Byrådssak 183/16 ESARK

Transkript

1 Byrådssak 183/16 Forslag til nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune for bevillingsperioden , samt forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Bergen kommune HAPE ESARK Hva saken gjelder: Bergen kommunes retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune gjelder frem til utløpet av inneværende bevillingsperiode For den nye bevillingsperioden skal det nye bystyret vedta nye retningslinjer som skal danne grunnlaget for vurderinger av søknader om nye bevillinger for bevillingsperioden fra og frem til Saken har vært på høring. Det har til høringen kommet inn 12 høringsuttalelser innen høringsfristen. Innkomne høringsuttalelser er vedlagt saken i sin helhet. Forslaget til nye retningslinjer og forslaget til forskrifter om salgs-, skjenke- og åpningstider behandles i denne saken. Saken trekker opp linjene for bystyrets skjenkepolitikk de neste fire år. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, jfr. lov om omsetning av alkoholholdig drikk 1-7 i lov av 2. juni 1989 nr 27. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret vedtar retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune for bevillingsperioden slik det fremgår av saksfremstillingens del V. Bystyret vedtar forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider slik det fremgår av saksfremstillingens del VI. Dato: 10. mai 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Harald Schjelderup byrådsleder Rebekka Ljosland byråd for helse og omsorg Vedlegg: Fagnotat - Forslag til nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune for bevillingsperioden , samt forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Bergen kommune Høringsuttalelse fra Enhjøringen v/øyvind Thorsen i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden

2 Høringsuttalelse fra Biblioteket Bar v/kurt Bruvik i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden Høringsuttalelse fra Trafikketaten i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden Høringsuttalelse fra Kommunalt råd for funksjonshemmede i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden Høringsuttalelse fra NHO Reiseliv v/wenche Salthella i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden Høringsuttalelse fra Borettslaget Rosenbergsgaten 30 v/kristian Heggernes i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden Høringsuttalelse fra Politiet i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden Høringsuttalelse fra Garage Bergen v/henning Christensen i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden Høringsuttalelse fra IOGT v/ Roald Heggernes i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgsog skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden Høringsuttalelse fra After Dark v/geir Karlsen i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgsog skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden Høringsuttalelse fra Fellesforbundet v/arild Hamre i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden Høringsuttalelse fra Hanen Vestlandetv/Arild Nydegger Øvre-Eide i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden Tillegg til Høringsuttalelse fra Politiet i forbindelse med nye retningslinjer for tildeling av salgs- og skjenkebevillinger i Bergen kommune i perioden

3 Saksutredning: I. INNLEDNING Bergen kommunes retningslinjer for slags- og skjenkebevillinger i Bergen, vedtatt av bystyret i møte , gjelder for inneværende bevillingsperiode. Skjenkebevillinger kan i henhold til alkoholloven 1-6 gis for inntil 4 år om gangen. De nåværende salgs- og skjenkebevillinger utløper 30. juni 2016, jf. alkohollovens 1-6 som sier at gitte bevillinger utløper senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bestemmelsen gir det nye bystyret både anledning og myndighet til å utforme sin egen bevillingspolitikk. Det nye bystyret skal vedta retningslinjer for bevillingspolitikken for kommende bevillingsperiode fra De nye retningslinjene er utarbeidet på grunnlag av Byrådets plattform om skjenkepolitikken samt de behov for endringer som har vist seg i inneværende periode. Retningslinjene legges til grunn ved vurderingen av søknadene om fornyelse av salgs- og skjenkebevillinger for bevillingsperioden frem til Fornyelsen innebærer også at alle bevillingshavere skal vurderes på nytt, både i forhold til det rent alkoholpolitiske aspekt, og i forhold til alkohollovens vandelsbestemmelser. Ved lovendring (i kraft fra ) er det regulert i alkoholloven 1-6 tredje ledd en mulighet for at skjenkebevillinger ikke skal opphøre 30.6., men gjelde videre for en ny periode på 4 år. Det er knyttet særlige vilkår til en slik beslutning. En slik beslutning kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. I Bergen kommune er det bestemt at ved denne fornyelsen skal en følge lovens ordinære system. Det vil si at fornyelsen blir gjort med bakgrunn i de nye vedtatte retningslinjer, samt etter en vurdering av vandel hos politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene. Videre ble det ved samme lovendring bestemt at de nye bevillingene skal utløpe senest året etter at nytt kommunestyre tiltrer. II. BYRÅDETS POLITISKE PLATTFORM OM SKJENKEPOLITIKKEN Av det nye byrådet sin politiske plattform datert fremkommer blant annet følgende om skjenkepolitikken: - Kommunen skal ha et skjenkereglement som tar utgangspunkt i alkoholens skadevirkninger og kostnader for samfunnet - Alkohol må vektlegges i den ruspolitiske handlingsplanen til kommunen - Arbeide for å redusere den rusrelaterte volden i Bergen - Alkoholpolitikken skal ivareta innbyggernes behov for trygghet og trivsel - Satsingen på Ansvarlig Vertskap skal fortsette - Utvidet skjenketid til kl forutsetter at de ansatte har gjennomgått kurs i ansvarlig alkoholhåndtering - Utvidet skjenketid til kl ved kultursteder blir ikke videreført - For å motvirke større konsentrasjon av skjenkesteder i Bergen sentrum skal det legges 3

