Vi henstiller alle om ikke å bruke produkter med parfyme i forkant av -og i møtene. Takk for at du tar hensyn.

Transkript

1 Orkdal kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Formannskapssalen, Orkdal Rådhus Dato: Tid: 13:00 Formannskapet innkalles til møtestart kl 11:00 Hafella Gård. Gyldig forfall meldes snarest til Servicekontoret tlf eller på e-post til Orkanger, Oddbjørn Bang Ordfører Ingeborg Wolden Formannskapssekretær Vi henstiller alle om ikke å bruke produkter med parfyme i forkant av -og i møtene. Takk for at du tar hensyn. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. -1-

2 -2-

3 Saksnr OR 4/16 DR 5/16 Innhold Orienteringer SAKSLISTE Kl. 11:00 Besøk på Hafella gård med orientering av Bondelaget. Kommunereform - intensjonsavtaleteksten etter siste gjennomgang med ordførerne Lukket behandling Arkivsak 2014/5585 PS 20/16 Kommunereform - innbyggeremedvirkning 2014/5585 PS 21/16 Samarbeidsavtale og underliggende retningslinjer mellom St. Olavs Hospital og kommunene 2016/1488 PS 22/16 Forslag om navn på tettsted i bygda Råbygda 2015/10346 PS 23/16 Søknad om støtte til Oktober Rock /527 PS 24/16 Orkanger pensjonistsenter - økt kostnadsramme byggetrinn /2066 ÅP 5/16 Åpen post Åpen post i møtet -3-

4 -4-

5 Orienteringer -5-

6 Orienteringer -6-

7 Intensjonsavtale Utkast Agdenes, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun, Snillfjord etter tredje kvartal

8 1. Intensjonen: 1 Innledning: Dette dokumentet er et framforhandlet utkast til intensjonsavtale mellom kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord vedrørende en mulig sammenslåing og utvikling av en felles ny kommune. Begrepet intensjon betyr hensikt, og denne intensjonsavtalen skal uttrykke hva partene har til hensikt å gjennomføre i utviklingen av en felles ny kommune. Intensjonsavtalen skal legges til grunn for endelige vedtak om sammenslåing. Realisering av intensjonene skjer gjennom videre behandling i fellesnemnda og vedtak i eksisterende kommunestyrer inntil det nye kommunestyret er konstituert. Fellesnemnda trer sammen etter stortingets godkjenning av sammenslåing våren 2017, og det nye kommunestyret konstitueres i januar 2020 etter kommunevalg høsten Dokumentet er et resultat av forhandlinger mellom kommunene og bygger på forutgående prosess administrativt og politisk. Ledergruppene i kommunene har sammen utarbeidet en utredning som synliggjør felles utfordringer og hvilke muligheter som ligger i å møte disse utfordringene sammen til beste for innbyggere og næringsliv. På politisk nivå har ordførerne vært styringsgruppe for prosessen og gitt innspill angående viktige forutsetninger for en evt. sammenslåing. Et felles formannskapsmøte har videre drøftet skisse til mål og intensjoner, og dette har vært grunnlaget for forhandlingsprosessen. I sluttfasen har ordførerne vært redaksjonskomite for dokumentet. Utkast intensjonsavtale, kommunereformen -8-

9 1. Intensjonen: 2 Innhold 1. Intensjonen: Etablering av ny kommune Kommunenavn Kommunesenter Kommunevåpen Felles forutsetninger Mål og intensjoner Hovedmål: Samfunnsutvikling Næringsutvikling Stedsutvikling Et godt kommunalt tjenestetilbud Barnehager Skoler Pleie og omsorg Tekniske tjenester Landbruksforvaltning Kultur Helse og sosialtjenester Servicetorgtjenester Interkommunalt samarbeid Økonomi og organisasjon Demokrati og samhandling Forberedelse og gjennomføring Om avtalens gyldighet... 8 Utkast intensjonsavtale, kommunereformen -9-

10 1. Intensjonen: 3 Intensjonsavtale: 1. Intensjonen: 1.1 Etablering av ny kommune Kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord ønsker sammen å danne en ny kommune som skal etableres fra Forutsetninger og mål i dette dokumentet skal legges til grunn for utvikling av den nye kommunen. 1.2 Kommunenavn Kommunens navn er.. Forslag som er drøftet: Orkladal Orkdal Orkland - Orkla 1.3 Kommunesenter Kommunesenteret i den nye kommunen skal være Orkanger, og ordfører- og rådmannsfunksjonen det vil si politisk og administrativ ledelse, legges dit. 1.4 Kommunevåpen Utarbeidelse av kommunevåpen, ordførerkjede, visuell profil og den nye kommunens øvrige symboler vil være fellesnemndas ansvar. 2. Felles forutsetninger De seks kommunene Agdenes, Meldal, Orkdal, Rindal, Skaun og Snillfjord legger følgende felles forutsetninger til grunn for etablering av en ny kommune: a) En ny kommune skal komme alle innbyggerne til gode og respektere de ulike lokalsamfunnenes særpreg og behov. Med lokalsamfunn menes her områder hvor folk føler en felles tilhørighet til, f. eks gjennom skole, foreningsliv, lokalbutikk osv. b) En ny kommune skal videreutvikle de nåværende kommunenes særlige fortrinn og fremme stedsutvikling i hele den nye kommunen. c) Innbyggerne skal få dekket sine behov for kommunale tjenester innenfor sine naturlige nærområder. d) Kommunesammenslutning er en virksomhetsoverdragelse med tilhørende rettigheter for de ansatte, i henhold til lov- og avtaleverk. Bemanningsreduksjoner skal skje ved naturlig avgang. e) Prosessen fram mot etableringen av ny kommune skal være preget av positive holdninger, åpenhet og raushet. Det skal legges til rette for aktiv involvering av innbyggerne. Utkast intensjonsavtale, kommunereformen -10-

