Omsetningstaket for fritidsfiske etter torsk Side 7

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omsetningstaket for fritidsfiske etter torsk Side 7"

Transkript

1 UTGAVE 1 - juli 2012 ÅRGANG 28 Omsetningstaket for fritidsfiske etter torsk Side 7 Bekymring for turistfisket etter kveite, side 9 Arealavgift krever politikere med ryggrad, side 10 Taretråling til skade og besvær, side 12 Hjemfallsrett av oppdrettsanlegg, side 19 Gode landsmøteforhandlinger, side 22

2 2 OPPSKRIFTEN - et uavhengig organ for Norges Fritids og Småfiskerforbund. REDAKTØR Lars Kongsvik Sagstadvei 11, 5243 FANA Tlf: , mob: E-post: REDAKSJONSKOMITE Regionslederne OPPLYSNINGER OM BLADET Opplag: 3500 Antall utgivelser pr. år: 2 FORSIDEFOTO fra Jensesund på Mellom Boleren. Fotograf Lars Kongsvik UTFORMING/DESIGN/TRYKK Gisle Nygren, Cal-Trykk AS E-post: Kopiering av annonser/foto/illustrasjoner er ikke tillatt uten samtykke fra utgiver. NFSF PÅ INTERNETT og FORBUNDSFORMANN Tom Sollie Ringshaugvn 18, 3154 Tolvsrød Tlf: Mob: E-post: REGIONSLEDERE I NFSF ØST: Jahn G. Gabrielsen Askeveien 6, 3274 Larvik Tlf: E-post: SØR: Svein Hvidsten Vestre Saltrød, 4815 Saltrød Tlf: , mob: E-post: VEST: Lars Kongsvik Sagstadvei 11, 5243 FANA NORDVEST: Harald Klausen Skyttervn. 8B, 6514 Kristiansund N Tlf: , mob: E-post: NORD: John Karl Rypeng Lødingveien 40, 8050 Tverlandet Tlf: E-post: ANNONSER Annonser tegnes gjennom forbundsformann eller redaktør. Prisene er følgende: 1/1 side kr 1/2 side kr 1/4 side 1000 kr 1/8 side 600 kr Det er ofte en utfordring å finne på en ny vri i tilberedning av fisken. Det er sommer, og fisk kombinert med suppe og brød kan være en lett og god sommermiddag. Vi har som mange ganger før hentet oppskriften hos nettsiden som er drevet av Norges Sjømatråd. Oppskriften får uten tvil plass blant Småfisker`n sine favoritter. Fiskesuppe a la minestrone Minestronesuppe er en italiensk grønnsakssuppe som gjerne har både parmesanost og pasta blant ingrediensene. I denne varianten har vi også torsk og det gjør suppen mettende og god. Du kan også bytte torsken ut med sei, lyr, hvitting eller annen mager hvitfisk som sommeren måtte bringe Ingredienser til 4 porsjoner: 400 g torskefilet, uten skinn og bein 200 g spagetti 1 stk gulrot 1 stk løk 3 fedd hvitløk 3 ss olivenolje 2 dl hvitvin 8 dl fiskebuljong 1 stk chili, rød 1 boks cocktailtomat 0,5 dl oliven, sort 4 ss pesto Salt og pepper Slik gjør du: Kok spagettien i biter etter anvisning på pakken. Kutt gulrot i små terninger, finhakk løken og hvitløken. Surr gulrot, løk og hvitløk i litt olivenolje. Tilsett hvitvin og kok i 5 minutter. Tilsett fiskebuljongen og kok opp. Tilsett finhakket chili etter ønske, og smak til med salt og pepper. Ha tomater og oliven i suppen. Skjær torsken i serveringsstykker og stek den i olivenolje. Hell vannet av spaghettien og fordel den i varme suppetallerkener. Hell over suppen og legg i torsken. Legg en skje pesto på toppen og server. Server gjerne med lyst brød til God appetitt! Redaksjonskomiteen oppfordrer alle lokallag til å bidra med stoff til kommende utgaver.

3 3 KONKURRANSEN HVA HAR SMÅFISKER`N FANGET? Har du noen gang fått denne på kroken eller i garnet? Vi vil ha svar på to spørsmål: 1. Det fulle navnet på arten 2. Navnet på 2 andre nærstående arter Fra formannens penn Landsmøtet Atter en gang har vi gjennomført et landsmøte. Det vesentlige og aller mest viktige var at det denne gang ble presentert og diskutert hvilke saker som forbundet skal fronte i denne 2 års perioden. Det var ikke minst godt å se at så mange lokalforeninger stilte opp og ikke minst de nye foreningene som møtte fra Lofoten og fra Sogn og Fjordane. Endringer i reisefordelingen, kostnadene for å reise til landsmøtet, vil nå bli lagt inn i kontingenten slik at lokallagene ikke lenger trenger å bekymre seg for reise kostnadene. Ny Regionsleder i ny Region Nord, John Rypeng, er nå på plass. John engasjerer seg i de sakene som berører nord Norge og jeg føler meg trygg på at John vil være en utmerket ambassadør for forbundet. Medlemmer og foreninger Vi har dessverre blitt en forening mindre men dette har ikke gått ut over antall medlemmer. NFSF avd. Sunnmøre og Romsdal har nå foretatt en vellykket fusjon med NFSF Avd. Kristiansund som har endret navn til NFSF avd. Møre og Romsdal. Den nye foreningen teller 230 medlemmer. Fiske i Sør Fiskeri og Kyst Departementet har opprettet en arbeidsgruppe for fiske i sør og for første gang er Norges Fritids og Småfiskerforbund med i en slik gruppe. Vår Regionsleder i Region sør, Jahn Georg Gabrielsen møter for oss. Så langt gjenstår ett møte, men det er utsatt til slutten av august. Det var meningen at den ferdige rapporten Fiske i Sør skulle legges fram under Langesund konferansen august. Litt av hvert Jeg sitter og leser i Fiskarbladet Fiskaren i dag, onsdag 13. juni, at Lysfiskeforbudet er opphevet! Riktignok skal forslaget behandles på reguleringsmøtet 14. juni. I Tønsbergs Blad kan en lese at byfjorden er full av makrell! Slik har det ikke vært på 100 år. Utenfor i Skjærgården glimrer den med sitt fravær. Mulig den leter etter mat nå som småsilda er borte. Fjorden er også full av Multe og her hører denne arten absolutt ikke hjemme slår Havforskningsinstituttet fast. Ha en god sommer alle sammen! Husk å bruke redningsvest! Tom Sollie Svar på konkurransen sendes innen utgangen av september måned til: Småfisker n v/lars Kongsvik Sagstadvei 11, 5243 FANA eller på e-post Merk konvolutten: «Konkurransen» Vi trekker ut en fin premie blant de som sender inn riktig svar.

4 4 Ny regioninndeling AV LARS KONGSVIK På landsmøtet 2010 ble det åpnet for å opprette en ny region i forbundet. Bakgrunnen for dette var den gledelige utviklingen med stadig flere lag nordover langs kysten. Sentralstyret har nå funnet tiden moden for å opprette en ny region og å justere litt på regionsgrensene. Samtidig er avdeling Sunnmøre og Romsdal slått sammen med avdeling Kristiansund og heter nå NFSF avd. Møre og Romsdal. På kartet ser du de gjeldende regionsgrensene. Forbundet har en del direktemedlemmer som ligger i områder der vi for tiden ikkje har noe lokallag. Vi blir ikkje overrasket over om det dukker opp nye lokallag før neste landsmøte. Med noen engasjerte medlemmer som bestemmer seg for å handle, så kan det fort bli et nytt lokallag og en fin medlemsvekst i lokalområdet der de hører til. Pr. juni 2012 er de 21 lokallagene lagt til følgende regioner: Region Øst med regionleder Jan G.Gabrielsen (Østfold, Vestfold, Telemark) Småfisker`n Onsøy/Råde Småfisker`n Moss/Rygge Småfisker`n Tønsberg & Omegn Småfisker`n Sandefjord & Omegn Småfisker`n avd. Stavern Småfisker`n Telemark Småfisker`n Kragerø & Omegn Region Sør med regionleder Svein Hvidsten (Øst Agder, Vest Agder) Småfisker`n Risør/Tvedestrand Småfisker`n Høvåg Småfisker`n Arendal Småfisker`n Kristiansand Lister Småfiskerlag Region Vest med regionleder Lars Kongsvik (Rogaland, Hordaland) NFSF avdeling Rogaland Os Småfiskarlag Region Nordvest med regionsleder Harald Klausen (Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag, Nord Trøndelag) Sogn og Fjordane Småfiskarlag NFSF avdeling Møre og Romsdal Region Nord med regionleder John Rypeng (Nordland, Troms, Finnmark) NFSF avd. Vefsnfjorden Saltdalsfjorden Fritidsfiskarlag Lofoten Fritidsfiskarlag NFSF avd. Skjervøy NFSF avd. Nordkyn Ulvikveien Tolvsrød Telefon

