Årsregnskap Nord-Trøndelag fylkeskommune fylkeskassen. Fra Borgenfjorden i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Årsregnskap 2009 Nord-Trøndelag fylkeskommune fylkeskassen Fra Borgenfjorden i Nord-Trøndelag

2 Internt notat uten behandlingskontroll Til: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Trygve Bendikssen 09/ Økonomifunksjonen Saksnummer 09/ (korrigert) Redigering og layout Administrasjonsavdelingen ved økonomifunksjonen Trykk Hustrykkeriet Fylkets Hus 2

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING ÅRSREGNSKAPET FOR FYLKESKASSEN 2009, SAMMENDRAG DRIFTSREGNSKAPET HOVEDTALL OG KOMMENTARER Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Regnskapsmessig mindreforbruk / overskudd DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - KOMMENTAR Fylkesordfører, fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Utdanning Sektor Helse og sosial Regional utvikling Kultur Kontroll og tilsyn DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - TABELLER INVESTERINGSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAPET PRINSIPPER HOVEDTALL INVESTERINGSREGNSKAPET KOMMENTARER TIL INVESTERINGSREGNSKAPET Skoleinvesteringer Fylkesveginvesteringer Investering i administrativ system og infrastruktur Investering innenfor tannhelse BALANSEREGNSKAPET HOVEDTALL BALANSEN KOMMENTARER TIL BALANSEREGNSKAPET FORSKRIFTSREGNSKAPET - OBLIGATORISKE OVERSIKTER NOTER NOTE 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL NOTE 2 PENSJON, PENSJONSFORPLIKTELSER, PENSJONSMIDLER NOTE 3 GARANTIFORPLIKTELSER NOTE 4 MELLOMVÆRENDER - FYLKESKOMMUNALE FORETAK, ANDRE NOTE 5 AKSJER OG ANDELER FØRT SOM ANLEGGSMIDLER, OBLIGASJONER NOTE 6 EGENKAPITAL OG FOND NOTE 7 KAPITALKONTO NOTE 8 LIKVIDITETSRESERVE NOTE 9 LANGSIKTIG GJELD OG AVDRAG PÅ LÅN NOTE 10 UTSTYR, MASKINER, TRANSPORTMIDLER, EIENDOMMER OG ANLEGG NOTE 11 STØRRE BYGGEPROSJEKT NOTE 12 KLASSIFISERING OMLØPSMIDLER OG KORTSIKTIG GJELD NOTE 13 LEVERANDØRGJELD, KUNDEFORDRINGER, UTLÅN NOTE 14 VESENTLIGE TRANSAKSJONER NOTE 15 VESENTLIGE FORPLIKTELSER, AVTALER NOTE 16 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN, UTSKILLELSE AV VIRKSOMHET NOTE 17 BEMANNING, LØNN OG GODTGJØRELSE TIL LEDELSE NOTE 18 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN NOTE 19 ÅRSREGNSKAPETS ORGANISERING OG PRINSIPPER SPESIFISERTE REGNSKAPSOVERSIKTER FYLKESKASSEN REGNSKAPSOVERSIKTER RUF (REGIONALT UTVIKLINGSFOND)

4 1. INNLEDNING 1.1 Årsregnskapet for fylkeskassen 2009, sammendrag Tilgang til og bruk av midler 2009 Nord-Trøndelag fylkeskommune forvaltet i alt 2475 mill. kroner til drift og investering i Dette var eksterne inntekter hovedsakelig i drift, men også innenfor investeringsregnskapet, eksterne finansinntekter som renter og utbytte samt bruk av lånemidler. Samlet tilgang på midler var 19,5 % høyere enn tilsvarende i Samlet bruk av midler i 2009 innenfor drift og investering, var 2418 mill. kroner. Dette var 17 % høyere enn i 2008 og med størst relativ økning innenfor investering. Ubenyttede eksterne midler i 2009 på 57,1 mill. kroner, korrigert for endring i ubrukte lånemidler, ga en endring (nedgang) i arbeidskapitalen på 7,5 mill. kroner. Det vises til rapport Anskaffelse og anvendelse av midler under punkt 5 samt til note 1 i dette dokumentet om arbeidskapitalen. Det vises for øvrig til punktene nedenfor om drift, investering og balanse. Drift og resultatutvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) i drift i 2009 på 80,1 mill. kroner. Hovedårsakene til resultatet var oppsummert: Merinntekter innenfor frie disponible inntekter med til sammen 31,3 mill. kroner. Av dette var merinntekt for skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd på 11,3 mill. kroner, merinntekt i form av investeringsmoms med 16,2 mill. kroner og øvrige poster med netto 3,8 mill. kroner. Utviklingen her var samlet bedre enn de forventninger som ble lagt til grunn for prognosen i driftsrapport 2/2009 til fylkestinget. Merinntekter og dels ekstraordinære eksterne finansinntekter med til sammen 19,2 mill. kroner. Merinntekter fra renter av bankinnskudd mv bokført under sentral økonomi, var herav samlet på 8,1 mill. kroner. Det ble i tillegg i 2009 registrert her en oppjustering av verdi av obligasjoner/ ansvarlig lån til Sparebank 1 med 11,1 mill. kroner (belastet regnskapet i 2008 med 17 mill. kroner). Grunnlaget for belastningen i 2008 og tilbakeføringen i 2009 var rapportert ligningsverdi og ble regulert i samsvar med regnskapsforskriften. Mindreforbruk på 6 mill. kroner innenfor eksterne finansutgifter som lånerenter og låneomkostninger for øvrig. Samlet mindreforbruk i sektorene (virksomhetene) på 23,5 mill. kroner. Det vises til nærmere kommentar til driftsregnskapet under rapportens punkt 2 samt til regnskapsoppstillingene under punkt 5 (regnskapsskjema 1A). Sammendrag investering Investering i anleggsmidler i 2009 på 398,5 mill. kroner, var en tilnærmet dobling av aktiviteten innenfor samme i Investering innenfor utdanning og i hovedsak skolesaken, var herav på 321,5 mill. kroner. I forhold til revidert investeringsplan i skolesaken for perioden 2006 til 2009, var status pr en utgift/gjennomføring på 94,5 %. Tilsvarende pr (driftsrapport 2/2009 til fylkestinget) var 77,7 %. Investeringer i fylkesveger var pr på 63,1 mill. kroner, mot budsjettert 82,9 mill. kroner. Mindreforbruket her skyltes i hovedsak manglende planavklaring på enkelte 4

