EIERSKAPSMELDING FOR STOKKE KOMMUNE

Transkript

1 EIERSKAPSMELDING FOR STOKKE KOMMUNE

2 Innledning: Stokke kommune har eierandeler i ulike selskaper. Selskapene forvalter store verdier. På denne bakgrunn er det utarbeidet en oversikt over de selskapene som kommunen har interesse i. Rådmannen mener det er viktig at det utøves et kommunalt eierskap i de selskapene der kommunen har interesser, men at en samtidig må være bevisst de rollene som eier, representantskap, generalforsamling og styret har, slik at det ikke oppstår uklarheter i forhold til hvem som har ansvar for hva. I tilegg til eierskap har kommunen store verdier i bygninger og eiendommer. Gjennom finansforvaltningen har også kommunen eierandeler som bokføres som finansielle omløpsmidler. Finansforvaltningen og eiendomsforvaltningen, omtales ikke videre i denne saken. Stokke kommunale pensjonskasse og Kommunal landspensjonskasse er kun med i oversikten over eierskap. Bakgrunn for dette er at det er vedtatt eget finansreglement. Pensjonskassen er en selvstendig juridisk enhet. Dennes rettslige status, virksomhet og organer er nærmere regulert i forsikringsloven. (Lov av 10. juni 2005) I tillegg til de eierinteresser som fremkommer, deltar Stokke kommune i interkommunalt samarbeid vedrørende for eksempel barnevernvakta, miljørettet helsevern, incestsenteret, brannvern, legevakt og migrasjonssenter. Kommunen har også mer symbolske aksjer i selskaper som Kystens venner, Studentsamskipnaden, Biblioteksentralen og lignende. Formål. Stokke kommune ønsker gjennom eiermelding å gi klare styringssignaler for selskapene kommunen har eierinteresser i. Eiermeldingen vil si noe om kommunens forventninger til det enkelte selskap. Dette kan være finansielle forventninger i form av avkastning, eller samfunnshensyn der selskapet skal understøtte prioriterte politikkområder. Det er viktig at kommunen som eier definerer selskapenes hovedmålsettinger, men styrene skal videreutvikle strategien og arbeide for at selskapets mål blir realisert. Dersom hovedmålsettingen med eierskapet er økonomisk avkastning, defineres eierskapet som finansielt. Dersom selskapet er et gjennomføringsorgan for politiske målsettinger, defineres eierskapet som politisk. Vesar er et eksempel, der selskapets formål er å realisere politiske målsettinger om miljøriktig og effektiv innhenting av husholdningsavfall. Dersom selskapet skal gi avkastning og ivareta eiers kapital og samtidig ivareta politiske målsettinger, har selskapet et blandingsformål.

