Økonomiplan Prosess, forutsetninger og utfordringer

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 124 Saksnr. 2007/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 60/ Økonomiplan Prosess, forutsetninger og utfordringer Saksbehandler: Jens Haugen Saksopplysninger 1. Økonomiplan for Årsmelding og regnskap for Kommuneproposisjon for 2008 Saksopplysninger Kommuneloven legger følgende føringer for kommunale økonomiplaner: 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. 1

2 Prosessen med økonomiplanen legges opp slik: Statsbudsjettet legges ut Presentasjon av rådmannens forslag uke kl. 09:00 på kommunestyresalen. Behandling i sektorutvalgene kl. 12:00. Behandling i formannskapet Endelig budsjettbehandling i kommunestyre Økonomiske forutsetninger Kommunelovens krav til budsjettering er at det lages en realistisk oppstilling over "sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden". For å beregne sannsynlige inntekter og forventede utgifter tas det utgangspunkt i vedtatt økonomiplan for korrigert for endringer og eventuelle nye vedtak etter økonomiplanbehandlingen. Fra staten kommer det sentrale styringssignaler i kommuneproposisjonen for 2008 som kom 15. mai. Videre brukes prognoser for lønns- og prisvekst, utvikling av renten osv. Økonomigrunnlaget kr Regnskap Oppr.bud. Basis Økonomiplan Endr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Fiskale inntekter Generelle statstilskudd Momskompensasjon inv Fellesinntekter Note Sum disponible inntekter Renteutgifter (Netto) Avdrag (Netto) Investeringskompensasjon Kompensasjon VAR m.f Rente- og avdragsbelastning Finansinntekter Netto finansint. /-utgifter Avsetning fond Bruk av fond Premieavvik Netto fond Overføring til investeringbudsjettet Tidl. års mer / mindreforbruk Årets netto driftsresultat Kostnader på R Disponible midler til drift Framskrevet drift Mer eller mindreforbruk Kommentarer til tabellen Tabellen viser et såkalt konsekvensjustert budsjett. Det er aktiviteten i 2007 omgjort til 2008 kroner korrigert for signaler i kommuneproposisjonen for 2008, kommunale vedtak med virkning fra 2008 samt andre endringer i forutsetningene som rentenivå, forventede inntekter o.l.. De enkelte tall er kommentert nedenfor med henvisning til noter. 2

3 1-2. Skatt og rammetilskudd Her bruker kommunen prognosemodell utarbeidet av KS. Ut fra signaler i kommuneproposisjonen, korrigering av kriterieverdier, endring i folketall og en lønns- og prisvekst på 4,6 % (lønn 5,5 % og pris 3,2) er beregner modellen følgende endring: Endring i kriterieverdier med mer Realvekst Lønns- og prisvekst Øking fra Eiendomsskatt Midtre Gauldal har eiendomsskatt på verker og bruk. I 2007 er det 34 firmaer / selskaper som har eiendomsskatt. Vedtatt skattesats for 2007 er 7 0 / 00. Sats for 2008 må vedtas i økonomiplansaken. Utgiftene er til nytaksering, befaring, retaksering osv. I 2011 skal alle takstene vurderes på nytt. Ingen endring fra Fiskale inntekter Dette gjelder konsesjonsavgift som kommunen får for kraftutbygging. Ingen endring fra Beløpet avsettes til fond og disponeres gjennom konsesjonsavgiftsfondet. 5. Generelle statstilskudd Dette er øremerkede tilskudd 2007 B Barnehagene Flyktningetjenesten Dette er øremerkede tilskudd som skal gå til bestemte formål. Det øremerkede tilskudd til barnehagene er i kommuneproposisjonen for 2008 foreslått overført til rammetilskuddet fra Satsene for 2008 blir først klar i statsbudsjettet for Tilskuddet til flyktningetjenesten avhenger av antall flyktninger kommunen har ansvar for. Driften av flyktningetjenesten skal tilpasses behovet. Endring i tilskuddet vil derfor ikke påvirke bunnlinjen for tjenesten. 6. Momskompensasjon Dette gjelder momskompensasjon på investeringer som inntektsføres i driftsregnskapet. Beløpet er avhengig av nivået på investeringene. I 2007 er budsjettert 5,5 mill. som tilsvarer en investering på litt over 27 mill. Samme beløp er satt opp i Fra 2009 skal kompensasjonen føres i investeringsbudsjettet. Medfører reduserte driftsinntekter. Overgangsordning i 5 år. Kan budsjettere med underskudd. 3

