vlsoren NR.l 34. argang 1998

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "vlsoren NR.l 34. argang 1998"

Transkript

1 NR.l 34. argang 1998 vlsoren 1111 Kare Willoch med krafti g oppgj0r etter bankkri sen - se side 10. Informasjonssamfunnets hittil sterste ut/ordring s. 6 Undersekelse av sterre bankers kredittpraksis i bedrif.;kundemarkedet s. 9 Lairdommer Ira bankkrisen s. 10 NBRF's temakonferanser s. 14 Presentasjon av CobiT s. 16 Kredittgivning i et konkurranseutsatt marked s. 20

2 Lrering gjennom samarbeid handler om ii gjore hverandre bedre. Med Coopers & Lybrand som din strategiske partner kan du, gjennom en rammeavtale, sikres tilgang til fieksible og kompetente internrevisjonsressurser nar du trengel" dem 11lest. Du vii trekke pa hoyt kvalifiserte medarbeidere med bred erfaring fra operasjonell revisjon, ledelse, styring og kontroll. Du vii fa tilgang til spesialkompetanse innen risikostyring, IT, mi1j0, kvalitet, mm. Du vii kunne sikre deg lopende kompetansebygging gjennom Yare opplreringsressurser. Du vii ta del i de siste tanker og utviklingstrekk innen fagomriidet intern revisjon. Du vil kunne utnytte vart intemasjonale nettverk og Best Practice database. Du vii kunne utnytte kostnadseffektive IT verktey som The Internal Audit Workbeneh. net blaser friskl, men smulere farvann er el blindspor. Stadig nye krav til intemrevisjonen rna 1l10tes med en offensiv holdning. Vi kanjobbe sammen med deg i denne prosessen. Var filosofi er a jobbe i partnerskap med deg og utvikle skreddersydde losninger for dine behov. Vi legger vekt pa et positivt og nrert samarbeid med apen formidling av ideer, kunnskap og losninger. Vi.0nsker sa langt sam mulig a overfore kunnskap og erfaring til deg og dine kolleger. Ved a etablere et samarbeid med oss vii du vrere sikret at var felles kompetanse og erfaring gir varige forbedringer og reell kompetanseoverf.0ring. Ta med deg folk som har vrerl ule en vinlerdag for. Vare medarbeidere er hoyt utdannede og erfame personer, blant de fremste innen sitt fag. De besitter nodvendige sertifiseringer innenfor sine spesialfelt og har bred erfaring fra rollen som ut.0vende intern revisor i nreringsliv og offentlig sektor. Blant Yare medarbeidere filmer du Diplomerte Intemrevisorer, CIA (Certified Internal Auditor), CISA (Certified Information Systems Auditors), EOQ Quality Auditors, NFKL godkjente kvalitetsrevisorer, samt statsautoriserte revisorer. Finn ut mer om innholdet i strategisk samarbeid og be om mer informasjon. Ring og spor etter Paul Bellamy, Hans Martin Vikdal eller Espen Opjordsmoen. Coopers & Lybrand er ell 01' Norge.l s/orsie revisjons~, adl'okaf- og nldgivilillg.l'i'irksomheter, og ell del al' COOP(!!'s & Lybral/d International ~ ell vertfensomspelllwllde orgallisasjoll me(lmer ell/i medarbeidere i 140 lalld. I Norge er vi m(!rellli 800 al/safte med lof kolllorerfo!'d(!lt o~'er hefe lallde/. Vi revitlerer i dagjlere 01' Norges 500 starste firmaer ell/i Jloe ailllet liorsk rel'isjollsfimlcl, og I'i er nldgh'ere for mer elllllwlvparien av Norges 100 s/orsle ~'irksol/lheter. Tjelles/er omfalter revisjoll, bedriftsn1dgivllillg, juridisk bis/lind, skalfertidgil'liillg, corporate fillallce og risikos/yrillg. Risk Mallogemelll Services er en egell enhe/ i Coopel:~ & Lybrand og besifler kompe/allse og eksperlise illllel! risikost)'ril1g og il1te/'ll koi1/roll. Vi hruker illfemasjolloll u/i'iklede liiodeller og ~'erkloy for II/l'ikling og implemellleril!g 01' s/yl'illgs- og bcsiufllillgsstot/csystelller for markedsrisiko, kreditfrisiko, operosjonel! risiko og IT-risiko, Coopers & Lybrand infel'flatiollal is a limited liability association jncor~ poroted ill Swit::.erlolld. Coopers & Lybrand 2

3 Lederen har ordet NORSK BANKREVISORFORENING Postboks 320 Sentrum 0103 Oslo Hovedstyret 1997/98: Leder: Rolf K Srether Ernst & Young AS, Kristiansund/Oslo 11. jobb/privat Styre111edlemmer: Gry Allum Sandefjordbanken, Sandefjord 11. jobb Jan Mandelid Fokus Bank, Oslo 11. jobb Thomas Winsnes Sparebanken NOR, Oslo 111. jobb Geir Guldahl Norges Bank, Oslo 11. jobb / Torill Ravnanger Sparebank 1 Vest, Bergen 11. jobb Greta S. Wiggen Fokus Bank, Trondheim 111. jobb varamedlem: Runa Skyttersc.eter Kredittkassen, Oslo 111. jobb varamedlem: Harald Jceglnes Den norske Bank, Oslo 111. jobb varamedlem: Bernt R Petersen Sparebanken Vest, Bergen 11. jobb Kontaktpersoner lokalavdelinger: Rfst/Sor: Geir Guldahl Midt/Nord: Greta S. Wiggen Vest: Hill Hrereid BergensBanken, Bergen 11. jobb Godtnytt far I ar er vi tidlig ute med Bankrevisoren i forhold til det som vi pleier a vrere. Dette skyldes i hovedsak at vi i 1997 bare kom i mal med tre nummer av bladet. Imidlertid kan vi tillate oss a se dette som et tegn pa et godt ar for Bankrevisoren og Norsk Bankrevisorforening. Arbeidsutvalget og faglig utvalg gj0r na sine siste forberedelser til arets Landskonferanse. I ar gar den av stabelen i AIesund april. Vedlagt dette nummeret vii du finne invitasjon til konferansen. Programmet er fullspekket med interessante foredrag og det sosiale delen tar deltakeme selv godt yare pa gjennom uformell kontakt med kolleger i andre banker fra det ganske land. J eg haper at dagene passer for deg slik at kan treffes til noen hyggelige vardager i AIesund. Det er na ti iir siden bankkrisen begynte ii rulle for alvor. For aile revisorer star lrerdom av tidligere erfaringer svrert sen trait. Det er derfor svrert gledelig at tidligere statsminister, fylkesmann Kare Willoch har tatt seg tid til ii dele sine betraktninger med oss. For egen regning m1\jeg innmmme at det alltid har vrert interessant i! lese Kare Willochs artikler. Det var tilfellet ogsa denne gangen. Imidlertid kan det jo hende at noen av oss har andre oppfatninger pa en del punkter og jeg vii invitere aile som har noe pa hjertet til a ta PC'en fatt og send sine synspunkter til redaksjonsutvalget. Idette nummeret har vi ogsa en artikkel om ar En kan registrere at aktivitetene rundt ar 2000 problematikk stadig 0ker. Det er vel enna ikke for sent ii sette i gang tiltak i den sammenheng, men om ikke lenge sa er det nok dessverre det. Sa til de medlemmene som fortsatt er usikre pa om egen bank har gjort nok pa det omradet. Sett temaet furst pi! agendaen sa fort arsoppgj0ret er avsluttet. I neste nummer av Bankrevisoren vii vi presentere styrets forslag til strategidokument for NBRF. Det betyr at det fortsatt er tid til 11 komme med innspill til styret om det som allerede er presentert i tidligere nummer av Bankrevisoren. Eventuelle innspill vii bli lagt fram for neste styrem0te som skal vrere 3. mars. Som du vii se av dette nummeret sa har vi slatt sammen lederens spalte og redakwrens spalte. Dette henger sammen med at styret ikke har klart a fii ansatt en egen redakwr for Bankrevisoren. Undertegnede har derfor mattet ta pa seg "redakwr-hatten" i tillegg til funksjonen som leder. Hvilken skjebne denne kombinasjonen slcal iii i framtiden rna avgj0res av det kommende slyret. Pa min side er jeg imidlertid overbevist om at det er n0dvendig for NBRF ii fa en mer profesjonell organisasjon i den forstand at vi rna engasjere noen som kan ta ansvaret for a gjennomi0re en del praktiske gj0remlil. Til slutt vii jeg bare 0nske deg et fortsatt godt arsoppgj0r! Oslo, 16. februar 1998 Rolf K. Srether 3

4 Kalender NBRF's aktiviteter 2. og 3. mars 1998 NBRF hal' Strategikurs og styremote 17. mars 1998 NBRF styremote 24. mars 1998 NBRF medlemsmote i Bergen om generalforsamlingen 26. mars 1998 NBRF medlemsm0te i Trondheim om generalforsamlingen 31. mars 1998 NBRF medlemsm0te i Oslo om generalforsamlingen april 1998 NBRF Generalforsamling og Landskonferanse i Alesund mai 1998 NIRF Generalforsamling og Internrevisorkonferanse Klar for innsats? NBRF's valgkomite har kommet i gang med sitt arbeid. Fra valgkomiteen meldes det at det stadig trengs piliyll av ivrige sjeler som er villig til a ta et tak for norsk bankrevisjon. En innsats for NBRF 0ker din faglige kompetanse og gir deg et stoli kontaktnett som du kan dra nytte av i ditt daglige virke. Valgkomiteen oppfordrer derfor de som interesse og anledning til a gj0re en jobb for foreningen ii ta kontakt med valgkomiteen. Og hvis du hal' en kollega som du synes b0r fii en henvendelse fra valgkomiteen, kan du gjerne tipse komiteen. Valgkomiteen bestar i iii' av Randi Almas ( ), Odd Arild Faugstad ( ), Liv Todnem ( ), Greta S. Wiggen ( ) og Vegard 0stlien ( ). Ta en telefon! 4 Ilankrevisoren 1/9B

5 Nordisk mate i Finland Av Ingjerd Juellngerborgrud BANKREVISOREN ORGAN FOR NORSK BANKREVISORFORENING Redaksjonsutvalg: Rolf K. Swtller Ernst & Young AS E-post: Postboks 817, 6501 Kristiansund Tlf. kontor Telefax Martin W. Stevens Ernst & Young AS Postboks 6834 St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf. kontor Telefax Odd Arild Faugstad Sparebanken Vest Tlf. kontor / Telefax Haakon Faanes Kreditkassen, Oslo Tlf. kontor Svein Vibeto Lunde Sparebanken, Lunde Tlf. kontor Ettertrykl, ikke tillatt uten skriftlig tillatelse. Sats: Createurene AS, Lorenskog Trykkes hos: Nordberg Aksidenstrykkeri A/S, Oslo ISSN: Opplag: 450 ex. Aml011sepriser: Helside (s/h) kr , Halvside (s/h) kr ,- I tillegg kommer satsomkostn. Fargeannonser: Pris etter avtale. Abonnementspris: Kr. 200,- pr. ar. Meninger og pastander som fremkommer i artikler eller innlegg i bladet er ikke n"dvendigvis sammenfallende med NBRF's syn. Revisjonssjefene i de fire swrste bankene i hvert av de nordiske land var samlet i Danskarby, utenfor Helsingfors i Finland i september. Det ble foretatt en «benchmarldng» av internrevisjonene i de deltakende bankene. Hver av bankene hadde pa forhiind besvart et sp0rreskjema om fulgende temaer: grunnelementene i intern revisjon revisjonens organisering og personressurser revisjonsarbeidet og metodildeen definisjonssp0rsmiu (hva gj0res i praksis) Internrevisjonens plass og organisering i bankene er mye lik i de nordiske land. I Danmark er det flere ansatte i internrevisjonene enn i de andre nordiske bankene. Det har sammenheng med den store filialtettbeten, at intern revisjon er lovpalagt i Danmark og bade myndighetenes og ledelsens forventninger om at filialene slcal revideres helhetlig og regelmessig. Internrevisjonene i aile landene arbeider i stor grad pa samme mate, det vii si at den overordnede revisjonsmetodikk er mye lik. Det varierer imidlertid hvor mye tid som benyttes pa ulike omrilder, blant annet pa revisjon av filialer Ikontorer og regnskapsrevisjon. Det var enighet om a arbeide videre med «benchmarldngen» til neste mete. Som pa aile andre omriider viste det at erfaring (i dette tilfelle med utfylling av skjemaet) er nyttig for a kunne foreta forbedringer. Pa silet haper vi at «benchmarldngen» av de nordiske bankene kan bli et nyttig hjelpemiddel for a sammenligne internrevisjonene i de nordiske land over tid. AST 486 Dx2 66 mhz 270 mb. harddisk 8 mb. ram CD-rom spiller 16 bits Iydkort 2 stereo h0ytalere Grafikk, akselerende lokal bus 1 mb. grafikk ramme Forhandsinst. software: Skjerm - Skriver - Microsoft Dos 6 14"fargeskjerm 24 pin printer matriseskriver Oki Microline 380 Microsoft Windows 3,1 Microsoft Works 3,0 AST Multimedia experience CD Henvendelse og bud rettes til okonomiansvarlig Jan Mandelid pa tlf