4 til rette for at flere steder i bydelene får skjenkebevilling - Alkoholfrie soner videreføres i alle store byrom og parker - Det skal ikke gis skjenkebevilling i lokaler hvor det finnes spilleautomater - Det skal etableres et formalisert samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland politidistrikt og utelivsbransjen - Kontor for skjenkesaker skal ha mulighet til å føre tilstrekkelig tilsyn, og kontrollørene skal ha mulighet til å vurdere det enkelte salgssted over tid - Videreføring av prikkesystem med steng reaksjon for skjenking av mindreårige De føringene som byrådet har gitt i plattformen er i størst mulig grad innarbeidet i forslaget til nye retningslinjer og forslaget til ny forskrift. III. UTFORDRINGER I KOMMENDE BEVILLINGSPERIODE INNLEDNING Utfordringene er mange i bevillingspolitikken. Både alkoholloven, forvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper trekker opp rammene for hva kommunen kan vektlegge i bevillingspolitikken. Rammene er således vide, men ikke uten begrensninger. I vurderingen av bevillingspolitikken er det viktig å se hen til formålet til alkoholloven. Dette er inntatt i lovens 1 som følger: «Lovens formål. Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.» Ved et slik uttalt lovformål, er det for kommunenes praktisering av alkohollovens bestemmelser viktig at folkehelseperspektivet er i fokus. Kommunens forvaltning av alkoholloven er viktig, da formålet med loven er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som rusmisbruk kan innebære. Alkoholloven inneholder mange virkemidler som kommunene kan benytte. Kommunene kan stille ulike vilkår for bevillingen, fastsette lokale salgs- og skjenketider, er pålagt å utføre kontroller med gitte bevillinger og sanksjonere brudd på loven. Bevillingsordningen etter alkoholloven innebærer at alle salgs- og skjenkebevillinger skal fornyes før , med en viss mulighet til forlengelse frem til 30.09, jf. lovendring som omtalt ovenfor. Retningslinjene skal bygge på nevnte lovverk og byrådets politiske plattform. Retningslinjene og forskrift skal forankres i bystyret ved at de endelig vedtas der. Retningslinjene og forskrift inneholder bestemmelser om tildeling av bevillinger, samt bestemmelser om salgs-, skjenke- og åpningstider. Videre har alkoholloven og dens forskrifter bestemmelser om sanksjoner ved overtredelse av alkoholloven eller andre lover som har sammenheng med alkohollovens formål. Ved vurderingen av om en bevilling bør fornyes eller ikke, blir det i utgangspunktet foretatt en lik vurdering som av en ny søknad. Alkohollovens 1-7 vedrørende skjønnsutøvelsen ved tildeling av nye 4

