt vil jeg takke alle aktive medlemmer for innsatsen denne våren. Dere er alle gode representanter for entusiasmen i dugnadsbygda vår. Med vennlig hilsen Geir Søiland Eriksen Julebord, kompisfest, utdrikningslag? - Hva med å leie foreningens Lasershotanlegg? Billig og god underholdning på festen? Foreningen leier ut sitt anlegg til medlemmenes egne arrangementer, kr. 500,- for ett til tre døgns leie. Ansvarlig for utleie er jegerprøveutvalget ved Espen Venli, tlf: Styret i GJFF Kontakt en i styret ved behov for mer informasjon om aktivitetene våre Styret Geir Eriksen Formann geier3@online.no Steinar Aamodt Nestleder steinar@conzigma.no Nina Kristin Løvberg Sekretær nkrist@online.no Cecilie Kjærstad Kasserer ceciliekjaerstad@yahoo.no Thor Johan Rønås Hundeutvalget, leder las-roen@online.no Håkon Fevik Viltstellutvalget, leder hfevik@hotmail.com Rolf Kristian Fevik Leirduegruppa, leder rolffevik@hotmail.com Atle Johnsen Elgbaneutvalget, leder atljohns@online.no Lars Erik Fagerheim Fiskegruppa, leder larserik151@hotmail.com Kristoffer Fladby Barne- og ungdgr., leder fladby_93@hotmail.com Marianne Ecker Skolekontakt maria-ec@online.no Birgitte Schjøtt Bakken Kvinnekontakt bschjo@gmail.com Verv uten fast styreplass Martin Carlson Oterholt Medieutvalget, redaktør martin.carlson.oterholt@c2i.net Martin Carlson Oterholt Sportsfiskeklubben martin.carlson.oterholt@c2i.net Espen Venli Jegerprøveutvalget Espen.Venli@1881.no Diverse adresser GJFF-mail Sekretær info@gjerdrumjff.no GJFF-web GJFF-posten 2

3 Oppsummering av pilkesesongen for konkurransepilkerne Individuelt gull og laggull til Gjerdrum i fylkesmesterskapet Konkurransepilkernes resultater har behørig blitt dekket gjennom sesong en på Nedenfor følger et resymé med hoved inntrykkene etter sesongen 2011 I tillegg til NM og fylkesmesterskap, er det norgescup (NC) som primært teller for konkurransepilkerne. I tillegg til at de seks norgescupkonkurransene gir et totalresultat, er NC også en kvalifisering til nordisk mesterskap. Foreningens pilkere klinte denne sesongen til med flere 1.-plasser i NC, men jevnheten manglet for å greie kvalifisering til nordisk. Morsomst var det på NC nr 3, 2. juledag på Steinreien. Finn Willy Eriksson klinte til med 1. plass og totalseier. Frank Hønsen fulgte opp med 8. plass (av 73 i klassen). Ikke nok med det - Terje Reinertsen tok 1.-plassen i veteranklassen (av 18 deltagere), og Kirsti Eriksson ble nr. 4 i kvinneklassen. Frank Hønsen Frank hadde en imponerende førstesesong året før. Forventningene var derfor store. Det ville seg imidlertid ikke helt innledningsvis i sesongen, selv om flere plasseringer var høyst respektable. Formen skulle imidlertid komme etter hvert. Frank samlet til slutt NC-poeng i fire konkurranser (de fire siste), totalt 38 poeng. Frank hadde en suveren helg på Øyeren februar under fylkesmesterskapet. Det ble både lag-gull til Gjerdrum og individuelt gull til Frank dagen etter. Første dag landet Frank hele 18 kg fisk, hvorav den største abboren på 1,1 kg! Egil Merlid og Terje Reinertsen dannet resten av laget. Og de tre ville individuelt blitt nr 1, 3 og 4 under lagkonkurransen. Dagen etter ble det 10 kg på Frank, og det skulle altså holde til nok et gull! Den gode formen vedvarte og i NC nr 1 for sesongen 2012 på Gorningen, ble det 4. plass med hele 10,7 kg fisk! Kirsti Eriksson gjorde det også skarpt med 2. plass og 5 kg. Terje Reinertsen Terje stiller i veteranklassen. Terje klinte til med 1. og en 2. plass i NC, og manøvrerte seg i god posisjon til å kvalifisere seg til nordisk før den siste konkurransen på Lyseren (se egen artikkel i bladet). Der ble det dessverre ingen suksess, og dermed glapp nordisk. Terje greide for øvrig den bragd å innkassere NC-poeng i alle de seks stevnene (blant de 20 beste). Etter seks NC-stevner endte Finn Willy på 11. plass og Frank på 12. plass i senior herre. Terje ble nr 9. veteran herre, og Kirsti nr 2 i senior dame. Finn Willy Eriksson Finn Willy hadde i grunnen en temmelig lik sesong som Terje. To 1.-plasser i NC var det ingen andre som greide i år! Han slet imidlertid med fingrene og kulda og fikk derfor ikke vært med på alle stevnene. Muligheten var der uansett før den siste konkurransen, men det gikk dessverre ikke. Kirsti Eriksson Kirsti ble nr 2 totalt i Norgescup, men merkelig nok bare nr 4 i kvalikk en til nordisk. Bakgrunnen for det er at kun tre konkurranser teller i nordisk-uttaket. Aspirantene Utover eget arrangement på Lyseren (se egen artikkel), har mange andre Gjerdrumsfiskere vært aktive i mer lokale konkurranser. Solveig Hauge klinte til med 2. plass med 945 gram (11 med i kvinneklassen) på Einavatnet i begynnelsen av april. Samme sted slo Rainer Kjerran til med 11. plass og 1,9 kg. Enda bedre gikk det på Hersjøen vår «hjemmebane». Ove Lauten klinte til med årsbeste og bronse etter 4,7 kg abbor og mort. Merkelig nok hadde tre samme vekt på bronseplassen, så Ove delte bronsen med bl a Finn Willy Eriksson. Hans fru Kirsti vant kvinneklassen, der Solveig Hauge tok 2. plass m 1,84 kg. Egil Merli tok 11. plass med 2,97 kg. Reinertsen, Merlid, Lauten og undertegnede innkasserte premier på Nordbytjernet med 24 friske kuldegrader fra morgenen av artig med premie! Ove Lauten fornøyd med 3. plass på Hersjøen SMS-varsel om våre aktiviteter Vil du ha SMS om våre aktiviteter? Send mail til info@gjerdrumjff.no (eller ta kontakt m redaktør Martin Oterholt). Henvend deg på samme måte hvis du er på SMS-listen, men vil melde deg av (NB SMS-en er en ikke-svar-tjeneste, så ikke meld deg av som svar på utsendelsen av felles-smsen) GJFF-posten 3