6 Informasjonssamfunnets hittil storste utfordring Av Jan Erik Norheim, Cap Gemini Ar 2000 problemet handler om noe sa enkelt som arstall - to sifre som lager enorme problemer. Var komplekse ITverden og antail datojorekomster i datasystemene skaper problemene. Arhundreskiflet kan vcere en av de st{}rste truslene som bedrifter noen gang Itar staff oveifor. Det kan bety katastroje ikke a Ita systemer som Juindterer to arlttmdrer samtidig, skriver artikke/foifafferen. Jan Erik Norheim Sldllsenter leder, Cap Geminini "Liten tue velter stort lass" er et ordtak som ofte brukes for a visualisere problemstillinger, som svrert ofte har silt utspring i en eller annen forglemmelse eller tabbe - enten pa planleggingsstadiet eller som en del av et prosjekt eller en arbeidsperiode. Nar det gjelder de utfordringer informasjonssamfunnet star overfor med tanke pa 2000-arssldftet, sa er problemstiilingen noe sa enkelt som arstall - hvordan disse er lagret og hiindtert i datasystemene. At noe sa unnse Jig som to sma sifre kan lage sa mye problemer virker nesten utrojig, inntil man far Idarhel i hvor kompleks var IT-verden kan vrere samt hvor mange daloforekomsler det faktisk er i yare datasystemer. Enkelt telrnologisk, men... Det finnes nrersagt ikke et omriide hvor data ild(e pavirker oss, det vrere seg de lradisjonelle administrative datasystemene, datamasldner, overvaldngs- og produksjonssystemer, adgangskontroller, kommuniksjonsl0sninger, navigasjonsl0sninger, forsvarssystemer eller styringssystemer i en eller annen form mm. Av disse grunner vii kanskje den s10rste utfordringen bli a administrere/lede slike prosjekter i en mer eller mindre komplisert bedrift. I og med m1tlgruppen for dette tidsskrift er revisorer, sa velger vi a konsentrere oss om de administrative datasystem. Erfaringstall fra administrative datasystemer i bank/forsikring tilsier en datoforekomst pa fra hver attende til hver 15. kodelinje. Nar man legger til grunn at en norsk bank/ et norsk forsikringsselskap har et sled mellom til programmer, og at hvert program bestilr av ca kodelinjer, sa begynner man a ane at del er uhyre mange tuer pa var informasjonsvei. Og her er vi ved essensen: Problemel er teknologisk enkell a 10se, men antall forekomster er utfordringen. Mange metoder DeSSVelTe har systemutviklere benyttet mye Sinatra-metoden ("My Way...") opp gjennom arene, noe som gj0r at man har definert datofelt med de utroligste navn og pa de utroligste mater. Dette medfurer at Cap Gemini i sine prosjekter har identifisert over 50 forskjellige mater a definere/ generere en dato pil Betyr dette slett hiindtverk? Mange hevder det, men glemmer at mange av dagens system10sninger hadde sin barndom allerede pa slutten av 60-talletlbegynnelsen av 70-taIlet, al disse systemene fortsatt fungerer aldeles utmerket, og at disse syslemene er tilfurl og inneholder ufattelige mengder programkoder og data. Derfor er det ikke er gjort i en hiindvending a erstatte slike syslemer. Pit 60- og 70-tallet fantes programsprak som ikke handterte firesifrede arstall. Behandlingsog lagringskapasilet var sterid begrenset, i registreringssammenheng ble det prioritert freitest mulig tastetrykk mm. I tillegg hadde aile lrert at livssyklus pa datasystemer var maksimum ti ar. F01gelig skulle mange av dagens systeml0sninger vrert skiftet ut bade to og tre ganger. Om et evenluelt skyldssp0rsmitl skal henges pit leverand0rene - eller pa kj0- peren -vii man antagelig aldri bli enige om. Kanskje er skylddeling slik vi kjenner det fra forsikringsoppgjor en mer sannsynlig losningen ogsa her. AIle disse momentene rna i rettferdighetens navn tas med nitr forannevnte problemstilling skal omhandles i historiebokene. 6

7 Ingen snarvei Felles for disse systeml0sningene er gjerne at de harer til blant virksomhetens mest sentrale rutiner, at de benyttes daglig av veldig mange brukere, at de hiindterer store transaksjonsmengder, at de inneholder ufattelige mengder koder tilpasset systemeiers bransjeomriide, og endelig at integreringen med andre applikasjoner er mer eller mindre fullautomatisert. I tillegg kommer samspillet med utenforstaende - selskaper der man enten mottar eller avgir data. Derfor holder det ikke a ha orden i eget hus, hvis ikke samarbeidspartnere har gjort tilsvarende. For hver dag som gar, har man mindre og mindre tid til radighet, og aile disse momentene giar at det ikke finnes noen enkel snarvei ut av ufaret. Det dreier seg om logikk Hva er det egentlig som forarsaker 2000-ars problemet? Svaret ligger i noe sa enkelt som logikk knyttet til datoforekomster. Datoer som inngar i gyldighetskontroiler, beregninger, sammenligninger og sorteringer. I mange tilfeller var "tid" en verdi som 0kte med en for hvert ar. Ingen tenkte pa muligheten av at tidsrekken skulle kunne nulls tilles, med de katastrofale f01ger dette ville fa for datasystemene. Allerede for noen ar siden begynte arhundreskiftet 11 bli problematisk for enkelte bedrifter og organisasjoner. Farst og fremst innen omri'tder der man opererte med datoer som tidsmessig befant seg etter ar 2000, eksemplifisert ved gyldighet pa kreditt- og betalingskort, nedbetalings- og utbetalingsplaner, renteberegninger, fremleggsbehandling mm. Mens 2000 er en st01te tallverdi enn 1999, sa vii et datasystem der det opereres med tosifrede arstall oppfatte (matematisk helt riktig) 00 som mindre enn 99, med de merkverdige utslag dette vil kunne medfere i den videre behandlingen. I tillegg vii man kunne finne at enkelte datofelt er tillagt spesiell betydning ved spesielle verdiforekomsler. Inndratt f0rerkort! Et enkelt eksempel pa hva delte kan fere til er hentet fra Florida, USA Der utsteder myndighetene furerkort med en gyldighetsperiode pii fire iii'. For de kortene som ble utstedt i begynne1sen av januar 1996 stod det fulgelig "00" i gyldighetsperiode. Men "00" i delte feltet var fra tidligere av, en kode for "Inndratt fererkort". Delte medfurte mange 'komiske' (i eltertid?) situasjoner de furste dagene - ikke minst i pressen. Straksl,lSningen ble a redusere gyldighetsperioden til kun tre iii'. Ogsa fra Norge finnes det lignende eksempler, og de representerer et akselererende problem som virksomhetene hittil har klart Ii holde i sjakk ved hjelp av provisoriske, manuelle inngrep. Delte ma de fortsalt bruke b1\de tid og penger pa inntil de far last problemet permanent. Teknologisk synsvinkel Databransjen har vrert flink til ii se problemet fra en teknologisk synsvinkel - gierne begrenset til administrative systemlesninger, og heist i et stormaskinmilje. Arsaken til delte ligger i at stormaskiner var toneangivende innen administrativ databehandling inntil for noen ar siden da nyere og mer moderne telmologi kom pa banen for fullt. I denne 'ny teknologi perioden' var det en tendens til at innkjopsbeslutninger ble tatt desent:ralt, noe som man i ettertid ma slite med da det ofte tinnes et utall av leveranderer bade pi! verkroy og maskinsiden innen samme selsimp. Det har vist seg at mange av disse produktene ikke er ar-2000 klare. Men andre ord: Problemstillingen aker mer enn proporsjonalt med antall miljoer Iverkt0y i en bedrift. En telmologisk vinkling pa problemstillingen har muligens medfart at toppledelsen i selskaper ikke har engasjert seg nok siden problemet er blitt betraktet som noe IT-avdelingen hiindterer. Fakta er at 2000-iirs problemet kan vrere en av de sterste truslene nreringslivet noen gang har statt overfor, og at det vii kunne medfere katastrofe for selskaper og offentlig virksomhet dersom man ikke har systemer som hiindterer to arhundrer samtidig. Enormt omfang Profesjonelle forsta-seg-pa-ere kommer stadig med nye prognoser for omfanget av denne enorme oppgaven. Det er allerede en stund siden et av de store, velrenommerte analysetirmaene uttalte: "selv om man selter aile verdens programmerere til a tinne lesninger, ville man ikke bli ferdig i tide". Dette en utopisk tanke: A selte aile programmerere pa denne oppgaven - for selvfolgelig mii den ordinrere, lepende systemoppfulging og vedlikehold utferes samtidig. En typisk norsk installasjon bestar av mellom og programmer (vi opererer derfor med programmer i eksemplet). La oss si at det tar ca. 1/2 time pro program ii klarlegge om datoproblematikk forekommer i programmet. Da vii bare denne kartleggingen ta 5000 timer. Erfaringstall tilsier at ca. 75 % av programmene (altsa programmer) ma rettes. 7

