Forfall skal meldast til koordinator Anne Berit Svenkerud Halle, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Ungdomspanelet Møtestad: Rica Parken Hotell, Ålesund Dato: Tid: Kl Forfall skal meldast til koordinator Anne Berit Svenkerud Halle, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Stilling leiar nestleiar medlem medlem medlem medlem medlem medlem medlem 1.vara 2.vara 3.vara 4.vara 5.vara Navn Åse Kristin Ask Bakke Asgeir Stavik Hustad Sjur August Waagbø Georg Michaelis Marthe Emilie Hansen Peder Gjerstad Elin Anita Kvisvik Ramona Breivik Marcus Svenning Torgeir Vestre Solveig Buvik Sønderland Daniel Haavardsen-Bråttvik Sarah Giskegjerde Mathias Dybvik Møtet begynner kl søndag den 21.april. Møterom er Gange Rolv, 1.etasje Rica Parken Hotell. Søndag skal i hovudsak nyttast til fordeling av ungdomsmidlar og planlegging av besøket måndag frå to medlemmar frå referansegruppa og dagleg leiar Astrid Marie Lund frå Vest-Agder barne og ungdomsråd. Frå søndag til måndag vil elev- og lærlingombod, Monica Molvær, vere tilstades saman med UP. Koordinator kjem måndag morgon. Alle må ha lest og vurdert alle søknadane om ungdomsmidlar før dei kjem til Ålesund og møtestart. Søknadane vil bli utsendt i eiget hefte.

2 Program: Søndag 21.april kl 1700 møtestart kl 1900 middag kl 2000 møte fortsett Måndag 22. april: kl 0800 Frukost kl 0900 (ca) UP tek i mot gjestane frå Vest Agder i byen.(lander Vigra kl 08.35). kl 0930 Vi blir betre kjent med gjestane. Orienterer litt om planane for besøket og tek ein runde i byen. kl Lunsj kl 1300 Opning av fylkestinget UP og gjestane frå Vest-Agder deltek - Kulturinnslag - Utdeling av pris til Årets bedrift kl 1400 Møtetstart kl 1430 Vidareutdanning av lærarar ved rådgivar Harald Johnny Tomren, utd.avd kl Kaffepause kl Orientering om Møre og Romsdal fylkeskommune ved seksjonsleiar Ingunn Bekken Sjåholm kl 1700 UP orienterer om UP og UFT kl 1730 Repr. frå referansegruppa i Vest Agder orienterar om sitt arbeid Fram til middag legg vi så opp ideutveksling mm kl 2000 Middag og sosialt Tysdag 23. april: kl Møtestart kl min. kaffepause kl 1100 Møte fortsett kl Lunsj kl 1300 Møte kl 1530 Møteslutt, våre gjester reiser frå Vigra kl 1635 I tillegg til sakslista skal vi ta opp følgjande: Regionskonferansar, orienteringar og planlegging av nye møte Google docs Ansvarskommunar Kurs, konferansar og møter Aktiv ungdom nye prosjekt Stemmerettjubileum ungdomsarrangement i Molde førebels dato: 12. juni Junimøte Det vil bli mulig å fremje saker ved møtestart Anne Berit Svenkerud Halle rådgivar

3 Saksnr Innhald UP-9/13 Ungdomsmidlar 1.tildeling 2013 UP-10/13 UP-11/13 UP-12/13 UP-13/13 Orientering om vidare- og etterutdanning av lærarar i dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dialogmøte om ungdom og medverknad i store samferdselsprosjekt i Trondheim 24. mai Setebelte og tryggleik i buss Handlingsprogram - gjennomgang og planlegging UP-14/13 Førebuing UFT 2013

