TBS Katalog 2010/2011. Overspennings- og lynvernsystemer

Transkript

1 TBS Katalog 2010/2011 Overspennings- og lynvernsystemer

2 elkoen til kundeservice Servicetelefon: Telefaks for forespørsler: Telefaks for ordrer: E-post: Internett: Benytt din direktelinje til OBOs kundeservice! år kundetelefon er åpen hver dag fra kl til for alle spørsmål vedrørende OBOs sortiment for elektroinstallasjonsområdet. år nystrukturerte kundeservice gir deg et komplett kundestøttetilbud: Kompetente folk å snakke med fra din region All informasjon om OBOs produktsortiment Sakkyndig rådgivning om spesielle bruksområder Hurtig og direkte tilgang til alle tekniske data for OBOs produkter også når det gjelder nærhet til kunden, ønsker vi å være best! 2 OBO TBS

3 Innhold Planleggingshjelpemidler 5 Overspenningsvern energiteknikk, avleder type Overspenningsvern energiteknikk, avleder type Overspenningsvern energiteknikk, avleder type Overspenningsvern energiteknikk, avleder type Overspenningsvern energiteknikk, avleder type Overspenningsvern solecelleanlegg 199 Data- og informasjonsteknikk 213 Beskyttelses- og galvanisk skille 249 Måle- og testsystemer 253 Potensialutjevningssystemer 257 Jordingssystemer 269 Fanginnretnings- og avledningssystemer 287 Fortegnelser 337 TBS OBO 3

4 Planleggingshjelp generelt OBOs TBS-seminarer: Førstehåndskunnskap Med sitt innholdsrike kurs- og seminartilbud innen overspennings- og lynvernsystemer gir OBO brukerne førstehånds fagkunnskap. I tillegg til teoretisk kunnskap omfatter også kurstilbudet de daglige, praktiske arbeidsoppgavene. Ikke minst legger vi også stor vekt på konkrete bruksog beregningseksempler. Anbudstekster, produktinformasjon FD og datablader i gjør livet enklere for deg: årt store utvalg av praktisk dokumentasjon hjelper deg for eksemplel effektivt allerede i planleggings- og budsjetteringsfasen. Du finner blant annet: Anbudstekster Produktinformasjon Faktaark Datablader FD Disse dokumentene blir fortløpende oppdatert, og kan lastes ned gratis på Anbudstekster på internett finner du på Mer enn dokumenter fra områdene KTS, BSS, TBS, LFS, EGS og UFS er tilgjengelige for gratis nedlasting. Regelmessige oppdateringer og utvidelser gjør at du alltid har et komplett overblikk over OBO-produktene. Dokumentene er tilgjengelige i alle vanlige filformater (PDF, DOC, GAEB, HTML, TEXT, XML, ÖNORM). 4 OBO TBS

5 Innhold planleggingshjelpemidler Grunnprinsipper overspenningsvern 6 Overspenningsvern energiteknikk 19 Overspenningsvern solecelleanlegg 27 Overspenningsvern, data- og informasjonsteknikk 39 Beskyttelses- og galvanisk skille 59 Måle- og testsystemer 63 Potensialutjevningssystemer 67 Jordingssystemer 71 Fanginnretnings- og avledningssystemer 77 Øvrige opplysninger 108 TBS OBO 5

6 Planleggingshjelp generelt Liten årsak, stor virkning: Skader fra overspenninger Både på jobben og hjee - vi blir stadig mer avhengige av elektrisk og elektronisk utstyr. Datanettene i bedriftene og offentlige institusjoner som sykehus og brannvesen er avgjørende for dagens, den bokstavelig talt livsviktige datakounikasjonen. Følsoe data, f.eks. i banker og medier, har behov for driftssikker og trygg dataoverføring. De farene som truer disse systemene, begrenser seg ikke til direkte lynnedslag. Det er i dag mye vanligere at elektroniske hjelpemidler blir skadet av overspenninger, der årsakene kan være fjerne atmosfæriske utladninger eller koblingsprosesser i store elektriske anlegg.derfor er det nå satt krav i NEK 400: 2010 Også i tordenvær blir det frigjort kortvarige men store energimengder. Disse spenningstoppene kan trenge inn i en bygning gjennom alle typer forbindelser som leder elektrisk strøm, og forårsake enorme skader. 6 OBO TBS