8 Dersom vi gjetter at rettingen tar 7,5 timer pr. program, sa far vi en arbeidsbelastning pa litt over timer. Totalt blir ekstrabelastningen timer, altsa droye 30 arsverk! Tar man sa timer og multipliserer med "intern timepris" far man en oversikt over kostnadene dersom man skulle utf0re oppgaven manuelt og med eget personell. Deretter skal sa 10sningen testes, en prosess det antas vil ta mellom % av prosjektets totaltid/ressurser - og dersom timer utgj0r bare ca. halvparten av ressursbehovet, ja da... To losningsmuligheter Det er mange veier som f0rer til Rom - for eksempel kan systemer utgi'!, eller de erstattes av nye osv. Men for de systemer som skal eksistere videre, er det i dag to 10sningsmuligheter man kan velge mellom: Den ene er at man utvider alle datoforekomster til fire sifter. Dette medfurer inngrep i program, datafiler / databaser, sorteringsbegrep og styrekort for satsvise jobber. Omfanget av inngrep gj"r at dette er den komplette, og da selvf01gelig den vanskeligste og ikke minst den mest ressurskrevende l"sningen. Test og implementering kompliseres betraldelig ved at man ogsa endrer databasen(e), og derfor samtidig ma skifte ut alle programmene som leser eller skriver data fra basene. Den andre 10sningen gar ut pa a kode seg rundt problemstillingen. Idette tilfellet bygger man inn logikk (arstall st0rre eller lik, f.eks. 35, forutsettes 11 vrere fra 1900 serien - resten fra serien) i alle tilfeller der dato er involvert. Man ekspanderer alle datoer til fire sifter F0R alle dato-sammenligninger /kalkulasjoner osv. uten at selve dataene berm es. Dette forenlder test og implementering vesentlig. Det er ikke uvanlig at strategiutarbeidelsen inkluderer begge 10sningsalternativer, eller en kombinasjon av begge - avhengig av bl.a. hvor lenge det forut- settes at applikasjonene skal vrere produksjon etter ar God forretning Basert pa forannevnte fakta, spadommer og eksempler, sier det seg selv at flere akwrer ser dette som en mulighet til god forretning. Disse er pa banen for a hjelpe problemeierne over kneika, og det er laget metoder og verktoy som skal redusere resssursbehovet rent tidsmessig. Rent teknisk er problemstillingen, som beskrevet tidligere, ikke sa vanskelig a handtere. Dette kan delvis sammenlignes med problemstillingen Imyttet til bytte av operativsystem eller databasesystem, m.a.o. en tradisjonell konvertering. I en slik konvertering inngar gjerne fulgende aktiviteter: Kartlegging av probiemstillingen - hvilke deler av var bedrift vii kunne bli bemrt, hva har vi av maskiner og programvarer, hvilke system10sninger h0rer natnrlig sammen, hvor finnes programkoder (kan det vrere mulighet for at noe av kildekoden er forsvunnet?) og data. Hvilke programmeringssprak er benyttet, hvilke databaser er benyttet, hvilke bedrifter og organisasjoner leverer eller mottar vi data fra osv. Resultatet av denne fasen benyttes sa for utarbeidelse av strategi. Hvilke systemer kan vi glemme i denne sammenheng, hvilken strategi skal man velge for de resterende? Her er tid for beslutning, helt avgj0rende for de valg man har til radighet. Desto lenger man venter, jo freite blir valgmulighetene. Dette selvfulgelig fordi jerdigdatoen blir mer og mer kritisk etterhvert som tiden gar! Renovering eller konvertering fulger deretter, og vil for maskinparken kunne medf0re tildels store oppgraderinger eller utskiftinger, for system10sningene store endringsmengder som ma gj0res manuelt eller maskinelt eller som en kombinasjon av begge. Deretter test og implementering av lllsninger etterhvert som n0dvendige endringer/utskiftinger er foretatt. Etablering av et relevant testmiljo samt gjennomfuring av de n"dvendige testaktiviteter er erfaringsmessig sterkt underestimert. Det finnes et utall av prognoser for omfang av dette, men erfaring tilsier at det a teste ut et ar-2000 prosjekt utgj0r % av prosjektets totale tidsforbruk, avhengig av bransjeomrade, valgt 10sning og ikke minst IT-milj0ets omfang og kompleksitet. Konverteringsoppdrag er tradisjonelt typiske konsulentoppgaver. Engangsoppdrag, der erfaringskompetanse ikke ansees som strategisk viktig for problemeierer. Konsulentselskapene har gjerne en gjennompmvet metodikk samt tilh0rende verl<toy for denne type problemstilling. Flere aktorer Det finnes i dag en god del akwrer i markedet som tilbyr alt fra A til A 10sninger (alle faser inklusive metodikk og verkwy), europeiske og asiatiske 'systemfabrikker' der man pastilr a kunne gjennomfiore jobben mer eller mindre manuelt (disse akt"rene opererer hovedsakelig i engelskspraldige land) eller rene verkwyleverand"rer - der kundens personell blir utf0rende. I tillegg kommer de som tilbyr rene radgivings- og/ eller prosjektlederoppgaver Imyttet til gjennomfioringen. Allerede for noen ar siden var toppetasjene pa de store hotellene rundt omkring i verden bortbestilt for nyttarsaften Overgangen til ar 2000 er sa spesiell at initiativrike personer har silitet seg de beste plassene for markering av denne begivenheten. At overgangen til iir 2000 vil kunne bli spesiell er helt sikl{eli - ikl{e minst med tanke pa mange av yare viktigste informasjonssystemer. La oss hape at din bedrift er ferdig i god tid fllr arsskiftet mellom 1999 og 2000, og at du blir inviteli til nyttarsaften i toppetasjen pa et av de store hotellene. Dersom da ild{e bestillingen er blitt borte - pit grunn av problemer med reservasjonssystemet! 8

9 Kredittilsynets brev til bankene om ny Undersakelse av starre bankers kredittpraksis i bedriftskundemarkedet Bakgrunn Den innenlandske kredittveksten til publikum har vrert okende siden Ved utgangen av 1995 og 1996 var 12 mndrs-veksten h.h.v. 4,9 pro sent og 6,2 pro sent. I juni 1997 var veksten kommet opp i 9,3 pro sent. Den samlede kredittveksten, som ogsa inkluderer kreditt fra utlandet, er noe lavere. Kreditt veksten, bade nar det gjelder personlan og nreringsliln. Ved utgangen av 1996 var kredittveksten fra private banker nesten 12 prosent, og pr juni i ar pa 14,4 prosent. Pa personkundesegmentet har Kreditttilsynet fortatt boligllmsunders0kelser i 1995 og 1996, samt oppfulging av unders0kelsen i Hovedbildet fra disse unders0kelser er at belaningsgraden i forhold til verdigrunnlaget for sildcerhetene oker. Innslaget av fullfinansiering synes a vrere betydelig. Unders0kelsen fra 1997 gir ingen holdepunkter for at h0y belaningsgrad avspeiles i skjerpende krav til gjeldsbetjeningsevnen, 0kte marginer eller bedre tilleggssildcerhet. Den sterke utlansveksten og disse klare indikasjonene pa mindre stram kredittvurdering kan 0ke risikoprofilen for bankene, selv om den finans- ie1le stillingen i husholdningene samlet sett er god. kvalitet og kredittpraksis hva angar nreringslan, bl.a. fordi disse er mer heterogene, ogsil med hensyn pi! type sildcerhet som stilles. Det er imidlertid grunn til ii tro at de st0rste tapene i fremtiden vii komme pil foretakssiden. Som nevnt vokser bankene sterkt ogsa pil nreringslan. Veksten er sterk p1\ flere nreringer, herunder bygg og ani egg, shipping og eiendomsdrift. Utlan til eiendomsdrift ogforretningsmessige tjenesteyting, som veier tungt spesielt i forretningsbankens utlilnsportefulje, vokste med 24,5 prosent ved utgangen av 2. kvartal i Bankenes egne klassifikasjonssystemer har etter 1993/94 som hovedtrend vist bedret portefuljekvalitet, og gjenspeiler silledes det generel Ie konjunkturbildet i Norge. Dette reiser sporsmal om bankenes klassifikasjonssystemer, pga. konjunkturavhengighet, dermed kan gi et for godt bilde av portefuljekvalitet i en oppgangskonjunktur. Nedgangen av tapsutsatte og misligholdte engasjementer synes nil a ha avtatt noe, og enkelte institusjoner har endog hatt en viss 01ming i misligholdte liln. Fra ulike markedsakt0rer hevdes det at kravene til sildcerhet og finansielle klausuler i Hlneavtalene reduseres, bl.a. som folge av hard konkurranse om kundene og onske om a opprettlegging av de same bankenes kredittkvalitet i bedriftskundemarkedet og endringen av denne slik dette males av bankene selv. Undersokelsen rette srerskilt sokelys pa nreringen eiendomsdrift, bl.a. fordi veksten i utlan til denne bransjen er stor og at bransjen historisk synes forbundet med hoy risiko for tap ved endrede konjunkturbetinge1ser. Med hjemmel i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v 4 furste ledd nr. 4, ber Kredittilsynet om at banken fyller ut vedlagte skjema og sender svaret til Kredittilsynet innen 7 november Dersom banken ildce har data tilgjengelig for 1\ kunne svare pi! noen av sp0rsmalene bes dette oppgitt med henvisning til ilrsaker. Kontaktpersoner i Kredittilsynet: Erik Lind Iversen, Emil Steffensen og Per J ostein Brekke. Med Hilsen Erik Lind Iversen Emil Steffensen Pa bedriftskundesiden er det ikke holde/oke markedsandeler. I en mot- Red. merknad: foretatt noen systematisk kartiegging konjektur vil dette kunne fa kosekven- - Og vi venter i spenning pa resultatet av kredittpraksis i bankene. Dette har ser for Iilngiver. av undersokeisen. bl.a. sin arsak i problemer forbundet med palitelige og enhetlige indikator- Kredittilsynet har pi! denne bakgrunn er for maling av endring av kreditt- funnet det interessant a foreta en kart- 9

10 L(erdommer fra bankkrisen Av Kare Willoch Det er nok ofte slik at okonomiske rystelser har dype mtter i fortiden. Man kan finne medvirkende arsaker i fjerne ar. Men det begas jo av helt naturlige grunner ogsa en stmm av feilgrep bade i okonomiske politikk og i bedrifter, blant dem bankene, som ikke tar dramatiske konsekvenser, fordi det blir truffet kompenserende tilta!{ i tide. Det ma derfor bli et av de viktige sporsmalene i analysen av den norske banldrrisen hvorfor men ilille forebygget ulyld{ene gjennom tiltak i de nrermeste arene fur 1990, da man burde ha sett at noe farlig val' under utvilding. Det var jo furst i arene at mange banker fild{ sa store bokfurte tap at man matte konstatere at Norge var rammet av en generell banillirise. Efter at staten overfurte enorme belop til de kriserammede bankene, og ble eier av de sterste av dem, ble dommen ira ledende deler av det politiske miljo enkel, nemlig at banksjejene hadde skylden-selvfulgelig sammen med de da styrendes forgjengere. A skylde pa forgjengere er jo vane i politildc Det kunne ild{e vrere tvii om at bankene selv matte ha betydelig ansvar, men var det en avgjorende del forldaringen? Et utvalg under ledelse av professor Preben Munthe avga i 1992 en meget leseverdig innstilling om arsakene til krisen, stedvis endog med litterrer eleganse. Den paviste at bankene, efter nesten et halvt arhundre uten alvorlige tap pa utian, var blitt overtlatiske i sine vurderinger av risiko. De hadde ikke lrert av tidligere banilliriser, fordi de visste for lite om dem. En banksjef som gild{ av under krisen fortalte sen ere at han hadde begynt a lese "Iwnomiske historie - om tidligere kriser. Og, la han til, hvis jeg hadde studert dem for jeg ble banksjef, i stedet for efter at jeg miltte ga av, hadde kan- skje meget sett anderledes ut. Men utvalget rettet ogsa kritisk OPPmerkomhet mot mylldighetelles politild{ og hilndtering av krisen. Likevel kunne denne instillingen - til tross for grundig og balansert arbeid - ikke bli siste ord til belysning av utviklingen fra heykonjunktur i 1986 til krise og sammenbrudd noen ar sen ere. Utvalget hadde ild{e filtt fullt innsyn i statens disposisjoner, og matte avslutte sitt arbeid fur krisen var over. Senere har historikeren Tore jorget! Hanish pavist at staten har et meget sterre ansvar for krisen enn man regnet med tidligere. Det er interessant og positivt at Preben Munthe selv stottet onskene om en ny offentlig utredning efter at men na har fatt begivenhetene pa sten'e avstand. Professor Eivind Smith, som leder det nye bankkriseutvalget, er kjent som en meget kritisk og solid utreder, som ild{e villa seg avspise med mangelfulle opplysninger. Dette betyr at man ild{e bare godtar, men soker "efterpiiklokskap". Man kan jo ikke lrere noe av historien hvis man ikke vil studere den i Iys av mer kunnskap enn akterene kunne ha da de gjorde sine heldige og uheldige grep. Og debatten har forlengst vist at man ild{e vil finne en altoverskyggende arsak som alene forklarer hele krisen: Som sa ofte skyldtes problemen et sammenfall av uheldige omstendigheter og tiltak. Hverken diirlig risikovurdering i bankene, eller nye offentlige krav til bankene mens krisen var under utvikling, eller okonomisk politild{, kan hver for seg forklare hvorfor det gikk sa fryktelig galt. Man ma se sammenhengen mellom aile disse faktorer, og muligens flere arsaker. Nilr man sil diskuterer de problemer som oppstod for bankene pa grunn av skiftende okonomisk politild{, kan man nok med fordel dmfte srerskilt hva som var galt med politilillen, og hvoifor politikken ble som den ble. Det er enighet om at politilillen i 1985 og 1986 ikke gjorde nok for a begrense okningen i bankenes utliln,og derved medvirket til at mange lantakere filill sterre gjeld enn godt val'. Den viktigste arsaken til at remsene ilille ble brukt sterkere hosten 1985, var at det da var et Idart flertall i Stortinget mot bruk av renten for a begrense utiansokningen. Etter at Arbeiderpartiet hadde tatt opp forslaget om at Stortinget skulle palegge bade private banker og statsbanker a sette renten ned - det vii si det stikk motsatte av det alle idag sier at man burde ha gjort - var det politiske umulig for mellompartiene a godta bruk av renten for a begrense utiansokningen. Dengang val' det iremdeles slik at en renteforheyelse ikke kunne tillates mot stortingsflertallets vilje. Den borgerlige regjeringen hadde forsokt a myke opp systemet ved a oppheve den saka!te "renteerklleringen" som laste fast bankenes utiansrenter, men flertalletsholdningen i Stortinget betydde at gjennomjoringen av en mer rasjonell rentepolitikk matte utsettes. Men utiansokningen i 1985 og forste halvar 1986 kan ild{e ha gjort det for vanskelig i\ unnga en banklrrise mange ar sen ere: Det mil fordres en slags fatalistisk skjebnetro for a mene at utvildingen ira 1986 matte gii upavirkelig mot bankluise ira 4-7 iir sen ere. Den videre utviklingen ble sterid pavirket av at den borglig piivirket av at den borgelige regjeringen matte gii av varen 1986, fordi dens krav om tiltak for a bremse forbruksokningen ble 10