11 3. Mål og intensjoner 4 3. Mål og intensjoner 3.1 Hovedmål: Vi skal sammen utvikle en aktiv, attraktiv og miljøvennlig kommune som et sterkt tyngdepunkt i sørvest-trøndelag. Dette skal realiseres gjennom: vekst og utvikling i alle deler av kommunen et enda bedre tjenestetilbud enn enkeltkommunene kan tilby en rasjonell og veldrevet organisasjon som sikrer best mulig ressursutnytting et lokaldemokrati som er åpent og engasjerende og samspiller med næringsliv og frivillig sektor 4. Samfunnsutvikling Den nye kommunen skal: arbeide videre med å styrke sin posisjon innen kultur, idrett og reiseliv, både regionalt og nasjonalt. benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger, næringsetablering og offentlige formål på en slik måte at de samlede jordbruksarealene ikke blir redusert. arbeide for styrket kollektivtilbud og gode samferdselsløsninger innad iden nye kommunen, og i tråd med vedtatt strategisk næringsplaner for Orkdalsregionen og Trondheimsregionen. ta sin del av det nasjonale ansvaret for å ta i mot, bosette og integrere flyktninger. Foruten det humane aspektet, er dette et viktig tiltak for å få flere unge innbyggere og framtidige arbeidstakere til kommunen. la samfunnssikkerhet prege sitt daglige arbeid. Beredskapen styrkes ved større fagmiljøer og samordning av ressurser. legge til rette for og samarbeide aktivt med frivilligheten. Frivillige lag og organisasjoner er en viktig ressurs for å løse fellesskapets utfordringer. Videregående skoler opprettholdes i tråd med dagens struktur 4.1 Næringsutvikling Den nye kommunen skal være et sterkt talerør overfor regionale og statlige myndigheter. Et sterkt næringsapparat skal sikre verdiskaping og arbeidsplasser som skal gi grunnlag for en bærekraftig befolkningsutvikling i hele kommunen. Kommunen skal ha tilgjengelige næringsareal i alle deler av kommunen. Den nye kommunen skal være ledende i videreutvikling av sterke industri-, landbruks- og havbruksmiljø. Kommunen skal vektlegge kompetansebygging og nettverk for kompetanseutvikling i samarbeid med miljø i Trondheimsregionen. Gjennom aktivt eierskap i Næringshagen i Orkdalsregionen skal kommunen ha det beste veiledningsapparatet for nyetablerere, gründere og etablert næringsliv. Det skal arbeides for å utvikle en felles næringsforening i kommunen. Den nye kommunen skal jobbe aktivt for å opprettholde differensiertarbeidsgiveravgift som i dagens kommuner, i første omgang frem til regelverket revideres i Den nye kommunen Utkast intensjonsavtale, kommunereformen -11-

12 5. Et godt kommunalt tjenestetilbud 5 skal arbeide aktivt for å komme i arbeidsgiverklasse 3 som utgjør 6,4 prosent, sekundært en differensiering av arbeidsgiveravgift innad i den nye kommunen. 4.2 Stedsutvikling Det skal legges vekt på nærings og stedsutvikling i hele kommunen. Den nye kommunen skal videreutvikle Orkanger som by- og regionsenter og de øvrige tettstedene i kommunen ut fra bevisstheten om gjensidig avhengighet mellom senteret og omlandet. For å bidra til god folkehelse skal lokalsamfunnene (grendene/ nærmiljøene) tilrettelegges med tanke på sunn livsstil og gode helsevalg. Det skal være mangfoldig tilbud innen kultur og idrett i alle deler av kommunen. Kommunen skal arbeide for en sikker og god nok standard på veger, samt flere gang- og sykkelveger. 5. Et godt kommunalt tjenestetilbud Det er en utfordring å se for seg hvordan de kommunale tjenestene vil se ut langt fram i tid. Men «den digitale kommunen» er et etablert begrep, og nye tekniske løsninger vil i økende grad komme til å prege den kommunale hverdagen og tjenestene. Kommunen skal være en foregangskommune for IKT for å sikre effektivitet i tjenesteproduksjonen og gi gode informasjons- og kommunikasjonsløsninger. Den nye kommunen skal gi gode tjenester med utgangspunkt i innbyggernes behov. Kommunen skal ha kvalifiserte fagfolk i en veldrevet organisasjon som bruker ressursene effektivt. De seks kommunene er innforstått med at full effekt av kommunesammenslutningen med bedre tjenester og andre gevinstuttak vil ta tid. Den nye kommunen skal ha som ambisjon å fordele ansvaret for spesialiserte fagmiljøer som ikke er stedsavhengige, mellom de tidligere kommunehusene. Dette bidrar til å samle det enkelte fagmiljø, samtidig som alle deler av kommunen får viktige arbeidsplasser. Det skal derfor vurderes nøye om noen av de nye fagtjenestene kan desentraliseres og fordeles på de tidligere kommunehus/ rådhus. 5.1 Barnehager Kommunesammenslutningen i seg selv vil ikke føre til endringer i barnehagestrukturen. Den nye kommunen skal ha full barnehagedekning, og alle barn som har fylt ett år skal ha rett til barnehageplass. Enhetene skal ha ressurser, kompetanse og lokaler som gir et best mulig tilbud for barna. 5.2 Skoler Kommunesammenslutningen vil i seg selv ikke føre til endringer i skolestrukturen. I den nye kommunen skal skolene være inkluderende fellesskap hvor alle elevene får brukt evnene sine. Skolene skal ha ressurser, kompetanse og lokaler som gjør dette mulig. 5.3 Pleie og omsorg Den nye kommunen skal ha tilbud innen pleie og omsorg plassert nær innbyggerne. Enhetene skal ha ressurser, kompetanse og lokaler som gjør dette mulig. Utkast intensjonsavtale, kommunereformen -12-