3 Organisasjonsformer: Stiftelser: Stiftelsesloven av regulerer rettsforholdene for stiftelser. En stiftelse skiller seg fra selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Av denne grunn kan heller ikke kommunen øve innflytelse med bakgrunn i eierskap. Når en stiftelse er opprettet, er formuesverdien overført til stiftelsen. Stiftelsen ledes av et styre som er oppnevnt i tråd med stiftelsens vedtekter. En stiftelse må ha et bestemt formål. Stiftelse som organisasjonsform kan være hensiktsmessig for å løse bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet Selskaper: Kommunen kan ha interesser i både AS, (aksjeselskap) IKS (interkommunalt selskap) IS (interkommunalt samarbeid) og KF (kommunalt foretak). Selskapsformene gir ulike begrensninger i hvem som kan eie. Aksjeselskap (AS): AS er hjemlet i aksjeloven av nr, 44. Et særtrekk ved denne selskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Selskapets midler disponeres av styret og daglig leder. Aksjene i et aksjeselskap kan eies av kommunen alene, eller de kan eies sammen med andre offentlige eller private personer og organisasjoner. I et AS er kommunen selv ansvarlig for sin del av aksjekapitalen. Et AS benytter regnskapslovens prinsipper. Eierbeslutninger gjøres i generalforsamlingen. Ønsker kommunen som eier å ta ut midler fra selskapet, skjer dette etter aksjelovens bestemmelser, og utdeling av utbytte kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste organ, og det er i generalforsamlingen eiermyndigheten utøves. Kommunen skal ikke intervenere i selskapet uten at dette skjer som følge av en beslutning i generalforsamlingen. Generalforsamlingen velger styret. Styret for et A/S har det overordnede ansvaret for selskapet. Styret er ansvarlig for at selskapets verdier forvaltes forsvarlig, skal ansette daglig leder, føre tilsyn med daglig leder og sikre selskapets utvikling i henhold til de formål og innenfor de rammer som er trukket opp /bestemt av eierne. Daglig leder skal styre selskapet etter de vedtekter, planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Styret skal opptre uavhengig, og det er viktig at styret opptrer som et kollegium og ikke som representanter for ulike interessegrupper. Styret har ansvar for at selskapet når de mål som er satt og har totalansvar for ledelse og utvikling av selskapet i tråd med vedtak som er gjort i generalforsamlingen. Kommunen har ikke formell instruksjonsrett direkte overfor styrerepresentanter i et AS. Om ønskelig kan det opprettes en aksjonæravtale. Denne regulerer forholdet mellom aksjonærene og er i prinsippet selskapet uvedkommende. Aksjonæravtale kan være hensiktsmessig dersom det er forhold eierne ønsker skal være juridisk bindende, men som ikke omfattes av vedtektene.

4 I generalforsamling representeres kommunen av ordfører, eller med en fullmektig. Kommunestyret kan før generalforsamlingen fatte vedtak som binder kommunens representant i stemmegivningen på generalforsamlingen. For aksjeselskaper der Stokke er 100 % eneeier, skal det gjennomføres eiermøter minst en gang pr år. I heleid selskap av Stokke kommune kan kommunestyret selv utgjøre generalforsamlingen, eller kommunestyret kan delegere dette til formannskapet. I tilfelle der formannskapet utgjør generalforsamling, skal det gis nødvendig mandat fra kommunestyret. Interkommunalt selskap (IKS): Interkommunale selskaper reguleres gjennom Lov om interkommunale selskap av 29.januar 1999 nr.6. IKS er et eget rettssubjekt og er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene. Et interkommunalt selskap har sin egen formue, egne inntekter og svarer selv for sine forpliktelser. Selskapet selv inngår og er part i avtaler, og selskapet har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndigheter. I interkommunale selskap har hver deltaker et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Dette er eierens organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Den enkelte deltakerkommune kan ikke utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Gjennom representantskapet kan deltakerkommunene treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Representantskapets oppgaver er å fastsette regnskap, budsjett, økonomiplan, valg av revisor, fatte vedtak om større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Interkommunale selskaper har selskapsavtale. Denne har i utgangspunktet samme funksjon som vedtekter. I selskapsavtalen kan det fastsettes at visse saker som tilhører styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Disse bestemmelsene gir deltakerkommunene stor innflytelse over styringen av selskapet. Dette henger sammen med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Alle interkommunale selskaper skal ha et styre og en daglig leder som er ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Daglig leder ansettes normalt av styret dersom det ikke fremkommer av selskapsavtalen at dette er underlagt representantskapet. Styrets forvaltningsmyndighet følger innenfor rammen av selskapets formål, selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Et IKS kan ikke eies av andre enn kommuner og fylkeskommuner. IKS kan være et eget rettssubjekt, som rettslig og økonomisk er skilt fra deltagerkommunene. Det har sin egen formue og egne inntekter og svarer selv for sine forpliktelser. I et IKS er kommunen ansvarlig i forhold til sin eierandel. IKS følger regnskapsloven, men selskapsavtalen kan definere at regnskapet skal følge kommunale prinsipper.