11 Iwe Willoch forkastet av et flertall bestiiende av Ap, Fremskritspartiet og SV. Regjeringsskiftet, og en stor devaluering som det utl0ste, skapte dyp mistillit til den norske kronen. Den nye regjering tikk riktignok gjennomfurt de forslag om styrkelse av statsbudsjettet som den nettopp hadde stemt mot, men llf'jlte med ytterligere bremsetiltak, som den borgelige regjeringen hadde forutsatt. Utli'msokningen fra bankene forutsatte i full fart. Men sa gillli regjeringen plutselig over fra for svak til en ensidig satsing pa renten som bremse. Fra og med 1987 fikk man bade sterk stigning i rentenivaet, og gradvis redusert verdi av rentefradraget pa selvangivelsen. Sammen med avtagende prisstigning furte dette til at realrenten ejter skatt, fur 10nnstageren med gjennomsnittlig inntekt, steg fra 1,2 prosent i 1987 til 7,5 prosent i Lilnekostnadene ble mer enn seksdoblet! For nreringslivet steg de omtrent tilsvarende. I Nasjonalbudsjettet for 1992 innr0mmet regjeringen at den illlie hadde for- utsett virkningene av denne politilllien, idet den erkjente at "nedgangen (ble) sterk ere enn ventef'. Politikken f0rte til sterk nedgang i investeringene, et ras i eiendomsverdiene, og massearbeids- 10shet. Den generelle 0konomiske utvik Iingen furte til at mange liintagere kunne ildee lenger betale renter og avdrag som f0r, og bankenes tap ble mer dramatiske. Man kunne ikke vente at bankene skulle forutsett en vesentlig sterkere nedgangskonjunktur enn de ansvarlige for landets 0konomiske politikk regnet med. Men de burde ha hatt sterkere beredskap mot uventede problemer. Beredskapen var Iikevel ikke sa svak som senere debatt kan ha gitt inntrylde avo Det er et godt sp0rsmiil om bankene Iikevel kunne ha baret disse tapene, uten sa meget hjelp fra staten at de private aksjonrerene matte bort. Noen, blandt dem undertegnede, mener at det kunne noen av bankene klart, hvis man illlie samtidig hadde hatt krav fra myndighetene som tvang dem til a regne som tapt utii'm som ikke var tapt Iikevel. Men a hevde at forskrifter 11Iedvirket til at tapene ble overvurdert sa meget at man tilde en un0dvendig brutal bortskriving av private aksjer, betyr ikke at man hevder at regnskapsforskrifter alene var arsak til krisen. Sen ere har man jo sett at enorme bel0p som bankene ifulge forskrifter hadde mattet bokfure som tapt, har kunnet tilbakefures som inntekt. Samtidig har man sett at aktiva som bankene solgte for a begrense bolct0r Ie tap pa utlan, ville innbragte vesent Iig storre summer dersom man hadde kunnet bruke mer tid til a realisere slike verdier. Det rna bety at ogsa tap som fremtrer som endelig, kunne ha vrert redusert vesentlig dersom politikken under krisen hadde vrert preget av noe smrre tiilmodighet. Mot denne bakgrunn er det naturlig at flere har hevdet at det, tross store tap, ildce var nodvendig a skrive bort all opprinnelig privat aksjekapital i aile de smrste bankene. Det er ild{e bare "efterpaklokskap" som noen foraktelig har kalt det, idet DnB' s representantsimp hevdet detter den siste bortskrivningen av private aksjer. Man kunne ogsa ha satset mer pa statlige garantier, slik man gjorde i Sverige, med det resultat at man der ikke tillli noen banksosialisering Iik den norske. Forel0pige lrerdommer av bankkrisen rna bli at ogsa bankvesenet er avhengig av moderasjon i den 0konomiske politilllien, med bremser pa ekspansjon i gode tider, og tilstramning i tide for a unnga 0deleggende pris- og kostnadsstigning. Men man mil ogsa vrere pa vakt mot a gil for sterkt frem nar tilstramning av den 0konomiske politikken skal gjennomfures, for a forebygge slike un0dig sterke deprissive virkninger som man tikk under Norges Banks faktiske ledelse i 1920 arene, og igjen i noen grad under mer demokratiske regjeringsledelse i siste del av 1980 arene. Bankenes egne risikovurderinger, som utvilsomt er forbedret vesentlig efter krisen, rna likevel hele tiden ta hensyn til at man ildee kan regne med full rasjonalitet i myndighetenes politildl Samtidig rna man erkjenne at langvarig oppgang virker bed0vende pa aktsomheten. Derfor rna det offentlige kredittilsynet, som var under forsterkning fra begynnelsen av 1980-tallet, holdes i hevd til enhver tid. Dersom situasjonen Iikevel blir kritisk for noen finansinstitusjoner, rna man av hansyn til konsekvensene passe pi! ikke a bruke offentlige midler til a redde noen bedrift fra tap ved egen darskap, men heller ikke overreagere ved a tvinge frem unodige eierskifte nar mer mer moderate virkemidler kan klare seg. 11

12 Denne faksimilen er klippet fra Kreditkassens internavis. Her redegjores det for Kreditkassens produkter IPA og K-Unit Linked Livrente. De fleste av de storste bankene har tilsvarende produkter. Vi takker Kreditkassen for velvilligst a stille artikkelen til disposisjon. Kreditkassen lansercl' to nye plasseringsproduktcr i kampen om kundenes sparepenger. «Pensjonsspareavtale (IPA)>> og «K-Unit Linked Livrente» er nye og litt «trendy» produkter - etj'!!r!~.!()ilij'l:r!'qlller med v~njig inntekt, det andre for.~rsm:lex me.d.lv-kkendqmmeh iker. Delte er «IPA» og «K-Unit Linked Livren!e» i Kreditkassen: Pensjonsspareavtaie (IPA).II Et langsiktig sparealternativ med skattefordeler, rettet mot pensjonsalder. l1li Kunden kan velge mellom ii spare i fond. forsikring ciler bank, eller en kombinasjon av disse. Produktet gir derved kunden stor fleksibilitet i forhold til avkastning og fisiko. l1li Sparing i bank: En bankkonto med rentesats som p~ ~verste trinn pi! H yrenlekonto. III Sparing i forsikring: Et «kombinasjonsfond» leverl av Norske Liv, basert p~ Norske Livs plasseringsfilosofi, som for tiden er ca. 60 % i objigasjoner, 20 % i aksjer og 20 % i eiendommer. III Sparing i fond: Kunden har Ire.Itemaliver: Et obligasjonsfond (K-Obligasjon II), et utenlandsk aksjefond (Equity International - el Christiania ST CAY-fond), og et norsk aksjefond (K -IPA Aksjefond). Aile fond er levert av K-Fondene. III Kunden kan n~ som heist flytte pengene sine mellom de ulike sparealternativene. II Pengene kan utbetales fra fylte 64 fir, og deretter frem til minimum fyjte 77 ~. III Skatteregler: Ingen forrnuesbeskalning. Fradragsrett p& innbetalingen, inntil kr ,- pr k Ingen l pende skatt p& avkastningen. Beskattes som inn~ lekl ved uthetaling. III Miligruppe er personer med _,~""".J~~'''''_;,n,.,.tL,l:";t_''',Q'=--~'''''At~"""",J~,''~'b,_~~,~~