5 bevillinger/fornyelse av eksisterende bevillinger, bør benyttes i langt større grad enn tidligere. Dersom søker ikke oppfyller vandelskravene, kan bevilling ikke tildeles for den nye bevillingsperioden. Hovedelementene i bevillingspolitikken for kommende periode bør være at Bergen skal være en trygg og trivelig by for fastboende og tilreisende. Dernest må bevillingspolitikken fundamenteres på gjeldende lover, herunder alkoholloven m.fl., for å hindre at useriøse drivere oppnår konkurransefortrinn på bekostning av de seriøse driverne. Videre vil alkohollovens formål slik omtalt ovenfor, være et av de viktigste elementene i kommunens bevillingspolitikk. Disse målsetninger kan oppnås ved å iverksette forskjellige tiltak. SAMARBEID MED ANDRE MYNDIGHETER Bergen kommune ved Kontor for skjenkesaker har etablert et godt samarbeid med andre myndigheter. Særlig gjelder dette politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene. Samarbeid er det også til en viss grad etablert med Mattilsynet og Arbeidstilsynet. Særlig vil en her trekke frem verdien av et formalisert samarbeid med politiet. Både politiet og kommunen som bevillingshaver, er gjensidig avhengig av hverandre for å løse de respektive oppgaver som en har hver for seg på sine felt. Bevillingsmyndigheten, kommunen, har adgang til å innhente mye informasjon fra søker når det søkes om ny bevilling. Dette er særlig informasjon knyttet til vurdering av om vandelskravene etter alkoholloven 1-7c og 1-7c er oppfylt. Særlig kan her trekkes frem finansieringsplan og drifts- og likviditetsbudsjett, jf. alkoholloven 1-7. Da det innebærer en ekstra byrde for søker å legge frem disse opplysningene, blir det gjort i begrenset omfang. En vil likevel, i enkelte saker, kreve at søker legger frem slik informasjon, da dette kan gi nyttig informasjon om søkers soliditet og seriøsitet. Alkoholloven 1-15 regulerer at politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene, uten hinder av taushetsplikt, plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av salgs- og skjenkebevillingssaker. Bergen kommune bør som bevillingshaver, søke å utvikle dette samarbeidet med skatte- og avgiftsmyndighetene videre, slik at alkohollovens intensjoner for denne opplysningsplikten blir reell. Dette vil også kunne bidra til å luke ut useriøse aktører fra bransjen. USERIØS DRIFT AV SALGS- OG SKJENKESTEDER Vandelkravet følger av alkoholloven 1-7b. Kun den som har uklanderlig vandel i forhold til nevnte regelverk kan tildeles, og fortsatt inneha skjenkebevilling. Vandelsvurderingen er et viktig virkemiddel for å sikre seriøse drivere i næringen. Derfor må det være løpende kvalitet på denne vurderingen. Som nevnt ovenfor, under orienteringen om samarbeid med andre instanser, viser det seg at det i forhold til meldeplikten etter alkoholloven 1-15, er et stort ubenyttet potensiale. Samordnede kontroller med politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene er tidligere avholdt på en del steder, også i Bergen. Innsatsen mot de useriøse driverne er avhengig av at politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene har mulighet til å avsette tilstrekkelig med ressurser til å følge opp dette arbeidet. Dette gjelder også kommunen som bevillingsmyndighet. Siktemålet må være å etablere bedre vilkår for de bevillingshavere som driver seriøst. 5

