Ole Michael Selberg T E X

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ole Michael Selberg T E X"

Transkript

1 Ole Michael Selberg TEXLEX T E X

2

3 π ασαι Τ Ε Χναι βροτο ισιν εκ Προµηθέως Aiskhylos

4

5 Ole Michael Selberg TEXLEX Et leksikon for TEXnikere og TEXografer Oslo 2014

6 TEXLEX ad usum omnium prima elementa programmatis typothesis computatoriae TEX callentium variis fontibus adhibitis sermone vulgari Norvegorum conscripsit Ole Michael Selberg quondam Universitatis Osloensis Instituti Philologiae Slavonicae et Orientalis amanuensis MMXIV

7 v Innhold Forord ix Innledning xi 1 Aksenter 1 2 Aktive tegn 3 3 Allokeringer med \new Anførselstegn 4 5 Argument 6 6 Aritmetikk 6 7 Avslutning 7 8 Avsnitt 8 9 Badness Betingelser Bindetegn Blindmateriell Bokser Breddesteg Brøk Bunntekst Diagnostikk Dimensjoner Ekspandering Feilmeldinger Filnavn og \input Fontdeklarering Fontdimensjoner Fonter (skrifter) Fontnavn Formater Forstørrelse av hele dokumentet Fotnoter Grupper og gruppetegn INITEX Initial Innholdsfortegnelse Innretting Innrykk Innskudd (insertions) Interaksjon mellom TEX og brukeren 51

8 vi Innhold 37 Item Justering og sentrering Karakterer Kategorikoder Kolumnetittel Kommentarer Kontrollsekvenser Krysshenvisninger Kursivkorreksjon LATEX (in)kompatibilitet med plain TEX Lesing fra fil og fra tastaturet Ligaturer Likhetstegn Lim Linjeavstand Linjefall Linjenummerering Linjeskift Linjeslutt Lister Makroer Marg Margtekst Matematikk for ikke-matematikere Merking med \mark METAFONT Modus Nasjonale TEX-tilpasninger Nøkkelord Orddeling Overflyt Parametre Penalty PK-filer (rasterfiler) Prikker Register Rekursjon Romertall Satsspeil Satsvis TEXing Sidenummer Sideombrekning Skilletegn, mellomrom ved Skriftgrad 112

9 81 Skriving til fil Skytning Spalter Sperring Spesielle tegn og parenteser Streker Tabeller Tabeller med \ Tabeller med \halign Tabeller med \valign Tall Tankestrek TEX 3.x \the Tids- og datoangivelse Tilordninger Token \uppercase og \lowercase Utdatarutiner Utligning og kniping Verbatim-utskrift Virtuelle fonter Whatsits og andre ressursbesparelser 151 Tillegg 1: TEXs parametre 152 Tillegg 2: Fonter og fonttabeller 155 Tillegg 3: Karakternavn og karakterkoder 165 Tillegg 4: Desimale, oktale og heksadesimale tall 167 Indeks 169 Innhold vii

10

11 ix Forord TEXLEX er et leksikon over plain TEX, med hovedvekt på ikke-matematiske anvendelser. Det inneholder drøyt hundre hovedartikler, samt en indeks over ca. 430 reserverte tegn, kontrollsekvenser og nøkkelord som er forklart eller omtalt i artiklene (kontrollsekvenser som refererer til tegn eller aksenter, er ikke tatt med i indeksen).

12

13 xi Innledning Hva er TEX? TEX (uttalt tech, med ach-lyd, eller tekj ) er et program for datasats, utviklet av professor Donald E. Knuth ved Stanford University. Det ble lansert i sin nåværende versjon i 1982, og gjennomgikk en omfattende revisjon i , først og fremst for å gjøre det mulig å benytte inndata med 256 tegn, istedenfor 128 som tidligere. Programmet er spesielt utbredt i universitetskretser, og finnes i utgaver tilpasset så å si alle typer datamaskiner, fra mikromaskiner (Macintosh, IBM-kompatible PC er, Amiga, Atari) til større maskiner med UNIX- eller VAX/VMS-operativsystem. TEX skiller seg fra vanlige WYSIWYG-tekstbehandlere ved at innskrivning og formatering av teksten foregår hver for seg. Dokumentet som skal settes, foreligger som en ren tekstfil, utstyrt med formateringsinstruksjoner som også er ren tekst. 1 Innfilen leses av TEX, som generer en ny fil, med filtype.dvi. Denne «utstyrsuavhengige» filen (dvi står for device independent ) kan deretter omgjøres til f.eks. en PostScript-fil og sendes til en ut-enhet (skjerm, skriver, fotosetter o.l.). TEX ved universitetene og høyskolene I mange akademiske miljøer over hele verden, spesielt innenfor realfag, er TEX blitt en de facto standard for produksjon av vitenskapelige bøker og trykksaker. De viktigste grunnene til dets popularitet er antagelig: høy typografisk nøyaktighet, ikke minst når det gjelder matematisk sats, kraftige makrofunksjoner, mulighet for å utveksle filer mellom forskjellige maskinplattformer uten konvertering, lav pris (de fleste implementasjonene er gratis eller såkalt shareware ). På den annen side er det selv ved høyere læresteder mange potensielle brukere som lar seg avskrekke av TEXs ry for å være «vanskelig». Den noe høyere brukerterskelen (og langt høyere yteevnen!), sammenlignet med vanlige tekstbehandlere og mange sideutleggsprogrammer, skyldes først og fremst at TEX egentlig et programmeringsspråk skreddersydd for satsfremstilling, men også brukbart til andre formål (TEX oppfyller kravene til en turingmaskin). For å kunne arbeide effektivt med et slikt språk, trenger man et sett makroer (tilleggsdefinerte prosedyrer). De mest brukte makro-pakkene 1 En inndatafil for TEX har m.a.o. ingen skjulte koder, og den kan derfor problemfritt overføres fra én maskinplattform til en annen.

14 xii Innledning er Donald E. Knuths plain TEX, Leslie Lamports LATEX og Michael Spivaks AMS-TEX (for setting av matematikk). Plain TEX og LATEX Plain TEX føyer ca. 600 kommandoer til TEXs innebygde primitiver, men ytterst få av disse har noen relevans for dokumentets logiske struktur. Stort sett blir det overlatt til brukeren å skrive sine egne høynivåprosedyrer for strukturering av tekster som skal settes. LATEX bygger videre på plain TEX og definerer ferdige standardoppsett for en rekke teksttyper (bok, rapport, artikkel osv.). Meningen er at brukeren skal kunne konsentrere seg om tekstens logiske struktur, uten å bli distrahert av visuelle detaljer. De fleste TEX-brukere benytter i dag L A TEX, og kommer derfor i berøring med mekanismene bak LATEXs brukergrensesnitt bare når en TEX-feilmelding dukker opp på skjermen. Noe forhold til TEX ut over dette trenger de egentlig ikke å ha. Mer ambisiøse LATEXere, som ønsker å skrive style -filer, eller foreta gjennomgripende endringer i dem, oppdager imidlertid fort at de trenger et minimum av kjennskap til plain TEX, for å forstå hvordan LATEX virker. Nesten alle LATEX-kommandoene er jo i virkeligheten TEX-makroer, definert i filen latex.tex, med hyppig bruk av \def, \let, \if-betingelser og diverse andre TEX-kommandoer som LATEX-håndbøkene vanligvis forbigår i taushet. Hvordan får jeg tak i TEX? Forskjellige mikromaskin-implementasjoner av TEX kan hentes via Internet med anonym ftp fra CTAN-arkivene 2, som i prinsippet alle skal inneholde det samme: ftp.tex.ac.uk og ftp.uni-stuttgart.de i Europa; ftp.shsu.edu i USA. CTAN-arkivene har også et stort utvalg av makrofiler for plain TEX og LATEX. Brukergrupper TUG (TEX Users Group; E-post: utgir kvartalskriftet TUGboat, med artikler og informasjon om TEX og METAFONT. Individuelt medlemskap, inklusive abonnement på TUGboat, koster for tiden $ 60 pr. år. I tillegg til TUG finnes en rekke lokale brukergrupper, med varierende aktivitetsnivå, f.eks. NTUG (Nordic TEX Users Group), DANTE (Deutschsprachige Anwendervereinigung TEX), NTG (Nederlandstalige TEX Gebruikersgroep) GUTenberg (Groupe francophone des Utilisateurs de TEX), GUST (Polska Grupa Użytkowników Systemu TEX). Flere av de nasjonale brukergruppene utgir tidsskrifter eller skriftserier. Blant de mest leseverdige er GUTenbergs Cahiers GUTenberg (utkommer kvartalsvis) og NTGs MAPS (Minutes and APpendiceS). Hvert år avholdes det en europeisk TEX-kongress, EuroTEX, i regi av en av de lokale brukergruppene. Litteratur om TEX 1) Paul W. Abrahams [et al.]. TEX for the Impatient. (Addison-Wesley) s. ISBN CTAN står for Comprehensive TEX Archive Network.