5 5 Svar på forrige konkurranse Av de som leverte svar på konkurransen hadde de fleste levert riktig svar. Den heldige vinner som har fått tilsendt premie er: Audun Høylandsskjær, postboks 48, 5207 Søfteland. Så til litt kunnskap om leppefisk. Vi har hentet dette fra Havforskningsinstituttet. Annet sted i bladet vil du også finne plakat til artsbestemmelse. Denne kan også bestilles hos instituttet på telefon I norske farvann er det seks leppefiskarter som er vanlige. Fakta om leppefisk Latinsk navn: Labrus bergylta (berggylt), Ctenolabrus rupestris (bergnebb), Labrus mixtus (blåstål og rødnebb), Centrolabrus exoletus (grasgylt), symphodus melops (grøngylt). Familie: Labridae (piggfinnefiskfamilien) Leveområde: Varmekjære fisker som er mest tallrike på Skagerrakkysten og på Vestlandet, men noen går nordover til Lofoten. Leppefiskene er knyttet til kysten og finnes gjerne i tang og tareskog, der noen av artene bygger reir der eggene blir lagt. Føde: Rovfisk som helst lever av bunnlevende virvelløse dyr. Mange, bl.a. bergnebb, grønngylt og berggylt er kjent som pusserfisk, dvs. de renser andre fisk for ektoparasitter. De blir derfor utnyttet i lakseoppdrett for å bekjempe lakselus. Særtrekk: Mange arter skifter kjønn, av og til også utseende. De er først hunner, blir hanner når de er gamle (f.eks. rødnebb og blåstål). Bergnebb er de fleste steder mest tallrik, fulgt av grønngylt og berggylt. Rødnebb blåstål (samme art men ulikt kjønn) og grasgylt er mindre tallrike. Forholdet mellom disse artene varierer en hel del langs kysten. En sjelden gang dukker den sydligere arten junkergylt opp. Brungylt blir betraktet som sjelden i norske farvann, men rapporter fra dykkere tyder på at den er mer vanlig enn man tidligere har trodd. Om sommeren er leppefiskene vanlige i tang- og tarebeltet, om vinteren går de dypere. Effektiv luseplukker Leppefiskene, særlig bergnebb, grønngylt og berggylt, blir brukt til å fjerne lakselus fra laks i oppdrett. I Norge startet målrettet fiske etter bergnebb i Bruken av leppefisk i oppdrettsnæringen i Norge økte fra omkring fisk i 1988 til rundt 3,5 millioner i Etter en nedgang til ca. 1 million i 2006, har bruken av leppefisk tatt seg kraftig opp de siste to årene (figur). Det er antatt at i 2010 vil landingene av leppefisk være doblet fra 2009 til et nivå på om lag 10millioner individer. Det meste fanges fra naturlige bestander, men det drives også oppdrett av berggylt. Den har vist seg å være en effektiv luseplukker, og er aktiv ved lavere temperaturer enn de andre artene. Hva vet vi om bestandene? Begrenset naturlig forflytting (migrasjon) og liten spredning av yngel gjør at leppefiskene sannsynligvis er oppdelt i mange små lokale bestander. Vi vet ikke om de lokale bestandene har spesielle tilpasninger til sitt lokale miljø, men kunnskap om andre arter tilsier at dette er sannsynlig. Små lokale bestander gjør det vanskeligere å anslå størrelsen på hver enkelt bestand, og dermed effekten av fiske. Enkelte lokale bestander kan være utfisket samtidig som andre nærliggende bestander kan være nærmest upåvirket av fiske. De enkelte leppefiskbestandene er avhengig av lokal rekruttering og individuell vekst. Siden flere av artene (bl.a. berggylt) skifter kjønn, blir rekrutteringen i stor grad bestemt av alders- og kjønnssammensetningen. Både berggylt og bergnebb vokser sent og har høy levealder. Livet i fangenskap varer kun ett år Forskerne Stein Mortensen og Anne Berit Skiftesvik lagde i 2011 en rapport som bl.a. uttaler følgende: «Av de mer enn 10 millionene leppefisk som hvert år benyttes som rensefisk, er det forsvinnende få som overlever en produksjonssesong i merdene. Bruken av leppefisk er derfor et forbruk og i en størrelsesorden som ikke er etisk forsvarlig. Vi vet ikke nok om hva som er grunnen til tapene av leppefisk. Noen rømmer ut av merdene gjennom små hull, noen blir spist av laks eller ørret og andre igjen blir syke og dør. Havforskningsinstituttet samarbeider nå med oppdrettsbedrifter og med Veterinærinstituttet for å finne ut mer om hva som skjer med den leppefisken som dør på grunn av sykdom.»

6 6 Lofotfiske Fast fisk Fulle kar Kaffetorsk 1 Lastet snurvadbåt AV JOHN RYPENG «Dæven ka storinga dokk bryt på land» høres det fra kaia. «Lofotposten går jo konkurs dersom det her ska fortsett det e jo mest berre kaffetorsk dokk kjem på land med!». Lokalavisa Lofotposten har i alle år premiert med en kilo kaffe for de som kommer i land med torsk over 30 kg, og butikkene i Lofoten har i år fått meget god omsetning på kaffeposene i så måte. «Ka sei kjerringa når du kjem heim som et stinkdyr?» «Herregud ho må nu berre hold kjeften i hop, førr det droppa nu litt pæng i kassa tel ho og, da. Du veit, det e mykje godt stoff i butikkan for tida, og ha det ikkje vært for kvinnfolkan, så ha ju heile næringslivet i Lofoten ligge brakk!». Ja, ordene sitter løst i miljøet når lever, rogn og slo fyker rundt ørene på aktørene i et eventyr som ingen har sett maken til tidligere. Adrenalinkikk Årets Lofotfiske er for lengst over. Skreien har gjort sitt og dratt nordover for å restituere seg etter et inferno av kaos og villskap som en gyteprosess er. Igjen sitter kystens befolkning med en god følelse av å ha vært med i en prosess som setter positive spor i form av vitalitet og forventninger til neste års eventyr. For det er skrei-innsiget som skaper adrenalinkikk i årene på både aktive og passive i en sånn sammenheng. Og samtalene om aktiviteten rundt dette naturfenomen vil ingen ende ta. Mykje pæng Etter mange års fravær kom skreien tilbake i fjor på Lofotens innerside, og totalt ble det i følge tall fra Norges Råfisklag landet tonn skrei i Lofoten i år. Til sammenligning endte lofotkvantumet i 2001 på tonn. Førstehåndsverdien på kvantumet i 2012 er på vel 566 millioner kroner. Mykje pæng, altså!! Mat til Italia og Portugal Og når italienere og portugisere i etterkant i hovedsak nyter godt av en tradisjon som har foregått i tusener av år, kan vi selvsagt slå oss for brystet og si at: «Ja, vi har jo en del munna å mett både her og der, men det e heilt ok, førr tel syvende og sist så har vi en enorm glede av det eventyr som e basisen for eksistensen til mange menneska på vår jord». Kaffetorsk 2 Fritidsfisker