5 Styret for et interkommunalt samarbeid har avgjørelsesmyndighet som er begrenset til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle i forhold til de samarbeidende kommunene må utformes i vedtektene. Interkommunalt samarbeid følger de samme retningslinjer som kommunen innenfor områdene økonomi, personal, finans og innkjøp og HMS. De samarbeidende kommunene bør bli enig om retningslinjer. Kommunalt foretak (KF): Kommunale foretak hjemles i i kommunelovens kap. 11 Som rettssubjekt er foretak er en del av kommunen. Foretaket er ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtalene foretaket inngår. Et foretak ledes av et styre med myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Organisasjonsformen gir et alternativ til mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Obligatoriske organer for et foretak er styre og daglig leder. Dersom ikke annet er bestemt, er det Kommunestyret som i henhold til kommunelovens 62.2ledd velger styremedlemmer. Kommunestyrets styrevalg skjer etter kommunelovens bestemmelser om forholdstallvalg og flertallsvalg. Styret har et overordnet ansvar for organisering av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder både det forretningsmessige og den generelle forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Utad er det styret og daglig leder som ivaretar foretaket. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er underlagt kommunestyret. Kommunestyret bestemmer hvilken virksomhet foretaket skal drive og fastsetter formålsbestemmelsen i vedtektene for foretaket. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Foretaket er også underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet, og det kommunale budsjettet setter rammer for foretakets virksomhet. Styret er bundet av budsjettet. Styrets selvstendige myndighet kan etter Kommunelovens 69 begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Daglig leder ansettes av styret, som igjen er underlagt kommunestyret. Kommunale foretak må følge kommunens rutiner og retningslinjer med hensyn til økonomisk rapportering, personalforvaltning, innkjøp HMS og finans. Foretak bør kunne nyttiggjøre seg eiers ressurser for å sikre fagkompetanse og riktig handlemåte i ulike saker. Interkommunalt samarbeid: Interkommunalt samarbeid hjemles i kommunelovens 27. Her finner en regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Dersom samarbeidet er etablert som eget rettssubjekt, skal samarbeidet organiseres etter Lov om interkommunale selskaper av , nr. 6. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. (sekretariat for kontrollutvalg).

6 Styret for et interkommunalt samarbeid må ha en viss avgjørelsesmyndighet i de forhold som angår virksomhetens organisering og drift. Styrets myndighet er således begrenset i forhold til det som gjelder for interkommunale selskaper. Rolleavklaring: Eier Det er eier som skal definere selskapets formål og stille krav til hva selskapet skal levere. Eier har ansvar for å velge selskapets styre og at styret har nødvendig kompetanse og rammebetingelser for ivareta sin oppgave. Eierinteressene ivaretas i selskapets generalforsamling, representantskap og eiermøter. Vanligvis er det ordfører som representerer kommunen. Ofte er saker til generalforsamling behandlet i formannskap / kommunestyret på forhånd og ordfører er bundet av vedtak i disse organer. Styret Styret i de ulike selskapsformene har relativt like roller. Styrerepresentantene er valgt av eier og deres rolle er å utøve myndighet og ansvar som et kollegium og ivareta selskapet til beste for alle eiere. Styrevervet er et frivillig og personlig verv. Både for IKS og AS er det regler for personlig ansvar som følge av handling, eller unnlatelse av handling. Styret er ansvarlig for at selskapets verdier forvaltes forsvarlig. Styret skal føre tilsyn med daglig leder og sikre selskapets utvikling i henhold til de formål og innenfor de rammer som er trukket opp av eierne. Styret skal opptre uavhengig, og det er viktig at styret opptrer som et kollegium og ikke som representanter for ulike interessegrupper. Styret har ansvar for at selskapet når de mål som er satt og har totalansvar for ledelse og utvikling av selskapet i tråd med vedtak som er gjort i generalforsamling eller representantskap. Kommunen har ikke formell instruksjonsrett direkte overfor styrerepresentanter i IKS eller AS. Styrelederen bør tilrettelegge for at styrets samlede kompetanse brukes på en best mulig måte. Tilbud om kompetansehevning til styremedlemmer og god kjønnsfordeling vil bidra til mangfold være viktig for styrets arbeid. Samarbeidet mellom styret og den administrative lederen bør evalueres. Styret bør settes sammen slik at risiko for rollekonflikt minimaliseres. Daglig leder Daglig leder ansettes av styret. Daglig ledelse i selskapet ligger til daglig leder. Vedkommende skal gjennomføre styrets beslutninger og sørge for at styret får et godt beslutningsgrunnlag. Saker av prinsipiell art skal styrebehandles. Daglig leder skal informere styret om selskapets drift, utvikling og økonomi. Skriftlig informasjon bør legges ved styreprotokollen. I ikke-prinsipielle saker er det daglig leder som representerer virksomheten eksternt overfor kunder, samarbeidspartnere og kreditorer. Kontrollutvalget: Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av de kommunale tjenestene i kommunen og påse at politiske vedtak gjennomføres som forutsatt. Etter