4 Den lange jaktdagen En hyllest til elgjakten og til to gode jaktkamerater Vekkeklokka rekker ikke å ringe ferdig det første ringet før den er brakt til stillhet. Det er tidlig i jakta, og jeg våkner lett. Klokka er kvart på fem og i nabosenga puster senior tungt. Han har vært med på mange jakter før og liker å ta livet litt mer med ro om mårran. Det er kaldt og mørkt i rommet, og forbasket godt og varmt i soveposen. Skal jeg drunte i fem minutter tro? Nei! Iveren etter å komme ut før det er lyst blir for stor, så jeg vrir meg ut av soveposen. Da føttene treffer det iskalde gulvet iler det gjennom hele kroppen. Her er det bare én ting å gjøre; - å få på seg fillene i en fart og komme seg ned den trange trappa til første etasje. I farta får fatter n beskjed om hva klokka er og gjengen på det andre soverommet blir vekket. En ny jaktdag er har startet! Tekst og bilder: Bjørn Nyjordet På veg til postene Det er fortsatt noen glør igjen i ovnen fra i går, så det er bare å stikke inn litt never og noe småved. Inne på hunderommet er det også noen som har våknet. Da jeg åpner døra står det fire blide gråhunder der og rister i rumpa. De strekker seg og gjesper høylytt og er klare for å komme ut for å slå lens. Det skal forresten bli godt for en annen stakkar også. I full fart blir de satt ut på sine respektive plasser. To andre hunder som står i bur inne har også fått besøk av sin eier, som er på vegg ut med dem. Etter hvert kommer den ene jegeren etter den andre tassende, og snart dufter det av herlig nykokt kaffe i stua. Frokost og niste blir smurt etter alle kunstens regler, og termosene fylles opp med glodvarm kaffe. Praten er i full gang rundt bordet og dagens første drev og postplasseringer blir bestemt. Det er fortsatt mørkt da vi setter oss i bilene for å kjøre de tre kilometerne til området der det første drevet skal avvikles. Da postene forsvinner innover stien er det så vidt mulig å gå uten lommelykt. Det er en god halvtime til den «lengste» posten er framme, så jeg kan ta det med ro. Det er godt å sitte her i varmen i bilen, og la tankene leke seg med hva som kanskje kan skje denne dagen. Taco ligger rolig bak i stasjonsvogna og venter trofast. Han har vært med på dette mange ganger før, og vet at han snart skal i aksjon. Etter tyve minutter med kos er det ut av bilen for å gjøre seg klar. Taco får på seg peiler, og jeg sjekker at alt nødvendig utstyr befinner seg i lommene på hundeførerjakka. Vi er klare jeg og Taco. Minuttene snegler seg av sted mens vi venter på beskjeden, og endelig lyder det i VHS-radioen: «Hallo Bjørn! Jeg er på plass». Jeg går med Taco i bånd opp mot de gamle gruvene. Det er barfrost og lett å bevege seg i skogen. Vi har fin vind på skrått forfra og Taco sjekker overværet med jevne mellomrom. Plutselig blir han litt strammere i båndet, men det skyldes nok bare at vi nærmer oss den store myra der bakposten sitter. Vi går en tur bortom for å hilse på n far. Vi er så uendelig glad i ham begge to både han Taco og jeg. Hadde det ikke vært for ham hadde vi kanskje ikke stått her som elgjaktekvipasje i dag. Vi visker noen vennlige ord til hverandre og veksler noen kameratslige blikk. Vi sier «skitt jakt» og setter kursen mot en høyde noen hundre meter lenger bort. Taco er i gang! Jeg bøyer meg ned til Taco og smetter halsbåndet av ham. Jeg stryker ham lett over hodet og visker ham i øret; «Nå må du finne elg til meg i dag da gutten min!» Han står helt rolig til jeg klapser til ham på hver side av kroppen. Da skyter han av sted som en strek innover i skogen. Jeg ser på klokka den er kvart på syv. Nå er det bare å vente... Vente på å høre los eller at Taco skal komme tilbake. Det er herlig klar høstluft, så jeg nyter det i fulle drag. Fyller lungene med frisk luft og slipper skuldrene ned i hvileposisjon. Dette er balsam for sjelen. Etter en halv time beveger jeg meg forsiktig de to hunder meterne til der jeg så Taco siste. Det er ingen ting å høre, og det er ingen ting å se. Klokken halv ni hører jeg at det kommer noe i skogen, så jeg står klar med våkent blikk. Men, det er bare Taco som kommer tilbake. Det var tydeligvis ikke elg innenfor det nærmeste området. Vi beveger oss videre på skrått mot vinden, og det går ikke lenge før Taco er borte igjen. Nok en gang er det bare å vente. Vente på det forløsende bjeffet, som forteller at nå har gutten funnet elg. Men det skjer ingen ting. Jeg peiler Taco for å finne ut hvilken retning han er i. Kanskje han står i los uten at noen av oss hører ham? Det er vanskelig å peile fordi terrenget er kupert. Det er lett å bli lurt av reflekser fra de høye toppene som ligger i nærheten. Jeg finner ikke ut av det, så klokken halv elleve meddeler jeg postmannskapene at Taco er utenfor peilehold, og at vi tar en liten lunsjpause. Jeg har imidlertid lyst til å reise over til en gård som ligger på den andre siden av dalen, for å sjekke om Taco har blitt tatt inn der. Jeg har nemlig signaler på peileren som kanskje indikerer det. De andre gutta bestemmer seg for å bli med. Da vi kommer over på den andre siden viser det seg at Taco ikke er der. Vi står nå litt høyere i forhold til vårt eget terreng, så jeg forsøker å peile igjen. Da får jeg inn klokkeklare signaler rett mot Jensineåsen. Når vi lytter kan vi faktisk også høre Taco. Gutten har som vanlig funnet elg, og han står i los. Lunsjen blir raskt kansellert, og det legges planer for hvordan dette skal angripes. De andre gutta kjører rundt åsen for å postere på den siden. Jeg klatrer opp på åsen fra den samme siden GJFF-posten 4

5 som vi startet på i dag tidlig. Det er fint vær og sola varmer godt. I tillegg er lia fryktelig bratt, så svetten drypper fra panna og den renner nedover ryggen. Jeg hører ikke losen nå, men jeg hører fra de andre gutta på radioen at Taco står på samme plassen. I det jeg kommer opp i flatere terreng får også jeg høre losen; voff-voff, voff,voff,voff!! Taktfast med mellom åtti og nitti boff i minuttet holder Taco dyrene rolig på samme sted. Jeg sjekker vindretningen og legger en plan for hvordan jeg skal avansere inn på losen. Et raskt blikk på klokka forteller at den nå er to. Etter tjue minutter sitter jeg og ser ned på ei myr med ei lita bjørkebevokst øy i. Inne i denne øya hører jeg Taco. Til stadighet hører jeg noe slags brøling, som jeg ikke har hørt tidligere i mitt jegerliv. Kan det være hjort han står med? Jeg sitter ca tredve meter unna losen, og har ingen mulighet til å komme nærmere. Det er bare å håpe at losdyret skal flytte litt på seg, slik at jeg får se om det passer inn i kvoten. Det går en og en halv time uten at dyret eksponerer seg. Jeg sitter i skyggen og de svettevåte klærne er kalde mot kroppen. Så skjer det uungåelige. Vinden dreier et lite øyeblikk og jeg kjenner at den kaster et gufs av menneskelukt rett mot losen. Det knaker i kvist, jeg ser hvite bein som beveger seg og Taco blir helt stille. Pokker også! Der ble losen støkt! Jeg sitter fortsatt musestille, og nå er det skikkelig kaldt. Etter ti minutter hører jeg på nytt Taco i fast los om lag seks hundre meter lenger opp. Faktisk helt på den høyeste toppen. Heldigvis klarte han å stoppe dem. Det er godt å bevege seg litt nå. Stille og forsiktig avanserer jeg på nytt mot losen. Da jeg forsiktig titter over den siste kanten før toppen, får jeg se både hund og elg. Det er ei elgku og en piggokse. Kua er skikkelig sint, og den jager Taco til stadighet. Det er fantastisk å se hvordan han forstår når hun har tenkt å angripe. Da forsvinner han som en grå pil gjennom skogen. Når angrepet er over fortsetter han losen like stolt og like uredd. Plutselig legger piggoksen seg og starter å tygge drøv. Jeg sitter sytti meter fra losen og har ikke mulighet til å skyte. Et tynt bjørkebelte strekker seg tvers over flata, midt mellom dyrene og meg. Jeg må komme meg forbi dette bjørkebeltet! Men hvordan? Det finnes ikke annen skjul og det er blåbærlyng over alt. Eneste Ikke rart Taco fant elg løsningen er å åle seg frem. Jeg sklir forsiktig inn på flata, men obs... Kua snur på hodet og retter de store ørene rett mot meg. Jeg ligger muse stille. Heldigvis påkaller Taco hennes oppmerksomhet på nytt, og jeg prøver å flytte på den ene armen. Da snur hun seg på nytt med sansene i høyberedskap. Hva var dette? Er det fare på ferde? Taco distraherer henne på nytt. Slik fortsetter vi å «leke» helt til jeg har ålet meg de 35 meterne frem til bjørkebeltet. Endelig på skuddhold I løpet av de tre kvarterene jeg har brukt på å åle meg i skuddposisjon har piggoksen reist seg opp. Holdet er 35 meter, og jeg legger korset i nakken på den og trekker rolig av. Den er død momentant og stuper rett i bakken. Da jeg løfter blikket opp fra kikkerten skjer det noe uventet. Plutselig står det enda et dyr der. Ei fin kvie står med fronten rett mot meg. Dette er også et dyr vi har på kvoten, så et nytt skudd skyves inn i kammeret i 308 en og det smeller på nytt. Ørene på kvie detter bakover i smellen og den passerer meg i vill fart på en meters avstand. Så skjærer den ut til venstre og kræsjer i ei diger gran som står der. Der faller den om, stein død. Når jeg retter blikket mot Taco og kua igjen, ser jeg at hun står med ørene rett bakover og skulmer på meg. Dette er ikke noe godt tegn, og jeg har to valg. Jeg kan skyte den eller komme meg i skjul et eller annet sted. Vi har ikke ku på kvoten så jeg velger å ta beina fatt. Heldigvis er det et digert vindfall bare ti meter fra meg. Jeg tar beina fatt og ser i sidesynet at kua også har startet. Heldigvis har jeg over tredve meters GJFF-posten 5