6 TILTAK MOT OVERSKJENKNING Det har stadig vært et søkelys på problemer knyttet til overskjenking og vold. Hverken næringen eller skjenkemyndighetene kan påta seg ansvaret for den enkeltes alkoholkonsum før de oppsøker skjenkestedene. Det næringen har ansvaret for er om åpenbart påvirkede gjester får adgang til skjenkestedene, og om de blir skjenket der. Kommunens har ansvaret for å kontrollere at alkohollovens bestemmelser overholdes. Forskning viser at vold forekommer forholdsvis ofte på og like utenfor skjenkesteder. Forskning viser at mye av volden som skjer ute, særlig i tilknytning til helgene, er alkoholrelaterte. Særlig statistikker utarbeidet ved legevakt viser dette. Byrådet har i sin plattform sagt at de ønsker å intensivere arbeidet med å få ned den alkoholrelaterte volden i Bergen. Alle som ferdes i byen skal føle seg trygge. Arbeidet med dette må ses i sammenheng med de momenter som er vist til over fra forskningen. Det er også vektlagt fra byrådet at det skal satses videre på opplæringen i Ansvarlig Vertskap. Opplæringen i Ansvarlig Vertskap antas å være av relativt stor betydning som tiltak mot overskjenking. Målet med opplæringen har særlig vært fokuset på viktigheten å etterleve alkohollovens bestemmelser, og få en forståelse av hva som skjer med kroppen, både fysisk og psykisk, med inntak av store mengder alkohol. Det er derfor viktig at denne opplæringen videreføres, og ikke minst utvikles i det videre. FORHINDRE SALG OG SKJENKNING AV MINDREÅRIGE På lik linje med overskjenking, har det i Bergen vært problem knyttet til salg og skjenking til mindreårige. Byrådet har i sin plattform gitt signaler om at salg og skjenking av mindreårige skal gis strengeste reaksjon. Dette er et signal om at dette fra byrådet sin side er et prioritert område. For å oppnå en målsetning om redusert salg og skjenking av alkohol til mindreårige, må kontrollene intensiveres både i antall og omfang. Særlig butikkontrollene bør gjøres mer målrettede, og de bør utføres over lengre tid enn hva som er tilfelle i dag. Kontrollene bør også styrkes til butikker som ligger i nærheten av skoler. Også for salg til mindreårige, som for overskjenking, vil det være av stor betydning å ha en dialog med bransjen. Dette er også et arbeid som bør intensiveres. FORHINDRE DISKRIMINERING Et område som tidligere har vært lite fokus på er diskriminering på utesteder. I inneværende periode ble det gjennomført kontrollhandlinger for å avsløre om diskriminering finner sted på utesteder i Bergen. Gammel straffelovs 349a inneholdt et forbud mot å diskriminere gjester ut i fra etnisitet, legning, hudfarge eller livssyn. Dette er bestemmelser som i all hovedsak er videreført og videreutviklet i ny straffelov, jf. for eksempel ny straffelov 186. Alkoholloven åpner for å inndra bevillingen til skjenkesteder dersom det gjentatte ganger skjer diskriminering som beskrevet i straffeloven, jf. alkoholloven 1-8 annet ledd. Den nye straffeloven sine diskrimineringsbestemmelser omfatter nå diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. 6