7 Planleggingshjelp generelt Hvilke følger har skader fra overspenning for dagliglivet? Det mest vanlige er at elektrisk og elektronisk utstyr blir ødelagt. Hjee er dette hovedsaklig: T/videospiller/musikkanlegg Telefonanlegg Datamaskiner, stereoanlegg Kjøkkenutstyr, hvitevarer Overvåkningssystemer Brannvarsling Bare det at disse systemene slutter å virke eller blir ødelagt, kan være svært kostbart. Men hva med senskader : Datautstyr (tap av data) arme-/varmtvannssystemer Heis-, garasjedør- og sjalusidrivverk Utløsning/ødeleggelse av brann-/innbruddsalarmer (hva koster en feilutrykning?) I kontorbygninger er dette livsviktige spørsmål, for: Kan virksomheten i selskapet opprettholdes uten nevneverdige problemer uten sentraldatamaskin eller server? Er alle viktige data blitt sikkerhetskopiert i tide? oksende skadebeløp De siste statistikkene og anslagene fra forsikringsselskapene sier følgende: Størrelsen på skadene som følge av overspenning - uten indirekte kostnader - har grunnet den økte avhengigheten av elektronisk utstyr for lengst nådd skreende høyder. Det er derfor ikke til å undre seg over at forsikringsselskapene stadig oftere gransker skadesakene sine og krever forholdsregler for beskyttelse mot overspenninger.nek 400 : 2010 ernetiltakene beskrives f.eks. i NEK 400 : 2010 TBS OBO 7

8 Planleggingshjelp generelt Hvordan oppstår lynutladninger Dannelse av lynutladninger: 1 = ca m, ca. -30 C, 2 = ca m, ca. -70 C Utladningstyper 90 % av alle lynutladninger mellom en sky og jorden er negative skyjord-lyn. Lynet starter i et negativt ladningsområde i skyen og sprer seg til den positivt ladede grunnen. Andre utladninger er: negative jord-sky-lyn positive sky-jord-lyn positive jord-sky-lyn De aller fleste utladningene finner likevel sted inne i en sky eller mellom skyer. Hvordan oppstår lyn Når varme, fuktige luftmasser stiger, kondenseres luftfuktigheten. I høyden dannes det iskrystaller. Uværsfronter kan oppstå når skyene utvider seg i høyder på opptil m. Sterke stigende luftbevegelser på opptil 100 km/t fører de lette iskrystallene opp i den øvre sonen og haglpartiklene ned i den nedre. Saenstøt og friksjon fører til lyn. 8 OBO TBS

9 Negative og positive ladninger Undersøkelser har vist at haglkornene som faller (område varmere enn -15 C) har negative ladninger, mens iskrystallene som føres opp (område kaldere enn - 15 C) har positive ladninger. De lette iskrystallene føres opp til de øvre delene av skydekket av vinden, mens haglkornene faller ned til midten av skydekket. Skyen kan dermed deles inn i tre områder: Oppe: positivt ladet sone Midten: smal negativt ladet sone Nede: svakt positivt ladet sone Disse skillene i ladning fører til spenningsdannelse. Planleggingshjelp generelt Negative og positive ladninger: 1 = hagl, 2 = iskrystaller Fordeling av ladningen Typisk fordeling av ladningen: I øvre del positiv, i midten negativ og i nedre del svakt positiv. Nær grunnen er det positive ladninger igjen. Hvilken feltstyrke som er nødvendig for å utløse et lyn, er avhengig av luftens isolasjonsevne, men ligger mellom 0,5 og 10 k/cm. Ladningsfordeling: 1 = ca m, 2 = elektrisk felt TBS OBO 9