6 Elgen vel anbragt i elgtrekkeren forsprang, så jeg rekker så vidt frem til vindfallet før hun har innhentet meg. Jeg formelig kjente hun pustet meg i nakken. Puh! Ja vel! Så sitter jeg her da under ei gammal furu med ei illsint elgku løpende rundt meg. Taco er nå opptatt med den døde piggoksen, så han er det ingen hjelp å få fra lenger. Etter mye skriking og fekting i armene trekker kua seg tilbake, men det tar sikkert 5 minutter før den gir seg. Sinte kuer har jeg bare hørt om, men aldri opplevd. Jeg må innrømme at dette ikke var noen morsom opplevelse. Så var det etterarbeidet Jeg gir beskjed på VHS-radioen om at jeg har skutt ungdyr og at gutta må komme. Taco er som vanlig stolt som en hane, og han blir enda stoltere når jeg roser ham. De blikkene vi utveksler nå er umulig å beskrive. De forteller om tette og sterke bånd. Vi skryter av hverandre, vi takker hverandre for innsatsen og vi forteller hverandre at dette skal vi gjøre igjen. Klokka er nå kvart på seks om ettermiddagen, og det er over tolv timer siden jeg spiste sist. Jeg kaster i meg nista mi før jeg tar ut av kvia. Så kommer den første postkaren til fallet, og vi tar ut av piggoksen før de andre gutta kommer. De er svette og klager på at det er bratt. I en humoristisk tone forbanner de denne løshundjegeren som skyter elg på alle mulige og umulige plasser. Det de enda ikke vet enda er at det ligger to elger der ikke en som de tror. He-he! Jeg tenker de skal bli lange i maska når de oppdager at det skal kjøres to elger fra Jensineåsen i mørket i natt. Etter en velfortjent rast ved bålet med diverse planlegging for kveldens elgkjøring, tar vi fatt på turen ned til bilene. Vi drar rett på hytta, og der har n far stekt et par bokser med fiskeboller, slik at vi skal få oss litt middagsmat. Han er av den gamle skolen som ikke gjør alt for store sprell på kjøkkenet. Etter middag drar fem mann av sted med elgtrekker, øks, motorsag og lommelykter. Elgene ligger høyt oppe i terrenget og det er ikke lett å stake ut den beste vegen. Etter flere kryssinger av bekker, forsering av tette plantefelt, bløte myrer og steinete bakker er vi endelig oppe på Jensineåsen igjen. Skal vi kjøre to turer eller skal vi legge begge dyrene på med en gang? Vi velger det siste selv om dette øker faren for at elgtrekken skal velte. På vegen ned igjen velter vi flere ganger, og det er et plunder uten like. Men omsider er vi ved bilen og tilhengeren. Har vi ikke vært svette før i dag er vi det i hvert fall nå. Vel tilbake på hytta er det flåing og opphenging som står for tur. Da begge dyrene endelig henger der og kniven settes ned i slira, er klokka halv tre på natta. Da kommer det tørt fra n Frank, mentor i laget; «Di skær få for full dag nå kara.» Og nå bærer det til sengs! Det er jo bare to timer og et kvarter til en ny jaktdag starter... Takk til han far! Takk til han Taco! De er nå dessverre på de evige jaktmarker håpet er at de har stor nok elgkvote der. GJFF-posten 6

7 Foreningens nye formann Portrett av Geir Søiland Eriksen Vår nye formann er gift, 50 år og i løpet av de fleste av disse har han greid fem barn! Geir er vokst opp på Strømmen, men brukte Romeriksåsene med Gjerdrum som utgangspunkt i hele ungdommen. Han bestemte seg tidlig for å flytte til Gjerdrum ved stifting av familie. Av yrke er han eiendoms forvalter, og utover barna, går tida med til verv i svømme gruppa, langrennsgruppa og GJFF samt fritidsinteresser som ski, hund, jakt og fiske. Ambisjonen med vervet i GJFF er å utvikle bredden i foreningen ytterligere, ved å satse på å implementere hele familien i aktivitetene. Erfaringene så langt er at foreningen er meget godt drevet, hvor fokuset er å utvikle nye konsepter, ikke rydde opp i gamle problemer. Største fiskeopplevelse: Laks i Korgen (Nordland), ca. 8 kg. Største jaktopplevelse: Gammaltiur på 4,7 kg i Trysilskogene høsten Stortorsk og Geir (i den rekkefølge) Ny nestleder i styret Portrett av Steinar Aamodt GJFF-posten tok en prat med nyvalgt nestleder i foreningen, Steinar Aamodt, 52 år. Han er gift med Anne Gunn, har to voksne barn og er vokst opp i Gjerdrum. Av yrke er Steinar daglig leder i Conzigma og bekler ellers styreverv i næringslivet og i Innovasjon Gardermoen. Ambisjonene med vervet i GJFF er å sikre og videreutvikle de flotte friluftsmulighetene i Gjerdrum, og hittil har han erfart at mange ildsjeler i GJFF gjør en flott jobb! Småviltjakt og fluefiske er Steinars favoritter, og største fiskeopplevelse var da han tok en ørret på 2 kg på tørrflue i Femundsmarka. Hans største jaktopplevelse var for øvrig da Enzo, hans 10 måneder gamle Kleiner Münsterländer, tok sin første stand på Orrhane. Steinar ønskes hjertelig velkommen til styre og stell i GJFF! Steinar Aamodt Ny leder av elgbaneutvalget Portrett av Atle Johnsen Han er delvis oppvokst i Gjerdrum, fra , den tida da Gjerdrum utviklet seg til en pendlerkommune. Atle er 46 år og ugift. Han jobber som elektriker, et allsidig yrke med mange utfordringer og treffer dermed mange nye mennesker hver dag. Ambisjonen med vervet i GJFF er å opprettholde den fremdriften som har vært på elgbanen de siste to årene, og prøve å få flere nye og gamle medlemmer til å benytte tilbudet. Inntrykket så langt er at GJFF er en stødig forening, med mange veldig engasjerte mennesker i de forskjellige gruppene. Største fiskeopplevelse er fra en jakt/ fisketur til Canada i 2004, der opplevde han et eventyrlig terreng og kjempemessige fiskemuligheter. Han største jaktopplevelse er det aller første elgfallet; to elgokser på samme post, og samtidig felte to naboposter hvert sitt dyr! Atle ved Bordalsvatnet GJFF-posten 7