13 5. Et godt kommunalt tjenestetilbud 6 Det skal være klare tildelingskriterier for pleie- og omsorgstjenester. Felles organisering og samordning av administrative ressurser skal sikre gode tjenester. Det skal legges vekt på at innbyggerne skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. En felles utvikling av framtidsretta helse- og omsorgstjenester med bl.a. velferdsteknologi skal være en prioritert oppgave. 5.4 Tekniske tjenester Tekniske tjenester vil si arealplanlegging, natur-/miljøforvaltning, byggesak, oppmåling, eiendoms-/kartdata, vann/avløp, vei/trafikk og kommunal eiendom. Renovasjon i den nye kommunen skal fortsatt utføres av HAMOS. I den nye kommunen er forvaltningsoppgaver og myndighetsutøvelse samlet i større fagmiljø mens drift og vedlikehold foregår lokalt der bygg og anlegg ligger. Samling av tekniske tjenester skal gi effektiv bruk av utstyr og kompetanse og gi mulighet for å anskaffe teknisk utstyr som den enkelte kommune ikke makter på egen hånd. Det legges opp til oppsøkende virksomhet. 5.5 Landbruksforvaltning Landbruks- og naturforvaltning består av tilskuddsforvaltning, lovforvaltning, arealforvaltning, utviklingsarbeid for næringen og kontrollvirksomhet. Den nye kommunen skal ha ett landbrukskontor med solid lokalkunnskap i et bredt fagmiljø som yter gode tjenester til innbyggerne. Det legges opp til kontordager i tilknytning til servicekontorene, og saksbehandler oppsøker brukerne der det er hensiktsmessig. 5.6 Kultur Kultur og opplevelser spiller en viktig rolle for bolyst, fellesskapsfølelse og tilhørighet i lokalsamfunnet. Den nye kommunen skal ha et bredt, lokalt kulturtilbud med et levende og aktivt foreningsliv. Kultursektoren blir styrket gjennom å samle fagressursene, og gjør den nye kommunen i stand til å ha en målrettet satsing fra kulturminnevern til moderne kulturuttrykk. Denne kompetansen må videreutvikles i samarbeid og dialog med etablert idretts- og kulturliv. Kulturbaserte opplevelses- og aktivitetstilbud, som museum, kino, bibliotek og idrettsanlegg, skal så langt det er mulig opprettholdes med nåværende lokalisering. Frivilligsentralene skal søkes bevart og videreutviklet i den nye kommunen. 5.7 Helse og sosialtjenester Helse- og sosialtjenestene består av NAV, legevakt/kommunelege, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, pedagogisk/psykologisk tjeneste (PPT), flyktningetjenesten, psykisk helsearbeid og rusomsorg og frisklivsarbeid. Fastlegeavtaler (offentlig og privat) bør vurderes særskilt. Den nye kommunen vil samle de mest spesialiserte tjenestene i sterke og kompetente fagmiljøer, som også skal prioritere tilstedeværelse i tverrfaglige samarbeid ute hos enhetene. Øvrige tjenester som helsestasjoner, legekontor, tannhelse og fysioterapi opprettholdes. Den nye kommunen skal prioritere forebygging gjennom tidlig innsats og tverrfaglig samordning innen både innen helse, oppvekst- og familietjenestene. Utkast intensjonsavtale, kommunereformen -13-

14 6 Økonomi og organisasjon Servicekontortjenester Service og nærhet til brukerne skal sikres gjennom gode nettløsninger, desentraliserte servicekontor med kontordager for de ulike kommunale tjenestene og NAV samt gjennom oppsøkende saksbehandlere. Servicekontor må være desentralisert med førstekontakten overfor innbyggerne. 5.9 Interkommunalt samarbeid De interkommunale samarbeidsordningene skal gjennomgås for å finne fram til den mest hensiktsmessige måten å organisere seg og løse oppgaver på. Den nye kommunen ønsker å være en attraktiv og ambisiøs samarbeidspartner. 6 Økonomi og organisasjon Alle kommuner går inn med alle aktiva og passiva i den nye kommunen. Den økonomiske gevinsten ved at den nye kommunen får tilskudd lik de samlede tilskuddene til de tidligere kommunene skal benyttes til et bedre tjenestetilbud og investeringer i den nye kommunen. Den nye kommunen skal drives kostnadseffektivt, og det skal utarbeides en plan for organisasjonstilpasning til en kommune umiddelbart etter vedtak om sammenslåing. Det skal bygges robuste fagmiljø med en felles og samordna ledelse, men det daglige arbeidet kan utføres desentralisert der det er hensiktsmessig. Ingen ansatte skal sies opp som følge av kommunesammenslåingen, men kostnadsreduksjoner skal skje gjennom naturlig avgang og tilpasninger i samråd med tillitsvalgte. Engangstilskuddet på mer enn 75 mill. skal prioriteres opp mot framtidsretta og enhetlige IKT-løsninger og servicekontor med gode digitale løsninger. Kommunenes eierandeler i bl.a. energiselskap skal overføres til den nye kommunen til felles formål. Det skal foretas en gjennomgang av eierinteressen i selskapene og forvaltningen av disse. Den nye kommunen vil utvikle en egen strategi for forvaltning av eierinteresser. Prioritere en vesentlig andel av kommunens inntekter fra konsesjonsavgift, havbruksfond og evt. andre særinntektskilder til aktivt næringsutviklingsarbeid.. Kommunale gebyrer skal være likt i hele den nye kommunen. Den nye kommunen vil ha eiendomsskatt på verker og bruk. Eiendomsskatt for boliger/fritidsboliger vurderes av fellesnemnda. 7 Demokrati og samhandling Den nye kommune skal legge til rette for engasjement og deltagelse i utvikling av lokalsamfunnet og samhandling mellom kommune, lokalsamfunn og næringsliv. Det skal utarbeides en modell for nærmiljøutvalg som skal ha som formål å skape stedsutvikling i samhandling mellom kommune, lag og organisasjoner. Det skal avsettes egne midler til formålet. Det skal utarbeides en modell for desentraliserte rådsorgan (eldreråd, ungdomsråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tilsvarende). Kommunestyret i den nye kommunen skal ha 51medlemmer. Den nye kommunen skal politisk organiseres etter formannskapsmodellen, jf. Kommunelovens 8. Formannskapet skal ha 11 medlemmer. Utkast intensjonsavtale, kommunereformen -14-

15 8. Forberedelse og gjennomføring 8 Fellesnemnda fremmer overfor det konstituerende kommunestyret i den nye kommunen, jf. bokstav b, mer utfyllende bestemmelser om politisk organisering. Rådmannen har ansvaret for organiseringen av administrasjonen 8. Forberedelse og gjennomføring Etter vedtak i kommunestyrene om sammenslåing skal det igangsettes en prosess for å bygge fellesskap og forberede etablering av den nye kommunen. Sammenslåingsprosessen skal bygge på gjensidig tillit, også til at investeringer og økonomistyring skjer på en ansvarlig måte. Det igangsettes et gjennomføringsprosjekt for å samordne planverk, organisasjon og tjenester best mulig fram mot en sammenslåing. Etter sammenslåingsvedtak i Stortinget, nedsettes en fellesnemnd med tre representanter fra hver fra Agdenes, Snillfjord, Meldal og Rindal, fire representanter fra Skaun og seks representanter fra Orkdal. Fellesnemnda får oppgaver i henhold til paragraf 26 i Inndelingslova og får i tillegg det formelle ansvaret med å beskrive og forberede den nye kommunen i henhold til føringene gitt i denne intensjonsavtalen. Nemnda disponerer blant annet engangsstøtten fra staten i forbindelse med kommunereformen, og skal ansette prosjektleder for den nye kommunen. I tillegg kan følgende punkter vurderes: o Samordning av prinsipper omkring private og kommunale veier o Fellesnemnda drøfter fremtidig organisering med de kirkelige fellesrådene. Kommunens ansvar i henhold til kirkeloven og fremtidig ny organisering innenfor Den norske kirke legges til grunn Det skal være et tett samarbeid med tillitsvalgte i prosessen. Det opprettes et partssammensatt utvalg, jfr. inndelingslovas 26, andre ledd, som skal behandle saker som gjelder forholdet mellom den nye kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Fram til stortingsvedtak, etableres fra 1. juli 2016 en «skyggenemd» som styringsgruppe for prosessen inntil fellesnemnda er etablert, med samme antall representanter som for fellesnemda. Et felles organ skal drøfte muligheter for samordning ved ledighet i overordna stillinger og stab. 9. Om avtalens gyldighet Intensjonsavtalen gjelder for de kommunene som gjør positivt vedtak om sammenslåing uavhengig av om noen av samarbeidskommunene velger å stå utenfor. Utkast intensjonsavtale, kommunereformen -15-