10 Planleggingshjelp generelt Hva er transient overspenning? Transiente overspenninger: 1 = spenningsfall/kortvarige avbrudd, 2 = harmoniske bølger grunnet langsoe og hurtige spenningsendringer, 3 = sporadiske spenningsøkninger, 4 = koblingsoverspenninger, 5 = lynoverspenninger Transiente overspenninger er kortvarige spenningstopper på noen mikrosekunder som kan ligge mange ganger over den nominelle nettspenningen. De største spenningstoppene i lavspenningsnettet koer fra lynutladninger. Det høye energiinnholdet i lynoverspenningene ved direkte nedslag i det ytre lynavledersystemet eller i en lavspent luftledning vil oftest føre til total svikt i tilkoplet utstyr og skader på isolasjonen hvis det ikke er installert ett lyn- og overspenningsvern. Men også induserte spenningstopper i ledningsnettet kan nå mange ganger den nominelle driftsspenningenderfor er det krav om overspenningsvern i NEK 400 : 2010 Også koblingsoverspenninger, som riktignok ikke fører til like høye spenningstopper som lynutladninger men til gjengjeld forekoer mye oftere, kan føre til akutt svikt i anleggene. Som regel genererer koblingsoverspenninger fra to til tre ganger driftsspenningen, lynoverspenninger kan på sin side nå 20 ganger merkespenningen og transportere høye energier. Ofte skjer systemsvikten først etter en viss tid, fordi de mindre overspenningene svekker de elektroniske komponentene gradvis. Avhengig av den presise årsaken og/eller nedslagsstedet for lynutladningen kreves det forskjellige vernetiltak: 10 OBO TBS

11 Hvilke pulsformer finnes? Planleggingshjelp generelt Pulstyper og deres egenskaper: gul = pulsform 1, direkte lynnedslag, 10/350 µs simulert lynpuls, rød = pulsform 2, fjernt lynnedslag eller koblingshendelse, 8/20 µs simulert lynpuls (overspenning) I tordenvær kan sterke lynstrøer bevege seg mot jorden. Hvis en bygning med ytre lynvern blir truffet direkte, oppstår det et spenningsfall ved jordingsmotstanden til lynvernpotensialutligningen som representerer en overspenning mot de fjerne omgivelsene. Denne potensialhevingen er en trussel mot de elektriske systemene (f.eks. spenningsforsyning, telefonanlegg, kabelfjernsyn, styringssystemer osv.) som kan trenge inn i bygningen. Til testing av de forskjellige lyn- og overspenningsvernene er det definert egnede teststrøer i de nasjonale og internasjonale standardene. Direkte lynnedslag: pulsform 1 Lynstrøer ved direkte lynnedslag kan simuleres med en støtstrøm med bølgeformen 10/350 µs. Testlynstrøen imiterer både den raske stigningen og det høye energiinnholdet til lynet slik det forekoer i naturen. Overspenningsvern av type 1 og komponenter i det ytre lynvernet testes med denne strøen. Fjerne lynnedslag eller koplingshendelser: pulsform 2 Overspenningene fra fjerne lynnedslag og koplingsprosesser simuleres med testpulsen 8/20 µs. Energinnholdet i denne impulsen er tydelig lavere enn lynteststrøen i støtstrømbølgen 10/350 µs. Overspenningsavledere av type 2 og type 3 blir utsatt for denne testpulsen. TBS OBO 11

12 Planleggingshjelp generelt Årsaker til lynstrøer Direkte lynnedslag i en bygning ed direkte lynnedslag i det ytre lynvernanlegget eller i lynstrømledende jordete takmontert utstyr (f.eks. takantenne) kan lynenergien avledes trygt til jord. Men et lynvernanlegg alene strekker ikke til: På grunn av impedansen i jordingssystemet blir hele bygningens jordingssystem løftet til et høyt potensial. Denne potensialøkningen fører til at lynstrøene blir fordelt over bygningens jordingssystem, samt over strømforsyningssystemene og dataledningene til nærliggende jordingssystemer (nabobygninger, lavspenningstransformator). Risikoverdi: opptil 200 (10/350) Direkte lynnedslag i en lavspennings luftledning Et direkte lynnedslag i en lavspennings-luftledning eller dataledning kan føre til at høye strøer ledes inn i en nærliggende bygning. Det elektriske anlegget i bygninger ved enden av lavspenningsluftledninger er særlig utsatt for risiko. Risikoverdi: opptil 100 (10/350) 12 OBO TBS