7 I all hovedsak er det Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda som skal føre tilsyn med dette, og medvirke til gjennomføring og etterlevelse av diskrimineringsloven og diskrimineringsombudsloven. Det er derfor viktig at kontrollmyndigheter med håndhevingsansvar for diskrimineringslovene oppfyller sin meldeplikt til kommunen. I perioden må det arbeides med å få etablert ordninger hvor disse myndigheter overholder sin meldeplikt til kommunen. Byrådet er av den oppfatning at universell tilgang ikke bør løses gjennom bruk av skjenkebevillings reglementet. TIDSBEGRENSET BEVILLINGSPERIODE Det følger av alkoholloven 1-6 at bevillinger kan gis for en periode på inntil fire år. Dette vil si at det kan gis bevilling for kortere perioder enn fjerde år. Dette er særlig aktuelt dersom det er ønskelig med hyppigere vurderinger av bevillingene enn hvert fjerde år. Ved en ny vurdering etter utløpet av bevillingsperioden, kan kommunen også endre vilkårene i bevillingen. En slik ordning kan ikke omfatte alle skjenkebevillingene, da det vil føre til at næringen som helhet ikke vil oppnå tilstrekkelig forutsigbare rammebetingelser. På den annen side skal det ikke være slik at forutsigbare rammebetingelser skal kunne være til hinder for nye vurderinger og justeringer i bevillingspolitikken dersom dette er ønskelig. I kommende bevillingsperiode, som for den inneværende periode, er det ønskelig å innføre en ordning med redusert bevillingsperiode for noen bevillingshavere. Dersom en bevilling gis for ett år, medfører det at bevillingen automatisk faller bort ved utløpet av perioden. Bevillingshaver må selv sørge for å søke om fornyelse av bevillingen minst et halvt år før utløpet av bevillingsperioden. IV. HØRINGSUTTALESER OG MERKNADER. SE VEDLAGTE FAGNOTAT, DEL II, III OG IV. SAMTLIGE HØRINGSUTTALELSER ER LAGT VED SAKEN. Del V - FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV SALGS- -OG SKJENKEBEVILLINGER I BERGEN KOMMUNE FOR BEVILLINGSPERIODEN Kapittel 1 - Innledning Bergen kommunes alkoholpolitikk skal i bevillingsperioden bygge på alkohollovens formål om å begrense skader forårsaket av alkoholbruk og redusere forbruket av alkohol. Bergen skal være en attraktiv by for innbyggere, tilreisende, kultur og næringsliv. Samtidig skal alkoholpolitikken først og fremst ivareta innbyggernes behov for trygghet og trivsel Retningslinjene gjelder for alle søkere, dog slik at dersom det ikke er spesielle forhold knyttet til stedet, eller til søker, kan eksisterende virksomheter ved fornyelse, og nye virksomheter etter overdragelse, bli tildelt bevilling på samme vilkår som gjaldt for den tidligere bevillingen. 7

8 Kapittel 2 - Vilkår Etter at det er fattet vedtak om førstegangstildeling av ny bevilling, må bevillingshaver før bevillingsdokumentet blir utferdiget, og før bevillingen kan tas i bruk, sende inn følgende dokumentasjon til Kontor for skjenkesaker: 1. Kopi av brukstillatelsen fra bygningsmyndighetene 2. Kvittering fra Altinn på at oppstartskjema er innsendt til Mattilsynet 3. Bevillingsgebyr må være betalt 4. Kopi som viser at alle ansatte har lovlige arbeidskontrakter og at det er tegnet yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Alle ansatte skal registreres i arbeidstakerregisteret så snart som mulig, og senest innen en måned fra oppstart 3.1 Kapittel 3 - Salgsbevillinger for alkoholholdig drikk under 4,7 vol % Salgsbevillinger kan bare tildeles dagligvareforretninger og fetevareforretninger. Med dagligvareforretninger menes forretninger med følgende dagligvarer: Som dagligvarer regnes matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir, plast, bone-, rense- og pussemidler. Salgsbevillinger kan også i særlige tilfeller, etter en konkret helhetsvurdering, gis til spesialforretninger som f.eks. ølutsalg og kvalitetsmatsforretninger. 3.2 Vareutvalg rettet mot spesielle forbrukergrupper anses for å være tilstrekkelig når det dekker alminnelig dagligvarebehov for disse grupper. 3.3 Det er omsetningen av vareslagene som er avgjørende for hvorvidt stedet regnes som en dagligvarebutikk eller som en kiosk. Vareutvalget i hyllene er ikke tilstrekkelig. 3.4 I spesielle tilfeller kan det gjøres unntak fra retningslinjene dersom dette er hensiktsmessig ut fra en helhetsvurdering. 8