4 7. Fellesinntekter Dette gjelder salg konsesjonskraft. I 2007 er budsjettert med en inntekt på 4 mill. På grunn av lav strømpris blir det svikt i Prognose fra Gauldal Energi pr viser en inntekt på 3,2 mill. i Sum disponible inntekter Her framkommer størrelsen på inntekter kommunen har til disposisjon og endringene fra forgående år. 9. Renteutgifter (Netto) Omfatter renteinntekter og renteutgifter. 4,1 % rente er brukt i budsjettet for Etter prognoser fra Norges Bank er brukt for ,8 %, for ,7 % og for 2010 og ,6 %. For renteinntektene er brukt samme beløp som i i renteutgiftene Eksiterende lånemasse Vedtatte tom 2007 ikke opptatte lån Vedtatt i ØP Sum endring Rentebelastningen avhenger av når prosjektene starter opp. 10. Avdrag (Netto) Omfatter betalte avdrag og mottatte avdrag for startlån. Ikke lagt inn endring i mottatt avdrag på startlån. i avdragene Eksiterende lånemasse Vedtatte tom 2007 ikke opptatte lån Vedtatt i ØP Sum endring Korrigert for minimumsavdrag Etter regnskapsreglene skal avdragene utgjøre minimum årlig avskrivning på utstyr, bygg og anlegg. Avtalte avdrag ligger noe høgre enn avskrivningen. I de siste årene er denne korrigeringen blitt gjort for å frigjøre midler. Denne korrigertingen tas også med her. Nye lån tas opp med samme avdragstid som avskrivningene. Derfor vil gapen reduseres etter hvert. Mange kommuner bruker kortere avdragstid enn avskrivningsreglene for å bedre kommuneøkonomien over tid. 11. Investeringskompensasjon Staten har flere ordninger hvor kommunene får kompensert rente- og avdragsutgifter for enkelte investeringer. Får å få en samlet oversikt over kompensasjon samt å få se de i sammenheng med rente- og avdragsbelastningen tas det med her. 4

5 2007 B Inv.komp reform Rentekomp. skoler Komp. inv. oms.bol. og sykehjem Sum Investeringskompensasjon for Grindahaugen forutsettes overført borettslaget. For 2008 utgjør det ca. kr Kompensasjon VAR m.f. (Kalk. Renter og avdrag) En del rente og avdragskostnader dekke inn gjennom brukerbetaling. Det gjelder vann og kloakkavgift, men også husleie ol. Sum kompensasjon VAR Rente og avdragsbelastning Ved å se rente- og avdragskostnadene sammen med det som kompenseres får vi fram kommunens rente- og avdragsbelastning. F. eks. når renten øker, øker også kompensasjon. 14. Finansinntekter Finansinntektene består av aksjeutbytte fra TrønderEnergi og Gauldal Energi samt avkastning av pengeplassering B Aksjeutbytte Avkastning pengeplassering Sum For avkastning pengeplassering er det i budsjettet for 2007 avsatt 5 mill. til bufferfond. Etter revidering av finansreglementet skal avkastningen et år ikke disponeres før året etter. Dette for å redusere risiko og øke forutsigbarheten av inntektene. Slik status er for økonomien f.o.m må dette gjennomføres over tid. I tabellen på side 2 er brukt samme beløp som for Fond På R9 foretas avsetning til fond og bruk av fond. Eks. kan være bufferfond for avkastning pengeplassering, renter på gavefond osv B Avsetning kons.avg.fondet Avsetning bufferfond Andre avsetninger Sum Premieavvik 5

6 Det årlige avviket mellom kommunens beregnede pensjonskostnader og innbetalt premie / tildelt utbytte fra KLP skal posteres som premieavvik i regnskapet. Reglene er slik at premieavviket et år, + eller - skal tilbakeføres i løpet av de neste 15 år. Dette avviket varierer mye fra år til år og vanskelig å forutsi. Det kan utgjøre +/- 3 til 4 mill. årlig. For å unngå av dette påvirker driftsnivået brukes avsetning og bruk av fond slik at årlig nettovirkning blir 0. For å gi plass til avsetning av en eventuelt tilgodebeløp legges dette inn i økonomiplanen. Ved skyldsbeløp brukes av fondet for dekning. 17. Kostnader på R9 På rammeområde 9 posteres det en del utgifter / utbetalinger som må gå til fradrag når disponibelt beløp til driften skal beregnes B Eiendomsskatt - Utgifter Grindahaugen - Utbet. Komp. inv Omkostninger pengeplassering Sum Til fordeling drift Her framkommer det beløp som kan fordeles på enhetene for kommunal tjenesteproduksjon. 19. Drift Vedtak i siste økonomiplan I økonomiplan for er vedtatt noen endringer for driften. Dersom det i budsjettrammen for 2007 ble lagt inn et engangsbeløp må det på grunn av at opprinnelig budsjettramme for 2007 er basis må rammen for 2008 reduseres tilsvarende. Folkevalgte / Stab Stortingsvalg Tillegg Valg Stortingsvalg IT % stilling Singsås oppvekstommråde Drift barnehage Kultur, fritid og voksenopplæring Driftsutgifter kulturhus Helse og familie PP-tjenesten Samarbeidskommunene Eiendom og kommunalteknikk Oppgradering brannsikkerhet i Sum Lønns og prisstigning. Brukerbetaling og refusjoner 6