4 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-9/13 Ungdomspanelet Ungdomsmidlar 1.tildeling 2013 UP delar kvart år ut kr ,- til ekstraordinære ungdomsaktivitetar i fylket. Tilskotet blir gjeve til prosjekt som stimulerer til ungdomsengasjement og skal gå til alternative ungdomsaktivitetar som elles ikkje får støtte frå det ordinære budsjettet til fylkeskommunen. På nyåret vart det sendt ut informasjon til alle kommunar med informasjon om korleis søkje på midlane. Artiklar er publisert på nett og sosiale media. Det vart og trykt annonsar i aviser. Fristen for å søkje var sett til den 1. april I denne runden kom det inn 31 søknadar på til saman kr ,- UP skal under denne tildelingsprosessen fordele kr ,- Eige hefte med alle søknadane og vedlegg vil bli sendt ut samen med innkallinga. UP kan overføre midlar som ikkje fordelast i denne runden til neste tildeling, hausten Gjeldande retningsliner for ungdomsmidlane 1. Ungdomspanelet i Møre og Romsdal fylkeskommune disponerar ei økonomisk ramme på kroner ,- til ekstraordinære ungdomsaktivitetar i fylket. 2. Ungdomspanelet fordeler tilskot 2 gonger årleg, i april og desember. Saka blir lagt fram utan tilråding. 3. Tilskot blir gjeve til prosjekt som stimulerar til ungdomsengasjement i fylket, og skal gå til alternative ungdomsaktivitetar som ikkje elles får støtte frå det ordinære budsjettet til fylkeskommunen. 4. Ungdomspanelet er forplikta til å annonsere om søknadsfrist i god tid for tildeling av midlane. 5. Administrasjonen må syte for at dei som søkjer om stønad får snarleg tilbakemelding om behandlingsprosedyren for slike saker. For søknader som kjem inn lenge før neste tildeling (til dømes meir enn ein månad før) må det sendast melding til søkjaren om når avgjerde blir teken. 6. Krav til kontroll av bruk av midlane: Når det er fylkeskommunale midlar eller midlar fylkeskommunen står som formidlar av, blir ytt tilskot m.v. til offentleg og privat verksemd

5 Side 2 som elles ikkje er underlagt fylkesrevisjonens kontroll, skal det, dersom ikkje anna er fastsett, overfor mottakaren takast atterhald om at den som yter tilskotet m.v. eller fylkesrevisjonen, skal ha høve til å iverksetje kontroll med at midlane blir brukt etter føresetnaden. 7. Tildelte midlar blir først utbetalte når mottakaren kan dokumentere at tiltaket som har fått fråsegn om ungdomsmidlar er i gong eller investeringa ein har fått fråsegn om ungdomsmidlar til er gjort. 8. Utbetalte midlar som ikkje har blitt brukt til føremålet ungdomspanelet tildelte ungdomsmidlane til, eller der innrapportering om bruken ikkje er tilfredsstillande, vert kravd tilbakebetalt. 9. Når ungdomspanelet gjer tildelingsvedtak, vil ein samstundes setje ein dato som markerar siste frist for bruk av tildelte ungdomsmidlar og frist for innrapportering om bruken. Åse Kristin Ask Bakke Leiar Ungdomspanelet

6 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-10/13 Ungdomspanelet Orientering om vidare- og etterutdanning av lærarar i den vidaregåande skolen i Møre og Romsdal Bakgrunn Ungdomspanelet har diskutert temaet vidareutdanning av lærarar. I samband med dette ønska UP ei orientering frå utdanningsavdelinga. Dei stilte følgjande spørsmål: Kva slag moglegheit finns for etterutdanning av lærarar og i kor stor grad vert dette nytta av skulane og lærarane? Måndag den 22. april kl kjem rådgivar Harald Johnny Tomren frå utdanningsavdelinga til UP sitt møte for å halde eit innlegg om temaet. Han har sendt eit notat til orientering. Notat frå rådgivar Harald Johnny Tomren Innledning: Opplæringslova seier i 10-8 at skoleeigaren har ansvar for å ha rett kompetanse i verksemda. Skoleieigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skuleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til naudsynt kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orientert om og vere på høgd med utviklinga i skulen og samfunnet. Skoleeigaren - Møre og Romsdal fylkeskommune - har i dag personalansvar for om lag 2000 lærarar og andre tilsette i dei vidaregåande skolene og fagskolane. Kompetanseutvikling av dei tilsette er den viktigaste innsatsfaktorern for at elevar og lærlingar i den vidaregåande opplæringa får ei opplæring med høg kvalitet og relevans til arbeidsliv og studiar. For å ivareta alle funksjonar er det viktig at utdanningssektoren har medarbeidarar med kompetanse til å kunne oppfylle dei kvalitetskrava som vert sett til drift og administrasjon av skolane. Fylkesutdanningssjefen legg difor stor vekt på at flest mogeleg av dei tilsette i vidaregåande opplæring deltek i kompetanseutviklande tiltak. Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennom viktige dokument som kvalitetsmeldinga, kompetansestrategidokumentet og kvalitetsplan lagt en strategi for m.a. kompetanseheving av lærarane, men for å arbeide systematisk med kompetanseutvikling er det viktig at kvar einskild skole har ein kompetanseplan utvikla på grunnlag av kartleggingar av dei tilsette sin kompetanse, kompetansebehovet til skolen og dei prioriteringane som skoleeigar har gjort i kvalitetsplanen. Aktiviteten og mangfoldet er svært omfattande, og alle tiltaka som er gjennomført er høgst relevant for å utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring.