16 Orkdal kommune Samfunn og næring Saksframlegg Side 1 av 3 Saksbehandler Steinar Gaustad Dato Arkivreferanse 2014/ Saksgang Saknummer Utvalg Møtedato 20/16 Formannskap Kommunestyre Kommunereform - innbyggermedvirkning Vedlegg 1 Medvirkning og innbyggerdialog Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at innbyggerne i Orkdal skal få uttale seg om intensjonsavtalen for en ny kommune sammen med Agdenes, Snillfjord, Meldal, Rindal og Skaun, gjennom en innbyggerundersøkelse og en høring. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere firma til å gjennomføre undersøkelsen og i samråd med forhandlingsutvalget som har deltatt ved utformingen av intensjonsavtalen, fastsette hvilke spørsmål som skal belyses gjennom undersøkelsen. Intensjonsavtalen og fellesutredningen legges ut på kommunens hjemmeside og innbyggerne varsles via SMS om hvor de kan finne dokumentene og høringsfrist settes til Intensjonsavtalen fremmes for endelig behandling i kommunestyret i juni. Bakgrunn for saken Orkdal kommune har fulgt opp oppfordringen fra kommunal- og moderniseringsdepartementet om å gjennomføre en prosess for å vurdere om kommunen skal slå seg sammen med en eller flere andre kommuner. Denne prosessen har ført fram til at det nå i vår forhandles om en felles intensjonsavtale med Agdenes, Snillfjord, Meldal, Rindal og Skaun. Forhandlingene er kommet langt og det forventes at en avtale kan undertegnes på neste møte som er Selve avtalen om sammenslåing av kommuner skal behandles i kommunestyret i juni, men fram til denne behandlingen er det viktig at innbyggerne både blir informert om prosessen og innholdet i avtalen og gis mulighet til å uttale seg. Inndelingsloven 10 har følgende innhold: Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte Ordlyden i bestemmelsen omtaler bare grenseendringer, men det er naturlig å legge tilsvarende til grunn ved sammenslåing. Kommunestyret må derfor ta stilling til hvordan innbyggerne skal høres. Etter det rådmannen har registrert har det så langt ikke vært ønskelig med en folkeavstemming i Orkdal, men at det i stedet gjennomføres en opinionsundersøkelse blant innbyggerne når det er kjent hva en sammenslåing vil omfatte. Vedlagt følger en oppstilling av ulike former for medvirkning og innbyggerdialog denne er lastet ned fra departementets hjemmeside. -16-

17 Orkdal kommune har så langt ikke gjennomført noen innbyggerdialog, men fylkesmannen i Sør-Trøndelag har gjennomført en undersøkelse for hele fylket og for Orkdal gjengis noen svar: Undersøkelsen inneholdt også spørsmål om blant annet tilhørighet og forventninger til tjenestetilbudet, men disse to spørsmålene viser at flertallet er positive til sammenslåing og at et stort flertall er positiv til en sammenslåing hvis det er andre kommuner som ønsker å slå seg sammen med Orkdal. Orkdal er en senterkommune og Orkanger er et tydelig regionsenter og flere kommuner rundt oss har ikke andre aktuelle alternativer for sammenslåing og dette må det tas hensyn til når det skal vurderes hvordan innbyggerne skal involveres. Vurdering Etter rådmannens vurdering samsvarer svarene i fylkesmannens spørreundersøkelse godt med de synspunkter som er kommet fram i kommunestyrets drøftinger. Orkdal er en senterkommune og kommunen må ivareta det ansvaret gjennom å være åpne for sammenslåing hvis noen av våre nabokommuner ønsker. Dette bør også gjenspeiles når innbyggerne skal involveres. Oppstillingen fra departementet gir en god oversikt over hvordan innbyggerne kan involveres og høres. Den viser på en oversiktlig måte fordeler og ulemper ved de ulike metodene. Rådmannen mener det er viktig å gi innbyggerne et best mulig informasjonsgrunnlag før de uttaler seg om en eventuell kommunesammenslåing. Både forslag til intensjonsavtale og fellesutredningen må presenteres på kommunens hjemmeside. I løpet av drøftingene av intensjonsavtalen ble det foreslått å sende en SMS til alle innbyggerne med informasjon om hvor de finner aktuelle dokumenter og hvordan de kan gi en uttalelse. Rådmannen støtter dette forslaget. Folkemøter kan også være aktuelt for å informere om intensjonsavtalen, men rådmannen er usikker på hvor mange som kan nås på denne måten. Orkdal har så langt ikke gjennomført en egen innbyggerhøring og rådmannen vil anbefale at det nå engasjeres et firma til å gjennomføre en slik undersøkelse. Departementet dekker ,- hvis kommunen gjennomfører en slik undersøkelse og dette vil derfor ikke bli noen kostnad for kommunen. Det er seks kommuner som deltar i forhandlingene om en intensjonsavtale, men selv om det oppnås enighet om en avtale er det usikkert hvor mange som til slutt vil si ja til en slik avtale. Dette har betydning for hvordan innbyggerinvolvering skal legges opp. Så lenge det er uklart hvem som blir med i en endelig avtale, så vil det etter rådmannens vurdering tale for at innbyggerne involveres gjennom en spørreundersøkelse hvor det er mulig å stille flere spørsmål og ikke ved en rådgivende folkeavstemning som bør ha bare ett spørsmål som det kan svares ja eller nei på. Det er selvsagt mulig å gjennomføre både innbyggerundersøkelse og en folkeavstemning hvis det er ønskelig, men rådmannen anbefaler at det ikke gjennomføres en rådgivende folkeavstemning. -17-

18 Tilrådingens økonomiske konsekvenser En folkeavstemming vil medføre ekstra kostnader. Konsekvenser for vedtatte målsettinger Følger opp pålegg fra departementet. -18-

