Dekan: Tilsatte forskere har ikke fortrinnsrett til undervisningsstillinger, kun dersom det er relevante stillinger. Her må HiOA være strenge.

Transkript

1 Møtebok fra drøftings- og forhandlingsmøte med IDF 7. mai 2015 Til stede: Erik Døving, Forskerforbundet (FF) Anne Thorsen, Akademikerne (A) (tilstede på sak e1 og 2) Audun Westad, Norsk tjenestemannslag (NTL) Turid Brattaas, Parat (P) Dag Jenssen, dekan Marja Lundell, fakultetsdirektør Unn Målfrid H. Rolandsen, referent 1. Høring - virksomhetsoverdragelse av virksomheten ved NIBR/SIFO til HiOA Dekan orienterte om høringsprosessen og omkringliggende frister. Fakultetet bør kommentere på den korte høringsfristen i sitt høringssvar. Det er fakultetsstyret som skal uttale seg i saken. Utkastet til høringssvar er i hovedsak positivt, men for HiOA er det ikke en nødvendighet å få til denne virksomhetsoverdragelsen. FF: Departementet har igangsatt en vurdering av SIFO. Denne er ikke sluttført og det er uheldig for informasjonsgrunnlaget i saken. Det er heller ikke gjort noen evaluering av SVA, og HiOAs høringsdokument forskutterer her noen fakta i saken. Regjeringen ønsker tydeligvis en konsolidering og bedre arbeidsdeling i både UH-sektoren og i instituttsektoren, men det er uklart hvordan en slik virksomhetsoverdragelse gjør arbeidsdelingen tydeligere og det er uklart hvordan ekstern fragmentering i sektoren avhjelpes ved at fragmenteringen flyttes inn i store sammenslåtte enheter. A: Godt at risikofaktorer legges fram i høringsdokumentet. Dersom det på sikt blir bortfall av oppdrag, vil ikke HiOA da bli sittende med forpliktelser for de tilsatte i et fremtidig senter? Dekan: Tilsatte forskere har ikke fortrinnsrett til undervisningsstillinger, kun dersom det er relevante stillinger. Her må HiOA være strenge. FF: Fortrinnsrett betyr at kun minimumskriteriene for å være kvalifisert må være oppfylt for at fortrinnsrett skal gjelde. For førsteamanuensisstillinger vil forskere med doktorgrad (forsker 2) normalt være kvalifisert. Og, det vil gjelde ved utlysninger inntil 12 mnd. etter ev. oppsigelse. A: SIFO og NIBR selger seg inn med relevans for alle fakulteter. En samlokalisering med to av instituttene ved SAM er bare én mulighet av flere. En ny prosess med omrokkering for institutt SF vil være uheldig. FF: Det er stor forskjell i basisfinansiering ved de ulike miljøene som skal gå sammen i det foreslåtte senteret. Dette vil være en betydelig risikofaktor på flere måter. Det kan ha konsekvenser for arbeidsmiljø og samarbeid at forskningsmiljøer under samme tak har så ulike betingelser. Etter overdragelse er det HiOA som skal legge budsjettene der basisfinansieringen inngår i samlet tildeling. Selv om basisfinansieringen har en intern fredningstid, vil dette på sikt bli en utfordring. I tillegg vil det på sikt være usikkert hva som skjer med basisfinansieringen når denne er innbakt i HiOAs totale tildeling, og blir gjenstand for politisk behandling. Dekan: det kan være lett å lene seg på løsningene ved SVA-integreringene. Dette tilfellet bør vurderes like nøye som ved forrige virksomhetsoverdragelse. FF: FF mener deler av høringsdokumentet er overfladisk og upresist, dette gjelder særlig kapittel 4 der for og mot argumenter listes opp. Det er fortjenestfullt at utredningen balanserer bildet, men utredningen kommer ikke tilbake til disse poengene i en utdypende og avklarende drøfting. 1