13 Årsaker til overspenninger Koblingsoverspenninger i lavspenningsnett Koblingsoverspenninger oppstår ved av- og på-slåing, kobling av induktive og kapasitative laster samt ved bryting av kortslutningsstrøer. Særlig ved utkobling av produksjonsanlegg, belysningssystemer eller transformatorer kan det oppstå skader i elektrisk utstyr i nærheten. Planleggingshjelp generelt Risikoverdi: flere (8/20) Innkoblinger av overspenninger ved nært eller fjernt lynnedslag Selv om det er installert lynvernog overspenningsvernesystemer: ed et nært lynnedslag dannes også sterke elektromagnetiske felter som på sin side induserer høye spenningstopper i ledningssystemene. Innenfor en radius på 2 km fra nedslagspunktet kan det oppstå skader som følge av induktiv eller galvanisk kopling. Risikoverdi: flere (8/20) TBS OBO 13

14 Planleggingshjelp generelt Reduser overspenninger trinnvis med lynvernsoner Lynvernsone-konsept Også lynvernsonekonseptet som beskrives i den internasjonale standarden NEK IEC (DIN DE 0185 del 4), har vist seg å være nyttig og effektivt. Grunnlaget for dette konseptet er prinsippet om å redusere overspenninger trinnvis til en ufarlig restspenning før den når komponentene som er utsatt for skader. Ett middel for å oppnå dette er å dele hele installasjonen i en bygning inn i lynvernsoner (LPZ = Lightning Protection Zone). ed soneoverganger installeres en overspenningsavleder Lynvernsoner LPZ 0 A LPZ 0 B LPZ 1 LPZ 2 LPZ 3 som fungerer som potensialutjevning, som må tilsvare den kravklassen som gjelder i hver sone. Ubeskyttet område utenfor bygningen. Direkte lynpåvirkning, ingen skjerming mot elektromagnetiske interferensimpulser, LEMP (Lightning Electromagnetic Pulse). Område beskyttet av ytre lynvernanlegg. Ingen skjerming mot LEMP. Område inne i bygningen. Små dellynenergier kan forekoe. Område inne i bygningen. Små overspenninger kan forekoe. Område inne i bygningen (kan også være metallkapslingen til et elektrisk apparat). Ingen interferens pga. LEMP eller overspenninger. 14 OBO TBS

15 Soneoverganger og beskyttelsesenheter Fordelene ved lynvernsonekonseptet Færrest mulig innkoblinger i andre kabelsystemer ved at energirike og farlige lynstrøer avledes direkte ved punktet der kablene går inn i bygningen. Forebygger interferens fra magnetiske felt. Økonomisk vernekonsept for nybygg, utbygging og rehabilitering som er enkelt å tilpasse til de individuelle behovene. Planleggingshjelp generelt Soneoverganger / klasser av overspenningsvern OBOs overspenningsvern er iht. DIN EN inndelt i tre typeklasser: 1, type 2 og type 3 (tidligere B, C og D). Disse standardene definerer bygningsretningslinjer samt krav og tester for overspenningsvern til bruk i vekselstrømnett med merkespenning opp til 1000 og merkefrekvens mellom 50 og 60Hz. Denne inndelingen gjør det mulig å velge avleder på grunnlag av diverse kravspesifikasjoner når det gjelder brukssted, restspenning og strømbelastbarhet. Tabellen nedenfor gir en oversikt av soneovergangene. Den viser samtidig hvilke OBOs overspenningsvern som kan fylle hvilken funksjon i energiforsyningsnettet. Soneovergang LPZ 0 B til LPZ 1 Soneovergang LPZ 1 til LPZ 2 Soneovergang LPZ 2 til LPZ 3 Beskyttelsesenhet for lynvernpotensialutjevning etter DIN DE ved direkte eller nære lynnedslag. ern: 1 (klasse I, kravklasse B), f.eks. MC50-B DE Maks. restspenning iht. standard: 4 k Installeres f.eks. i hovedfordeler/ved bygningsinngang Beskyttelsesenhet for overspenningsvern etter DIN DE ved overspenninger som koer inn via strømnettet som følge av fjerne lynnedslag eller koblingshendelser. ern: 2 (klasse II, kravklasse C), f.eks. 20-C Maks. restspenning iht. standard: 2,5 k Installeres f.eks. i strømfordeling, underfordeling Beskyttelsesenhet, beregnet på overspenningsvern for flyttbart utstyr ved stikkontakter og strømforsyninger. ern: 3 (klasse III, kravklasse D), f.eks. FineController FC-D Maks. restspenning iht. standard: 1,5 k Installeres f.eks. ved apparatet som skal beskyttes TBS OBO 15