8 Redaktørens hjørne Medieutvalget som blant annet lager dette bladet og nettavisen ( består med ett av fire aktive representanter pluss Hege på trykkeriet. Espen Venli oppdaterer weben og leker også litt journalist innimellom. Bente Svebak har kommet inn og har tatt oppsettet av bladet, i tillegg til velkjente Bjørn Nyjordet på annonse og undertegnede. Pluss på med vår nye formann som har bidratt med annonsesalget, så fremstår medieutvalg et nå som et relativt stort og ikke minst godt team. Det føles godt å ha flere å spille på, for arbeidet suger tid og ressurser. Så er det bare å oppfordre medlemmer for øvrig til å bidra med artikler og bilder. Kontakt Martin Oterholt hvis du vil ha noe på trykk. Interessert i tidligere utgaver av GJFFposten? Gå inn på Her ligger tidligere utgaver presentert under menyen til venstre. Spennende røyeprosjekt i Mastutjern Røya lokalisert på 17 meters dyp med ekkolodd Den store våte drømmen for fiskegruppa, er å lykkes med å skape et røyevann i marka vår. Utgangspunkt et er at det kan være mulig, for det finnes røye i Mastutjenn, et av de ytterst få vann i Romeriksåsen som huser denne flotte oransjrøde fisken. Problemet er at de er så altfor få. Planen er å finne røyas naturlige gyteplasser og tilføre gytegrus her, som følge av en teori om at røyas gyteplasser har blitt tilmudret. Første steg i planen var å gjennomføre prøvefiske, hvilket ble gjennomført oktober Konklusjonen etter prøvefisket var at ørretbestanden var noe tynn, men trolig på et fornuftig nivå i forhold til vannets bæreevne. For abborens del viste det seg å være (for) mange små. Røye var dårlig representert med kun to individer, hvilket bekreftet forhåndsinntrykket om en tynn bestand. Resultatet fra prøvefisket innebar at fiskegruppa bestemte seg for å gjennomføre tynningsfiske etter abbor som en del av røyeprosjektet, fordi det ble antatt stor næringskonkurranse mellom abbor, ørret og røye. Rusefiske ble derfor gjennomført i mai Utrenskningen blir særlig effektiv ettersom abboren legger fra seg mange tusen rogn i rusegarnet. Dermed blir antallet doblet i forhold til antallet fisk som tas ut. Utfordringen med rusefiskingen, er å treffe tidspunktet da abboren gyter, for det er da abboren går i rusene. Det spesielle i år var den usedvanlig varme april-måneden. Mest sannsynlig var det den som gjorde at abboren var i sving tidligere enn i fjor (i Buvatnet), og dermed ble det fangst i de to første ukene mai. Hele fiskegruppa involveres i dette prosjektet. Det settes opp en vaktliste der alle i utgangspunktet er satt opp på to vakter (enkelte av disse utgår). Fiskegruppas leder, Lars Erik Fagerheim hadde med seg ekkolodd ved en anledning. Omtrent midt på vannet, på meters dyp ble det lokalisert stimer av fisk. Vi antar at dette må har vært røye. Kanskje er det også her varpene er. Som et eksperiment satte vi ut ruser med fór (reker og ost), på disse plassene, for å se om det var mulig å fange røya. Det hadde vi dessverre ikke suksess med. Så til resultatet: Totalt ble 712 abbor tatt opp, hvilket var som forventet. Abboren var noe større enn i Buvatnet, de fleste ca 40 gram, men det var langt mellom de store eksemplarene. Ole Martin Braate, Jørgen og Even legger granbar i rusene GJFF-posten 8

9 Kultivering i Buvatn Steindødt abborvann!(?) Fiskegruppa startet i 2009 utfisking av abbor med ruser i Buvatn. Målet var å tynne ut abborbestanden, ettersom vannet ble ansett å være overbefolket. Utfiskingen skulle gjennomføres over tre år, men med den store nedgangen i antall fanget fisk fra 09 til 10, ble prosjektet avsluttet ett år før tiden, for heller å konsentrere kreftene om Mastutjenn (se annen artikkel i bladet). Buvatn er kjent gjennom alle år for å være et vann der fisken ikke biter. Undertegnede har imidlertid hatt forventninger til at størrelsen på abbor og fiskens bitevillighet skulle ta seg opp etter tiltakene i vannet, men to pilketurer i vinter ga null fangst. Fiskegruppa er interessert i at fiskere tar kontakt og beretter sine fiskehistorier fra vannet, både de turene som har gitt uttelling og de som ikke har det. Oppdemming av Buvatn gir det noen effekter? Status hundegruppa Hundehjørnet legges ned Hundehjørnet har vært lite besøkt i år og legges foreløpig ned. Det jobbes fortsatt med området for hundeluftegård, flere alternativ er mulige. Ellers starter aversjonskurs i slutten av juli måned. Påmelding gjøres til undertegnede. Hundeutvalgets leder, Thor Johan Rønås Foto: Bente Svebak Kvinneaktiviteter Egne skytedager Tekst: Birgitte Schjøtt Bakken Det blir også i år arrangert egne skytedager/kvelder på skytebanen kun for damer/jenter. Dette er et fint tilbud for nye skyttere som ønsker litt ekstra hjelp med å komme i gang, men også til de mer rutinerte som synes det er trivelig å skyte sammen med andre. Følg med på nettsidene til Gjerdrum jff ( no) når disse dagene er. Vi ønsker å oppfordre alle jakt- og fiskeinteresserte damer og jenter til å komme med forslag og ønsker til aktiviteter fremover. Ta kontakt med kvinnekontakt Birgitte Schjøtt Bakken om du har noen ideer, så kan vi gi et bredere tilbud og skape et bedre miljø for damer med interesse for jakt og fiske. Akershus jeger og fisk planlegger jaktkurs for damer i år også, det kan anbefales av de som var med i fjor, så meld dere på! Damene i sving på skytebanen GJFF-posten 9