7 kommunelovens 77 nr.5 skal kontrollutvalget påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. I kommunelovens 80 er kontrollutvalget og revisjon gitt rett til å få opplysninger i AS eller IKS der kommunen er eier. Kontrollutvalget og revisjon skal varsles og har rett til å være til stede på generalforsamling i et AS eller representantskap i et IKS. Eierstrategi: Når kommunen legger verdier inn i et selskap, medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Eierstrategien har til formål å sikre forutsigbare rammer for styret og daglig leder. Eier legger gjennom vedtektene de ytre rammer for selskapet. Innenfor de ytre rammene som settes, bør selskapets styre og administrasjon ha et stort spillerom. Dette tilsier at eierstrategien ligger fast for en lenger tidsperiode. Samtidig bør eierstrategien så langt som mulig være tilpasset endringer i kommunens prioriteringer. Overfor stiftelser er det ikke aktuelt med noen eierstrategi i og med at stiftelser i prinsippet ikke har noen eier. Dersom kommunen bestemmer seg for å være i en eierposisjon i et selskap, må eierskapet konkretiseres. Konkretiseringen skjer gjennom vedtekter for selskapet og evt. gjennom politiske vedtak, der eier sier noe om sine forventninger og kan gi instrukser. Eierstrategien for det enkelte selskap bør inneholde noe om bakgrunn for eierskapet. Videre bør den inneholde noe om formål, krav og rammer for virksomheten. Vedtekter og selskapsavtaler bør gjennomgås og evt. revideres i tråd med eierstrategien. Eierstrategien bør evalueres i løpet av en valgperiode. Evalueringen bør inneholde en vurdering av om eierskapet skal eller bør fortsette. En del av vurderingen bør da inneholde en økonomisk vurdering, og om det kan være andre leverandører av samme tjeneste som kan benyttes. Kommunen må også vurdere om den bør gå inn i nye eierforhold. Det kan være spesielle forhold der en ser offentlig innsats som viktig for å få realisert et mål (eks GigaFib). Når kommunen går inn som eier, er det ofte i relasjon til egne behov. I denne sammenheng er det også nødvendig å vurdere om kommunen har mulighet for å gi selskapet nødvendig handlingsrom, slik at selskapet får mulighet til å utvikle seg og har samme rammevilkår som andre aktører i markedet. Ved offentlig eierskap kan det oppstå en dobbeltrolle ved at det offentlige er både myndighetsorgan og eier samtidig. Disse rollene må skilles, slik at det ikke skapes mistanke om særbehandling, favorisering, habilitet osv. Et kommunestyremedlem som er styremedlem i en virksomhet vil være i habilitetskonflikt mellom rollen som eier og rollen som styremedlem. Kommunestyrerepresentanten kan da ikke fylle sin rolle i et eierorgan overordnet styret. Dette kan løses ved at representanten fratrer ved behandling i kommunestyret. Habilitetsreglene styres av Forvaltningslovens 6, første ledd og er formelt bare knyttet til selskaper med private eiere inne. I samme bestemmelse annet ledd uttrykkes det imidlertid også inhabilitet når andre særegne forhold oppstår.

