Betydningen av bokvalitet for vanskeligstilte. - symbolikk, utforming og lokalisering

Transkript

1 Betydningen av bokvalitet for vanskeligstilte - symbolikk, utforming og lokalisering "De planlagte og bygde omgivelsene signaliserer hvem som anerkjennes som likeverdige borgere i samfunnet. Samspillet mennesker omgivelser er tett og dynamisk og preges av samfunnsutvikling og menneskesyn". (s 16) Lid, I. M. (2014). Retten til byen. Plan, 5, Åshild Lappegard Hauge PhD miljøpsykologi SINTEF Byggforsk, Oslo

2 Boligens betydning og kvalitet Prosjekter: Boliger for vanskeligstilte: Basert på diverse prosjekter, Husbanken. Bokvalitet på asylmottak: "What buildings do" , Forskningsrådet Felles tema for prosjektene: Bolig som virkemiddel for likeverd Bolig som virkemiddel for inkludering Medarbeidere: Eli Støa, NTNU. Karine Denizou, SINTEF

3 Bokvalitet i asylmottak En veileder 2016 Arkitekturens rolle Praktisk: Påvirker beboernes hverdagsliv Psykologisk: Påvirker beboernes livskvalitet og mental helse Symbolsk: Påvirker oppfatningen av beboerne Sosialt: Påvirker mulighetene for interaksjon med andre Endelig hjemme Utforming av boliger for vanskeligstilte 2007

4 What Buildings do - The Effect of the Physical Environment on Quality of Life of Asylum Seekers Metoder Foto (fra venstre): Stine Glennås, Eli Støa, Arnheiður Ófeigsdóttir og Ragne Øwre Thorshaug 7 Casestudier: gruppeintervju med ansatte og ledere ved mottakene (+noen beboere), befaring, foto. 5 ekspertintervju: overordnede instanser, driftsorganisasjoner, kommuner Supplert med: informasjon fra 8 andre mottak studietur til Mottak i Belgia og Nederland Analyser av data med innspill fra referansegruppe Litteraturstudier PhD-student fokuserer på beboerintervju, avhandling skal leveres i 2017

5 Kvaliteten på bygningene per 2014, spørreundersøkelse til alle landets mottak Gamle bygninger, stor andel ordinære boliger. Ca 105 mottak i Norge i Trangboddhet: ¾ av mottakene tilbyr få/ ingen enkeltrom til enslige 74% av mottakene er desentraliserte (ikke "institusjon") 32% er helt desentralisert 42 % delvis desentralisert 26% av mottakene er sentraliserte Ca halvparten av mottakene rapporterer: Fuktproblemer, trekk fra dører/ vindu, nedslitte overflater, dårlig inneklima, dårlig isolasjon, dårlig tilgjengelighet for funksjonshemmede Foto: Karine Denizou W H A T B U I L D I N G S D O Retningslinjer: «..et nøkternt, men forsvarlig innkvarteringstilbud som sikrer beboernes grunnleggende behov og den enkeltes behov for trygghet» (UDI 2008/2015) NTNU SINTEF HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

6 Asylmottak eksempler på bygningstyper Bygård benyttet i desentralisert mottak i Trøndelag (Foto: Karine Denizou) Sentralisert mottak i leilighetsbygg, opprinnelig brukt som midlertidige boliger for arbeidere (Foto: Arnheidur Ofeigsdottir) Nedlagt hotell benyttet som mottak på mindre tettsted i Trøndelag (Foto: Stine Glennås) Et av få eksempler på asylmottak bygget som mottak i Nord-Trøndelag i Det består av seks bygninger, alle satt sammen av brakkemoduler. (Foto: Eli Støa)

7 Foto: Stine Glennås

8 Foto: Stine Glennås

9 "Ingen andre grupper beboere kunne blitt plassert i disse byggene!" (informant i kommune) Hvorfor er kvaliteten så varierende, hvorfor lukes ikke de dårligste boligene ut? Korte driftsavtaler, høye krav til kapasitetsutnyttelse, begrensede budsjetter Kultur for å akseptere lav bostandard på mottak? Ettersyn av miljørettet helsevern for vilkårlig. UDI kontrollerer hva de får, men er under press for å opprette plasser. Slitasje pga beboerne mye inne, bor tett, lite vant til norske bygg++ Ikke midler til oppgradering. Oppgradering skjer etterpå. Derfor lite egnede materialer. Foto: Stine Glennås W H A T B U I L D I N G S D O Eksisterende bygg, ingen bygg som er bygd for å være asylmottak. Sist i køen for leieboliger NTNU SINTEF HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

10 Desentraliserte mottak virkemiddel for inkludering? I følge mottaksledere og ansatte har desentraliserte mottak en rekke fordeler: Selvstendighet, myndiggjøring, uavhengighet. Bruker byen / stedet mer aktivt. Lavere konflikt- og frustrasjonsnivå. Unngår merkelappen 'asylsøkere' - normaliserende Økt kunnskap om norsk boligkultur Større fleksibilitet for driftsoperatører. Desentraliserte mottak leier ordinære boliger. W H A T B U I L D I N G S D O Foto: Karine Denizou NTNU SINTEF HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