5 vegprosjekt. I driftsrapport pr ble mindreforbruket anslått til 11 mill. kroner. Mindreforbruket utover dette gjaldt restinvestering i enkelte pågående vegprosjekt for sluttføring i Øvrige investeringer var i hovedsak innenfor tannhelse (nye klinikker, klinikkutstyr) med 9 mill. kroner og sentrale administrative system og infrastruktur med til sammen 4,4 mill. kroner som budsjettert. Investeringsregnskapet inneholder i tillegg poster for utlån og noen aksjer samt inntekter fra salg av eiendommer. Slike inntekter på til sammen 25 mill. kroner, ble avsatt til sentralt kapitalfond som forutsatt. Det vises til rapportens punkt 3 om investeringer. Sammendrag balanse Sum eiendeler pr var på 7583 mill. kroner. Disse var finansiert av langsiktig gjeld og forpliktelser (pensjon) på til sammen 2582 mill. kroner, kortsiktig gjeld med 321 mill. kroner og med egenkapital på 4681,3 mill. kroner. Likviditeten (evne til å betjene løpende forpliktelser) i form av arbeidskapitalen, var ved årsskiftet på 289,6 mill. kroner eller 15,1 % av sum driftsinntekter. Tilsvarende ut 2008 var 17,8 % og ut ,3 %. Fylkeskassen hadde en egenkapitalandel ut 2009 på 61,7 % mot 63 % i Diverse nøkkeltall (beløp i mill. kroner) Beskrivelse Regnskap 2009 Regnskap 2008 Regnskap 2007 Netto driftsresultat (resultat før interne finansieringsposter) 118,9 5,2 95,1 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 6,2 % 0,3 % 5,9 % Regnskapsmessig mindreforbruk (årets overskudd) 80,1 24,6 48,6 Investering i anleggsmidler 398,5 207,7 106,9 Andel lånefinansiering av anleggsmidler 73,7 % 87,9 % 71,8 % Arbeidskapitalen (omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld) 289,6 297,2 344,2 Likviditetsgrad (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) 1,9 1,9 2,1 Arbeidskapitalen i % av driftsinntekter 15,1 % 17,9 % 21,3 % Egenkapitalandel i % før eierinnskudd og lånekapitalinnskudd i NTE Holding AS Egenkapitalandel i % inkl. eierinnskudd og lånekapitalinnskudd i NTE Holding AS 22,4 % 21 % 21 % 61,7 % 63 % 65 % Det vises til økonomiske oversikter under punkt 5, rapporter i henhold til regnskapsforskriften, og til nedenstående kommentarer og oppstillinger innenfor drift, investering og balanse. Rapportens punkt 5 og 6 (noter) dekker regnskapsforskriftens krav til årsregnskapsrapportering. Regnskapsprinsipper og organisering av regnskapsrapporten for øvrig er beskrevet i note 19. Årsberetningen avgis i eget dokument. Steinkjer, Oddvar Andersen økonomisjef Alf Daniel Moen fylkesrådsleder Trygve Bendikssen fagleder for regnskap 5

6 2. Driftsregnskapet 2.1 Hovedtall og kommentarer Driftsregnskapet for 2009 viste et regnskapsmessig mindreforbruk eller overskudd på 80,1 mill. kroner. Resultatet var bedre enn forventet pr. september 2009 (driftsrapport 2/2009 til fylkestinget) og kan spesifiseres som følger: Sentral drift mill. kroner Budsjettavvik 2009 Bud.avvik 2008 Skatt og inntektsutjevning 7,6 4,6 Rammetilskudd 3,7 0,7 Kompensasjon invest. MVA 16,2-9,2 Pensjonsoppgjør, diverse felles 7,0 12,1 Konsesjonskraftinntekt -3,2 5,9 Rente- og garantiinntekter, utbytte 8,2 15,1 Tilbakeført tidl. nedskrevet oblig.verdi 11,1 Renteutgift, lånekost 6,0-18,2 Sum sentrale inntekter og utgifter 56,6 11,0 Netto bruk/avsetning fonds (felles) 0,0 4,8 Sektorene Avvik netto driftskost sektorene 23,5 8,8 Sum avvik / mindreforbruk ,1 24,6 De vesentligste avvikene innenfor økonomi sentralt, var investeringsmomsen med bakgrunn i høy byggeaktivitet i primært skolesaken samt tilbakeføringen av obligasjonsverdien, ansvarlig låneinnskudd i Sparebank1. Den siste ble nedskrevet/belastet i 2008 med 17 mill. kroner (regnskapsteknisk regulering etter utviklingen i ligningsverdi, som oppgis ved årsslutt). Sektoravviket var i hovedsak innenfor utdanning (skoler), regional utvikling og kultur. Det vises til detaljer i nedenstående tabell og etterfølgende kommentarer. Resultatet i sektorene med budsjettavvik i forhold til netto driftsramme, er nærmere omtalt i nedenstående punkt 2.2 og 2.3. Resultatbegrepene som er benyttet i de etterfølgende kommentarene til driftsregnskapet, er brutto driftsresultat, netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk. Driftsregnskapet kan sammenfattes som følger (bruttotall, mill. kroner): 6