8 Med bakgrunn i habilitetsreglene bør ikke kommunestyrerepresentanter sitte i styrer som er heleid / deleid av Stokke kommune. Det samme gjelder administrasjonen som har ansvar for saksforberedelse for eierorganet. Krav til godt eierskap. Stokke kommune stiller generelle krav til de selskaper kommunen har interesser i. Kravene vil bidra til at en kan kontrollere måloppnåelsen og holde styret ansvarlig for denne. Eierkravene må være tydelige. Det må ikke være tvil om hva eier ønsker å oppnå. Kravene må ha en utforming som gjør at måloppnåelsen kan etterprøves. Kravene må være realistiske. Kravene må sikre forutsigbarhet for selskapene. Signaler til styret gis gjennom eierstrategi, vedtekter og vedtak i eierorganer. Oppfølging og dialog mellom eier og virksomhet gjennom året, bør skje i eiermøter. Eiermyndighet i aksjeselskaper utøves i generalforsamlingen Eiermyndighet i IKS utøves av representantskapet. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor virksomhetens ledelse. Hvert år legger selskapenes styrer frem årsberetninger sammen med regnskapene. Forut for behandling i selskapets generalforsamling / representantskapsmøte bør det legges frem en sak til Formannskapet der selskapets regnskaper og beretning fremgår. I tillegg til at Formannskapet blir forelagt egne saker i forbindelse med gjennomføring av selskapets generalforsamling eller representantskap, anbefaler rådmannen at det stilles generelle krav til de selskaper Stokke kommune har interesser i. Når selskapenes årsrapport og regnskap er avlagt orienteres formannskapet i forhold til vedtatte kriterier. Etter rådmannens oppfatning er det viktig å utvise åpenhet ved forvaltningen av kommunens eiendommer, midler og engasjement i ulike selskaper. Av hensyn til kommunens omdømme og tillitt til politikere og administrasjon, er det nødvendig vise tydelige forventninger til hva de selskapene kommunen har interesser i må ivareta. Kravene vil være gjenstand for kontroll ved selskapets årsrapport. Generelle eierkrav: 1. Selskapets virksomhet skal fremkomme i vedtektene eller selskapsavtalen. 2. Innenfor rammen av vedtektene skal selskapet ha klare mål og en strategi for sin virksomhet. For aksjeselskap der Stokke kommune er eneeier, skal kommunestyret kunne uttale seg til strategi og handlingsplaner før selskapets styre vedtar disse. 3. Selskapets skal ha revisorgodkjent internkontrollsystem. 4. Selskapet skal ha et etisk reglement som gjelder både selskapet og dets styre. 5. Selskapet skal følge lov om offentlige anskaffelser. 6. Selskapet skal så langt det er mulig følge lov om offentlighet og etterstrebe åpenhet, slik at kunnskapen om selskapets drift, beslutningsprosesser og ledelse er tilgjengelig. 7. Alle lover og regler skal holdes. 8. Selskapene skal aktivt arbeide for likestilling. 9. De ansattes rettigheter skal ivaretas i henhold til gjeldende lovgivning og et avtaleverk som er etablert mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. 10. Styret skal fastsette selskapets budsjett. Budsjett for kommende år skal sendes eierkommunen innen desember.

9 EIERSKAP: SANDEFJORD LUFTHAVN AS Eiere: Bakgrunn for å eie: Styret: Sandefjord lufthav eies av Stokke kommune (7,6%) Sandefjord kommune, (35,7%) Vestfold fylkeskommune (43,3%)og Vestfold Flyplassinvest AS (13,5%). Selskapets vedtekter 2: Selskapets formål er utbygging og drift av Sandefjord lufthavn Torp. Stokke kommune eier store arealer tilknyttet Sandefjord Lufthavn. Dette ses på som en viktig fremtidig kapital og bør utvikles i samarbeid med Sandefjord Lufthavn AS. Stokke kommune ser det som positivt å ha eierskap i lufthavna da kommunen også er reguleringsmyndighet for store områder på Torp og mener det er viktig å utvikle en regional flyplass av hensyn til samfunnsmessig og næringsmessig utvikling. Heidi Marie Pettersen (Valgt av generalforsamling) Bjørn Ole Gleditch. (Sandefjord kommune) Egil Lærum (Ansattes representant) Kirsti Been Tofte (Valgt av generalforsamling) Nils Ingar Aabol (Stokke kommune) Nicolai Heldal. (Vestfold fylkeskommune) Kristian Krane Eriksen (Vestfold flyplassinvest) FOSSNES AS Eier: Stokke kommune. (100%) Bakgrunn for å eie: Styret: Selskapets vedtekter 2: Selskapets formål er eiendomsforvaltning med den hensikt å utvikle boliger, næring og arbeidsplasser. Selskapet har en kulturell profil. Selskapet driver flyktningmottak, og kan drive annen næringsvirksomhet der det er naturlig. Stokke kommune overtok eiendom og bygninger ved nedleggelse av HVPU institusjon. Området vurderes til å ha stor fremtidig verdi både økonomisk, som utvikling og rekreasjonsområde. Walter Brynhildsen representerer (Stokke kommune) Jorunn Midthun Sigbjørn Myhre Roald Numme Anne Marie Fredriksen