19 Medvirkning og innbyggerdialog1 Inndelingsloven regulerer fastsettelse og endring av kommune- og fylkesgrenser. Lovens formål er som følger: «Formålet med denne lova er å leggje til rette for ei kommune- og fylkesinndeling som innafor ramma av det nasjonale fellesskap kan sikre eit funksjonsdyktig lokalt folkestyre og ei effektiv lokalforvaltning. Endringar i kommune- eller fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvaltning». Inndelingslova 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om en eventuell sammenslåing. Slike høringer kan skje ved folkeavstemning, opinionsundersøkelser, møte eller lignende. Juridisk sett pålegges altså ikke kommunene å holde innbyggerhøring, og kommunene står i tilfelle fritt til å velge høringsmetode. Det er videre klart at en innbyggerhøring kun vil være rådgivende for kommunene, og at kommunestyret i prinsippet kan velge å se bort fra det rådet som gis. Dette innebærer at loven åpner for andre beslutningsprosesser enn de som har vært vanlige i de siste 12 årene. Ved frivillige kommunesammenslåinger har flesteparten av kommunene valgt å gjennomføre folkeavstemminger for å få fram innbyggernes syn. I praksis har også lokalpolitikerne vanligvis forpliktet seg til å følge folkemeningen. I forbindelse med kommunereformen vil det fortsatt være opp til kommunene selv å avgjøre om de ønsker å spørre om innbyggernes råd ved folkeavstemning eller ved for eksempel å benytte en spørreundersøkelse. Departementet vil dekke kroner til hver kommune i forbindelse med høring av og informasjon til innbyggerne. Den enkelte kommune bør vurdere hvor godt egnet en folkeavstemming er som høringsmetode i forbindelse med kommunesammenslåinger. Ulike høringsmøter kan ha ulike effekter på beslutningsprosessene. Valg av høringsmåte må derfor vurderes utfra hvilke krav som det er naturlig å stille til en høringsprosess. Dette dreier om hvorvidt den aktuelle høringsmåten bidrar til: å frembringe representativ informasjon å skape dialog at innbyggernes standpunkter bygger på kunnskap og innsikt å gi informasjon om styrken i innbyggernes standpunkter og hvilke argumenter som er utslagsgivende Når det gjelder innbyggermedvirkning og dialog kan man bl.a. skille mellom strukturelle, prosessuelle og forvaltningsorienterte virkemidler. De strukturelle virkemidlene er 1 Brandtzæg, B. A. (2014) Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing. Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger TF-notat 35/2014 Kapittel 2-19-

20 permanente organer hvor brukerne/innbyggerne gis plass, og hvor de kan være med å fremme sine synspunkter. De prosessuelle virkemidlene har avgrenset varighet og benyttes for å innhente opplysninger og synspunkter fra innbyggerne i bestemte saker eller prosesser. I forbindelse med forvaltningsorienterte virkemidler, er det i første rekke forvaltningen selv som setter seg mål og standarder som de skal forsøke å oppnå for å gi innbyggerne et best mulig tilbud. I forhold til en kommunesammenslåing er det de prosessuelle virkemidlene som er av størst relevans. Dette fordi dette er virkemidler som har avgrenset varighet, og som benyttes i den løpende dialogen mellom innbyggerne og kommunen. Aktuelle prosessuelle virkemidler kan være: Folkeavstemming Opinionsundersøkelser Utvidede folkehøring, søkekonferanser og visjonsseminar Fokusgrupper Høring Referansegrupper og innbyggerpanel Vi vil i det følgende foreta en gjennomgang av de aktuelle virkemidlene Folkeavstemming Folkeavstemming er som nevnt den tradisjonelle måten å innhente innbyggernes syn på en kommunesammenslåing. Selv om makten for å avgjøre sammenslåingsspørsmålet er lagt til kommunestyrene, har det vært mest vanlig med rådgivende folkeavstemming ved sammenslåing fordi spørsmålet er viktig for folk flest. I representative demokrati er valg og folkeavstemming den viktigste formelle kommunikasjonskanalen mellom styrende og styrte. Norge har imidlertid ingen sterk tradisjon for å benytte folkeavstemming som demokratisk virkemiddel. I andre land, som f.eks. Danmark, Sveits og USA, er dette et instrument som er benyttet i større grad. Bruk av folkeavstemminger berører en del demokratiske problemstillinger som det kan være viktig å være oppmerksom på. Folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål. Det vil si at de ikke legger godt til rette for dialog og vurderinger av ulike sider av en sak av en sak hvor man i fellesskap og søker gode løsninger gjennom bred, omforent konsensus. Deltakelse i demokratiske prosesser blir gjerne sett på som viktig for å bidra til demokratisk læring, for å skape politisk engasjement og derigjennom bidra til å styrke og videreutvikle demokratiet. Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt folkeavstemminger bidrar til å støtte opp om disse idealene. Gjennom folkeavstemming kan velgeren utføre sin deltakelse alene og for seg selv, uten en debatterende deltakelse. I dette ligger at avveininger i stemmeboksen ikke nødvendigvis er et resultat av dialog, og at mange kan ha vært passive tilhørere av eventuelle offentlige debatter i forkant. 2 Basert på: Bolkesjø, T. & Brandtzæg, B.A Den vanskelige dialogen. Om innbyggerhøring og evaluering av forsøket på kommunesammensluting i Valdres i Telemarksforsking-Bø. Rapport nr