15 Innledning xiii 2) Wolfgang Appelt. TEX für Fortgeschrittene. Programmiertechniken und Makropakete. (Addison-Wesley) s. ISBN ) S. v. Bechtolsheim. TEX in Practice. 1 4 (Volume I: Basics; Volume 2: Paragraphs, Math and Fonts; Volume 3: Tokens, Macros; Volume 4: Output Routines. Tables) (Springer) s. ISBN X 4) Arvind Borde. TEX by Example. A Beginner s Guide. (Academic Press Professional) s. ISBN ) Michael Doob. A Gentle Introduction to TEX. Ligger i CTAN-arkivene under navnet gentle.tex. 89 s. 6) Victor Eijkhout. TEX by Topic. A TEXnician s Reference. (Addison- Wesley) s. ISBN ) Helge Falkenberg-Arell. ABC om TEX og LATEX. USE s. 8) Donald E. Knuth. The TEXbook. (Addison-Wesley) 1990 (og senere). 483 s. ISBN (innb.)/ (spiralrygg) 9) Eitan M. Gurari. TEX and LATEX. Drawing and Literate Programming. (McGraw-Hill) s. ISBN ) Eitan M. Gurari. Writing with TEX. (McGraw-Hill) s. ISBN ) Bjørn Larsen. Lokale utvidelser ved USEs VAX-cluster. USE s. 12) David Salomon. The Advanced TEX-book. (Springer) s. ISBN ) Norbert Schwarz. Einführung in TEX. (Addison-Wesley) s. ISBN (finnes også i engelsk og nederlandsk utgave) 14) R. Séroul, S. Levy. A Beginner s Book of TEX. (Springer) s. ISBN ) Wynter Snow. TEX for the Beginner. (Addison-Wesley) s. + indeks. ISBN ) Norman Walsh. Making TEX Work. (O. Reilly& Associates, Inc.) s. ISBN Litteratur om LATEX 1) Michael Goossens, Frank Mittelbach, Alexander Samarin. The LATEX Companion. 530 s. (Addison Wesley) ISBN ) Helmut Kopka, Patrick W. Daly. A Guide to LATEX. Document Preparation for Beginners and Advanced Users. (Addison-Wesley) s. ISBN ) Leslie Lamport. LATEX, a Document Preparation System. (Addison Wesley) s. (2. utg.) ISBN Elektroniske TEX-fora Det finnes en meget aktiv TEX-nyhetsgruppe, comp.text.tex, der man ofte kan få hjelp når man har problemer. Før man spør, bør man imidlertid undersøke om svaret finnes i TeX FAQ 3 og TeX-FAQ-supplement (disse oppdateres månedlig, og sendes til comp.text.tex og news.answers). En innfallsport til mange TEX-relaterte URL er på Internet er bluesky.com/texlinks. 3 FAQ står for Frequently Asked Questions.

16 xiv Innledning Notasjon og terminologi i leksikonet Alt TEX mottar som inndata, er gjengitt i skrivemaskinskrift. TEXs ordklasser (syntaktiske enheter) er satt i vinkelparentes: dimen, tall osv. Syntaksbeskrivelsen er konkret, dvs. basert på de kategorikoder de forskjellige tegn normalt har i plain TEX. Tegnet \ står altså for eksplisitt karaktertoken med kategorikode 0, tegnet { for eksplisitt karaktertoken med kategorikode 1 osv. Når og _ opptrer i kontrollord, forutsettes de å ha kategorikode 11, selv om kategorikodeendringen ikke er vist. Lukkede intervaller er angitt slik: [0 15] (les: «fra og med 0 til og med 15»). Leksikonet benytter tradisjonell typografisk terminologi i noe større utstrekning enn det har vært vanlig i norsk litteratur om TEX (jf. artikkelen om Blindmateriell). Enkelte engelske betegnelser er beholdt, f.eks. token, som lydlig glir godt inn i norsk og derfor ikke er kursivert, samt badness ( sletthet ), penalty (til dels også kalt straff ) og kern (bruddsikker utligning). For engelsk character brukes dels karakter, dels tegn ; for blank space brukes gjennomgående breddesteg. Med henvises det til andre oppslagsord i leksikonet.

17 1 A Aksenter 1. I vanlig tekst TEX gir brukeren adgang til en rekke spesialtegn som benyttes i forskjellige språk ( The TEXbook, s. 52). De fleste av disse er definert ved hjelp primitiven \accent, f.eks.: \def\v#1{{\accent"14#1}} Denne makrodefinisjonen forteller TEX at hvis det f.eks. støter på sekvensen \v s, skal det: 1) sette en s; 2) foreta en negativ utligning: 3) sette det tegnet som har karakterkode "14, dvs. aksenten ˇ i Computer Modern-fontene; 4) foreta en positiv utligning, slik at neste tegn kommer i riktig avstand fra s en. Når det opptrer eksplisitt utligning, slik som her, tar ikke TEX hensyn til den implisitte utligningen som følger av.tfm-filene. ( Utligning) De vanligste overstilte aksenttegnene får vi med følgende kommandoer: Inndata utdata \ o ò (gravis) \ o ó (akutt) \^o ô (cirkumfleks) \"o ö (tøddel el. trema) \~o õ (tilde) \=o ō (overstrek) \.o ȯ (prikk) \u o ŏ (brevis) \v o ǒ (hake) \H o ő (ungarsk tøddel) \t oo oo (binding) Dessuten finnes det tre understilte diakritiske tegn, som fås med disse kommandoene: \c o o (cedille) \d o ọ (understilt prikk) \b o ō (understilt strek) Kvist eller «ogonek», dvs., mangler altså i Computer Modern-fontene, men den finnes både i DC-fontene og i PostScript-fontene.