10 GIGAFIB AS Eiere: Høgskolen i Vestfold (6,65%) Uninett AS (3,48%) Studentsamskipnaden i vestfold (4,67%) Horten kommune (12,73%) Tønsberg kommune (19,36%) Holmestrand kommune (0%) Nøtterøy kommune (15,50%) Tjøme kommune (14,12%) Re kommune (6,12%) Andebu kommune (0,88%) Hof kommune (3,37%) Stokke kommune (13,50%) Selskapets vedtekter 2: Selskapets virksomhet er etablering og drift av nettverk for tele- og datakommunikasjon samt alt som står i forbindelse med dette. Begrunnelse for å eie: Delta i selskapets virksomhet ut fra å få effektivt samarbeid og muligheter for datatjenester i samarbeid med andre kommuner. Styret: Heine Wang (GIGAFIB) Kåre Pettersen Thorvald Hillestad Rolf Gerhard Sundklakk Hkon honningsvåg Hans Erik Stormoen ( Stokke kommune) (Re kommune) (Nøtterøy kommune) (LOS Bynett) (HIVE / UNINETT Studentsamskipnaden) VESTFOLD AVFALL OG RESSURS AS (VESAR) Eiere: Nøtterøy kommune (99aksjer) Tønsberg kommune (176aksjer) Re kommune (40aksjer) Tjøme kommune (22 aksjer) Sandefjord kommune (198aksjer) Larvik kommune (207aksjer) Holmestrand kommune (49aksjer) Hof kommune (14 aksjer) Horten kommune (122 aksjer) Andebu kommune (24 aksjer) Stokke kommune (49 aksjer) Selskapets vedtekter 2: Selskapets formål er å ivaretaoppgaver innen avfallshåndtering for kommunene i Vestfold. Selskapet skal ha ansvar for behandling av matrester og restfraksjoner i forbrukeravfallet samt for avfallsdeponering fra de kommuner som er aksjeeiere i selskapet, og kommunene skal overlate selskapet ansvaret for de nevnte oppgaver. Selskapet skal videre drive planlegging og informasjonsvirksomhet, og det kan påta seg andre oppgaver innen avfallshåndtering for eierkommunene. Selskapet kan også påta seg oppgaver for andre kunder enn eierkommunene, og kjøpe tjenester tilknyttet driften fra andre, dersom dette finnes hensiktsmessig. Selskapet avgjør i hvilken grad driften skal baseres på bruk av egne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved leie- og/ eller driftsavtaler med eierkommunene eller andre.