13 AIII'Y CHRISTINA BAUMANN «Pensjonsspareavlalc IIPA) og K-Ullit Linked Livrcnle bic lansert 3. november. i tilknytning til bankens plasseringskampanje. De to nyc spareproduktene blir karakterisert som litt "trendy" pa grunn av llere ting: De repft."senlerer noe helt nytt de har skatteforde1er, og erfaringcr fra andre lund viser at produklenc er etlertraktet. AIle storre banker og forsikringsselskaper lanserer cller har lansert tilsmrende produkter denne hosten. og bransjen har hoye forvcntningcr til nyhetene. Endring i m<15lrkled«s!t Sparemarkedet cr j endring. Lave fenh.:., rid 11;!nk inn.:.kudd.jor at markedet etterspor altcrnativl~r for plassering og sparing. - Andelen av folk med over skuddsmidler har okt. og overskuddsbelopene hos hver ellkelt har ogs,l bett storrt'o "Pellsjonsspareavtale (IPA ) og K-Unit Linked Livrcnte er derfor viktige strategiske produkter for Kreditkassen for 1'1 delta i Kampen Oln kundcnes sparcmidkr. "Pensjonsspareavtak (IPA) cr et spareprodukt med mulighet til a spare i fond, forsikring cller bank, eller en kombinas.lon av disse. K-Unit Linked Livrente er en kombinasjon av tmdisjonell livrcnte og fondssparing. Prodllktenc er enkle, t1eksible, og gil' kllndene mlllighet til rt bestem me avkastning ut ffa den risiko de selv ousker, rorteller.loran Vittring, prosjektleder for "Pensjonsspareavtale (lpa) i Kreditkassen. Kannibalisering? loran Vittring tror ikke lanseringen av de nye produktene vii m store konsekvenser for den tradisjo-,""7. nelle bank- J I)m" Vittrillg Tront! H I!ye ven), og Stortinget har likestilt bank og forsikring ved fl gi prodllktet de samme skattefordelene som lidligere kun var forbeholdt EPES. - Med "Pensjonsspareavtale (IPA) kommer Kreditkassen inn p1\ et helt nytt sparesegment, hvor kundenes motiv er skattefordeler og sikring av alderdommen. Vi har forventninger om bride mange nyc kunder sam f lge av dette samt salg til eksisterende kunder i banken, forteller Vittring. Lys fremtid I Sverige er i dag nesten halvparten av alle spareforsikringene sam selges sparingen. - Noe ({kannibalisering» vit nok skje. men eher IIVert vii dette stabilisere seg. De nyc produktene legger vekt pa langsiktig sparing, hvor kundene binder pengene over lang tid. Banksparing og de nye produktene fyller ulike behoy. Nil er plassering i aksjer veldig gunstig, men dette kan endre seg. DeBe er ogsa et godt salgsargllmcnt for proc!llktene. fordi kundene kan bytte inyesteringsvalg underveis, forteller Vittring. IPA erstatter dagens EPES (Egen pensjonsforsikring elter skatleloet unit linked-produkt. Forventningene til produktet er ogsi\ h ye her hjemme. DnB spilr at i alt 18 milliarder kroner vii bli pi assert i unit linked-produkter de neste fem arene. - Hvilke jorl'entninger hal' Kredilkassenlil K-Unit Linked Livrente? - Vi hal' store forventninger. Produktet er attraktivt for kunden, hovedsakelig pa grunn av to ting: Det ene er at kunden selv kan bestemme hvilke fond han vil plassere pengene sine i, og derved bestemme risiko og avkastningsmulighet. Det andre er at produktet har skattefordeler som gj r produktet enda mer gunstig. K-Unit Linked Livrente er ogsil Iimelig, enkelt og fleksibelt, og del representerer noe nytt i markedet. Jeg tror vi her bare ser begynnelsen av en produklutvikling, som gar mot nye plasseringsprodukter med ulike investeringsvalg tilknyttet, forteller Trond H ye, leder for etableringen av selskapet K -Fondsforsikring AS. Unit linked-produkter er lovpaiagt solgt og administrert gjennom egne selskaper, og K-Fondsforsikling AS er derfor opprettel som et s sterselskap til Norske Liv. Langsiktig sparring - K-Unit Linked Livrente er et godt spareprodukt for folk i formuesposisjon med et langsiktig plasseringsbehov, fordi det gir h y avkastning og har skattefordeler tilknyttet. Produktet er derved ikke noe typisk produkt for kunder som skal sikre alderdommen, men et generelt godt spareprodukt, forteller H ye. Annonser og TV-reklame er noen av aktivitetene som skal profilere og selge de nye produktene gjennom bankens plasseringskampanje. te av noe til pensjonisttilvrerelsen. K-Unit Linked Livrente II En langsiktig sparefonn med skattefordeler. II Produktet er en kombinasjon av tradisjonelllivrente og fondssparing. II Kunden kan velge ii plassere pengene i Norsk aksjefond (K-Avkastning og K-Kapital), utenlandsk aksjefond (Equity International - et Christiania SI CAY-fond), eller pengemarkedsfond (K-Pengemarkedsfond). Aile fond er lever! av K-Fondene. Produktet gir la111- den stor fleksibilitet i forbold til avkastning og risiko. II Produktet inneholder, i likhet med Iradisjonelllivrente, et forsikringselement, hvor saldo uten avkastning blir utbetalt til etterlatte. II L0petid er minimum 12 ilr fra f0rste innbetaling til siste utbetaling, og utbetalingen mil strekke seg over minst 6 fir. II Skatteregler: Ingen fonnuesbeskatning. Ingen 10pende skatt pi avkastningen. Avkastningen beskattes som kapitalinntekt ved utbetaling. II Kunden kan velge a innbetale minimum kroner som et engangsbelylp, eller kroner som et arlig sparebel0p. II MilJgruppe er formuende personer, med et langslktig plasseringsbehov, og som nsker h0y avkastning og skattefordeler. INTERNAVIS FOR KREOITKASSEN~KONSERNET A QpPLAG: A. ANSVAALIG UTGIVER: INFORMASJON KONSEAN itt.. ReoAKT0R: VIDAR AKSElSEN A I AEDAKSJONEN: EUN SL0TTE JAN ReVFEM AMY CHRISTINA BAUMANNA SEKRETARIAT: GRETHE WESTGAARD, TLF.: Jt. TELEFAX: Jt. LAY-OUT: MEDIA AVIS Jt. TRYKK: DRAMMEN GRAFISK

14 BRF's temakonferanser Av Egil Arne Larsen Boliglansundersokeisen til Kredittilsynet ble presenter! po: 3 medlemsmoter i NBRF i desember i }jor. Bildene er heillet Ira aile Ire konjeransene. Fra konjeransen i Bergen gis jolgende rejorat: Tema for konferansen var: 1. Kredittilsynets boliglansundersokelse. 2. Bankenes betraktninger rundt boligli'msundersokelsen. Til temakonferansen var det 14 pfuneldte deltakere. 1. Iu-edittilsynets boliglansundersokelse: Underdirekwr Erik Lind Iversen, l{redittilsynet, redegjorde for - bakgrunn og resultat av gjennomf0rt boliglanunders0kelse - krav og forventninger til bankene - videre oppfulging fra l{redittilsynet - hva med meringslivsengasjementer? Erill Lind Iversen Bakgrunn for unders0kelsen var a s0ke kartlagt bankenes praksis og utianspolitikk. Med utgangspunkt i oppfulgingsundersokelse til boliglansunders0kelsen 1996 i rundskriv nr. 19/97 fra l{rediltilsynet, redegjorde Erik Lind Iversen om innhold og konklusjoner. Resultatet av undersokelsen ble betraktet som urovekkende da det har vist seg at det gis et betydelig antall 11m med beliiningsgrad utover 80 prosent. l{redittilsynet er av den oppfatning at slike liin bare bor gis hvis det er svrert god tilleggssikkerhet. Na det gjelder videre oppfulging har l{redittilsynet lagt veld pa fulgende hovedforhold: - organisering og fulhnakter - kredittvurdering - prising Iu-edittilsynet ber styrene i den enkelte bank a vurdere retningslinjer pa omriidet, med tanke pil om boliglilnsvirksomheten er innrettet i samsvar med punktene over. For detaljert informasjon viser referenten til rundskriv nr. 19/97 fra l{redittilsynet. 2. Bankenes betraktninger rundt boliglansunders0kelsen: Ass. banksjef Arne Johannesen, Bergensbanken, redegjorde for bankens betraktninger rundt boliglansundersokelsen. Etter en presentasjon av banken kom Arne Johannesen inn pa en del problemstillinger og tanker mndt forhold knyttet til boligllmsunders0kelsen. Runa K. Seether Banken mente at en del av sp0rsmalene i sp0rreunders0kelsen ikke var helt krystallklar og hadde mattet gj0re henvendelse til l{redittilsynet for avklaringer. Det var usikkerhet mndt «fullfinansiering» av lan, om det var riktig il fore Arne Johannsen 14

15 Til lemallolljerallsen var del 14 pameldle deltakere. hele summen opp som fullfinansiering. I realiteten har et li'm som er sakalt fullfinansiert ogsa en andel av 60 %, 70 % eller 80 % innenfor verdiglllllnlag, og det er derfor ifulge Johannesen ikke korrekt a fure alt som fullfinansiert Ian. ke viktigheten av de forhold som Boligunders0kelsen hadde avdekket, nemlig manglende etterlevelse av gitte retningslinjer. Han mente det var viktig a slrille mellom «kurante» og «ukurante» saker. Ved «kurante» saker kunne saksbehandler ta beslutning innenfor sitt fullmaktsomrilde, mens siering utover 80 %) burte lanesaken behandles av f.eks. et kredittutvalg. Johannesen var av den oppfatning at fastsettelse av verdignmnlag kunne vrere et problem. Kunne man f.eks. bygge pa det verdigrunnlag som var fastsatt i 1994 og sa legge pa en prosentandel i verdi Videre kunne Johannesen understre- ved «ukurante» saker (f.eks. ved finan- 0kfiing, eller var det nye og endrede forhold som kunne pavirke verdigrunnlaget. Det er viktig a gjennommre en klassifisering og ideelt sett fulge 80 % regelen ved innvilgelse av lim til bolig. Ved innvilging av Ian over 80 % b0r man forlange eventuell tilleggssikkerhet og bankene b0r vrere flinkere a prise lanene riktig og i forhold til risiko ifulge Johannesen. Som en konklusjon pa Boligunders0kelsen mente Johannesen at Kredittilsynets Boliglanunders0kelse ga banken en god grunn til a gjennomga laneportefuljen. Temakonferansen ble avsluttet med en hyggelig julemiddag pa et av byens utesteder. 15

16 Presentasjon av Cob it Dell (Del 2 kommer i Bankrevisoren nr. 2/1998) SAMMENDRAG Leverandorer av IT 1jenester vii i tiden som kommer oppleve storre konkurranse, krav om 0kt kvalitet, redusert levetingstid og kontinuerlig forbedring av serviceniva. AIle disse malene skal nas innenfor stadig strammere kostnadsrammer. Samtidig er det ledelsens ansvar a silrre bedriftens eiendeler. For mange organisasjoner er inforrnasjon og den telmologi som stotter denne, den viktigste eiende1en. En organisasjons informasjon rna, som for aile andre eiendeler, tilfredsstille Irrav til kvalitet, finansiell rapporteting og sikkerhet. Ledelsen rna balansere bruken av tilgjengelige ressurser, som omfatter mennesker, bygg, teknologi, applikasjoner og data. For a kunne umve dette ansvaret, og samtidig innfti forventningene rna ledelsen etablere et tilfredsstillende system for intern kontroll. Et slikt system eller rammeverk rna smtte forretningsprosessene og klart vise hvordan hver individuell kontrollaktivitet pavirker ressursene og tilfredsstiller lrravene. Kontroll som omfatter politild<er, organisasjonsstrukturer, praksis og prosedyrer er ledelsens ansvar. Et KONTROLLMAL er et uttryllli for et 0nsket resultat eller hensikt som skal nas ved a implementere spesifikke kontrollprosedyrer innenfor en IT aktivitet. CobiT har en forretningsmessig otienteting. Rammeverket er et svar pa behovet for et internkontrollsystem for IT. Den er lage!, ild<e bare for a anvendes av brukere og revisorer, men enda viktigere, som en sjelddiste for eiere av forretningsprosesser. I stadig smrre grad viser forretningsmessig praksis at eiere av forretningsprosesser far et totalansvar for aile aspekter ved forretningsprosessen. Dette omfatter spesielt et ansvar for a implementere adekvate kontroller. Rammeverket tilbyr et verkt0y som letter ansvaret for eiere av forretningspro' sesser nar det gjelder a ut0ve dette ansvaret. CobiT starter med et enkelt og pragmatisk utgangspunkt: IT ressurser nui styres ved hjelp av noen IT prosesser som er gntppert pa en naturlig male, slik al bedrifl;en far den informasjon den Irenger for a na sine mal. Den fortsetter med 32 overordnede kontrollmal, ett for hver IT prosess. Disse IT prosessene er gruppert innenfor fire omriider eller DOME NER; PIANLEGGING OG ORGANI- SERING, ANSKAFFELSE OG IMPLE MENTERING, LEVERANSE OG SUP PORT og OVERVAKING. Denne strukturen deld<er aile informasjonsaspekter og teknologien som undersmtter den. Ved a rette oppmerksomheten mot disse 32 overordnede kontrollmalene og samtidig referere til bedriftens politild{er og standarder, kan en forretningsmessig prosesseier forsilrre seg om at et adekvat kontrollsystem er tilgjengelig for IT miljoet. Konsekvenser for IT ressursene dokumenteres i rammeverket, sammen med forretningsmessige lrrav til MALoPPNAELSE, EFFEKTIV OG RAS]ONELL BRUK AV RESSURSER, KONFIDENSIALI TET, INTEGRITET, TILGJENGELIG HET og ETTERLEVELSE AV EKS TERNE OG INTERNE KRAV som rna tilfredsstilles. I tillegg definerer rammeverket forretningsmessige Irrav som er utkrystallisert fra overordnede mal knyttet til kvalitet, sikkerhet og finansiell rapportering, i den grad de 16