2 Kulepunktene i kapittel 4 er til dels så vagt formulert at det er vanskelig å forstå hva det innebærer. Opplistingen av faglige koplingsmuligheter er temmelig overfladisk. Høringsdokumentet har for store mangler til å utgjøre et tilfredsstillende grunnlag for en så stor beslutning. A: det haster mye for instituttene, men er det hast for HiOA i denne saken? 2. Organiseringen av Institutt for sosialfag Saken har vært på høring i Institutt for sosialfag. Høringsuttalelse ble ettersendt fra Dekan 5. mai. Saken er delegert fra høgskolestyret til fakultet. Det er dekan som fatter endelig vedtak i saken, etter forhandling med IDF og behandling i Fakultetsstyret. Forslaget fra dekan er å legge Sosialforsk inn under master i sosialfag, og kontraktene for tilsatte som kommer fra Sosialforsk blir lik kontraktene for de øvrige i instituttet (basis 35%, ekstern finansiering 65%). Dekan: Det er kun et fåtall som ikke vil legge ned Sosialforsk. FF: De fast tilsatte på Sosialforsk er mot nedleggelse. FF foreslår at saken utsettes. FF mener det ikke haster å få saken avgjort fordi det snart blir tilsatt nye ledere i alle ledd, en utsettelse i ½ eller 1 år vil gi disse mulighet til å delta i beslutningen. Det er heller ingen krisesituasjon som tilsier et akutt behov for omorganisering. FF ser utfordringene med Sosialforsk-modellen, men mener samtidig at har gitt gode faglige og økonomiske resultater. FF er i tvil om forskergruppene eller SVA (NOVA) kan ta over den funksjonen Sosialforsk har. Blant annet kan forskergruppene virke mer tematisk styrende enn den eksternfinansierte forskningen. A: Utkastet er godt, og det er tid for endring. Viktig med egen leder for ph.d.-programmet. For institutt SF sin del vil det være en fordel å få en avgjørelse i saken, derfor ser de ikke behovet for utsettelse. Direktør: Det som har endret seg i siste fireårsperiode er ph.d. en og organiseringen av forskergruppene. En omorganisering av Sosialforsk vil være en fordel for måten forskning organiseres på i instituttet. Dekan: Sosialforsk har de senere år har 20% grunnfinansiering og 80% inntjeningskrav. Det har vært komplisert å bruke tilsatte fra Sosialforsk inn i undervisningen når inntjeningskravet ikke var oppfylt. Sosialforsk har vært en motor i fagmiljøet i 30 år, men nå er det stigning i forskningsproduksjon i instituttet, og vi har utviklet master og ph.d.-studium. Det er nå en uheldig deling i ph.d.-ordningen. Det stor risiko dersom programmet ikke er riktig organisert og gir gjennomføring. Instituttet ønsker en avklaring av modellen og utlysning av lederstillinger. Foreslått modell: Instituttleder har 3 enheter under seg; 2 bachelorenheter + masterenheten. I masterenheten blir det en ph.d.-koordinator som tar medarbeidersamtaler/personalansvar for stipendiatene, og som også inngår i instituttets ledergruppe. I tillegg må flere av UFpersonalet i masterenheten brukes i undervisningen i de to bachelorenhetene. Noen ønsker en FoU-koordinator for master-enheten, men fakultet mener dette bør være en koordinator for hele instituttet. Dette blir opp til ny instituttleder å avgjøre. Det samme gjelder spørsmålet om en EVO-koordinator ved instituttet. FF: Engasjement for dagens leder for Sosialforsk kan forlenges. Konsekvens av utsettelse vil kun være at ny leder ikke vil overta leder for Sosialforsk med en gang, men en gang i fremtiden. Det bør ikke noe være problem for lederen for masterenheten å utvide staben med 5-6 personer etter f.eks. 1 år 2