7 7 Omsetningstak for fritidsfiske etter torsk nord for Stad AV JOHN RYPENG REGIONLEDER I NFSF Vi som driver fritidsfiske for spenning og rekreasjon langs kysten hadde store forventninger til myndighetenes lovnader om økt omsetningstak for fritidsfiske etter torsk. Økningen til et omsetningstak på 2000 kg rund torsk for inneværende år, som ble forespeilet av departementet, strandet i juridiske betraktninger som igjen resulterte i at saken måtte ut på høring. Latterlig!! Manglende handlekraft i FKD Med skrei-eventyret for andre år på rad fra Helgeland og nordover i friskt minne, er det begrunnet frustrasjon å spore fordi departementet ikke har klart å komme med klare regler. Havressursloven sier at det ikke er noen begrensning på hvor mange som kan fiske fra en og samme båt, mens Fiskeridirektoratet har laget sine egne regler som vi kjenner til, nemlig en mann pr. båt. Å sende saka på høring midt i sesongen for skreifiske ansees som et hån mot kystens fritidsfiskere. Har byråkratene kunnskap om kystkulturen? Vi har en hevdvunnet rett til å kunne ferdes fritt på havet, og med den forståelse som kystens befolkning i denne forbindelse har for uttak av havets ressurser på en bærekraftig måte, er det uforståelig og uakseptabelt at det sitter byråkrater rundt om i fiskeriforvaltningen som i beste fall ikke har evner til å sette seg inn i den kultur som råder på kysten i denne sammenheng. Når man i tillegg blir satt i bås med turistfiskere, blir begrepet Fritidsfiske ganske komisk. Fisketurister får ture fram Turistanleggene langs kysten har øynet muligheten(og bruker den, forståelig nok) til kortsiktig profitt ved å gi lovnader om ubegrensede muligheter til å øse opp av havets ressurser. Båter, garn, line og annet utstyr som f.eks frysekapasitet stilles til disposisjon. Få på plass en avtale for neste sesong Hva har så yrkesfiskere og fritidsfiskere å stille opp med? Jo, gjennom de organisasjonene vi har, kan vi i fellesskap sette dagsorden for hvordan byråkratene skal formulere lovverket. Dette prinsipp må være ufravikelig! Så håper vi at årets manglende handlekraft i denne saken var et engangstilfelle, og at departementet kommer i posisjon slik at vi får en avklaring i god tid før årsskiftet 2012/2013. Skagerak Marine Forum samlet i Hirtshals februar 2012 AV TOM SOLLIE Både Danmark og Norge vel representert i dette fora som var sammensatt av fiskere, forskere, direktorat og fritids og sportsfiskere. Sverige møtte ikke, og neste etappe blir å få dem med. Navneendring Øystein Svalheim orienterte om organisasjonen Bio Forum som nå blir Skagerak Marine Forum. Organisasjonen sitt vesentlige arbeidsområde er å arrangere Langesundskonferansen. Da er det viktig å få med både Norge, Danmark og Sverige som er de tre landene som driver fiske i Skagerak. Reguleringer gir mindre fangst for yrkesfiskerne Øystein Fjeldskår fra Fiskarlaget Sør startet presentasjon av de utfordringer som opptar dem, og han mente at de strenge hummer reguleringene gjør fisket lite lønnsomt. Med de reguleringer som foreligger med hensyn til totalfredning av ål blir det vanskelig for de mindre fiskeriene å eksistere. Spørsmål etter størrelsen på fritidsfisket Alf Ring Kleiven fra Havforsknings instituttet i Flødevigen var opptatt av mangelfull oversikt i fritidsfisket når det gjelder beskatning og hvor mye de beskatter de enkelte artene., samtidig som at han ønsker en bedre overvåkning av de marine verneområdene. Øyvind Fjeldseth fra Jeger og fisk ønsket bedre tall på hvor mye som tas av mengder og arter, tid og sted samt å definere fritids/ rekreasjonsfiskerne. Etterlyste effektive gjenoppbyggingstiltak Tom Sollie fra Norges Fritids og Småfiskerforbund undres over at restriksjonene overfor fritidsfiskere ikke førte til gjenoppbygging av bestandene og mente da at det må være andre årsaker til den negative utvikling av bestander. Hvilke reguleringer vil være de beste for å få opp bestandene igjen? Han nevnte stans i lysfiske etter brisling, samt harde kortsiktige restriksjoner i garn og trålfiske. Frykter Skagerakavtalen Fra Danmark sin side var det et gjennomgående tema at enkelte mente Skagerakavtalen ville knekke mange fiskere. Spesielt var danskene opptatt av denne avtalen. De etterlyste et bredere samarbeid mellom fiskere fra de tre landene, og det var jo nettopp det vi var her for. Fortsettelsen blir LANGESUNDKONFERANSEN 2012 og da håper vi Sverige er med.

8 8 Sakset frå Forsking.no - i samarbeid med NIFES Lagar gull av gråstein Oppdrettslaks som får lite marint omega-3 i kosten kompenserer med å lage sin eigen. AV NJORD V. SVENDSEN KOMMUNIKASJONSRÅDGIVAR Tradisjonelt lever oppdrettslaks mest av mat frå havet i form av fiskeolje og fiskemjøl. Men det finst ikkje marine ressursar nok til å halde tritt med den forventa veksten i næringa. Fôrprodusentane må finne alternativ i planteriket. Og planter inneheld ikkje marint omega-3. Dermed vil det bli mindre av dei verdifulle feittsyrene i fisken vi et. Men ikkje så lite som ein skulle tru. Når det er rikeleg med marine omega-3-feittsyrer i fôret, brukar laksen desse til energi. Når det er lite, derimot, sparar han. Og i dette forsøket produserte laksen sine eigne marine omega-3-feittsyrer med utgangspunkt i omega-3 frå planter, seier forskar ved NIFES, Monica Sanden. Ulike diettar I forsøket vart grupper av laks fôra med fire ulike diettar i eitt år, med ulike blandingar av vegetabilske og marine råvarer. I den mest ekstreme varianten laga forskarane ein diett der 80 prosent av fiskemjølet vart erstatta med plantemjøl og 70 prosent av fiskeoljen erstatta med planteoljer. I løpet av tre månader produserte kvar fisk 800 milligram DHA. Europeiske matstyresmakter (EFSA) tilrår 250 milligram EPA og DHA dageleg for friske menneske. Innhaldet av marine omega-3-feittsyrer blir lågare når laks blir fôra med vegetabilske råvarer. Men studien vår viser at det likevel vil vere tilstrekkelege mengder til å tilfredsstille våre behov som konsumentar. Ein porsjon med laks på 150 gram frå dette forsøket vil gje oss 1400 milligram EPA og DHA noko som er nesten seks gongar det tilrådde daglege behovet for friske menneske, seier Sanden. Laksen lagar tranen sjølv! Ørsta Marina Systems AS - trygghet skaper trivsel NYHET! Ørsta Futura - Betongbrygga som er tilpasset framtidens krav og ønsker. Mer informasjon på Kontakt oss på telefon eller epost