21 Gjennom folkeavstemming har alle muligheter for å utrykke sin mening, men folkeavstemminger innebærer at det er klare valgalternativ. I spørsmål om kommunesammenslutninger er alternativet ja eller nei. Folkeavstemminger kan være mindre egnet for å få fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse. Ved lav valgdeltakelse kan det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn. I slike tilfeller kan det være grunn til å stille seg spørsmål om hvilke synspunkter den store andelen som ikke stemte hadde. Var de positive, negative, usikre eller likegyldige? Ved å gjennomføre en «politisk bindende» folkeavstemming overlater politikerne til innbyggerne å fatte en avgjørelse, selv som slike folkeavstemminger i utgangspunktet er rådgivende. Dersom politikerne gjennom dette frasier seg ansvaret, kan det også gjøre det vanskelig å få til politisk engasjement og debatt rundt spørsmålet, både mellom politikerne og mellom politikere og innbyggerne. Dette kan medføre liten bevissthet om hva som er utfordringsbildet, målsetninger og effekter av en kommunesammenslåing, og at folkeavstemmingen blir en kanal for spesielt engasjerte interessegrupper. Som grunnlag for å gjennomføre en folkeavstemming er det på forhånd viktig å gjennomføre en bred og inkluderende prosess der positive og negative sider ved ulike alternativer er belyst. Dette vil være en forutsetning for at innbyggerne skal kunne gjøre seg opp et veloverveid standpunkt. Dersom det er usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære, kan sannsynligheten for å stemme for den eksisterende situasjonen være større «man vet man har, men ikke hva man får». Prosessen fram mot en folkeavstemming må derfor legge vekt på å få til en dialog om det framtidige utfordringsbildet, målene for framtidig utvikling og i hvilken grad man sammen kan løse felles utfordringer. Det vil være viktig å unngå at prosessen blir en «skyttergravsdebatt», der hver side kun er opptatt av finne argumenter for eller mot. En slik prosess kan også være uheldig for det videre samarbeidet dersom en mulig sammenslåing ikke blir realisert. 1.2 Opinionsundersøkelser Opinionsundersøkelser er en vanlig metode for å hente inn folk synspunkter og oppfatninger i forhold ulike spørsmål og problemstillinger. Opinionsundersøkelser kan legges opp slik at de gir et representativt inntrykk av befolkningens synspunkter med relativt små feilmarginer. Slike undersøkelser forutsetter at man trekker et representativt utvalg av den befolkningsgruppen man ønsker å undersøke. I tillegg gir slike undersøkelser også muligheter for å fange opp mer nyansert synspunkter blant innbyggerne, f.eks. grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Sånn sett kan en opinionsundersøkelse gi et mer representativt uttrykk for folkemeningen enn en folkeavstemming. En ulempe kan være at spørsmålene i stor grad vil være forhåndsdefinerte, noe som kan medføre at undersøkelsen fokuserer på spørsmål som ikke innbyggerne er opptatt av. Dersom spørsmålene som stilles har vært lite debattert og fokusert på forhånd, kan man også her risikere å få lite gjennomtenkte svar, noe som innebærer at folk kan endre synspunkt etter hvert som de får satt seg grundigere inn i spørsmålene. Her kan postale spørreskjema eller nettbaserte spørreskjema ha en fordel i forhold til telefonintervju, ved at innbyggerne får bedre tid til å vurdere spørsmålene samtidig som det i større grad er -21-

22 muligheter for mer åpne spørsmål og svar. Det siste gir større muligheter for å fange opp synspunkter som ikke dekkes av de forhåndsdefinerte spørsmålene. Dersom man benytter spørreundersøkelse som alternativ til folkeavstemming, krever dette at dataene blir grundig analysert og kommunisert til innbyggerne. Dette krever også at man har et bevisst forhold til hvordan en spørreundersøkelse skal benyttes før den settes i gang. Dersom innbyggerne får en følelse av at resultatene ikke blir tatt hensyn til, eller at undersøkelsen blir benyttet for å forsøke å legitimere visse synspunkter, kan dette bidra til å skape mistillit og irritasjon blant innbyggerne. Ved at opinionsundersøkelser gjør det mulig å få kjennskap til styrken i innbyggernes synspunkter samt årsaker og forutsetninger for å stemme det ene eller andre, kan dette bidra til å gi politikerne bedre muligheter for å ta egne beslutninger. Samtidig kan beslutningene begrunnes utfra, og ivareta, innbyggernes synspunkter. I forhold til folkeavstemminger gir opinionsundersøkelser muligheter for innbyggerne til å uttrykke mer nyanserte synspunkter i forhold til en kommunesammenslutning, men de gir ikke uten videre et grunnlag for bedre dialog. Dersom opinionsundersøkelser skal fungere som et redskap for å styrke innbyggerdialogen, bør slike undersøkelser også gjennomføres i en tidlig fase av sammenslåingsprosessen. Spørsmål og synspunkter fra innbyggerne kan da danne grunnlag dialog-, debatt- og informasjonstiltak i en senere fase. 1.3 Utvidede folkehøringer, søkekonferanser og visjonseminar Utvidede folkehøringer er et opplegg der man samler en tilfeldig utvalgt gruppe og presenterer gruppen for synspunkter og argumenter for og mot et forslag om f.eks. kommunesammenslåing. Gruppen bør være så stor at det kan gi mening å snakke om representativitet. En slik samling kan starte med en paneldebatt der representanter med ulike synspunkter deltar. Hoveddelen av samlingen bør imidlertid brukes til gruppearbeid. En fordel med utvidede folkehøringer, er at de lettere kan fange opp synspunkter til personer og grupper som for øvrig er lite representert i den offentlige debatten. Selve opplegget kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget, og gi beslutningstakerne inntrykk av styrken i de ulike synspunktene, og i hvilken grad deltakerne er tilbøyelige til å endre mening. Utvidede folkehøringer minner mye om det som ellers bærer navn som visjonsseminar, søkekonferanser og forventningseminar. Slike tiltak benyttes gjerne som startkonferanser der man ønsker å gå i gang med prosjekter eller utviklingsarbeid, hvor man gjennom bred medvirkning er ute etter informasjon, ideer, forslag til løsninger og tiltak som danner et grunnlag eller «kick off» for videre arbeid. Slike konferanser utgjør en arrangert møteplass for politikere, ansatte og innbyggere. Selve konferansen legger vekt på gruppearbeid, der deltakerne får medvirke i en prosess. Et hovedformål er å legge forholdene til rette slik at man får fram synspunkter og meningsutveksling mellom de ulike gruppene. Det er viktig å få fram at virkeligheten oppleves forskjellig. Ved at folk som representerer ulike grupper settes sammen, er hensikten å få et mer fullstendig virkelighetsbilde. Denne arbeidsformen brukes på de fleste områder innenfor kommunen, f.eks. innenfor enkelttjenester, på tvers av tjenester, i politikkutformingen eller i nærmiljøarbeidet. Den kan også utnyttes i forbindelse med utarbeidelse av planer, i prosjektarbeid, i utviklingsarbeid, i endringsprosesser og i omstillingsarbeid hvor medvirkning fra innbyggere er en forutsetning. Slike konferanser kan også være aktuelle for å kartlegge spørsmål, holdninger, synspunkter og forventninger til en -22-