3 dersom det blir aktuelt. Det må undersøkes hvorvidt tilsatte har særskilte kontrakter og nedleggelse kan ha arbeidsrettslige konsekvenser. Direktør: Dette er ingen ny sak. Antallet stipendiater har økt og organiseringen rundt dem er todelt. Dette bør endres slik at vi best mulig legger til rette for gjennomføring for stipendiatene. Dekan: vi ønsker fortsatt at tilsatte i dagens Sosialforsk skal forske, men dersom de ikke får inn nok midler bør de brukes i undervisningen. Det vil bli lettere i en ny organisering. Den store innvendingen er at fremtidig fakultetsledelse kan ønske en annen ordning enn den som nå er foreslått. Dekan foreslår at saken går til fakultetsstyret og at IDF drøfter saken igjen i ettertid. FF: Den foreslåtte FoU-koordinatoren bør jobbe med å koordinere akkvisisjon av eksterne midler, snarere enn å jobbe med FoU generelt. Dette er en av de viktigste funksjonene Sosialforsk har per i dag. En slik FoU-koordinator bør derfor være en faglig-administrativ stilling, ikke en rent administrativ stilling. Direktør: Den foreslåtte modellen vil bidra til at SF i større grad blir ett institutt. Dekan: Kan vi undersøke arbeidsbetingelsene, og unngå en utsettelse dersom betingelsene er uproblematiske? FFs mulig kompromissforslag: Å flytte ut ph.d.-ene til masterenheten med en egen koordinator og beholde Sosialforsk som en gruppe for eksternfinansiert forskning. En koordinator vil da få medarbeidersamtaler og oppfølging med 30 stipendiater. FF tror nok at dagens opplegg med PhDstipendiater knyttet til Sosiaforsk har sine fordeler blant annet for en god tilknytning til prosjekter og faglig/personlig oppfølging, men dersom det er sterkt ønske å samle alt hos en koordinator kan dette være et kompromiss. Samtidig tror FF at 30 stipendiater i svært ulike situasjoner kan være for mye å følge opp for en koordinator. Faglig og personalmessig oppfølging av stipendiater er svært viktig (og langt viktigere enn for andre ansatte), men FF er urolig for konsekvensen av å fordele dette ansvaret på minst 3 personer. FF: Dersom hovedutfordringen med Sosialforsk-modellen er muligheten for å planlegge og fordele undervisningsoppgaver på tvers av enhetene, vil FF oppfordre til at man tar tak i dette konkrete problemet først f.eks. ved å lage gode mekanismer og kjøreregler for hvordan eventuelt underbeskjeftigede Sosialforsk-ansatte kan trekkes inn i undervisning og veiledning på studielederområdene. Direktør: Fakultetet vil undersøke de nevnte kontraktsbetingelsene (hvorvidt det vil bli arbeidsrettslige komplikasjoner), men saken går nå videre til fakultetsstyret. 3. Opprettelse av professorat, Institutt for økonomi og administrasjon Direktør: dette er en langtidsplan for institutt ØA. Tjenestemannsrepresentantene stiller seg positive til de foreslåtte stillingene. 4. Tidsressurs for tillitsvalgte Fakultetets forslag er at normer for tidsbruk som beskrevet i notatet fra HiOA blir gjeldene for fakultet SAM. 3

4 FF: De 100 timene grunnressurs nevnt i notatet fra HiOA sentralt er et minimum. Tillitsvalgte har etter hovedavtalen/personalhåndboken ubegrenset rett til fri for å skjøtte vervet. Utfordringen for UF-tilsatte er at dette må stipuleres på forhånd i arbeidsplanen slik at det ryddes plass blant andre oppgaver (noe som for så vidt også er relevant for TA). Praksis ved andre fakultet er at en formel basert på medlemsantall. Dekan: vi har ikke praktisert dette, men det vil være mulig å få timer utover de 100 godskrevet i påfølgende år. FF: 100 timer er altfor lite for store klubber, men det er OK som grunnressurs for å dekke aktiviteter som er likt for alle (særlig