10 Diana - rekrutten har blitt voksen Den mest premierte svarte elghund gjennom tidene! Første gang vi skrev om Diana, var vårutgaven av GJFF-posten Deretter har bikkja vært en gjenganger i GJFF-posten. Første gang skrev vi at «Thor Johan Rønaas er i ferd med å få fram en skikkelig vinner, Diana, en sort norsk elghund». Vi kan nå trygt slå fast at Diana ER en vinner. Diana har det meste inne i forhold til kriteriene det vurderes etter: Høyde, reisning (!), uttrykk, hals, rygg, bitt, benstamme, mellomhender, går bra, ører, øyer, hode, overlinje kropp, muskulatur, halen, farge og pelsen. Diana ble kjøpt av Øyvind Eriksen i Setskog, og både mor og far er sterkt premierte. Målet på våren 2009 var å bli champion. Det har skjedd til gangs! Diana har med sine resultater i utstillingsringen og på jaktprøver nå tangert sin far Balder allerede i 2010 med hele åtte championat som ble vunnet fra 6. mai i Kristiansand til 18. September i Eckerø i Finland. Tor Johan beretter: «Når jeg tenker tilbake på alle turene både i Norge og de andre nordiske landene, sitter jeg stort sett igjen med bare gode minner. Noen nedturer har det vært innimellom, men sånn skal det vel være. De sterkeste minnene er fra Kristiansand, Orkdal hvor hun fikk 1pr og 80p og Ballerup i Danmark der hun løste ut dansk championat og ikke minst en kjempefin tur til Eckerø i Finland hvor hun fikk det finske championat. Nå har Thor Johan anskaffet seg en ny rekrutt som allerede er vant til lange bilturer... Her er resultatene fra Kristiansand champion Orkdal 1. pr jaktprøve 80 p - norsk Jaktchampion Svensk champion og svensk jaktchampion (er også fra før Svensk vinner 2009) Dansk champion - Ballerup i Danmark Nordisk jaktchampion Internasjonal jaktchampion og København-vinner 2010 (er også fra før København- vinner 2009 og Dansk kennelklubb, rasevinner 2009). Finsk champion Eckerø i Finland. Diana er med disse resultatene den mest premierte Svarte Elghund gjennom tidene. Hun har etter dette vært på fem utstillinger og forsvart sine Championater med CK kvalitet. Diana blir nordisk champion i Finland. GJFF-posten 10

11 Smia Kafe er kulturhusets hyggelige samlingspunkt.. Smia Kafe er åpen Mandag-Torsdag kl Fredag kl Husk fredagsbiffen! Lørdager kun åpent ved arrangement Søndag kl Vi holder også åpent ved større arrangementer i huset. Vi har god tradisjonell norsk meny, med både varme og kalde retter. Møterom og lokaler tilleie Alle våre rom er tilgjengelig for bevegelseshemmede. Det er handikaptoaletter i begge etasjer, og vi har heis. Høyenhall, ca 300 kvm, kan leies både med og uten amfi. Salen er tillatt for inntil 300 personer, amfiet tar 220 personer. Det er 11 trekk i salen, hvorav 9 er over scenehalvdelen, kulturhuset er godt utstyrt med både lys og lydutstyr. Solheimstua, ca 90 kvm, velegnet til kurs, konferanser og selskaper. Rommet tar mellom 35 og 70 personer avhengig av bordplassering. Vestbystua, ca 70 kvm, velegnet til kurs, konferanser og selskaper. Rommet tar mellom 25 og 40 personer avhengig av bordplassering. Veggen mellom Vestbystua og Smia kan slås opp, slik at Vestystua blir en utvidet del av Smia Kafe. Ta kontakt så hjelper vi deg med ditt neste arrangement. Tlf smia@gjerdrum.kommune.no l kulturhuset@gjerdrum.kommune.no Postboks 65, Hellen Industriområde, 2024 Gjerdrum. Postboks 65, Hellen Industriområde, 2024 Gjerdrum Tlf Tlf GJFF-posten 11

12 Klubbmesteren traff alle duene! Deltagerrekord under klubbmesterskapet i leirdueskyting Tekst: Espen Venli Foto: Espen Venli / Jan Steen Medlemsbladets utskremte medarbeider ble møtt av liflige dufter fra en vaffelpresse da jeg stiger ut av bilen etter ankomst til leirduebanen 14. juni, dagen da klubbmesterskapet skal foregå. Banen bærer preg av hektiske forberedelser nå rett før oppstart kl Hele leirduegruppa synes å være i ivrig arbeid. Jeg stusser litt over en traktor som står rimelig rart plassert i skråningen mot pressbanen, men forstår etter hvert hva den gjør der: På traktorens lesseapparat er det selvsagt plassert en leirduekaster! En smart detalj som øker vanskelighetsgraden i presskonkurransen med overflygende duer. Jeg tas hyggelig i mot av vaffelkameratene Stian Kristoffersen og Marius Olstad, som straks bedyrer at de ikke har laget verken vaffelrøre eller sjokoladekake selv, men påstår leende at dette nok er produsert av Vetle Stølan og Morten Buskerud en kveld på kjøkkenbenken til Vetle. Smakte godt gjorde det i hvert fall! Det ble satt ny rekord i antall deltakere i årets klubbmesterskap: 26 stykker mot fjorårets 23! Jegertrappen ble vunnet av fjorårsvinner Øyvind Braate med 25 poeng, tett fulgt av Per Kristian Dahle med 24 poeng, og Rolf Kristian Fevik med 22 poeng. Som vanlig ble det skutt 25 skudd i godkjent høyde iht NJFF sitt regelverk. Juniorklassen ble vunnet med stor margin av Magnus Solberg med anstendige 19 poeng. Magnus kommer fra en familie hvor hele familien er hagleskyttere, selv har han skutt kun i tre år, så han har tydeligvis gått en god skole! Vi er spente på fortsettelsen! Jenteklassen var dessverre uten deltakelse i år og det ble derfor ikke mulig å kåre en vinner. Jenter - NESTE ÅR...!!! Oppgave for jentegruppa. Etter at jegertrapen var fullført, ble det skutt om jegerpokalen - med nye 25 skudd, men denne gangen settes kasteren på variabel, det vil si at den dreier både fra side til side og opp og ned. Vinneren av pokalen er den som har samlet flest treff av både jegertrappen og variabelen. Vinneren ble Per Kristian Dahle med 41 poeng, fulgt av Morten Pettersen med 40 poeng og Knut Laache med 39 poeng. Foreløpig er det altså kun Kåre Aamodt som kan skilte med to napp i pokalen, og vi venter i spenning på kommende år! Innimellom all moroa tok de fleste seg tid til en sving nedenom den nye pressbanen nede ved bueskytterbanen, her foregikk også klubbmesterskapet i Press! Her ble det skutt 4x2 duer, altså åtte skudd. Fikk skytteren her full pott, fikk han skyte ytterligere 1x2 skudd. Alle som skjøt 10 treff, var altså kvalifisert til finalen. Finalen skytes etter eliminasjonsmetoden: Det ble så skutt 2x2 skudd +1x2 skudd til vi sto igjen med en vinner! Vinneren ble også her Per Kristian Dahle, og fire skyttere skjøt om 2. og 3. plassen: Knut Heggen, Stian Kristoffersen, Stian Andersen og Øyvind Braate. Etter omskytingen sto vi igjen med Øyvind på 2. plass mens Stian Kristoffersen til slutt kapret 3. plassen. Vi gratulerer samtlige vinnere med innsatsen på en kveld med meget sterk konkurranse, og takker også leirdue - gruppa for et fantastisk arrangement! Vel gjennomført! Pressbanen 3 stolte vinnere av Presskytingen, Øyvind Braate, Per Kristian Dahle og Stian Kristoffersen Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene, traktor måtte til for å få overflyerne i rett høyde på pressbanen GJFF-posten 12