16 Planleggingshjelp generelt BET - Testcenter für Blitzschutz, Elektrotechnik und Tragsysteme Lynstrømtest BET med omfattende oppgaver BET Testsenter tilbød tidligere kun lynstrøm-, miljø- og elektriske tester, men har nå også utvidet tilbudet til å omfatte tester av kabelføringssystemer. Dermed måtte også navnets betydning endres. BET stod tidligere for "Blitzschutzund EM-Technologiezentrum". Fra 2009 står de tre bokstavene for "BET Testcenter für Blitzschutz, Elektrotechnik und Tragsysteme". Testgenerator for lynstrømtesting Testgeneratoren som ble planlagt i 1994 og ferdigstilt i 1996, gjør det mulig å gjennomføre lynstrømtester med opptil 200. Generatoren ble planlagt og bygd i samarbeid med den tekniske høyskolen i Soest i Tyskland. Den ble så grundig og vitenskapelig planlagt at den i dag, 12 år senere, fungerer feilfritt og oppfyller alle standardkrav. Testing av produkter fra produktenheten TBS står for hovedbelastningen av testgeneratoren. Det gjennomføres tester på nyutviklede produkter, modifikasjoner på eksisterende OBO-produkter og saenlignende tester av konkurrerende produkter. Som eksempler kan vi nevne lynvernkomponenter, utstyr for overspenningsvern og lynavledere. Tester av lynvernkomponenter utføres etter DIN EN , skillegnistgap etter DIN EN og lynavledere og overspenningsvern etter DIN EN Dette er bare et lite utvalg av de teststandardene vi tester etter i BET Testcenter. 16 OBO TBS

17 Planleggingshjelp generelt Lynstrømgenerator Salttåkekaer Belastningstest Testmetoder for lyn- og overspenningsvern I tillegg til lynstrømtester kan vi også gjennomføre spenningstopper opptil 20 k. I disse testene bruker vi en hybridgenerator, som også er utviklet i samarbeid med den tekniske høyskolen i Soest. Med denne testgeneratoren kan vi også gjennomføre EMC-tester på kabelforlegningssystemer. Alle slags kabelførings- og kabelforlegningssystemer med opptil 8 m lengde kan undersøkes uten problemer. Blant annet gjennomfører vi tester av elektrisk ledeevne etter DIN EN Simulering av reelle bruksforhold Standardmessige tester på komponenter som skal brukes utendørs, krever at de testes under reelle bruksforhold. Dette skjer i et salttåkekaer og svoveldioksidtestkaer. Avhengig av testen varieres f.eks. testens varighet og konsentrasjonen av salttåken eller svoveldioksiden i testkamrene. Det er dermed mulig å gjennomføre tester iht. IEC , ISO 7253, ISO 9227 og EN ISO Testing av kabelbrosystemer ed hjelp av KTS-testsystemet som nå er fullt integrert i BET Testcenter, kan nå alle OBO-produserte kabelforlegningssystemer testes med hensyn til belastningskapasitet. Testene bygger på DIN EN el. DE Med BET Testcenter har OBO Betterman en testavdeling der vi kan teste produkter i henhold til gjeldende standarder allerede i utviklingsfasen. TBS OBO 17

18 18 OBO TBS

19 Innhold overspenningsvern energiteknikk Standarder overspenningsvern 20 Installasjonsveiledning 21 4-ledernettverk 22 5-ledernettverk 23 eileder elektroteknikk 24 TBS OBO 19