IDF-møter). UF-tilsatte fører dessuten ikke timelister og skal timene godskrives i ettertid vil det kreve ganske nitid bokføring av alle små og store hendelser spredt utover hele året. I store klubber går det mye tid til personalsaker. I praksis utfører også tillitsvalgte administrativt arbeid for arbeidsgiver ved å svare på mange henvendelser som ellers ville gått til HR eller nærmeste leder. FF ønsker også at tillitsvalgte på denne måten skal ha en dempende virkning ved å informere om saker og oppklare misforståelser. I perioder kan deltakelse i f.eks. utredningsarbeid og lønnsforhandlinger ta spesielt mye tid. Etter hovedoppgjør kan de lokale lønnsforhandlingene med alle prosesser inkludert fort kreve et par ukers arbeid for klubbleder. Det er også viktig å få tidsressurs inn i ordnete former med minst mulig diskusjon i ettertid, og slik at den som tar på seg et tillitsverv vet hva det dreier seg om og hva man kan forvente å få avsatt tid til. Direktør: vi ønsker at HiOA skal ha en felles ordning og at tjenestemannsorganisasjonene tar saken opp overfor HiOA. Dekan: dersom fakultetene skal ha egen ordning, så legger ikke lokale ordninger ved andre fakultet føringer for praksis ved vårt fakultet. FF: Det kunne for så vidt vært enkelt med en felles ordning for alle fakultetene, men gitt at partsforholdene ved HiOA er organisert på to nivåer må vi per i dag få til en ordning i forståelse med fakultetsledelsen. FF ønsker grunnressurs + en faktor pr. medlem. I praksis er det vanskelig å få timer godskrevet i ettertid, det må føres timeliste for svært fragmenterte aktiviteter. Derfor ønsker FF en «sjablong» som er noenlunde treffsikker for reell tidsbruk. TKD har faktor pr. medlem i TEKNA og FF, tilsvarende er det på andre fakultet. FF har ordningene på andre fakultetene som utgangspunkt for drøfting på SAM. P: for TA-tilsatte gis det ingen kompensasjon. Det er problematisk at det kompenseres ulikt for UFog TA-tilsatte. Også vi må sette til side oppgaver når fagforeningsarbeid skal gjøres. FF: Det bør kompenseres likt for tillitsvalgte i TA og UF stilling. En slik sjablong grunnressurs + timer per medlem kan med fordel også ligge til grunn for tildeling av arbeidsoppgaver til TA med tillitsverv. FF foreslår en prøveordning for kommende år med grunnressurs + faktor 2 timer pr. medlem, og dersom det dukker opp noe spesielt kan ytterligere timer godskrives i ettertid. Direktør: Fakultetet ønsker å ta saken med HiOA nok en gang. Dekan: Vi legger HiOAs notat til grunn, men undersøker til neste møte (1. juni 2015) om de lokale faktorene ved andre fakulteter skal tas i betraktning når vi fastsetter praksis ved SAM. Informasjon vedrørende innføring av fakultetsråd Høgskoledirektører undersøker med departementet hvorvidt høgskoledirektøren faktisk har mandat til å endre status på råd og utvalg i organisasjonen. 4

5 Høgskoledirektøren legger til grunn at råd og utvalg ikke inngår i styringslinjen, og kan derfor bestemmes av høgskoleledelsen. FF: loven er klar på at styringsorgan, sammensetning og valgordning for disse kun kan fastsettes i styret. Det kan ikke besluttes av høgskoleledelsen. FFs vurdering er at endring av fakultetsstyrene til fakultetsråd ifølge UH-loven bare kan gjøres av høgskolestyret selv, det vil si at denne myndigheten heller ikke kan delegeres. UH-loven 9-2(4) sier at «Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer. Organiseringen må sikre at studentene og de ansatte blir hørt.» Lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 