9 Kapittel 4 - Skjenkebevillinger 4.1 Skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 kan tildeles til følgende konsepter: Spisesteder, skjenkesteder med liten eller ingen matservering, hoteller, selskapslokaler og studentsteder. Det blir ikke gitt skjenkebevilling der pengeautomatspill er på eller i tilknytning til et skjenkested. Det skal for skjenkebevilling settes krav om at skjenkestedet skal ha gratis og lett tilgjengelig vann i lokalet. I Bergen kommune har en alkoholfrie soner hvor det i utgangspunktet ikke blir gitt tillatelser til skjenking av alkohol. Alkoholfrie soner etableres i alle store byrom og parker, f.eks. Festplassen, Nygårdsparken, Torget, Torgalmenningen, Nordnesparken osv., og i publikumsarealer som er åpne for allmennheten på idrettsarenaer. Unntatt fra denne regel er tillatelse til skjenking av alkohol i forbindelse med større kulturarrangement og byomfattende folkefester. Ved vurdering av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe og trafikk- og ordensmessige forhold, nærings- og kulturpolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Før søknaden avgjøres skal det innhentes uttalelse fra sosialtjeneste og politi. Disse uttalelsene skal ilegges stor vekt dersom det kan vises til særlige grunner til at bevilling vil være problematisk. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Skjenkebevillingen gjelder for det driftskonsept som er oppgitt i søknaden og som er godkjent. 4.2 Med «spisesteder» menes steder hvor det serveres mat. Ved alle spisesteder skal det foreligge et fullverdig mattilbud frem til kl Spisesteder som har lukketid tidligere enn kl kan likevel innvilges skjenkebevilling. 4.3 Med «hoteller» menes virksomheter som har minst 30 rom med dusj/bad og toalett. I tillegg må virksomheten også ha resepsjonstjeneste og lokale hvor alle måltider skal kunne serveres. Ved virksomheter som ikke oppfyller de spesifikke krav til hoteller kan det etter en konkret vurdering gjøres unntak. Skjenkebevilling for minibar gir også anledning til å servere brennevin under forutsetning av at bevillingshaver sørger for tilstrekkelig gode rutiner som hindrer at brennevin serveres fra minibar på tidspunkt da skjenking av brennevin ikke skal finne sted, og at det tas tilstrekkelig hensyn til aldersgrensebestemmelsene. 4.4 Med «steder med liten eller ingen matservering» menes puber, barer, diskotek e.l., som ikke faller inn under andre kategorier. 9

10 4.5 Med «selskapslokaler» menes lokaler der sluttede selskaper avholdes. Dersom lokalet er åpent for alminnelig publikum, må det sluttede selskap holdes fysisk atskilt fra de øvrige deler av lokalet hvor det ikke er sluttet selskap. Med dette menes at det sluttede selskapet må holdes i et eget rom på skjenkestedet. Avskjerming i form av planter eller andre provisoriske løsninger aksepteres ikke. Likevel er det slik at det kan være flere sluttede selskap i samme lokale. 4.6 Med «studentsteder» menes steder som har studenter og ansatte ved høyere læresteder som primær målgruppe, og som ikke har næringsdrift som formål. Driften av et studentsted må i hovedsak være basert på frivillighet og ulønnet arbeid. 4.7 I utgangspunktet tildeles nye bevillinger i hovedsak til spisesteder. Nye bevillinger til andre konsepter kan tildeles etter en konkret vurdering. Skal skjenkebevilling gis, bør det foreligge andre forhold/sider ved konseptet/virksomheten som tilsier at slik bevilling bør gis. 4.8 For å motvirke større konsentrasjon av skjenkesteder i Bergen sentrum ønsker bystyret å legge til rette for flere skjenkebevillinger, inkludert uteservering, i typisk sentrumsstruktur i bydelene. Det skal legges særlig vekt på stedets karakter, konsept og målgruppe, og det vises til retningslinjenes punkt 4.7 for øvrig. Det skal fortsatt være en hovedregel at bevilling ikke gis i utpregede boligområder. 4.9 For utvidelse av eksisterende skjenkesteder må det fattes nytt vedtak om tildeling av bevilling for det utvidede arealet Det vil ikke bli tildelt skjenkebevillinger til én-prosents MC-klubber, klubber som sympatiserer med disse klubbene (prospects og hangarounds), i lokaler som disponeres av slike klubber eller til arrangementer i slike klubbers regi uansett hvilket sted arrangementet skal avholdes. Kapittel 5 - Skjenkebevilling til serveringssteder som ligger i kjøpesenter For serveringsareal som ligger som øyer i kjøpesenter/butikksenter, gis det normalt ikke skjenkebevillinger. Kapittel 6 - Skjenkebevilling til båter/skip Båter/skip kan tildeles skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1-3. Skjenking ved kai er kun tillatt til sluttet selskap. Skjenking ved kai er ellers kun tillatt i maksimalt en time før båtens/skipets avgang. 10