20 Standarder overspenningsvern Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk Det er diverse standarder som må følges ved konstruksjon av lynvern. Her finner du de viktigste europeiske forskriftene. DIN DE :2007 (IEC :2005) Konstruksjon av lavspentanlegg Del 4-41: Tiltak beskyttelse mot elektrisk støt DIN DE :2007 (IEC :2002) Konstruksjon av lavspentanlegg Del 5-54: alg og konstruksjon av elektrisk utstyr, jordingsanlegg, verneledere og potensialutjevningsledere DIN DE :2009 Konstruksjon av lavspentanlegg Del 5-53: alg og konstruksjon av elektrisk utstyr Skiller, kopling og styring Avsnitt 534: Overspenningsvern DIN EN :2007 (IEC ) Overspenningsvern for lavspenning Del 11: Overspenningsvern for bruk i lavspenningsanlegg; Krav og tester DIN DE :2007 Konstruksjon av lavspentanlegg Del 4-44: Beskyttelsestiltak Beskyttelse ved støyspenninger og elektromagnetisk støy Avsnitt 443: Beskyttelse ved overspenninger grunnet atmosfæriske påvirkninger eller innkopling av laster. 20 OBO TBS

21 Installasjonsveiledning Tilførselsledningens lengde, 1 = hovedpotensialutjevningsskinne eller -klee eller jordlederskinne -kabling, 1 = jordledningsskinne, 2 = hovedpotensialutjevningsskinne eller -klee 1= strømforsyning, 2 = kabellengde, 3 = elektriske apparater, 4 = responsspenning 2 k, f.eks. MC 50-B DE 5 = responsspenning 1,4 k, f.eks. 20 C Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk Tilkoblingslengde -kabling Tilkoblingsledningen til beskyttelsesenheten er avgjørende for å oppnå optimal restspenning. Etter NEK IEC-installasjonsretningslinjen må stikkledningen til avlederen og ledningen fra verneenheten til potensialutjevningen være kortere enn 0,5m. Hvis ledningene er lenger enn 0,5 m, må du benytte en -kabling. Utkopling Lynstrøm- og overspenningsvern fyller ulike funksjoner. Bruken av disse avlederne må koordineres. Denne koordineringen sikres med den eksisterende ledningslengden eller spesielle lynstrømavledere (MCD-serien). Slik kan f.eks. type 1- og type 2-avledere brukes direkte ved siden av hverandre i Protection-Set. Eksempel kabellengde > 5 m Ingen behov for ekstra utkopling Eksempel kabellengde < 5 m Sett inn utkopling: MC 50-B DE + LC C Alternativt: MCD 50-B + 20-C, ingen ekstra utkopling er påkrevd (f.eks. Protection-sett) Minimumstverrsnitt for lynvernpotensialutjevning Følgende minstetverrsnitt må overholdes: Kobber: 16 2, aluminium: 25 2, jern: ed overgangen mellom lynvernsone LPZ 0 og LPZ 1 må alle metallinstallasjoner integreres i potensialutjevningen. Aktive ledninger må jordes via egnede avledere. TBS OBO 21

22 4-ledernett, TN-C-nettsystem Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk 1 = hovedfordeling, 2 = kabellengde, 3 = strømkretsfordeler f.eks. underfordeler, 4 = nettbeskyttelse, 6 = hoved-pus, 7 = lokal PUS, 8 = type 1, 9 = type 2, 10 = type 3 I et TN-C-S-nettsystem forsynes det elektriske anlegget ved hjelp av de tre ytre lederne (L1, L2, L3) og den kombinerte PEN-lederen. Anvendelsen er beskrevet i DIN DE (DIN EN ). Overspenningsvern type 1 Lynstrømavlederne i type1 brukes 3-polet (f.eks. tre stk. MC 50-B). Tilkoblingen gjøres parallelt med de ytre lederne, som er tilkoblet PEN via avlederne. Etter avtale med den lokale leverandøren av det elektriske nettet og i samsvar med DN-retningslinjen kan installasjonen også gjøres foran hovedmåleren. Overspenningsvern type 2 Overspenningsavledere av type 2 installeres vanligvis etter PEN-splitten Hvis splitten er mer enn 0,5 m unna, dreier det seg fra det punktet om et 5-ledernett. Avlederne brukes i 3+1-konfigurasjon (f.eks.: 20-C 3+NPE). I 3+1-oppsettet kobles de ytre lederne (L1, L2, L3) via avledere til nøytrallederen (N). Nøytrallederen (N) forbindes med jordledningen (PE) via et felles gnistgap. Avlederne skal installeres før jordfeilbryteren (RDC), fordi den ellers vil oppfatte den avledete støtstrøen som feilstrøm og bryte strømkretsen. Overspenningsvern type 3 Overspenningsavledere av type 3 brukes som beskyttelse mot koblingsoverspenninger i kretsene som forsyner de enkelte elektriske apparatene. Disse tverrsoverspenningene opptrer hovedsaklig mellom L og N. Med en Y-bryter beskyttes L- og N-lederen ved hjelp av varistorer, og forbindelsene til PE-lederen opprettes med et felles gnistgap (f.eks.: KNS-D). Med denne beskyttelsesbryteren mellom L og N blir ingen støtstrøm ledet ved tverrsoverspenninger, og dermed oppdager jordfeilbryteren ingen feilstrøm. Tekniske spesifikasjoner finner du på produktsidene. 22 OBO TBS