40 ( )) viser hva som er lovgivers intensjon med denne bestemmelsen, blant annet at bare styret kan avgjøre den «interne organiseringen når det gjelder opprettelse og nedleggelse av enheter» og «styringsordninger og sammensetning av eventuelle styringsorgan ved underliggende enheter». Fakultetsstyrene ved HiOA har mandat fastsatt av HiOAs styre 1. september 2011, med endringer fastsatt 28. august Der heter det «Fakultetsstyret er det øverste organ ved fakultetet og fatter sine beslutninger etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar (UH-lovens 9-1-2)» (FFs utheving). Mandatet omfatter en rekke spesifiserte oppgaver for fakultetsstyret der det handler om å vedta, å behandle, å følge opp eller å uttale seg. I vedtakssaker har fakultetsstyret myndighet delegert fra høgskolestyret. I saker til «behandling» eller uttalelse har fakultetsstyret en mer rådgivende funksjon. Når fakultetsstyret «følger opp» saker har det en kontrollfunksjon. Alt dette viser entydig at fakultetsstyret et «styringsorgan ved en underliggende enhet» som nevnt i forarbeidene til UH-loven. Opprettelse/nedleggelse, sammensetning og mandat for fakultetsstyrene er det dermed bare høgskolestyret selv som kan vedta. Høgskolestyret kan ikke delegere denne avgjørelsen og kan derfor ikke «ta til orientering» at ledelsen på institusjons- og fakultetsnivå vil eventuelt endre fakultetsstyrene (styrets møte 10. februar 2015). Dekan: Fakultetet vil ikke stanse sin prosess med å velge fakultetsråd. FF: Valget vil bli unnagjort før saken er avklart. Hva vil da skje ved valget, dersom mandatet er et annet? Endring til flere valgkretser er for så vidt fornuftig ved at det sikrer bred representasjon fra fakultetet. FF skulle helst sett at prosessen ble stanset inntil det blir avklart hva som er gyldig vedtak. Dersom det uansett er samme antall ansatte som blir valgt, kan det være akseptabelt å gjennomføre valget med forbehold om avklaring. Direktør: forskjellen i mandatet er at det eksisterende fakultetsstyret i realiteten har vært et råd. Det nye mandatet likner det dagens styre har, men det blir ingen ekstern leder. Dekan leder rådet, og rådet blir rådgivende for dekan. FF: Det kan være at fakultetsstyrene i mange saker har fungert som råd, men gjeldende mandat sier klart og konkret at fakultetsstyrene har vedtaktsmyndighet (delegert fra høgskolestyret) i en rekke saker. Høgskoledirektørens vurdering er at utvalgene ikke er en del av den formelle organisasjonsstrukturen (linjeorganisasjonen) og derfor er noe ledelsen av organisasjonen selv velger å etablere for å legge til rette for samhandling og koordinering vertikalt og horisontalt i organisasjonen. FF er mener i høgskoledirektørens fremstilling av juss og fakta er helt feil. Fakultetsstyrenes funksjon er ikke å legge til rett for samhandling og koordinering. Fakultetsstyret tar derimot beslutninger med virkninger for fakultetet, fakultetsstyret fører tilsyn og gir råd. Fakultetsstyrene er heller ikke «utvalg» slik høgskoledirektøren har kommet i skade for å skrive, og dette er ikke bare et spørsmål om «utvalgsstruktur». Fakultetsstyrene er et formelt organ i HiOA og er dermed en del av den formelle organisasjonsstrukturen (eller organiseringen som loven kaller det). Uformelle organer som dekanens ledermøte har en 5

6 koordinerende funksjon og er noe dekanen selv velger å etablere. Styrer og utvalg med beslutningsmyndighet er derimot en del av den formelle organisasjonsstrukturen. UMHR 10. mai