7 Drift 2009 Mill. kroner Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Avvik Regnskap 2008 Regnskap Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter 91,6 66,1 25,5 85,2 86,0 2 Overføringer med krav til motytelse 506,8 326,0 180,8 376,7 380,2 (øremerkede tilskudd, momsrefusjon sykepenger mv) 3 Tiltaksmidler ,8 21,8 0,0 4 Rammetilskudd 722,1 718,3 3,8 622,4 587,8 5 Inntektsutjevning 111,9 111,1 0,8 114,1 106,7 6 Inntekts- og formuesskatt 442,7 436,0 6,7 432,9 416,2 7 Andre frie inntekter og tilskudd som konsesjonskraftinntekt, tilskudd fra komm., fylkeskommuner 20,5 21,4-0,9 36,9 33,1 8 Sum driftsinntekter 1 917, ,7 216, , ,0 9 Lønn og sosiale utgifter 872,7 822,5-50,2 830,5 770,6 10 Varer og tjenester - egenproduksjon 512,5 442,6-69,9 497,2 389,0 11 Varer og tjen. som erstatter egenprod (bl.a. vedr. revisjon, samferdsel, skole, tannhelse) 333,8 303,5-30,3 303,1 276,3 12 Overføringer; reg. utvikling med mer 317,9 251,2-66,7 249,8 280,0 13 Fordelte utgifter (ses mot linje 9 og 10) -123,1-73,6 49,5-134,3-109,0 14 Avskrivninger (se linje 20) 51,8 51,8 0,0 47,1 45,5 15 Sum driftsutgifter 1 965, ,0-167, , ,4 16 Brutto driftsresultat -48,2-97,3 49,1-125,2-42,4 17 Renteinnt., eieruttak og avdrag utlån 195,4 182,9 12,5 186,4 165,2 18 Verdiregulering obligasjoner/ansvarlig 11,2 11,2 låneinnskudd i Sparebank1 19 Renteutg., avdrag innlån (obl.utgift i 2008) 91,3 99,0 7,7 103,0 73,2 20 Motpost årets avskrivninger 51,8 51,8 0,0 47,1 45,4 21 Netto driftsresultat (før interne finans.- transaksjoner) 22 Netto bruk av og avsetning til fonds (intern finansiering) 23 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) 118,9 38,4 80,5 5,3 95,0-38,8-38,4-0,4 19,3-46,4 80,1 0,0 80,1 24,6 48,6 Kommentarer til hovedpostene i tabellen over med henvisning til linjenummer (tabellen er et sammendrag av økonomisk oversikt drift under punkt 5 i denne rapporten, dels noe mer spesifisert): Overføringer med krav til motytelse (linje 2) Denne posten omfatter mottatte øremerkede tilskudd, momsrefusjoner for både drift og investering, sykelønnsrefusjoner mv. Øremerkede tilskudd omfattet bl.a. regionale utviklingsmidler, tilskudd til utdanning, kultur mv. Ubenyttede øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond (inngår i linje 22). Tiltaksmidler 2009 (linje 3) Dette var også øremerkede tilskudd til ekstraordinært vedlikehold og innenfor vei. Av mottatte slike midler i 2009 på 21,8 mill. kroner, var 2,5 mill. kroner ubenyttet pr og er avsatt til bundet driftsfond (frist for sluttrapportering om bruken av slike midler er ). Tiltakene er nærmere kommentert under sektor 2 ved eiendomsavdelingen og sektor 7 om vei. Fylkesskatt og inntektsutjevning (linje 5 og 6) Sum skatt og inntektsutjevning i 2009 var på 554,6 mill. kroner og var 7,6 mill kroner over revidert budsjett. 7

8 Sammenlignet med de øvrige fylkeskommunene, har utviklingen vært som følger: Beløp i mill. kroner Skatteinngangen for Nord-Trøndelag 442,7 432,9 416,2 418,3 384,8 352,2 Prosentvis vekst/nedgang (-) fra foregående år Prosentvis nedgang/vekst alle fylkeskommuner 2,2 % 4,0 % -0,5 % 8,7 % 9,2 % -5,9 % 2,1 % 5,1 % -0,25 % 11,5 % 12,1 % -6,4 % Inntektsutjevning 111,9 114,1 106,7 108,3 88,1 74,1 Sum skatt og inntektsutjevning 554,6 547,0 522,9 516,4 475,1 426,3 Sum skatt og inntektsutjevning i % av landsgjennomsnittet (pr. innbygger) 96,6 % 96,6 % 96,5 % 96,2 % 96,7 % 97,2 % Fylkeskommunen hadde en skatteinngang i 2009 på 442,7 mill. kroner. Det var 2,2 % mer enn tilsvarende i 2008 (432,9). Målt pr. innbygger var veksten 1,6 % (Innbyggertallet har økt med 0,65 %). Budsjettet for 2009 var på 436,0 mill. kroner, etter nedjustering i februar Det er beregnet en inntektsutjevning for 2009 på 111,9 mill. kroner. Det er 1,9 % mindre enn året før (114,1). Budsjettert inntektsutjevning for 2009 var 111,1 mill. kroner. Sum skatt og inntektsutjevning ble 554,6 mill. kroner. Det var 1,4 % mer enn året før (547,0) og 96,6 % av landsgjennomsnittet. Målt pr. innbygger var veksten 0,7 % (Innbyggertallet har økt med 0,65 %). Budsjettert sum skatt og inntektsutjevning for året 2009 er 547,1 mill. kroner, etter ovennevnte budsjettjustering. En endte altså 7,5 mill. kroner over revidert budsjett for Som nevnt ovenfor, ble skatteanslaget nedjustert i fylkestinget i februar Det hadde sammenheng med ny vurdering fra statens side, og var knyttet til tiltakspakken for å møte virkningene av finanskrisen. For 2010 er det budsjettert en skatt på 457,6 mill. kroner og en inntektsutjevning på 117,6 mill. kroner, sum 575,2 mill. kroner. For fylkeskommunene samlet ble skatteinngangen mill. kroner i Det var 75 mill. kroner mer enn siste prognose fra staten (21 010) i oktober 2009, og 2,1 % høyere enn 2008 (20 659). Målt pr. innbygger var veksten 0,7 % (Innbyggertallet har økt med 1,3 %). Opprinnelig prognose fra staten, i oktober 2008, var en samlet skatteinngang på mill. kroner. Den ble nedjustert i forbindelse med tiltakspakken i januar 2009 til mill. kroner, og senere oppjustert til mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2009 og kommuneøkonomiproposisjonen i mai De fylkeskommunene som hadde sterkest skattevekst målt pr. innbygger, var Troms med 4,4 %, Hedmark med 4,2 %, Nordland med 3,7 % og Oppland med 3,4 %. De fylkeskommunene som hadde svakest vekst var Rogaland (- 2,5 %), Akershus (- 2,3 %) og Buskerud (- 0,6 %). Når det gjelder skatt pr. innbygger, ligger Nord-Trøndelag lavest (77,1 % av landsgjennomsnittet). Nærmest ligger Hedmark (80,1 %) og Oppland (83,2 %). Oslo hadde mest fylkesskatt pr. innbygger med 130,6 % av landsgjennomsnittet. Deretter følger Akershus (115,4 %) og Rogaland (113,6 %). Lønn og sosiale utgifter (linje 9) Sum lønn og sosiale utgifter var i 2009 samlet på 872,7 mill. kroner og var 50,2 mill. kroner eller 6,1 % høyere enn revidert budsjett. En må imidlertid se noe av merkostnaden lønn og sosiale utgifter mot sykelønnsrefusjoner (inntektsført), ikke budsjettert lønn på ressurssentre mv som dekkes inn av refusjoner/kursinntekter mv. 8