18 2 Aksenter 2. I matematikk I vanlig tekst er det bare de enkelte tegn som kan utstyres med aksenter. Skifter vi til matematikk ( Matematikk for ikke-matematikere), får vi større muligheter. I matematiske modi er det mulig å anbringe aksenter oppå hverandre, som i $\hat{\rm\hat a}$, som gir â (jf. \^a, som gir â ). Aksentene kan også plasseres over grupper av tegn, som i $\breve{\rm ao}$, som gir ăo. Den siste anvendelsen er kanskje primært av interesse hvis aksenten utvider seg i takt med uttrykket den skal dekke. Plain TEX tilbyr da faktisk også to slike tøyelige aksenter, nemlig \widehat og \widetilde, som i âo og ão. Fortegnelsen nedenfor viser hvilke kommandoer som brukes for å få de forskjellige aksentene i matematiske modi: Kommando: Satt m. cmmi10: Satt m. cmr10: Tilsvarer: $\hat a$ â â \^ $\check a$ ǎ ǎ \v $\tilde a$ ã ã \~ $\acute a$ á á \ $\grave a$ à à \ $\dot a$ ȧ ȧ \. $\ddot a$ ä ä \" $\breve a$ ă ă \u $\bar a$ ā ā \= $\vec a$ a a (mangler) Plasseringen av aksenten, som spesielt over matematisk kursiv ikke alltid virker helt tilfredsstillende, lar seg regulere med kommandoen \skew, 4 som tar tre argumenter, hvorav det første angir horisontal forskyvning i mu ( Dimensjoner 2.). 5 F.eks. vil $\skew3\hat{\rm\hat a}$ gi â. Hensikten med \skew er først og fremst å flytte en aksent som befinner seg oppå en annen, til høyre eller venstre, som i det foregående eksempel, men \skew kan også brukes når vi bare har én aksent, som i $\skew3\hat{\rm a}$, som gir â. Setter vi minus foran tallet etter \skew, blir aksenten(e) forskjøvet i motsatt retning: â og â. Merk at vi i så fall må plassere fortegn og tall inne i en gruppe: \skew{-3}, ellers vil TEX klage over Missing { (jf. definisjonen i fotnote 5). Posisjonering av aksenter over tegn i matematisk modus avhenger av verdien av parameteren \skewchar, som ved innlastingen av en font settes lik verdien av \defaultskewchar (normalt -1). Bare de to matematiske fontene cmmi og cmsy får i plain TEX avvikende \skewchar-verdier hhv. 127 og 48. Med \skewchar\teni=127 vil $/hat e$ gi ê, med \skewchar\teni=-1 vil det gi ê. 4 Engelsk skew betyr skjevhet, skjev; usymmetrisk. 5 Definisjonen av \skew i plain.tex er slik: \def\skew#1#2#3{{#2{#3\mkern#1mu}\mkern-#1mu}{}}

19 Aktive tegn Aktive tegn 3 Et aktivt tegn er et tegn (en karakter) med kategorikode 13 ( Kategorikode). Plain TEX kjenner i utgangspunktet bare ett aktivt tegn, nemlig tilde ( ), som angir bruddsikre ordmellomrom ( Bindetegn). Andre tegn enn tilde kan gjøres aktive med \catcode \ tegn =13 (istedenfor 13 kan man eventuelt skrive \active ). Et aktivt tegn må gis en definisjon med \let, \def eller \chardef. Støter TEX på et udefinert aktivt tegn, vil det gi en feilmelding om Undefined control sequence. Et aktivt tegn fungerer, tross fraværet av kontrolltegn, stort sett som en kontrollsekvens (jf. Karakterer 1). TEX vil imidlertid behandle det som et karaktertoken hvis det påtreffes som argument for \uppercase og \lowercase, eller forekommer uekspandert etter \if og \ifcat. For å få testet om å har kategorikode 13, kan vi altså skrive: \ifcat \noexpand å\noexpand ~...\fi ( Betingelser 4.). Endringen av et tegns kategorikode til 13 må skje før vi definerer tegnet. Prøver vi å definere a med kategorikode 11 vil TEX melde:! Missing control sequence inserted. <inserted text> \inaccessible <to be read again> a l.136 ^^I \def a Under Nasjonale TEX-tilpasninger er det vist hvordan aktive tegn kan benyttes til å lette innskrivningen av tekst på forskjellige språk. Alignment Innretting Allokeringer med \new... Kommandoer med syntaksen \new sisteledd navn, der navn er en kontrollsekvens, brukes for å allokere, dvs. reservere og navngi, ledige plasser i klasser av objekter. I tillegg til de kommandoene som finnes omtalt under Register 1., har man: \newfam navn. Allokerer én av ialt 16 mulige fontfamilier ( Matematikk for ikke-matematikere 2.) \newinsert navn. Allokerer én av ialt 256 mulige typer av innskudd ( Innskudd) \newlanguage navn. Allokerer ett av ialt 256 mulige språk for valg av orddelingsmønstre ( Orddeling). \newread navn. Allokerer én av ialt 16 mulige lesestrømmer ( Lesing fra fil og fra tastaturet).

20 4 Allokeringer med \new... \newwrite navn. Allokerer én av ialt 16 mulige skrivestrømmer ( Skriving til fil). For disse klassene, likesom for \box, finnes det ingen registerdef - kommando ( Register 1.). Isteden allokeres de i plain TEX med \chardef. Skriver vi f.eks. \newbox\mybox, og neste ledige boksregister er 14, utfører TEX i realiteten kommandoen \chardef\mybox=14. Dette innebærer at \mybox ikke står for selve boksregisteret, men bare for tallet 14. For å sette \mybox er vi derfor nødt til å skrive \box\mybox. Glemmer vi å sette\box foran\mybox, får vi rett og slett 14 i utfilen. Anførselstegn 1. TEXs vanlige anførselstegn Som anførselstegn i TEX brukes ligaturene og, som fås ved å skrive hhv. og (for kan man ev. bruke \lq og for \rq). Istedenfor kan man også skrive ", og enkelte har gjort det til en vane å benytte seg av denne muligheten. Dersom de da bruker \nonfrenchspacing og det foran anførselstegnet står et punktum, spørsmålstegn e.l. ( Skilletegn), vil ordmellomrommet etter anførselstegnet blir smalere enn det egentlig skulle være. Forskjellen skyldes at har mellomromsfaktor (space factor) 0, mens " har mellomromsfaktor 1000 ( Breddesteg 5.). De som vil fortsette å skrive ", og ikke ønsker å gå over til \frenchspacing, kan eventuelt løse problemet ved å gi " samme mellomromsfaktor som : \sfcode \"=0. 2. Norske anførselstegn TEXs standardanførselstegn er ikke i samsvar med norsk typografisk praksis, selv om man i det siste ser dem dukke opp stadig oftere også i Norge. Istedenfor... brukes i Norge tradisjonelt «...» eller (sjeldnere)... (iblant også... ). Vi skriver altså polarskuta «Fram» eller polarskuta Fram, ikke polarskuta Fram. Ved anførsel innenfor anførsel gjelder i prinsippet samme regel: Han sa: «Jeg har avbestilt «Verdens Gang» og «Aftenposten».» Stundom opptrer imidlertid enkle eller halve anførselstegn i det indre sitatet: Han sa: «Jeg har avbestilt Verdens Gang og Aftenposten.» eller Han sa: Jeg har avbestilt,verdens Gang og,aftenposten. En annen løsning, som enkelte foretrekker, er å kombinere ytre vinkelanførsel med indre (gjerne enkle) apostrofer av norsk eller engelsk type: Han sa: «Jeg har avbestilt,verdens Gang og,aftenposten.» eller Han sa: «Jeg har avbestilt Verdens Gang og Aftenposten.» α) Komma-/apostrof-anførselstegn: Tegnet mangler i Computer Modern-fontene, men vi kan lett definere en makro som gir oss det: \def\anf{\leavevmode\setbox0=\hbox{\lower1.38ex \hbox{ }} \ht0=0pt \dp0=0pt \box0} En annen mulig fremgangsmåte er å rykke to kommaer nærmere sammen:,, ( Makroer 4. \futurelet).