11 Bakgrunn for å eie: Effektivisere avfallshåndteringen, redusere kostnadene, oppnå gode miljøresultater og motvirke monopoltendenser. Dette skal skje gjennom konkurranseutsetting av tjenestene. Styret: Terje Ottar (Tønsberg kommune) Gisle Dahn (Sandefjord kommune) Hans Hilding Hønsvall (Andebu kommune) Bjørn Kåre Sevik (Nøtterøy kommune) Solveig Samuelsen (Tjøme kommune) Anne Margrethe Lindseth (Hof kommune) Gerd Margrethe Monsen (Holmestrand kommmune) SMILØKKA INDUSTRIER AS. Eiere: Nøtterøy kommune (25%) Andebu kommune (25%) Tønsberg kommune (25%) Stokke kommune (25%) Begrunnelse for å eie: Selskapets vedtekter 3: Selskapets primære virksomhet er å være tiltaksarrangør for Varig tilrettelagt arbeid -VTA. Tiltaket er rettet mot personer som har eller i nær fremtid ventes å få innvilget uførepensjon, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Behovet for dagaktivitet til personer som har spesielle behov for oppfølging. Finansieres med 25 % fra kommunen, resten fra NAV og egenproduksjon/ salg. Styret: Beate Gran. (Tønsberg kommune) Kurt Orre (Nøtterøy kommune) Walter Brynhildsen (Stokke kommune) Susann Fevang (Andebu kommune)) Geir Meilegård (Ansattes representant) VELLE UTVIKLING AS Eiere: Begrunnelse for å eie: Kommunene Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Re, Andebu og Stokke eier 39 % av aksjene. Stokkes andel er 2,5 %. Av disse eier Tønsberg og Nøtterøy 30 %. Resten eies av ulike bedrifter. Velle Utviklings fremste mål er å tilby yrkesrettet opplæring med sikte på jobb i det ordinære arbeidsmarked. Det skjer gjennom deltagelse i produksjon av varer og tjenester i en av avdelingene. Velle Utvikling er en betydelig aktør i sitt marked og har ca 200 personer i sin organisasjon, hvorav ca 130 er i en opplæringssituasjon. Behov for plasser til arbeidstrening. Være med å påvirke utviklingen i selskapet.

12 Styret: Oddvar Bruun (Velle ansattes stiftelse) Janne Mikalsen (Representant for fast ansatte) Henrich Nicolai Henriksen (Representant for eierbedrifter) Sverre Kjelsås (Representant for attføringskandidater) Pål Wilhem Olsen (Tønsberg kommune) Ann-Kristin Heian (Eierkommunene) Kåre Solberg (Eierkommunene) VESTFOLD FESTSPILLENE AS Eier: Vestfold fylkeskommune (60 %)og kommunene i Vestfold. (40 %) (Stokke 2 %)Kommunenes aksjer er basert på folketall. Selskapets vedtekter 1: Vestfoldfestspillene A/S skal: Gjennom et årlig festspill som presenterer regional, nasjonal og internasjonal kunst og kultur med hovedvekt på musikk og annen scenekunst. Samarbeide med, utfordre og være tilstede i fylkets kommuner. Bakgrunn for å eie: Delta i fylkets fellesskap rundt arrangement av lokal og regional betydning. Gi kunstopplevelser til kommunens innbyggere. Styret: Hallvard Kausland. Grethe Paaske Guldbrandsen Svein Kristian Waale Siri Fristad Mathisen VESTFOLD INTERKOMMUNALE VANNVERK. IKS Eiere: Andebu kommune (0,98 %) Horten kommune (15,75%) Holmestrand kommune (5,12 %) Hof kommune (0,62%) Nøtterøy kommune (12,68 %) Re kommune (0,60%) Sandefjord kommune (28,32 %) Tjøme kommune (2,17%) Tønsberg kommune 29,27 %) Stokke kommune (2,17%( Begrunnelse for å eie: Fra selskapsavtalen 4: Selskapets formål er på en kostnadseffektiv måte å levere tilstrekklige mengder med drikkevann av offentlig godkjent kvalitet til eierkommunene på like vilkår fra egne vannverk i Farris og Eikeren. Dersom vannverkets kapasitet er tilstrekkelig, kan selskapet selge vann til jordvanning eller selge drikkevann til kunder utenfor eierkommunenes forsyningsområder. Selskapet kan, når det fremmer selskapets og eierens formål, inngå samarbeid med andre virksomheter og delta på eiersiden i selskaper med begrenset ansvar og i interkommunale selskaper. Sikker og kostnadseffektiv leveranse av vann.