23 kommunesammenslåing, og kan ha positiv betydning for å skape engasjement og for å forankre prosessen i befolkningen. Slike konferanser kan være en positiv opplevelse for de fleste deltakerne, uavhengig av om de er ansatt, politiker, innbygger eller bruker. Selv om konferansen er vellykket, vil det være en utfordring å videreføre arbeidet slik at konferansen ikke bare blir en «happening». Dersom oppfølgingen svikter, kan man risikere at entusiasme og forventninger blir snudd til det motsatte. Gjennom utvidede folkehøringer kommer man i direkte dialog med innbyggerne. Dette gir muligheter for å fange opp synspunkter og holdninger som ikke kommer fram gjennom opinionsundersøkelser og den offentlige debatten. Gjennom gruppearbeid og samtaler kan deltakerne få bedre innsikt og forståelse av hva en kommunesammenslåing innebærer. Folkehøringer vil ikke gi et like representativt inntrykk av holdningene til bestemte spørsmål som en opinionsundersøkelse, men man kan få et godt inntrykk av hvilke argumenter og spørsmål som er framtredende, og hva som vil være utslagsgivende for å stemme det ene eller andre. Slike folkehøringer kan danne et viktig grunnlag for en politisk debatt, og bidra til å gi politikerne et bedre grunnlag for å ta egne standpunkt og begrunne sine valg. 1.4 Fokusgrupper Fokusgrupper er en form for gruppeintervju, der formålet er få fram ulike grupper sine synspunkter. Dynamikken i slike grupper kan gi et godt bilde på holdningene til temaet man ønsker å fokusere på. Det som framheves som den ideelle størrelsen på fokusgrupper er 8-10 medlemmer. Alle har da muligheter for å komme til orde samtidig som det blir lettere får til god gruppedynamikk enn hvis gruppa er større. I sammensetningen av gruppene bør det legges vekt på at disse har relevante fellestrekk, f.eks. i forhold til alder, bosted, yrkesgruppe o.l. I forhold til utvida folkehøringer blir det pekt på at fokusgrupper kan være et bedre virkemiddel for mer inngående kartlegging av holdninger blant ulike befolkningsgrupper. Ved at man observerer samtalen i en slik gruppe, kan man få inntrykk av hvilke argumenter og synspunkter som har størst gjennomslagskraft. Fokusgrupper muliggjør direkte dialog med innbyggerne, men det er ikke sikkert at de synspunkter som kommer fram, nødvendigvis er representativ for de innbyggerne gruppen er ment å representere. Dersom man ønsker å få fram representative synspunkter, vil man imidlertid være avhengig å etablere mange flere grupper, noe som kan være arbeidskrevende. 1.5 Høring Høring er også en måte å samle inn innbyggernes synspunkter på, men det vil på samme måte som ved folkeavstemming være opp til den enkelte å engasjere seg. En høring gir imidlertid også muligheter til å komme med mer begrunnede syn og kommentarer. Høringen kan gjennomføres med bruk av ulike metoder. Innbyggerne kan f.eks. gis anledning til å tilkjennegi sine synspunkter gjennom internett, brev til kommunen, telefon eller personlig kontakt. Høringer er en metode hvor alle innbyggerne i prinsippet har anledning til å uttale seg, og innbyggerne står fritt til å fremme det de måtte ha på hjertet. Høringer kan således være en -23-

24 metode for å få inn ulike synspunkter fra innbyggerne, men problemet vil igjen være at det som oftest er de mest engasjerte og ressurssterke som uttaler seg. Man har således ingen garanti for at synspunktene som kommer inn er representative for ulike befolkningsgrupper eller befolkningen som helhet. Dersom høringer skal være et redskap for å skape dialog, er man avhengig av at synspunkter og spørsmål som kommer inn gjennom høring, følges opp og diskuteres i etterhånd. 1.6 Referansegrupper og innbyggerpanel Med referansegrupper og innbyggerpanel menes fora hvor man oppnevner faste representanter for brukerne til å komme med innspill til hele eller deler av virksomheten/prosessen i en mer eller mindre avgrenset periode. Den mest kjente ordningen her er bruk av referansegrupper. I referansegrupper vil brukerne normalt være representert med én eller noen få representanter, mens et innbyggerpanel normalt er bredere sammensatt. I forhold til en kommunesammenslåing kan man tenke seg det opprettes slike grupper som har til hensikt å følge prosessen. Formålet vil da være å sikre at prosessen legges opp slik at den involverer og tar hensyn til innbyggerne, fanger opp deres synspunkter og behov, og at disse blir fulgt opp på en hensiktsmessig måte. Avhengig av sammensetning, kan slike grupper også benyttes til å formidle ønsker og behov i forhold til framtidig tjenesteutvikling i en eventuell ny kommune. 1.7 Samlet vurdering I forbindelse med en kommunesammenslåingsprosess kan det være aktuelt å bruke ulike former for innbyggerhøring i ulike faser av prosessen. Ved valgt av høringsmåte vil det derfor være viktig å være bevisst hvilke hensyn som ivaretas med ulike måter å høre på. Som nevnt innledningsvis, kan viktige vurderingskriterier for å vurdere ulike høringsmetoder være hvorvidt de gir: representative svar fra befolkningen innbyggerne kunnskap og innsikt om konsekvenser av en sammenslutning muligheter til å skape god dialog mellom kommunen og innbyggerne muligheter for innbyggerne til å fremme sine synspunkter politikerne et godt beslutningsgrunnlag for selv å avgjøre spørsmålet om kommunesammenslåing eller ikke Nedenfor har vi foretatt en klassifisering av hvordan ulike høringsmøter ivaretar ulike kriterier. Klassifiseringen representerer en faglig skjønnsmessig vurdering som bl.a. baserer seg på teoretiske og empiriske erfaringer. Tabellen viser at folkeavstemminger og opinionsundersøkelser er de høringsformene som gir mest representative data. Hvorvidt folkeavstemminger gir representative data er imidlertid avhengig av valgdeltakelsen. Ved flere gjennomførte folkeavstemminger har valgdeltakelsen vært lav, noe som gjør at det kan reises tvil om hvorvidt folkeavstemminger er egnet til å gi uttrykk for folkemeningen. Opinionsundersøkelser vil således høyst sannsynlig gi vel så representative data som folkeavstemminger. Samtidig gir opinionsundersøkelser muligheter for å fange opp mer -24-