23 5-ledernett, TN-S- og TT-nettsystem 1 = hovedfordeling, 2 = kabellengde, 3 = strømkretsfordeler f.eks. underfordeler, 4 = nettbeskyttelse, 6 = hoved-pus, 7 = lokal PUS, 8 = type 1, 9 = type 2, 10 = type 3 Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk I et TN-S-nettsystem forsynes det elektriske anlegget ved hjelp av de tre ytre lederne (L1, L2, L3), nøytrallederen (N) og jordlederen (PE). I et TT-nett, derimot, forsynes det elektriske anlegget ved hjelp av de tre ytre lederne (L1, L2, L3), nøytrallederen (N) og den lokale jordlederen (PE). Anvendelsen er beskrevet i DIN DE (DIN EN ). Overspenningsvern type 1 Lynstrømavlederne i type1 brukes i 3+1-kobling (f.eks. tre stk. MC 50- B og en stk. MC 125-B NPE). I 3+1-oppsettet kobles de ytre lederne (L1, L2, L3) via avledere til nøytrallederen (N). Nøytrallederen (N) forbindes med jordledningen (PE) via et felles gnistgap. Etter avtale med den lokale leverandøren av det elektriske nettet og i samsvar med DN-retningslinjen kan installasjonen også gjøres foran hovedmåleren. Overspenningsvern type 2 Overspenningsvern av type 2 brukes i 3+1-konfigurasjon (f.eks.: 20-C 3+NPE). I 3+1-oppsettet kobles de ytre lederne (L1, L2, L3) via avledere til nøytrallederen (N). Nøytrallederen (N) forbindes med jordledningen (PE) via et felles gnistgap. Avlederne skal installeres før jordfeilbryteren (RDC), fordi den ellers vil oppfatte den avledete støtstrøen som feilstrøm og bryte strømkretsen. Overspenningsvern type 3 Overspenningsavledere av type 3 brukes som beskyttelse mot koblingsoverspenninger i kretsene som forsyner de enkelte elektriske apparatene. Disse tverrsoverspenningene opptrer hovedsaklig mellom L og N. Med en Y-bryter beskyttes L- og N-lederen ved hjelp av varistorer, og forbindelsen til PE-lederen opprettes med et felles gnistgap (f.eks.: KNS-D). Med denne beskyttelsesbryteren mellom L og N blir ingen støtstrøm ledet ved tverrsoverspenninger, og dermed oppdager jordfeilbryteren ingen feilstrøm. Tekniske spesifikasjoner finner du på produktsidene. TBS OBO 23

24 eileder bruk av overspenningsvern TN-/TT-nettsystemer TN-/TT-nettsystemer TN-/TT-nettsystemer Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk Intet ytre lynvernanlegg Jordledningstilkobling Private bygg, f.eks. eneboliger Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) 20 C/ Art.nr.: Til IT-Nett NEK 400 : 2010 Intet ytre lynvernanlegg Jordledningstilkobling Boligblokker, industri, håndverk Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) 20-C 3 + NPE 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse III og I Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) 50 B+C 3+NPE 2/ 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 2 (Underfordeling type 2) ikke nødvendig Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 20-C 3+NPE 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 20-C 3+NPE 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. Finvern FC-D 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. CNS-3-D 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. KNS-D 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig 24 OBO TBS