9 Sosiale utgifter omfattet bokførte pensjonskostnader, inklusive sentral sluttføring av slike kostnader i henhold til endelige aktuarberegninger fra pensjonsselskapene (mottatt i januar 2010). Fylkeskommunens samlede pensjonskostnader, som omfatter SPK (Statens Pensjonskasse) og KLP-området, viste et mindreforbruk i forhold til revidert budsjett for 2009 på 2,1 mill. kroner. Medtatt beregnet arbeidsgiveravgift for premieavvik og netto amortisering av samme, var mindreforbruket på 3,7 mill. kroner. For øvrig var belastningen for personforsikringer og egenandel AFP samlet 2,1 mill. kroner høyere enn budsjettert. Varer og tjenester som inngår i egenproduksjonen (linje 10) Varer og tjenester til egen drift var på brutto 512,5 mill. kroner. Tar en hensyn til fordelte utgifter i linje 13, var denne kostnaden (noe forenklet) på 389,4 mill. kroner. Dette var 20,4 mill. kroner høyere enn korrigert budsjett for samme, eller et merforbruk på 5 %. Det vises for øvrig til sektorkommentarene under punkt 2. Varer og tjenester som erstatter egenproduksjonen (linje 11) Dette gjelder fylkeskommunale oppgaver, der tjenestene er kjøpt av andre (kontogruppe 13* i fylkeskommunens driftsregnskap). Samlet utgjorde slike tjenestekjøp 333,8 mill. kroner i 2009, som var 30,3 mill. kroner eller 10 % over revidert budsjett. De største postene var som følger: Tjenester innenfor videregående opplæring/utdanning sentralt med 90,1 mill. kroner (budsjettert 72,9) Tjenester innenfor tannhelse med 10,4 mill. kroner (budsjettert 8,3) Tjenester innenfor regional utvikling/samferdsel med 222,3 mill. kroner (budsjettert 210,8) Tjenestekjøp for øvrig, dels skolene og kultur, med 11 mill. kroner (budsjettert 11,5). Overføringer (linje 12) Dette omfattet bl.a. overføringer til statlige selskap (Innovasjon Norge og Statens Vegvesen), andre fylker og til kommuner, utgifter og overføringer i sammenheng med regionale utviklingstiltak for øvrig, fordeling av tippemidler og andre tilskudd og arrangementsstøtter. Merforbruket her var spesielt innenfor overføring til stat og kommuner. Renteinntekter, utbytte og garantiprovisjon, verdiregulering (linje 17 og 18) De store postene her var renter, utbytte og garantiprovisjon fra NTE, mottatt som budsjettert på til sammen 171 mill. kroner. I tillegg var det bokført renteinntekter fra bankinnskudd, som samlet for fylkeskommunen var på 20,1 mill. kroner (budsjettert 12), rentekompensasjon fra Husbanken på 4,1 mill. kroner og oppjusteringen av verdien på Sparebank1 obligasjonene på 11,1 mill. kroner. Det siste var i henhold til dokumentert ligningsverdi for samme. I tillegg til obligasjonene (ansvarlig låneinnskudd) i Sparebank1 på 48,5 mill. kroner som ble nedregulert i 2008 med 17 mill. kroner, var det i 2008 balanseført et lignende innskudd i Sparebanken Nordvest på 25 mill kroner. Dette ble innløst i september 2009 til pålydende verdi (til pari). Det ble ikke foretatt noen verdiregulering av det siste innskuddet i 2008 for eventuelt tilbakeføring i Renteutgifter og avdrag innlån (linje 19) Renter på innlån i 2009 var på 36,7 mill. kroner og var 6 mill. kroner lavere enn budsjettert. Ut fra ulike rentesikringer har rentekostnadene vært rimelig forutsigbare. Renter i byggetiden har på vanlig måte blitt belastet byggeregnskapene. Det har avlastet rentekostnadene i 2009 med 4,6 mill. kroner. 9

10 Avdrag er betalt og bokført i henhold til budsjett med 54 mill. kroner. Dette var 24 mill. kroner over kommunelovens minimumskrav. Det vises til note 9. Netto bruk av og avsetning til fonds (linje 22) Avsetning til og bruk av fonds ble gjennomført i henhold til vedtak i fylkestinget. I henhold til dette er det avsatt 31,7 mill. kroner til sentralt disposisjonsfond (ikke omdisponert mindreforbruk i 2008 og avsetning av mottatt momskompensasjon) samt at utbytte fra NTE på 20 mill. kroner er avsatt til eget disposisjons-/veifond. Fondsbevegelser utover dette var i hovedsak ikke-budsjetterte avsetninger til og bruk av bundne driftsfond (øremerkede midler) Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat kom fram som differansen mellom sum driftsinntekter og sum driftsutgifter inklusive avskrivninger (linje 8-15 i tabellen foran). Dette utgjorde (negativt) 48,2 mill. kroner i 2009 og var 49,1 mill. kroner bedre enn budsjettert. Brutto driftsresultat var altså resultatet før eksterne finansieringstransaksjoner. Hovedårsaken til positivt avvik fra budsjettet her, var høyere driftsinntekter en budsjettert og høyere enn merkostnadene i forhold til budsjett. Disse er nærmere kommentert foran. Utviklingen i brutto driftsresultat kan vises som følger (mill. kroner): ,0 1446, , , , , , Inntekt Utgift Brto. Res fig Netto driftsresultat Brutto driftsresultat korrigert for eksterne finansieringstransaksjoner og tilbakeførte avskrivninger, ga netto driftsresultat på positive 118,9 mill. kroner i 2008 (linje 21 i tabellen over). Dette var 80 mill. kroner bedre enn budsjettert. Tilsvarende resultat i 2008 var på positive 5,3 mill. kroner. Budsjettavviket for netto driftsresultat i 2009 var foruten nevnte avvik i driftsinntekter og driftsutgifter, netto merinntekter fra innskuddsrenter samt verdireguleringen av Sparebankobligasjonen. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene var på 6,2 %, mot 0,3 % i 2008 og 5,9 % i I henhold til faglige anbefalinger, bør prosenten her ligge på 4-5 %. KS anbefaler et nivå på 3 %. 10