17 angar informasjonsteknologi. Bedriftsledelsen trenger et rammeverk som bestar av anvendbar og akseptert kontrollpraksis, slik at del blir mulig a male eksisterende og planlagt IT aktivite!. Hovedmalet med hele CobiT-prosjektet har vrert a muliggjore utviklingen av en klar politilde og god kontrollpraksis for IT pi! verdensbasis. Det er CobiT's mal a tilby disse kontrollmalene, innenfor et definert rammeverk og fa en generell akseptering av disse fra kommersielle og offentlige profesjonelle over hele verden. BAKGRUNN utgivelsen av det overordnede rammeverket og de detaljerte kontrollmalene. Et opplreringssett er under arbeid. Opplreringsaktivitetene vil silere en omfattende spredning og bruk av resultatene fra dette forskningsprosjekte!. Telmiske standarder fra ISO, ED! FACT,etc. Retningslinjer for arbeidsutforelse utgitt av Europariidet, OECD, ISACA, etc. Kvalifilcasjonslcriterier for IT systemer og pro sesser: ITSEC, IS09000, TCSEC, etc. Profesjonelle standarder for intern kontroll og revisjon: COSO rapporten, GAO, IFAC, IIA, ISACA, CPA standarder, etc. Industripraksis og krav fra industrien (ESF, 14) og plattformer sponset av ulike regjeringer (!BAG, NIST, DTI) og Fremvoksende indusuispesifikke krav fra banker og IT virksomhet. CobiT er utviklet som en generelt Se Appendix I for ordforklaringer. anvendbar og akseptert standard for god kontrollpraksis innenfor IT. Den er basert pa eksisterende KON1ROLL- MAL fra ISACF (Information systems Det ble tidlig sliltt fast at u(videlsen av RAMME\lERK Audit and Control Foundation). Disse kontrollmiuene skulle besta av: er utvidet med eksisterende og frem- 1 INNLEDNING voksende intemasjonale industrispesi- - utvikling av et kontrollrammeverk for 1.1 Behovet for kontroll med fildee standarder innenfor IT-telrnologi. IT som et grlu!nlag for kontrol/formal informasjonsteknologi De nye, oppdaterte kontrollmalene er for IT og som en veiviser for konsistent I de senere ar har det blitt stadig tydeligere u(viklet for a deklee hele bedrlftens IT farskning innellfor revisjon og kontroll for lovgivere, brukere og tje systemer med tilhorende kommunika- av IT nesteleverand0rer at det er behov for sjon. Begrepet '<generelt anvendbart og et rammeverk for sildeerhet og kontroll akseptert» blir brukt eksplisitt pa samme - en tilpasning mellom det averordnede i informasjonsteknologi (IT). mate som i Generelt alesepterte rammeverket og individuelle kontroll regnskapsprinsipp (GAAP). For a im0- mal, med eksisterende de facto og opp- Ledelsen mil avgj0re hva som er fomuftekomme prosjektets behov, be(yr «god daterte interllasjonale standarder og tig a investere i sikleerhet og kontrolpraksis», det eksperter kan enes om. forskri/ter; og ler for IT, og balansere risiko mot kontrollinvesteringer i et ofte uforutsigbart IT milj0. Ledelsen trenger et ram Standarden er relativt liten i soon else - en kritisk gjennomgang av de ttlilw og fors0ker, der det er mulig, a vrere aktiviteter og oppgaver som ligger meverk som viser generelt akseptert pragmatisk og svare pa forretnings- innenfar Izvert IT-domene og, der det er praksis for IT sikkerhet og kontroll messige behov sam(idig som den er 11Zttlig!rem",e forslag til relevante yteluavhengig som kan brukes som grunnlag for a av den tekniske plattform sesindikatorer (normer, regler etc.) male eksisterende eller planlagt IT som bedriften har tatt i brule. Forslag milj0. til ytelsesindikatorer (nol mer, regler Uten a ha noe 0nske om a ekskludere etc.) er identifisert for a kunne priori- andre aksepterte standarder pa IT- Det er et stadig stigende behov blant (ere evt. fremtidige utvidelser av ram- kontroll omradet, som har fremkom- brukerjle av IT tjenester om en bekrefmeverket. met under forskningsarbeidet, ble f01- telse, gjennom akkreditering og revi Utviklingen av CobiT har resultel1 i gende kilc1er opprinnelig identifisert: sjon av IT-tjenestene gilt av interne 17

18 eller tredjepart, for at adekvat sikkerhet og kontroll eksisterer. Implementering av gode IT kontroller i fon-etningssystem (private og offentlige) hindres i dag av forvirring. Arsaken til denne forvirringen er de mange ulike evalueringsmetoder som ITSEC, TCSEC, ISO 9000, COSO etc. Brukerne har derfor behov for a fa etablert et generelt grunnlag, som et forste skritt. Det er revisorene som har ledet arbeidet med a fa etablert slike internasjonale standarder, fordi de hele tiden konfronteres med behovet for a underbygge vurderinger angaende den interne kontroll, til ledelsen. Uten et godt rammeverk, er dette en ekstremt vanskelig oppgave. Dette er svrert godt illustrert i en rekke nye undersokelser som viser hvordan revisorer bed0mmer komplekse sikkerhets- og kontrollsituasjoner innen IT. Disse studiene ble gjennomf0rt omtrent samtidig i flere deler av verden. Revisorer blir i stadig stigende grad, bedt om proaktivt 1\ assistere og rildgi ledelsen nar det gjelder IT sikkerhet og kontrollrelaterte forhold. Vektlegging av i\ oppna konkurransemessige fordeler og kostnadsreduksjoner medforer en stadig smrre bruk av IT, som en hovedkomponent i strategien for de fleste bedrifter. A automatisere organisasjonsfunksjoner dikterer, i kraft av sin natur, innforsel av kraftigere kontrollmekanismer i datamasldner og nettverk, bade maskinog programbaserte. I tillegg utvikler de fundamentale strukturelle karaktegorien er Security Code of Conduct fra DTI (Department of Trade and IndustIy, U.K) og Security Handbook fra NIST (National Institute of Standards and Technology, USA). Disse fokuselie kontrollmodellene gir ingen sammenfattende og brukbar kontrollmodell for IT som smtter forretningsprosessene. Hensikten med CobiT er a bygge bro over gapet, ved a tilby et grunnlag som er nrert knyttet 1.3 CobiT, svar pa et behov I Iys av disse pagaende endringene, er utviklingen av dette rammeverket for 1.2 Forretningsmilj0et: Konkurranse, kontrollmal for IT, sammen med konti- endringer og kostnader nuerlig forskning innen IT kontroller revisjonsmiilperspektivet (korrekt ristika til disse kontrollene seg i sam- til forretningsmessige mal, mens me hastighet og pa den samme «hoppende» maten som de underliggende fokus er rettet mot IT. databehandlings- og nettverkstelrnologiene utvilder seg. Dersom led else, IT-spesialister og revisorer, innenfor rammen av akselererende endringer, virkelig skal vrere i stand til a utfore oppgavene sine, ma deres dyktighet utvilde seg like hurtig som teknologien og milj0et. Vi ma forsm den kontrolltelrnologi som er i bruk og dens foranderlige natur, dersom vi skal kunne evaluere den kontrollpraksis som finnes i typiske private og offentlige virksomheter. Ved a rette fokus mot de forretningsmessige kontrollkrav innen IT og ved a anvende fremvoksende kontrollmodeller og relaterte internasjonale standarder, har CobiT utviklet seg fra ii vrere revisors verkt0y, til ledelsens. Derfor er hovedmalet med CobiT prosjektet a utvilde Idare politikker og god praksis mir det gjelder silckerhet og kontroll med It. Prosjektet 0nsker a utvilde disse kontrollmalene primrert med utgangspunkt i forretningsmessige mal og behov. Denne tilnrerrningsmmen imotekommer perspektivet til COSO, som f0rst og fremst er et ledelsens rammeverk for intern kontroll. I tillegg er kontrollmiilene utviklet fra Den globale konkurranse er over oss. Bedrifter restrukturerer for il sti'omlinjeforme driften og hente ut fordeler fra inforrnasjonstelrnologien for a forbedre den konkurransemessige posisjonen. Business re-enginering, right sizing, outsourcing, empowerment, flate organisasjoner og distribuert prosessering er forandringer som pavirker milten private og offentlige virksomheter drives pa. Disse endringene har og vil forsette 11 ha, grunnleggende konsekvenser for ledelse og operasjonelle kontrollstrukturer i organisasjoner over hele verden. (basert pa dette rammeverket) en hjornestein i arbeidet med a etablere effek tive IT kontroller. Pa den ene siden har vi opplevd utvikling og publisering av overordnede forretningsbaserte kontrollmodeller som COSO (Committee of Sponsoring Organisations of the Treadway Commission Internal Control-Integrated Framework, 1992) i USA, Cadbury i UK og CoCo i Canada. Pa den andre siden er et hoyt antall mer fokuserte kontrollmodeller i aktivitet pit IT omradet. Code eksempler pi! den siste kate- 0konomisk inforrnasjon, maloppnaelse, effektiv og rasjonell bruk av ressurser etc). 1.4 Brukere: Ledeisen, brukere og revisorer CobiT er utviklet for a bli brukt av ti-e personellgrupper. Ledelsen: for a hjelpe dem med a balansere risiko og kontrollinvesteringer i et ofte uforutsigbart IT milj0 Bruilerne: for a gi en bekreftelse pa sikkerhet og kontroller i IT tjenester som leveres av interne og tredjepalier 18

19 IT revisorer: for a underbygge deres vurdering av den interne kontroll til ledelsen. mal organisert i domener, IT-prosesser og aktiviteter. Hver IT prosess har i tillegg sine egne detaljerte kontrollmal, en definisjon og forslag til kon- I fase 2 vii produktet oppgraderes til a omfalte vurderingsskjema for ledere med ansvar for IT. Forskning vii ogsa bli iverksalt for a identifisere nye eller I tillegg til ii imetekomme det umiddel- trolltiltak. I furste fase var utviklingen oppgradere eksisterende kontrollmal, bare behovet hos topplede1sen, IT av kontrollmiil begrenset til tilgjenge- med basis i en ny kartlegging av «1andrevisorer, kontroll og siklcerhetsperso- lig forskningsmateriale. Produlctet vii skapet». nell, kan CobiT brukes bedriftsinternt utvikle seg videre og utgjere grunnlaav eiere av forretningsprosesser slik at get for videre forskning. I fase 3 vii det bli utarbeidet retningsdisse leltere kan ut0ve silt ansvar linjer for kontroll og nekkelindikatorer Irnyttet til prosessens inforrnasjonsa- Fase 2 og 3 er identifisert og planlagt for ytelse vii bli inkludert. Der det er spelct og av den som er ansvarlig for IT for CobiT prosjektet. For hver fase vii nedvendig vii flere kontrollmiillegges i virksomheten. de IT oppgaver og aktiviteter som fun- til. Retningslinjene for kontroll vii ogsa gerer som en organiseringsstruktur legges til den automatiserte utgaven, 1.5 Kontrolhmil for kontrollmiilene, raffineres videre slik at verdien eker. Kontrollmiilene knytter en direkte og balansen mellom domener og proforbindelse til forretningsmessige mal. sesser ses i Iys av det stadig endrede Pii denne miiten oppmuntres bruk av IT landskapet. modeller utenfor revisjonsmiljeene. Kontrollmalene defineres pii en prosessorientert miite og fulger prinsippene til Business Reenginering. Pii domene og prosessniva identifiseres overordnede kontrollmiil og grunnprinsipp som viser forbindelsen til forretningsomriidet, dokumenteres. Vurderinger og retningslinjer for i\ definere og implementere IT kontrollmihene, er utarbeidet. Klassifisering av omriider, der kontrollmiil pa hoyt nivii er definert (domener og IT prosesser), en indikasjon pii hvilke forretningsmessige krav som stilles til informasjon innenfor IT prosessen sammen med hvilke IT ressurser som piivirkes direkte av kontrollmiilene, utgjer til sammen rammeverket for CobiT. Rammeverket er basert pii forskningsaktiviteter som har identifisert over 300 detaljerte kontrollmiil. CobiT er forelagt IT industrien og revisjonsstanden for kvalitetssikring. De kommentarer som er moitalt er inkorporert i rammeverket. 1.6 Produktdefinisjon og utvikling Det viktigste produktet er et rammeverk for kontroll i IT basert pii forretningsmessige kriterier for informasjon, dokumentert gjennom kontroll- DEFINISJONER CobiT prosjektet benytter fulgende definisjoner: «Kontroll» er hentet fra COSO rapporten, mens «Kontrollmal for IT» er hentet fra SAC rapporten (Systems Auditability and Control Report. The Institute of Internal Auditors Research Foundation og 1994). Kontroll defineres som de politikl,er, prosedyrer, praksis og organisatoiiske strukturer som er etablert for a gi en rimelig sikl(erhet for at de forretningsmessige mal vil bli nildd og at mmskede hendelser unngas eller oppdages og koriigeres. Kontrolhnill for IT defineres som et utsagn om del resultat eller mal som 0nskes oppniidd ved 1\ implementere kontrollprosedyrer i en bestemt IT aktivitet. o/i ns~r a[[e vare [esere en (joao/ar 19