25 nyansert synspunkter blant innbyggerne, f.eks. grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Dette øker politikernes handlingsrom i forhold til å fatte egne beslutninger. Tabell 1 Ulike høringsmåter vurdert ut fra aktuelle kriterier. 5 betyr at kriteriet er godt ivaretatt. 1 betyr at kriteriet er dårlig ivaretatt. Høringsmåter Representativitet Kunnskap og innsikt om konsekvenser Betydning for dialog Kriterier Innbyggernes muligheter til å fremme sine synspunkter Politikernes muligheter til å ta en selvstendig avgjørelse Rådgivende folkeavstemming Opinionsunder-søkelse ved telefonintervju Opinionsundersøkelse ved postale eller nettbaserte skjema Utvida folkehøringer Fokusgrupper Høring I forhold til opinionsundersøkelser gir utvida folkehøringer og fokusgrupper bedre muligheter for innbyggerne til å uttrykke sine synspunkter, etablere dialog mellom kommunen og innbyggerne og for å skape bedre innsikt og forståelse av hva en kommunesammenslåing vil innebære. Disse høringsformene gir mindre representative data enn opinionsundersøkelser, men de kan være egnet for å fange opp en større bredde av synspunkter, samtidig som de gir et inntrykk av hvilke holdninger som er fremtredende og som har gjennomslagskraft. Slike høringsformer kan gi grunnlag for en debatt som fokuser på spørsmål som innbyggerne er opptatt av, og øker mulighetene for politikernes muligheter for å ta en selvstendig avgjørelse, og til å begrunne denne ut fra befolkningens synspunkter og behov. Gjennomgangen tyder på andre høringsformer enn folkeavstemming kan være bedre egnet for å fange opp innbyggernes synspunkter, involvere innbyggerne, skape dialog og for å fremme en felles virkelighetsoppfatning. Erfaringene fra gjennomførte sammenslåingsprosesser viser at det er behov for å finne fram til gode modeller for å fremme bedre medvirkning, dialog og debatt i forbindelse med en sammenslåingsprosess. Dersom man velger folkeavstemming som høringsmetode, vil det, dersom man skal skape en god dialog og forståelse av utfordringsbildet og de muligheter og utfordringer som ligger i ny kommunestruktur, være nødvending med bruk av andre høringsmetoder i en tidlig fase av prosessen. Scenarieprosesser kan være nyttige for å tydeliggjøre ulike utfordringer og fremtidsbilder som følge av ulike kommunestrukturalternativer. -25-

26 Orkdal kommune Helse- og omsorg Saksframlegg Side 1 av 4 Saksbehandler Kristin Gjersvoll Wangen Dato Arkivreferanse 2016/ Saksgang Saknummer Utvalg Møtedato 21/16 Formannskap Samarbeidsavtale og underliggende retningslinjer mellom St. Olavs Hospital og kommunene Vedlegg 1 Samarbeidsavtale og underliggende retningslinjer mellom St. Olavs Hospital og kommunene Rådmannens innstilling 1. Orkdal kommune godkjenner Samarbeidsavtalen datert Orkdal kommune godkjenner retningslinje 3 og 5 datert , praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskriving og overføring av pasienter mellom Orkdal kommune og St. Olavs Hospital HF. 3. Orkdal kommune godkjenner retningslinje 12 datert avvikshåndtering og kvalitetsforbedring. 4. Øvrige retningslinjer prolongeres. Bakgrunn for saken Samhandlingsreformen trådte i kraft fra Høsten 2011 ble det avholdt forhandlingsmøter mellom regionene og St. Olavs Hospital. Overordnet samarbeidsavtale ble godkjent av kommunene og St. Olavs Hospital primo Følgende tjenesteavtaler (nå retningslinjer) har blitt utarbeidet, jf 6.2. i helse- og omsorgstjenesteloven. 1 Overordnet samarbeidsavtale 2 Tjenesteavtale om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester 3 og 5 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter 4 Avtaler om drift av KAD senger 6 Avtale om gjensidig kunnskapsutveksling 7 Avtale om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 8 Avtale om Svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselsomsorg 9 Avtale om IKT-løsninger og elektronisk samhandling 10 Avtale om helsefremmende og forebyggende helsearbeid 11 Tjenesteavtale om omforente beredskapsplaner 11 Tjenesteavtale om planer for den akuttmedisinske kjeden -26-

27 (Tallene har referanse til lovteksten) Avtalen oppfyller partenes lovpålagte plikt i hht lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni 2011 og lov om spesialisthelsetjenester av 2. juli Samarbeidsavtale: Faglige samarbeidsutvalg (fra nå kalt fagråd) Det er foreslått å opprette ett nytt fagråd. For øvrig er det ikke foreslått endringer i gjeldende fagråd-struktur. Politisk utvalg: Det foreslås å reetablere et samarbeidsutvalg på politisk / styrenivå, der partene gis mulighet til å drøfte strategiske og politiske spørsmål av betydning for samhandling. Det politiske samarbeidsutvalget konstitueres som en del av møtet i Fylkesstyret i KS. Styreleder, 2 styremedlemmer og administrerende direktør ved St. Olavs Hospital deltar. Det politiske samarbeidsutvalget skal medvirke til å forankre samarbeidet på politisk nivå. Sekretariatsfunksjon: Det opprettes en permanent koordinerings- og sekretariatsfunksjon med fast bemanning. Sekretariatet skal ivareta løpende koordinering og saksbehandling for Administrativt samarbeidsutvalg (ASU). Koordinering mellom ASU og de ulike fagråd, koordinering av felles planlegging, kommunikasjon med aktører og interessenter, sekretariat for politisk arbeidsutvalg. Samarbeidet på kommunesiden: Samarbeidet på kommunesiden organiseres primært med basis i 5 regioner Trondheimsområdet, Fjellregionen, Orkdalsregionen (SiO), Fosen og Værnesregionen. Dette gjelder både representasjon i utvalg og løpende arbeid. Det skal avholdes dialogmøtet mellom St. Olav og den enkelte region. Brukerorganisasjoner og tillitsvalgte: Brukerorganisasjoner og tillitsvalgte skal være observatører i ASU med samme representasjon som nå. Gjennomføring og forankring: Partene forplikter seg til å gjøre avtalen kjent for egne ansatte og brukere. Samtlige korrigeringer i ny avtale: 1. Avtale og retningslinjer er samlet i et dokument med sidetall fortløpende. 2. Tjenesteavtale 2 er blitt til Retningslinje nr 1 : Retningslinjer for samarbeid om tilbud til pasienter med behov for koordinerte tjenester 3. Tjenesteavtale 3 er blitt retningslinje nr 2: Retningslinjer for samhandling vedr innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter 4. Tjenesteavtale 6 og 7 er slått sammen til retningslinje nr 3 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsutveksling, forskning, utdanning, praksis og læretid 5. Tjenesteavtale 8 er blitt til retningslinje 4 Retningslinjer for tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselomsorg 6. Tjenesteavtale 10 er blitt til retningslinje nr 6 Retningslinjer for samarbeid om helsefremmende og forebyggende helsearbeid 7. Tjenesteavtale 11 er blitt til retningslinje nr 7: Retningslinjer for Helseberedskap og akuttmedisinsk kjede 8. Retningslinje nr 8 er ny Retningslinjer for Avvikshåndtering og kvalitetsforbedring -27-