21 Anførselstegn 5 β) Vinkelanførselstegn: Vinkelanførselstegn (guillemets) mangler i Computer Modern-fontene, men finnes i DC-fontene og de vanlige PostScript-fontene. For Computer Modern kan man eventuelt definere makroer som henter vinkelanførselstegnene fra Times. Disse makroene bør i tilfellet teste hvilken skriftfamilie (\rm, \it osv.) som til enhver tid er aktiv, og forandre anførselstegnene tilsvarende. 3. Forenklet innskrivning av anførselstegn Vil vi forenkle innskrivningen av anførselstegn, kan vi gjøre " og * til aktive tegn, slik at vi kan skrive" for både «og», og * for både og (det forutsettes at anførselstegnene alltid opptrer parvis, dvs. at det neste fulle anførselstegn etter «bestandig er», aldri «). For å kontrollere at antallet anførseltegn er et like tall, lar vi makroene \ab øke verdien av et \count-register, så vi med jevne mellomrom, f.eks. ved slutten av hvert kapittel, kan aktivere en \ifodd-test. Siden ubalanserte anførsler erfaringsmessig opptrer ikke så sjelden og kan være meget vanskelige å oppdage, bør vi i tillegg la TEX undersøke hvilket tegn som følger etter et avsluttende anførseltegn, og gi en feilmelding når dette er en bokstav. Til dette bruker vi \futurelet og tester om \next har kategorikode 11 (av hensyn til aktive tegn må vi ha et \noexpand foran \next): \newcount\anfflagg \newcount\anfcount \newcount\hanfflagg \newcount\hanfcount \def\hex{"} \let\stjerne=* \sfcode \"=0 \catcode \"=\active \catcode \*=\active \def"{\begingroup\ifnum\anfflagg=0 \aftergroup\ab\global\anfflagg=1 \else \as\global\anfflagg=0 \aftergroup\askontroll\fi\endgroup} \def*{\begingroup\ifnum\hanfflagg=0 \hab\global\hanfflagg=1 \else \has\global\hanfflagg=0 \aftergroup\haskontroll \fi \endgroup} \def\anftest{\ifodd\anfcount\immediate\write16{!! Odde antall hele anfoerselstegn.}\fi \ifodd\hanfcount\immediate\write16{!! Odde antall halve anfoerselstegn.}\fi} \def\askontroll{\futurelet\next\astest} \def\astest{\ifcat\noexpand\next a% \immediate\write16{>> Avsluttende helt anfoerselstegn etterfulgt av bokstav!!}\fi} \def\haskontroll{\futurelet\next\hastest} \def\hastest{\ifcat\noexpand\next a% \immediate\write16{>> Avsluttende halvt anfoerselstegn etterfulgt av bokstav!!}\fi} Hvis vi fremdeles skulle ha bruk for " og *, kan vi skrive\hex og \*, f.eks. \char\hex42 (=B). I matematisk modus vil * og \* fungere som normalt. Istedenfor å håndtere vekslingen mellom begynnelse og slutt på anførsel

22 6 Anførselstegn ved hjelp av\count-registre, kunne vi også brukt egendefinerte \if-betingelser ( Betingelser). Argument Et argument er den teksten som overleveres til en kontrollsekvens for bearbeidelse. Argumentet må ha en form som samsvarer med de krav kontrollsekvensen stiller. F.eks. er 10pt plus 2pt minus 2pt et akseptabelt argument for kommandoene \hskip eller \skip1, men forsøker vi å bruke det etter kommandoen \count255, vil TEX oppfatte det som om argumentet består av 10, og behandle resten pt plus2pt minus 2pt som vanlig tekst, siden et \count-register bare er beregnet på tall. Aritmetikk Det er mulig å foreta aritmetiske operasjoner med verdien av parametre som angir dimen og lim (f.eks. \parskip), eller med innholdet i registre som rommer numeriske størrelser. Addisjon og divisjon skjer med kommandoen \advance. Etter denne følger først navnet på en parameter eller et register, og dernest et positivt eller negativt inkrement. Foran inkrementet kan vi (valgfritt) ha nøkkelordet by. Hvis vi med r betegner en parameter eller et register og med i et inkrement, blir altså algoritmen for addisjon og subtraksjon: \advance r (by) (-)i. Inkrementet trenger ikke å være en eksplisitt angitt størrelse, det kan også være et register: \advance r 1 (by) (-)r 2. Multiplikasjon og divisjon av en dimen får vi enklest ved å skrive en faktor foran den, f.eks. \parindent=2\parindent eller (hvis vi vil dividere med 2) \parindent=0.5\parindent. Ved å sette minus foran faktoren, kan vi også få negative verdier. Har vi f.eks. en \parskip på 2pt, vil \parskip= -3\parskip endre den til -6pt. Den samme fremgangsmåten kan brukes også med lim, men resultatet blir i så fall en dimen, ikke et lim. Dersom \parskip f.eks. er 3 pt plus 1 pt, vil \parskip=2\parskip gi \parskip verdien 6 pt, uten strekkbarhet. Hvis dette ikke er hva vi ønsker, bør vi isteden skrive: \advance\parskip by \parskip, som gir \parskip verdien 6 pt plus 2 pt. Hvis vi vil multiplisere eller dividere innholdet i \count-registre, må vi bruke kommandoene \multiply og \divide, altså: \multiply r 1 (by) f (f kan være enten et heltall eller et register). Merk at produktet/kvotienten i så fall alltid blir et heltall (\count0=15 \divide\count0 by2 \number\count0 gir altså 7, ikke 7,5). Kommandoene \multiply og \divide kan også brukes med \dimenog\skip-registre (hvis\dimen0=15pt, gir\divide\dimen0 by2 \the\dimen0 samme resultat som \dimen1=.5\dimen0 \the\dimen1). Siden multiplikasjon og divisjon resulterer i heltall, uten desimaler, lar det seg bare gjøre å utføre visse tilnærmede prosentberegninger med TEX, f.eks. på følgende måte: 1 \newcount\entrycount \newcount\percentcount

23 Aritmetikk 7 2 \newcount\multiplicator \multiplicator=100 3 \newcount\divisor 4 \def\beregnprosent #1 av #2 {\entrycount=#1 5 \divisor=#2 \divide\divisor by \ifnum\divisor<1 7 \immediate\write16{% 8 Prosenten kan ikke grovberegnes av TeX!} 9 \else 10 \multiply\entrycount by \multiplicator 11 \divide\entrycount by \divisor 12 \percentcount=\entrycount 13 \divide\percentcount by \multiplicator 14 \number\percentcount,% 15 \multiply\percentcount by \multiplicator 16 \advance\entrycount by -\percentcount 17 \ifnum\entrycount<10 0\fi\number\entrycount 18 \fi} Skriver vi nå f.eks. \beregnprosent 3931 av 65000, vil resultatet av TEXs beregninger bli 6,04. For å få svaret med tre desimaler, dvs. i dette tilfellet 6,047, må verdien av \multiplicator økes til 1000 og i linje 17 må det stå \ifnum\entrycount<10 00\else\ifnum\entrycount<100 0\fi\fi. Hvis det andre argumentet for \beregnprosent er et tall under 100, vil TEX melde at utregningen ikke kan foretas, ettersom divisor er 0. Den nedre grensen kan reduseres til 10 ved å erstatte linje 5 ovenfor med \multiply\entrycount by 10 \divisor=#2\divide\divisor by 10 Assignments Tilordninger Avslutning TEX-programmet avsluttes med kommandoene\end eller\bye. Den sistnevnte, som er en makro med følgende definisjon: \outer\def\bye{\par\vfill\supereject\end} bør normalt foretrekkes, ettersom den fyller opp resten av siden og sørger for at eventuelle gjenværende innskudd kjøres ut ut. Kommandoen \endinput får TEX til å slutte å lese fra den aktuelle inndatafilen når det kommer til enden av linjen der \endinput står. Skriver vi: \endinput A B blir med andre ord B oversett, men ikke A.