9 9 Bekymring for turistfiske etter kveite AV LARS KONGSVIK Det har brutt ut strid om måten fisketurisme praktiseres på i Nappstraumen i Lofoten. Lokalbefolkningen reagerer på det de oppfatter som et rovfiske der det gjelder å bringe på land den største kveita eller den største torsken. Det hele foregår innenfor et begrenset område i Nappstraumen. 24 timers aktivitet Det observeres aktivitet hele døgnet der båter drar ut og fisker, kommer raskt inn igjen og så er det ny tur. Kritikken er spesielt rettet mot et svensk firma Nordic Sea Angling. Firmaet på sin side mener de er kritisert på feil grunnlag. Det sies blant annet at de driver med «Catch and release», så fisken bringes opp for fotografering før den settes skånsomt ut igjen. Dette med skånsom behandling av fisken betviles av lokalbefolkningen. En har problem med å se at det å være i kamp med en fisk som sloss for livet for så å løfte den etter kjeft eller sporden kan være så helsebringende og etisk. Høy temperatur Som svar på lokalbefolkningens reaksjoner kommer Nordic Sea Angling (NSA) med trusler om advokat. Selskapets arsenal av frysebokser som er blitt avbildet av journalister har også avstedkommet reaksjoner fra selskapet. En lokal grunneier som i mange år har leid ut hus til fisketurister er nå lei av det som skjer, og varsler at hun vil avvikle utleie avtalen etter denne sesongen. Hun ønsker ikke dette turistfisket som truer med å fiske ned kveitebestanden og vil ha denne type turistfiske innaskjærs bort. Ikke bare i Nappstraumen Det er tydelig at saken som nå har seilt opp i Nappstraumen ikke er unik. Det nevnes både Havøysund, Sørøya og Troms. Fra fiskerhold påpekes det at en ser samme problemstillingen fra Finnmarken helt sørover til Værøya. Utradisjonelle metoder Turistfiske som drives på usunt vis bekymrer både lokalbefolkning og fiskeriorganisasjoner. Det hevdes at noen opererer med kamera og lys for å lokke til seg og finne kveiten. Det rapporteres om svært effektivt fiske selv ved bruk av stang og snøre. 4 ulike lag gjør felles sak Både to av lokallagene til Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Norges Fritids og Småfiskerforbund har tatt saken opp med myndighetene. Da det for noen år siden ble lagt rammer for turistfisket ble det bestemt at en fikk ta med seg 15 kilo fisk ut av landet og i tillegg en hel trofèfisk. Utlendinger har kun lov å bruke håndholdt snøre og fangsten kan ikke selges. Intensjonene var å holde dette fisket på et nivå der det er snakk om opplevelser. Dersom det som er kommet fram i nappstraumen viser seg å være riktig, så kan en vel si at det er grunn til å gå turistfisket etter i sømmene. Ønsker et sunt turistfiske Ilone Giske som leier ut hus til fisketurister understreker at en ikke ønsker fisketuristene bort, men at det er måten det skjer på som er problematisk. De kommer jo tross alt til oss som gjester og vet hvilke rammer de har å forholde seg til. Hun ønsker ikke at Nord Norge skal få rykte som et område der en bare kan komme og ta det en vil. Slik kan vi ikke ha det. Dette støttes også av Tor Olsen som sier han selv risikerer store bøter dersom han bryter fiskeriforskriftene mens utlendinger som tar med for mye fisk bare får overskytende inndradd. Festmiddag til å trives med AV LARS KONGSVIK Etter turen til Bolærne var det duket for festmiddag på Borge hotell. Her er det i grunnen bare å trekke fram alle mulige godord. Vi hadde en fortreffelig kveld med god mat og drikke, koselig prat, gode historier, godt vertskap og besøk fra en opplagt og sjarmerende varaordfører i Tønsberg Anne Lise Skarstad. Kvelden var over før en visste ordet av det, og slik er det jo ofte i trivelig lag. Det er ikke så godt å komme med flere beskrivelser, men vi lar bildene tale og ønsker velkommen til nytt årsmøte om 2 år.

10 10 Arealavgift i oppdrett krev AV LARS KONGSVIK NOFIMA sin rapport 18/2012 om kommunenes holdning til økt oppdrettsvirksomhet er interessant lesning. Statistikkene om utvikling i beslag av areal og produsert biomasse viser oss at næringen blir stadig mer effektiv. Dersom noen skulle påstå at antall lokaliteter er gått ned så er jo det også riktig, men samtidig er enhetene blitt tilsvarende større og fortøynings systemene blitt mye mer arealkrevende. Oppdrett er kommet for å bli Det er ingen tvil om at oppdrettsnæringen er kommet for å bli. Dette er effektivt industrialisert matproduksjon. Næringen genererer arbeidsplasser både direkte og via underleverandører samt inntekter til landet i alle fall så lenge eierskapet er på norske hender. Dette ønsker vi jo fordi det gir oss velstand, men det fratar oss også noe og det koster naturen noe. Det har menneskelig aktivitet alltid gjort. Spørsmålet blir hva som er vår tålegrense i regnskapet mellom vinning og tap. Alt har sin pris Det er et paradoks at vi benytter vanvittig store ressurser på å rense utslipp fra norske husholdninger samtidig som vi lar oppdrettsnæringen få slippe ut sin andel av næringssalter som fosfor og nitrogen uten noen restriksjoner. Statistikk fra riksrevisjonen sin rapport som nylig ble lagt fram viser at i 2009 stod oppdrett for mer enn 50 % av nitrogenutslippene til kystområdene mens de stod for 83 % av fosforutslippene. I tillegg har vi partikkelutslipp som slammer til havbunnen på et eller annet nivå. Når samme statistikk viser at produksjonen i oppdrett har steget med om lag 25 % fra så ser vi at utslippene fortsatt øker dramatisk. Om noen måtte hevde at oppdrett bare tilbakefører næringssalter som kommer fra havet så begynner dette etter hvert å bli en illusjon. Tidligere var laksefòr for det meste oppmalt fisk med noe mel som bindemiddel. I dag forer vi laksen på bl.a erter, mais og raps med så lite innblanding av fisk som mulig, fordi marint fòr begynner å bli mangelvare. Dermed stiller mennesket og laksen etter hvert i samme bås når det gjelder opphavet til ekskrementene vi produserer. Lakselus, arealbruk over og under vann, ferdselsforbud, tapte fiskeplasser, forringet kvalitet på villfisk rundt anleggene og rovdrift på fiskeslag som er mat for laks og ørret er også følger av oppdrettsvirksomhet. Politikerne sine vanskelige valg Dersom regjeringen bestemmer seg for å innføre arealavgift på oppdrett, så Ett av 3 oppdrettsanlegg i en liten vestlandsfjord på om lag 5 kilometer. vil dette gi økte inntekter til de kommunene som er vertskap for et oppdrettsanlegg. Som du vil se i artikkelen om NOFIMA sin rapport om arealavgift, har mange kommuner en god etisk vurdering i forhold til å ta vare på tradisjonelle verdier og ikke for enhver pris si ja til å båndlegge kystareal til oppdrett. Samtidig ligger der en politisk forventning om at Norge skal øke sin produksjon av oppdrettsfisk fra om lag tonn i dag til kanskje så mye som tonn i Med den vanvittige effektiviseringen en har sett i næringen de siste 10 årene vil det være en illusjon å tro at en slik vekst kan skje uten betydelig utvidelse av arealet. Med samme drift som i dag vil også utslippene bli fordoblet. Politikerne lokalt og nasjonalt står dermed overfor mange vanskelige valg:

11 11 er politikere med ryggrad Hva gjør de dersom det stadig er et slit å få kommunebudsjettet i balanse og der er utsikter til en fast inntektsøkning ved å si velkommen til nye oppdrettslokaliteter? Er en villig til å ofre tradisjonelt fiske, fritidsfiske og rekreasjonsområder i bytte mot inntekter? Er vi som nasjon villig til å tillate en videre ekspansjon i oppdrett uten at vi har gode løsninger på det som har med forurensing, lakselus, genetisk forurensing og naturmangfold å gjøre? På tross av vår rikdom er det lett å si ja til enda mer. Da kreves det mot og ryggrad hos politikerne slik at en lar standarden for miljø, livskvalitet og økosystembasert forvaltning gå foran lettvinte inntekter. 5% rabatt til medlemmer av Småfiskeren 460, ,- 540,-