11 Kapittel 7 - Ambulerende skjenkebevillinger I medhold av alkohollovens 4-5 har bystyret opprettet 25 ambulerende skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 i Bergen. 8.1 Kapittel 8 - Tillatelser til uteservering Det er ikke tillatt med musikk eller underholdning ved bruk av elektrisk anlegg/høyttaler på uteserveringen etter kl , likevel slik at lav bakgrunnsmusikk tillates dersom den ikke er til sjenanse for omgivelsene. Musikk eller underholdning må ikke være slik at det er til vesentlig sjenanse eller ulempe for dem som bor eller oppholder seg ved området hvor uteserveringen foregår. 8.2 Fremkommeligheten og de trafikale forhold skal være gode etter etablering av uteserveringen. Bredde til fri ferdsel avgjøres etter en konkret vurdering, og den skal være minimum 3 meter. Menyskilt, navneskilt, blomsterkasser og andre innretninger i forbindelse med uteserveringen skal ikke plasseres utenfor serveringsarealets avgrensing. 8.3 Tillatelsene til uteservering gjelder for det areal som er oppgitt i vedtaket. Tillatelsen gjelder det driftskonsept som er oppgitt i søknaden. 8.4 Skjenkearealet på uteserveringen må være klart avgrenset mot det arealet som ikke er skjenkeareal. Trafikketaten godkjenner vilkår og avgrensing på offentlig areal. Følgende avgrensinger godtas: Metallgjerder i lengre seksjoner som ikke er grunnfaste i kombinasjon med tøy eller tau, eller andre løsninger som sikrer behovet for avgrensing og flyttbarhet. Avgrensing på offentlig grunn skal fjernes når de ikke er i bruk. 8.5 Før tillatelsen til uteservering tas i bruk, skal søker sende kopi til Kontor for skjenkesaker som bekrefter: 1. at søker har lovlig adgang til å benytte arealet til uteservering, kopi av leiekontrakt, eller bekreftelse på at arealet ligger på egen grunn 2. at Trafikketaten har godkjent uteserveringen med eventuelle innretninger på offentlig areal 3. at tiltak som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven er godkjent av bygningsmyndigheten 11

12 9.1 Kontroll med salgssteder Kapittel 9 - Kontroll med salgs- og skjenkesteder Kontroll av salgsstedene skal utføres av en eller to personer. Kontrollvirksomheten ved butikker vil bli prioritert. Spesielt vil det bli fokusert på kontroller ved skoler og andre steder der ungdom treffes. Kontroll av salgssteder skal bl.a. omfatte: - salg til åpenbart påvirket person - aldersgrensebestemmelsene for kunder som kjøper øl og for betjening som selger alkoholholdig drikk gruppe I - salg utover bevillingens omfang - overholdelse av alkohollovens bestemmelser om intern-kontroll - kontroll av omsetningsform 9.2 Kontroll med skjenkesteder Skjenkekontroller skal utføres av to personer. Variasjon i kontrollarbeidet vil bli vektlagt. Spisesteder med lav alkoholomsetning vil i stor grad få åpen kontroll. Steder med høy alkoholomsetning, 18- års aldersgrense og med skjenketid ut over kl vil få anonyme kontroller. Kontrollene vil skje på alle ukedager med hovedvekt på fredager og lørdager. Kontroll av skjenkesteder skal bl.a. omfatte: - skjenking til åpenbart påvirket person - aldersgrensebestemmelser for gjester og skjenkepersonale - skjenketid/åpningstid - eventuelt forbud mot skjenking - skjenking utover bevillingens omfang - overholdelse av alkohollovens bestemmelser om intern-kontroll - skjenkestedets plikt til å føre alkoholsvak og alkoholfri drikk - forholdet mellom betjeningens antall, gjesteantallet og skjenkestedets beskaffenhet - om skjenkestedet overholder alkoholreklameforbudet - generell orden i lokalet 12