11 Symboler på likeverd og normalisering blir snudd til stigmatisering Dårligere teknisk standard enn nabobygg Dårligere vedlikehold av bygninger og uteområder enn nabobygg ustelt hage forsøpling Noen ganger benyttes rivingsobjekter. Lokalisering i industriområder Vanlige boliger og nabolag egner seg ikke alltid for asylsøkere, der et flertall er unge enslige menn. Eksempel på 19 unge menn bosatt i en enebolig. W H A T B U I L D I N G S D O Foto: Karine Denizou NTNU SINTEF HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

12 Hvordan bidra til positiv identitet hos beboerne? Hvordan man bor jeg tror man tilpasser seg fort ( ) Uansett hvor ille man bodde før, ser man hvordan folk flest bor her. Så det å føle seg utenfor, det er noe som skaper en negativ spiral - denne utenforheten Boliger som ikke skiller seg negativt ut Reparere, vedlikeholde Normal lokalisering, ikke samle for mange Hjem = påvirkning på egen bolig W H A T B U I L D I N G S D O Foto: Karine Denizou NTNU SINTEF HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

13 Standarden på byggene påvirker også ansatte, deres opplevelse av arbeidsplassen, og andres inntrykk av mottaket W H A T B U I L D I N G S D O Foto: Karine Denizou NTNU SINTEF HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

14 "Å holde bygningene ved like fører til stolthet både hos ansatte og beboere" (mottaksleder) Foto: Karine Denizou

15 Trangboddhet og livskvalitet Påvirker hverdagsliv: besøk, hvordan familien/ beboerne omgås, mulighet for privatliv Norsk klima gir færre muligheter til å oppholde seg ute Jo mindre areal pr beboer, jo flere konflikter ble rapportert Trangboddhet blir et problem fordi de bor der mye lenger enn intendert. W H A T B U I L D I N G S D O Foto: Karine Denizou NTNU SINTEF HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

16 Lokalisering Småsteder: Synlig Frivillige følger opp tett Byer: Anonym Foretrukket mange beboere vil ofre bokvaliteter for det Integrering Boligområder kontra industriområder Normalisering, integrering Betydningen av avstand til sentrum Integrering (symbolsk) Interaksjon med lokalbefolkning Aktiviteter Foto: Karine Denizou W H A T B U I L D I N G S D O NTNU SINTEF HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

17 E n d e l i g h j e m m e

18 Utforming av boliger for vanskeligstilte - ingen fasit. Hvilke faktorer bør man tenke gjennom ved planlegging og utforming av boliger for bostedsløse?

19 Et vanlig hjem?

20 Hvor skal boligene lokaliseres?

21 Småhusene

22 22

23 Materialvalg og detaljering Det her bygget, det inspirerer deg til å ta vare på det. Det er ikke noe sånn tagging på veggene her. Det er så fint her at det ville ha ødelagt det. Beboer Keizer, K.; Lindenderg, S.; Steg, L. (2008). The spreading of disorder. Science, 322,

24 Stolhet over bosituasjon og livssituasjon Boligen som symbol på normalitet ser ut som boliger flest Eller: skille seg ut på en positiv måte

25 Boligens positive symbolikk Det handler om livskvalitet, gjør det ikke? Det er lett å tenke: Hvis dette hadde vært en nedslitt kåk, hadde livskvaliteten gått rett til helvete, så enkelt er det. Her får du et lite ekstra dytt. Som rusmisbruker er du vant til å stenge ute verden så mye som mulig. Så kom jeg hit og hadde en hel vegg som vindu! Men dette er gamle tanker. Nå er jeg ikke lenger en rusmisbruker på den måten likevel, så det er fint å la lyset komme inn. Men det er en endring du må gjøre i deg selv, ikke sant? Kunne leve åpent og synlig som mennesker flest slippe å skjule seg.

26 Boliger av god kvalitet: Bedre samarbeid med hjemmetjenesten, trygghet, sosialt liv. Lenger unna sentrum/ rus, bedre kontakt med egne barn/ familie plass til besøk, stolt over boligen vil ha besøk. Jeg er ikke flau over at folk kommer for å besøke meg her, ikke i det hele tatt! Jeg synes det er helt greit å vise andre hvordan jeg bor nå!

27 Når assosiasjoner til estetikk og arkitektur er positive, gir det positive bidrag til selvpersepsjon: verdi, respekt, normalitet Intervjuer: Tror du de andre som du kjenner ser annerledes på deg etter at du flytta hit? Beboer: Ja, modern førr eksempel...trur æ e stolt av mæ.

28 Brukermedvirkning

29 Bokvalitet et symbol på omsorg og beboerens verdi i samfunnet Utforming og lokalisering påvirker Selvrespekt og identitet Mestring av hverdagen Privatliv, trygghet og mental helse Integrering, inkludering påvirkningen skjer praktisk, estetisk og symbolsk. Valg/ utforming av bolig må ses i forhold til målgruppe, sosial støtte, evt bemanning.

30 Tusen takk for oppmerksomheten! Les mer i veilederne, søk opp: Bokvalitet i asylmottak en veileder Endelig hjemme utforming av boliger for vanskeligstilte Teknologi for et bedre samfunn