12 12 Taretråling til skade og besvær AV LEIF BJARTE FØRDE OG LARS KONGSVIK Sogn og Fjordane Småfiskarlag har teke taretrålinga i Bremangerpollen opp i eit brev til Fiskeridirektoratet. Dei gjer her felles sak med Bremanger Fiskarlag som går inn for å forby taretråling i Bremangerpollen innanfor linja Mulen Olderveggen. Sjølv om tare er ein verdifull ressurs både i næringsmiddel, kosmetikk, medisin og andre føremål,så lyt ein vurdere om denne haustinga har andre skadeverknader som ein ikkje har vurdert sterkt nok. Det er spesielt to tilhøve som må vurderast Stortare som bølgjedempar Stortare har bølgjedempande effekt slik at brenningane som ruller inn mot kysten vert avdempa. Mange stader kan ein seie at dette ikkje spelar nokon rolle fordi landskapet toler også større bølgjer. I Bremangerpollen er det ikkje slik. Stortaren treng omlag 17 år før den oppnår full storleik. På 1980 talet vart Bremangerpollen opna for taretråling. Fjorden vert no tråla kvart 4-5 år. Sidan botnen i fjorden er relativt flat er det svært lite stortare att etter at taretrålinga er gjennomført. Stortaren får heller ikkje tid til å oppnå full storleik før den vert fjerna. Resultatet er at stortaren sin bøljedempande effekt er borte, noko som har ført til store erosjonsskader i fleire stormar dei siste tiåra. På Grotle, nordsida av Bremangerpollen ligg landet sin eldste kyrkjegard frå 1300-talet med 100 registrerte graver. Kyrkjegarden er verna, skadane etter dei siste stormane er så store at Grotle Kyrkjegard er i fare for å verte øydelagt. Tareskog som oppvekstområde for torsk og annan fisk Det er kjent at tareskogen gjev vern og er ein verdifull oppvekststad for fisk. Om ein valde å svi av all vegetasjon i eit skogsområde ville ingen verte forundra over at der ikkje lenger fanst småvilt, hjort eller rådyr i området. Det er ikkje mykje annleis på havbotnen heller. Tek du bort tareskogen så vil heller ikkje fisken halde seg på dei opne slettene som då vert att. Bremangerpollen var tidligare ein av dei beste fiskefjordane i landet og var utan tvil viktig for busetjinga i området. Etter at fjorden vart opna for taretråling er fisket sterkt redusert. Det burde difor vere eit mål å leggje tilhøva til rette for at fjorden igjen kan bli ein viktig økologisk produsent til glede for mellom anna innbyggjarane i kommunen. I tillegg til skadeverknadene som her er nemnt har laget også peika på at trålopning 1. september gjer at det lett kan verte konfliktar med hummarfisket som opnar 1. oktober. Ein kjenner nok av døme der trålinga går føre seg om natta og der ein dreg med seg teiner fordi ein ikkje ser vaka. Både Bremanger kommunestyre, det lokale Fiskarlaget og Sogn og Fjordane Småfiskarlag har no teke opp saka. I tillegg vil Norges Fritids og Småfiskerforbund ta saka opp med Fiskeridirektoratet. Ein vonar at det i framtida vert teke meir omsyn til økosystembasert forvaltning og at ein kan leggje om haustinga av tare slik at oppvekstområde får liggje meir i fred. Der erosjon i kystområda er eit problem burde det vere sjølvsagt å avslutte haustinga av tare. Så bør ein og sjå på opningsdatoar der taretrålinga kjem i konflikt med anna fiskeri som t.d. hummarfisket. Tareskog trålrenne Hinnaskjæret. Dykker ved taretrålet grunn tilgrodd med grønnalger.

13 13 NFSF avd, Saltdalsfjordens fritidsfiskarlag Årsmøte og medlemsmøte med stort engasjement AV OLE HENRIK VIK Saltdalsfjordens fritidsfiskerlag avholdt årsmøte i Saltdal båtforenings lokale nede i havna 7. febr personer møtte fram. Årsmøtesakene gikk greit unna. Det var enstemmighet i alle valgene. Møtet ble avviklet på en knapp time. Det ble gjenvalg på leder og sekretær. Dermed ble styret uendret for neste år. Leder: Petter Kristiansen Nestleder: Leif Spørck Sekretær Ole Henrik Vik Kasserer: Arne Andersen Styremedlem: Hermann Meisler. Tematur Under innkomne forslag satte Arne Andersen fram en ide om å arrangere en sommer-/ tematur. Hensikten skulle være å bli kjent med fjorden vår. Reisemål kunne være Sør Arnøy eller Bliksvær. Orienteringer om gode fiskeplasser utover fjorden måtte gis. God stemning og mange innspill under diskusjonen her. Det ble vedtatt at styret skulle innkalle til medlemsmøte utpå våren for videre planlegging av en slik tur. Etter årsmøtet ble det som vanlig avholdt medlemsmøte. Petter Kristiansen orienterte om nye fiskeregler for fritidsfiskerne. En god del ulike temaer ble tatt opp. nord aldri har vært større og sterkere. Vi kjenner til og diskuterte en del vikarierende årsaker til at Fiskeridirektoratet har redusert denne kvoten, uten at vi skal kommentere disse her. Ole Henrik Vik leste fra Lars Kongsviks velbegrunnete artikkel i bladet Fiskaren av 21. febr Her kommer det fram atnfsf ikke fikk sjansen til å si sin mening som høringsinstans foran de siste reduksjonene for fritidsfiskerne. Vi håper forbundet vårt står på foran høstens kvotereguleringer. Vi må stå sammen i nord Ole Henrik Vik foreslo å ta kontakt med de andre fritidsfiskerlagene i Nord Norge. Dette for å få til et samlet framstøt for å få hevet torskekvotene til 3000 kg rund torsk, samt komme tilbake til garnlengde på 210 m for oss her nord. Det var stor enighet om dette forslaget. Styret fikk i oppgave å arbeide for en samkjøring mellom alle fritidsfiskerlagene i Nord Norge i denne viktige saka. Mat til inspirasjon Etter møtet fikk vi servert nydelige fiskekaker av torsk. Petter Kristiansen som var ansvarlig for disse avslørte mesterlige kokkekunnskaper. Fiskekakene var så gode at de inspirerte til nye ideer og forslag som laget skulle arbeide med. En ide var å etterspørre oppgaver og temaer der fritidsfiskerlagene kan samarbeide for å nå sine mål. Et annet var forslag fra Arne Andersen om å få laget en vimpel for fritidsfiskerlaget vårt. Han skulle undersøke muligheter og priser hos et lokalt firma. Uforståelig reduksjon i torskekvoter for fritidsfisket Et tema, som er en gjenganger i fritidsfiskerlaget vårt, er reduksjonene i torskekvoten fra 3000 kg rund fisk til nå 1000 kg. Disse reduksjonene er begrunnet i ressurssituasjonen for kysttorsken her nord. Dette er komplett ubegripelige ut fra det faktum at torskebestandene nord for 62 grader Fire av de innvalgte i styret: Foran fra v. Petter Kristiansen, Leif Spørck, Arne Mobakk. Bak: Hermann Meisler. Over: Sekretær og fotograf Ole Henrik Vik.

14 14 På jakt etter fiskebåt Poseidon King Fisher Prismessig så falt jeg for en Poseidon King Fisher Weekender 650, bygget i Hellas. Denne var imidlertid så ny at den ikke var riktig ferdig etter finishen på innredningen å dømme. Køye plass for 4 men for å komme til toalettet må den som ligger i midten og sover stå opp for å at du kan komme inn på toalettet. Derfor er det kun 3 personer som har rimelig komfort i denne båten. Rygg inn på toalettet og gå ut for å dra på deg buksa. Jo det går, men ingen septiktank her nei, rett ut med møkka. Så til det positive. Utrolig romslig med til å være så liten. Sitte plass ved bord for 3-4. Veldig god oversikt og med løsning som gjør at skyvedør kan åpnes på begge sider. Kan leveres med utvendig styreposisjon men kontrollen må da plasseres på siden av styrehuset og det er et minus. Kan leveres fra kr med 90 hk og hydraulisk styring som blir mer vanlig på denne type båter. Se bildene og bedøm selv. Jeg likte i alle fall denne. Skager 660 Snekke eller halvplaner med innenbords motor er også et alternativ men prisene er generelt høye. Derimot ser jeg på en gammel kjenning som jeg tidligere har testkjørt og denne ligger i mitt prisnivå og har med årene vert gjenstand for vesentlige utbedringer. Skager 660 kan leveres i flere versjoner, se finn.no, men ikke med toalettløsning nei. Uansett så er denne båten full av finesser og bare det å komme til motoren er en fryd. Her kan du legge opp hele dørken som holdes på plass med dempere og du kan gå rundt motoren og komme til alle enheter uten å skrubbe av deg knokene. Båten er selvlensende og har masser med rom i benker og sideskott. Med toalett og kokemulighet så hadde denne også kommet i betraktning. Leveres med Yanmar 27 hk som standard men større motor kan installeres etter ønske.