20 Kredittgivning i et konkurranseutsatt marked Av Ernst Meyer-Lampe og Jorunn Oppedal Det har i siste halvaret vrert stor OPPmerksomheten i media pa kredittinstitusjonenes behandling av lan, kredittvurdering og prising av 0ket risiko ved bolig- og forbruks- finansiering, Noe av oppmerksomheten har sitt utspring i Kredittilsynets unders0kelse pa omradet boligfinansiering som fremkommer fra "Oppfulgingsunders0kelsen til Boligunders0kelsen 1996" og krav til bankene om bedret oversikt. I en tid med lave rentemarginer og press pa kostnadene, er det behov for kostnadseffektivisering. Samlidig OPPleves det en 0lming i ettersp0rsel og volum, som 0nskes behandlel uten okte kostnader. Kredittvurdering er den sentrale prosessen ved behandling av lanesolmader, og den er ofte tidkrevende. Ved a automatisere en st0rre del av kredittvurderingsprosessen oppnar en tidsbesparelse pr. solmad, effektivitetsforbedring i de standardiserte rutinene og felles forstaelse og bruk av regelverk. Automatisering er et nokkelord for forbedrel kvalitet uten at det gar ut over krav til silcicerhet og oversikt. Samtidig rna del vrere krav om mulighel for manuell styring ved behov. Kredittilsynet sin rapport fremhever fulgende krav til: Organisering og fulimakter "Kredittinstitusjonen bor ha et system for tildeling av fullmakter til forsvarlige kredittbeslutninger. Den som tildeler fullmakter b0r foreta en konkret vurdering av kompetanse ffjr fullmakt gis". "Utstrakt desentralisering av beslut- ningsmyndighet krever nfjdvendig kompetanse, ldar policy og k1are retningslinjer for bevilgning av kreditter, som er tilstreklcelig kjent av beslutningstakerne. Desenh'alisering forutsetter rutiner for oppf0lging". "Kredittinstitusjonens ledelse bor sorge for at det er etablert rutiner for kontroll med at kredittbehandlingen skjer ihht. vedtatt policy, retningslinjer og rutiner". Kredittvurdering "Grunnlagel for all kredittvurdering er evnen til a vurdere og kvantifisere risiko. I kredittvurderingen bfjr det derfor legges vekt pa analyse av forhold av vesentlig betydning for den fremtidige utvikling. I tillegg til analyse av historiske data, bor mulighetene for at det inntreffer uforutsette forhold som kan pavirke betalingsvilje, betalingsevne og sildcerhet vurderes 11 "Ved vurdering av personkreditter bor det legges veld pa betalingsvilje, betalingsevne og sikkerhet, smnt forhold som kan pavirke disse faktorer". Ptising "Det er viktig at kredittinstitusjonen har et bevisst forhold til pris som gir tilstrekkelig l0nnsomhet. Kredittinstitusjonen bfjr ha priskalkyler som angir nodvendig plis for a OPPna fjnsket avkastning pa allokert kapital. Kalkylene bor ta hensyn til kostnader, lisiko og krav til avkaslning pa lisikovektet allokert kapi tal"- "En slik priskalkyle vil vrere et viktig hjelpemiddel for a vurdere om en kreditt skal tilbys til a1<tuell markedspris. Evnen til a fastsette rildig pris pa kreditter i forhold til bankens mal vil ha stor betydning for en kredittinstilusjonens mulighet til a overleve pa sikt i et marked med 0kt konkurranse. Feilprising kan gi betydelige negative utslag i volum og lfjnnsomhet". PMS Norden er IT-leverand0r til forsiklings- og finansieringsselskaper. Yare l0sninger er sentrale og kritiske for yare kunders kjernevirksomhet. Derfor har stabilitet og kontinuerlig kvalitetsforbedring hoyeste prioritet. Yare lfjsninger til finansieringsbransjen dekl<er de krav som markedet stiller og Kredittilsynet fremhever I det etterfulgende gir vi en overordnet beskrivelse av vart konsept Mercur for finansieringsvirksomhet. Mereur - wsning for finansieringsprodukter Mercur er et helhetlig l0sningskonsept for finan MERCUR sieringsprodukte ne Ulli'lll, leasing, factoring og trekkrett/ kassekreditt. Mercur har losninger for 11 utstede og forvalte finansieringskontrakter, samt administrere portefuljer. Hele livsl"pet til kontrakten ffjiges opp og overvakes. Dette gjelder kontrakter for bade plivatkunder og bedliftskunder. 20

Markedet for verdipapirfond. 1. halvår 2008. Adm. dir. Lasse Ruud

Markedet for verdipapirfond. 1. halvår 2008. Adm. dir. Lasse Ruud Markedet for verdipapirfond 1. halvår 2008 Adm. dir. Lasse Ruud Overblikk 1. halvår 2008 I løpet av 1. halvår er det nettoinnløst for 1 mrd. kr. samlet sett i alle fondstyper +1,5 mrd. kr. i pengemarkedsfond

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015

VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER Sist oppdatert 9. juni 2015 VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 9. juni 2015) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE

Detaljer

Informasjon til bedrifter. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. fordi alle fortjener en bedre pensjon

Informasjon til bedrifter. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. fordi alle fortjener en bedre pensjon Informasjon til bedrifter Sandnes Sparebank Innskuddspensjon fordi alle fortjener en bedre pensjon Dette er utgangspunktet Stortinget vedtok 26. mai 2005 hovedprinsippene i ny pensjonsreform. Loven trer

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll

NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll NKRF Årsmøte 2009 Revisors vurdering av internkontroll Jonas Gaudernack, juni 2009 *connectedthinking P w C Begrepsavklaringer Risikostyring vs risikovurdering Internkontroll vs kontrolltiltak Risiko Tiltak?

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet Difis veiledningsmateriell Jan Sørgård, seniorrådgiver Difi Difi Visjon: Vi utvikler offentlig sektor Digitalisering Anskaffelser Organisering

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2015 DATO: 12.01.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Låntakers betjeningsevne 7 4.2 Belåningsgrad

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF.

Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING, medlem av The Institute of Internal Auditors Inc. Navnet kan forkortes til NIRF. Vedtekter i NIRF VEDTEKTER NORGES INTERNE REVISORERS FORENING (NIRF) (Sist endret på ordinær generalforsamling 19. juni 2012) 1 Foreningens navn og sete Foreningens navn er NORGES INTERNE REVISORERS FORENING,

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2009/12 Klager: X Innklaget: Orkla Finans Kapitalforvaltning AS Postboks 1724 Vika 0121 Oslo Saken gjelder: Klagen retter seg mot den rådgivningen som ble utført av Orkla

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

Dokumentasjon av IT-systemer

Dokumentasjon av IT-systemer Anbefaling til God IT-skikk (nr. 1) Dokumentasjon av IT-systemer 1. juni 1995 Norway Chapter Denne anbefaling er utgitt av Information Systems Audit and Control Association Norway Chapter i samarbeid med

Detaljer

Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID. Margrethe H. Stavem 19. mai 2008

Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID. Margrethe H. Stavem 19. mai 2008 Praktisk erfaring fra operasjonell revisjon av MiFID Margrethe H. Stavem Revisjonsoppdraget - formål og fokus Gjennomføring av revisjonen Lærdom Side 2 Revisjonsoppdraget Hvorfor? VPHL 9-11 Organisering

Detaljer

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger

God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger God internkontroll i en mindre bank, er det mulig? Problemstillinger og mulige løsninger Agenda 1.Internkontroll 2.Roller / organisering 3.Risikoanalysen 4.Kultur 5.Utkontraktering og kjøp av tjenester

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen ISO 27001 Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen Informasjonssikkerhet Visjon «Organisasjonen anerkjennes som ledende aktør innen informasjonssikkerhet» Oppdrag «Å designe, implementere,

Detaljer

DnB Aksjeindeksobligasjon Europa/Japan 2000/2006: En gjennomgang av den skriftlige dokumentasjonen

DnB Aksjeindeksobligasjon Europa/Japan 2000/2006: En gjennomgang av den skriftlige dokumentasjonen Petter Bjerksund, professor NHH dr.oecon. Versjon: 11.02.2014 DnB Aksjeindeksobligasjon Europa/Japan 2000/2006: En gjennomgang av den skriftlige dokumentasjonen Undertegnede var sakkyndig vitne i Røeggen

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

Informasjon til ansatte. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. Din egen, fleksible tjenestepensjon

Informasjon til ansatte. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. Din egen, fleksible tjenestepensjon Informasjon til ansatte Sandnes Sparebank Innskuddspensjon Din egen, fleksible tjenestepensjon Du er verdifull Du og dine kollegaer er den mest verdifulle ressurs din arbeidsgiver har. Din innsats og din

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko

Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko Rundskriv Retningslinjer for stresstesting og retningslinjer for konsentrasjonsrisiko RUNDSKRIV: 18/2010 DATO: 01.11.2010 MOTTAKERE: Sparebanker Forretningsbanker Holdingselskaper Finansieringsforetak

Detaljer

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon Pensjon er penger - dine penger NHO Tjenestepensjon 2007 Få mest mulig ut av din tjenestepensjon Visste du at du selv kan være med å påvirke størrelsen på din fremtidige pensjon? I denne brosjyren kan

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor ISA og ISSAI - hva er særtrekket for offentlig sektor NKRFs Fagkonferanse 2013 Riksrevisjonen - Stortingets kontrollorgan 2 Bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning kompetent

Detaljer

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway)

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Felles medlemsmøte NFKR og NIRF, 19. mai 2011 Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Generalsekretær Ellen Brataas, CIA, CISA Formål og visjon Formål

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2054-22.8.1994. PENSJON - Informasjon. Forsikrede tegnet i 1979 privat pensjonsforsikring i Norsk Kollektiv Pensjonskasse (nå Vital Forsikring). Forsikrede døde 3.1.91,

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune

Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2007/1562-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kontrollutvalget Kommunestyret Saksbehandler: Eva J Bekkavik Forvaltningsrevisjon - Innkjøp i Midtre Gauldal kommune Vedlegg 1 Forvaltningsrevisjonsrapport

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

IKT-revisjon som del av internrevisjonen

IKT-revisjon som del av internrevisjonen IKT-revisjon som del av internrevisjonen 26. oktober 2010 Kent M. E. Kvalvik, kent.kvalvik@bdo.no INNHOLD Litt bakgrunnsinformasjon Personalia 3 NIRFs nettverksgruppe for IT-revisjon 4 Hvorfor? Informasjonsteknologi

Detaljer

ODIN Aksje. Fondskommentar april 2014. ODIN Norge i topp. Positiv april måned. Øker i ODIN Europa og i ODIN Norden

ODIN Aksje. Fondskommentar april 2014. ODIN Norge i topp. Positiv april måned. Øker i ODIN Europa og i ODIN Norden Aksje Fondskommentar april 2014 Positiv april måned Norge i topp Øker i Europa og i Norden Nytt fond fra April var en positiv måned for Aksje, som var opp 0,5 prosent. Fondets referanseindeks var opp 1,0

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 3/1996 Klager: A Innklaget: Den norske Bank

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer.