24 8 Avsnitt Avsnitt 1. Generelt Et nytt avsnitt påbegynnes når TEX i vertikal modus støter på en kommando som impliserer horisontal modus ( Modus). I de fleste tilfeller vil det rett og slett dreie seg om en bokstav. TEX kan tvinges over i horisontal modus med kommandoen \leavevmode, som står for TEX setter først vertikalt lim lik verdien av \parskip (0 pt plus 1 pt). Med mindre kommandoen som førte TEX ut av vertikal modus, var \noindent, følger så et innrykk lik verdien av \parindent (20 pt i plain TEX). Dernest utfører TEX først de kommandoer som måtte ligge i \everypar (i utgangspunktet er \everypar tom), og begynner så å lese inn teksten til avsnittet og omgjøre den til en tokenliste. 6 Avsnittet avsluttes når TEX finner en tom linje eller kommandoen \par eller en kommando som implisitt medfører overgang fra horisontal til vertikal modus, f.eks. \vskip. Først når TEX får en slik beskjed om at det har nådd slutten på avsnittet, begynner det å dele opp teksten i linjer ( Orddeling 1.; Linjefall; Linjeskift). Dette betyr at det er en grense for hvor lange avsnitt TEX kan fordøye (jf. pkt. 3 nedenfor). Ved enden av hvert avsnitt skyter TEX inn et \unskip\penalty 10000, etterfulgt av \hskip\parfillskip. Hensikten med \unskip er å fjerne eventuelt uønsket lim, som f.eks. skyldes at TEX har omgjort et linjeslutt-tegn til et space token ( Breddesteg 1.). Etter hvert avsnitt gjenoppretter TEX normalverdiene for avsnittsparametrene \parshape (0), \hangindent (0), \hangafter (1) og \looseness (0). Hvis vi vi sette en rekke avsnitt med hengende innrykk, bør vi derfor bruke \everypar ( Innrykk). Et avsnitt settes med de verdier av \hyphenpenalty,\leftskip,\rightskip og \hsize som gjelder idet avsnittet blir avsluttet. Telleren \prevgraf holder rede på antall helt eller delvis satte linjer i det aktuelle eller sist avsluttede avsnitt. Verdien av \prevgraf påvirker linjedelingen bare i forbindelse med \hangindent og \parshape ( Innrykk). Kommandoen \par er normalt forbudt i argumentet for en makro. Hvis den skal kunne forekomme, må vi definere makroen med prefikset \long foran \def. Dersom det er grunn til å tro at argumentet kan bli langt, vil imidlertid en konstruksjon med to makroer som inneholder hhv. \begingroup og \endgroup være å foretrekke ( Grupper og gruppetegn, og The TEXbook, s ). Plain TEX innfører kommandoen \endgraf som et \let-synonym for \par. Den kan være nyttig hvis vi har redefinert \par, men fremdeles behøver den opprinnelige definisjonen, så vi senere f.eks. kan gå tilbake ved å skrive: \let \par=\endgraf. Merk: \endgraf kan brukes også i ikke-\long-makroer. 6 Hvis vi vil forhindre innrykk i begynnelsen av avsnitt, nytter det altså ikke med \everypar={\noindent}, siden dette \noindent vil komme for sent. Isteden kan vi skrive: \everypar={\hskip-\parindent} eller \everypar={\setbox0=\lastbox}

25 2. Tettere eller løsere sats i avsnitt Avsnitt 9 Ved hjelp av kommandoen \looseness kan vi få TEX til å prøve å sette et avsnitt tettere eller løsere enn det ellers ville gjort. Skriver vi \looseness=1 i begynnelsen av et avsnitt som ikke er altfor kort, vil TEX forsøke å gjøre avsnittet én linje lengre. Omvendt vil \looseness=-1 be TEX om å forkorte avsnittet med én linje. Skjønnsom bruk av \looseness kan være til hjelp når vi skal finjustere sideskiftene i en tekst, f.eks.for å unngå skjemmende utgangslinjer på toppen av en side. Det er begrenset hva TEX makter av komprimering i slike tilfeller, men det motsatte å få gjort et avsnitt av en viss lengde én linje lengre er som regel ikke vanskelig. Et alternativ til å bruke \looseness kan være å endre \linepenalty, som normalt har verdien 10 ( Linjefall). En høy \linepenalty vil få TEX til å fordele teksten på færrest mulig linjer innenfor de gitte toleranser. ( Linjefall) 3. Falske avsnitt Enkelte forfattere unngår av prinsipp å dele opp teksten i avsnitt. I en slik tekst kan vi definere en kommando som kan brukes til å legge inn et falskt avsnitt med jevne mellomrom, for å hindre at TEX får forstoppelse: \def\avsnitt{{\parfillskip=0pt\par\parskip=0pt\noindent}} 4. Sperre mot for kort utgangslinje Vil vi at sluttlinjen i et avsnitt ikke skal være kortere enn en gitt verdi, kan vi definere en kommando som gjør det enkelt å angi dette: \gdef\utgangslinjeminimum{\afterassignment by \parfillskip=0pt plus Nå kan vi f.eks. skrive \utgangslinjeminimum=20pt eller \utgangslinjeminimum=1.5\parindent. 5. Sentrering av utgangslinje Justering og sentrering 4.

Orddeling. 1. Generelt. 94 Orddeling

Orddeling. 1. Generelt. 94 Orddeling 94 Orddeling O Orddeling 1. Generelt Forutsatt at verdien av\hyphenchar ligger innenfor intervallet [0 255], vil TEX normalt dele ord automatisk, hvis deling er nødvendig for å unngå overfylte eller underfylte

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 7 Filer og unntak ( exceptions ) Professor Alf Inge Wang Stipendiat Lars Bungum 2 Læringsmål Mål Introduksjon til filer (som inndata og utdata) Å bruke

Detaljer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer

Bruk av OpenOffice.org 3 Writer Bruk av OpenOffice.org 3 Writer OpenOffice.org 3 er et gratis og bra alternativ til Microsoft Office (Word, Excel, Power Point osv.). 1 Oppstart av OpenOffice.org Trykk på Start etterfulgt av Programmer

Detaljer

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Valg og betingelser TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål Kunne forstå og bruke if-setninger sammenlikning av strenger nøstede beslutningsstrukturer betingelser

Detaljer

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3 Oppsummering av Uke 3 MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 3: Mer om representasjon av tall Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 21. januar 2008 Mandag 14.01 og delvis onsdag 16.01

Detaljer

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet?

Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Kjenner du alle funksjonene på tastaturet? Guide: Tastaturet Av Bjørn André Hagen 30. Januar 2008 17:45 Kilde: Tastatur layout Et tastatur har mange knapper man ikke bruker hver dag, vi skal prøve å forklare

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til programmering i Python Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Læringsmål og pensum Mål Vite hva et

Detaljer

Microsoft. fra Word 2003

Microsoft. fra Word 2003 I denne veiledningen Microsoft Microsoft Word 2010 ser helt annerledes ut enn Word 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for

Detaljer

Offentlig utvalg for punktskrift, OUP Norsk standard for 8-punktskrift punktskrift 24. oktober 2004 sist endret

Offentlig utvalg for punktskrift, OUP Norsk standard for 8-punktskrift punktskrift 24. oktober 2004 sist endret Offentlig utvalg for punktskrift, OUP Norsk standard for 8-punktskrift punktskrift 24. oktober 2004 sist endret 19.10.2007 Desimal Hex Beskrivelse Tegnets utseende Punktkode 0 0000 4578

Detaljer

Mer om representasjon av tall

Mer om representasjon av tall Forelesning 3 Mer om representasjon av tall Dag Normann - 21. januar 2008 Oppsummering av Uke 3 Mandag 14.01 og delvis onsdag 16.01 diskuterte vi hva som menes med en algoritme, og vi så på pseudokoder

Detaljer

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: Sjekk alltid med instituttet eller faget om de har særskilte krav. Hvis slike krav foreligger, følg dem, hvis ikke, kan du følge denne malen. Det fins en del

Detaljer

Bytte til OneNote 2010

Bytte til OneNote 2010 I denne veiledningen Microsoft OneNote 2010 ser helt annerledes ut enn OneNote 2007, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer

Skatterett Forfatterveiledning

Skatterett Forfatterveiledning Skatterett Forfatterveiledning Skatterett utgir analyser, kommentarer og debatter om viktige skatterettslige og skattepolitiske spørsmål. Tidsskriftet behandler først og fremst inntekts- og formuesskatt