7 Side 2 Ein skil mellom ulike kompetansehevande tiltak. Desse er krav om grunnutdanning for lærarar og etter- og vidareutdanningstiltak. Då kan det vere greit å sjå på kva definisjonar det er vanleg å nytte for dei ulike tiltaka. Grunnutdanning: er førstegongs utdanning som leier fram til yrkeskompetanse. Etterutdanning: er kortvarig fagleg ajourføring som forutset gjennomført grunnutdanning, men som ikkje fører fram til eksamen og vekttal. Vidareutdanning: er meir omfattande utdanning som bygg på ei grunnutdanning. Vidareutdanning vert avslutta med formell evaluering og gjer difor vekttal, også kalla kompetansegjevande utdanning, dvs. at den gjer formell kompetanse. I 10.1 i opplæringslova heiter det: Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike årssteg og i ulike skoleslag. Krava til utdanning og praksis ved tilsetjing i undervisningsstilling i den vidaregåande skolen går fram av kapittel 14 i Forskrift til opplæringslova. Ny forskrift for lærarutdanning er no ute på høyring. Det vil med andre ord om ikkje mange år kome ny forskrift med nye krav om grunnutdanning for tilsetjing av lærarar. Vidareutdanning: Eit viktig vidareutdanningstiltak for lærarar i dei vidaregående skulane i Møre og Romsdal er den statlege strategien Kompetanse for kvalitet. Ordninga er delfinansiert av stat og fylkeskommune. Lærarar kan søkje på 74 tilbod ved 25 universitet og høgskular over heile landet. Dei fleste tilboda har eit omfang på 30 studiepoeng gjennomført over eit studieår. I Møre og Romsdal har 19 lærarar nytta dette tilbodet dei siste 2 åra. Prioriterte område/fag i Kompetanse for kvalitet er: Norsk/samisk, matematikk, engelsk, leseopplæring, yrkesfaglege programfag, andrespråkspedagogikk, rådgjeving/karriererettleiing, mat og helse, kroppsøving, musikk, kunst og handverk og andre tilbod for lærarar i vidaregåande opplæring som til dømes spesialpedagogikk, skoleleiing og praktisk pedagogisk utdanning. Møre og Romsdal fylkeskommune har saman med fylkeskommunane i Sør-Trøndelag, Nord- Trøndelag og Nordland og teikna ein partnerskapsavtale med NTNU om kompetanseutvikling i vidaregåande opplæring. Partnerskapsavtalen har ført til at det er oppretta eit strategiorgan, SAFO, som består av representantar fra dei 4 fylkeskommunane og NTNU. SAFO har utarbeidd ein handlingsplan for samarbeidet. Som døme på områder det kan samarbeidast om kan nevnast: veiledning av nytilsatte lærarar, skuleleiarutdanning, etterog vidareutdanning av lærarar, betre vurderingspraksis i skulen, GNIST (som er ein nasjonal dugnad for å utdanne, rekruttere og behalde dyktige lærarar i skulen), men her kan og nevnast moglegheit for at elevar i vidaregåande skule kan ta fag på høgskulenivå. Møre og Romsdal fylkeskommune samarbeider og med NAFO (nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring) om kompetanseutvikling og vidareutdanning for minoritetsspråklege lærarar. Eit nytt tilbod for lærarar i dei vidaregåande skulane i Møre og Romsdal vil vere vidareutdanning innanfor Pedagogisk bruk av IKT. Dette er eit modulbasert studium der studentane kan få inntil 15 studiepoeng per modul. Studiet har 3 modular: Klasseleiing med IKT, lese- og skriverolla og web 2.0 og den digitale skulen. Ein reknar med at om lag 80 lærarar vil gjere seg nytte av tilbodet dei komande 2 åra. Etterutdanning: Etterutdanning av lærarar skjer på mange frontar, men det viktigaste arbeidet skjer i dei faglege nettverka, som skuleigar har oppretta i Møre og Romsdal fylke. Kvart utdanningsområde på yrkesfag og mange felles- og programfag på studieforberedende har eit fagleg nettverk. I Møre og Romsdal er det i skuleåret heile 17 ulike nettverk i arbeid. Dei faglege nettverka har ein leiar, eit arbeidsutval og ein fagkontakt frå kvar