13 Styret: Gisle Dahn (Sandefjord kommune) Petter Berg (Tønsberg kommune) Anne Mitsem Borgersen (Tjøme kommune) Børge Ronald Bjørndahl (Ansattes representant) Kathrine Ebbesen Rør (Fri representant) Heidi Ørnlo (Horten kommune) TØNSBERGFJORDENS AVLØPSUTVALG. IKS Eiere: Nøtterøy kommune (26,7 %) Re kommune (4,1%) Tjøme kommune (2,3 %) Tønsberg kommune (66,1%) Stokke kommune (0,8 %) Selskapsavtalen 4: Selskapets formål er å anlegge og drive hovedavløpsledninger med tilhørende pumpestasjoner og renseanlegg på en effektiv måte. Anleggene skal drives slik at myndighetenes og deltagerkommunenes krav overholdes. Etter anmodning fra en eller flere av de deltagende kommuner kan selskapet ta på seg oppgaver som det er naturlig å utøve. På eget initiativ skal selskapet analysere situasjonen innen sin bransje og komme med tilrådinger om nye tiltak til endringer. Selskapet kan inngå samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskapet og virksomheter og kan delta på eiersiden i aksjeselskaper, andre selskapstyper med begrenset deltakeransvar i den grad det er lovlig adgang til det, samt andre interkommunale selskaper, når det fremmer selskapets formål og eiernes interesser. Begrunnelse for å eie: Effektiv drift av renseanlegg. Kostnadseffektivt å samarbeide med andre kommuner. Styret: Bjørn Kåre Sevik (Nøtterøy kommune) Thorvald Hillestad (Re kommune) Elisabeth Larsen (Stokke kommune) Ragnar Normann Paulsen (Ansattes representant) Pål Wilhem Olsen (Tønsberg kommune) Anne Mitsem Borgersen (Tjøme kommune) SANDEFJORD DISTRIKTSREVISJON IKS: Eier: Stokke kommune, Sandefjord kommune og Andebu kommune. Selskapets vedtekter 2: Sandefjord distriktsrevisjon har som formål å utføre revisjon og føre tilsyn med forvaltningen i de deltakende kommuner i henhold til Kommunelovens og forskrifter om revisjon jfr. forskrifter om kontrollutvalg, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. juni Sandefjord distriktsrevisjon har ansvar for å gjennomføre kontrolltiltak i henhold til kontrollutvalgets planer.

14 Bakgrunn for å eie: Kommunelovens 78 inneholder bestemmelser om revisjon. Sandefjord distriktsrevisjon er et interkommunalt samarbeid i henhold til kommunelovens 27 for kommunene Andebu, Sandefjord og Stokke. Styret: Brit Svendsen (Sandefjord kommune) Petter Georg Tuft (Sandefjord kommune) Kjell Gunnar Nilsen (Sandefjord kommune) Kåre Larsen (Stokke kommune) Roar Arne Hvitstein (Andebu kommune) STOKKE KOMMUNALE PENSJONSKASSE. Eier: Stokke kommune Pensjonskassens formål er å yte kommunal tjenestepensjon til medlemmene og deres etterlatte i henhold til vedtektene, samt yte god service overfor medlemmer, pensjonister og Stokke kommune. Pensjonsordningen er en kollektiv ordning for arbeidstakere i Stokke kommune, Fossnes A/S, Kirkens fellesråd og SKP. Begrunnelse for å eie: Styret: Jahn Magnus Jahnsen (Valgt av kommunestyret) Kjell Asbjørn Konglevoll (Valgt av kommunestyret) Tor Heyerdal Svensen (Valgt av kommunestyret) Hans Andres Gundersen (Ansattes representant) Erna Kvernberg (Ansattes representant) KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE Eiere: Eies av kundene KLP er leverandør av tjenestepensjon i henhold til tariffavtale for kommunal sektor. Bakgrunn for å eie: Sikre pensjonsordninger for ansatte i henhold til lov og avtaleverk. Styret: Politiske og administrative representanter fra kundene/ eiere Arne Øren Finn Marum Jebsen Ann Inger Stokkvik Døhl Herlof Nilssen Gunn Marit Helgesen Rune Brakstad Kari Bakken