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6. Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i ulike enkeltaksjer. ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2008/6 Klager: X Innklaget: Orion Securities ASA Postboks 236 Sentrum 0103 Oslo Saken gjelder: Klagen omhandler innklagedes rådgivning i forbindelse med klagers handler i

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012

Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS. Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Instruks Internrevisjonen for Pasientreiser ANS Fastsatt av styret for Pasientreiser ANS, 12.12.2012 Innhold 1. Internrevisjonens formål... 3 2. Organisering, ansvar og myndighet... 3 3. Oppgaver... 3

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet Bestemmelser om habilitet og tillit i Norges forskningsråd Dokumentnr: 2-4-2 Dokumentansvarlig Godkjent av Dato Alf-Erlend Vaskinn Adm. direktør 01.09.03; Rev. 2 Hensikt Dokumentet gir retningslinjer for

Detaljer

Stabil norsk misjon turbulent verden

Stabil norsk misjon turbulent verden Stabil norsk misjon turbulent verden. 1 en AV NILS E. BLOCH-HOELL Det finnes heldigvis tegn pa internasjonal politisk avspenning, en avspenning som dels skyldes vilje til fred hos supermaktenes ledere,

Detaljer

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet

Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standarder for risikostyring av informasjonssikkerhet Standardiseringsrådsmøte 13.mars 2012 Beslutningssak Mehran Raja Bakgrunn for utredningen Difi har ferdigstilt 2 rapporter som anbefaler å se nærmere

Detaljer

Dine penger. Våre hoder.

Dine penger. Våre hoder. Dine penger. Våre hoder. R e s u ltat r a p p o r t F ø r s t e k va r ta l 2 0 0 6 Fokus Bank består i denne sammenheng av de akt iv iteter som inngår i Danske Banks bankakt iv iteter i Norge. Hoveddelen

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

Finansiell gjennomgang Q1 2012

Finansiell gjennomgang Q1 2012 MeldingsID: 303511 Innsendt dato: 26.04.2012 07:58 UtstederID: Utsteder: Instrument: Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: ATEA Atea ASA ATEA - Atea XOSL FINANSIELL RAPPORTERING

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet.

Innledning. Miljøstyring er, og skal fortsatt være en del av vår langsiktige strategi for å bli en attraktiv samarbeidspartner i markedet. Innledning Dette er Pon Powers miljørapport for 2007/08. Rapporten skal gi deg som leser ett innblikk i hvem vi er, hva vi gjør og hvilket arbeid vi legger vekt på for å bedre vår miljøprofil. Pon Power

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

-IU gjgm det vanskelig A d malene7 m-1 I*ik

-IU gjgm det vanskelig A d malene7 m-1 I*ik OG PLANLEGGING Er du godt nok kjent med hva egen forretningsdrift kommer til A utvikle à e til? Er du herre over egen utvikling, eller er det andre faktorer rundt deg som styrer? Ser du butikken med kundenes

Detaljer

Risikostyring og internkontroll

Risikostyring og internkontroll Risikostyring og internkontroll Bankenes sikringsfond Høstkonferanse 2009 Arne H Sæther Statsutorisert revisor KPMG AS DnB Nor DnB Nor brøt loven, bløffet og overdrev..brudd på verdipapirhandelloven og

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Hva kjennetegner god Risikostyring?

Hva kjennetegner god Risikostyring? Hva kjennetegner god Risikostyring? BDO lokalt og internasjonalt 67 67 kontorer over hele landet 60 000 60 000 ansatte globalt 1 200 1 200 kontorer 150 Tilstede i 150 land 1250 Over 1250 ansatte 1,3 Over

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org

Turnaround. www. bedriftsradgivning.org Turnaround www. bedriftsradgivning.org Noen omstillinger krever tilførsel av kapital andre er nødvendig for å sikre at kapital ikke går tapt. Lønnsomhet Planlegge for alternative scenarier i en krisesituasjon

Detaljer

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Frokostseminar, 17. februar 2016 Hva er temaet? Kjøp av "virksomhet" Aksjer eller andre selskapsandeler "Innmat" Børsnoterte selskaper (public-to-private)

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank

VEDTEKTER for. Lillestrøm Sparebank VEDTEKTER for Lillestrøm Sparebank KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål (1) Lillestrøm Sparebank er opprettet den 16. mars 1923. (2) Sparebanken har sitt sete i

Detaljer

Styring og intern kontroll.

Styring og intern kontroll. Styring og intern kontroll. 8. november 2007 Eli Skrøvset Leiv L. Nergaard Margrete Guthus May-Kirsti Enger Temaer Regelsett som omhandler intern kontroll Foreslåtte lovendringer om pliktig revisjonsutvalg

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS)

Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Rapport 1. halvår 2015 Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Formål Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) ble stiftet i 2004 som en forening av låntakere. KfS har som formål å

Detaljer

Q1_2010_NOR_FINAL_A4.pdf, Q110_Atea_Pressemelding_FINAL.pdf Atea Q1 2010 resultater Meldingstekst: Hovedpunkter Q1 2010

Q1_2010_NOR_FINAL_A4.pdf, Q110_Atea_Pressemelding_FINAL.pdf Atea Q1 2010 resultater Meldingstekst: Hovedpunkter Q1 2010 MeldingsID: 259042 Innsendt dato: 29.04.2010 08:00 UtstederID: Utsteder: Instrument: Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: ATEA Atea ASA ATEA - Atea XOSL FINANSIELL RAPPORTERING

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 15. oktober 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Fondshåndboken Spar i fond

Fondshåndboken Spar i fond Fondshåndboken Spar i fond Innhold Fond er for alle side 3 Hvorfor spare i fond? side 3 Hva er et fond? side 4 Hvordan spare i fond? side 4 Avkastning og risiko side 5 Tid skaper avkastning side 5 Fire

Detaljer

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a

VILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen

Detaljer

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor TREDJE KVARTAL 2011 RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011 Netto utlån har økt med 21,6 % fra utgangen av tredje kvartal 2010 Misligholdt utlånsvolum er redusert med MNOK 37,2, tilsvarende 22,2 % av misligholdt utlånsvolum

Detaljer

www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Jonas Gaudernack 25. oktober 2010

www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Jonas Gaudernack 25. oktober 2010 www.pwc.no Oppfølging av Internkontroll Innhold - oppfølging av internkontroll 1. Internkontroll hva er det? 2. Fremgangsmåte for oppfølging av internkontroll Teori Utvalgte regulatoriske krav Roller 3.

Detaljer

EU Direktivene 43 og 46 /2006 EuroSox Nye påbud fra sommeren 2008 Er du beredt?

EU Direktivene 43 og 46 /2006 EuroSox Nye påbud fra sommeren 2008 Er du beredt? EU Direktivene 43 og 46 /2006 EuroSox Nye påbud fra sommeren 2008 Er du beredt? Hvorfor nye direktiver i EU? Formål: Øke tilliten til finansiell rapportering Styrke tilsynet med revisor Sikre at bedriftene

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

3 Godkjennelse av salg av eierandel i Hyresbostäder i Sverige AB og endring av investeringsmandat

3 Godkjennelse av salg av eierandel i Hyresbostäder i Sverige AB og endring av investeringsmandat Til aksjeeierne i Boligutleie Holding II AS INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Styret i Boligutleie Holding II AS ( Selskapet ) innkaller herved til ekstraordinær generalforsamling. Tid: 26.

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA. Per 1. desember 2010

Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA. Per 1. desember 2010 Aberdeen Eiendomsfond Norge II ASA Per 1. desember 2010 Norge II Hendelser i 3. kvartal 2010 Eiendomsverdiene steg med 0,9 % i kvartalet - 17 av fondets 22 eiendommer hadde positiv verdiutvikling i kvartalet

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen

Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Kommunal regnskapsstandard nr. 7 (revidert) Høringsutkast (HU) Usikre forpliktelser, betingede eiendeler og hendelser etter balansedagen Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret i Foreningen

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen 2008

Boliglånsundersøkelsen 2008 Dato: 20.02.2009 Seksjon for analyse og rapportering, Avdeling for finans- og forsikringstilsyn Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no 1 Oppsummering Andelen av rapporterte

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Fylkesmannen i Vest-Agder Samfunnsavdelingen Saksbehandler: Trond Sælør Deres ref.: Vår dato: 07.05.2014 Tlf.: 38 17 62 43 Vår ref.: 2014/340 Arkivkode: 721.10 Søgne kommune Postboks 1051 4682 Søgne Endelig

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Veiledning om ledelsens gjennomgåelse. Innhold. Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015

Veiledning om ledelsens gjennomgåelse. Innhold. Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015 Veiledning om ledelsens gjennomgåelse Utgitt første gang: 19.6.2012 Oppdatert: 15.01.2015 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale krav... 2 5 Generelt om ledelsens gjennomgåelse...

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

1. Generelt. FM-OA, Kompletterende undervisning. 1.1. Innledning. 1.2. Stikkord. 1.3. Prosessen. Spec 2, datert 12.12.2005

1. Generelt. FM-OA, Kompletterende undervisning. 1.1. Innledning. 1.2. Stikkord. 1.3. Prosessen. Spec 2, datert 12.12.2005 1. Generelt 1.1. Innledning Det skal utvikles en databasert løsning for å lette arbeidet rundt tilskudd til kompletterende undervisning i fagene norsk, samfunnsfag og kristendomskunnskap med religions-

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring

Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring Advisory Integrering av IT i virksomhetens helhetlige risikostyring Tekna Risiko og sikkerhet i IKT-systemer Max Österlund (max.osterlund@no.ey.com, mobil: 995 05 610) Dette dokumentet er Ernst & Youngs

Detaljer

www.pwc.no Stiftelsens egenkontroll over formålsrealiseringen Jonas Gaudernack 15. mai 2013

www.pwc.no Stiftelsens egenkontroll over formålsrealiseringen Jonas Gaudernack 15. mai 2013 www.pwc.no Stiftelsens egenkontroll over formålsrealiseringen Utgangspunktet følger av stiftelsesloven 30 Styrets myndighet og ansvar: Styret skal sørge for at stiftelsens formål ivaretas, og at utdelinger

Detaljer

Storebrand. Resultat 3. kvartal 2010 27. oktober 2010. Idar Kreutzer - CEO Odd Arild Grefstad - CFO

Storebrand. Resultat 3. kvartal 2010 27. oktober 2010. Idar Kreutzer - CEO Odd Arild Grefstad - CFO Storebrand Resultat 3. kvartal 2010 27. oktober 2010 Idar Kreutzer - CEO Odd Arild Grefstad - CFO Hovedtrekk 3. kvartal 2010 RESULTAT Konsernresultat 709 mill. i 3. kvartal, 949 mill. hittil i år Gode

Detaljer

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge

VEDTEKTER FOR. SpareBank 1 Nord-Norge VEDTEKTER FOR SpareBank 1 Nord-Norge 1. januar 2016 Kap. 1 FIRMA - KONTORKOMMUNE - FORMÅL 1-1 Foretaksnavn. Kontorkommune. Formål SpareBank 1 Nord-Norge er dannet ved en sammenslutning av Nordkapp Sparebank,

Detaljer

AVTALE OM RENTEUTJEVNING OG KUØVDEKNING FOR EKSPORTFINANS' INNLÅN OG UTLÅN (108-ORDNINGEN)

AVTALE OM RENTEUTJEVNING OG KUØVDEKNING FOR EKSPORTFINANS' INNLÅN OG UTLÅN (108-ORDNINGEN) AVTALE OM RENTEUTJEVNING OG KUØVDEKNING FOR EKSPORTFINANS' INNLÅN OG UTLÅN (108-ORDNINGEN) Denne avtalen er inngått mellom Nærings- og handelsdepartementet (Departementet) og Eksportfinans ASA (Eksportfinans).

Detaljer