Detaljer

Litt om Javas håndtering av tall MAT-INF 1100 høsten 2004

Litt om Javas håndtering av tall MAT-INF 1100 høsten 2004 Litt om Javas håndtering av tall MAT-INF 1100 høsten 2004 13. september 2004 En viktig del av den første obligatoriske oppgaven er å få erfaring med hvordan Java håndterer tall. Til å begynne med kan dette

Detaljer

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk. - 3rd edition: Kapittel 3. Professor Alf Inge Wang

TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk. - 3rd edition: Kapittel 3. Professor Alf Inge Wang 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk - 3rd edition: Kapittel 3 Professor Alf Inge Wang 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum Mål Lære å bruke og

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering. Dataabstraksjon og Trerekursjon

INF2810: Funksjonell Programmering. Dataabstraksjon og Trerekursjon INF2810: Funksjonell Programmering Dataabstraksjon og Trerekursjon Stephan Oepen & Erik Velldal Universitetet i Oslo 15. februar, 2013 Tema 2 Forrige uke Høyere-ordens prosedyrer: Prosedyrer som argumenter

Detaljer

if (be): else (not_to_be): TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap.

if (be): else (not_to_be): TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 1 Kunnskap for en bedre verden TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Tema: Betingelser og logiske uttrykk Utgave 3: Kap. 3 Terje Rydland - IDI/NTNU 2 if (be): else (not_to_be): 3 Læringsmål og pensum

Detaljer

Kapittel 1 En oversikt over C-språket

Kapittel 1 En oversikt over C-språket Kapittel 1 En oversikt over C-språket RR 2015 1 Skal se på hvordan man En innføring i C Skriver data til skjermen Lese data fra tastaturet Benytter de grunnleggende datatypene Foretar enkle matematiske

Detaljer

Shellscripting I. Innhold

Shellscripting I. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Shellscripting I Tor Halsan 19.08.2010 Lærestoffet er utviklet for faget LN199D Scripting av Servere Resymé: Leksjonen er første innføring

Detaljer

ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon

ITGK - H2010, Matlab. Repetisjon 1 ITGK - H2010, Matlab Repetisjon 2 Variabler og tabeller Variabler brukes til å ta vare på/lagre resultater Datamaskinen setter av plass i minne for hver variabel En flyttallsvariabel tar 8 bytes i minne

Detaljer

Word 2010 Lange dokumenter

Word 2010 Lange dokumenter Word 2010 Lange dokumenter Mastergradsstudenter Magnus Haug Avdeling for IT Microsoft Word 2010 Officeproduktene har felles utforming grensesnitt Begreper Bånd, kategorier, grupper og dialogboksvelger

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde Sponset av Uke 46, 2014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Behandling av dokumenter i Microsoft Word. En rask innføring

Behandling av dokumenter i Microsoft Word. En rask innføring Behandling av dokumenter i Microsoft Word En rask innføring Forord Denne guiden er utformet av Orakeltjenesten ved Dragvoll som en enkel innføring i grunnleggende funksjoner i Word for å hjelpe studenter

Detaljer

Stack. En enkel, lineær datastruktur

Stack. En enkel, lineær datastruktur Stack En enkel, lineær datastruktur Hva er en stack? En datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn sist Et nytt element legges alltid på toppen av stakken Skal vi

Detaljer

Hurtigstartveiledning

Hurtigstartveiledning Hurtigstartveiledning Microsoft Word 2013 har et annet utseende enn tidligere versjoner, så vi laget denne veiledningen for å minimere læringskurven. Verktøylinjen for hurtigtilgang Kommandoene her vises

Detaljer

Betinget eksekvering og logiske tester i shell

Betinget eksekvering og logiske tester i shell Betinget eksekvering og logiske tester i shell Betinget eksekvering *? Programmet utfører operasjon(er) bare hvis en logisk betingelse er sann Bash tilbyr to kontrollstrukturer for å kunne gjøre betinget

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L

Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF1100L Representasjon av tall på datamaskin Kort innføring for MAT-INF00L Knut Mørken 3. desember 204 Det er noen få prinsipper fra den første delen av MAT-INF00 om tall som studentene i MAT-INF00L bør kjenne

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart Forelesning 3 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart Forelesning 3 Tema Logikk Definisjoner og Teoremer Mengder og Egenskaper ved de Reelle Tall

Detaljer

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

Sekventkalkyle for utsagnslogikk Sekventkalkyle for utsagnslogikk Tilleggslitteratur til INF1800 Versjon 11. september 2007 1 Hva er en sekvent? Hva er en gyldig sekvent? Sekventkalkyle er en alternativ type bevissystem hvor man i stedet

Detaljer

Digitale tekster og referanseverktøy i word. Sist oppdatert23.10.13/ibl

Digitale tekster og referanseverktøy i word. Sist oppdatert23.10.13/ibl Digitale tekster og referanseverktøy i word SEKSJON FOR DIGITAL KOMPETANSE UKE 46 2014/201 Sist oppdatert23.10.13/ibl Øktens emner Stiler Overskriftstil1, 2 etc Sitatstil Innholdsfortegnelse Sett inn/oppdatere

Detaljer

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder

Kompleksitetsanalyse Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Helge Hafting 25.1.2005 Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO117D Algoritmiske metoder Innhold 1 1 1.1 Hva er en algoritme?............................... 1 1.2

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 2: Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 14. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:45) Kapittel

Detaljer

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å "legge sammen" tall.

Ordliste matematikk. Addere (addisjon) Areal. Divisjon. Addere er å legge sammen tall. Ordliste matematikk Addere (addisjon) Addere er å "legge sammen" tall. Regnetegnet for addisjon er +. 3+4 er en addisjon. Summen er 7. Tallene som adderes kalles ledd. Areal Areal er et mål for hvor stor

Detaljer

Løse reelle problemer

Løse reelle problemer Løse reelle problemer Litt mer om løkker, prosedyrer, funksjoner, tekst og innlesing fra fil INF1000, uke4 Geir Kjetil Sandve 1 Tilbakeblikk Dere bør nå beherske det sentrale fra uke 1 og 2: Uttrykk, typer,

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2015 2016 1. runde Sponset av Uke 46, 2015 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Bytte til PowerPoint 2010

Bytte til PowerPoint 2010 I denne veiledningen Microsoft PowerPoint 2010 ser helt annerledes ut enn PowerPoint 2003, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre

Detaljer

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006

LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING. Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 LIGHTNING ET PROGRAM FOR SKJERMFORSTØRRING BRUKERVEILEDNING Bojo as Akersbakken 12, N-0172 Oslo Utgave 1206 Bojo as 2006 23 32 75 00 23 32 75 01 post@bojo.no http://www.bojo.no Innhold Innhold...2 1. Om

Detaljer

Dataøvelse 3 Histogram og normalplott

Dataøvelse 3 Histogram og normalplott Matematisk institutt STAT200 Anvendt statistikk Universitetet i Bergen 18. februar 2004 Dataøvelse 3 Histogram og normalplott A. Formål med øvelsen Denne øvelsen skal vise hvordan man med SAS-systemet

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

Studentene skal kunne. gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. skrive mengder på listeform

Studentene skal kunne. gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall. skrive mengder på listeform 1 10 Tall og tallregning Studentene skal kunne gjøre rede for begrepene naturlige, hele, rasjonale og irrasjonale tall definere og benytte de anerkjente skrivemåtene for åpne, halvåpne og lukkede intervaller

Detaljer

Vortex og redigering av semestersider for kurs

Vortex og redigering av semestersider for kurs Vortex og redigering av semestersider for kurs 1. Generelt om oppbygningen av systemet Som i andre datasystemer finnes informasjonen i Vortex i et system av mapper. Systemet kan beskrives hierarkisk eller

Detaljer

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse.

Inf109 Programmering for realister Uke 5. I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Inf109 Programmering for realister Uke 5 I denne leksjonen skal vi se på hvordan vi kan lage våre egne vinduer og hvordan vi bruker disse. Før du starter må du kopiere filen graphics.py fra http://www.ii.uib.no/~matthew/inf1092014

Detaljer

Tabellen viser en serie med verdier for den uavhengige variabelen, og viser den tilhørende verdien til den avhengige variabelen.