25 TN-S-/TT-nettsystemer TN-C-nettsystemer TN-S-/TT-nettsystemer Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse I til I (f.eks. industribygg, maskinsentraler og sykehus) Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) MC 50-B/3+1, type 1 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse I til I (f.eks. industribygg, maskinsentraler og sykehus) Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) MC 50-B/3+1, type 1 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Ytre lynvernanlegg Tilkobling via luftstrekk Jordede antennesystemer Lynvernklasse I til I (f.eks. industribygg, maskinsentraler og sykehus) Installasjonssted 1 (Hovedfordeling type 1/type 2) MC 50-B/3+1, type 1 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Planleggingshjelp overspenningsvern energiteknikk Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 Installasjonssted 2 Avstand mellom hoved- og underfording er større enn 10 m, type 2 20-C/3+NPE, 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig 20-C/3+NPE, 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig 20-C/3+NPE, 2 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (Foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. 10 Compact, type 2, type 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (Foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. F 230-AC/DC, type 3 Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig Installasjonssted 3 (Foran objekt som skal beskyttes type 3) f.eks. ÜSM-A Art.nr.: Andre utførelser tilgjengelig TBS OBO 25

26 26 OBO TBS

27 Innhold lyn- og overspenningsvern solenergi Standarder solenergi 28 Lovbestemte forskrifter og forsikringstekniske krav 29 Utsikt til solskinn solenergi 30 Lynvernpotensialutjevning og skilleavstand 31 Lynkulemetoden 32 Beskyttelsesvinkelmetode 33 Ledningsføring-, kabelforlegning- og brannvernsystemer 34 Installasjonsprinsipp boligbygg 35 Installasjonsprinsipp industri- og næringsbygg 36 Installasjonsprinsipp utendørs 37 TBS OBO 27

28 Standarder solenergi Planleggingshjelp lyn- og overspenningsvern solenergi Det er flere standarder som må følges ved bygging av et solenergianlegg. Her finner du de viktigste europeiske forskriftene. DIN EN (NEK IEC :2006): Lynvern Del 1: Generelle prinsipper DIN EN (NEK IEC :2006): DIN EN vedl. 5 (DE vedl. 5): Lynvern Del 3: Beskyttelse av bygninger og personer edlegg 5: Lyn- og overspenningsvern for solenergi-strømforsyningssystemer DIN EN (IEC ) Overspenningsvern for lavspenning Del 11: Overspenningsvern for bruk i lavspenningsanlegg skyttelse ved støyspenninger og elektromagnetisk støy Avsnitt 443: Beskyttelse ved overspenninger grunnet atmosfæriske påvirkninger eller innkopling av laster DE (IEC ): Krav til solenergiforsyningssystemer Lynvern Del 2: Risikostyring DIN EN (NEK IEC :2006): Lynvern Del 3: Beskyttelse av bygninger og personer DIN EN (NEK IEC :2006):2006 Lynvern Del 4: Elektriske og elektroniske systemer i bygninger DIN DE (IEC ) Konstruksjon av lavspentanlegg Del 5-53: alg og konstruksjon av elektrisk utstyr Skiller, kopling og styring Avsnitt 534: Overspenningsvern DIN DE (IEC ) Konstruksjon av lavspentanlegg Del 4-44: Beskyttelsestiltak Be- 28 OBO TBS

29 Lovbestemte forskrifter og forsikringstekniske krav Planleggingshjelp lyn- og overspenningsvern solenergi I tillegg til gjeldende standarder må også de lovbestemte raebetingelsene og tekniske forsikringskravene følges. Ta også hensyn til eventuelle norske lovbestemte krav. Lovbestemte krav Landesbauordnung (LBO): Uavhengig av et eventuelt solenergianlegg kreves det for bestemte typer bygninger et utvendig lynavledersystem. Det finnes byggtekniske krav til lynvern bl.a. for høyhus, sykehus, skoler og forsamlingssteder. Forsikringstekniske krav: dsdirektiv 2010, risikoorientert lynog overspenningsvern Til solenergianlegg over 10 kw kreves et lynvernsystem av klasse III samt indre overspenningsvern. Til frilandsanlegg for solenergiforsyning kreves tiltak for overspenningsvern og potensialutjevning. TBS OBO 29