15 15 AV TOM SOLLIE Da jeg var på båtmessen sjøen for alle ville jeg se om det var noen båter igjen som kan brukes til å fiske fra. Joda, det var det ettersom det nå formelig blomstrer av speed sjarker, såkalte pilothouse båter. Noe for under ? Mine kriterier var å finne en båt med køyer, toalett og kokemulighet til under Den første jeg fant var en Askeladden weekender men prisen ble for høy. Terhi 6020 Nei, jeg fant egentlig ikke det jeg lette etter men fant båter med interessante løsninger som Terhi 6020, selvlensende dobbeltskrog synkefri, og uten hindringer for å komme seg raskt fremover i båten. En snedig løsning som fasinerte meg var benken foran som ved å vippe opp og over til siden plutselig var ei tofte til å sitte på slik at båten var forvandlet til en robåt! Fiskekum, tette rom og skott. Denne skal jeg teste på vannet så snart muligheten byr seg. En grei 15 foter med god bredde og med hk motor får du faktisk denne til under Tekniske data: Lengde 462, br 187 cm, vekt ca 200 kg, uten motor. Maks motor 30 hk, 5 personer. Rana 540c Jeg ble oppmerksom på en nyhet. Rana 540c med midtstilt hytte som det faktisk er mulig å gå rett gjennom og ikke minst har takluke! Faktisk så romslig at med litt fantasi så er det plass til både kokeplass på ene siden, portapotti på den andre siden bak fører og passasjerstol. Med en benkeplate over på tvers så kan en rigge seg til med køyeplass for en person. Det kunne med fordel vert en opphøyet innerliner i baug delen for å få en bedre og tryggere kant å lene seg mot når redskap skal trekkes. Tekniske data: Lengde: 5,40 m, Bredde: 2,10 m, Vekt: ca. 400 kg, Antall personer: 6, Motor: HK langstammet

16 Denne artikkelen er trykken med tillatelse fra Oslo Friluftsråd Marin forsøpling Oslofjordens Friluftsråd Stadig mer søppel og tapte fiskeredskaper havner i havet, men lite blir fjernet. På verdensbasis hav vner årlig rundt 6,4 millioner tonn søppel i havet, og hele 80 prosent kommer trolig fra land. Plast er den største miljøtrusselen og utgjør 70 prosent av alt avfall i havet. Plast og annet motstandsdyktig materiale kan bli i havet i hundrevis av år. Plastposer, tomfl omflasker, emballasje og filtersigarettsneiper Intervju med utgjør en betydelig risiko. 15 prosent av søppelet flyter Liv- rå rundt på havoverflaten, 15 prosent blir skylt i land på våre strender, mens hele 70 prosent synker ned og blir lagret på havbunnen. Forskning viser at tilførsler r av søppel til havet vil stige ytterligere med 70 prosent frem mot O F ønsker økt fokus på reduksjon ved kildene, men dette er ikke tilstrekkelig. Til tross for at store deler av skjærgården ryddes hver vår, er det ikke kapasitet til grundig rydding av ilanddrevet avfall. OF mener at strandrydding av ilanddrevet avfall må få større oppmerksomhet, bl. a innenfor Skjærgårdstjene nestens virksomhet. OF er kontaktet av Bohuslän-kommunene ne med tanke på et samarbeid om å redusere avfallet som driver inn på Skagerraks strender. Det har i den sammenheng blitt forberedt en søknad om såkalte Interegmidler stilt til disposisjon gjennom EU og Staten. Målet er å utvikle metoder og et apparat for strandrydding som sørger for at forsøpling, miljøødeleggelser og skader på dyr og trussel mot menneskers helse blir redusert. Prosjektet skal også arbeide for å skape organisasjonsmodeller hvor ansvarsforhold og arbeids- deling avklares mellom lom forvaltningsnivåene. Så langt har innsatsen mot marin forsøpling i Nordsjøen foregått i regi av OSPA AR (Oslo-Paris konvensjonen for bevaring av det marine miljøet i Nord-Atlanteren). Økt fokus på marint søppel og mikroplast har gitt ny aktualitet. OF har vært i dialog med DN og SNO for å få med lokaliteter innenfor Ytre Hvaler nasjonalpark for registrering av avfallet. Fra 2012 vil et strandområde på Akerøya være med i registreringen. Arbeidet vil gjennomføres av OF, nasjonalparken, Skjærgårdstjenesten og SNO i samarbeid. OF har tatt opp spørsm målet om hvordan en kan hindre miljøødeleggelsene som følger av marin forsøpling. OFs saksbehandler på feltet t forklarer nærmere om innsatsen. Ser OF behov for strandrydding utover det Skjærgårdstjenestens s utfører? - Strandryddingen fram til nå har fjernet marint søppel som har drevet i land i løpet av vinteren. I tillegg til plast finner vi trevirke, metall, glass, gummi, tekstiler og lignende som transporteres med havstrømmene. Strandryddingen har kommet friluftslivet til gode og høynet det estetiske ske bildet. Men mye av søppelet utgjøres av små fraksjoner, noe som gjør det vanskelig og tidkrevende å samle inn. I tillegg blåser fiskegarn, plastposer og emballasje vekk og fester seg i vegetasjonen over et større område - ofte et stykke fra sjøen. Det har sjelden vært tid og kapasitet til å rydde dette. Det er særlig plastartikler som er et enormt problem, og problemet blir enda større om vi ikke fjerner plasten som flyter i land før det fragmenteres og tilbakeføres til havet som mikroplast. Alt fast materiale som stammer fra -Marit Hansen, dgiver / marinbiolog menneskelig aktivitet som havner i det marine miljøet, kan være en trussel. Man har dessuten bare ryddet på friområdene. Mange private holmer og strandlinjer er fulle av søppel. Skagerrak er pga. møtet mellom tre havstrømmer, et utsatt havområde hvor søppel samler seg opp. I tillegg har vi også sett at mer vær og vind bidrar til økt tilførsel av søppel til havet. Hvorfor er dette temaet blitt så viktig nå? - Avfallet forverrer levevilkårene for dyr og organismer, men kan også true menneskers helse. Nyere forskning viser at plast fragmenteres til stadig mindre fragmenter som til slutt blir mikroplast. Mikroplast kan forekomme i sjøvannet og selv små mengder kan overføre organiske miljøgifter til marint dyreliv. Vi vet at sjøfuglene oppfatter plastfragmenter som mat, og at magene deres er fulle av bl.a. plast og andre fremmedelementer. Nyere studier fra Skottlland har også påvist plastfragmenter i magen til sjøkreps. Sjøpattedyr og sjøfugler setter seg fast i line og garnrester. Muslinger filtrerer store mengder vann og på den måten kan de få i seg mikropartikler. Minst marine pattedyr, og minst 1 million sjøfugl samt et ukjent antall fisk og andre marine dyr skades s eller blir drept hvert år av marint søppel. Det som er nytt og alvorlig for mennesker er at miljøgifter fester seg på ove erflaten av plastfragmenter. Flere dyr og fugler oppfatter disse små plastbitene som føde, og på den måten kommer giftstoffene inn i levende organismer og næringskj gskjeden. Hva gjør OF? - Vi hadde en grundig drøfting av temaet i OFs styre høsten Her ble det gitt kl larsignal for økt innsats for å redusere det marine søppelet i Oslofjorden, men også bistå nasjonalt. Etter flere henvendelser fikk vi Staten til å bli med på at en av Ytre Hvalers nasjonalparks strender på Akerøya skal overvåkes i det såkalte OSPAR-programmet. OF organiserte en fullstendig strandrydding høsten 2011, slik at vi kan overvåk åke hva som skjer. Vi skal også arrangere et seminar med deltakelse fra miljømyndighetene, ulike offentlige og frivillige grupper som er involvert i marint søppel i Norge. Hensikten er å spre ny kunnskap, klargjøring av ansvar og roller, utfordringer r og mulige tiltak. Og sist, men ikke minst, har OF et godt og nært samarbeid med Bohuslänkommunene der vi ønsker å få til et større flerårig prosjekt for å skaffe ny kunnskap, utvikle metoder og vurdere ulike typer av organisering av søppelinnsamlingen. Det er viktig at Skjærgårdstjenesten deltar aktivt. 16