Tabellen viser en serie med verdier for den uavhengige variabelen, og viser den tilhørende verdien til den avhengige variabelen. Kapittel 13: Tabeller 13 Oversikt over tabeller... 222 Oversikt over fremgangsmåten for å generere en en tabell... 223 Velge tabellparametre... 224 Vise en automatisk tabell... 226 Bygge en manuell tabell

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2016

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2016 Norsk informatikkolympiade 2016 2017 1. runde Sponset av Uke 46, 2016 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Fra Color til Named og omvendt

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Fra Color til Named og omvendt Odd-Sverre Kolstad AUTOCAD 2008 Artikkelserie Fra Color til Named og omvendt Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 Omslag Marianne Thrap Redaktør: Rune Kjelvik Formgiver: Rune Kjelvik 1. opplag ISBN 978-82-05-37108-8

Detaljer

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 26. januar 2010 (Sist oppdatert:

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER

SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen

Detaljer

Digitale tekster Arbeid med store tekster i akademisk skriving Referansefunksjonen i Word. Seksjon for digital kompetanse

Digitale tekster Arbeid med store tekster i akademisk skriving Referansefunksjonen i Word. Seksjon for digital kompetanse Digitale tekster Arbeid med store tekster i akademisk skriving Referansefunksjonen i Word Seksjon for digital kompetanse Topp- og bunntekst Gå på topptekst/bunntekst via Sett-inn-fanen Velg «Rediger topptekst»/«rediger

Detaljer

Notater fra forelesning i MAT1100 mandag

Notater fra forelesning i MAT1100 mandag Notater fra forelesning i MAT00 mandag 3.08.09 Amandip Sangha, amandips@math.uio.no 8. august 009 Følger og konvergens (seksjon 4.3 i Kalkulus) Definisjon.. En følge er en uendelig sekvens av tall {a,a,a

Detaljer

Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF Kompilatorteknikk Våren 2015

Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF Kompilatorteknikk Våren 2015 Beskrivelse av programmeringsspråket Compila15 INF5110 - Kompilatorteknikk Våren 2015 Her beskrives syntaksen og den statiske semantikken (hva som skal sjekkes av kompilatoren) til språket Compila15. Den

Detaljer

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide

Turingmaskiner en kortfattet introduksjon. Christian F Heide 13. november 2014 Turingmaskiner en kortfattet introduksjon Christian F Heide En turingmaskin er ikke en fysisk datamaskin, men et konsept eller en tankekonstruksjon laget for å kunne resonnere omkring

Detaljer

MMT105 Internettprogrammering Uke 44, høst 2007

MMT105 Internettprogrammering Uke 44, høst 2007 MMT105 Internettprogrammering Uke 44, høst 2007 Introduksjon til CSS MMT105 HiNT 2007 1 HTML-elementenes strukturerende egenskaper HTML-elementene skal markere strukturen i et webdokument, dvs. at de forskjellige

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Mathias Barra Matematisk institutt, Universitetet i Oslo 16. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-02 14:21) Plenumsregning 1 MAT1030 Diskret Matematikk

Detaljer

Desimaltall FRA A TIL Å

Desimaltall FRA A TIL Å Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne

Detaljer

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag Matematikk 1000 Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 1 Løsningsforslag Oppgave 2 Litt aritmetikk a) Her har vi skrevet ut det som kommer opp i kommandovinduet når vi utfører operasjonene. >> 2+2 4 >> -2 1

Detaljer

Hurtigstartveiledning

Hurtigstartveiledning Hurtigstartveiledning Microsoft PowerPoint 2013 ser annerledes ut enn tidligere versjoner, så vi har laget denne veiledningen for å hjelpe deg med å redusere læringskurven. Finne det du trenger Klikk en

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010

Detaljer

REGLER FOR PREFERANSEVALG

REGLER FOR PREFERANSEVALG Forslag 26.05.2010 REGLER FOR PREFERANSEVALG Vedtatt av styret for UiS i møte 10.06.2010, sak 54/10 A. Fremgangsmåte ved preferansevalg av flere representanter I. Valg av faste representanter 1. Ved preferansevalg

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Gaustadbekkdalen, januar 22 Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

REGEL 1: Addisjon av identitetselementer

REGEL 1: Addisjon av identitetselementer REGEL 1: Addisjon av identitetselementer Addisjon av identitetselementer a + 0 = a x + 0 = x Et identitetselement (nøytralt element) er et element som ikke medfører noen endring når det kombineres med

Detaljer

KOMME I GANG 3. Logge på 3. I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6

KOMME I GANG 3. Logge på 3. I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6 Innhold KOMME I GANG 3 Logge på 3 I redigeringsvinduet 4 OVERSIKT OVER KNAPPENE SOM LIGGER ØVERST I REDIGERINGSVINDUET 6 Lukk 7 Ny 7 Flytt opp/ Flytt ned 7 Klipp 8 Kopier 8 Lim inn (krysspubliser, ny,

Detaljer

Obligatorisk oppgave 2 i INF 4130, høsten 2009

Obligatorisk oppgave 2 i INF 4130, høsten 2009 Obligatorisk oppgave 2 i INF 410, høsten 2009 Leveringsfrist 2. oktober Generelt for alle oppgavene Samme reglement gjelder som for obligatorisk oppgave 1. Det kan komme presiseringer og forandringer i

Detaljer

Administrering av SafariSøk

Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Revisjonshistorie Revisjon $Revision: 1.6 $ $Date: 2003/08/05 12:44:02 $ Innholdsfortegnelse 1. Om programmet... 1 Generelt... 1 2. Fremgangsmåter...

Detaljer

Notat 2, ST januar 2005

Notat 2, ST januar 2005 Notat 2, ST1301 25. januar 2005 1 Sammensatte uttrykk Vi har sett at funksjoner ikke trenger å bestå av annet enn ett enkeltuttrykk som angir hva funksjonen skal returnere uttrykkt ved de variable funksjonen

Detaljer

Del 1 En oversikt over C-programmering

Del 1 En oversikt over C-programmering Del 1 En oversikt over C-programmering 1 RR 2016 Starten C ble utviklet mellom 1969 og 1973 for å re-implementere Unix operativsystemet. Er et strukturert programmeringsspråk, hvor program bygges opp av

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2016 2017 1. runde Sponset av Uke 46, 2016 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Python: Variable og beregninger, input og utskrift. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Python: Variable og beregninger, input og utskrift TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre Læringsmål og pensum Mål for denne uka: Vite litt om design av programmer (2.1, 2.2, 2.4) Kunne skrive ut

Detaljer

Programmeringsspråket C

Programmeringsspråket C Programmeringsspråket C Bakgrunn Implementasjon av Unix ved AT&Ts laboratorium i Palo Alto 1960 75. Navnet kommer fra BCPL B C. Opphavsmannnen heter Dennis Ritchie. ANSI standard i 1988; omtrent alle følger

Detaljer

Se gjennom hele veiledningen før du setter i gang.