7 Rammene for driftsenhetene er justert ut fra følgende forutsetninger (Tall fra KS og SSB): Lønnsvekst: 5,3 % Prisvekst: 3,2 % Deflator 4,6 % (Lønnsvekst 0,65 og prisvekst 0,35) For beregning av brukerbetaling og refusjoner er brukt deflator. Ut fra dette blir endringen: Lønnsvekst Prisvekst Brukerbetaling / Salgsinntekter o.l Refusjoner Sum Investeringer Status for vedtatte investeringer kr Regnskap Budsjett Økonomiplan Brukt 2007 Hjemmeside Ephorte - Sentralt arkiv Agresso - efaktura mm IKT-sikkerhet og infrastruktur Intranett og styringssystem Integrering telefoni og data Barnehagene - IKTprogram Støren barneskole - Utvidelse Kulturhus Avs. inv. skolene Opptrapping IKT i skolene Forprosjekt Singsås skole og barnehage Ombygging Soknedal skole IKT-IPLOS mm Barnevern-Oppgr.programva Snurruhagen servcesenter - Ombygging GEO-data Dig. kartverk MG Rådhus - Ombygging NAV MG Rådhus - Ombygging ny struktur Kommunale utleieboliger - Kjøp Skyss-stasjon Støren st Utbedring bruer Oppg. til 10 t akseltrykk Utsk. PCB-armatur veilys Investering E-veier St.vassv. - Utbygging St. vassv. - Renseanlegg Kloakk - Utbygging / Oppryding Ledningsnett Frøsethløkja Nye boligområder Budal kirke - Utv. kirkegård Sum finansiering Lån Bruk av fond Tilskudd Sum finansiering

8 Beregning av renter og avdrag for investeringene bygger så langt på de vedtak som er gjort. For de prosjekter som gjennomføres over tid eller ikke er startet opp er det vanskelig å beregne renter og avdrag da det kan være uklart når lånene må tas opp. For de prosjekter dette er uklart er framdrift / oppstart vurdert ut fra når det er realistisk. Når framdriftsplanene er avklart kan det bli behov for omregning av rente- og avdragskostnadene. Vurdering Saken legges fram for formannskapet som økonomiutvalg. Målet er å gi en foreløpig orientering om de økonomiske forutsetninger som forligger. KS har ut fra signalene i kommuneproposisjonen utarbeidet en prognosemodell for skatt og rammetilskudd som brukes ved beregning av inntektsforutsetningene i planperioden. Videre må det foretas korrigering for andre endrede forutsetninger siden siste økonomiplan, foretas nye beregninger og vurderinger av f.eks. lønns- og prisutvikling, pensjonskostnader, rentenivå, renter og avdrag, pengeplassering, momskompensasjon osv. Mange av disse forutsetninger bygger på skjønn og kan endres til endelig økonomiplan presenteres. Men det vil gi en indikasjon på hvilke økonomisk handlingsrom kommunen kan forvente i planperioden. Som tabellen på side 2 viser er det et rimelig stort gap mellom de disponible midler som kan brukes til drift og det behovet som framkommer ved framskriving av dagens driftsnivå. I tillegg er en del inntekter usikre, særlig avkastning på pengeplasseringene. Etter finansreglementet skal det tas grep for å redusere risikoen for tap og skape et grunnlag for en jevn årlig inntekt.. For å komme dit må avkastningen disponeres først året etter at det er kommet. I tabellen er lagt inn samme beløp som for 2007 med 11 mill. i inntekt og 5 mill. i avsetning. Oppnås dette kan det være mulig å nå målet over tid. Tabellen viser en underdekning på ca. 6,7 mill. i 2008 med økning til 13 i 2009, 19 i 2010 og 20 i Selv om videre arbeid med økonomiplanen kan redusere dette noe står kommunen foran store utfordringer. Særlig sett ut fra de store investeringsoppgaver vi står foran Kommune må samtidig være på jakt etter nye inntektsmuligheter. Rådmannens innstilling Saken tas til orientering 8