13 Resultatliste Jegertrap Plass Navn Poeng 1 Øyvind Braate 25 2 Per Kristian Dahle 24 3 Rolf Kristian Fevik 22 4 Rune Hagerud 21 4 Knut Laache 21 4 Morten Pettersen 21 5 Kåre Aamodt 20 5 Knut Heggen 20 6 Morten Buskerud 19 6 Magnus Solberg (jr) 19 6 Håkon Fevik 19 7 Gunnar Olstad 18 7 Trond Heggen 18 8 Stian Andersen 15 8 Daniel Hermansson 15 9 Finn Iversen 14 9 Vetle Stølan Andreas Wilhelmsen Kjell Kristiansen Kalle Ljungmann Marius Olstad Håkon Heggen (jr) Rune Skrolsvik Pål Verve 8 15 Morgan Venli (jr) 6 15 Stian Kristoffersen 6 En glad klubbmester på andre året, Øyvind Braate Vinner av jr. klassen med god margin, Magnus Solberg Per Kristian Dahle, suveren i 2 disipliner Sportsfiskeklubben 2011 Vil du være med på fiske aktivitet som turer og konkurranser? Gjerdrum SFK er åpen for alle som ønsker å bli med på fisking. Det å være med i SFK innebærer å motta e-post/sms med forespørsel om å være med på fisketur. «Vil du være med i allmenningen i kveld», kan være et slikt spørsmål du mottar eller sender selv. De tre siste årene har vi også fått til en langtur (fire til Sverige og en til Finland). Hovedturen i år går til Atnvassdraget i slutten av juni. Mange i klubben er også aktive i fiskekonkurranser (komplett terminliste, se her: Lurer du på noe i forbindelse med konkurransene eller SFK? Kontakt Martin Oterholt , eller mail: martin.carlson.oterholt@c2i.net GJFF-posten 13 Grasrotandelen Ved å registrere Gjerdrum Jeger- og Fiskerforening når du spiller på Norsk tipping, sikrer du foreningen penger. Slik støtter du GJFF: Hos Kommisjonær Oppgi GJFFs orgnr når du registrerer spillerkortet. SMS GRASROTANDELEN til Internett Gå til eller og foreta tilknytningen der.

14 Hoggorm, snørr og tårer Fiskeutsett for modige karer Ca 500 ettåringer og 65 treåringer fikk nye hjem da fiskegruppa gjennom førte fiskeutsett i begynnelsen av juni. Fisken med Romeriks åsgener blir flesket opp på settefiskanlegget på Bjørkelangen, og virket å være i god form ved ankomst Kogstadvangen. Noen av treåringene var ekstremt store. Den ene var knallrød og må ha veid ca 2 kg! Hvor denne er å fiske etter, får bli opp til fiskerne å finne ut... Undertegnede har de senere årene hatt utsettet i Dretjetjenn, like innenfor Spikertjern - langsmed skiløypa retning Nittedal. Med på turen denne gang, var Mads (7), Trym (6) og Lukas (5). Trym stilte med handikap joggesko i den regnvåte, bløte myra inn mot tjernet. Det skulle vise seg å bli en prøve lse. Karene skulle ikke være dårligere enn de voksne og fikk pakket hver sin 5-kilos sekk med vann og ørret. Allerede i første bakken knakk eldstemann. Fotballtreningen i lummer varme rett i forkant, ga seg utslag i sterk dehydrering. Så, oppi med den den lille sekken oppi min store sekk. Mads fikk vannflaske isteden. Så begynte utfordringene med myr og bush. Det å finne en lur vei gjennom buskaset, stilte Trym på en prøve. Bløt i skoa var han og all flakkingen fram og tilbake for å sno seg mest mulig effektivt fram, gjorde at følgende ekstreme følelse slo ned i den ellers tøffe kroppen: «Vi har gått oss vill!!!» Oppi med den sekken også. Lukas fortsatte ufortrødent videre og helt fram til vannet. En del snørr og tårer senere begynte vi å nærme oss. For å muntre opp gutta før ankomst, fortalte jeg om min forrige tur hit, da jeg i nattens mørke greide å tråkke meg nedi til livet i vannhullet som finnes midt på stien ved vannet. Jeg er vel ikke den eneste som har detti nedi der! Rett etter var vi ved det omtalte hullet. Ivrig pekte jeg og viste fram hvor jeg hadde «liggi og kava». Jeg skrittet over, snudde meg og der lå Trym og badet. Er det mulig!! «Jeg snubla», kom det fram mellom enda flere tårer og lass med snørr. Heldigvis var det godt og varmt. Etter litt utslipp av fisk og noen kjeks, ble humøret etter hvert bedre igjen. Inne på myra i andre enden av vannet, gikk en praktfull hegre og gresset. Og den nysatte fisken vaket som besatt. Lurer på hvorfor den gjør det virker nesten som den er oppe og gisper etter luft. Så var det tid for hjemveien. Heldigvis fant vi den lure veien vi gikk året før, så det gikk nesten uten tårer... Jeg gikk først gikk og luket vekk noen småbusker for å bedre framkommeligheten bak, skrittet over «En hoggorm» ropte Trym rett bak meg. Eldstemann stiv av skrekk «Jeg vil hjem!!!» Vi andre stimlet sammen i passe avstand og beundret det fascinerende dyret. I en kveil lå den der, med hodet utstrakt og med en lav, hissig hvesing retning oss. Vi overlevde den prøvelsen også. Klokka var nærmere 22 ved ankomst Grønlundfeltet. Gutta var mette av opplevelser og klare for puta. Takk til dere som stilte opp for å hjelpe oss med de tunge takene ut i vannene våre i år. Øverst: Trym, Lukas og Mads fornøyd med egen innsats. Venstre: Trym ved vannhullet han akkurat har vært nedi. Høyre: Hoggorm på turen. GJFF-posten 14

15 Lysdammenørret, mink, trollingbåt og kannibalisme! Gjerdrumsdagen, et godt utstillingsvindu nye medlemmer rekruttert Kjær Tage Pedersen fra Danmark, bosatt på Askheim, var blant dem som meldte seg inn i foreningen på Gjerdrumsdagen. Han kunne opprømt fortelle om sine opplevelser fra allmenningen. Kjær er ivrig fluefisker, og et velegnet sted for å trene kastbevegelsene, er bygdas badedam, Lysdammen. I september var han av gårde for å trene kastarmen. Til hans store overraskelse, ble det ikke bare tørrtrening to flotte ørreter på over halvkiloen slo seg på. Se bildene han holder fram! Han kunne ellers fortelle om en tur til Gjermenningen i fjor. Nedstrøms Steinkistedammen, fikk han plutselig se en mink fange og på rekordtid, glefse i seg en stor ørret. Godt vi har rovviltkonkurransen som sørger for å fjerne slike predatorer fra marka vår. GJFF-standen var ellers godt besøkt som vanlig. En flott rigget stand, kombinert med bål- og hamburgeros sørget for det. Lasershoten var godt besøkt, og nytt av året var en fullrigget trollingbåt som Leif Haugland viste fram. En mer tradisjonell sak var bassenget med levende ørret. Men en liten nyhet i bassenget var de 80 ørretynglene som var plassert sammen med ørretene. Yngelen skapte i tillegg masse diskusjon og teorier. For de 80 ble raskt redusert og mot slutten var det bare 10 igjen! For hver gang en av dem dristet seg til å krysse over på motsatt side, ble de på kannibalsk vis jaktet ned og glefset i hjel av ørretene! Som på ingen måte var store, de var vel mellom 40 og 60 gram! Diskusjonene gikk på det vi i mange år har lurt på når blir ørreten fiskespisende? For det virker som om mange ørret aldri kommer i gang med det og dermed forblir små. Men hva skal vi tro nå, når småvokst ørret glefser i seg yngel, og det til og med i fangenskap og på utstilling!?? Venstre: Kjær viser stolt fram bilder fra ørret fisket i Lysdammen Under: Trollingbåt ble vist fram på GJFF-standen Foto: Bente Svebak GJFF-posten 15