11 Utviklingen i netto driftsresultat kan illustreres som følger (beløp i mill. kroner): , , , , Netto dr.res Budsjett 8 5,9 6,2 6 4,9 3,2 4 0,9 2 0,3 0 Nto driftsres i % av driftsinntektene fig. 2 fig Regnskapsmessig mindreforbruk / overskudd 2009 Mindreforbruket i 2009 var på 80,1 mill. kroner. Dette var resultatet av netto driftsresultat korrigert for interne finansieringstransaksjoner som bruk av og avsetning til fonds samt overføring fra drift til investering. Samlet bruk av og avsetning til fonds mv kan spesifiseres som følger: Interne finansieringstransaksjoner 2009 mill. kroner Regnskap 2009 Rev. bud 2009 Avvik 2009 Regnskap 2007 Bruk av overskudd fra tidligere år; gjelder resultatet ,6 24,6 0,0 48,6 Bruk av fonds: Disposisjonsfondet 30,9 10,3 20,6 21,0 Bundne driftsfond 150,5 48,7 101,8 51,2 Sum bruk av interne finansieringstransaksjoner 206,0 83,6 122,4 120,8 Overføring til investeringregnskapet 18,6 20,8 2,2 10,6 Avsetning til fonds: 0,0 Disposisjonsfond 58,5 56,0-2,5 17,9 Bundne driftsfond 167,7 45,2-122,5 52,1 244,8 122,0-122,8 80,6 Netto interne finansieringstransaksjoner -38,8-38,4-0,4 40,2 Mindreforbruket var altså netto driftsresultat på 118,9 mill. kroner netto avsetning til fonds på 38,8 mill. kroner = 80,1 mill. kroner. Avvikene fra revidert budsjett var i hovedsak ikke-budsjettert bruk av og avsetning til bundne driftsfond. Dette gjaldt spesielt innenfor regionalt utviklingsfond (RUF) og behandling av statlige 551-midler. Disse ble satt av på bundet fond ved mottak, men brukt i samsvar med gitte tilsagn via RUF-systemet. Avsetning til bundne driftsfond for øvrig gjaldt ledige eksterne, øremerkede midler i virksomhetene. Dette var bl.a. ledige prosjektmidler som gjennom avsetninger ikke påvirket regnskapsmessig mindreforbruk. 11

12 Sektor Siste linje i fondsoversikten over svarer til linje 22 i innledende tabell under punkt 2.1 samt at bevegelsene her framgår av Økonomisk oversikt drift under punkt 5. Utviklingen i regnskapsmessig mindreforbruk / overskudd kan illustreres som følger (mill. kroner): fig , , Driftsregnskapet og sektorene - kommentar Kommentarene til sektorenes netto driftsutgifter bygger på regnskapsrapport 1A under punkt 5 og linjen sum fordelt til drift. Skjema 1B under punkt 5 viser nettoutgiften pr. sektor. Se også nedenfor. Sektorene (virksomhetene) hadde en samlet netto driftsutgift i 2009 på 1432,2 mill. kroner, som var 26,9 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette svarte til det samlede mindreforbruket i sektorene i Sammendratt var sektorenes nettoutgifter i 2009 som følger (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Rev. bud 2009 Avvik 2009 Regnskap Fylkesordfører, fylkesting 16,3 16,5 0,2 11,1 1 Politisk virksomhet, ledelse, stab 82,0 84,7 2,7 84,7 2 Utdanning / videregående opplæring 858,0 865,9 7,9 808,3 3 Helse og sosial 69,9 68,8-1,1 66,9 7 Regional utvikling 356,4 365,0 8,6 350,7 8 Kultur 48,8 53,3 4,5 55,1 6 Kontroll og tilsyn 4,2 4,9 0,7 4,5 Sum sektorene 1 435, ,1 23, ,3 De enkelte sektorene er kommentert nedenfor. De innledende tabellene før hver sektorkommentar, viser hovedpostene i drift på sektornivå og sum netto driftsutgift pr. virksomhet som inngår i sektoren. 12

13 2.2.1 Fylkesordfører, fylkesting Sektor 0 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. Prognose (Tall i 1000 kr.) hele 2009 hele Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett Prognose (Tall i kr.) hele 2009 hele FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING Netto driftsutgifter Oppsummering Sektoren hadde et driftsmessig resultat på 0,2 mill. kroner i Fylkesordfører Innenfor fylkesordførerens ansvarsområde, var det i 2009 et merforbruk 0,1 mill. kroner. Avviket skyldtes merutgifter knyttet til møter/konferanser og utgifter knyttet til arbeidet for å vitalisere fylkestinget. Fylkestinget Fylkestinget hadde et mindreforbruk på 0,3 mill. kroner i I 2009 ble det gjennomført 13 møtedager i fylkestinget, som er en møtedag mindre enn i Dette ga en besparelse på ca 0,1 mill. kroner på fylkestingets budsjettområde. Øvrige besparelser på 0,2 mill. kroner var mindreforbruk vedrørende politiske utvalg Politisk virksomhet, ledelse og stab Oppsummering Sektoren hadde en netto driftsutgift på 82 mill. kroner i Dette ga et mindreforbruk på 2,7 mill kroner i forhold til revidert budsjett. Det var spesielt fylkesrådet med et mindreforbruk på 1,1 mill. kroner og enkelte funksjonsområder i administrasjonsavdelingen som bidro til det positive resultatet. Se tabellen nedenfor. Fylkesrådet Fylkesrådet hadde i 2009 et mindreforbruk på 1,1 mill. kroner. Hovedforklaringen til avviket skyldtes at kjøp av varer og tjenester, herunder representasjon og informasjonsvirksomhet, hadde et mindreforbruk på 0,8 mill. kroner. Fylkesrådet hadde også mindreforbruk i forhold til en overbudsjettering av godtgjørelser og sosiale utgifter i

14 Sektor 1 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2009 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2009 hele FYLKESRÅDET ADMINISTRASJONSSJEF ADMINISTRASJONSAVDELINGEN INFORMASJONSAVDELINGEN FELLESINNTEKTER OG -UTGIFTER Netto driftsutgifter Administrasjonssjefen På administrasjonssjefens budsjettområde viste regnskapet et mindreforbruk på 0,2 mill. kroner i Administrasjonsavdelingen Administrasjonsavdelingen hadde i 2009 et regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til revidert budsjett på 1,8 mill. kroner. I forbindelse med årsoppgjøret 2008 ble det avsatt 3,4 mill. kroner til ubundet driftsfond. Denne avsetningen er tatt til inntekt i 2009 og er dermed hovedforklaringen til at virksomhetsområdet har et mindreforbruk i Avsetningen i 2008 og inntektsføringen i 2009 skulle dekke forventede utgiftsøkninger, da spesielt til personalpolitiske tiltak. Dette området hadde et regnskapsmessig merforbruk i 2009 på 1,7 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Informasjonsavdelingen Informasjonsavdelingen hadde et merforbruk i 2009 på 0,5 mill. kroner i forhold til revidert budsjett, i hovedsak innenfor lønn personalkostnader samt vare- og tjenestekjøp. Tilskudd innenfor bredbåndssatsingen var finansiert med eksterne øremerkede midler/bundne fonds. 14