13 Kapittel 10 - Bevillingsperioden Tildelingene av bevilling for alkoholholdige drikkevarer gjelder frem til , dersom ikke annet er fastsatt i enkeltvedtak, eller bevillingen av andre grunner er falt bort. Del VI - FORSLAG TIL FORSKRIFT OM SALGS-, SKJENKE- OG ÅPNINGSTIDER I BERGEN KOMMUNE 1. SALGSTID FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK UNDER 4,7 VOL. PROSENT ALKOHOL Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje fra kl alle dager hvor salg er tillatt. Salg og utlevering av alkoholholdig drikk gruppe 1 kan skje frem til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor salg kan skje frem til kl Påske-, pinse-, og nyttårsaften er salgstiden til kl Det er ikke tillatt å selge alkohol på julaften. 2. SKJENKETID 2.1 Skjenkestart Skjenketiden for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 er fra kl , med unntak av søn- og helligdager hvor skjenketiden er fra kl og 17. mai er skjenketiden fra kl Skjenketiden for alkoholholdig drikk gruppe 3 er fra kl Skjenkeslutt Alminnelig skjenketid for alkoholholdig drikk gruppe 1-3, er til kl Natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager, kl Skjenketiden for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 i lokaler som har bevilling som selskapslokaler er til kl Utvidet skjenketid for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 til kl , kan utøves ved steder der alle, minst to personer, som arbeider med servering av alkohol, eller som arbeider som vakter eller sikkerhetspersonale etter kl , har gjennomgått kursopplegget for ansvarlig alkoholhåndtering, og søknad er sendt til Kontor for skjenkesaker. Ved steder som skjenker frem til kl og hvor det er 18-års aldersgrense skal det være minst tre ansatte tilstede fra kl til stedet stenger. Disse tre må ha gjennomgått enten dørvaktkurs eller kurs i Ansvarlig Alkoholhåndtering i Bergen. I tidsrommet for Bergensfest, Nattjazz og Festspillene er skjenketiden frem til kl fra festivalens første til og med siste dag. Tillatelsen gjelder alle skjenkesteder innenfor den indre 13

14 bompengeringen. Det vil ikke bli gitt utvidet skjenketid til andre arrangementer enn de som er nevnt med mindre det dreier seg om by omfattende arrangementer. I slike tilfeller tilligger det byrådet å gi tillatelser til utvidet skjenketid Utvidet skjenketid kan utøves på studentsteder der minst to personer, som arbeider med servering av alkohol, eller som arbeider som vakter eller sikkerhetspersonale etter kl , har gjennomgått kursopplegget for ansvarlig alkoholhåndtering, og søknad er sendt til Kontor for skjenkesaker Skjenketiden for alkoholholdig drikk gruppe 1-3 ved uteserveringer er til kl Fortæringstid Konsum av utskjenket alkohol skal opphøre senest en halv time etter utløpet av skjenketiden. 3. ÅPNINGSTID Skjenkestedene gis anledning til å holde åpent for drift av nattkafe el.l. frem til kl , dersom det gis skriftlig melding til Kontor for skjenkesaker. Tillatelse gis bare dersom det er tilstrekkelig vakthold og en av de ansatte som er til stede i tidsrommet frem til kl har gjennomgått kursopplegg for Ansvarlig Alkoholhåndtering. 14