16 Fiskesjefene med froskesuksess Ofret nytt på nytt og kjerringkos i mai Ørretfisket i mai har alltid vært en vanskelig nøtt for undertegnede, sportsfiskeklubbens leder, Martin Oterholt. Etter måneder med venting på fiskesesongens start, har mye av gløden avtatt med dårlige ørretfangster i mai. Lars Erik Fagerheim, fiskegruppas leder, har generelt hatt større suksess i maimåned. Forskjellen på oss har vel vært hans kunnskap om klekkinger og innsekter, og redskapet har for hans del vært fluestanga, mens jeg har tydd til mer tradisjonell redskap. Men denne mai måned skulle bli annerledes. For i det siste har begge fått øynene opp for en felles lidenskap froskefiske på natterstid etter ørreten populært kalt harving (også beskrevet i GJFF-posten, julenummeret 2009). Og for en suksess det skulle bli denne våren. Tre fredager etter hverandre (pluss en lørdag), ble nattesøvn og god fredagsunderholdning på TV, kanskje også litt klapp og klem, ofret til fordel for andre sprell i skog og mark. Ørretens. Turene ble lagt til Gjermenningen, Ulvedalstjenn, Mastutjenn og Gjermenningen (klubbmesterskapet se egen artikkel). Felles for alle turene var at kveldsfisket (med flue, mark og sluk) ga null resultat. Harvingen derimot, etter midnatt og fram til mellom kl 2 4, ga masse aktivitet. Spesielt ble det en fantastisk livlig tur til Ulvedalstjenn med mange fisk, vaking, kvekk og liv. Turene ga totalt følgende uttelling: Gjermenningen: To ørret på 300 og 350 gram. Ulvedalstjenn: 15 ørret på mellom 150 og 550 gram. Mastutjenn: To ørret på 200 og 900 gram! Gjermenningen: Seks ørret på mellom 150 og 350 gram. Det er så mye flott fisk der ute, og oppfordringen til sofasitterne må være: Lett på rompa og ta en tur ut i skauen! Det finnes muligheter i Gjerdrumsmarka... Over: Martin Oterholt med 900 grams ørret fra Mastutjenn. Venstre: Lars Erik Fagerheim ved bålkosen før ørreten skal til pers. GJFF-posten 16

17 Ilddåp som arrangør av Norgescup 130 deltakere - et halvt tonn fisk - stor suksess Det ble stor suksess da sportsfiskeklubben arrangerte Norgescup i isfiske på Lyseren i Ytre Enebakk, ved Spikerverket feriehjem. For første gang skulle foreningen arrangere et regionalt pilkemesterskap, men det var med skrekkblandet fryd vi konstaterte at vi attpåtil ble tildelt norgescup, til og med norgescupfinale den avsluttende konkurransen! Det var imidlertid liten grunn til skrekk, for alt gikk supert. Været var strålende, fisket var supert, og arrangementet gikk smertefritt. Neste år er vi i gang igjen. Vinneren tok hele 10,1 kg abbor. Til sammen ble det halt opp nærmere et halvt tonn, men Lyseren er ikke tom for det. Av funksjonærer stilte Frank Hønsen, Terje Reinertsen, Lillian Oterholt, Lars-Erik Fagerheim, Øyvind Braate, Kristoffer Fladby og Martin Oterholt. Fra styret stilte Rolf Kristian Fevik. Det var fullt trøkk både i kafeteriaen, på parkeringen, i sekretariatet, på innveiingen og på premieutdelingen. Deltagerne var svært fornøyd, og premiene var flotte. Det var også mange fiskere fra foreningen på startstreken, totalt 14 var med! Resultatene var dessverre ikke de beste, men etter en slik dag på isen og en så flott gjennomføring, spilte det ingen rolle. Slik gikk det for foreningens fiskere på Lyseren: Plass Navn Klubb/forening Vekt Senior Herrer 13 Frank Hønsen Gjerdrum SFK Egil Merli Gjerdrum SFK Ove Lauten Gjerdrum SFK Finn Willy Eriksson Raufjøringen Martin Carlson Oterholt Gjerdrum SFK Øyvind Braate Gjerdrum SFK Rainer Kjerran Gjerdrum SFK Lars Erik Fagerheim Gjerdrum SFK Rolf Kristian Fevik Gjerdrum JFF 664 Veteran Herrer 17 Terje Reinertsen Gjerdrum SFK Senior Damer 4 Kirsti Eriksson Raufjøringen Eldre Junior Gutt 4 Kristoffer Fladby Gjerdrum SFK 942 Barn 3 Mads Oterholt Gjerdrum SFK 0 3 Lukas Oterholt Gjerdrum SFK 0 11 Kalle Ljungmann 12 Husk å fornye fiskekortet ditt, så kommer du raskere ut på tur! RFA tilbyr ett felles fiskekort for Romeriksåsene. Bestill ved SMS til For 1 dag (kr 50,-): send «SF96D1 Ola Nordmann,adresse,postnr» For årskort (kr 300,-): send «SF96S1 Ola Nordmann,adresse,postnr» For årskort familie (kr 400,-): send «FF96S1 Ola Nordmann,adresse,postnr» (NB! Mellomrom kun etter koden og fornavnet). Du mottar SMS tilbake som blir ditt fiskekort ved kontroll. SMS-en opplyser deg om: Beløp, kontonr og KID. Betal når du kommer hjem. Fiskekort kan også kjøpes på Rimi på Ask i Gjerdrum (dessverre ikke lenger på Shell) eller selvbetjeningskassen ved allmenningen. Stort trøkk i sekretariatet før start Da vi til tider er svært utsatte for innbrudd i selvbetjeningskassen, oppfordrer vi dere til å kjøpe fiskekort via sms. GJFF-posten 17

18 Årets Storfisker - Ørret på 1,4 kg! Vi vet at større fisk tas, og medlemmene oppfordres derfor til å bli flinkere til å melde inn fisk som blir tatt. Årets storfisker er ikke bare en konkurranse som handler om å ta den største fisken. For oss som kultiverer vannene på Romeriksåsen, er det også nyttig å få tilbakemelding om hvor stor fisk som blir tatt, og hvor de har blitt tatt. Kriterier i konkurransen Årets Storfisker: Konkurransen varer fra og gjelder største ørret (vekt), tatt av GJFF-medlemmer på stang på RFAs område. Bilde av fisk må fremvises som dokumentasjon, i tillegg opplyses dato og vann. Ønskes vannet hemmeligholdt, holder det å fortelle hvilken kommune den er tatt i. Premie til de tre første plassene. Premier deles ut på årsmøtet. Slik ble resultatlisten etter årets storfiskerkonkurranse i Vinnerne mottok flotte premier på årsmøtet: Gull Sølv Bronse Kristoffer Fladby, Nærfiskedammen Andreas Castell, Gjermenningen Martin Oterholt, Gjermenningen g g 890 g foto: Anne-Lise Kroken Sveen GJFF-posten 18