Se gjennom hele veiledningen før du setter i gang. Medisinsk bibliotek skriver ut postere for prosjekter knyttet til SSHF. Vi tar imot utskriftsklare filer i PowerPoint eller PDF. Vi tilbyr ikke korrekturlesning, men kontakter dere om noe i oppsettet ser

Detaljer

lage og bruke funksjoner som tar argumenter lage og bruke funksjoner med returverdier forklare forskjellen mellom globale og lokale variabler

lage og bruke funksjoner som tar argumenter lage og bruke funksjoner med returverdier forklare forskjellen mellom globale og lokale variabler 42 Funksjoner Kapittel 4 Funksjoner Etter dette kapitlet skal du kunne lage og bruke enkle funksjoner lage og bruke funksjoner som tar argumenter lage og bruke funksjoner med returverdier forklare forskjellen

Detaljer

Metoder med parametre, løkker og arrayer

Metoder med parametre, løkker og arrayer Metoder med parametre, løkker og arrayer Løse problemer med programmering INF1000, uke3 Ragnhild Kobro Runde METODER MED PARAMETRE Statiske void-metoder med parametre Den typen metoder vi så på forrige

Detaljer

MA 1410: Analyse (4 vekttall)

MA 1410: Analyse (4 vekttall) MA 110: Analyse ( vekttall) PC-øvelser uke 7, 10. - 1. september 001. Hva skal gjøres denne uken (se detaljer nedenfor): - Bli kjent med innlogging og utlogging. - Oppstart, bli kjent med og avslutning

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering

INF2810: Funksjonell Programmering INF2810: Funksjonell Programmering Høyereordens prosedyrer, lambda og lokale variabler Stephan Oepen Universitetet i Oslo 9. februar 2015 Tema 2 Forrige uke Lister og listerekursjon quote Høyereordens

Detaljer

FORELESING KVELD 9. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad

FORELESING KVELD 9. IT For medisinsk sekretær Fredrikstad FORELESING KVELD 9 IT For medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali FØRST OG FREMST Litt repitisjon Relativ referanse? Absolutt referanse? Brukes ved? HVA SKJER HER? GJØR HVA? HVA BLIR INNHOLDET I CELLEN

Detaljer

De hele tall har addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og lineær ordning, men ikke divisjon.

De hele tall har addisjon, multiplikasjon, subtraksjon og lineær ordning, men ikke divisjon. Innledning til Matematikk Hans Petter Hornæs, hans.hornaes@hig.no Det er ofte vanskelig å komme i gang et fag. Innledningsvis er det gjerne en del grunnleggende begreper som må på plass. Mange studenter

Detaljer

INF2220: Time 4 - Heap, Huffmann

INF2220: Time 4 - Heap, Huffmann INF0: Time 4 - Heap, Huffmann Mathias Lohne mathialo Heap (prioritetskø) En heap (også kalt prioritetskø) er en type binært tre med noen spesielle struktur- og ordningskrav. Vi har to typer heap: min-

Detaljer

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og

Detaljer

Regning med tall og bokstaver

Regning med tall og bokstaver Regning med tall og bokstaver M L N r du har lest dette kapitlet, skal du kunne ^ bruke reglene for br kregning ^ trekke sammen, faktorisere og forenkle bokstavuttrykk ^ regne med potenser ^ l se likninger

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF2810 Eksamensdag: 5. juni, 2014 Tid for eksamen: 14:30 (4 timer) Oppgavesettet er på 4 sider. Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Generell rekursjon og induksjon. at(n) + bt(n 1) + ct(n 2) = 0

Generell rekursjon og induksjon. at(n) + bt(n 1) + ct(n 2) = 0 Forelesning 17 Generell rekursjon og induksjon Dag Normann - 10. mars 2008 Opphenting Forrige uke så vi på rekurrenslikninger. En rekurrenslikning er en funksjonslikning på formen at(n) + bt(n 1) + ct(n

Detaljer

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014

Norsk informatikkolympiade 2014 2015 1. runde. Sponset av. Uke 46, 2014 Norsk informatikkolympiade 014 015 1. runde Sponset av Uke 46, 014 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

INF109 - Uke 1b 20.01.2016

INF109 - Uke 1b 20.01.2016 INF109 - Uke 1b 20.01.2016 1 Variabler Et program er ikke til stor hjelp hvis det er statisk. Statisk betyr at programmet bare bearbeider faste data som er lagt inn i programkoden. For å gjøre programmer

Detaljer

En enkel while-løkke. 1 of 12 15.09.2015 15:28. 2 of 12 15.09.2015 15:28. while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt

En enkel while-løkke. 1 of 12 15.09.2015 15:28. 2 of 12 15.09.2015 15:28. while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt while-løkker gjentar instruksjonene så lenge en betingelse er oppfylt [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hioa.no) 15/09-15 En liten repetisjon Løkker Arrayer (tabeller) Løkker

Detaljer

Se gjennom hele veiledningen før du setter i gang (alle 8 sidene).

Se gjennom hele veiledningen før du setter i gang (alle 8 sidene). Medisinsk bibliotek skriver ut postere for prosjekter knyttet til SSHF. Vi tar imot utskriftsklare filer i PowerPoint eller PDF. Vi tilbyr ikke korrekturlesning, men kontakter dere om noe i oppsettet ser

Detaljer

Læringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc

Læringsmål og pensum. https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 1 TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Kapittel 1 Introduksjon til Programmering og Python Professor Alf Inge Wang 2 https://www.youtube.com/watch? v=nkiu9yen5nc 3 Læringsmål og pensum Mål Lære om

Detaljer

Heldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag

Heldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag Heldagsprøve i matematikk Svar og løsningsforslag Mandag 19. desember 005 Forkurset, Høgskolen i Oslo Tillatte hjelpemidler: Lommeregner. Formelsamling i matematikk. Tid: 5 klokketimer Alle svar må være

Detaljer

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Tabeller

AUTOCAD 2008. Artikkelserie. Tabeller Odd-Sverre Kolstad AUTOCAD 2008 Artikkelserie Tabeller Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 Omslag Marianne Thrap Redaktør: Rune Kjelvik Formgiver: Rune Kjelvik 1. opplag ISBN 978-82-05-37108-8 Alle henvendelser

Detaljer

NSOS RETNINGSLINJER FOR PREFERANSEVALG

NSOS RETNINGSLINJER FOR PREFERANSEVALG NSOS RETNINGSLINJER FOR PREFERANSEVALG Vedtatt av NSOs arbeidsutvalg 18.12.2014. 1 A. FREMGANGSMÅTE VED PREFERANSEVALG AV FLERE REPRESENTANTER Valg av faste representanter 1. Forslag på kandidater må være

Detaljer

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk TALL H. Fausk 1 De naturlige tallene De naturlige tallene er 1, 2, 3, 4, 5,... (og så videre). Disse tallene brukes til å telle med, og de kalles også telletallene. Listen med naturlige tall stopper ikke

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Bokmål UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Eksamensdag: Fredag 4. desember 2015 Tid for eksamen: 14.30 (4 timer)

Detaljer

INF1000: noen avsluttende ord

INF1000: noen avsluttende ord Pensum INF1000: noen avsluttende ord Arne og Ole Christian Det som er gjennomgått på forelesningene Stoff som er behandlet i oppgaver/obliger Notat om Informasjonsteknologi, vitenskap og samfunnsmessige

Detaljer

SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer

SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer SymWriter: R6 Innstillinger, preferanser og verktøylinjer Innhold R6.1 Startinnstillinger og utseende...3 R6.2 Tekst og bilder...................................................4 R6.3 Tale og staving...5

Detaljer

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser Forelesning 5 Logikk Dag Normann - 28. januar 2008 Oppsummering av Kapittel 3 I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser i en datamaskin. Stoffet

Detaljer

5. Brukerveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse -

5. Brukerveiledning. Experior - rich test editor for FitNesse - 5. Experior - rich test editor for FitNesse - 5.1. Forord Denne brukerveiledningen gir en oversikt over Experiors funksjonalitet og hvordan denne kan benyttes. Den kan gjerne leses i sammenheng med produktdokumentasjonen.

Detaljer

IN 147 Program og maskinvare

IN 147 Program og maskinvare Dagens tema Mer om C Cs preprosessor Allokering av variable Separat kompilering Programmet make Pekere i C Operasjoner på pekere Pekere og vektorer Referanseparametre Pekere til «alt» og «ingenting» Dynamisk

Detaljer

Kapittel 1. Tallregning

Kapittel 1. Tallregning Kapittel 1. Tallregning Regning med tall er grunnlaget for mer avansert matematikk. I dette kapitlet repeteres følgende fra grunnskolen: Brøkregning Desimaltall Regning med positive og negative tall Potenser

Detaljer