15 Informasjonsavdelingen har hatt ansvaret for innføring av ny intranettløsning i fylkeskommunen. Den nye plattformen intranettet er bygget på, gir mange nye muligheter for å effektivisere hverdagen for de ansatte i fylkeskommunen. Avdelingen, med sin høye aktivitet for øvrig, har generelt ikke lyktes med å tilpasse driften til redusert budsjettramme med bakgrunn i budsjettoverskridelser tidligere år Utdanning Sektor 2 UTDANNING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2009 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2009 hele AVDELING VIDEREGÅENDE EIENDOMSAVDELINGEN MERÅKER VIDEREGÅENDE SKOLE OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE LEVANGER VIDEREGÅENDE SKOLE VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE LEKSVIK VIDEREGÅENDE SKOLE INDERØY VIDEREGÅENDE SKOLE MÆRE LANDBRUKSSKOLE STEINKJER VGS (AVD STEINKJER VGS (AVD EGGE) OLAV DUUN VIDEREGÅENDE SKOLE GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE YTRE NAMDAL VIDEREGÅENDE Netto driftsutgifter Oppsummering drift utdanning Sektor 2 utdanning med de videregående skolene, voksenopplæringen, fagopplæringen mv., hadde en total nettoutgift i 2009 på 858 mill. kroner. Avviket fra revidert budsjett var positivt med 7,9 mill. kroner. For de videregående skolene var det et samlet netto mindreforbruk på ca. 11,4 mill. kroner. Av generelle årsaker kan nevnes følgende: 15

16 De økonomiske styringsprinsippene ovenfor skolene, som bl.a. prinsippet om at et merog mindreforbruk gjenbevilges påfølgende år, gir utslag i at de fleste skolene driver virksomhetene økonomisk ut i fra et forsiktighetsprinsipp. Flere skoler meldte i første driftsrapport om store økonomiske utfordringer. Gjennom streng økonomistyring har skolene klart å iverksette tiltak som har gitt budsjettbalanse som resultat. Flere skoler hadde underskudd i 2008 som måtte dekkes inn i De fleste av disse klarte å innfri inndekningen, mens resterende må dekkes inn i Høsten 2009 ble flere prosjektmidler som gjelder hele skoleåret 2009/2010, overført fra fylkesutdanningssjefens sentrale midler til skolene. Dette styrket resultatet på skolene for 2009, men som må gjenbevilges til øremerkede prosjekter i Resultatet på ansvarsområder Fylkesutdanningssjefen Regnskapet innefor fylkesutdanningssjefens ansvarsområde viste et netto forbruk i 2009 på 136,6 mill. kroner, som var 3,5 mill. kroner mer enn revidert budsjett. Dette besto av både positive og negative avvik samt at en del midler som var budsjettert til aktiviteter i skoleåret 2009/2010, var overført til skolene. Dette framkom som et negativt avvik hos fylkesutdanningssjefen og et positivt avvik på skolene. Statlige tilskudd for hele skoleåret er avsatt på fond og tas inn igjen i Noen av årsakene til avviket på fylkesutdanningssjefens ansvarsområde var som følger: Postene spesielt tilrettelagt opplæring samt opplæring innenfor sosial-/medisinsk institusjoner, hadde et merforbruk på ca. 13,4 mill. kroner. Som det er redegjort for i driftsrapporteringen ble det i 2008 innført nye forskrifter fra staten vedrørende hvem som har ansvaret for elever på institusjoner, samt justering av satsene på tilskuddet. Det viser seg at antallet nordtrøndere på barnevernsinstitusjoner har økt, samt en økning i antallet elever som trenger spesialundervisning og graden av vansker hos disse. Det er en utfordring å planlegge riktig kapasitet på området da fylkeskommunen ikke bestemmer hvor mange som tas inn på helse- og barnevernsinstitusjoner. Dette antallet er økende. I tillegg har fylkeskommunen opplæringsansvaret både for grunnskole og videregående opplæring. Området læremidler fikk et planlagt underskudd på 4,1 mill. kroner pga at skolene har fått utbetalt midler for skoleåret 2009/2010. Dette dekkes inn ved at formålet reduseres med tilsvarende beløp i Lærekontrakter inngått i 2007 og 2008 medfører forpliktelser overfor lærebedriftene også i For 2009 fikk derfor utdanningssektoren ytterligere 3 mill. kroner til lærlingtilskudd. Antall nye lærekontrakter for 2009 ble noe lavere enn de to foregående årene. Det betyr at tilskudd til lærebedrifter fikk et mindreforbruk på ca. 2,9 mill. kroner. Totalt sett hadde fagopplæring et mindreforbruk på ca. 4,6 mill. kroner. Det var et mindreforbruk på etter- og videreutdanning på ca. 3,9 mill. kroner. Dette er midler som ligger sentralt og som sees over et skoleår. Disse midlene blir dermed gjenbevilget til våren Det var også et mindreforbruk på utviklingsmidler på ca. 1,7 mill. kroner. Årsaken er det samme som nevnt over. Voksenopplæringsmidler viste et mindreforbruk på ca. 2,2 mill. kroner. Årsak som nevnt ovenfor. For de resterende poster var det samlet sett et mindreforbruk på ca. 1,6 mill. kroner. 16

17 I budsjettet hadde fylkesutdanningssjefen som nevnt flere midler liggende sentralt som må sees over et skoleår. Dette er en sak for utdanningssektoren hvorvidt man skal legge ut midler for hele skoleåret ut på hver virksomhet hvor de så må gjenbevilge til neste kalenderår, eller om de skal ligge igjen sentralt for så å gjenbevilge sentralt året etter. Arbeidet med å få til forutsigbare og gode rutiner på området vil være et fokusområde i Resultatet for utdanningssektoren totalt sett for 2009 viser generelt en økonomi som fylkesutdanningssjefen er fornøyd med. Et resultat tilsvarende 0,9 % i pluss av netto driftsramme, anses som et meget godt resultat. Nedenfor er det gjengitt deler av virksomhetenes kommentarer til regnskapet for Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen hadde et mindreforbruk på ca. 4,2 mill. kroner i Mesteparten av dette var vedlikeholdsmidler som er fordelt til ulike prosjekt, hvor avtaler er inngått og arbeidet igangsatt. Disse ferdigstilles i løpet av I tillegg var det avsatt 2,6 mill. kroner på bundet driftsfond, som var det resterende statlige, øremerkede tilskudd på i alt 15,8 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold i forbindelse med tiltakspakken. Meråker videregående skole (vgs) Skolen hadde i 2009 ett år med store utfordringer. De måtte på grunn av utbygging ved skolen flytte til Fonnfjell Hotell, hvor de drev med både skole og hotell. Skolens samlede kostnader direkte knyttet til erstatningslokalene og byggestrøm til byggeprosjektet i 2009 var på ca. 2,2 mill. kroner. 2 mill. kroner av disse er belastet skolesaken under eiendom sitt ansvarsområde. Meråker vgs har for 2009 gått med et mindreforbruk på ca. 0,1 mill. kroner. Dette har de klart ved å ha vakanser i stillinger samt vært ytterst sparsommelig på innkjøp. Ole Vig vgs Regnskapet for 2009 viste et mindreforbruk på ca. 1,5 mill. kroner. Skolen har gjennomført en klar økonomistyring, og foretatt tiltak for å komme ut i balanse. Tiltakene har vært å se på skolens lønnskostnader, bruk av undervisningsmateriell, kursaktivitet, energieffektivisering, utviklingstiltak m.m. Skolen skal gjenbevilge mindreforbruket til prosjektmidler de har fått overført for hele skoleåret fra sentralt hold (flere gjennom, nettverksmidler, realfagsmidler), samt til oppgradering av utstyr/ omgjøringer som følge av innflytting i nye lokaler. Levanger vgs Resultatet for Levanger vgs for 2009 viste et merforbruk på ca. 0,9 mill. kroner. Skolen gikk med et underskudd på ca. 1,2 mill. kroner i Noe av dette underskuddet er hentet inn i løpet av Resterende må tas i Skolen har gjennomført en rekke tiltak i 2009 for å tilpasse aktiviteten til budsjettrammen. Dette arbeidet må videreføres i Verdal vgs Skolen hadde et mindreforbruk på ca. 0,4 mill. kroner i Selve skoledriften hadde et mindreforbruk på ca. 0,8 mill. kroner. Dette skyldtes ubrukte interne prosjektmidler som skal videreføres til 2010, samt ubenyttede utstyrsmidler som må ses i sammenheng med ferdigstilling av pågående ombygginger ved skolen. Kursavdelingen viste et merforbruk på ca. 0,4 mill. kroner. Årsaken til dette skyldtes mindre kursaktiviteter og dermed mindre inntjening til å dekke løpende faste utgifter. 17

18 For å komme ut i balanse har skolen bl.a. vært bevist på ressursutleggingen i forhold til fagog timefordelingen og har hatt et lavere nivå på vedlikehold og drift enn normalt. Videre har man vært bevist på reisekostnadene, hatt vakante stillinger, samt utsettelse av investeringer på undervisningsutstyr/-materiell. En annen viktig årsak er ansvarsbevissthet i alle ledd i organisasjonen og skolens system med delegering av budsjettansvar til fagseksjonene. Leksvik vgs Skolen hadde i 2009 et mindreforbruk på ca. 1,2 mill. kroner. Tiltak for å komme ut i balanse har vært å sammenslå på tvers av både årstrinn og programområder og redusert aktiviteten med tre tilbud skoleåret 2009/2010. Det har vært svært begrensede vikarutgifter ved kortere fravær. Utgifter til kurs og etterutdanning er holdt på et minimum, og det har vært ei stram linje på innkjøp. Inderøy vgs Året 2009 har vært et stramt økonomisk år for skolen. I og med at dette var klart allerede tidlig på året, har aktivitetene blitt innrettet deretter. Skolen har klart å komme ut i balanse, med et mindreforbruk på ca. 0,1 mill. kroner. Mære landbruksskole Skolens resultat for 2009 viste et merforbruk på ca. 0,9 mill. kroner. Tatt hensyn til at man gikk inn i 2009 med et akkumulert underskudd på 1,5 mill. kroner, så har skolen gått med et driftsmessig overskudd i Årsaken til resultatet var at man fikk mindre tildeling til spesialpedagogikk enn forventet. I tillegg ble resultatet på griseproduksjon, veksthus og kjøkken/kantine dårligere enn forventet. Skolen står igjen med et akkumulert underskudd på ca. 1,1 mill. kroner. Det er i budsjettet for 2010 avsatt 0,5 mill. kroner til dekking av merforbruk. Steinkjer vgs, avd. Guldbergaunet og Egge Totalt for Steinkjer vgs var det et mindreforbruk på ca. 3,4 mill. kroner. Avdeling Guldbergaunet hadde et mindreforbruk på ca. 2,1 mill. kroner, mens avdeling Egge hadde et mindreforbruk på ca. 1,3 mill. kroner. Det positive driftsresultatet for Egge gjenspeiler en generell god budsjettdisiplin, og var ikke knyttet til noen bestemte tjenesteområder. For Guldbergaunet skyldtes det positive resultatet at kursvirksomheten hadde et overskudd. I tillegg utsatte skolen innkjøp av nytt undervisningsutstyr mv med tanke på de nye lokalene, som ferdigstilles våren/sommeren For å holde den gitte nettorammen for 2009 har skolen iverksatt en rekke tiltak. Dette gjelder områder som fag- og timefordeling, redusert antall programfaggrupper, noe redusert ressursutlegging innenfor spesialundervisning. Videre har de redusert vikarbruk, infrastrukturtiltak er utsatt i påvente av de foranstående ombygginger m.v. Det reelle overskuddet for 2009 forutsettes gjenbevilget til de respektive avdelinger. Midlene er bl.a. tenkt benyttet til finansiering av forventede ekstraordinære kostnader (til inventar og utstyr) knyttet til etablering av den nye kolen på Guldbergaunet. Olav Duun vgs Som følge av en god budsjettdisiplin og nøkternhet på alle nivå i organisasjonen, gikk Olav Duun vgs ut med et mindreforbruk i 2009 på ca. 0,5 mill. kroner. Skolen har i 2009 gjennomført flere tiltak for å komme ut i balanse. De har latt stillinger stå vakante i ledelse, stabs-/støtte og servicefunksjoner, redusert vikarutgiftene, nedbemanning, redusert utgifter til 18

19 kurs og etterutdanning. Videre har de redusert leiekostnadene, hatt tilnærmet innkjøpsstopp på utstyr og inventar, samt redusert vedlikehold mv. Grong vgs Skolens resultat for 2009 viste et mindreforbruk på ca. 0,7 mill. kroner. Dette var som følge av en god budsjettdisiplin og nøkternhet på alle nivå i organisasjonen. Ytre Namdal vgs Regnskapet for 2009 viste for Ytre Namdal vgs et mindreforbruk på ca. 1,2 mill. kroner. Den eksterne virksomheten hadde samlet sett et merforbruk på ca. 0,5 mill. kroner. Sikkerhetssenteret hadde et overskudd på ca. 0,7 mill. kroner, mens Norsk elæring hadde et overskudd på ca. 0,2 mill. kroner samt at skolens båtdrift hadde et mindreforbruk på ca. 0,4 mill. kroner. Fagskolen fikk et merforbruk på ca. 1,8 mill. kroner. Av disse var 0,4 mill. kroner underskudd fra Arbeidet med å bringe kostnadene ved fagskolen i samsvar med inntektene startet i 2009, men de fleste tiltakene vil først kunne bli effektive utover i Dette skyldes at effekten av flyttinga av fagskolen til mer egnede og billigere lokaler vil først begynne å slå ut i Skolen hadde et mindreforbruk innenfor ordinær virksomhet. Når skolen fikk oversikt over konsekvensene ved redusert elevtall fra høsten 2009, begynte skolen planleggingen og gjennomføringen av nødvendige innsparingstiltak med tanke på oppnå minimum balanse i regnskapet for 2009 som helhet. Investering Det viser til eget punkt vedrørende investering; skolesaken. KOSTRA Utdrag av foreløpige KOSTRA-tall som blir offentliggjort fra SSB 15. mars 2010, blir tatt med i årsberetningen for 2009 for fylkeskommunen samlet. 19