19 Redaktøren til topps igjen Klubbmesterskap i sommerfiske mai 2011 på Gjermenningen Til start i årets klubbmesterskap stilte regjerende klubbmester, Martin Oterholt, men som tross fjorårsseieren, ble regnet for en underdog i denne sammenheng. For her var det mange meritterte fiskere - Frank Hønsen (gull og sølv fra NM), Terje Reinertsen (fylkesmester), Egil Merli (fylkesmester), Finn Willy Eriksson (flest NC-seire) og Kirsti Eriksson (gull fra NM og nordisk). Hvem skulle stikke av med pokalen til slutt? 24 deltok på årets konkurranse (mot 18 i fjor) som bød på kald temperatur, vind og regn, men oppholdsvær etter hvert. Fisket var utfordrende i fjor, men det skulle bli enda verre i år. Særlig de «proffe» meiterne hadde vanskelige kår, det beit omtrent ikke hele kvelden. Forhåndsfavoritt Finn Willy Eriksson inntok allikevel tetposisjon før midnatt. Det gikk det i hvert fall rykter om fisken skulle etter sigende veie ca 600 gram. Etter sigende? Ja, for fisken ble aldri veid inn, for underveis til veiing på søndagen røyk det hull i fiskeposen! Dermed ble det resultatløs kveld på fiskeren som dermed fortsatt står med «kun» to napp i vandrepokalen. De andre «hotshotene» skulle heller ikke lykkes, nærmest tetplass var Egil Merli med ca 1 kg fisk. Dermed var det igjen duket for Martin Oterholt som slo knockout på konkurrentene med sitt harvefiske på natta, i år som i fjor. Seks pene ørret på mellom gram ble landet fra ca kl (i tillegg til fire småørret). Eriksson/Oterholt står dermed med to napp hver i vandrepokalen som vinnes til odel og eie med tre napp. Dermed er det duket for en interessant duell neste år! Ellers glimret de virkelig pene ørretene med sitt fravær - største (innveid) fisk i år, ble ikke større enn Herreklassen ca 350 gram. Det vanskelige fisket ga seg også utslag i de andre klassene. Barna var allikevel utrolig flinke og tålmodige, men dessverre fikk kun to av barna fisk. Igjen var det en Jenny som gikk til topps, med etternavn Thingelsrud denne gang. Hun fikk en ørret på 76g. Lukas Oterholt berget 2. plassen, med en ørret tatt presis kl 10, akkurat da konkurransen skulle avsluttes. Gjett om den karen tok av da fisken ble landet! Plass Navn Født Total vekt 1 Martin Oterholt g 2 Egil Merli g 3 Terje Reinertsen g 4 Frank Hønsen g 5 Ole-Martin Braate g 6 Hans Arne Aamodt g 13 = totalt antall deltagere i klassen (7 fiskere uten tellende resultat) Barneklassen Plass Navn Født Total vekt 1 Jenny Thingelstad 76g 2 Lukas Oterholt g 8 = totalt antall deltagere i klassen (6 fiskere uten tellende resultat) Dameklassen Plass Navn Født Total vekt 1 Kirsti Opdal Eriksson g 3 = totalt antall deltagere i klassen (2 fiskere uten tellende resultat) Juniorklassen: Ingen deltagere Det ble muntert da Reinertsen fant fram sin plastkopp som kontrast til den flotte klubbmesterpokalen! Barna som fikk fisk. Den minste fisken, en ettgrams ørekyte, var litt uoffisiell. GJFF-posten 19

20 Ny artikkelserie presentasjon av vannene i Gjerdrumsmarka Mastutjenn Det er nå startet et arbeid for å lage utfyllende informasjon om fiskevannene våre, til glede og inspirasjon for andre kanskje får vi flere ut på tur (?). Det er ikke mulig å stå 100 % inne for all informasjonen da den har blitt til gjennom samtaler med forskjellige personer. Vi tar gjerne imot tips fra folk som kan oppdatere innholdet ytterligere. Generelt Kjente fangster Mastutjenn rangeres av mange som den nest flotteste plassen i Gjerdrumsmarka (etter Gjermenningen). Det handler nok mest om hvordan vannet og naturen er, men også om fiskemulighetene. For dette er en skjult perle litt utenfor allfarvei. M. er Gjerdrums beste pilkevann etter abbor. Den store våte drømmen for fiskegruppa, er å lykkes med å gjøre M. til et godt røyevann. Utgangspunktet er der, for det finnes røye i vannet. Grensa mellom Nittedal og Gjerdrum går midt i vannet. Det er 2 navn på tjernet, det andre er Flabben. Flabben direkte oversatt betyr det en kjeft. Mens Mastu har noe med hus å gjøre, navnet på et hus. Navnet kom altså før de høye mastene i nærheten av vannet. Rett sør for M. ligger lille Haugsputten. Meld inn fangster: Send inn vekt, bilde og vann til: info@gjerdrumjff.no : Ørret 900g, Martin Oterholt, harving : Røye 150g, fiskegruppa, prøvefiske : Abbor 780g, fiskegruppa, prøvefiske : Ørret 741g, fiskegruppa, prøvefiske : Røye 272g, Erik Vamsæther, pilking Per Arne Tronrud har tatt opptil flere lange, tynne røyer. Rundt år Areal/størrelser M.o.h.: 341m kvkm: Største lengde: 481m Største bredde: 140 Største dybde: 17m Prøvefiskerapporter Fiskearter: Ørret, abbor, røye Fiskeutsett Bekker inn/ut/ gytemuligheter Hytter Vann-kvalitet/ vann-prøver Insekter Kart Fiskekort Anbefalt fiskeredskap Tillatt/ forbudt redskap 2009: Ørret: Ørretbestanden er tynn, men trolig på et fornuftig nivå i forhold til vannets bæreevne. Enkelte fine eksemplarer. Abbor: Det ble under prøvefiske i 2009 konstatert at vannet var overbefolket av abbor. Veksten stagnerer ved 20 cm lengde, og snittvekt er 55 gram. Etter dette er det gjennomført rusefiske i Røye er dårlig representert. Tynn bestand Det settes hvert år ut ørret i tjernet. De fleste av disse har vært ettåringer, noen toåringer og noen treåringer. Fram til begynnelsen på 2000-tallet ble det også satt ørret i Haugsputten, men ørreten greide seg ikke, antakeligvis pga for dårlig PH. Det er usikkert om det reproduseres ørret. Bekken (e) er av beskjeden størrelse, så hvis ørreten reproduserer så gjør den det i vannet. Ut av Mastutjenns sørende renner en liten bekk som går videre til Haugsputten. Videre derfra går den til Nittedal. Det er såpass bratt og steinete i bekken at det er tvilsomt om ørreten gyter der, spesielt ikke fordi den har liten vannføring. Bekken ble steinlagt i gamle dager så man kunne komme seg videre retning Nittedal med slede. Man måtte ha en viss bredde, og det ble derfor lagt ut stein. I nordenden av Mastutjenn går det et myrsig ut i vannet, men her er det veldig myrete, kan knapt kalles en bekk. Det er to hytter ved vannet. En av disse har brygger og båt. Vannet har over 6 i PH en god indikator på god vannkvalitet og gir et godt utgangspunkt for å motstå sur nedbør (buffer). Ørreten oppnår en intens rødfarge i buken, hvilket tyder på tilgang på små planktonkrepsdyr. For øvrig god tilgang på insekter, ulik fjærmygg, stor og liten myrdøgnsflue (ephemera vulgata, leptophlebia vespertina, lephtophlebia marginata). Klekkingene skjer stort sett i mai og juni. Utover sommeren er det mye vårfluer og landinsekter (maur, biller osv). Høst: Fjærmygg og stankelbein, etermaur (sporadiske vårflueklekkinger helt ut i oktober). Vinter: Liten myshka i gull/rød. Lokkemeitepilk. Sommer: Ørreten biter godt på 7 grams Lillauren el tilsv. Godt harvevann, gode muligheter med mark og flue. Flue: Imitasjoner av insektene nevnt over. Flue, mark og sluk er lov. Forbud mot oter, garn og faststående redskap. GJFF sender i disse dager søknad til Fjellstyret om mulighet for å fiske fra kano/robåt (sommer 2011) GJFF-posten 20