17 Visste du at... Minst marine pattedyr, og minst 1 million sjøfugl samt et ukje nt antall fisk og andre marine dyr skade des eller blir drept hvert år av marint søppel. Les artikkel kel på side 34 Marin forsøpling - Se temaartikkel på side 34 Oslofjordens Friluftsråd , 2 og 4: Fra oppry pprydding på Akerøya. Stranda skal overvåkes i det såkalte OSPAR-progr ogrammet 3. Havsule viklet inn i garnrester er på Store Færder ærder, Tjøme 5. Ilanddrevet et søppel, Kløv nigen en, Tjøme 6. Pionerjolle i oppløsning på Guslandsutmarka i Larvik 17

18 2012- KAMPANJE Kampanjepris ,- Kampanjepris ,- Kampanjepris ,- Kampanjepris ,- NOGVA NANNI N hk Kampanjepris ,- Kampanjepris ,- Kampanjepris ,- Kampanjepris ,- Kampanjepris ,- Kampanjepris ,- Kampanjepris ,- Kampanjepris ,- 2 NORBOAT_2-11.indd :47 18

19 19 Hjemfallsrett til staten for oppdrettskonsesjoner AV NORVALD SKÅTØY For over hundre år siden vedtok stortinget konsesjonslovene for å hindre at landets fossekraft ble oppkjøpt av utenlandske firma - for alltid. Konsesjon og hjemfallsrett for utbygging og drift av vannkraft ble innført for å sikre staten styring med naturressursene. Pga konsesjonslovene og hjemfallsretten har nå samfunnet styring med det meste av vår vannbaserte kraftproduksjon. Sjøområder er gitt til private næringsaktører Ser vi på konsesjoner gitt til oppdrettsnæringen, så er det ikke en slik styring for norske sjøområder. Konsesjoner blir gitt uten hjemfallsrett til samfunnet. I praksis gir samfunnet bort store arealer av sjøområdene til enkeltfirma, for det meste til oppdrett av laks/ørret, men torskeoppdrett er også en voksende næring. Disse firmaene er børsnotert. Det er ingen garanti for at virksomheten forblir på norske hender. Har et firma først fått konsesjon for et område, er det ingen hjemmel til å trekke den tilbake eller omdisponere arealbruken til andre formål dersom samfunnet har behov for det. Samfunnet må kunne endre bruksrett for sjøområder Ved å innføre hjemfallsrett til staten for oppdrettskonsesjoner, etter for eksempel 25 år, har samfunnet en slik anledning. På den måten kan oppdrettsnæringen bedre tilpasse seg samfunnets behov i tråd med utviklingen. Det kan være anledning til å forlenge konsesjonen eller trekke den, uten at samfunnet kommer i erstatningsansvar. 25 år er, slik jeg ser det, rimelig tid knyttet til investert kapital for et akvakulturanlegg. Grønn bunn: stamfiskanlegg laks, ørret, regnbueørret Rød bunn: Matfiskanlegg laks, ørret, regnbueørret Gul bunn: Andre arter Lilla firkant: Slaktemerd Blå bunn: Skalldyr/skjell Grønn ring/rød sentrum: Forsking/undervisning/utstilling Oppdrett ett av mange viktige hensyn Norskekysten er ideell for oppdrett av marine arter. Oppdrettsnæringen er viktig for samfunnet. Rammevilkårene skal være gode så lenge næringen er miljømessig bærekraftig og utvikler seg slik at også andre samfunnsbehov blir tatt hensyn til. Vi må heller ikke glemme behovet for tradisjonelt fiskeri og bruk av sjøen for fritid og rekreasjon som viktige samfunnsbehov. Det virker som om oppdrettsnæringen ikke har denne forståelsen. Området syd for Bergen er ett av landets tetteste områder for oppdrettsanlegg. Dette er illustrert i vedlagte kart fra Fiskeridirektoratet. Bergensregionen med Bjørnefjorden, Sunnhordland og ytre Hardanger er pressområder både på sjø og land. Bruk av sjøområdene må derfor kunne vurderes og endres i takt med regionens behov. Miljøproblemene knyttet til oppdrettsnæringen, bla i Hardanger, viser at samfunnet ikke har gode nok styringsmuligheter hverken på kort eller lang sikt. I Hordalandsområdet er det på trappene flere søknader om nye store lokaliteter for lakseoppdrett. Det argumenteres for større anlegg og tettere lokalisering for å kunne drive effektivt. Slik har det vært i alle år siden 80-tallet. Næringen blir aldri fornøyd. Det er aldri snakk om å redusere volumet. Andre brukere av sjøområdene blir fortrengt, det skapes miljøproblemer og konfliktnivået øker. Dette er ikke bra hverken for næringens omdømme eller samfunnet. Politiske partier og Stortinget må ta ansvar Det appelleres derfor til alle politiske partier å ta inn i sine valgprogram ved kommende stortingsvalg at det skal etableres en ordning med hjemfallsrett til samfunnet ved tildeling av oppdrettkonsesjoner i sjøområder. Det trengs en ny lov om dette.

20 20 Første ordinære årsmøte i Sogn og Fjordane Småfiskarlag AV LARS KONGSVIK, NESTLEIAR NFSF Rundt 20 medlemmer var samla då Sogn og Fjordane Fritids og Småfiskarlag hadde årsmøte på Selje hotell 23. mars. Dette var det fyrste ordinære årsmøtet etter at lokallaget frå det tidlegare Kyst og Fjordfiskarlaget saman med nye medlemmer i mai 2011 valte å gå inn i Norges Fritids og Småfiskerforbund. Laget hadde ved årsskiftet mellom 70 og 80 medlemmer og er i vekst. Vanlege årsmøtesakar Styret under leiing av formann Øivind Nygård la fram årsmelding og rekneskap som vart godkjent. Valkomiteen hadde også gjort arbeidet sitt, og alle val gjekk greitt unna. Det nye styret består då av: Leif Førde (formann) Tor Evjen (nestformann) Karsten Vederhus (kasserar) Harald Myklebust (sekretær) Harald Reine (styremedlem) Orientering frå landsforbundet Lars Kongsvik som er nestleiar i Norges Fritids og Småfiskerforbund var invitert av lokallaget for å orientere om arbeidet i forbundet. Han peikte på kor viktig det er at fritidsfiskarane har sin eigen organisasjon som arbeider for at fritidsfisket skal kunne halde fram utan stadig å få nye innskrenkingar slik at ein til slutt sit att med eit enkelt fiskesnøre. Uforståeleg diskriminering av fritidsfisket Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) slår fast at «dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.» ( 2 ). Likevel ser vi at yrkesinteresser arbeider hardt for at styresmaktene skal påleggje fritidsfiskarane ytterlegare avgrensingar enn det som ligg i dei generelle reiskapsavgrensingane og økonomiske avgrensingane i havressurslova 22 og 23 som omhandlar sports og rekreasjonsfiske. Eit godt døme på dette ser vi i omsetningskvantumet for torsk i fritidsfisket som er sett til 1000 kilo i ei tid med historisk høge torskekvotar i yrkesfisket etter NØ Atlantisk torsk. Dette er ei urimeleg og uforståeleg diskriminering av fritidsfisket til fordel for dei store yrkesaktørane. Skal ein få gjort noko med slike ting må fritidsfiskarane ha ein organisasjon som taler saken deira. Mange medlemer gjev slagkraft Kongsvik peikte på at NFSF og lokallaga deira er høyringsinstans i alle saker som handlar om fiske og forvalt- VI STØTTER NORGES FRITIDS- OG SMÅFISKERFORBUND

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf

Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf Skolepresentasjon om marin forsøpling: Manus til PowerPoint/pdf [1] Drømmen om rene strender [2] Tenk deg at du skal på en utflukt til en lokal strand. Du har gledet deg lenge til sol, frisk sjøluft og

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Kommuneplankonferanse 27.10.09 Liv Holmefjord, fiskeridirektør Havet, kysten og dei marine ressursane

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

Færder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem

Færder nasjonalpark. Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Marint avfall et økende og mer alvorlig problem Estetisk uheldig - omdømme Fare for dyr og planter Usikre virkninger på helse Enorm vekst plast dominerer OF har vedtatt å arbeide for å redusere det marine

Detaljer

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010.

Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Kurs i Leppefisk Bårdshaug Herregård 11. mai 2010. Einar Sande Tlf. 77 66 01 92 - Mob. 91 85 85 25 E-post einar.sande@rafisklaget.no Litt om Råfisklaget Tema Våre tjenester (omsetning, oppgjør, kontroll)

Detaljer

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen

Detaljer

godt, sunt, enkelt og raskt

godt, sunt, enkelt og raskt meny2001 1,6 kg blåskjell 200 gr usaltet smør 1 fedd hvitløk 10 stk soltørket tomat (evt 1 frisk tomat) 2 stk sjalottløk 1 skive spekeskinke 10 blader basilikum 2 ss tomatpuré 1/2 ts salt 1/4 ts pepper

Detaljer

Skjærgårdstjenesten Vårsamling

Skjærgårdstjenesten Vårsamling Skjærgårdstjenesten Vårsamling Tirsdag 28.april 2015 Scandic Park Sandefjord Liv-Marit Hansen Oslofjordens Friluftsråd Hva er marin forsøpling? Faglige problemstillinger Konsekvenser av forsøpling Motivasjon

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport

Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Hummerfisket 2014 - arbeidsrapport Dette er en arbeidsrapport til alle de som bidrar med hummerdagbok. Fjorårets hummerfiske var det syvende året etter at nye reguleringer ble innført i 2008. I 2014 gikk

Detaljer

LEPPEFISK Radisson Blu Royal Garden Hotel 15. og 16. november 2010 Jan Erik Strøm www.rafisklaget.no

LEPPEFISK Radisson Blu Royal Garden Hotel 15. og 16. november 2010 Jan Erik Strøm www.rafisklaget.no LEPPEFISK Radisson Blu Royal Garden Hotel 15. og 16. november 2010 Jan Erik Strøm www.rafisklaget.no Tema Litt om Råfisklaget Våre tjenester (omsetning, oppgjør, kontroll) Omsetning av leppefisk labridae

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015 Innledning Målet om å opprettholde det biologiske mangfoldet, altså å sikre at utøvelsen av fisket verken skal true vedkommende bestand eller økosystemets

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009

Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens

Detaljer

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015 Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015 SØPPEL I STRANDSONEN - Kilder og opprydding Liv-Marit Hansen Hva er marin forsøpling? Hvorfor ønsker vi å fjerne marint søppel fra strender? Plast og mikroplast Overvåkning

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Ekte sjømatopplevelser!

Ekte sjømatopplevelser! Ekte sjømatopplevelser! Den ekte smaken! Vi inviterer deg med på en SMAK AV KYSTEN et møte mellom havets skatter og nyskapende kokekunst. På hvert av våre utvalgte spisesteder kan du nyte sjømat av ypperste

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Vedlegg V. Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane Østein Skaala, Havforskningsinstituttet Det føreligg svært mykje data om produksjon, forkvotar, antal lokalitetar og konsesjonar i

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Mediadiskusjonen har vært v håplh pløs Norges Fiskarlag er ikke mot turistfisket MEN vi vil ha begrensninger for å

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet

Detaljer

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Foto: Studio Dreyer-Hensley OVNSBAKT LAKS MED SITRON GJØR DET ENKELT! Vi vet at mange har lyst til å spise mer fisk, men at de tror det er så vanskelig å

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Vi er en del "aktivister" som ønsker å komme med følgende leserinnlegg:

Vi er en del aktivister som ønsker å komme med følgende leserinnlegg: Hei! Vi er en del "aktivister" som ønsker å komme med følgende leserinnlegg: OPPDRETTSUTVIDELSEN I HALSBUKTA,TINGVOLL KOMMUNE Etter folkemøtet i Rakstang grendaskole i februar i år, går prosessen vedr

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 Sammendrag av gjeldende regler og forskrifter pr. 4. februar 2013 Nils Roger Duna lensmann/miljøkoordinator og sjøtjenesteansvarlig Flatanger lensmannskontor

Detaljer

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Fornybare ressurser Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Stor matproduksjon De siste årene har norske fiskere bringa på land ca 2,5 million tonn fisk pr. år Det

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 1 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Ingjald Lerum Arkiv: MTR 176/4 Arkivsaksnr.: 09/2508 Eirik N. Walaker, eigar av gnr. 176, bnr. 4, i Solvorn. Klage frå advokat Johannes Hauge over avslag på søknad om

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010.

Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010. Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010. Sakliste 1. Godkjenning av innkallinga. 2. Godkjenning av sakliste. 3. Val av teljekorps. 4. Val av to personar til å skrive

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Strandryddeaksjon Ytre Søre

Strandryddeaksjon Ytre Søre Strandryddeaksjon Ytre Søre 16. april -7. mai 2012 20.08.2012 Kommunikasjonsansvarleg SSR Gunhild Solberg INNHALD Innhald... 2 Strandryddeaksjon 2012... 3 Innledning... 3 Kva er strandrydddagen?... 3 Kva

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Sjøfisketurisme i Norge. Et historisk tilbakeblikk og ett par dypdykk. Ved Trude Borch Seniorrådgiver Akvaplan-niva, Tromsø

Sjøfisketurisme i Norge. Et historisk tilbakeblikk og ett par dypdykk. Ved Trude Borch Seniorrådgiver Akvaplan-niva, Tromsø Sjøfisketurisme i Norge Et historisk tilbakeblikk og ett par dypdykk Ved Trude Borch Seniorrådgiver Akvaplan-niva, Tromsø 1998 KARTLEGGING KOMPETANSEBEHOV 1999 - NISJEMARKEDSFØRING Magic North behov for

Detaljer

naturvernforbundet.no

naturvernforbundet.no Det er vakre Tysfjords varierte geologi, fjellandskap og viktige hummerbestand som er bakgrunn for forslaget om marin verneplan. Erling Solvang, leder Naturvernforbundet i Nordland, Storjord 26. April

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

MARINE HARVEST NORWAY AS - SØKNAD OM KONSESJON PÅ 7,5 MILL SETTEFISK I STONGFJORDEN ASKVOLL KOMMUNE - UTTALE

MARINE HARVEST NORWAY AS - SØKNAD OM KONSESJON PÅ 7,5 MILL SETTEFISK I STONGFJORDEN ASKVOLL KOMMUNE - UTTALE Kopi Askvoll Kommune Sakshandsamar: Hanne Marie Utvær Postboks 174 Telefon: 91102779 Seksjon: 6988 ASKVOLL Vår referanse: 13/17061 Att: Elektronisk post Dykkar referanse: Vår dato: 10.02.2014 Dykkar dato:

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Høringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet

Høringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200602483- /BSS 29. juni 2011 Høringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

Til lokallagene i Hordaland Bergen 25.02.15

Til lokallagene i Hordaland Bergen 25.02.15 Til lokallagene i Hordaland Bergen 25.02.15 ÅRSMØTET 2015: Endelig innkalling Årsmøtet 2015 vil bli avholdt på Westland Hotel i Lindås, lørdag 14. og søndag 15. mars. I likhet med tidligere år vil lørdagen

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen Tromsø 27/3-14 Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder Steigen kommune Formål med foredraget Erfaringer med gjeldene plan Planprinsipp: forutsigbarhet,

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

FISKESUPPE FRÅ KALVÅG 2 PORSJONAR

FISKESUPPE FRÅ KALVÅG 2 PORSJONAR SUPPER FISKESUPPE FRÅ KALVÅG 2 PORSJONAR 100-200g Fiskebiter av torsk, sei og brosme* 300ml Fiskekraft ** 150ml Kvitvin ** 1 stk. Lauk 1/3 Kvitlauk 200ml Fløyte 30-50ml Olivenolje 1ss Sitronsaft 2-3 stk.

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Oslofjordkonferansen 2015

Oslofjordkonferansen 2015 Oslofjordkonferansen 2015 Fiskebestander i Oslofjorden Om fiskebestandene Strandnot / vinterfiske torsk Leppefisk / sjøørret Bevaringsområder Programleder kyst: Jan Atle Knutsen Noe mangler - marint miljø?

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer