Høring - finansiering av private barnehager

Transkript

1 Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - SOLA KOMMUNE Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: rune.moen@sola.kommune.no Innsendt av: RUNE MOEN Innsenders e-post: rune.moen@sola.kommune.no Innsendt dato: 8/19/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): SOLA KOMMUNE Kommune (Offentlig) Stilling: KOMMUNALSJEF Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.

2 Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Videreføring av dagens modell Sola kommune sin vurdering for videreføring av dagens modell er i samsvar med uttalelsen fra KS. Selv om en tilskuddsberegning basert på nasjonale satser vil innebære en forenkling av kommunens arbeid med å beregne tilskudd til private barnehager, vil en slik modell bryte med prinsippene bak rammefinansiering. At en så stor sektor som barnehagesektoren ikke skal rammefinansieres vil innebære en betydelig svekkelse av kommunens mulighet for kostandskontroll og kostnadseffektivitet. Nasjonal sats vil også kunne føre til forskjeller mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager innenfor samme kommune, da de kommunale barnehagene vil være underlagt den til enhver tid gjeldene økonomiske situasjon i kommunen og de samme prioriteringene som andre sektorer og tjenester i kommunen. En videreføring av dagens modell vil gi kommunen mulighet for å stille rimelige vilkår for utbetaling av tilskudd Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Det er i høringsdokumentet ikke opplyst alternativer til pensjonsberegninger. Det er ikke sagt noe om konsekvenser for de private barnehagene som får eventuell overkompensasjon. Sola kommune støtter KS sin uttalelse om kompensasjon i hht den enkelte barnehages virkelige pensjonsutgift. Sats sjablongtillegg som er foreslått, legger til grunn en høy prosent premieøkning og lite bruk av fond. Overføring til fond grunnet for høy innbetaling i forhold til korrigert pensjonsutgift er ikke nevnt eller problematisert i høringen. Det er derfor vårt innspill at kontoutdrag pr aktuell privat barnehage legges til grunn og benyttes pr barnehageår Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Jfr. svar på spørsmål 2. Dersom en tar i bruk aktuell prosent pr barnehage, vil ikke dette være tema. Private barnehage har muligheter til å se tilskudd drift og tilskudd kapital samlet, og kan benytte totalen slik barnehagene finner det mest hensiktsmessig. Det er dokumentert (fra Telemarksforskning) at private barnehager er overkompensert for pensjon i dagens finansieringsordning. Derfor bør en nå tilstrebe at det blir mer rettferdig behandling ved å bruke aktuell pensjonsprosent pr privat barnehage. Dersom det skal gis rom for søknad om kompensasjon for høyere pensjonsutgifter bør en også trekke private barnehager som blir overkompensert dersom en skal legge til grunn lik og rettferdig behandling.

3 Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? "Kapitalkostnadene vil kunne variere til dels mye i forhold til alderssammensetningen på eiendommene. Dette forutsetter en forsvarlig forvaltning av realkapitalen og at oppgraderinger og ombygginger av eldre bygg aktiveres i balansen. En nasjonal sats vil kunne gi større forutsigbarhet for de private barnehagene og gi rom for avsetninger til fremtidig vedlikehold, men vil ikke nødvendigvis ta hensyn til standard og alder på bygningsmassen som benyttes til barnehagedrift. KS mener derfor at det fortsatt må være valgfritt for kommunene å beregne tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager, eller bruke nasjonal gjennomsnittssats for kapitaltilskudd. Tilsvarende som ved dagens ordning, kan det legges opp til at kommuner uten kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal bruke nasjonal gjennomsnittsatser. Valgfrihet i finansieringen av kapitalkostnader vil ivareta prinsippet for rammefinansiering av kommunesektoren." Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår "Byggeår kan gi bedre utgangspunkt for verdivurdering, da denne i mange tilfeller er ulik godkjenningsår. Kommunene bør også ha adgang til å gi tilskudd bare til den arealdelen det er gitt godkjenning for, slik at kommunen kan ha en reell innflytelse på standard og dekningsgrad når det gjelder areal per barn og andre relevante faktorer i det tilbudet som gis i kommunen. Tilskuddet bør ta høyde for at private barnehager som leier barnehagebygg, får kapitaltilskudd til dekning av kapitaldelen av husleien, på linje med barnehager som eier barnehagebygget selv." Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats?

4 "Pålagt nasjonal sats for beregning av tilskuddet til private familiebarnehager vil bryte med prinsippet om rammefinansiering av kommunene. Nasjonal sats vil kunne føre til at kommunale og private familiebarnehager finansieres ulikt innad i kommunen, ettersom kommunale familiebarnehager fortsatt vil være underlagt lokalpolitiske prioriteringer. Det kan være kommuner som ønsker seg nasjonal sats begrunnet i ønske om administrativ forenkling, men nasjonal sats bør i så fall gjøres valgfri for kommunene å benytte seg av. Tilsvarende som ved dagens ordning, kan det legges opp til at kommuner uten kommunale familiebarnehager, skal bruke nasjonal gjennomsnittsatser." Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? "Pålagt nasjonal sats for beregning av tilskuddet til private åpne barnehager vil bryte med prinsippet om rammefinansiering av kommunene. Selv om få kommuner i dag har både kommunale og private åpne barnehager, og beregner tilskudd ut fra kommunale kostnader, bør disse kommunene ha frihet til å beregne tilskudd til åpne barnehager som ivaretar de lokale behov og prioriteringer. Det kan være kommuner med både kommunale og private åpne barnehager som ønsker seg nasjonal sats begrunnet i ønske om administrativ forenkling. En nasjonal sats bør i så fall gjøres valgfri for kommunene å benytte seg av. Tilsvarende som ved dagens ordning, kan det legges opp til at kommuner uten kommunale åpne barnehager, skal bruke nasjonal gjennomsnittsatser." Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Det er i rapporten fra Telmarksforskning pekt på at de ikke-kommunale barnehagene sannsynligvis har mottatt overkompensasjon for pensjon. Det bør legges opp til at minimumstilskudd 98 % gis ikke-kommunale barnehage dersom to år før tilskuddsåret er avsluttet med vesentlig overskudd. Dette bør vurderes år for år, slik at tilskudd blir mest mulig riktig og således kan reguleres etter behov etterskuddsvis med inntil 2 % økning i minimum tilskuddsats. Likeledes bør minimumssats være en måte å regulere tilskudd på i tilsynssammenheng eller dersom barnehage ikke har fulgt regelverk. Det er få sanksjonsmuligheter pr i dag som er reelle, enkle å benytte og enkelt å dokumentere. Kommunene bør også ha en mulighet til å regulere beløp som gis i tilskudd i fremtiden. Hittil er det gitt evigvarende lovnader om tilskudd til private barnehage for x antall barn eller godkjent areal pr privat barnehage. Hva når den dag kommer at det ikke er behov for like

5 mange oppholdstimer som en har gitt lovnad om, for eksempel på grunn av kommunesammenslåing eller fraflytting? Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde? Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Det kan være tilfeller der ekstraordinære situasjoner påfører ekstraordinære utgifter i kommunen. Disse ekstraordinære utgiftene skal ikke inn i beregningsgrunnlaget etter vår vurdering. Et eksempel på dette kan være en brann i en kommunal barnehage som medfører at kommunen får store utgifter til å bygge om midlertidige areal til forskriftsmessig barnehagedrift. Ikke-kommunale barnehager skal ikke få økt tilskudd som følge av slike vilkårlige hendelser Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Dette er godt nok ivaretatt i forvaltningsloven Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? "Utstrakte kommuner kan ha utfordringer dersom denne regelen tas ut, fordi de må drifte barnehager som ikke kan være så kostnadseffektive som barnehager i sentrumsområdene. Barnehagene i distriktene har ofte få barn og lenger åpningstid enn sentrumsbarnehagene. Dette medfører at kostnaden per barn blir vesentlig høyere enn for sentrumsbarnehagene og de største distriktbarnehagene." Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler?

6 "KS er uenig i forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler. KS mener at utgifter til midlertidige barnehager bør holdes utenfor tilskuddsberegningen slik som i dag. Spesielt i de store kommunene drives det fortsatt mange barnehager i midlertidige lokaler som ennå ikke er erstattet med permanente lokaler. Selv om de løpende driftsutgiftene i midlertidige barnehager vanligvis ikke avviker fra permanente barnehager, er det knyttet relativt store engangsutgifter til avvikling av midlertidige barnehagelokaler. Dette er ekstraordinære utgifter blant annet knyttet til nedrigging og flytting av midlertidige bygg og tilbakeføring av uteområder. Disse utgiftene belastes det kommunale driftsregnskapet." Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret?, dersom det er kommunene som skal oppgi satser. Dette skyldes at vi må ha satsgrunnlag som ikke er under klagebehandling og at sats indeksregulering må være kjent. Pr i dag gjøres endelig sats for lønns- og prisvekst kjent ca oktober. Anslått lønns- og prisvekst kan være endret fra kommuneproposisjonen lagt frem i mai. I tillegg er ofte kommunenes utarbeidelse av Handlings- og økonomiplan gjort i forkant av denne dato, og Rådmannens forslag er gått i trykken før denne dato uten at klagebehandling og prosent for lønns- og prisvekst er kjent på tidlig nok tidspunkt. Dersom kommunale politikere skal vedta sats skjer det som oftest i forbindelse med handlings- og økonomiplanens vedtak i desember Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt?

7 Det bør være lik praksis i kommunale og ikke-kommunale barnehage når det gjelder telling for å unngå forskjellsbehandling. Historikk hittil i Sola kommune har vært at telling i september ga liten utteling i beløp tilskudd. Men at årsmeldinger pr varierer fra år til år når det gjelder sammensetning store og små barn. Det bør derfor legges opp til at årsmeldinger pr året før tilskuddsåret gjelder for 7/12 i tilskuddsåret og årsmelding inneværende år (regnskapsåret) får tilbakevirkende kraft med 5/12 for å fange opp sammensetning store og små barn etter nytt barnehageår, i alle kommunens barnehager. Det er også en forenkling for kommuneadministrasjon at alle teller samtidig og innrapporterer på likt via BASIL Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger?, dette bør bestemmes lokalt. Det må være mulig å korrigere der det har vært endringer som har påvirket bemanning og kostnader i de kommunale barnehagene Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? Tilskudd som utmåles for ett år om gangen forutsetter likt antall barn fordelt på alder små/store løpende gjennom hele året. Det kan gi de private barnehagene en økonomisk fordel dersom sats for små barn gis i tilskudd for hele kalenderåret og ikke korrigeres til sats tilskudd for store barn. Bør gi årsmelding pr i regnskapsåret tilbakevirkende kraft slik at det blir 7/12 (basert på åremelding året før tilskudssåret) og 5/12 (årsmelding pr i tilskuddsåret) der to årsmeldinger legges til grunn. For de private barnehagene vil det gi forutsigbarhet dersom de legger til grunn barnetall nytt barnehageår og selv beregner tilskudd ut fra dette. Barnehagene har fått satsene oppgitt, kjenner barnetall/oppholdstid og kan selv regne ut konsekvenser for tilskudd for det aktuelle året Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder?

8 "KS støtter at barn skal regnes som under 3 år i årets 7 første måneder. Det imidlertid viktig at samme tolkning blir gjort gjeldende for pedagog- og arealnorm. Det er uheldig med ulik tolkning av når barn er under/over 3 år innenfor samme lovverk. Det er disse faktorene som i størst grad påvirker kostnadsnivået. Det er ikke uvanlig i barnehagesektoren med "merinntak" der flere barn tas inn etter nyttår fordi barna regnes som over 3 år uten at kostnadsnivået økes i form av økt bemanning. I slike tilfeller vil det ved eventuelle nye vedtak om tilskudd i vårhalvåret, utløses tilskudd som om disse barna er under 3 år samtidig som barnehagen kan ha kostnader som om de er over 3 år. KS forventer en samordning av regelverkene i forhold til når barn regnes som under/over 3 år." Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? Det bør være flere muligheter/årsaker til å kunne justere satser tilskudd. For eksempel ved forsinkelser. I samme kommune bør de ikke-kommunale barnehagene få innstramming i driftsmidler samme år som de kommunale barnehagene eventuelt får det. Pr i dag med dagens modell er det forsinkelse i størrelse tilskuddsbeløp til private mens de kommunale må håndtere budsjettendringer på et tidligere tidspunkt. Her kan det bli barnehager som får dårligere økonomi enn sammenlignbare barnehager innenfor samme nye storkommune. Det er naturlig å forvente endringer siden det også skal justeres for lokal bemanning dersom det innføres ny ordning med nasjonal sats (justert lokalt for bemanning). Barn andre kommuner, hvordan korrigeres eventuelt rammeoverføringer når kommuner slås sammen? Skal en søke om refusjon etter gamle kommunegrenser de to første år? Minimumstilskudd kan være ulik i kommuner som slås sammen. Tidligere inngåtte avtaler om godkjenning og tilskudd bør nullstilles og ses i sammenheng med ny storkommune. Betyr at det kan skje endringer i antall barn/plasser ny storkommune har behov for. Ved kommunesammenslåing bør kommunene få mulighet til å justere tidligere inngåtte avtaler og ikke videreføre uten videre fortidens binding av tilskudd og prosent på tilskudd. Dersom det velges felles nasjonal sats bør det beregnes egne nasjonale satser for kommuner som slås sammen, basert på et gjennomsnitt fra alle aktuelle barnehager i de sammenslåtte kommuner.

9 Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? "KS støtter at en valgfri nasjonal sats foretas med utgangspunkt i dagens beregning, men med mulighet for å justere for forskjeller knyttet til bemanningstetthet, nivå på pensjon i de kommunale barnehager som beskrevet i vårt svar på spørsmål 2 og 3, justeringer for lokal arbeidsgiveravgift og kapitalkostnader." Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Ikke angitt ja/nei Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Sola kommune sitt innspill er delvis ja/nei. til lokal justering av bemanningstetthet. Nasjonal norm for pedagogtetthet og en felles norm for assistenter bør legges til grunn. Ikke ulike kommunale varianter basert på ulike kommuners økonomi. til korrigering av arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgift er enkelt å få korrigert for dersom regneark legger opp til dette basert på kommunenr Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering?, to årsmeldinger bør legges til grunn. Se spørsmål 23 og Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett?

10 Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? "KS støtter forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager, men mener at samme beregningsgrunnlag bør ligge til grunn uavhengig av kilde for beregningen. Det betyr at vi for fremtiden forutsetter at det benyttes samme metode for rapportering av bemanning i KOSTRA, BASIL og evt andre offentlige statistikker og at rapportering på bemanning bør skje ett sted, en gang." Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? Se spørsmål 26 og 27. Bør ikke gi forskjeller ved en eventuell kommunesammenslåing Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? Ny finansieringsordning sier ikke noe om håndtering av private barnehage sine overskudd/underskudd. Det stilles spørsmål ved om prinsippet om lik behandling kommunale/ikke-kommunale fortsatt er til stede etter eventuell innføring av ny finansieringsordning. Det savnes presiseringer om kommunenes muligheter for å håndtere eventuelle forskjeller i økonomisk handlingsrom pr privat barnehage. Burde en i ny finansieringsmodell innføre ordninger som kan gi rom for reversering av varige løfter om tilskudd? Det er vanskelig å overskue konsekvenser av ny finansieringsordning når det også er ventet endringer i lov om barnehager. Ens bemanning burde også vært problematisert og/eller avklart før ny finansieringsordning innføres. Tidsaspektet for ny finansieringsordning er for kort når høringsfrist er i august og kommunenes handlings- og økonomiplan er under utarbeidelse samtidig Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? Kort høringsfrist lagt til en periode uten ordinære møter i politiske organ, gjør det vanskelig for kommunen å rekke en god saksforberedelse og politisk behandling.

11 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Hvordan er det tenkt at søskenreduksjon og lavere foreldrebetaling grunnet maks 6% inntekt skal håndteres når det gjelder økonomisk kompensasjon til kommunene? Hvordan håndtere fradrag for tomtefeste, og kan tidligere fordel eventuelt oppjusteres beløpsmessig? Legges det opp til korrigering av tilskudd dersom private barnehager gir plass til barn uten rett? Sentrale føringer for antall utbetalinger pr år dersom det kun er ett telletidspunkt? Ad 1: det bør settes en frist dato slik det er pr i dag (frist 1. febr) grunnet bruk av årsmelding pr som har innleveringsfrister og skal godkjennes av kommune og Fylkesmann. Eller anses 3 uker etter Fylkesmannes godkjenning av Basil rapportering som uten ugrunnet opphold? Vårt forslag er at frist 1.2 opprettholdes for vedtak tilskudd. Ad 2: sats er oppgitt til kr 97087,-. Når får en eventuelt opplysninger om justerte satser? Og blir det da nok tid til å kunne beregne tilskuddene og gi vedtak? Bør en sette søknadsfrist for private barnehage til å kunne søke om dekning av høyere pensjonsutgifter? Ved søknad høyere pensjonsutgifter hva med varighet, blir det lagt opp til mulighet for tidsbegrensning på vedtak? Hvordan kompenseres kommuner for utgifter grunnet høyere pensjonsutgifter til private barnehager? vil lokal bemanningsfaktor gjelde for kun de kommunale barnehagene? Ad 3: hva tenkes er vesentlig høyere kapitalkostnad? 5 % eller mer? Ad 5: Åpne barnehage skal gis tilskudd etter godkjenning slik forslaget er i forskrift. Burde årsmelding også ha rubrikk for antall fremmøtte barn? Dersom det skal legges opp til at en kan legge lavere antall barn til grunn på et senere tidspunkt enn ved vedtak, hva da med økonomigrunnlaget for de åpne barnehage og deres forutsigbarhet? Er det tenkt at vedtaksbeløp skal gis i to omganger og kun korrigere høstens tilskuddsbeløp dersom det er lavere antall barn enn godkjenning? Det skilles ikke på drift- og kapital-tilskudd i åpne barnehage. Hva dersom åpen barnehage er i samme lokaler som allerede har annet barnehagetilbud som mottar kapitaltilskudd? Bør det ikke gis det rom for fradrag i tilskuddet grunnet store avvik godkjenning/antall fremmøtte? og fradrag i tilskuddet grunnet kapitaltilskudd gitt annet barnehagetilbud samme lokaler? Ad 8: hva med tilbakebetaling dersom det er en feil fra kommunens side? Generell kommentar Høringsuttalelsen fra Sola kommune er utarbeidet av administrasjonen i kommunen. På grunn av kort høringsfrist, og at denne også har løpt i sommerferien, har det ikke vært mulig å legge høringssaken fram for politisk behandling i ordinære politiske organ. Uttalelsen slik den foreligger er blitt forelagt AU (arbeidsutvalg) for Utvalg for oppvekst, som ikke hadde merknader til administrasjonens høringsuttalelse.