8 Side 3 einskild skule i fylket. Nettverka samarbeider på tvers av skulane med til dømes etterutdanning i form av fagkurs, men også med erfaringsspreiing og samarbeid kring gode undervisningsopplegg og prosjekt rundt om på skulane i fylket. Det er også eit utstrakt samarbeid om utarbeiding av eksamensoppgåver. Nettverka rapporterte i 2011 om at dei hadde halde over 60 ulike fagkurs og samlingar for lærarar. Kursa har hatt over 1100 deltakarar og ein reknar med at 450 lærarar har delteke på etterutdanningskurs i regi av nettverka. I tillegg til dette så har skulane og fått tildelt kompetansehevingsmidlar tilsvarande kr 3000,- for kvar einskild lærer til fagleg etterutdanning. Desse midlane blir forvalta av skulane sjølve etter kompetansehevingsplanar som vert laga ut frå behovet om tilført kompetanse i lærarstaben. Skulane har i 2012 rapportert til skuleeigar om over 450 ulike tiltak/etterutdanningstilbod som har vorte gjennomført forrige skuleår. Utdanningsavdelinga v/fylkesutdanningssjefen har gjennomført 35 ulike tiltak skuleåret Det er her snakk om store konferansar med godt fagleg og pedagogisk innhald med stor deltaking av skuleleiarar og lærarar. Ein kan kort nevne Impulskonferansen (bruk av IKT i undervisninga) med over 200 deltakarar, NDLA-konferansen (bruk av digitale læringsressursar i portalen norsk digital læringsarena) og skuleleiarkonferanse med rundt 140 skuleleiarar, der tema i år var skuleleiing tett på. For å vise litt av breidden av etterutdanningstilbod kan vi her også nevne kurs i klasseleiing, kurs om relasjonspedagogikk, kurs om ernæring, etterutdanningstilbud i rakettfysikk, kurs på autismespekterforstyrrelser, biblioteksamlingar og etterutdanningskurs i kroppsøving/mobility. Fleire av dei vidaregåande skulane i Møre og Romsdal er med i prosjekt initierte av Utdanningsdirektoratet og Møre og Romsdal fylkeskommune v/fylkesutdanningssjefen. Prosjekta har som hensikt å betre mellom anna kvaliteten på undervisninga i skulen og skule- og arbeidsmiljø for elevar og tilsette. Vurdering for læring: Prosjektet har som målsetting å vidareutvikle lærarane- og instruktørane sin vurderingspraksis gjennom auka kompetanse og forståing for vurdering som reiskap for læring. Betre læringsmiljø: Det overordna målet for satsinga, er at alle elevar skal oppleve eit godt og inkluderande læringsmiljø som fremjer elevane si trygghet, helse, trivsel og læring. Skal dette verte ein realitet, må alle skuleeigarar, skuleleiarar og lærarar drive eit systematisk, kontinuerleg og kunnskapsbasert arbeid med elevane sitt læringsmiljø. Ny GIV: Ny GIV er eit prosjekt som har som mål å få fleire ungdommar til å fullføre og bestå vidaregåande opplæring. Eit viktig grep for å lykkast med dette er å etablere eit varig samarbeid mellom stat, fylkeskommunar og kommunar. Difor ble Ny GIV lansert hausten Det er iverksatt både nasjonale og lokale tiltak som intensivopplæring, tett oppfølgjing, sommaraktivitetar, yrkesretting av fellesfag og utvikling av statistikkgrunnlag som alle har som mål å sikre at fleire fullfører og består vidaregåande opplæring. FYR-prosjektet: FYR er eit nettverk av lærarar frå kvart fylke som arbeider for å skape meir relevans og yrkesretting av fellesfaga innan dei yrkesfaglege utdanningsprogramma. Målet er å få fleire elevar til å gjennomføre heile utdanningsløpet. Motivasjon til god undervisningspraksis og spreiing er gruppa sitt hovedfokus. Utprøving av hospitering i fag- og yrkesutdanningen: Formålet med denne utprøvinga er å utvikle og prøve ut ulike modellar/organiseringar for hospitering som kan inngå som eit element i ein samla etterutdanning. Dette kan for eksempel dreie seg om fagleg oppdatering i eige fag, fagleg innsikt i andre fag innen programområdet og/eller etablering og utvikling av faglege nettverk. Denne utprøvinga vil fokusere på modellar som skal vere med på å: fornye og auke yrkesfaglærarane sin kompetanse i eige fag, samt gje innsikt i andre fag innan eige programområde/utdanningsprogram

9 Side 4 auke instruktøranes/faglege leiarar si kompetanse i den rolla dei har som veiledarar for elevar/lærlingar ute i bedrift i tråd med læreplaner og forskrifter i Kunnskapsløftet auke og videreutvikle samarbeidet skole arbeidsliv og sjå opplæringa i eit fireårig løp Internasjonalisering: Prosjektene har som mål å sikre at ungdommen har tilstrekkeleg internasjonal kompetanse gjennom ei styrking av det internasjonale aspektet i utdanninga samt utvikle og ta i bruk internasjonale møteplassar for ungdom. Avslutning: Møre og Romsdal fylkeskommune har, som skuleeigar, gjennom plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring gitt retningsliner for kvalitetsarbeidet ute på dei vidaregåande skulane. For å nå måla så må vi ha fagleg trygge og gode faglærarar som har gode relasjonar til dei elevane dei skal undervise. Skoleeigar har lagt til rette for mange ulike etter- og vidareutdanningstilbod slik at lærarane skal kunne få den kompetansen som opplæringslova krever og som er i takt med utviklinga i samfunnet rundt oss. Åse Kristin Ask Bakke Leiar Ungdomspanelet

10 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-11/13 Ungdomspanelet Dialogmøte om ungdom og medverknad i store samferdselsprosjekt Den 24. mai skal UP saman med Ungdommens fylkesutval i Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag Barne og Ungdomsråd arrangere eit dialogmøte om ungdom og samferdsel i Trondheim. Følgjande invitasjon er sendt ut: Invitasjon til møte om ungdom og samferdsel. Dei store avgjerslene, om vegtrasear, ferjeavløysing, undersjøiske tunnellar, og utbygging av lyntog, blir tekne utan at barn og unge får medverke. Det er eit lovkrav ved arealplanlegging at barn og unge sine interesser skal ivaretakast, men det er ikkje tilsvarande krav når Vegvesenet gjennomfører KVU-prosessar. Vi ønskjer ei endring av retningslinjene, slik at vi blir tekne med på råd også når det gjeld dei store infrastruktursakene som vil påverke framtida vår. Ungdomspanelet (UP) i Møre og Romsdal, Ungdommens fylkesutvalg i Sør- Trøndelag (UFU) og Nord-Trøndelag barne og Ungdomsråd (NTBUR) inviterer difor til eit dialogmøte mellom ungdom, fagfolk og politikarar i Trondheim med tema: Korleis kan barn og unge få reell medverknad i større samferdslesaker. Dato: Fredag 24. mai Tid: Stad: Fylkestingssalen, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim Vi har søkt om støtte frå EU gjennom Aktiv ungdom til å gjennomføre møtet. Vi legg stor vekt på at diskusjonen og resultata blir synlege for annan ungdom i Noreg og Europa, og møtet vil bli direktestrømma via og Filmen vil bli redigert og lagt ut på nett, og det vil bli utarbeidd informasjonsmateriell i etterkant om korleis ungdom kan arbeide for å få auka medverknad. Førebels program ser slik ut; Konferanse om ungdom og samferdsel Registrering Leder i Ungdomspanelet åpner og ønsker velkommen Politisk innleder, posisjon UP, UFU og NTBUR forteller om sin oppleving av dagens status, hvorfor konferansen er arrangert etc Pause m/ mingling, kaffe og te Politisk innleder. opposisjon Statens vegvesen. Ungdom og medvirking i samferdselsprosjekt: Dagens status og framtid.

11 Side Samferdselsavdelinga i ett av fylka Pause og ombygging til gruppearbeid Innledning til gruppearbeid Gruppearbeid. Diskutere temaene som er nevnt LUNSJ Gruppearbeid. Begynne på veggaviser Fullføre og henge opp veggaviser Gjennomgang av punkter på veggaviser i plenum Stortingspolitiker får avrunde Slutt. UP må avgjere kven som kan delta frå UP og korleis dei ynskjer å reise. UP må vidare gå igjennom program og planleggje gjennomføringa av møtet den 24.mai. UP må og ta kontakt med UFU og NTBUR for å diskutere dagen og fordele oppgåver via Skype el. Åse Kristin Ask Bakke Leiar Ungdomspanelet

12 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-12/13 Ungdomspanelet Setebelte og tryggleik i buss Medlem i UP, Marthe Emilie Hansen, har fremma forslag til ny sak om setebelte og tryggleik i buss. Ho ønskjer at UP tek opp temaet til diskusjon, ser på erfaringar og samlar informasjon for å kartleggje dagens situasjon. Deretter foreslår Marthe at ein kan ha ei idemyldring kring temaet kor ein ser på kva som må til for å betre situasjonen og korleis UP kan jobbe med dette. Marthe legg fram saka og UP vurderer om dette er ei sak UP skal jobbe vidare med. Åse Kristin Ask Bakke Leiar Ungdomspanelet

13 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-13/13 Ungdomspanelet Handlingsprogram - gjennomgang og planlegging Under Ungdommens fylkesting (UFT) 2012 vart følgjande handlingsprogram vedteke: Ungdomsdemokrati Ungdomspanelet skal: - ha tett kontakt med ungdomsråda og følgje opp arbeidet dei gjer, slik at ein lettare kan sørgje for at alle ungdomsråda fungerer strålande. UFT meiner at Ungdomspanelet må gjere det enklare for ungdomsråda å ta kontakt med UP. - tilby skoleringar og foredrag som ein del av arbeidet opp mot ungdomsråda. - jobbe for at ungdomsråda er godt kjent blant ungdommane i dei ulike kommunane. Utdanning Ungdomspanelet skal: jobbe for å styrke nynorskopplæringa i grunnskolen og den vidaregåande skolen slik at elevane, uansett valt målform, skal kunne forstå og bruke begge skriftspråka våre. UFT vil at kommunane skal ta eit større ansvar for å gi ungdommane gode føresetnadar for språklæring, og det inneber at elevane frå tidleg alder får god opplæring i begge målformane. saman med ungdomsråda jobbe for at undervisningsevaluering også blir implementert i ungdomsskolen. Førebyggande arbeid Ungdomspanelet skal: jobbe for at alle grunnskular og vidaregåande skular skal ha ein handlingsplan mot rus og gode prosedyrar for handtering av elevar med rusproblem og pårørande. jobbe for at alle lærarar kan grunnleggjande førstehjelp. jobbe for ei utvikling av tryggleik til sjøs, jf. vedtak i sak UFT-7/12. Samferdsel Ungdomspanelet skal: arrangere ein konferanse om samferdselsplanlegging og at ungdom må involverast og inkluderast i planprosessen, jf. vedtak i sak UFT-5/12. arbeide for ladestasjonar ved dei offentlege vidaregåande skulane, for å vere i forkant av utviklinga.

14 Side 2 arbeide for at omsynet til dei mjuke trafikantane blir ivareteke i dei store vegprosjekta. halde fram arbeidet med utviklinga av Trygt heim for ein 50-lapp -satsinga. Oppfølging av vedtak frå UFT Ungdomspanelet skal følgje opp alle vedtak frå Ungdommens fylkesting Andre saker - Ungdomspanelet skal marknadsføre kulturrabatten. UP går igjennom handlingsprogrammet og sett opp ei plan for korleis UP vil prioriterer og jobbe med sakene framover. Åse Kristin Ask Bakke Leiar Ungdomspanelet

15 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Anne Berit Svenkerud Halle Saksnr Utval Møtedato UP-14/13 Ungdomspanelet UFT 2013 planlegging og førebels saksliste Møre og Romsdal fylkeskommune sett no i gang ein anbodsrunde på levering av hotelltenester i samband med Ungdommens fylkesting I år skal UFT arrangerast på Nordmøre frå den november. UP må setje opp ei førebels saksliste og planleggje arrangementet. UP skal vidare fordele ansvar og oppgåver seg i mellom. Åse Kristin Ask Bakke Leiar Ungdomspanelet