20 2.2.4 Sektor Helse og sosial Sektor 3 TANNHELSE OG FOLKEHELSE UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2009 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2009 hele TANNHELSE OG FOLKEHELSE Netto driftsutgifter Sammendrag I 2009 fikk sektoren et samlet driftsunderskudd (merforbruk) på 1,1 mill. kroner. Av dette var det et driftsunderskudd innenfor tannhelsevirksomheten på 1,3 mill. kroner, men et driftsoverskudd innenfor folkehelse på 0,2 mill. kroner. Hovedårsaken til driftsunderskuddet var at planlagte salderingstiltak i forhold til et meget stramt 2009-budsjett ikke fikk full økonomisk effekt i Av planlagte/budsjetterte salderingstiltak på i alt 4,3 mill. kroner i 2009 sammenlignet med 2008, klarte tannhelsetjenesten å realisere merinntekter/mindreutgifter på i alt ca. 3 mill. kroner. Hovedtiltak i denne forbindelse har vært å øke inntektene fra betalende pasienter, samt redusere kjøp av tjenester fra private tannleger. Ovennevnte driftstilpasning har medført at det i 2009 er blitt behandlet (5,7 %) flere pasienter enn i 2008, hvorav 617 flere prioriterte samt 1000 flere betalende pasienter. Den sterke økningen i antall betalende pasienter gjenspeiler det sterke økonomiske salderingsbehovet for tannhelsetjenesten i ,3 % av de prioriterte pasientene i fylket ble undersøkt/behandlet i 2009, det vil si tilnærmet den samme andelen som i 2008 (62,2). Blant de ikke-prioriterte (betalende) pasientene i fylket ble 6,6 % undersøkt/behandlet av den offentlige tannhelsetjenesten i 2009, sammenlignet med 5,5 % i Nærmere vurdering av regnskapsresultatet Driftsresultat for sektoren viste et samlet merforbruk på 1,1 mill. kroner. Dette framkommer som følge av et overskudd innenfor folkehelse på 0,2 mill. krone, og et underskudd innenfor tannhelse på 1,3 mill. kroner. 20

21 I spesifisert budsjett samt i driftrapporter er det gitt fortløpende tilbakemeldinger om at de økonomiske rammene for sektoren ville være svært stramme gjennom hele Dette sett i forhold til utfordringer, driftssituasjon og vedtatte målsettinger innenfor tannhelsevirksomheten. I driftsrapportene ble det estimert økonomisk balanse innenfor folkehelse, og et driftsunderskudd på 2-3 mill. kroner innenfor tannhelse. Denne prognosen var knyttet til en estimert mindreinntekt på 1 mill. kroner vedr. pasientinntekter samt estimert merutgift på 2-3 mill. kroner i vedrørende kjøpte tjenester/private tannleger. I forhold til rapportert resultatprognose på 2-3 mill. kroner i underskudd, viste regnskapet et underskudd på bare 1,1 mill. kroner, herunder en forbedring vedrørende pasientinntekter og en forverring vedrørende kjøpte tjenester i forhold til prognosene i driftsrapportene. Nærmere analyse av driftsunderskuddet innenfor tannhelse Med budsjettmessig balanse som styringsmessig siktemål, har det gjennom hele driftsåret vært fokusert på spesifikke styringsmessige tiltak innenfor tannhelse. Økning av pasientinntekter samt reduksjon av utgifter til kjøp av tjenester fra private tannleger, er de to faktorene som styringen av den økonomiske utviklingen har vært fokusert på gjennom året. Driftsunderskuddet innenfor tannhelse framkommer som følge av følgende avvik mellom budsjett(b) og regnskap(r): Mill kroner R 2008 R2009 B2009 Avvik2009 Inntekter fra betalende pasienter: 9,8 11,5 12,1-0,6 Utgifter vedr. kjøp av tjenester/private tannleger: 8,8 8,1 6,4-1,7 Faste lønninger: 32,5 36,0 37,2 +1,2 Øvrige regnskapsposter: ,2 Driftsunderskudd tannhelse: -1,3 Av tabellen framgår det at økonomisk balanse var betinget av at inntekter fra betalende pasienter måtte øke med 2,3 mill. kroner (23 %), og at kjøp av tjenester fra private tannleger måtte reduseres med 2,4 mill. kroner (27 %), sett i forhold til driften i Det var med andre ord et samlet innstrammings-/salderingsbehov knyttet til nevnte to regnskapsposter på i alt 4,7 mill. kroner fra 2008 til Den faktiske forbedringen/innstrammingen for ovennevnte to regnskapsposter ble 2,4 av nevnte 4,7 mill. kroner. Det framkommer dermed negative budsjettavvik på hhv. 0,6 mill. kroner og 1,7 mill. kroner, dvs. et samlet negativt resultateffekt på 2,3 mill. kroner. Samtidig er det for faste stillinger en innsparing/positiv resultateffekt på 1,2 mill. kroner. Øvrige regnskapsposter gir samlet en liten negativ netto resultateffekt på 0,2 mill. kroner. Det største negative budsjettavviket er knyttet til kjøp av tjenester fra private. Denne regnskapsposten skyldes i stor grad faste/langsiktige avtaler om kjøp av tjenester i områder av fylket hvor den offentlige tannhelsetjenesten ikke har lykkes med å ansette egne tannleger. I løpet av året har en av våre egne tannleger etablert seg som privatpraktiserende, og vi har i den forbindelse etablert fast leveringsavtale med vedkommende. Dette forklarer en del av merforbruket vedrørende kjøpte tjenester, og samtidig deler av mindreforbruket vedrørende fast lønn. Resterende del av den nevnte regnskapsposten er knyttet til kjøp av tjenester vedrørende pasienter hvor vi eksempelvis ikke har egen kompetanse til å behandle (implantat, mv) eller hvor det av andre grunner er lite hensiktsmessig å overføre pasientene til oss umiddelbart. 21